Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Brekke

2015-10-25T19:11:35Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Mari Klausdatter var ikke datter av husmannen Klaus Jørgensen

__TOC__

== Generelt ==

'''Navnet''' betyr «stor, bratt bakke» (gno. ''brekka''). Skrives [[1509]] i Brekko, [[1558]] Brecke, [[1664]] Breche, [[1723]] Bræche, [[1801]] Bræcche, [[1820]] og [[1865]] Brække, [[1888]] og senere Brekke.

'''Bålag''': [[Berge]], [[Rismyr]], [[Hønsvall]], [[Tørrestad]], [[Skjeggerød]], [[Dalen]].

'''Skylden'''. Brekke var fullgård med gammel skyld 4 huder, i 1667 endret til 1 ½ skpd. tunge (senere til dels oppført 2 skpd., svarende til de 4 huder), men hudskylden blir brukt senere også. 1838: 5 daler 4 ort 4 skill. 1888 og 1904: 11 mark 89 øre.

Brekke må opprinnelig ha vært en meget stor gård, da både Hønsvall og Rismyr temmelig sikkert er utskilt herfra. I 1600-åra lå Rismyr først under [[Hønsvall]], deretter var det en tid delt mellom Brekke og Vaggestad. Også Skjeggerød (under Tørrrestad i Sandar) må for en del være utskilt fra Brekke.

{| width="80%" border="0" align="center"
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | År
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Antall 
bruk
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Hester
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Storfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Ungfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Sauer
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Svin
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Høy- 
lass
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Utsæd
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Fold
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1657
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 12
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 46
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1667
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 20
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | Sår 12 t, trær 5 t
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1723
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3/8 bl. korn, 14 t havre
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1803
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 skj. bygg, 12 a 15 t havre
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 
3 a 4
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1835
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 11
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 11
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t bygg, 15 t havre, 14 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1865
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 20
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 164 
skpd
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 t hvete, 5/8 t rug, 1 3/4 t bygg, 14 1/2 t havre, 19 1/2 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 8 6 a 8 3 a 5 4 a 5
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1875
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 7
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/16 t rug, 1 3/4 t bygg, 10 t havre, 13 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1900
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1910
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 5.
* 1888: 8.
* 1904: 8.
* 1950: 8.

'''Antall personer'''.
* 1711: 5.
* 1801: 16.
* 1845: 39.
* 1865: 33.
* 1891: 26.

'''Andre opplysninger'''.
* 1661: Sag sammen med Hønsvall. Granskog til sagtømmer og til små bjelker og sperrer, samt noe bokeskog.
* 1667: Skog av gran til noe ringe sagtømmer og smålast, samt bok til hjulved og brenneved, hvorav dog en del ved vådeild er oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til kull og husbehov.
* 1751: Liten bekkekvern til husfornødenhet; kan brukes ved stor vannflom.
* 1803: Jordsmonn av myr med leire i bunnen, vått og koldt lende. Fornøden havn og skog.
* 1820: Har kvern.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Flere av brukene lider av vann. Årligårs kan av gran og bok selges for 44 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1751 at gården, foruten skog av gran, bjerk, or, osp og tollfuru, har en stor mengde fullvoksne og tilvoksende boketrær. Av granskog er det ikke mere enn til gårdens eget behov for sag- og bygningstømmer; av de andre tresorter kan årlig leveres 10 lester kull. Dessuten årlig 12 favner bokevel, som det vil falle besværlig å levere annetsteds og derfor etter utvisning kan brukes til husbrenne på gården. På sommertinget på Haukerød i 1762 ser vi da også at oppsitterne på Brekke begjærer å få anvist og merket hver 20 boketreer til husbrenne, og det ble bestemt at skogridder Schrader skulle utvise trærne.

Ca. 1620 hadde Brekke en kort tid to sager. Resten av 1600-åra hadde Brekke og Hønsvall lenge sag sammen. I slutten av hundreåret har de to gårder bygd hver sin nye sag, som begge også betjente bønder annetstedsfra, samtidig som Brekkebøndene når det passet slik, skar på Hønsvallsaga og omvendt. I 1757 finner vi at Brekke også benyttet Øvre Torrestad sag.

== Eiere og brukere ==

Brekke synes fra eldgammel tid alt overveiende å ha vært selveiergods.

De første personer vi hører om her er ''Rannaug og Helga Torstensdøtre'' som 10/2 1509 lot holde skifte på Brekke etter far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen av ødegården Heinswaldh (dvs. [[Hønsvall]]), som far hennes hadde undt henne i medgift, den annen halvdel skulle de begge skifte mellom seg. Helga hadde solgt ½ markebol i Brekke til Torleif Gulli og som betaling fått 1 sølvskje av vekt halvfjerde lodd, 6 alen mønstret teppe, en kåpe verd 12 mark og en spenne til 2 huders verdi. Men dette ville ikke Helga vedgå. Retten avsa da kjennelse for at Rannaug skulle ha sine penger igjen innen 3 dager før nestkommende St. Olavs dag; var de da ikke betalt, skulle det halve markebol i Brekke tilfalle Rannaug. (D.N. II, 757.)

I en skatteliste fra 1528 finner vi nevnt oppsitteren ''Gulbrand''.

I et diplom av 15/3 1573, datert Sande i Borre, kunngjøres at ''Torkel Reidarsson'' ca. 15 år tidligere — altså ca. 1558 — har solgt 4 øresbol i Brekke i Kodal til ''Gard Ormsson'', hvis hustrus odel det var; Gard var (iflg. Borre bygdebok, s. 589) antagelig fra Sande i Borre. Prisen for de 4 øresbol (= ½ hud) var et stykke blått verken, 12 lispd. salt, en sølvskje på 3 lodd samt 2 daler.

''Gunhild'' har gården 1593 og 1595. ''Nils'' nevnes dernest som bruker fra ca. 1600 til 1621. Om ham hører vi i 1610 at han «i drukkenskap og dårlighet» hadde stjålet sauer i Skjee og måttet bøte 40 rdl. Nils er antagelig bror av Mikkel Berge og har måttet pantsette sin gård til Mikkel, som i 1624 sees å eie 3 ½ hud i Brekke, derav 2 huder som odelsgods og 1 ½ hud som pantegods.

''Hans Mikkelssøn'', sønn av Mikkel Berge, har så Brekke fra ca. 1621 til sin død 1642. Foruten andel i jordegodset etter faren eier Hans 13 mk. smør i Horntvedt i Skjee og 4 mk. i Megården på Tjøme. Hans hustru Kari var fra Trevland. Barn: 1. Ole, f. 1625. 2. Mikkel, f. 1627, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1632. 4. Brynnil, f. 1634. 5. Gunhild, f. 1637, ble g. m. Ivar Torgerssøn Bjørndal. 6. Hans, f. 1639.

''Kristen Mikkelssøn'' 1642—53, bror til Hans, hadde vært oppsitter på Berge noen år; han overtok nå Brekke i 1642. Men Hans' enke Kari og hennes sønner Ole og Mikkel synes å delta i driften av gården, og Berge-folket beholder fortsatt sine lodder. Kristen eier 1646 1 hud i Brekke; i 1650 sees han dessuten å eie 1 ½ skinn i Haug (på Tjøme?). Barn: Per, f. 1650. Kristen døde 1653 og etterfulgtes av sin brorsønn

''Mikkel Hanssøn'' 1653—93. F. 1627, d. 1693. G. 1) m. Gunhild Helgesdatter fra Brønnum i Sandar, d. 1665, 2) m. Kari Evensdatter, d. 1696. Barn: 1 Hans, f. 1651, kom til Haughem i Sandar. 2. Anne, f. 1653. 3. Brynnil, f. 1655, kom til Åsrum i Hedrum. 4. Helge, f. 1660, kom til Vestre Skorge. 5. Knut, bruker på gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1672. 7. Gunhild, f. 1676, g. m. brukeren Nils Erikssøn, se ndfr. 8. Marselis<ref>Kanskje oppkalt etter den rike hollandske handelsfamilien Marselis, som på denne tid lånte kongen penger og fikk jordegods og handelsprivilegier som vederlag.</ref> f. 1679. 9. Kari, f. 1682, g. 1) m. Rasmus Olsen Østre Vaggestad, som en tid eide halve Brekke (se ndfr.), 2) m. nedennevnte bruker Ole Andersen. 10. Torsten, f. 1685, bruker på gården, se ndfr. I 1670 eier Mikkel i Brekke 2 ½ huder, Torsten Berge 1 hud og Ole Hvitsteins arvinger ½ hud. Den sistnevnte part innløser Mikkel i 1681, og han eier fra da av ¾ i gården. Han hadde også gjennom hustruen ervervet 1 hud i Nordre Trollsås, som han solgte i 1683 til svogeren Jens Brønnum. Mikkel eide og drev dessuten halve Rismyr (9 mk. smør). Mikkel må ha vært en framtredende mann i bygda; han var lagrettesmann 1663—72, og presten Christianstad kaller ham ved hans død «en god, ærlig mann». Ved skiftet etter Mikkel i 1693 takseres hele Brekke til 200 rdl. (50 rdl. pr. hud), halve Rismyr til 12 ½ rdl. I disse bruk eier han tilsammen ca. 160 rdl. Løsøre og besetning settes til 100 rdl.

Da han har en god del gjeld, blir boets netto vel 180 rdl. Slektens økonomiske stilling ble nå betydelig svekket ved arvedeling. En del av Rismyr kom fortsatt til å følge Brekkes eiere.

Etter Mikkels død hadde enken ''Kari'' og sønnen ''Knut Mikkelssøn'' gården sammen noen få år, til Kari døde 1696, 52 år gl. Brekke ble så overtatt av en svigersønn av Mikkel, ''Nils Erikssøn'', som først drev gården alene en kort tid. Knut ble boende på Brekke til 1701, da han kjøpte Vegger i Andebu og flyttet dit. Nils hadde selv lite midler; samme år kjøpte den velstående Lars Hønsvall halvparten (henved 2 huder) i Brekke, og omtrent samtidig er gården blitt delt.

=== Bruk 1 ===

''Nils Erikssøn'' 1701—15, fortsetter driften på halve Brekke. Nils var innflytter og g. m. Mikkel Brekkes datter Gunhild, f. 1676. Han eide bare 6 skinn i gården og en liten lodd i Rismyr. Barn: 1. Kari, f. 1699, d. 1780, g. 1723 m. Tolv Goli i Sandar. 2. Erik, f. 1702, d. 1755, g. m. Anne Kristoffersdatter, drev lenge jorden for lensmannen på Haukerød. 3. Mikkel, f. ca. 1707, kom til Hjertnes i Sandar. 4. Even, f. 1708, d. 1751, g. m. enken Anne Olsdatter Tutvedt i Hedrum og bodde der. Nils flyttet 1715 til Svines i Sandar. Han døde 1733 hos sin datter på Goli, 69 år gl. Neste bruker blir så Mikkel Brekkes yngste sønn,

''Torsten (Tosten) Mikkelsen'' 1716—ca. 1742. F. 1685, d. i Rismyr 1755. G. m. Marte Pedersdatter Fossane i Hedrum, d. i Rismyr 1743, 48 år gl. Barn: 1. Gunhild, f. 1720, g. m. Paul Hansen Bisjord i Tjølling. 2. Peder, f. 1722. 3. Siri, f. 1725. 4. Kari, f. 1727, g. m. Jens Pedersen Moland. 5. Mikkel, f. 1731, bruker på gården, se ndfr. 6. Maittis, f. 1735, ble husmann på Brekke, se ndfr. 7. Ole, f. 1737, kom til Nomme. Torsten kjøpte i 1733 3 bpd. smør (= 2 huder, halve Brekke) av sin svoger Rasmus Olsen Vaggestad (g. m. Kari Mikkelsdatter) for 230 rdl. og låner penger av Isak Sletholt, Hans Larsen Seeberg i Tønsberg og Sti Wulf i Melsomvik. I 1736 selger han sin part i Rismyr til Isak Torp (tidligere Sletholt), året etter fjerdedelen av Brekke tilbake igjen til Rasmus Vaggestad for 60 rdl. og i 1738 den annen fjerdedel til Hans Mathisen Haughem (hvis mor var en datter av Rasmus Vaggestad) for 87 rdl. Torsten flyttet ca. 1742 til Rismyr, se denne gård. Bruket på Brekke går så over til en svoger av Torsten,

''Ole Andersen'' ca. 1742—ca. 1757. Vi vet ikke hvor Ole er fra. G. m. Kari Mikkelsdatter (i dennes 2. ekteskap, hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Vaggestad, som døde 1739), søster av Torsten, hun var f. 1682, d. 1763 i Rismyr. Mikkel Torstensen, sønn av forrige bruker, er odelsberettiget til Oles bruk og lyser i 1753 pengemangel. I 1757 «bytter» så Ole og Mikkel gård: Mikkel får kjøpt av Ole dennes eiende fjerdepart i Brekke (ca. 1 hud) for 110 rdl., og Ole kjøper Mikkels part i Rismyr (4 ½ mk. smør) for 80 rdl. Mikkel flytter så til Brekke, og Ole til Rismyr (s.d.).

''Mikkel Torstensen'' 1757—64. F. 1731, d. 1795 på Øvre Torrestad i Sandar. G. m. Anne Ditmansdatter, d. 1770. Barn: 1. Torsten, f. 1757, g. m. Berte Larsdatter fra Løkje i Skjee, kom til Vaggestad-Bergan i Sandar, d. 1792. 2. Anne, f. 1762, d. 1810, g. m. Jørgen Nilsen Nedre Torrestad. 3. Ole, f. på Øvre Torrestad og bodde først der, siden på Haughem-eie; g. m. Mari Hansdatter Skalberg. I 1764 kjøper Mikkel tilbake fra Ole Andersen parten i Rismyr, men selger så s.å. både sin eiendom på Brekke og Rismyr-parten for tils. 345 rdl. til Torger Aresen Brekke, kjøper for 400 rdl. halve Øvre Torrestad og er bruker der til sin død.

''Torger Aresen'' 1767—1814. F. 1737 på Haughem i Sandar, d. 1814, sønn av Are Hansen (se Bruk 2). G. m. Anne Gulliksdatter, visst fra Hvitstein, f. 1748, d. 1805. Av de 5 barna vokste bare 3 opp, men også disse døde tidlig. 1. Abraham, f. 1769, d. 1797; hadde noen år et bruk på Nedre Møkkenes i Skjee. 2. Jakob, f. 1775, d. 1804. 3. Simen, f. 1780, d. 1807; de var alle ugifte. Torger hadde alt i 1758 av sin far fått kjøpt 1 hud i Brekke og part i Rismyr for tils. 180 rdl., og i 1764 kjøper han ytterligere ca. 1 hud samt fjerdeparten av Rismyr av Mikkel Torstensen for tils. 345 rdl.; han eier da halve Brekke. I 1765 selger han ca. ⅓ av Rismyr for 220 rdl. til Ole Simensen Vestre Gallis. I 1790 låner han 300 rdl. av Hedrum fattigkasse; han betaler tilbake i 1803.

I forbindelse med søknaden om dette lån holdtes 22. sept. 1789 på Torgers eiendom en takst, som fikk følgende utfall:

<table width="50%" border="0" align="center" bgcolor="#999999">
<tr>
<td width="90%" bgcolor="#CCCCCC">1. Jordveien, som i seg selv er av meget god art, er tillike vel dyrket og hevdet, så den er i beste stand</td>
<td width="10%" align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">500 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">2. Skogen er av vidløftig omfang. Den har ikke bare tømmer til husenes vedlikehold, gjerdefang og vedbrenne, men også noe skips- og bygningstømmer til salg. Dessuten er i denne skog meget god havn for kreaturene</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">100 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">3. Husene, a) et forhus, 2 etasjer høyt, utvendig bekledt med bord og belagt med sten på taket. Deri er under: en stue med en enkelt jernkakkelovn og et med bord avdelt kjøkken, hvori er skorsten og bakerovn, samt i øverste etasje to nyinnredde værelser og loftsrom. Dette hus er i god stand og med en tilbygning av vedskur og svalgang ble ansatt for</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">70 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">b) en uthusbygning med hontak og fornøden reising. Deri er låve, fornødne høy- og kornlader, samt skorslade, fehus, hestestall og svinehus, alt i fullkommen brukbar stand</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">30 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td align="right" bgcolor="#CCCCCC">Samlet takstsum</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">700 rdl.</td>
</tr>
</table>

Torger Aresen tok i 1800 sønnen ''Jakob'' til medbruker, men denne døde få år etter. I 1814 solgte han halve gården til brorsønnen Johannes Hansen på nabobruket (se Bruk 2). Torger, som altså nå var uten livsarvinger, døde s.å. Skiftet etter ham viste at boets brutto var 295 rdl., og det var ingen gjeld. Johannes Hansen, som var nærmeste arving, ble nå eier av hele bruket, og dermed av hele Brekke (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

''Erik Larsen'' ca. 1701—11. F. 1681, sønn av Lars Halvorsen Hønsvall. Denne hadde 1701 kjøpt bruket og lot Erik drive det som leilending. Erik ble ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Han etterfølges som farens leilending av broren

''Lars Larsen'' 1712—16. F. 1686, g. m. Kari Gunnarsdatter, visst fra Rømminga I Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. Enken bruker så gården et par år. Neste oppsitter er

''Hans Torsen'' 1718—21. Får på Brekke sønnen Helge, f. 1719; hustruens navn kjenner vi ikke. Eieren Lars Hønsvall, som tidligere av Knut Mikkelssøn hadde fått kjøpt dennes odelsrett, lot i 1718 bekjentgjøre på tinget at om ingen odelsbåren ville innløse hans eiende gods i Brekke, måtte han selge til fremmede. De odelsberettigede Mattis og Are Haughem, sønnesønner av Mikkel Hanssøn Brekke, meldte seg, og de fikk av Lars kjøpt gården (halve Brekke), part i Rismyr og Knut Mikkelssøns odel for tils. 130 rdl.; brukeren, dragon Hans Torsen, skulle neste år (1721) ryddiggjøre gården, «og efter at foret er fortæret, udføre møgen paa dens nødvendige sted».

''Are Hansen'' 1722—64. F. ca. 1684 på Haughem, d. 1766. Are drev de første årene samtidig også et bruk på Haughem. Broren Mattis, som hadde gård på Haughem, døde alt 1726; hans arvinger beholdt foreløbig lodden i Brekke. Are var g. m. Anne Margrete Pedersdatter fra Fossane i Hedrum, d. 1783, 79) (74?) år gl. Av 4 barn vokste 2 opp: 1. Hans, f. 1734, bruker på gården, se ndfr. 2. Torger, f. 1737, bruker på nabobruket, se ovfr. I tillegg til den 1 hud han tidligere eide, kjøpte Are ved skjøter 1735 og 1740 av sin brorsønn Hans Mathisen Haughem ytterligere 2 huder i Brekke med andel i Rismyr (halvdelen av dette hadde Hans kjøpt av Torsten Mikkelsen på nabobruket i 1737); dermed eide Are ¾ av hele Brekke. Are var en hyppig gjest i rettssalen, så han har nok vært en temperamentsfull og vel også uredd mann: I 1727 sto han for retten, anklaget for å ha gitt Hans Rasmussen Gunnerød (Hagnes) en ørefik, for det måtte han bøte 9 rdl. til herskapet og 2 rdl. i omkostninger. I 1729 var han tiltalt for å ha hugget bjelker og tømmer ulovlig; noen bjelker var kjørt hjem til gulv i fjøset, sagtømmeret hadde han solgt til Truls Sti mot for til kreaturene, og resten var kjørt til Hønsvallsaga for å skjæres til husfornødenhet. Bjelkene ble konfiskert og skulle avkappes til tømmer, endel av tømmeret tilfalt herskapet; i omkostninger måtte han ut med 15 rdl. Også senere hadde han flere ganger hugget og solgt last ulovlig og måtte tåle inndragning. I 1739 hadde prokurator Lerche på herskapets vegne stevnet ham for retten for å ha hugget 28 boketrær ulovlig. Are «ba om nåde» og slapp med å betale 5 rdl. i omkostninger og 2 rdl. til de fattige i Sandeherred; pengene til de fattige skulle leveres til prestens medhjelpere og utdeles i prestens påsyn. I 1758 solgte Are 1 hud i Brekke og part i Rismyr til sønnen Torger for 180 rdl. (se Bruk 1) og i 1764 2 huder i Brekke og part i Rismyr for 290 rdl. til sin annen søn Hans, som nå overtar bruket.

''Hans Aresen'' 1764—89. F. 1734, d. 1789. G. 1765 m. Mari Klausdatter, f. 1748 på Lia under Haugan i Stokke, d. 1807 på Haughem i Sandar. 8 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne Katrine, f. 1766, g. 1790 m. Anders Hansen Haughem. 2. Marte, f. 1769, g. 1790 m. Tor Iversen Asbjørnrød, Hedrum. 3. Johannes, f. 1773, bruker på gården, se ndfr. 4. Edel, f. 1776, g. 1794 m. Ole Guttormsen Bjørndalen (under Haughem). Hans synes en tid å hatt det vanskelig økonomisk, men ved skiftet etter ham i 1789 står dog boet i netto 504 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1791 med Paul Olsen Øvre Torrestad og flyttet dit. Hun og de øvrige arvinger solgte 1796 gården (2 huder, halve Brekke) med part i Rismyr for 600 rdl. til sønnen

''Johannes Hansen'' 1796—1814. F. 1773, d. 1815. G. m. Pernille Kristoffersdatter, f. ca. 1773, d. 1859, 86 år gl. Det opplyses ikke hvor hun var fra. Barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1795, d. 1815. 2. Jakob, f. 1797, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1800, g. m. Ingebret Kristiansen Sti. 4. Kristoffer, f. 1803, bruker på gården (se Halvpart B, part b og bnr. 6, Langerønningen). 5. Simen, f. 1807, bruker på gården (se ndfr., Halvdel A, part a). 6. Mikkel, f. 1813, g. m. Lise Hansdatter Hem, Sandar; hadde først et bruk på Øvre Torrestad, men solgte det til svogeren og bodde senere på Torrestad-eie (Rønningen). Johannes kjøpte 1814 1 hud i Brekke samt part i Rismyr av farbroren Torger Aresen for 5000 rbd. n.v., og da denne døde samme år uten livsarvinger, ble Johannes som nærmeste arving eier også av resten av Torgers gård og dermed av hele Brekke.

Johannes Hansen sto altså i 1814 som eier av hele Brekke, 4 huder, dertil 2 mk. smør i Rismyr. Han dør imidlertid alt året etter, 1815, bare 42 år gl.; like før var også eldste sønn Hans gått bort. Enken Pernille ble foreløbig sittende i uskiftet bo (hun overlevde ellers sin mann med hele 44 år), men ved skjøte av 1815, tgl. 1816, solgte hun til sønnen Jakob Johannessen halve Brekke, 2 huder, og 1 mk. smør i Rismyr for 1600 rbd. I 1822—23 ble det holdt skifte etter Johannes. Hele Brekke med jord og skog, husebygninger og løsøre ble da taksert til 1700 spd. Under skiftet ble enkens ovennevnte salg til sønnen Jakob godkjent av de øvrige arvinger, likeså hennes salg i 1822, før skiftet, til sønnen Kristoffer (1 hud) og til svigersønnen Ingebret Kristiansen (1/2 hud).

Som vi har sett av det foregående, var det overveiende ætlinger av den gamle Berge-slekten som hadde drevet og også i det vesentlige vært eiere av Brekke-gårdene utover i 1700-åra, og dette trekk blir, som vi skal se, fortsatt dominerende også i den følgende tid. Slekten hadde gradvis også arbeidet seg opp økonomisk. Jakob Johannessen beholdt om lag halve Brekke (nedenfor kalt Halvdel A) sin levetid ut, men det foregikk meget handel med små parter; særlig ble enkens opprinnelige halvdel (nedenfor kalt Halvdel B) etter hvert svært oppstykket. Vi skal nå først behandle tiden fram til 1865, da Jakob dør.

=== Halvdel A 1815—65. ===

''Jakob Johannessen'' 1815—65. F. 1795, d. 1865. G. 1819 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Svines i Sandar, d. 1866, 68 år gl. Av 10 barn vokste 8 opp: 1. Johannes, f. 1820, bruker på gården, se ndfr., Halvdel B, part b. 2. Maren Andrea, f. 1826, g. 1856 m. Abraham Olsen Sletholt. 3. Fredrik, f. 1829, bruker på gården, se ndfr. 4. Anne Pernille, f. 1831, d. 1849. 5. Hans, f. 1834, bruker på gården, se ndfr. 6. Antoni, f. 1836, ble vognmann i Sandefjord, g. 1860 m. Berte Andrine Ingebretsdatter Sti. 7. Lars, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 8. Inger Marie, f. 1841, g. 1885 m. Hans Kristian Andersen Torrestad (fra Hønsvall). Jakob fikk altså i 1815 kjøpt av sin mor Pernille 2 huder i Brekke (halve gården) samt 1 mk. smør i Rismyr, I 1828 kjøper han av broren Kristoffer Johannessen dennes part på 1 hud og ½ mk. smør i Rismyr (se Halvdel B, part a) for 400 spd., men selger igjen i 1834 halvparten herav ( ½ hud og ¼ mk. smør i Rismyr) for 300 spd. til en annen bror, Simen Johannessen, som det følgende år selger den videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen (se bnr. 3) for 400 spd. I 1829 solgte Jakob til broren Simen 2 jordstykker, Håkerønningen og Dalen, med tilliggende skog (se videre Halvdel A, part a) for 100 spd.; delingsforretning ble først holdt 1847. Jakob solgte i 1833 en liten part av Rismyr til Halvor Pipenholt (se Rismyr, gnr. 102, bnr. 4). I 1841 fikk han kjøpt av sin mor den ½ hud hun enda hadde tilbake, samt part i Rismyr, for 200 spd. + opphold for henne. I 1847 selger han til Jakob Andersen Prestbyen jordstykket Dammen og et havnestykke under Rismyr for 270 spd. (se bnr. 4); delingsforretning ble holdt samme år. Endelig, i 1860 kjøper han av sin sønn Johannes Jakobsen dennes ¼ hud (se Halvdel B, part b); herfra ble så samme år utskilt Langerønningen og solgt til Kristoffer Johannessen (se bnr. 6). Jakob Johannessen døde 1865. Ved skiftet samme år gikk halvdelen av Jakobs gård med besetning og løsøre først til enken, så i nytt skiftemøte til sønnen Fredrik for 1300 spd. + opphold til enken, dog med fradrag av en del løsøre (se ndfr., bnr. 1); boets annen halvdel (uten løsøre) gikk til sønnene Hans og Lars i fellesskap for 1800 spd. (se ndfr., bnr. 7). Delings- og skyldsetningsforretning ble holdt s.å. Sønnen Johannes fraskrev seg sin odelsrett mot at hans sønn Jakob Johannessen fikk boets andel i Natvall i Sandar + 10 spd. Boets netto var på vel 1520 spd.

'''HALVDEL A, PART a'''. ''Simen (Simon) Johannesen'' 1829—68. Parten besto av to jordstykker, ''[[Håkerønningen]]'' og ''[[Dalen]]'', som Simen kjøpte i 1829 av broren Jakob Johannessen for 100 spd.; deling og skyldsetning ble først foretatt i 1847, skylden ble satt til 1 ort 13 skill. Simen var f. 1807, d. 1882. G. 1836 m. Anne Marie Pedersdatter fra Møkkenes i Skjee, f. 1800, d. 1881. Barn: 1. Anne, f. 1836, overtok senere Håkerønningen, se bnr. 5. 2. Johannes, f. 1841, bruker, se ndfr. Simen skjøtet i 1868 bruket til sønnen

Johannes Simensen 1868—81. F. 1841. G. m. Inger Helene Larsdatter. Barn: 1. Ingvald, f. 1869. 2. Severine Lovise, f. 1872. Johannes skjøtet i 1881 parten til søsteren Anne (se videre Håkerønningen, bnr. 5). Samtidig ble ved skylddeling utskilt parten Dalen, som Johannes beholdt (se bnr. 8).

=== Halvdel B 1815—65. ===

''Pernille Kristoffersdatter'' 1815—41, Johannes Hansens enke, satt altså i uskiftet bo 1815—22, men hadde 1815 solgt halve Brekke til sin sønn Jakob (se ovfr., Halvdel A). Like før skiftet etter Johannes i 1822 solgte hun enn videre ¼ av Brekke + ½ mk. smør i Rismyr til sønnen Kristoffer Johannessen for 400 spd. Delingsforretningen 7/6 1822 beskriver delet mellom Kristoffers og Pernilles eiendommer meget nøye; Kristoffer fikk det «søndre» bruk, enken beholdt det «nordre». Husene skulle de foreløbig bruke i fellesskap. (Se videre om Kristoffers bruk ndfr., Halvdel B, part a.) Samtidig med ovenstående part solgte Pernille i 1822 også ½ hud (⅛ av hele Brekke) + ¼ mk. smør i Rismyr for 200 spd. til svigersønnen Ingebret Kristiansen; også denne part ble utskilt ved delingsforretning 7/6 1822. Ingebrets part kalles det «østre» bruk. Hamnegangen skulle Ingebret og Pernille ha felles, men Ingebret fikk ingen del i husene. (Se videre om Ingebrets bruk ndfr., Halvdel B, part b.) Pernille hadde da i behold bare 6 skinn eller ½ hud (⅛ av hele Brekke) og en liten part i Rismyr. I 1841 selger hun også denne sin siste rest til sønnen Jakob Johannessen for 200 spd. og opphold for sin livstid. Selv levde hun helt til 1859; hun hadde da vært enke i 44 år.

'''HALVDEL B, PART a'''. ''Kristoffer Johannessen'' 1822-28. Kristoffers personalia, se ndfr., Halvdel B, part b. Han solgte i 1828 bruket (1 hud i Brekke + ½ mk. smør i Rismyr) til broren Jakob for 400 spd. I 1829 kjøpte Kristoffer svogeren Ingebret Kristiansens bruk ( ½ hud, = ⅛ av hele Brekke, + ¼ mk. smør i Rismyr) for 200 spd. (videre om datte bruk, se ndfr., Halvdel B, part b).

''Jakob Johannessen'' 1828—65. Jakobs personalia, se ovfr., Halvdel A. Han solgte ved skjøte av 1834 halvparten av bruket, altså ½ hud + ¼ mk. smør i Rismyr, for 300 spd. til broren Simen Johannessen (videre om dette bruk, se ndfr., bnr. 3). Deling mellom Simens og Jakobs parter ble foretatt 7/6 1834. Delet er nøyaktig beskrevet; Jakob beholdt jordstykkene Setotraet, Langetraet, Myra og Rønningen og søndre del av skog og utmark, mens Simen fikk jorda i Rismyrparten og nordre del av skog og utmark. Jakobs part ble værende en del av hans hovedbøle til hans død.

'''HALVDEL B, PART b'''. ''Ingebret Kristiansen'' 1822—29, Pernilles svigersønn, g. m. Anne Johannesdatter, hadde fått kjøpt parten ( ½ hud i Brekke + ¼ mk. smør i Rismyr) av Pernille i 1822. Han solgte igjen i 1829 til svogeren Kristoffer Johannessen for 200 spd. (samme pris som han hadde gitt), kjøpte Sti og flyttet dit (nærmere om Ingebrets personalia, se under Sti).

''Kristoffer Johannessen'' 1829—60. F. 1803, d. 1874. G. 1828 m. Kristine Marie Kristiansdatter fra Åsildrød i Hedrum (tjente da i Rismyr), d. 1875, 75 år gl. Barn: 1. Inger Marie, f. 1828, g. m. Olaus Larsen på Nordre Fevang i Sandar (f. i Sem); de kom til Fevang i 1862. 2. Anne Pernille, f. 1833, d. 1916, ugift, stelte for broren Johannes i Langerønningen (se bnr. 6). 3. Anne, f. 1836. 4. Johannes, f. 1840, bruker i Langerønningen (se bnr. 6). 5. Maren Andrea, f. 1844. 6. Berte Helene, f. 1848. 7. Hans Kristian, f. 1853. Kristoffer Johannessen solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr til Halvor Abrahamsen Pipenholt for 100 spd. (se videre Rismyr, bnr. 4). I 1838 solgte han halvparten av sitt bruk i Brekke, altså ¼ hud (3 skinn) for 200 spd. til Antoni Tolfsen (denne halvpart videre, se bnr. 2); delingsforretning mellom Kristoffers og Antonis bruk ble holdt 29/6 1838. Den gjenværende halvpart av sitt bruk (3 skinn) solgte Kristoffer 1842 for 200 spd. til

''Hans Havaldsen Hønsvall'' 1842—46. (Se om ham under Hønsvall.) Hans solgte igjen i 1846 for 200 spd. til Kristoffers brorsønn

''Johannes Jakobsen'' 1846—60. F. 1820, g. 1846 m. Karen Marie Andersdatter Berge, f. 1821. Familien flyttet 1854 til Sandar og i 1865 finner vi ham som smed på Haughem. Barn født på Brekke: 1. Jakob, f. 1847. 2. Anne Pernille, f. 1850. 3. Andrine, f. 1853. Johannes solgte 1860 bruket til sin far

''Jakob Johannessen'' 1860—65. (Om ham se ovfr., Halvdel A.) Jakob solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861 (skylddeling 1861), parten Langerønningen til Kristoffer Johannessen, som nok hele tiden fortsatt hadde bodd på Brekke; videre om Langerønningen, se bnr. 6.

=== Bruksnr. 1. ===

''Fredrik Jakobsen'' 1865—92. F. 1829, d. 1898; ugift. Fredrik hadde ved skiftet etter faren, Jakob Johannessen, i 1865 overtatt halvparten av dennes gård med besetning og løsøre (se ovfr., Halvdel A). Ved skylddeling 1869 ble fraskilt en part, «Brekke-traet», med skyld 16 skill., som Fredrik solgte til Nils Tolfsen Hønsvall; parten inngikk i gnr. 103, bnr. 2, se under Hønsvall. Fredrik solgte bruket 1892 for kr. 8000 til broren

''Hans Jakobsen'' 1892—98. F. 1834, d. 1898; ugift. Ved skiftet etter faren i 1865 hadde Hans og broren Lars, som vi hørte (se ovfr., Halvdel A) i fellesskap fått overta bnr. 7 (s.d.); ved skjøte av 1869 hadde Lars for 666 spd. solgt sin part i sistnevnte bruk til Hans, slik at denne fra da av hadde vært eier av hele bnr. 7; fra 1892 var han da eneeier til både bnr. 1 og bnr. 7, som siden har dannet en enhet og hatt felles eier. Dødsboet etter Hans solgte ved skjøte tgl. 1901 bnr. 1 og 7 for kr. 13 000 til broren

''Lars Jakobsen'' 1901—10. F. 1839, d. 1916. G. 1872 m. Inger Sofie Olsdatter Hvitstein, f. 1851, d. 1933. De bodde i Sandefjord ca. 1870—ca. 1900, og barna er født der. Barn: 1. Oskar, f. 1875, g. m. Klara Antonisen Torrestad, bopel Vestly, Torrestad, Sandar. 2. Martin, f. 1885, bruker på gården, se ndfr. 3. Inga, f. 1872, d. 1952, g. m. Otter Johannessen, Torrestad, kommet fra Hof. 4. Klara Marie, f. 1893, g. m. Karl Andersen Hønsvall, reiste til Amerika. 5. Hilda Olava, f. 1883 d. 1952, g. m. Hans Andersen Hønsvall. 6. Laura Sofie, f. 1890, g. 1912 m. Henrik Hansen Berge. Lars Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og 7 for kr. 12 000 til sønnen

''Martin Larsen'' 1910—41. F. 1885, d. 1959; ugift. Martin kjøpte ved skjøte tgl. 1913 Langerønningen (bnr. 6, s.d.) av Johannes Knstoffersens dødsbo for kr. 1450, og ved auksjonsskjøte tgl. 1928 Håkerønningen (bnr. 5, s.d.) for kr. 2200. Begge disse bruk har siden gått sammen med bnr. 1 og 7 og hatt samme eier som disse. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Martin Larsen til brorsønn Gunnar L. Brekke bnr. 1, 5, 6 og 7 for tils. kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 8500). Selgeren forbeholdt seg videre 1) bruksrett for livstid over bnr. 5 og 6, verdsatt for S år til kr. 1000, 2) jaktrett for samtlige bruk, 3) fritt husvær m. v. og ved for livstid, verdsatt for 5 år til kr. 2500, 4) i 5 år fra 1942 huggbar skog av gran og furu på bnr. 1 og 7 ned til et lavmål av 21 cm i brysthøyde, samt legge- og driftsvei, verdsatt i 5 år til kr. 25 000, 5) forbud mot salg av eiendom eller parseller i selgerens livstid.

''Gunnar L. Brekke'' 1941—75. F. 1918 på Vestly, Torrestad i Sandar, sønn av Oskar Larsen, se ovfr. G. 1947 m. Synnøve Rød, Andebu, f. 1920. Barn: 1. Oddvar Martin, f. 1949, g. 1973 m. Gerd Lisbeth Nauf. 2. Åshild, f. 1952, g. 1973 m. Trond Karlsen. I 1975 ble gården overdratt til sønnen ''Oddvar Martin Brekke''.

Bruksnr. 1, 5, 6 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 9,14. Gården har 135 mål innmark og 1050 mål skog, mest blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Det har tidligere vært humlehage. Heimehavna ligger like nord for husene. Den gamle hovedveien gikk like forbi husene.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1923, det tidligere uthuset 1911, bryggerhuset 1923, vognskjulet 1938, alt bygd av Martin Larsen. Nytt uthus ble bygd av Gunnar L. Brekke i 1963 etter brann p.g.a. lynnedslag. Kårbygning oppført 1975. Hovedbygningen restaurert 1976. Den gamle framhusbygningen ble revet 1923. Den ene enden av den var satt opp av Jakob Johannessen. Den andre enden var flere hundre år gammel; i den hadde det vært vinduer ca. 50 x 60 cm store og ei lita låg dør, ca 1,5 m høy. Tømmeret var gammelt og sotete, antagelig har det vært årestue. I annen etasje var det et rom som kaltes «Husken». Gården har sannsynligvis hatt både smie og kjone.

I gammel tid hadde Brekke både sag og kvern, til dels brukt sammen med Hønsvall (se ovfr.). I senere tid sirkelsag. Tidligere hadde gården vannledning av tre og trepumpe i fjøset; ny vannledning lagt 1911. Gården har tidligere hatt hestevandring. Senere fikk de bensinmotor til tresking, ca. 1930 anskaffet elektrisk motor. Eget treskeverk. Det fortelles at for en tid tilbake var det en mann de kalte «Trebånnsvensken», som gikk rundt og tresket med stav; han skal ha vært i slekt med en av Rismyrfamiliene. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1905.

I eldre tid ble det av og til gjort dunning for å løse større fellesoppgaver. I 1899 gjorde de således dunning på å skjære åker og på innhøstingen; det var mest ungdom som var med. Trelasthandler Skorge gjorde dunning på kjøring av materialer; de leide da husene som sto øde her en tid.

'''Antikviteter''': Husklokke fra 1845, merket Søren Høg; i 1865 bodde han i Drangedal (en liten plass under Haughem, nå under Vaggestad), han drev som urmaker. På gården har det vært en gammel hustavle, forestillende Moses og gullkalven.

'''Marknavn''': Krapinnen, Rutterbekk, Hagærønningen, (i utmarken:) Skomaker-hamnæ, Brånæåsen, Fanten, Tronkæ, Tronkeåsen, Damveien, Dambekken, Jettegrytveien (det er ei stor jettegryte der).

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 2500 kg, havre 4000 kg, poteter 150 t, kålrot 2—3 mål.

=== Bruksnr. 2. ===

''Antoni Tolfsen'' 1838—84. F. 1811, kom fra Lia under Vaggestad i Sandar, d. 1889, g. 1838 m. Inger Andrea Andersdatter Berge, f. 1812, d. 1883. Antoni var snekker og rokkedreier, (mere om rokkedreieren Antoni og håndverket hans, se dette verks kulturbind under avsnittet «Håndverk»). Han kjøpte bruket i 1838 av Kristoffer Johannessen, og det utgjorde ½ av dennes tidligere eiendom (se ovfr., Halvdel B, part b); i delingsforretningen 29/6 1838 nevnes at Antoni da er i ferd med å bygge hus i sin innmark. Deres barn: 1. Maren Sofie, f. 1838. 2. Hans, f. 1840, d. 1915. G. m. Gunhild Marie Gundersdatter fra Ambjørnrød, f. 1855. Barn, født i Andebu: 1. Bjarne (tvilling), f. 1892. 2. Inga Marie, f. 1892. 3. Olga Marie, f. 1895. 4. Lydia Olette, f. 1898 (i Slettingdalen). Hans var en kjent rokkedreier. «Brekkerokkene» var etterspurt, de kostet 3 ½ daler og var å få kjøpt til inn i dette århundre. Døde i Andebu fattighus. 3. Trine Andrea, f. 1842. 4. Karen Marie, f. 1844, g. m. Andreas Eliassen Fevang. 5. Andrine, f. 1846, d. 1859 (druknet i elva.) 6. Anton, f. 1848, d. 1918, g. m. Inger Johanne Kristensen, f. 1850, d. 1940; en datter, Mathea, sykesøster. Anton var snekker og visst også rokkedreier som broren Hans. Bodde på Hasle. 7. Kristiane, f. 1850, d. 1936; ugift. 8. Inger Andrea, f. 1856, d. 1928, bodde i Sagstua (Søndre Trevland-Saga, se gnr. 106, bnr. 7), ugift. 9. Otilie, f. 1859, reiste til Amerika. G. m. Ingebret Landseth; en datter, Mary. 10 Severin, f. 1861, overtok bruket, se ndfr. Antoni Tolfsen overdro ved skjøte tgl. 1884 bruket for kr. 1200 + opphold (årlig verdi kr. 100) til sønnen

''Severin Antonisen'' 1884—98. F. 1861, d. 1916, g. m. Else Marie Eriksen fra Nedre Torrestad i Sandar, f. 1860 i Sandar, d. 1912. Også Severin var snekker og rokkedreier. Barn: 1. Ingvald, f. 1885, d. 1925 (ble vekk på sjøen). Han var stuert og eide et bruk på Torrestad fra 1917 til han døde. G. m. Thora Salvesvoll fra Holt ved Tvedestrand, f. 1891, d. 1922. 2. Anna Margrete, f. 1887, d. 1.961, kom til Sandar; ugift. 3. Ellevine, f. 1890, d. 1946, g. m. Aleksander Reppesgård fra Hedrum, han var hvalf. og småbruker. De bodde på Kamfjord i Sandar. 4. Håkon, f. 1893, g. m. Sigrid Marie Nielsen Skjeggerud, f. 1895, d. 1967. Bopel Torrestad. 5. Signe, f. 1898 på Torrestad. G. m. hvalf. Borger Bjerklund fra Skjee, f. 1897. Bosatt på Knarberg, Nøtterøy. Severin flyttet til Nedre Torrestad etter ved skjøte tgl. 1898 å ha solgt dette bruk for kr. 1950 til

''Kristoffer Olsen'' 1898—1933. F. 1868 i Elveskogen i Skjee, d. 1933. G. m. Ellevine Olsdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1874, d. 1957. Ved siden av bruket drev han som slakter. Barn: 1. Maren Louise, f, 1895, g. m. hvalf. Karl Jahnsen, bosatt i Sandefjord. 2. Anna Kristine, f. 1897, g. 1920 m. Håkon Trevland (se ndfr. bnr. 8, Dalen). 3. Olaf, f. 1904, overtok bruket, se ndfr. Etter Kristoffers død satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun solgte bruket for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 2000) med forbehold om fritt husvære for sin livstid (verdsatt til kr. 100 pr. år) til sønnen

''Olaf Brekke'' 1943—63. F. 1904, g. m. Åsne Dale, f. 1912 i Telemark, oppvokst på Auby i Tjølling. Brekke er bygningssnekker av fag. I 1963 ble bruket solgt til ''Magne Bjerke'', i 1966 til ''Sigurd Aschehaug'', i 1967 til ''Knut A. Jacobsen'' og i 1970 til ''Eigil Haraldsen'' 1970— . F. 1927 på Grinda i Hedrum, g. m. Bertha Milla Alstadsæter, f. 1925.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 57 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest lauvskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker; det har tidligere vært humlehage. Bruket ble delvis ryddet i Antoni Tolfsens tid.

Framhuset var ferdigbygd 1841 av Antoni Tolfsen, som også satte opp uthus. Bryggerhuset satt opp av Kristoffer Olsen. Olaf Brekke har modernisert framhuset. I 1977 er oppført ny hovedbygning. Stor skjulbygning. Hønsehus satt opp 1945. I gammel tid utekjeller på eiendommen.

Det er antagelig Antoni som har plantet de to store trærne, en ask og en eik, som står på hver sin side av veien. De fire traer eller lykker er gjerdet inn hver for seg med steingard, og ved hver inngang er det satt opp to portsteiner med innhogget årstall og bokstavene A T (Antoni Tolfsen).

Bruket har hatt hestevandring, treske- og rensemaskin. Elektrisk motor anskaffet 1943. Vannledning innlagt 1943.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr. Avling: Havre 500 kg, poteter 25 t.

=== Bruksnr. 3 ===

'''(Brekke og part av Rismyr. Nå nedlagt som eget bruk. Skyld mark 1,73.)'''

''Simen Johannessen'' (hans personalia, se ovfr. under Halvdel A, part a) hadde kjøpt dette bruk ( ½ hud i Brekke og ¼ mk. smør i Rismyr) i 1834 for 300 spd. av broren Jakob Johannessen og solgte det igjen 1835 for 400 spd. til ''Jørgen Mikkelsen Prestbyen'' (hans personalia, se under Prestbyen). Ved skiftet etter Jørgen i 1845 (han var død året før) ble bruket utlagt sønnen

''Erik Jørgensen'' 1845—97. F. 1818, d. i Rismyr 1907. G. 1. gang 1846 m. Inger Andrea Nilsdatter fra Vestre Hasås, f. 1821, d. 1858. Deres barn: 1. Martine, f. 1847. 2. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Kristian Gundersen Tveitan. 3. Johanne Marie, f. 1851, g. 1876 m. Andreas Larsen Løvald. 4. Elen Andrea, f. 1853, d. 1883 i Rismyr, ugift. 5. Maren Andrine, f. 1855, d. 1905 i Rismyr, ugift. 6. Jørgen, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. — Erik ble g. 2. gang 1862 m. Berte Marie Kristensdatter fra Elveskogen i Skjee, f. 1826, d. 1905. Deres barn: 7. Inger Andrea (tvilling), f. 1863, d. 1931 på Skorge, ugift. 8. Karen Dorthea, f. 1863, d. 1908, g. 1) 1881 m. Hans Andersen Vestre Skorge, 2) 1896 m. Anton Olsen Svartsrød (senere Skorge). 9. Berte Olava, f. 1865, kom til Kroken i Skjee. 10. Anne Marie, f. 1868, d. 1931, g. m. Åsmund Thoresen, f. 1863, d. 1951, fra Skjold i Ryfylke, møbelsnekker, bodde i Oslo. Erik Jørgensen hadde også en liten gårdpart på Horntvedt i Skjee (jordstykke med uthusbygning). Han var medlem av formannskapet 1860—63. Ved skjøte tgl. 1897 solgte Erik bnr. 3 for kr. 2800 og opphold (vurdert til kr. 140 årlig) til sin sønn ''Jørgen Eriksen Riis'', som samtidig kjøpte gnr. 102, bnr. 1, Rismyr (Jørgen Riis' personalia, se under denne gård); med det sistnevnte bruk ble da den heromhandlede part forenet og har senere fulgt dettes eiere.

Bnr. 3 ble ''nedlagt'' som eget bruk ca. 1890. Det lå ca. 200 m nordøst for husene på bnr. 1, Øvre Rismyr. Jorda er delt mellom de to Øvre Rismyr-gårdene. Framhuset, som brødrene Anders og Edvard Helgesen hadde brukt sammen, ble revet ca. 1910; halvdelen av dette huset kom til det nåværende Fossheim. Uthuset ble tatt ned ca. 1900, det kom til Kristian Johansen i Hvitsteinrønningen.

=== Bruksnr. 4, Dammen ===

(Skyld 47 øre.)

Jakob Johannessen (se ovfr., Halvdel A) solgte i 1847 jordstykket Dammen under Brekke og et havnestykke under Rismyr (ved skyldsetning samme år satt til skyld 1 ort 5 skill.) for 270 spd. til

''Jakob Andersen Prestbyen'' 1847—56. F. 1824, d. 1857. G. 1846 m. Berte Karine Gulliksdatter fra Kullerød i Andebu, f. 1821, d. 1899. Barn: 1. Anders, f. 1847. 2. Kristian, f. 1849, kom til Rismyr (s.d.). 3. Elen Marie, f. 1850. 4. Gullik, f. 1852. 5. Karen Andrea, f. 1854. 6. Berte Johanne, f. 1856. Jakob flyttet 1856 til Prestbyen (se denne gård), hvor han døde året etter. Enken kom senere til Rismyr, hvor hun døde i 1899 (se gnr. 102, bnr. 4). Jakob solgte Dammen til

''Antoni Hansen'' 1856—89. Han var fra Haughem i Sandar, f. 1823, d. 1889. G. m. Sybille Gundersdatter, f. i Stokke 1813. De var barnløse. Antonis bror, tømmermann Kristen Hansen, losjerte hos dem. Kristen døde 1875; han hadde de to siste leveåra et bruk på Berge (se gnr. 105, bnr. 3). Antoni og Sybille opprettet gjensidig testamente i 1868 (tgl. 1870). Etter Antonis død satt enken med bruket til 1894, da hun solgte for kr. 2000 til

''Andreas Pedersen'' 1894—1909. F. 1851 i Eidsvoll, d. 1909. Andreas var murmester, hadde tidligere vært i Tjølling. G. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855, d. 1956, — 101 år gl. —, på Elgesem. Barn: 1. Peder, f. 1880, kom til Trevland-Saga (s.d.). 2. Inga, f. 1881, g. m. Hans Olafsen Elgesem, Sandar. 3. Johan, f. 1883, g. m. Bertha Jakobsen, overtok bruket, se ndfr. 4. Anna, f. 1884, g. M. Hans Olafsen Elgesem etter søsteren Ingas død. 5. Nils, f. 1885, reiste til Amerika og ble gift der. Etter Andreas' død hadde enken bruket i ca. 10 år og solgte det så ved skjøte tgl. 1919 for kr. 4500 til sønnen Johan. Selv flyttet hun til Elgesem.

''Johan Rismyhr'' 1919—52. Johan hadde også et bruk på Rismyr; mere om ham og hans familie under denne gård (gnr. 102, bnr. 2). I 1952 skjøtet han Dammen for kr. 8000 til sønnen

''Arthur Rismyhr'' 1952— . F. 1912, g. 1936 m. Maren Gurine Martinusdatter Liverød, f. 1916. Har vært hvalf., bor i Sandefjord. I 1959 kjøpte han av faren også Rismyrrønningen (gnr. 102, bnr. 7) for kr. 3500.

Bnr. 4 omfatter 19 mål innmark og 30 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bygningene består av framhus og uthus. Dammen har i senere tid vært brukt sammen med Rismyr.

=== Bruksnr. 5, Håkerønningen ===

(Skyld 39 øre.)

Håkerønningen hadde inntil 1881 dannet en enhet sammen med Brekke-Dalen; det året ble Dalen utskilt. (Om Håkerønningen før den tid, se ovfr. under Halvdel A, part a; om Dalen, se bnr. 8.) Johannes Simensen hadde i 1881 solgt Håkerønningen til sin søster

''Anne Simensdatter'' 1881—1901. F. 1836. Anne flyttet senere vekk og solgte parten ved skjøte tgl. 1901 for kr. 1500 til

''Hans Andersen'' 1901—27. F. 1858 i Opdal, d. 1927, g. m. Olava Jansdatter, f. i Tolga 1853, d. 1933. De hadde tidligere vært i Sande i Vestfold; hadde sønnene Anton, f. 1878 (se ndfr.), og Jan, f. 1888. Hans solgte ved skjøte tgl. 1927 parten for kr. 6000 til sønnen, skomaker ''Anton Brekke''; ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble den solgt for kr. 2200 til ''Martin Larsen'', eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhus og uthus står enda. Anton Brekke flyttet til Haukerød, hvor han døde 1931.

=== Bruksnr. 6, Langerønningen ===

(Skyld 24 øre.)

Jakob Johannessen (se Halvdel A) solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861, en fra sin eiendom fraskilt part, kalt Langerønningen (skyldsatt 1861) til broren

''Kristoffer Johannessen'' 1861—74. Kristoffer hadde tidligere hatt et annet bruk på Brekke (se ovfr., Halvdel B, part b; her også hans og hans families personalia). Ved skjøtet ble Kristoffer bl. a. tilsagt havn til ei ku i Jakobs skog. Kristoffer døde 1874, hustruen året etter. Langerønningen gikk nå over til sønnen

''Johannes Kristoffersen'' 1874—1909. F. 1840, d. 1909; ugift. Ved frivillig auksjon i hans dødsbo ble parten ved auksjonsskjøte tgl. 1913 for kr. 1450 solgt til Martin Larsen, eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhusene står enda.

=== Bruksnr. 7 ===

(Skyld mark 4,43.)

Ved skiftet etter Jakob Johannessen i 1865, da Jakobs gård (se ovfr., Halvdel A) ble delt, ble denne halvpart av gården for 1800 spd. solgt til

''Hans'' og ''Lars Jakobssønner'' 1865—69. Hans' og Lars' personalia, se ovfr., bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1869 solgte Lars sin del i gården til broren

''Hans Jakobsen'' 1869—98. Han var dermed eneeier av denne gård; fra 1892 til sin død 1898 eide han også bnr. 1. Fra da av har bruksnr. 7 gått sammen med bnr. 1 (se ovfr.) og hatt samme eiere.

=== Bruksnr. 8, Dalen ===

(Skyld 18 øre.)

Utskilt 1881 fra bnr. 5 (Håkerønningen). Johannes Simensen (hans personalia, se ovfr., Halvdel A, part a) beholdt bruket til 1889, da han solgte det for kr. 400 til

''Hans Abrahamsen'' 1889—99. F. i Håv under Østre Hasås 1819, d. 1902. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-eie, f. 1822, d. 1893. Sønnen Abraham f. på Hasås 1850; datteren Helga Lovise f. 1864, ble g. m. senere bruker Karl Edvin Eriksen, se ndfr. Hans overdro ved skjøte tgl. 1899 bruket for kr. 580 og opphold (vurdert til årlig verdi kr. 80) til svigersønnen

''Karl Edvin Eriksen'' 1899—1919. F. 1867 i Østre Aker, kom til Kodal som veiarbeider, g. 1894 m. datter av foregående bruker, Helga Lovise Hansdatter, f. 1864. Hun var da enke; hennes første mann, Olaus Olsen, hadde vært tømmermann til sjøs. Lovise hadde disse barna i første ekteskap: 1. Hans, kom til Mo i Sandar. 2. Markus, ble stuert på kystbåt nordpå. 3. Harald, reiste til Amerika. Karl og Lovise hadde sammen barna: 1. Erik Julius, f. 1895, kom til Slagen, gift der. 2. Birgitte Sofie, f. 1897, g. m. Ole Gute, bor på Hasle. 3. Helge Edvin, f. 1899, bor i Sandefjord og er gift der. 4. Sigurd, f. 1902, død; ugift. 5. Aslaug, f. 1904, g. m. Martin Thorød, bosatt på Framnes. 6. Erling, f. 1906, bor i Sandefjord og er gift der. Karl Eriksen kjøpte ved skjøte tgl. 1903 for kr. 400 en liten part av Trevland («Sagskogen», gnr. 106, bnr. 12) og brøt opp ny jord der; en del av denne parten, et skogstykke, solgte han for kr. 900 til Kristian Jakobsen Rismyr. Karl flyttet til Sandar (død på Sandar aldershjem) og solgte ved skjøte tgl. 1919 Dalen og gnr. 106, bnr. 12 for kr. 8000 til

''Kristoffer Olsen Brekke'' 1919—33. Kristoffer hadde også bnr. 2 (s.d. om hans og hans families personalia). Etter Kristoffers død 1933 satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun overdro Dalen og Sagskogparten for kr. 11 000 til sin datter Anna Kristine og dennes mann

''Håkon Trevland'' 1943—63. Hvalf., f. 1888, d. 1963, sønn av Edvard Trevland, g. 1920 m. Anna Kristine, f. 1897, datter av foregående bruker Kristoffer Olsen. Barn: 1. Knut, f. 1921, d. 1931. 2. Johanne, f. 1922, g. 1948 m. snekker Håkon Liverød, f. 1920; bopel Gjerstad. 3. Per, f. 1924, g. m. Haldis Løke, Skjee. 4. Kjell, f. 1926, d. 1951. 5. Sven, f. 1928. 6. Arthur (tvilling), f. 1932. 7. Kåre, f. 1932, g. m. Turid Kristiansen, Sandar. 8. Knut Edgar (tvilling), f. 1936, g. m. Kirsten Gundersen, Sandar. 9. Villy Kristoffer, f. 1936, g. 1973 m. Sylvia Langseth fra Kullerød i Andebu. 10. Torleif, f. 1938, g. m. Sidsel Henriksen, Sandar.

Etter Håkon Trevlands død ble gårdens drift 1963 overtatt av enken ''Anna Kristine Trevland'', som i 1978 for kr. 70 000 solgte gnr. 104, bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 til sønnen ''Arthur Trevland''.

Bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på 20 øre. Bruket har ca 16 mål innmark og noe skog nordvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Eiendommen har utvei bort til utveien fra Øvre Rismyr. Endel av utmarken ble i 1975 regulert til boligfelt.

I den gamle framhusbygningen var det kjøkken, stue, kammers og langgang. Nytt framhus ble satt opp av Karl Eriksen i 1915, uthus av samme 1914. Hønsehus bygd 1923, utekjeller 1933, bryggerhuset er satt opp av Håkon Trevland.

Den første vannledningen lagt 1937, i 1951 lagt ny ledning med elektrisk pumpe. Elektrisk motor has.

'''Marknavn''': Setoæ, Myræ, Rønningen, Olaves's spavenne, (i utmarken:) Kattelægdæ, Kølæbånn.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 60 høns. Avling: Ca. 4 mål havre, ca. 2 mål poteter.

=== Husmenn ===

Det har i tidens løp vært mange husmenn på Brekke. De fleste av dem bodde nok i ''Brekke-Dalen'' eller på ''Rismyrs'' grunn. Rismyr var jo fra gammelt, helt eller delvis underbruk under Brekke, og hver gang bruk av Brekke ble solgt eller utskilt, fulgte lenge forholdsvise parter av Rismyr med; på disse partene hadde da åpenbart ofte Brekke-folket sine husmenn. Derfor finner vi mangen gang i kirkebøkene at en mann som et sted står oppført som boende på «Brekke-eie» eller «Brekke-pl.», et annet sted står oppført under Rismyr. Det fremgår ikke alltid av kildene hvor hver enkelt husmann har bodd. I det følgende blir derfor husmennene stort sett omtalt i kronologisk orden, men med angivelse av bosted hvor dette er noenlunde sikkert (Se også Rismyr.)

''Ørjan'' nevnes 1686 som husmann i ''Rismyrstua'' (datteren Marte, sønnen Tore). I 1691 og utover finner vi som husmann i Rismyr ''Ole Torgersen'', d. 1707, 66 år gl.; 2 sønner, Anders og Halvor. Den sistnevnte, ''Halvor Olsen'', er oppført som husmann i 1711; han får året etter sønnen Anders og dør 1716. I 1727 finner vi nevnt ''Peder Sivertsen'' på Brekke-eie (Rismyr). Ole får et barn på Brekke-eie i 1715, ''Magnus Reiersen'' får 1734 datteren Else; samme sted dør ''Peder Jørgensen'' i 1737, og ''Daniel'' i 1750. I 1760-åra var husmann på Brekke-eie ''Mattis Torstensen'', f. 1735, sønn av en av brukerne på Brekke, Torsten Mikkelsen (se ovfr., Bruk 1); hustruen het Mari, og 1768 får de datteren Anne. I 1770-åra har det på Brekke-eie vært en husmann ''Hans'', og i 1794 finner vi på en plass under Brekke ''Even Mikkelsen'' og hustruen Mari Jonsdatter; de får dette året sønnen Jon.

I 1762 finner vi som husmann på Brekke ''Jørgen Jørgensen'', som døde et års tid etter, 56 år gl.; hustruen Mari er død omtrent samtidig. I 1764 nevnes som husmann ''Klaus Jørgensen'', formodentlig sønn av foregående.

''Klaus Klausen'' fra Løken under Stavnum Nordre i Stokke, f. 1758, d. 1831, er registrert som husmann med jord under Brekke i folketellinga 1801. Ved barnedåpene fra 1782 og framover angis bostedet å være Rismyr. G. 1781 m. Randi Sivertsdatter fra Østre Nøklegård, f. 1756, d. 1833. Barn: 1. Kari, f. 1782, g. 1812 i Sandar med Paul Andersen fra Nysted under Hedrum prestegård, bodde i Kirkeroa under Sandar prestegård. 2. Sivert, f. 1785, kom til Dalen u. Svartsrød (s.d.). 3. Torger, f. 1788, senere husmann, se ndfr. 4. Ole. f. 1791, d. ung. 5. Mari, f. 1795, g. 1825 m. Anders Kristiansen Olsrød, Stokke. 6. Else Maria, f. og. d. 1799.

''Knut Jørgensen'', f. 1749 på Østre Hotvedt, g. m. Gunhild Henriksdatter, f., ca. 1753, var husmann i Brekke-Dalen, antagelig fra slutten av 1790-åra til henimot 1820. De var først på Østre Hotvedt (deres personalia, se denne gård),, senere på Gulli og på Holt, kom til slutt til Dalen. Gunhild døde i Dalen 1815,. 62 år gl., Knut 1829, 80 år. Knut ble nok etterfulgt av svigersønnen

''Torger Klausen'', f. 1788, som var sønn av ovennevnte husmann Klaus Klausen og selv husmann i Brekke-Dalen i 1820- og 30-åra; g. m. Olea, datter av ovennevnte husmann Knut Jørgensen; hun var f. 1789, d. 1848. 5 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1819. 2. Randi Andrea, f. 1822. 3. Kari, f. 1825. 4. Ole, f. 1829, g. 1848 m. Maren Margrete Mikkelsdatter fra Tutvedt i Hedrum; de flyttet 1855 med barna Olava, Trine og Maren Andrine til Klavenes i Sandar. 5. Antoni, f. 1835, smed, g. m. Katrine Hansdatter fra Stokke; de flyttet til Sandar, hvor vi i 1865 finner Antoni på Hem som husmann med jord. Faren, enkemannen Torger, er vel flyttet med ut av bygda; det kan nemlig ikke sees at han er død i Andebu.

Om ''Svend Olsen'', ''Jakob Simensen'' og ''Bertil Nilsen'', som alle i noen tid hadde selveierparter i Rismyr i 1750—70-åra, men om hvem det til sist heter at de «bebor husmannsplasser i Rismyr og er meget fattige», se Rismyr, brukere.

''Halvor Svendsen'' var husmann i ''Rismyr'' (flere ganger også benevnt «Brekke-pl.») ca. 1810 til han døde 1842, 61 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst; han kan vanskelig være sønn av den nettopp nevnte Svend Olsen. G. m. Mari Rasmusdatter, d. 1844, 66 år. Av 7 barn vokste 3 opp: 1. Hans Kristian, f. 1816, g. 1839 m. Maren Elisabeth Hansdatter Olsrød i Stokke. 2. Maren Sofie, f. 1821, g. m. Ole Nilsen Hvitstein. 3. Anders, f. 1822, g. 1848 m. Berte Marie Hansdatter Øvre Torrestad; de kom til Hvitstein.

Videre nevnes husmann ''Knut Andersen Brekke'', g. 1820 m. Maren Andrea. Andersdatter, de får samme år datteren Gunhild Marie.

{{reflist}}

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Brekke

2015-10-25T19:08:56Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Klaus Klausen Rismyrs familie

__TOC__

== Generelt ==

'''Navnet''' betyr «stor, bratt bakke» (gno. ''brekka''). Skrives [[1509]] i Brekko, [[1558]] Brecke, [[1664]] Breche, [[1723]] Bræche, [[1801]] Bræcche, [[1820]] og [[1865]] Brække, [[1888]] og senere Brekke.

'''Bålag''': [[Berge]], [[Rismyr]], [[Hønsvall]], [[Tørrestad]], [[Skjeggerød]], [[Dalen]].

'''Skylden'''. Brekke var fullgård med gammel skyld 4 huder, i 1667 endret til 1 ½ skpd. tunge (senere til dels oppført 2 skpd., svarende til de 4 huder), men hudskylden blir brukt senere også. 1838: 5 daler 4 ort 4 skill. 1888 og 1904: 11 mark 89 øre.

Brekke må opprinnelig ha vært en meget stor gård, da både Hønsvall og Rismyr temmelig sikkert er utskilt herfra. I 1600-åra lå Rismyr først under [[Hønsvall]], deretter var det en tid delt mellom Brekke og Vaggestad. Også Skjeggerød (under Tørrrestad i Sandar) må for en del være utskilt fra Brekke.

{| width="80%" border="0" align="center"
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | År
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Antall 
bruk
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Hester
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Storfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Ungfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Sauer
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Svin
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Høy- 
lass
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Utsæd
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Fold
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1657
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 12
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 46
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1667
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 20
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | Sår 12 t, trær 5 t
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1723
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3/8 bl. korn, 14 t havre
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1803
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 skj. bygg, 12 a 15 t havre
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 
3 a 4
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1835
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 11
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 11
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t bygg, 15 t havre, 14 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1865
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 20
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 164 
skpd
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 t hvete, 5/8 t rug, 1 3/4 t bygg, 14 1/2 t havre, 19 1/2 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 8 6 a 8 3 a 5 4 a 5
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1875
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 7
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/16 t rug, 1 3/4 t bygg, 10 t havre, 13 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1900
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1910
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 5.
* 1888: 8.
* 1904: 8.
* 1950: 8.

'''Antall personer'''.
* 1711: 5.
* 1801: 16.
* 1845: 39.
* 1865: 33.
* 1891: 26.

'''Andre opplysninger'''.
* 1661: Sag sammen med Hønsvall. Granskog til sagtømmer og til små bjelker og sperrer, samt noe bokeskog.
* 1667: Skog av gran til noe ringe sagtømmer og smålast, samt bok til hjulved og brenneved, hvorav dog en del ved vådeild er oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til kull og husbehov.
* 1751: Liten bekkekvern til husfornødenhet; kan brukes ved stor vannflom.
* 1803: Jordsmonn av myr med leire i bunnen, vått og koldt lende. Fornøden havn og skog.
* 1820: Har kvern.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Flere av brukene lider av vann. Årligårs kan av gran og bok selges for 44 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1751 at gården, foruten skog av gran, bjerk, or, osp og tollfuru, har en stor mengde fullvoksne og tilvoksende boketrær. Av granskog er det ikke mere enn til gårdens eget behov for sag- og bygningstømmer; av de andre tresorter kan årlig leveres 10 lester kull. Dessuten årlig 12 favner bokevel, som det vil falle besværlig å levere annetsteds og derfor etter utvisning kan brukes til husbrenne på gården. På sommertinget på Haukerød i 1762 ser vi da også at oppsitterne på Brekke begjærer å få anvist og merket hver 20 boketreer til husbrenne, og det ble bestemt at skogridder Schrader skulle utvise trærne.

Ca. 1620 hadde Brekke en kort tid to sager. Resten av 1600-åra hadde Brekke og Hønsvall lenge sag sammen. I slutten av hundreåret har de to gårder bygd hver sin nye sag, som begge også betjente bønder annetstedsfra, samtidig som Brekkebøndene når det passet slik, skar på Hønsvallsaga og omvendt. I 1757 finner vi at Brekke også benyttet Øvre Torrestad sag.

== Eiere og brukere ==

Brekke synes fra eldgammel tid alt overveiende å ha vært selveiergods.

De første personer vi hører om her er ''Rannaug og Helga Torstensdøtre'' som 10/2 1509 lot holde skifte på Brekke etter far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen av ødegården Heinswaldh (dvs. [[Hønsvall]]), som far hennes hadde undt henne i medgift, den annen halvdel skulle de begge skifte mellom seg. Helga hadde solgt ½ markebol i Brekke til Torleif Gulli og som betaling fått 1 sølvskje av vekt halvfjerde lodd, 6 alen mønstret teppe, en kåpe verd 12 mark og en spenne til 2 huders verdi. Men dette ville ikke Helga vedgå. Retten avsa da kjennelse for at Rannaug skulle ha sine penger igjen innen 3 dager før nestkommende St. Olavs dag; var de da ikke betalt, skulle det halve markebol i Brekke tilfalle Rannaug. (D.N. II, 757.)

I en skatteliste fra 1528 finner vi nevnt oppsitteren ''Gulbrand''.

I et diplom av 15/3 1573, datert Sande i Borre, kunngjøres at ''Torkel Reidarsson'' ca. 15 år tidligere — altså ca. 1558 — har solgt 4 øresbol i Brekke i Kodal til ''Gard Ormsson'', hvis hustrus odel det var; Gard var (iflg. Borre bygdebok, s. 589) antagelig fra Sande i Borre. Prisen for de 4 øresbol (= ½ hud) var et stykke blått verken, 12 lispd. salt, en sølvskje på 3 lodd samt 2 daler.

''Gunhild'' har gården 1593 og 1595. ''Nils'' nevnes dernest som bruker fra ca. 1600 til 1621. Om ham hører vi i 1610 at han «i drukkenskap og dårlighet» hadde stjålet sauer i Skjee og måttet bøte 40 rdl. Nils er antagelig bror av Mikkel Berge og har måttet pantsette sin gård til Mikkel, som i 1624 sees å eie 3 ½ hud i Brekke, derav 2 huder som odelsgods og 1 ½ hud som pantegods.

''Hans Mikkelssøn'', sønn av Mikkel Berge, har så Brekke fra ca. 1621 til sin død 1642. Foruten andel i jordegodset etter faren eier Hans 13 mk. smør i Horntvedt i Skjee og 4 mk. i Megården på Tjøme. Hans hustru Kari var fra Trevland. Barn: 1. Ole, f. 1625. 2. Mikkel, f. 1627, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1632. 4. Brynnil, f. 1634. 5. Gunhild, f. 1637, ble g. m. Ivar Torgerssøn Bjørndal. 6. Hans, f. 1639.

''Kristen Mikkelssøn'' 1642—53, bror til Hans, hadde vært oppsitter på Berge noen år; han overtok nå Brekke i 1642. Men Hans' enke Kari og hennes sønner Ole og Mikkel synes å delta i driften av gården, og Berge-folket beholder fortsatt sine lodder. Kristen eier 1646 1 hud i Brekke; i 1650 sees han dessuten å eie 1 ½ skinn i Haug (på Tjøme?). Barn: Per, f. 1650. Kristen døde 1653 og etterfulgtes av sin brorsønn

''Mikkel Hanssøn'' 1653—93. F. 1627, d. 1693. G. 1) m. Gunhild Helgesdatter fra Brønnum i Sandar, d. 1665, 2) m. Kari Evensdatter, d. 1696. Barn: 1 Hans, f. 1651, kom til Haughem i Sandar. 2. Anne, f. 1653. 3. Brynnil, f. 1655, kom til Åsrum i Hedrum. 4. Helge, f. 1660, kom til Vestre Skorge. 5. Knut, bruker på gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1672. 7. Gunhild, f. 1676, g. m. brukeren Nils Erikssøn, se ndfr. 8. Marselis<ref>Kanskje oppkalt etter den rike hollandske handelsfamilien Marselis, som på denne tid lånte kongen penger og fikk jordegods og handelsprivilegier som vederlag.</ref> f. 1679. 9. Kari, f. 1682, g. 1) m. Rasmus Olsen Østre Vaggestad, som en tid eide halve Brekke (se ndfr.), 2) m. nedennevnte bruker Ole Andersen. 10. Torsten, f. 1685, bruker på gården, se ndfr. I 1670 eier Mikkel i Brekke 2 ½ huder, Torsten Berge 1 hud og Ole Hvitsteins arvinger ½ hud. Den sistnevnte part innløser Mikkel i 1681, og han eier fra da av ¾ i gården. Han hadde også gjennom hustruen ervervet 1 hud i Nordre Trollsås, som han solgte i 1683 til svogeren Jens Brønnum. Mikkel eide og drev dessuten halve Rismyr (9 mk. smør). Mikkel må ha vært en framtredende mann i bygda; han var lagrettesmann 1663—72, og presten Christianstad kaller ham ved hans død «en god, ærlig mann». Ved skiftet etter Mikkel i 1693 takseres hele Brekke til 200 rdl. (50 rdl. pr. hud), halve Rismyr til 12 ½ rdl. I disse bruk eier han tilsammen ca. 160 rdl. Løsøre og besetning settes til 100 rdl.

Da han har en god del gjeld, blir boets netto vel 180 rdl. Slektens økonomiske stilling ble nå betydelig svekket ved arvedeling. En del av Rismyr kom fortsatt til å følge Brekkes eiere.

Etter Mikkels død hadde enken ''Kari'' og sønnen ''Knut Mikkelssøn'' gården sammen noen få år, til Kari døde 1696, 52 år gl. Brekke ble så overtatt av en svigersønn av Mikkel, ''Nils Erikssøn'', som først drev gården alene en kort tid. Knut ble boende på Brekke til 1701, da han kjøpte Vegger i Andebu og flyttet dit. Nils hadde selv lite midler; samme år kjøpte den velstående Lars Hønsvall halvparten (henved 2 huder) i Brekke, og omtrent samtidig er gården blitt delt.

=== Bruk 1 ===

''Nils Erikssøn'' 1701—15, fortsetter driften på halve Brekke. Nils var innflytter og g. m. Mikkel Brekkes datter Gunhild, f. 1676. Han eide bare 6 skinn i gården og en liten lodd i Rismyr. Barn: 1. Kari, f. 1699, d. 1780, g. 1723 m. Tolv Goli i Sandar. 2. Erik, f. 1702, d. 1755, g. m. Anne Kristoffersdatter, drev lenge jorden for lensmannen på Haukerød. 3. Mikkel, f. ca. 1707, kom til Hjertnes i Sandar. 4. Even, f. 1708, d. 1751, g. m. enken Anne Olsdatter Tutvedt i Hedrum og bodde der. Nils flyttet 1715 til Svines i Sandar. Han døde 1733 hos sin datter på Goli, 69 år gl. Neste bruker blir så Mikkel Brekkes yngste sønn,

''Torsten (Tosten) Mikkelsen'' 1716—ca. 1742. F. 1685, d. i Rismyr 1755. G. m. Marte Pedersdatter Fossane i Hedrum, d. i Rismyr 1743, 48 år gl. Barn: 1. Gunhild, f. 1720, g. m. Paul Hansen Bisjord i Tjølling. 2. Peder, f. 1722. 3. Siri, f. 1725. 4. Kari, f. 1727, g. m. Jens Pedersen Moland. 5. Mikkel, f. 1731, bruker på gården, se ndfr. 6. Maittis, f. 1735, ble husmann på Brekke, se ndfr. 7. Ole, f. 1737, kom til Nomme. Torsten kjøpte i 1733 3 bpd. smør (= 2 huder, halve Brekke) av sin svoger Rasmus Olsen Vaggestad (g. m. Kari Mikkelsdatter) for 230 rdl. og låner penger av Isak Sletholt, Hans Larsen Seeberg i Tønsberg og Sti Wulf i Melsomvik. I 1736 selger han sin part i Rismyr til Isak Torp (tidligere Sletholt), året etter fjerdedelen av Brekke tilbake igjen til Rasmus Vaggestad for 60 rdl. og i 1738 den annen fjerdedel til Hans Mathisen Haughem (hvis mor var en datter av Rasmus Vaggestad) for 87 rdl. Torsten flyttet ca. 1742 til Rismyr, se denne gård. Bruket på Brekke går så over til en svoger av Torsten,

''Ole Andersen'' ca. 1742—ca. 1757. Vi vet ikke hvor Ole er fra. G. m. Kari Mikkelsdatter (i dennes 2. ekteskap, hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Vaggestad, som døde 1739), søster av Torsten, hun var f. 1682, d. 1763 i Rismyr. Mikkel Torstensen, sønn av forrige bruker, er odelsberettiget til Oles bruk og lyser i 1753 pengemangel. I 1757 «bytter» så Ole og Mikkel gård: Mikkel får kjøpt av Ole dennes eiende fjerdepart i Brekke (ca. 1 hud) for 110 rdl., og Ole kjøper Mikkels part i Rismyr (4 ½ mk. smør) for 80 rdl. Mikkel flytter så til Brekke, og Ole til Rismyr (s.d.).

''Mikkel Torstensen'' 1757—64. F. 1731, d. 1795 på Øvre Torrestad i Sandar. G. m. Anne Ditmansdatter, d. 1770. Barn: 1. Torsten, f. 1757, g. m. Berte Larsdatter fra Løkje i Skjee, kom til Vaggestad-Bergan i Sandar, d. 1792. 2. Anne, f. 1762, d. 1810, g. m. Jørgen Nilsen Nedre Torrestad. 3. Ole, f. på Øvre Torrestad og bodde først der, siden på Haughem-eie; g. m. Mari Hansdatter Skalberg. I 1764 kjøper Mikkel tilbake fra Ole Andersen parten i Rismyr, men selger så s.å. både sin eiendom på Brekke og Rismyr-parten for tils. 345 rdl. til Torger Aresen Brekke, kjøper for 400 rdl. halve Øvre Torrestad og er bruker der til sin død.

''Torger Aresen'' 1767—1814. F. 1737 på Haughem i Sandar, d. 1814, sønn av Are Hansen (se Bruk 2). G. m. Anne Gulliksdatter, visst fra Hvitstein, f. 1748, d. 1805. Av de 5 barna vokste bare 3 opp, men også disse døde tidlig. 1. Abraham, f. 1769, d. 1797; hadde noen år et bruk på Nedre Møkkenes i Skjee. 2. Jakob, f. 1775, d. 1804. 3. Simen, f. 1780, d. 1807; de var alle ugifte. Torger hadde alt i 1758 av sin far fått kjøpt 1 hud i Brekke og part i Rismyr for tils. 180 rdl., og i 1764 kjøper han ytterligere ca. 1 hud samt fjerdeparten av Rismyr av Mikkel Torstensen for tils. 345 rdl.; han eier da halve Brekke. I 1765 selger han ca. ⅓ av Rismyr for 220 rdl. til Ole Simensen Vestre Gallis. I 1790 låner han 300 rdl. av Hedrum fattigkasse; han betaler tilbake i 1803.

I forbindelse med søknaden om dette lån holdtes 22. sept. 1789 på Torgers eiendom en takst, som fikk følgende utfall:

<table width="50%" border="0" align="center" bgcolor="#999999">
<tr>
<td width="90%" bgcolor="#CCCCCC">1. Jordveien, som i seg selv er av meget god art, er tillike vel dyrket og hevdet, så den er i beste stand</td>
<td width="10%" align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">500 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">2. Skogen er av vidløftig omfang. Den har ikke bare tømmer til husenes vedlikehold, gjerdefang og vedbrenne, men også noe skips- og bygningstømmer til salg. Dessuten er i denne skog meget god havn for kreaturene</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">100 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">3. Husene, a) et forhus, 2 etasjer høyt, utvendig bekledt med bord og belagt med sten på taket. Deri er under: en stue med en enkelt jernkakkelovn og et med bord avdelt kjøkken, hvori er skorsten og bakerovn, samt i øverste etasje to nyinnredde værelser og loftsrom. Dette hus er i god stand og med en tilbygning av vedskur og svalgang ble ansatt for</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">70 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">b) en uthusbygning med hontak og fornøden reising. Deri er låve, fornødne høy- og kornlader, samt skorslade, fehus, hestestall og svinehus, alt i fullkommen brukbar stand</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">30 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td align="right" bgcolor="#CCCCCC">Samlet takstsum</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">700 rdl.</td>
</tr>
</table>

Torger Aresen tok i 1800 sønnen ''Jakob'' til medbruker, men denne døde få år etter. I 1814 solgte han halve gården til brorsønnen Johannes Hansen på nabobruket (se Bruk 2). Torger, som altså nå var uten livsarvinger, døde s.å. Skiftet etter ham viste at boets brutto var 295 rdl., og det var ingen gjeld. Johannes Hansen, som var nærmeste arving, ble nå eier av hele bruket, og dermed av hele Brekke (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

''Erik Larsen'' ca. 1701—11. F. 1681, sønn av Lars Halvorsen Hønsvall. Denne hadde 1701 kjøpt bruket og lot Erik drive det som leilending. Erik ble ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Han etterfølges som farens leilending av broren

''Lars Larsen'' 1712—16. F. 1686, g. m. Kari Gunnarsdatter, visst fra Rømminga I Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. Enken bruker så gården et par år. Neste oppsitter er

''Hans Torsen'' 1718—21. Får på Brekke sønnen Helge, f. 1719; hustruens navn kjenner vi ikke. Eieren Lars Hønsvall, som tidligere av Knut Mikkelssøn hadde fått kjøpt dennes odelsrett, lot i 1718 bekjentgjøre på tinget at om ingen odelsbåren ville innløse hans eiende gods i Brekke, måtte han selge til fremmede. De odelsberettigede Mattis og Are Haughem, sønnesønner av Mikkel Hanssøn Brekke, meldte seg, og de fikk av Lars kjøpt gården (halve Brekke), part i Rismyr og Knut Mikkelssøns odel for tils. 130 rdl.; brukeren, dragon Hans Torsen, skulle neste år (1721) ryddiggjøre gården, «og efter at foret er fortæret, udføre møgen paa dens nødvendige sted».

''Are Hansen'' 1722—64. F. ca. 1684 på Haughem, d. 1766. Are drev de første årene samtidig også et bruk på Haughem. Broren Mattis, som hadde gård på Haughem, døde alt 1726; hans arvinger beholdt foreløbig lodden i Brekke. Are var g. m. Anne Margrete Pedersdatter fra Fossane i Hedrum, d. 1783, 79) (74?) år gl. Av 4 barn vokste 2 opp: 1. Hans, f. 1734, bruker på gården, se ndfr. 2. Torger, f. 1737, bruker på nabobruket, se ovfr. I tillegg til den 1 hud han tidligere eide, kjøpte Are ved skjøter 1735 og 1740 av sin brorsønn Hans Mathisen Haughem ytterligere 2 huder i Brekke med andel i Rismyr (halvdelen av dette hadde Hans kjøpt av Torsten Mikkelsen på nabobruket i 1737); dermed eide Are ¾ av hele Brekke. Are var en hyppig gjest i rettssalen, så han har nok vært en temperamentsfull og vel også uredd mann: I 1727 sto han for retten, anklaget for å ha gitt Hans Rasmussen Gunnerød (Hagnes) en ørefik, for det måtte han bøte 9 rdl. til herskapet og 2 rdl. i omkostninger. I 1729 var han tiltalt for å ha hugget bjelker og tømmer ulovlig; noen bjelker var kjørt hjem til gulv i fjøset, sagtømmeret hadde han solgt til Truls Sti mot for til kreaturene, og resten var kjørt til Hønsvallsaga for å skjæres til husfornødenhet. Bjelkene ble konfiskert og skulle avkappes til tømmer, endel av tømmeret tilfalt herskapet; i omkostninger måtte han ut med 15 rdl. Også senere hadde han flere ganger hugget og solgt last ulovlig og måtte tåle inndragning. I 1739 hadde prokurator Lerche på herskapets vegne stevnet ham for retten for å ha hugget 28 boketrær ulovlig. Are «ba om nåde» og slapp med å betale 5 rdl. i omkostninger og 2 rdl. til de fattige i Sandeherred; pengene til de fattige skulle leveres til prestens medhjelpere og utdeles i prestens påsyn. I 1758 solgte Are 1 hud i Brekke og part i Rismyr til sønnen Torger for 180 rdl. (se Bruk 1) og i 1764 2 huder i Brekke og part i Rismyr for 290 rdl. til sin annen søn Hans, som nå overtar bruket.

''Hans Aresen'' 1764—89. F. 1734, d. 1789. G. 1765 m. Kari Klausdatter (muligens datter av husmannen Klaus Jørgensen, se ndfr.). 8 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne Katrine, f. 1766, g. 1790 m. Anders Hansen Haughem. 2. Marte, f. 1769, g. 1790 m. Tor Iversen Asbjørnrød, Hedrum. 3. Johannes, f. 1773, bruker på gården, se ndfr. 4. Edel, f. 1776, g. 1794 m. Ole Guttormsen Bjørndalen (under Haughem). Hans synes en tid å hatt det vanskelig økonomisk, men ved skiftet etter ham i 1789 står dog boet i netto 504 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1791 med Paul Olsen Øvre Torrestad og flyttet dit. Hun og de øvrige arvinger solgte 1796 gården (2 huder, halve Brekke) med part i Rismyr for 600 rdl. til sønnen

''Johannes Hansen'' 1796—1814. F. 1773, d. 1815. G. m. Pernille Kristoffersdatter, f. ca. 1773, d. 1859, 86 år gl. Det opplyses ikke hvor hun var fra. Barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1795, d. 1815. 2. Jakob, f. 1797, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1800, g. m. Ingebret Kristiansen Sti. 4. Kristoffer, f. 1803, bruker på gården (se Halvpart B, part b og bnr. 6, Langerønningen). 5. Simen, f. 1807, bruker på gården (se ndfr., Halvdel A, part a). 6. Mikkel, f. 1813, g. m. Lise Hansdatter Hem, Sandar; hadde først et bruk på Øvre Torrestad, men solgte det til svogeren og bodde senere på Torrestad-eie (Rønningen). Johannes kjøpte 1814 1 hud i Brekke samt part i Rismyr av farbroren Torger Aresen for 5000 rbd. n.v., og da denne døde samme år uten livsarvinger, ble Johannes som nærmeste arving eier også av resten av Torgers gård og dermed av hele Brekke.

Johannes Hansen sto altså i 1814 som eier av hele Brekke, 4 huder, dertil 2 mk. smør i Rismyr. Han dør imidlertid alt året etter, 1815, bare 42 år gl.; like før var også eldste sønn Hans gått bort. Enken Pernille ble foreløbig sittende i uskiftet bo (hun overlevde ellers sin mann med hele 44 år), men ved skjøte av 1815, tgl. 1816, solgte hun til sønnen Jakob Johannessen halve Brekke, 2 huder, og 1 mk. smør i Rismyr for 1600 rbd. I 1822—23 ble det holdt skifte etter Johannes. Hele Brekke med jord og skog, husebygninger og løsøre ble da taksert til 1700 spd. Under skiftet ble enkens ovennevnte salg til sønnen Jakob godkjent av de øvrige arvinger, likeså hennes salg i 1822, før skiftet, til sønnen Kristoffer (1 hud) og til svigersønnen Ingebret Kristiansen (1/2 hud).

Som vi har sett av det foregående, var det overveiende ætlinger av den gamle Berge-slekten som hadde drevet og også i det vesentlige vært eiere av Brekke-gårdene utover i 1700-åra, og dette trekk blir, som vi skal se, fortsatt dominerende også i den følgende tid. Slekten hadde gradvis også arbeidet seg opp økonomisk. Jakob Johannessen beholdt om lag halve Brekke (nedenfor kalt Halvdel A) sin levetid ut, men det foregikk meget handel med små parter; særlig ble enkens opprinnelige halvdel (nedenfor kalt Halvdel B) etter hvert svært oppstykket. Vi skal nå først behandle tiden fram til 1865, da Jakob dør.

=== Halvdel A 1815—65. ===

''Jakob Johannessen'' 1815—65. F. 1795, d. 1865. G. 1819 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Svines i Sandar, d. 1866, 68 år gl. Av 10 barn vokste 8 opp: 1. Johannes, f. 1820, bruker på gården, se ndfr., Halvdel B, part b. 2. Maren Andrea, f. 1826, g. 1856 m. Abraham Olsen Sletholt. 3. Fredrik, f. 1829, bruker på gården, se ndfr. 4. Anne Pernille, f. 1831, d. 1849. 5. Hans, f. 1834, bruker på gården, se ndfr. 6. Antoni, f. 1836, ble vognmann i Sandefjord, g. 1860 m. Berte Andrine Ingebretsdatter Sti. 7. Lars, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 8. Inger Marie, f. 1841, g. 1885 m. Hans Kristian Andersen Torrestad (fra Hønsvall). Jakob fikk altså i 1815 kjøpt av sin mor Pernille 2 huder i Brekke (halve gården) samt 1 mk. smør i Rismyr, I 1828 kjøper han av broren Kristoffer Johannessen dennes part på 1 hud og ½ mk. smør i Rismyr (se Halvdel B, part a) for 400 spd., men selger igjen i 1834 halvparten herav ( ½ hud og ¼ mk. smør i Rismyr) for 300 spd. til en annen bror, Simen Johannessen, som det følgende år selger den videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen (se bnr. 3) for 400 spd. I 1829 solgte Jakob til broren Simen 2 jordstykker, Håkerønningen og Dalen, med tilliggende skog (se videre Halvdel A, part a) for 100 spd.; delingsforretning ble først holdt 1847. Jakob solgte i 1833 en liten part av Rismyr til Halvor Pipenholt (se Rismyr, gnr. 102, bnr. 4). I 1841 fikk han kjøpt av sin mor den ½ hud hun enda hadde tilbake, samt part i Rismyr, for 200 spd. + opphold for henne. I 1847 selger han til Jakob Andersen Prestbyen jordstykket Dammen og et havnestykke under Rismyr for 270 spd. (se bnr. 4); delingsforretning ble holdt samme år. Endelig, i 1860 kjøper han av sin sønn Johannes Jakobsen dennes ¼ hud (se Halvdel B, part b); herfra ble så samme år utskilt Langerønningen og solgt til Kristoffer Johannessen (se bnr. 6). Jakob Johannessen døde 1865. Ved skiftet samme år gikk halvdelen av Jakobs gård med besetning og løsøre først til enken, så i nytt skiftemøte til sønnen Fredrik for 1300 spd. + opphold til enken, dog med fradrag av en del løsøre (se ndfr., bnr. 1); boets annen halvdel (uten løsøre) gikk til sønnene Hans og Lars i fellesskap for 1800 spd. (se ndfr., bnr. 7). Delings- og skyldsetningsforretning ble holdt s.å. Sønnen Johannes fraskrev seg sin odelsrett mot at hans sønn Jakob Johannessen fikk boets andel i Natvall i Sandar + 10 spd. Boets netto var på vel 1520 spd.

'''HALVDEL A, PART a'''. ''Simen (Simon) Johannesen'' 1829—68. Parten besto av to jordstykker, ''[[Håkerønningen]]'' og ''[[Dalen]]'', som Simen kjøpte i 1829 av broren Jakob Johannessen for 100 spd.; deling og skyldsetning ble først foretatt i 1847, skylden ble satt til 1 ort 13 skill. Simen var f. 1807, d. 1882. G. 1836 m. Anne Marie Pedersdatter fra Møkkenes i Skjee, f. 1800, d. 1881. Barn: 1. Anne, f. 1836, overtok senere Håkerønningen, se bnr. 5. 2. Johannes, f. 1841, bruker, se ndfr. Simen skjøtet i 1868 bruket til sønnen

Johannes Simensen 1868—81. F. 1841. G. m. Inger Helene Larsdatter. Barn: 1. Ingvald, f. 1869. 2. Severine Lovise, f. 1872. Johannes skjøtet i 1881 parten til søsteren Anne (se videre Håkerønningen, bnr. 5). Samtidig ble ved skylddeling utskilt parten Dalen, som Johannes beholdt (se bnr. 8).

=== Halvdel B 1815—65. ===

''Pernille Kristoffersdatter'' 1815—41, Johannes Hansens enke, satt altså i uskiftet bo 1815—22, men hadde 1815 solgt halve Brekke til sin sønn Jakob (se ovfr., Halvdel A). Like før skiftet etter Johannes i 1822 solgte hun enn videre ¼ av Brekke + ½ mk. smør i Rismyr til sønnen Kristoffer Johannessen for 400 spd. Delingsforretningen 7/6 1822 beskriver delet mellom Kristoffers og Pernilles eiendommer meget nøye; Kristoffer fikk det «søndre» bruk, enken beholdt det «nordre». Husene skulle de foreløbig bruke i fellesskap. (Se videre om Kristoffers bruk ndfr., Halvdel B, part a.) Samtidig med ovenstående part solgte Pernille i 1822 også ½ hud (⅛ av hele Brekke) + ¼ mk. smør i Rismyr for 200 spd. til svigersønnen Ingebret Kristiansen; også denne part ble utskilt ved delingsforretning 7/6 1822. Ingebrets part kalles det «østre» bruk. Hamnegangen skulle Ingebret og Pernille ha felles, men Ingebret fikk ingen del i husene. (Se videre om Ingebrets bruk ndfr., Halvdel B, part b.) Pernille hadde da i behold bare 6 skinn eller ½ hud (⅛ av hele Brekke) og en liten part i Rismyr. I 1841 selger hun også denne sin siste rest til sønnen Jakob Johannessen for 200 spd. og opphold for sin livstid. Selv levde hun helt til 1859; hun hadde da vært enke i 44 år.

'''HALVDEL B, PART a'''. ''Kristoffer Johannessen'' 1822-28. Kristoffers personalia, se ndfr., Halvdel B, part b. Han solgte i 1828 bruket (1 hud i Brekke + ½ mk. smør i Rismyr) til broren Jakob for 400 spd. I 1829 kjøpte Kristoffer svogeren Ingebret Kristiansens bruk ( ½ hud, = ⅛ av hele Brekke, + ¼ mk. smør i Rismyr) for 200 spd. (videre om datte bruk, se ndfr., Halvdel B, part b).

''Jakob Johannessen'' 1828—65. Jakobs personalia, se ovfr., Halvdel A. Han solgte ved skjøte av 1834 halvparten av bruket, altså ½ hud + ¼ mk. smør i Rismyr, for 300 spd. til broren Simen Johannessen (videre om dette bruk, se ndfr., bnr. 3). Deling mellom Simens og Jakobs parter ble foretatt 7/6 1834. Delet er nøyaktig beskrevet; Jakob beholdt jordstykkene Setotraet, Langetraet, Myra og Rønningen og søndre del av skog og utmark, mens Simen fikk jorda i Rismyrparten og nordre del av skog og utmark. Jakobs part ble værende en del av hans hovedbøle til hans død.

'''HALVDEL B, PART b'''. ''Ingebret Kristiansen'' 1822—29, Pernilles svigersønn, g. m. Anne Johannesdatter, hadde fått kjøpt parten ( ½ hud i Brekke + ¼ mk. smør i Rismyr) av Pernille i 1822. Han solgte igjen i 1829 til svogeren Kristoffer Johannessen for 200 spd. (samme pris som han hadde gitt), kjøpte Sti og flyttet dit (nærmere om Ingebrets personalia, se under Sti).

''Kristoffer Johannessen'' 1829—60. F. 1803, d. 1874. G. 1828 m. Kristine Marie Kristiansdatter fra Åsildrød i Hedrum (tjente da i Rismyr), d. 1875, 75 år gl. Barn: 1. Inger Marie, f. 1828, g. m. Olaus Larsen på Nordre Fevang i Sandar (f. i Sem); de kom til Fevang i 1862. 2. Anne Pernille, f. 1833, d. 1916, ugift, stelte for broren Johannes i Langerønningen (se bnr. 6). 3. Anne, f. 1836. 4. Johannes, f. 1840, bruker i Langerønningen (se bnr. 6). 5. Maren Andrea, f. 1844. 6. Berte Helene, f. 1848. 7. Hans Kristian, f. 1853. Kristoffer Johannessen solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr til Halvor Abrahamsen Pipenholt for 100 spd. (se videre Rismyr, bnr. 4). I 1838 solgte han halvparten av sitt bruk i Brekke, altså ¼ hud (3 skinn) for 200 spd. til Antoni Tolfsen (denne halvpart videre, se bnr. 2); delingsforretning mellom Kristoffers og Antonis bruk ble holdt 29/6 1838. Den gjenværende halvpart av sitt bruk (3 skinn) solgte Kristoffer 1842 for 200 spd. til

''Hans Havaldsen Hønsvall'' 1842—46. (Se om ham under Hønsvall.) Hans solgte igjen i 1846 for 200 spd. til Kristoffers brorsønn

''Johannes Jakobsen'' 1846—60. F. 1820, g. 1846 m. Karen Marie Andersdatter Berge, f. 1821. Familien flyttet 1854 til Sandar og i 1865 finner vi ham som smed på Haughem. Barn født på Brekke: 1. Jakob, f. 1847. 2. Anne Pernille, f. 1850. 3. Andrine, f. 1853. Johannes solgte 1860 bruket til sin far

''Jakob Johannessen'' 1860—65. (Om ham se ovfr., Halvdel A.) Jakob solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861 (skylddeling 1861), parten Langerønningen til Kristoffer Johannessen, som nok hele tiden fortsatt hadde bodd på Brekke; videre om Langerønningen, se bnr. 6.

=== Bruksnr. 1. ===

''Fredrik Jakobsen'' 1865—92. F. 1829, d. 1898; ugift. Fredrik hadde ved skiftet etter faren, Jakob Johannessen, i 1865 overtatt halvparten av dennes gård med besetning og løsøre (se ovfr., Halvdel A). Ved skylddeling 1869 ble fraskilt en part, «Brekke-traet», med skyld 16 skill., som Fredrik solgte til Nils Tolfsen Hønsvall; parten inngikk i gnr. 103, bnr. 2, se under Hønsvall. Fredrik solgte bruket 1892 for kr. 8000 til broren

''Hans Jakobsen'' 1892—98. F. 1834, d. 1898; ugift. Ved skiftet etter faren i 1865 hadde Hans og broren Lars, som vi hørte (se ovfr., Halvdel A) i fellesskap fått overta bnr. 7 (s.d.); ved skjøte av 1869 hadde Lars for 666 spd. solgt sin part i sistnevnte bruk til Hans, slik at denne fra da av hadde vært eier av hele bnr. 7; fra 1892 var han da eneeier til både bnr. 1 og bnr. 7, som siden har dannet en enhet og hatt felles eier. Dødsboet etter Hans solgte ved skjøte tgl. 1901 bnr. 1 og 7 for kr. 13 000 til broren

''Lars Jakobsen'' 1901—10. F. 1839, d. 1916. G. 1872 m. Inger Sofie Olsdatter Hvitstein, f. 1851, d. 1933. De bodde i Sandefjord ca. 1870—ca. 1900, og barna er født der. Barn: 1. Oskar, f. 1875, g. m. Klara Antonisen Torrestad, bopel Vestly, Torrestad, Sandar. 2. Martin, f. 1885, bruker på gården, se ndfr. 3. Inga, f. 1872, d. 1952, g. m. Otter Johannessen, Torrestad, kommet fra Hof. 4. Klara Marie, f. 1893, g. m. Karl Andersen Hønsvall, reiste til Amerika. 5. Hilda Olava, f. 1883 d. 1952, g. m. Hans Andersen Hønsvall. 6. Laura Sofie, f. 1890, g. 1912 m. Henrik Hansen Berge. Lars Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og 7 for kr. 12 000 til sønnen

''Martin Larsen'' 1910—41. F. 1885, d. 1959; ugift. Martin kjøpte ved skjøte tgl. 1913 Langerønningen (bnr. 6, s.d.) av Johannes Knstoffersens dødsbo for kr. 1450, og ved auksjonsskjøte tgl. 1928 Håkerønningen (bnr. 5, s.d.) for kr. 2200. Begge disse bruk har siden gått sammen med bnr. 1 og 7 og hatt samme eier som disse. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Martin Larsen til brorsønn Gunnar L. Brekke bnr. 1, 5, 6 og 7 for tils. kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 8500). Selgeren forbeholdt seg videre 1) bruksrett for livstid over bnr. 5 og 6, verdsatt for S år til kr. 1000, 2) jaktrett for samtlige bruk, 3) fritt husvær m. v. og ved for livstid, verdsatt for 5 år til kr. 2500, 4) i 5 år fra 1942 huggbar skog av gran og furu på bnr. 1 og 7 ned til et lavmål av 21 cm i brysthøyde, samt legge- og driftsvei, verdsatt i 5 år til kr. 25 000, 5) forbud mot salg av eiendom eller parseller i selgerens livstid.

''Gunnar L. Brekke'' 1941—75. F. 1918 på Vestly, Torrestad i Sandar, sønn av Oskar Larsen, se ovfr. G. 1947 m. Synnøve Rød, Andebu, f. 1920. Barn: 1. Oddvar Martin, f. 1949, g. 1973 m. Gerd Lisbeth Nauf. 2. Åshild, f. 1952, g. 1973 m. Trond Karlsen. I 1975 ble gården overdratt til sønnen ''Oddvar Martin Brekke''.

Bruksnr. 1, 5, 6 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 9,14. Gården har 135 mål innmark og 1050 mål skog, mest blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Det har tidligere vært humlehage. Heimehavna ligger like nord for husene. Den gamle hovedveien gikk like forbi husene.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1923, det tidligere uthuset 1911, bryggerhuset 1923, vognskjulet 1938, alt bygd av Martin Larsen. Nytt uthus ble bygd av Gunnar L. Brekke i 1963 etter brann p.g.a. lynnedslag. Kårbygning oppført 1975. Hovedbygningen restaurert 1976. Den gamle framhusbygningen ble revet 1923. Den ene enden av den var satt opp av Jakob Johannessen. Den andre enden var flere hundre år gammel; i den hadde det vært vinduer ca. 50 x 60 cm store og ei lita låg dør, ca 1,5 m høy. Tømmeret var gammelt og sotete, antagelig har det vært årestue. I annen etasje var det et rom som kaltes «Husken». Gården har sannsynligvis hatt både smie og kjone.

I gammel tid hadde Brekke både sag og kvern, til dels brukt sammen med Hønsvall (se ovfr.). I senere tid sirkelsag. Tidligere hadde gården vannledning av tre og trepumpe i fjøset; ny vannledning lagt 1911. Gården har tidligere hatt hestevandring. Senere fikk de bensinmotor til tresking, ca. 1930 anskaffet elektrisk motor. Eget treskeverk. Det fortelles at for en tid tilbake var det en mann de kalte «Trebånnsvensken», som gikk rundt og tresket med stav; han skal ha vært i slekt med en av Rismyrfamiliene. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1905.

I eldre tid ble det av og til gjort dunning for å løse større fellesoppgaver. I 1899 gjorde de således dunning på å skjære åker og på innhøstingen; det var mest ungdom som var med. Trelasthandler Skorge gjorde dunning på kjøring av materialer; de leide da husene som sto øde her en tid.

'''Antikviteter''': Husklokke fra 1845, merket Søren Høg; i 1865 bodde han i Drangedal (en liten plass under Haughem, nå under Vaggestad), han drev som urmaker. På gården har det vært en gammel hustavle, forestillende Moses og gullkalven.

'''Marknavn''': Krapinnen, Rutterbekk, Hagærønningen, (i utmarken:) Skomaker-hamnæ, Brånæåsen, Fanten, Tronkæ, Tronkeåsen, Damveien, Dambekken, Jettegrytveien (det er ei stor jettegryte der).

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 2500 kg, havre 4000 kg, poteter 150 t, kålrot 2—3 mål.

=== Bruksnr. 2. ===

''Antoni Tolfsen'' 1838—84. F. 1811, kom fra Lia under Vaggestad i Sandar, d. 1889, g. 1838 m. Inger Andrea Andersdatter Berge, f. 1812, d. 1883. Antoni var snekker og rokkedreier, (mere om rokkedreieren Antoni og håndverket hans, se dette verks kulturbind under avsnittet «Håndverk»). Han kjøpte bruket i 1838 av Kristoffer Johannessen, og det utgjorde ½ av dennes tidligere eiendom (se ovfr., Halvdel B, part b); i delingsforretningen 29/6 1838 nevnes at Antoni da er i ferd med å bygge hus i sin innmark. Deres barn: 1. Maren Sofie, f. 1838. 2. Hans, f. 1840, d. 1915. G. m. Gunhild Marie Gundersdatter fra Ambjørnrød, f. 1855. Barn, født i Andebu: 1. Bjarne (tvilling), f. 1892. 2. Inga Marie, f. 1892. 3. Olga Marie, f. 1895. 4. Lydia Olette, f. 1898 (i Slettingdalen). Hans var en kjent rokkedreier. «Brekkerokkene» var etterspurt, de kostet 3 ½ daler og var å få kjøpt til inn i dette århundre. Døde i Andebu fattighus. 3. Trine Andrea, f. 1842. 4. Karen Marie, f. 1844, g. m. Andreas Eliassen Fevang. 5. Andrine, f. 1846, d. 1859 (druknet i elva.) 6. Anton, f. 1848, d. 1918, g. m. Inger Johanne Kristensen, f. 1850, d. 1940; en datter, Mathea, sykesøster. Anton var snekker og visst også rokkedreier som broren Hans. Bodde på Hasle. 7. Kristiane, f. 1850, d. 1936; ugift. 8. Inger Andrea, f. 1856, d. 1928, bodde i Sagstua (Søndre Trevland-Saga, se gnr. 106, bnr. 7), ugift. 9. Otilie, f. 1859, reiste til Amerika. G. m. Ingebret Landseth; en datter, Mary. 10 Severin, f. 1861, overtok bruket, se ndfr. Antoni Tolfsen overdro ved skjøte tgl. 1884 bruket for kr. 1200 + opphold (årlig verdi kr. 100) til sønnen

''Severin Antonisen'' 1884—98. F. 1861, d. 1916, g. m. Else Marie Eriksen fra Nedre Torrestad i Sandar, f. 1860 i Sandar, d. 1912. Også Severin var snekker og rokkedreier. Barn: 1. Ingvald, f. 1885, d. 1925 (ble vekk på sjøen). Han var stuert og eide et bruk på Torrestad fra 1917 til han døde. G. m. Thora Salvesvoll fra Holt ved Tvedestrand, f. 1891, d. 1922. 2. Anna Margrete, f. 1887, d. 1.961, kom til Sandar; ugift. 3. Ellevine, f. 1890, d. 1946, g. m. Aleksander Reppesgård fra Hedrum, han var hvalf. og småbruker. De bodde på Kamfjord i Sandar. 4. Håkon, f. 1893, g. m. Sigrid Marie Nielsen Skjeggerud, f. 1895, d. 1967. Bopel Torrestad. 5. Signe, f. 1898 på Torrestad. G. m. hvalf. Borger Bjerklund fra Skjee, f. 1897. Bosatt på Knarberg, Nøtterøy. Severin flyttet til Nedre Torrestad etter ved skjøte tgl. 1898 å ha solgt dette bruk for kr. 1950 til

''Kristoffer Olsen'' 1898—1933. F. 1868 i Elveskogen i Skjee, d. 1933. G. m. Ellevine Olsdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1874, d. 1957. Ved siden av bruket drev han som slakter. Barn: 1. Maren Louise, f, 1895, g. m. hvalf. Karl Jahnsen, bosatt i Sandefjord. 2. Anna Kristine, f. 1897, g. 1920 m. Håkon Trevland (se ndfr. bnr. 8, Dalen). 3. Olaf, f. 1904, overtok bruket, se ndfr. Etter Kristoffers død satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun solgte bruket for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 2000) med forbehold om fritt husvære for sin livstid (verdsatt til kr. 100 pr. år) til sønnen

''Olaf Brekke'' 1943—63. F. 1904, g. m. Åsne Dale, f. 1912 i Telemark, oppvokst på Auby i Tjølling. Brekke er bygningssnekker av fag. I 1963 ble bruket solgt til ''Magne Bjerke'', i 1966 til ''Sigurd Aschehaug'', i 1967 til ''Knut A. Jacobsen'' og i 1970 til ''Eigil Haraldsen'' 1970— . F. 1927 på Grinda i Hedrum, g. m. Bertha Milla Alstadsæter, f. 1925.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 57 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest lauvskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker; det har tidligere vært humlehage. Bruket ble delvis ryddet i Antoni Tolfsens tid.

Framhuset var ferdigbygd 1841 av Antoni Tolfsen, som også satte opp uthus. Bryggerhuset satt opp av Kristoffer Olsen. Olaf Brekke har modernisert framhuset. I 1977 er oppført ny hovedbygning. Stor skjulbygning. Hønsehus satt opp 1945. I gammel tid utekjeller på eiendommen.

Det er antagelig Antoni som har plantet de to store trærne, en ask og en eik, som står på hver sin side av veien. De fire traer eller lykker er gjerdet inn hver for seg med steingard, og ved hver inngang er det satt opp to portsteiner med innhogget årstall og bokstavene A T (Antoni Tolfsen).

Bruket har hatt hestevandring, treske- og rensemaskin. Elektrisk motor anskaffet 1943. Vannledning innlagt 1943.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr. Avling: Havre 500 kg, poteter 25 t.

=== Bruksnr. 3 ===

'''(Brekke og part av Rismyr. Nå nedlagt som eget bruk. Skyld mark 1,73.)'''

''Simen Johannessen'' (hans personalia, se ovfr. under Halvdel A, part a) hadde kjøpt dette bruk ( ½ hud i Brekke og ¼ mk. smør i Rismyr) i 1834 for 300 spd. av broren Jakob Johannessen og solgte det igjen 1835 for 400 spd. til ''Jørgen Mikkelsen Prestbyen'' (hans personalia, se under Prestbyen). Ved skiftet etter Jørgen i 1845 (han var død året før) ble bruket utlagt sønnen

''Erik Jørgensen'' 1845—97. F. 1818, d. i Rismyr 1907. G. 1. gang 1846 m. Inger Andrea Nilsdatter fra Vestre Hasås, f. 1821, d. 1858. Deres barn: 1. Martine, f. 1847. 2. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Kristian Gundersen Tveitan. 3. Johanne Marie, f. 1851, g. 1876 m. Andreas Larsen Løvald. 4. Elen Andrea, f. 1853, d. 1883 i Rismyr, ugift. 5. Maren Andrine, f. 1855, d. 1905 i Rismyr, ugift. 6. Jørgen, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. — Erik ble g. 2. gang 1862 m. Berte Marie Kristensdatter fra Elveskogen i Skjee, f. 1826, d. 1905. Deres barn: 7. Inger Andrea (tvilling), f. 1863, d. 1931 på Skorge, ugift. 8. Karen Dorthea, f. 1863, d. 1908, g. 1) 1881 m. Hans Andersen Vestre Skorge, 2) 1896 m. Anton Olsen Svartsrød (senere Skorge). 9. Berte Olava, f. 1865, kom til Kroken i Skjee. 10. Anne Marie, f. 1868, d. 1931, g. m. Åsmund Thoresen, f. 1863, d. 1951, fra Skjold i Ryfylke, møbelsnekker, bodde i Oslo. Erik Jørgensen hadde også en liten gårdpart på Horntvedt i Skjee (jordstykke med uthusbygning). Han var medlem av formannskapet 1860—63. Ved skjøte tgl. 1897 solgte Erik bnr. 3 for kr. 2800 og opphold (vurdert til kr. 140 årlig) til sin sønn ''Jørgen Eriksen Riis'', som samtidig kjøpte gnr. 102, bnr. 1, Rismyr (Jørgen Riis' personalia, se under denne gård); med det sistnevnte bruk ble da den heromhandlede part forenet og har senere fulgt dettes eiere.

Bnr. 3 ble ''nedlagt'' som eget bruk ca. 1890. Det lå ca. 200 m nordøst for husene på bnr. 1, Øvre Rismyr. Jorda er delt mellom de to Øvre Rismyr-gårdene. Framhuset, som brødrene Anders og Edvard Helgesen hadde brukt sammen, ble revet ca. 1910; halvdelen av dette huset kom til det nåværende Fossheim. Uthuset ble tatt ned ca. 1900, det kom til Kristian Johansen i Hvitsteinrønningen.

=== Bruksnr. 4, Dammen ===

(Skyld 47 øre.)

Jakob Johannessen (se ovfr., Halvdel A) solgte i 1847 jordstykket Dammen under Brekke og et havnestykke under Rismyr (ved skyldsetning samme år satt til skyld 1 ort 5 skill.) for 270 spd. til

''Jakob Andersen Prestbyen'' 1847—56. F. 1824, d. 1857. G. 1846 m. Berte Karine Gulliksdatter fra Kullerød i Andebu, f. 1821, d. 1899. Barn: 1. Anders, f. 1847. 2. Kristian, f. 1849, kom til Rismyr (s.d.). 3. Elen Marie, f. 1850. 4. Gullik, f. 1852. 5. Karen Andrea, f. 1854. 6. Berte Johanne, f. 1856. Jakob flyttet 1856 til Prestbyen (se denne gård), hvor han døde året etter. Enken kom senere til Rismyr, hvor hun døde i 1899 (se gnr. 102, bnr. 4). Jakob solgte Dammen til

''Antoni Hansen'' 1856—89. Han var fra Haughem i Sandar, f. 1823, d. 1889. G. m. Sybille Gundersdatter, f. i Stokke 1813. De var barnløse. Antonis bror, tømmermann Kristen Hansen, losjerte hos dem. Kristen døde 1875; han hadde de to siste leveåra et bruk på Berge (se gnr. 105, bnr. 3). Antoni og Sybille opprettet gjensidig testamente i 1868 (tgl. 1870). Etter Antonis død satt enken med bruket til 1894, da hun solgte for kr. 2000 til

''Andreas Pedersen'' 1894—1909. F. 1851 i Eidsvoll, d. 1909. Andreas var murmester, hadde tidligere vært i Tjølling. G. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855, d. 1956, — 101 år gl. —, på Elgesem. Barn: 1. Peder, f. 1880, kom til Trevland-Saga (s.d.). 2. Inga, f. 1881, g. m. Hans Olafsen Elgesem, Sandar. 3. Johan, f. 1883, g. m. Bertha Jakobsen, overtok bruket, se ndfr. 4. Anna, f. 1884, g. M. Hans Olafsen Elgesem etter søsteren Ingas død. 5. Nils, f. 1885, reiste til Amerika og ble gift der. Etter Andreas' død hadde enken bruket i ca. 10 år og solgte det så ved skjøte tgl. 1919 for kr. 4500 til sønnen Johan. Selv flyttet hun til Elgesem.

''Johan Rismyhr'' 1919—52. Johan hadde også et bruk på Rismyr; mere om ham og hans familie under denne gård (gnr. 102, bnr. 2). I 1952 skjøtet han Dammen for kr. 8000 til sønnen

''Arthur Rismyhr'' 1952— . F. 1912, g. 1936 m. Maren Gurine Martinusdatter Liverød, f. 1916. Har vært hvalf., bor i Sandefjord. I 1959 kjøpte han av faren også Rismyrrønningen (gnr. 102, bnr. 7) for kr. 3500.

Bnr. 4 omfatter 19 mål innmark og 30 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bygningene består av framhus og uthus. Dammen har i senere tid vært brukt sammen med Rismyr.

=== Bruksnr. 5, Håkerønningen ===

(Skyld 39 øre.)

Håkerønningen hadde inntil 1881 dannet en enhet sammen med Brekke-Dalen; det året ble Dalen utskilt. (Om Håkerønningen før den tid, se ovfr. under Halvdel A, part a; om Dalen, se bnr. 8.) Johannes Simensen hadde i 1881 solgt Håkerønningen til sin søster

''Anne Simensdatter'' 1881—1901. F. 1836. Anne flyttet senere vekk og solgte parten ved skjøte tgl. 1901 for kr. 1500 til

''Hans Andersen'' 1901—27. F. 1858 i Opdal, d. 1927, g. m. Olava Jansdatter, f. i Tolga 1853, d. 1933. De hadde tidligere vært i Sande i Vestfold; hadde sønnene Anton, f. 1878 (se ndfr.), og Jan, f. 1888. Hans solgte ved skjøte tgl. 1927 parten for kr. 6000 til sønnen, skomaker ''Anton Brekke''; ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble den solgt for kr. 2200 til ''Martin Larsen'', eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhus og uthus står enda. Anton Brekke flyttet til Haukerød, hvor han døde 1931.

=== Bruksnr. 6, Langerønningen ===

(Skyld 24 øre.)

Jakob Johannessen (se Halvdel A) solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861, en fra sin eiendom fraskilt part, kalt Langerønningen (skyldsatt 1861) til broren

''Kristoffer Johannessen'' 1861—74. Kristoffer hadde tidligere hatt et annet bruk på Brekke (se ovfr., Halvdel B, part b; her også hans og hans families personalia). Ved skjøtet ble Kristoffer bl. a. tilsagt havn til ei ku i Jakobs skog. Kristoffer døde 1874, hustruen året etter. Langerønningen gikk nå over til sønnen

''Johannes Kristoffersen'' 1874—1909. F. 1840, d. 1909; ugift. Ved frivillig auksjon i hans dødsbo ble parten ved auksjonsskjøte tgl. 1913 for kr. 1450 solgt til Martin Larsen, eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhusene står enda.

=== Bruksnr. 7 ===

(Skyld mark 4,43.)

Ved skiftet etter Jakob Johannessen i 1865, da Jakobs gård (se ovfr., Halvdel A) ble delt, ble denne halvpart av gården for 1800 spd. solgt til

''Hans'' og ''Lars Jakobssønner'' 1865—69. Hans' og Lars' personalia, se ovfr., bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1869 solgte Lars sin del i gården til broren

''Hans Jakobsen'' 1869—98. Han var dermed eneeier av denne gård; fra 1892 til sin død 1898 eide han også bnr. 1. Fra da av har bruksnr. 7 gått sammen med bnr. 1 (se ovfr.) og hatt samme eiere.

=== Bruksnr. 8, Dalen ===

(Skyld 18 øre.)

Utskilt 1881 fra bnr. 5 (Håkerønningen). Johannes Simensen (hans personalia, se ovfr., Halvdel A, part a) beholdt bruket til 1889, da han solgte det for kr. 400 til

''Hans Abrahamsen'' 1889—99. F. i Håv under Østre Hasås 1819, d. 1902. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-eie, f. 1822, d. 1893. Sønnen Abraham f. på Hasås 1850; datteren Helga Lovise f. 1864, ble g. m. senere bruker Karl Edvin Eriksen, se ndfr. Hans overdro ved skjøte tgl. 1899 bruket for kr. 580 og opphold (vurdert til årlig verdi kr. 80) til svigersønnen

''Karl Edvin Eriksen'' 1899—1919. F. 1867 i Østre Aker, kom til Kodal som veiarbeider, g. 1894 m. datter av foregående bruker, Helga Lovise Hansdatter, f. 1864. Hun var da enke; hennes første mann, Olaus Olsen, hadde vært tømmermann til sjøs. Lovise hadde disse barna i første ekteskap: 1. Hans, kom til Mo i Sandar. 2. Markus, ble stuert på kystbåt nordpå. 3. Harald, reiste til Amerika. Karl og Lovise hadde sammen barna: 1. Erik Julius, f. 1895, kom til Slagen, gift der. 2. Birgitte Sofie, f. 1897, g. m. Ole Gute, bor på Hasle. 3. Helge Edvin, f. 1899, bor i Sandefjord og er gift der. 4. Sigurd, f. 1902, død; ugift. 5. Aslaug, f. 1904, g. m. Martin Thorød, bosatt på Framnes. 6. Erling, f. 1906, bor i Sandefjord og er gift der. Karl Eriksen kjøpte ved skjøte tgl. 1903 for kr. 400 en liten part av Trevland («Sagskogen», gnr. 106, bnr. 12) og brøt opp ny jord der; en del av denne parten, et skogstykke, solgte han for kr. 900 til Kristian Jakobsen Rismyr. Karl flyttet til Sandar (død på Sandar aldershjem) og solgte ved skjøte tgl. 1919 Dalen og gnr. 106, bnr. 12 for kr. 8000 til

''Kristoffer Olsen Brekke'' 1919—33. Kristoffer hadde også bnr. 2 (s.d. om hans og hans families personalia). Etter Kristoffers død 1933 satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun overdro Dalen og Sagskogparten for kr. 11 000 til sin datter Anna Kristine og dennes mann

''Håkon Trevland'' 1943—63. Hvalf., f. 1888, d. 1963, sønn av Edvard Trevland, g. 1920 m. Anna Kristine, f. 1897, datter av foregående bruker Kristoffer Olsen. Barn: 1. Knut, f. 1921, d. 1931. 2. Johanne, f. 1922, g. 1948 m. snekker Håkon Liverød, f. 1920; bopel Gjerstad. 3. Per, f. 1924, g. m. Haldis Løke, Skjee. 4. Kjell, f. 1926, d. 1951. 5. Sven, f. 1928. 6. Arthur (tvilling), f. 1932. 7. Kåre, f. 1932, g. m. Turid Kristiansen, Sandar. 8. Knut Edgar (tvilling), f. 1936, g. m. Kirsten Gundersen, Sandar. 9. Villy Kristoffer, f. 1936, g. 1973 m. Sylvia Langseth fra Kullerød i Andebu. 10. Torleif, f. 1938, g. m. Sidsel Henriksen, Sandar.

Etter Håkon Trevlands død ble gårdens drift 1963 overtatt av enken ''Anna Kristine Trevland'', som i 1978 for kr. 70 000 solgte gnr. 104, bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 til sønnen ''Arthur Trevland''.

Bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på 20 øre. Bruket har ca 16 mål innmark og noe skog nordvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Eiendommen har utvei bort til utveien fra Øvre Rismyr. Endel av utmarken ble i 1975 regulert til boligfelt.

I den gamle framhusbygningen var det kjøkken, stue, kammers og langgang. Nytt framhus ble satt opp av Karl Eriksen i 1915, uthus av samme 1914. Hønsehus bygd 1923, utekjeller 1933, bryggerhuset er satt opp av Håkon Trevland.

Den første vannledningen lagt 1937, i 1951 lagt ny ledning med elektrisk pumpe. Elektrisk motor has.

'''Marknavn''': Setoæ, Myræ, Rønningen, Olaves's spavenne, (i utmarken:) Kattelægdæ, Kølæbånn.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 60 høns. Avling: Ca. 4 mål havre, ca. 2 mål poteter.

=== Husmenn ===

Det har i tidens løp vært mange husmenn på Brekke. De fleste av dem bodde nok i ''Brekke-Dalen'' eller på ''Rismyrs'' grunn. Rismyr var jo fra gammelt, helt eller delvis underbruk under Brekke, og hver gang bruk av Brekke ble solgt eller utskilt, fulgte lenge forholdsvise parter av Rismyr med; på disse partene hadde da åpenbart ofte Brekke-folket sine husmenn. Derfor finner vi mangen gang i kirkebøkene at en mann som et sted står oppført som boende på «Brekke-eie» eller «Brekke-pl.», et annet sted står oppført under Rismyr. Det fremgår ikke alltid av kildene hvor hver enkelt husmann har bodd. I det følgende blir derfor husmennene stort sett omtalt i kronologisk orden, men med angivelse av bosted hvor dette er noenlunde sikkert (Se også Rismyr.)

''Ørjan'' nevnes 1686 som husmann i ''Rismyrstua'' (datteren Marte, sønnen Tore). I 1691 og utover finner vi som husmann i Rismyr ''Ole Torgersen'', d. 1707, 66 år gl.; 2 sønner, Anders og Halvor. Den sistnevnte, ''Halvor Olsen'', er oppført som husmann i 1711; han får året etter sønnen Anders og dør 1716. I 1727 finner vi nevnt ''Peder Sivertsen'' på Brekke-eie (Rismyr). Ole får et barn på Brekke-eie i 1715, ''Magnus Reiersen'' får 1734 datteren Else; samme sted dør ''Peder Jørgensen'' i 1737, og ''Daniel'' i 1750. I 1760-åra var husmann på Brekke-eie ''Mattis Torstensen'', f. 1735, sønn av en av brukerne på Brekke, Torsten Mikkelsen (se ovfr., Bruk 1); hustruen het Mari, og 1768 får de datteren Anne. I 1770-åra har det på Brekke-eie vært en husmann ''Hans'', og i 1794 finner vi på en plass under Brekke ''Even Mikkelsen'' og hustruen Mari Jonsdatter; de får dette året sønnen Jon.

I 1762 finner vi som husmann på Brekke ''Jørgen Jørgensen'', som døde et års tid etter, 56 år gl.; hustruen Mari er død omtrent samtidig. I 1764 nevnes som husmann ''Klaus Jørgensen'', formodentlig sønn av foregående.

''Klaus Klausen'' fra Løken under Stavnum Nordre i Stokke, f. 1758, d. 1831, er registrert som husmann med jord under Brekke i folketellinga 1801. Ved barnedåpene fra 1782 og framover angis bostedet å være Rismyr. G. 1781 m. Randi Sivertsdatter fra Østre Nøklegård, f. 1756, d. 1833. Barn: 1. Kari, f. 1782, g. 1812 i Sandar med Paul Andersen fra Nysted under Hedrum prestegård, bodde i Kirkeroa under Sandar prestegård. 2. Sivert, f. 1785, kom til Dalen u. Svartsrød (s.d.). 3. Torger, f. 1788, senere husmann, se ndfr. 4. Ole. f. 1791, d. ung. 5. Mari, f. 1795, g. 1825 m. Anders Kristiansen Olsrød, Stokke. 6. Else Maria, f. og. d. 1799.

''Knut Jørgensen'', f. 1749 på Østre Hotvedt, g. m. Gunhild Henriksdatter, f., ca. 1753, var husmann i Brekke-Dalen, antagelig fra slutten av 1790-åra til henimot 1820. De var først på Østre Hotvedt (deres personalia, se denne gård),, senere på Gulli og på Holt, kom til slutt til Dalen. Gunhild døde i Dalen 1815,. 62 år gl., Knut 1829, 80 år. Knut ble nok etterfulgt av svigersønnen

''Torger Klausen'', f. 1788, som var sønn av ovennevnte husmann Klaus Klausen og selv husmann i Brekke-Dalen i 1820- og 30-åra; g. m. Olea, datter av ovennevnte husmann Knut Jørgensen; hun var f. 1789, d. 1848. 5 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1819. 2. Randi Andrea, f. 1822. 3. Kari, f. 1825. 4. Ole, f. 1829, g. 1848 m. Maren Margrete Mikkelsdatter fra Tutvedt i Hedrum; de flyttet 1855 med barna Olava, Trine og Maren Andrine til Klavenes i Sandar. 5. Antoni, f. 1835, smed, g. m. Katrine Hansdatter fra Stokke; de flyttet til Sandar, hvor vi i 1865 finner Antoni på Hem som husmann med jord. Faren, enkemannen Torger, er vel flyttet med ut av bygda; det kan nemlig ikke sees at han er død i Andebu.

Om ''Svend Olsen'', ''Jakob Simensen'' og ''Bertil Nilsen'', som alle i noen tid hadde selveierparter i Rismyr i 1750—70-åra, men om hvem det til sist heter at de «bebor husmannsplasser i Rismyr og er meget fattige», se Rismyr, brukere.

''Halvor Svendsen'' var husmann i ''Rismyr'' (flere ganger også benevnt «Brekke-pl.») ca. 1810 til han døde 1842, 61 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst; han kan vanskelig være sønn av den nettopp nevnte Svend Olsen. G. m. Mari Rasmusdatter, d. 1844, 66 år. Av 7 barn vokste 3 opp: 1. Hans Kristian, f. 1816, g. 1839 m. Maren Elisabeth Hansdatter Olsrød i Stokke. 2. Maren Sofie, f. 1821, g. m. Ole Nilsen Hvitstein. 3. Anders, f. 1822, g. 1848 m. Berte Marie Hansdatter Øvre Torrestad; de kom til Hvitstein.

Videre nevnes husmann ''Knut Andersen Brekke'', g. 1820 m. Maren Andrea. Andersdatter, de får samme år datteren Gunhild Marie.

{{reflist}}

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Løverød

2015-10-20T11:21:53Z

Khunskaar: /* Brukere */ Feil om Anders Jørgensen og Kristen Nilsen

'''31 Løverød'''

'''Navnet''' uttales ''lau'ere''. Av ''lauv'' «løv» og ''ruð'' «rydning».

Løverød var underbruk under Hanedalen helt fram til 1794, da halve Løverød ble solgt til Anders Jørgensen, og det er denne halvdel som utgjør det nåværende, her omhandlede Løverød (gnr. 31). Resten inngikk i Hanedalen, bnr. 2 (s. d.), som siden 1823 følger Sommerstads eiere.

'''Bålag:''' [[Hanedalen]], [[Sommerstad]] og Rise.

'''Skylden''' var fra gammelt 6 lispd. mel og 1 bpd. smør; uforandret i 1667. 1838: 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 1 mark 51 øre.
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Høy!! Utsæd !! Fold
|-
!1820
|1 || 2 || || || || 1 t havre ||
|- valign="top"
!1835
| 1|| 2 || || 2 || ||2 1/2 t havre,<br\>4 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|1 || 1 || 1 || || 13 skpd. || 1/2 t hvete, 1/2 t bygg, 6 t havre, 5 t poteter ||
4 4 3 4
|- valign="top"
!1875
|1 || Ingen besetning || || || || 1/4 t hvete, 1/4 t rug, 1/2 t bygg, 3 t havre, 15 skålpd. grasfrø,<br\>3 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk'''

* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 2
* 1950: 3

'''Antall personer'''

* 1801: 6
* 1845: 4
* 1865 og 1891 ubebodd
* 1900: 6

'''Andre opplysninger'''
* 1820: Yderlig slett og skarp jord. Fornøden havn. Skog så godt som ingen.
* 1865: Jorda mest av dårlig beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn til besetningen. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bjerk kan årlig selges for 5 ½ spd.

== Eiere ==

Løverød var selveierbruk fra 1794 til 1823, da det ble kjøpt av Halvor Gjein, hvis enke Sibille i 1851 solgte gården til Helge Jørgensen Rise, som i 1877 avhendet Løverød til sønn Nils Kristian Helgesen. I 1896 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). I 1898 kjøpte Rikard Olsen Rise resten, bnr. 1, som senere har fulgt eierne av Rise, gnr. 125, bnr. 2 og 3 i Stokke. Løverød bnr. 2 og 3 (se ndfr. disse nr.) har vært selveierbruk.

== Brukere ==

''Anders Jørgensen'' 1794—1805. F. 1759 på Gulli, g. 1787 m. Olea Olsdtr. f. 1755 på Prestegården, d. 1804. Anders og Olea kom hit fra Sommerstad. Barn: 1. Jørgen, f. 1788. 2. Ole, f. og d. 1790. 3. Else, f. 1791. 4. Anne Lisbet, f. 1794. Anders solgte halve bruket i 1802 til ''Kristen Nilsen'', som i 1801 var husmann med jord under Øvre Gjermundrød, men som var f. 1744 på Haslestad i Stokke. Han døde alt 1803, og enken Edel (Ali) Sørensdtr. giftet seg igjen s.å. m. Jon Halvorsen fra Torrestad i Sandar. Denne solgte igjen sin part i 1805 for 250 rdl. til Isak Jakobsen (se ndfr.). Anders satt altså igjen som enkemann med halve Løverød. Det hadde nok gått nedover for ham, for ved skiftet etter hustruen i 1805 var boet fallitt for 192 rdl. Han giftet seg igjen året etter m. Mari Olsdtr. og flyttet til Ø. Gjermundrød, hvor de i 1807 fikk datteren Olea. Anders' gjenværende Løverødpart var i 1805 for 196 rdl. blitt solgt til

''Isak Jakobsen'' 1805—20. Var fra V. Hotvedt, f. 1777, d. 1820. G. 1) 1806 m. Inger Marie Hansdtr. fra Ø. Holtet u. Døvle i Stokke, d. 1809, 27 år gl.; ingen barn. Ved skiftet etter henne viste boet en deficit på 165 rdl. G. 2) 1809 m. Mari Olsdtr. fra Askjem. 3 barn: 1. Jakob, f. 1810. 2. Gunhild Marie, f. 1813, g.m. Anders Larsen Moen u. Holm i Botne, f. 1823 på Ødefjell i Fon. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1903 i Boroa (Berg i Andebu) som enke etter Søren Andersen. Enken Mari giftet seg igjen 1821 m. ''Nils Andersen'' fra Hotvedt i Våle, som i 1823 for 500 spd. solgte denne halvdel av Løverød til ''Halvor Gulbrandsen Gjein''.

Eierforholdet videre, se ovfr. under Eiere.

Fram til ca. 1860 hadde nå eierne på Gjein og Rise ''husmenn'' i Løverød, og det var visst til tider flere husmannsfamilier samtidig. Kirkebøkene nevner følgende husmenn:

''Ole Andersen'', g.m. Anne Helliksdtr.; barn f. her: Anders, f. 1825; Anne Kristine, f. 1826 (g. 1855 m. Anders Andersen Prestbyen, f. 1833, de kom til Goli i Sandar); Hans, f. 1832, d. året etter. — ''Søren Bjørnsen'' og h. Ingeborg Andersdtr. fikk 1826 sønnen Kristian. — ''Jørgen'' ''Hansen'' og h. Kirstine Marie Andersdtr. fikk 3 barn her; 1 d. liten, de øvrige var Kristiane f. 1832 og Gullik, f. 1836. — ''Kristen'' ''Hansen'' og h. Marte Marie Torsdtr.; 1831 datteren Sørine. — ''Ole Pedersen'' og h. Marte Olsdtr.; 1834 datteren Inger Martine. — ''Ole Hansen'' og h. Anne Knutsdtr.; 1839 datteren Karen Olea; de hadde tidligere hatt gård i Hanedalen (se d.g., bnr. 1). — ''Andreas Amundsen'', f. ca. 1820 på Berg i Andebu, g. 1847 m-Gunhild Sofie Hansdtr., f. 1824 på Holmen u. Herre-Skjelbred; de var husmannsfolk i Løverød rundt 1850, kom senere til Skjeau-Enga og [[Nes-Bergan]] (se Nes, bnr. 5, hvor videre personalia finnes). — ''Hans Olsen'' og h. Karen Olea Hansdtr. fikk 11853 datteren Hella, d. 1906 på Møyland; ug. De kom senere til Vinnelrød-pl. (s. d., hvor personalia finnes). — ''Hans Nilsen'', g. 1853 m. Berte Sofie Kristoffersdtr.; de fikk her i 1856 sønnen Kristoffer. Hans ble siden husm. i Håv (se bd. III, s. 547, med videre personalia).

Deretter sto Løverød i mange år ubebodd som direkte underbruk under Rise.

I 1896 ble Løverød delt:

=== Bruksnr. 1 ===
(skyld 62 øre),

utgjørende ca. 150 mål skog og noe jord, gikk til Rise, som det senere har fulgt (jfr. ovfr. under Eiere). Resten, se bnr. 2.

=== Bruksnr. 2 ===
(skyld 75 øre).

Nils Kristian Helgesen Rises enke og arvinger solgte ved skjøte tgl. 1897 for kr. 2000 denne part til

[[Fil:31_Kristian_Karen_Loverod.jpg|mini|Kristian Løverød og h. Karen Andrea Løverød f. Slettingdalen]]

''Kristian Sørensen'' 1897-1923. F. 1855 på Solli u. Årholt i Arnadal, snekker, d. 1944; g. 1883 m. Karen Andrea Eriksdtr. Gulli, f. 1853, d. 1915. Hadde tidligere hatt gård i N. Slettingdalen (se d.g., hvor familiens andre personalia finnes inntatt). Kristian kjøpte i 1908 også bnr. 3 (s. d.).
Ved skjøte tgl. 1923 solgte han bnr. 2 og 3 for kr. 8500 + opphold til sønnen

''Einar Løverød'' 1923—34. F. 1889 i Slettingdalen, snekker, d. 1934. Hadde tidligere bodd i Bergli (gnr. 16, bnr. 14, s. d.). G. 1916 m. Anna Sofie Askjem, f. 1895. Barn: 1. Karin Andrea, f. 1918, g. 1941 m. Ellef Evensen, f. 1912 i Lille-Dal, d. 1968. 2. Kristian, f. 1924, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; bopel Løkken (Tolsrød). Etter mannens død solgte enken Anna Løverød bnr. 2 og 3 for kr. 9300 til flg. bruker. Hun giftet seg igjen i 1943 m. trelasth. Carl Georg Eriksen, f. 1907 i Sandsvær; bor Solefall (feste av Andebu pgd.).

''Anders Haugberg'' 1934—47. F. 1906 på Haugberg, hvalf. og gbr., g. 1930 m. Ruth Skjelland, f. 1900 på N. Haugan. Barn: 1. Ragnhild Synøve, f. 1931, g.m. gbr. Kjell Kværne fra Arnadal, f. 1929; bopel Skjelbred i Skjee. 2. Solveig Elina, f. 1932, g.m. sveiser Alf Knapstad, Undrumsdal, f. 1931. 3. Lars Kristian, f. 1934, sveiser, bosatt i Porsgrunn. 4. Aase, f. 1939, g.m. verkstedarb. Hans Fevang fra Sem, f. 1934; bosatt i Sem. Anders Haugberg flyttet i 1947 til [[V. Hotvedt]], bnr. 33 og 36, s. d., og solgte Løverød, bnr. 2 og 3 for kr. 19 000 til ''Trygve Andersen'', som året etter for kr. 16 000 (for løsøre og redskap kr. 3000) solgte videre til

''Lauritz Skjelbred'' 1948—61. Hadde en tid vært forpakter på N. Gjermundrød. Personalia, se Berg i Høyjord, bnr. 5. Flyttet i 1961 til Hedrum og solgte s.å. Løverød bnr. 2 og 3 til ''Lars Hanedalen'' (se d.g., bnr. 1). Skjelbred bor nå på Sol tun (Trevland).

Bnr. 2 og 3 har en samlet matrikkelskyld på 89 øre. Gården har 40 mål jord og 50 mål skog, mest barskog, og beliggende nord og øst for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker, et større bringebærareal. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1890, uthus, bryggerhus med ved- og redskapsskur, potetkjeller, hønsehus. Ny vannledning lagt 1953.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 15 høns.
'''Avling:''' 10 t hvete, 10 t havre, ca. 70 t poteter.

Sammenføyet med Hanedalen, gnr. 30, bnr. 1 i 1980.

=== Bruksnr. 3, Løverødløkka ===
(skyld 14 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1906 og i 1908 av Rikard Olsen Rise for kr. 335 solgt til ''Kristian Sørensen'' (personalia, se bnr. 2). Har senere fulgt bnr. 2 (s. d.).

Sammenføyet med Hanedalen, gnr. 30, bnr. 1 i 1980.

=== Bruksnr. 4 ===

(skyld 0,02 øre) 2,5 mål.

Tun utskilt i 1962 fra bnr. 2, og solgt til

''Olga Miltona Kortgård'' 1962-67. F. 1911 på Island, d. 1994. G. 1937 i Borre m. Engebret Kortgård, f. 1900 i Ål i Hallingdal, d. 1974. Engebret Kortgård forpaktet [[Åsen]] noen år (gnr. 19). Barn: 1. Ole f. 1938, d. 1989. 2. Tor Martin f. 1943, d. 2003. Hun solgte til

''Oddvar Kåre Lund'' 1967-83. F. 1932 i Røyrvik, Nord-Trøndelag, d. 2011 i Andebu.
Verkstedarb. på A/S Varmluft fra 1969. Gift, fem barn. Lund solgte i 1983 til

''Knut Halvorsen og Ragnhild Halvorsen'' 1983-

Sommerstad

2015-10-20T11:09:06Z

Khunskaar: /* Brukere */ Kristen Nilsen forvekslet med en annen Kristen Nilsen + supplement om Anders Jørgensen og hustru

__TOC__
'''29 Sommerstad'''

'''Navnet''' uttales ''så'mmærsta'' og skrives 1320 (avskrift fra 1409) i Samastadum, 1445 Samestadh, 1650, 1667 og 1723 Sommestad, 1801 og senere Sommerstad. Man har ingen sikker forklaring på navnet, men det har ihvertfall ingenting med årstidsnavnet «sommer» å gjøre, noe de eldre skriveformer viser. Iflg. Sophus Bugge skulle det bety «en god gård». Samme gårdsnavn finnes også i Sandsvær.

'''Bålag:''' [[Hotvedt]], [[Løverød]], [[Skjelland]], [[Halum]], [[Hanedalen]] og [[Vike]].

'''Skylden.''' Sommerstad var ødegård; den gamle skyld var bare 9 skinn, hvorav 1 skinn var damstokkleie av den ene saga på Øde Hotvedt. I 1667-matrikkelen ble skylden omskrevet til 7 lispd. tunge, og gården var fortsatt ødegård. 1838: 2 daler 3 ort 15 skill. 1888 og 1904: 5 mark 46 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|1 || 1 || 5 ||3 || 5 || 2 || || ||
|- valign="top"
!1667
|1 || 1 || 4 || 2 || 4 || || 18 || Sår 5 t, trær 1 t ||
|- valign="top"
!1723
|1 || 1 || 7 || ||6 || || 16 || 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|- valign="top"
!1820
|1 || 1 || 4 || || || || || 3 à 4 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|1 || 1 || 4 || || 3 || 1 || || 1/8 t hvete,<br\>1/4 t bygg, 4 t havre,<br\>3 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|1 || 3 || 11 || || 4 || || 80 skpd. || 5/8 t hvete,<br\>1/4 t rug,<br\>1 1/4 t bygg,<br\>7 t havre,<br\>3 1/2 t poteter ||6<br\>8 <br\>8 <br\>5 5
|- valign="top"
!1875
|1 || 2 || 8 || 7 || 5 ||2 || || 1/2 t hvete, 1/2 t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 30 skålpd. grasfrø, 3 1/2 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk'''
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 1
* 1950: 1

'''Antall personer'''
* 1711: 5
* 1801: 5
* 1845: 4
* 1865: 7
* 1891: 8

'''Andre opplysninger'''
* 1661: Ingen skog.
* 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
* 1723: Skog bare til gjerdefang. Seter hos andre. Ganske god jordart.
* 1803: Ingen skog, men havn.
* 1820: Skog nesten ingen. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Skog til husbehov. Utilstrekkelig havn til besetningen. Noe frostlendt. Av skogsmaterialer av gran og bjerk kan årlig selges for 2 spd.

'''Sag og kvern.'''

Gården hadde lengt part i sag på Øde Hotvedt, sammen med Øvre Skjelland. Gården har også hatt bekkekvern. I 1770 hadde den 1 par steiner, malte ved flom noenlunde til husets behov, og ble satt til 24 skill, i årlig avgift.

== Eiere ==

I 1320 eide St. Stephans hospital i Tønsberg 12 øresbol i Sommerstad, likeså i 1445. Senere, visstnok i 1547, kom gården til Oslo Hospital, som eier den helt til 1736, da den ved auksjon blir solgt til en Andebu-bonde. De første årene deretter eies den av oppsittere på nabogårdene. Fra ca. 1750 selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

Brukerne er altså leilendinger til godt ut på 1700-tallet.

I 1502 er ''Trond'' bruker på Sommerstad (DN XVIII, nr.185).

Fra ca. 1610 til 1630 er ''Nils'' oppsitter; døde sistnevnte år. Deretter ''Ole'', antagelig sønn, 1630—53. Minst 10 barn, hvorav iallfall 5 døde små. Hustruen døde i farsottåret 1651, han selv to år senere. Hadde det nok trangt økonomisk. Etterfølges av ''Ellef Olssøn'', som levde her fram til sin død i 1696; ble 75 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 døde små. Datteren Tora, f. 1663, ble g.m. Knut Hanssøn Vestre Hotvedt.

''Lars Larssøn'' fra Hanedalen flytter inn her i 1680-åra. Men ca. 1690 overtok han sin fars gård (personalia, se [[Hanedalen]]), og isteden kommer broren ''Tarald Larssøn'', som fikk bygselseddel på Sommerstad i 1689. F. 1657, d. 1720, g.m. Kari, f. 1661, d. 1738, dtr. av klokker Hans Hanssøn Gåserød. 7 barn (4 f. i Hanedalen, 3 på Sommerstad), hvorav flere døde små. Om sønnen Lars, se ndfr.; sønnen Hans kom til Hanedalen. Tarald kom etter hvert i økonomiske vanskeligheter. I 1712 var han blitt svogeren Søren Finsen Svindalen skyldig 23 rdl.; «for å unngå ruin» fikk han henstand og pantsatte løsøre, korn og kreaturer. I 1714—15 lå Tarald i rettssak mot broren Lars Hanedalen om flere tvistespørsmål, bl.a. om delet mellom gårdene; det ble til slutt forlik. Etter Tarald ble bygslingen overtatt av sønn

''Lars Taraldsen'' 1722—38. F. 1689, d. 1748 i Hanedalen, g. 1) 1723 m. Else Jakobsdatter Nedre Møkkenes i Skjee, d. 1738. Barn: Tarald, f. 1727. G. 2) ca. 1739 m. Anne Olsdatter (se Hanedalen). Uvennskapen i slekten hadde fortsatt ikke gitt seg, som det fremgår av følgende sak.

'''Rettssak om overfall.'''

I 1720 ble Lars Taraldsen Sommerstad stevnet for overfall på sin farbror Lars Larssøn Hanedalen; han møtte ikke selv for retten, men moren Kari Hansdatter. Vitnet Anders Kristensen Vestre Hotvedt forklarte at Lars Hanedalens datter Anne var en gang på vårparten kommet til ham på Hotvedt og sa fra at hennes far var blitt slått og lå på saga. Et annet vitne, Ivar Knutsen Vestre Hotvedt, sa at de hadde funnet ham liggende på saga, blodig i ansiktet. Kristen Øde Hotvedt forklarte at han var på sin sag tvers over elva og så noe av klammeriet mellom Lars Sommerstad og Lars Hanedalen. Men han var opptatt med sitt arbeid og hørte først skrik etterat han var gått fra saga, og han hadde lang vei for å komme over elva. Enden på det hele ble at Lars Taraldsen ble funnet skyldig og fikk streng dom. Han måtte bøte 45 lodd sølv eller i penger 22 ½ rdl. og 4 ½ rdl. i omkostninger. Det var mange penger den gang, og viser at myndighetene så alvorlig på slik legemsfornærmelse.

En annen sak, hvor Lars Taraldsen og broren Hans Taraldsen var innblandet, men ble frikjent, var følgende:

I 1725 var Lars og Hans Sommerstad tiltalt for slagsmål i huset hos gjestgiver Ole Lasken i Sem, da de gikk fra tinget på Vik samme høst. Vitnet Søren Våle fra Andebu hadde ligget på Lasken om natten. Da han satt i benken om morgenen, falt to vindusruter over hans rygg, men han så ikke hvem som gjorde det. De to tiltalte erkjente at de var kommet inn, men benektet at de hadde slått inn rutene. Ole hadde åpenbart ment noe annet og gikk på dem for å få dem ut. Retten fant at brødrene ikke hadde hatt ondt i sinne da de kom til gjestgiveriet («kro-huset») og ble møtt med de ord at de skulle betale rutene. Ole burde, mente retten, ha mottatt gjestene på en sømmelig måte. Brødrene slapp å betale bøter; det ble Ole Laskens hustru som måtte til pers. Hun måtte betale 3 lodd sølv (ca. 1 ½ rdl.) fordi hun hadde slått Lars Taraldsen med en ildtang.

Sommerstad eides som nevnt av Oslo Hospital. Ved auksjon på Bjerke i Våle 18/7 1736, hvor hospitalets gods ble solgt, fikk Isak Torp fra Andebu tilslaget på Sommerstad for 360 rdl. Imidlertid fikk Lars Taraldsen «på ansøkning» tillatelse til å beholde gården og fikk i januar 1738 av stiftamtmann Bentzon og biskop Hersleb skjøte på eiendommen for samme pris. Lars' hustru d. s.å., og kort etter skiftet etter henne overtok han det ene bruket i Hanedalen og solgte Sommerstad og parten i Svartefoss til lensmann Ole ''Anholt'' i Stokke, som et halvt år senere for 410 rdl. solgte videre til ''Nils Hansen Vike'' (senere på Vestre Hotvedt). Denne hadde gården alene et par år, til han i 1741 for 200 rdl. solgte ''den ene halvpart'' til ''Søren Sørensen Austein'' i Brunlanes, som i 1745 solgte parten videre for 140 rdl. til enken Kari Andersdatter Øvre Skjelland. ''Den annen halvpart'' bygslet Nils i 1743 til ''Anders Arnesen'', g.m. Anne Larsdatter (de fikk her 1744 sønnen Abraham). I 1749 solgte Nils denne part for 200 rdl. til sønn ''Abraham Nilsen Vestre Hotvedt'' (f. 1731, d. 1751)- I 1750 solgte eierne av de to halvparter ved felles skjøte ''hele'' Sommerstad og parten i Svartefoss for 332 rdl. til Abrahams bror

''Hans Nilsen'' 1750—ca. 85. D. 1796 på Askjem, 75 år gl., g.m. Ingeborg Nilsdatter Øvre Møkkenes. 14 barn, hvorav 12 døde som spebarn og 1 døde tidlig. Vi kjenner ikke årsaken til denne påfallende høye dødsprosent. Den eneste som vokste opp var datteren Olea, som 1785 ble g.m. Hans Mikkelsen [[Askjem]] (personalia, se d.g., Bruk 1); de kom til Søndre Vølen i Stokke. Hans sto seg økonomisk godt og lånte flere ganger ut penger mot pant i gårder. I åra 1773—76 eide han også Vestre Haugan.

Ca. 1785 ble Sommerstad solgt til ''David Larsen'', som i 1791 for 850 rdl. solgte videre til ''Anders Iversen Rød''; denne solgte igjen 1807 for 1000 rdl. til sønnen ''Ivar Andersen Rød''. Men David Larsen og Anders Iversen bodde ikke på Sommerstad, og det later til at disse eiere fra slutten av 80-åra og forbi 1800 har hatt leilendinger eller «bestyrere» til å drive gården for seg. Først nevnes ''Kristen Nilsen'' (f. 1760 på Mellom Hontvet i Skjee), som eide part i Rise; han og h. Edel Sørensdatter fikk 1789 sønnen Jørgen her. De flyttet senere til Hontvet. Deretter følger først i 90-åra ''Anders Jørgensen'' fra Gulli og h. Olea Olsdatter fra Prestegården. De fikk 3 barn her, hvorav 2 vokste opp: 1. Else, f. 1791. 2. Anne Elisabet, f. 1794, g. 1828 m. Isak Larsen, Gurijordet i Arnadal. Rundt århundreskiftet har vi ''Hans Sørensen'' (32 år gl. i 1801) og h. Anne Hansdatter (30 år); barn f. her: 1. Anders, f. 1796. 2. Hans, f. 1799. 3. Mari, f. 1803.

''Ivar Andersen'' 1807—43. F. 1788 på Rød, d. der 1843, g. 1825 m. Berte Olsdatter Hvitstein, f. 1803, d. 1863 på Nedre Skjelland. 3 barn: 1. Idde, f. 1826, g. 1846 m. Kristoffer Hansen Bratte-Kverne, Arnadal. 2. Anders, f. 1828, se Rød, bnr. 1. 3. Ole, f. 1831, se ndfr. Ivar ble en meget holden mann. I 1823 kjøpte han en betydelig part av Hanedalen (se d.g., bnr. 2). I 1833 kjøpte han også halve Rød, i 1836 fikk han utlagt etter faren den annen halvpart i samme gård, og flyttet visstnok da med en gang til Rød (se d.g.). Ved skiftet etter ham i 1845 ble Sommerstad med part i Hanedalen for 1600 spd. utlagt enken ''Berte Olsdatter''. Hun giftet seg igjen s.å. m. ''Abraham Iversen Nedre Skjelland'', som i 1849 solgte eiendommene til

''Ole Iversen'' 1849—87. F. 1831, d. 1902, g. 1854 m. Ragne Martine Helgesdatter Rise, f. 1834, d. 1909. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Johan, f. 1856, se ndfr. 2. Bredine, f. 1858, g. 1887 m. lærer og gbr. Kristian Hvidsten; de hadde først Vike, deretter [[Bjørndal]], bnr. 2 (se disse g.). 3. Karen Marie, f. 1861, g. 1882 m. Kristian Eriksen Østre Hotvedt, f. 1847; se [[Ø. Hotvedt]], bnr. 3.4. Hans, f. 1863, g. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868; de var først på Vike, deretter på [[Stulen]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). 5. Ole Kristian, f. 1869, kom til [[N. Haugan]] (se d.g.) og deretter til [[Ø. Skjelland]], bnr. 3 (s. d.). 6. Andrine, f. 1872, d. 1908, g.m. skipper Lars Anton Larsen (bror til Thv. Møyland), f. 1863, d. 1951, bodde på Grønnvoll i Arnadal, senere kjøpm. på Sem. 7. Ole Rikard, f. 1875, d. 1958, gbr. på Rise, g.m. Emma Amalie Teien, f. 1879, d. 1960. 8. Anders, f. 1879, g.m. Marthine Sofie Antonsdtr. S. Sønset, f. 1884; kom til N. Haugan og ''Hvitstein'' i Kodal (se d.g.).

Ole Iversen kjøpte i 1875 Gjein i Skjee for 16 000 spd. og flyttet snart dit. Sommerstad med Hanedalen bnr. 2 ble overtatt av eldste sønn, Johan, i 1887 (skjøte tgl. 1896).

<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:29_Johan_Sommerstad.jpg|mini|Johan Olsen Sommerstad  ]] || [[Fil:29_Hella_Sommerstad.jpg|mini|h.Hella Sommerstad, f. Haugberg]]
|}
</center>

''Johan Olsen'' 1887—1900. F. 1856, d. 1931, g. 1886 m. Hella Andrine Kristensdatter Haugberg, f. 1862, d. 1950. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1887, d. 1913, ug. 2. Ragna Martine, f. 1888, d. 1967; ug., se V. Hotvedt, bnr. 37 (Solstad). 3. Ole, f. 1892, utvandret 1911 til Canada, hvor han har familie og har drevet farm. 4. Kristian, f. 1896, agronom, g. 1923 m. Karen Sofie Johansdatter Næss, f. 1896; se Sukke, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. 5. Karsten Bredo, f. 1898, g. 1926 m. Agnes Rød, f. 1903; se Øvre Skjelland, bnr. 3. 6. Lars, f. 1900, d. 1912. 7. Jørgen, f. 1902, se ndfr. 8. Hans, f. 1904, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911; se Askjem, bnr. 4. 9. Aslaug, f. 1908, ug., se V. Hotvedt, bnr. 37 (Solstad). Johan Sommerstad kom i økonomiske vanskeligheter p.g.a. kausjonsansvar, og fra 1900—1938 hadde hans hustru, ''Hella Sommerstad'', hjemmelen på gården. Hun solgte i 1938 begge bruk for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 8000) til sønn

''Jørgen Sommerstad'' 1938—75. F. 1902, d. 1975, g. 1937 m. Astrid Sofie [[Hallenstvedt]], f. 1907, d. 1993. Barn: 1. Johan, f. 1940, se ndfr. 2. Arne Vidar (tvilling), f. 1944, d. 1991. 3. Ove Henry, f. 1944, d. 1994. Etter Jørgen Sommerstads død ble Sommerstad og Hanedalenparten overtatt av eldste sønn

''Johan Sommerstad'' 1975—2004. F. 1940, d. 2004, g. 1969 m. Anne Brit Hem fra Barkåker, f. 1947 i Tønsberg, dtr. av Magda Sofie f. Johansen f. 1906 og Albert Hem f. 1902. Barn: 1. Sina Anette f. 1970, bor i Oslo. 2. Alexander f. 1975, bor i Oslo. Anne Brit kjøpte leilighet i Andebu Sentrum 24, (gnr. 16, bnr. 167) og solgte i 2009 gården til

''Bjarne Sommerstad'' 2009- (Personalia, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 3).

Gnr. 29, bnr. 1 og gnr. 30, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,26. Gården har 160 mål jord og ca. 300 mål skog, vesentlig barskog og beliggende syd for husene. Skogstykket Åsen er kjøpt fra Hanedalen. Heimehavna ligger syd for husene. Forrige eier la flere tusen meter drensgrøft og nydyrket ca. 20 mål. Salg av korn og høy. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhuset bygd ca. 1840, uthuset 1915, bryggerhuset med ved- og vognskjul ca. 1897; garasje, redskapshus, grisehus, hønsehus, potetkjeller. Vannledning innlagt sist på 1800-tallet; ny brønn og ny vannledning lagt ca. 1910, ny ledning til kjøkkenet i 1950. Gården hadde slåmaskin fra 1880-åra. Har hatt hestevandring; ca. 1922 kjøpt el. motor til tresking m.v. Treskeverk kjøpt 1938.

'''Marknavn:''' Svartefossekræ, Hånnædælsekræ, Roæ, Sa`høle, Smørhøle, Engæ. I skogen: Åsen.

'''Antikviteter:''' 2 rosemalte skap fra 1802 og 1817, 2 rosemalte kister fra 1853 og 1854.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4—5 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, endel høns.

'''Avling:''' 30—35 t hvete, 70—80 t havre, 90—100 t poteter, 60—80 t rotfrukter.

====Oppdatering 2015====

Melkeproduksjon opphørte i 1972, men fortsatt ble det holdt dyr på gården. Anne Brit og Johan var de siste i grenda som hadde et allsidig dyrehold; hester, ammedyr, ungdyr, griser, sauer, høner, ender og kalkuner. Første traktor anskaffet i 1954. Jordveien ble forpaktet bort i årene 2000-09 år til Johan Orerød og Hans Skjelland.

*'''Bebyggelse:''' Div. restaurering og vedlikehold av alle bygninger. Beboelseshus bortleid fra 2009.
*'''Drift:''' Korn- og grasproduksjon. Drives sammen med Øvre Skjelland, bnr. 3 fra 2010.

===Bruksnr. 2===

Utskilt fra bnr. 1 i 2009, ca. 288 mål skog inkludert gnr. 30, bnr. 2. Solgt av Bjarne Sommerstad til Per Anton Hanedalen.

== Husmenn ==

Der er i dag ingen tradisjon om husmannsplasser på Sommerstad. Likevel ser det ut til å ha vært en husmann her en kort tid i 1840-åra. Folketellingen av 1845 nevner at gården da har «1 husmann m. jord», og i kirkeboken finner vi husm.

Anders Pedersen, g. m. Gunhild Sofie Larsdatter. De fikk 1842 datteren Inger Andrea, 1845 sønnen Hans.

Søndre Holt

2015-09-25T19:40:56Z

Khunskaar: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,51) */ Korrigering og tillegg vedrørende Hella Andrine Mikkelsdatter

'''3 Søndre Holt'''

'''Bålag:''' Holtegårdene, [[Gravdal]] til og med Ole Gravdal, muligens [[Langebrekke]].

'''Skylden:''' Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| | 18
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 4
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| | 60  skpd.
| | ¼ t hvete, ⅜ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 5 t poteter
| | 7 8 8 4 4
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 2
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | ¼ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 5 skålpd. grasfrø, 5 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1.
* 1888: 1.
* 1904: 2.
* 1950: 6.

'''Antall personer''':
* 1711: 2.
* 1801: 3.
* 1845: 4.
* 1865: 8.
* 1891: 4.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn.
* 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde.
* 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

== Eiere ==

Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

=== Bruksnr. 1 (skyld mark 4,51)===

[[Fil:Søndre Holt 1.JPG|mini|Søndre Holt]]
''Mads'' er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av ''Hans'', antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen ''Kristen'', som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står ''Peder'' som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes ''Anders'', som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

''Kristen Kristoffersen'' 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på Gran (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

''Peter (Peder) Jansen'' 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. f. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. Østre Flåtten (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

''Peder Syversen (Sivertsen)'' 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til Torp (se d.g., Bruk 2 a).

''Ole Hansen Huflåtten'' 1775—82. f . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

''Gulbrand Halvorsen'' 1782—93. f. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til Ole Jakobsen Mellom Holt og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken Else Mlkkelsdatter, som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en Nils, som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se Bjuerød, Bruk 1 a).

''Erik Nilsen'' 1799—1831. f. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

''Nils Eriksen'' 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

''Mikkel Mikkelsen'' 1846—78. f. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f, 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på Sjue i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til Honerød (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1884 m. sjømann Syvert Olsen Huflåtten, f. 1852. De bodde først på Gjelleåsen i Arnadal, men kjøpte 1892 et bruk på Fetja i Stokke. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene Andreas og Hans Mikkelssønner. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

''Hans Mikkelsen'' 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

''Anton Mikkelsen'' 1903—39. f. 1867 i Skjeggerød, d. 1949.[[Fil:Ole Holt (2).jpg|mini|Ole Holt.]] G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 ni. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn
[[Fil:002.jpg|mini|Søndre Holt 2012]]
''Ole Holt'' 1939—1981. F. 1909, d. 1989 g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, sjåfør, g.m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, d. 2003, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg, bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

''Roar Holt'' 1981—. F. 1947, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, Tønsberg, f. 1949 av foreldre Helene og Johannes Kristiansen Rigshaug, men ble skilt 1992. Barn: 1. Kjersti Holt, f. 1969 i Tønsberg, tidl. postansatt, nå uføretrygdet, g. m. fagarbeider Espen Marcussen, f. 1967 Sem. 2. Irene Holt Michelsen, omsorgsarbeider f. 1971 Tønsberg, g. m. bonde Arve Kristensen, f. 1967 Stokke. 3. Kjetil Holt, f. 1981 Tønsberg, g. m. gartner Inger Marie Meen Holt, f. 1987 Ramnes. Se gården også fra nord: [[Medium:Søndre Holt 2.jpg]]

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vogn skjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.

Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

''Antikviteter''. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

''Besetning'' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.

==== Oppdatering 2012 Bruksnr.1 (skyld mark 4,39)====

Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 111 mål fulldyrket jord, 154 mål produktiv skog og 8 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre.[[Fil:Gårdskart Søndre Holt.jpg|mini|Søndre Holt]]. Bruket er ikke veldig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, men jorda er bortforpaktet og det er fradelt 33 tomter pr. i dag med planer om ytterligere ca 30 tomter i nær fremtid. Skogen drives fortsatt fra gården. På jordene er det blitt lukket en bekk over 100 meter.

* '''Bebyggelse.''' Våningshus fullt restaurert i 1987 og bryggerhuset i 2009.

* '''Drift.''' Det ble slutt med husdyr i 1980. All jorda ble forpaktet bort først til Odd Kenneth Askjem rundt 1996 og for ca. 10 år siden til Tor Borgen. Ole Holt kjøpte tidlig skurtresker for eget bruk og til leietresking. Roar solgte sin Volvo Aktiv 800 i 2010 til Litauen.

Dagens eier Roar Holt har vært slakteri-sjåfør men har i 2012 nylig gått inn pensjonisttilværelsen. Han har vært og er også en lidenskapelig fisker og småviltjeger, og har deltatt i en mengde arrangementer der han har skaffet seg en betydelig premiesamling. Har også fått jaktchampionat for sin harehund.

=== Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til ''Ole A. Gravdal''; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med. Eiendommen overtatt av ''Sigurd og Laura Olsen'' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985, og deretter hans sønn igjen, ''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre) 1,1 mål===

Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør ''Albert Trummar'', f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært ''Gustav Kjær'', ''Hans Vaale Olsen'' ''Thorleif Bålsrød'', ''Henrik H. Fredriksen'',og fra 1976
''Harald Evensen'' 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, sjøm., g.m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g.m. Kari Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu. I 1986 overtok ''Finn Willy Evensen'' som i sin tur solgte til ''Inger Lise Knutsen'' i 1989. Inger Lise Knutsen f. Mørken 1950 Andebu(Tbg), sambo m. Trond Svendsen f. 1952 Moss. Barn 1. Geir Knutsen f. 1971 sønn av Inger Lise og Svein Knutsen, 2. Jannicke Olsen f. 1974 datter av Inger Lise og Svein Knutsen.

=== Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til ''Ole A. Gravdal''; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger. Eiendommen overtatt av svigersønn og datter ''Sigurd og Laura Olsen '' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985 og deretter hans sønn igjen,''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre)===

Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til ''Steinar Ueland''.
I 1980 overtok ''Jorid Margun Bakke'' som videresolgte ett år etterpå til ''Robert Berg og Nina Thorsen'' som så igjen solgte til ''Statens Vegvesen'' i 1983.

=== Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre) 1,75 mål===

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til ''Hans Sommerstad'', men senere av ''Ole Holt'' kjøpt tilbake til hovedbølet.
Sønnen til Ole, ''Torbjørn Holt'' overtok eiendommen i 1979. Personalia se bnr. 1 o.f. Etter Torbjørns død kjøpte industriarbeider ''Trond Olav Jahre'' eiendommen i 2001.

=== Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre)===

Utskilt 1952 fra bnr. 1 og solgt til ''Oddmund Ruggesæter'' som drev pelsdyrfarmen ved Kulerødlia. (Personalia, se gnr. 2, bnr 10 Fosshaug). I 1979 overført til sønnen ''Arvid Ruggesæter'', og i 1985 overtatt av enken ''Grethe Ruggesæter''. Har i dag ny eier med utenlandsk opprinnelse.

=== Bruksnr. 8, Bjerkeli (skyld 2 øre).===

Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Martin Vesetrud'' i 1958, ''Hans Christian Hjerpekjøn'' overtok eiendommen i 1984. ''Egil Andersen og Turid Andersen'' kjøpte hver sin halvdel av eiendommen i 1990, som solgte det hele til ''Arna Othelia Gillek'' i 2000.

=== Bruksnr. 9 & (14), Bjerkholt (skyld 2 øre) 1,95 mål===

[[Fil:Kr. BØ 03.09.jpg|200px|mini|Bjerkholt.]]Bruksnr. 9 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bø, mens bnr. 14 ble føyet til som 0,25 mål tilleggareal i 1969. Kristian f. 1935 Høyjord, flyttet til Andebu i 1961. Peronalia; se gnr. 80, bnr. 11 Sprenebaken. Foreldre Nils Bø f. 1912 i Lunde Telemark, d. 1975 Tolvsrød og Lovise Bø f. 1915, d. 1995. Utdannelse bilfagskole og g. med Hilda Bø f. Halvorsen 1941 Andebu(Tbg), datter av Åse og baker Olgar Halvorsen, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri.
Kristian har vært bilmekaniker hos Rutebilene Farmand og Bilservice Volvo Tønsberg. Startet eget verksted for bilreparasjoner og hagemaskiner på Gravdal i 1972 fram til 1991. Drevet med salg og rep. av hagemaskiner fra Holteveien 35 i 20 år fra 1991. Har hatt to sesonger på hvalfangst fra 1957—59.
Hilda har praksis fra bakeributikken 1955—60, Tubefabrikken AS 1960—64, Gravdal Blomster 1984—92, og støttekontakt fra 1985—2010.

Barn 1. Mona Bø f. 1969 Andebu (Tbg), hjelpepleier, bosted Sem. 2. Atle Bø f. 1972 Andebu (Tbg), vernepleier, bosted Andebu.

=== Bruksnr. 10 & (15), Solås (skyld 2 øre) 2,0 mål===

Bruksnr. 10 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' mens bnr. 15 ble utskilt i 1967 som 0,3 mål tilleggsjord.[[Fil:Chevrolet 36 mod.jpg|200px|mini|Solås, Arvid Møyland med sin egenrestaurerte Chevrolet 1936.]] Personalia; se forpakter på Andebu prestegård C. H. Møiland. Arvid f. 1934 i Arnadal (Tbg.), sønn av Sverre Møyland, f.1904 i Arnadal og Inga Møyland, f. Askjem 1908, pensjonist, tidligere glassmester i Holmestrand. G. med Rigmor Amalie Møyland, f. 1937 i Andebu, personalia; se «Kjøvang» gnr. 17, bnr.10. Etter læretid hos C. Christensen i Tønsberg stiftet han Holmestrand Glassmesterforretning 1956 sammen med sin svoger Odd Finnerud fra Efteløtt bosatt i Arnadal. Overgav og delte bedriften i to selskap i 1997 til (1) datter Lise Møyland Hansen f. 1959, g. med Roy Hansen, entreprenør f. 1956 i Fon som driver H.Bygg AS og (2) sønn Arve Kristian Møyland f. 1963, glassmester g. med Hilde Johanne Haugberg f. 1965 som driver H.Glass AS sammen med fetter og glassmester Hans Olav Finnerud f. 1955 fra Arnadal. Arvid har i alle år vært en ivrig friluftsmann og er spesielt en ivrig harejeger. På fritiden har han også drevet med bygging av hytter og annen hobbyvirksomhet.
Kjøpte seg i 1970 en idyllisk setervoll «Bergset» i Øystre Slidre, og helrestaurerte denne og arrangerte i over 30 år Olsok-feiringer fra 1970 til glede for mange venner og andebusokninger. Se bilder: [[Medium:Bergset.jpg|Setervollen Bergset]], og [[Medium:Bergset_2.jpg|Bergset vinterstid.]] Har også bygd i alt fire hytter på Skrim, hvorav de to siste er håndlaftede med tilvirke fra Valdres. Se foto: [[Medium:Skrim.jpg|Skrim]]

=== Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål===

[[Fil:Granbo g3b11.jpg|200px|mini|Granbo.]] Bruksnr. 11 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 som gave fra Ole og Harda Holt til ''Bjarne Brynjulfsen'' m/frue, mens bnr. 16 ble føyet til som 0,4 mål tilleggareal i 1969. Bjarne f. 1936 i Slagen, d. 2006 Tbg. sykehus. Foreldre Bjarne Brynjulfsen f. 1901 i Slagen og Astrid Brynjulfsen f. Akselsen 1900 Dyrsjø. Tidligere lagerarbeider og g. med Ragnhild Brynjulfsen f. Holt 1939, på Sem, datter av Ole Og Harda Holt, personalia se gnr. 3, bnr. 1 Søndre Holt.
Barn 1. Roger Brynjulfsen f. 1960 Andebu (Tbg), produksjonsarbeider ved Farris i larvik, g. med Anne Klausen Brynjulfsen f. 1963, barnehageassistent, bosted Knausen Andebu. Skilt 2009. 2. Jan Brynjulfsen f. 1962 Andebu (Tbg), produksjonsarbeider hos Holgers på Skjelland, g. m. Hanne Vegger Brynjulfsen f. 1966, kontorarbeider, bosted Hotvedt. 3. Rune Brynjulfsen f. 1967 Andebu(Tbg), skiftleder ved Scanrope AS, bosted Hotvedt Andebu.

=== Bruksnr. 12, Skogtun (skyld 1 øre) 1,1 mål===

Utskilt 1965 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arne og Kåre Holt''. ''Kåre Holts arvinger'' fikk overført eiendommen i 1991 som videreførte den samme år til ''Arne Holt''. Arne Holt videresolgte til ''Christian og Lene Butler Wang'' i 2001.

=== Bruksnr. 13, Knausen (skyld 2 øre) 2,5 mål===

Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til sønnen ''Roar Holt''. Personalia se bnr. 1 o.f. Roar Holt solgte eiendommen videre til
''Roger Brynjulfsen'' i 1986. Personalia se gnr. 3, bnr. 11 ovenfor.

=== Bruksnr. 14, Bjerkholt (skyld 1 øre) 0,25 mål===

Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Kristian Bøe'' som tilleggsareal til bnr. 9.

=== Bruksnr. 15, Solås (skyld 1 øre) 0,3 mål===

Utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' som tilleggsareal til bnr. 10.

=== Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre) 0,4 mål===

Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Bjarne Brynjulfsen'' som tilleggsareal til bnr. 11.
Etter Bjarnes død overtok kona ''Ragnhild Brynjulfsen'' i 2006.

=== Bruksnr. 17, Gravdal (skyld 1 øre) 1,4 mål===

Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til Arvid Møylands sønn ''Arve Kristian Møyland''.
Han solgte eiendommen til ''Henning Gran'' i 2010.

=== Bruksnr. 18===

Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt til Andebu kommune for utnyttelse til lekeareal og friområder.

=== Bruksnr. 19. Holtevn. 45 ===

Utskilt 2002 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til husmor ''Molly Besseberg''.

=== Bruksnr. 20. Holtevn. 49 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Kim Martiniussen''.

=== Bruksnr. 21. Holtevn. 47 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til rørlegger ''Pål Gundersrud''.

=== Bruksnr. 22. Holtevn. 43 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til maskinfører ''Dagfinn Gjerden''.

=== Bruksnr. 23. Holtevn. 51 ===

Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Lars Jørgen Kjærås''.

=== Bruksnr. 24. Holtevn. 27 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Roger Rørvik''.

=== Bruksnr. 25. Holtevn. 11 ===

Utskilt 2008 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sønn til Irene og Jon Askjem, elektro- og slakteriarbeider ''Bjørn Richard Askjem''.

=== Bruksnr. 26. Holtevn. 17 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til reparatør ''Edvart Larsen'' fra Ramnes.

=== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 A, Holtevn. 21 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sjåførlærer ''Øyvind Haraldsen''.

=== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 B, Holtevn. 19 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til lærer ''Jan Rune Traa''.

=== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 A, Holtevn. 53A ===

Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Muhittin Øzbay''.

=== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 B, Holtevn. 53B ===

Utskilt 2012 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til datter til Rigmor og Ole Kjærås, husmor? ''Marianne Kjærås Skjelland''.

=== Bruksnr. 29. Holtevn. 42 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til IT-konsulent ''Vidar Larsen''.

=== Bruksnr. 30. Holtevn. 44 ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til ambulansesjåfør ''Per Ivar Rød''.

=== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 A, Holtevn. 46A ===

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Vilhjálmur Pálsson''.

=== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 B, Holtevn. 46B ===

Utskilt 2010 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sykepleier ''Lise-Gro Moore'', f. 1964.

=== Bruksnr. 32. Holtevn. 48 ===

Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til snekker ''Magnus Skjauff''.

=== Bruksnr. 33. Holtevn. 50 ===

Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Paul Gydesen''.

==Husmenn==
Husmenn, [[Nordre_Holt#Husmenn_p.C3.A5_Holt-g.C3.A5rdene|se slutten av Nordre Holt]].

Skoli

2015-03-19T23:16:01Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Plassen Solli under Skoli og familiene der

'''121. Skoli'''

Navnet uttales sko'li og skrives 1339 Skordin, 1420 Skardine, 1553 Skordhen, 1664 Scholen, 1723 og 1801 Scholie, 1838 og 1865 Skolid, 1888 og senere Skoli. Den opprinnelige form har vært Skorðvin (Skorðin) av skarð «skar» og vin «engslette»; navnet betyr da omtrent «gården som ligger på sletta ved skaret». Skriveformen Skolid (med d tilslutt) er altså feilaktig, da navnet ingenting har med ordet lið «li» å gjøre. Under en åstedssak i 1706 ble Peder Ljøsterød spurt om uttalen av gårdsnavnet, som da ble skrevet Skorden. Han svarte at han bare hadde hørt Skoli og kjente ikke uttalen «Skorden».

Underbruket Mønnerøds opprinnelige form har vært Mylnuruð, av mylna «mølle» og ruð «rydning». I 1438 skrevet Mylnarud.

'''Bålag:''' Gjelstad, Sandfossen, Hagnes, Holmen.

'''Skylden.''' Gårdens gamle skyld var 6 bpd. smør, altså uforholdsmessig stor. Underbruket Mønnerød hadde særskilt skyld, 1 riksdaler (tidligere: en voksen bukk). Fram til ca. 1620 står Skoli som fullgård, men senere skatter den for halvgard. Ble ved matrikuleringen 1667 satt for halvgard og fikk skylden nedsatt til 3 ½ bpd. smør; Mønnerød fikk 4 lispd. tunge. 1838: 5 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 15 mark 58 øre.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 16.

'''Antall personer.'''
*1711: 6.
*1801: 17.
*1845: 15.
*1891: 10.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Sag og kvern; av kverna betaltes 4 rdl. i fosseleie til jorddrotten, og den årlige fortjeneste var 8 t skattemel (av havre).
*1667: I matrikkelen oppgis «tvende sager og tvende kverner, hvoraf gives i grundleie 10 daler». Skog av gran til noe hustømmer. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husbehov og kull. En kvern med 4 par kverner, som maler for almuen.
*1803: Mindre skog enn til gjerdefang. Ussel og slett havn.
*1865: Har skog nok til husbruk og kan av gran og furu selge årlig for tils. 18 spd. Mønnerød har dog ingen skog. Jorden alminnelig godt dyrket.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1748 bl.a. at der finnes gran, or og bjerk, og på bergene tollfuru og noe malmfuru. Av gran er det nok til sag- og husbygningstømmer til gårdens bruk. Det fins bra kullvedskog, hvorav årlig kan utvinnes 20 lester kull. Av eik er det «noen få hule og knultrede i engen» som bare er til å brenne, og av bok bare noen «purrer, som ingen vokster er i».

==Eiere==

Skoli hadde Kodals og hele distriktets beste foss, og det er derfor ikke mere enn en kunne vente når vi finner at gården var etterstrebt av Vestfolds stormenn. Noen av de tidligste middelalderbrev (diplomer) vi har fra Andebu, angår nettopp Skoli og gir oss spredte opplysninger om eierforhold m. v. fra denne fjerne tid. Det later til at oppsitterne i slutten av middelalderen iallfall delvis har vært selveiere; senere var de i flere hundre år leilendinger under storgodseiere.

Det tales hele tiden om Øvre og Nedre Skoli hver for seg med hver sitt kvernebruk (senere også med hver sitt sagbruk). Sammen med Øvre Skoli bruk oppføres alltid Mønnerød.

I et diplom fra 1339 hører vi om en trette mellom sønnen på Skoli, Nikolas Halvardsson og Hagnesfolket om Skoli-kvernene, om damstø, vannet og fisket i elva m. v. Både øvre og nedre kvern nevnes. Det ble opptatt vitneprov, og det heter at «mennene var til stede i stua ved den øverste Skoli-kverna» (Þeir uoro hia i stofuonne uidar æfsta Skordina mylnu). I 1420 selger Gunnar Halvardsson og Nikolas Ormsson halve Skoli-fossen med det øverste kvernhuset «på nordrelandet» til ridder og befalingsmann på Tunsberghus Eindride Erlendsson, med den avtale at Eindride skal legge to par kverner i samme foss.

Diplom dat. 22 juli 1438 (DN XI, 145), omhandlende makeskifte mellom en part i den øverste Skoli-fossen mot en tilsvarende part i Hvitstein.

Året etter har Gunnar og Eindride klaget over at brødrene Tarald og Gløder Lidvordssønner på Hagnes har fisket ulovlig i elva; brødrene blir kjent uberettiget til dette og dømt til å betale skadeerstatning. I 1438 makeskifter Nikolas Ormsson og hustru Tora samt (deres sønn) Reidar Nikolasson og hans hustru Astrid 1 markebol i den øverste Skoli-fossen «ved det nordre land» til Ogmund Haldorsson og hans hustru Gudrun på Bø i Sandar (om disse, se L. Berg, «Sandeherred», s. 242) mot 1 markebol i Nordre Hvitstein i samme sogn; samtidig selger de fire førstnevnte til Ogmund og Gudrun Mylnarud (Mønnerød) ved samme foss for en sølvskje.

I 1528 skatter Bjørn 1 stykke klede; navnet Bjørn forekommer også siden på Skoli, så det kan være samme slekten. Selveier er vel også den Olaf som i 1553 er med som lagrettesmann i en delesgang på Vaggestad. At Skoli på denne tid har vært selveiergods, fremgår av et gammelt dokument i Larviks grevskaps-arkiv med liste over gårdens atkomster i eldre tid, hvori det heter: «Dette (dvs. Skoli) hafuer fordum werit Bondegodz, men i sal. Peder Ifverssens tiid har Reier Nedre Schollen, som dend eyede, wed Leyermaal i sit Egteschab forbrudt».

På den måten gikk altså Skoli over til Jernskjeggene på Fritsø (Fresje); det må ha vært i 1570-åra (Peder Iverssøn Jernskjegg levde fra 1551 til 1616). I 1580 ser vi at Skoli tilhører Peder Jernskjeggs søster, jomfru Ulvhild Iversdatter på Melau; om henne forteller Lorens Berg: «Hun søker rettens hjelp til å nekte bøndene å fløte over dammen og erhverver dom for at «ingen heretter må la slippe eller løpe noe tømmer eller last utover dammen ved Skoli, som hitinntil av Hagnes' besidder skjedd er». Derimot tilpliktes jomfru Ulvhild å «holde flomglugge på sin øvre dam, så at fiskene kan gange opp til dem som ovenfor bor». Men bøndene synes ikke å ha respektert denne tingdom, som fratok dem deres visstnok eldgamle fløtningsrett, og i 1598 utvirker jomfru Ulvhild en ny dom, rettet mot Harald og Albret Hagnes, Søren Reppeskål og Jørgen Sti. I denheter det: «------det sagtømmer, sagbord, sperrer eller bjelker som nu forgangen høst er sluppet og heretter slippes, er forbrudt til jomfru Ulvhild Iversdatter til Melau og hennes etterkommere». De ulydige skal «dertilmed bøte for vold, landnåm og damrov».»

Etter Peder Iverssøns død 1616 gikk Skoli sammen med det øvrige Jernskjegg-godset over til datteren Emerense og hennes mann, Claus Brockenhuus, som i 1623 solgte videre det meste av dette godset, deriblant Skoli, til Gunde Lange på Falkensten. Langene hadde dog ikke hele Skoli, i førstningen bare 3 bpd. smør; i 1624 oppgis nemlig Reier Austad i Gjerpen å eie 1 ¼ bpd. smør, som snart etter må være kjøpt av Langene. Og fra 1628 til ca. 1640 eier Pål Åsrum 1 bpd. Resten tilhørte oppsitteren. Mønnerød ble i 1633 solgt til Sandar-presten Oluf Prytz.

I 1641 kjøper så Oluf Prytz 4 ¼ bpd. smør av Nils Lange (sønn av Gunde Lange), og i 1644 kjøper Prytz ½ bpd. av oppsitteren Ellef Reierssøn Nedre Skoli og av Ellefs brødre og svogere 1 ¼ bpd. For Nils Langes gods ga Prytz 300 rdl., for bøndenes 150 rdl., tils. 450 rdl. Sandarpresten var nå eneeier til hele Skoli.

Etter Prytz' død gikk hele Skoli ca. 1650 over til hans svigersønn og etterfølger i embetet sogneprest, senere prost Christian Dop. I 1662 stevnet sognepresten Ingebret Trevland fordi han i hemmelighet ulovlig hadde satt ut to åleruser lenger ut enn til midtstrøms i Skoli-elvas øverste og smaleste strek og således tilføyd presten Dop stor skade. Ålefangsten i Skoli-elva var nemlig ganske betydelig, om enn nokså varierende. Møller og sagmester Peder Gunderssøn vitnet at én natt kunne de få 2 tønner ål, en annen natt ½ tønne, men undertiden «icke saa meget de kunde kaage». Ved en 6-mannsdom det følgende år ble Ingebret dømt til å bøte 16 rdl.

Skuren på Skoli-sagene hadde vært økende utover på 1600-tallet (opptil 2000 bord årlig), og i 1663 ble Øvre Skolis attholdsdam bygd ny. Men høsten 1665 sprang dammen «ved overhændig stor flom og ganske udgik». Like etter klager Dop over at Øvre Skoli sag er satt så høyt som 30 rdl. i skatt (fordoblet siden 1649), mens Nedre Skoli sag bare betaler 10 rdl. og Hagnes sag bare 7 rdl., enda «Saugene nesten den eene icke bedre end den anden kand achtes». To år senere står Øvre Skoli sag fortsatt ureparert, men ble nok senere satt i stand igjen. Prost Dop døde alt 1668, og hans enke Maren Olufsdatter (levde helt til 1701) og deres barn overtok Skoli-eiendommene.

Ved sagbruksforordningen av 1688 var Skoli-sagene blant de få Andebu-sager som ble «privilegert», og de ble gitt tillatelse til å skjære hele 4800 bord årlig. I 1689 solgte Christian Dops barn Nedre Skoli med sag- og kvernfoss til stattholderen, grev Ulrik Frederik Gyldenløve, mens Dops enke beholdt Øvre Skoli sag- og kvernebruk med foss og dammer og ødegården Mønnerød. Gyldenløve lot Nedre Skoli sag rive ned; i et rettsmøte 1722 ble det bevitnet at intet ble skåret på denne sag i åra 1689–1721.

I åra 1703–14, etter morens død, solgte noen av Christian Dops arvinger Øvre Skoli sag- og kvernebruk med foss og dammer samt ødegården Mønnerød til lensmann Jørgen Jørgensen Mellich i Sandar for tils. 624 rdl. Imidlertid reiste Dops eldste sønn, sogneprest i Vågå Willum Dop, i 1714 odelssak, idet han hevdet at de øvrige arvinger hadde solgt godset uten hans vitende. Han vant saken og ble tilkjent godset mot å betale 404 rdl. + 200 rdl. for foretatte forbedringer. Men Willum Dop klarte ikke å innløse. I 1716 døde Mellich, og hans eneste sønn, Jørgen Jørgensen Mellich d.y. var da bare spebarnet. Sorenskriver Paul Christophersen, som bestyrte boet, hadde lånt Willum Dop penger uten å få oppgjør og slo på den måten til seg halve Øvre Skoli med Mønnerød (uberettiget, mente Mellichs arvinger), mens unge Mellich ble ved resten.

Til nærmere belysning av forholdene gjengir vi fra denne tiden et par besiktelser av Øvre Skoli sag- og kvernebruk og ødegården Mønnerød.

29/6 1702 var, i forbindelse med oppgjøret i boet etter avdøde Maren Dop, lagretten forsamlet på ødegården Mønnerød «til den ende å ta samme ødegård med dets underliggende Øvre Skoli sag- og kvernebruk i syngransking og besiktelse, og endelig deretter anslå dets verdi».

På Mønnerød ødegård befantes en gammel nedråtnet lade, til ingen ting brukelig. Nede ved elven en sagstue med tvende skorstener; det nederste omverv ganske underråtnet og taket for det meste forfallent. Et nytt fjøs av 4 laft med 6 båsrom; der er mangler ved taket, som ikke er tekket. Tvende gamle lader er ganske forfalne og ingen mann tjenlige. Videre befantes en sagbygning med sin løpende redskap: tvende tapper, tvende utslitte sagblad, tvende hengsler, tvende «skuvere» med behørige hjuljern, en avslitt kabeltrosse, 5 haker m.m. Dammen til samme sag er noenlunde brukelig, men er dog bare av grantømmer.

Det øvre kvernhus er gammelt og noe brøstfeldig. Deri opplagt kvern; oversteinen er 4 ¾ tommer tykk, i bredden fra øyet 1 fot 2 ½ tomme; videre to gamle ubrukelige kvernsteiner, en teine, en melkiste og en liten ditto slagen til veggen, 5 kvernehaker, et «bussejern» og en last segler. Det nedre kvernhuset er ganske og aldeles forfallent. Deri to par gamle istykkerslåtte kvernsteiner, en teine og en melkiste. I samme hus et annet par noenlunde brukelige kvernsteiner med redskap samt teine og melkiste. Dam og renner til samme hus er skrøpelige, men kan vel til nød brukes et par år.

Dammen for hele bruket øverst i elven kan, hvis den blir vedlikeholdt, brukes enda noen år.

Lagretten fant at Mønnerød ødegård med Øvre Skoli bruk, bestående av en sag, tvende kvernhuser med tre par kverner «ikke kunne takseres høyere enn til 500 riksdaler». (Tross alt en anselig verdi!)

15/1 1734 holdes ekstrarett med besiktelse av Øvre Skoli sag- og kvernebruk på Mønnerød grunn. Prokurator Ole Wulf, Melsom, hadde på vegne av Jørgen Jørgensen Mellich d. y. stevnet sorenskriver Paul Christophersen, til Øvre Skoli bruk, som denne hadde brukt i 17 år etter rekvirentens far, avdøde lensmann Mellich, for å få fastslått om bruket var blitt forbedret eller forverret i denne tid. Sorenskriveren og Mellich d. y. eide en halvdel hver. Retten ønsket opplyst hvilken hjemmel sorenskriveren hadde, men dennes fullmektig, herr Warde, mente seg ikke forpliktet til å fremlegge skjøte (!).

Øvre Skoli sag, som skulle ha 2400 bords årlig kvantum, fantes å være i god stand. Den hadde grantømmer i reisningen, men underlag av furu, og var nyoppbygd for noen få år siden. Sagredskapen: underhjul, kamhjul, sledegang med en jerntrosse til, ladestolper, saggrind, krumtapp, baktapper m.v., var i god stand; sagbladet noe slitt, men brukelig. Brygger, velte og rennedammer i forsvarlig stand.

Det øvre kvernebruk, sydøst for saga, var av grantømmer med bordtak og i god stand: to par kverner, den innerste i god stand, men steinene til den ytterste eller første kvern er litt mere enn halvslitt. Demningen til disse kverner er i god stand, men begge rennene noe brøstfeldige. Utenfor lå to par kvernsteiner.

Det nedre kvernhus vesten- og nedenfor saga er gammelt og ubrukelig. Vannet står på den annen stokk nedenunder lurstokkene som kvernsteinene burde ligget på, men disse manglet. Dammen var ikke å se p.g.a. vannets høyde, da Hagnes sag ligger like nedenfor.

Den nye kvernstue er av grantømmer med bordtak, bestående av 4 laft med en baker-ovn i med skorstein. I kammerset står en liten vindkakkelovn av jern av hel støpning med muret pipe til. Det er to karmer vinduer og en tilbygd svale med en liten avdelt bod. Alt i god stand. Hertil lade med låve, fjøs og et lite grisehus. Dessuten en gammel og ubrukelig kvernstue.

Som vi ser, later situasjonen til å være betydelig bedret siden besiktelsen i 1702, og fullmektigen understreket da også de store utgifter sorenskriveren hadde hatt til reparasjoner, nybygg og nyanskaffelser. Tre nye sagblad var innkjøpt for 5 rdl. stykket, og lite var skåret p.g.a. vanskeligheter med å skaffe nok tømmer. Den nyanskaffede jerntrossen kostet 8 rdl. (før hadde man brukt en gammel tautrosse). På det øvre kvernhus hadde sorenskriveren hatt reparasjoner og betalt 15 rdl. for et par nye kvernsteiner, kjøpt av Lars Berge på Herre-Unneberg, og 24 rdl. for det annet par, kjøpt av Abraham Bøckman i Larvik. Sorenskriveren hadde i sin tid også utført reparasjoner på det nedre bruk, men når Goksjø var stort, sto vannet over hjulet, og han hadde derfor ikke drevet bruket, da det også var lite behov for å male deromkring. Men han var blitt enig med Hagnes' eiere og fått bygge det nye kvernehuset tvers over for det øvre kvernehuset. Og sorenskriveren hadde også i alle 17 år betalt skatt av Mønnerød.

Mellichs fullmektig, herr Wulf, hevdet at Skoli-bruket i den avdøde lensmanns tid hadde vært et av de beste bruk i hele distriktet, men nå bare i forsvarlig stand. Det nedre kvernehuset burde kunne brukes når det var lite vann og andre kverner sto. Jørgen Mellich d. y. kunne tiltre halvparten av bruket under kurators tilsyn. – Saken ble utsatt i 6 uker.

I nytt tingmøte 26/2 1734 ble resultatet følgende: Partene enedes om at Jørgen Mellich alene skulle benytte det øvre kvernebruk inntil Paul Christophersen fikk satt det nedre i stand. For øvrig fikk partene foreta nye stevninger, hvis det oppsto tvistemål.

Sorenskriver Christophersen døde samme år, og det ble ny rettstvist om hans hjemmel til Øvre Skoli og hans drift av bruket. Men det endte med at soren-skriverens arvinger og Mellich beholdt hver sin halvdel av Øvre Skoli.

Vi tar også med utdrag av et par andre saker fra omtrent samme tid.

I 1706 stevnet Rasmus Hagnes Øvre Skolis eiere Anders Dop og Jørgen Mellich og klaget over at Øvre Skoli-dammen demte på Hagnesenga ovenfor; videre får han ødelagt ålefiskeriet på søndre side av dammen og han kan ikke bruke dammen p.g.a. kvernebruket ovenfor. På eiernes vegne svarte møller Tarald Kristensen at dammen ved det øvre bruket ikke var høyere enn før, det var 3 flomglugger mot før 2, og åle-bruket var ikke annerledes enn tidligere.

I åra 1706–07 var det en vidløftig rettstvist om delet mellom Øvre og Nedre Skoli, idet Øvre Skolis og Mønnerøds eiere Anders Dop og Jørgen Mellich hevdet at oppsitteren på Nedre Skoli, Jakob Jansen, hadde hugget skog til kulleved på Mønnerød ødegards eie. Det gjaldt et skogstykke fra Siljustreket og vestover. Det ble ført en lang rekke vitner, men de fleste hevdet at Jakob måtte ha vært i sin fulle rett, idet også hans forgjengere hadde hugget uten innsigelse på det omtvistede område. I dommen (7/5 1707) fant retten at det skogstykket det gjaldt tilhørte Nedre Skoli, og delet mellom Øvre og Nedre Skoli skulle gå fra Siljustreket over Hanekne, Ljøsterødsteinen og derfra vestover til Svartoa. Det takserte åvirke tilfalt Jakob Nedre Skoli og Dop og Mellich måtte betale 60 rdl. i omkostninger.

Sommeren 1714 var det igjen en åstedssak på Nedre Skoli. Det var tvist om et stykke jord eller engerydning vest for Svartoa (bl. a. ble Dyrsbekk angitt som grense mot syd), som Nedre Skolis oppsitter Jakob Jansen skulle urettmessig ha tilegnet seg, ifølge påstand av fhv. hammermester ved Hagnes, Just Andersen Schiøller. Denne hadde brukt jordstykket da han for 14 år siden bodde på Skoli og brukte det nå igjen under Gåsholt som oppsitter på denne gård. Vitnene var imidlertid nokså samstemmige om at Tolf Gåsholt i sin tid hadde gitt Torbjørn Skoli lov til å rydde denne engen til hestehage, og siden hadde Skolis oppsittere jevnlig brukt dette jordstykket, selvom det undertiden hadde vært noe krangel om det. Dommen (11/8 1714) lød på at jordstykket skulle tilfalle Nedre Skoli, som hadde fått hevd på det, da atkomster manglet. Jakob Jansen fikk 20 rdl. i saksomkostninger.

Schiøller forfulgte imidlertid saken og vant ved høyere rett det følgende år (12/7 1715). Retten fant, på grunnlag av vitneprov at rydningen måtte tilhøre gården Gåsholt. Jakob Jansen måtte ut med 12 rdl. i omkostninger til Schiøller.

Først på året 1736 klaget Øvre Skolis eiere, Jørgen Jørgensen Mellich d.y. og Paul Christophersens arvinger over at hammerjernverket på Hagens hadde skadet deres sag- og kvernebruk ved oppdemning. De ba oberinspektør Jens Kielman sørge for at greven lot deres sag- og kvernebruk bli satt i stand igjen, eller også om kanskje greven ville kjøpe det av dem? De forlangte 604 rdl., som var innløsningssummen for en odelsbåren ifølge birkerettsdommen av 20/3 1716 (se ovfr.) Greven lot seg ikke det si to ganger; samme dag svarte han at han ville kjøpe; han hadde visstnok forøvrig 350 rdl. til gode i Paul Christophersens dødsbo. 20. april 1736 utstedte Mellich og Paul Christophersens arvinger (med Mikkel Larsen Bugården som formynder) skjøte til grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvigen på Øvre Skoli sag og kvernebruk med tilliggende ødegård Mønnerød, ikke for 604, men for 410 rdl., hvilket ble akseptert. Utvilsomt en fordelaktig handel for greven, som i 1735 også hadde kjøpt Hagnes og fra før eide Nedre Skoli. På den måten behersket han nå helt ut begge sider av det viktige elveløpet ved Skoli og Hagnes.

Skoli var nå i Larvikgrevenes eie til fram på 1800-tallet og fulgte så grevskapets eiere til 1835, da dette gikk over til slekten Treschow, som fremdeles eier betydelige parter av Skoli. Mønnerød ble dog selveierbruk ca. 1840, et annet Skoli-bruk ca. 1880, og senere er også flere andre selveierbruk skilt ut. I 1920 fikk «Skoli vannfall med oppdemningsrett» eget bruksnr. og egen skyld ved utskilling fra fire andre Skoli-bruk. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Vi hørte ovenfor at i slutten av middelalderen og et godt stykke ut på 1500-tallet må det iallfall i visse tidsrom ha vært selveierbønder på Skoli. Som slike må vi anta Halvard (ca. 1330) og Nikolas Halvardsson. Om eieren Gunnar Halvardsson, Nikolas Ormsson og sønnen Reidar Nikolasson (alle i første halvdel av 1400-tallet) også bodde på Skoli, er vel tvilsomt. Derimot var nok sikkert både Bjørn og Olaf, som nevnes henholdsvis 1528 og 1553, selveiere, likeså, som vi hørte, Reier Nedre Skoli (1560–70-åra), men som altså forbrøt sitt gods. Deretter fulgte på Skoli en århundrelang ubrutt rekke med leilendinger.

Bjørn (muligens en sønnesønn av ovennevnte Bjørn) nevnes 1586 og 1604. Torbjørn, antagelig sønn, omtales som oppsitter på Nedre Skoli ca. 1621–31; i slutten av 20-åra hadde han en medbruker, Harald. Torbjørn døde først 1651. 4 barn nevnes: Bjørn, Mattis, Anfinn (d. 1651) og Mari; de var født mellom 1624 og 31.

Ellef Reierssøn bor på Nedre Skoli fra 1632 til sin død 1657; antagelig innflytter. Han eide ½ bpd. smør i gården, men solgte dette gods 1644 til Oluf Prytz; samtidig solgte hans brødre og svogere 1 ¼ bpd. til samme kjøper. Ellef eide også 4 lispd. tunge i Sverkholt i Lardal; muligens var han derfra. 8 barn, de fleste døde små. Sønnen Reier ble senere bruker. I Ellefs tid var Erik Ljøsterød sagmester ved Øvre Skoli.

Anund Rasmussøn, visst også innflytter, var oppsitter fra ca. 1658 til 1672, da han døde (druknet), vel 40 år gl. En sønn døde 1681. Som sagmestre på Øvre Skoli i denne tid nevnes Tolf Haneholmen, Erik Ljøsterød og Bjørn Torbjørnssøn, f. 1624, d. 1675, sønn av ovennevnte oppsitter Torbjørn. I 1676 eier Anunds arvinger 16 mk. smør i Nes i Kvelde.

Reier Ellefssøn 1672–90. F. 1648, d. 1690, sønn av ovennevnte Ellef. Hans første hustru d. 1681. I alt 8 barn, hvorav 4 døde små. Det var smått med ham økonomisk, og om enken, Mari Ottersdatter, opplyses 1692 at hun «måtte daglig søge brød hos granner». Sagmester på Øvre Skoli var på denne tid Hans Vaggestad, møller Hans Pedersen.

1692 prøvde fogden forgjeves å få noen til å bygsle Skoli. Han lokket med gode betingelser, men bøndene sa nei, det var dårlige tider. «Endelig paa det sidste fremkom en person ved navn Paul Larssøn, husmand paa Gaasholt-eie, og bød at ville give i rettighed for dette aar 10 rdl.» Fogden satte 12 rdl., men Paul «ikke vilde sig dertil bekvemme».

Som en midlertidig ordning brukte hammerskriver ved Hagnes, Peder Hanssøn Torp Skoli-gården fra 1692 til sin død 1697 for 10 rdl. årlig + tiende. Som sagmestre i hans tid nevnes Lars Hanssøn og Anders Kvernene.

I åra fram til 1700 var hammersmed ved Hagnes Just Anderssøn Schiøller bruker; han kom deretter til Gåsholt.

Mønnerød har nok fortsatt en tid vært brukt som underbruk, dog slik at mølleren eller sagmesteren ved Øvre Skoli bruk iallfall til tider har bodd der og tildels kalles «husmann». I 1734 nevnes, som vi hørte ovenfor, en særskilt nybygd kvernstue på Øvre Skoli, hvor mølleren da må ha bodd. Fra ca. 1750 betraktes Mønnerød som vanlig husmannsplass, og det kom også husmenn under Nedre Skoli (se ndfr. under Husmenn).

Vi går nå videre i rekken av oppsittere (leilendinger); samtidige møllere og sagmestre nevnes også, såsant vi har navnene deres.

Jakob Jansen 1701–29. F. ved Eidsvoll jernverk. Tok bygsel på Nedre Skoli 1701 og fornyet bygselen 1721 «på nytt papir». G. første gang m. Anne Jensdatter, d. 1724; hans 2. hustru d. 1737. Minst 7 barn, hvorav 3 døde små. En sønn Jan, f. 1699, d. 1742, var husmann i Moholt under Nedre Skoli, se under Husmenn. Jakob overlot 1730 driften til sønnen Abraham (se ndfr.). Jakob må ha vært en kraftkar, han levde helt til 1750 og ble 99 år gl. I 1701 nevnes Nils Pedersen som Jakobs medbruker; sønn Peder f. 1700.

Som sagmestre på Øvre Skoli nevnes i Jakobs første tid Lars Hansen, sønn av den tidligere nevnte Hans Pedersen og visst født ved Melsom bruk; et annet sted kalles han møller. Lars fikk 1700 sønnen Nils; kom senere til Vestre Reppeskål i Hedrum. Som møller nevnes omtrent samtidig Tarald Kristensen, noe senere Mads Hansen, som også kalles «husmann» og siden kom til Nordre Trollsås-eie. Han var fra Sandfossen. I 1720-åra omtales som sagmester (eller «husmann») Lars Pedersen. Han var sønn av Peder Eriksen Ljøsterød og g. m. Karen Kristensdatter. Lars døde 1734 og kalles da møller. Han etterlot barna: 1. Kari, 18 år. 2. Anne, 17 år. 3. Kristen, 10 år.

Abraham Jakobsen 1730–65. F. 1706 på Skoli, d. ca. 1771. Betalte 20 rdl. i bygsel ved overtagelsen. G. m. Borild Nilsdatter, d. 1773, 72 år gl. 6 barn, hvorav 2 døde små. Sønnen Hans ble senere leilending på Skoli, datteren Anne ble g. m. leilendingen Nils Halvorsen (se ndfr.). Abraham har nok også vært spillemann, for i 1734 har han spilt uten tillatelse i et bryllup på Åsrum. I 1753 hendte en trist begivenhet på Skoli, da Anund Klausen skjøt seg i et kammers i Abrahams hus og ble begravd av skorsteinsfeieren ved et gjerde på Skoli-eiet; Anunds nettoformue ca. 40 rdl., tilfalt greven. I 1758 står Abraham, sammen med Jan Justsen og Anders Hansen Gåsholt tiltalt for å ha «forsømt kullkjøringen til Hagnes nye hammer», men de frikjennes.

I 1765 overlater Abraham bygselen av halve Nedre Skoli til sønnen Hans (Bruk 1), og den annen halvdel (Bruk 2) til svigersønnen Nils Halvorsen. Vi følger nå videre de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Hans Abrahamsen 1765–73. F. 1744, d. 1773, bare 29 år gl. Arbeidet de første år også som hammersmedsvenn på Hagnes jernverk, på slutten var han ved Fritsø jernverk og skattet der. G. m. Margreta Hansdatter Hagnes, d. 1798, 45 år gl. Ved skiftet etter Hans viste boet adskillig defisit. Hans og Margreta hadde sønnen Abraham, f. 1773; han kom til Gjelstad (Trettestykket). Margreta ble g. 2. gang m. følgende bruker,

Mathis Mikkelsen 1774–1836. F. ca. 1749 på Haughem i Sandar, d. 1836, 87 år gl. Eide ¼ i Haughem; overlot halvdelen av dette til sin svoger Abraham Helgesen, og ville bruke resten som underbruk under Skoli til for for én hest, da han måtte holde 2 hester på grunn av kjøring til Hagnesverket; solgte dog Haughem-parten i 1776. G. 1774 m. forrige brukers enke, Margreta Hansdatter (se ovfr.). Mathis og Margreta fikk 10 barn sammen, men bare 5 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1775, g. 1816 m. smedsvenn Jan Pettersen, Hagnes jernverk. 2. Mikkel, f. 1779, g. 1807 m. enken Anne Andersdatter fra Rød i Hedrum; han døde i krigen. 3. Mari, f. 1782, d. 1857; g. 1809 m. fullmektig ved Hagnes-verket Kristian Tolstrup, d. 1830. 4. Hans, f. 1789, leilending på Skoli, se ndfr. 5. Jakob, f. 1795, kom til Gjelstad (s.d.). Mathis ble g. 2. gang 1803 m. Mari Nilsdatter fra Søndre Slettingdalen og fikk med henne 2 barn: 6. Mikkel, f. 1809. 7. Anne Margrete, f. 1819, ble gift til Tutvedt i Hedrum. Mathis kjøpte i 1776 halve Gjelstad (s.d.) for 130 rdl. Han sto seg godt; ved skiftet etter hans første hustru i 1800 ble boet satt til netto 278 rdl., og ved skiftet etter ham selv i 1836 til netto 453 spd. Bygslingen av Skoli gikk over til eldste gjenlevende sønn,

Hans Mathisen 1836–55. F. 1789, d. 1863. Hans bodde på Gjelstad, hvor han eide et bruk (se Gjelstad, Bruk 1, hvor også hans og familiens personalia finnes). Hans og hustruen Else flyttet 1856 til Øvre Holand, hvor de døde. Bygslingen av Skoli-bruket gikk så over til

Jakob Olsen 1856–81. F. 1824 i Hvarnes, d. på Skoli 1894. G. m. Marte Hansdatter, f. i Hvarnes 1824, overlevde sin mann adskillige år. Barn: 1. Ole Kristian, f. ca. 1848 i Hedrum. 2. Hans Edvard, f. 1851 i Hedrum, d. ugift 1880. 3. Mathias, f. på Skoli 1858, d. ugift 1883. 4. Hella Lovise, f. 1866 på Skoli, g. 1886 m. Hans Kristian Sørensen, leilending på Skoli, se ndfr., bnr. 2.

I 1881 ble dette bruk (Lnr. 26) delt i to, som senere ble benevnt henholdsvis gnr. 121, bnr. 1 (s.d.) og 2. Jakob Olsen fortsatte som leilending på bnr. 2 (s.d.).

===Bruk 2===

Bygslingen av annen halvdel av Nedre Skoli ble som vi hørte, i 1765 av Abraham Jakobsen overlatt til svigersønnen,

Nils Halvorsen 1765–1803. Nils kom fra Mo i Kvelde, d. 1803, 66 år gl. G. 1765 m. Anne Abrahamsdatter Skoli, f. 1741, d. 1773. Nils og Anne hadde to barn sammen: 1. Sibille Marie, f. 1767, g. 1795 m. husmann Søren Torstensen Nomme-Sætra. 2. Borild, f. 1770, g. 1797 m. Ole Andersen, husmann, senere leilending på Skoli (se ndfr.). Nils ektet 2. gang Mari Iversdatter Lefsrød, f. 1734, d. 1806; 1 barn, datteren Anne, f. 1775, døde bare 5 år gl. Etter Nils' død gikk bygslingen over til svigersønnen

Ole Andersen 1803–ca. 45. Kom fra Sandfossen under Fjære i Hedrum, d. på Skoli 1849, 77 år gl. Var først husmann på Nedre Skoli, før han overtok nærværende leilendingsbruk etter Nils. G. 1797 m. Borild Nilsdatter Skoli, f. 1770, d. 1848. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1797, d. på Skoli 1880, ugift; hjalp sin bror Abraham på gården. 2. Abraham, f. 1800, overtok etter faren, se ndfr. 3. Lars, f. 1802, g. 1846 m. Maren Andrine Hansdatter Kvernene (Mønnerød), f. 1825; de flyttet visst til Hedrum. 4. Nils, f. 1805, flyttet også utenbygds.

Abraham Olsen ca. 1845–82. F. på Skoli 1800, d. sammesteds 1882. G. 1. gang 1825 m. Maren Andrea Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1854, 53 år gl. Abraham hadde 1832–45 et bruk på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 6). 4 barn sammen: 1. Ole Kristian, f. 1827, d. 1871, g. 1849 m. Anne Helene Nilsdatter Himberg i Sandar, hvor han overtok et bruk. 2. Tor, f. 1830, kom også til Sandar, ble 1851 g. m. Karen Henrikka, datter av Ditmar Åkesen på Himberg og drev et bruk der. 3. Inger Sofie, f. 1835. 4. Hella Andrea, f. 1841. Abraham Olsen giftet seg 2. gang 1856 m. Else Marie Jensdatter fra Fjære i Hedrum, f. 1834. Barn: Mathias, f. 1863, g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858; de kom til Hvitstein (s.d., bnr. 6). I 1879 betalte Abraham i forpaktningsavgift 52 kroner.

Ved skylddeling 1881 ble dette bruk (Lnr. 27) delt i to, som ble benevnt henholdsvis gnr. 121, bnr. 3 (s.d.) og bnr. 4 (s.d.); det siste kjøpte Søren Kristensen.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 2,18)===

Oppsto ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1881. Denne part, som består av skog, ble værende i Treschow-familiens eie, og har vært det siden.

===Bruksnr. 2 (skyld 75 øre)===

Oppsto ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1881.

Jakob Olsen fortsatte som leilending til sin død i 1894; årlig avgift 48 kr. Hans personalia, se ovfr. Etter Jakob fulgte hans svigersønn,

Hans Kristian Sørensen 1895–1908. F. 1863 i Sandar, sønn av Søren Kristensen (se bnr. 4). Var møller ved Hagnes. G. 1886 m. Hella Lovise Jakobsdatter Skoli, f. 1866. Barn: 1. Søren, f. 1886, kom til Sandfossen i Hedrum, d. 1908. 2. Inga Elise, f. 1888. 3. Mathias, f. 1891, g. 1) m. Laura Ljøsterød, 2) m. Anna Svendsen Kruge. Var ordfører i Hedrum i mange år. 4. Karl Ludvig, f. 1894. 5. Helene, f. 1897. 6. Håkon, f. 1901, g. 1923 m. Alma Larsdatter Hvitstein, f. 1892; ble bruker på Hvitstein (s.d.). 7. Jakob, f. 1905. Hans Kristian betalte i årlig avgift 60 kr. Han ble 1908 etterfulgt som leilending av

Johan Olsen 1908–33. F. 1868, d. 1945. Han kom dit fra Nomme-Moa, s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes. Årsavgiften, som først var 96 kr., steg til 812 kr. i 1921, og var i 1933 igjen kommet ned i 350 kr. I 1920 ble til bnr. 6 («Skoli vannfall») utskilt en part på skyld mk. 1,24.

Som eksempel på de forpaktningskontrakter leilendingene inngikk med Treschow, gjengis nedenfor Johan Olsen Skolis kontrakt:

Forpagtningskontrakt.

Undertegnede Godseier F. M. Treschow bortforpagter herved fra 14de April 1908 til Hr. Johan Olsen Gaardparten Skolid i Andebu Sogn, G.No. 121, B.No. 2, af Skyld 2 Mark 84 Øre, paa omstaaende Vilkaar.

Kontrakten er udfærdiget in duplo, Originalen hos Eieren, Gjenparten hos Brugeren.

Fritzøe, Laurvig den 9de April 1908. For F. M. Treschow N. Ph. Aars (sign).

Undertegnede Johan Olsen vedtager denne Kontrakt i alle Dele.

D.u.s. Johan Olsen (sign).

VILKAAR

1.

Gaardens Jordmark bruges forsvarlig og dyrkes vel. Hø og Halm maa opgives paa Gaarden og ligesaalidt som Gjødselen bortføres. Naar Gaarden fraflyttes, skal den paa samme værende Beholdning af Hø og Halm overleveres med den, dog mod Betaling efter Taxt af 2 Brugere, opnævnte af Eieren, men Gjødselen uden Betaling. Skulde Brugeren handle herimod, betaler han i Erstatning det Tredobbelte af det Bortførtes Værdi.

2.

Indmarken maa ikke udvides eller indhegnes mere end udvist er, og heller ikke videre afdeles uden Eierens Samtykke. Det maa ikke tillades Nogen at opføre Huse eller Hytter paa Eiendommen; heller ikke maa Inderster indtages uden Eierens Tilladelse.

3.

Gaardens Huse er Brugeren forpligtet til at holde i aldeles aabodsfri Stand, og hertil saavelsom til den nødvendige Brændeved og Gjærdefang skal han erholde fornødne Skoveffekter efter Udvisning, uden hvilken Intet maa hugges i Skoven. Videre erholder han af Eieren udleveret Tagsten og fornødne Materialier til halv Pris. Husene holdes brandforsikrede, og udreder Brugeren Brandkontingenten eller Assurancepræmien.

4.

Over Skoven forbeholder Eieren sig forøvrigt den fulde Dispositionsret. Dog nyder Brugeren Havneret i Skoven for det Antal Kreaturer, som vinterfødes paa Gaarden; men han maa ikke holde Gjeder eller indtage fremmede Kreaturer til Havning. Jagt-retten er udelukkende forbeholdt Eieren, og det er forbudt Brugeren at holde Hund eller huse fremmede Jægere. Brugeren forbinder sig derhos til efter Evne at have Opsyn med, at Fremmede ikke gjør Indgreb i Skoven, og at anmelde saadant for Eieren.

5.

Braatebrænden maa ikke finde Sted uden Eierens Tilladelse. Det paahviler Brugeren og hans Folk idetheletaget at udvise den største Forsigtighed ved Omgang med Ild i Skov og Mark og at holde sig de Forskrifter og Advarsler efterrettelig, som i saa Henseende bliver udstedte. Opstaar Ildsvaade, skal Brugeren strax søge den slukket og tillige budsende nærmeste Opsyn.

6.

Brugeren skal være forpligtet til efter Tilsigelse at forrette, hvad Arbeide der maatte blive ham anvist, medens det er ham forbudt uden Tilladelse at paatage sig Arbeide for Andre.

For Dagarbeide med Hest og voxen Mand, nyder han i Betaling pr. Dag Kr. 3,50, for Dagarbeide med voxen Mand pr. Dag Kr. 2,00, medens Fremdrift og Hugst af Tømmer bliver at udføre efter Akkord.

7.

Brugeren er ansvarlig for det ham paalagte Arbeides rette Udførelse, selv om han lader det udføre ved Andre. For enhver ulovlig Hugst af ublinkede Træer kan han – foruden at underkastes retslig Tiltale – af Skovbestyrelsen ilægges en Bod.

8.

I aarlig Afgift betaler Brugeren Kr. 96,00 Nittisex Kroner, der erlægges inden hvert Aars Jul.

Videre tilsvarer Brugeren alle Afgifter og Onera af ethvert Slags, som falder paa Gaarden og Skoven, selv om denne er fraskyldsat. Med Hensyn til de Skatter, der i Penge udlignes paa Matrikelskylden, gjælder, at disse tilsvares efter en Skyld af 2 Mark 84 Øre.

9.

Saafremt Brugeren i nogetsomhelst Punkt overtræder nærværende Kontrakts Bestemmelser, forbrydes hans Ret til Eiendommens Brug og Besiddelse, og er han pligtig til førstkommende Faredag at fraflytte Eiendommen. Ligeledes er Brugeren forpligtet til under Udkastelses Tvang og uden videre Lovmaal og Dom at fraflytte og ryddiggjøre Eiendommen inden næste 14de April, efterat han før Jul det foregaaende Aar derfra er bleven udsagt. Ønsker han selv at forlade Eiendommen, da har han ligeledes at frasige sig dens Brug før Jul og under forbemeldte Tvang at flytte inden paafølgende 14de April. Dog skal han i ethvert Tilfælde opfylde Kontrakten indtil Faredag. Nogen Erstatning for Forbedring af Huse eller Jordvei tilkommer under ingen Omstændighed Brugeren.

Brugeren tilkommer i Erstatning for Vei og Fattigbyrder af Skolie Vandfald Kr. 36,00 Tretisex Kroner aarlig.

Brugeren skal være forpligtet til at holde Gut paa Gaarden og selv være pligtig til at arbeide i Hagenees Mølle naar tiltrænges efter en Dagløn af 2 Kr. pr. Dag.

Johan Olsens sønn Ole Johansen (om ham og familien, se ndfr.) var leilending etter ham i åra 1934–41; årsavgiften var 300 kr.

I 1941 ble bnr. 2 selveierbruk, idet F. M. Treschow da solgte eiendommen (bortsett fra det samtidig utskilte Sollia, se bnr. 8) til

Skoli.

Ole Johansen Skoli 1941–54. F. 1892 på Nomme, g. 1914 m. Sofie Johansen fra Hauane i Hedrum, f. 1895, d. 1972. Barn: 1. Einar, f. 1914, overtok etter faren, se ndfr. 2. Olav, f. 1916, d. 1975, snekker, g. m. Borghild Brudal fra Sandefjord, bopel Kvernheim. 3. Harald, f. 1919, sagarbeider, bopel Hovland, Nanset; ugift. 4. Magnhild, f. 1921, fabrikkarbeider, g. m. stenhugger Jacob Farmen fra Kvelde, bopel Hovland, Nanset. 5. Johan, f. 1925, snekker, g. m. Eva Farmen fra Kvelde, bopel Hagnes, Hedrum. 6. Aslaug, f. 1929, g. m. bestyrer Oddmund Rolstad fra Kodal, bopel Sandefjord. 7. Asbjørn, f. 1933, pelsdyrarbeider, Sandefjord, g. m. Walda Andresen fra Sandefjord. Ole kjøpte i 1941 av Treschow også Hestehagen (bnr. 7, s.d.); samlet pris for bnr. 2 og 7 var kr. 11 000. Ved skjøte tgl. 1954 overdro Ole J. Skoli de to bruk for kr. 25 000 pluss fritt opphold på livstid til sønnen

Einar O. Skoli 1954–76. F. 1914, d. 1976. G. m. Gunlaug Pettersen fra Sandefjord, f. 1917. Barn: 1. Synnøve, f. 1939, g. m. Josef Jørgensen fra Verket i Hurum, f. 1931. 2. Oddvar, f. 1944, g. m. Grete Liverød fra Sandefjord, f. 1946. 3. Asbjørg, f. 1950, g. m. Sigmund Torgersen Løvall fra Brunlanes, f. 1947.

Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,04. Eiendommen har ca. 50 mål innmark og ca. 140 mål produktiv skog. Våningshuset bygd ca. 1870, uthuset gammelt, tilbygd; bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 10 høns.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,24)===

Utskilt ved delingen av Bruk 2 i 1881. Denne part, som består av skog, ble værende i Treschow-familiens eie og har vært det siden.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,04)===

Utskilt ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1881.

Leilendingen Abraham Olsen (se ovfr.) var død i 1882, og deretter ble eiendommen en tid selveierbruk, idet kammerherre F. W. Treschow ved skjøte tgl. 1884 solgte den for kr. 6250 til

Søren Kristensen 1884–94. F. 1832 på Gjelstad, d. på Skoli 1894. G. 1858 m. Helene Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1833, d. på Skoli 1906. Var først en tid på Torrestad (Skjeggerød) før de kom til Skoli. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1858, g. m. Mathias A. Skoli (se Hvitstein). 2. Hans Kristian, f. 1863, kom til bnr. 2 på Skoli (s.d.). 3. Karl, f. 1872, overtok etter faren, se ndfr. 4. Hella Susanne, f. 18781 Sandar. Etter Sørens død ble bruket drevet av enken

Karl Skoli.

Helene Marie Hansdatter 1894–1903. Hun overdro ved skjøte tgl. 1903 eiendommen for kr. 4900 og opphold til sønnen

Karl Sørensen 1903–09. F. 1872 i Sandar, sersjant. Ugift; søsteren Susanne stelte for ham.

Karl solgte igjen ved skjøte tgl. 1909 bruket for kr. 10 000 til godseier F. M. Treschow, og bruket har senere tilhørt Treschow-familien. Karl Sørensen var forpakter på bruket 1909–20; avgiften var inntil 1918 200 kr., 1919–20 420 kr. Karl Skoli var medlem av formannskapet 1917–19. Flyttet til Sandar, senere til Sandefjord.

Martin K. Skoklemo forpaktet bruket i 1921, deretter fulgte som forpakter

Johan Jensen Løkka 1922–62. Var fra Siljan. Av barna ble datteren Mari, f. 1922, g. m. Hans Ljøsterød; sønnen Josef, se ndfr. Forpaktningsavgiften, som i 1922 var 732 kr., sank etter hvert til 380 kr. i slutten av 30-åra, men var i 1956 igjen steget til 800 kr. Johan Jensen etterfulgtes av sønnen

Josef Jensen 1963–64. F. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; flyttet 1964 til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 47, «Ekenes»). Dermed var det slutt med forpaktningen på bnr. 4.

Bnr. 4 hadde i 1917 61 mål innmark, og fødde 1 hest og 5 kuer. I 1933 var innmarksarealet, inkl. beite, 44 mål (etter oppgave fra Treschow-Fritzøe).

===Bruksnr. 5, Kverner (Mønnerød) (skyld 71 øre)===

Kaltes tidligere Mønnerød eller Kvernene (utt. kvennæne). Navneforandring til Kverner tgl. 1925.

Mønnerød, som fra gammelt hadde egen skyld, 1 rdl., ble opprinnelig drevet som underbruk under Skoli, men oppsitterne var nok husmenn alt fra slutten av 1600-tallet og ned til 1839, da Mønnerød ble selveierbruk. Eiendommen synes opprinnelig ikke å ha hatt skog, var bare et innhegnet stykke innmark. Om Mønnerød som husmannsplass, se ndfr. under Husmenn.

I 1839 solgte etatsråd F. W. Treschow bruket til Hans Andersen. Ved skyldsetningen 16/11 1839 opplyses at den solgte eiendom består av 1) Mønnerød, «et eneste stykke innmark, som fra alders tid har vært inngjerdet», og 2) en andel av Skoli skog som er solgt samtidig. Grensene både for selve Mønnerød og for parten av Skoliskogen angis. Mønnerøds skyld var i den nye matrikkel av 1838 omgjort til 4 ort 6 skill. Skogparten, som retten skjønnet å være 1/18 av Skoli samlede utmark, ble satt til 8 skill., slik at eiendommen i alt fikk 4 ort 14 skill, i skyld.

Hans Andersen 1839–74. F. ca. 1809, d. 1874; sønn av husmann i Mønnerød Anders Iversen. G. 1840 m. Marte Olsdatter fra Hvitstein, f. 1799, d. 1878 (far: Ole Kristensen Hvitstein). I åra 1846-48 låner Hans av Anders Mathisen Trevland tils. ca. 450 spd. Barn: 1. Gunhild Marie, f. 1841, d. 1897; hjalp først foreldrene, tjente til slutt på Lefsrød. 2. Ole, f. 1843, dagarbeider, styrte gården for moren Marte; flyttet siden vekk. Etter Martes død drev arvingene gården; de solgte 1888 til Edvard Trevland, som to år senere for kr. 2800 solgte videre til

Nils Anton Borgersen 1890–ca. 1910. F. 1851 på Liverød. Var også skomaker. G. 1880 m. Berte Johanne Johannesdatter, f. 1859 på Liverød (faren Johannes Nilsen hadde tidligere vært i Håv under Østre Hasås). Nils hadde i 1880-åra bodd på Gjelstad og eide et bruk der, som han solgte først i 1899 (se gnr. 122, bnr. 4). I 1898 kjøpte han Trettestykket, en liten part under Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 6). Barn: 1. Inga Andrine, f. 1882. 2. Anna Marie, f. 1884. 3. Borger, f. 1890. 4. Nora Bertine, f. 1893. 5. Johannes, f. 1902. Nils solgte ca. 1910 Mønnerød og Trettestykket og flyttet til Sandefjord. Kjøper var

Jakob Jørgensen ca. 1910–25. Han var fra Liverød, f. 1885, g. m. Anna Bertine Martinsdatter fra Gåsholt, f. 1883, d. 1918. Barn: 1. Signe, f. 1910, g. 1932 m. sjåfør Jakob Hansen Dalen. 2. Astrid, f. 1912. 3. Bjarne, f. 1914. 4. Magna, f. 1916. Jakob solgte i 1925 Mønnerød og Trettestykket for kr. 16 980 til

ingeniør Thorvald Larsen 1925–34. Larsen døde 1934, og arvingene, døtrene fru Margit Trevland (g. m. Asbjørn Trevland) og fru Karen Nygård, solgte s.å. de to bruk for kr. 13 000 til Asbjørn Trevland og Hilmar Trevland, hver for en halvdel. I 1939 solgte så Asbjørn Trevland sin halvdel i begge bruk for kr. 6 500 til

Hilmar Trevland 1939–75. F. 1904 i Grue, Solør, g. 1928 m. Emma Solveig Larsen, f. 1903 i Malum. Barn: 1. Anders, f. 1929, se ndfr. 2. Einar, f. 1935, g. m. Reidun Skinmo, f. 1936; bopel «Solefall» (Kverner). Hilmar Trevland solgte i 1975 gården for kr. 135 000 til eldste sønn

Anders Trevland 1975–- F. 1929, g. m. Marit Pedersen, f. 1929 i Larvik.

Kverner og Trettestykket har en skyld på henholdsvis 71 øre og 15 øre, tils. 86 øre.

Eiendommen har 30 mål innmark og 50 mål skog, beliggende nord og øst for gården. I hagen noen gamle epletrær og bærbusker.

Av husebygninger finnes våningshus, uthus og bryggerhus. I nedre ende av jordene har det ligget et hus som gamle folk sier ble kalt Kvernstua og som skal ha vært en gammel møllerbolig. Dette er muligens den «nye kvernstua» som omtales i besiktelsen fra 1734 (se ovfr.). På 1600-tallet finner vi likeledes mange ganger omtalt beboere i «Kvernstuen», det har også antagelig vært møllere ved Øvre Skoli kvernbruk, og «Kvernstuen» kan være identisk med den «gamle og ubrukelige» kvernstue som også nevnes i 1734.

Grasfrø avles til eget behov. Vann med naturlig trykk fra brønn ble innlagt 1952.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer og noen ungdyr; de siste år ikke holdt husdyr på gården.

Avling: Havre 500 kg, poteter 3000 kg, noe rotfrukter.

===Bruksnr. 6. Skoli vannfall med oppdemningsrett===

(Skyld mark 6,68.)

Opprettet ved skylddeling 1920, hvorved fra bnr. 1, 2, 3 og 4 utparsellertes tils. skyld mark 6,68, som da ble skylden for heromhandlede bnr. 6. Ved skjøte tgl. 1922 ble eiendommen, med rett til damfeste på bnr. 1 og 3, solgt til ingeniør Thorvald Larsen. Den solgte eiendom var påheftet forbehold om leggeplasser, fløtning, tømmerrenner m. v. Ingeniør Larsen døde i 1934, og arvingene Margit Trevland og Karen Nygård overdro s.å. denne eiendom til Karl Hagnes og Asbjørn Trevland, hver for en halvpart, for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000).

Karl Hagnes døde i 1941, og ved dokument av 1947 overdro Nils Hagnes, Einar Hagnes og Bjarne Hagnes, som testamentfullbyrdere, halvparten av denne eiendom, samt eiendommer i Hedrum, med arveverdi kr. 27 500, til Trygve Hagnes. Asbjørn Trevland solgte ved skjøte av 1947 den annen halvpart av eiendommen, samt parter av Hagnes og Fjære i Hedrum, for tils. kr. 20 000 til Einar Hagnes jr.

Trygve Hagnes og Einar Hagnes jr. 1947–73. I 1973 overført til Trygve Hagnes som ene-eier.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld mark 1,29)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og ved skjøte tgl. s.å. solgt av godseier F. M. Treschow, sammen med bnr. 2, for tils. kr. 11 000 til Ole Johansen Skoli, som igjen i 1954 for kr. 25 000 samt fritt husvær på livstid solgte de to bruk til eldste sønn, Einar Skoli; deres personalia, se ovfr. (bnr. 2).

===Bruksnr. 8, Sollia (skyld 6j øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og holdt tilbake av F, M. Treschow, da denne s.å. solgte resten av bnr. 2 til Ole J. Skoli. F. M. Treschow skjøtet bnr. 8 videre til sønnen G. A. Treschow i 1952. Eiendommen består av skog.

===Bruksnr. 9, Kvernheim (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og ved skjøte s.å. solgt til Olav Skoli. F. 1916, d. 1975, snekker, g. m. Borghild Brudal fra Sandefjord, f. 1921.

===Bruksnr. 10, Skogheim I (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1948 og ved skjøte tgl. 1949 solgt til Kaare Svendsen, f. 1905, g. m. Astrid Skoli, f. 1898. Barn: Yngvar, f. 1936.

===Bruksnr. 11, Skogheim II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1948 og ved skjøte tgl. 1949 solgt til Tolf Trevland. F. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum.

===Bruksnr. 12, 13, 14 og 15 (hver med skyld 4 øre)===

Disse parsellene, som kalles henholdsvis Skogheim III, IV, V og VI, ble alle utskilt fra bnr. 1 i 1948 og forble i Treschowfamiliens eie.

==Husmenn==

Mønnerød (Kvernene) ble antagelig drevet som underbruk under Skoli til slutten av 1600-tallet, men fra da av og fram til 1839, da Mønnerød ble selveierbruk, var beboerne husmenn under Skoli. Til dels var de samtidig sagmestere eller møllere ved Øvre Skoli-brukene. Sagmester Lars Hansen «Skoli-eie» nevnes som husmann i 1700, da han får sønnen Nils; kom siden til Nordre Trollsås. Litt senere finner vi på Mønnerød-plassen Tarald møller; får 1705 datteren Gunhild, og 1707 datteren Eli. Mads Hansen, som i 1714 er møller ved Øvre Skoli, kalles 1720 husmann; var deretter husmann på Nordre Trollsås, hvor han døde 1741. Etter Mads finner vi 1721 og senere som husmann Lars Pedersen, f. 1684 på Ljøsterød; han kalles både møller og sagmester, g. m. Kari Kristensdatter. Lars og Karis barn: Erik, f. 1721; Kristen, f. 1724; Kari, f. 1726; Anne, g. m. Jan Halvorsen Ljøsterød. Lars d. ca. 1733; enken Kari giftet seg 2. gang m. Anders Jonsen, mesterhammersmedsvenn ved Hagnes nye stangjernhammer. Kari og han hadde ingen barn sammen. Kari d. 1747, 63 år gl. Ved skiftet etter henne sto boet i netto ca. 93 rdl.; blant løsøret nevnes 1 par sølvspenner, 3 sølvringer, 1 stor jernkakkelovn, hele 9 bøker samt en blåmalt beslagen kirkeslede med beslagne skrin, taksert til 8 rdl. Av husdyr var det 3 kuer, 1 ungdyr, 4 sauer og 1 saubukk. Altså relativt velstående husmannsfolk.

Enkemannen Anders ektet 1749 Barbro Pedersdatter fra Ljøsterød, f. 1724, d. 1790. Anders d. 1772, 72 år gl.; ved skiftet balanserte boet såvidt. Av 7 barn vokste 4 opp: 1. Ivar, f. 1751, ble husmann etter faren (se ndfr.). 2. Gunhild, f. 1757. 3. Hans, f. 1759, d. Ved drukning 1775. 4. Kari, f. 1762. Enken Barbro overlot 1777 bygslingen av plassen til sønnen Ivar Andersen, f. 1751, d. 1814. G. 1778 m. Massi Ellefsdatter, d. 1826, 73 år gl. 2 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1782, ble husmann etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1788, snekker, g. 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål; etter noen år i Hedrum bodde de 1820–25 i Mønnerød, hvor de fikk barna Gunhild, Anders og Maren Andrea. I 1826 kjøpte Hans en part (Ula) under Hvitstein (bnr. 16), ytterligere personalia, se under sistnevnte gård. Broren Anders Iversen, f. 1782, d. 1848, overtok plassen 1815. G. m. Anne Margrete Andersdatter, d. 1864, 80 år gl. Barn: 1. Hans, f. ca. 1809, overtok bruket som selveier 1839. 2. Anders, f. 1812. 3. Ivar, f. 1816, flyttet 1837 til Nes i Sandar. 4. Anne Katrine, f. 1822. Anders og Anne Margrete fikk opphold i 1839, da sønnen Hans kjøpte bruket av F. W. Treschow. Om Mønnerød som selveierbruk, se bnr. 5.

Også på Nedre Skoli var det lenge husmenn. Første gang vi har funnet husmannsfolk nevnt her er i 1734. Da er Ingeborg Torsdatter Nedre Skoli-eje vitne i en rettsak; hun er 76 år, f. i Sandfossen under Fjære og er datter av Tore Kristensen på Gjelstad.

På plassen Solli bodde fra 1730-tallet Kristen Olsen, f. ca. 1680, d. 1750, g. m. Johanne Henriksdatter, f. ca. 1692, d. 1762. Johanne vitnet i en rettssak i 1735. Deres barn var: 1. Ole, f. ca. 1732, se nedenfor. 2. Henrik, f. 1734, g. 1766 m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løke i Skjee, f. ca. 1723, enke etter Anders Toresen på Vestre Gallis. Henrik døde her i 1776, og Helvig flyttet til sønnen på Vestre Gallis og døde der 1783. 3. Hans, f. 1738, konfirmert 1755, men kjennes ikke senere.

Ole Kristensen, f. ca. 1732, d. 1793, var husmann etter foreldrene. G. 1776 m. Mari Mikkelsdatter fra Haughem i Sandar, f. 1742, d. 1793. Barn: 1. Johanne, f. 1780. 2. Anne, f. 1786. Begge var 1801 i tjeneste hos Mikkel Olsen på Hvitstein.

Ole Kristensen er vel blitt etterfulgt av Ole Andersen, som står oppført som husmann i 180r, men siden overtar et leilendingsbruk på Skoli (se ovfr.). Senere finnes ikke husmenn nevnt på Skoli.

På husmannsplassen Moholt under Nedre Skoli finner vi ca. 1740 Jan Jakobsen, en bror av Skoli-leilendingen Abraham Jakobsen (se ovfr.). Jan var f. 1699, g. 1742 m. Kari Helgesdatter, f. 1695, hvis far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge (kommet fra Brekke). Jan døde imidlertid samme året, 1742. Han hadde nok bodd noen tid i Moholt, for det heter i skiftet: «Stervboets hus har avdøde oppbygget her på plassen: en stue med en jernkakkelovn i, en lade og et fehus – vurdert for 5 rdl. («foruden» kakkelovnen, som ble solgt ved auksjon, som løsøret forøvrig)». Boets netto var ca. 28 rdl.

Bjuerød

2015-01-11T00:44:40Z

Khunskaar: /* Bruk 1 */ Tok bort lenke til gården Våle (var ment som lenke til Våle prestegjeld/kommune).

'''1. Bjuerød'''

Navnet, som uttales bjuu’re, skrives 1593 Biffuerød, 1604 Bieffuerød, 1667 Biurøed, 1723 Biufverød, 1801 Bjurød, 1865 Bjuverød, 1888 og senere Bjuerød. [[Rygh NG]] anser som mulig opprinnelig form Bjúgaruð, hvor første ledd kan være det gamle adjektiv bjúgr «bøyd, krum», hva der enten kan sikte til jordveiens form (elva gjør en skarp sving her; Red.) eller være brukt som tilnavn på den mann som har ryddet gården. Sophus Bugge gjetter på at den gamle form kan ha vært Bjalfaruð, av mannsnavnet Bjalfi, en forklaring som Rygh har vanskelig for å godta.. Navnets opprinnelse er altså ikke helt klar.

Bålag for bnr. 1: bnr. 2 og 4 (Ole Gravdals gard), bnr. 5 (Bjuerød bruk), bnr. 6 (bakeren), bnr. 7 (Bjuerødbakken), samt Askjem, bnr. 3, og Akselsen Dyrsø.

Skylden. Bjuerød var fra gammelt fullgård med skyld 5 bpd. smør. Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt til tredingsgård, men beholdt samme skyld. Fossen ble tidlig særskilt skyldsatt (5 lispd. tunge, ved takst 1681 nedsatt til 3 ½ lispd. og i 1700 til 2 lispd.). 1838: 6 daler 3 ort 18 skill. 1888 og 1904: 13 mark 8 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
| 2 || 4 || 8 || 4 || 10 || 4 || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 8 || 5 || 9 || || 44 || Sår 11, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 || 2 ½ || 14 || || 8 || || 44 || 1 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 14 t havre ||
|-
! 1820
| 2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 12 || || 8 || 1 || || ⅛ t hvete, ¼ t rug, ½ t bygg, 12 t havre, 8 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
| 1 || 3 || 13 || || 6 || 1 || 140 skpd. || ⅜ t hvete, ¾ t rug, 1 ½ t bygg, 5 t havre, 10 t poteter ||
7 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
! 1875
| 1 || 4 || 11 || 6 || 3 || 2 || || 1 5/16 t hvete, 1 ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 1 ½ t bygg, 10 t havre, 20 t poteter ||

|}

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenneved og gjerdefang. 1667: Skog til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Skog til husbehov og havn for kreaturene. 1820: Skog ikke tilstrekkelig til husbehov. Havnen er måtelig og fast utilstrekkelig. Gården i god drift; stundom utsatt for flomvann. 1865: Jorda av litt under middels beskaffenhet. Gården noe tungbrukt, men godt dyrket. Havnegangen ikke tilstrekkelig til nåværende kreaturhold, men godt beliggende, av stenig grunn. Nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 18 spd.

=='''Sag og kvern'''==
Allerede først på 1600-tallet hører vi om sag på Bjuerød, og lenge utover i århundret var det to sager på gården, vestre og østre. Den vestre saga hadde i 1612 en meget høy skur, 1200 bord, men senere minket skuren her jevnt, til den i 1636 var nede i 180 bord. I 1643 heter det at saga står øde, og i 1645 er den nedlagt. Den østre saga, som mest kaltes Askjem-saga, da den ble brukt av oppsitterne på Askjem, har i 1615 en skur på 780 bord, senere går den noe opp og ned, men saga har ganske jevn drift lenge utover. I 1661 og 62 ble det her skåret tils. 1320 bord. Ved en besiktelse i 1688 heter det om denne saga at «den er et meget ringe bruk. Vannet er lite, og kan ei ha noe fall av rennen på hjulet. Intet tømmer i gårdens skog og utilstrekkelig fra omliggende skoger til husenes vedlikehold». Fra 1696 og utover nevnes Bjuerød-fossen (sag og kvern) blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Og i 1723 heter det at det i noen år ikke har vært noen sag i drift på gården, men at oppsitteren er villig til å få satt saga i stand. I 1741 fikk så brukeren sagbevilling på 720 bord årlig skur, og saga (og kverna) kom snart i gang igjen, for i 1743 inngår Ole Augrimsen kontrakt med to naboer på Gravdal ang. «et nyt sag- og qvernebrugs opbygning i gaarden Biuerøds underhørende sagfos». I 1816 holdes besiktigelse på «Bjuerød's priviligerte sag». Det heter da at saga er i god stand og har ett blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som gir fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider, men ei ellers. Skogen ikke av synderlig vidde, men temmelig god. Gården Askjem leverer stundom noe tømmer, men denne gårds skog er ei av noen betydning og dessuten medtatt i den senere tid. Fra fremmede skoger ellers leveres intet. I betraktning av hva de besiktigede skoger kan tåle å levere, anså lagrettet det årlige skurkvantum for å være 12 tylfter. — Saga nevnes også i 1820 og 1865. Se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød hadde også tidlig kvern. Den nevnes 1661, men den hadde «ei videre malning enn til husbehov». I 1696 og 1701 er den «øde og forringet», og i 1720—30-åra helt ute av drift; men det heter i 1723 at da vassdrag og damfeste er temmelig gode, kunne kverna, om den ble satt opp igjen, også male noe for omliggende naboer. Ca. 1743 kom kverna (og saga) i drift igjen. Den nevnes også i 1757, 1803 og 1820. I 1865 brukte Ole Abrahamsen ⅛ i fossen, og kverna (såvelsom saga) er nok da i gang.

Om Bjuerødmølla, se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød er ca. 1750 ¾ [[dragonkvarter]].

==Eiere==
Oppsitterne er leilendinger hele 1600-tallet og til litt etter 1700. I 1613 eier ''Ellef Tufte'' i [[Stokke]] halve gården, 1617 likeså (kalles nå Ellef Årholt, da han er flyttet til denne gård). I 1625 har ''Erik Askjem'' den ene halvpart, Ellef Årholt fortsatt den andre; i 1630 er sistnevntes part overtatt av forpakteren på [[Fossnes]], ''Ole Jenssøn'', mens Erik Askjem fortsatt har sin halvdel. I 1649 har ''Preben von Ahnen'' på Fossnes kjøpt hele Bjuerød. I begynnelsen av 1660-åra selger han gården til sogneprest ''Jens Skabo''; fra ham gikk Bjuerød kort etter til dennes etterfølger, ''Peder Jørgenssøn Christianstad'', og etter dennes død 1703 til en av sønnene, ''Jørgen Pedersen'', eier av Vestre Berg i [[Ramnes]], som like etter solgte Bjuerød til to bønder. Oppsitterne var fra nå av selveiere. Se videre under Brukere.

==Brukere==
På 1600-tallet satt brukerne til dels i små kår. En tid mens ''Preben von Ahnen'' eide gården, måtte de endog yte ukedagstjeneste på [[Herre-Skjelbred]]. Gulbrand heter oppsitteren i 1593 og 1605, Jon i 1610 og 1615.

Søren står nå som bruker helt fra ca. 1617 til bortimot 1650. Hans hustru var visstnok fra Årholt i [[Arnadal]]; hun eide halve denne gård (1 ½ [[bpd.]] smør) og halve Sjuerød i [[Stokke]] (1 ½ bpd.). Av barn nevnes Oluf (Ole), f. 1623, Dorte, f. 1626, og Anne, f. 1629. Det ble etter hvert vanskelig økonomisk for Søren, som i 1645 og 1646 får tingsvitne for at han ikke kan betale skatt. Han flytter visstnok vekk. Som medbruker hadde Søren de siste åra

Jakob Ingebretssøn, som fikk to barn her: Anders, f. 1641, se ndfr., og Mari, f. 1644. Han var lenge eneoppsitter. D. 1680, 70 år gl. Jakob var lagrettemann først i 1670-åra, det samme var ca. 1680 sønnen Anders Jakobssøn, som overtok Bjuerød etter faren; han hadde da vært dennes medbruker i noen år. 5 barn nevnes: Gunder, som 1686 står som soldatreserve, videre Kari, f. 1672, Even, f. 1680, Jakob, f. 1682 (kom til [[Skatvedt]], se d.g.; se også ndfr., Bruk 2) og Anders, f. 1684; en sønn døde liten. Anders hadde i noen år en Ivar som medbruker; han fikk 1682 sønnen Ole. Anders døde 1687, 46 år gl. Gården blir nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Augrim (Odgrim) Larssøn'' ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra [[Gravdal]]; også hun d. 1718. Han eide lodder i [[Kjærås]]-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i [[Sandar]] og parter i [[Sem]] i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i [[Arnadal]] (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i Våle. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre [[Holand]]; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en Hans som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed selveier; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, Lars Augrimsen ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.

''Henrik Augrimsen'' 1720—23. F. 1692. Fikk 1722 sønnen Augrim. I 1721 sto Henrik tiltalt for klammeri og slagsmål med Villum Elbak fra [[Døvle]] ved tinget på Vik året før, «dog ikke i den stue hvor retten ble holdt». Det var meget folk i stuen. Henriks bror Ole hadde villet få Henrik med hjem før klammeriet begynte, men Henrik sa «han ville ikke la seg slik cuinere (dvs. «kujonere, skremme»)». Henrik solgte igjen 1723 for 170 rdl. til broren
''Anders Augrimsen'' 1723—29. F. 1701, d. 1765 på Borgen i Arnadal, g. 1724 m. Randi Kristoffersdatter Borgen. Barn, f. på Bjuerød: 1. Kristoffer, f. 1725, sersjant. 2. Augrim, f. 1728, bodde på Borgen. Anders hadde i 1722 kjøpt halve Søndre Holt, men solgte igjen s.å. Han flyttet snart til Borgen og solgte i 1729 Bruk 1 (halve Bjuerød) til broren Ole, som allerede eide Bruk 2.

''Ole (Oluf) Augrimsen'' 1729—53. F. 1695, d. 1774. Var også sersjant. Hustruen Else var datter av Jørgen Pedersen Vestre Berg i Ramnes (bror av presten Jens Pedersen i Andebu). 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Augrim, f. 1723, se ndfr. 2. Anne, f. 1724, g. 1758 m. skoleholder Kristen Kristoffersen Kullerød. 3. Else, f. 1729, g. 1) 1747 m. Abraham Jakobsen, se Bruk 2; 2) 1765 m. Abraham Eriksen, se Bruk 2. 4. Mari, f. 1740, g. 1765 m. Ole Kristensen Langebrekke. Ole hadde alt i 1720 kjøpt Bruk 2, som han hadde til 1736; i denne tid eide han altså hele Bjuerød. I 1721 kjøpte han også Gravdal, men solgte igjen s.å. Ole lånte i 1730 200 rdl. av prost Thomas Gerner, i 1742 50 rdl. av Ramnes-presten Ole Jørgensen Mandal og 1744 81 rdl. av samme. I 1750 selger Ole Augrimsen halve bruket for 103 rdl. til sønnen Augrim og 1753 resten til samme for 100 rdl.; begge ganger medfulgte i salget 1 ¼ lispd. tunge i fosseleie og ¼ i Bjuerød-saga.

''Augrim Olsen'' 1753—87. F. 1723, d. 1798, g. 1748 m. Jøran Jakobsdatter Skatvedt, f. 1711, d. 1785. Augrim lånte 1750 60 rdl. av presten Ole Mandal i Ramnes. 3 barn, hvorav 2 vokste opp, men også disse døde tidlig: 1. Marte, f. 1751, d. 1771. 2. Jakob, f.1754, d. 1782. Da han ikke lenger hadde livsarvinger, overdro han 1787 alt han eide, mot løfte om underhold på livstid, til hustruens brorsønn,

''Ole Abrahamsen'' 1787—93. F. 1763, d. 1793, sønn av Abraham Jakobsen (se Bruk 2). G. 1785 m. Else Mikkelsdatter Askjem, f. ca. 1765, d. 1839 på Søndre Holt. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Jøran, f. 1786, g. 1808 m. Paul Thorkildsen, Toten pr.gj.; se også ndfr. 2. Kari, f. 1792, g. 1) 1813 m. Mikkel Hansen Askjem, f. 1790; de bodde på Askjem. G. 2) 1819 m. Anders Eriksen Askjem.

Ole lånte i 1788 Kristen Kristensen [[Berg i Høyjord]] 199 rdl. og i 1793 Nils Sivertsen Kolkinn 190 rdl. mot pant i deres gårder. Ved skiftet etter Ole i 1793 sto boet i netto 1508 rdl.; selve gården med sag- og kvernefoss og fram- og uthusbygninger ble taksert til 980 rdl. Enken Else arvet halve bruket, de to døtrene hver en fjerdepart; døtrenes lodder gikk til deres menn og ble først senere innløst av halvbroren Johannes Johannessen, se ndfr. Enken Else Mikkelsdatter giftet seg igjen 1794 med

''Johannes Åsmundsen'' 1794—96, f. 1768, d. 1796, sønn av Åsmund Jakobsen Nes. Johannes og Else hadde 1 barn, sønnen Johannes, f. 1795, se ndfr. Ved skiftet i 1796 gikk halvdelen til enken Else Mikkelsdatter, som i 1799 giftet seg igjen (3. gang) med Erik Nilsen, se Bruk 1 a; den annen halvdel gikk til den umyndige sønn Johannes, se Bruk 1 b. Else kjøpte i 1796—97 også [[Søndre Holt]].

==BRUK 1 a==
''Erik Nilsen'' 1799—1831, f. 1772 i Rønningen u. [[Berg]] i Andebu, d. 1845. 2 barn: 1. Nils, f. 1801, se ndfr. 2. Ole, f. 1803, d. 1820 på [[Søndre Holt]]. Med sin hustru ble altså Erik også eier av Søndre Holt, hvorhen de snart flyttet, og hadde denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1831 solgte Erik parten (samtidig også Søndre Holt) for 300 spd. og opphold til sønnen

''Nils Eriksen'' 1831—46. Bodde på Søndre Holt (s.d.) og drev som faren denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1846 skilte han ut den parten tilliggende andel i fossen med sag og mølle (Lnr. 3 b), som han s.å. for 100 spd. solgte til Ole Abrahamsen, eieren av hovedbruket (se bnr. 1); Bruk 1 a solgte han s.å. (samtidig med Søndre Holt) til Mikkel Mikkelsen. Se videre bnr. 2.

==BRUK 1 b==
Ved skiftet etter Johannes Åsmundsen i 1796 gikk denne halvdel av Bruk 1 til sønnen Johannes, som da var bare 1 år. Parten ble nok da drevet av moren Else Mikkelsdatter og senere dennes mann Erik Nilsen, til den i 1815 ble overdratt til sønnen

''Johannes Johannessen'' 1815—28. F. 1795, g. 1822 m. Ingeborg Johannesdatter fra [[Herre-Skjelbred]], f. 1800. Barn f. på Bjuerød: 1. Elen Olea, f. 1823. 2. Ole, f. 1826. I 1815 innløste Johannes sin halvsøster Jøran Olsdatters arvelodd (¼ ) i gården fra dennes mann Paul Thorkildsen, Toten pr.gj., for 666 rbd. n.v. og i 1821 sin annen halvsøster Kari Olsdatters arvelodd (også 1 ¼ ) for 400 spd. fra dennes 2. mann Anders Eriksen Askjem; han lånte 1821 200 spd. av Anders og s.å. 94 spd. av stefaren Erik Nilsen. Johannes eide nå ⅜ av hele Bjuerød og 3/16 av sag- og kvernebruket. Han flyttet til Orrevål i [[Vivestad]] (derfra til Tveiten i [[Sem]]) og solgte i 1828 de ⅜ for 1220 spd. til eieren av Bruk 2, Abraham Jakobsen og s.å. sag- og kverneparten for 100 spd. til samme kjøper. Se videre Bruk 2 og bnr. 1.

==Bruk 2==
''Augrim Larssøn'' (personalia, se Bruk 1) bygslet også denne halvdel ca. 1685— 99. Deretter til ca. 1704 var en Hans bruker på denne del; vi vet ellers ingenting om ham. I 1704 solgte Jørgen Pedersen Vestre Berg i [[Ramnes]] denne halvdel for 124 rdl. til

''Svend Andersen'' 1704—08. Han lånte i 1704 80 rdl. av tolder og stadskaptein Lars Hansen i Tønsberg. Svend var altså selveier. I 1707 stevnet han naboen Augrim for retten for å ha «uttalt skjellsord» mot ham, men Augrim sa det var i drukkenskap, så han intet husket. Han ba om tilgivelse og måtte betale 8 ½ daler i omkostninger. I 1708 selger Svend bruket til Augrim, men blir visstnok boende enda noen år på Bjuerød, vel da som Augrims leilending.
Augrim Larssøn står da som eier av dette bruk fra 1708 til sin død i 1718, og har i denne tid hele Bjuerød. I 1719 kjøpte, som tidligere nevnt, eldste sønn Lars Augrimsen (se Bruk 1) begge bruk. Heromhandlede del solgte han 1720 for 168 rdl. til broren

''Ole Augrimsen'' 1720—36. Personalia, se Bruk 1, som han også eide 1729—53. Ole solgte 1736 Bruk 2 med tilhørende sagfossleie for 260 rdl. til

''Jakob Andersen Skatvedt'' 17 36—44. Jakob bodde på Skatvedt og drev heromhandlede bruk som underbruk; personalia, se [[Skatvedt]]. Lånte i 1736 200 rdl. av Jens Klemmentsen i Larvik og i 1738 140 rdl. av Johannes Mauritzen i Holmestrand. I 1744 solgte Jakob Skatvedt Bjuerød-bruket for 260 rdl. til sønn

''Abraham Jakobsen'' 1744—64. Abraham bodde selv på Bjuerød. F. 1716 på Skatvedt, d. 1764, g. 1747 m. Else, f. 1729, d. 1779 på [[Nes]], datter av ovennevnte Ole Augrimsen. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: r. Sibille, f. 1748, g. 1770 m. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Jakob, f. 1750, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1753, d. 1769. 4. Ole, f. 1763, se Bruk r. Abraham lånte i 1744 130 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Ved skiftet etter Abraham i 1766 sto boet i netto 610 rdl. Gården (halve Bjuerød) ble taksert til 500 rdl. Boet eide ½ i sagredskaper på Bjuerød-saga (5 rdl.) og ½ i 2 par kverner (3 rdl.); blant løsøret nevnes 1 jern kakkelovn — 10 rdl. Enken Else Olsdatter giftet seg igjen 1765 m.

''Abraham Eriksen'' 1765—72. Visst f. 1735 og sønn av klokker Erik Jørgensen, d. 1803 på Nes. 2 barn f. på Bjuerød: 1. Anne, f. 1766. 2. Erik, f. 1771, overtok etter faren på Nes. Personalia ellers, se [[Nes]] (Bruk 1 c), hvorhen Abraham flyttet. Ved skjøte tgl. 1772 solgte han på sin hustrus og sine myndlingers vegne for 357 rdl. henved 2 bpd. smør i Bjuerød til en av sine stesønner,

''Jakob Abrahamsen'' 1772—1801. Sønn av Abraham Jakobsen, f. 1750, d. 1838, g. 1775 m. Kari Mikkelsdatter Askjem, f. 1754, d. 1805. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1777, se ndfr. 2. Kari, f. 1779, g. 1800 m. Kristen Nilsen Hørdalen i [[Sandar]]; de bodde i Hørdalen og hadde også halve Solli. 3. Mari, f. 1786. Jakob, som ved kjøp og arv var blitt eier av hele bruket, solgte i 1797 halvparten til sønnen Abraham for 495 rdl. og i 1801 resten til samme for 300 rdl.

''Abraham Jakobsen'' 1801—40. F. 1777, d. 1840, g. 1806 m. Marte Nilsdatter Askjem, f. 1784, d. 1864. 8 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1820, se ndfr. 2. Karen Anne, f. 1823, g. 1844 m. Mathias Hansen Brattås. Abraham kjøpte i 1801 også halve Solum i Arnadal, nabobruk til Bjuerød, og drev det som underbruk; det gikk videre til sønnen Ole. I 1828 kjøpte Abraham de ⅜ av gården og 3/16 i sag- og kvernebruket som Johannes Johannessen eide (se Bruk 1 b); dermed eide Abraham ⅞ av hele Bjuerød. Se videre bnr. 1.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 7,55)===
''Abraham Jakobsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) eide denne store eiendom (oppr. skyld 12 mark) til sin død i 1840. Dessuten hadde han altså halve Solum, og i 1836 kjøpte han også skogstykket «Skatvedt-sameiet» (gnr. 7, bnr. 11, s.d.); denne parten fulgte senere lenge Bjuerød. Ved skiftet etter Abraham i 1844 ble bnr. 1 for 3300 spd. utlagt sønnen
[[Fil:001.001.003.jpg|mini|Bjuerød framhus fra ca. 1740]]
''Ole Abrahamsen'' 1844—97. f, 1820, d. 1897, g. 1847 m. Elen Kirstine Amundsdatter, f. 1823 på Rønneberg i Hof, d. 1890. Barn: Elise Marthine, f. 1848, g. 1877 m. sogneprest i Årdal i Sogn Lars Christian Østvold, f. 1835 i Høyland pr.gj., d.1903; Østvold hadde tidligere vært annenlærer på den høyere almenskole i Sandefjord. Elise Marthine d. 1879 i barselseng da datteren Marthine Kristiane ble født. Årdal menighet kostet et maleri av prestefruen. Det henger i sakristiet i Årdal kirke. Hun ligger begravet i Andebu. Ole Abrahamsen kjøpte i 1846 av naboen Nils Eriksen Bjuerød dennes ⅛ i sag- og kvernefossen. Året etter solgte han halvdelen av Solum-parten til Kristian Prebensen Crøger for 1800 spd. og i 1865 ble resten solgt til samme kjøper. Ole Abrahamsen var en ansett mann i bygda. I presten Otterbechs ordførertid var han viseordfører i åra 1850—53 og 1858— 61. Han var styremedlem i Andebu Sparebank fra starten i 1863 til 1868 og forstanderskapsmedlem 1863—69. Var også en av stifterne av [[Andebu Landboforening]] og dens første viseformann 1867—69. Ole Abrahamsen, som kalte seg «proprietær», drev også Bjuerød-mølla og hadde interesser i skipsbransjen. Han var den eneste i bygda som med sin familie fikk adgang til «de kondisjonertes» krets, idet han ble buden i selskap både hos presten og hos lensmannen. Og Bjuerød var den eneste bondegård i Andebu som hadde særskilt «folkekjøkken» for tjenestefolkene. Ole hadde til stadighet 2 tjenestegutter, husbestyrerinne (husjomfru) og 3 tjenestepiker (kokke, stuepike og budeie).
[[Fil:001.001.002.jpg|mini|Marthine Østvold, f. Østvold]]
Familien hadde også omgang med byfolk; det viser folketellingen av 1891, da var to bydamer på besøk på Bjuerød: frøken Laura Zernichow, f. 1875 i Peru, datter av skipsreder og skipsfører P. Zernichow på Vallø, og frøken Aasta Seeberg, f. 1874, datter av møbelhandler Seeberg i [[Tønsberg]]. Disse damene var antagelig venninner av Oles datterdatter Marthine, f. 1879, som besteforeldrene hadde tatt til seg da hennes mor var død. Marthine, som var enearving etter Ole Abrahamsen og hustru, giftet seg med Jakob Østvold, antagelig en slektning av hennes far. Etter Oles død gikk gården en tid i handelen. Den ble solgt til Anton Olausen Berg og dennes svoger Carl Martin Christiansen. Christiansen var f. 1863 i [[Rygge]] i Østfold, g.m. Johanne Marie Olafsdatter, f. 1869. De fikk på Bjuerød barna: 1. Klara Johanne, f. 1902. 2. Johan Edvard, f. 1906. I 1902 ble utskilt bnr. 4, i 1904 bnr. 5 (se disse nr.). Anton O. Berg ble umyndiggjort 1905. Christiansen, som senere kom til Gran (bnr. 5, s.d.) og [[Nøklegård]] (s.d.), solgte 1906 bnr. 1 samt gnr. 7, bnr. 11 (s.d.) til ovennevnte Jakob Østvold, som s.å. avhendet disse eiendommer for kr. 16 000 til Mentz Kjølberg. Denne solgte gnr. 7, bnr. 11 til Olaf Skatvedt og avhendet 1907 Bjuerød til

''Johannes Hansen Gromstul og sønn Hjalmar Johannessen'' 1907—17.

''Johannes Hansen'' var f. 1844 i Ytre [[Sandsvær]], d. 1928. G. 1) m. Nikoline Andrine Hansen fra Sandsvær. 5 barn sammen: 1. Ole Hagbert, f. 1869 på Lakjeld i Botne, d. 1936, g.m. Anne Abrahamsen Godal, Gjerpen, f. 1874, d. 1962; de bodde på Dal i Ramnes. 2. Anna, f. 1875 på Boserød i Sandsvær, d. 1947, g.m. Kristen Kristiansen, f. 1862 i Sandsvær, d. 1926. 3. Kristian (Langebrekke), f. 1877 i Sandsvær, d. 1959, veivokter i Sem, g.m. Oline Marie Olsdatter Hensrød, f. 1876, d. 1963. 4. Hjalmar, f. 1880, se ndfr. 5. Nevton, f. 1883, d. i Amerika i ung alder. G. 2) m. Ovidia Karoline Løver, f. 1866 i Lardal, d. 1933. Johannes og Ovidia hadde 3 barn sammen: 6. Hansine, f. 1896, g.m. gbr. Hans Kjærås, Struten, f. 1885. 7. Hilda, f. 1897, g.m. Hans Kristian Kjærås, f. 1898. 8. Karen, f. 1898, g.m. Ole Andersen (svensk), bor i Sverige. — Etter salget av Bjuerød i 1917 hadde Johannes Bjure i noen år et bruk på Ramski (Vestre Kile) i [[Ramnes]].

''Hjalmar Johannessen'' Bjure var f. 1880, d. 1961, g. 1907 m. Maren Karine Olsdatter Listul fra Luksefjell, f. 1882, d. 1974. Barn: 1. Nikoline Josefine, f. 1907, d. 1960, ugift. 2. Emma Karoline, f. 1909, g. 1934 m. fyrbøter Hans Johansen, f. 1900 i Arnadal; bopel Brunstad, Stokke. 3. Ole, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 4. Johan, f. 1916, ug., bor i Andebu. Johannes Hansen og Hjalmar Johannessen Bjure solgte gården i 1917 for kr. 50 000 til d'hrr. Sperre og Svendsen, som straks etter solgte videre for kr. 60 000 til Anders Skjeggerød. Denne avhendet i slutten av året Bjuerød for samme pris til Johan A. Nøklegård, som umiddelbart etter for kr. 102 000 solgte videre til skipsreder Gullik Jensen, Tønsberg. I 1918 ble utskilt bnr. 9 og ro (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1921 ble Bjuerød for kr. 55 000 solgt til ovennevnte

''Hjalmar Bjure'' 1921—53. Hans og familiens personalia, se ovfr. Han solgte gården i 1953 for kr. 30 000 til sønn

''Ole Bjure'' 1953—79 f. 1912, g. 1939 m. Helene Gjermundrød, f. 1917. Barn: 1. Anny, f. 1939, g.m. møbelsnekker Svein Bettum, Søby i [[Våle]]. 2. Ragnhild, f. 1944, g.m. Harald Viken, Åbol, Sandefjord. Ole Bjure kjøpte i 1972 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 1 og 3 ble i 1979 kjøpt av, og sammenføyd m. bnr.1,

''Harald og Ragnhild Viken'' 1979-2000. Harald Viken gbr. og kontorsjef, f. 1942 i Tynset sønn av Hans Viken og Gerda Olsdatter Falkenhaugen, g. m. Ragnhild Viken f. Bjure 1944 Andebu(Tbg). Barn 1. Ann Kristin Viken f. 1967, 2. Eskil Viken f. 1970.
[[Fil:001.001.004.jpg|mini|Bjuerød framhus fra 1981]]
''Eskil og Kari Anne Viken'' 2000-. Eskil Viken f. 1970 Sandefjord, driftssjef i daglivarekjede, flyttet til Andebu i 2000 fra Kongsberg, g.m. Kari Anne Viken f. Sagvolden 1971 kongsberg, datter av Ragnar Sagvolden f. 1927 d. 1998 og Edith Sagvolden f. Næss 1936 d. 2004. Barn 1. Simen Viken f. 2000 Andebu(Tbg). 2. Stine Viken f. 2003 Andebu(Tbg).

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok 200 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjerk, beliggende syd og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. Det er merker etter tjærebrenning. Utveien gikk tidligere inn på den gamle bygdeveien fra Vestre Andebu.

Det store våningshuset visstnok bygd på 1700-tallet, vist på foto øverst, uthuset glt. Hjalmar Bjure bygde nytt fjøs. Ny driftsbygning oppført i 1979; nytt våningshus ferdig 1981. Ellers haes skjul og bryggerhus. Tidligere 2 stabbur ved siden av hverandre; nå revet. Den gamle smia, som hadde flistak, ble revet ca. 1922. Separator vært i bruk siden sist i 1800-tallet. Har hatt heste-vandring; elektrisk motor anskaffet 1923, treskeverk fra samme tid. Nytt trykkvannanlegg innlagt i 1954. Vannrettigheter til saga består fortsatt, men i det senere benyttet elektrisk motor. Endel av jorda nylig drenert. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 15 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 100 høns.

==== Oppdatering 2013 bnr. 1 (540 mål)====
[[Fil:001.001.001.jpg|mini|Bjuerød]]
Bnr. 1 har idag ifølge Gårdskart : 179 mål fulldyrket jord, 329 mål produktiv skog og 23 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Noe areal nede mot elva er planert i 1986 og har gitt 10 mål i tillegg til de 530 mål fra Gårdskart. Bruket er ikke vesentlig forskjellig i forh. t. opprinnelig bygdebok, men all jorden er nå blitt forpaktet bort. På et håndtegnet kart fra 1818 er det forsøkt å vise hvor alle de gamle bygningene stod ved å indikere med knappenålshoder der de nye står, sort for framhus og rødt for redskapsbygning.
[[Medium:001.001.005.jpg|Se kartet]] hvor nr. 9 betegnet framhuset.
* '''Bebyggelse.''' Nytt våningshus ble bygd i 1981 og redskapshus/driftsbygning i 1979 som o.f. nevnt. Ellers er alle de gamle bygningene nå revet, mens framhuset ble kontrollert nedbrent i jan. 1987 etter at en påtenkt flytting til Tjøme som senter for kunsthåndtverkere falt i grus. [[Medium:001.001.008.jpg|Se foto]].

* '''Drift.''' Jorden er bortleid og mye av skogen er drevet ut. Det er blitt tilplantet 170 mål ny granskog etter uthogsten. Veien fra Gravdal gjennom Bjuerød til Dyrsøveien er blitt oppgradert. En leilighet i hovedbygningen blir utleid. Bjurerønningen, bnr. 3 ble i 1993 solgt ut igjen, men kun som tomt på 1 mål for husene og gitt nytt bnr. 18.

I våningshusets kjeller er det tatt vare på endel fra det gamle framhuset og innredet et lite gårdsmuseum. Det innholder bl.a. en stor etasjeovn som stod i ballsalen, en egenartet bred, men lav [[Medium:001.001.006.jpg|dør]] til kjøttloftet med stor smidd [[Medium:001.001.007.jpg|lås]], som godt kan være eldre enn huset og en rekke andre gamle antikviteter, bl. a. 2 huspostiller.
Kari Anne Viken har 3 årig videregående utdannelse og jobber i dag som adm.sekretær Personal Utvelgelse i Tønsberg, og er særlig interessert i fotball og ski. Eskil Viken har 3 årig videregående handelskole og 2 år ved Norges Markedshøyskole Oslo. Av interesser er det familie som går først, men jakt og fiske kommer høyt sammen med gården og som lagleder i fotball. Som unggutt husker Eskil særlig godt det dramatiske "Blue Fox" angrepet i krysset mot Dyrsøveien hvor en amerikansk stridsvogn mistet kontrollen i svingen, under stor fart i framrykkingen, og slang over en av sine egne soldater som ble drept av dette. De øvrige US Marin Corps soldatene var så hardbarka at de ikke lot det gå nevneverdig inn på seg, men la seg til å sove etterpå.

===Bruksnr. 2 (skyld 59 øre)===
Dette er det tidligere Bruk 1 a (s.d.), etterat andelen i fossen med sag og mølle var solgt fra i 1846 til Ole Abrahamsen.

''Mikkel Mikkelsen Holt 1846—78''; personalia, se Søndre Holt. Mikkel hadde parten som underbruk. 1856 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Mikkels enke og arvinger solgte 1878 bnr. 2, sammen med Søndre Holt, til Andreas og Hans Mikkelssønner (deres personalia, se [[Søndre Holt]]); Andreas overdro 1887 sin halvpart til broren Hans Mikkelsen. Denne solgte i 1901 bnr. 2 og «Oredal» (gnr. 3, bnr. 2) for tils. kr. 2 500 til

''Ole Abrahamsen Gravdal 1901—66''. F. 1875 på Ådne (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s.d.), d. 1966, g. 1898 m. Anne Helene Larsdatter. f. 1870 på Årholt i Arnadal, d. 1949. Barn: 1. Abraham, f. 1898, d. 1918. 2. Thora Sofie, f. 1900, g. 1918 m. hvalf. Paul Adolf Pettersen, Holt, f. 1894 på Hønefoss; han kjøpte 1929 gård på Askjem (gnr. 18, bnr. 4, s.d., hvor personalia finnes). 3. Laura, f. 1902, g. 1935 m. fyrbøter Sigurd Olsen, se ndfr. Det var ingen huser på eiendommen da Ole kjøpte den, og han bygde både framhus og uthus. Han begynte som smed allerede i 1895, og hadde først smia tvers over veien for Kolkinns forretning i Gravdal-krysset. Ca. 1905 flyttet han så smia her syd og bygde verksted. Ole laget også vogner og all slags redskap, men da det ble slutt med hesteredskap og skoing av hester, ble det mest verkstedarbeid. I senere år drev han også med bilreparasjoner, montering av Forder og all slags jerndreiing. Han eide på slutten sev en stor Amerikaner og ble ofte kalt for "Ola Ford" eller "Ola Bjuk". I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). I 1924 kjøpte Ole «Vestli» (gnr. 3, bnr. 4, parsell av [[Søndre Holt]]) til tomt for verkstedet. I 1966 solgte han bnr. 2 og gnr. 3, bnr. 2 og 4 til svigersønn

''Sigurd Olsen og Laura Olsen 1966—1983'' . Han hadde tidligere i endel år vært svigerfarens medbruker. Eier også [[Langebrekke]], gnr. 6, bnr. 2 (s.d., hvor personalia finnes). Overtatt av

''Sigurd Olsen 1983—1985'' alene som deretter overdro eiendommen til sin søstersønn

''Jan Magnus Olsen 1985—2009 '' som også eier gnr. 6 bnr. 2 (Personalia se dette bruket og bnr. 5), og overdro hele eiendommen til sin sønn

''Glend Magnus Olsen 2009— ''. Personalia se gnr. 6 bnr. 2.

Bnr. 2, samt gnr. 3, bnr. 2 og 4, har i opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 63 øre. Eiendommen har ca. 35 mål jord og ca. 15 mål skog. Hage med endel frukttrær og bærbusker. Vann første gang innlagt ca. 1900; nytt anlegg senere sammen med en nabo fra Askjemsiden. Ingen besetning i 1950. Husene på bnr. 2 er nå revet.

===Bruksnr. 3 (skyld 36 øre)===
Tidligere kalt '''Bjuerødrønningen'''.

Utskilt 1856 fra bnr. 2 og av Mikkel Mikkelsen Holt solgt til Andreas Andersen Askjem (se [[Askjem]]). Første tiden husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. Andreas Askjem solgte i 1884 parten til

''Anton Larsen'' 1884—1908. F. 1846 i Arnadal, d. 1908, sjømann, g. 1871 m. Helene Andrea Bentsdatter, f. 1848 på Kjærås, d. 1932 i [[Ambjørnrød]]. Barn: r. Mathilde Sofie, f. 1871, d. 1945, g. 1891 m. sjømann, senere baneformann ved Eidsfoss-banen Peder Anton Kristiansen, f. 1870 i Arnadal, d. 1958. Han vokste opp på Holt i Andebu, bodde i senere år på Fossan i Våle; en sønn av Peder Anton og Mathilde Sofie er forfatteren Kåre Holt. Personalia ellers, se [[Våle Bygdebok]], s. 747—48. 2. Laura Marie, f. 1881, sypike, d. 1908, ug. Samtidig med kjøpet av bnr. 3 i 1884 kjøpte Anton Larsen av sin mor for kr. 400 det framhuset som hans far, husmann Lars Pedersen hadde bygd her. Ved skjøte av 1910 fra skifteretten i Anton Larsens og gjenlevende hustrus bo ble bnr. 3 for kr. 2000 solgt til konsul H. J. Ørsted-Falck, Tønsberg, som i 1926 for kr. 8 000 avhendet parten til

''Kristian Kristiansen'' 1926—48; elektriker til sjøs i mange år. f. 1900 i Åsen, d. 1974 på Eik i [[Slagen]]. G.m. Kirsten Skar fra Tønsberg. En datter ble g.m. Odd Hassum i Slagen. I åra 1925—46 bodde i Bjuerødrønningen også Kristian Kristiansens far, Mathias Kristiansen, f. 1864 i [[Nesengen]], d. 1948 på Årholt, og hustru Elise Anette Olsdatter, f. 1869 på Byjordet i Arnadal, d. 1947 på Årholt. Mathias hadde tidligere noen år vært leilending i Åsen (s.d., hvor videre personalia finnes). Ved skjøte av 1948 solgte Kristian Kristiansen parten for kr. 8 000 til bror Olaf Kristiansen, som året etter solgte videre til

''Astrid Brynjulfsen'' 1949—68. f. 1900 på Dyrsø i Arnadal, f. Akselsen, d. 1968. G.m. Bjarne Brynjulfsen, f. 1904; han var i flere år i Canada, kom tilbake 1955, bor i Arnadal. 5 barn sammen: 1. Sonja, f. 1930. 2. Harald, f. 1932. 3. Aslaug, f. 1934. 4. Bjarne, f. 1936. ,5. Svein, f. 1938. Fru Brynildsen hadde fra før sønnen Oddvar Akselsen, f. 1926, red. i «Sandefjords Blad». I 1949 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). I 1971 ble bnr. 3 overtatt av Vestfold fylkeslandbruksstyre, som det følgende år solgte det til Ole Bjure (personalia, se bnr. 1). Overtatt av datter og svigersønn ''Ragnhild og Harald Viken '' i 1979 og sammenføyd i 1991 m. bnr. 1.
Bjuerødrønningen var på 13 mål jord og ca. 30 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld 61 øre)===
Utskilt 1902 fra bnr. 1 og solgt til ''Lars P. Gravdal''. Parten har, senere fulgt gnr. 2, bnr. 2, hvortil henvises. Fra bnr. 4 ble i 1911 utskilt bnr. 11, «Haga» (s.d.).

===Bruksnr. 5, Bjuerød bruk (skyld mark 1,25)===
Denne eiendom, som omfattet fossen med mølle og sag samt to jordstykker, ble utskilt 1904 fra bnr. 1 og solgt til møller ''Kristoffer Anton Hansen'' fra Flåteteigen i Ramnes, f. 1850, d. 1912 på Bjuerød (kjøpte i 1911 bnr. 7, s.d.). Han solgte bnr. 5 igjen 1906 til ''Jakob og Marthine Østvold'' (deres personalia, se bnr. 1), som ved skjøte av 1908 avhendet bnr. 5 og det fra bnr. 5 nettopp utskilte bnr. 7 (Bjuerødbakken, s.d.) for tils. kr. 6200 til ''Helfred H. Wøyen''. I dette skjøte forbeholdt bnr. 1 seg fri maling på mølla av alt korn som avles på Bjuerød, samt fri skur på saga av alt tømmer eller last som er vokst på Bjuerød med anpart av Skatvedt; dog skulle disse gårder selv holde mannskap til saga. Wøyen solgte s.å. resten av bnr. 5 for kr. 7000 til ''Karl B. Mørk'', som etter noen år flyttet til [[Hokksund]] og i 1915 for samme pris avhendet det til bror

mølleeier ''Lars Mørk'' 1915—30. F. 1880 i [[Lier]], d. 1939 i [[Rælingen]], g.m. Borghild Wolstad, f. 1881 i Drammen, d. 1943 i Oslo. Barn: 1. Astrid Helene, f. 1908, g. 1931 m. Artur Torp, Andebu. 2. Rolf Erik (tvilling), f. 1912, bankmann, g. 1940 m. Karin Taugbøll, f. 1913 i Lillestrøm; bopel Oslo. 3. Gerd, f. 1912, g. 1947 m. blikkenslager Walther Fredriksen, f. i Oslo; bopel Oslo. 4. Bernt Sverre, f. 1914, kjøpmann, g. 1946 m. Sonja Rud, f. 1921 i Rælingen; bor i Rælingen. 5. Liv Borghild, f. 1921, d. 1967, g. 1948 m. bankmann Borgar Siklebæk, f. 1923 i Rælingen; bopel Rælingen. Bjuerødmølla brant i 1924 og ble ikke bygd opp igjen. Lars Mørk flyttet til Rælingen og Bjuerød bruk (saga, uthus, villa og ca. 5 mål jord) ble i 1930 ved tv.auksj. (auksjonsskjøte 1931) for kr. 7600 solgt til[[Fil:001.005.001.jpg|mini|Bjure bruk]]

kjøpmann ''Ludvig Skatvedt'' 1930—81 ; (personalia, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 7). Både saga og mølla hadde vanndrift med turbin, saga helt til ca. 1940, da Skatvedt installerte elektrisk motor. Saga var i drift fram til 1967 da bygningen falt sammen av snøtyngden. Dammen ble revet i 1964 i forbindelse med senkning av elva.

''Randi Bakkeland og Grete Ugland'' ovetok i 1981 og solgte videre s.å. til

''Rolf Bjørnar Skatvedt'' 1981— . F. 1957 Andebu(Tbg) sønn av Grete Andersen f. Skatvedt 1935, sambo1 m. Trine andersen, barn 1. Bjørnar Skatvedt f. 1978 Andebu(Tbg), bosted Tønsberg, 2. Line Skatvedt f. 1981 Andebu(Tbg), bosted Oslo, 3. Henrik Skatvedt f. 1983 Andebu(Tbg, bosted Tønsberg. Samboer 2 m. Annbjørg Algerøy, 4. Amalie Skatvedt Algerøy f. 1998 Andebu(tbg), bosted Sotra. Rolf Bjørnar Skatvedt er tilknyttet oljebransjen, har hatt oppdrag internasjonalt bl.a. for oljedirektoratet og er primært interessert i familie- og fritids-sysler.

Bjuerød-mølla var en bygdemølle med en ganske stor kundekrets, iallfall fram til Borgen Aktiemølle kom i drift ca. 1900. Lars Mørk arbeidet alene i mølla, bortsett fra et par måneder om høsten, da han hadde en mann til hjelp.

===Bruksnr. 6, Gravdal Bakeri (skyld 5 øre)===
[[Fil:001.006.001.jpg|mini|Harry's Mat på alle fat.]]
Utskilt 1904 fra bnr. 2 og av Ole A. Gravdal for kr. 560 solgt til ''Klara Bratås''; hun kjøpte den gamle Møylandskolen og satte den opp her. Solgte i 1910 hus og tomt for kr. 6 300 til ''Hans Mikkelsen Holt'' (personalia, se [[Søndre Holt]]). Han leide bort til flere som drev forretning der, bl.a. Anton Kjærås og Nils Nilsen. I åra 1914—18 holdt Andebu provianteringsråd til her, deretter Andebu elektrisitetsverk. Så var stedet i noen år bortleid til private. I 1938 solgte Hans M. Holt bnr. 6 til

baker ''Olgar Halvorsen'' 1938—64. F. 1903 på Nordre O i [[Vivestad]], g. 1934 m. Aase Kjærås, Nordre Haugan, f. 1914. Barn: 1. Marit, f. 1935, g.m. lagerarb. Knut Moe, f. 1930, bopel Hasle (gnr. 81, bnr. 12). 2. Harry, f. 1936, se ndfr. 3. Odd, f. 1939, baker, Sandefjord, g.m. Dagrun Gregersen, f. 1944 i Svindalen. 4. Hilda, f. 1941, g.m. Kristian Bø fra Østre Høyjord, f. 1935, som driver Andebu Bensin og Service, Gravdal; bopel Holt. 5. Kristoffer, f. 1943, arb. på Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. Anni Skorge, f. 1946 på Bråvold; bopel Holt. 6. Laila, f. 1948, g.m. John Gurijordet, f. 1946, tidligere sjømann, nå i postvesenet; bopel Stokke. — Halvorsen hadde tidligere drevet bakeri her et års tid i 1927, deretter ca. 10 år i «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.), hvoretter han drev videre her på bnr. 6 til ut 1964. I denne tid er bakeriet bygd nytt og utvidet og ny ovn satt inn; likeså er framhuset restaurert. Bakeriet ble overtatt av eldste sønn

''Harry Halvorsen'' 1964—2000 . f. 1936, g.m. Rønnaug Karlsen Kila, f. 1939 i Balsfjord. Driver både bakeri og kafé (Gravdal Mat, Bakeri og Kafé). Harry forteller om bedriften : "Min far Olgar Halvorsen startet bakeri i JULIUS huset på Gravdal i 1927. Giftet seg i 1934 med Åse Kjærås og etter hvert fikk de 6 barn. Alle barna hadde plikt tjeneste hjemme. Jeg var den nest eldste og ble hvalfanger og sjømann. I militæret i Nord Norge traff jeg min kjære Rønnaug. Etter noen år til sjøs sammen ble vi enige om å overta Gravdal Bakeri i 1964. Etterhvert utvidet vi med kafe og catering drift. På det meste var vi 15 mere eller mindre deltids annsatte og døpte om bedrifte til Gravda Mat. Kjæle navnet ble Harrys mat på alle fat. Harde tider og fremtidens konkuranse gjorde at vi i slutten av 1990 tallet måte skrenke inn og de fleste forretninger i hele Andebu la ned. I år 2000 solgte vi, men dreiv bakeriet frem til år 2001 hvor også det ble nedlagt. I alle år siden har det vært gatekjøkken-drift".

''Jostein Arnesen og Ragnhild Johansen'' 2000—2002.

''Hai Van Nguyen og My Van Nguyen'' 2002—2005.

''Alan Dylan'' 2005— , seksjon 1,2,3&4, f. 1961 Stokke, selvstendig næringsdrivende av Andebu Pizza som han drev fra 2003, g. m. Ismahane Drighil f.1983 Marocco, barn Donja Dylan f. 2009 Stokke.

===Bruksnr. 7, Bjuerødbakken (skyld 60 øre)===
Jfr. ndfr. avsnittet «Sagbakken og Bjuerødbakken». Bjuerødbakken ble utskilt 1908 fra bnr. 5 og s.å. (sammen med bnr. 5) solgt til ''Helfred H. Wøyen''. I 1911 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Wøyen avhendet s.å. for kr. 3 000 bnr. 7 til ''Kristoffer Anton Hansen'' (om ham, se bnr. 5). Dennes enke ''Eline Hansen'' og øvrige arvinger solgte i 1912 bnr. 7 og 8 for tils. kr. 4 500 til ''Hans Jakobsen Skatvedt'' (personalia, se [[Skatvedt]], gnr. 7, bnr. 8). Han døde s.å., og uskiftebevilling ble gitt enken

''Konstanse Lovise Skatvedt'' 1916—43. f. 1877 på [[Kjærås]], d. 1961. Hun kjøpte i 1918 også bnr. 9 (s.d.) for kr. 1000. Ved skjøte av 1943 solgte hun bnr. 7, 8 og 9 for tils. kr. 12 700 (hvorav for løsøre kr. 1200) til sønn

''Lars Skatvedt'' 1943— . F. 1912 i [[Sandefjord]], snekker, senere arb. på rutebilverkstedet «Farmand», g. 1941 m. Hedvig Bertha Bugge Backe, f. 1914 på Solberg i Ramnes. Barn: 1. Torbjørn, f. 1942, lastebileier, g.m. Torund Wenche Lie fra Ramnes, f. 1949; bopel Andebu. 2. Liv Berit, f. 1945, g.m. lastebileier Sigurd Kristian Svendsen fra Sundbyfoss, f. 1943; bopel Sundbyfoss, Hof. 3. Harald, f. 1946, distriktssjef i De Forente Liv, Drammen.
Bnr. 7, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 89 øre. Eiendommen har ca. 30 mål innmark og ca. 40 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhuset nylig restaurert.

===Bruksnr. 8, Bjuerødbakkeskogen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1911 fra bnr. 7 og året etter av Helfred H. Wøyen solgt til ''Kristoffer Anton Hansen''. Videre som for bnr. 7 (s.d.).

===Bruksnr. 9, Elverhøy (skyld 14 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 1000 solgt til ''Lovise Skatvedt''. Videre som for bnr. 7 (s.d.)

===Bruksnr. 10, Kverneland (skyld mark 1,66)===
[[Fil:001.010.001.jpg|mini|Kverneland Gartneri Gravdal]]
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 14 500 solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]]), som i 1922 for kr. 9 500 solgte videre til ''Edvard Gravdal'' og sønn ''Jakob Gravdal'' (deres personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 1). Edv. Gravdal solgte i 1925 sin halvpart i bnr. 10 for kr. 4 750 til sønnen ''Jakob Gravdal'', som derved ble eneeier. Jakob døde i 1936, og enken ''Inga Gravdal'' satt med bruket til 1953, da hun for kr. 18 000 solgte det til sønn

''Erling Gravdal'' 1953— f. 1924, gartner, g.m. Anna Fenne, f. 1929 på Voss, datter av Martha og Andreas Fenne Voss. Barn: Reidun, f. 1949 Bærum, g.m. Jan Gunnar Andersen, f. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg; bopel Brattli (gnr. 2, bnr. 19). Erling Gravdal hadde før kjøpet forpaktet bruket noen år. Han begynte gartneri her, som senere er utvidet meget, og han selger både direkte fra gartneriet og på torvet i Tønsberg; driver dessuten fortsatt med husdyr. Kjøpte i 1953 også gnr. 7, bnr. 7 (s.d.).
Bnr. 10 har ca. 50 mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av framhus, uthus, bygd 1933, bryggerhus, bygd 1935 (senere restaurert til framhus), lagerhus og garasje.

==== Oppdatering 2013 bnr. 10 (skyld mark 1,66)====
[[Fil:001.010.002.jpg|mini|Treskjæringsarbeider av Erling Gravdal]]
Bnr. 10 har ifølge Gårdskart fra Skog og Landskap 36 mål fulldyrket jord, 49 mål produktiv skog og 20 mål annet bruksareal. Bruket er vesentlig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975 da birøkt har overtatt for gartneridriften.

*'''Bebyggelse.''' Bebyggelsen i dag mangler de 2 drivhusene.

*'''Drift.''' Gartneridriften er lagt ned.

Erling Gravdal har drevet mye med treskjæring i tillegg til kaninhold og bikuber, se flere eksempler; [[Medium:001.010.003.jpg|Foto av gulvur]] og [[Medium:001.010.004.jpg|kubbestol]].

===Bruksnr. 11, Haga (skyld 4 øre) Utgått===
Utskilt 1922 fra bnr. 4 og av Peder Gravdal for kr. 500 solgt til skredder ''Hans Jakobsen Dalen'' (personalia, se [[Dalen]] (Trolldalen), gnr. 54, bnr. 3), som i 1937 solgte bnr. 11 og gnr. 2, bnr. 4 (Åsly) for tils. kr. 8 500 til rutebilsjåfør ''Alf Sørensen'' (personalia, se under [[Gravdal#Bruksnr._4.2C_.C3.85sly_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Åsly]]). Parten følger videre gnr. 2, bnr. 4 (s.d.).

===Bruksnr. 12, Lerstad (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 og året etter av Ole A. Gravdal for kr. 1 000 solgt til ''Maren Andersen'' 1934—71. F. 1904 på [[Askjem]], (dtr. av Rikard og Amalie Askjem), d. 1971, g. 1929 m. hvalf. Ingar Andersen Skjeggerød, f. 1901, d. 1932 (forulykket på hvalfangst). De bodde på Gravdal (Fosshaug). Barn: Jon Richard, se ndfr. Maren Andersen bygde framhus og garasje på Lerstad i 1933. Hun var poståpner på Andebu postkontor 1947—71. I 1971 ble bnr. 12 overtatt av sønn

''Jon Richard Askjem'' 1971—96 f. 1931, bilelektriker på Vestfold Vikleri, g.m. Irene Synnøve Skaug, f. 1930 på Gravdal, vokste opp på Nordre Holt.

''Lars Skatvedt'' 1996—2003 f. 1926 Andebu, d. 2002. Personalia se gnr. 7 bnr. 9 [[Skatvedt#Bruksnr._9.2C_Nordig.C3.A5rden|Nordigården]] på Skatvedt.

''Hjørdis Skatvedt'' 2003— f. Båtberget 1928 Vinstra Gudbrandsdalen, flyttet til Andebu 1964 og ble g. m. Lars Skatvedt s. å. Se ovenfor. Barn 1. Benthe Båtberget 2. Rita Båtberget 3. Hans Skatvedt 4. Merete Hogsrød.

===Bruksnr. 13, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til ''Anders Andersen''. Etter dennes død overtatt av barnebarn ''Einar Gustavsen''. Bnr. 13 er visstnok bare en liten parsell, kjøpt inntil hovedeiendommen, som ligger i Stokke.

===Bruksnr. 14, Elvebakken (skyld 6 øre)===
Utskilt 1952 fra bnr. 3 og solgt til ''Reidar Henriksen''. Etter dennes død overtatt i 1995 av kona ''Signe Heriksen'' og overdratt til sønn ''Helge Henriksen'' i 2006 som solgte videre til ''Steinar Hanche Aker og Øyvind Fjeld''i 2009. ''Steinar Hanche Aker'' overtok hele eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 15, Fredly (skyld 2 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 6 av ''Olgar Halvorsen'' og solgt i 1984 til ''Bjørn Richard Askjem'' som i 2006 overdro eiendommen til datter ''Monica Mabel Askjem'', f. 1985 Andebu(Tbg), operatør, datter av Kari Askjem, f. 1961 og Bjørn Richard Akjem, f. 1957, sambo 2005 m. Tor Inge Dahl, f. 1986 Andebu(Tbg), sønn av Grethe og Kjell Dahl. Barn 1. Mie Askjem-Dahl, f. 2009 Andebu(Tbg), 2. Sebastian Askjem-Dahl, f. 2011 Andebu(Tbg).

===Bruksnr. 16 & 17, Knatten (skyld 2 øre)===
Utskilt 1971 fra bnr. 7, tilsammen 2240 m² og solgt til ''Thorbjørn Skatvedt'', f. 1942 Andebu(Tbg), daglig leder, sønn av Hedvig og Lars Skatvedt, f. hhv. 1914 og 1912, personalia se bnr. 7 ovfr. G. 1970 m. Thorund Wenche Skatvedt, f. Lie 1949 Lardal, datter av Valborg og Thoralf Lie, f. hhv. 1928 og 1920. Barn 1. Monica Skatvedt Thengs f. 1970 Andebu(Tbg), apotektekniker g. m. Alf Inge Skatvedt Thengs, f. 1958, serviceingeniør, bosted Andebu. 2. Steinar Skatvedt f. 1972 Andebu(Tbg), driftssjef, bosted Tbg. 3. Terje Skatvedt f. 1979 Andebu(Tbg), Ass. butikksjef, g/sambo m. Hanna Merkesvik Johannessen f. 1986.

Thorbjørn Skatvedt har realskole og handelsskole, vært varamann til kommunestyret, medlem av ligninsnemda, formann i Tønsberg og Omegns Lastebilforening og styremedlem i NLF - avd. Vestfold. Er generelt interessert i sport som fotball og håndball samt politikk. Om egen bedrift/ege firma forteller Thorbjørn følgende :

*1977: Startet som leietransportør for Vestfold Ferdigbetong AS, Tønsberg. Kjøpte da egen betongbil, og holdt på med dette fram til 1982. Bilene ble da solgt, og ny næring ble etablert.
*1982: Overtok da et distriktsagentur for Homes AS, Oslo, og ble grossist for dagligvare, kiosker og bensinstasjoner for alle Homes sine produkter. Dette innbefattet La Mote tekstiler og klær, Homes hermetikk, musikk, kjøkkenutstyr, samt utleie av videosystemer. Startet med Hortens-området, som litt seinere ble utvidet til også å omfatte Tønsberg-distriktet. Homes AS ble i 1988 solgt til Lilleborg AS og all agenturvirksomhet ble avviklet.
*1987: Grunnet planene om avvikling av agenturvirksomheten, skaffet vi oss igjen lastebiler og startet Skatvedt Transport AS. Den første tiden var vi tilknyttet Gods & Bil AS i Tønsberg, men gikk etter hvert over til å operere som et selvstendig transportfirma med oppdrag over hele Europa fra Kirkenes i nord til Spania og Italia i syd. Vi hadde på det meste 21 egne vogntog + 2 innleide og var Vestfolds største privateide transportfirma. I 1990 solgte vi 12 av vogntogene og konsentrerte oss kun om Spania og Portugal som primærmarkeder. Disse markedene var meget spesielle, og derfor skjermet for konkurransen fra Øst-Europeiske transportører. Vi drev her, som det eneste Norske Transportfirma, regulær linjetrafikk over hele den Iberiske halvøy. Dette ble en suksess som varte i mange år – inntil østeuropeerne innhentet oss også der, og i 2009 var det ”game over” og alle aktiviteter ble avviklet.

===Bruksnr. 18, Bjurerønningen (skyld 1 øre)===
Utskilt 1992 fra bnr. 1 og solgt til ''Ingebjørg Johanne Lundberg'' og videre i 1994 til ''Gunnar Vigulf Bleika'' som solgte i sin tur i 1999 til ''Tanja Marie Dybdal og Kent Viggo Dybdal''.

Bjurerøningen er på 1013 m².

==Husmenn==
Vi hører om få husmenn på Bjuerød før 1800.

Syvert på Bjuerød-eie får 1688 sønnen Svend, som senere var husmann på Granerød u. Gran. I 1711 hører vi at det er en husmann og hans kvinne på Bjuerød: i 1718 nevnes han ved navn: Lars Pedersen betaler det året 1 ort i krigsstyr (krigsskatt).

Folketellingen av 1801 nevner ingen husmann her.

I 1834 får husmann Jørgen Hansen og h. Mari Hansdatter sønnen Hans, g. 1864 m. Martine Olsdatter Hanedalen f. 1835, de kom til Rønningen u. [[Østre Hotvedt]], deretter til [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14 (se disse g.).

Hans Kristian Svendsen er husmann her i slutten av 1850-åra og flytter snart vekk; navnet på plassen hans kjenner vi ikke (muligens er det Bjuerød-Rønningen). F. 1824 på Nordre Reine i [[Ramnes]], g. 1850 med Karen Andrea Nilsdatter Klepperås, f. 1824 i Gordal i Ramnes. De fikk 1858 på Bjuerød datteren Bredine Sofie, d. 1904 i Tønsberg, som ble g.m. sjømann Karl Andreassen, Berg i Ramnes; en datter av dem var mor til gullsmed Axel Thv. Marthinsen, Tønsberg (opplyst av Marthinsen selv). Hans Kristian og Karen Andrea fikk så 1859 datteren Hanna Karine. Fra Bjuerød flyttet de til Tønsberg, hvor Hans Kristian var skipstømmermann og vognmann. I Tønsberg fikk de sønnen Marthinus, den senere kjøpm. Marthinus Hansen (opplyst av Axel Thv. Marthinsen). Hans Kristian d. i Tønsberg 1891.

Først i 1860-åra finner vi som husmannsfolk Ole Olsen (har antagelig etterfulgt Hans Kr. Svendsen) og h. Live Kirstine Baltzersdatter. De fikk 1862 sønnen Ole Kristian, 1864 sønnen Laurits Bernhard. Også de flytter visst så vekk.

Folketellingen 1865 oppgir som «husmann uten jord» i «Bjuerød-Hagan» Lars Andersen, f. ca. 1829 i Våle, g.m. Gunhild Marie Olsdatter, f. ca. 1828 i Hedrum. De hadde da 2 sønner, Ole Martin, f. ca. 1858 i Botne, og Anton Gustav, f. 1865 på Bjuerød.

===Sagbakken og Bjuerødbakken (Møllerplassen)===
Sagbakken og Bjuerødbakken dannet en enhet fram til 1908. Sagbakken var husene som lå på østsiden av elva der saga lå. Bjuerødbakken lå på vestsiden, på samme side som mølla. «Møllerplassen» er det samme som Bjuerødbakken; mølleren (møllemesteren) bodde nok for det meste her.

Møller Thar Edvard Børulfsen bodde her i slutten av 1860-åra; g.m. Helene Hansdatter. De fikk 1866 datteren Petra Karoline.

I 1875 oppfører folketellingen som boende i Bjuerødbakken Hans Anton Larsen, «inderst, dagarbeider og snekker», f. 1851 i Stokke, g.m. Olava Andersdatter, f. 1854 i Andebu (visstnok fra Hotvedt). De hadde da sønnen Laurits Anton, f. 1874; i 1876 fikk de datteren Ellevine Adina.

Nils Larsen er «møllemester og husmann» fra ca. 1870 til henimot 1900. F. 1840 i [[Borre]], visstnok på Falkensten; hadde tidligere bodd i Sem og på Ulefoss. G. 1) m. Berte Lovise Svendsdatter fra Gjennestad i Stokke, d. 1873 (visst i barselseng), 34 år gl. 3 barn sammen: 1. Lars Anton (kalte seg Larsen), f. 1863, d. 1951, skipper, først bosatt på Grønvold i [[Arnadal]], senere kjøpmann på Sem; g.m. Andrine Gjein, f. 1872, dtr. av Ole Iversen. 2. Thorvald, f. 1885 i Sem, g.m. enke Inga Kristensdatter Møyland, f. 1859; ble gbr. på Møyland. 3. Singvald Adolf, f. 1867 på Ulefoss, ble møller på Hokksund; en sønn av ham var Jørgen Nilsen, møller på Borgen i mange år. G. 2) 1877 m. Karen Andrea Hansdatter, f. 1849 i Stokke (fra Dyrsø eller Holt), d. 1933 på Nordre Haugan. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Anna Lovise, f. 1878, g.m. Kristian Myhre. 5. Hilda, f. 1879, g.m. Kristoffer Kjærås, Nordre Haugan. 6. Hans, f. 1881, ugift. 7. Marthine Konstanse, f. 1885, g.m. Lars Hundestuen. 8. Johan Jørgen, f. 1886, druknet i Bjuerøddammen. Ca. 1900 ble Nils Larsen ansatt som møller ved Borgen Aktiemølle; han var den første møller der. Han døde først i 1920-åra på Grønvold i Arnadal, over 80 år gl.

Ca. 1890 hører vi også om møllergutt Ludvig Konrad Hansen, f. 1868 på Moss, g.m. Karoline Nilsdatter, f. 1857 på Modum. De fikk 1887 sønnen Nils, 1889 datteren Julie Audine og 1891 sønnen Hans.

Hans Svendsen var møller her ca. 1900 og fram til 1905. F. 1860 på Hesby i [[Sem]], g.m. Susanne Andrine Sørensdatter, f. 1862 på Gjersø i Arnadal. Vi hører om følgende barn: 1. Mathias, f. 1887. 2. Annette, f. 1888. 3. Anna, f. 1890. 4. Sofie, f. 1891. 5. Harald, f. 1894. 6. Sigurd, f. 1896. 7. Hella, f. 1898. 8. Else Marie, f. 1901, g. 1922 m. byggmester Sigurd Kolstad, Hof. f. 1895. Hans Svendsen kalles i folketellingen 1900 «møllemester og forpakter»; det er uvisst om «forpakter» refererer seg til Bjuerødbakken eller om han på denne tiden forpakter selve hovedbølet. Det siste er ikke umulig, da Ole Abrahamsen nylig var død, og det oppgis ingen oppsitter på hovedbølet i 1900. Hans Svendsen ble 1905 ansatt som møllemester ved Sundbyfoss mølle i Hof (utførlig personalia i Hof Bygdebok, s. 706—07).

Folketellingen av 1900 oppgir boende i «Sagbakken» Erik Johansen, skogs-og jordbruksarbeider, f. 1861 i Sverige, g.m. Trine Larsdatter, f. 1856 i Andebu. De hadde da barna Elise, f. 1888, Ludvig, f. 1891, Hjalmar, f. 1893 og Tora, f. 1897. De bor her visst bare kort tid.
I 1908 ble Bjuerødbakken utskilt som eget bruk; se ovfr., bnr. 7. De gamle husene i Sagbakken ble revet ca. 1920, da Lars Mørk oppførte ny hovedbygnnig.

===Bjuerødrønningen===
Det var muligens denne plassen de ovenfor nevnte husmenn Jørgen Hansen, Hans Kristian Svendsen og Ole Olsen hadde. I 1856 ble plassen utskilt fra bnr.
2 (se ovfr. bnr. 3) og solgt til Andreas Andersen Askjem, som fortsatt hadde husmannsfolk her. I 1875 finner vi i Bjuerødrønningen som husmann Lars Pedersen, som tidligere hadde vært på plassen Haugen u. Askjem (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). I 1884 blir så Bjuerødrønningen solgt til en sønn av Lars, Anton Larsen. Se videre ovfr., bnr. 3.

Den siste husmann vi har funnet nevnt på Bjuerød er Anders Andersen, f. 1863, g.m. Charlotte Hansdatter, f. 1865. De fikk 1904 datteren Otilie Charlotte. Vi vet ikke hvilken plass de var på, eller hvor lenge de ble her.

Vestre Gallis

2014-11-21T22:48:40Z

Khunskaar: /* PART 2 a */ Innskudd om Abraham Jensens mor

'''100 Vestre Gallis''''

'''Navnet''' uttales gæ`liss. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Østre Hasås, Rismyr, Øvre Prestbyen.

'''Skylden.''' Fra gammelt fullgård med skyld 4 bpd. smør. Ble ved matrikuleringen 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble pålagt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 4 ort 13 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6.
*1888: 6.
*1904: 10.
*1950: 15.

'''Antall personer.'''
*1711: 5.
*1801: 22.
*1845: 32.
*1865: 27.
*1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Ingen rydningsjord. Humlehage nylig lagt. Skogen av vådeild oppbrent.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Mislig jordart.
*1803: Skarp jordbunn, og havn likeså.
*1820: Havn måtelig. Skog utilstrekkelig til hushebov.
*1865: Ett av brukene kan selge årlig av gran- og løvskogsvirke for 2 spd., de øvrige bruk har ingen skogsprodukter til salg. Jorden stort sett noe under middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

==Eiere==

Vi kjenner ikke til eierforholdet før 1624; da eies gården med en halvdel på hver av Knut Skorge og Mari Sivertsdatter; den siste, som «er verendis paa gaarden», er muligens den Blinde-Mari som dør her året etter. Fra ca. 1635 til han døde 1644 eies hele Vestre Gallis av lensmann Jakob Kjærås, deretter av dennes arvinger. I 1661 eier Jakobs enke, Else, og datteren Annes mann, Erik Ruelsrød, en halvdel (2 bpd.) hver; Erik øker senere sin part til 3 bpd. I begynnelsen av 1670-åra eier dog Jakob Borge i Skjee 1 bpd. smør, denne parten går 1675 over til Jakob Stein i Skjee, som har den til ca. 1680. Resten av 1600-tallet og delvis ut i det følgende århundre eies Vestre Gallis av Erik Ruelsrøds svigersønner, Jørgen Prestbyen (1699 og 1710: 2 bpd. 6 mk. smør), Albret Sjue (20 mk.) og Lars Hønsvall (1 bpd. 10 mk.). I 1715 har imidlertid oppsitteren Tor Pedersen, gift med en datter av Albret Sjue, innløst ca. ¾ av gården, og i 1729 kjøper han av Lars Hønsvall restparten (1 bpd. 6 mk. smør), hvorved han blir eier av det hele. Fra da av er Vestre Gallis selveiergods. Se videre under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi kjenner navnet på, er Harald (også skrevet Harrild), som nevnes 1593 og 1604, da han visstnok døde. Deretter følger:

Gunnar (Gunder) 1605—26. D. 1626. Barn: 1. Guttorm, f. 1623. 2. Lars (Lauritz), f. 1625.

Halvor (eller Harald) ca. 1629—57. Får 6 barn tiden 1629—45, hvorav bare 2 vokser opp, men vi vet ikke hvilke, da de dødes navn ikke er oppgitt. Blant sønnene finner vi Gunnar, hvilket kan tyde på slektskap med foregående bruker. Halvors hustru døde 1651.

Gården blir nå delt. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

Anders er bruker ca. 1657 ? ca. 62. Hustruen Ingeborg d. 1658.

Ivar Guttormssøn ca. 1662—84. F. ca. 1633, d. 1684. Han var nok innflytter, antagelig fra Rise i Skjee. Det ser ut til at Ivar var gift tre ganger, først med en Anne (d. 1664), så fra 1665 med en Mari (d. 1679); siste hustrus navn vet vi ikke. Barn: 1. Guttorm, f. 1662, kom til Omdal i Skjee. 2. Jon, f. 1666. 3. Amund, f. 1670. 4. Kirsti, f. 1681. 5. Birgitte, f. 1683. 6. Idde, f. 1684. Ivar er lagrettemann i 1673.

Peder Torssøn ca. 1685—ca. 1710. Var nok også innflytter, visst fra Skjee. D. 1715. Hans hustru var visstnok den Margrete som døde på Gallis i 1708. Barn som vokste opp: 1. Anne, f. 1664, g. m. Peder Olssøn Fossane i Hedrum. 2. Berte, f. 1677. 3. Tor (Tore), f. 1680, overtok bruket, se ndfr. Peder Torssøn eide altså ingenting i Vestre Gallis, men står 1699 som eier av 1 bpd. 12 mk. smør i Nedre Horntvedt og av 1 ½ bpd. i Lange-brekke ( ¾ av gården); godset i Langebrekke solgte han i 1706.

Tor (Tore) Pedersen ca. 1710—61. F. 1680, d. 1763. G. m. Anne Albretsdatter, f. 1680, d. 1746, datter av Albret Sebjørnssøn Sjue, som kom til Vestre Dal i Ramnes. Som nevnt ovfr. løser Tor etter hvert ut de øvrige lottseiere, slik at han i 1729 står som eier av hele Vestre Gallis. I 1723 er han også oppført som eneste oppsitter, og fra ca. 1720 til ca. 1730 har han nok derfor drevet begge bruk (jfr. Bruk 2). I 1731 makeskifter han med svigersønnen Simen Olsen, idet han til denne avstår 1 ½ bpd. smør i Vestre Gallis og til gjengjeld av Simen får 1 ½ bpd. i Halum (jfr. Bruk 2). Godset i Halum selger Tor igjen senere, «til gjeldsbyrders avbetaling». Tors og Annes barn som vokste opp: 1. Pernille, f. ca. 1707, d. 1761, g. m. Simen Olsen på Bruk 2. 2. Aksel, f. ca. 1710, «av svagelige omstændigheter», d. 1762, ugift. 3. Anders, f. 1713, d. 1765, overtok bruket, se ndfr. Ved skiftet eter hustruen i 1761 lot Tor godset dele mellom alle barna, mot å få fritt opphold for resten av sitt liv samt 20 rdl. kontant. Boet stod såvel brutto som netto i 250 rdl., så Tor har nok vært vel situert. Bruket gikk så over til sønnen Anders, og Tor selv døde to år etter.

Anders Torsen 1761—65. F. 1713, d. 1765. G. m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løkje i Skjee. 7 barn, hvorav vokste opp bare sønnen Tore, f. 1755; han overtok senere bruket, se ndfr. — Enken Helvig giftet seg igjen 1766 med Henrik Kristensen fra Skoli-eiet. Han solgte 1770 Helvigs arv etter hennes forrige mann, 20 mk. smør, inklusive rett til halvdelen av fram- og uthus, for 190 rdl. til Lars Larsen Ådal (Augdal) fra Borre. Lars solgte igjen samme år for samme pris til brukeren på nabogården, Ole Simensen, som nå i årene 1770—79 tydeligvis driver begge bruk (se Bruk 2). I 1779 selger så Ole sin lodd i Bruk 1, 20 mk. smør, for 20 rdl. til Anders Torsens sønn

Tore Andersen 1779—1812. F. 1755, d. 1812. Ektet 1779 Helvig Iversdatter, f. ca. 1723, d. 1783. Av deres to barn vokste opp bare sønnen Ivar, f. 1782 (jfr. ndfr. Part 1 b); han kom til Bettum i Skjee. Tore giftet seg igjen ca, 1785 med Ingeborg Hansdatter, datter av Hans Haraldsen Nordre Bergan (Råstad-Bergan) i Sandar; hun var f. ca. 1751, d. 1811. Tores og Ingeborgs barn: 1. Hans, f. 1786. 2. Anne, f. 1788 (både Hans og Anne sies å være «sykelige»). 3. Helene, f. 1790, d. 1826, g. 1810 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 4. Pernille, f. 1794. Ved skiftet etter faren i 1766 hadde Tore arvet ca. 20 ½ mk. smør; sammen med de 20 mk. han som nevnt ovfr. hadde kjøpt av Ole Simensen, skulle dette gi tils. ca. 1 bpd. 16 ½ mk. smør. Ved skiftet setter Helvig i 1784 «deklarerte» imidlertid Tore seg å eie halve Vestre Gallis, hvilket skifteforsam-lingen godtok. Tore solgte i 1779 fra en part (? av V. Gallis, 13 ½ mk. smør) til Albret Olsen Teigen i Skjee, se ndfr. Part 1 a, og i 1794 nok en ? til Hans Larsen, se ndfr. Part i b. I 1812, kort før sin død, solgte Tore resten av sitt gods i Vestre Gallis, 18 mk. smør (1/6), til Mathias Gundersen (se ndfr. Part 1 c). Etter sin siste hustrus død i 1811 flyttet Tore straks fra Gallis til sin svigersønn Ole Olsen på Nedre Møkkenes, hvor han selv døde året etter.

====PART 1 a====
Albret Olsen Teigen 1779—96. Albret kjøpte parten, 13 ½ mk. smør eller ? ,av Tore Andersen for 130 rdl. og hadde den nok som underbruk. Solgte igjen 1796 for 160 rdl. til

Anne Elisabet (Lisbet) Brynildsdatter 1796—1815. Hun var fra Hotvedt i Sandar, enke etter Hans Nilsen, som hadde bodd en tid på Gallis. I 1801 har hun hos seg to barn, Nils Hansen, 16 år, og Berte Marie Hansdatter, 13 år. Anne Lisbet overdro parten 1815 til sønnen Nils for 300 rbd. n.v. (se bnr. 2).

====PART 1 b====
Hans Larsen 1794—96. Hans, som før hadde vært på Vestre Buer i Sandar og senere kom til Rise i Skjee, solgte parten (13 ½ mk. smør eller ?) alt to år senere til

Lars Brynildsen 1796—1805. F. på Hotvedt i Sandar ca. 1745, bror av ovennevnte Anne Lisbet (Part 1 a); han hadde deretter hatt gård på Torp i Sandar, d. på Gallis 1805. Hadde vært g. m. Mari Jakobsdatter Stavnum, d. 1783. På Gallis bor han alene, som enkemann. Før kjøpet av denne ? hadde Lars kort tid eid en annen part av Vestre Gallis, se Bruk 2. Kort før sin død 1805 solgte han heromhandlede part for 186 rdl. til Anders Iversen Rød på vegne av dennes myndling,

Ivar Toresen 1805—10. F. 1782, sønn av ovennevnte Tore Andersen. Ivar, som senere kom til Bettum, selger 1810 denne ? til Kristoffer Hansen. Sin arv etter faren, en part på 9 mk. smør, selger så Ivar 1812 til Ivar Torgersen Bettum (se Part 1 d).

Kristoffer Hansen 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.

====PART 1 c====
Mathias Gundersen 1803—48. Er nok innflytter. F. ca. 1771, d. 1848. G. m. Else Evensdatter fra Dammen under Vestre Hotvedt, halvsøster til Lars Evensen (se bnr. 3), d. 1874, 94 år gl. Barn som vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1803, g. 1826 m. Anders Kristoffersen V. Gallis (se ndfr.). 2. Maren Sofie, f. 1814, g. m. Jørgen Larsen Bettum, f. 1812. Mathias hadde i 1803 av Lars Andersen (Prestbyen) for 590 rdl. kjøpt 1/6 i Vestre Gallis (18 mk. smør), som denne solgte på vegne av sin umyndige sønn Anders Larsen. Og i 1812 kjøper Mathias enda en 1/6 , av Tore Andersen (se ovfr.), men selger igjen året etter en sjettepart til Tore Simensen (se Part 1 d). Sin egen resterende sjettepart selger Mathias i 1845 til Anders Kristoffersen, som ga enken opphold ved kontrakt av 1850. Parten blir således slått sammen med det senere bnr. 4 (s.d.).

====PART 1 d====
Ivar Torgersen Bettum kjøpte i 1812 Ivar Toresens arvepart (1/12 av Vestre Gallis, 9 mk. smør) for 800 rdl. (jfr. Part 1 b), men selger den igjen samme år for 1125 rdl. til Søren Kristensen Pisserød, som 1813 lar den gå videre for 916 rbd. n.v. til

Tore Simensen 1813—18. F. 1785 på Hotvedt (visst i Dammen), d. 1818, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdatter fra Kleppan i Høyjord, f. ca. 1773, d. 1833. De var først i Kleppanmoen. Barn: 1. Jens, f. 1806, se under bnr. 3. 2. Kirsti, f. 1812. Tore kjøpte i 1813 av Mathias Gundersen ytterligere en sjettepart (18 mk. smør), se ovfr. (Part 1 c). Enken Gunhild giftet seg igjen 1819 med Kristoffer Andersen, se bnr. 1.

===Bruk 2===

Even er bruker ca. 1657—64. Vi kjenner ikke hustruens navn. De får 1663 en datter, Signe. På tinget i 1662 nevnes Even som «forarmet» og skylder 4 rdl. skatt fra tre år tilbake. Flytter vekk.

Ivar Torgerssøn ca. 1664—72. F. 1641, d. ca. 1673. Han er sønn av Torger Bjørndal, og flytter hjem etter farens død 1672, men dør snart; nærmere personalia om Ivar, se Bjørndal, Bruk 2.

Jakob er neste bruker vi kjenner, og han bor her lenge, da han nevnes helt fram til ca. 1720. Vi vet ikke hva hustruen het. I 1690 velges han på tinget som «en av de 6 eldste menn». Barn: 1. Anne, f. 1686. 2. Barbro, f. 1689. 3. Stillaug, f. 1690. Han må senere være flyttet vekk.

I 1720-åra finner vi bare én oppsitter på Vestre Gallis, og vi må anta at Tor Pedersen i denne tid har drevet begge bruk.

Simen (Simon) Olsen 1731—64. F. på Halum i Andebu 1688, d. 1766. G. m. Pernille, datter av Tor Pedersen på nabobruket; hun var f. ca. 1707, d. 1761. Simen makeskiftet i 1731 med svigerfaren, idet han til denne avsto 1 ½ bpd. smør i Halum, mot selv å få 1 ½ bpd. i Vestre Gallis. 8 barn som vokste opp: 1. Albret, f. ca. 1730, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1732, overtok bruket, se ndfr. 3. Else, f. ca. 1738, g. m. Kristoffer Olsen Anholt i Skjee. 4. Abraham, f. 1739, d. 1765. 5. Jakob, f. 1743, g. 1770 m. Kari Larsdatter Rød i Sandar; han hadde først vært i Rismyr en kort tid. 6. Tonette (Antonette), tvilling, f. 1745. 7. Anne, f. 1745, g. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Iver Jonsen fra Asbjørnrød i Hedrum, bodde på Pipenholt under Nordre Trollsås og senere på Rønningen under Tveitan. 8. Anders, f. 1748, kom til Nordre Trollsås (Tronka). Ved skiftet etter Pernille i 1761 var jordegodset (halve Vestre Gallis) taksert til 200 rdl.; boet sto i netto 183 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 kvinnesadel (1 ¼ rdl.), 1 flamsk høgsetesklede (1 rdl.). Skiftet etter Simen 1766 sto i netto 31 rdl.; blant løsøret merkes en «ny-moderne» kakkelovn m/spjeld (14 rdl.), 1 smiebelg (3 rdl.), 1 smiested (1 rdl.). Simen overdro i 1764, to år før sin død, bruket for 190 rdl. til eldste sønn

Albret Simensen 1764—68. F. ca. 1730, d. 1768. G. m. Anne Pedersdatter (i dennes 2. ekteskap), muligens fra Slettingdalen, f. ca. 1729, d. 1794. Ved overtagelsen eide Albret 2 bpd. smør (gl. skyld) i Vestre Gallis; han lånte 160 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås for å løse ut sine søsken. Av de to barna vokste bare sønnen Abraham opp, f. 1767; han overtok senere bruket, se ndfr.

Ved skiftet etter Albret i 1770 står boet netto i 224 rdl., jordegodset ( ¼ av Vestre Gallis) takseres til 260 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 grønnmalt kirkeslede med forgylte jern og et skrin (10 rdl.), 1 «fin» mannsridesal (4 ½ rdl.), 1 kakkelovn i stuen (14 rdl.), 1 smiebelg (2 ¾ rdl.). Albret solgte i 1768, kort før sin død, halve sitt gods (1 bpd. 3 mk. smør, ny skyld) for 320 rdl. til Helge Trulsen Sti; Albrets bror Ole protesterte mot salget, og alt neste år får han kjøpt parten av Helge for samme pris.

Ole Simensen 1769—79. F. 1732, d. på Tjøme 1803. Gift første gang med Mari Larsdatter. Av 4 barn vokste opp bare sønnen Simen, f. ca. 1774. Ole kjøpte i 1770 av Lars Larsen Ådal en part (20 mk. smør) av «Bruk 1» for 190 rdl. (se ovfr.), og i åra 1770—79 driver nå Ole åpenbart begge bruk. Ole ble enkemann i midten av 70-åra; han giftet seg igjen 1778 med Kirsti Evensdatter fra Svelvik på Tjøme, f. 1749, d. 1808. Han flyttet nå til Tjøme, hvor han bodde flere steder, sist i Honerød-rønningen, som på Tjøme senere også ble kalt «Gallis», fordi Ole var derfra. (Om Ole og hans familie på Tjøme, se L. Berg, Tjømø, s. 346.) Sitt jordegods i Vestre Gallis solgte han 1779: hovedparten ( ¼ i V. Gallis, 1 bpd. 3 mk. smør) for 330 rdl. til Gullik Larsen Mo (se ndfr.), de øvrige 20 mk. smør for 206 rdl. til Tore Andersen på Bruk 1.

Gullik Larsen 1779—ca. 85. Han var fra Mo i Sandar og var først g. m. Edel Olsdatter Klavenes. De fikk på Gallis to barn: Anders, f. 1780, og Dorte, f. 1783. De kom senere til Trevland-Saga, så til Skjellandsplassen og sist til Sjue i Sandar og fikk enda 4 barn (se L. Berg, Sdh., s. 506); Gullik døde i 1800. Edels arv etter faren solgte Gullik i 1782 for 10 rdl. Ca. 1785 solgte Gullik sin part i Vestre Gallis til

Hans Fredriksen ca. 1785—95. Han var fra Svines, sønn av Fredrik Hansen. Gift 1783 i Stokke med Pernille Jonsdatter. Av de fire barna som ble født på Gallis, vokste disse opp: 1. Fredrik, f. 1787. 2. Johannes, f. 1789. 3. Jens, f. 1794; de fikk senere to barn til: 4. Lars, d. 1811, 14 år gl. 5. Gunhild Maria, g. 1819 m. Jakob Johannessen Brekke i Kodal. Hans kom senere til Haughem og Torrestad og overtok til sist farsgården Svines; han døde 1824, 78 år, hustruen 1841, over 80 år. Hans solgte 1795 for 516 rdl. sin fjerdedel i Vestre Gallis til Lars Brynildsen (se Part 1 b), som alt året etter for 550 rdl. solgte videre til Albret Simensens sønn,

Abraham Albertsen 1796—1809. F. 1767, d. 1809. G. 1791 m. Guri Olsdatter (vel den Gurine Olsdatter som døde på Gallis 1856, 92 år gl.) To av barna døde små, de øvrige var: 1. Albret, f. 1792, d. 1807. 2. Berte Sofie, f. 1794, g. 1821 m. Nils Johannessen, som senere overtok en part, se ndfr. og bnr. 5.3. Ole, f. 1800. Etter kjøpet av ¼ fra Lars Brynildsen i 1796 eide Abraham halve Vestre Gallis. Men alt samme år selger han for 999 rdl. en tredjepart (1 bpd. 12 mk. smør) til Halvor Gulbrandsen Gjein (ved faren, Gulbrand Halvorsen), og i 1801 for 450 rdl. en sjettepart (resten) til Anders Larsen Prestbyen, ved faren Lars Andersen (se ovfr. Part 1 c); Abraham blir dog fortsatt boende. Halvor fikk i 1801 bevilling til å drive gjestgiveri ved skysskiftet Veste Gallis. Gulbrand makeskiftet i 1801 (på vegne av sønnen Halvor) med Abraham Jensen Gjein: Gulbrand overtok ¼ av Gjein (verdi 500 rdl.), Abraham fikk til gjengjeld 5/18 (1 bpd. 6 mk. smør) i Vestre Gallis og flyttet dit (se videre Part 2 a). I 1803 solgte Halvor Gulbrandsen til Abraham Albretsen (denne på vegne av sønnen Albret Abrahamsen) 1/18 (6 mk. smør), som da var det han eide ved sin død i 1809. Ved skiftet etter ham ble denne jordparten taksert til 250 rdl.; boet viste såvidt balanse. Enken Guri Olsdatter fikk utlagt de 6 mk. smør; hun giftet seg igjen 1811 med enkemann

Kristen Kristoffersen 1811—31. F. 1751, d. 1838. Kristen hadde også gård på Mellom-Horntvedt. Guri var den siste av hans tre hustruer, og han hadde i alt ni barn. Han låner 1812 300 rdl. av Berte Åsmundsdatter Gallis mot pant i hustruens part. Med Guri hadde han sønnen Søren, f. 1813, som kom til Hasås-Sætra. Se ellers om Kristen i L. Berg, Stokke, s. 486—87. Kristen solgte parten i 1831 til Nils Johannessen for 50 spd., se videre bnr. 5.

====PART 2 a====
Abraham Jensen 1801—06. F. 1759 på Gjein i Skjee, d. 1806 her. Mora Barbro Nilsdatter d. 1805 på Vestre Gallis. Som vi hørte ovfr. ervervet Abraham i 1801 ved makeskifte 5/18 av Vestre Gallis og flyttet hit. G. 1784 m. Lene Maria Brynildsdatter, f. 1749, d. 1813; hun var fra Hotvet i Sandar, søster av de ovfr. omtalte Anne Lisbet Brynildsdatter og Lars Brynildsen. Barn: 1. Jens, f. 1786 på Gjein, d. 1808 i Larvik som soldat i Nordre larvikske kompani av 2. Akerhusiske regiment. 2. Brynild, f. 1788, d. 1789. Etter at ektemannen og begge sønnene var døde, solgte Lene Maria, som da var uten livsarvinger, i 1808 de 5/18 for 400 rdl. og opphold til søsterdatteren Berte Marie Hansdatter, hvis mann Anders Jensen (sønn av Jens Fredriksen Berge) året etter solgte videre for 500 rdl. og opphold for Lene Marie til svogeren Nils Hansen. Se videre bnr. 2.

===Bruksnr. 1===

Kristoffer Andersen 1821—50. F. 1777 på Mellom Horntvedt i Skjee, hvor han hadde et bruk før han, som ovfr. nevnt, i 1821 kjøpte ? av Vestre Gallis av Kristoffer Hansen og vel omtrent samtidig bosatte seg der. Kristoffer hadde med sin hustru Helvig Nilsdatter fått 5 barn på Horntvedt. Han var blitt enkemann og giftet seg igjen 1819 med Gunhild Jakobsdatter, enke etter Tore Simensen (se ovfr. Part 1d); de hadde ingen barn sammen. I 1829 solgte Kristoffer halvdelen av sin part (altså 1/16) til sønnen Nils Kristoffersen for 100 spd., Nils solgte imidlertid tilbake til faren for samme pris to år etter og kom senere til Sætra under Vestre Hasås (s.d.). Kristoffer solgte i 1829 også sin annen 1/16 (6 ¾ mk. smør), nemlig til sønnen Anders Kristoffersen, se videre bnr. 4. Kristoffers annen hustru Gunhild Jakobsdatter døde 1833, 60 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet i netto 287 spd.; enkemannen ble utlagt 15 ¾ mk. smør i Vestre Gallis (takst 250 spd.), og Gunhilds sønn i hennes tidligere ekteskap, Jens Toresen, fikk 18 mk. smør (1/6); om denne part, se bnr. 3. Kristoffer Andersen giftet seg 3. gang 1837 med Anne Helene Kristoffersdatter fra Vennerød i Arnadal, f. ca. 1789. Bruket ble i 1850, etter Kristoffers død samme år, av arvingene tilskjøtet hans sønn

Kristoffer Kristoffersen 1850—56. F. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. G. 1837 med enken Sibille Andersdatter Trollsås, f. på Ljøsterød 1811, d. på Trollsås 1892. Kristoffer bor på Trollsås, hvor han har gård, og driver Gallisparten som underbruk. Etter hans død i 1856 (se ellers om Kristoffer og hans familie under Nordre Trollsås) går parten på Gallis over til enken Sibille Andersdatter, som blir sittende i uskiftet bo. Hun lar snart sønnen Ole Kristian (f. 1841) og datteren Martine (f. 1846) drive Gallis-parten, og i 1867 gir hun sønnen skjøte.

Ole Kristian Kristoffersen 1867—69. Eide parten bare disse to år, kom til Trollsås. Han selger til

Arne Eriksen 1869—73. Var fra Hotvedt, hadde parten bare vel fire år og overtok så en gård på Vestre Hasås (se nærmere om ham under denne gård). Arne selger ved skjøte tgl. 1874 parten til Hans Nilsen, som siden 1863 også hadde vært eier av bnr. 2. Senere har bnr. 1 og 2 vært sammenføyd og har utgjort ett bruk med samme eiere. Se videre under bnr. 2.

===Bruksnr. 2===

Nils Hansen 1809—61. F. 1784, d. 1861. Som nevnt ovenfor (se Part 2 a) hadde Anders Jensen i 1808 solgt til Nils Hansen 5/18 av Vestre Gallis (1 bpd. 6 mk. smør); Nils lånte i 1809 500 rdl. av Mikkel Olsen Unneberg. I 1815 kjøpte Nils ytterligere ? (13 ½ mk. smør) av moren Anne Lisbet Brynildsdatter (se Part 1 a); tils. 1 bpd. 19 ½ mk. smør. Nils ektet 1810 Mari Pedersdatter Østre Gallis, f. 1785, d. 1872. Av de 7 barna vokste bare 2 opp: 1. Peder Kristian, f. 1831, senere lærer og kirkesanger, g. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle. f. 1842. 2. Hans, f. 1834, overtok bruket, se ndfr. Ved hjemmelsbrev av 1863 med forbehold om opphold for enken Mari Pedersdatter overdro Nils's arvinger bruket til sønnen

Hans Nilsen 1863—96. F. 1834, d. 1896. G. 1873 m. Helene Hansdatter Vestre Hasås, f. 1852, d. 1887. Av 6 barn vokste 4 opp: 1. Herman, f. 1875, overtok gården, se ndfr. 2. Oskar, f. 1876, overtok gården sammen med Herman, se ndfr. 3. Nils, f. 1882, ble ysteri-eier og kjøpmann på Gallis, se ndfr. bnr. ri. 4. Maren, f. 1884, d. 1900 av tuberkulose. Hans Nilsen kjøpte i 1874 også bnr. 1 av Arne Eriksen, og senere har bnr. 1 og 2 utgjort en enhet og hatt samme eiere; i den følgende behandling av bnr. 2 inngår derfor også bruksnr. 1. Hans Nilsen drev bakeri her ca. 1872—80, og hadde landhandel fra ca. 1880 og utover. Hans var medreder i barkskipet «Mjølner». Han var også virksom i det politiske liv og var viseordfører 1876—79 og 1884—87, medlem av sparebankens styre 1870—71 og av forstanderskapet 1870—77. Ved skiftet etter Hans Nilsen og Helene i 1897 ble bruksnr. 1 og 2 utlagt for kr. 12 000 til sønnene Herman og Oskar i fellesskap.

Herman H. Gallis 1897—1952 og Oskar H. Gallis 1897—1908. De to brødre hadde altså gården sammen til 1908, da Oskar, som i 1905 hadde giftet seg med Berte Hansdatter (f. 1874 i Sandefjord), kjøpte Vike i Andebu og flyttet dit (nærmere om ham og hans familie, se under Vike). Herman, f. 1875, d. 1952, var ugift. Bnr. 7 (se ndfr.) ble utskilt fra bnr. 1 i 1901, og bnr. 11 (Gallis ysteri) fra bnr. 2 i 1918. Parten «Hagan» (bnr. 10, se ndfr.) ble snart nedlagt som eget bruk og sammenføyd med bnr. 1 og 2. Herman Gallis ble i 30-åra rammet av den økonomiske krise og måtte for en tid fravike gården, men ved erklæring av 1945 fikk han påny grunnbokshjemmel som eneeier av b. 1, 2 og ro. Etter Hermans død ble gården ved skifteskjøte tgl. 1953 for kr. 67 000 overdratt Oskar Hansens sønnesønn Oskar Wike, som igjen ved skjøte tgl. 1956 for kr. 51 844 solgte til sin far

Trygve Wike 1956—76. F. 1911, g. 1936 m. Randi Osmundsen Østre Hasås. f. 1918. Barn: Oskar, f. 1937. I 1976 solgte Trygve Wike gården sammen med Vestre Hasås, gnr. 111, bnr. 5 for tils. kr. 500000 til sønnen

Oskar Wike 1976 —. Han driver større entreprenørforretning sammen med sin fetter under navnet Oskar og Tormod Wike.

Bnr. 1, 2 og 10 (Søistua) har en samlet matrikkelskyld på mark 6,03. Gården har ca. 165 mål innmark og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for gården. Har tidligere hatt humlehage.

Den gamle hovedveien gikk like forbi gården.

Den nå nedlagte gården bnr. 1 lå like ved siden av bnr. 3 og hadde jordene på begge sider av veien og mot Gjeine-skogen. Framhuset, en to-etasjes bygning, ble revet først. Uthuset sto til ca. 1900; det var flere store barkekar der, som nok hadde vært brukt til garving. Den nåværende gård har framhus bygd ca. 1840, uthus, stabbur bygd ca. 1882 og bryggerhus. Det har også vært smie. Den gamle vannledningen var av tre, ny jernledning lagt ca. 1900. Det har vært hestevandring på gården. Tidligere hadde de slåmaskin og treskemaskin sammen med Østre Gallis; disse maskinene begynte de med ca. 1878. Kunstgjødsel kjøpt siden 1886.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1807 (tilhørt Mari Pedersdatter), Toten-klokke.

'''Marknavn:''' Nordtrae, Smaleng, Hagæn, Vasslykkæ; i utmarken: Svartemyrsåsen, Oredælen, Smieskauen. Der er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2—3 hester, 8 kuer, endel ungdyr. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter.

===Bruksnr. 3 (Oppistua)===

Jens Toresen 1834—36. F. 1806 i Rønningen under Berg i Andebu. Som ovfr. nevnt (se Part 1 d) hadde Jens, som var sønn av Tore Simensen i hans ekteskap med Gunhild Jakobsdatter, ved skiftet etter henne i 1834 fått seg utlagt denne part, 18 mk. smør, for 500 spd. Han flytter til Hem i Sandar og selger 1836 parten til

Lars Evensen 1836—70. F. 1801, d. 1885. Han var født på Plassen under Vierud, lengst nord i Hvarnes; foreldrene var Even Tollefsen fra Røsbekk i Lardal og Mari Larsdatter fra Østre Hvarnes, De kom senere til Dammen under Hotvedt i Andebu. Lars ble oppfostret hos Ole Torsen Kruka i Hvarnes, hvis hustru Barbro Larsdatter var Lars' moster. Lars arbeidet først som skomaker. I 1836 overtok han bruket på Gallis; ektet 1839 Hella Andrea Olsdatter fra Eskedal i Hedrum, f. 1818, d. 1906. Av 5 barn vokste 4 opp: 1. Else Marie, f. 1840, g. 1874 m. Peder Kristensen Døvle i Andebu. 2. Ole Kristian, f. 1844, overtok bruket, se ndfr.

Ole Kristian V. Gallis og h. Hella Andrea Johannesdatter.

Hella Andrea Olsdatter, g. m. Lars Evensen V. Gallis.

3. Andrine Lovise, f. 1847, g. m. snekker H. C. Bergan i Sandefjord. 4. Martine, f. 1854, g. 1877 m. Lars Johan Olsen fra Berg i Andebu, f. 1840; de kom til Solum i Arnadal. Lars Evensen overdro 1870 bruket, med forbehold om føderåd, til sønnen

Ole Kristian Larsen 1870—1909. F. 1844, d. 1914. Ektet 1869 Hella Andrea Johannesdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1846, d. 1933. Barn: 1. Johan Laurits, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Hanna Kristiane, f. 1872, d. 1957, g. 1897 m. Helge Larsen Øvre Holand. 3. Hans Adolf, f. 1875, d. 1961, g. 1907 m. Olava Hansdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1868, d. 1945; han hadde gård på Møkkenes (Solnes) i Skjee. 4. Lena Marie, f. 1877, d. 1949, g. 1902 m. Martin Andersen Rød i Andebu, f. 1868. 5. Kristian, f. 1880, d. 1939, herredskasserer i Andebu, g. 1908 m. Agnes Bjørndal, f. 1883 (se Berg i Andebu). 6. Andrine Lovise, f. 1883, d. 1954 på Skorge, butikkekspeditrise og senere pleierske; ugift. 7. Oskar, f. 1885, d. 1977, g. 1914 m. Helene Marie, f. 1889, datter av Hans Kristian Kristoffersen Øvre Løkje i Skjee. Drev forretning på Vennerød i Arnadal 1911— 48. 8. Ludvig, f. 1887, d. 1964, kjøpmann på Gulli i Andebu (s.d.), g. 1921 m. lærerinne Alvhild Sætre, Ramnes, f. 1894, d. 1960. 9. Hella Annette, f. 1890, d. 1977, g. 1924 m. rutebileier Kristian Gravdal i Andebu (s.d.), f. 1887. Ole Kristian hadde svensker til å bryte opp jord, og fikk forbedret og utvidet jordveien; han drev også endel som skomaker. Satte opp nye husebygninger. Ole Kristian overdro ved skjøte tgl. 1909 gården for kr. 5600 og forbehold om husvær m.v. til sønnen

Johan Laurits Olsen 1909—38. F. 1869, d. 1947. G. 1901 m. Inger Kristine

Larsdatter fra Øvre Bergan i Hedrum, f. 1868, d. 1955. Barn: 1. Aslaug, f. 1902, g. 1935 m. bygningsarbeider Einar Andreassen fra Sjåstad i Lier, f. 1899; bor i et hus under Østre Gallis, som Aslaugs far bygde for seg i 1939 (se gnr. 101, bnr. 3). 2. Laurine, f. 1904, g. 1931 m. hvalfanger Ole Larsen, f. 1903 i Sandar; de har et hus like ved Gallis, men innenfor Stokkes grense. Ved skjøte tgl. 1908 kjøpte Laurits Olsen inntil Liatraet (bnr. 8, se ndfr.), som siden har fulgt gården. Ved skjøte tgl. 1938 selger han bnr. 3 og 8 for kr. 16 250 (herav for løsøre kr. 600) til

Einar Edvardsen 1938—77. F. 1905 i Stampa i Hedrum, d. 1977. G. 1928 m. Margit Pedersdatter Rismyhr, f. 1906. Barn: 1. Edmund, f. 1928, murer, g. 1958 m. Thorborg Gallis, f. 1932, datter av Hans Nilsen (se bnr. 15); de bor i et hus på Øvre Prestbyen. 2. Anna Marie, f. 1930, g. m. Sverre Rolstad, Nomme, f. 1928. 3. Birger, f. 1932, transportsjef Jotun, g. m. Anne Marie Åsrum, f. 1933. 4. Alfhild, f. 1934, g. m. Bjørn Thorsen, Sandar, f. 1932. 5. Gerd, f. 1939, g. m. Ansgar Jensen, Sem, f. 1936. Ved skylddeling 1944 ble utskilt parsellen «Gallis-hytta» (se ndfr. bnr. 14). Etter Einar Edvardsens død 1977 ble gården overtatt av sønn Birger Edvardsen.

Bnr. 3 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,60. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende sydvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Våningshuset ble bygd ca. 1883, uthuset ca. 1900 av Ole Kristian Larsen. Gården har også bryggerhus med vedskjul.

Til tuntre har gården en stor ask.

'''Marknavn:''' Skøbbæ, Vennæ, Strannæ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2200 kg havre, 60 t poteter, endel kålrot.

===Bruksnr. 4 (Nedistua)===

Anders Kristoffersen 1829—68. F. 1803 på Horntvedt i Skjee, d. 1868. G. 1826 m. Elen Marie Mathiasdatter Vestre Gallis, f. 1803, d. 1887. Anders hadde i 1829 for 100 spd. fått kjøpt av sin far Kristoffer Andersen (se bnr. 1) en part (1/16 av Vestre Gallis), utgjørende 6 ¾ mk. smør, og i 1845 kjøper han av sin svigerfar Mathias Gundersen (se ovfr. Part 1 c) dennes part, 18 mk. smør (1/6 av Vestre Gallis) for 600 spd. og en viss bruksrett for Mathias; Mathias får av Anders pantobligasjon på 521 spd. Disse to partene er det da som utgjør bnr. 4. Barn: 1. Helene Marie, f. 1826, g. m. em. Helge Andreassen Rusletvedt i Stokke (fra Sti). 2. Edel Marie, f. 1829, g. 1858 m. Anders Hansen Hvitstein, f. 1821, kom til Nordre Fevang i Sandar. 3. Mathias, f. 1832, overtok bruket, se ndfr. 4. Kristian, f. 1836. 5. Else Andrea, f. 1840. 6. Gunhild Marie, f. 1842, d. 1892. Ved skjøte tgl. 1870 og dokument med avtale om opphold for seg og Gunhild Marie Andersdatter overdrar enken Elen Marie bruket til sønnen

Mathias Andersen 1870—1903. F. 1832, d. 1903. G. 1867 m. Berte Elisabet Kristoffersdatter Pisserød, f. 1836, d. 1910 i Løkje-Ødegården i Skjee. Mathias kjøpte i 1884 av Antoni Nilsen bnr. 5 (s.d.), i 1902 bnr. 7, «Åsen» (s.d.) av Herman og Oskar Hansen, og i 1903 Liatraet (bnr. 8, s.d.) av Ingvald Andreassen. Liatraet ble i 1908 av enken solgt til Laurits O. Gallis (se bnr. 3). Bnr. 9 (s.d.) og bnr. 10 («Hagan», s.d.) ble 1903 utskilt fra bnr. 4. Barn: 1 Anton, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1870, g. 1890 m. Ingvald Eriksen Ellefsrød (f. 1864), som en tid hadde gård på Østre Gallis (Gallis-Ødegården). Mathias's enke og øvrige arvinger overdro ved skjøte tgl. 1904 bnr. 4, 5 og 7 for kr. 6000 til sønnen

Anton Mathiassen 1904—08. F. 1867. G. 1893 m. Helga Otilde Antonsdatter Hotvedt, f. 1874. Anton var forpakter på Hotvedt ca. 1897—1903. Barn: 1. Martine, f. 1893, d. 1969, g.m. Martin Slettingdalen, f. 1895, d. 1981. 2. Anders, f. 1895, g. m. Klara Marie Johannessen, f. 1899, d. 1967; de kom til Øvre Torrestad. 3. Elise Marie, f. 1897, g.m. Ludvig Liverød, f. 1896, d. 1981. 4. Mathias, f. 1899, d. 1980, g.m. Petra Haugland, f. 1908. 5. Edvard, f. 1902, g.m. Magnhild Haraldsen, f. 1906. 6. Asbjørn, f. 1904, g.m. Anna Åsen, f. 1904. 7. Hans, f. 1906, d. 1930. 8. Agnes, f. 1909, g.m. Alf Berntsen, f. 1905. 9. Kristian, f. 1912, d. 1946. 10. Laurine, f. 1915, d. 1970. Anton ervervet også bnr. 10 (Hagan, s.d.), som han ca. 1907 solgte til eierne av bnr. 1 og 2. Anton solgte alt i 1908 gården for kr. 9000 til følgende bruker og flyttet til Sandefjord, hvor han arbeidet for kommunen.

Johan Edvard Hansen 1908—29. F. 1852 på Gallis, d. 1935. Johan hadde først gård på Rømminga i Skjee og drev denne fortsatt i mange år samtidig med Gallisgården. G. m. Hanna Amalie Hansen, f. 1865 i Stokke, d. 1938. De seks barna var visst alle født i Rømminga: Hulda ble sykepleierske, kom til Oslo; Anders overtok Gallisgården etter broren Håkon, se ndfr.; Gunhilde var g. m. Johan Haughem; Inga ble g.m. banevokter Kristoffer Bekken, Stokke, bopel Viksfjord; Josefine døde ugift 1901; Håkon overtok Gallis, se ndfr. Johan solgte ved skjøte tgl. 1929 gården for kr. 12 000 til sønnen

Håkon J. Gallis 1929—38. F. i Rømminga i Skjee 1907, d. 1963. G. 1942 m. Ella Kjos, f. i Oslo 1912, d. 1947. De var barnløse. Håkon solgte gården ved skjøte tgl. 1938 til broren Anders for kr. 20000 (hvorav kr. 3000 for løsøre). Han holdt av en tomt på den andre siden av veien og bygde der (bnr. 12, s.d.); se også bnr. 11.

Anders J. Gallis 1938—54. F. i Rømminga i Skjee 1907, g. m. Teodora Antonisen Torrestad, f. 1894. Ble skomaker på Torrestad og forpaktet fra 1946 bort Gallis-gården til svigersønnen Trygve Evensen; Anders selger 1954 for kr. 55 000 (heri for løsøre kr. 17 000) til svigersønnen

Trygve Evensen 1954—57. F. 1916 på Lingelem-Bergan i Sandar, g. 1946 m. Astrid Johansen, f. 1927 i Sandar, datter av ovennevnte Anders Johansen Gallis. Trygve Evensen selger igjen 1957 for kr. 50 000 (heri løsøre for kr. 12 000) til svogeren Trygve Johansen, som alt samme år selger videre til

Nils Hansen Gallis 1957—. F. 1935, sønn av kjøpmann Hans Nilsen (se ndfr., under bnr. 11). G. 1961 m. Liv Erna Thorsen fra Stokke, f. 1940.

Bnr. 4, 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,75. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Framhuset er gammelt; det var opprinelig på to etasjer, men omkring 1820 ble øverste etasje tatt ned og satt opp inntil den ene enden. Uthuset var tidligere gråsteinsfjøs, nå blokkefjøs, satt opp av Anders J. Gallis. Det nåværende bryggerhus er bygd av Håkon J. Gallis. Det gamle bryggerhuset var et hus som sto nede på myrene, inneholdende 2 rom, kjøkken med skorstein, og stue. Antagelig var det der hun bodde den Elen Johanne Pettersdatter som er nevnt i folketellingen 1865 («har en Stue, qvindeligt Haandarbeide, ugift, 41 Aar, f. i Svarstad Præstegjeld»). Så ble huset flyttet opp, antagelig av Mathias Andersen og tatt til bryggerhus.

Nedistua på Vestre Gallis.

Der er sandtak på eiendommen. De kjørte sand derfra til den nye veien, men så støtte de på skjellsand, og da sluttet de. I utmarken er det merker etter kullbrenning.

For en tid tilbake hadde de på gården en treskemaskin drevet med håndkraft.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: 1500 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter, 1 à 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 5===

(Lå sydvest for bnr. 4)

Nils Johannessen 1831—79. Nils var født i Trevland-Saga 1799, d. på Liverød 1879. Han var sønn av den Johannes Iversen som snart etter ble husmann i Sætra, hvor vi også finner Nils i 1820-åra som skomaker. Men i 1831 kjøper Nils av Kristen Kristoffersen den part på 6 mk. smør (1/18) som dennes siste hustru Guri Olsdatter hadde arvet etter sin tidligere mann Abraham Albretsen (se ovfr. Bruk 2). Samtidig ble sluttet kontrakt hvorved Nils overlot Kristen og hans hustru Guri Olsdatter på deres levetid bruken av halvdelen av denne part. Nils ble 1821 g. m. Berte Sofie Abrahamsdatter, datter av Abraham Albretsen (se ovfr. under Bruk 2), f. 1794, d. 1866. Barn: 1. Inger Andrea, f. 1821, g. 1846 m. Erik Jørgensen Rismyr, f. 1818. 2. Abraham, f. 1826, g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen; de bodde først på Gallis, kom senere til Tuften (Lunderønningen) i Vivestad. 3. Johannes, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827; de var i 1850-åra i Håv under Østre Hasås (s.d.); fra ca. 1860 var Johannes gårdbruker på Liverød (s.d.); se også ndfr. 4. Johan (tvilling), f. 1833, g. 1859 m. Karoline Jansdatter Skarpe-Borge i Skjee. 5. Antoni, f. 1833, se ndfr. og bnr. 6. 6. Martin, f. 1836, ble borte på Ishavet. Nils Johannessen skilte i 1870 ut en part som han solgte til sønnen Antoni (bnr. 6, «Lia», se ndfr.). Nils drev også med rosemaling. Det fortelles at han hadde lest ut Bibelen 16 ganger. I 1879, kort før sin død, solgte Nils bnr. 5 til sønnen

Johannes Nilsen 1879—82. Hans personalia, se ovfr. Han selger igjen ved skjøte 1882 (tgl. 83) for kr. 1500 til broren

Antoni Nilsen 1882—84. (Om Antoni, se også bnr. 6). Han selger igjen ved skjøte tgl. 1884 for kr. 1850 til Mathias Andersen, eieren av bnr. 4. Dermed blir bnr. 5 nedlagt som eget bruk og danner fra nå av en enhet sammen med bnr. 4 og 7 (se disse).

===Gallis-Lia. Bruksnr. 6, 9 og 13 og Gnr. 111, bruksnr. 10===

Bnr. 6 ble utskilt fra bnr. 5 i 1870, og ved skjøte av dette år, tgl. 1871, solgt av Nils Johannessen til sønnen

Antoni Nilsen 1870—81. F. 1833, g. 1858 m. Berte Marie Martiniusdatter Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Johan Martin, sjømann, f. 1858, d. 1889. 2. Susanne, f. 1860, d. 1893, g. 1889 m. Anton Mikkelsen Hagan (u. Andebu pgd.), f. 1867. 3. Nilia, f. 1871. 4. Nils, f. 1873. Antoni solgte igjen for kr. 2000 ved skjøte 1881, tgl. 1884 til

Ivar Andersen 1881—92. F. 1836 på Østre Gallis, d. 1920. Ivar selger igjen for kr. 2000 ved skjøte tgl. 1892 til

Ingvald Andreassen 1892—1943. F. 1867 i Askedal (Hotvedt i Andebu), d. 1948. G. 1888 m. Amalie Kristoffersdatter fra Trollsås, f. 1865, d. 1946. Ingvald kjøpte inntil adskillig: Fra Vestre Hasås kjøpte han 1896 for kr. 800 gnr. 111, bnr. 10 av Arne Eriksen; denne part hadde opprinnelig tilhørt den nedlagte gård på Prestbyen. I 1903 kjøpte han en mindre parsell (bnr. 9), utskilt fra bnr. 4. Samme år skilte Ingvald ut Liatraet (bnr. 8) og solgte det til Mathias Andersen (se bnr. 4). Ingvalds og Amalies barn: 1. Ole, f. 1890, reiste til Amerika. 2. Andreas, f. 1893, maskinist, g. 1935 m. Else Sofie Poulsen, f. 1911 i Tønsberg. 3. Hilda Sofie, f. 1900, lærerinne, g. m. hvalf. Nils Pedersen, Sandar, f. 1895. 4. Inga Amalie, f. 1905, overtok gården etter faren, se ndfr. I 1943 solgte Ingvald bnr. 6 og 9 samt gnr. 111, bnr. 10 for kr. 10 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til

Inga Jacobsen 1943—71. F. 1905, datter av Ingvald Andreassen. G. 1925 m. kjøpmann Torleif Jacobsen, Klinestad i Sandar, f. 1903. Barn: 1. Thor, f. 1926, g. m. Olaug Trevland, Sandar, 2. Ingrid, f. 1929, g. m. Rikard Skjelbred. 3. Kjell, f. 1931, overtok bruket, se ndfr. Inga Jacobsen kjøpte i 1944 inntil bnr. 13 (s.d.) av Einar Edvardsen. Gallis-Lia ble i 1971 overtatt av sønnen

Kjell Jacobsen 1971—. G. m. Reidun Hafsås fra Nordfjord, f. 1928.

Bnr. 6, 9 og 13 og gnr. 111, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på 65 øre. Bruket har ca. 40 mål dyrket jord, ca. 10 mål strandmo og 4—5 mål produktiv skog. Det første uthuset på bruket hadde bare «spontak». Ingvald Andreassen bygde nytt uthus der, det ble revet i 1943 og nytt satt opp av Torleif Jacobsen,, som også bygde nytt framhus.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser og 20 høns.

===Bruksnr. 7, Åsen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1901. Parten, som vesentlig er skog, ble ved skjøte tgl. 1902 av Herman og Oskar Hansen solgt til Mathias Andersen for kr. 400 og har senere fulgt bnr. 4 og 5.

===Bruksnr. 8, Liatraet (skyld 51 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1903 og av Ingvald Andreassen solgt til Mathias Andersen. Dennes enke og øvrige arvinger solgte parten, som består av ca. 28 mål innmark, ved skjøte tgl. 1908 til Laurits Olsen Vestre Gallis for kr. 1900. Laurits: solgte den igjen sammen med bnr. 3 ved skjøte tgl. 1938 til Einar Edvardsen. Fra bnr. 8 ble i 1944 utskilt bnr. 13 (s.d.).

===Bruksnr. 9 (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1903 og solgt til Ingvald Andreassen. Parten har siden fulgt Gallis-Lia.

===Bruksnr. 10, Hagan (skyld 26 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1903. Parten, som bestod av 8—10 mål innmark, eides først av Anton Mathiassen. Denne solgte ca. 1907 til eierne av bnr. 1 og 2? som parten senere har fulgt.

===Bruksnr. 11, Gallis Ysteri (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1918. Solgt ved skjøte tgl. 1922 fra Herman Hansen til broren Nils Hansen, som drev ysteri (1901—40) og landhandel (til 1932) her; han drev også sagbruket 1930—46. Nils var f. 1882, d. 1946. G. 1) m. Karen Amalie Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1879, d. 1920. Barn: 1. Haakon, f. 1907,. ugift; drev forretningen sammen med broren Hans 1932—57, deretter drev Haakon den alene til 1963. Forretningen ble da nedlagt. 2. Hans, f. 1910, drev lenge forretningen sammen med broren Haakon (se ovfr.); han drev også sagbruket, dels sammen med Haakon, til sist alene (se ndfr., bnr. 15). 3. Ruth, f. 1912, g. 1942 m. gbr. Jørgen Rød, Andebu. 4. Kolbjørn, f. 1916. Nils Hansen var g. 2) m. Inga Hansdatter Rise i Skjee, d. 1926, 3) m. Marie Stavnum fra Holt i Stokke.

Hans Nilsen Gallis' eiendom.

===Bruksnr. 12 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 4. Håkon Johansen Gallis holdt av denne tomten da han solgte gården til broren, og bygde hus der i 1939; Håkons personalia, se bnr. 4. Etter Håkons død 1963 ble eiendommen overtatt av Birger Edvardsen.

===Bruksnr. 13, Østgård (skyld 13 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1944 og av Einar Edvardsen solgt for kr. 2000 til Inga Jacobsen. Det er ca. 5 mål som lå like ved husene til «Lia», og parten følger nå denne gård.

===Bruksnr. 14, Gallis-hytta (skyld 9 øre)===

Utskilt 1944 fra bnr. 3 og av Einar Edvardsen for kr. 3000 solgt til Sandefjord og Sandar Kr. forening.

===Bruksnr. 15, Gallis Sagbruk (skyld 13 øre)===

Utskilt 1948 fra bnr. 1—2. Sagbruket ble i åra 1930—46 drevet av Nils Hansen d.e. (se ovfr., bruksnr. 11). Deretter drev sønnene Haakon Nilsen og Hans Nilsen (se også ovfr.) sagbruket sammen 1946—57, så Hans alene; siden 1967 har det ikke vært noen drift på saga. Hans Nilsen er f. 1910, g.m. Ranveig Stensrud, f. i Sandar 1908. Barn: 1. Thorborg f. 1932, g. 1958 m. Edmund Edvardsen, Gallis; de har bygd hus på en parsell av Øvre Prestbyen. 2. Nils, f. 1935, overtok 1957 gården bnr. 4, 5 og 7 (Nedistua), se ovfr. 3. Helene Amalie, f. 1936, g. 1961 m. Anders Olav Skjelland; de bor i Oslo.

Ljøsterød

2014-11-21T22:47:01Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Gunder Kristoffersen og hans annen kone

'''123. Ljøsterød'''

Navnet uttales jø'sstere og skrives 1625 Liusrød, 1662 Liustrød, 1701 Lystrød, 1747 Lysterøed, 1801 og 1865 Lystrød, 1888 og senere Ljøsterød. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må det sikkert komme av det gamle mannsnavnet Ljot og ruð «rydning».

'''Bålag:''' Bnr. 1 og 3: [[Gjelstad]] og de andre Ljøsterød-gårdene; bnr. 2: [[Trollsås]], Gjelstad og Ljøsterød; bnr. 4: Gjelstad og Mellom Trollsås; bnr. 5: Gjelstad, Mellom Trollsås, [[Kverner]] og Østre [[Hvitstein]]; bnr. 6: Gjelstad og Nordre og Mellom Trollsås.

'''Skylden.''' Ljøsterød var ødegård med gammel skyld 1 hud, som i 1667 ble omskrevet til 6 lispd. tunge; men skinn-skylden var i bruk igjen senere. 1838: 3 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 6 mark 75 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5.
*1888: 6.
*1904: 6.
*1950: 13.

'''Antall personer.'''
*1711: 3.
*1801: 13.
*1845: 23.
*1865: 23.
*1891: 27.

'''Andre opplysninger:'''
*1661: Skogen formedelst vådeild oppbrent.
*1667: Intet ryd-ningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov og noe kull.
*1803: Jordsmonnet er sand med stein, til dels noe myr. Tålelig havn, samt skog til brenne og gjerdefang.
*1865: De fleste av brukene har tilstrekkelig havn. Skog til husbehov; 3 av brukene kan dessuten årligårs selge skogsprodukter for tils. 13 spd.

Om skogen heter det i Larviksgrevens besiktelse av 1747 bl.a. at den for størstedelen består av «Bierge-skov», som er tollfuru, gran og bok, og i «Jord-Skoven mellum Biergene» er det bok, gran, or og bjerk. Bokeskogen er til dels fullvoksen og med god ettervekst, og ville kunne gi årlig 4 favne til «HrSchabets Brænde-Ved», men transporten til Larvik ville være for lang. Nærmeste vei med bokeveden er til Sandefjord, og dit er det 1 ¼ mil. Av kull ville det årlig kunne leveres 8 lester, «om Huusebygningstimmer til gaarden skal vere i behold –». Kullene leveres makeligst til Hagneshammeren, 1 fjerdings vei unna.

==Eiere==

Ljøsterød var selveierbruk til omkring 1650. Da hadde oppsitteren måttet pantsette gården til to Kodalsbønder, Ivar Olssøn Hvitstein og Ingebret Trevland. Den siste fikk snart helt ut eiendomsretten til hovedlodden (9 skinn), som han så i 1663 solgte til Torbjørn Nedre Holand. Torbjørn og hans arvinger rådde for bygslen i den følgende tid, og fra 1692 eide de hele gården. I 1720 eier og bruker de to oppsitterne hver sin halve del (6 skinn) av Ljøsterød; det er Peder Eriksen (svigersønn av Torbjørn) og Peder Hansen (sønnesønn av Torbjørn). Senere er Ljøsterøds oppsittere alltid selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter som finnes nevnt, er den Torbjørn som døde 1623 og må ha vært selveier.

Neste bruker er Knut, som må være Torbjørns svigersønn; en tid synes han å ha hatt som medbruker en Peder, som bodde her som gift mann i 1640-åra og døde 1651. Knut må ha hatt det stadig vanskeligere økonomisk. Ikke bare pantsetter han ca. 1654 gården, men griper også til ren fusk. Først pantsatte han nemlig 6 skinn til Ivar Olssøn Hvitstein og så deretter 9 skinn til Ingebret Trevland; men tilsammen blir dette mere enn gårdens skyldverdi (1 hud = 12 skinn), og til 3 skinn ble det på den måten to panthavere. Ingebret Trevland slo snart til seg eiendomsretten til de 9 skinn og fikk dermed bygselrett over hele gården. Ca. 1660 setter han inn nye folk her. Knut, som i sine siste år kalles «husmann», døde 1666, over 80 år gl.

Ingebret delte Ljøsterød mellom to leilendinger, Hans og Trygge Jørgens-sønner. Hans døde her i 1665, og Trygge måtte snart flytte vekk. Ingebret solgte nemlig i 1663 sin lodd (9 skinn) til Torbjørn Nedre Holand, som overdro Ljøsterød til en ny mann, Erik Simenssøn, som tidligere hadde vært sagmester ved Øvre Skoli.

Erik Simenssøn står som oppsitter 1668 og døde i Ljøsterød 1691, over 80 år gl.

Sønnen Peder Erikssøn ca. 1680–1714, se også ndfr., Bruk 1. Han ble g. m. Kari, datter av gårdens eier Torbjørn Nedre Holand. Ved skiftet etter hennes far i 1692 ble også den gamle panteugreien etter Knut avgjort. Torbjørns arvinger måtte da betale 25 rdl. til Ivar Hvitsteins sønn Ivar Gjerstad for hans gamle pantekrav på 6 skinn (halve gården), men derved fikk de også full eiendomsrett til hele bruket. Peder og Kari fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1672, g. m. Nils Eriksen Svines. 2. Kristoffer, f. 1679, g. m. Sidsel Ellefsdatter Bø i Sandar og hadde gård der. 3. Simen, f. 1681, kom til Lefsrød. 4. Lars, f. 1684, møller ved Øvre Skoli. 5. Anne, f. 1687, d. 1726, g. m. Brynnil Helgesen, som fikk sitt annet gifte på Hvitstein og flyttet dit.

I 1706 kjøpte Peder Eriksen av Hans Torbjørnsen Nedre Holand vel 4 skinn i Ljøsterød. Denne lodden solgte Peder 1714 til Peder Hansen (Vestre Skorge), en sønn av Hans Torbjørnsen, men kjøpte noen dager senere til gjengjeld 3 skinn av Hans' søster Anne Torbjørnsdatter (g. m. Peder Haugan i Stokke) og hennes sønn Ivar Pedersen. Sammen med hustruens medgift, 3 skinn, eide han da fortsatt halve Ljøsterød (6 skinn). Peder Hansen hadde nå fått åsetesrett, og Ljøsterød ble delt i to bruk (delingsforretning holdt 15/6 1715). Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Peder Hansen 1714–70. Visst f. på Torrestad, hvor faren Hans Torbjørnsen hadde et bruk en tid; d. på Ljøsterød 1770, 84 år gl. Før han kom hit, hadde han et par år sammen med faren drevet et bruk på Vestre Skorge (s.d.). G. ca. 1713 m. Gunhild Helgesdatter Vestre Skorge, f. 1692, d. 1777. 8 barn, hvorav 4 døde små; datteren Helvig d. 1738, 20 år gl. Sønnen Helge, f. 1714, overtok bruket, se ndfr. Datteren Inger, f. 1722, nevnes 1765.

I åra 1728–32 verserte en odelssak på Ljøsterød. Peder Hansens bror Ivar Fevang påsto seg å ha odels- og åsetesrett sammen med broren Peder og ønsket å tilflytte gården til fortrengsel for Peder Eriksen. Peder Hansen hadde i 1714, da han kjøpte halve Ljøsterød, lånt 60 rdl. av sin morbror Helge Trulsen Haugan i Stokke mot pant i gården. Denne panterett hadde Helge i 1727 transportert til Ivar Fevang. Denne mente nå at han dermed også hadde odels- og åsetesrett framfor Peder Eriksen. Ved første gangs avgjørelse i 1729 mistet sistnevnte bruksretten til Ljøsterød, men den gamle mann (nå ca. 90 år gl.) skulle få opphold på gården resten av levetiden. I 1731 reiste imidlertid Søren Pedersen Lefsrød og Lars Pedersen Skoli på vegne av sin gamle far Peder Eriksen motsøksmål for å få omstøtt dommen av 1729. Dette førte fram, dommen ble kjent ugyldig. Peder Eriksens barn fantes nærmere odels- og åsetesberettiget enn motparten, deres søskenbarn Ivar og Peder Hanssønner. Det var, heter det, helt uberettiget av Ivar å gå til denne prosess, han eide dessuten gården Nordre Fevang, så han var ikke husvill! Ivar måtte også betale saksomkostningene, 16 rdl.

Om en vidløftig skogdeletvist mellom Ljøsterød og Gjelstad i åra 1716–32, se under Gjelstad. I 1734 kom det til en ny tvist om skogdelet. Simen Pedersen Lefsrød, sønn av Peder Eriksen Ljøsterød, og Karen Kristensdatter (enke etter Simens bror Lars Pedersen Skoli) anklaget Peder Hansen Ljøsterød og Hans Olsen Liverød for å ha «falt inn i citantenes halve part tildelte skog og jord av gården Ljøsterød, bemektiget seg citantenes kullebund og med kulleved fordervet citantenes eng». Ved åstedsbefaring ble påvist at det var kjørt fram ca. 170 lass kullved, taksert til 4 sk. lasset. Det ble ført vitner for tidligere deleoppgang. Peder Hansen ble delvis frifunnet. Det ble ikke bevist at han hadde hugget i saksøkernes skog, og da han hadde felles febeite med de andre, har han «som en enfoldig mann trodd å kunne henlegge kullebunden i de andres skog». Men han må kjøre veden bort innen 15 dager, betale erstatning for skaden på enga og bøte 1 rdl. til Hedrum sogns sengeliggende fattige. Som skadeforvolder må Peder endelig betale 10 rdl. i omkostninger til saksøkerne.

Peder Hansen døde 1770, og enken Gunhild overdro året etter bruket for 300 rdl. til sønnen

Helge Pedersen 1771–76. F. 1714, d. 1786. Fikk 1738 med en slektning, Barbro Kristoffersdatter Bø, en uekte sønn Abraham, senere bruker på gården (se ndfr.). G. m. Berte Mathisdatter fra Mo i Kvelde. 4 barn, hvorav bare 2 ser ut til å ha vokst opp: 1. Mari, f. 1776. 2. Ellen, f. 1780. Helge hadde visst en tid vært farens medbruker i dennes eldre år. Helge solgte i 1776 gården for 350 rdl. + opphold for seg og sin hustru, til sønnen

Abraham Helgesen 1776–91. F. 1738. Før han overtok Ljøsterød-bruket, hadde han et par år eid et bruk på Gjelstad. Var visst ugift. Han solgte 1793 Ljøsterødbruket til Anders Larsen, kjøpte s.å. et bruk på Øvre Løkje i Skjee og flyttet vekk; av Løkje-bruket solgte han halvparten året etter og resten i 1803.

Anders Larsen 1793–1805. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1783 m. enken etter Ellef Knutsen på nabobruket (se Bruk 2), Signe Gundersdatter, f. 1739, d. 1807. Ingen barn sammen, men Signe hadde med sin første mann bl. a. datteren Kristine, f. 1764, som i sitt første ekteskap, med Ole Justsen Hvitstein, hadde datteren Marte. Anders Larsen og Marte ble i 1811 hovedpersoner i en meget dramatisk rettssak. Anders, som nå var enkemann, hadde i 1811 med Marte fått en datter, Sibille. Presten meldte saken til amtet, og de ble tiltalt for blodskam, på grunnlag av lovens (Christian V's) 3. bok, 18. kap., 9. art., hvor det heter: «En Mand maa ikke have sin Hustrues Slægt, eller Hustruen hendes Mands Slægt, i andet eller tredie Leed, efter Manden eller Hustruen er død fra hinanden –». Etter en rekke rettsmøter hos sorenskriveren i Larvik ble dommen slik: «De skal miste sin hals, hodene settes på stake, og kroppene kastes på en ild og oppbrennes. Hver har forbrutt sin hovedlodd til kongen, om de eier noe. Dessuten bør de betale forsvareren (Hoppe) 60 rdl.» De domfelte anket dommen. Oberbirkerettens protokoll, hvor ankebehandlingen må ha vært inntatt, er dessverre forsvunnet, men Anders og Marte må være blitt benådet, for på et tingmøte i 1825 lot Anders sin datter Sibille lyse i kull og kjønn. Hun ble siden g. m. 1) Jakob Olsen Nordre Trollsås, 2) Kristoffer Kristoffersen Tronka, og døde på Trollsås 1892. Moren Marte Olsdatiter var død alt i 1817, 30 år gl.

Anders Larsen, som altså i 1783 var blitt g. m. enken på nabobruket, hadde snart etter overtatt dette (se Bruk 2) og lånte i den anledning 1786 150 rdl. av Daniel Larsen Bjørndal. Han solgte 1799 Bruk 2 til Nils Justsen; eide altså i åra 1793–99 begge bruk.

Heromhandlede Bruk 1 overdro Anders 1805, sammen med 1/6 i Hvitstein-saga, for 700 rdl. til sin stedatter Karis mann Simen Kristoffersen. Men selv blir han nok fortsatt boende her, og ved brukets deling 1813 får Anders kjøpt den ene halvpart (se bnr. 4).

Simen Kristoffersen 1805–11. Kom senere til Nordre Trollsås; mere om ham under denne gård. Simen solgte 1811 bruket samt 1/6 i Hvitsteinsaga for 800 rdl. til Ellef Olsen, som 2 år senere delte det i to, beholdt halvparten (3 skinn) selv (se bnr. 1) og solgte resten (3 skinn) til ovenomtalte Anders Larsen (se bnr. 4).

===Bruk 2===

Peder Eriksen 1714–32, fortsetter som bruker og eier av sin halvdel. Hustruen Kari Torbjørnsdatter, som var f. 1643, døde 1726; boet sto da i netto 26 rdl.; en kakkelovn i stuen verdsattes til 5 rdl., og de hadde 2 kuer og 1 sau. Det gikk nedover økonomisk for Peder på hans eldre dager; da han døde 1732, over 80 år gl., var boet fallitt. En odelssak med hans kones slektninger i åra 1729–32 gikk ham først imot, men ga ham til slutt oppreisning (se Bruk 1, under Peder Hansen). Etterat arvingene hadde hatt bruket et par år, gikk det i 1735 over til første odelsberettigede,

Gunder Kristoffersen 1735–46. Var sønn av Peders eldste, nå avdøde sønn Kristoffer Pedersen på Bø i Sandar. F. 1713, d. 1794. G. 1. gang m. Kari Hansdatter Gunnerød i Hedrum. 4 barn på Ljøsterød: 1. Signe, f. 1739, g. 1) m. nedennevnte bruker Ellef Knutsen, 2) m. Anders Larsen på nabobruket (se Bruk 1). 2. Mari, f. 1741. 3. Dorte, f. 1743. 4. Barbro, f. 1745. I 1746 solgte Gunder Ljøsterød-bruket til Jan Halvorsen, kjøpte s.å. en part av Bettum i Skjee og flyttet dit. På Bettum fikk de 4 barn til. Etter Karis død ble Gunder g. 2. gang 1771 med Jens Andersens Gjeins enke Barbro Nilsdatter fra Ådnestua, f. 1731, d. 1805 hos sønnen Abraham Jensen på Vestre Gallis. Gunder døde her på Ljøsterød, hvor dattera Signe var blitt brukerkone (se nedenfor). Se mer om Gunder og hans familie i L. Berg, Stokke, s. 492.

Jan Halvorsen 1746–63. Sønn av Halvor Sørensen Skaret i Hedrum; d. på Trollsås 1803, 88 år gl. Var på Ljøsterød til 1763, da han solgte bruket for 250 rdl. til Ellef Knutsen Bettum; like etter kjøpte han et bruk på Nordre Trollsås (s.d.) og flyttet dit. G. 1. gang m. Anne, datter av sagmester på Øvre Skoli Lars Pedersen. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1749. 2. Berte, f. 1752. 3. Lars, f. 1755, hadde en tid et bruk på Nordre Trollsås (s.d.). Anne døde 1759, 42 år gl. Jan ektet 2. gang Margrete Torsdatter fra Hagnes, d. 1809 på Trollsås, 72 år gl. Med henne fikk han også 4 barn: 4. Andreas, f. 1762. 5. Peder, f. 1765, overtok etter faren på Nordre Trollsås (s.d.). 6. Anne Tonette, f. 1768, g. 1798 m. Kornelius Petersen fra Mo i Sandar. 7. Tore, f. 1771, overtok etter broren Peder på Nordre Trollsås (s.d.).

Ellef Knutsen 1764–82. Kom fra Bettum i Skjee. D. 1782, 43 år gl. G. m. Signe, datter av ovennevnte bruker Gunder Kristoffersen; hun var f. 1739, d. 1807. 9 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristine, f. 1764, g. 1784 m. Ole Justsen Hvitstein, som først kom til Nordre Trollsås (s.d.), dernest til Ljøsterød og så til Liverød (nærmere om ham og familien, se under sistnevnte gård). 2. Kari, f. 1771, g. m. Simen Kristoffersen Nordre Trollsås (s.d.). Ved skiftet etter Ellef sto boet i netto 101 rdl. Enken Signe giftet seg igjen året etter Ellefs død med

Anders Larsen 1783–99. Han ble i 1793 også eier av nabobruket (Bruk 1); nærmere om Anders og hans familie, se under dette. Heromhandlede bruk selger han i 1799 for 810 rdl. til

Bilde: Ljøsterød-grenda.

Nils Justsen 1799–1815. D. 1815, 46 år gl. Hadde tidligere vært på Hotvedt i Andebu og i Pisserød. G. 1. gang m. Mari Kristensdatter Hotvedt, d. 1809, 40 år gl. 8 barn med Mari, hvorav 6 levde opp: 1. Johannes, f. 1795, ble bruker på Ljøsterød (se ndfr., bnr. 6). 2. Berte Andrea, f. 1797, g. 1829 m. Mathias Mikkelsen Hvitstein. 3. Barbro, f. 1799, g. 1833 m. Morten Johannessen Hvitstein. 4. Kristine, f. 1801. 5. Kristen, f. 1803. 6. Sibille, f. 1806, g. m. Halvor Iversen Nomme og d. der 1896. Ved skiftet etter Mari i 1809 sto boet netto i 119 rdl., og besetningen var på 3 kuer, 1 sau og 1 svin. Nils ektet 2. gang i 1810 Mari Amundsdatter fra Myre i Høyjord, f. 1779, d. 1853. 3 barn med henne: 7. Elen Marie, f. 1811, g. 1830 m. Kristoffer Jonsen Kurød under Mørk i Hedrum. 8. Johan Kristian, f. 1813, ble bruker på Ljøsterød (se ndfr., bnr. 5). 9. Anders, f. 1815, g. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter Hvitstein og kom til denne gård. Nils må ha drevet godt, for ved skiftet etter hans død 1815 er besetningen økt til i hest, 5 kuer, 1 ungdyr og 14 sauer, og boet viste en betydelig netto. Gården gikk nå over til arvingene. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med Nils Hansen Lingelem i Sandar, men året etter kom hun hjem igjen; de ble imidlertid ikke skilt, men bodde visstnok hver på sitt sted. I 1825 ble gården delt likt mellom Nils Justsens eldste sønn Johannes og Nils' enke Mari Amundsdatter. Se videre henholdsvis bnr. 6 og bnr. 5.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,21)===

Opprettet ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.).

Ellef Olsen 1813–73. F- 1784, d. 1877. G. 1813 m. Anne Andersdatter fra Åsrum i Hedrum, d. 1868, 84 ½ år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1815, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene Marie, f. 1822, g. 1848 m. Mikkel Jakobsen Gjelstad. 3. Marte Kristine, f. 1825; vi finner henne i 1865 som husmannsenke på plassen Skaugstua under Nedre Gokstad i Sandar. 4. Karen Sofie, f. 1829. I 1822 ble fra dette bruk utskilt Øvre Hagan og Dårestigen (se bnr. 2). Ellef tok opphold i 1873 og overdro bruket til sønnen

Ole Ellefsen 1873–87. F. 1815, d. 1891. Var ugift. Hadde i mange år sammen med søsteren Karen Sofie hjulpet sin far med gårdsbruket. Ved skyldsetning 1878 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Ole overdro ved skjøte tgl. 1887 bnr. 1 til

Ivar Anton Pedersen 1887–1904. F. 1850 i Hedrum. G. m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1857 på Haugen i Hvarnes, d. 1898. Barn: 1. Randa Karoline, f. 1887. 2. Johan Peder, f. 1892. 3. Inga Amalie, f. 1894. Ved skjøte av 1904 (tgl. 1905) solgte Ivar Anton bruket for kr. 4000 til

Jørgen Kristiansen 1904–32. Var fra Liverød, f. 1879, d. 1956. G. 1904 m. Marie Johansdatter Vasbotten, f. 1877, d. 1954. Barn: Jostein, f. 1907, se ndfr. Jørgen kjøpte i 1915 også bnr. 3 (s.d.), som siden går sammen med bnr. 1. Med forbehold av bruksrett og føderåd solgte Jørgen i 1932 bnr. 1 og 3 for kr. 2800 til sønnen

Jostein Jørgensen 1932–70. F. 1907, d. 1970. G. 1933 m. Signe Karoline Jensen fra Furustad i Sandar, f. 1907. Barn: 1. Karl-Jørgen, f. 1937, g. 1971 m. Berit Herre, ektesk. oppløst 1975. 2. Arne, f. 1942, montørformann, bopel Sandefjord, g. 1969 m. Gerd Hasle, f. 1946. 3. Jens (tvilling), f. 1946. 4. Inga-Marie, f. 1946, g. 1971 m. Anders Tho, f. 1929. Jostein Jørgensen kjøpte i 1942 også en gård på Førstad i Sandar og flyttet dit. Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

Signe Ljøsterød 1970 –.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,33. Gården har 55 mål innmark og ca. 100 mål skog, mest gran med litt furu. I 1914 ble for kr. 925 kjøpt inntil et jordstykke fra en av Gjelstad-gårdene. Hage med noen eple- og plommetrær og ripsbusker. Det avles grasfrø til eget bruk fra 1904.

Den gamle veien til gården gikk om de andre Ljøsterødgårdene til 1921, da Jørgen Kristiansen bygde ny vei, som går fra hovedveien ved «Pinebrua» og gjennom skogen til en av Hvitsteingårdene (gnr. 125, bnr. 1) og fram til gården.

Nytt våningshus bygd 1903, ombygd 1933, nytt uthus bygd 1922, bryggerhus med vedskjul satt opp nytt 1914.

Vann innlagt i fjøset i 1898. I 1950 innlagt vann i kjøkkenet og i 2. etasje med pumpe. Gården har hatt hestevandring. Sammen med 4 naboer kjøpt treskeverk i 1918; de samme naboer anskaffet i fellesskap elektrisk motor i 1938. Tresilo bygd 1948.

'''Marknavn:''' Gjennomgangen i gjerdet i delet mellom Ljøsterød og Bjørndal kalles «Kjørkeleet».

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. Avling: Hvete 800 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, rotfrukter 8000 kg.

===Bruksnr. 2, Hagan===

Utskilt fra bnr. 1 i 1822, da Ellef Olsen for 190 spd. solgte et jordstykke kalt Øvre Hagan og et skogstykke kalt Dårestigen (skylddeling 8/8 1822) til

Kittil Abrahamsen 1822–60. F. 1789, d. 1860, sønn av Abraham Ellefsen Pipenholt. G. 1822 m. Johanne Olsdatter fra Nedre Skoli-eie, f. 1780, d. 1868. I 1835 kjøpte Kittil fra bnr. 4 (s.d.) for 50 spd. ytterligere et stykke utmark av Dårestigen. Kittil og Johanne var barnløse; etter Johannes død ble bruket i 1869 solgt ved auksjon til husmann Abraham Martiniussen Pipenholt (se om ham under Nordre Trollsås), som to år senere solgte videre til

Søren Kristensen 1871–84. F. 1813 i Skjee. Hadde vært på Hasås, på Gjerlaplassen, på Tveitan og som husmann på Gjerstad før han kjøpte Hagan; d. her 1893. G. m. Maren Sofie Nilsdatter, f. 1813 i Enden under Nomme, d. 1886. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Hans Martin, f. 1845. 3. Anne Gurine, f. 1848, g. m. følgende bruker, se ndfr. 4. Anders Mathias, f. 1854, sjømann. Søren tok opphold i 1884 og solgte ved skjøte s.å., tgl. 1885, bruket for kr. 1200 til svigersønnen

Anders Evensen 1884–1913. F. 1856 på Sukke i Fon, d. 1939. Anders var skredder, og var meget benyttet som kjøgemester. G. m. Anne Gurine, datter av foregående bruker, f. 1848 i Skjee, d. 1935. Ingen barn. Anders solgte bruket i 1913 til

Oskar Jørgensen Liverød 1913–52. F. 1892 på Liverød, d. 1972; sjømann, hvalfanger. G. 1912 m. Hella Regine Antonsdatter Lefsrød, f. 1892. Barn: 1. Gullveig, f. 1913, g. m. Olaf Juliusen Tveitan, f. 1906. 2. Borgny, f. 1915, d. 1973, g. 1938 m. Kristian Løvås, f. 1912. 3. Magnhild, f. 1920, g. m. Anders Hønsvall. 4. Elvira, f. 1922, g. 1946 m. Kolbjørn Sletsjøe, Hedrum. Oskar J. Liverød solgte bruket 1952 for kr. 14 000 til Hjalmar Hagen og bygde seg hus i Liverød-krysset. I 1965 solgte Oskar dette og flyttet til sin yngste datter Elvira i Kvelde. Etter Hjalmar Hagens død eies Hagan av hans enke Anna Skau Hagen.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 50 øre. Eiendommen har ca. 25 mål innmark og ca. 80 mål skog, beliggende øst for gården. Skogen brukes også som havn. Hage med epletrær.

Bygningene består av våningshus, uthus og bryggerhus med vedskjul. Spring-

vann innlagt i fjøset ca. 1900, i kjøkkenet innlagt vann med pumpe 1941. Elektrisk motor kjøpt 1925 til treskemaskin.

Ved huset står en stor lønn og to store almetrær.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, noen høns. Avling: Hvete 500 kg, poteter 1500 kg.

===Bruksnr. 3 (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1878. Det var noen myrstykker, som Ole Ellefsen da solgte til Nils Kristian Mathisen, som også hadde et bruk på Gjelstad (s.d.). Han døde 1897, og enken og arvingene solgte ved skjøte av 1907 tgl. 1908 både Gjelstadbruket og den heromhandlede lille Ljøsterødpart til Ingvald Nilsen Tveitan (se d.g.), som ved skjøte tgl. 1915 solgte parten til Jørgen Kristiansen (se ovfr.). Senere har den dannet en enhet sammen med bnr. 1 (se ovfr.).

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1813 ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.), da Ellef Olsen solgte halvparten til

Anders Larsen 1813–29. Som vi hørte ovenfor, hadde han tidligere eid hele Bruk 1 (s.d.) og en tid også Bruk 2 (s.d.), men hadde i to omganger solgt begge brukene igjen. Anders' og hans families personalia, se ovfr. under Bruk 1. Anders solgte sine 3 skinn (= ¼ av Ljøsterød) i 1829 til svigersønnen

Jakob Olsen 1829–33. Han makeskiftet 1833 med Ole Jonsen Nordre Trollsås' enke, Inger Iversdatter. Trollsås-bruket var adskillig større (8 skinn), så Inger fikk 300 spd. i mellomlag. Jakob flyttet altså til Nordre Trollsås; hans og familiens personalia, se under d.g. Med ham dro også hans gamle svigerfar, Anders Larsen, som døde på Trollsås 1837, 83 år gl.

Inger Iversdatter 1833–57. Inger var fra Hagnes; hennes og familiens personalia, se Nordre Trollsås (Bruk 2). D. på Ljøsterød 1871, 74 ½ år gl. Med til Ljøsterød hadde hun sine 4 sønner, hvorav de to, Jon (Johan) Anton og Ingebret, senere ble brukere på Ljøsterød (se ndfr.); om de to andre, Hans og Ivar, se under Trollsås. Inger pantsatte i 1833 bruket til Tron Larsen Trevland for 200 spd., i 1838 igjen til samme for 100 spd., og i 1847 til Søren Hansen Trevland for 120 spd. I 1857 overdro hun bruket til sønnene Jon Anton og Ingebret og tok selv føderåd.

Jon Anton Olsen og Ingebret Olsen 1857–66. Jon Anton flyttet snart til Sandefjord, hvor han ble vognmann; det fortelles at han begynte med en karjol. Han solgte 1866 sin halvpart til broren Ingebret.

Ingebret Olsen 1866-85. F. 1826 på Nordre Trollsås (s.d.), d. 1885 på Ljøsterød. G. 1864 m. enken Karen Elisabet Pedersdatter, f. på Gjermundrød-eie 1815; hun hadde tidligere vært g. m. Ole Kristoffersen Gjelstad (se d.g.). Ingebret og Karen Elisabet hadde ingen barn sammen, og barna med hennes tidligere mann var alle døde små. De opprettet 1866 gjensidig testamente, tgl. 1884. Ingebret drev bnr. 4 på Gjelstad (s.d.) som underbruk; han solgte det 1873. Etter Ingebrets død solgte Karen Elisabet bruket i 1886 for kr. 4400 til

Anders Anton Larsen 1886–97. F. på Hvitstein 1845 (sønn av Lars Mikkelsen), d. 1897. G. 1886 m. Marte Marie Helgesdatter fra Rismyr, f. 1863, d. 1953. Barn: 1. Maren, f. 1886, ugift. 2. Ivar, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 3. Karen, f. 1888, g. 1910 m. Søren Martin Nilsen Ljøsterød, f. 1873. 4. Laura, f. 1890, g. m. Mathias Skoli, ordfører i Hedrum. 5. Anders, f. 1892, d. 1971, kom til Liverød (s.d.); ugift. 6. Magda, f. 1894, g, 1921 m. Asbjørn Horntvedt, Skjee, f. 1895. 7. Mathias, f. 1896, d. 1908 (druknet i Hagnes-elva). Anders Anton og hans bror Lars eide siden 1875 sammen en part i Liverød (gnr. 124, bnr. 1, s.d.); i 1894 solgte Lars sin halvpart til Anders Anton. Den Liverød-parten har siden gått sammen med heromhandlede bnr. 4 på Ljøsterød og hatt samme eiere som dette. Enken Marte Marie fikk uskiftebevilling 1897 (tgl. 1917).

Marte Marie Ljøsterød 1897–1917. Hun solgte Liverød- og Ljøsterødpartene i 1917 for tils. kr. 10 000 samt opphold og bruksrett, til sønnen

Ivar Antonsen 1917–61. F. 1887, d. 1964. G. 1919 m. Karen Karlsdatter Østre Skorge, f. 1886. Barn: Magnhild, f. 1921, g. m. følgende eier. Hadde kommunale tillitsverv. Ivar solgte 1962 bruket for kr. 20 000 til svigersønnen

Leif Gjelstad 1962 –. F. 1911, g. 1958 m. Magnhild Ljøsterød, f. 1921, datter av foregående bruker. Leif Gjelstad eier også et bruk på Gjelstad (gnr. 122, bnr. 1, 3 og 4; s.d.).

Gnr. 123, bnr. 4 og gnr. 124, bnr. 1 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 125 mål skog, syd for innmarken, mest gran med noe furu og litt lauvskog. Inngjerdet hage med epletrær og noen bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk. Havn i kulturbeite i innmark.

Bygningene består av våningshus, bygd ca. 1880, uthus ca. 1882, samt ved-og vognskjul. Felles vannanlegg 1951 sammen med bnr. 5 og 6 ved grunnboring til 48 m. Det har vært hestevandring på gården. Elektrisk motor til treskeverk og vedkapp kjøpt 1935; treskeverket ble innkjøpt 1918 sammen med 4 naboer.

'''Marknavn:''' Santihansrønningen, Hesterønningen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og noen høns. Avling: Hvete 400 kg, havre 1200 kg, poteter 5000 kg, noe rotfrukter.

===Bruksnr. 5===

Oppsto ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1825, da Nils Justsens enke fikk denne halvpart (3 skinn).

Mari Amundsdatter 1825–33. Hennes personalia, se ovfr., Bruk 2. Maris 2. mann, Nils Hansen Lingelem, solgte denne part i 1833 for 150 spd. til hennes sønn

Johan Kristian Nilsen 1833–94. F. 1813, d. 1894. G. 1846 m. Maren Andrea Kristoffersdatter fra Anholt i Skjee, f. 1816, d. 1894. 8 barn: 1. Nils, f. 1846, var i Amerika ca. 30 år; d. 1922 på Bakke. 2. Martine Marie, f. 1848. 3. Kristian, f. 1849, d. 1860. 4. Hans Jørgen, f. 1850, sjømann, senere tømmermann. Var på Kile i Stokke. 5. Andrine, f. 1852. 6. Martin Edvard, f. 1854, skomaker, var på Anholt i Skjee. 7. Kristen, f. 1856, ble bruker på Ljøsterød, se ndfr. 8. Maren Andrea, f. 1859, g. 1886 m. Ole Kristensen Holmen i Sandar, f. 1849; de kom til Skarsholt. Etter Johan Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1895 gården for kr. 5000 til sønnen

Kristen Johansen 1895–1934. F. 1856, d. 1934. G. 1896 m. Karoline Henriksdatter fra Anholt i Skjee, f. 1865, d. 1947. Barn: 1. Johan, f. 1897, ugift. 2. Maren, f. 1899, ugift. Etter Kristens død ble gården drevet av enken

Karoline Ljøsterød 1934–47. Hun døde 1947. På begjæring fra barna fikk disse i 1951, som eneste arvinger, overført til seg hjemmelen på gården.

Johan og Maren Ljøsterød 1951–75. Johan døde 1975, Maren 1970. I 1977 ble gården solgt til Mary og Severin Hansen, Sandar.

Bnr. 5 har en matrikkelskyld på mark 1,76. Gården har 50 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest av gran samt noe furu og litt lauvskog. Av skogen ligger ca. 30 mål inntil innmarken i syd, resten ligger ca. 600 m nord for eiendommen. En del boligtomter er fraskilt. Hage med frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus bygd i 1870-åra, gammelt uthus, påbygd 1908, fjernet 1976, bryggerhus, ved- og vognskjul. Vann ble innlagt i fjøset 1904 fra brønn i gården; nytt vannanlegg 1921 fra brønn ca. 400 m syd for gården. I 1951 ble det sammen med naboene på bnr. 4 og 6 anlagt felles vannanlegg, ved grunnboring til 48 meters dyp, og med elektrisk pumpe. Det har vært hestevandring på gården. 1918 innkjøpt treskeverk sammen med 4 naboer, 1935 kjøpt elektrisk motor.

Der er rester etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg.

===Bruksnr. 6===

Oppsto ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1825, da Nils Justsens eldste sønn av arvingene fikk overdratt denne halvpart.

Johannes Nilsen 1825 – 47. F. 1795, d. 1865. G. 1824 m. Gunhild Jensdatter Berge, f. 1795, d. 1859. 6 barn: 1. Nils, f. 1825, overtok gården, se ndfr. 2. Jørgen, f. 1827, flyttet 1847 til Sandar. 3. Anders, f. 1829, flyttet 1848 til Sandar. 4. Kristen, f. 1832. 5. Johan Martin, f. 1835, flyttet 1854 til Sandar; omkom ved briggen «Anneboe»s forlis vinteren 1862–63 (se Kulturbindet, s. 219– 20). 6. Henrik, f. 1838, g. 1864 m. Inger Martine Nilsdatter Fjærerønningen i Hedrum. Johannes later til å ha stått seg godt økonomisk; i 1847 låner han således Hans Abrahamsen 150 spd. mot pant i Trettestykket. Ved skjøte av 1847 overdrar Johannes gården for 200 spd. til eldste sønn; ved kontrakt av 1849 tilsier denne sine foreldre opphold for deres levetid.

Nils Johannessen 1847–1903. F. 1825, d. 1906. G. 1863 m. Inger Martine Larsdatter Hvitstein, f. 1835, d. 1908. 6 barn: 1. Inger Lovise, f. 1864, d. 1909 på Hvitstein, g. 1892 m. Svend Jakobsen Kruge (Kruka), Hvarnes, f. 1860, d. 1903. 2. Maren Gurine, f. 1865, g. 1889 m. Lars Martinius Søndre Trollsås (kalte seg senere Ås), f. 1866; de kom til Lillevar i Stokke. 3. Hans Kristian, f. 1869, garver, kom til Fossan i Våle, g. m. Karen Kile, Ramnes. 4. Anders Mathias, f. 1870, omkom ved seilskuten «Vardøhus»s forlis utenfor Mandal i 1887. 5. Søren Martin, f. 1873, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Laurits, f. 1878, ble lærer, d. i Vegusdal 1910; ugift. Nils Johannessen eide i 1882–83 et bruk på Vestre Skorge. Han solgte 1903 Ljøsterødgården for kr. 3100 og husvær m. v. (1 liter melk daglig og 20 l settepoteter i året) til årlig verdi kr. 80, til sønnen

Søren Martin Nilsen 1903–37. F. 1873, d. 1946. G. 1910 m. Karen Antonsdatter Ljøsterød, f. 1888, d. 1966. Ingen barn. Medlem av formannskapet 1923–25. Ved skjøte tgl. 1937 solgte han gården for kr. 20 000 (herav for løsøre kr. 3100) til følgende bruker og bygde seg hus på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 47, «Ekenes»).

Hans Ljøsterød 1937–73. F. 1895 (sønn av Søren Martins søster Inger Lovise og Svend Jakobsen Kruge), d. 1973. G. m. Mari Jensen, Skoli, f. 1922, d. 1973. Ingen barn. 1948 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). I 1974 overtatt av Norsk Luthersk Misjonssamband som gave, men s.å. kjøpt av Finn Ronald Hansen og Odd Ronald Hansen, Slagen, i henhold til odelsrett.

Bnr. 6 har en matrikkelskyld på mark 1,78. Gården har 54 mål innmark og ca. 120 mål skog, beliggende øst for innmarken, mest gran og litt furu. Havn er utlagt av innmark. Hage med noen epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus, uthus, bryggerhus og vogn- og vedskjul. Innlagt vann til uthus 1907, til våningshus 1937. I 1951 sammen med bnr. 4 og 5 grunnboret etter vann til 48 meters dyp. Det har vært hestevandring på gården. Treskeverk innkjøpt 1918 sammen med 4 naboer. Elektrisk motor til gårdsbruk kjøpt 1938. Der er rester etter kullmiler.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, gulrøtter ca. 1000 kg.

===Bruksnr. 7, Fjellhøgd (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1948 og i 1957 solgt til Olav Sandfossen.

==Husmenn==

I 1801 finner vi Simen Andersen nevnt som «jæger og jordløs Huusmand» på Ljøsterød. Han bor her med sin tjenestepike Berte Marie Tollefsdatter og dennes datter, Anne Kristine Simensdatter. Ca. 1805–10 bor Ole Justsen Liverød på «Ljøsterødplassen».

Vestre Gallis

2014-11-21T22:28:19Z

Khunskaar: /* PART 2 a */ Om Abraham Jensen og hustru, samt sønnens skjebne. Ingen etterslekt her!

'''100 Vestre Gallis''''

'''Navnet''' uttales gæ`liss. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Østre Hasås, Rismyr, Øvre Prestbyen.

'''Skylden.''' Fra gammelt fullgård med skyld 4 bpd. smør. Ble ved matrikuleringen 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble pålagt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 4 ort 13 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6.
*1888: 6.
*1904: 10.
*1950: 15.

'''Antall personer.'''
*1711: 5.
*1801: 22.
*1845: 32.
*1865: 27.
*1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Ingen rydningsjord. Humlehage nylig lagt. Skogen av vådeild oppbrent.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Mislig jordart.
*1803: Skarp jordbunn, og havn likeså.
*1820: Havn måtelig. Skog utilstrekkelig til hushebov.
*1865: Ett av brukene kan selge årlig av gran- og løvskogsvirke for 2 spd., de øvrige bruk har ingen skogsprodukter til salg. Jorden stort sett noe under middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

==Eiere==

Vi kjenner ikke til eierforholdet før 1624; da eies gården med en halvdel på hver av Knut Skorge og Mari Sivertsdatter; den siste, som «er verendis paa gaarden», er muligens den Blinde-Mari som dør her året etter. Fra ca. 1635 til han døde 1644 eies hele Vestre Gallis av lensmann Jakob Kjærås, deretter av dennes arvinger. I 1661 eier Jakobs enke, Else, og datteren Annes mann, Erik Ruelsrød, en halvdel (2 bpd.) hver; Erik øker senere sin part til 3 bpd. I begynnelsen av 1670-åra eier dog Jakob Borge i Skjee 1 bpd. smør, denne parten går 1675 over til Jakob Stein i Skjee, som har den til ca. 1680. Resten av 1600-tallet og delvis ut i det følgende århundre eies Vestre Gallis av Erik Ruelsrøds svigersønner, Jørgen Prestbyen (1699 og 1710: 2 bpd. 6 mk. smør), Albret Sjue (20 mk.) og Lars Hønsvall (1 bpd. 10 mk.). I 1715 har imidlertid oppsitteren Tor Pedersen, gift med en datter av Albret Sjue, innløst ca. ¾ av gården, og i 1729 kjøper han av Lars Hønsvall restparten (1 bpd. 6 mk. smør), hvorved han blir eier av det hele. Fra da av er Vestre Gallis selveiergods. Se videre under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi kjenner navnet på, er Harald (også skrevet Harrild), som nevnes 1593 og 1604, da han visstnok døde. Deretter følger:

Gunnar (Gunder) 1605—26. D. 1626. Barn: 1. Guttorm, f. 1623. 2. Lars (Lauritz), f. 1625.

Halvor (eller Harald) ca. 1629—57. Får 6 barn tiden 1629—45, hvorav bare 2 vokser opp, men vi vet ikke hvilke, da de dødes navn ikke er oppgitt. Blant sønnene finner vi Gunnar, hvilket kan tyde på slektskap med foregående bruker. Halvors hustru døde 1651.

Gården blir nå delt. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

Anders er bruker ca. 1657 ? ca. 62. Hustruen Ingeborg d. 1658.

Ivar Guttormssøn ca. 1662—84. F. ca. 1633, d. 1684. Han var nok innflytter, antagelig fra Rise i Skjee. Det ser ut til at Ivar var gift tre ganger, først med en Anne (d. 1664), så fra 1665 med en Mari (d. 1679); siste hustrus navn vet vi ikke. Barn: 1. Guttorm, f. 1662, kom til Omdal i Skjee. 2. Jon, f. 1666. 3. Amund, f. 1670. 4. Kirsti, f. 1681. 5. Birgitte, f. 1683. 6. Idde, f. 1684. Ivar er lagrettemann i 1673.

Peder Torssøn ca. 1685—ca. 1710. Var nok også innflytter, visst fra Skjee. D. 1715. Hans hustru var visstnok den Margrete som døde på Gallis i 1708. Barn som vokste opp: 1. Anne, f. 1664, g. m. Peder Olssøn Fossane i Hedrum. 2. Berte, f. 1677. 3. Tor (Tore), f. 1680, overtok bruket, se ndfr. Peder Torssøn eide altså ingenting i Vestre Gallis, men står 1699 som eier av 1 bpd. 12 mk. smør i Nedre Horntvedt og av 1 ½ bpd. i Lange-brekke ( ¾ av gården); godset i Langebrekke solgte han i 1706.

Tor (Tore) Pedersen ca. 1710—61. F. 1680, d. 1763. G. m. Anne Albretsdatter, f. 1680, d. 1746, datter av Albret Sebjørnssøn Sjue, som kom til Vestre Dal i Ramnes. Som nevnt ovfr. løser Tor etter hvert ut de øvrige lottseiere, slik at han i 1729 står som eier av hele Vestre Gallis. I 1723 er han også oppført som eneste oppsitter, og fra ca. 1720 til ca. 1730 har han nok derfor drevet begge bruk (jfr. Bruk 2). I 1731 makeskifter han med svigersønnen Simen Olsen, idet han til denne avstår 1 ½ bpd. smør i Vestre Gallis og til gjengjeld av Simen får 1 ½ bpd. i Halum (jfr. Bruk 2). Godset i Halum selger Tor igjen senere, «til gjeldsbyrders avbetaling». Tors og Annes barn som vokste opp: 1. Pernille, f. ca. 1707, d. 1761, g. m. Simen Olsen på Bruk 2. 2. Aksel, f. ca. 1710, «av svagelige omstændigheter», d. 1762, ugift. 3. Anders, f. 1713, d. 1765, overtok bruket, se ndfr. Ved skiftet eter hustruen i 1761 lot Tor godset dele mellom alle barna, mot å få fritt opphold for resten av sitt liv samt 20 rdl. kontant. Boet stod såvel brutto som netto i 250 rdl., så Tor har nok vært vel situert. Bruket gikk så over til sønnen Anders, og Tor selv døde to år etter.

Anders Torsen 1761—65. F. 1713, d. 1765. G. m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løkje i Skjee. 7 barn, hvorav vokste opp bare sønnen Tore, f. 1755; han overtok senere bruket, se ndfr. — Enken Helvig giftet seg igjen 1766 med Henrik Kristensen fra Skoli-eiet. Han solgte 1770 Helvigs arv etter hennes forrige mann, 20 mk. smør, inklusive rett til halvdelen av fram- og uthus, for 190 rdl. til Lars Larsen Ådal (Augdal) fra Borre. Lars solgte igjen samme år for samme pris til brukeren på nabogården, Ole Simensen, som nå i årene 1770—79 tydeligvis driver begge bruk (se Bruk 2). I 1779 selger så Ole sin lodd i Bruk 1, 20 mk. smør, for 20 rdl. til Anders Torsens sønn

Tore Andersen 1779—1812. F. 1755, d. 1812. Ektet 1779 Helvig Iversdatter, f. ca. 1723, d. 1783. Av deres to barn vokste opp bare sønnen Ivar, f. 1782 (jfr. ndfr. Part 1 b); han kom til Bettum i Skjee. Tore giftet seg igjen ca, 1785 med Ingeborg Hansdatter, datter av Hans Haraldsen Nordre Bergan (Råstad-Bergan) i Sandar; hun var f. ca. 1751, d. 1811. Tores og Ingeborgs barn: 1. Hans, f. 1786. 2. Anne, f. 1788 (både Hans og Anne sies å være «sykelige»). 3. Helene, f. 1790, d. 1826, g. 1810 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 4. Pernille, f. 1794. Ved skiftet etter faren i 1766 hadde Tore arvet ca. 20 ½ mk. smør; sammen med de 20 mk. han som nevnt ovfr. hadde kjøpt av Ole Simensen, skulle dette gi tils. ca. 1 bpd. 16 ½ mk. smør. Ved skiftet setter Helvig i 1784 «deklarerte» imidlertid Tore seg å eie halve Vestre Gallis, hvilket skifteforsam-lingen godtok. Tore solgte i 1779 fra en part (? av V. Gallis, 13 ½ mk. smør) til Albret Olsen Teigen i Skjee, se ndfr. Part 1 a, og i 1794 nok en ? til Hans Larsen, se ndfr. Part i b. I 1812, kort før sin død, solgte Tore resten av sitt gods i Vestre Gallis, 18 mk. smør (1/6), til Mathias Gundersen (se ndfr. Part 1 c). Etter sin siste hustrus død i 1811 flyttet Tore straks fra Gallis til sin svigersønn Ole Olsen på Nedre Møkkenes, hvor han selv døde året etter.

====PART 1 a====
Albret Olsen Teigen 1779—96. Albret kjøpte parten, 13 ½ mk. smør eller ? ,av Tore Andersen for 130 rdl. og hadde den nok som underbruk. Solgte igjen 1796 for 160 rdl. til

Anne Elisabet (Lisbet) Brynildsdatter 1796—1815. Hun var fra Hotvedt i Sandar, enke etter Hans Nilsen, som hadde bodd en tid på Gallis. I 1801 har hun hos seg to barn, Nils Hansen, 16 år, og Berte Marie Hansdatter, 13 år. Anne Lisbet overdro parten 1815 til sønnen Nils for 300 rbd. n.v. (se bnr. 2).

====PART 1 b====
Hans Larsen 1794—96. Hans, som før hadde vært på Vestre Buer i Sandar og senere kom til Rise i Skjee, solgte parten (13 ½ mk. smør eller ?) alt to år senere til

Lars Brynildsen 1796—1805. F. på Hotvedt i Sandar ca. 1745, bror av ovennevnte Anne Lisbet (Part 1 a); han hadde deretter hatt gård på Torp i Sandar, d. på Gallis 1805. Hadde vært g. m. Mari Jakobsdatter Stavnum, d. 1783. På Gallis bor han alene, som enkemann. Før kjøpet av denne ? hadde Lars kort tid eid en annen part av Vestre Gallis, se Bruk 2. Kort før sin død 1805 solgte han heromhandlede part for 186 rdl. til Anders Iversen Rød på vegne av dennes myndling,

Ivar Toresen 1805—10. F. 1782, sønn av ovennevnte Tore Andersen. Ivar, som senere kom til Bettum, selger 1810 denne ? til Kristoffer Hansen. Sin arv etter faren, en part på 9 mk. smør, selger så Ivar 1812 til Ivar Torgersen Bettum (se Part 1 d).

Kristoffer Hansen 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.

====PART 1 c====
Mathias Gundersen 1803—48. Er nok innflytter. F. ca. 1771, d. 1848. G. m. Else Evensdatter fra Dammen under Vestre Hotvedt, halvsøster til Lars Evensen (se bnr. 3), d. 1874, 94 år gl. Barn som vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1803, g. 1826 m. Anders Kristoffersen V. Gallis (se ndfr.). 2. Maren Sofie, f. 1814, g. m. Jørgen Larsen Bettum, f. 1812. Mathias hadde i 1803 av Lars Andersen (Prestbyen) for 590 rdl. kjøpt 1/6 i Vestre Gallis (18 mk. smør), som denne solgte på vegne av sin umyndige sønn Anders Larsen. Og i 1812 kjøper Mathias enda en 1/6 , av Tore Andersen (se ovfr.), men selger igjen året etter en sjettepart til Tore Simensen (se Part 1 d). Sin egen resterende sjettepart selger Mathias i 1845 til Anders Kristoffersen, som ga enken opphold ved kontrakt av 1850. Parten blir således slått sammen med det senere bnr. 4 (s.d.).

====PART 1 d====
Ivar Torgersen Bettum kjøpte i 1812 Ivar Toresens arvepart (1/12 av Vestre Gallis, 9 mk. smør) for 800 rdl. (jfr. Part 1 b), men selger den igjen samme år for 1125 rdl. til Søren Kristensen Pisserød, som 1813 lar den gå videre for 916 rbd. n.v. til

Tore Simensen 1813—18. F. 1785 på Hotvedt (visst i Dammen), d. 1818, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdatter fra Kleppan i Høyjord, f. ca. 1773, d. 1833. De var først i Kleppanmoen. Barn: 1. Jens, f. 1806, se under bnr. 3. 2. Kirsti, f. 1812. Tore kjøpte i 1813 av Mathias Gundersen ytterligere en sjettepart (18 mk. smør), se ovfr. (Part 1 c). Enken Gunhild giftet seg igjen 1819 med Kristoffer Andersen, se bnr. 1.

===Bruk 2===

Even er bruker ca. 1657—64. Vi kjenner ikke hustruens navn. De får 1663 en datter, Signe. På tinget i 1662 nevnes Even som «forarmet» og skylder 4 rdl. skatt fra tre år tilbake. Flytter vekk.

Ivar Torgerssøn ca. 1664—72. F. 1641, d. ca. 1673. Han er sønn av Torger Bjørndal, og flytter hjem etter farens død 1672, men dør snart; nærmere personalia om Ivar, se Bjørndal, Bruk 2.

Jakob er neste bruker vi kjenner, og han bor her lenge, da han nevnes helt fram til ca. 1720. Vi vet ikke hva hustruen het. I 1690 velges han på tinget som «en av de 6 eldste menn». Barn: 1. Anne, f. 1686. 2. Barbro, f. 1689. 3. Stillaug, f. 1690. Han må senere være flyttet vekk.

I 1720-åra finner vi bare én oppsitter på Vestre Gallis, og vi må anta at Tor Pedersen i denne tid har drevet begge bruk.

Simen (Simon) Olsen 1731—64. F. på Halum i Andebu 1688, d. 1766. G. m. Pernille, datter av Tor Pedersen på nabobruket; hun var f. ca. 1707, d. 1761. Simen makeskiftet i 1731 med svigerfaren, idet han til denne avsto 1 ½ bpd. smør i Halum, mot selv å få 1 ½ bpd. i Vestre Gallis. 8 barn som vokste opp: 1. Albret, f. ca. 1730, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1732, overtok bruket, se ndfr. 3. Else, f. ca. 1738, g. m. Kristoffer Olsen Anholt i Skjee. 4. Abraham, f. 1739, d. 1765. 5. Jakob, f. 1743, g. 1770 m. Kari Larsdatter Rød i Sandar; han hadde først vært i Rismyr en kort tid. 6. Tonette (Antonette), tvilling, f. 1745. 7. Anne, f. 1745, g. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Iver Jonsen fra Asbjørnrød i Hedrum, bodde på Pipenholt under Nordre Trollsås og senere på Rønningen under Tveitan. 8. Anders, f. 1748, kom til Nordre Trollsås (Tronka). Ved skiftet etter Pernille i 1761 var jordegodset (halve Vestre Gallis) taksert til 200 rdl.; boet sto i netto 183 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 kvinnesadel (1 ¼ rdl.), 1 flamsk høgsetesklede (1 rdl.). Skiftet etter Simen 1766 sto i netto 31 rdl.; blant løsøret merkes en «ny-moderne» kakkelovn m/spjeld (14 rdl.), 1 smiebelg (3 rdl.), 1 smiested (1 rdl.). Simen overdro i 1764, to år før sin død, bruket for 190 rdl. til eldste sønn

Albret Simensen 1764—68. F. ca. 1730, d. 1768. G. m. Anne Pedersdatter (i dennes 2. ekteskap), muligens fra Slettingdalen, f. ca. 1729, d. 1794. Ved overtagelsen eide Albret 2 bpd. smør (gl. skyld) i Vestre Gallis; han lånte 160 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås for å løse ut sine søsken. Av de to barna vokste bare sønnen Abraham opp, f. 1767; han overtok senere bruket, se ndfr.

Ved skiftet etter Albret i 1770 står boet netto i 224 rdl., jordegodset ( ¼ av Vestre Gallis) takseres til 260 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 grønnmalt kirkeslede med forgylte jern og et skrin (10 rdl.), 1 «fin» mannsridesal (4 ½ rdl.), 1 kakkelovn i stuen (14 rdl.), 1 smiebelg (2 ¾ rdl.). Albret solgte i 1768, kort før sin død, halve sitt gods (1 bpd. 3 mk. smør, ny skyld) for 320 rdl. til Helge Trulsen Sti; Albrets bror Ole protesterte mot salget, og alt neste år får han kjøpt parten av Helge for samme pris.

Ole Simensen 1769—79. F. 1732, d. på Tjøme 1803. Gift første gang med Mari Larsdatter. Av 4 barn vokste opp bare sønnen Simen, f. ca. 1774. Ole kjøpte i 1770 av Lars Larsen Ådal en part (20 mk. smør) av «Bruk 1» for 190 rdl. (se ovfr.), og i åra 1770—79 driver nå Ole åpenbart begge bruk. Ole ble enkemann i midten av 70-åra; han giftet seg igjen 1778 med Kirsti Evensdatter fra Svelvik på Tjøme, f. 1749, d. 1808. Han flyttet nå til Tjøme, hvor han bodde flere steder, sist i Honerød-rønningen, som på Tjøme senere også ble kalt «Gallis», fordi Ole var derfra. (Om Ole og hans familie på Tjøme, se L. Berg, Tjømø, s. 346.) Sitt jordegods i Vestre Gallis solgte han 1779: hovedparten ( ¼ i V. Gallis, 1 bpd. 3 mk. smør) for 330 rdl. til Gullik Larsen Mo (se ndfr.), de øvrige 20 mk. smør for 206 rdl. til Tore Andersen på Bruk 1.

Gullik Larsen 1779—ca. 85. Han var fra Mo i Sandar og var først g. m. Edel Olsdatter Klavenes. De fikk på Gallis to barn: Anders, f. 1780, og Dorte, f. 1783. De kom senere til Trevland-Saga, så til Skjellandsplassen og sist til Sjue i Sandar og fikk enda 4 barn (se L. Berg, Sdh., s. 506); Gullik døde i 1800. Edels arv etter faren solgte Gullik i 1782 for 10 rdl. Ca. 1785 solgte Gullik sin part i Vestre Gallis til

Hans Fredriksen ca. 1785—95. Han var fra Svines, sønn av Fredrik Hansen. Gift 1783 i Stokke med Pernille Jonsdatter. Av de fire barna som ble født på Gallis, vokste disse opp: 1. Fredrik, f. 1787. 2. Johannes, f. 1789. 3. Jens, f. 1794; de fikk senere to barn til: 4. Lars, d. 1811, 14 år gl. 5. Gunhild Maria, g. 1819 m. Jakob Johannessen Brekke i Kodal. Hans kom senere til Haughem og Torrestad og overtok til sist farsgården Svines; han døde 1824, 78 år, hustruen 1841, over 80 år. Hans solgte 1795 for 516 rdl. sin fjerdedel i Vestre Gallis til Lars Brynildsen (se Part 1 b), som alt året etter for 550 rdl. solgte videre til Albret Simensens sønn,

Abraham Albertsen 1796—1809. F. 1767, d. 1809. G. 1791 m. Guri Olsdatter (vel den Gurine Olsdatter som døde på Gallis 1856, 92 år gl.) To av barna døde små, de øvrige var: 1. Albret, f. 1792, d. 1807. 2. Berte Sofie, f. 1794, g. 1821 m. Nils Johannessen, som senere overtok en part, se ndfr. og bnr. 5.3. Ole, f. 1800. Etter kjøpet av ¼ fra Lars Brynildsen i 1796 eide Abraham halve Vestre Gallis. Men alt samme år selger han for 999 rdl. en tredjepart (1 bpd. 12 mk. smør) til Halvor Gulbrandsen Gjein (ved faren, Gulbrand Halvorsen), og i 1801 for 450 rdl. en sjettepart (resten) til Anders Larsen Prestbyen, ved faren Lars Andersen (se ovfr. Part 1 c); Abraham blir dog fortsatt boende. Halvor fikk i 1801 bevilling til å drive gjestgiveri ved skysskiftet Veste Gallis. Gulbrand makeskiftet i 1801 (på vegne av sønnen Halvor) med Abraham Jensen Gjein: Gulbrand overtok ¼ av Gjein (verdi 500 rdl.), Abraham fikk til gjengjeld 5/18 (1 bpd. 6 mk. smør) i Vestre Gallis og flyttet dit (se videre Part 2 a). I 1803 solgte Halvor Gulbrandsen til Abraham Albretsen (denne på vegne av sønnen Albret Abrahamsen) 1/18 (6 mk. smør), som da var det han eide ved sin død i 1809. Ved skiftet etter ham ble denne jordparten taksert til 250 rdl.; boet viste såvidt balanse. Enken Guri Olsdatter fikk utlagt de 6 mk. smør; hun giftet seg igjen 1811 med enkemann

Kristen Kristoffersen 1811—31. F. 1751, d. 1838. Kristen hadde også gård på Mellom-Horntvedt. Guri var den siste av hans tre hustruer, og han hadde i alt ni barn. Han låner 1812 300 rdl. av Berte Åsmundsdatter Gallis mot pant i hustruens part. Med Guri hadde han sønnen Søren, f. 1813, som kom til Hasås-Sætra. Se ellers om Kristen i L. Berg, Stokke, s. 486—87. Kristen solgte parten i 1831 til Nils Johannessen for 50 spd., se videre bnr. 5.

====PART 2 a====
Abraham Jensen 1801—06. F. 1759 på Gjein i Skjee, sønn av Jens Andersen og Barbro Nilsdatter, d. 1806 på Gallis. Som vi hørte ovfr. ervervet Abraham i 1801 ved makeskifte 5/18 av Vestre Gallis og flyttet hit. G. 1784 m. Lene Maria Brynildsdatter, f. 1749, d. 1813; hun var fra Hotvet i Sandar, søster av de ovfr. omtalte Anne Lisbet Brynildsdatter og Lars Brynildsen. Barn: 1. Jens, f. 1786 på Gjein, d. 1808 i Larvik som soldat i Nordre larvikske kompani av 2. Akerhusiske regiment. 2. Brynild, f. 1788, d. 1789. Etter at ektemannen og begge sønnene var døde, solgte Lene Maria, som da var uten livsarvinger, i 1808 de 5/18 for 400 rdl. og opphold til søsterdatteren Berte Marie Hansdatter, hvis mann Anders Jensen (sønn av Jens Fredriksen Berge) året etter solgte videre for 500 rdl. og opphold for Lene Marie til svogeren Nils Hansen. Se videre bnr. 2.

===Bruksnr. 1===

Kristoffer Andersen 1821—50. F. 1777 på Mellom Horntvedt i Skjee, hvor han hadde et bruk før han, som ovfr. nevnt, i 1821 kjøpte ? av Vestre Gallis av Kristoffer Hansen og vel omtrent samtidig bosatte seg der. Kristoffer hadde med sin hustru Helvig Nilsdatter fått 5 barn på Horntvedt. Han var blitt enkemann og giftet seg igjen 1819 med Gunhild Jakobsdatter, enke etter Tore Simensen (se ovfr. Part 1d); de hadde ingen barn sammen. I 1829 solgte Kristoffer halvdelen av sin part (altså 1/16) til sønnen Nils Kristoffersen for 100 spd., Nils solgte imidlertid tilbake til faren for samme pris to år etter og kom senere til Sætra under Vestre Hasås (s.d.). Kristoffer solgte i 1829 også sin annen 1/16 (6 ¾ mk. smør), nemlig til sønnen Anders Kristoffersen, se videre bnr. 4. Kristoffers annen hustru Gunhild Jakobsdatter døde 1833, 60 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet i netto 287 spd.; enkemannen ble utlagt 15 ¾ mk. smør i Vestre Gallis (takst 250 spd.), og Gunhilds sønn i hennes tidligere ekteskap, Jens Toresen, fikk 18 mk. smør (1/6); om denne part, se bnr. 3. Kristoffer Andersen giftet seg 3. gang 1837 med Anne Helene Kristoffersdatter fra Vennerød i Arnadal, f. ca. 1789. Bruket ble i 1850, etter Kristoffers død samme år, av arvingene tilskjøtet hans sønn

Kristoffer Kristoffersen 1850—56. F. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. G. 1837 med enken Sibille Andersdatter Trollsås, f. på Ljøsterød 1811, d. på Trollsås 1892. Kristoffer bor på Trollsås, hvor han har gård, og driver Gallisparten som underbruk. Etter hans død i 1856 (se ellers om Kristoffer og hans familie under Nordre Trollsås) går parten på Gallis over til enken Sibille Andersdatter, som blir sittende i uskiftet bo. Hun lar snart sønnen Ole Kristian (f. 1841) og datteren Martine (f. 1846) drive Gallis-parten, og i 1867 gir hun sønnen skjøte.

Ole Kristian Kristoffersen 1867—69. Eide parten bare disse to år, kom til Trollsås. Han selger til

Arne Eriksen 1869—73. Var fra Hotvedt, hadde parten bare vel fire år og overtok så en gård på Vestre Hasås (se nærmere om ham under denne gård). Arne selger ved skjøte tgl. 1874 parten til Hans Nilsen, som siden 1863 også hadde vært eier av bnr. 2. Senere har bnr. 1 og 2 vært sammenføyd og har utgjort ett bruk med samme eiere. Se videre under bnr. 2.

===Bruksnr. 2===

Nils Hansen 1809—61. F. 1784, d. 1861. Som nevnt ovenfor (se Part 2 a) hadde Anders Jensen i 1808 solgt til Nils Hansen 5/18 av Vestre Gallis (1 bpd. 6 mk. smør); Nils lånte i 1809 500 rdl. av Mikkel Olsen Unneberg. I 1815 kjøpte Nils ytterligere ? (13 ½ mk. smør) av moren Anne Lisbet Brynildsdatter (se Part 1 a); tils. 1 bpd. 19 ½ mk. smør. Nils ektet 1810 Mari Pedersdatter Østre Gallis, f. 1785, d. 1872. Av de 7 barna vokste bare 2 opp: 1. Peder Kristian, f. 1831, senere lærer og kirkesanger, g. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle. f. 1842. 2. Hans, f. 1834, overtok bruket, se ndfr. Ved hjemmelsbrev av 1863 med forbehold om opphold for enken Mari Pedersdatter overdro Nils's arvinger bruket til sønnen

Hans Nilsen 1863—96. F. 1834, d. 1896. G. 1873 m. Helene Hansdatter Vestre Hasås, f. 1852, d. 1887. Av 6 barn vokste 4 opp: 1. Herman, f. 1875, overtok gården, se ndfr. 2. Oskar, f. 1876, overtok gården sammen med Herman, se ndfr. 3. Nils, f. 1882, ble ysteri-eier og kjøpmann på Gallis, se ndfr. bnr. ri. 4. Maren, f. 1884, d. 1900 av tuberkulose. Hans Nilsen kjøpte i 1874 også bnr. 1 av Arne Eriksen, og senere har bnr. 1 og 2 utgjort en enhet og hatt samme eiere; i den følgende behandling av bnr. 2 inngår derfor også bruksnr. 1. Hans Nilsen drev bakeri her ca. 1872—80, og hadde landhandel fra ca. 1880 og utover. Hans var medreder i barkskipet «Mjølner». Han var også virksom i det politiske liv og var viseordfører 1876—79 og 1884—87, medlem av sparebankens styre 1870—71 og av forstanderskapet 1870—77. Ved skiftet etter Hans Nilsen og Helene i 1897 ble bruksnr. 1 og 2 utlagt for kr. 12 000 til sønnene Herman og Oskar i fellesskap.

Herman H. Gallis 1897—1952 og Oskar H. Gallis 1897—1908. De to brødre hadde altså gården sammen til 1908, da Oskar, som i 1905 hadde giftet seg med Berte Hansdatter (f. 1874 i Sandefjord), kjøpte Vike i Andebu og flyttet dit (nærmere om ham og hans familie, se under Vike). Herman, f. 1875, d. 1952, var ugift. Bnr. 7 (se ndfr.) ble utskilt fra bnr. 1 i 1901, og bnr. 11 (Gallis ysteri) fra bnr. 2 i 1918. Parten «Hagan» (bnr. 10, se ndfr.) ble snart nedlagt som eget bruk og sammenføyd med bnr. 1 og 2. Herman Gallis ble i 30-åra rammet av den økonomiske krise og måtte for en tid fravike gården, men ved erklæring av 1945 fikk han påny grunnbokshjemmel som eneeier av b. 1, 2 og ro. Etter Hermans død ble gården ved skifteskjøte tgl. 1953 for kr. 67 000 overdratt Oskar Hansens sønnesønn Oskar Wike, som igjen ved skjøte tgl. 1956 for kr. 51 844 solgte til sin far

Trygve Wike 1956—76. F. 1911, g. 1936 m. Randi Osmundsen Østre Hasås. f. 1918. Barn: Oskar, f. 1937. I 1976 solgte Trygve Wike gården sammen med Vestre Hasås, gnr. 111, bnr. 5 for tils. kr. 500000 til sønnen

Oskar Wike 1976 —. Han driver større entreprenørforretning sammen med sin fetter under navnet Oskar og Tormod Wike.

Bnr. 1, 2 og 10 (Søistua) har en samlet matrikkelskyld på mark 6,03. Gården har ca. 165 mål innmark og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for gården. Har tidligere hatt humlehage.

Den gamle hovedveien gikk like forbi gården.

Den nå nedlagte gården bnr. 1 lå like ved siden av bnr. 3 og hadde jordene på begge sider av veien og mot Gjeine-skogen. Framhuset, en to-etasjes bygning, ble revet først. Uthuset sto til ca. 1900; det var flere store barkekar der, som nok hadde vært brukt til garving. Den nåværende gård har framhus bygd ca. 1840, uthus, stabbur bygd ca. 1882 og bryggerhus. Det har også vært smie. Den gamle vannledningen var av tre, ny jernledning lagt ca. 1900. Det har vært hestevandring på gården. Tidligere hadde de slåmaskin og treskemaskin sammen med Østre Gallis; disse maskinene begynte de med ca. 1878. Kunstgjødsel kjøpt siden 1886.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1807 (tilhørt Mari Pedersdatter), Toten-klokke.

'''Marknavn:''' Nordtrae, Smaleng, Hagæn, Vasslykkæ; i utmarken: Svartemyrsåsen, Oredælen, Smieskauen. Der er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2—3 hester, 8 kuer, endel ungdyr. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter.

===Bruksnr. 3 (Oppistua)===

Jens Toresen 1834—36. F. 1806 i Rønningen under Berg i Andebu. Som ovfr. nevnt (se Part 1 d) hadde Jens, som var sønn av Tore Simensen i hans ekteskap med Gunhild Jakobsdatter, ved skiftet etter henne i 1834 fått seg utlagt denne part, 18 mk. smør, for 500 spd. Han flytter til Hem i Sandar og selger 1836 parten til

Lars Evensen 1836—70. F. 1801, d. 1885. Han var født på Plassen under Vierud, lengst nord i Hvarnes; foreldrene var Even Tollefsen fra Røsbekk i Lardal og Mari Larsdatter fra Østre Hvarnes, De kom senere til Dammen under Hotvedt i Andebu. Lars ble oppfostret hos Ole Torsen Kruka i Hvarnes, hvis hustru Barbro Larsdatter var Lars' moster. Lars arbeidet først som skomaker. I 1836 overtok han bruket på Gallis; ektet 1839 Hella Andrea Olsdatter fra Eskedal i Hedrum, f. 1818, d. 1906. Av 5 barn vokste 4 opp: 1. Else Marie, f. 1840, g. 1874 m. Peder Kristensen Døvle i Andebu. 2. Ole Kristian, f. 1844, overtok bruket, se ndfr.

Ole Kristian V. Gallis og h. Hella Andrea Johannesdatter.

Hella Andrea Olsdatter, g. m. Lars Evensen V. Gallis.

3. Andrine Lovise, f. 1847, g. m. snekker H. C. Bergan i Sandefjord. 4. Martine, f. 1854, g. 1877 m. Lars Johan Olsen fra Berg i Andebu, f. 1840; de kom til Solum i Arnadal. Lars Evensen overdro 1870 bruket, med forbehold om føderåd, til sønnen

Ole Kristian Larsen 1870—1909. F. 1844, d. 1914. Ektet 1869 Hella Andrea Johannesdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1846, d. 1933. Barn: 1. Johan Laurits, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Hanna Kristiane, f. 1872, d. 1957, g. 1897 m. Helge Larsen Øvre Holand. 3. Hans Adolf, f. 1875, d. 1961, g. 1907 m. Olava Hansdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1868, d. 1945; han hadde gård på Møkkenes (Solnes) i Skjee. 4. Lena Marie, f. 1877, d. 1949, g. 1902 m. Martin Andersen Rød i Andebu, f. 1868. 5. Kristian, f. 1880, d. 1939, herredskasserer i Andebu, g. 1908 m. Agnes Bjørndal, f. 1883 (se Berg i Andebu). 6. Andrine Lovise, f. 1883, d. 1954 på Skorge, butikkekspeditrise og senere pleierske; ugift. 7. Oskar, f. 1885, d. 1977, g. 1914 m. Helene Marie, f. 1889, datter av Hans Kristian Kristoffersen Øvre Løkje i Skjee. Drev forretning på Vennerød i Arnadal 1911— 48. 8. Ludvig, f. 1887, d. 1964, kjøpmann på Gulli i Andebu (s.d.), g. 1921 m. lærerinne Alvhild Sætre, Ramnes, f. 1894, d. 1960. 9. Hella Annette, f. 1890, d. 1977, g. 1924 m. rutebileier Kristian Gravdal i Andebu (s.d.), f. 1887. Ole Kristian hadde svensker til å bryte opp jord, og fikk forbedret og utvidet jordveien; han drev også endel som skomaker. Satte opp nye husebygninger. Ole Kristian overdro ved skjøte tgl. 1909 gården for kr. 5600 og forbehold om husvær m.v. til sønnen

Johan Laurits Olsen 1909—38. F. 1869, d. 1947. G. 1901 m. Inger Kristine

Larsdatter fra Øvre Bergan i Hedrum, f. 1868, d. 1955. Barn: 1. Aslaug, f. 1902, g. 1935 m. bygningsarbeider Einar Andreassen fra Sjåstad i Lier, f. 1899; bor i et hus under Østre Gallis, som Aslaugs far bygde for seg i 1939 (se gnr. 101, bnr. 3). 2. Laurine, f. 1904, g. 1931 m. hvalfanger Ole Larsen, f. 1903 i Sandar; de har et hus like ved Gallis, men innenfor Stokkes grense. Ved skjøte tgl. 1908 kjøpte Laurits Olsen inntil Liatraet (bnr. 8, se ndfr.), som siden har fulgt gården. Ved skjøte tgl. 1938 selger han bnr. 3 og 8 for kr. 16 250 (herav for løsøre kr. 600) til

Einar Edvardsen 1938—77. F. 1905 i Stampa i Hedrum, d. 1977. G. 1928 m. Margit Pedersdatter Rismyhr, f. 1906. Barn: 1. Edmund, f. 1928, murer, g. 1958 m. Thorborg Gallis, f. 1932, datter av Hans Nilsen (se bnr. 15); de bor i et hus på Øvre Prestbyen. 2. Anna Marie, f. 1930, g. m. Sverre Rolstad, Nomme, f. 1928. 3. Birger, f. 1932, transportsjef Jotun, g. m. Anne Marie Åsrum, f. 1933. 4. Alfhild, f. 1934, g. m. Bjørn Thorsen, Sandar, f. 1932. 5. Gerd, f. 1939, g. m. Ansgar Jensen, Sem, f. 1936. Ved skylddeling 1944 ble utskilt parsellen «Gallis-hytta» (se ndfr. bnr. 14). Etter Einar Edvardsens død 1977 ble gården overtatt av sønn Birger Edvardsen.

Bnr. 3 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,60. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende sydvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Våningshuset ble bygd ca. 1883, uthuset ca. 1900 av Ole Kristian Larsen. Gården har også bryggerhus med vedskjul.

Til tuntre har gården en stor ask.

'''Marknavn:''' Skøbbæ, Vennæ, Strannæ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2200 kg havre, 60 t poteter, endel kålrot.

===Bruksnr. 4 (Nedistua)===

Anders Kristoffersen 1829—68. F. 1803 på Horntvedt i Skjee, d. 1868. G. 1826 m. Elen Marie Mathiasdatter Vestre Gallis, f. 1803, d. 1887. Anders hadde i 1829 for 100 spd. fått kjøpt av sin far Kristoffer Andersen (se bnr. 1) en part (1/16 av Vestre Gallis), utgjørende 6 ¾ mk. smør, og i 1845 kjøper han av sin svigerfar Mathias Gundersen (se ovfr. Part 1 c) dennes part, 18 mk. smør (1/6 av Vestre Gallis) for 600 spd. og en viss bruksrett for Mathias; Mathias får av Anders pantobligasjon på 521 spd. Disse to partene er det da som utgjør bnr. 4. Barn: 1. Helene Marie, f. 1826, g. m. em. Helge Andreassen Rusletvedt i Stokke (fra Sti). 2. Edel Marie, f. 1829, g. 1858 m. Anders Hansen Hvitstein, f. 1821, kom til Nordre Fevang i Sandar. 3. Mathias, f. 1832, overtok bruket, se ndfr. 4. Kristian, f. 1836. 5. Else Andrea, f. 1840. 6. Gunhild Marie, f. 1842, d. 1892. Ved skjøte tgl. 1870 og dokument med avtale om opphold for seg og Gunhild Marie Andersdatter overdrar enken Elen Marie bruket til sønnen

Mathias Andersen 1870—1903. F. 1832, d. 1903. G. 1867 m. Berte Elisabet Kristoffersdatter Pisserød, f. 1836, d. 1910 i Løkje-Ødegården i Skjee. Mathias kjøpte i 1884 av Antoni Nilsen bnr. 5 (s.d.), i 1902 bnr. 7, «Åsen» (s.d.) av Herman og Oskar Hansen, og i 1903 Liatraet (bnr. 8, s.d.) av Ingvald Andreassen. Liatraet ble i 1908 av enken solgt til Laurits O. Gallis (se bnr. 3). Bnr. 9 (s.d.) og bnr. 10 («Hagan», s.d.) ble 1903 utskilt fra bnr. 4. Barn: 1 Anton, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1870, g. 1890 m. Ingvald Eriksen Ellefsrød (f. 1864), som en tid hadde gård på Østre Gallis (Gallis-Ødegården). Mathias's enke og øvrige arvinger overdro ved skjøte tgl. 1904 bnr. 4, 5 og 7 for kr. 6000 til sønnen

Anton Mathiassen 1904—08. F. 1867. G. 1893 m. Helga Otilde Antonsdatter Hotvedt, f. 1874. Anton var forpakter på Hotvedt ca. 1897—1903. Barn: 1. Martine, f. 1893, d. 1969, g.m. Martin Slettingdalen, f. 1895, d. 1981. 2. Anders, f. 1895, g. m. Klara Marie Johannessen, f. 1899, d. 1967; de kom til Øvre Torrestad. 3. Elise Marie, f. 1897, g.m. Ludvig Liverød, f. 1896, d. 1981. 4. Mathias, f. 1899, d. 1980, g.m. Petra Haugland, f. 1908. 5. Edvard, f. 1902, g.m. Magnhild Haraldsen, f. 1906. 6. Asbjørn, f. 1904, g.m. Anna Åsen, f. 1904. 7. Hans, f. 1906, d. 1930. 8. Agnes, f. 1909, g.m. Alf Berntsen, f. 1905. 9. Kristian, f. 1912, d. 1946. 10. Laurine, f. 1915, d. 1970. Anton ervervet også bnr. 10 (Hagan, s.d.), som han ca. 1907 solgte til eierne av bnr. 1 og 2. Anton solgte alt i 1908 gården for kr. 9000 til følgende bruker og flyttet til Sandefjord, hvor han arbeidet for kommunen.

Johan Edvard Hansen 1908—29. F. 1852 på Gallis, d. 1935. Johan hadde først gård på Rømminga i Skjee og drev denne fortsatt i mange år samtidig med Gallisgården. G. m. Hanna Amalie Hansen, f. 1865 i Stokke, d. 1938. De seks barna var visst alle født i Rømminga: Hulda ble sykepleierske, kom til Oslo; Anders overtok Gallisgården etter broren Håkon, se ndfr.; Gunhilde var g. m. Johan Haughem; Inga ble g.m. banevokter Kristoffer Bekken, Stokke, bopel Viksfjord; Josefine døde ugift 1901; Håkon overtok Gallis, se ndfr. Johan solgte ved skjøte tgl. 1929 gården for kr. 12 000 til sønnen

Håkon J. Gallis 1929—38. F. i Rømminga i Skjee 1907, d. 1963. G. 1942 m. Ella Kjos, f. i Oslo 1912, d. 1947. De var barnløse. Håkon solgte gården ved skjøte tgl. 1938 til broren Anders for kr. 20000 (hvorav kr. 3000 for løsøre). Han holdt av en tomt på den andre siden av veien og bygde der (bnr. 12, s.d.); se også bnr. 11.

Anders J. Gallis 1938—54. F. i Rømminga i Skjee 1907, g. m. Teodora Antonisen Torrestad, f. 1894. Ble skomaker på Torrestad og forpaktet fra 1946 bort Gallis-gården til svigersønnen Trygve Evensen; Anders selger 1954 for kr. 55 000 (heri for løsøre kr. 17 000) til svigersønnen

Trygve Evensen 1954—57. F. 1916 på Lingelem-Bergan i Sandar, g. 1946 m. Astrid Johansen, f. 1927 i Sandar, datter av ovennevnte Anders Johansen Gallis. Trygve Evensen selger igjen 1957 for kr. 50 000 (heri løsøre for kr. 12 000) til svogeren Trygve Johansen, som alt samme år selger videre til

Nils Hansen Gallis 1957—. F. 1935, sønn av kjøpmann Hans Nilsen (se ndfr., under bnr. 11). G. 1961 m. Liv Erna Thorsen fra Stokke, f. 1940.

Bnr. 4, 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,75. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Framhuset er gammelt; det var opprinelig på to etasjer, men omkring 1820 ble øverste etasje tatt ned og satt opp inntil den ene enden. Uthuset var tidligere gråsteinsfjøs, nå blokkefjøs, satt opp av Anders J. Gallis. Det nåværende bryggerhus er bygd av Håkon J. Gallis. Det gamle bryggerhuset var et hus som sto nede på myrene, inneholdende 2 rom, kjøkken med skorstein, og stue. Antagelig var det der hun bodde den Elen Johanne Pettersdatter som er nevnt i folketellingen 1865 («har en Stue, qvindeligt Haandarbeide, ugift, 41 Aar, f. i Svarstad Præstegjeld»). Så ble huset flyttet opp, antagelig av Mathias Andersen og tatt til bryggerhus.

Nedistua på Vestre Gallis.

Der er sandtak på eiendommen. De kjørte sand derfra til den nye veien, men så støtte de på skjellsand, og da sluttet de. I utmarken er det merker etter kullbrenning.

For en tid tilbake hadde de på gården en treskemaskin drevet med håndkraft.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: 1500 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter, 1 à 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 5===

(Lå sydvest for bnr. 4)

Nils Johannessen 1831—79. Nils var født i Trevland-Saga 1799, d. på Liverød 1879. Han var sønn av den Johannes Iversen som snart etter ble husmann i Sætra, hvor vi også finner Nils i 1820-åra som skomaker. Men i 1831 kjøper Nils av Kristen Kristoffersen den part på 6 mk. smør (1/18) som dennes siste hustru Guri Olsdatter hadde arvet etter sin tidligere mann Abraham Albretsen (se ovfr. Bruk 2). Samtidig ble sluttet kontrakt hvorved Nils overlot Kristen og hans hustru Guri Olsdatter på deres levetid bruken av halvdelen av denne part. Nils ble 1821 g. m. Berte Sofie Abrahamsdatter, datter av Abraham Albretsen (se ovfr. under Bruk 2), f. 1794, d. 1866. Barn: 1. Inger Andrea, f. 1821, g. 1846 m. Erik Jørgensen Rismyr, f. 1818. 2. Abraham, f. 1826, g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen; de bodde først på Gallis, kom senere til Tuften (Lunderønningen) i Vivestad. 3. Johannes, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827; de var i 1850-åra i Håv under Østre Hasås (s.d.); fra ca. 1860 var Johannes gårdbruker på Liverød (s.d.); se også ndfr. 4. Johan (tvilling), f. 1833, g. 1859 m. Karoline Jansdatter Skarpe-Borge i Skjee. 5. Antoni, f. 1833, se ndfr. og bnr. 6. 6. Martin, f. 1836, ble borte på Ishavet. Nils Johannessen skilte i 1870 ut en part som han solgte til sønnen Antoni (bnr. 6, «Lia», se ndfr.). Nils drev også med rosemaling. Det fortelles at han hadde lest ut Bibelen 16 ganger. I 1879, kort før sin død, solgte Nils bnr. 5 til sønnen

Johannes Nilsen 1879—82. Hans personalia, se ovfr. Han selger igjen ved skjøte 1882 (tgl. 83) for kr. 1500 til broren

Antoni Nilsen 1882—84. (Om Antoni, se også bnr. 6). Han selger igjen ved skjøte tgl. 1884 for kr. 1850 til Mathias Andersen, eieren av bnr. 4. Dermed blir bnr. 5 nedlagt som eget bruk og danner fra nå av en enhet sammen med bnr. 4 og 7 (se disse).

===Gallis-Lia. Bruksnr. 6, 9 og 13 og Gnr. 111, bruksnr. 10===

Bnr. 6 ble utskilt fra bnr. 5 i 1870, og ved skjøte av dette år, tgl. 1871, solgt av Nils Johannessen til sønnen

Antoni Nilsen 1870—81. F. 1833, g. 1858 m. Berte Marie Martiniusdatter Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Johan Martin, sjømann, f. 1858, d. 1889. 2. Susanne, f. 1860, d. 1893, g. 1889 m. Anton Mikkelsen Hagan (u. Andebu pgd.), f. 1867. 3. Nilia, f. 1871. 4. Nils, f. 1873. Antoni solgte igjen for kr. 2000 ved skjøte 1881, tgl. 1884 til

Ivar Andersen 1881—92. F. 1836 på Østre Gallis, d. 1920. Ivar selger igjen for kr. 2000 ved skjøte tgl. 1892 til

Ingvald Andreassen 1892—1943. F. 1867 i Askedal (Hotvedt i Andebu), d. 1948. G. 1888 m. Amalie Kristoffersdatter fra Trollsås, f. 1865, d. 1946. Ingvald kjøpte inntil adskillig: Fra Vestre Hasås kjøpte han 1896 for kr. 800 gnr. 111, bnr. 10 av Arne Eriksen; denne part hadde opprinnelig tilhørt den nedlagte gård på Prestbyen. I 1903 kjøpte han en mindre parsell (bnr. 9), utskilt fra bnr. 4. Samme år skilte Ingvald ut Liatraet (bnr. 8) og solgte det til Mathias Andersen (se bnr. 4). Ingvalds og Amalies barn: 1. Ole, f. 1890, reiste til Amerika. 2. Andreas, f. 1893, maskinist, g. 1935 m. Else Sofie Poulsen, f. 1911 i Tønsberg. 3. Hilda Sofie, f. 1900, lærerinne, g. m. hvalf. Nils Pedersen, Sandar, f. 1895. 4. Inga Amalie, f. 1905, overtok gården etter faren, se ndfr. I 1943 solgte Ingvald bnr. 6 og 9 samt gnr. 111, bnr. 10 for kr. 10 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til

Inga Jacobsen 1943—71. F. 1905, datter av Ingvald Andreassen. G. 1925 m. kjøpmann Torleif Jacobsen, Klinestad i Sandar, f. 1903. Barn: 1. Thor, f. 1926, g. m. Olaug Trevland, Sandar, 2. Ingrid, f. 1929, g. m. Rikard Skjelbred. 3. Kjell, f. 1931, overtok bruket, se ndfr. Inga Jacobsen kjøpte i 1944 inntil bnr. 13 (s.d.) av Einar Edvardsen. Gallis-Lia ble i 1971 overtatt av sønnen

Kjell Jacobsen 1971—. G. m. Reidun Hafsås fra Nordfjord, f. 1928.

Bnr. 6, 9 og 13 og gnr. 111, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på 65 øre. Bruket har ca. 40 mål dyrket jord, ca. 10 mål strandmo og 4—5 mål produktiv skog. Det første uthuset på bruket hadde bare «spontak». Ingvald Andreassen bygde nytt uthus der, det ble revet i 1943 og nytt satt opp av Torleif Jacobsen,, som også bygde nytt framhus.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser og 20 høns.

===Bruksnr. 7, Åsen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1901. Parten, som vesentlig er skog, ble ved skjøte tgl. 1902 av Herman og Oskar Hansen solgt til Mathias Andersen for kr. 400 og har senere fulgt bnr. 4 og 5.

===Bruksnr. 8, Liatraet (skyld 51 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1903 og av Ingvald Andreassen solgt til Mathias Andersen. Dennes enke og øvrige arvinger solgte parten, som består av ca. 28 mål innmark, ved skjøte tgl. 1908 til Laurits Olsen Vestre Gallis for kr. 1900. Laurits: solgte den igjen sammen med bnr. 3 ved skjøte tgl. 1938 til Einar Edvardsen. Fra bnr. 8 ble i 1944 utskilt bnr. 13 (s.d.).

===Bruksnr. 9 (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1903 og solgt til Ingvald Andreassen. Parten har siden fulgt Gallis-Lia.

===Bruksnr. 10, Hagan (skyld 26 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1903. Parten, som bestod av 8—10 mål innmark, eides først av Anton Mathiassen. Denne solgte ca. 1907 til eierne av bnr. 1 og 2? som parten senere har fulgt.

===Bruksnr. 11, Gallis Ysteri (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1918. Solgt ved skjøte tgl. 1922 fra Herman Hansen til broren Nils Hansen, som drev ysteri (1901—40) og landhandel (til 1932) her; han drev også sagbruket 1930—46. Nils var f. 1882, d. 1946. G. 1) m. Karen Amalie Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1879, d. 1920. Barn: 1. Haakon, f. 1907,. ugift; drev forretningen sammen med broren Hans 1932—57, deretter drev Haakon den alene til 1963. Forretningen ble da nedlagt. 2. Hans, f. 1910, drev lenge forretningen sammen med broren Haakon (se ovfr.); han drev også sagbruket, dels sammen med Haakon, til sist alene (se ndfr., bnr. 15). 3. Ruth, f. 1912, g. 1942 m. gbr. Jørgen Rød, Andebu. 4. Kolbjørn, f. 1916. Nils Hansen var g. 2) m. Inga Hansdatter Rise i Skjee, d. 1926, 3) m. Marie Stavnum fra Holt i Stokke.

Hans Nilsen Gallis' eiendom.

===Bruksnr. 12 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 4. Håkon Johansen Gallis holdt av denne tomten da han solgte gården til broren, og bygde hus der i 1939; Håkons personalia, se bnr. 4. Etter Håkons død 1963 ble eiendommen overtatt av Birger Edvardsen.

===Bruksnr. 13, Østgård (skyld 13 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1944 og av Einar Edvardsen solgt for kr. 2000 til Inga Jacobsen. Det er ca. 5 mål som lå like ved husene til «Lia», og parten følger nå denne gård.

===Bruksnr. 14, Gallis-hytta (skyld 9 øre)===

Utskilt 1944 fra bnr. 3 og av Einar Edvardsen for kr. 3000 solgt til Sandefjord og Sandar Kr. forening.

===Bruksnr. 15, Gallis Sagbruk (skyld 13 øre)===

Utskilt 1948 fra bnr. 1—2. Sagbruket ble i åra 1930—46 drevet av Nils Hansen d.e. (se ovfr., bruksnr. 11). Deretter drev sønnene Haakon Nilsen og Hans Nilsen (se også ovfr.) sagbruket sammen 1946—57, så Hans alene; siden 1967 har det ikke vært noen drift på saga. Hans Nilsen er f. 1910, g.m. Ranveig Stensrud, f. i Sandar 1908. Barn: 1. Thorborg f. 1932, g. 1958 m. Edmund Edvardsen, Gallis; de har bygd hus på en parsell av Øvre Prestbyen. 2. Nils, f. 1935, overtok 1957 gården bnr. 4, 5 og 7 (Nedistua), se ovfr. 3. Helene Amalie, f. 1936, g. 1961 m. Anders Olav Skjelland; de bor i Oslo.

Sjue

2014-11-10T22:36:08Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Opphav til Marte Gulliksdatter og Ole Ålvesen (Ølversen).

'''74 Sjue'''

'''Navnet'''. Skrives 1475 a Siavghom = «på Sjue», 1575 Siuge, 1604 Siffue, 1723 Siufve, 1801 Siuve, 1865 Sjuve, 1888 og senere Sjue. Iflg. Rygh må skrivemåten fra 1475 være å forstå nærmest som á Sjávum, en flertallsform av gno. sjár ell. sjór «sjø, innsjø. Navnet betyr da «gården ved sjøen (vannet)». I Vestfold finnes gårdsnavnet Sjue også i Hof (Vassås), Ramnes (Fon) og Sandar.

'''Bålag:''' Sjuegårdene, Sukke og to av Skjelbred-gårdene.

'''Skylden.''' Sjue var fullgård med gl. skyld 6 bpd. smør, som ble stående uforandret i matrikkelen av 1667. Fossen hadde særskilt skyld, som i 1681 ble satt i 2 ½ lispd. tunge. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 70 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6.
*1888: 7.
*1904: 9.
*1950: 22.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 22.
*1845: 27.
*1865: 40.
*1891: 55.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Granskog til litt sagtømmer. En ringe flomsag, står for halvt vann.
*1667: Noe rydningsland, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fremmelig voksterskog. Fehavn hjemme. Priviligert flomsag, og flomkvern, særskilt taksert.
*1803: Har knapp skog til husbehov; heller ikke fullkommen havn.
*1820: I god drift. Skog endel til salg. Tilstrekkelig havn. Vannfall felles med Herre-Skjellberd med en kvern.
*1865: God eller middels jord, lider noe av vannflom, noe tungbrukt. Andel i vannfall uten årgangsvann. Kan årlig selges skogsprodukter av gran, furu og bjerk for tils. 86 spd.

==Sag og kvern==

Sjue-saga nevnes alt 1612, og det året med en skur på 400 bord. Noen skurtall videre utover i hundreåret: 1630: 100 bord, 1636: 200, 1643: 50, 1661: 500 og 1663: 1600 bord. Skattet 1661 7 rdl. Ved forordningen av 1688 ble Sjue-saga «priviligert», med årlig bevilget kvantum 1680 bord. I 1718 ble det skåret 1680 bord, i 1720 hele 2640 bord, mere enn på noen annen sag i hele Andebu prestegjeld det året; Nomme-saga hadde nok mere, men den lå da i Hedrum pr.gj. De følgende år var skuren igjen noe mindre. I 1754 oppgis det bevilgede kvanutm til 1440 bord. I 1780 får Even (feil for Elling?) Knutsen og Hans Hansen en ekstra bevilling på 240 bord årlig på Sjue-saga. I 1839 var ny sag blitt bygd på Sjue. I besiktelsen over den, som var rekvirert av Sjues oppsittere, heter det at saga var tømret og forsynt med ett sagblad. Det er tilstrekkelig vann til skur vår og høst. Sjue-skogen kan bare levere ubetydelig tømmer, hvis den ikke skal forringes. Skur for fremmede kan det ikke påregnes mye av. Lagrettet skjønnet at det årlig kunne skjæres 8 tylfter. — Sjue-saga ble revet ca. 1950.

Det omtales kvern på Sjue fra slutten av 1600-tallet og utover. I 1723 kalles den «flomkvern til husfornødenhet». I senere tid tok den nok også noe leiemaling. I 1865 er husmann Nils Tronsen, 63 år, også møller på Sjue-mølla. Han var født i Borre; hustruen Inger Marie Jensdatter, 45 år, var fra Ramnes. Mølleren bodde i ei lita stue øst for dr. Krageruds nåværende sommerbolig på Sjue. Sjue-mølla stanset driften i slutten av 1800-tallet. Oscar Bergh forteller at i 1890-åra stjal ungdommen seg inn der og hadde den fineste danseplass på loftet. Melstøvet hadde gjort gulvet ualminnelig godt egnet for det nye øyemed. Men denne «mølledriften» var jo ikke særlig produktiv, og Sjue-bøndene, som var gode «dissentere», likte som rimelig kunne være, ikke at mølla deres ble brukt på denne måten. Sjue-mølla ble revet kort før århundreskiftet.

==Eiere==

Ved et skifte i 1376 ble Nikolas Sveinsson Galle på Brunla eier av Sjue. Ca. 1470 eies Sjue av den danske adelsmann Hartvig Krummedike. Deretter kjenner vi ikke til eierforholdene her før fram på 1600-tallet, og selv da er det i førstningen noe vanskelig å fastslå eiere og oppsittere, da det også er Sjue-gårder annetsteds i det gamle Råbygge skiprede. Men det kan ikke sees at Sjue har tilhørt kirker, adelsmenn eller kronen.

Ca. 1635 blir Sjue kjøpt av en velstående bonde, Sebjørn Simenssøn, som flytter hit. Sebjørn selger imidlertid gården ca. 1660 til den rike Jens Olssøn Nordre Fossan i Fon. Denne måtte i 1671 avstå Fossan og Sjue til lensherre Johan Brockenhuus. Han solgte s.å. disse gårdene for tils. 1540 rdl. til Paul Anderssøn Karth, Søndre Bø i Ramnes, som var stor jordegodseier og bl.a. eide Søndre Fossan i Våle. Paul Anderssøn døde ca. 1687, og enken giftet seg igjen med Peder Jenssøn, en sønn av sogneprest Jens Pederssøn Skabo i Andebu. Peder Jenssøn ble Andebus første egne lensmann (ca. 1685—1714), men han bodde på Søndre Fossan. Han solgte Sjue igjen 1684 til Jon Anderssøn, som i noen år bor på Sjue. I 1702 avhendet Jon gården for 238 rdl. til den kjente Nils Evensen Bråvoll og Kristen Larsen Fuske. Disse lot s.å. Sjue gå videre til Halvor Hansen Fuske, som så bodde på Sjue til sin død i 1711. Neste eier er lensmann Paul Pedersen, sønn av ovennevnte lensmann Peder Jenssøn. Paul Pedersen tok bopel på Sjue, og fra nå av er oppsitterne på Sjue for det aller meste selveiere.

==Brukere==

Første oppsitter vi hører om er Helge, som var kirkeverge i 1575. I 1593 står Anbjørn som bruker, i 1604 Orm, i 1605 Mattis, 1612—20 Ole (Oluf). 1622-28 er Knut leilending på Sjue. Han er kirkeverge 1624. Døtrene Anne og Elin nevnes; han dør 1628. 1629—35 Mattis, med sønnene Even og Jens. Så følger

''Sebjørn Simenssøn 1637—ca. 60'', som var både eier og bruker av Sjue. Han kom hit fra Nordre Myre i Fon; hustruen Anne var datter av den rike Kristoffer Store Fon. Hennes søster Mari var g. m. Rasmus Guttormssøn Berg i Høyjord. I 1635 sees Sebjørn å eie Vestre Klopp og Dal i Ramnes, samt Fekja u. Skjeau; Klopp solgte han da han kjøpte Sjue. I 1643 sees han dessuten å ha fått lodder i Bakstvål og Jonsrud i Våle og Fostre i Fon; antagelig er dette hustruens medgift. Og i 1664 har han ytterligere ervervet lodder i Lefsrød i Ramnes, i Ektvedt, i Hogstvedt i Vassås og i Lensberg i Sem. Det kan altså ikke ha vært av tvang når han ca. 1660 solgte Sjue til Jens Olssøn Fossan (se ovfr. under Eiere). Av barn hører vi om sønnene Albret, se ndfr., Simen, som kom til Valmestadrødr Abraham, som bodde på Søndre O i Vivestad, og døtrene Anne og Ingeborg. Sebjørn døde i 1668, og sønnen Albret, som altså var leilending, overtok.

''Albret Sebjørnssøn 1668—92''. F. 1639, d. 1702. Hustruen Kari var datter av den rike Erik Ruelsrød, og Albret fikk betydelig medgift med henne, nemlig 17 mk. smør i Vestre Gallis og smålodder i Ruelsrød-fossen og Kjærås. Og etter faren arvet han parter i Vestre Dal i Ramnes, i Fostre i Fon m.m. Albret og Kari hadde 10 barn, 1 døde som spebarn, de øvrige var: 1. Jakob, f. 1666, d. 1691. 2. Anne, f. 1669, g. m. Nils Gunderssøn Vestre Dal i Ramnes. 3. Sibille, f. 1670, g. m. Anders Larssøn Østre Hasås i Kodal. 4. Abraham, f. 1672, d. 1688. 5. Else, f. 1674, g. m. Peder Danielssøn Vestre Hasås. 6. Isak, f. 1676, kom til Buer I Arnadal, siden til Anholt i Stokke og så til Stangeby på Nøtterøy. 7. Kari, f. 1678. 8. Anne d.y., f. 1680, g. m. Tor Pederssøn Vestre Gallis i Kodal. 9. Ingeborg, f. 1682. Albrets hustru Kari døde 1689, 50 år gl.; et par år senere flytter Albret til Vestre Dal i Ramnes, hvor han døde 1702. Neste bruker (også eier) var

''Jon Anderssøn 1694—1702.'' Hadde kjøpt gården 1684, men flyttet visst hit først 1694. F. på Horn i Ramnes, g. m. Sønnau Kristoffersdatter fra Sørum i Våle. Barn: 1. Anders; satt 1715 som fange i Tyrkiet. 2. Tollef, overtok etter faren på Bøteigen. 3. Kari, g. 1720 m. Svend Olsen, Gjerpen i Undrumsdal. 4. Randi, g. m. Hans Kristensen Mellom Jerpekjønn. Jon flyttet til Bøteigen i Ramnes og solgte Sjue i 1702 for 238 rdl. til Nils Bråvoll og Kristen Fuske (sønn av Lars Hundsrød), som straks solgte videre til neste eier og bruker, Kristens brorsønn

''Halvor Hansen 1702-11.'' Var fra Fuske i Arnadal, d. 1711; hans far var Hans Larsen fra Hundsrød, som eide Fuske sammen med broren Kristen. G. m. Ingeborg Olsdatter Sukke, f. 1681. 3 barn på Sjue, hvorav 2 døde små; den tredje, Ole, f. 1709, var ved farens død bare 1 ½ år gl., og morbroren Even Olsen Sukke ble formynder for ham. Det var denne Ole som kom til Bjørke i Våle og i sin tid var Våles rikeste mann. Ved skiftet etter Halvor sto boet i den meget betydelige sum 569 rdl. netto. Gården Sjue med sag og kvern ble taksert til 300 rdl.; Halvor hadde dessuten pantegods i Hole i Lardal. Tidligere hadde han også eid parter i Skaug, Fuske, Sukke og Myre, mest arvelodder, som han etter hvert hadde avhendet. Ved skiftet gikk halve Sjue til enken Ingeborg og den annen halvpart til eneste barn, Ole. Ingeborg giftet seg straks igjen med en sønn av lensmann Peder Jenssøn Fossan (se under Eiere),

''Paul Pedersen 1711—41.'' F. ca. 1690, d. 1741. Lensmann i Andebu 1714-41, bodde på Sjue. 7 barn med Ingeborg Olsdatter, hvorav 6 vokste opp: 1. Halvor, f. 1712, overtok etter faren, se ndfr. 2. Svend, f. 1714, d. 1769, g. m. Marte Marie Kristensdatter fra Åsgården i Borre. Kjøpte 1742 Nordre Fossan i Fon sammen med broren Peder. Lensmann i Ramnes 1742-55. 3. Else, f. 1716, d. 1742. 4. Jochum, f. 1718, kom til Valmestad i Vivestad, d. på Fossan i Fon 1780. G. 1743 m. enken Agnete Jørgensdatter på Valmestad, f. 1708 på Gulli i Sem. 5. Anne, f. 1721, d. 1753, g. m. Jørgen Hansen Sunneklepp i Våle. 6. Peder, f. 1723, d. 1769, hadde Søndre Fossan i Våle. G. m. sitt søskenbarn Else Jakobsdatter fra Aker i Sem, f. 1735, d. 1769. Ingeborg d. 1732, og Paul Pedersen giftet seg igjen året etter med Marte Sørensdatter Arøe, d. 1760, 61 år gl. I morgengave fikk hun av sin mann 1 sølvkanne til verdi 45 rdl. og 8 rdl. til sort taft til en kledning. 4 barn med henne, hvorav 2 vokste opp: 7. Jens Bernhoff, f. 1735, skipper, eide først Bakken i Våle, kom senere til Bjørkeskog i samme herred. 8. Mathis, f. 1740, kom til Mellom Firing i Ramnes. Foruten Sjue overtok Paul Pedersen i 1723 også Nordre Fossan i Fon etter faren, lensmann Peder Jenssøn. Samtidig arvet han etter sin far part i Nedre Skjelland, som han dog solgte til oppsitteren. Det var virkelig rikdom på Sjue nå: ved skiftet etter Ingeborg Olsdatter i 1732 sto boet i netto 1001 rdl.; blant løsøret nevnes en sølvkanne til verdi 35 rdl. I 1734 kjøpte han av stesønnen Ole Halvorsen Bjørke dennes arvede halvpart i Sjue m.m. for 366 rdl. Ved skiftet etter Paul Pedersen lød boet på 895 rdl. netto; blant løsøret nevnes 8 bøker: 1 salmebok, 1 huspostill, «Paradisets Urtegaard», «Den blodige Brudgom», Kingos salmebok, «Troens kamp», «Den norske Lovbog» (antagelig Christian V's Norske Lov). Etter Paul Pedersens død ble Sjue overtatt av eldste sønn

''Halvor Paulsen 1741-53.'' F. 1712, d. 1753. Overtok også vervet som lensmann i Andebu etter faren. G. 1739 m. Olava Sørensdatter Arøe, d. 1771, 61 år gl. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingeborg, f. 1739, g. 1760 m. Halvor Larsen Søndre Torp i Våle. 2. Anne, f. 1745, g. 1766 m. Peder Olsen, bruker på Sjue, se ndfr., Bruk 2. 3. Søren, f. 1748, bor 1787 hos sin svoger på Torp i Våle; er «svagelig på forstanden». 4. Paul, f. 1750, bor likeså hos svogeren Halvor Torp og er «syg og skrøpelig». Halvor kjøpte i 1743 av sine brødre bortimot 2 bpd. smør i Sjue for 97 ½ rdl. Året etter kjøpte han av sin stemor Marte Sørensdatter dennes halvpart i gården for 300 rdl. og lånte 1745 150 rdl. av Anders Hansen Mellom Jerpekjønn. Men alt det følgende år selger Halvor denne halvpart tilbake til stemoren for 293 rdl.; denne låner nå på sin side 150 rdl. av Anders Stensen Mellom Jerpekjønn. Alt i 1740 hadde Halvor kjøpt Nedre Skjelland for 430 rdl., men solgte denne gård igjen i 1743 for 600 rdl. til Iver Iversen. Ved skiftet etter Halvor i 1754 ble hans eiende halvdel i Sjue med Va i sag, kvern og husmannsplasser taksert til 357 rdl., og boet viste en netto på 695 rdl.

Etter Halvor Paulsens død ble hans halvpart i 1754 for takstbeløpet solgt til oberstløytnant Caspar Fredrik Hagemann, som samme år solgte videre for 500 rdl. til 6 forretningsmenn i Holmestrand. Denne halvpart ble snart etter for 575 rdl. overtatt av den ene av disse, Nils Jansen, som i 1754 av Halvors stemor, Marte Sørensdatter, hadde kjøpt dennes halvpart for 500 rdl. I forbindelse med dette store kjøp lånte han 1000 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød i Slagen, mot pant i gården. Nils Jansen var da nå eier av hele Sjue. Han solgte igjen 1758 for 1112 rdl. til

''Ole Torstensen 1758—61.'' Var fra Bekkevar i Lardal, f. ca. 1732, g. m. Anne Marte Heckelmann. Også han lånte penger av fyrforvalter Michelsen. Ole delte Sjue i to like deler, idet han i 1758 solgte den ene halvpart for 556 rdl. til Nils Pedersen Lindsholm (se videre Bruk 1) og i 1761 den annen halvpart for 540 rdl. til Ole Mortensen Fogstad (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Nils Pedersen 1758-65.'' Var fra Øvre Lindsholm i Lardal, f. ca. 1727, g. 1756 m. Anne Helliksdatter. Barn: 1. Alis, f. 1756 på Lindsholm. 2. Helene, f. 1760. 3. Pernille, f. 1763. Nils solgte igjen ved skjøte tgl. 1765 for 756 rdl. til

''Even Hansen 1765—88''. F. ca. 1719, d. 1801 på Sjue. Hadde i 1750-åra hatt gårdparten Øverby u. Traneby i Norderhov, som han solgte 1764 og flyttet til Sjue. G. m. Gunhild Torgersdatter (visstnok fra Hønefoss-kanten). Av deres 10 barn ser det ut til at bare 4 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1751, overtok etter faren, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Ingeborg, f. 1758, g. 1782 m. Abraham Tjøstolfsen. 3. Gunhild, f. 1764, d. 1783. 4. Ole, f. 1774, g. 1802 m. Kari Sandersdatter fra Prestegården i Høyjord; de kom først til Øvre Ruteig i Våle, senere til Vestre Kile i Ramnes. Even delte i 1767 gården, solgte den ene halvpart (= ¼ av Sjue) for 510 rdl. til Knut Andersen (se Bruk 1 b) og beholdt selv den annen halvpart (se Bruk 1 a).

====BRUK 1 a====
Even Hansen fortsatte på sin part 1767-88; d. 1801. Han solgte 1788 denne sin fjerdepart av Sjue for 480 rdl. til sønnen

''Hans Evensen 1788—1817''. F. ca. 1751, d. 1817. G. 1790 m. Gunhild Kristoffersdatter, d. 1853, 86 år gl. 4 barn (foruten 2 som døde små): 1. Gunhild, f. 1792, g. m. Kristoffer Jensen, f. 1796 på Herstad i Hof; de bodde 1833-47 på Øde Solberg i Botne og deretter på Bås i samme bygd. Hans døde der 1859, Gunhild 1866 på Knatten i Botne. 2. Anne, f. 1795, g. 1824 m. Anders Hansen Sønset, bruker på gården, se ndfr. (bnr. 1). 3. Elen, f. 1799, d. 1809. 4. Kristoffer, f. 1803, overtok etter faren, se ndfr. Etter Hans' død ble gården inntil sønnen Kristoffer ble myndig, noen år drevet av enken

''Gunhild Kristoffersdatter 1817— ca. 24.'' Deretter overtok

''Kristoffer Hansen ca. 1824—33''. D. ugift 1833, 29 år gl. Gården gikk så over til svogeren Anders Hansen Sønset (se videre bnr. 1).

====BRUK 1 b====
Ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.) i 1767 ble denne halvpart (1A av Sjue) solgt til

''Knut Andersen 1767-77''. Var fra Skjåset i Sigdal, d. 1777, 58 år gl. G. m. Ingeborg Ellingsdatter. 9 barn: 1. Nils, f. ca. 1751, g. 1774 m. Anne Mikkelsdatter Einarsrød; bodde først på Einarsrød, senere på Skaug. 2. Ragne, f. ca. 1754. 3. Elling, f. ca. 1756, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anders, f., ca. 1758, bodde i Mørken i Ramnes. 5. Even, f. ca. 1761. 6. Knut, f. ca. 1763, kom til Lyngås i Ramnes. 7. Sidsel, f. ca. 1767. 8. Gjertrud, f. 1769, d. 1776. 9. Kari, f. 1772. Etter Knuts død gikk gården ved skjøte tgl. 1779 fra de øvrige arvinger over til eldste sønn

''Elling Knutsen 1779-83''. F. ca. 1756. Flyttet snart til Aulesjord (s.d.) og solgte Sjue-bruket 1783 for 520 rdl. til

''Ingebret Johannessen 1783—1805''. F. ca. 1738, d. 1813. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1) m. Inger Olsdatter, d. 1783, 47 år gl. 2 barn: 1. Bent, d. 1786, 20 år gl.; han var «feste viet» med piken Nilia Kristensdatter fra Smaleng u. Jarlsberg og hadde med henne sønnen Bent Bentsen, f. 1786. Nilia ble 1787 g. m. Rasmus Rasmussen Prestegården. 2. Johannes, f. ca. 1779, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1787 m. enken Gunhild Halvorsdatter fra Glenne i Lardal, f. ca. 1738 på Nordre Hval i samme bygd, d. 1807 på Sjue. Hun hadde tidligere vært g. m. em. Sjul Olsen Glenne og hadde med ham barna: 1. Tollef, f. 1768. 2. Gunhild, f. 1775. 3. Ragnhild, f. 1779. Ingebret solgte i to omganger, 1797 og 1805, sin ¼ med sag og kvern for 500 + 1 200 rdl. til sønnen

''Johannes Ingebretsen 1805—31''. F. ca. 1779, d. 1831. G. 1806 m. Anne Katrine Andersdatter Aulesjord,, f. 1779, d. 1834. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1807, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Marie, f. 1810, g. 1841 m. Helge Paulsen Hynne. 3. Anne Kirstine, f. 1814, g. 1840 m. em. Anders Larsen Rolighet (Lien), f. på Gran 1803; de bodde på bnr. 4 på Berg i Høyjord (s.d.). 4. Johan, f. 1818, d. ugift på Herre-Skjelbred 1893. Johannes hadde ved odels-skjøte av 1805 kjøpt av brorsønnen Bent Bentsen dennes odelsrett for 150 rdl. Ved skiftet etter Johannes ble jordegodset på denne ¼ av Sjue taksert til 600 spd., og boet sto i netto 657 spd. Gården ble utlagt eldste sønn,

''Anders Johannessen 1831-37''. Flyttet til Berg i Høyjord (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Sjue-gården 1837 for 1100 spd. til

''Ole Helliksen 1837-67''. F. 1806 i Kleppanmoen i Andebu sogn, d. 1868 (kjørte seg ihjel på veien fra Tønsberg). G. 1834 m. enken Idde Kristensdatter Ellefsrød, f. på Ådne 1789, d. 1866. Hun hadde tidligere vært g. m. Halvor Sørensen Store-Dal, som bodde på Ellefsrød. Ole og Idde hadde ingen barn sammen, men Idde hadde flere barn av forrige ekteskap. I senere år hadde de fosterdatteren Helle Hansdatter, f. ca. 1851.

Om Ole Helliksen fortalte Samuel J. Sjue: «Oles slekt var visstnok fra Telemark. Han giftet seg annen gang og fikk to stesønner. Guttenes mor het Idde. Ole mishandlet guttene ille. En gang tok han den ene av småguttene og holdt ham i brønnen med hodet under vannet. Moren kom til, og hun fikk tak i en nabo. Slik ble gutten hjulpet den gang. Guttene kom til å hate stefaren, og de tenkte at engang skulle han få det igjen. Nesten hver dag gikk de til naboen sønnafor og her fikk de Hans Andersen, som var noe eldre, til å kjenne på armmusklene og prøve om de var blitt sterkere. De planla å reise bust en dag. Det ble noen kraftige unge karer, og en dag sa Hans: «Ja, nå kan dere gå hjem og og gi ham en omgang.» Guttene fulgte rådet. En dag Ole skulle til å gå løs på dem igjen, tok de og gjennomprylte ham så grundig at han mistet lysten på ytterligere mishandling. Guttene het Halvor og Kristian. Kristian var den sterkeste». (Etter Oscar Bergh.)

Gården ble i 1867 ved auksjonsskjøte solgt til

''Samuel Halvorsen 1867—88''. F. på Store-Dal 1819, d. 1888; var sønn av den ovenfor nevnte Halvor Sørensen. G. 1842 m. Elen Olea Olsdatter Store-Dal, f. 1823, d. 1896. De hadde tidligere bodd på Store-Dal (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). I 1875 delte Samuel gården, idet han overlot halvdelen (=? av Sjue) til sønnen Hans Samuelsen (se videre bnr. 5) og beholdt den annen halvpart selv (se videre bnr. 4).

===Bruk 2===

Oppsto ved den første deling av Sjue i 1758. Ole Torstensen beholdt denne halvdel («den vestre part») selv til 1761, da han solgte den for 540 rdl. til

''Ole Mortensen Fogstad 1761—66''. Var fra Fogstad i Hof. Lånte s.å. 290 rdl. av Fredrik Christensen Holst i Holmestrand. Solgte gården igjen 1766 til følgende bruker og ble husmann i Sjue-stua, hvor han døde 1772, 59 år gl.

''Peder Olsen 1766-78''. Var antagelig sønn av Ole Mortensen Fogstad, kom siden til Vestre Høyjord og Nordre Sønset og deretter igjen til Berg i Høyjord, hvor han døde 1832, 90 år gl. G. 1766 m. Anne, f. 1745, d. 1826, datter av ovennevnte lensmann Halvor Paulsen Sjue. Barn: 1. Ingeborg, f. 1766, d. 1779 på Vestre Høyjord. 2. Halvor, f. 1768, g. 1794 m. Else Ambrosdatter Østre Høyjord; de kom til Reva i Fon. 3. Ole, f. 1772, g. 1804 m. Gunhild Jakobsdatter, f. 1768 på Mellom Sønset; de kom til Nordre Sønset (s.d.), senere til Valmestad i Vivestad. 4. Paul, f. 1774, kom til Berg i Høyjord. 5. Marte Olea, f. 1779 på Vestre Høyjord. Peder Olsen makeskiftet 1778 med Hans Hansen Vestre Høyjord, slik at denne fikk heromhandlede gård på Sjue og Peder kom til Vestre Høyjord.

''Hans Hansen 1778-80''. Kalles noen ganger «Sandum» (fra Krødsherad?). Hustruen het Berte; en datter f. 1779 døde året etter. Solgte gården ved skjøte av 1780 (tgl. 81) til

''Anders Olsen 1780—85''. Vi kjenner ikke hans herkomst. Hustruen het Margit; de fikk 1780 på Sjue datteren Marte. I 1781 selger han til Andreas Christian Wright for 350 rdl. jordstykket eller plassen «Lille Sjue», som året etter ved skylddelingen ble satt til en skyld av 13 ? mk. smør; den finnes imidlertid ikke senere med særskilt skyld i matriklene. Anders selger i 1785 Bruk 2 for 900 rdl. til

''Jakob Kristensen 1785-99''. F. på Torp i Andebu 1758, d. 1799. G. m. Marte Gulliksdatter, f. 1756 på Nedre Tørstad i Sandar, d. 1822. Barn: 1. Sibille Elisabet, f. 1786, g. 1817 m. Ole Levorsen Sønset. 2. Kristen, f. 1788, overtok halve gården, se ndfr. 3. Anne Marie, f. 1792, g. 1810 m. em. Ole Nilsen Hynne. 4. Hans, f. 1793, d. 1818. 5. Abraham, f. 1795, d. 1806. 6. Gullik, f. 1798, overtok halve gården, se ndfr. Ved skiftet etter Jakob i 1799 ble jordegodset taksert til 1100 rdl., og boet sto i netto 1312 rdl. Enken, Marte Gulliksdatter, satt nå med gården noen år, til hun i 1802, 45 år gl., giftet seg igjen med

''Ole Ålvesen 1804-20'', f. 1778 på Vittersen i Tjølling, stesønn av Sander Jakobsen, Prestegården i Høyjord. Han og Marte hadde ingen barn sammen. Ole delte i 1806 gården, idet han solgte den ene halvpart ( = ¼ av Sjue) for 580 rdl. (« som kjøperens verge og farbror Ingebret Christensen Torp har erlagt ») til stesønnen Kristen Jakobsen (se videre Bruk 2 a) og beholdt resten selv (se videre Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====
''Kristen Jakobsen 1806-31''. F. 1788, g. 1810 m. Karen Olea Kristensdatter fra Sukke i Fon, f. 1789. Barn: 1. Inger Olea, f. 1811, g. 1835 m. Jakob Andersen Nøklegård. 2. Anne Marie, f. 1814. 3. Karen Andrea, f. 1817. 4. Maren Helene, f. 1819, d. 1839. 5. Marte Kristine, f. 1822, g. 1854 m. Johan Isaksen Bakke i Andebu sogn. 6. Jakob, f. 1825. 7. Elen Elisabet, f. 1827. 8. Kirsten Karine, f. 1831. Kristen delte i 1831 bruket, idet han for 480 spd. solgte halvdelen (= ? av Sjue) til Elling Østensen (se videre bnr. 7) og beholdt resten selv (se videre bnr. 6). Se også Valmestadrød, bnr. 2.

====BRUK 2 b====
Ole Ålvesen (jfr. ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne sin part (= ¼ av Sjue) fra 1806. I 1814 lot han stesønnen Hans Jakobsen (d. 1818) forpakte halve bruket på 10 år for 10 rbd. s.v. årlig. I 1820 solgte han bruket for 600 spd. og opphold for seg og sin hustru til en annen stesønn,

''Gullik Jakobsen 1820-40.'' F. 1798, g. 1822 m. Berte Sofie Eriksdatter Berg i Andebu, f. 1800. 11 barn (de 2 siste på Høyjord), hvorav bare 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1826, d. 1851, ugift. 2. Elen Marie, f. 1830, g. 1861 m. Hans Jørgen Pedersen Mørken i Ramnes. 3. Anders, f. 1834, d. 1917 på Stusrød i Ramnes, g. 1878 m. Helene Marie Kristensdatter, f. 1838 i Vegger i Andebu, d. før 1917. De bodde lenge på Gjøtterød i Ramnes. 4. Andrine Lovise, f. 1836, g. 1862 m. skolelærer, senere bankkasserer Ole Sørensen, Gulli i Andebu. 5. Hans Kristian, f. 1840. I 1816, altså før han hadde overtatt heromhandlede bruk, forpakter Gullik Oppistua på Mørken i Ramnes mot 15 rbd. årlig avgift. I 1830 delte Gullik bruket sitt og solgte halvparten (= ? av Sjue) for 500 spd. til Ole Larsen (se videre bnr. 3) og beholdt foreløbig resten selv (se videre bnr. 2).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,41)===

Etter Kristoffer Hansens død gikk Bruk 1 a (s.d.), utgjørende ¼ av Sjue, i 1833 over til svogeren

''Anders Hansen 1833-69''. F. på Søndre Sønset 1798, d. 1881, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795, d. 1848. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1826, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene Marie, f. 1828, d. 1846. 3. Elias, f. 1831, glassmester, g. 1861 m. Elen Marie Ellingsdatter Sjue, f. 1840; de kom til Heian i Ramnes. Anders solgte gården 1869 til eldste sønn

''Hans Andersen 1869-98''. F. 1826, d. 1904. G. 1856 m. Helene Marie Larsdatter, f. på Bråvoll 1836, d. 1912. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1857, d. 1917 i Svelvik, g. 1884 m. Anne Sofie Nilsdatter Sjue, f. 1861, d. 1954 i Drammen. Anders var gbr. og slakter på Søndre Bjune i Ramnes 1886-1907, flyttet så til Svelvik, hvor han drev kjøttforretning. 2. Lars, f. 1859, se ndfr. 3. Hella Andrea, f. 1864, g. 1889 m. Anders Kristiansen Sukke i Høyjord (se Sukke, bnr. 2). 4. Kristoffer, f. 1866, overtok etter faren, se ndfr. 5. Gustav, f. 1869, g. 1895 m. Klara Anette Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1873; de kom til Kjær i Våle. 6. Anne Sofie, f. 1874, d. 1905, g. 1902 m. tømmerm. Mathias Nilsen Vestre Bjune i Ramnes. 7. Ole Kristian, f. 1876, hjulmaker, d. på Sjue 1898. Hans Andersen kjøpte i 1869 også halvparten i et bruk på Botn i Fon og kjøpte resten i 1878; i 1873 kjøpte han dessuten bnr. 4 på Nordre Ektvedt. Ved den store reparasjonen av Høyjord kirke i 1850 var det Hans Andersen som malte prekestolen. Han var medlem av Andebu Sparebanks styre 1869-70,

Sjue bnr. 1, Johan K. Skjelbreds gård.

1877—78 og av forstanderskapet 1869—79. Hans solgte i 1898 gården til sønnen

Kristoffer Hansen Sjuve 1898—1918. F. 1866, g. 1895 m. Martine Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1875; de flyttet til Tønsberg. I 1915 ble utskilt bnr. 12 (s.d.). Kristoffer solgte i 1918 gården for kr. 40000 til skipsreder H. Waalman, Tønsberg, som i 1921 skilte ut bnr. 17 (s.d.) og for kr. 35000 solgte bnr. 1 og 13 (s.d.) til en bror av Kristoffer,

Lars Hansen S)ue 1921—27. Lars, som også var tømmermann og snekker, hadde fra 1896 til 1916 hatt gård på Ilestad, bnr. 3 (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Lars, som døde 1932, solgte 1927 Sjue-gården (bnr. 1 og 13) for kr. 23 000 til

Johan Kristiansen Skjelbred 1927- . F. 1894, g. 1922 m. Gjertrud Svensdatter Dokken, Skjelbred, f. 1895 i Nore, d. 1972; ingen barn. Var tidligere lenge veiarbeider og kjent for sin uvanlige arbeidskraft og arbeidslyst. Han bodde da i Hedrum, syklet hver morgen derfra til veianlegget Høyjord — Vivestad og gikk uten hvil rett løs på arbeidet.

Bnr. 1 og 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,51. Gården har 75 mål innmark og ca. 300 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1740, påbygd 1805, uthuset bygd da. 1890, videre has grise- og hønsehus, bryggerhus, vognskjul og smie. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 2,50)===

Oppsto 1820, da Gullik Jakobsen delte bruket sitt (se ovfr. Bruk 2 b, hvor også Gulliks og familiens personalia finnes) og foreløbig beholdt heromhandlede part selv. Det gikk nedover økonomisk med Gullik, han lånte store beløp mot pant ikke bare i gården, men også i løsøre og avling. I 1840 måtte han gå fra gården og flyttet til Høyjordsenga, hvor han ble husmann; Gullik og hustruen Berte Sofie døde der begge i samme år, 1862. Gården på Sjue ble 1 1840 ved auksjon solgt for 355 spd. til Gulliks hovedkreditor, Kristoffer Hansen Kjærås, som ved skjøte av 1851 (tgl. 52) solgte videre til sønnen Hans Kristoffersen. Han døde ugift 1873, 53 år gl., og ved skjøte s.å. ble gården av arvingene solgt til

Lars Andreassen Sjue.

Andreas Hansen 1873-1914. F. 1849 på Prestegården i Høyjord, d. 1930. G. 1872 m. Elen Andrine Nilsdatter, f. på Kjærås 1848, d. 1887. Barn: 1. Gunhild Marie, f. 1872, d. 1959, ugift. 2. Hans Kristian, f. 1877, d. 1966. 3. Lars Anton, f. 1887, overtok gården, se ndfr. Ved skjøte av 1914 solgte Andreas bnr. 2 og 10 for kr. 4 500 til sønnen

Lars A. Sjue 1914—58. F. 1887, d. 1958. G. 1926 m. Anna Petrine, f. 1888, d. 1968, datter av Peder Mathiassen Wittingsrød på Lur i Våle. Barn: Ester Andrine, f. 1928, d. 1938. Lars A. Sjue kjøpte i 1924 også bnr. 3, 6 og 11 (se disse nr.) for kr. 25 500 av skipsreder P. Johannessen, Tønsberg. Enken Anna Sjue solgte i 1963 disse eiendommer til sin nevø

Karsten Halum 1963— . Hans personalia, se Sukke, bnr. 6.

Bnr. 2, 3, 6, 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 6,77. Innmark 110 mål, skog 500 mål. Det er utskilt en rekke tomter etter 1950. Våningshus bygd 1838, uthus 1928, videre er der bryggerhus, ved- og vognskjul. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,35)===

Oppsto i 1830, da Gullik Jakobsen delte bruket sitt (se ovfr. Bruk 2 b, hvor også Gulliks og familiens personalia er inntatt) og for 500 spd. solgte denne halvdel til

Øvre Sjue (bnr. 4), Johan Sjues gård.

Ole Larsen 1830-83. F. på Gran 1797, d. 1883 på Sjue; g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug i Høyjord, d. 1883. Barn: Elen Andrea, f. 1825 på Gran, g. m. Rasmus Hansen på nabobruket (se ndfr., bnr. 6). Etterat Ole Larsen og hans hustru begge var døde i 1883, var datteren Elen Andrea enearving, og bruket gikk over til hennes mann

Rasmus Hansen 1883-96. F. 1820 (sønn av Hans Hansen Østre Høyjord, s.d.), d. 1896. Rasmus hadde fra før bnr. 6 (s.d., hvor Rasmus' og hans families personalia er inntatt). Bnr. 3 danner senere en enhet med bnr. 6 og har samme eiere som dette, hvortil henvises. I 1924 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 4 ,«Øvre Sjue» (skyld mark 2,06)===

Oppsto 1875 da Samuel Halvorsen delte gården (se ovfr., Bruk 1 b) og beholdt denne halvpart (= ? av Sjue) selv til sin død 1888. Den eides så av boet (enken levde til 1896), som ved skjøte av 1897 solgte bruket for kr. 3 350 til sønnen

Johan Samuelsen 1897-1921. F. 1859 på Store-Dal, d. 1927 på Sjue. G. 1882 m. Anne Martine Andreasdtr., f. på Nes 1858, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Magna Elise, ysterske, f. 1882, g. 1910 m. Andreas Hansen Gjersøe (se bnr. 10), kom senere til Solberg i Fon, f. 1883 i Arnadal. 2. Sofie Amalie, f. 1885, g. 1911 m. Hans Olsen Sukke i Fon, f. 1873. 3. Olufine Marie, f. 1888, se ndfr., bnr. 9 og 15. 4. Hilda, f. 1890, g. 1913 m. sjømann Johan Bernhard Jonassen, Solberg i Fon, f. 1884. 5. Samuel, f. 1895, overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellen Olea, f. 1902, g. 1927 m. hvalf. Ole Iversen Foss, Solberg i Fon, f. 1903 i Tuft, Sandsvær. Ved skyldsetn. 1918 ble utskilt bnr. 13 (s.d.) og i 1921 bnr. 15 (s.d.). I 1902 kjøpte Johan Samuelsen av broren Hans også bnr. 5 (s.d.) for kr. 3 500, og i 1919 bnr. 9 (s.d.) av Jørgen Kristoffersen. I 1921 solgte han for kr. 30 000 bnr. 4 og 5 til sønnen

Samuel J. Sjue 1921-61. F. 1895, d. 1974, g. 1920 m. Magna Gunelia Paulsdatter, f. på Lunde i Vivestad 1895. Barn: 1. Johan, f. 1921, overtok etter faren, se ndfr. 2. Paul, f. 1924, ugift, bor på Sjue. 3. Lise Marie, f. 1928, g. m. gbr. og verkstedarb. Kristian Hjerpekjønn, f. i Arnadal; bopel Solvang, Arnadal. 4. Sverre, f. 1930, sveiser, rep., g. 1955 m. Signe Krøgli, f. 1937 i Vivestad; bopel Sem. 5. Rolf Magnar, f. 1934, montør, rep., g. m. Haldis Nilsen fra Bergen; bopel Nittedal. Samuel J. Sjue solgte i 1961 bnr. 4 og 5 til eldste sønn

Johan Sjue 1961— . F. 1921, g. 1961 m. Dordi Lia, f. 1932 i Bø i Telemark.

Bnr. 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,09. Gården har 90 mål innmark og 255 mål skog. Våningshuset glt., uthus bygd 1929. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 1 okse, 7 ungdyr, 2 griser, 60 høns. Hesteavl.

På gården er funnet en thaler fra 1614 med bilde av kurfyrst Johan Georg I.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 2,03)===

Oppsto 1875 da Samuel Halvorsen delte gården (se ovfr., Bruk 1 b) og solgte denne halvpart (= ? av Sjue) til eldste sønn

Hans Samuelsen 1875-1902. F. 1842 på Store-Dal, d. 1923 på Myre. G. 1874 m. Mathilde Sofie Kristensdatter, f. 1851 på Myre, d. der 1935. Barn: Inga Olette, f. 1875, g. 1900 m. Hans Olsen Myhre, f. 1876, som drev bnr. 4 på Myre (s.d.). I 1890 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Hans solgte bruket 1902 for kr. 3500 til broren Johan Samuelsen, som fra før eide bnr. 4. Fra nå av danner bnr. 5 en enhet med bnr. 4 og har samme eiere som dette, hvortil henvises.

===Bruksnr. 6 (skyld 97 øre)===

Oppsto i 1831, da Kristen Jakobsen delte sitt bruk (se Bruk 2 a), solgte den ene del (se bnr. 7) og selv beholdt den annen, heromhandlede del (= ? av Sjue), som han 1839 for 600 spd. solgte til den enda mindreårige Mikkel Mikkelsen Askjem (f. 1817). Kristen Jakobsen hadde senere Valmestadrød, bnr. 2 (s.d.). Mikkel, som overtok bruket ca. 1842, kjøpte i 1846 Søndre Holt i Andebu (s.d., hvor personalia finnes) og solgte i 1847 Sjue-bruket videre for 880 spd. til

Rasmus Hansen 1847-96. F. 1820 på Grytingen i Skjee (var sønn av Hans Hansen som kom til Østre Høyjord), d. 1896 på Sjue. G. 1849 m. Elen Andrea Olsdatter, f. 1825 på Gran, d. 1900. Barn: Olava Mathilde, f. 1862, d. 1876. Hustruen Elen Andrea var enearving etter Ole Larsen på bnr. 3 (s.d.), og da Ole og hans hustru begge døde i 1883, gikk bnr. 3 over til Rasmus Hansen og går senere sammen med bnr. 6 under felles eier. I 1887 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Rasmus Hansen var medlem av formannskapet 1876—79 og 1884-85 og medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1871-79.

Lars Andrisen Sjue og h. Marthine Johansdatter.

Etterat Rasmus var død, solgte enken og arvingene i 1898 bnr. 6 og 3 for tils.kr. 7600 til Hans Andrisen Bøen (om ham, se under Bøen, gnr. 90), som overlot driften til broren

Lars Andrisen 1898—1908. F. 1855, g. m. Karen Marthine Johansdatter, f. i Lien (Plassen) 1852. Hadde tidligere hatt gård på Store-Dal (se gnr. 97, bnr. 1, hvor personalia finnes inntatt). Eldste sønn Andris Larsen ble snart medbruker. Lars flyttet til Sem, og onkelen Hans solgte ved skjøte av 1908 bnr. 6 og 3 for kr. 6000 til Andris, men alt året etter solgte denne videre for kr. 7500 til Lars Andreassen. I 1910 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1924 ble bnr. 3 og 6 for kr. 11000 solgt til skipsreder P. Johannessen, Tønsberg, som s.å. solgte bnr. 3, 6 og 11 for tils. kr. 25500 til eieren av bnr. 2 m. fl., Lars A. Sjue (hans personalia, se bnr. 2). Fra nå av danner bnr. 6 en enhet med bnr. 2, 3, 10 og 11 (se særlig bnr. 2). I 1924 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 7===

Oppsto 1831, da Kristen Jakobsen delte sitt bruk (se Bruk 2 a) og solgte denne del (= ? av Sjue) for 480 spd. til

Elling Østensen 1831-42. F. 1799 på Store-Dal, d. 1882. G. m. Inger Olea Andersdatter, f. 1808 i Mørken i Ramnes, d. i Lakskjønn 1889. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1831, g. 1859 m. Hans Pedersen, f. i Lien 1827; overtok Lakskjønn (s.d., bnr. 1) i 1865. 2. Østen, f. 1834, d. 1846 (druknet i Lakskjønn-vannet). 3. Bredine Sofie, f. 1837, g. 1860 m. em. Mathias Larsen Mørken i Ramnes; de flyttet senere til Lindeflåtten i Våle. 4. Elen Marie, f. 1840, g. 1860 m. glassmester Elias Andersen Sjue, f. 1831 på Sønset; de kom til Søndre Heian i Ramnes. [De følgende er f. i Lakskjønn:] 5. Karen Andrea, f. 1843. 6. Andreas, f. 1846, d. 1856. I 1842 makeskiftet Elling Østensen med Nils Olsen Lakskjønn og overlot ham heromhandlede part av Sjue mot at Elling fikk Lakskjønn (s.d.); Elling måtte betale 300 spd. i mellomlag.

Nils Olsen 1842-99. F. 1814 på Mellom Sønset, d. 1899. G. 1) 1847 m. Anne Sofie Olsdatter, f. 1826 i Struten i Andebu, d. 1854; ingen barn. G. 2) 1860 m. Elen Marie, f. 1839, d. 1925 i Tønsberg, datter av den kjente haugianerleder Kristoffer Evensen Kjønnerød i Ramnes. Barn: 1. Anne Sofie, f. 1861, g. 1884 m. Anders Hansen Sjue, f. 1857; de kom til Søndre Bjune i Ramnes, senere til Svelvik. 2. Ole Kristian, f. 1865, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1869, sjømann. 4. Mina Andrine, f. 1872, d. 1957 i Oslo; g. 1890 m. gbr., hvalf. Mathias Eliassen Kløv, Ramnes. 5. Nils Edvard, f. 1879, ble kjøtthandler i Porsgrunn; døde der. Nils Olsens dødsbo kjøpte i 1899 også bnr. 8 (s.d.). Gården ble overtatt av eldste sønn

Ole Kristian Nilsen 1899—1913. F. 1865, d. på Nøtterøy 1941. Var også byggmester og snekker. G. m. Inger Karine Andreasdatter, f. 1876 i Honerød, d. 1907. Barn: 1. Nils Einar, f. 1896 i Tønsberg. 2. Kristoffer, f. 1899. 3. Lars, f. 1902. 4. Karen Kristine, f. 1904. I 1913 ble utskilt bnr. 11 (s.d.). S.å. solgte Ole Kristian Nilsen bnr. 7 og 8 for kr. 15 000 til Aksel A. Prestegården og Olaf S. Skjelbred; sistnevnte solgte imidlertid alt året etter sin halvdel for kr. 7500 til Aksel.

Aksel Antonsen Prestegården 1913-22. F. på Sønset 1889, g. m. Karoline Lovise Lorentsdatter, f. på Nes 1889. I 1920 ble utskilt bnr. 14 (s.d.) og i 1921 bnr. 16 (s.d.). Aksel solgte ved skjøte tgl. 1921 bnr. 8, 14 og 16 til Henrik L. Næss, flyttet i 1922 til Vestre Høyjord (s.d., bnr. 4, hvor personalia ellers er inntatt) og solgte bnr. 7 for kr. 15 000 til

Ole Thorvaldsen Sukke 1922-27. F. 1900 på Herre-Skjelbred, d. i Sem 1975. Nærmere personalia, se Heimdal (gnr. 73, bnr. 4), som han deretter kjøpte og hvor han drev landhandel. Ole Sukke solgte Sjuegården i 1927 for kr. 15 000 til

Andreas Andersen Høyjord 1927-28. F. 1876 på Vestre Høyjord, gbr. og hvalf., d. 1928. Hadde tidligere bodd flere steder, på Valmestadrød (Engen), Himberg, Steinshagen, Valmestad. G. 1) 1908 m. Kristiane Larsdatter, f. på Moland 1884, d. 1911. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1908, g.m. Einar Veisten, S. Land. 2. Kristian, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 3. Agnes Sofie, f. 1915, se Kleppan, gnr. 91, bnr. 14. 4. Hans Andersen, f. 1917, g.m. Anny Nikolaisen, f. 1925, bor i Slagen. 5. Lars A. Høyjord, f. 1919, g. 1943 m. Ruth Andersen fra Kullerød i Andebu; se Østre Høyjord bnr. 14. 6. Aslaug Sofie, f. 1920, g.m. Knut Ågesen, f. 1924, bosatt i Slagen. 7. Anna, f. 1922, g.m. Severin Hansen, bosatt i Høyjord. 8. Else Asora, f. 1924, g.m. Rolf Nilsen fra Hof, bosatt i Tønsberg. Andreas d. alt 1928, og enken Anne Sofie Høyjord satt i uskiftet bo. Ved skjøte av 1940 solgte hun gården for kr. 10 000 til stesønnen

Kristian A. Sjue 1940- . F. 1911, gbr. og hvalf. Hadde drevet gården i flere år før den formelle overdragelse fant sted. G. 1934 m. Lovise Høyjord, f. 1910. Barn: Marit Kristiane, f. 1937, g. m. Inge Lima, som forpakter gården. I 1942 ble utskilt bnr. 21 (s.d.).

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 1,53. Gården har 45 mål innmark og 50 mål skog, beliggende nordøst for eiendommen og oppdelt i tre stykker. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Gården hadde i eldre tid part i vannsag sammen med de andre Sjue-gårdene; den er forlengst revet.

Våningshus og uthus bygd ca. 1840, ellers er der ved- og vognskjul. Kristian A. Sjue har bygd nytt grisehus og hønsehus. Grasfrø, hvorav det avles nok på gården, har vært i bruk siden ca. 1910. Separator siden 1934, men det meste av melken ble levert til ysteri. Det har vært hestevandring på gården. Ingen elektrisk motor. Det leies skurtresker. I 1957 ble innlagt vann med elektrisk pumpeanlegg.

'''Marknavn:''' Snippen, Løkkæ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 1 sau, 25 høns. Avling: Ca. 4 500 kg korn, mest bygg, ca. 5 000 kg poteter, ca. 5 000 kg kålrot.

===Bruksnr. 8 (skyld 97 øre)===

Utskilt 1887 fra bnr. 6 og ved skjøte 1888 av Rasmus Hansen solgt for kr. 2 400 til Nils Hansen (fra Valmestadrød-Engen, se om ham og familien gnr. 76) som i 1891 for kr. 3 400 solgte videre til Lars Johan Hansen. Dennes arvinger avhendet bruket 1899 for kr. 2 600 til Nils Olsens dødsbo på bnr. 7. Bnr. 8 har så samme eiere som bnr. 7 (s.d.) til 1921, da eieren Aksel A. Prestegården solgte bnr. 8 samt bnr. 14 og 16 for tils. kr. 7 000 til svogeren Henrik L. Ness, som alt året etter for kr. 14 000 lot de tre bruk gå videre til faren Lorents A. Ness (hans personalia, se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 15). Denne solgte så igjen 1931 til

Ole Evensen 1931—41. F. i Lille-Dal 1905, g. 1929 m. Petra Martine Skaug, f. 1909. Barn: 1. Anni, f. 1930 på Vines, g. m. Bjørn Fjell, Vivestad. 2. Elsa, f. 1932, g. 1952 m. maskinholder Johan Bu, Veierud i Våle, f. 1924. 3. Paul Oddvar, f. 1934. 4. Bjarne, f. 1948 på Vines. I 1940 ble utskilt bnr. 20 (s.d.). I 1941 flyttet Ole Evensen til Vines (Valmestadrød, gnr. 75, bnr. 2) og solgte Sjue-gården for kr. 17 000 til

Isak Isachsen 1941-43. F. 1890 i Moss, maskinmester, d. 1943. G. 1914 m. Agnes Sivertsen. Barn: 1. Ragnar, f. 1918, sivilingeniør; under siste verdenskrig major i jagerskvadron nr. 332 i Royal Air Force. 2. Rolf, f. 1922, sivilingeniør; under siste verdenskrig fenrik i jagerskvadron nr. 332 i Royal Air Force, falt i luftkamp over Holland i 1944. Etter Isak Isachsens død ble eiendommen overtatt av enken Agnes Isachsen. I 1974 ble jorda kjøpt av Inge Lima fra Time på Jæren (se bnr. 7) og husene av sosionom Brede Hammer, f. i Oslo 1946, g. m. Marit Sømme fra Stavanger, lærerinne på Hjemmet for Døve i Andebu.

Bnr. 8, 14 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,14. Gården har 46 mål innmark og ca. jo mål skog og annen utmark. Våningshuset bygd 1922, ombygd 1942, uthuset bygd 1943, videre er der vognskjul, vedskjul, grise- og hønsehus. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 10 høns. Hesteoppdrett.

===Bruksnr. 9 (skyld 11 øre)===

Her var visstnok i eldre tid husmannsplassen «Sjue-stua».

Utskilt fra bnr. 5 i 1890 og ved skjøte av 1898 solgt for kr. 600 av Hans Samuelsen til svogeren, tømmermann Jørgen Kristoffersen, f. 1845 på Solberg (Pisserød), g. 1) m. Inger Martine Samuelsdatter, f. på Store-Dal 1844, d. 1894; personalia, se Pisserød (Solberg), gnr. 61, bnr. 2. Jørgen giftet seg igjen ca. 1895 m. 2) Elen Mathilde Samuelsdatter, f. 1853 (søster av 1. hustru). Han solgte bnr. 9 ved skjøte av 1919 for kr. 6 300 til en bror av Hans Samuelsen, Johan Samuelsen, eieren av bnr. 4 og 5 (se disse nr.). Denne solgte i 1927 bnr. 9 og 15 (s.d.) for kr. 6 000 til datteren

Olufine Sjue 1927—48. F. 1888, ugift, d. 1959. I 1937 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Ved skjøte av 1948 solgte hun bnr. 9 og 15 for kr. 8 000 + husvære, lys, ved og poteter (verdsatt til kr. 2 500 for 5 år) til

Ole Fosterød 1948— . F. 1921 i Ramnes, skogsarb., g. m. Marry Foss, f. 1925 på Sukke i Fon. Barn: 1. Ragnar, f. 1947. 2. Reidun, f. 1948, g. m. Bjørn Larsen, f. 1943; bopel Holt, Hvarnes. 3. Villy, f. 1952.

----------

I et lite hus i nærheten av bnr. 9 bodde enken Andrine Kristensdatter Sjue, f. 1848, d. 1935. Hun var i 1874 blitt g. m. smed Lars Johan Andersen Sukke, f. 1823, d. 1878 (se Sukke, Bruk 1). De hadde 2 døtre, Gunhild Marie, f. 1875, g. m. Guttorm Olsen fra Sem, arb. på Sem Tøndefabrik, og Karen Olette, f. 1878, g. m. Olaf Bøe, Ramnes. Andrine var uvanlig avholdt i bygda for sitt varme hjertelag og sin store gjestfrihet.

===Bruksnr. 10, Haug (skyld 30 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1910 og solgt til

Andreas Hansen 1910-12. F. 1883 i Arnadal, møller, g. 1910 m. ysterske Magna Elise Johansdatter Sjue, f. 1882. De flyttet etter et par år til Fossan i Våle og kom deretter til Solberg i Fon (personalia, se Ramnes Bygdebok II, s. 1024). Bruket gikk så over til Lars A. Sjue, eieren av bnr. 2 (s.d.) m.fl., og har senere fulgt disses eiere.

===Bruksnr. 11, Ramberg (skyld 65 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1913 og av Ole Nilsen for kr. 4 000 solgt til skipsreder P. Johannessen, Tønsberg. Denne solgte ved skjøte tgl. 1924 bnr. 11 (sammen med bnr. 3 og 6) til Lars A. Sjue, eieren av bnr. 2 (s.d.), som bnr. 11 siden har gått sammen med.

===Bruksnr. 12, Fjeld (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1915 og solgt til skipsreder P. Johannessen, Tønsberg. I 1974 ble eiendommen solgt til Peder Monsen.

===Bruksnr. 13, Nabberen (skyld 10 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1918 og solgt til skipsreder H. Waalman, Tønsberg. Ved skjøte av 1921 solgte denne bnr. 13 (sammen med bnr. 1) til Lars Hansen Spee. Siden følger eiendommen bnr. 1 (s.d.) og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 14, Hagen (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og året etter (sammen med bnr. 8 og 16) av Aksel A. Prestegården solgt til Henrik L. Ness. Senere har bnr. 14 fulgt bnr. 8 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 15, Hestehagen (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1921 og overtatt av Johan Samuelsen, som det året hadde overdratt gården til sønnen Samuel J. Sjue. Senere har bnr. 15 fulgt bnr. 9 (s.d.) og hatt samme eiere som dette. I 1949 ble utskilt bnr. 22 (s.d.).

===Bruksnr. 16, Nabberen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1921 og av H. Waalman for kr. 8 000 solgt til fru Tordis Waalman. Nåv. eier Inge Lima, som også eier bnr. 8 m. fl. (s.d.).

===Bruksnr. 17, Ask (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1921 og av H. Waalman for kr. 8000 solgt til fru Tordis Marthinsen. I 1973 ble eiendommen solgt til Sverre Mehammer, f. 1926, g. m. Arnhild Smedsrud, f. 1934.

===Bruksnr. 18, Sjuehaugen (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1924 og solgt til Per Holm Johannessen, Tønsberg. I 1974 ble eiendommen solgt til Peder Monsen.

===Bruksnr. 19, Eikeli (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1937 og solgt til dr. E. Kragerud, Tønsberg.

===Bruksnr. 20, Fossheim (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1940. Kjøpt av Hanna Nilsen fra Slagen, som for endel år siden solgte til Per Nagolf, Nøtterøy.

===Bruksnr. 21, Haugen (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1942. Eier Adolf Fon. I 1963 ble eiendommen solgt til Odd Bjarne Hansen, i 1973 til Hjørdis Margrethe Hansen.

===Bruksnr. 22, Furumo (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1949. Eier ''Ingvald Solheim'' f.1916 d. 1986, drev lastebiltransport; g. m. Ellen Marianne Johansen f.1926 fra Rønningen i Arnadal. Barn: 1. Øyvind, f. 1946. Bosatt i Sandefjord 2. Torbjørn, f. 1952, g. 1972 m. Ragnhild Larsen, f. 1953 fra Linnestad i Re. 3. Jørunn, f. 1959. g. 1979 m. Hans Christian Hotvedt fra Hotvedt i Andebu. Enke Ellen Solheim solgte huset i 1989 til

''Torbjørn Solheim'' 1989–

==Husmenn==

Husmannsfolkene omtales i kildene som boende på «Sjue-eie» (uten nærmere stedsangivelse) eller i plassen Sjue-stua; en enkelt gang hører vi om plassen «Lille Sjue». På 1800-tallet står det bare «husmann», uten at sted er nevnt. Det later til at det til dels har vært flere husmannsfamilier samtidig.

Husmannskona Kari dør 1709. Peder Svendsen får året etter datteren Eli. I 1725 får husmannen Helge datteren Anne, i 1727 sønnen Anders. Jan Hansen får 1724 sønnen Henrik, i 1727 Arve, og i 1729 Kristoffer. Ole Guttormsen nevnes på Sjue-eie i tidsrommet 1724-44; kona het Maren. De får barna Guttorm, f. 1724, Kirsten, f. 1736, Helvig Kristine, f. 1741, Anne, f. 1744. Ole selv d. 1744, 70 år gl. Ole Andersen, g. m. Mari Andersdatter, får barna Olea, f. 1746, Anders, f. 1749, Halvor, f. 1753. Nils Andersen og kona Regine Håkonsdatter får 1752 datteren Sara; Regine d. året etter, 33 år gl. Ole Sjue-eie, g. m. Anne Marta, får 1760 datteren Marte Johanne, 1761 datteren Maria. I 1771 er Ole Sjue-stua tiltalt for brennevinsalg. Ole Mortensen, som tidligere hadde hatt gård på Sjue (se Bruk 2), dør i 1772 som husmann i Sjue-stua. Erik, g. m. Marte, får i 1774 sønnen Anders. I en rettssak 1779 opptrer som vitne Lars Kristensen fra plassen Sjue-stua; han er f. på Ådne og har tidligere bodd i Einarsrød, som også faren Kristen Jørgensen før ham. Det gamle Sjue-stua er visstnok det som i dag betegnes som bnr. 9 (s.d.).

Plassen (eller jordstykket) «Lille Sjue» er i 1781 av Anders Olsen frasolgt hans eiendom til Andreas Christian Wright. Året etter holdes det skylddeling på plassen. Det var noe krangel om eiendomsretten til den frasolgte part, men løytnant Heidemark, Wrights svigersønn, som møtte for denne, mente at dette «snikksnakk» måtte være uvedkommende. Vi finner ikke senere denne plassen som særskilt matrikulert bruk og hører heller ikke om noen bestemt husmann som skulle ha bodd der.

Gullik Sjue-stua, som i 1787 ble g. m. Idde Nilsdatter, fikk 1786 og 88 to sønner, som begge døde som spebarn. Hustruen d. 1794 på Skjelbred, 31 år gl.

Fra 1820-åra og utover hører vi om husmann og skomaker Elias Olsen, f. ca. 1796, d. 1858, g. 1823 m. Idde Hansdatter, f. ca. 1790, d. 1857. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Olea, f. 1824. 2. Hans, f. 1829. 3. Ole, f. ca. 1832, g. 1858 m. Anne Kristine Torgersdatter Hynne, f. 1831; i 1865 finner vi Ole som «grunnsitter» i Bjerkelund u. Lunde i Vivestad. 4. Anne Sofie, f. 1835, d. 1922 på Sky tøya, g. m. Ole Isaksen, f. 1825 på Gran, d. der 1905; han ble husmann i Nordre Rolighet u. Ramnes prestegård. 6. Andreas, f. 1840. — Den siste husmann vi hører om på Sjue er mølleren Nils Tronsen, som i 1865 står oppført som «husmann uten jord», da 63 år gl., f. i Borre; hustruen Inger Marie Jensdatter, 45 år gl., er f. i Ramnes.

Vestre Skorge

2014-10-07T23:17:37Z

Khunskaar: /* Brukere */ Det er feil at Aslak Istre eide 1 1/2 hud i Vestre Skorge. For det første var parten 1/2 hud. For det andre var parten et pant i Østre Skorge,

== '''''116. Vestre Skorge''''' ==

(Også kalt Nordre Skorge)

Bålag: Som Østre Skorge (stort sett).

Skylden. Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Matrikulerte bruk. 1838: 5; 1888: 10; 1904: 14; 1950: 20.

Antall personer. 1711: 6; 1762 (over 12 år): 10; 1801: 21; 1845: 14; 1865: 35; 1891: 39.

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov. — 1723: Skog til husbehov og kull. — 1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang. — 1820: Har bekkekvern. — 1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== '''Eiere''' ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== '''Brukere''' ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

== '''Bruk 1''' ==

Helge Mikkelssøn 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

Hans Jakobsen ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

Nils Pedersen 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

Knut Olsen 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

BRUK 1 a. Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

BRUK 1 a. a. Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

BRUK 1 a. b. Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

BRUK 1 b. Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

== '''Bruk 2''' ==

Hans Knutssøn ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== '''Bruksnr. 1, Skuggen.''' ==

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

Ole Olsen 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

Olduf Nikolai Olsen 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

Anders Tveitan 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

Anders Døvle 1961 - 1964 f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

Rolf Døvle 1964— . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

== '''Bruksnr. 2.''' ==

Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

Hans Andersen 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

Anton Olsen 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

(Hans) Anton Hansen 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

Jørgen Eriksen Riis 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

Arne Gaasholt 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene Ansgar og Tholf Berge for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

== '''Bruksnr. 3''' ==

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

== '''Bruksnr. 4''' ==
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

== '''Bruksnr. 5, Enga''' ==
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

Ragnar Tveitan 1971 - 1992 f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

Bent Gunnerød 2006 - f. 1979, og Jonny Georg Carlsen f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

== '''Bruksnr. 6, Holmen''' ==
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.
Holmen omfattet 9 à 10 da.

== '''Bruksnr. 7.''' ==

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

Hans Henriksen 1810—37 (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

Hans Olsen 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

Anders Olsen 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

Karl Anton og Ole Andersen 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

Trine Dorthea Andersdatter 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

Ole Andersen 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

Ninius Andersen ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

Anton Eriksen Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

Hella Andersdatter 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til

'''Erik Dalen''' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

'''Einar Klavenes''' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

'''Tholf Berge''' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

'''Erland Riis''' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

== '''Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken.''' ==

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

Anton Eriksen 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

Hella Eriksen 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

Anders Eriksen 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

Arnfinn Skorge 1977 —. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

== '''Bruksnr. 9''' ==
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

== '''Bruksnr. 10, Dalene''' ==

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2014-10-07T22:12:33Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Flere husmannsfamilier i Burvall

== '''''116. Vestre Skorge''''' ==

(Også kalt Nordre Skorge)

Bålag: Som Østre Skorge (stort sett).

Skylden. Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Matrikulerte bruk. 1838: 5; 1888: 10; 1904: 14; 1950: 20.

Antall personer. 1711: 6; 1762 (over 12 år): 10; 1801: 21; 1845: 14; 1865: 35; 1891: 39.

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov. — 1723: Skog til husbehov og kull. — 1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang. — 1820: Har bekkekvern. — 1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== '''Eiere''' ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== '''Brukere''' ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten), og Aslak Istre i Tjølling de resterende 1 ½ hud. Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

== '''Bruk 1''' ==

Helge Mikkelssøn 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

Hans Jakobsen ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

Nils Pedersen 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

Knut Olsen 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

BRUK 1 a. Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

BRUK 1 a. a. Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

BRUK 1 a. b. Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

BRUK 1 b. Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

== '''Bruk 2''' ==

Hans Knutssøn ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== '''Bruksnr. 1, Skuggen.''' ==

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

Ole Olsen 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

Olduf Nikolai Olsen 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

Anders Tveitan 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

Anders Døvle 1961 - 1964 f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

Rolf Døvle 1964— . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

== '''Bruksnr. 2.''' ==

Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

Hans Andersen 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

Anton Olsen 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

(Hans) Anton Hansen 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

Jørgen Eriksen Riis 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

Arne Gaasholt 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene Ansgar og Tholf Berge for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

== '''Bruksnr. 3''' ==

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

== '''Bruksnr. 4''' ==
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

== '''Bruksnr. 5, Enga''' ==
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

Ragnar Tveitan 1971 - 1992 f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

Bent Gunnerød 2006 - f. 1979, og Jonny Georg Carlsen f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

== '''Bruksnr. 6, Holmen''' ==
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.
Holmen omfattet 9 à 10 da.

== '''Bruksnr. 7.''' ==

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

Hans Henriksen 1810—37 (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

Hans Olsen 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

Anders Olsen 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

Karl Anton og Ole Andersen 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

Trine Dorthea Andersdatter 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

Ole Andersen 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

Ninius Andersen ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

Anton Eriksen Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

Hella Andersdatter 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til

'''Erik Dalen''' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

'''Einar Klavenes''' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

'''Tholf Berge''' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

'''Erland Riis''' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

== '''Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken.''' ==

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

Anton Eriksen 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

Hella Eriksen 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

Anders Eriksen 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

Arnfinn Skorge 1977 —. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

== '''Bruksnr. 9''' ==
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

== '''Bruksnr. 10, Dalene''' ==

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2014-10-07T21:33:29Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Anders Burvall 1688-1699

== '''''116. Vestre Skorge''''' ==

(Også kalt Nordre Skorge)

Bålag: Som Østre Skorge (stort sett).

Skylden. Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Matrikulerte bruk. 1838: 5; 1888: 10; 1904: 14; 1950: 20.

Antall personer. 1711: 6; 1762 (over 12 år): 10; 1801: 21; 1845: 14; 1865: 35; 1891: 39.

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov. — 1723: Skog til husbehov og kull. — 1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang. — 1820: Har bekkekvern. — 1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== '''Eiere''' ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== '''Brukere''' ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten), og Aslak Istre i Tjølling de resterende 1 ½ hud. Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

== '''Bruk 1''' ==

Helge Mikkelssøn 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

Hans Jakobsen ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

Nils Pedersen 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

Knut Olsen 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

BRUK 1 a. Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

BRUK 1 a. a. Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

BRUK 1 a. b. Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

BRUK 1 b. Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

== '''Bruk 2''' ==

Hans Knutssøn ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== '''Bruksnr. 1, Skuggen.''' ==

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

Ole Olsen 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

Olduf Nikolai Olsen 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

Anders Tveitan 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

Anders Døvle 1961 - 1964 f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

Rolf Døvle 1964— . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

== '''Bruksnr. 2.''' ==

Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

Hans Andersen 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

Anton Olsen 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

(Hans) Anton Hansen 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

Jørgen Eriksen Riis 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

Arne Gaasholt 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene Ansgar og Tholf Berge for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

== '''Bruksnr. 3''' ==

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

== '''Bruksnr. 4''' ==
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

== '''Bruksnr. 5, Enga''' ==
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

Ragnar Tveitan 1971 - 1992 f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

Bent Gunnerød 2006 - f. 1979, og Jonny Georg Carlsen f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

== '''Bruksnr. 6, Holmen''' ==
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.
Holmen omfattet 9 à 10 da.

== '''Bruksnr. 7.''' ==

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

Hans Henriksen 1810—37 (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

Hans Olsen 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

Anders Olsen 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

Karl Anton og Ole Andersen 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

Trine Dorthea Andersdatter 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

Ole Andersen 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

Ninius Andersen ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

Anton Eriksen Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

Hella Andersdatter 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til

'''Erik Dalen''' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

'''Einar Klavenes''' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

'''Tholf Berge''' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

'''Erland Riis''' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

== '''Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken.''' ==

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

Anton Eriksen 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

Hella Eriksen 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

Anders Eriksen 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

Arnfinn Skorge 1977 —. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

== '''Bruksnr. 9''' ==
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

== '''Bruksnr. 10, Dalene''' ==

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688–1699; i 1688 ble sønnen Arne døpt, og i 1699 ble ei ikke navngitt datter gravlagt. Anders var muligens identisk med den Anders Arnesen, bosted ikke nevnt, som døpte barn i Kodal 1681–1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693–1694.

I 1701 finner vi under «den Rødningsplads Burvald» Hans Levaldsen (Levorsen), da 44 år, og hans 3 sønner, Hans, Jens og Ole; de er da nettopp kommet dit, og familien er der enda i 1723. Sønnen Hans Hansen har nok etterfulgt faren som husmann; han bor som gift mann i Burvall og får 6 barn der i tida 1711—36; Hans Hansen døde 1746, 62 år gl. I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig, nemlig Knut (må være den Knut Olsen, som 1746—48 eide Bruk 1 og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall), d. 1772, 87 år, med hustru Gunnbjør og datteren Kirsti, d. 1765, og så Søren Eriksen med hustru Marjette Knutsdatter (d. 1804, 78 år), muligens datter av overnevnte Knut. Søren og Marjette hadde 6 barn, født i tiden 1754—68, og såvidt sees, døde alle før 16-årsalderen.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Lefsrød

2014-10-05T00:18:43Z

Khunskaar: /* Brukere */ Jeg kan ikke dokumentere at Rønnaug Andersdatter kom til Øvre Holand.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628, kanskje gift med den senere oppsitteren Ole Jonssøn. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi to oppsittere på Lefsrød; begge kan ha vært svigersønner av Ole:

''Ole Jonssøn'' ca. 1658–1701. F. ca. 1625 (40 år i 1664, 76 år i 1701), d. 1705, 78 år gml. Dersom han var født i Andebu prestegjeld etter 1623, må han være Jon Skjellands frilles sønn Ole, f. 1628. Men Ole kan selvsagt ha vært innflytter. Oles kone var muligens den Mari som døde 1685 på Lefsrød. I så fall er det fristende å gjette at hun var identisk med Ole Bjørnssøns datter Mari, f. 1628, og at Ole Jonssøn overtok Lefsrød etter sin svigerfar. Det kan forklare at hans eldste barn ble født her allerede i 1656. Ole brukte halve Lefsrød inntil han ble enebruker ca. 1680, og i 1697 løste han inn gården fra sogneprest Christianstad. Kort etter overlot han gårdsdriften til sønnen Ole, og i 1701 nevnes han som inderst. Barn: 1. Mari, f. 1656. 2. Anne, f. 1659. 3. Mari, f. 1662. 4. Ole, f. 1665, se nedenfor. 5. Kari, f. 1669.

''Anders Kristenssøn'' ca. 1658–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone, kanskje ei datter av Ole Bjørnssøn, døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.

''Ole Olsen'' (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. G. 1) m. Anne Jonsdatter, d. 1720. G. 2) m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673, d. 1750, enke etter Rasmus Nilsen Hagenes i Hedrum. Av Rønnaug og Rasmus' tre døtre vokste bare Dorte opp; hun ble gift med Lars Larsen, se Sletholt. Etter Ole Olsens død kom Rønnaug ifølge Arne Gallis til Øvre Holand. Ole eide hele Lefsrød (2 huder), som ved skiftet etter ham ble taksert til 100 rd, noe som var identisk med boets netto verdi. Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702, soldat i 1722, men d. før 1762 uten etterslekt. 2. Gunhild, f. 1705, d. før 1762, hadde vært g. m. en Torsten og etterlot seg sønnene a) Ole, f. ca. 1732. b) Torger, f. ca. 1734, d. 1783 på Skravestad i Sandar. 3. Ole, f. 1707, d. før 1722. 4. Jon, f. 1710, d. før 1722. 5. Mari, f. 1711, d. før 1722. 6. Ole, f. 1714, senere bruker her. 7. Jens, f. 1717, fra 1753 eier og bruker av en part i Nedre Gokstad i Sandar, der han døde barnløs i 1762. - Etter Ole Olsens død ble det avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-05T00:17:17Z

Khunskaar: /* Brukere */

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628, kanskje gift med den senere oppsitteren Ole Jonssøn. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi to oppsittere på Lefsrød; begge kan ha vært svigersønner av Ole:

''Ole Jonssøn'' ca. 1658–1701. F. ca. 1625 (40 år i 1664, 76 år i 1701), d. 1705, 78 år gml. Dersom han var født i Andebu prestegjeld etter 1623, må han være Jon Skjellands frilles sønn Ole, f. 1628. Men Ole kan selvsagt ha vært innflytter. Oles kone var muligens den Mari som døde 1685 på Lefsrød. I så fall er det fristende å gjette at hun var identisk med Ole Bjørnssøns datter Mari, f. 1628, og at Ole Jonssøn overtok Lefsrød etter sin svigerfar. Det kan forklare at hans eldste barn ble født her allerede i 1656. Ole brukte halve Lefsrød inntil han ble enebruker ca. 1680, og i 1697 løste han inn gården fra sogneprest Christianstad. Kort etter overlot han gårdsdriften til sønnen Ole, og i 1701 nevnes han som inderst. Barn: 1. Mari, f. 1656. 2. Anne, f. 1659. 3. Mari, f. 1662. 4. Ole, f. 1665, se nedenfor. 5. Kari, f. 1669.

''Anders Kristenssøn'' ca. 1658–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone, kanskje ei datter av Ole Bjørnssøn, døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.

''Ole Olsen'' (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. G. 1) m. Anne Jonsdatter, d. 1720. G. 2) m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673, d. 1750, enke etter Rasmus Nilsen Hagenes i Hedrum. Av Rønnaug og Rasmus' tre døtre vokste bare Dorte opp; hun ble gift med Lars Larsen, se Sletholt. Etter Ole Olsens død kom Rønnaug til Øvre Holand. Ole eide hele Lefsrød (2 huder), som ved skiftet etter ham ble taksert til 100 rd, noe som var identisk med boets netto verdi. Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702, soldat i 1722, men d. før 1762 uten etterslekt. 2. Gunhild, f. 1705, d. før 1762, hadde vært g. m. en Torsten og etterlot seg sønnene a) Ole, f. ca. 1732. b) Torger, f. ca. 1734, d. 1783 på Skravestad i Sandar. 3. Ole, f. 1707, d. før 1722. 4. Jon, f. 1710, d. før 1722. 5. Mari, f. 1711, d. før 1722. 6. Ole, f. 1714, senere bruker her. 7. Jens, f. 1717, fra 1753 eier og bruker av en part i Nedre Gokstad i Sandar, der han døde barnløs i 1762. - Etter Ole Olsens død ble det avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-05T00:14:48Z

Khunskaar: /* Brukere */ Revisjon av brukerhistorikken 1701-1722.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628, kanskje gift med den senere oppsitteren Ole Jonssøn. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi to oppsittere på Lefsrød; begge kan ha vært svigersønner av Ole:

''Ole Jonssøn'' ca. 1658–1701. F. ca. 1625 (40 år i 1664, 76 år i 1701), d. 1705, 78 år gml. Dersom han var født i Andebu prestegjeld etter 1623, må han være Jon Skjellands frilles sønn Ole, f. 1628. Men Ole kan selvsagt ha vært innflytter. Oles kone var muligens den Mari som døde 1685 på Lefsrød. I så fall er det fristende å gjette at hun var identisk med Ole Bjørnssøns datter Mari, f. 1628, og at Ole Jonssøn overtok Lefsrød etter sin svigerfar. Det kan forklare at hans eldste barn ble født her allerede i 1656. Ole brukte halve Lefsrød inntil han ble enebruker ca. 1680, og i 1697 løste han inn gården fra sogneprest Christianstad. Kort etter overlot han gårdsdriften til sønnen Ole, og i 1701 nevnes han som inderst. Barn: 1. Mari, f. 1656. 2. Anne, f. 1659. 3. Mari, f. 1662. 4. Ole, f. 1665, se nedenfor. 5. Kari, f. 1669.

''Anders Kristenssøn'' ca. 1658–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone, kanskje ei datter av Ole Bjørnssøn, døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.

''Ole Olsen'' (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. G. 1) m. Anne Jonsdatter, d. 1720. G. 2) m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673, d. 1750, som var enke etter Rasmus Nilsen Hagenes i Hedrum. Av deres tre døtre vokste bare Dorte opp; hun ble gift med Lars Larsen, se Sletholt. Etter Ole Olsens død kom Rønnaug til Øvre Holand. Ole eide hele Lefsrød (2 huder), som ved skiftet etter ham ble taksert til 100 rd, noe som var identisk med boets netto verdi. Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702, soldat i 1722, men d. før 1762 uten etterslekt. 2. Gunhild, f. 1705, d. før 1762, hadde vært g. m. en Torsten og etterlot seg sønnene a) Ole, f. ca. 1732. b) Torger, f. ca. 1734, d. 1783 på Skravestad i Sandar. 3. Ole, f. 1707, d. før 1722. 4. Jon, f. 1710, d. før 1722. 5. Mari, f. 1711, d. før 1722. 6. Ole, f. 1714, senere bruker her. 7. Jens, f. 1717, fra 1753 eier og bruker av en part i Nedre Gokstad i Sandar, der han døde barnløs i 1762. - Etter Ole Olsens død ble det avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-04T23:56:22Z

Khunskaar: /* Brukere */ Noen revurderinger.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628, kanskje gift med den senere oppsitteren Ole Jonssøn. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi to oppsittere på Lefsrød; begge kan ha vært svigersønner av Ole:

''Ole Jonssøn'' ca. 1658–1701. F. ca. 1625 (40 år i 1664, 76 år i 1701), d. 1705, 78 år gml. Dersom han var født i Andebu prestegjeld etter 1623, må han være Jon Skjellands frilles sønn Ole, f. 1628. Men Ole kan selvsagt ha vært innflytter. Oles kone var muligens den Mari som døde 1685 på Lefsrød. I så fall er det fristende å gjette at hun var identisk med Ole Bjørnssøns datter Mari, f. 1628, og at Ole Jonssøn overtok Lefsrød etter sin svigerfar. Det kan forklare at hans eldste barn ble født her allerede i 1656. Ole brukte halve Lefsrød inntil han ble enebruker ca. 1680, og i 1697 løste han inn gården fra sogneprest Christianstad. Kort etter overlot han gårdsdriften til sønnen Ole, og i 1701 nevnes han som inderst. Barn: 1. Mari, f. 1656. 2. Anne, f. 1659. 3. Mari, f. 1662. 4. Ole, f. 1665, se nedenfor. 5. Kari, f. 1669.

''Anders Kristenssøn'' ca. 1658–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone, kanskje ei datter av Ole Bjørnssøn, døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. Første gang g. m. Anne Jonsdatter, d. 1720, annen gang m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673 (hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Nilsen Hagnes og hadde 3 døtre med ham); som «enke kom hun til Øvre Holand. Ole eier hele gården (2 huder). Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702. 2. Anne, f. 1705 (i skiftet etter Ole nevnes isteden en datter Gunhild). 3. Mari, f. 1711. 4. Ole, f. 1714, se ndfr. 5. Jens, f. 1717, kom til Nedre Gokstad i Sandar. Ved skiftet etter Ole står boet netto i 100 rdl. (= verdien av jordegodset). Det ble avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-04T23:47:13Z

Khunskaar: /* Brukere */ Revisjon av brukerhistorikken 1660-1701.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628, kanskje gift med den senere oppsitteren Ole Jonssøn. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi i 1661 én, men i 1664 to oppsittere:

''Ole Jonssøn'' 1659–1701. F. ca. 1625 (40 år i 1664, 76 år i 1701), d. 1705, 78 år gml. Dersom han var født i Andebu prestegjeld etter 1623, må han være Jon Skjellands frilles sønn Ole, f. 1628. Men Ole kan selvsagt ha vært innflytter. Oles kone var muligens den Mari som døde 1685 på Lefsrød. I så fall er det fristende å gjette at hun var identisk med Ole Bjørnssøns datter Mari, f. 1628, og at Ole Jonssøn overtok Lefsrød etter sin svigerfar. Det kan forklare at hans eldste barn ble født her allerede i 1656. Ole ser ut til å ha brukt hele Lefsrød omkring 1660, men innen 1664 måtte han for en periode dele gården med Anders Kristenssøn. Fra ca. 1680 var han igjen enebruker, og i 1697 løste han inn gården fra sogneprest Christianstad. Kort etter overlot han gårdsdriften til sønnen Ole, og i 1701 nevnes han som inderst. Barn: 1. Mari, f. 1656. 2. Anne, f. 1659. 3. Mari, f. 1662. 4. Ole, f. 1665, se nedenfor. 5. Kari, f. 1669.

''Anders Kristenssøn'' ca. 1664–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. Første gang g. m. Anne Jonsdatter, d. 1720, annen gang m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673 (hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Nilsen Hagnes og hadde 3 døtre med ham); som «enke kom hun til Øvre Holand. Ole eier hele gården (2 huder). Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702. 2. Anne, f. 1705 (i skiftet etter Ole nevnes isteden en datter Gunhild). 3. Mari, f. 1711. 4. Ole, f. 1714, se ndfr. 5. Jens, f. 1717, kom til Nedre Gokstad i Sandar. Ved skiftet etter Ole står boet netto i 100 rdl. (= verdien av jordegodset). Det ble avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-04T23:22:14Z

Khunskaar: /* Brukere */ 1/2 -> ½

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi en tid to oppsittere på Lefsrød, Ole Jonssøn og Anders Kristenssøn. Ole Jonssøn har fire barn: 1. Anne, f. 1659. 2. Mari, f. 1662. 3. Ole, f. 1665. 4. Kari, f. 1669. Anders får to barn på Lefsrød, Kristen, f. 1660 og Ole, f. 1664. Anders' hustru dør i 1673, og han selv flytter vekk ca. 1680. Siden er Ole Jonssøn alene, og i 1697 løser han inn gården fra sogneprest Christianstad. Ole døde 1705; gården hadde da de siste fire år vært drevet av sønnen

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. Første gang g. m. Anne Jonsdatter, d. 1720, annen gang m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673 (hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Nilsen Hagnes og hadde 3 døtre med ham); som «enke kom hun til Øvre Holand. Ole eier hele gården (2 huder). Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702. 2. Anne, f. 1705 (i skiftet etter Ole nevnes isteden en datter Gunhild). 3. Mari, f. 1711. 4. Ole, f. 1714, se ndfr. 5. Jens, f. 1717, kom til Nedre Gokstad i Sandar. Ved skiftet etter Ole står boet netto i 100 rdl. (= verdien av jordegodset). Det ble avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-04T23:21:39Z

Khunskaar: /* Brukere */ Revisjon av brukerhistorikken inntil 1660.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Som nevnt under eiere, var ''Ole'' Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen ''Steinulv Olssøn'', som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

''Arne'' nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

''Ole Bjørnssøn'' nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 1/2 hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en ''Kristen'' på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi en tid to oppsittere på Lefsrød, Ole Jonssøn og Anders Kristenssøn. Ole Jonssøn har fire barn: 1. Anne, f. 1659. 2. Mari, f. 1662. 3. Ole, f. 1665. 4. Kari, f. 1669. Anders får to barn på Lefsrød, Kristen, f. 1660 og Ole, f. 1664. Anders' hustru dør i 1673, og han selv flytter vekk ca. 1680. Siden er Ole Jonssøn alene, og i 1697 løser han inn gården fra sogneprest Christianstad. Ole døde 1705; gården hadde da de siste fire år vært drevet av sønnen

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. Første gang g. m. Anne Jonsdatter, d. 1720, annen gang m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673 (hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Nilsen Hagnes og hadde 3 døtre med ham); som «enke kom hun til Øvre Holand. Ole eier hele gården (2 huder). Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702. 2. Anne, f. 1705 (i skiftet etter Ole nevnes isteden en datter Gunhild). 3. Mari, f. 1711. 4. Ole, f. 1714, se ndfr. 5. Jens, f. 1717, kom til Nedre Gokstad i Sandar. Ved skiftet etter Ole står boet netto i 100 rdl. (= verdien av jordegodset). Det ble avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-04T22:50:54Z

Khunskaar: /* Eiere */ Revisjon av eierhistorikken med nye opplysninger fra 1615.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

==Brukere==

Den Steinulv som vi hørte var eier av gården fra ca. 1530, har antagelig også vært bruker. Neste bruker vi vet navnet på, er Arne, som bor her 1593 og 1604. Ole Bjørnssøn omtales første gang 1618. Vi har navnene på to barn: 1. Mari, f. 1628, 2. Jon, f. 1632. Ole døde 1658. En Kristen bor som gift mann på Lefsrød samtidig med Ole fra 1630-åra av; han får 4 barn her i åra 1638–56: Mari, Anne, Marte og Søren. Senere flytter han visstnok til Øvre Holand; antagelig er det den samme Kristen Holand som 1662 druknet i elva.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi en tid to oppsittere på Lefsrød, Ole Jonssøn og Anders Kristenssøn. Ole Jonssøn har fire barn: 1. Anne, f. 1659. 2. Mari, f. 1662. 3. Ole, f. 1665. 4. Kari, f. 1669. Anders får to barn på Lefsrød, Kristen, f. 1660 og Ole, f. 1664. Anders' hustru dør i 1673, og han selv flytter vekk ca. 1680. Siden er Ole Jonssøn alene, og i 1697 løser han inn gården fra sogneprest Christianstad. Ole døde 1705; gården hadde da de siste fire år vært drevet av sønnen

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. Første gang g. m. Anne Jonsdatter, d. 1720, annen gang m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673 (hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Nilsen Hagnes og hadde 3 døtre med ham); som «enke kom hun til Øvre Holand. Ole eier hele gården (2 huder). Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702. 2. Anne, f. 1705 (i skiftet etter Ole nevnes isteden en datter Gunhild). 3. Mari, f. 1711. 4. Ole, f. 1714, se ndfr. 5. Jens, f. 1717, kom til Nedre Gokstad i Sandar. Ved skiftet etter Ole står boet netto i 100 rdl. (= verdien av jordegodset). Det ble avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Lefsrød

2014-10-04T22:27:46Z

Khunskaar: /* Brukere */ Det var ingen Mari Lefsrød som døde i 1658, derimot ei Mari Ljøsterød.

'''118. Lefsrød'''

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

'''Bålag:''' Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling, utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 4.
*1845: 10.
*1865: 11.
*1891: 7.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde og brennefang.
*1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brensel og gjerde.
*1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
*1820: Har en liten bekkekvern.
*1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

==Eiere==

Av et gammelt dokument vedrørende Skorge (se denne gård) fremgår at Lefsrød ca. 1525 lå under Skorge, men noe senere ble skilt ut, og en Skorgemann, Steinulv, ble eier av gården. Vi vet så ikke mere om eierforholdet før i 1624, da har «enken på Prestbyen og hennes søn» pant i 1 ½ hud i Lefsrød, og i 1640-åra er gården «bondegods» og tilhører Lars Prestbyen. Hans arvinger solgte den ca. 1660 til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eier den så til slutten av 1690-åra, da en av oppsitterne løser den inn og blir selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den Steinulv som vi hørte var eier av gården fra ca. 1530, har antagelig også vært bruker. Neste bruker vi vet navnet på, er Arne, som bor her 1593 og 1604. Ole Bjørnssøn omtales første gang 1618. Vi har navnene på to barn: 1. Mari, f. 1628, 2. Jon, f. 1632. Ole døde 1658. En Kristen bor som gift mann på Lefsrød samtidig med Ole fra 1630-åra av; han får 4 barn her i åra 1638–56: Mari, Anne, Marte og Søren. Senere flytter han visstnok til Øvre Holand; antagelig er det den samme Kristen Holand som 1662 druknet i elva.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi en tid to oppsittere på Lefsrød, Ole Jonssøn og Anders Kristenssøn. Ole Jonssøn har fire barn: 1. Anne, f. 1659. 2. Mari, f. 1662. 3. Ole, f. 1665. 4. Kari, f. 1669. Anders får to barn på Lefsrød, Kristen, f. 1660 og Ole, f. 1664. Anders' hustru dør i 1673, og han selv flytter vekk ca. 1680. Siden er Ole Jonssøn alene, og i 1697 løser han inn gården fra sogneprest Christianstad. Ole døde 1705; gården hadde da de siste fire år vært drevet av sønnen

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. Første gang g. m. Anne Jonsdatter, d. 1720, annen gang m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673 (hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Nilsen Hagnes og hadde 3 døtre med ham); som «enke kom hun til Øvre Holand. Ole eier hele gården (2 huder). Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702. 2. Anne, f. 1705 (i skiftet etter Ole nevnes isteden en datter Gunhild). 3. Mari, f. 1711. 4. Ole, f. 1714, se ndfr. 5. Jens, f. 1717, kom til Nedre Gokstad i Sandar. Ved skiftet etter Ole står boet netto i 100 rdl. (= verdien av jordegodset). Det ble avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øyre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 172.1, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

===Bruksnr. 1, Nordistua===

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen.

Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,

antagelig bumerke; et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2, Søistua===

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s, d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråe, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

==Husmenn==

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.

Gjerstad

2014-09-28T21:53:44Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Utfyllende om Kristen Knutsen og barn.

'''127. Gjerstad'''

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 6.
*1904: 8.
*1950: 12.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 19.
*1845: 22.
*1865: 33.
*1891: 22.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

==Sager.==

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 \u2154 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

Kristen Knutssøn 1655–60. F. 1631, d. 1660, sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). G. m. Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663, som nevnes som bruker her i 1661, før hun ble gift med neste bruker (se ndfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658, bruker på Slettingdalen. 2. Guttorm, f. 1660, d. 1662. Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.

Anders Svenssøn 1662–1664, fra Rimstad i Kvelde, dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. enka her, Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663. Deres sønn Kristen, f. 1663, d. 1663. Anders ble 1664 stevnet for retten av søskenbarnet Ivar Olssøn Hvitstein, som eide Gjerstad. Ivar hevdet at Anders brukte gården ulovlig og forlangte at han skulle flytte, da Iver selv trengte den. Ivar fikk medhold, og Anders måtte flytte. I 1666 var han husmann under broren Ivar Svenssøn på Nomme. I 1689 bodde han på Store Gjone i Kvelde, og i 1701 var han husmann på plassen Myra under Kvelde. Fra et nytt ekteskap kjenner vi sønnene Jakob, Sven og Lars, av hvem Sven kom til Lysebo i Kvelde.

Ivar Olssøn var bruker av denne part av Gjerstad 1664–-65, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.). Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte allerede 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Vestre Auby i Tjølling. Barn: 1. Lene Maria, f. 1759, g. m. Jens Henriksen, Lund i Tjølling. 2. Mari, f. 1761, d. 1762. 3. Mari, f. 1763, g. m. Johannes Larsen, Kjønnerød under Østre Ringdal i Hedrum. 4. Nils, f. 1765, d. ugift 1840 på Vestre Auby. 5. Else, f. 1768, d. 1785. 6. Tore, f. 1771, overtok Vestre Auby.

Nils Kittelsen 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Livelød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. :.Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr. Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926. Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr. Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden. Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. n). Hans Kristian døde 1912, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. m. Pauline Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fugleniyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter.

Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjer-stadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

Gunnar Gjerstad.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918.

Nordre Gjerstad.

Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i Telemark. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etterat Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen, Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, G. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Søndre Gjerstad.

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvås, fra Bergan i Skjee, f. 1910. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleik Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. 7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1938; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964 –. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Østre Skorge

2014-09-28T13:00:16Z

Khunskaar: /* Brukere */ Samkjøring med endring under Gjerstad.

=== '''SKORGE''' ===

Vestre Skorge

Østre Skorge

Navnet uttales skø'rrje. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. Skorga, som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. skor «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva, Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mere om det.

Oldtidsminner. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.

Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.

Gården deles. Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders1). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.

Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»

1) I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla.

== '''115, Østre Skorge''' ==

Bålag: De andre Skorge-gårdene, Vestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt.

Skylden. Østre Skorge var i 1600-åra lenge fullgård med 4 huder i skyld. I 1620 hadde gården sammen med Vestre Skorge 4 underbruk: Sletholt, Kleiven, Markehagen2) og Burvall. Sletholt ble dog snart utskilt. Kleiven hadde i særskilt skyld 1 tylft huggenbord3), og denne bordskylden går senere igjen på de enkelte bruk på Østre og Vestre Skorge, men vi har unnlatt å nevne den hver gang. Den nye matrikkel av 1667 satte Østre Skorge til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge; Kleiven fikk 2 lispd. tunge. Men de gamle skyldbetegnelser dukket snart opp igjen. — 1838: 9 daler 1 ort 18 skilling. — 1888 og 1904: 17 mark 26 øre.

2) Må være Skuggen; dette navnet kom først i bruk henimot år 1700.

3) Kleiven synes fra eldgammel tid å ha vært egen gård med skyld 1/2 markebol.

Østre Skorge var i slutten av 1600-tallet og utover i 1700-tallet militært standkvarter. Blant de offiserer som har denne gård utlagt som «frigård», finner vi følgende: 1690—91 løytnant Ole Knudsen; 1701—10 løytnant Rappe; 1710 premierløytnantene Christian Harboe og Peter Hoff; 1711—15 Peter Hoff; 1716 —21 premierløytnant Andreas Noord; 1722—28 sekondløytnant Lars Stabel.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Matrikulerte bruk. 1838: 2; 1888: 3; 1904: 3; 1950: 3.

Antall personer. 1711: 11; 1762 (over 12 år): 11; 1801: 12; 1845: 10; 1865: 27; 1891: 26;

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe ringe sagtømmer og smålast. Sag og kvern. Ingen rydningsjord. Humlehage. — 1723: Skog til husbehov og kull. Kvern til husbehov. — 1803: Jordsmonn mest leire med stein, til dels noe myr. Måtelig havn, men fornøden skog. Priviligert sag. — 1820: En ubetydelig bekkekvern til husfornødenhet. — 1865: Til dels noe tungbrukt. Brukene har andeler i et vannfall, hvori dog ikke er årgangsvann. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges tilsammen for 103 spd.

Østre Skorge hadde både sag og kvern i den øvre fossen. Saga hadde betydelig skur hele 1600-tallet. Den var en av de få Kodal-sagene som ble priviligert i 1688 («kvantum-sag»); den fikk da rett til å skjære 1680 bord årlig og beholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennom.

Ved en skjønnsforretning 4. okt. 1816 for å fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på saga, heter det i beskrivelsen bl. a.: «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldig, med ett blad og øvrige fornødne maskiner, en dam som er meget forfallen, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall med tilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i forhold til vandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end . 8 tylfter 12 fots tømmer.»

Kverna var en stor bygdekvern med sikte og tørke. I senere tid hadde Nordistua 2 parter i kverna, de to andre Østre Skorge-gårdene i 1 part hver. Når Nordistua hadde malt 1 uke, malte de to andre gårdene 1 uke sammen.

Om skogen heter heter det i den besiktelse Larviksgreven lot holde i 1747, at den mest er «Bierge Schoug», og består vesentlig av gran, osp, or og litt bjerk, samt noe tollfuru på åsene. En god del er brukbar til sagtømmer og husebygningstømmer, men det er tvilsomt om det er nok til å dekke det kvantum på 1200 bord årlig som gårdens sag har tillatelse til å skjære. Skogen menes også å kunne yte ved til 30 lester kull. Det finnes videre en god del boketrær, tykke nok til skipsplanker, men de er i korteste laget. Eikesskog has ikke.

== '''Eiere''' ==

Skorge var, som vi hørte, fra eldgammel tid selveiergård, og etter delingen var Østre Skorge det fortsatt et stykke ut i 1600-åra. Da ble oppsitterne som følge av en arvetvist først gjort til leilendinger under adelsfamilien Lange, og til slutt ble de etter en fortvilt prosess helt drevet vekk fra fedregården. I siste halvdel av 1600-tallet kom det dog en selveierslekt av bygdefolk inn (fra Trevland), og Østre Skorges oppsittere var senere stort sett selveiere. Se nærmere under Brukere.

Underbrukene var delvis kirkegods. Således tilhørte Kleiven lenge Andebu prestebord, som også eide 4 skill, i Burvall.

== '''Brukere''' ==

Som vi så fikk Lars Olssøn Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).

Sønnen Guttorm Jakobssøn ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og en søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Også disse loddene må brødrene pantsette. Mattis sitter som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet (Teigen under Vestre Hasås).

Guttorm døde i 1646. Hans sønn Anders var da bare 10 år, og enken satt en tid med gården. 3 voksne døtre giftet seg, av dem Anne med Hans Tjostulvssøn Holand, Helge med Kristen Knutssøn og Anders Svenssøn på Gjerstad, og Tora med prestesønnen

Daniel Pederssøn ca. 1650—57. Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (s.d.).

Ingebret Trevland kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn

Hans Lo 1658—691). Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.

Ved et interessant treff fikk nå Østre Skorge igjen en oppsitter av den gamle slekten. Enken Kari giftet seg nemlig nesten med det samme med

Anders Guttormssøn 1669—91, yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.

1) Lo er et tilnavn. L. Berg mener han må ha fått det etter Hans Jakobssøn Lo, som var lagmann i Tønsberg før 1580. Ingebret hadde nemlig to Hans'er, så det var nødvendig med et tilnavn.

== '''Bruk 1, Nordistua.''' ==
'''Senere Bruksnr. 1.'''

Ivar Hanssøn ca. 1691—1726. G. m. Else Helgesdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1668, d. 1706. Ved skiftet etter henne ser vi at familien står seg godt. Boet er netto på ca. 242 rdl., derav jordegods til 166 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge og ½ i saga, 1 bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvparten, resten fordeles på de 4 barna. Senere selger Ivar og barna godset i V. Hotvedt, men han kjøper ytterligere 1 bpd. smør i Ø. Holand for 48 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1. Kari, f. 1692 (på Holand), g. m. Hans Iversen Nomme. 2. Helge, f. 1693, overtok etter faren, se ndfr. 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i 1737, 72 år gl.

Helge Iversen 1726—41. G. m. Anne Iversdatter fra Åsrum, d. 1785, vel 70 år gl. Helge døde 1741; ved skiftet etter ham takseres boet netto til 312 rdl. Blant løsøret nevnes et sølvbeger, et sølvkjede og 3 sølvskjeer, videre huspostill og bibel samt 5 andre bøker. Ved sin død eide Helge 1 hud og 7 skinn i Ø. Skorge, taksert til 144 rdl. Helges og Annes eneste barn, sønnen Helge, ble født 1741, samme år som faren døde. Denne Helge ble senere bruker, se ndfr. Enken Anne giftet seg igjen året etter med

Jørgen Eriksen 1734—59. Jørgen er f. ca. 1712 i Gåserød som sønn av klokker Erik Jørgensen (fra Prestbyen). Han er vel situert, da vi ser han gjentatte ganger låner ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene. Av Jørgens og Annes 7 barn vokste bare de to sønnene Erik, f. 1745, og Ivar, f. 1751, opp; om disse, se ndfr. Jørgen døde alt 1759. Ved skiftet etter ham takseres løsøret til 215 rdl., jordegodset (9 3/5 skinn i Ø. Skorge, samt 1 hud i Vestre Skorge, som Jørgen hadde kjøpt av Ole Olsen i 1758) til 292 rdl.; boets netto blir 372 rdl. Blant løsøret nevnes: 3 sølvbegre (tils. 9 ½ rdl.), 2 sølvskjeer med bokstaver på bladet H.I.S. og A.I.D. (2 rdl.), 3 sølvskjeer med bokstaver I.E.S. og årstall 1738 (2 rdl. 2 ort 1 ½ skilling), en kobber bryggekjele (12 rdl.), en kakkelovn (9 rdl.). Av bøker oppgis: en gl. stor bibel, Mullers huspostill, en «fullkommen» salmebok, «Paradisets urtegaard», en kirkebok, Torns «Kamp og Seier» og «En verdig Gjest ved Herrens Bord». Gården går nå over til enken Annes sønn med Helge Iversen,

Helge Helgesen 1761—69. Helge ble 1769 g. m. Oline Olsdatter, muligens datter av Ole Olsen Lefsrød, men han døde samme år, bare 29 år gl., uten å etterlate barn. Boet etter ham ble vurdert til netto 359 rdl. Helges mor, Anne Iversdatter, giftet seg 1769 3. gang med enkemannen Peder Pedersen Øvre Holand, og Helges enke ektet året etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalen. Dermed gikk gården over til Helges halvbrødre

Ivar og Erik Jørgensen 1769—1817. Begge forble ugifte. Foruten Østre Skorge hadde de etter sin far også en betydelig lodd i Vestre Skorge. Brødrene har etter hvert tydeligvis ordnet seg slik at Ivar drev bruket på Østre Skorge, mens Erik tok seg av Vestre Skorge-parten. Det heter da også i taksasjonsprotokollen fra 1803 at «Erik bruker sin part [i Vestre Skorge] til underbruk og mest til høyavling under Østre Skorge», og videre «(han) holder ingen besetning der, men på Østre Skorge». De bodde imidlertid begge på Østre Skorge og med hver sin husholdning. De la seg opp betydelige midler, og lånte som sin far penger ut til bygdefolk. I 1817 dør Ivar 66 år gl., og alt jordegods og løsøre går over til broren Erik. Denne selger samme år all sin eiendom både i Østre og Vestre Skorge til Jakob Iversen for tils. 2000 spd. og opphold; om Jakob, se ndfr. Erik Jørgensen døde i 1821, 75 år gl. Arvesummen etter ham ble oppgjort til 2382 spd.; til de langvarige skifteforhandlinger i 1821 og 1822 meldte det seg i alt 50 utarvinger!

Jakob Iversen 1817—60. Han var sønn av Ivar Larsen Øvre Bjørndal; f. 1789, d. 1860. Ektet 1826 Gunhild Marie Larsdatter (fra Skjee), f. 1798, d. 1885 på Skorge. Allerede 1819 selger Jakob sin part i Vestre Skorge til sine brødre Hans og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Jakob var 1840—43 medlem av formannskapet. I åra 1850—54 eier Jakob igjen denne parten i Vestre Skorge, men selger så til Hans Larsen. Se ellers under Vestre Skorge (bnr. 9). Jakob og Gunhild Marie hadde ingen barn, og da Jakob var død i 1860, gikk bruket i henhold til gjensidig testamente av 1848 over til enken

Gunhild Marie Larsdatter 1860—70. Til hjelp ved gårdsdriften hadde hun Anders Eriksen fra Gjerstad og hans hustru, foruten to tjenestepiker. I 1870 tilskjøter hun Anders gården. D. 1885, 87 år gl.

Anders Eriksen 1870—97. F. 1841, d. 1912, sønn av Erik Larsen Gjerstad. G. m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842, d. 1886. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1863, d. 1881. 2. Karl Gustav, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 3. Martin Ludvig, f. 1871, d. på Skorge 1893. 4. Inga Marie, f. 1876, d. 1939, g. 1901 med lensmannsbetjent, senere lensmann i Lardal Fredrik Myhre, f. 1870 i Botne. 5. Johan Edvard, f. 1884, kom til Oslo og ble gift der. Anders var medlem av sparebankens styre 1880—1910 og av forstanderskapet 1878—1912. Han selger 1897 (skjøtet tgl. 1898) gården til sønnen Karl Gustav for kr. 12 000 og forbeholder seg for sin livstid uthugsretten i den nordre ende av utmarken, fritt husvær, brensel m. v.

'''Karl Gustav Andersen''' 1897—1935. Ektet 1896 Hanna Elise Iversdatter fra Vestre Hasås, f. 1869, d. 1949. Den part av Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 9), som ovennevnte Jakob Iversen og Anders Iversen hadde eid og som senere hadde flere andre eiere, samt gnr. 116, bnr. 3, kjøpte Gustav Skorge i 1901 (skjøtet tgl. 1902) av Ivar Larsen Bjørndals dødsbo for kr. 2800, og disse parter gikk videre til Gustavs enke og datter; se også under Vestre Skorge. Barn: Ida Karin Skorge, f. 1905, ektet 1933 matros Alf Pedersen Rismyhr, f. 1908. Gustav overlot gårdsdriften til sin svigersønn og datter i 1935. Etter Gustavs død 1942 satt enken Hanna i uskiftet bo. Hun døde i 1949, og datteren Karin var enearving til eiendommen, som ble taksert til kr. 60 000.

'''Karin og Alf Rismyhr''' 1949 —. (Karin har hjemmelen til gården.) Alf Rismyhr er sønn av Peder og Anna Rismyhr. Barn: 1. Kjell Gustav, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932. 2. Åshild, f. 1936, d. 1951 (ved bilulykke). 3. Odmund (tvilling), f. 1939, d. 1945. 4. Marit, f. 1939, g. m. Knut Klavenes, Sandar; bopel Sandefjord.

Bnr. 1, samt gnr. 116, bnr. 3 og 9, har en samlet matrikkelskyld på mark 11,12. Gården har ca. 135 mål innmark og ca. 900 mål skog. På den gamle kirkeveien fra Vestre Kodal var det en klopp over Ivjua som kalles Munkekloppen, fordi munkene skal ha gått der i den katolske tiden. Den gamle veien til Vestre Andebu gikk nordvestover gjennom Kleiveskogen, over elva ved Skuggen og videre på vestre siden av elva.

Gårdens husbygninger er framhus, uthus, bryggerhus, redskapsskur, garasje; sommerfjøs og utlade i Rønningene. Der var en 560 m lang løypestreng til transport av melk fra sommerfjøset. Det har tidligere vært fellessmie for Østre Skorgegårdene. Utenfor framhuset står en stor gammel lønn. Ny vannledning lagt 1936, treskeverk kjøpt 1941.

Av antikviteter finnes to skap fra 1837 og 1846, to kister fra 1817 og 1883, et glt. tinnfat ca. 40 cm i diameter, flere gl. trefat og trekrus, en gl. ølbolle m. tut («trøyse»). Videre en bismal av boketre fra 1740, merket H.I.S., et glt. årelatingsjern og en Totenklokke fra 1839, av merke Ole Bjerke.

Marknavn. I innmarka: Rønningæne, Bjønndælstykket, Haugåkern, Surkæ. I utmarka: Barlindglovæ, Barlindåsæne, Varddælen, Siljubrekkæ, Sa'åsen, Kleiveskauen. Det fins merker etter kullmiler.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 3000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 150 t poteter, kålrot ca. 4 mål. Inngjerdet hage.

== '''Bruk 2''' ==

Jakob Hanssøn ca. 1691—1737. F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård. Barn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.

Peder Jakobsen 1739—41. G. m. Kirsti Hansdatter fra Døvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter Peder står boet netto i 267 rdl. Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl.), en kobberkjele (6 rdl.), av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», Henrik Miillers og Dr. Luthers postiller, «De Bedendes Kjede», Peder Dass' «Catechismi Sang». Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med neste bruker,

Hans Hansen (I) 1743—81. Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. Hans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Gulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 1765. 3. Peder, f. 1751, kom til Berge. 4. Ellen, f. 1754, g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøter av 1776 og 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, dvs. hele bruket, til sønnen Hans for tils. 570 rdl., og 1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, Hans 1802, 87 år gl., Kirsti 1803, 85 år gl.

Hans Hansen (II) 1781—1831. F. 1756, d. 1842. G. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1761. Han selger i to omganger, 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til sønnen Hans. Barn: 1. Hans, f. 1786, d. 1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr.), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde der. 2. Anders, f. 1793, overtok parter både i Østre og Vestre Skorge, se ndfr. 3. Jakob, f. 1795. 4. Abraham, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 5. Kristoffer, f. 1800, ektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1797, og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, 86 år gl., og hustruen Kari 1844, 83 år gl.

Abraham Hansen 1831—34. Han hadde sem nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. 1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Abraham dør alt 1834, 36 år gl. Idde, som nå var enke for annen gang, sitter først med gården alene et par år, men selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd.

Idde Torgersdatter og Anders Hansen 1836—41. Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.

== '''Bruksnr. 2 (Søistua).''' ==

'''Lars Kristoffersen''' 1843—82. F. 1820, sønn av Kristoffer Hansen, som var bror av Abraham og Anders. Ektet 1848 Karen Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1825. Barn: 1. Helene Marie, f. 1848, ug. 2. Kristiane, f. 1849, ug. 3. Inger Lovise, f. 1851 d. 1916, ug. 4. Karl Johan, f. 1853, overtok gården, se ndfr. 5. Hans, f. 1855, kom til Sandar. 6. Jakob, f. 1858, reiste til Amerika. 7. August, f.1862, døde til sjøs, ug. 8. Fredrik, f. 1864, g. m. Anna Sogn fra Lardal (d. 1973); han ble senere lensmann i Sandar. Som den første i Kodal fikk Lars Kristoffersen firehjulsvogn ca. 1840. I 1868 kjøpte Lars gård på Engø i Sandar og flyttet dit året etter med sin hustru og 6 av barna. Sønnen Karl Johan og datteren Kristiane ble igjen på Skorge og drev denne gården for ham; først i 1882 gir Lars Karl Johan skjøte på eiendommen med ¼ i Østre Skorges sag og kvern.

'''Karl Johan Lar'''sen 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, f.1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1887, overtok gården, se ndfr. 3. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, hvalf., g. m. Aslaug Ravn fra Liland i Ofoten, f. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, f. 1895, sakfører og kaptein i flyvåpenet, g. m. Jenny Bjåland fra Porsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 7. Harald, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, lærer i Brunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. 1901, dtr. av forpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars for kr. 9500 samt husvær.

'''Lars K. Skorge''' 1917—18. Ugift. Både Lars, faren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, og arvingene solgte 1921 til Lars' yngre bror Anders for kr. 12 000.

'''Anders K. Skorge''' 1918—68. F. 1897, d. 1968. Ektet 1925 meierske Inger Fatnes fra Sand i Ryfylke, f. 1895, d. 1967. Barn: 1. Solveig, f. 1927, g. 1950 m. Ivar Trolldalen, Andebu, f. 1919. 2. Bodhild, f. 1929, kasserer i Vestfold Slakteri, Tønsberg.

'''Solveig (Skorge) Trolldalen og Bodhild Skorge''' eide nå gården, som var bortforpaktet, til de i 1974 solgte den til

'''Gunnar Roger Hansen''' 1974 —. F. 1938, elektriker, g. m. lærerinne Solveig Sti, f. 1940.
Nytt våningshus i 1978 og uthus i 1980.

'''May Brith Kolstad f. 1963 og Thor Inge Vestnes f. 1955''' Kjøpte i 1996 - med en halv del på hver.

Driver Stll Vestnes. Bygd nytt hus for innendørs ridning + for oppstalling av 12 hester. Bruker utmarka for trening, og satt opp en stor lavo i skogen for sammenkomster.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes framhus, bryggerhus, uthus, smie (nå garasje). Til framhuset ble vannledning lagt ca. 1870. Hestevandring hadde de tre Østre Skorge-gårdene sammen til ca. 1910, likeså hadde de treskemaskin og rensemaskin felles. Elektrisk motor anskaffet 1923 (felles). Halvparten av jordveien er drenert.

Av antikviteter finnes en husklokke, 2—300 år gl. og et glt. rosemalt skap. Dørene i bryggerhuset er fra gamlestua (hovedbølet, som lå syd for framhuset). En tanntrekkertang fra 1777 ble solgt til tannlege Freberg i Sandefjord. Det finnes segl på dokumenter fra 1781—86.

Marknavn: Setuæ, Bjørbakken, Tøllehauen, Steinrøysekræ, Engæ, Tangen, Skjærvæ, Hågæn med Homlehagæn. I utmarka: Verningen, Barlindåsen, Bjønnehiet.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner.

Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 100 t poteter. 3—4 mål kålrot.

== '''Bruksnr. 3 (Oppistua).''' ==

'''Anders Hansen''' 1843—59. F. 1793, d. 1879. Skal ha deltatt i krigen med Sverige i 1809. Ektet 1818 Inger Olsdatter fra Hvitstein, f. 1793, d. 1873. Anders hadde fra 1822 forpaktet gård på Øvre Holand for den umyndige Anders Mathisen. I 1836 kjøper han av broren Abrahams enke den halvpart av halve Østre Skorge som ble utskilt som eget bruk ved skylddelingen 1843. Anders eide også et bruk av Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. Barn som levde opp: 1. Karen Kristine, f. 1820, kom til Trevland, g. m. 1) Anders Mathisen Øvre Holand, 2) Hans Rasmussen fra Odberg i Hvarnes. 2. Ragne Gurine, f. 1826. 3. Olea, f. 1830, g. 1850 m. søskenbarnet sitt, Lars Hansen O i Vivestad. 4. Hans, f. 1832, overtok farens bruk på Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. 5. Ole, f. 1835, overtok Oppistua etter faren, se ndfr. 6. Inger Andrea, f. 1842, g. 1877 m. gbr. Johan Eriksen Moen. Anders overdrar i 1859 gården på Østre Skorge til sønnen Ole for 1200 spd. og halvt opphold (årlig verdi 60 spd.). Anders døde i 1879, hustruen Inger i 1873.

'''Ole Andersen''' 1859—1917. F. 1835, d. 1917, ektet 1858 Hella Andrea Olsdatter fra Svartsrød, f. 1833, d. 1932, 99 år gl. Sammen med sønnen Anders og Anton Bjørndal drev Ole meget med trelast- og skoghandel og var også interessert i rederivirksomhet; i 1879 ser vi således at han avhender sin 1/6 part i briggen «Tonetta» for kr. 2360. Barn: 1. Anders, f. 1860, g. m. Henriette Matiasdatter fra Horntvedt i Skjee; senere trelasthandler i Sandefjord. 2. Olava Regine, f. 1863, d. 1942, bodde på Skorge. 3. Ingvald, f. 1866, g. 1891 med Lena Marie Andersdatter fra Hønsvall, f. i Sandar 1871; han kjøpte 1891 Storevar i Stokke og flyttet dit; i Stokke ble han bankkasserer og var også en tid ordfører. 4. Hanna Otilde, f. 1873, d. 1962, ugift. 5. Hans Olduf, f. 1876, d. 1959, ugift. Hanna og Hans bodde begge på Skorge, de bygde hus for seg i 1937. Ole Andersen døde i 1917, og Ole Skorge overtar så etter sin bestefar ved skjøte av 1918 (tgl. 1919) fra enken Hella og øvrige arvinger for kr. 12 000.

'''Ole Skorge''' 1918—59. F. 1898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, f. 1930, g. 1949 m. Paul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 1932, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 1959 gården for kr. 21 000 til sønnen

'''Ragnar Skorge''' 1959 —. F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen f.1946 på Nøtterøy. Barn: 1. Ole f. 1971 smb Nina Kilde: A Kasper f.2002, B Benjamin f. 2007. 2. Eva Merete f. 1972 var sbm Ketil Nilsen. A. Sander f. 2000

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 470 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen, på den andre sida av elva. Fellesbeite i et mindre skogstykke, Kleiveskogen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes på gården framhus, uthus med vognskur, bryggerhus. Den tidligere vannledning var av tre; til uthuset lagt jernledning ca. 1910, til framhuset 1938. Elektrisk motor 1923.

Vestfolds største gran tre er på eiendommen. Kontroll mål høsten 2011: Høyde 42,1 meter, volum 8,2 m3

Av antikviteter finnes en kiste fra 1787, rosemalt, merket O.G.S., et hengeskap fra 1852, et glt. mangletre. Videre en knallperleeske av valbjørk etter Anders Hansen Skorge, som han brukte ved bjørnejakt i Skorgeskogen. Toten-klokke, mrk. Ole Bjerke, 1839 No 340.

Marknavn: Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, Sa'åsen (sameige). Merker etter kullbrenning finnes.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 griser. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 60 t poteter.

== '''Bruksnr. 4, Hvilerberget''' ==
skyld 1 øre.

Utskilt 1916 fra bnr. 2 og tilskjøtet F. M. Treschow. Fortsatt i Treschow-familiens eie.

== '''Husmenn''' ==

Under Nordistua (bnr. 1) skal det ha vært en plass, Skorgestua, men det vites ikke lenger sikkert hvor den har ligget eller hvem som bodde der.

Til Oppistua (bnr. 3) hørte husmannsplassen Skauen som lå i den nordre del av Skorgeskogen. Fra ca. 1852 og utover finner vi som husmann her Ole Hansen, f. i Sandar 1819, d. 1894, g. 1845 m. Dorthea Marie Larsdatter, f. i. Heia 1824. De var først i Snappen, deretter ca. 1846 til ca. 1852 i plassen Hvitemyr under Sletholt, og kom så til Skauen. 11 barn: 1. Hans Kristian, f. i Snappen 1845, bodde i Skauen. 2. Lovise Ola va, f. 1847. 3. Anders Mathias, f. 1849, sjømann, g. 1857 m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 4. Edvard, f. 1851. 5. Anne Martine, f. 1853. 6. Martin, f. 1855, kom til Enga under V. Skorge. 7. Mathias, f. 1858.

8. Ole, f. 1860, kom til Enga. 9. Hella Dorthea, f. 1862. 10. Johan Fredrik, f. 1864. 11. Ingvald, f. 1866, kom til Burvall. Ole Hansen døde 1894, hans hustru Dorthea Marie 1902. Etter Ole var sønnen Hans Kristian Olsen husmann i Skauen til ca. 1916, da plassen ble nedlagt og utlagt til skog. Hans Kristian døde ugift 1923.

Den årlige husmannsavgift i Skauen var 2 spd., senere omgjort til kr. 5, men gikk så helt ut. Plassen var på ca. 2 mål dyrket mark. Dessuten fikk husmannen lov til å slå utslåtten i skogstykket Dipelen og sanke lauv i skogen. Han hadde 1 ku og satte et par tønner poteter. Våningshuset besto av stue, kjøkken, kammers og en gang, hvis vegger bare var av bord. Ca. 20 m fra våningshuset sto en bakerovn, bygd av gråstein og uten tak. Husene er nå revet.

Om underbrukene (plassene) Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall, som Østre Skorge og Vestre Skorge fra gammelt hver hadde halv bruksrett til, se under Vestre Skorge.

Gjerstad

2014-09-28T12:58:18Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Plutselig gikk det opp for meg at brukeren Helge i 1661 ikke var mann, men Helge Guttormsdatter, som må ha vært gift med både Kristen Knutsen og Anders Svensen!

'''127. Gjerstad'''

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 6.
*1904: 8.
*1950: 12.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 19.
*1845: 22.
*1865: 33.
*1891: 22.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

==Sager.==

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 \u2154 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

Kristen Knutssøn 1655–60. Sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). G. m. Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663, som nevnes som bruker her i 1661, før hun ble gift med neste bruker (se ndfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658. 2. Guttorm, f. 1660; Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.

Anders Svenssøn 1662–1664, fra Rimstad i Kvelde, dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. enka her, Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663. Deres sønn Kristen, f. 1663, d. 1663. Anders ble 1664 stevnet for retten av søskenbarnet Ivar Olssøn Hvitstein, som eide Gjerstad. Ivar hevdet at Anders brukte gården ulovlig og forlangte at han skulle flytte, da Iver selv trengte den. Ivar fikk medhold, og Anders måtte flytte. I 1666 var han husmann under broren Ivar Svenssøn på Nomme. I 1689 bodde han på Store Gjone i Kvelde, og i 1701 var han husmann på plassen Myra under Kvelde. Fra et nytt ekteskap kjenner vi sønnene Jakob, Sven og Lars, av hvem Sven kom til Lysebo i Kvelde.

Ivar Olssøn var bruker av denne part av Gjerstad 1664–-65, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.). Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte allerede 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Vestre Auby i Tjølling. Barn: 1. Lene Maria, f. 1759, g. m. Jens Henriksen, Lund i Tjølling. 2. Mari, f. 1761, d. 1762. 3. Mari, f. 1763, g. m. Johannes Larsen, Kjønnerød under Østre Ringdal i Hedrum. 4. Nils, f. 1765, d. ugift 1840 på Vestre Auby. 5. Else, f. 1768, d. 1785. 6. Tore, f. 1771, overtok Vestre Auby.

Nils Kittelsen 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Livelød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. :.Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr. Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926. Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr. Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden. Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. n). Hans Kristian døde 1912, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. m. Pauline Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fugleniyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter.

Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjer-stadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

Gunnar Gjerstad.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918.

Nordre Gjerstad.

Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i Telemark. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etterat Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen, Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, G. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Søndre Gjerstad.

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvås, fra Bergan i Skjee, f. 1910. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleik Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. 7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1938; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964 –. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Gjerstad

2014-09-28T12:50:37Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Om Anders Svenssøn på Gjerstad, med nødvendig redigering av etterfølgeren Ivar Olssøn.

'''127. Gjerstad'''

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 6.
*1904: 8.
*1950: 12.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 19.
*1845: 22.
*1865: 33.
*1891: 22.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

==Sager.==

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 \u2154 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

Kristen Knutssøn 1655–60. Sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658. 2. Guttorm, f. 1660; Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.

Kristen ble som bruker etterfulgt av en Helge i 1661; ham kjenner vi ikke mere til.

Anders Svenssøn 1662–1664, fra Rimstad i Kvelde, dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663. Deres sønn Kristen, f. 1663, d. 1663. Anders ble 1664 stevnet for retten av søskenbarnet Ivar Olssøn Hvitstein, som eide Gjerstad. Ivar hevdet at Anders brukte gården ulovlig og forlangte at han skulle flytte, da Iver selv trengte den. Ivar fikk medhold, og Anders måtte flytte. I 1666 var han husmann under broren Ivar Svenssøn på Nomme. I 1689 bodde han på Store Gjone i Kvelde, og i 1701 var han husmann på plassen Myra under Kvelde. Fra et nytt ekteskap kjenner vi sønnene Jakob, Sven og Lars, av hvem Sven kom til Lysebo i Kvelde.

Ivar Olssøn var bruker av denne part av Gjerstad 1664–-65, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.). Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte allerede 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Vestre Auby i Tjølling. Barn: 1. Lene Maria, f. 1759, g. m. Jens Henriksen, Lund i Tjølling. 2. Mari, f. 1761, d. 1762. 3. Mari, f. 1763, g. m. Johannes Larsen, Kjønnerød under Østre Ringdal i Hedrum. 4. Nils, f. 1765, d. ugift 1840 på Vestre Auby. 5. Else, f. 1768, d. 1785. 6. Tore, f. 1771, overtok Vestre Auby.

Nils Kittelsen 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Livelød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. :.Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr. Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926. Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr. Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden. Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. n). Hans Kristian døde 1912, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. m. Pauline Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fugleniyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter.

Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjer-stadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

Gunnar Gjerstad.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918.

Nordre Gjerstad.

Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i Telemark. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etterat Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen, Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, G. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Søndre Gjerstad.

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvås, fra Bergan i Skjee, f. 1910. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleik Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. 7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1938; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964 –. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Hønsvall

2014-09-18T20:44:06Z

Khunskaar: /* Bruksnr. 1 (Nedistua). */

__TOC__

Navnet uttales ''hø'nnsvæll''. Det kommer av mannsnavnet ''Heðinn'' og ''vollr'' «voll», og skrives 1509 Heinswaldh, 1617 Hønnseuald, 1649 Hønseuold, 1762 Hønsevald, 1801 Hønseval, 1838 Hønsevall, 1888 og senere Hønsvall.

'''Bålag''': [[Brekke]] og [[Tørrestad]]. Før i tiden også [[Haughem]] og [[Elveskogen]].

'''Skylden'''. Hønsvall var inntil 1667 ødegård med 2 huder (eller 3 bpd. smør) i skyld; underbruk var skogplassen [[Balsrød]] (også skrevet ''Bolsrød''), med skyld 4 ½ mk. smør. Ved matrikuleringen 1667 ble Hønsvall satt til halvgard med skyld 3 ¼ bpd. smør, Balsrød til 6 mk. smør; men den gamle skyld forekommer anført senere også. 1838: 4 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 11 mark 36 øre. Hønsvall er temmelig sikkert skilt ut fra Brekke, uvisst når, men i 1509 eies i hvert fall Hønsvall av Brekke-folket. På 1600-tallet, fram til ca. 1650, ble Rismyr en tid drevet som underbruk under Hønsvall (se under Rismyr).

{| width="80%" border="0" align="center"
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | År
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Antall 
bruk
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Hester
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Storfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Ungfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Sauer
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Svin
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Høy- 
lass
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Utsæd
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Fold
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1657
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1667
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 32
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | Sår 8 t, 
trær 2 1/2 t.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1723
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 40
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 kv. bl. korn, 
10 t havre.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1803
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 10 t havre.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1835
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t bl. korn, 
6 t havre, 
4 t poteter.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1865
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 14
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 165 
skpd.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t hvete, 
3/4 t rug, 
2 1/2 t bygg, 
10 t havre, 
10 t poteter.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 8 
8 
8 
5 
4
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1875
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 t hvete, 
1 1/4 bygg, 
1 1/2 t rug, 
9 1/2 t havre, 
1/8 t vikker, 
60 skålpd grasfrø, 
8 t poteter.

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1900
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1910
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 2.
* 1888: 2.
* 1904: 2.
* 1950: 2.

'''Antall personer'''.
* 1711: 6.
* 1801: 14.
* 1845: 20.
* 1865: 19.
* 1891: 15.

'''Andre opplysninger'''.
* 1661: En kvern derunder til husbehov; sag sammen med Brekke. Skog av gran og furu til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog.
* 1667: Gården har humlehage; intet rydningsland.
* 1723: Skog til kull og husbehov. En bekkekvern til husbehov.
* 1751: En bekkekvern og en redusert sag, som ved vannflom maler og skjæres på til husbehov. Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
* 1803: Jordsmonnet består av mold og leire, som er våt og kold. Fornøden havn og skog. Bekkekvern og sag.
* 1820: Litt skog; sag og kvern.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket, men lider av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for 60 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751, bl. a. at gården har jordskog av gran, tildels fullvoksen, til sag-og bygningstømmer, av sagtømmer dog bare til husfornødenhet. Det fins også skog til kullved av gran, bjerk og or, videre en stor del fullvoksen og tilvoksende bokeskog, men ingen eikeskog. Det kan årligårs utbringes, av skogen 24 lester kull og 10 favne bokebrenneved; bokeveden kan bare tas til husbehov etter anvisning, da det vil være tungvint å få den avsatt andre steder. Kullene kan best leveres til Hageneshamrene.

== Eiere ==

I begynnelsen av 1500-tallet ser vi at Hønsvall eies av Brekke-folket og har vel da vært drevet som underbruk under Brekke. Vi har nemlig i behold et diplom fra 1509 (D N II 757), hvori berettes om skiftet som ''Rannaug'' og ''Helga Torstensdøtre'' på Brekke da holdt etter sin far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen i ødegården Hønsvall, som var hennes medgift, den annen halvdel skulle søstrene dele mellom seg.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620-åra eide Tjølling-bonden Kristoffer Sandnes 1 hud (halvdelen) i gården, men i 30-åra er oppsitteren blitt helt ut selveier. Hønsvallfolket sto seg nå bra en tid, men i slutten av århundret gikk det tilbake, og ca. 1680 er Klaus Bertelssøn i Larvik blitt eier av hele gården; deretter går den over til hans arvinger. I løpet av 1720-åra ervervet imidlertid oppsitterslekten gården tilbake, og snart blir oppsitterne også helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

''Knut'' er den første oppsitter vi kjenner til. Han nevnes første gang 1615, og han har gården helt til 1653. Han må ha vært en driftig, men også selvrådig og hensynsløs mann. Han er stadig på kant med øvrigheten og loven. I 1637 måtte han bøte 25 ½ daler for «ubillig åger» og i 1648 hele 80 daler, fordi han «sig i sit egteskab forseet med leiermaal». Økonomisk arbeidet han seg godt opp. I 1615 eide han bare 1 bpd. smør i Hønsvall (⅓ av gården); i 1636 har han innløst hele gården, har Rismyr til underbruk og eier dessuten 18 mk. smør i Østre Vaggestad og 1 hud i Nordre Sem i Sandar. 1643 nar nan økt dette med ½ skpd. mel i Skjelbred i Skjee, og parten i Vaggestad er steget til 2 bpd. 18 mk. smør. Av Knuts mange barn kjenner vi navnene på 6 sønner: 1. Jon, f. ca. 1602, d. 1669, kom 1640 til Østre Vaggestad. 2. Ingvald, f. ca. 1611, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. ca. 1613, hadde et bruk på Skjelbred i Skjee fra ca. 1655 til sin død ca. 1680. 4. Kristen, d. 1658. 5. Håvald, d. 1659. 6. Henrik, f. 1625, døde visst ung. Knut døde i 1653, og enken (d. 1665) og barna drev gården sammen til 1656, da den blir overtatt av sønnen

''Ingvald Knutssøn'' 1656—91. F. ca. 1611, d. 1691. Han fikk det etter hvert vanskelig økonomisk, bl. a. vel på grunn av den store barneflokken. I 1664 måtte han låne 20 rdl. av Torsten Berge mot pant i ½ bpd. i gården og i 1667 må han pantsette resten (2 ½ bpd.) til Torsten Haukerød for 52 rdl. Ingvald er kirkeverge i Kodal 1667—69. I 1676 er Torsten Haukerøds part overtatt av Klaus Bertelssøn i Larvik og i 1680 er denne blitt eier av hele Hønsvall. Ingvald og hans hustru Birgitte (d. 1692, 63 år gl.) fikk i åra 1655—72, 10 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnenes navn er: Knut, Svend (to av dette navn), Fredrik (ble bruker, se ndfr.), Nils, Søren; døtrene het Mari, Anne, Dorte og Kirsti. Sønnen Knut, som ble bygselmann sammen med Fredrik, flytter snart vekk; i 1686 står han som bruker på Nedre Torrestad (forøvrig sammen med broren Fredrik). I 1697 innstevnes Knut for gjeld, men almuen opplyser at han er død «i stor armod og hans kvinne går omkring og betler». En annen sønn, Søren, ble gift med Inger Knutsdatter Skallevoll i Slagen. Om sønnen Nils hører vi at han i 1714 lyser pengemangel som odelsberettiget til Hønsvall. Mere opplysninger har vi ikke om Ingvalds barn.

Fra ca. 1680 rådde Klaus Bentelssøn for bygselen, og Hønsvall ble nå delt i to bruk. Gamle Ingvald og sønnene Knut og Fredrik fikk bygsle '''den ene halvpart'''. Ingvald døde 1691, og denne parten ble så overtatt av sønnen

''Fredrik Ingvaldssøn'' 1691—1705. F. 1661, d. 1705. Han var gift to ganger. Hans første hustru døde 1702; 2. gang g. m. Anne Nilsdatter. Fredrik hadde i alt 9 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnene het Nils, Ivar, Ingvald, Anders og Svend, døtrene Birgitte, Bol, Mari og Anniken. Fredrik slet tungt med økonomien. I 1700 stevnes han for gjeld til byborgeren Hans Nilsen i Larvik. Fredrik skylder 5 rdl. 1 ort 9 skill., men han har slått høy i 2 dager for 1 ort 8 skill., så den endelige gjeld blir 5 rdl. 1 skill. Ved skiftet etter Fredrik i 1706 var boet fallitt for 9 rdl.

'''Den annen halvpart''' av Hønsvall ble 1678 bygslet av en innflytter,

''Lars Halvorssøn'' 1678—1721. Lars var fra Gjerla i Skjee, f. ca. 1650, d. 1721,G. m. Else Eriksdatter Ruelsrød, d. 1729. Barn: 1. Erik, f. 1681, d. 1749; bygslet først på 1700-tallet noen år halve Brekke. Ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Senere eier han også halve Hønsvall. Han ble en meget velstående mann; hans eneste sønn var den kjente og rike Anun Eriksen Fjære (senere Bugården). 2. Lars, f. 1686, bygslet halve Brekke etter broren Erik. G. m. Kari Gunnarsdatter, visstnok fra Rømminga i Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. 3. Anne, f. 1688, d. 1753, g. m. Hans Nilsen Kroken i Skjee. 4. Mattis, bruker på gården, se ndfr. 5. Berte, f. 1695, g. m. Ivar Hansen Allum i Hedrum i dennes 2. ekteskap. 6. Helvig, f. 1700, d. 1761, g. 1732 m. Paul Mikkelsen Nord-Gjone. Lars Halvorssøn må ha vært meget driftig og foretaksom, han ble etter hvert en holden mann. Foruten halve Hønsvall bygslet han fra 1695 plassen Skjeggerød under Torrestad, og i 1700 finner vi ham også som bruker av Øvre Torrestad og Torrestad-saga. Lars eide ikke jordegods i Hønsvall, men betydelige parter i andre gårder. I 1690 eier han

: i Vestre Gallis (gjennom hustruen Else Ruelsrød) - 1 ¼ bpd. smør,
: i Gjerla - 1 ¾ bpd. smør,
: i Ruelsrødfossen - 8 skålpd. mel.

I 1699 har han økt parten i Gjerla til 3 bpd. 10 mk. smør. I 1701 kjøpte han halve Brekke (1 hud 10 ¼ skinn) og solgte igjen 1720 til odelsberettigede for 120 rdl. (se under Brekke, Bruk 2).

=== Begge bruk ca. 1706—59. ===

Etter Fredrik Ingvaldssøns død i 1705 rinner vi bare én bruker på Hønsvall, nemlig ''Lars Halvorssøn'', og denne overtar nå åpenbart bygslingen også av den annen halvdel. I 1715 pantsetter Knut Vegger sin odelsrett i Brekke til Lars for 20 rdl. Lars døde i 1721, og ved skiftet etter ham året etter viste boet den betydelige netto 491 rdl. Driften av Hønsvall ble nå overtatt av enken

''Else Eriksdatter'' 1721—26. Klaus Bertelssøns arvinger var fortsatt eiere av Hønsvall, men i 1726 ble den ene halvdel solgt til Lars' og Elses sønn Erik Larsen Fjære og den annen halvdel samtidig til en annen sønn, Mattis Larsen. Else døde i 1729.

''Mattis Larsen'' 1726—63. F. 1691, d. 1763. G. m. Anne Halvorsdatter fra Auve i Sandar, d. 1751, 41 år gl. Barn: 1. Lars, f. 1733, bruker på gården, se ndfr. 2. Else, f. ca. 1737, d. 1806, g. 1759 m. Gullik Larsen Øde-Bergan i Sandar (kom senere til Hem og Skågan). 3. Halvor, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. Mattis lånte i 1727 90 rdl. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland, vel i forbindelse med kjøpet av halve Hønsvall; lånet innfridd 1747. I 1736 avstår kaptein Bertel Bugge, nok en av Klaus Bertelssøns arvinger, sin odels- og løsningsrett til Hønsvall til Mattis Larsen og broren Erik Larsen Fjære for 30 rdl. til hver. Likesom sin bror Erik Fjære blir også Mattis Hønsvall en velstående mann. I 1732 låner de to brødre ut 250 rdl. til Paul Duus på Kroken i Skjee og i 1742 400 rdl. til enken etter en byborger i Larvik, og i 1749 kjøper Mattis av broren Erik for 200 rdl. dennes halvdel i Hønsvall og blir dermed eier av hele denne gård; han pantsetter et par år etter Hønsvall til Erik for samme beløp. Ved skiftet etter hustruen i 1752 nevnes blant løsøret 3 sølvskjeer, hvorav en med årstallet 1708 og en med flatt skaft, bokstaver og årstallet 1731, samt Møllers huspostill; boets netto var 319 rdl. Jordegodset i Hønsvall ble taksert til 400 rdl. Sin avdøde hustrus arvepart i Auve solgte han 1755 til svogeren Ole Halvorsen. I 1759 overdro Mattis halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør) for 225 rdl. til eldste sønn Lars. De to bruk får nå igjen hver sin oppsitter, og vi følger heretter brukene hver for seg.

=== Bruksnr. 1 (Nedistua). ===

''Lars Mathisen'' 1759—73. F. 1733, d. 1773. G. 1756 m. Dorte Kristoffersdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, f. 1737, d. 1789. Barn: 1. Anne, f. 1757, d. 1817, g. 1776 m. Hans Hansen Haslestad i Stokke, 2. Lars, f. 1760, bruker på gården, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1762, g. m. Else Guttormsdatter, bruker på V. Gjennestad. 4. Signe, f. 1765, g. 1791 m. Anders Helgesen Søndre Rørkoll i Stokke. 5. Mikkel, f. 1768. 6. Kristoffer d.y., f. 1771. Lars' hustru hadde arvet en betydelig part i V. Gjennestad. I 1766 fikk han dertil skjøte fra svigerfaren Kristoffer Kristoffersen, slik at han ved sin død sto som eier av 3 bpd. 18 mk. smør i Gjennestad (taksert til 500 rdl.), og han drev også parten der til sin død. Jordveien (halve Hønsvall) ble taksert til 300 rdl. Ved skiftet etter Lars utviste boet en netto på 708 rdl. Det virker da noe uventet når presten i sitt manntall av 1770 kaller Lars «en fattig oppsitter»! Etter Lars' død ble bruket noen år drevet av enken

Dorte Kristoffersdatter 1773—81. Etter å ha overdratt gården til eldste sønn Lars, giftet hun seg igjen med Lars Halvorsen på V. Gjennestad, døde der 1789.

''Lars Larsen'' 1781—1823. F. 1760, d. 1838, g. ca. 1781 m. Helvig Kristensdatter, f. 1763, d. 1819. 11 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Kristen, f. 1784, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1786, d. 1868, g. m. Anne Kristensdatter, f. 1787. d. 1828; de bodde på Bettum i Skjee. 3. Berte Dortea, f. 1788, g. 1811 m. Hans Andersen Haughem i Sandar. 4. Anne Marie, f. 1790, g. 1815 m. Anders Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Kristoffer, f. 1792, g. 1814 m. enken Elen Jonsdatter på Nedre Møkkenes. 6. Anders, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. 7. Elen Helene, f. 1799, d. ugift 1821. 8. Lene, f. 1803, d. 1839, g. 1825 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes. I 1782 fikk Lars Larsen sammen med onkelen Halvor Mathisen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Lars innløste sine søskens arveparter i gården, slik at han fullt ut ble eiende halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør). I 1810 overdro Lars halvdelen av denne sin eiendom, 19 ⅛ mk. smør, for 600 rdl. til eldste sønn ''Kristen Larsen'', som derved ble medbruker. Kristen pantsatte 1813 sin part til Kodal kirke for 137 rbdl. s.v. I 1819 døde Lars Larsens hustru Helvig Kristensdatter; ved skiftet etter henne sto boet i netto 398 spd. Lars solgte i 1823 den annen halvpart av sin eiendom til sønnen Anders Larsen for 300 spd. og opphold for seg på livstid. Delings- og utskiftningsforretning mellom Kristens og Anders' parter ble holdt 8/7 1823; nøyaktige grensebeskrivelser. Antakelig p.g.a. sykdom solgte Kristen alt 1825 for 200 spd. og opphold sin part til broren Anders, som derved ble eier av hele bruket (halve Hønsvall).

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:50px; margin-left:50px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#EDD6A7; align:right;">
'''Oppholdskontrakt for Kristen Larsen Hønsvall og hustru Berte Sofie Kristiansdatter'''.

Jeg underskrevne Anders Larsen gjør vitterligt at have lovet og tilsagt, ligesom jeg herved lover og tilsiger min Broder Christen Larsen og hans Hustrue Birthe Sophie Christiansdatter følgende Ophold af de mig ved Skiøde af Dags Datum overdragne 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsevald, Mtr. No 166 i Codahl under Sandeherreds Thinglaug.

# Bemeldte min Broder og hans Hustrue skal have Ret til, saalænge han lever, at beboe og bruge fornævnte Gaardepart som hidtil, imod at han under saadan Brugsret svarer deraf alle Skatter og Tyngder saavelsom Renterne af den til Codahls Kirke paa Godset hæftende Pantegjæld stor 68 Spd. 66 Sk.
# Naar bemeldte min Broder finder for godt at afstaae og overdrage til mig som Ejer forbemeldte Brugsret, da forbinder jeg mig for mig og mine Arvinger til at levere ham og fornævnte hans Hustrue, saalænge de begge ere i Live, hvert Aar forinden Juul 16 Skpd. Høe, 12 Skpd. Halm, 6 Tønder Havre, 2 Tønder Byg, 1 Tønde Rug, i Tønde Malt, 1 Tønde Salt, 8 Bismerpund Oxekjød, 4 Bismerpund Flæsk, 2 Bismerpund samfængt Liin, ¼ Tønde gule Erter, 1 Bismerpund Talg, 2 Skaalpund Humle og 4 Spd. — siger fire Speciedaler — i Penge, ligesom de skal have Ret til hvert Aar at bruge et Stykke Jord til 2 Tønder Potatos Udsæd.
# Naar bemeldte min Broder ved Døden afgaar forinden han har afstaaet den i første Post beskrevne Brugsret, da nyder hans Kone efter hans Død ikkun det Halve af det i anden Post beskrevne Ophold, ligesom ogsaa han, i Tilfælde at han bliver den Længstlevende og afstaar Brugsretten, efter Konens Død ikkun nyder det Halve af samme Ophold.
# Bemeldte min Broder og hans Kone eller den Længstlevende af dem erholde tilligemed Opholdet, af mig eller mine Arvinger eller efterfølgende Ejere af fornævnte 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsvald fritt Huusvær i de Huse de nu beboe, fritt Huus og fri Havn for de Creature som vinterfødes af fornævnte Fourage, fri Befordring med Hest og Redskab til Kirken og andre fornødne Reiser, fri Maling af de dem leverede Kornvarer, frit fornødent Brændeveed, smaathugget og indbragt til Kakkelovn og Ildsted, samt frit Tilsyn og Pleie i Alderdoms Skrøbeligheds Tilfælde.
# Forbemeldte Ophold skal hæfte paa bemeldte min ejende Andeel i Gaarden Hønse-vald med Prioritet næstefter første Prioritet til Codahls Kirke for fornævnte Pantegjeld.

Til Bekræftelse under min Haand, i Overvær af medtegnede tvende Vitterligheds-vidner.

Sandefjord, 28 de Mai 1825.
Anders Larsen Hønsevald.
(med paaholden Pen)

Til Vitterlighed:
Ole Ths. Paust (sign)
Gullik Thorien Sem (sign).
</div>

Kort etter samme år (1825) døde Kristen, bare 42 år gl. Han hadde siden 1812 vært g. m. Berte Sofie Kristiansdatter fra Olsrød i Stokke, f. 1781 (søster av Ingebret Kristiansen Sti); ingen barn. Berte Sofie ble gift igjen 1840 med enkemann Ole Olsen Nedre Møkkenes, som forøvrig tidligere hadde vært g. m. Kristens søster Lene. Berte Sofie nød som enke fortsatt sitt føderåd fra Hønsvall. Hun døde på Hønsvall 1856.

''Anders Larsen'' 1825—40. F. 1796, d. 1840. G. 1827 m. søskenbarnet sitt, Anne Sofie Andersdatter Søndre Rørkoll i Stokke, f. 1805. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1827, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne Lovise, f. 1830. 3. Lars, f. 1833, g. 1858 m. Martine Hansdatter Mellom-Horntvedt, f. 1829; de kom til Bettum. 4. Helle Susanne, f. 1835. 5. Anders, f. 1839, ble bruker på Øvre Hønsvall, se bnr. 2. Anders Larsen lånte i 1826 300 spd. av Ivar Mikkelsen Bjørndal mot pant i gården, i forbindelse med kjøpet av den annen halvpart av bruket. Ved skiftet etter Anders Larsen 1840—41 viste boet den betydelige netto av 1398 spd. Boet eide i jordegods foruten halve Hønsvall (takst 900 spd.) også en part i Haughem (300 spd.), dessuten hadde boet to pantobligasjoner på tils. 300 spd. Boet hadde en pantegjeld på tils. 368 spd. (til Ivar Mikkelsen Bjørndal og til Kodal kirke). Avdødes bror Lars Larsen Bettum, som hadde avstått sin odelsrett i Hønsvall, hadde betinget seg rettigheter i et jordstykke. Gården ble utlagt til eldste sønn, Hans Kristian, som imidlertid enda var mindreårig. Moren, Anne Sofie Andersdatter, giftet seg igjen 1841 med

''Kristen Kristensen'' 1841—46. F. 1810 på Øvre Løkje i Skjee. Han drev gården og bodde der til Hans Kristian ble myndig. Dennes verge, Lars Larsen Bettum, fant i 1842 å måte gripe inn overfor Kristen, da han mente denne drev uforsvarlig hugst i Hønsvallskogen. Kristen og Anne Sofie fikk på Hønsvall to døtre: 1. Regine, f. 1842, g. 1863 m. lærer Hans Sørensen, f. 1838 i Bergan-Ødegården i Skjee. 2. Andrine, f. 1845.

''Hans Kristian Andersen'' 1847—80. F. 1827, d. 1915. G. 1847 m. Helvig Marie Larsdatter fra Søndre Rørkoll i Skjee, f. 1825, d. 1883. Hun brakte med seg en betydelig medgift fra Rørkoll både i penger og løsøre; det fortelles at det kom 7 hestelass med flytting. Av de 7 barna døde 2 som spedbarn, også flere av de andre gikk tidlig bort (det var tæring i familien). 1. Anders, f. 1848, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1853, ble borte på Ishavet 1871. 3. Karl Anton, f. 1857, gikk i garverlære, d. 1879; ugift. 4. Hans Martin, f. 1860, drev garveri på Torrestad, d. 1884, g. 1882 m. Olava Olsdatter, f. 1854, fra Møkkenes i Skjee, én sønn Hans Martin Solhaug, f. 1884, g. m. Klara Mathilde Andersdatter fra bnr. 2. Ved siden av gårdsbruket drev Hans Kristian som springvannsborer, han boret trerør for hand. Han reiste også rundt på gårdene og tresket for folk med Sundby-maskin. I 1854 kjøpte han av eieren på nabobruket, Hans Håvaldsen, dennes anpart i Hønsvallsaga og satte opp ny sag og mølle i Hønsvallbekken; mølla hadde to sikter, en sammale og en grynstein, den var i bruk til omkring 1890. Da de fikk ny såmaskin, var Hans Kristian gammel og skral, så de bar den inn til ham. Men han hadde nok sine tvil om den, for «trur du kønnet kan spire når det ligger sånn i ei rann», sa han. Ved skjøte tgl. 1880 overdro Hans Kristian gården til eldste sønn Anders. Hustruen Helvig Marie døde 1883. To år senere giftet Hans Kristian seg igjen med Inger Marie Jakobsdatter Brekke (f. 1841) og flyttet til Øvre Torrestad i Sandar.

''Anders Hansen'' 1880—1900. F. 1848, d. 1900. G. 1876 m. Berte Johanne Larsdatter Øvre Holand, f. 1849, d. 1932. Barn: 1. Gina Lovise, f. 1877, d. 1918, g. 1901 m. gbr. Nils Anton Hansen Øvre Torrestad i Sandar, f. 1866, d. 1940. 2. Hans, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1882, d. 1911. 4. Lars, f. 1885, reiste til Amerika, gift der. 5. Karl, f. 1887, g. m. Klara Larsdatter Brekke, f. 1893; reiste til Amerika. 6. Anders Kristian, f. 1891, hvalfangst-arb., g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927, 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdtr. Liverød, f. 1898. Etter Anders Hansens død ble bruket noen år drevet av enken

''Berte Johanne Larsdatter'' 1900—06. Hun overdro ved skjøte tgl. 1906 gården for kr. 8000 og husvær til sønnen

''Hans Hønsvall'' 1906—48. F. 1879, d. 1952. G. 1911 med Hilda Olava Larsdatter Brekke, f. 1883 i Sandefjord, d. 1952. Barn: 1. Arne, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Aase, f. 1913, g. 1946 m. Hans Kristian Bjønnes, f. 1917 i Stokke. 3. Berit, f. 1917, g. 1939 m. Martin Trollsås, f. 1911. Hans Hønsvall var medlem av formannskapet 1926—28. Han overdro ved skjøte tgl. 1948 gården for kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt husvære og brensel for selgeren og hustru for livstid (verdsatt til kr. 600 pr. år) til sønnen

''Arne Hønsvall'' 1948 —. F. 1912, g. 1947 m. Anna Helene Bjønnes, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Else, f. 1948. 2. Randi, f. 1949, g. m. Bjørn Erik Holm, Sandar, f. 1946; bopel Oslo. 3. Hans Hilding, f. 1952, g. m. Anbjørg Kasin, Heddal, f. 1954. 3. Lisbeth, f. 1955.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 5,05. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 450 mål blandingsskog, mest barskog, beliggende nordøst for gården. Et lite skog- og innmarkstykke er komme til Torrestad, solgt av Hans Kristian Andersen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Det er Nedistua som er det opprinnelige hovedbøle. Før Hønsvall ble delt ca. 1680, lå de gamle husene ca. 160 m lenger øst; her er det merker etter byggetomt og smietomt. Disse husene ble revet da gården ble delt. Når det gjelder den nåværende framhusbygningen, så har den vestre enden stått siden gårdens deling ca. 1680. På denne enden er det trelemmer til å skyve for vinduene på innersiden, og det har vært smale taksteiner til vindskiplater. Den østre enden ble satt opp av Hans Kristian Andersen. Det nåværende uthuset ble bygd av Hans Hønsvall i 1920. Gården har bryggerhus og vedskjul og det har tidligere vært smie. I 1977 bygd ny kårbygning. Den ovenfor nevnte vannsag var i bruk til omkring 1928; det var både dam og atthaldsdam til den. Deretter har de hatt sirkelsag.

Tidligere har det vært vannledning av trerør og med trepumpe. Ny ledning lagt til framhuset ca. 1911, til uthuset 1942. Gården har hatt hestevandring, elektrisk motor fra ca. 1930. Treske- og rensemaskin hadde de alene. Kunstgjødsel begynte de å bruke ca. 1885—90, grasfrø ca. 1902.

Anders Hønsvall gjorde dunning på en bygning som skulle kjøres til Sandar eller Sandefjord.

'''Antikviteter''': Skatoll, laget av Anders Larsen, tippoldefar til Arne Hønsvall. Gl. børse (kammerladning), merket H. Larsen, Drammen (Nordpol). Gl. vekt (trebismer), innlevert til bygdemuseet (Hynnestua). Gl. plog med treås og trestyre. 2 gl, stoler, som Helvig Larsdatter hadde med seg da hun flyttet til Hønsvall 1847. Bibel trykt 1732, som oldefar til Arne Hønsvalls hustru, Helene Bjønnes, har hatt.

På gårdsplassen står en gammel «ridestein» av nesten kubisk form (40 x 40 x 50 cm), med hull til å binde hesten i; den har muligens stått der helt siden Hønsvall ble delt ca 1680.

'''Marknavn''': Setotrae, Kølhustrae, Ængæ, Ængroæ, Rønningen, Sa'rønningen, Silbekkåsen, Bjønnesjotæ (Kristen Kristensen Løkje skjøt en bjørn der). — Merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. Avling: 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.

=== Bruksnr. 2 (Oppistua). ===

Etter å ha overdratt Nedistua til eldste sønn Lars i 1759 (se bnr. 1), fortsatte Mattis Larsen som bruker i Oppistua til sin død i 1763. Dette bruk, den annen halvpart av Hønsvall, gikk så ved skjøte tgl. 1764 over til Mattis' yngste sønn,

''Halvor Mathisen'' 1764—1820. F. 1746, d. 1820. G. 1773 m. Mari Jonsdatter, d. 1813, 79 år. Barn: 1. Kari, f. 1775. 2. Jon, f. 1777. 3. Anne, f. 1778, d. som spebarn. Også Kari og Jon er visst døde unge. Halvor lånte 1766 286 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås mot pant i gården; beløpet ble tilbakebetalt 1796, og Halvor lånte s.å. samme beløp av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 fikk Halvor og Lars Larsen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Halvor fikk 1801 med sin tjenestepike Pernille Simensdatter (fra Stokke) datteren Anne Halvorsdatter. I 1804 selger Halvor og hans hustru Mari sin eiendom til Anne for 2999 rdl. Annes verge, lensmann Tor Klaveness, avgir samtidig på hennes vegne en erklæring om at Halvor fortsatt skal få bruke eiendommen og pantsetter den på Annes vegne til Halvor for salgssummens beløp. I 1811 lyste Halvor Anne Halvorsdatter i kull og kjønn. Etter Halvors død i 1820 arvet ''Anne Halvorsdatter'' det hele, i samsvar med testamente av 1802. Boets netto var ca. 1450 spd. Anne hadde vært trolovet med Anders Larsen Hønsvall, men trolovelsen ble baklyst, og hun ble 1821 g. m. Hans Håvaldsen fra Vestre Vaggestad i Sandar. De opprettet 1823 gjensidig testamente, gående ut på at lengstlevende skulle arve alt; inngikk lengstlevende nytt ekteskap, skulle arvingene få utbetalt 10 spd. Hans og Anne fikk 1823 en sønn som døde samme år, og samme år døde også Anne, 22 år gl. Annes mor, Pernille, ble boende på Hønsvall til hun døde 1837, 69 år gl. Gården gikk over til

''Hans Håvaldsen'' 1823—55. F. 1800 på Vestre Vaggestad, d. 1867 på Søndre Hem i Undrumsdal. Gift igjen 1825 m. Anne Hansdatter, f. 1804 på Unneberg i Sandar, d. 1880. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Håvald, f. 1830, d. 1891, drev gård på Søndre Hem i Undrumsdal (se nærmere i Våle bygdebok, Gårds-og slektshistorie, d. 2, s. 1349—50). 2. Helle Andrea, f. 1833, g. m. nedennevnte bruker Nils Tolfsen. 3. Anne Marie, f. 1836, d. 1912 i Horten, g. 1856 m. Hans Larsen (fra Bjørndal i Kodal) på Mellom Hem i Undrumsdal. 4. Hans, f. 1839, d. 1876; ugift. 5. Helene Amalie, f. 1844, d. 1882, g. 1874 m. skipsfører Elias Jørgensen, Mellom Lefsaker, Undrumsdal, f. 1843, d. 1919. Tradisjonen forteller at familien hadde ønsket at Helene Amalie skulle gifte seg med en rik mann fra Høyjord. Dette ville hun ikke, hun la seg syk, og hennes pårørende måtte gå med på at hun fikk gifte seg med den hun selv hadde valgt. Bryllupet ble holdt 9. februar 1874 og varte i to dager og to netter (Våle bygdebok, s. 1349). Hans Håvaldsen lånte 1822 mot pant i gården av Lars Hansen Torrestad og Abraham Olsen Gokstad 50 spd. av hver, og året etter 33 spd. av Larviks sorenskriveris overformynderi. I 1843 lånte han selv ut 60 spd. til Lars Mikkelsen Hvitstein. Han var medlem av Andebu formannskap 1848—51. Hans var flink til å dikte viser. Han var kjent for å være uvanlig forsiktig med skogen. Når han var i skogen og hugg og ikke traff på ei råtagran, mistet han matlysten, fortelles det. I 1855 flyttet Hans til Søndre Hem i Undrumsdal og overdro ved skjøte tgl. s.å. gården på Hønsvall for 2550 spd. til svigersønnen

''Nils Tolfsen'' 1855—84. F. på Haughem i Sandar 1827, d. på Vaggestad 1906. G. 1854 m. Hans Håvaldsens datter Helle Andrea, f. 1833, d. 1908. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Torvald, f. 1854, g. m. Regine Olette Torsen. Han drev visstnok gården for faren de siste åra før denne solgte den; flyttet så vekk. 2. Hans Anton, f. 1856, g. m. Maren Susanne, datter av Even Haughem i Sandar. 3. Anders Martin, f. 1858. 4. Nils Hartvig, f. 1861, g. m. Laura Olsdatter fra Skjelbred i Skjee (søster av Susanna Sletholt). 5. Maren Andrea, f. 1870. 6. Axel Elvin f. 1873. I 1868 kjøpte Nils Tolfsen av faren, Tolf Haughem, et bruk på Østre Vaggestad for 800 spd., men flyttet ikke dit før senere. I 1869 kjøpte Nils en liten part av Brekke, «Brekke-traet», av Fredrik Jakobsen for 205 spd.; parten er gått inn i bnr. 2. Ved skjøte tgl. 1884 solgte han gården til en mann fra nabobruket,

''Anders Andersen'' 1884—1909. F. 1839, d. 1921, sønn av Anders Larsen Nedre Hønsvall (se bnr. 1). G. m. Karen Amalie Hansdatter Løkje i Skjee, f. 1842, d. 1896. Anders hadde i 1870 for 1000 spd. kjøpt en part av Holmen i Sandar og bodde der til han kjøpte gården på Hønsvall. Alle barna unntagen det siste er derfor født i Sandar. 6 barn: 1. Lina Marie, f. 1871, g. 1891 m. Ingvald Skorge, Storevar i Stokke. 2. Hans Kristian, f. 1874, overtok gården, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1876. 4. Elise, f. 1878, g. 1902 m. Gullik Hansen Haughem i Sandar, f. på Torrestad 1877. 5. Anton, f. 1882. 6. Klara Mathilde, f. 1884, d. 1931, g. 1905 m. Hans Martin Hansen, Solhaug, Skjee, f. 1884 i Sandar, d. 1956; han drev garveri på Torrestad (hans far var Hans Kristian Andersen Hønsvall, se d.g., bnr. 1). Ved skjøte av 1909, tgl. 1910 overdro Anders Andersen gården for kr. 9500 til eldste sønn

''Hans Kristian Andersen'' 1909—35. F. 1874, d. 1935. G. m. Helga Olsdatter Lunde fra Holt ved Tvedestrand, f. 1885, d. 1959. 6 barn: 1. Anders, f. 1917, overtok gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1919, fabrikkarbeider, g. 1959 m. Marit Evensen; bopel Store Bergan, Sandar. 3. Ingar, f. 1921, gbr. på Natvall i Sandar, g. 1959 m. Gudrun Østenby fra Rakkestad, f. 1922. 4. Karen Amalie, f. 1923, bestyrerinne ved Sandefjord Aldershjem, Lunden, Sandefjord. 5. Lars, f. 1925, emigrerte til USA. 6. Ingeborg, f. 1929, g. 1954 m. gårdbruker Arne Haverstad, Tranby, Lier. Etter Hans Kristians død ble gården noen år drevet av enken

''Helga Hønsvall'' 1935—40. Hun satt i uskiftet bo; overdro ved skjøte tgl. 1940 gården for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 7000) + fritt hus og bruksrett til et skogstykke «Gampås» (verdsatt til kr. 1000 for 5 år) til eldste sønn

''Anders Hønsvall'' 1940—69. F. 1917, g. 1940 m. Magnhild Liverød, f. 1920. Barn: 1. Solfrid Kristin, f. 1941, g. m. Kjell Grav, Sandar; bopel Drammen. 2. Hans Kristian, f. 1943, sjøkaptein, g. m. Bjørg Marie Nilsen, Sandar, f. 1944; bopel Sandefjord. I 1969 ble gården overdratt til sønnen ''Hans Kristian Hønsvall''.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 6,31. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 700 mål skog, mest barskog, beliggende nordøst for innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1917. En del av den gamle framhusbygningen ble nyttet til bryggerhuset. Det gamle uthuset brant nyttårsdagen 1891, nytt uthus bygd 1892. Gården har smie og stabbur (ikke tømret) samt vognskjul og vedskjul i én bygning. Driftsbygningen brant ned 1976.

I tidligere tid hadde Øvre Hønsvall part i Hønsvallsaga, men i 1854 ble parten for 60 spd. solgt til Nedre Hønsvall; dog skulle Øvre Hønsvalls eiere fortsatt ha rett til årlig skur av visse kvanta uten betaling.

Hans Kristian Hønsvall skiftet fra trerør til jernrør i vannledningen til framhuset ca. 1920; til uthuset ligger det trerør enda. Gården har tidligere hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca. 1926.

'''Antikviteter''': Husklokke, merket «Peder Pedersen Hørtvedt, Nr. 55, Sandsverd»; gl. velosiped med stort framhjul og lite bakhjul; maleri med motiv «Et slag», malt på treplate, skal være meget gammelt.

'''Marknavn''': Brekketrae, Setotrae, Gælteryggen, Orelykkæ, Lykkæ, Ængroæ, (i utmarken:) Rønningen, Kølæbånn, Gampås, Silebekkåsen, Athællsdammen, Bisjaelmyræ (?), Orelykkeåsen.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 2—3 griser. Avling: 1700 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 100 t poteter, 4 mål kålrot.

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Hønsvall

2014-09-18T20:41:57Z

Khunskaar: /* Bruksnr. 1 (Nedistua). */ Hans Kristian Andersens sønn Hans Martin

__TOC__

Navnet uttales ''hø'nnsvæll''. Det kommer av mannsnavnet ''Heðinn'' og ''vollr'' «voll», og skrives 1509 Heinswaldh, 1617 Hønnseuald, 1649 Hønseuold, 1762 Hønsevald, 1801 Hønseval, 1838 Hønsevall, 1888 og senere Hønsvall.

'''Bålag''': [[Brekke]] og [[Tørrestad]]. Før i tiden også [[Haughem]] og [[Elveskogen]].

'''Skylden'''. Hønsvall var inntil 1667 ødegård med 2 huder (eller 3 bpd. smør) i skyld; underbruk var skogplassen [[Balsrød]] (også skrevet ''Bolsrød''), med skyld 4 ½ mk. smør. Ved matrikuleringen 1667 ble Hønsvall satt til halvgard med skyld 3 ¼ bpd. smør, Balsrød til 6 mk. smør; men den gamle skyld forekommer anført senere også. 1838: 4 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 11 mark 36 øre. Hønsvall er temmelig sikkert skilt ut fra Brekke, uvisst når, men i 1509 eies i hvert fall Hønsvall av Brekke-folket. På 1600-tallet, fram til ca. 1650, ble Rismyr en tid drevet som underbruk under Hønsvall (se under Rismyr).

{| width="80%" border="0" align="center"
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | År
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Antall 
bruk
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Hester
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Storfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Ungfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Sauer
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Svin
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Høy- 
lass
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Utsæd
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Fold
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1657
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1667
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 32
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | Sår 8 t, 
trær 2 1/2 t.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1723
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 40
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 kv. bl. korn, 
10 t havre.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1803
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 10 t havre.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1835
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t bl. korn, 
6 t havre, 
4 t poteter.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1865
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 14
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 165 
skpd.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t hvete, 
3/4 t rug, 
2 1/2 t bygg, 
10 t havre, 
10 t poteter.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 8 
8 
8 
5 
4
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1875
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 t hvete, 
1 1/4 bygg, 
1 1/2 t rug, 
9 1/2 t havre, 
1/8 t vikker, 
60 skålpd grasfrø, 
8 t poteter.

| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1900
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1910
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 2.
* 1888: 2.
* 1904: 2.
* 1950: 2.

'''Antall personer'''.
* 1711: 6.
* 1801: 14.
* 1845: 20.
* 1865: 19.
* 1891: 15.

'''Andre opplysninger'''.
* 1661: En kvern derunder til husbehov; sag sammen med Brekke. Skog av gran og furu til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog.
* 1667: Gården har humlehage; intet rydningsland.
* 1723: Skog til kull og husbehov. En bekkekvern til husbehov.
* 1751: En bekkekvern og en redusert sag, som ved vannflom maler og skjæres på til husbehov. Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
* 1803: Jordsmonnet består av mold og leire, som er våt og kold. Fornøden havn og skog. Bekkekvern og sag.
* 1820: Litt skog; sag og kvern.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket, men lider av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for 60 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751, bl. a. at gården har jordskog av gran, tildels fullvoksen, til sag-og bygningstømmer, av sagtømmer dog bare til husfornødenhet. Det fins også skog til kullved av gran, bjerk og or, videre en stor del fullvoksen og tilvoksende bokeskog, men ingen eikeskog. Det kan årligårs utbringes, av skogen 24 lester kull og 10 favne bokebrenneved; bokeveden kan bare tas til husbehov etter anvisning, da det vil være tungvint å få den avsatt andre steder. Kullene kan best leveres til Hageneshamrene.

== Eiere ==

I begynnelsen av 1500-tallet ser vi at Hønsvall eies av Brekke-folket og har vel da vært drevet som underbruk under Brekke. Vi har nemlig i behold et diplom fra 1509 (D N II 757), hvori berettes om skiftet som ''Rannaug'' og ''Helga Torstensdøtre'' på Brekke da holdt etter sin far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen i ødegården Hønsvall, som var hennes medgift, den annen halvdel skulle søstrene dele mellom seg.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620-åra eide Tjølling-bonden Kristoffer Sandnes 1 hud (halvdelen) i gården, men i 30-åra er oppsitteren blitt helt ut selveier. Hønsvallfolket sto seg nå bra en tid, men i slutten av århundret gikk det tilbake, og ca. 1680 er Klaus Bertelssøn i Larvik blitt eier av hele gården; deretter går den over til hans arvinger. I løpet av 1720-åra ervervet imidlertid oppsitterslekten gården tilbake, og snart blir oppsitterne også helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

''Knut'' er den første oppsitter vi kjenner til. Han nevnes første gang 1615, og han har gården helt til 1653. Han må ha vært en driftig, men også selvrådig og hensynsløs mann. Han er stadig på kant med øvrigheten og loven. I 1637 måtte han bøte 25 ½ daler for «ubillig åger» og i 1648 hele 80 daler, fordi han «sig i sit egteskab forseet med leiermaal». Økonomisk arbeidet han seg godt opp. I 1615 eide han bare 1 bpd. smør i Hønsvall (⅓ av gården); i 1636 har han innløst hele gården, har Rismyr til underbruk og eier dessuten 18 mk. smør i Østre Vaggestad og 1 hud i Nordre Sem i Sandar. 1643 nar nan økt dette med ½ skpd. mel i Skjelbred i Skjee, og parten i Vaggestad er steget til 2 bpd. 18 mk. smør. Av Knuts mange barn kjenner vi navnene på 6 sønner: 1. Jon, f. ca. 1602, d. 1669, kom 1640 til Østre Vaggestad. 2. Ingvald, f. ca. 1611, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. ca. 1613, hadde et bruk på Skjelbred i Skjee fra ca. 1655 til sin død ca. 1680. 4. Kristen, d. 1658. 5. Håvald, d. 1659. 6. Henrik, f. 1625, døde visst ung. Knut døde i 1653, og enken (d. 1665) og barna drev gården sammen til 1656, da den blir overtatt av sønnen

''Ingvald Knutssøn'' 1656—91. F. ca. 1611, d. 1691. Han fikk det etter hvert vanskelig økonomisk, bl. a. vel på grunn av den store barneflokken. I 1664 måtte han låne 20 rdl. av Torsten Berge mot pant i ½ bpd. i gården og i 1667 må han pantsette resten (2 ½ bpd.) til Torsten Haukerød for 52 rdl. Ingvald er kirkeverge i Kodal 1667—69. I 1676 er Torsten Haukerøds part overtatt av Klaus Bertelssøn i Larvik og i 1680 er denne blitt eier av hele Hønsvall. Ingvald og hans hustru Birgitte (d. 1692, 63 år gl.) fikk i åra 1655—72, 10 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnenes navn er: Knut, Svend (to av dette navn), Fredrik (ble bruker, se ndfr.), Nils, Søren; døtrene het Mari, Anne, Dorte og Kirsti. Sønnen Knut, som ble bygselmann sammen med Fredrik, flytter snart vekk; i 1686 står han som bruker på Nedre Torrestad (forøvrig sammen med broren Fredrik). I 1697 innstevnes Knut for gjeld, men almuen opplyser at han er død «i stor armod og hans kvinne går omkring og betler». En annen sønn, Søren, ble gift med Inger Knutsdatter Skallevoll i Slagen. Om sønnen Nils hører vi at han i 1714 lyser pengemangel som odelsberettiget til Hønsvall. Mere opplysninger har vi ikke om Ingvalds barn.

Fra ca. 1680 rådde Klaus Bentelssøn for bygselen, og Hønsvall ble nå delt i to bruk. Gamle Ingvald og sønnene Knut og Fredrik fikk bygsle '''den ene halvpart'''. Ingvald døde 1691, og denne parten ble så overtatt av sønnen

''Fredrik Ingvaldssøn'' 1691—1705. F. 1661, d. 1705. Han var gift to ganger. Hans første hustru døde 1702; 2. gang g. m. Anne Nilsdatter. Fredrik hadde i alt 9 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnene het Nils, Ivar, Ingvald, Anders og Svend, døtrene Birgitte, Bol, Mari og Anniken. Fredrik slet tungt med økonomien. I 1700 stevnes han for gjeld til byborgeren Hans Nilsen i Larvik. Fredrik skylder 5 rdl. 1 ort 9 skill., men han har slått høy i 2 dager for 1 ort 8 skill., så den endelige gjeld blir 5 rdl. 1 skill. Ved skiftet etter Fredrik i 1706 var boet fallitt for 9 rdl.

'''Den annen halvpart''' av Hønsvall ble 1678 bygslet av en innflytter,

''Lars Halvorssøn'' 1678—1721. Lars var fra Gjerla i Skjee, f. ca. 1650, d. 1721,G. m. Else Eriksdatter Ruelsrød, d. 1729. Barn: 1. Erik, f. 1681, d. 1749; bygslet først på 1700-tallet noen år halve Brekke. Ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Senere eier han også halve Hønsvall. Han ble en meget velstående mann; hans eneste sønn var den kjente og rike Anun Eriksen Fjære (senere Bugården). 2. Lars, f. 1686, bygslet halve Brekke etter broren Erik. G. m. Kari Gunnarsdatter, visstnok fra Rømminga i Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. 3. Anne, f. 1688, d. 1753, g. m. Hans Nilsen Kroken i Skjee. 4. Mattis, bruker på gården, se ndfr. 5. Berte, f. 1695, g. m. Ivar Hansen Allum i Hedrum i dennes 2. ekteskap. 6. Helvig, f. 1700, d. 1761, g. 1732 m. Paul Mikkelsen Nord-Gjone. Lars Halvorssøn må ha vært meget driftig og foretaksom, han ble etter hvert en holden mann. Foruten halve Hønsvall bygslet han fra 1695 plassen Skjeggerød under Torrestad, og i 1700 finner vi ham også som bruker av Øvre Torrestad og Torrestad-saga. Lars eide ikke jordegods i Hønsvall, men betydelige parter i andre gårder. I 1690 eier han

: i Vestre Gallis (gjennom hustruen Else Ruelsrød) - 1 ¼ bpd. smør,
: i Gjerla - 1 ¾ bpd. smør,
: i Ruelsrødfossen - 8 skålpd. mel.

I 1699 har han økt parten i Gjerla til 3 bpd. 10 mk. smør. I 1701 kjøpte han halve Brekke (1 hud 10 ¼ skinn) og solgte igjen 1720 til odelsberettigede for 120 rdl. (se under Brekke, Bruk 2).

=== Begge bruk ca. 1706—59. ===

Etter Fredrik Ingvaldssøns død i 1705 rinner vi bare én bruker på Hønsvall, nemlig ''Lars Halvorssøn'', og denne overtar nå åpenbart bygslingen også av den annen halvdel. I 1715 pantsetter Knut Vegger sin odelsrett i Brekke til Lars for 20 rdl. Lars døde i 1721, og ved skiftet etter ham året etter viste boet den betydelige netto 491 rdl. Driften av Hønsvall ble nå overtatt av enken

''Else Eriksdatter'' 1721—26. Klaus Bertelssøns arvinger var fortsatt eiere av Hønsvall, men i 1726 ble den ene halvdel solgt til Lars' og Elses sønn Erik Larsen Fjære og den annen halvdel samtidig til en annen sønn, Mattis Larsen. Else døde i 1729.

''Mattis Larsen'' 1726—63. F. 1691, d. 1763. G. m. Anne Halvorsdatter fra Auve i Sandar, d. 1751, 41 år gl. Barn: 1. Lars, f. 1733, bruker på gården, se ndfr. 2. Else, f. ca. 1737, d. 1806, g. 1759 m. Gullik Larsen Øde-Bergan i Sandar (kom senere til Hem og Skågan). 3. Halvor, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. Mattis lånte i 1727 90 rdl. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland, vel i forbindelse med kjøpet av halve Hønsvall; lånet innfridd 1747. I 1736 avstår kaptein Bertel Bugge, nok en av Klaus Bertelssøns arvinger, sin odels- og løsningsrett til Hønsvall til Mattis Larsen og broren Erik Larsen Fjære for 30 rdl. til hver. Likesom sin bror Erik Fjære blir også Mattis Hønsvall en velstående mann. I 1732 låner de to brødre ut 250 rdl. til Paul Duus på Kroken i Skjee og i 1742 400 rdl. til enken etter en byborger i Larvik, og i 1749 kjøper Mattis av broren Erik for 200 rdl. dennes halvdel i Hønsvall og blir dermed eier av hele denne gård; han pantsetter et par år etter Hønsvall til Erik for samme beløp. Ved skiftet etter hustruen i 1752 nevnes blant løsøret 3 sølvskjeer, hvorav en med årstallet 1708 og en med flatt skaft, bokstaver og årstallet 1731, samt Møllers huspostill; boets netto var 319 rdl. Jordegodset i Hønsvall ble taksert til 400 rdl. Sin avdøde hustrus arvepart i Auve solgte han 1755 til svogeren Ole Halvorsen. I 1759 overdro Mattis halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør) for 225 rdl. til eldste sønn Lars. De to bruk får nå igjen hver sin oppsitter, og vi følger heretter brukene hver for seg.

=== Bruksnr. 1 (Nedistua). ===

''Lars Mathisen'' 1759—73. F. 1733, d. 1773. G. 1756 m. Dorte Kristoffersdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, f. 1737, d. 1789. Barn: 1. Anne, f. 1757, d. 1817, g. 1776 m. Hans Hansen Haslestad i Stokke, 2. Lars, f. 1760, bruker på gården, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1762, g. m. Else Guttormsdatter, bruker på V. Gjennestad. 4. Signe, f. 1765, g. 1791 m. Anders Helgesen Søndre Rørkoll i Stokke. 5. Mikkel, f. 1768. 6. Kristoffer d.y., f. 1771. Lars' hustru hadde arvet en betydelig part i V. Gjennestad. I 1766 fikk han dertil skjøte fra svigerfaren Kristoffer Kristoffersen, slik at han ved sin død sto som eier av 3 bpd. 18 mk. smør i Gjennestad (taksert til 500 rdl.), og han drev også parten der til sin død. Jordveien (halve Hønsvall) ble taksert til 300 rdl. Ved skiftet etter Lars utviste boet en netto på 708 rdl. Det virker da noe uventet når presten i sitt manntall av 1770 kaller Lars «en fattig oppsitter»! Etter Lars' død ble bruket noen år drevet av enken

Dorte Kristoffersdatter 1773—81. Etter å ha overdratt gården til eldste sønn Lars, giftet hun seg igjen med Lars Halvorsen på V. Gjennestad, døde der 1789.

''Lars Larsen'' 1781—1823. F. 1760, d. 1838, g. ca. 1781 m. Helvig Kristensdatter, f. 1763, d. 1819. 11 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Kristen, f. 1784, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1786, d. 1868, g. m. Anne Kristensdatter, f. 1787. d. 1828; de bodde på Bettum i Skjee. 3. Berte Dortea, f. 1788, g. 1811 m. Hans Andersen Haughem i Sandar. 4. Anne Marie, f. 1790, g. 1815 m. Anders Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Kristoffer, f. 1792, g. 1814 m. enken Elen Jonsdatter på Nedre Møkkenes. 6. Anders, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. 7. Elen Helene, f. 1799, d. ugift 1821. 8. Lene, f. 1803, d. 1839, g. 1825 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes. I 1782 fikk Lars Larsen sammen med onkelen Halvor Mathisen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Lars innløste sine søskens arveparter i gården, slik at han fullt ut ble eiende halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør). I 1810 overdro Lars halvdelen av denne sin eiendom, 19 ⅛ mk. smør, for 600 rdl. til eldste sønn ''Kristen Larsen'', som derved ble medbruker. Kristen pantsatte 1813 sin part til Kodal kirke for 137 rbdl. s.v. I 1819 døde Lars Larsens hustru Helvig Kristensdatter; ved skiftet etter henne sto boet i netto 398 spd. Lars solgte i 1823 den annen halvpart av sin eiendom til sønnen Anders Larsen for 300 spd. og opphold for seg på livstid. Delings- og utskiftningsforretning mellom Kristens og Anders' parter ble holdt 8/7 1823; nøyaktige grensebeskrivelser. Antakelig p.g.a. sykdom solgte Kristen alt 1825 for 200 spd. og opphold sin part til broren Anders, som derved ble eier av hele bruket (halve Hønsvall).

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:50px; margin-left:50px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#EDD6A7; align:right;">
'''Oppholdskontrakt for Kristen Larsen Hønsvall og hustru Berte Sofie Kristiansdatter'''.

Jeg underskrevne Anders Larsen gjør vitterligt at have lovet og tilsagt, ligesom jeg herved lover og tilsiger min Broder Christen Larsen og hans Hustrue Birthe Sophie Christiansdatter følgende Ophold af de mig ved Skiøde af Dags Datum overdragne 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsevald, Mtr. No 166 i Codahl under Sandeherreds Thinglaug.

# Bemeldte min Broder og hans Hustrue skal have Ret til, saalænge han lever, at beboe og bruge fornævnte Gaardepart som hidtil, imod at han under saadan Brugsret svarer deraf alle Skatter og Tyngder saavelsom Renterne af den til Codahls Kirke paa Godset hæftende Pantegjæld stor 68 Spd. 66 Sk.
# Naar bemeldte min Broder finder for godt at afstaae og overdrage til mig som Ejer forbemeldte Brugsret, da forbinder jeg mig for mig og mine Arvinger til at levere ham og fornævnte hans Hustrue, saalænge de begge ere i Live, hvert Aar forinden Juul 16 Skpd. Høe, 12 Skpd. Halm, 6 Tønder Havre, 2 Tønder Byg, 1 Tønde Rug, i Tønde Malt, 1 Tønde Salt, 8 Bismerpund Oxekjød, 4 Bismerpund Flæsk, 2 Bismerpund samfængt Liin, ¼ Tønde gule Erter, 1 Bismerpund Talg, 2 Skaalpund Humle og 4 Spd. — siger fire Speciedaler — i Penge, ligesom de skal have Ret til hvert Aar at bruge et Stykke Jord til 2 Tønder Potatos Udsæd.
# Naar bemeldte min Broder ved Døden afgaar forinden han har afstaaet den i første Post beskrevne Brugsret, da nyder hans Kone efter hans Død ikkun det Halve af det i anden Post beskrevne Ophold, ligesom ogsaa han, i Tilfælde at han bliver den Længstlevende og afstaar Brugsretten, efter Konens Død ikkun nyder det Halve af samme Ophold.
# Bemeldte min Broder og hans Kone eller den Længstlevende af dem erholde tilligemed Opholdet, af mig eller mine Arvinger eller efterfølgende Ejere af fornævnte 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsvald fritt Huusvær i de Huse de nu beboe, fritt Huus og fri Havn for de Creature som vinterfødes af fornævnte Fourage, fri Befordring med Hest og Redskab til Kirken og andre fornødne Reiser, fri Maling af de dem leverede Kornvarer, frit fornødent Brændeveed, smaathugget og indbragt til Kakkelovn og Ildsted, samt frit Tilsyn og Pleie i Alderdoms Skrøbeligheds Tilfælde.
# Forbemeldte Ophold skal hæfte paa bemeldte min ejende Andeel i Gaarden Hønse-vald med Prioritet næstefter første Prioritet til Codahls Kirke for fornævnte Pantegjeld.

Til Bekræftelse under min Haand, i Overvær af medtegnede tvende Vitterligheds-vidner.

Sandefjord, 28 de Mai 1825.
Anders Larsen Hønsevald.
(med paaholden Pen)

Til Vitterlighed:
Ole Ths. Paust (sign)
Gullik Thorien Sem (sign).
</div>

Kort etter samme år (1825) døde Kristen, bare 42 år gl. Han hadde siden 1812 vært g. m. Berte Sofie Kristiansdatter fra Olsrød i Stokke, f. 1781 (søster av Ingebret Kristiansen Sti); ingen barn. Berte Sofie ble gift igjen 1840 med enkemann Ole Olsen Nedre Møkkenes, som forøvrig tidligere hadde vært g. m. Kristens søster Lene. Berte Sofie nød som enke fortsatt sitt føderåd fra Hønsvall. Hun døde på Hønsvall 1856.

''Anders Larsen'' 1825—40. F. 1796, d. 1840. G. 1827 m. søskenbarnet sitt, Anne Sofie Andersdatter Søndre Rørkoll i Stokke, f. 1805. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1827, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne Lovise, f. 1830. 3. Lars, f. 1833, g. 1858 m. Martine Hansdatter Mellom-Horntvedt, f. 1829; de kom til Bettum. 4. Helle Susanne, f. 1835. 5. Anders, f. 1839, ble bruker på Øvre Hønsvall, se bnr. 2. Anders Larsen lånte i 1826 300 spd. av Ivar Mikkelsen Bjørndal mot pant i gården, i forbindelse med kjøpet av den annen halvpart av bruket. Ved skiftet etter Anders Larsen 1840—41 viste boet den betydelige netto av 1398 spd. Boet eide i jordegods foruten halve Hønsvall (takst 900 spd.) også en part i Haughem (300 spd.), dessuten hadde boet to pantobligasjoner på tils. 300 spd. Boet hadde en pantegjeld på tils. 368 spd. (til Ivar Mikkelsen Bjørndal og til Kodal kirke). Avdødes bror Lars Larsen Bettum, som hadde avstått sin odelsrett i Hønsvall, hadde betinget seg rettigheter i et jordstykke. Gården ble utlagt til eldste sønn, Hans Kristian, som imidlertid enda var mindreårig. Moren, Anne Sofie Andersdatter, giftet seg igjen 1841 med

''Kristen Kristensen'' 1841—46. F. 1810 på Øvre Løkje i Skjee. Han drev gården og bodde der til Hans Kristian ble myndig. Dennes verge, Lars Larsen Bettum, fant i 1842 å måte gripe inn overfor Kristen, da han mente denne drev uforsvarlig hugst i Hønsvallskogen. Kristen og Anne Sofie fikk på Hønsvall to døtre: 1. Regine, f. 1842, g. 1863 m. lærer Hans Sørensen, f. 1838 i Bergan-Ødegården i Skjee. 2. Andrine, f. 1845.

''Hans Kristian Andersen'' 1847—80. F. 1827, d. 1915. G. 1847 m. Helvig Marie Larsdatter fra Søndre Rørkoll i Skjee, f. 1825, d. 1883. Hun brakte med seg en betydelig medgift fra Rørkoll både i penger og løsøre; det fortelles at det kom 7 hestelass med flytting. Av de 7 barna døde 2 som spedbarn, også flere av de andre gikk tidlig bort (det var tæring i familien). 1. Anders, f. 1848, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1853, ble borte på Ishavet 1871. 3. Karl Anton, f. 1857, gikk i garverlære, d. 1879; ugift. 4. Hans Martin, f. 1860, drev garveri på Torrestad, d. 1884, g. 1882 m. Olava Olsdatter, f. 1854, fra Møkkenes i Skjee, én sønn Hans Martin Solhaug, f. 1884. Ved siden av gårdsbruket drev Hans Kristian som springvannsborer, han boret trerør for hand. Han reiste også rundt på gårdene og tresket for folk med Sundby-maskin. I 1854 kjøpte han av eieren på nabobruket, Hans Håvaldsen, dennes anpart i Hønsvallsaga og satte opp ny sag og mølle i Hønsvallbekken; mølla hadde to sikter, en sammale og en grynstein, den var i bruk til omkring 1890. Da de fikk ny såmaskin, var Hans Kristian gammel og skral, så de bar den inn til ham. Men han hadde nok sine tvil om den, for «trur du kønnet kan spire når det ligger sånn i ei rann», sa han. Ved skjøte tgl. 1880 overdro Hans Kristian gården til eldste sønn Anders. Hustruen Helvig Marie døde 1883. To år senere giftet Hans Kristian seg igjen med Inger Marie Jakobsdatter Brekke (f. 1841) og flyttet til Øvre Torrestad i Sandar.

''Anders Hansen'' 1880—1900. F. 1848, d. 1900. G. 1876 m. Berte Johanne Larsdatter Øvre Holand, f. 1849, d. 1932. Barn: 1. Gina Lovise, f. 1877, d. 1918, g. 1901 m. gbr. Nils Anton Hansen Øvre Torrestad i Sandar, f. 1866, d. 1940. 2. Hans, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1882, d. 1911. 4. Lars, f. 1885, reiste til Amerika, gift der. 5. Karl, f. 1887, g. m. Klara Larsdatter Brekke, f. 1893; reiste til Amerika. 6. Anders Kristian, f. 1891, hvalfangst-arb., g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927, 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdtr. Liverød, f. 1898. Etter Anders Hansens død ble bruket noen år drevet av enken

''Berte Johanne Larsdatter'' 1900—06. Hun overdro ved skjøte tgl. 1906 gården for kr. 8000 og husvær til sønnen

''Hans Hønsvall'' 1906—48. F. 1879, d. 1952. G. 1911 med Hilda Olava Larsdatter Brekke, f. 1883 i Sandefjord, d. 1952. Barn: 1. Arne, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Aase, f. 1913, g. 1946 m. Hans Kristian Bjønnes, f. 1917 i Stokke. 3. Berit, f. 1917, g. 1939 m. Martin Trollsås, f. 1911. Hans Hønsvall var medlem av formannskapet 1926—28. Han overdro ved skjøte tgl. 1948 gården for kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt husvære og brensel for selgeren og hustru for livstid (verdsatt til kr. 600 pr. år) til sønnen

''Arne Hønsvall'' 1948 —. F. 1912, g. 1947 m. Anna Helene Bjønnes, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Else, f. 1948. 2. Randi, f. 1949, g. m. Bjørn Erik Holm, Sandar, f. 1946; bopel Oslo. 3. Hans Hilding, f. 1952, g. m. Anbjørg Kasin, Heddal, f. 1954. 3. Lisbeth, f. 1955.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 5,05. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 450 mål blandingsskog, mest barskog, beliggende nordøst for gården. Et lite skog- og innmarkstykke er komme til Torrestad, solgt av Hans Kristian Andersen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Det er Nedistua som er det opprinnelige hovedbøle. Før Hønsvall ble delt ca. 1680, lå de gamle husene ca. 160 m lenger øst; her er det merker etter byggetomt og smietomt. Disse husene ble revet da gården ble delt. Når det gjelder den nåværende framhusbygningen, så har den vestre enden stått siden gårdens deling ca. 1680. På denne enden er det trelemmer til å skyve for vinduene på innersiden, og det har vært smale taksteiner til vindskiplater. Den østre enden ble satt opp av Hans Kristian Andersen. Det nåværende uthuset ble bygd av Hans Hønsvall i 1920. Gården har bryggerhus og vedskjul og det har tidligere vært smie. I 1977 bygd ny kårbygning. Den ovenfor nevnte vannsag var i bruk til omkring 1928; det var både dam og atthaldsdam til den. Deretter har de hatt sirkelsag.

Tidligere har det vært vannledning av trerør og med trepumpe. Ny ledning lagt til framhuset ca. 1911, til uthuset 1942. Gården har hatt hestevandring, elektrisk motor fra ca. 1930. Treske- og rensemaskin hadde de alene. Kunstgjødsel begynte de å bruke ca. 1885—90, grasfrø ca. 1902.

Anders Hønsvall gjorde dunning på en bygning som skulle kjøres til Sandar eller Sandefjord.

'''Antikviteter''': Skatoll, laget av Anders Larsen, tippoldefar til Arne Hønsvall. Gl. børse (kammerladning), merket H. Larsen, Drammen (Nordpol). Gl. vekt (trebismer), innlevert til bygdemuseet (Hynnestua). Gl. plog med treås og trestyre. 2 gl, stoler, som Helvig Larsdatter hadde med seg da hun flyttet til Hønsvall 1847. Bibel trykt 1732, som oldefar til Arne Hønsvalls hustru, Helene Bjønnes, har hatt.

På gårdsplassen står en gammel «ridestein» av nesten kubisk form (40 x 40 x 50 cm), med hull til å binde hesten i; den har muligens stått der helt siden Hønsvall ble delt ca 1680.

'''Marknavn''': Setotrae, Kølhustrae, Ængæ, Ængroæ, Rønningen, Sa'rønningen, Silbekkåsen, Bjønnesjotæ (Kristen Kristensen Løkje skjøt en bjørn der). — Merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. Avling: 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.

=== Bruksnr. 2 (Oppistua). ===

Etter å ha overdratt Nedistua til eldste sønn Lars i 1759 (se bnr. 1), fortsatte Mattis Larsen som bruker i Oppistua til sin død i 1763. Dette bruk, den annen halvpart av Hønsvall, gikk så ved skjøte tgl. 1764 over til Mattis' yngste sønn,

''Halvor Mathisen'' 1764—1820. F. 1746, d. 1820. G. 1773 m. Mari Jonsdatter, d. 1813, 79 år. Barn: 1. Kari, f. 1775. 2. Jon, f. 1777. 3. Anne, f. 1778, d. som spebarn. Også Kari og Jon er visst døde unge. Halvor lånte 1766 286 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås mot pant i gården; beløpet ble tilbakebetalt 1796, og Halvor lånte s.å. samme beløp av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 fikk Halvor og Lars Larsen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Halvor fikk 1801 med sin tjenestepike Pernille Simensdatter (fra Stokke) datteren Anne Halvorsdatter. I 1804 selger Halvor og hans hustru Mari sin eiendom til Anne for 2999 rdl. Annes verge, lensmann Tor Klaveness, avgir samtidig på hennes vegne en erklæring om at Halvor fortsatt skal få bruke eiendommen og pantsetter den på Annes vegne til Halvor for salgssummens beløp. I 1811 lyste Halvor Anne Halvorsdatter i kull og kjønn. Etter Halvors død i 1820 arvet ''Anne Halvorsdatter'' det hele, i samsvar med testamente av 1802. Boets netto var ca. 1450 spd. Anne hadde vært trolovet med Anders Larsen Hønsvall, men trolovelsen ble baklyst, og hun ble 1821 g. m. Hans Håvaldsen fra Vestre Vaggestad i Sandar. De opprettet 1823 gjensidig testamente, gående ut på at lengstlevende skulle arve alt; inngikk lengstlevende nytt ekteskap, skulle arvingene få utbetalt 10 spd. Hans og Anne fikk 1823 en sønn som døde samme år, og samme år døde også Anne, 22 år gl. Annes mor, Pernille, ble boende på Hønsvall til hun døde 1837, 69 år gl. Gården gikk over til

''Hans Håvaldsen'' 1823—55. F. 1800 på Vestre Vaggestad, d. 1867 på Søndre Hem i Undrumsdal. Gift igjen 1825 m. Anne Hansdatter, f. 1804 på Unneberg i Sandar, d. 1880. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Håvald, f. 1830, d. 1891, drev gård på Søndre Hem i Undrumsdal (se nærmere i Våle bygdebok, Gårds-og slektshistorie, d. 2, s. 1349—50). 2. Helle Andrea, f. 1833, g. m. nedennevnte bruker Nils Tolfsen. 3. Anne Marie, f. 1836, d. 1912 i Horten, g. 1856 m. Hans Larsen (fra Bjørndal i Kodal) på Mellom Hem i Undrumsdal. 4. Hans, f. 1839, d. 1876; ugift. 5. Helene Amalie, f. 1844, d. 1882, g. 1874 m. skipsfører Elias Jørgensen, Mellom Lefsaker, Undrumsdal, f. 1843, d. 1919. Tradisjonen forteller at familien hadde ønsket at Helene Amalie skulle gifte seg med en rik mann fra Høyjord. Dette ville hun ikke, hun la seg syk, og hennes pårørende måtte gå med på at hun fikk gifte seg med den hun selv hadde valgt. Bryllupet ble holdt 9. februar 1874 og varte i to dager og to netter (Våle bygdebok, s. 1349). Hans Håvaldsen lånte 1822 mot pant i gården av Lars Hansen Torrestad og Abraham Olsen Gokstad 50 spd. av hver, og året etter 33 spd. av Larviks sorenskriveris overformynderi. I 1843 lånte han selv ut 60 spd. til Lars Mikkelsen Hvitstein. Han var medlem av Andebu formannskap 1848—51. Hans var flink til å dikte viser. Han var kjent for å være uvanlig forsiktig med skogen. Når han var i skogen og hugg og ikke traff på ei råtagran, mistet han matlysten, fortelles det. I 1855 flyttet Hans til Søndre Hem i Undrumsdal og overdro ved skjøte tgl. s.å. gården på Hønsvall for 2550 spd. til svigersønnen

''Nils Tolfsen'' 1855—84. F. på Haughem i Sandar 1827, d. på Vaggestad 1906. G. 1854 m. Hans Håvaldsens datter Helle Andrea, f. 1833, d. 1908. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Torvald, f. 1854, g. m. Regine Olette Torsen. Han drev visstnok gården for faren de siste åra før denne solgte den; flyttet så vekk. 2. Hans Anton, f. 1856, g. m. Maren Susanne, datter av Even Haughem i Sandar. 3. Anders Martin, f. 1858. 4. Nils Hartvig, f. 1861, g. m. Laura Olsdatter fra Skjelbred i Skjee (søster av Susanna Sletholt). 5. Maren Andrea, f. 1870. 6. Axel Elvin f. 1873. I 1868 kjøpte Nils Tolfsen av faren, Tolf Haughem, et bruk på Østre Vaggestad for 800 spd., men flyttet ikke dit før senere. I 1869 kjøpte Nils en liten part av Brekke, «Brekke-traet», av Fredrik Jakobsen for 205 spd.; parten er gått inn i bnr. 2. Ved skjøte tgl. 1884 solgte han gården til en mann fra nabobruket,

''Anders Andersen'' 1884—1909. F. 1839, d. 1921, sønn av Anders Larsen Nedre Hønsvall (se bnr. 1). G. m. Karen Amalie Hansdatter Løkje i Skjee, f. 1842, d. 1896. Anders hadde i 1870 for 1000 spd. kjøpt en part av Holmen i Sandar og bodde der til han kjøpte gården på Hønsvall. Alle barna unntagen det siste er derfor født i Sandar. 6 barn: 1. Lina Marie, f. 1871, g. 1891 m. Ingvald Skorge, Storevar i Stokke. 2. Hans Kristian, f. 1874, overtok gården, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1876. 4. Elise, f. 1878, g. 1902 m. Gullik Hansen Haughem i Sandar, f. på Torrestad 1877. 5. Anton, f. 1882. 6. Klara Mathilde, f. 1884, d. 1931, g. 1905 m. Hans Martin Hansen, Solhaug, Skjee, f. 1884 i Sandar, d. 1956; han drev garveri på Torrestad (hans far var Hans Kristian Andersen Hønsvall, se d.g., bnr. 1). Ved skjøte av 1909, tgl. 1910 overdro Anders Andersen gården for kr. 9500 til eldste sønn

''Hans Kristian Andersen'' 1909—35. F. 1874, d. 1935. G. m. Helga Olsdatter Lunde fra Holt ved Tvedestrand, f. 1885, d. 1959. 6 barn: 1. Anders, f. 1917, overtok gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1919, fabrikkarbeider, g. 1959 m. Marit Evensen; bopel Store Bergan, Sandar. 3. Ingar, f. 1921, gbr. på Natvall i Sandar, g. 1959 m. Gudrun Østenby fra Rakkestad, f. 1922. 4. Karen Amalie, f. 1923, bestyrerinne ved Sandefjord Aldershjem, Lunden, Sandefjord. 5. Lars, f. 1925, emigrerte til USA. 6. Ingeborg, f. 1929, g. 1954 m. gårdbruker Arne Haverstad, Tranby, Lier. Etter Hans Kristians død ble gården noen år drevet av enken

''Helga Hønsvall'' 1935—40. Hun satt i uskiftet bo; overdro ved skjøte tgl. 1940 gården for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 7000) + fritt hus og bruksrett til et skogstykke «Gampås» (verdsatt til kr. 1000 for 5 år) til eldste sønn

''Anders Hønsvall'' 1940—69. F. 1917, g. 1940 m. Magnhild Liverød, f. 1920. Barn: 1. Solfrid Kristin, f. 1941, g. m. Kjell Grav, Sandar; bopel Drammen. 2. Hans Kristian, f. 1943, sjøkaptein, g. m. Bjørg Marie Nilsen, Sandar, f. 1944; bopel Sandefjord. I 1969 ble gården overdratt til sønnen ''Hans Kristian Hønsvall''.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 6,31. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 700 mål skog, mest barskog, beliggende nordøst for innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1917. En del av den gamle framhusbygningen ble nyttet til bryggerhuset. Det gamle uthuset brant nyttårsdagen 1891, nytt uthus bygd 1892. Gården har smie og stabbur (ikke tømret) samt vognskjul og vedskjul i én bygning. Driftsbygningen brant ned 1976.

I tidligere tid hadde Øvre Hønsvall part i Hønsvallsaga, men i 1854 ble parten for 60 spd. solgt til Nedre Hønsvall; dog skulle Øvre Hønsvalls eiere fortsatt ha rett til årlig skur av visse kvanta uten betaling.

Hans Kristian Hønsvall skiftet fra trerør til jernrør i vannledningen til framhuset ca. 1920; til uthuset ligger det trerør enda. Gården har tidligere hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca. 1926.

'''Antikviteter''': Husklokke, merket «Peder Pedersen Hørtvedt, Nr. 55, Sandsverd»; gl. velosiped med stort framhjul og lite bakhjul; maleri med motiv «Et slag», malt på treplate, skal være meget gammelt.

'''Marknavn''': Brekketrae, Setotrae, Gælteryggen, Orelykkæ, Lykkæ, Ængroæ, (i utmarken:) Rønningen, Kølæbånn, Gampås, Silebekkåsen, Athællsdammen, Bisjaelmyræ (?), Orelykkeåsen.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 2—3 griser. Avling: 1700 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 100 t poteter, 4 mål kålrot.

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Gjerstad

2014-09-13T21:32:31Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Tolf Nilsen og familie + Nils Kittelsen og familie

'''127. Gjerstad'''

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 6.
*1904: 8.
*1950: 12.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 19.
*1845: 22.
*1865: 33.
*1891: 22.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

==Sager.==

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 \u2154 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

Kristen Knutssøn 1655–60. Sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658. 2. Guttorm, f. 1660; Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.

Kristen ble som bruker etterfulgt av en Helge i 1661; ham kjenner vi ikke mere til. I åra 1662–64 finner vi som oppsitter Anders Svenssøn; hustruen Helle d. 1663. Anders var bror av Ivar Nomme og dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein, dermed søskenbarn av Ivar Olssøn Hvitstein. Ivar stevner 1664 Anders for retten, hevder at denne bruker gården ulovlig og forlanger at han skal flytte, da han selv trenger den. Han fikk medhold, og 1664–65 er Ivar Olssøn bruker av denne part av Gjerstad, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.)

Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte allerede 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Vestre Auby i Tjølling. Barn: 1. Lene Maria, f. 1759, g. m. Jens Henriksen, Lund i Tjølling. 2. Mari, f. 1761, d. 1762. 3. Mari, f. 1763, g. m. Johannes Larsen, Kjønnerød under Østre Ringdal i Hedrum. 4. Nils, f. 1765, d. ugift 1840 på Vestre Auby. 5. Else, f. 1768, d. 1785. 6. Tore, f. 1771, overtok Vestre Auby.

Nils Kittelsen 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Livelød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. :.Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr. Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926. Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr. Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden. Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. n). Hans Kristian døde 1912, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. m. Pauline Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fugleniyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter.

Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjer-stadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

Gunnar Gjerstad.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918.

Nordre Gjerstad.

Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i Telemark. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etterat Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen, Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, G. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Søndre Gjerstad.

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvås, fra Bergan i Skjee, f. 1910. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleik Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. 7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1938; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964 –. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Gjerstad

2014-09-13T21:16:17Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Tolf Nilsen og familie

'''127. Gjerstad'''

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 6.
*1904: 8.
*1950: 12.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 19.
*1845: 22.
*1865: 33.
*1891: 22.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

==Sager.==

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 \u2154 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

Kristen Knutssøn 1655–60. Sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658. 2. Guttorm, f. 1660; Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.

Kristen ble som bruker etterfulgt av en Helge i 1661; ham kjenner vi ikke mere til. I åra 1662–64 finner vi som oppsitter Anders Svenssøn; hustruen Helle d. 1663. Anders var bror av Ivar Nomme og dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein, dermed søskenbarn av Ivar Olssøn Hvitstein. Ivar stevner 1664 Anders for retten, hevder at denne bruker gården ulovlig og forlanger at han skal flytte, da han selv trenger den. Han fikk medhold, og 1664–65 er Ivar Olssøn bruker av denne part av Gjerstad, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.)

Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte alt 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Øvre Auby i Tjølling.

Nils Kittelsen døde alt 1763, etterlatende datteren Ragnhild, g. m. Johannes Jakobsen, og enken Gunhild Torsdatter, som i 1764 solgte til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Livelød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. :.Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr. Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926. Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr. Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden. Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. n). Hans Kristian døde 1912, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. m. Pauline Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fugleniyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter.

Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjer-stadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

Gunnar Gjerstad.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918.

Nordre Gjerstad.

Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i Telemark. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etterat Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen, Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, G. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Søndre Gjerstad.

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvås, fra Bergan i Skjee, f. 1910. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleik Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. 7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1938; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964 –. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Gjerstad

2014-09-13T21:07:59Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Henrik Andersens familie.

'''127. Gjerstad'''

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 6.
*1904: 8.
*1950: 12.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 19.
*1845: 22.
*1865: 33.
*1891: 22.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

==Sager.==

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 \u2154 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

Kristen Knutssøn 1655–60. Sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658. 2. Guttorm, f. 1660; Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.

Kristen ble som bruker etterfulgt av en Helge i 1661; ham kjenner vi ikke mere til. I åra 1662–64 finner vi som oppsitter Anders Svenssøn; hustruen Helle d. 1663. Anders var bror av Ivar Nomme og dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein, dermed søskenbarn av Ivar Olssøn Hvitstein. Ivar stevner 1664 Anders for retten, hevder at denne bruker gården ulovlig og forlanger at han skal flytte, da han selv trenger den. Han fikk medhold, og 1664–65 er Ivar Olssøn bruker av denne part av Gjerstad, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.)

Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok da opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen Pinsle, som flyttet hit og altså var selveier; hustruen het Mari Larsdatter. Han solgte igjen alt 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Øvre Auby i Tjølling. Nils Kittelsen døde alt 1763, etterlatende datteren Ragnhild, g. m. Johannes Jakobsen, og enken Gunhild Torsdatter, som i 1764 solgte til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Livelød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. :.Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr. Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926. Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr. Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden. Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. n). Hans Kristian døde 1912, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. m. Pauline Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fugleniyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter.

Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjer-stadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere og mere ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

Gunnar Gjerstad.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918.

Nordre Gjerstad.

Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i Telemark. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etterat Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen, Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, G. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Søndre Gjerstad.

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvås, fra Bergan i Skjee, f. 1910. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleik Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. 7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1938; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964 –. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Liverød

2014-09-07T23:06:01Z

Khunskaar: Ole Pedersens koner og barn.

124. Liverød

Navnet kommer av kvinnenavnet Live (eller Liv) og uttales li'vere. Skrives 1593 Liffuerød, 1723 Liverøe, 1801 og senere Liverød.

Bålag: Gjelstad, Skoli og Nordre Gåsholt i Hedrum.

Skylden. Liverød var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (enda eldre 1 hud); ingen forandring 1667. 1838: 2 daler 2 ort 18 skill. 1888 og 1904: 2. mark 41 øre.

Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 4. 1904: 7. 1950: 13.

Antall personer. 1711: 5. 1801: 9. 1845: 3. 1865: 21. 1891: 13.

Andre opplysninger. 1661: Skog til gjerdefang og «ildebrand». 1667: «Grannebusk» til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerder og brenne. Skarplendt. 1748: Der er en bekkekvern til gården. 1803: Jordsmonn av sand og myr. Ussel havn, skog bare til brenne og gjerdefang. 1865: Ett av brukene har skog til husbruk, to til gjerdefang, og ett har ingen skog. Intet trevirke til salg.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1748 bl. a. at den består av gran, or og bjerk. Av gran er det ikke mere enn det som trengs til husbygningstømmer, og ved til trekull kan gården ikke forventes å levere.

Eiere

I 1624 og fram til ca. 1660 tilhører Liverød Ole Klopp i Ramnes. Da kjøpte Ole Iverssøn Hvitstein gården til sin sønn Nils, som bodde her som selveier; i 1668 låner Nils 50 rdl. av den rike borgerenken Helvig Tøgerssøn i Larvik. Nils døde 1688, og Liverød gikk da som pantegods over til Larvik-borgermesteren Claus Bertelssøn. Ved dennes død ca. 1717 gikk Liverød over til hans svigersønn skipper Jochum Jansen Coldevin. Denne solgte 1729 for 70 rdl. til Hans Thommessen Boveng i Larvik, som igjen for 90 rdl. 1733 solgte til oppsitteren Hans Olsen. Deretter er Liverøds brukere selveiere. I slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet ble Liverød-brukene til dels drevet som underbruk av oppsittere på Hvitstein eller Gjerstad. Se ellers under Brukere.

Brukere

Søren står som oppsitter i 1593 og 1600. Nils bruker Liverød fra ca. 1604 til han døde 1651. Fra 1652 Anund, antagelig en innflytter. Måtte ca. 1660 gi gården fra seg, men blir dog boende på Liverød. Vi hører 1669 at han var forgjeldet, og andre må ordne gjeldspostene hans. Anund døde 1688; hustruen var død 1676.

Nils Olssøn fra Hvitstein ca. 1660—88. D. 1688, 75 år gl. Han fikk i farsarv også halve Gjerstad. Var visstnok ugift, og bodde neppe til stadighet her. I sine siste år pantsatte han gården til Claus Bertelssøn i Larvik.

Ole Pederssøn ca. 1690—1733 fra Gåsholt i Hedrum, f. ca. 1664, d. 1741. G. 1) m. Barbro Mikkelsdatter fra Hvitstein, f. 1663, d. 1698. Skiftet etter henne 1699, viser at de satt i små kår; boets netto var bare 10 rdl. Ole ble g. 2) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1662, d. 1733. 9 barn (4+5): 1. Emerense, f. 1691, d. 1762 hos brordattera Berte Pedersdatter på Bjørnumrød i Sandar, ugift. 2. Peder, f. 1694, kom til Skjelbred og Bettum i Skjee. 3. Anne, f. og d. 1694. 4. Henrik, f. 1697, d. før 1734 uten etterslekt. 5. Søren, f. 1700, kom til Nes i Kvelde. 6. Hans, f. 1702, ble bruker og eier av Liverød, se ndfr. 7. Anne, f. 1705, d. 1766 på plassen Skjelbredholmen i Skjee, ugift. 8. Abraham, f. og d. 1708. 9. Ole, f. og d. 1710. Ole Pederssøn bygslet i åra 1721—26 også ¼ av Nes i Kvelde; avsto deretter parten til sønnen Søren. Ole og Søren ble i 1727 dømt for tidligere å ha drevet ulovlig hugst på Nes, og trelasten ble konfiskert. Ved skiftet etter Mari 1734 sto boet netto i 29 rdl. Som ovfr. nevnt kjøpte sønnen Hans i 1733 gården for 90 rdl. og ble selveier.

Hans Olsen 1733—64. F. 1702, d. 1773. G. 1734 m. Åse Rasmusdatter fra Bjørnum i Sandar, d. på Hvitstein 1775, 89 år gl. I arv etter sine foreldre brakte hun med seg 103 rdl. De var barnløse, og opprettet 1754 gjensidig testamente om at lengstlevende skulle arve alt. Hans sto seg godt, og vi ser at naboene låner penger av ham mot pant i gårdene.

Om en skogdelesak på Ljøsterød i 1734, som også Hans Olsen var trukket inn i, se under Ljøsterød. I 1764 solgte Hans gården for 400 rdl. til

Torsten Ellefsen 1764—69. Var fra Svindalen; nærmere om ham og familien, se under sistnevnte gård, hvor vi senere finner ham igjen. Torsten solgte 1769 Liverød for 400 rdl. til broren

Hans Ellefsen 1769—72. Hadde tidligere en kort tid hatt en part på Gjelstad. G. 1771 m. Anne Olsdatter; de fikk s.å. datteren Kari. Hans selger igjen 1772 til Abraham Iversen Rørkoll, som året etter selger videre til

Nils Hansen 1773—74. Var fra Haugan ved Bugården i Sandar. G. 1772 m.. Berte Mikkelsdatter; de fikk på Liverød 1774 sønnen Andreas. Overtok 1775 farsgården (se L. Berg, «Sandeherred»,s. 381), etter året før å ha solgt Liverød til

Just Olsen Hvitstein 1774—82. Lånte i anl. kjøpet 298 rdl. av oberstløytnant von Rappe. Just hadde gård på Hvitstein (s.d.) og drev nok Liverød som underbruk. Han solgte 1782 Liverød for 500 rdl. til sønnen

Jakob Justsen Hvitstein 1782—87. F. 1763, d. 1787. Ved hans død gikk Liverød tilbake til faren Just Olsen som Jakobs enearving. Just deler nå gården, idet han i 1788 for 180 rdl. selger den ene halvdel til sønnen Ole, og et par år senere den annen halvpart til Kittil Sjulsen. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Ole Justsen 1788—91. Sønn av Just Olsen Hvitstein, g. 1784 m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Hadde tidligere vært noen år på Nordre Trollsås (s.d.) Barn: 1. Marte, f. 1785; om en rettssak angående henne og Anders Larsen Ljøsterød, se under Ljøsterød, Bruk 1. 2. Ellef, f. 1788. 3. Jakob, f. 1790. 4. Just, f. 1793, ble bruker på Hvitstein (s.d.). Ole kjøpte i 1791 ¼ av Gjerstad, men solgte snart igjen denne parten. I 1791 solgte Ole Liverød-parten for 280 rdl. til Nils Torsen Trevland og kjøpte året etter nabobruket (den annen halvpart) for 295 rdl. (mere om Ole, se Bruk 2).

Nils Torsen 1791—1806. F. 1753, sønn av Tor Tolfsen Trevland. G. 1. gang m. Anne Fredriksdatter, d. 1783. De bodde på Trevland-eie, hvor de fikk datteren Inger, f. 1779. Ektet 2. gang Ingeborg Hansdatter. 3 barn på Liverød: 2. Hans, f. 1790. 3. Ole, f. 1795. 4. Torger, f. 1800. Nils reiste i 1805 på vegne av sønnen Hans odelssak mot broren Abraham Torsen Trevland. Han vant saken, Abraham måtte fravike sin gård. Nils solgte så Liverødparten for 790 rdl. til Lars Eriksen og flyttet til Trevland sammen med sønnen Hans, som overtok farbroren Abrahams tidligere gård der (se Trevland, Bruk 2).

Lars Eriksen Gjerstad 1806— 11. Lars, som var sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt, bodde på Gjerstad (s.d.) og forpaktet bort dette Liverød-bruket til Peder Kristoffersen. I 1811 selger Lars halvparten (9 mk.) av dette bruk for 1000 rdl. (det er inflasjonstid!) til eieren av nabobruket, Anders Andersen Gjerstad d.e. (se Liverød, Bruk 2) og s.å. den annen halvpart for samme pris til ovennevnte

Ole Justsen 1811—19. Vi hørte ovfr. at Ole i 1791 solgte dette bruket. Men året etter kjøpte han nabobruket (Bruk 2), som han hadde fram til år 1800; hadde så fram til 1810 bodd på Ljøsterødplassen (se ellers om Ole og hans familie under Bruk 2). I 1821 flytter Ole til Stokke, etterat han 2 år i forveien for 395 spd. hadde solgt sine 9 mk. i Liverød til ovennevnte

Lars Eriksen Gjerstad 1819—34. Samme år, 1819, hadde Lars av sin svigerfar, Anders Andersen Gjerstad d.e., kjøpt både den annen halvdel av dette Bruk 1 og Bruk 2 (s.d.), som Anders også eide, slik at Lars nå var eier av hele Liverød. Ved kontrakt av 1822 fikk Even Hansen Lingum i Tjølling, gift med Anders' eldste datter Anne, som hadde bedre odelsrett enn Lars' hustru Marte, av kjøpesummen utbetalt 375 spd.. Lars bodde fortsatt på Gjerstad og drev Liverød som underbruk, visstnok ved forpaktere, først Jens Kristoffersen fra Gjerstad, g. m. Mossi Johannesdatter; barn: 1. Johanne, f. 1821. 2. Else Marie, f. 1822. Så fra 1827 til hans død 1830, Jørgen Abrahamsen, fra Skoklemo i Hvarnes, g. 1825 m. Lars Eriksens datter Maren, f. 1803; barn: 1. Inger Andrea, f. 1825, g. m. Borger Nilsen Liverød, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1827, g. m. Johannes Nilsen Liverød, se ndfr. 3. Marte Sofie, f. 1830, g. m. Erik Larsen, bruker på Liverød, se ndfr. I 1834 solgte Lars Bruk 1 til svigersønnen Lars Mikkelsen Hvitstein (g. m. enken Maren Larsdatter) for 200 spd. Se videre bnr. 1.

Bruk 2

Just Olsen Hvitstein beholdt, etterat han i 1788 hadde delt gården (se ovfr.), denne halvdel av Liverød fram til 1791, da han for 280 rdl. selger parten til

Kittil Sjulsen Stampa, som alt året etter selger videre til Just Olsens ovennevnte sønn

Ole Justsen 1792—1800. Om ham og hans familie, se også ovfr. under Bruk 1. I 1793 fikk Ole bevilling til å leve adskilt fra sin hustru Kristine Ellefsdatter «på grunn av at de ved deres fedres myndighet var blitt tvunget til å inngå dette ekteskap, hvori de formedelst deres gemytters uoverensstemmelse levde i største ufordragelighet, og han formedelst mangel på en kones tilsyn i huset er gerådet i armod». Søknaden ble innvilget, og ekteskapet ble opphevet i 1797. Både Ole og Kristine inngikk s.å. nye ekteskap, Ole med Tonette Rasmusdatter (deres videre skjebne, se under Bruk 1), Kristine med Fredrik Hansen Rønningen u. Bjørnum i Sandar. Med Tonette fikk Ole barna: 5. Inger, f. 1806. 6. Just, f. 1810. 7. Berte, f. 1816. Ole solgte i 1800 Bruk 2 for 650 rdl. til Gullik Torsen Gjelstad. Gullik døde året etter, og boet etter ham solgte bruket for 465 rdl. til

Ole Larsen 1802—05. G. m. Mari, datter av Otter Arvesen Fjære. De fikk på Liverød datteren Gunhild, f. 1803. Ole solgte 1805 for 545 rdl. til Jørgen Knutsen Horntvedt, som s.å. for 600 rdl. solgte videre til Anders Andersen Gjerstad d.y. (Om ham, se under Gjerstad.) Denne solgte så det følgende år til sin far,

Anders Andersen Gjerstad d.e. 1806—19. Hans og og familiens personalia, se under Gjerstad. I 1811 kjøpte han også halvparten av Bruk 1 (s.d.), men solgte i 1819 både denne og Bruk 2 for tils. 500 spd. til svigersønnen Lars Eriksen Gjerstad. Anders døde på Liverød 1830, hustruen Anne 1829, begge i høy alder.

Lars Eriksen Gjerstad 1819—38. Lars kjøpte samtidig av Ole Justsen den annen halvpart av Bruk 1 for 395 spd. Han var dermed eier av hele Liverød, men han bodde på Gjerstad og drev Liverød som underbruk. Mere om Lars, se ovfr. under Bruk 1 og under Gjerstad. I 1838 solgte Lars Bruk 2 for 500 spd. til

Anders Hansen 1838—43. Anders, som var enkemann fra Hagnes, hadde alt vært på Liverød noen år og var 1834 blitt g. m. Mari Hansdatter fra Gjermundrød. Barn, født på Liverød: 1 Anne Dorthea, f. 1834. 2. Maren Andrea, f. 1836. 3. Inger Katrine, f. 1838. Anders solgte bruket i 1843 for 400 spd. til Erik Larsen Gjerstad og flyttet så til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 8), hvor døtrene Maren Andrea og Anne Dorthea ble g. m. hver sin bruker. Se videre bnr. 2.

Bruksnr. 1 (skyld 28 øre).

Lars Eriksen Gjerstad solgte i 1834 for 200 spd. Bruk 1 til svigersønnen

Lars Mikkelsen Hvitstein 1834—59. G. 1831 m. Maren Larsdatter, enke etter Jørgen Abrahamsen (se Bruk 1). Lars bodde på Hvitstein (s.d.) og drev Liverød-parten som underbruk. I 1854 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), som ble solgt til Borger Nilsen. Etter Lars' død 1859 fikk enken uskiftebevilling.

Maren Larsdatter Hvitstein 1859—75. Også hun hadde Liverød-parten som underbruk. Ved skjøte av 1875 solgte hun bruket til sønnene

Lars Larsen og Anders Anton Larsen Hvitstein 1875—94. Fortsatt underbruk. Lars hadde gård på Hvitstein og Anders Anton fra 1886 på Ljøsterød. Ved skylddeling 1887 ble utskilt en part, bnr. 5 (s.d.), som ble solgt til Jørgen Borgersen. I 1894 solgte Lars til broren Anders Anton sin halvpart av bnr. 1, som siden har gått sammen med bnr. 4 på Ljøsterød (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

Bruksnr. 2 (Oppistua) (skyld 63 øre).

Anders Hansen solgte i 1843 Bruk 2 (s.d.) til

Erik Larsen Gjerstad 1843—53. Om Erik og hans familie, se under Gjerstad. Drev denne Liverød-parten som underbruk. Erik døde 1853, og enken Karen Marie Andersdatter solgte til

Erik Larsen Liverød 1853—86. F. på Vestre Nøklegård (Øvre Heia) 1817, d. 1893. G. 1854 m. Marte Sofie, f. 1830, d. 1865, datter av Jørgen Abrahamsen Liverød (se ovfr., Bruk 1); etter tradisjonen døde hun av krampe etter å ha drukket iskaldt vann fra en liten olle i Liverødskogen. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1854; ugift. Stelte for faren til broren Lars overtok, og flyttet så vekk. Siden styrte hun i mange år huset for Odluf N. Olsen Skuggen; d. der 1921. 2. Johan, f. 1856, var skomaker og bodde lengste tiden i Bugården ved Sandefjord; ugift. 3. Lars, f. 1857, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anton, f. 1859, g. 1890 m. Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867; de kom til Harabakken (Skorge). 5. Maren Andrea, f. 1862, d. 1921; g. m. Gunder Olsen Gjone i Kvelde, f. 1857, d. 1931. 6. Marte Sofie, f. 1865. Vokste opp i Kastet (Slettingdalen), g. 1890 m. Kristian Larsen Skarsholt, f. i Svindalen 1860; de fikk senere gård på Hotvedt i Andebu. I 1860 ble utskilt bnr. 4 (s.d.) og solgt til Johannes Nilsen. Ved skjøte tgl. 1886 solgte Erik Larsen bnr. 2 for kr. 1750 samt føderåd av årlig verdi kr. 190 til sønnen

Lars Eriksen 1886—1921. F. 1857, d. 1921. G. 1886 m. Anne Marie Endresdatter fra Søgne, f. 1856, d. 1926. Lars var snekker, hjulmaker og tømmermann. Ifølge Johan Liverød gikk det ordet at når Lars Liverød hadde gjort treverket til langsleden og Nils Liverød beslått den, så holdt sleden så lenge det var filla igjen av den. Av 8 barn levde 5 opp: 1. Einar, f. 1887. 2. Berte, f. 1889. 3. Matilde Sofie, f. 1891, g. 1911 m. murer Tellef Aasmundsen, f. 1880 i Øvrebø. 4. Anna Marie, f. 1892. 5. Laura, f. 1895, g. 1914 m. Gunnar Gulliksen Gjerstad, f. 1884; etter mannens død i 1918 utdannet hun seg til sykesøster og virket senere som menighetssøster i Andebu og Sandar. I 1924 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Lars Eriksens enke satt med gården noen år og solgte så i 1925 for kr. 7500 til

Karl Johansen 1925—31. F. 1885 på Skatvedt i Andebu, d. 1964, hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og i Gjerstadrønningen. Hadde 1920 også kjøpt bnr. 4 (s.d.) og bnr. 8 (s.d.). G. 1908 m. Pauline Amanda Jensdatter fra Heia, f. 1884. Barn (f. i Gjerstadrønningen): 1. Ragna, f. 1911, g. m. Einar Skåtan, Hvarnes. 2. Ingeborg, f. 1917, g. 1938 m. Kåre Gjerstad, f. 1913. 3. Håkon, f. 1920, snekker, g. 1948 m. Johanne Trevland (Brekke-Dalen), f. 1922; bopel Gjerstad. (Født på Liverød:) 4. Thorsten, f. 1922; overtok Nedre Tveitan-Heia etter faren. 5. Borghild, f. 1926, g. m. Olaf Kristiansen, Sandar. Karl Johansen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 2, 4 og 8 ble i 1931 ved tvangsauksjon for kr. 10 000 solgt til Andebu Sparebank. Karl J. Liverød kjøpte i 1935 Nedre Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 14) og flyttet dit. Andebu Sparebank solgte Liverød-bruket videre til Hjalmar Jørandsen. Ved skjøte av 1934 solgte denne de tre bruk for tils. kr. 10 600 til

Anders Ljøsterød 1934—55. Sønn av Anders Anton Ljøsterød, f. 1892, d. 1971, ugift. Solgte 1955 for kr. 53000 (heri løsøre kr. 10 000) til

Oskar Liverød (se om ham under Ljøsterød) og Arnfinn Trøim. I 1957 solgte Oskar Liverød sin halvpart for kr. 18 500 (heri løsøre kr. 5000) til

Arnfinn Trøim 1957—. F. 1900, skogbestyrer, sønn av Olaf og Elise Syvertsen, Larvik, g. m. Margit Hansen, f. 1896. Barn: 1. Olav, f. 1929, ingeniør. 2. Trygve, f. 1930, ingeniør. 3. Kåre, f. 1933, ingeniør. 4. Svein, f. 1942, ingeniør.

Gjertrud Tveitan, Anna Liverød og Laura Liverød.

Bnr. 2, 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,08. Gården har 50 mål innmark og 50 mål skog, beliggende syd for innmarken mot Skolidelet. Mange merker etter kullmiler. Havn i skogen. Hage med epletrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus, uthus (bygd nytt av Anders Ljøsterød i 1934), bryggerhus og et glt. uthus som brukes som skjul. Nytt framhus bygd 1966. Innlagt vann i uthus 1932; separator anskaffet samme år. Elektrisk motor til treskeverk og vedkapp anskaffet 1934. Treskeverk has sammen med 4 naboer på Ljøsterød.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 200 kg, havre 1000 kg, poteter 4000 kg, litt rotfrukter.

Bruksnr. 3 (skyld 32 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av Lars Mikkelsen solgt til

Borger Nilsen 1854—77. F. 1820 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1877; drev som skomaker. G. 1847 m. Inger Andrea, f. 1825, d. 1902 i Mønnerød, datter av Jørgen Abrahamsen Liverød (se Bruk 1). 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jørgen (Jørn), f. 1847, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Anton, f. 1851, g. 1880 m. Berte Johanne Johannesdatter Liverød, f. 1859. Var skomaker, bodde først på Gjelstad, deretter i Mønnerød og flyttet siden til Sandefjord. 3. Maren Lovise, f. 1853, g. m. hvalf. Thorvald Amundsen, som døde på Syd Georgia. Etter mannens død utvandret hun til sine tre barn i Amerika. 4. Lars, f. 1856, var sjømann og en tid skipper. Gift to ganger. 5. Berte Helene, f. 1858, g. m. maskinmester Peder Berg; de var først på Rove i Sandar, senere i Prestehagen ved Sandefjord. 6. Bredine Andrine, f. 1860, g. m. bakermester O. K. Thoresen, som først drev på Torstrand i Larvik, fra 1903 i Sandefjord. 7. Anders Mathias, f. 1866, sjømann, giftet seg i New York og slo seg ned der. Etter Borger Nilsens død 1877 fikk enken uskiftebevilling.

Inger Andrea Jørgensdatter 1877—85. I 1885 solgte hun bruket for kr. 2000 til eldste sønn

Jørgen Borgersen 1885—1922. F. 1847, var sjømann før han overtok gården. G. 1881 m. Maren Sofie Jakobsdatter, f. på Hvitstein 1862. Barn: 1. Borge, f. 1882, sjømann, g. 1909 m. Otilie Hansdatter Berge, f. 1881. 2. Jakob, f. 1885, kom til Mønnerød (Skoli), s.d. 3. Mathias, f. 1889. 4. Oskar, f. 1892, kom til Ljøsterød (Hagan), s. d. 5. Inga Alvilde, f. 1894. 6. Håkon, f. 1902. Jørgen kjøpte i 1888 en part (bnr. 5, s.d.), som var utskilt fra bnr. 1. I 1903 skilte han fra bnr. 5 ut en parsell (bnr. 7, s.d.) som han solgte til Lars Larsen Hvitstein, og som senere har gått sammen med gnr. 125, bnr. 1 under felles eiere. Jørgen flyttet til Sandefjord og solgte 1922 bnr. 3 og 5 for kr. 9000 til

Martinius Hansen Holmen 1922—28. F. 1877, g. m. Alvilde Dortea Larsdatter, f. 1883. Barn: 1. Berte Marie, f. 1914. 2. Maren Gurine, f. 1916. 3. Helga Laurine, f. 1919. 4. Magnhild, f. 1922. I 1924 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Martinius ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1928 ved tv. auksjon solgt til Andebu Sparebank. Ved auksjonsskjøte s.å. ble bnr. 3 og 5 for tils. kr. 10 000 solgt til

Abraham Trollsås 1928—. F. på Nordre Trollsås (Pipenholt) 1899, g. m. Inger Kristine Johansdatter Gjerstad, f. 1895, d. 1976. Ingen barn.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på 94 øre. Gården har 50 mål innmark og 70 mål skog, beliggende sydvest for innmarken. En del av innmarken benyttes som beite. Hage med noen frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus bygd 1897, uthus bygd 1890 med nytt fjøs i vinkel satt opp ca. 1940. Den forrige bebyggelse lå ca. 300 m lenger syd nær delet mot Gjelstad. Det fins gamle tufter etter hus 100 m vest for gården. Det gamle vanninnlegget fra brønn vest for uthusene ble ubrukelig, og man fikk i 1954 nytt anlegg med elektrisk pumpe fra brønn ca. 100 m øst for husene. Det har vært hestevandring på gården. Elektrisk motor kjøpt 1942. Treskeverk has sammen med 3 naboer.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, noen høns. Avling: Hvete 700 kg, havre 2000 kg, poteter 5000 kg, endel kålrot.

Bruksnr. 4 (skyld 38 øre).

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1860 og av Erik Larsen solgt til svogeren

Johannes Nilsen 1860—91. F. 1830 i Hasås-Sætra (s.d.), d. 1891. G. 1855 m. Anne Marie Jørgensdater Liverød, f. 1827, d. 1915. Johannes hadde vært husmann i Håv under Østre Hasås i 1850-åra. Han var smed og satte opp en større smie på Liverød; smidde også på gårdene.

Johannes Nilsen Liverød Nils Liverød.

og h. Anne Marie Jørgensdatter.

Undertiden hjalp også Anne Marie til i smia. Han drev også som snekker og slakter. Med sin fine håndskrift ble han meget brukt til å skrive dokumenter rundt i bygda. 9 barn: 1. Maren Susanne, f. 1855, d. 1956, 101 år gl., på Elgesem. G. m. murmester Andreas Pedersen; de bodde i Brekke-Dammen (s.d.). 2. Inger Lovise, f. 1856, se ndfr. 3. Berte Johanne, f. 1859, g. m. Nils Borgersen Liverød; de bodde på Gjelstad (s.d.) og i Mønnerød (deres personalia, se Skoli, Bnr. 5). 4. Mina Andrea, f. 1862, g. m. Daniel Pedersen fra Ådne; de bodde i Rismyr (s.d.). 5. Inger Marie, f. 1863, g. m. Rikard Hansen Trevland (se denne gård). 6. Nils, f. 1865, g. m. Anne Susanne Hansdatter Haugen i Sandar. Var utlært smed, spesielt som plogsmed, og drev smedforretning i Haukerød-krysset i mere enn 60 år; mere om ham, se V. Møller, Sandar, bd. I, s. 29—30. 7. Martine, f. 1867, g. m. Ingvald Abrahamsen Ellefsrød i Andebu. 8. Jørgen Martin, f. 1869, g. m. Anna Marie Johannesdatter fra Melsomvik. Var sjømann, hvalfanger og i 20 år hvalskytter, deretter fra 1921 bademester ved Sandefjord Bad. 9. Ingvald, f. 1871, overtok etter faren, se ndfr. Etter Johannes Nilsens død hadde enken gården et par år; ved skjøte tgl. 1894 solgte hun og de øvrige arvinger den for kr. 2800, og med forbehold om fritt opphold og tilsyn for enken, til yngste sønn

Ingvald Johannessen 1894—1900. F. 1871, d. 1961. G. 1898 m. Hanna Josefine Jakobsdatter fra Hvitstein, f. 1874, d. 1950. 7 barn, hvorav 6 levde opp: 1. Margit, f. 1898, g. 1932 m. hvalf. Anders Kristian Hønsvald, f. 1892, som senere overtok svigerfarens bruk på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 6). 2. Helene, f. 1901, d. 1971, g. 1929 m. hvalfanger Kristen Hansen Hynne, Vaggestad i Sandar, f. 1897, d. 1974. 3. Astrid, f. 1903, g. 1926 m. handelsbetjent Jørgen Andersen fra Furustad i Sandar, f. 1901; bor i Oslo. 4. Johannes, f, 1906, g. 1933 m. Aagot Davidsen, f. 1912 i Oslo; bopel Tveitan. 5. Jarle, f. 1908, d. 1939. 6. Ingebjørg, f. 1912, g. 1936 m. hvalf. Robert Stensrud, f. 1912 i Sandar; bopel Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 51). Ingvald drev som smed både på hvalfangst og hjemme. I 1900 solgte han bruket på Liverød for kr. 2 5 00 til søsteren Inger Lovise og bygde hus (se bnr. 6) og smie ved roteveien i Vestre Kodal. Drev siden også et småbruk på Hvitstein. Var medlem av formannskapet 1929—31.

Inger Lovise Johannesdatter 1900—1915. F. 1856, d. 1933. Enke etter Anders Johansen Bråvoll (d. 1900); deres personalia, se under Bråvoll.

Anton Gulliksen Lefsrød, Liverød.

Inger Lovise solgte bruket 1915 for kr. 4250 til følgende bruker og flyttet til Sandefjord, hvor hun kjøpte et hus (Thaulowsgt. 19). Senere bodde hun hos sin sønn, Hjalmar Braavold, hvor hun døde 1933.

Anton Gulliksen Lefsrød 1915-20. F. 1854, d. 1943. Sersjant; hadde vært lenge i Canada og også fart på Ishavet. G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. Barn: 1. Oskar, f. 1888, dro til Amerika, døde der (vådeskudd). 2. Hulda, f. 1890, hadde en tid kontorposter i Oslo og i Andebu og vikarierte som småskolelærerinne. Fikk tidlig tuberkulose; d. 1975 på Rove sanatorium. Ugift. Se også ndfr., bnr. 9. 3. Hella Regine, f. 1892, g. 1912 m. Oskar Jørgensen Liverød, f. 1892; de kom til Ljøsterød (Hagan), s. d. Anton skilte i 1918 ut bnr. 8 (s.d.), som han holdt av for seg, og i 1920 bnr. 9 (s.d.). Han solgte i 1920 både bnr. 4 og bnr. 8 for kr. 10 500 til

Karl Johansen 1920—31. Var fra Skatvedt. Han kjøpte i 1925 også bnr. 2 (s.d., hvor Karis og familiens personalia finnes). Heromhandlede bnr. 4 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 2 og 8 og hatt samme eier som disse. Se videre bnr. 2.

Bruksnr. 5 (skyld 62 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 °g ved skjøte tgl. 1888 av Lars Larsen og Anders Anton Larsen solgt for kr. 2500 til Jørgen Borger sen. Bnr. 5 har senere fulgt bnr. 3 og hatt samme eiere som dette. Se videre bnr. 3.

Bruksnr. 6, Åsly (skyld i øre).

Utskilt fra bnr. i og ved skjøte av 1901, tgl. 1905, av Anders Anton Larsens enke Marte Helgesdatter solgt til

Ingvald Johannessen 1901—17. Hadde tidligere hatt bnr. 4 (s.d. hvor også hans og familiens personalia finnes). Han solgte 1917 for kr. 4300 til Hans A. Trollsås. Denne flyttet 1921 til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 6) og solgte heromhandlede bruk for kr. 6000 til Johan Emanuelsen (om ham, se Hvitstein, bnr. 43), som igjen 1925 avhendet parten for kr. 7000 til

Jørgen Askevold 1925 —. F. 1904, lastebileier, g. m. Lina Sofie Tørrestad, f. 1907. Barn: 1. Målfrid, f. 1931, g. m. Odd Ellefsrød. 2. Johnny, f. 1945, g. m. Bjørg Thorstein.

Bruksnr. 7, Tomtene (skyld 6 øre).

Utskilt fra bnr. 5 i 1903 og av Jørgen Borgersen for kr. 500 solgt til Lars Larsen Hvitstein. Parsellen har senere fulgt og hatt samme eier som gnr. 125, bnr. 1 (s.d.).

Bruksnr. 8, Harmrstein (skyld 7 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 4 (s.d.) og av Anton Gulliksen sammen med bnr. 4 solgt 1920 til Karl Johansen, som også eide bnr. 2. Bnr. 8 (og bnr. 4) har senere dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 2 (s.d.).

Bruksnr. 9, Eikvoll (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1920. Eier Hulda Gulliksen, datter av Anton Gulliksen Lefsrød (se Liverød, bnr. 4). Hun solgte eiendommen i 1957 til sin søster Hella Liverød, som i 1958 solgte videre til Else Mai Bjerke (senere Gustavsen). I 1965 solgt til Elsa Sundet.

Bruksnr. 10, Heimtun (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1924. Eieren Anne Liverød solgte 1953 til Birger Liverød, som i 1977 overdro eiendommen til datter Margit Ingjerd Frøysnes.

Bruksnr. 11, Tunvang (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1948. Eier Anders Gjelstad, f. 1907, d. 1975, hvalf. og snekker, g. 1937 m. Gudrun Strandskog, f. 1912. Barn: 1. Oddvar, f. 1938, g. m. Astrid Erstad, f. 1946. 2. Eva, f. 1943, g. m. Per Weiby, f. 1943.

Bruksnr. 12, Solbakken (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1948. Eier Peder Tveitan, f. 1895, d. 1974, urmaker. G. m. Aagot Ingebjørg Clementz, f. 1888, d. 1966. Barn: 1. Mari, f. 1923, g. m. Jørgen Hellenes, Hvarnes, f. 1928. Peder Tveitan solgte eiendommen i 1963 til Anders Liverød, som i 1965 solgte videre til Olaf Sverdrup Olsen. Denne solgte i 1975 til Edgar Kristiansen, Sandefjord.

Bruksnr. 13, Holmen (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1949. Eier Jørgen Askevold (personalia, se bnr. 6, Åsly).

Trevland

2014-09-07T22:50:16Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Hans Svendsen Saga og hans familie

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her.

Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, var sagmester på Trevlandsaga. To barn utenfor ekteskap med Anne Knutsdatter på Tørstad-eie i Sandar: 1. Kari, f. 1701. 2. Torbjørn, f. 1703, bodde på Bugården og Nordre Sem i Sandar. Alf må også være far til Torger Alfsen Trevland, som synes å være f. 1705 på Pisserød (Solberg). Alf kan ha vært gift med ei datter av Nils Pedersen Pisserød.

Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst. Han flyttet videre til Nordre Nordkvelde i Hedrum. F. ca. 1700, d. ca. 1758, sønn av Mette Iversdatter fra Nomme i hennes annet ekteskap med en ukjent Svend. G. 1) m. Åse Andersdatter, d. ca. 1748. Barn: 1. Mette, f. ca. 1727. 2. Anne, f. ca. 1731. 3. Gunhild, f. ca. 1734. 4. Anders, f. 1736. 5. Svend, f. 1740, d. 1741. Hans Svendsen ble g. 2) m. Mari Kristensdatter fra Nordkvelde, f. ca. 1717, d. 1756. Barn: 6. Svend, f. ca. 1748. 7. Åse, f. 1751, d. før 1756. 8. Åse, f. 1753, d. før 1756. 9. Mikkel, f. 1755, d. før 1756. Hans Svendsen ble g. 3) 1857 m. Berte Sørensdatter, d. ca. 1759. Barn: 10. Åse, f. 1757, trolig d. 1759.

Hans Jansen bodde i Saga ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl. Hans mor het Anne Tolvsdatter, d. 1753 i Pyntestua under Sandar prestegård, var søster av Berte Tolvsdatter på Budalstad under Budal på Tjøme og Anne Tolvsdatter på Feen i Stokke. G. 1743 i Sandar m. Oline Iversdatter fra Tallakshavn i Sandar, f. 1719, d. 1762 på Gallis, der hun var blitt g. 2) ca. 1761 med Lars Sørensen. Hans og Olines barn: 1. Johanne, f. 1743, trolig den Johanne Hansdatter som 1783 ble gift med Jan Jansen, og som i 1801 var husmannskone på Søndre Slettingdalen. 2. Helvig, f. 1746. 3. Kristine, f. og d. 1748. 4. Kristine, f. 1749. 5. Anne, f. 1752. 6. Mari, f. 1755, d. 1756.

Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, trolovet 1770 m. Anne Torsdatter, men døde samme år, før vielsen. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Nomme

2014-09-07T22:35:08Z

Khunskaar: /* Brukere */ Om Ivar Svendssøns datter Mette og hennes barn.

'''128. Nomme'''

Navnet uttales no'mme, skrives i 1616 Naamme, 1664 Numme, 1723 og senere Nomme. Iflg. [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært Nauma, vel et elve-navn, det samme som vi har i det gamle navnet på Numedalslågen og på Namsenelva (smlgn. at Numedal i Andebu uttales no`mmedæl, A. G.). Det settes i forbindelse med det gno. naumr «trang», noe som vel kan passe på dette sted.

'''Oldtidsminner.''' Det er mange gravhauger på Nomme, særlig i Holmene, og det er gjort verdifulle oldtidsfunn der. Dette er utførlig beskrevet i boken «Vestfolds oldtidsminner», s. 248–53; her skal gis et utdrag derfra.

I beskrivelsen siteres først en avisnotis i «Verdens Gang» 15. aug. 1901, hvori det heter: «På samme eiendom (bnr. 9) finnes også en gammel begravelsesplass. Der ligger også en stor kjempehaug med flere hauger omkring. Den ene ble nylig oppgravd. Der var et smukt gravkammer med en vel forarbeidet trappeoppgang foran, men innholdet syntes fullstendig forvitret. Dog fant man en ring, innlagt med steiner. Den var ganske liten og har muligens vært benyttet til ørering eller annen lignende prydelse.» (Funnet er muligens identisk med Oldsaksamlingens nr. C 22845, gravfunn fra eldre jernalder.)

Beskrivelsen omtaler videre en undersøkelse skolebestyrer K. Hougen omtrent samtidig foretok av gravhaugene på Holmene og gjengir en lengere innberetning som han 20. aug. 1901 sendte professor Gustafson om dette. Innberetningen, som også er forsynt med situasjonsplaner, finnes arkivert i Oldsaksamlingen. Haugene fantes beliggende i gårdens utmark, et godt stykke fra husene, nær skrenten av en ås, som faller bratt ned mot et mindre dalføre. Det var skog omkring og til dels på haugene.

K. Hougen fant den gang på bnr. 9 hele 9 gravhauger av varierende størrelse, fra 2–3 og opptil 7–8 meter i tverrmål. Det hadde vært rotet eller gravd litt i de fleste haugene, og i noen av dem lå stein, jord, kullstykker og bein om hverandre. I et par av dem (nr. 1, 5 og 6) fantes omhyggelig opplagte gråsteinsmurer, som omsluttet og dekket den indre grav. Fra gravhaug nr. 5 sendte Hougen inn til Oldsaksamlingen følgende gjenstander: 1 glassperle, 2 små beinstykker med spor av ornamentering, 2 små stykker av en forarbeidet gjenstand av stein, 3 stykker av bronsebeslag, 2 jernstykker, samt noen beinstumper. (Dette funn, som visstnok er fra eldre jernalder, har i Oldsaksamlingen nr. C 22845.) Daværende eiers far skulle i sin tid like ved husene ha pløyd eller gravd opp en kjele eller krukke av et eller annet metall, som imidlertid senere er forsvunnet.

I 1903 ble det på Holmene utgravd en gravhaug, ca. 10 m lang, ca. 6 m bred og t m høy. Den lå i en fordypning oppe på et fjell. Det fremkom da et kvinnegravfunn fra vikingetiden, hvorav det vesentligste er gjengitt i en illustrasjon i Kulturbindet, s. 13 (Oldsakssamlingens nr. C 22812). Og i en gravhaug nord for foregående, likesom denne i en fordypning oppe på et fjell, ble det ved gravning gjort ytterligere et kvinnegravfunn fra vikingetiden (nr. C 22813). Om disse to funn finnes det i Oldsakssamlingens arkiv innberetninger fra skolestyrer S. H. Sørensen, Sandefjord, datert 18. sept., 29. sept. og 5. nov. 1903.

Oldsaksamlingens medarbeider Oddveig Brodabl forefant i 1932, ved en befaring på stedet, 11 gravhauger på bnr. 9, 11 på bnr. 12 og 2 på bnr. 14.

'''Bålag:''' Gjerstad, Tveitan, Sætra.

'''Skylden.''' Nomme var i gammel tid ødegård med skyld 1 hud. Ble i 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 15 lispd. tunge; senere ble isteden mest oppført den tilsvarende hudskyld, 1 ½ huder. 1838: 8 daler 4 ort 15 skill. 1888 og 1904: 23 mark 58 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6.
*1888: 10.
*1900: 14.
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 14.
*1801: 27.
*1865: 52.
*1891: 57.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Noe tømmerskog av eik, furu og gran. En liten bekkesag til gårdens bruk, samt nok en sag som Ole Coldevin bruker, «hvis damstokk ligger på Svindalens grunn» (dette må være den såkalte «Øvre Snappe-sag»).
*1667: Noe rydningsland til engens forbedring, som oppsitteren ble pålagt å opprydde. Pålagt å plante humlehage. Sag og kvern.
*1723: Skog til tømmer og husbehov. En bekkekvern. Jorda «skarplendt til åker».
*1820: Har en liten bekkekvern,
*1865: Tilstrekkelig havnegang. De to hovedbruk kan årligårs selge skogsprodukter for 170 spd., de øvrige intet. Alle bruk har ved nok til husbehov.

Om skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1747 at den da besto av gran, or og asp, samt noe tollfuru på åsene. Granskogen er stor nok til husebygging, men enda ikke til sagtømmer, og disse trær bør derfor få vokse så de kan skjæres på gårdens privilegerte kvantumsag. Det bør brennes trekull av topp, tørre trær og vindfellinger, og det burde kunne leveres årlig 100 lester kull. Det finnes også en del små bokeskog, hvorav det kunne ytes årlig et par favne brenneved «til Herskabets Tieneste», men transporten ville antagelig bli for kostbar. Også noe eik finnes.

Om husebygningene sies i samme besiktelse av 1747: «Hans Iversens stuehus, nemlig hans enkes, er i måtelig god stand; ladene har hun flyttet i denne sommer, og kan derfor ei ennu være reisningsved derom. Fehuset er bygd nytt i sommer, og fattes reisningsved, hestestallen er god, og enken sier og at hun vil flytte den til en bedre tomt. Kristen Iversens stuehus er i god stand, alle uthusene er gamle, men dog ennu brukelige, når de betids blir forbedret på veggene, og forseet med reisningsved, som nu fattes.»

Jernmalm på Nomme. Fra Nomme og innover i Hedrum finnes jernmalmleier i en lengde av ca. 1900 meter. Omkr. 1690 begynte de å å bryte jernmalm på Nomme. Men greven hadde blant sine mange privilegier også enerett til all bergverksdrift i grevskapet, så oppsitteren fikk neppe noen inntekt av driften. Fogden formante på tinge almuen til flittig å kjøre malm fra Nomme ut til Fritzø verk, «dog for billig betaling». For en vending med 1 hest fikk bøndene 9, 10 og opptil 12 skill., med 2 hester gjerne 1 ort. Fogden lokket med at de jo kunne ta rujern oppover igjen til Hagneshammeren.

Jernmalmbrytningen på Nomme varte ikke lenge. På 1800-tallet ble det visstnok igjen skjerpet på Nomme, uten at det førte til drift. I senere år (1960–63 og fra 1973) har Norsk Hydro drevet nye undersøkelser med sikte på utvinning av den fosfatholdige jernmalmen, ifall deiene viser seg å være drivverdige. De siste undersøkelser (1976) tyder på at dette vil være tilfelle.

Sager.

Om «Øvre Snappe-sag», se under Gjerstad. Bøndene på Nomme hadde rett til 360 bords skur på denne saga for grunnleie.

Den egentlige Nomme-saga, som oppsitteren selv benyttet, ble visstnok delvis brukt sammen med Gjerstad. Tarald sagmester nevnes 1663. I 1664 er saga blitt ombygd og satt i stand; ved besiktelsen fant man, da fallet var «gandsche ringe», at sagskatten til kongen ikke kunne settes til mere enn 4 ½ rdl. i året. I 1688 kom Nomme-saga blant de få sager som fikk skurprivilegium, med årlig kvantum 1680 bord. Utover i 1700-tallet ble det til dels skåret adskillig mere. I 1747 heter det dog at gården ikke har grov nok skog til å dekke kvantumet; dessuten er vannstanden ofte enten så liten at de ikke kan skjære av den grunn eller også er det for mye vann slik at bakvannet demmer opp for saghjulet.

I 1816 holdtes en besiktelse av Nomme-saga for å få fastslått hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. Denne saga (og kverna) lå visstnok ved Nommedammen. Befaringen viste at det var en av tømmer oppført én-bladet sag, med fornødne maski-nerier og trerenne. Dammen var i skrøpelig forfatning, dog brukelig, men vanskelig å vedlikeholde. Begge oppsitteres skoger er store av omfang, men har lite sagtømmer, og framdriften er vanskelig. Vannet demmes dels på egne, dels på Gjerstads og Tveitans enger, derfor kan ikke oppdemmingen bli for sterk, og det blir av den grunn lite vann til drift av saga. Lagrettet skjønnet at det årlig ikke kunne skjæres mere enn 8 tylfter 12-fots tømmer, nemlig 4 tylfter for hver av de to oppsittere.

Foruten denne saga hadde Nomme en tid enda ei sag, som lå i Nommebekken vest for husene på bnr. 12. Stedet kalles i dag «Bekksagdalen».

==Eiere==

Den første opplysning om eierforhold på Nomme har vi fra 1516. Da selger Hallvard Halkelsson på sin hustrus vegne 1 ½ øresbol i Nomme til Ivar Ivarsson; om noen av disse også har vært oppsittere på gården, vet vi ikke.

I 1624 eies Nomme av Kari Hvitstein og ble da drevet som underbruk under hennes gård. Av Hvitstein-arvingene fikk Ellef Eskedal (g. m. Astrid Hvitstein) og Svend Rimstad (g. m. Mette Hvitstein) hver sin halvpart ( ½ hud) i Nomme. Disse to hadde sine parter ennå 1661. Ellef Eskedals jordegods gikk noen år senere over til kjøpmann Lauritz Paulssøn i Larvik, som i 1671 solgte sin ½ hud i Nomme til oppsitteren Ivar Svendssøn for 100 rdl. Ivar hadde visstnok arvet den annen halvdel, og Nomme er dermed selveiergård. Denne tilstand varte imidlertid ikke lenge. I 1693 ble Larvik-greven, stattholder Gyldenløve, eier av Nomme, som så var i Larvik-grevenes, senere i slekten Treschows eie helt til i 1880-åra, da noen av oppsitterne ble selveiere. Men enda er betydelige deler av Nomme (bnr. 1, 4 og 5, 6 (Nomme-Sætra) og 7 (Enden)) i Tresechow-slektens eie. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Som før nevnt ble Nomme i første del av 1600-tallet drevet som underbruk under Hvitstein, og vi finner derfor ingen oppsittere nevnt i denne tiden.

Ivar Svendssøn omtales som bruker første gang i 1656, da ca. 25 år gl. Han var sønn av Svend Rimstad, en av Nommes eiere, og dermed dattersønn av Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Mette Henriksdatter; med henne 4 barn: 1. Henrik, g. m. Idde Torgersdatter Berge. De, kom til Solberg i Sandar, Henrik døde der ung 1692; Idde giftet seg to ganger til, først med Torger Torstenssøn Trevland, så med Helge Trulssøn Haugan i Stokke. Henrik og Idde hadde sønnen Torger og datteren Dorthea, som ektet Hans Olssøn Vestre Kile i Stokke. 2. Svend, g. m. Mari Ingebratsdatter Torp i Andebu og bodde der; d. på Nomme ca. 1740 som føderådsmann hos stebroren Hans. 3. Kirsti, d. før 1712, g. m. Singdal Ibssøn Åsrum, d. 1697; Ivar Singdalsen Åsrum var deres sønn. 4. Mette, d. før 1712, gift to ganger; med en Hans hadde hun barna Mette, f. ca. 1688, Ole, f. ca. 1690 og Signe, f. ca. 1698, som alle var døde uten etterslekt før 1759, og med en Svend hadde hun sønnen Hans, f. ca. 1700, som en tid bodde i Saga under Trevland. Ivar Svendssøn var g. 2) m. Marte, datter av Nils Anundssøn Vestby i Kvelde og altså søster av Rasmus Hagnes. Med henne hadde Ivar ytterligere 9 barn: 5. Henrik. 6. Hans, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristen, bruker på gården, se ndfr. 8. Anders. 9. Nils, bruker på gården, se ndfr. 10. Søren, kom til Vestrum i Kvelde. 11. Mette, d. 1719, g. m. Ivar Brynnilsen Åsrum. 12. Gunhild, g. m. Jan Justsen Gåsholt. 13. Ivar, kom til Øvre Bjørndal. Ivar Svendssøn ble altså snart helt ut selveier og drev visst betydelig skogbruk. Men han hadde stor familie og vanskelig for å klare seg. Alt 1667 har Anders Madsen 40 rdl. til gode hos ham; som avdrag på det leverte Ivar 200 små granbord. Han resterer stadig med skattene, og i 1689 pantsetter han Nomme for 100 rdl. til sognepresten i Hedrum, Vilhelm Dop. Denne fordring transporterer Dop ved årsskiftet 1690–91 til stattholder Gyldenløve, og et par år etter er denne blitt eier av Nomme. Denne forverring av Ivars økonomi hadde nok ikke minst sin bakgrunn i følgende uheldige skoghistorie, som L. Berg gjengir slik:

Gården Farmen tilhørte grev Gyldenløve. Det var tvist om skogdelet mellom Nomme og Farmen, og i slutten av 1680-åra hadde Ivar Nomme hugd adskillig i et skogstykke som senere viste seg å tilhøre Farmen. 2. feb. 1689 ble det holdt ekstrarett i skogen (ved «flekte-eken»), og Ivars skadehugst ble da taksert til 90 rdl. 14. juli 1690 satte skriver Georg Orse atter rett ved skjelne-eken til pådømmelse av saken. Ivar fremholdt iherdig at det var «mishugst, skjedd av misforstand og vankundighet». Og «udi aller dybeste underdanighet» ba han om at «nåde og mildhet, ikke retten, måtte nådigst ansees». Men dommen ble ikke mild. Han skulle betale for skadehugst etter taksten 90 rdl., bøter for landnam 45 rdl., endelig i omkostninger 27 rdl., tils. 162 rdl. Det må være mere enn Nomme var verdt. Ivars «undskyldninger og underdanigste forhåbninger» kunne ikke skriveren befatte seg med, men henviste ham til greven. Muligens fikk han noe avslag, skjønt grevens daværende foged Johannes Mogenssøn var en hardhjertet flåer, som en tid etter måtte settes av.

Men det heter i 1694 at Ivar Nomme «er forarmet på grunn av en kostbar prosess, og kan ikke svare kgl. rettigheter av sin gård», og i 1699 må han pantsette en del av sin besetning for kjøpmannsgjeld. Ivar døde i 1711, vel 80 år gl. Det ble holdt et kostbart gravøl (20 rdl.). Ved skiftet etter ham året etter ble besetning (bl. a. 3 hester og 10 kuer) og løsøre (her nevnes en liten kakkelovn i kammerset, 4 rdl.) taksert til hele 260 rdl. Men skatterestanser og gjeld var så betydelig at det til fordeling ble bare 23 rdl. Etter Ivars død ble Nomme noen år drevet av enken

Marte Nilsdatter 1711–20. I 1720 delte hun gården, lot sønnen Hans bygsle den ene halvdel (se Bruk 1) og bygslet den annen selv (se Bruk 2). I 1726 sees Marte å ha forært Kvelde kirke ei ku. Hun døde 1729.

===Bruk 1===

Hans Iversen 1720–45. F. ca. 1684, d. 1745. Fikk bygselseddel 1720. G. m. Kari Iversdatter Østre Skorge, f. 1692 på Øvre Holand. 4 barn: 1. Ivar, overtok bruket, se ndfr. 2. Nils, d. 1751, 27 år gl. 3. Henrik, kom til Nedre Skjelland i Andebu. 4. Else, d. 1754, 23 år gl. Hans Iversen skjøt en bjørn først i august 1742. Vel skiftet etter ham i 1746 sto boet i netto 182 rdl., derav løsøre for 140 rdl. Jordegodset i Østre Skorge (ca. 5 skinn) ble delt mellom sønnene, mens enken fikk utlagt godset i Øvre Holand (ca. 10 mk. smør). Nomme-bruket ble overtatt av enken

Kari Iversdatter 1746–55. I 1755 overdro hun bygslingen til eldste sønn

Ivar Hansen 1755–73. I bygselseddelen sto bl. a. at «de bord han skjærer skal selges til Fritzø sagbruks forvalter for sedvanlig betaling». G. 1755 m. Berte Iversdatter Åsrum. 3 barn: Helvig, Ivar og Mari. Også Ivar var bjørnejeger, han skjøt en bjørn høsten 1745. Ivar døde 1773, 50 år gl. Barna var da enda små, og enken Berte overlot 1774 bygslingen til følgende bruker og giftet seg igjen året etter med Just Olsen Hvitstein.

Torsten Ellefsen 1774–98. F. 1740 på Trevland, d. 1814. Faren Ellef Hansen bodde på Trevland, Svindalen og Vestre Reppeskål. Torsten hadde eid Svindalen før han bygslet Nomme og hadde dessuten bodd noen år på Liverød. Et par år etter han hadde overtatt bygselen, fikk han betenkeligheter, da han «fant mer å rydde her enn han maktet å overkomme», og ba om å få overlate bygselen til Fredrik Larsen Ormestad i Sandar, som han hadde funnet var «en flittig og duelig mann». Imidlertid fikk Fredrik av sin mor tilbud om å overta en part i Ormestad og slo til. Torsten overtok så selv bygselen på Nomme, enda han hadde vanskeligheter med grevens folk, da han visstnok hadde forgått seg med skoghugst. Torsten overdro bygselen til sønnen Ole i 1798 og tok opphold. Han var g. 1) 1765 m. Else Rasmusdatter fra Vestre Freberg i Sandar, f. 1744, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1766. 2. Ole, f. 1768, se nedenfor. 3. Søren, f. 1770, kom til Nomme-Sætra. Torsten ble g. 2) 1776 m. Helvig Svendsdatter fra Kroken i Sandar, f. 1747, d. 1812. Barn: 4. Ellef, f. 1778, kom til Snappen (se under Gjerstad).

Ole Torstensen 1798–1836. F. 1768, d. 1842. G. 1800 m. Marte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1751, d. 1845. Ingen barn. Neste leilending var

Halvor Iversen 1836–83. Fikk bygselbrev 1836 med vilkår bl. a. å gi Ole Torstensen og hustru opphold. Halvor var f. 1811 i Søndre Slettingdalen, d. 1891, g. 1831 m. Sibille Nilsdatter Ljøsterød, f. 1806, d. 1896. 9 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1831. 2. Inger Marie, f. 1832, g. m. Ole Kristensen Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 19). 3. Maren Kristine, f. 1835. 4. Maren Olea, f. 1838, d. 1846. 5. Helene, f. 1841, g. m. Jakob Kristensen Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 19). 6. Ivar, f. 1844, bruker på gården (se bnr. 2). 7. Maren Olea, f. 1848. 8. Karen Anne, f. 1851, g. m. Hans Anton Kristensen Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1). 9. Nils f. 1853, bruker på gården (se bnr. 3).

Ved skyldsetning av 1882 lot kammerherre F. W. Treschow fra dette bruk utskille to like parter, som han ved skjøter tgl. 1883 solgte til Halvor Nilsens to sønner, Ivar (se videre bnr. 2) og Nils (se videre bnr. 3). Prisen for hver part var kr. 4900. Resten av bruket beholdt Treschow selv (se bnr. 1).

===Bruk 2===

Ivar Svendssøns enke Marte Nilsdatter fortsetter bygslingen av denne halvpart til sin død i 1729. Bruket ble nå for en tid delt i to, idet to av Ivars sønner, Kristen og Nils, bygslet hver sin ¼ . Vi behandler de to deler hver for seg:

====BRUK 2 a.====
Kristen Iversen var f. ca. 1685 og drev denne fjerdepart for seg 1729–41. G. m. Dorte Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum. Ingen barn. Overtok 1741 også den annen fjerdepart (se ndfr.).

====BRUK 2 b.====
Broren Nils Iversen drev denne fjerdepart fra 1729 til han døde 1736, ca. 44 år gl.; han kjørte i isen på Nomme-elva og druknet. G. m. Berte Olsdatter fra Søndre Odberg i Hvarnes. 2 barn, Ivar og Marte. Enken giftet seg igjen kort etter med Halvor Nilsen fra Tveitan, som drev parten 1737–41, da han flyttet til Mo i Kvelde. Bygslingen av denne ¼ gikk så over til ovennevnte Kristen Iversen, hvorved Bruk 2 igjen er forenet.

===Bruk 2 (fortsettelse)===

Kristen Iversen bygsler så halve Nomme fra 1741 til han døde 1759, 74 år gl. Enken giftet seg igjen s.å. med

Ole Torstensen 1759–67. F. 1737 på Brekke (sønn av Torsten Mikkelsen), d. 1767. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 116 rdl. Enken Dorte Torsdatter, som levde til 1782 og ble 75 år gl., avsto ved mannens død bygslingen til

Lars Nilsen 1767–92. F. på Gjønnes i Hedrum ca. 1744, d. på Nomme 1792. G. 1767 m. Marte Iversdatter Bjørndal, f. 1740, d. 1828. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1770. 2. Nils, f. 1772, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1775. 4. Inger Marie, f. 1781, g. 1812 m. Rasmus Larsen fra Vasbotten u. Nes i Kvelde. 5. Helene, f. 1784, g. 1806 m. Anders Andersen Gjerstad d.y. Etter Lars' død ble gården en tid bygslet av enken

Marte Iversdatter 1792–1801. Hun avsto 1801 bygslingen til sønnen

Nils Larsen 1801–40. Bygselbrevet, utstedt av kanselliråd Schwingel i 1801, sikret bl. a. opphold for Nils' mor og bror. Nils var f. 1772, d. 1845. G. 1806 m. Else Kristensdatter fra Nordre Slettingdalen i Andebu, f. 1779, d. 1830. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Lene Andrea, f. 1808, d. 1839, g. 1835 m. Just Olsen Hvitstein. 2. Kristen, f. 1811, bruker på gården, se ndfr. 3. Marte Marie, f. 1818, g. 1839 m. Ole Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. 4. Lars, f. 1822. Nils avsto 1840 bygslingen til sønnen Kristen og tok opphold.

Kristen Nilsen 1840–51. F. 1811, g. 1840 m. Idde Gulbrandsdatter fra Rød i Andebu, f. 1815. De fikk 1843 datteren Elen Lovise. Kristen flyttet 1851 til Rød, hvor han døde 1869; hustruen levde helt til 1899. Elen Lovise var død i 1862, bare 18 år gl. På Nomme etterfulgtes Kristen som leilending 1851 av

Peder Arnesen 1851–81, som tidligere hadde vært i Tveitan-Heia; hans og familiens personalia, se under Tveitan (gnr. 126, bnr. 2). Peder fortsatte som leilending (på bnr. 5) også etterat Bruk 2 var delt i 1881 (se videre bnr. 4 og 5).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,84)===

Opprettet 1882 da F. W. Treschow fra Bruk 1 (s. d.) skilte ut og solgte fra to like parter (bnr. 2 og 3, se disse). Resten, kalt bnr. 1, har senere vært i Treschow-familiens eie. Eiendommen består av skog.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,73)===

Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte, tgl. 1883, av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens eldste sønn

Ivar Halvorsen 1883–1917. I salget inngikk havnerett i selgerens tilbakeværende skog. Selgeren på sin side forbeholdt seg rett til å foreta all slags arbeider vedrørende fløting og tømmerdrift samt enerett til jakt. Kjøperen skulle svare årlig tiende til Larviks grevskaps jordeboks kasse med 50 øre. Ivar og broren Nils (se bnr. 3) inngikk 1884 føderådskontrakt med sine foreldre. Ivar var f. 1844, d. 1924 på Hvitstein. G. m. Anne Marie Torsdatter, f. i Kvelde 1846, d. 1927. 7 barn: 1. Anne Severine, f. 1869, g. 1891 m. skipstømmer-mann Bertel Kristiansen, f. på Tveitan 1864, bruker på Nomme (se bnr. 3). 2. Hans Torvald, f. 1872, fabrikkart»., Sandar. 3. Karl Severin, f. 1874; kom til Sandefjord. 4. Ingvald Anton, f. 1876. 5. Nils, f. 1880; både Ingvald og Nils kom til Sandefjord. 6. Maren Sibille, f. 1882, g. 1) 1903 m. Bernhard Holt, Hvarnes, 2) 1922 m. Lauritz Nilsen Hvitstein. 7. Anders, f. 1885, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ivar Halvorsen bruket for kr. 8500 med forbehold om husvær, brenne m. v. til sønnen

Anders Iversen 1917–24. F. 1885, d. 1924. G. 1921 m. Maren Abrahamsdatter Trevland, f. 1888. Barn: Arne, f. 1922, utdannet som agronom og har gård på Nøtterøy.

Ivar Halvorsen Nomme og h. Anne Marie Torsdatter.

Anders ble slått i hjel av lynet sankthansaften 1924, mens han sto i døren med sin lille sønn på armen; sønnen klarte seg. Enken, som fikk uskiftebevilling, solgte bruket s.å. til Jens B Jensen, som imidlertid ikke fikk konsesjon og reiste til Sandar. Jensen solgte 192, for kr 24 000 til Nils H. Bøe (visstnok fra Telemark), som også flyttet til Sandar Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 2 for kr. 16000 solgt til en sønn av Anders Pedersen (om ham, se bnr. 12).

Mathias A. Nomme (personalia, se bnr. 12). I 1928 skiller han ut en betydelig part, «Solli» (bnr. 17, s. d.)., som ble lagt inntil Mathias' gård bnr. 12. Resten av garden med husbygninger selger så Mathias i 1930 for kr. 9000 til broren Anders A. Nomme, som i 1934 for samme pris selger videre til

Hjalmar Jøransen 1934-50. F. 1897, g. m. Astrid Antonsen fra Haugene i Hedrum f. 1901. Var sjømann og hadde tidligere bodd på Tveitan og i Enden 2 barn Gunvor og Arne. Han flyttet med familien til Sandar og solgte gården 1950 for kr. 23 500 (hvorav for løsøre kr. 6500) til Karl Ludvig Høgman Ved skjøte tgl. 1956 ble bruket for kr. 23 000 solgt til

lege Ragnvald Rishovd, Holmestrand, 1956-71. Han plantet til en del av innmarken og anvendte husene til hytte. Hovedbygningen brant engang i 1960-åra p.g.a lynnedslag, men ny bygning ble oppsatt. Rishovd d. 1971, men familien eier fortsatt garden.

Etterat «Solli» er fraskilt, har eiendommen en matrikkelskyld på mark 1 73 Den er pa 30 mal innmark (det meste tilplantet) og ca. 90 mål skog.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,55)===

Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte tgl. 1883 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens yngste sønn

Nils Halvorsen 1883–93. F. 1853, g. m. Maren Severine Torsdatter Hvitstein, f. 1862. Barn: 1. Anna Olea, f. 188y, g. 1904 m. Ingvald Augustsen Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 2. Hanna Sofie, f. 1888. 3. Tor, f. 1891, d. 1906. 4. Maren Susanna, f. 1895, d. 1909. Nils solgte gården ved skjøte av 1893 til følgende bruker og kjøpte noe senere et bruk på Hvitstein (Hushaugen, se gnr. 125, bnr. 8). Han skilte s.å. ut Kirkeroa (bnr. 13, s, d.).

Bertel Kristiansen 1893–1902. Skipstømmermann, f. på Tveitan 1864, g. 1891 m. Anna Severine, f. 1869, datter av Nils Halvorsens bror Ivar (se bnr. 2). 7 barn f. i Kodal, hvorav 5 vokste opp: 1. Albert, f. 1891. 2. Agnes Marie, f. 1893. 3. Signe Bertine, f. 1900. 4. Ivar, f. 1902. 5. Einar, f. 1907. Bertel solgte i 1902 gården for kr. 5800 til følgende bruker og flyttet senere med familien til Sandar.

Hans Martin Hansen 1902–51. F. 1867 på Tveitan (sønn av Hans Larsen), d. 1951. Hadde tidligere vært i Klopprønningen (se gnr. 126, bnr. 12, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1907 ble utskilt Sagløkka (bnr. 16, s. d.). Hans Martin kjøpte i 1908 bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 ble bnr. 3 og 13 av Hans Martin Hansens arvinger for kr. 4500 solgt til medarvingen, sønnen

Lars Nomme 1952–56. F. 1894, d. i Sandefjord 1967. G. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. De hadde tidligere bodd på flere steder, bl. a. på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 9, hvor familiens personalia finnes) og i Heia. De flyttet senere til Sandar og bodde ikke på Nomme; Oskar Torbjørnsen hadde tilsyn med gårdsdriften. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Lars Nomme bnr. 3 og 13 for kr. 20000 til

Olav Jørgensen 1956 –. F. 1911, bor i Sandar, g. m. Astrid Bjelke.

Bnr. 3 er på ca. 60 mål innmark og ca. 100 mål skog. Det er merker etter tjærebrenning og kullmiler, og det finnes malmårer på eiendommen. Innmarken er nå tilplantet med skog.

Etter sagnet skal det ha ligget et kloster på denne gården i gammel tid. Da Kodal kirke ble bygd, ble klosteret nedlagt, og Nomme-munkene gikk da over Tveitan-Heia til kirken. På veien passerte de bekken Evjua på ei bru som ble kalt «Munkebrua» helt til den ble revet for ikke lenge siden.

'''Marknavn:''' Sagasen, Sagåslægdæ, Putten, Josterønningen (her har det stått hus, murene er enda synlige), Gampelægdæ, Påldælsåsen.

Da Lars Nomme solgte til Olav Jørgensen, holdt han unna en parsell på ca. 10 mål, som han delte opp i 6 hyttetomter, en til hver av de 6 barna. Han beholdt også en tomt til seg selv ned mot Svartoa.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,04)===

Ved delingsforretning i 1881 ble Bruk 2 (se ovfr.) delt i to, heromhandlede bnr. 4 og bnr. 5 (s. d.). Begge bruk har hele tiden senere vært i slekten Treschows eie. Bnr. 4 består av skog.

===Bruksnr. 5 (skyld 78 øre)===

Utskilt fra Bruk 2 (s. d.) i 1881.

Peder Arnesen (se Bruk 2) fortsatte som leilending til han døde i 1887, 85 år gl. Han etterfulgtes som bygselmann av sønnen

Anders Pedersen 1888–91. Ved skylddeling av 1890 ble som bnr. 12 utskilt størstedelen av bnr. 5 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til Anders Pedersen. Mere om Anders, se bnr. 12. Resten, som fortsatt benevnes bnr. 5, består av skog og har hele tiden siden vært i Treschow-familiens eie.

===Bruksnr. 6, Nomme-Sætra (skyld 70 øre)===

Må opprinnelig ha vært seter til Nomme, men er senere ryddet til plass. Det meste av tiden var det to bruk i Nomme-Sætra; det ene til dels kalt «Birkelund». Men Nomme-Sætra har likevel bare hatt ett bruksnr. Som de fleste andre plassene på Nomme, fikk det særskilt skyld alt ca. 1830. Husene på «Birkelund» er forlengst revet, men endel av murene står igjen nede mot skogkanten, ca. 200 m lenger syd. Idag er det ett bruk. Det har til dels bodd flere familier samtidig i Nomme-Sætra; det har ikke alltid vært mulig ut fra kildene å få stedfestet de enkelte beboere til ett bestemt av de to bruk, og vi lar dem derfor komme i kronologisk rekkefølge.

Nomme-Sætra var i lengre tid husmannsplass, og beboerne kalles «husmenn» også lenge etterat plassen var skyldsatt (således i folketellingen av 1865); senere benevnes de «leilendinger» eller «forpaktere». Vi tar like godt også husmennene med her.

Søren Torstensen er husmann her ca. 1795–1830; fikk festeseddel på «Birkelund» av greven i 1800. F. 1770 i Svindalen (sønn av Torsten Ellefsen, som kom til Nomme og hadde Bruk 1, se ovfr.), d. 1830 («død på skogen mellom Gjerstad og Nomme»). G. 1) 1795 m. Sibille Nilsdatter, f. 1767 på Skoli, d. 1815. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Else, f. 1796. 2. Anne Marie, f. 1798. 3. Berte, f. 1800, g. 1838 m. Kristen Gundersen Kvelde-eiet. 4. Tonette, f. 1804, d. 1815. G 2) 1817 m. Idde Sjursdatter, f. 1798, d. 1884. Med henne ytterligere 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Sibille Marie, f. 1818, g. m. Lars Hansen fra Haughem i Sandar, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr. 6. Anne Tonette, f. 1821, d. 1837. 7. Karen Sofie, f. 1825. 8. Pernille Marie, f. 1829, g. m. Ole Johannessen Skogdalen (se gnr. 129). Enken Idde giftet seg igjen med Lars Jonsen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.

Anders Sjursen (Sjulsen), f. 1787 i Hvarnes, d. ca. 1880, finner vi i Nomme-Sætra iallfall fra ca. 1820 til 1875. Fikk festeseddel på Sætra av geheimeråd Michael Treschow i 1842. G. m. Dordi Larsdatter, d. 1856, 67 år gl. Hun var fra Telemark, og det fortelles at da hun giftet seg med Anders, bar hun brurekrone og red til kirken, men på tilbakeveien red de under låvebrua og krona falt av. Av barn nevnes Maren Sofie, g. m. Hans Hansen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.; Lene Andrea, f. 1820, ble g. m. Ivar Ellefsen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.; Karen Marie, f. 1827, d. 1845; to andre barn døde små.

Lars Jonsen, enkemann fra Unnerstvedt i Stokke, kom flyttende til Nomme-Sætra i 1832 med 2 barn av første ekteskap, 1 gutt og 1 pike, og ble s.å. g. m. Idde Sjursdatter, enken etter Søren Torstensen (se ovfr.), f. 1798, d. 1884. Fikk åremålskontrakt på «Birkelund» i 1846. En sønn f. her døde som spebarn. Lars Jonsen d. 1853, 63 år gl.

Hans Hansen fra Haugen i Hvarnes er her midt i 1830-åra. G. 1836 m. Maren Sofie, datter av ovennevnte husmann Anders Sjursen. Datteren Anne Helene, f. 1836 i Nomme-Sætra, ble 1868 g. m. Ole Olsen Skåtan, f. på Dale i Tinn ca. 1831.

Ivar Ellefsen var husmann en kort tid ca. 1840. G. m. Lena Andrea, f. 1820, datter av ovennevnte Anders Sjursen. 3 barn født i Nomme-Sætra; 2 vokste opp: Anders, f. 1841, og Erik, f. 1843. Ivar kom deretter til Heia (s.d.).

Ole Larsen, f. 1824, kom i 1842 flyttende til Nomme-Sætra fra Stokke med sine foreldre. G. 1847 m. Karen Kristine Olsdatter fra Rognlien u. Bjønnes i Kvelde. Flyttet året etter til Larvik; i 1850 kom Ole tilbake til Nomme-Sætra for å søke arbeid, men han ble visstnok ikke værende her lenge.

Lars Hansen fra Haughem i Sandar. Var i Nomme-Sætra fra ca. 1845 til 1890; på slutten sies han å være forpakter i «Birkalund», med årsavgift 12 kr. F. 1814, d. 1890, g. 1845 m. Sibille Marie, f. 1818, d. 1888, datter av ovennevnte Søren Torstensen. Barn: 1. Hans Anton, f. 1847, leilending her, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1850. 3. Johan, f. 1853, se ndfr. 4. Anders Kristian, f. 1857. Lars Hansens etterfølger i «Birkelund» var

Kristoffer Kristoffersen 1891–98. Deretter heter det at «plassen er ledig, husene er nedrevet».

Anton Larsen, f. 1847, d. 1908, sønn av ovennevnte Lars Hansen, er leilending i Nomme-Sætra fra ca. 1870 til 1908. Årsavgiften var i 1891 16 kr., i Antons siste år 40 kr. G. m. Anne Marie Larsdatter, f. 1839, d. 1927. Barn: 1. Nikolai, f. 1869, kom til Vestrum i Hedrum. 2. Lene Sofie, f. 1871. 3. Maren Lovise, f. 1875, d. 1938; ugift. 4. Anders Martin, f. 1878, d. 1958; ugift. 5. Hans, f. 1882, overtak etter faren, se ndfr. Anton Larsen var damvakt i fløtningen i mange år, ellers drev han med gårds- og skogsarbeid. De hadde mange dyr på bruket. Kona var litt av både doktor og jordmor i et knipetak. – Foruten Anton og hans familie bodde omkring 1890 i Nomme-Sætra som inderster Johan Larsen, f. 1853 sammesteds, bror av Anton, og tjenestepiken Grete Helene Larsdatter, f. 1847; det var vel disse to som senere kom til Svindalen.

Hans Antonsen 1909–38. F. 1882, d. 1962; ugift. Broren Martin og søsteren Maren Lovise bodde sammen med ham. Avgiften, som i Hans' første tid var 40 kr., steg etter hvert til 320 kr. i 1921 og var i 1938 225 kr.

Harald Jensen Heia 1939–59- F. 1899 g. 1915 m. Solveig Hvitstein (datter av Ivar Jakobsen), f. 1903, d. 1959. Harald hadde 1928–37 bodd på Bjerkelund (Hvitstein). Barn: 1. Alf, f. 1925, flyttet til Sandefjord. 2. Marit, kom til Nanset ved Larvik og gift der. 3. Øivind, f. 1932, flyttet til Sandefjord. 4. Jens, f. 1938, har bygd seg hus på Svartsrød-feltet. 5. Ivar, f. 1941, kom til Åsrum i Hedrum. 6. Harald, f. 1944, flyttet til Sandefjord. (Barn nr. 1 og 2 er f. i Heia, nr. 3 på Hvitstein, nr. 4–6 i Nomme-Sætra.) Harald betalte 1939 i forpaktningsavgift 225 kr., i hans siste år var den 500 kr. Etter Nomme-Sætra bodde Harald Heia til leie i Gjerstad-Rønningen og i Enden.

Aasmund Grav 1959–ca. 65. F. 1913, sønn av Abraham Olsen Grav (se Heia). G. m. Ingrid Tangen, f. 1919. Hadde tidligere vært i Svartåen. Grav ble ca. 1965 etterfulgt av Karsten Gjøgri.

Nomme-Sætra er på ca. 30 mål innmark; fødde 1917 1 hest og 2 kuer. Uthusene brant for ca. 50 år siden, men nye er bygd. Ca. 1 km vest i skogen ligger tre sammenhengende vann, Dipingæne. Det er fiskevann, mest abbor, og noe ørret.

====Sæterløkka====

I Sæterløkka bodde fra ca. 1820–50 Torgrim Larsen fra Sæterstykket u. Vierud i Hvarnes, f. ca. 1794. G. 1822 m. Anne Marie, f. 1798, datter av Søren Torstensen Nomme-Sætra. Torgrims datter Lene Marie, f. ca. 1824, ble g. 1846 m. Lars Simensen fra Nedre Nomme-Holmene; denne døde alt året etter, og enken giftet seg igjen med Gullik Hansen Myrjordet fra Nes-eiet i Kvelde, f. ca. 1814. Torgrims datter Sibille, f. 1831, ble g. m. Lars Kristoffersen Øvre Holmene. Sønnen Ole, f. ca. 1834, flyttet 1857 til Sandar.

===Bruksnr. 7, Enden (skyld 70 øre)===

Opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca, 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til Enden.

Lars Olsen nevnes som husmann i Enden 1727.

Hans Jansen fra Hagnes var husmann her ca. 1750–75. G. 1) 1752 m. Live Larsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1771; de hadde sammen barna: 1. Jan, f. 1754. 2. Ingeborg, f. 1756. Lives søster Boel (Bodil) var tjenestepike hos Hans Jansen. G. 2) m. Anne Torsdatter; 2 barn, døde ganske små. Hans Jansen d. I775, og etterfulgtes som husmann av

Sivert Evensen, d. 1812, 65 år gl., var visst fra Østre Sundby i Kvelde. G. 1774 m. Anne Olsdatter, d. 1827, 76 år gl. 11 barn, hvorav bare 6 vokste opp: 1. Oline, f. 1775, g.1) 1805 m. enkemann Lars Jensen Østre Hvarnes, 2) m. em. Mikkel Bentsen Svindalen (se d.g.) 2. Even, f. 1776, d. 1798. 3. Live, f. 1781, g. 1803 m. Nils Jakobsen Rød-eiet, Andebu. 4. Anders, f. 1783, d. 1794. 5. Maren, f. 1786. 6. Anne Sofie, f. ca. 1791, g. m. neste husmann i Enden,

Nils Mikkelsen, d. 1845, 64 år gl. Var fra Anholt i Skjee. Fikk 1823 festeseddel på livstid for seg og sin hustru. G. 1813 m. Anne Sofie, f. ca 1791, d. 1838, datter av ovennevnte Sivert Evensen. 6 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Maren Sofie, f. 1813, g. 1839 m. Søren Kristensen Gallis («Hagan»), kom til Hasås-Sætra. 2. Anders, f. 1815, kom 1844 til Gjelstad (s. d., bnr. 4). 3. Sivert, f. 1818, husmann i Enden, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1823, g. 1853 m. Jakob Kristensen Farmen. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen hadde boet en deficit på 11 spd.. Etter Nils fulgte sønnen

Sivert Nilsen, som fikk festeseddel i 1843, bl. a. mot å forsørge sin far. Sivert var f. 1818. Han ble vist bort fra Enden på grunn av «usømmelig tale» (antagelig har han svart de høye herrer noe krast). Han flyttet i 1855 til Nomme-Moa (s. d.) og kjøpte så i 1857 et bruk på Tveitan (bnr. 11, s. d.); hans og familiens personalia, se under Tveitan. Sivert etterfulgtes av

Peder Jensen, f. 1823, d. 1901, g. 1859 m. Martine Andrine, f. 1836, d. 1883, datter av leilending Peder Arnesen Nomme (se bnr. 5). 3 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Mina Petrine, f. 1861, d. 1946, ugift. 2. Johannes, f. 1864, kom til Tveitan (s. d., bnr. 8). Peder Jensen sluttet som forpakter i 1882 og etterfulgtes av

Karl Johan Iversen 1883–1921. F. 1846 i Heia (far Ivar Ellefsen), d. 1937 på Åsrum. G. 1870 m. Inger Sofie Kristensdatter fra Stein i Andebu, f. 1842, d. 1926. 6 barn: 1. Karen Andrine, f. 1870, g. m. skomaker Anton Abrahamsen Haugene, Hedrum, f. 1861 i Vivestad. 2. Ingvald Kristian, f. 1875, reiste ut og lot visst ikke høre fra seg. 3. Inga Josefine, f. 1878, g. m. Anton Åsrum, flyttet til Hedrum. 4. Hanna Sofie, f. 1882, g. m. Hjalmar Hansen Hvitstein (se d. g., bnr. 16). 5. Ivar, f. 1885, reiste til Amerika. 6. Mathilde, f. 1888, g. m. Ingvald P. Bakke (se ndfr.). De fødde 6–7 melkekuer og hest på det lille bruket, foruten ungdyr. En stor del av sommeren brukte de til å skrape sammen for til vinteren: de slo myrer og de lauvet og bandt sammen til kjerv og tørket det. I avgift betalte Karl de første åra 30 kr., i 1921 var den steget til 370 kr. Karl Enden hadde som fast jobb å reise til Treschow i Larvik og hente lønningene til skogsfolkene; da kjørte han i karjol, dro tidlig om morgenen og var tilbake om kvelden. Karl kjørte også alltid forstmester Aars når han var på befaring. Han etterfulgtes som forpakter av svigersønnen

Ingvald P. Bakke 1922–27. F. 1882, g. 1914 m. Mathilde Karlsdatter Enden, f. 1888. Kom siden til Bakke i Andebu. Avgift: 250 kr., stigende til 282 kr. i 1927.

Hjalmar Jøransen 1927–28. Kjøpte senere bnr. 2 på Nomme (s. d., hvor personalia finnes).

Emil Solum 1929–51. F. 1887 i Sandsvær, g. 1929 m. Inga Marie Brudal, f. på Sti 1893. Avgift 1929 252 kr., 1939 227 kr., 1951 420 kr.

Sverre Nomme 1952–66. F. 1926, sønn av Mathias A. Nomme, ugift. Fabrikkarbeider, bor i Larvik. Avgift 1952 420 kr., fra 1956 650 kr. Fra 1967 til 1976 bodde Harald Jensen Heia til leie her.

Enden hadde tidligere ca. 25 mål innmark. Også denne gård er imidlertid nå nedlagt som bruk og innmarken tilplantet med skog. Uthusene brant for en tid siden; nye er ikke satt opp.

===Bruksnr. 8, Øvre Holmene (skyld 50 øre)===

(I eldre tid også kalt «Rønningen».)

Også opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca. 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger, inntil bruket ble selveie i 1883. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til bruket.

Hans Larsen, visstnok fra Kveldsvika, er husmann her ca. 1780–1816. Fikk festeseddel i 1800. F. ca. 1752, d. 1822. G. 1780 m. Gunhild Sørensdatter, f. 1754 i Trevland-Saga. Barn: 1. Johannes, f. 1781, d. 1815. 2. Søren, f. 1785, d. 1798. 3. Inger Marie, f. ca. 1791, g. m. Ole Mathisen, husmann her, se ndfr. 4. Lars, f. ca. 1793, g. m. Else Kristoffersdatter. 5. Kristen, f. ca. 1795. 1 sønn d. som spebarn. Hans etterfulgtes 1816 som husmann av svigersønnen

Ole Mathisen fra Svindalen, g. m. Inger Marie, f. ca. 1791, datter av Hans Larsen. Sønnen Kristoffer, f. 1817. Ole, som druknet i Goksjø året etter, var husmann 1816–18 og ble bare 22 år gl. Etter Ole kom

Kristoffer Kittilsen 1818–46. Fikk festeseddel dat. 1818, tgl. 1823, bl. a. på vilkår å gi den forrige brukers svigerforeldre Hans Larsen og hustru opphold. Kristoffer, som var «kulldreng på Hagnes», var f. ca. 1785, d. 1846. G. m. Anne Larsdatter, f. ca. 1786, d. 1855. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kittil, f. ca. 1817. 2. Barbro Kristine, f. 1820, g. m. em. Ole Kristoffersen Tveitan (se d. g, bnr. 7). 3. Lars, f. 1822, husmann her, se ndfr. 4. Johannes Martin, f. 1829, flyttet 1854 til Sandar. Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønnen

Lars Kristoffersen, som var husmann (senere leilending) fra ca. 1847 til 1882. Lars var f. 1822 og g. 1851 m. Sibille Marie, f. 1831, d. 1885, datter av Torgrim Larsen Sæterløkka u. Nomme (se ovfr.). 9 barn, hvorav 2 døde ganske små, de andre var: 1. Kristoffer, f. 1852. 2. Andrine, f. 1854, d. 1862. 3. Antoni (Antonius), f. 1857, bruker her, se ndfr. 4. Maren Sofie, f. 1860, g. 1878 m. Hans Gundersen Nedre Holmene, f. 1855. 5. Anne Andrine, f. 1866. 6. Line Marie, f. 1870. 7. Oluf, f. 1875. Etter Lars kom sønnen

Antoni Larsen, f. 1857, som ved skjøte tgl. 1883 fikk kjøpt bruket for kr. 1600 av kammerherre F. W. Treschow og derved ble første selveier. G. m. Anne Helene Andersdatter, f. 1854 i Kvelde. Ingen barn, men en fosterdatter. Antoni kjøpte i 1887 også bnr. 10 (s. d.). Han solgte ved skjøte tgl. 1910 (men handelen må antagelig ha foregått allerede på 1890-tallet) bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3200 til følgende bruker. Han kjøpte 1909 bnr. n (s. d.).

Anders Pedersen Farmen ca. 1894–1917. F. 1855, g. m. Karen Helene Helgesdatter fra Vestrum i Hedrum, f. 1860. Følgende barn omtales: Peder, f. 1890, hvalf.maskinist, flyttet til Sandefjord; Hans, f. 1892, utdannet seg til ingeniør, men døde nokså ung; Johan Severin, f. 1896, bosatt på vestkysten av Amerika; Bøye, f. 1905; datteren Alma kom til Sandar. Anders P. Farmen hadde underoffisersskolen. Han solgte bruket ved skjøte tgl. 1917 for kr. 4700 til Hans Antonsen (visstnok fra Sandefjord), som alt året etter for kr. 14 000 solgte videre til

Ole A. Clementz 1917–28 og 1943–49. Kom hit fra Oslo; slekten stammer fra Elsass-Lothringen. Navnet Dekke som også forekommer i familien, stammer fra Tyskland. Ole A. Clementz var f. 1882, d. 1964; foreldrene var skipsfører Karl Oskar Julius Clementz og Andrea Marie, f. Sponviken. Hans hovedyrke var stuert til sjøs; hadde også sertifikat som kystskipper. G. m. Klara Marie Pettersen, f. 1882, d. 1963; hennes foreldre var Martin Pettersen fra Uddevalla i Sverige og Amalia Marie Nilsdatter fra Ormestad i Sandar. 9 barn: 1. Magda, f. 1903 g. m. Rudolf Reinsberg, Sandefjord. 2. Karl Oskar, f. 1905, radiotekniker, g. m. Gudrun Halvorsen, f. 1908, bor i Sandar, sønnen Kjell f. i Holmene 1934; se også ndfr. 3. Kaare Dekke, f. 1910, sjømann, har et bruk, «Gunnerød», under Vestre Jerpekjønn i Ramnes; g. 1958 m. Aase Bergitte Sitter, f. 1919 i Strinda. 4. Odd, f. 1911, veioppsynsmann, g. m. Agnes Jørgensen, bopel Trevland. 5. Bjørg, f. 1913, g. m. Olaf Ormestad, bor i Sandar. 6. Ole, f. 1917, reiste til Amerika, gift der. 7. Lyder Dekke, f. 1919, se ndfr. 8. Karin Dekke, f. 1921, g. m. Erling Karlsen, bor i Sandefjord. 9. Rolf. f. 1925, veivokter; se bnr. 20. Ole A. Clementz ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike de to bruk, som i 1928 ved auksjonsskjøte for kr. 11 000 gikk over til sønnen Karl Oskar Clementz. Denne solgte bnr. 8 og 10 ved skjøte tgl. 1943 for kr. 6000 tilbake igjen til faren Ole A. Clementz, som i 1949 skilte ut bnr. 20 (s. d.) og s.å. solgte bnr. 8 og 10 for kr. 8000 til sønnen

Lyder Dekke Clementz 1949–71. Eier maskinpark og driver med bulldozere og lastebiler. F. 1919, g. m. Elfrid Rolstad, f. 1924. Barn: Arve, f. 1947. Clementz solgte bruket i 1971 til følgende bruker og flyttet til Liverød.

Oskar Wike 1971 –. F. 1937; se også Vestre Gallis, bnr. 1.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på 66 øre. Eiendommen har vært på ca. 40 mål innmark og har ca. 70 mål skog. Mesteparten av innmarken er nå tilgrodd med krattskog. Flere hyttetomter er solgt.

Lars Svartåen leide i sin tid tomt («Kleiva») på bnr. 8 og bygde der. Dette huset ble siden kjøpt av Johannes Martinsen, som tok det med seg til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 15, «Solbakken») da han flyttet dit. Senere kom det et annet hus på Kleiva, likeså på leid tomt; også det har sin egen historie. Det lå tidligere like ved Prestbyen skole, og det var her graveren Mathias Andersen bodde med sin familie. Huset er gammelt og skal ha vært en del av et hus på Nedre Hasås. Inne i huset går et slags brystpanel som det sies skal ha vært bakkledning på stolene i Kodal kirke. I dette huset flyttet Daniel Gallis inn i 1929 sammen med sin gamle mor Ellen (datter av Hans Burvall); de kom fra Fuglemyr (se gnr. 127, bnr. 7), hadde tidligere bodd på Gallis. Daniel var en uvanlig nevenyttig mann. Mens han var i Fuglemyr, bygde han således et lite «kraftverk» i en bekk ved husene, laget selv dynamoen, strekte tråd og fikk lys i en pære i stua.

===Bruksnr. 9, Nedre Holmene (skyld 30 øre)===

(I eldre tid også kalt «Rønningen».)

Som Øvre Holmene opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca. 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger, inntil bruket ble selveie i 1883. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til bruket.

Anders Olsen er husmann her ca. 1790–1819. Fikk festeseddel av greven i 1800. F. ca. 1756, d. 1819. G. m. Inger Svendsdatter, f. ca. 1755, d. 1828. Intet nevnt om barn. Enken Inger fortsatte festeforholdet til sin død. Deretter fulgte

Simen Andersen 1828–46. F. ca. 1789, d. 1863. G. 1) 1810 m. Berte Marie Larsdatter fra Briskemoen i Kvelde, d. 1819, 31 år gl. Barn: 1. Anne Helene, f. 1811, g. 1832 m. Nils Torgersen Ono, Hedrum. 2. Marte Marie, f. 1813. 3. Anders, f. 1815, d. 1833. 4. Lars, f. 1817, husmann her, se ndfr. Boet etter Berte Marie var fallitt. G. 2) 1820 m. Oline Jensdatter fra Myrjordet (Farmen) i Kvelde. Visst ingen barn sammen. Simen overlater i 1846 plassen til sønnen

Lars Simensen, f. 1817, d. 1847, bare 31 år gl.; året før var han blitt g. m. Lene Marie Torgrimsdatter fra Sæterløkka (se ovfr.). Hun giftet seg igjen 1849 med neste husmann,

Gullik Hansen, som så var her et par års tid; de fikk 1850 sønnen Lars. Gullik etterfulgtes av

Martin Knutsen ca. 1853–64. G. m. Anne Helene Hansdatter. De flyttet 1864 til Larvik. 3 barn f. i Holmene, hvorav 1 d. som spebarn; de andre var: Hans Kristian, f. 1855, og Gunhild Kirstine, f. 1857. I 1865 oppgis som husmann

Gunder Tollefsen 1865–82. F. 1816, g. m. Line Marie Kristoffersdatter, f. 1813. Følgende barn omtales: Kristian, f. ca. 1839; Anders, f. ca. 1842; Anne Marie, f. ca. 1845; Marte Marie, f. 1853; Hans, f. 1855, se ndfr.

Hans Gundersen 1883–98. Han fikk ved skjøte tgl. 1883 for kr. 2600 kjøpt bruket av kammerherre F. W. Treschow og ble derved første selveier i Nedre Holmene. Salgsvilkårene er de samme som ved de tilsvarende skjøter s.å. for bnr. 2 (s. d.) og 3. G. 1878 m. Maren Sofie Larsdatter, f. 1860 i Øvre Holmene. De hadde sønnen Gerhard, f. 1878. I 1886 ble utskilt bnr. 10 (s. d.) og bnr. 11 (s. d.). Hans kjøpte i 1893 bnr. 13 (Kirkeroa) som da var blitt utskilt fra bnr. 3. Ved skjøte av 1898 solgte Hans Gundersen bnr. 9 og 13 for tils. kr. 3000 til

Kristian Andersen 1898–1900. G. m. Lena Kristiansdatter. I Holmene fikk de 1899 datteren Astrid Sofie. Kristian solgte alt etter et par år de to bruk ved skjøte tgl. 1900 for kr. 3330 til

Jørgen Kristiansen 1900–ca. 03. Var fra Askelia i Hvarnes, f. 1872. G. m. Berte Andrine Gundersdatter, f. 1877. Barn f. i Holmene: 1. Sofiie, f. 1900. 2. Gunnar, f. 1902. 3. Anne Margrethe, f. 1903. Hovedbygningen brant for Jørgen, men nytt hus ble bygd. Dette huset kjøpte senere Mathias Nomme og satte det opp på sin eiendom, og det står nå som hovedbygning på Nomme bnr. 12. Jørgen Kristiansen reiste med familien til Amerika. Han må ca. 1903 ha solgt bnr. 9 og 13 til

Julius Hansen ca. 1903–05. Da Jørgen, såvidt sees, ikke har utstedt skjøte, har nok Julius overtatt ved kjøpekontrakt. Julius var f. 1880 i Lakskjønn, g. 1904 m. Berte Matilde Olsdatter fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1874. Barn: 1. Håkon, f. 1904, veivokter, bor på Hvitstein; se gnr. 125, bnr. 27. (Julius bodde senere bl. a. på Tveitan og Gjerstad, og de følgende barna er født der.) 2. Olav, f. 1906, fikk gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 9). 3. Asbjørn, f. 1909, kjøpte gård på Hallenstvedt. 4. Einar, f. 1910, veivokter, kjøpte Skorge-Enga (se gnr. 116, bnr. 5). 5. Nils, f. 1913, kom til Stranden i Andebu. Julius solgte bnr. 9 og 13 ved skjøte tgl. 1905 (vedtatt av Jørgen Kristiansen) for kr. 2800 til

Samuel Iversen 1905–16. F. på Tveitan 1879. I 1907 skilte han ut bnr. 15 (Dalheim), s. d., som han ved skjøte tgl. 1908 for kr. 1000 solgte til Johannes

Pedersen, S.å. solgte han også bnr. 13 (Kirkeroa), s. d., for kr. 300 til Martin Hansen. Jfr. også gnr. 126, bnr. ri. Ved auksjonsskjøte tgl. 1916 ble heromhandlede bnr. 9 for kr. 1000 solgt til

Johannes Pedersen 1916–25. Hans og familiens personalia, se Tveitan (gnr. 126, bnr. 8, jfr. også gnr. 126, bnr. 11 og 12). Johannes kjøpte i 1918 Dalheim (bnr. 15, s. d.) tilbake fra Gunvald Gulliksen; samtidig kjøpte han også av Gunvald bnr. 16 (Sagløkka) og ga for begge bruk tils. kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1925 solgte Johannes Pedersen bnr. 9, 15 og 16 for tils. kr. 15 000 til

Einar Rolstad 1925–61. F. 1894 i Furnes (av en søskenflokk på 22), d. 1971. Begynte som kjøregutt hos Abr. A. Tolsrød, var siden anleggsarbeider på forskjellige veier og ble til slutt veioppsynsmann. Bodde først i Lakskjønn. G. 1917 m. Johanne Mathilde Johansdatter Skarsholt (Vinterrønningen), f. 1892. Barn: 1. Gudrun, f. 1917, g. m. Anton Fjære, Hedrum. 2. Asbjørg, f. 1919, g. m. Thorleif Tveitan Sjuve, Sandefjord 3. Arne Johan, f. 1921, g. m. Marthine Hotvedt, Sem; flyttet til Sandar. 4. Elfrid, f. 1924, g. m. Lyder Dekke Clementz, se ovfr., bnr. 8 (Øvre Holmene). 5. Oddmund, f. 1926, g. m. Aslaug Skoli, f. 1929; flyttet til Sandar. 6. Sverre, f. 1928, se ndfr. Einar Rolstad har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1961 bruket til yngste sønn,

Sverre Rolstad 1961 –. F. 1928, g. m. Anna Marie Edvardsen fra V. Gallis, f. 1930.

Bnr. 9, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på 82 øre. Eiendommen er på ca. 30 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende adskilt og i nordvestlig retning. Angående gravhauger og oldtidsfunn på gården, se ovfr.

===Bruksnr. 10, Nedre Holmene (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1886 og av Hans Gundersen for kr. 700 solgt til Antoni Larsen, eieren av bnr. 8 (s. d., hvor også hans personalia finnes). Bnr. 10 har senere dannet en enhet med bnr. 8 og hatt samme eiere som dette. Se videre bnr. 8.

===Bruksnr. 11, Nedre Holmene (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1886 og av Hans Gundersen for kr. 40 ved skjøte tgl. 1890 solgt til Anders Martin Gundersen (om ham se gnr. 126, bnr. 7), som ved makeskifteskjøte s.å. for kr. 800 solgte til

Maren Sofie Olsdatter 1890–97. F. i Hedrum 1847. Hun ble i 1896 g. m. em. Johan Martin Mortensen Kvernebakken (Hvitstein, se gnr. 125, bnr. 2), men døde alt året etter. Dødsboet solgte 1897 bnr. 11 for kr. 800 til Johan Martins sønn Johannes Martinsen (om ham se gnr. 126, bnr. 15). Denne solgte igjen i 1900 for kr. 800 til

Thorvald Hansen Tveitan 1900–02. F. 1877, g. 1898 m. Inga Mathilde Torsdatter fra Ødegården i Hvarnes, f. 1878. Barn: 1. Trygve Hjalmar, f. 1898. 2. Alma Sofie, f. 1900. 3. Borghild Teoline, f. 1902. Thorvald solgte ved skjøte tgl. 1902 bruket for kr. 830 tilbake til ovennevnte Johannes Martinsen. Denne flyttet i 1909 til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 15, «Solbakken») og solgte parten i Nedre Holmene for kr. 800 til Anton Larsen, som i 1912 flyttet til Nomme-Moa (om Anton og familien, se ndfr. under Nomme-Moa) og solgte Holmene-parten for kr. 700 til Julius Hansen (om ham og familien, se ovfr. bnr. 9). Parten ble så ved auksjonsskjøte for kr. 600 solgt til Andebu fattigstyre. Flere familier bodde til leie her etter hvert, bl. a. Johan Emanuelsen, som senere kom til Hvitstein (se om ham gnr. 125, bnr. 43). Andebu kommune solgte parten i 1944 for kr. 3000 til

Johan Emanuelsens sønn Reidar Johansen (om ham se under Hvitstein, gnr. 125, bnr. 44), som hadde det til 1956, da han solgte til Ole Sundet og selv flyttet til Hvitstein. Sundet solgte etter noen år til Gunnar Sørheim, som igjen avhendet parten til Finn Bjørnsen. I 1970 solgt til Arne Johnson.

===Bruksnr. 12 (skyld mark 4,58)===

Utskilt fra bnr. 5 (s. d.) i 1890 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til

Anders Pedersen 1891–1902. F. 1830 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2), d. 1909. Faren, Peder Arnesen, hadde tidligere vært leilending her. Anders var g. m. Else Marie, datter av Hans Jensen, Holmberget i Kvelde, f. 1843, d. 1928. Barn: 1. Peder, f. 1873, d. 1944, snekker, g. 1899 m. Karen Andrine Kristiansdatter Tveitan, f. 1866, reiste til Tønsberg. 2. Hartvig, f. 1875, skolelærer, d. 1899. 3. Maren Lovise, f. 1877, d. 1894. 4. Mathias, f. 1880, bruker på Nomme, se ndfr. 5. Johan, f. 1882, bruker på Nomme, se ndfr. 6. Ivar, f. 1884, d. 1910, skomaker, var ugift. 7. Anders, f. 1887, d. 1955, ugift; bruker på Nomme, se bnr. 2. Ved skylddeling 1901 ble gården delt mellom Anders Pedersen og sønnen Mathias. Denne overtok heromhandlede bruk (bnr. 12) ved skjøte tgl. 1902 for kr. 5500, mens faren Anders beholdt den annen del (bnr. 14, s. d.).

Mathias Andersen 1902–59. F. 1880, d. 1959, g. 1912 m. Josefine Sofie Johansdatter Granasne, f. 1891, d. 1962. 12 barn, hvorav 4 døde små. De øvrige er: 1. Anders, f. 1914, bruker på bnr. 14, se ndfr. 2. Reidar, f. 1916, skogsarbeider, ugift, bor på Nomme. 3. Ester Marie, f. 1918, g. 1949 m. Hans Gåsholt, bor på Tutvedt i Hedrum. 4. Signe, f. 1921, g. 1953 m. Olav Sandfossen (se Gjelstad, gnr. 122, bnr. 7); de bor på Hvitstein. 5. Harald, f. 1923, bestyrer Ambjørnrød gård for Odd Gleditsch, ugift.

Josefine Johansdatter Granasne,

g. m. Mathias A. Nomme. Ca. 1911.

Nomme bnr. 12 og 17, Erling Nommes gård.

6. Sverre, f. 1926, fabrikkarbeider, ugift, bor i Larvik, forpakter Enden siden 1951; se også bnr. 14. 7. Erling, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 8. Alf, f. 1935, fabrikkarbeider, g. 1964 m. Eva Asbjørnrød, f. 1945; bor på Nomme. Mathias Andersen kjøpte i 1926 også bnr. 2 (s.d.); fra dette bruk skilte han 1928 ut en betydelig part («Solli», bnr. 17), som ble lagt inntil heromhandlede bnr. 12. Resten av bnr. 2 solgte Mathias i 1930 til broren Anders. Mathias Nomme hadde flere off. tillitsverv og var bl. a. medlem av formannskapet i 3 perioder, 1923–25, 1926–28 og 1932–34. Etter hans død fikk enken Josefine uskiftebevilling; hun solgte i 1960 bnr. 12 og 17 for tils. kr. 35 000 (heri for løsøre kr. 500) til sønnen

Erling Nomme 1960–. F. 1932, g. 1958 m. Liv Asbjørnrød, f. 1934.

Bnr. 12 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har ca. 120 mål innmark og ca. 150 mål skog. Nye våningshus ble bygd i 1906. Videre ble bryggerhuset restaurert, ved- og vognskur bygd til, og omfattende drenering av jorda foretatt.

===Bruksnr. 13, Kirkeroa (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1893 og ved skjøte tgl. s.å. solgt av Nils Halvorsen for kr. 180 til Hans Gundersen (om ham, se bnr. 9). Bruket fulgte så de følgende eiere av bnr. 9 (s. d.), fram til Samuel Iversen, som i 1908 for kr. 300 solgte bnr. 13 til Hans Martin Hansen (om ham, se under bnr. 3), hvorved parten igjen ble forenet med bnr. 3 og senere har fulgt dette bruk, med samme eiere. Se videre bnr. 3.

===Bruksnr. 14 (skyld mark 3,15)===

Fradelt fra bnr. 12 (s. d.) i 1901, da Anders Pedersen (hans og familiens personalia, se bnr. 12) delte gården. Anders beholdt selv heromhandlede bnr. 14. På dette bruks grunn, nede ved elva, hadde Nomme Dampsag (se ndfr.) sine bygninger. Anders satte i 1903 opp nytt uthus, samt drengestue som han flyttet inn 1, og da saga ble overført til Tangen, overtok han i 1907 den ledige hovedbygningen ved saga og bodde der. Anders Pedersen d. 1909, og enken og arvingene solgte bnr. 14 ved skjøte tgl. 1910 for kr. 4800 samt husvær for enken, til en sønn av Anders,

Johan Nomme 1910–50. F. 1882, d. 1951; ugift. I 1945 ble utskilt bnr. 18, «Fjelltun» (s. d.). Ved skjøte tgl. 1950 selger Johan Nomme bnr. 14 for kr. 8000 (hvorav for løsøre kr. 2000) + husvær, verdsatt til kr. 2000 for 5 år, til broren Mathias Nommes eldste sønn,

Anders M. Nomme 1950–77. F. 1914, d. 1977, ugift. Etter Anders Nommes død har broren Erling Nomme, eier av bnr. 12 (s. d.) i 1978 kjøpt gården med driftsbygningen, mens en annen bror, Sverre Nomme, har kjøpt hovedbygningen og bryggerhuset med tilh. tomt.

Bnr. 14 har en matrikkelskyld på mark 3,15. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 30 mål skog. Ang. husebygningene, se ovfr.

====Nomme Dampsag 1899–1907====

I 1899 ble det satt i gang et sagbruk på Nomme av interessentskapet Anton Bjørndal, Ole Skorge og sønnen Anders Skorge. Om dette forteller Knut Tveitan:

«Interessentskapet kjøpte av Treschow all lauvskog i Nomme-skogenes østhelling. De leide tomt på bnr. 14, ca. 100 syd for husene, litt opp for elva Svartoa. Saga ble drevet med damp. Så ble det satt opp et hus hvor formannen skulle bo, med den avtale at hovedbølets eier hadde førsteretten til å kjøpe huset tilbake når formannen fraflyttet. Dette skjedde også, og huset er nå hovedbygning på bnr. 14. Leien av sagtomta var 80 kroner året. Det ble også satt opp ei lita stue litt syd for saga. Den fikk navnet «Ospestua». Der skulle vaktmannen og maskinisten bo. Den ble også benyttet som spisebrakke.

I de 7 åra saga ble drevet skapte den rørelse og arbeidstrafikk i den vesle bygda. Det ble skåret planker og stav, mest i bok. Arbeidsstyrken var på omkr. 20 mann, dertil like mange huggere og kjøpere, og i tillegg kom de som kjørte lasten til byen, slik at i det hele sysselsatte sagbruket 50–60 mann. Det hendte at kjørerne til og med møtte opp kvelden i forveien og stilte seg i kø, mest fra Sandar, for å vente de lange kalde vinternettene på å få lesse plankelass, etter hvert som det ble skåret utover morgenen.

Endel av planken og mesteparten av staven ble stablet til tørk på stedet. Et plankelass til byen ble dengang betalt med 4 kroner. Daglønnen på saga var fra kr. 2,00 til kr. 2,40, de siste åra kr. 2,50. Formann på saga var Kristian Holand. I 1907 ble saga og «Ospestua» flyttet til Tangen ved Lågen i Hedrum.»

Om virksomheten ved denne saga forteller også Johan Liverød i Kulturbindet av bygdeboka, s. 189.

===Bruksnr. 15, Dalheim (skyld 43 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1907 og ved skjøte tgl. 1908 av Samuel Iversen for kr. 1000 solgt til Johannes Pedersen (om ham, se bnr. 9 samt Tveitan, gnr. 126, bnr. 8). Han solgte i 1917 bruket til Gunvald Gulliksen (om ham, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 12), som ved skjøte tgl. 1918 solgte bnr. 15 og 16 tilbake til Johannes Pedersen. Denne avhendet ved skjøte tgl. 1925 bnr. 9, 15 og 16 til Einar Rolstad (hans og familiens personalia, se bnr. 9).

===Bruksnr. 16, Sagløkka (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og ved skjøte tgl. 1908 av Martin Hansen for kr. 300 solgt til Johannes Pedersen (om ham, se bnr. 9 og 15 samt Tveitan, gnr. 126, bnr. 8), som ved skjøte tgl. 1925 solgte bnr. 9, 15 og 16 til Einar Rolstad (om ham, se bnr. 9).

===Bruksnr. 17, Solli (skyld mark 1,90)===

Utskilt fra bnr. 2 (s. d.) i 1928, og av bnr. 2's eier Mathias Nomme lagt inntil dennes eiendom bnr. 12 (s. d.). Bnr. 17 har siden dannet en enhet med bnr. 12 og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 18, Fjelltun (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1945 og solgt til Hans Nordheim, som bygde hus her, men han flyttet til Tønsberg-kanten og solgte eiendommen i 1947 til

Aasmund Jensen Heia 1947–. F. 1918, sønn av Oskar Jensen, var ute under annen verdenskrig og giftet seg i Skottland med Margaret Mary Dixon, f. 1921. Barn: 1. Solveig, f. 1944. 2. Edgar, f. 1945. 3. Åge, f. 1949. 4. Torbjørn, f. 1954.

===Bruksnr. 19, Grusstad (skyld 5 øre)===

Dette grustaket ble utskilt fra bnr. 9 i 1949 og av Einar Rolstad solgt til sønnen Arne Rolstad, men gikk snart igjen tilbake til hovedbølet.

===Bruksnr. 20, Åsheim (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1949 og av Ole A. Clementz solgt til sønnen Rolf Clementz 1949 –. F. 1925.

==Husmenn==

I dette avsnitt tar vi med husmenn som ikke har kunnet stedfestes til bestemte husmannsplasser. Husmenn hjemmehørende på de plasser som senere ble matrikulert og gikk over til leilendingsbruk, senere selveierbruk, er tatt med under disse; dette gjelder da Enden, Sætra og Øvre og Nedre Holmene, hvortil henvises (se ovfr.). Derimot er Nomme-Moa, som ble leilendingsbruk uten å bli særskilt matrikulert, tatt med her.

I 1691 hører vi om Kirsti «Nomme-eie», som var søster av Simon Larsen Fosserød i Kvelde. I 1711 omtales på Nomme den 80 år gamle husmannskona Berte Kristoffersdatter, og 1711–12 nevnes husmannen Anders Kristoffersen. I åra 1716– 21 finner vi som husmann Jens Larsen; hans datter Mari ble g. m. Hans Halvorsen Holm i Hedrum, og sønnen Henrik kom til Øvre Kleppåker i Tjølling. I 1723 heter det i matrikkelen at det på Nomme er «Tvende Huus-mænd, som sår 1 Td. Sæd.» Fra midten av 1700-tallet av har husmennene i de aller fleste tilfelle kunnet stedfestes til de ovenfor nevnte plasser og må søkes under disse.

===Nomme-Moa===

Denne plassen, som hører under bnr. 5 og ligger på høydedraget mot Kvelde, er antagelig ryddet senere enn de andre plassene på Nomme. Den første husmannen vi hører om er Erik Bentsen som var her ca. 1815–25 (i 1803 og 1814 nevnes han som boende i Holmene). Var g. m. Ingeborg Andersdatter, av barn nevnes Else, f. 1803; Børre, f. 1816; Anders, f. 1820 og Oline, f. 1823. Antagelig husmann i Nomme-Moa var også Stener Magnussen fra Furulund-Moen i Kvelde ca. 1825–40; han var nemlig g. m. Else Eriksdatter, datter av foregående husmann. 3 barn f. i Nomme-Moa: Maren Sibille, f. 1828; Even, f. 1832 og Ivar, f. 1835, som døde liten. I 1840-åra finner vi Erik Olsen her; flyttet ca. 1847 til Kvernebakken (Hvitstein; mere om ham, se gnr. 125, bnr. 3).

I 1847 fikk Kristoffer Olsen festeseddel på plassen Nomme-Moa. I festeseddelen heter det bl. a. at «plassen er ham festet i konformitet av forordningen 29/6 1792, og er han pliktig til, når grevskapets foresatte ikke finner seg fornøyd med ham, da uten lov og dom å frasi seg og ryddiggjøre plassen etter kort oppsigelse». Kristoffer var f. ca. 1817, g. 1848 m. Inger Marie Simensdatter fra Farmen, f. ca. 1821. Barn: 1. Anne Olea, f. 1849. 2. Simon, f. 1851. 3. Johanne Marie, f. 1852. 4. Ole Kristian, f. 1855. 5. Karl Johan, f. 1857. 6. Andreas, f. 1858. 7. Anders, f. 1861. 8. Hans Kristian, f. 1864. 9. Johan Martin, f. 1867. Kristoffer Olsen ble etterfulgt, som leilending, av

Ole Johannessen 1873–84. F. 1833 i Båhuslen, Sverige, d. 1884; g. m. Anne Sofie Eriksdatter, f. 1842 i Gjerstad-Rønningen, d. på Skoli 1921. De hadde tidligere vært en tid i Tjølling. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1868, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans Anton, f. 1870, sjømann, kom til Reppeskål. 3. Olava Lovise, f. 1873, g. 1895 m. Johan Johansen Gjerstad. 4. Olga Josefine, f. ca. 1876, g. 1900 m. Ole Martin Antonsen Tveitan, f. 1879; de kom til Helgerød i Sandar. 5. Anne Severine, f. 1880, g. m. skipskaptein Martinius Rønn, Sandar. Etter Ole Johannessens død 1884 fortsatte enken Anne Sofie Eriksdatter bygslingen til 1894 (avgift 12 kr.), da den ble overtatt av sønnen

Johan Edvard Olsen 1895–1907. F. 1868, d. 1945 på Skoli, g. 1890 m. Nella (Nille) Mathea Abrahamsdatter, f. 1864 på Vallumrød i Vivestad, d. på Skoli 1932. Barn: 1. Ole, f. 1892, kjøpte Vasbotten, tok senere over forpaktningen etter sin far på Skoli og ble selveier der; mere om Ole og hans familie, se Skoli, gnr. 121, bnr. 2. 2. Ida Amalie, f. 1896, g. m. Karl Lorentsen (se Gjelstad, bnr. 2). 3. Astrid, f. 1898. 4. Jenny Marie, f. 1900, g. 1919 m. murer Anker Johansen, f. i Jevnaker 1898. 5. Sigrid, f. 1903, g. 1936 m. stenarb. Peder Borgersen, f. i Gjerpen 1893. I 1908 flyttet Johan Olsen fra Nomme-Moa og ble leilending (forpakter) på Skoli (se gnr. 121, bnr. 2).

Nils Jakob Mikaelsen var forpakter her 1909–11 og Kristian A. Rustad i 1912. Så fulgte

Anton Larsen 1913–55. F. i Svartåen 1889, g. 1910 m. Anna Gunhilde Martinsdatter, f. i Burvall 1889 (datter av Hans Martin Hansen Tveitan, som senere kom til Nomme, se gnr. 128, bnr. 3). 8 barn: 1. Johanne Marie, f. 1911. 2. Gunvor Amanda, f. 1913. 3. Laurine, f. 1916, d. 1918. 4. Lars Mattæus, f. 1919. 5. Haldor, f. 1922. 6. Ingrid, f. 1924. 7. Thorbjørn, f. 1929, se ndfr. 8. Aashild, f. 1931. Forpakteravgiften svingte fra 40 kr. i 1913 og 260 kr. i 1921 til 180 kr. i 1939; var i 1949 oppe i 320 kr. Anton Larsen sluttet som forpakter i 1955, men ble boende i Nomme-Moa enda en tid; høyonna ble da gjort av andre. Han flyttet senere til Sandar og d. på Preståsen Aldershjem i 1972. Etter Anton fulgte sønnen

Thorbjørn Nomme 1956–60. F. 1929, flyttet til Sandar. Avgift 400 kr.

Hjalmar Schermann 1961–64. Kom deretter til Nedre Heia, og så til Lille-Dal i Høyjord.

Nomme-Moa hadde i 1917 22 mål innmark og fødde 3 kuer. Det er nå nedlagt som bruk og innmarken tilplantet med skog. Huset leies bort som hytte.

3–400 m vestenfor Nomme-Moa ligger en stor kølabånn som kalles «Andersbånn». Den er tilvokst med gras og danner en fin danseplass. Før i tida møttes her ungdom fra Kvelde og Kodal til fest.

Trevland

2014-09-07T22:25:05Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Søren Brynnilsens sønn Peder

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her.

Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, var sagmester på Trevlandsaga. To barn utenfor ekteskap med Anne Knutsdatter på Tørstad-eie i Sandar: 1. Kari, f. 1701. 2. Torbjørn, f. 1703, bodde på Bugården og Nordre Sem i Sandar. Alf må også være far til Torger Alfsen Trevland, som synes å være f. 1705 på Pisserød (Solberg). Alf kan ha vært gift med ei datter av Nils Pedersen Pisserød.

Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas.

Hans Jansen bodde i Saga ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl. Hans mor het Anne Tolvsdatter, d. 1753 i Pyntestua under Sandar prestegård, var søster av Berte Tolvsdatter på Budalstad under Budal på Tjøme og Anne Tolvsdatter på Feen i Stokke. G. 1743 i Sandar m. Oline Iversdatter fra Tallakshavn i Sandar, f. 1719, d. 1762 på Gallis, der hun var blitt g. 2) ca. 1761 med Lars Sørensen. Hans og Olines barn: 1. Johanne, f. 1743, trolig den Johanne Hansdatter som 1783 ble gift med Jan Jansen, og som i 1801 var husmannskone på Søndre Slettingdalen. 2. Helvig, f. 1746. 3. Kristine, f. og d. 1748. 4. Kristine, f. 1749. 5. Anne, f. 1752. 6. Mari, f. 1755, d. 1756.

Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, trolovet 1770 m. Anne Torsdatter, men døde samme år, før vielsen. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Trevland

2014-09-07T22:22:01Z

Khunskaar: /* Husmenn */ Alf Torbjørnsen Saga og hans familie og Hans Jansen Saga og hans familie

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her.

Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, var sagmester på Trevlandsaga. To barn utenfor ekteskap med Anne Knutsdatter på Tørstad-eie i Sandar: 1. Kari, f. 1701. 2. Torbjørn, f. 1703, bodde på Bugården og Nordre Sem i Sandar. Alf må også være far til Torger Alfsen Trevland, som synes å være f. 1705 på Pisserød (Solberg). Alf kan ha vært gift med ei datter av Nils Pedersen Pisserød.

Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas.

Hans Jansen bodde i Saga ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl. Hans mor het Anne Tolvsdatter, d. 1753 i Pyntestua under Sandar prestegård, var søster av Berte Tolvsdatter på Budalstad under Budal på Tjøme og Anne Tolvsdatter på Feen i Stokke. G. 1743 i Sandar m. Oline Iversdatter fra Tallakshavn i Sandar, f. 1719, d. 1762 på Gallis, der hun var blitt g. 2) ca. 1761 med Lars Sørensen. Hans og Olines barn: 1. Johanne, f. 1743, trolig den Johanne Hansdatter som 1783 ble gift med Jan Jansen, og som i 1801 var husmannskone på Søndre Slettingdalen. 2. Helvig, f. 1746. 3. Kristine, f. og d. 1748. 4. Kristine, f. 1749. 5. Anne, f. 1752. 6. Mari, f. 1755, d. 1756.

Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Trevland

2014-09-07T22:07:11Z

Khunskaar: /* Bruk 1 */ Torger Alfsen og hans familie

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her. Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, visstnok ugift; var sagmester på Trevlandsaga. Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas. Hans Jansen er i Saga fra ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl., g. m. Oline Iversdatter, visstnok fra Tallakshavn i Sandar; barn: Johanne, Helvig, Kristine, Anne. – Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Svindalen

2014-09-07T21:54:13Z

Khunskaar: /* PART 2 */ Ellef Hansens datter Kari.

'''68. Svindalen'''

Navnet uttales svi'nndæln og skrives 1575 Suinndal, 1667 Suindall, 1723 og senere Svindalen. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] mener det kan forklares av et elvenavn Svinn (eller Svinna?) av adj. svinnr i betydningen «rask, hurtig». Men en slik forklaring synes ikke rimelig, på bakgrunn av forholdene på stedet, da bekken der slett ikke renner særlig raskt. [[Hale]] (Place Names) er også uenig med Rygh og vil forklare navnet av dyrenavnet svin, idet han mener overgangen fra lang til kort -i- er sannsynlig i sammensetninger; men han gir ingen saksforklaring på navnet. Iflg. [[Ivar Aasen|Aasen]] kan adj. svinn i dialektene bety «smal, trang», og dette kunne nok passe på denne dalen; nærværende verks red. er tilbøyelig til å anse denne forklaringen som den rimeligste. Svindal og Svindalen finnes også som gårdsnavn i Fet, i Nes på Romerike og som sognenavn i Våler i Østfold. Det siste navnet skrives Svinn-dal, og også Andebu-gårdsnavnet burde helst skrives Svinndalen, etter uttalen.

'''Skylden.''' Svindalen var ødegård og hadde i gammel skyld 1 hud og 1 skinn, som i 1668 ble omskrevet til 9 lispd. tunge og 3 mk. smør. Men den gamle skyld finnes ofte anført senere også. 1838: 3 daler 23 skill. 1888 og 1904: 7 mark 50 øre. — Fossen fikk 1681 egen skyld: 5 lispd. tunge.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
|1 || 2 || 6 || 4 || 8 || 9 || || || ||
|- valign="top"
! 1667
|1 || 1 || 5 || 2 || 4 || || || 20 || Sår 4 t, trær 2 t ||
|- valign="top"
! 1723
|2 || 1 || 5 || || 4 || || || 14 || 1 skj. bl.korn, 4 t havre, ||
|-
!1803
|3 || 1 || 4 || || || || || || 4 t ||
|-
!1820
|3 || 2 || 4 || || || || || || 2 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|3 || 2 || 6 || || 4 || || || || 4 t havre, 2 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|5 || 6 || 12 || || 4 || 2 || || 60 skpd. || ⅜ t hvete, 1 t bygg, 6 t havre, 8 t poteter || 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
|6 || 5 || 11 || 8 || 12 || || 1 || || 3 t bygg, 9 ½ t havre, 14 t poteter, 6 skålpd. grasfrø 1/16 t vikker, andre rotfrukter: ¼ mål ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 10.
*1904: 12.
*1950: 16.

'''Antall personer.'''
*1801: 15.
*1845: 14.
*1865: 29.
*1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer, også noe boke-skog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov samt til noe sagtømmer og smålast. Har også veksterskog. Fehavn hjemme. Jordarten er skarplendt og mislig til korn.
*1803: Fornøden husskog og havn. Sæden er årlig utsatt for nattefrost, hvorav beklagelige prøver forevistes takseringskommisjonen.
*1820: Skog en del til salg. God havn. Utsatt for mismodning og vannflom.
*1865: Jorda av middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Ett av brukene (Svartåa) er frostlendt. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av furu, gran og bok kan årlig selges for 33V2 spd. (derav i Svartåa for 18 spd.).

==Sag og kvern==
Gården hadde en god sagfoss, som i 1681 taksertes jevnt med Ådne-fossen (5 lispd. tunge).

Svindalsaga var nybygd i 1612, men ble «avdømt» i 1617, fordi Andebu kirke eide en liten lodd i gården, og vi har ingen skuroppgaver fra de følgende år. Men i 1667 heter det at gården har en flomsag, som «eieren lader bruge». I 1688 kom saga blant de «reduserte» sager. I 1720-åra var det adskillig skur, men varierende: 480 bord i 1720, 960 bord i 1722 og i 1724 igjen nede i 440 bord. Det heter i 1723 at saga er til gårdens og omliggende naboers husbehov; vassdraget (som må være «Svartåa»; Red.) er godt og har bra fall. I 1741 fikk Svindalsaga bevilget 960 bords årlig skur.

I 1816 var det besiktelse på saga: Den hadde ett blad. Vassdraget var godt, med tilstrekkelig vann til det som skogen kunne avgi. Skogen var temmelig uthugget, men av ganske stor vidde. Det årlige kvantum kunne ikke settes til mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1929 ble det ved Svindalbekken satt opp ny sirkelsag, drevet med [[råoljemotor]].

[[fil:Saga.jpg|mini|Den nye saga drevet av råoljemotor, kjøpt brukt etter brannen på Kolkinnsaga. Foto:Kristian Gallis]]

Kvern nevnes i 1820.

==Eiere==
Svindalen var en god skogsgård og var derfor ettertraktet av folk med kapital, både innenbygds og utenbygdsfra. Også i dag eies deler av gården av utenbygds eiere.

Andebu kirke eier 1575 1 album i Svindalen, senere omskrevet til 1 skinn og i 1667 til 3 mk. smør. Hovedparten, 1 hud, eies 1624 av den store jordegodseier, foged i Brunla len Jakob Jenssøn på Hjertnes i Sandar. Hans arvinger solgte den til sognepresten i Andebu, Peder Skabo, som eier den i 1635. I 1650 har oppsitteren løst den inn og er selveier. Senere øker [[Andebu kirke]] sin lodd og er lenge eier av halve gården (4 ½ lispd. tunge og 1 ½ mk. smør) og halve fossen (2 ½ lispd. tunge). Når det i det følgende heter at hele gården selges, så erverves i virkeligheten eierrettighet bare til det halve, av resten må det lenge svares landskyld til Andebu kirke. Men i begynnelsen av 60-åra er Svindalen blitt kjøpt av familien Coldevin (Coldevey) i Tønsberg, som har gården til ca. 1690, den erverves da av Nils Evenssøn Skarsholt og Ivar Iverssøn Gjerstad. Ivar overdro sin part til Nils, som i 1706 solgte Svindalen til Gullik Amundsen [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes), som d. 1712. Enken Siri Ådne og sønnen Kittil hadde vanskelig for å klare seg og måtte låne betydelige beløp av flere. De solgte gården i 1720 til Anders Arnesen, som bodde i Svindalen. Se videre under Brukere.

==Brukere==
Hellik er bruker (leilending) 1605 og utover til 1628. Etterfølges av Ørjan, visst sønn, til 1632; er «forarmet».

Ellef har så gården fra 1633 til slutten av 50-åra. Han løste gården inn og ble selveier. D. 1664. Hadde mange barn. Bruker etter ham, og leilending, er sønnen Kristen Ellefssøn, fram til ca. 1690; 2 barn nevnes, hvorav den ene d. liten. Nils er så oppsitter fram til ca. 1710.

Ole Sørensen bor her ca. :1710—15, og må være død omtrent da. G.m. Gunhild Ålversdtr. 2 døtre nevnes, Anne, og Mari, som ble g.m. Kristen Hansen [[Ellefsrød]] (se d.g.). Enken Gunhild giftet seg igjen snart etter m. Hans Åsmundsen [[Søndre Slettingdalen|S. Slettingdalen]] (se d.g.).

Anders Arnesen, som hadde hatt halve S. Slettingdalen før Hans Åsmundsen, er nå oppsitter i Svindalen fra ca. 1716 til han døde i 1733, 81 år gl. G. 1) m. Mari Hansdtr. Barn: Mari, g.m. Ole Pedersen, se ndfr. G. 2) m. Kari Nilsdtr., d. 1742, 70 år gl.; ingen barn i siste ektesk. Anders fikk i 1720 kjøpt Svindalen av Kittil Gulliksen. S.å. solgte han det halve for 60 rdl. til Ole Alsing i Sandefjord (se ndfr., Part 2) og beholdt resten selv (se Part 1).

===PART 1===
Anders Arnesen fortsatte på denne part til sin død. Datteren Mari, eneste barn, arvet parten, som gikk over til hennes mann Ole Pedersen, eieren av Part 2 (s. d.).

===PART 2===
Ole Rasmussen Alsing hadde parten bare et års tid, til 1721, da han solgte igjen til Anders' svigersønn

Ole Pedersen 1721—42. D. 1742, 41 år gl., g.m. Mari Andersdtr. Barn: 1. Peder, f. 1723 d. 1742. 2. Anders, f. 1726, se ndfr. Med sin hustru ervervet Ole i 1733 også Part 1 og fikk dermed hele Svindalen.

Etter Ole Pedersens død 1742 gikk Svindalen, som da ble taksert til 160 [[rdl]], over til enken Mari Andersdatter og den ennå mindreårige sønn Anders Olsen, som i 1748 lånte 150 rdl. av Anders Lasken i Sem. De solgte Svindalen i 1750 for 218 rdl. til

Ellef Hansen 17 50—63. Kom hit fra [[Trevland]] (se d.g., Bruk 2), men var f. på V. Nes i [[Sandar]], d. 1774 på Reppeskål i [[Hedrum]]. G.m. Kari Guttormsdtr. fra Nedre Horntvedt i [[Skjee]], f. 1702, d. 1763. Barn: 1. Hans, f. 1736, kom til Butterød i Hedrum, deretter til [[Prestbyen]] (se d.g.) og til sist til [[Nordre Trollsås]], Bruk 2 (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten, f. 1740, se ndfr. Ellef skjøt våren 1750 en voksen bjørn. Lånte 1754 150 rdl. av Hans Kristoffersen i Sandefjord. Ved skiftet etter Kari sto boet i 210 rdl. netto. Ellef, som siden kom til Reppeskål, og barna solgte i 1763 Svindalen for 450 rdl. til sønn og bror

Torsten Ellefsen 1763—76. Lånte i anl. kjøpet 350 rdl. av Abraham Bøckmann i Larvik. Solgte i 1766 halve Svindalen til broren Hans (se ovfr.), som tre år senere solgte tilbake til Torsten. Denne flyttet til [[Nomme]] (se d.g., Bruk 1, hvor alle personalia finnes) og solgte i 1776 den ene halvdel av Svindalen til Mathias Andersen (se Bruk 1) og den andre til Halvor Nirildsen (se Bruk 2).

==Bruk 1==
Mathias Andersen 1776—83. Var fra Heia, kom senere til [[Øvre Holand]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte igjen 1783 for 380 rdl. til
Steingrim Håkensen, som 1781 hadde kjøpt også Bruk 2 og nå fra 1783 til 87 var eier av hele Svindalen. Lånte 1781 335 rdl., i 1783 299 rdl., begge ganger av Ole Bjerke i [[Våle]]. Steingrim solgte i 1787 den ene halvpart til Lars Torstensen (se ndfr.); samtidig inngikk Steingrim med Lars en kontrakt, hvoretter Steingrim og h. skulle ha til bruk for livstid engestykket Ulerønningen. I 1788 skilte Steingrim ut og solgte Svartåa (se bnr. 10) og solgte s.å. resten av Svindalen til sønn Nils Steingrimsen (se Bruk 2).

Lars Torstensen 1787—1828. Var visstnok fra Tinn i [[Telemark]]. Hadde tidligere vært i [[Vegger]] (s. d.). D. 1831, 88 år gl., g.m. Åse Helgesdtr., d. 1822, 72 år gl. Barn: 1. Torsten, f. ca. 1778, se ndfr. 2. Helge, f. 1780, kom til Dalen, se [[Trolldalen]], Husmenn. 3. Ingeborg, f. 1781, g.m. husm. Jakob Halvorsen Bukten u. Støland i [[Hvarnes]]. 4. Erik, f. 1791, d. 1809. Lars solgte bruket i 1828 for 400 spd. til sønn

Torsten Larsen 1828. F. ca. 1778, d. 1828, g. 1814 m. Inger Torsdtr. Åsrum i Hedrum, f. 1793, d. 1886. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Tonette, f. 1816, se ndfr., bnr. 4. 2. Lars, f. 1819, se ndfr. 3. Thor, f. 1825, se ndfr., bnr. 3 og 7. Torsten eide også Snappen 1806—28, og var medeier i halve [[Vestre Nøklegård]]. Ved skiftet etter ham i 1829 ble Bruk 1 for 550 spd. utlagt eldste sønn Lars Torstensen (se videre ndfr., bnr. 1); halvparten derav ble i 1838 ved auksjonsskjøte solgt til Ole Kristensen Ådne (se videre bnr. 2).

==Bruk 2==
Halvor Nirildsen (Nirisen) 1776—81. Kom hit fra Lakskjønn, hvor han noen år hadde hatt halve gården, men solgte igjen til svogeren Jakob Olsen. G.m. Anne Olsdtr., søster av Jakob. Halvor flyttet 1781 til Rise i Skjee og solgte s.å. Svindal-gården til Steingrim Håkensen på nabobruket, som i 1788 avhendet Bruk 2 (de ⅔ som var igjen av det etterat Svartåa var solgt fra) til sønn

Nils Steingrimsen 1788—1800. D. 1800, 50 år gl., g. 1790 m. Kari Larsdtr. Bakke, f. 1748. 2 barn: 1. Lars, f. 1790. 2. Steingrim, f. 1792, g. 1828 (var da på S. Holt i [[Arnadal]]) m. enke Karen Kristine Reiersdtr. Bekken, f. ca. 1792 på Årholt i Arnadal. Enken Kari solgte i 1801 for 430 rdl. til

Mikkel (Mikael) Bentsen 1801—11. F. 1772 på pl. Plassen u. Vierud i [[Hvarnes]], d. 1826 på Kirkerud i samme bygd. G. 1) 1795 m. Tora Tollefsdtr., d. 1801, 25 år gl. Barn: 1. Tollef, f. 1795, hadde gård på Støland i Hvarnes. 2. Kristine, f. 1799. G. 2) 1802 m. Marte Olsdtr. fra Kolkinn, f. 1776 på [[Langebrekke]], d. 1805; ingen barn i dette ektesk. Boet etter Marte viste en deficit på 255 rdl. G. 3) 1806 m. Oline Sivertsdtr. fra Enden u. [[Nomme]], f. 1775, d. 1841. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 3. Marte Tonette, f. 1809, g.m. Søren Sivertsen, Hvåra i Hvarnes. 4. Johan, f. 1812 på [[Møyland]], se ndfr., bnr. 8 og 9. 5. Sivert, f. 1815 på [[Bråvoll]], hadde gård på Støland i Hvarnes. 6. Bent, f. 1817 på Bråvoll, kom til Haugsmoen i Hvarnes. I de følgende år (etter 1811) drev Mikkel mye med kjøp og salg av gårder og flyttet selv omkring; se [[Møyland]], [[Kleppan]] i Andebu, [[Furuholmen]], [[Øvre Gjermundrød]], [[Skarsholt]] og [[Bråvoll]]. Kom til slutt til Kirkerud i [[Hvarnes]]. Svindalsbruket solgte han i 1811 for 4400 rdl. (inflasjonstid!) til

Mathias (Mattis) Olsen 1811—23. Kalles Mathias «Skorge». D. 1823, 55 år gl. G. 1) m. Kari Kristoffersdtr. Barn: 1. Ole, d. ung, g.m. Inger Marie Hansdtr.; bodde på pl. Skogen u. Farmen i Kvelde. 2. Kristen, g.m. Anne Marie Jakobsdtr. fra M. Eftang i [[Tjølling]], f. 1797; bodde på pl. Tangen u. Holtan i [[Sandar]]. Mathias' og Karis ektesk. ble oppløst. G. 2) m. Kirsti Olsdtr. fra Klavenes i [[Sandar]] (Mathias hadde kjøpt en part av svigerfarens bruk på Klavenes). Barn: 3. Ole, f. 1813, g. 1838 m. Johanne Toresdtr. Hvåra i [[Hvarnes]], f. 1810. Enken Kirsti giftet seg igjen 1824 m.

Peder Abrahamsen 1824—44. F. 1797 på [[Bakke]]. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Sofie, f. 1827, g.m. Kristen Olsen Ådne (se ndfr., bnr. 2); de kom til N. Holmen i Sandar. 2. Mathias (Mattis), f. 1829. 3. Abraham, f. 1832, g.m. Elen Andrea Andersdtr., f. ca. 1833 i Sandar, overtok etter faren på S. Sem. Peder kjøpte i 1833 bnr. 18 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.); solgte denne part igjen i 1838. Han giftet seg 2. gang i 1853 m. Else Ellefsdtr. Ådne, f. 1798, d. 1882 i [[Ambjørnrød]]. Peder flyttet til S. Sem i Sandar og solgte 1844 den ene halvdel av Svindalsgården til Thor Isaksen Bakke (se ndfr., bnr. 8) og den annen til bror Lars Abrahamsen Bakke (se ndfr., bnr. 9).

Om flere av de senere brukere i Svindalen, se også de fyldige artiklene av Knut Tveitan i «[[Vestfold Fremtid]]» for 18., 20., 22., 23. og 24. okt. og 2., 5. og 9. novbr. 1979.

==Bruksnr. 1==
(skyld 8 øre)

Opprinnelig ¼ av Svindalen; etter 1850 bare Langemyr tilbake.

[[Fil:Langemyr.jpg|mini|400px|Langemyr på 1920-tallet, etter fraflytting er verdifulle deler av bygningene tatt ned og solgt. Foto: Kristian Gallis]]

Lars Torstensen 1838—1906. F. 1819, d. 1906, g. 1869 m. Karen Dorthea Larsdtr., f. 1839 på [[Tveitan]], d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Trine Johanne, f. 1870, g. 1899 m. Kristoffer Kristoffersen Sætra, f. 1848 på Orrevål i Vivestad, først bosatt på Farmenskogen i [[Kvelde]]; kom siden til Storemyr ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 7), s. d. 2. Andrine Lovise, f. 1872, d. 1947; g. i [[Sandefjord]] med Olaf Hanssen, f. 1874, form. ved Sandefjord Skofabrikk, d. 1950. 3. Thorvald, f. 1874, sjøm. og hvalf., d. 1964, 90 år gl., g. 1914 m. Helene Sørensen, f. 1870 på Føyn, [[Nøtterøy]], d. 1956; bosatt Smidsrød, Nøtterøy. 4. Elise Karine, f. 1877, g.m. Jørgen Jakobsen, se ndfr.
Som ovfr. nevnt, hadde Lars allerede i 1838 ved auksjon avhendet det halve av sin eiend. (bnr. 2). I 1847 og 1850 skiller han ut ytterligere betydelige parter av gården, både av skog og jord, og selger til broren Thor (se bnr. 3) og til svogeren Peder Isaksen Bakke (se bnr. 4). Lars, som hadde slått seg ned i Langemyr, hadde da tilbake bare ca. 20 mål jord og ca. 40 mål skog. I Langemyr bygde han framhus, satte opp steinfjøs, skaffet seg buskap og braut opp ny jord på myrene. Lars og Karen hadde som regel 2 kuer, ungdyr, og noen geiter og sauer. [[Bakerovn]], bygd av gråstein, lå ca. 50 m fra huset. Et flatt svaberg et stykke unna het «Treskeberget»; der tresket Lars kornet med stav.

Svigersønnen, skredder Jørgen Jakobsen bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på [[Østre Hallenstvedt]], d. 1945 i Hørte i Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, g.m. smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i [[Telemark]]. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. 4 barn: 5. Judith, f. 1903, g.m. gbr. og hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i [[Fon]]. 7. Ruth, f. 1909, g.m. Ivar Iversen; personalia, se [[Stålerød]], bnr. 10. 8. Agnes, f. 1912, g.m. veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt [[Sandefjord]].

Etterat Elise og Jørgen var flyttet herfra i 1917, forfalt husene, og det ble bare murrester igjen. Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. 600 solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. I 1934 ble eiend. plantet til med skog. I 1950 solgte han bnr. 1 m.fl. til sønn Rolf Stenseth, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13).

==Bruksnr. 2==
(skyld 20 øre)

Opprinnelig ¼ av Svindalen. Utskilt fra Bruk 1 og i 1838 ved auksjon for 635 spd. solgt til Ole Kristensen Ådne (personalia, se [[Ådne]], bnr. 2). Han solgte igjen 1849 til sønn

Kristen Olsen Ådne 1849—ca. 1900. F. 1819, g.m. Anne Sofie Pedersdtr., f. 1827 i Svindalen. 2 barn f. her: 1. Ole, f. 1849, se Skarsholt, bnr. 8. 2. Peder, f. 1851, se [[Bakke]], bnr. 4; en tredje sønn Karl, ble f. i [[Sandar]] og bodde på Holmen. Kristen kjøpte i 1851 et bruk på N. Holmen i Sandar og flyttet dit, men beholdt denne Svindal-parten til sin død. I 1853 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Resten av bnr. 2, et mindre utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, gikk over til arvingene, Kristens tre sønner. Ole Kristensen og Karl Kristensen solgte parten i 1928 for kr. 500 til arvingene etter broren Peder Kristensen, Anders, Ingvald, Hjalmar, Matkilde og Sofie Bakke. Ved auksjon s.å. ble parten for kr. 1000 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte den til medarving Odd Gallis. Denne solgte igjen i 1982 til sønn Gunnar Gallis.

==Bruksnr. 3==
(skyld 5 øre)

Utskilt 1847 fra bnr. 1 og s.å. av Lars Torstensen solgt til bror

Thor Torstensen 1847—ca. 86. F. 1825, d. ca. 1886, g. 1855 m. Helene (Hella) Marie Svendsdtr. Reppeskål i [[Hedrum]], f. 1829, d. 1891. Barn: 1. Thore, f. 1856, se [[Kleppanmoen]], bnr. 5. 2. Severin, f. 1859, d. 1885 i [[Vegger]]. 3. Johan, f. 1862, se ndfr. 4. Hans Edvard, f. 1866, se ndfr, bnr. 8. 5. Marthinius, f. 1873, se [[Prestbyen]], bnr. 4 (Bergfløtt). Thor eide ca. 1857—61 svigerfarens tidligere bruk på Reppeskål og bodde der, men kom så tilbake hit. I 1857 ble utskilt bnr. 7 (s. d.), som Thor kjøpte tilbake i 1869. Bnr. 3 og 7 ble 1887 ved auksjon for tils. kr. 1540 solgt til Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter for kr. 1000 solgte bnr. 3 til

Johan Thorsen 1888—92. F. 1862, d. 1892. Kjøpte i 1890 ved makeskifte bnr. 2 på [[Gjelstad]]; se d.g., hvor alle personalia finnes, jfr. også [[Tveitan]], bnr. 10. Enken og arvingene solgte i 1913 bnr. 3 for kr. 2400 til bankkasserer Arne Knudsen, som i 1927 for kr. 7000 solgte bnr. 3 og 16 (s. d.) til Marcus Stenseth, Sandefjord. Denne solgte i 1950 bnr. 1, 3, 15 og 16 for tils. kr. 22 600 til sønn Rolf Stenseth (se Skarsholt, bnr. 13).

==Bruksnr. 4==
(skyld 20 øre)
[[Fil:Kristoffer Svindalen og Karen Snappen.jpg|mini|Kristoffer Svindalen og Karen Snappen (søster av Kristoffer Svindalen)]]
Utskilt 1850 fra bnr. 1 og året etter av Lars Torstensen solgt til svoger

Peder Isaksen 1851—70. F. 1808 på Bakke, d. 1870, g. 1852 m. Anne Tonette Torstensdtr., f. 1816 i Svindalen, d. 1891. Ingen barn; gjensidig testamente 1870. Anne Tonette giftet seg igjen 1872 m.

Kristoffer Børresen 1887—89 og 1900—24. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Tveitan]] (se d.g., bnr. 10). F. 1838 på Tveitan, d. 1924 i Svindalen. Var blind i senere år, og etterat hans hustru var død, stelte hans søster Berte (Børte) Johanne huset og drev gården, både på jorda og i skogen. Også deres søster Karen Anne, enke fra Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5), bodde her senere. Berte kom til slutt til sin datter Lena på Gjønnes i [[Hedrum]], hvor hun døde, over 90 år gl. Om Berte og Kristoffer, se også Knut Tveitans artikler i «[[Vestfold Fremtid]]» for 20. og 22. okt. 1979. Kristoffer solgte i 1889 bnr. 4 for kr. 1000 til Johan Thorsen, eieren av bnr. 3, som året etter for kr. 1150 solgte videre til sin bror Hans Edvard Thorsen (personalia, se ndfr., bnr. 8). Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble bnr. 4 igjen kjøpt av Kristoffer Børresen; prisen var nå kr. 1100. I 1912 ble fra bnr. 4 utskilt skogstykket Elgsæter (bnr. 15, s. d.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr.
4 og 7 for tils. kr. 2800 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte videre til medarving Odd Gallis. Denne solgte igjen 1982 til sønn Gunnar Gallis.

==Bruksnr. 5==
(skyld mark 1,54)

Utskilt 1853 fra bnr. 2 (s. d.) og av Kristen Olsen solgt til Jørgen Torgersen (personalia, se Tveitan, bnr. 1), som s.å. selger videre til bror Jakob Torgersen [[Vestre Nøklegård|V. Nøklegård]] (se d.g., bnr. 2) og svoger Lars Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1), med en halvdel på hver. Jakob solgte i 1857 sin halvdel til Lars, som dermed ble eneeier. Bruket ble et par år senere ved auksjon solgt til

Ole Nilsen ca. 1862—72 og 1874—ca. 94. Kalles «Holt» og kom visst hit fra Holt i [[Hvarnes]], men var f. 1834 i [[Siljan]]. G.m. Else Marie Ellefsdtr., f. 1838 i Hvarnes. Av barn nevnes: 1. Berte, f. 1857 i Hvarnes. 2. Elen Johanne, f. 1862. 3. Nella (Nilla), f. 1864, g. 1) m. Hans Anton Andersen Hvitstein (se [[Hvitstein]], bnr. 10), 2) 1898 m. Abraham Johansen, f. 1863 i [[Søndre Slettingdalen]] (personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 10 og [[Gjerstad]], bnr. 3). 4. Nils Kristian, f. 1867. 5. Hella Andrine, f. 1870. 6. Ole Edvard, f. 1873. Ole Nilsen solgte i 1872 bnr. 5 til Thv. H. K. Testmann, som i 1874 solgte tilbake til Ole Nilsen. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble bnr. 5 for kr. 2500 solgt til
[[Fil:Grete Svindalen.jpg|mini|Grete Svindalen (1847–1934)]]
Johan Larsen 1894—1914. F. 1853 i Nomme-Sætra, d. 1921; ug. Grete Helene Larsdtr., f. 1847 på pl. Birkelund u. Brathagen i [[Hedrum]], stelte huset for ham. Ved skjøte tgl. 1914 solgte Johan Larsen gården for kr. 10 500 til lensm. Anton Bjørndal og herredskass. Kristian Gallis. Johan fortsatte her som forpakter til sin død, og han og Grete bodde i et hus for seg.
[[Fil: Foran Gretestua.jpg|mini|venstre|Fra v, Grete Larsen, Hanna Skorge, Trygve Berg, Agnes Gallis, Johan Svindalen, Øyvind Berg, Abrahan Tolsrød, Mathilde Kolkinn, Anton Bjørndal, Hans Holmen og Lorens Berg. Foto: Kristian Gallis]] Grete flyttet til slutt til Hedrum, hvor hun døde 1934 på Torshagen, Nanset. Bjørndals og Gallis' arvinger solgte gården i 1940 til medarving Odd Gallis (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 8), som også eide bnr. 2, 4, 6, 7 og 8. Sistnevnte solgte i 1982 til sønn Gunnar Gallis (personalia, se Berg i Andebu, bnr. 8).

Bnr. 5 og bnr. 2, 4, 6, 7 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,64. Eiend. har ca. 800 mål skog og noe innmark. Bebyggelse: Våningshus, sidebygn. («Gretestua»), skogstue, sommerfjøs, sirkelsag. Ny utvei til Snappen (skogsbilvei) anlagt 1948—49. El. strøm innlagt 1950.
[[Fil:Grete i stasklær.jpg|mini|venstre|Grete i finstasen]]
Marknavn. I innmarken: Geiteryggen, Gubbæne. I utmarken: Kjettedælen, Teiedælen, Hidælen, Dammyr, Kultestykke, Håv, Kremmærhøle, Skrubbas, Pikkås, Uleåsen, Flisefyr.

Forpaktere i Svindalen.
:Johan Larsen 1914—20. Personalia, se ovfr.
:Abraham Gjerstad 1929—37. Var sauerøkter her. Personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 10.
:Peder Tveitan 1941—43. Personalia, se [[Tveitan]], bnr. 8.
:Andreas Holand 1943—46. Personalia, se [[Nedre Holand]].
:Lars Larsen 1946—55. Personalia, se ndfr., bnr. 10 (Svartåa).
:Einar Jacobsen 1957—64. Fra Viborg i Jylland, Danmark.

==Bruksnr. 6==
(skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og av Kristen Olsen Ådne solgt til Johan Abrahamsen Nau, som i 1867 solgte videre til kjøpm. H. L. Prebensen, [[Larvik]]. Ca. 1880 kjøpt av Anders Andersen, som tidligere hadde vært husm. på Bergan-pl. u. [[Ellefsrød]] (s. d.); var f. 1820 i Sverige, d. 1886. Enken Anne Helene Kristoffersdtr., f. 1813, bor her fortsatt i 1851, hun er «eier og bruker av rydningsplass, husgjerning, spinnerske». Ved auksjonsskjøte tgl. 1914 solgt til Anton Bjørndal og Kristian Gallis. Deres arvinger selger i 1940 til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte videre til sønn Gunnar Gallis.

Bnr. 6 er et utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, beliggende mellom bnr. 2 og bnr. 5. Det såkalte «Kultestykket», som tidligere var oppdyrket, er antagelig en del av bnr. 6.

==Bruksnr. 7==
(skyld 20 øre)

Utskilt 1857 fra bnr. 3 (s. d.) og av Thor Torstensen (da boende på Reppeskål) solgt til Johan Martin Mortensen (Kvernebakken), se [[Hvitstein]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Parten gikk 1869 ved auksjonsskjøte tilbake til Thor Torstensen (personalia, se bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1887 ble bnr. 7 og 3 for tils. kr. 1540 solgt til
Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter solgte bnr. 3 til Johan Thorsen. I 1896 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 11, i 1906 bnr. 13 og i 1912 bnr. 16 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr. 7 og 4 for tils. kr. 2800 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte videre til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte parten til sønn Gunnar Gallis.

==Bruksnr. 8==
(skyld 30 øre)

Utskilt 1844 fra Bruk 2 og av Peder Abrahamsen Ådne solgt til Thor Isaksen 1844—64. F. 1801 på Bakke, g. 1850 m. Pernille Marie Nilsdtr. fra [[Gjerstad]]-Rønningen, f. 1819. 4 barn, hvorav 1. d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1851, vognmann, g. 1889 m. Bredine Johansdtr. Kleppan, f. 1852. 2. Nils Jakob, f. 1854. 3. Trine Andrine, f. 1858, g. 1893 m. Ivar Sørensen Brudal (se [[Solberg]], bnr. 4). Ved auksjonsskjøte tgl. 1864 ble bnr. 8 (og bnr. 9) solgt til

Johan Mikaelsen 1864—71. F. 1812 (sønn av den ovfr. på Bruk 2 omtalte Mikkel (Mikael) Bentsen), d. 1871, g. 1862 m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1832 i Holmene ([[Nomme]]), men kom hit fra [[Hvitstein]] («Fossen»); skal ha vært usedvanlig vakker. Også 3 søsken av Marte ble født i Holmene. Johan og Marte fikk 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre to var: 1. Anne Olga, f. 1865, g. 1890 m. Anders Abrahamsen Bakke, f. 1857; de hadde først bnr. 5 på Bakke (se d.g., hvor personalia finnes), deretter Ellefsrød, bnr. 3 (se d.g.). 2. Mina Johanne, f. 1870, g.m. Aksel Beckmann, se ndfr., bnr. 9. Enken Marte Amundsdatter fikk uskiftebevilling. Hun satt da igjen med sine små barn og 14 sparebankveksler; før hun døde, hadde hun bare 4 veksler igjen, hadde hun sagt til Knut Tveitan, som gir en [[levende skildring]] av henne i «[[Vestfold Fremtid]]» for 23. og 24. okt. og 2. og 5. novbr. 1979. Vi gjengir her litt fra Tveitans artikler:
[[Fil:Votter 1.jpg|mini|Svindalsvotter, disse er bundet Martes datter, Olga Ellefsrød. Foto:Gunnar Gallis]]
«Hun var ualminnelig flink til å arbeide og sto aldri fast. Hun hadde hest, 2—3 kuer, ungdyr og sauer. Hun klippet sauene, renset ulla, kardet, spant og strikket. Bl.a. strikket hun noen enestående sjeldne votter. Garnet som hun brukte, spant og strikket hun av nautehår blandet med ull. Vottene var laget med to fingre og prydet på handbaken med en vakker rose i mange farger. De ble tykke og så varme at de holdt selv streng kulde ute. Disse vottene var svært etterspurt. Marte hadde mange gjøremål. Hun måtte også drive i skogen, og hun ble etter hvert vant både med hugging og kjøring. Hun fikk også forbindelse med verven ved Lahelle-fjorden, hvor hun fikk leveranse av trenagler. De var godt betalt, men det var mye arbeid med å hugge dem til. Det hendte iblant at hun fant trær som var skikket til «knær», som var etterspurt på alle båtbyggerier. De måtte være selvgrodde og en fant dem helst på bergknabber hvor det var furu, men det kunne også være gran. Rota burde være oppimot treets tykkelse og litt i skrå ut fra stammen, og den burde være synlig. Her måtte det rothugges, og det gikk hardt ut over redskapen. Hun samlet dem sammen etter hvert, og det gikk lang tid før hun hadde nok til et bylass. Hun lette ikke etter dem, det var bare tilfeldig når hun kom over ei slik rot. At det var dyre varer, kan jeg gi et eksempel på:

Da jeg var guttunge, kan jeg huske at far hadde samlet sammen et slikt lass, og det fikk han 60 kroner for, og det var nok til å betale terminen i Hypoteken. Et alminnelig propslass var jo betalt med 3 kroner den gangen.»

Martes mor var fra Telemark, og fra henne var det kanskje hun hadde sin fortellerevne, som vi gir prøver på i Kulturbindet. s. 489—93. Marte solgte bnr. 8 i 1882 til

Torger Olsen 1882—94. Var fra Dalen (se [[Trolldalen]], bnr. 5) og kom senere til Bakke, bnr. 5 (se d.g., hvor alle personalia finnes). Torger solgte bnr. 8 i 1894 ved kjøpekontrakt (skjøte tgl. 1904) for kr. 1800 til Samuel Olsen [[Gjerstad]] (se d.g., bnr. 3), som i 1904 for kr. 1300 solgte videre til
[[Fil:Hans Edvard .jpg|mini|Hans Edvard i sitt kongedømme. Her underholder han fotografen, Ingar Ellefsrød, med «Jeg ser deg attmed gluggen» på munnspill.]]
Hans Edvard Thorsen 1904—33. F. 1866 i Svindalen, d. 1943; ug. I 1906 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Parten ble i 1933 ved tv.auksj. for kr. 1000 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1540 solgte til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte parten til sønn Gunnar Gallis.

Hans Edv. Thorsen holdt hest og 2 kuer. Husene er nå revet. Mange detaljer om hans liv, se Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 22. og 23. okt. 1979.

==Bruksnr. 9==
(skyld 88 øre)

Utskilt fra Bruk 2 i 1844 og av Peder Abrahamsen Bakke solgt til bror Lars Abrahamsen Bakke (personalia, se d.g., Bruk 2). Lars døde 1863, og bnr. 9 ble året etter, sammen med bnr. 8, solgt til Johan Mikaelsen (personalia, se bnr. 8). Etter dennes død 1871 satt enken Marte Amundsdatter i uskifte. Hun overlot ca. 1898 bnr. 9 til svigersønn
Aksel Beckmann ca. 1898—1907. F. 1874 i Sverige, skomaker, g.m. Mina Johanne Johansdtr., f. 1870. Barn: 1. Kamilla Alvilde, f. 1898. 2. Eugenie, f. 1900. Beckmann og Mina utvandret til Amerika og solgte bruket i 1907 til godseier F. M. Treschow. Har siden vært i Treschow-familiens eie.

Bnr. 9 hadde ca. 1865 foruten skog 20 mål jord av middels beskaffenhet. De kunne årlig av skogsprodukter av gran, furu og bok selge for 4 ½ spd. De sådde ⅛ t hvete, ⅛ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Holdt 1 ku og 1 ungdyr.

==Bruksnr. 10, Svartåa==
(skyld mark 2,01)

Navnet, som uttales Svartoæ, betyr «den svarte elva»; o er en gammel dialektform for å (elv). Samme form har vi i gårdsnavnet O i Vivestad og i Storo og Lillo i Aker (nå Oslo).

Utskilt 1788 fra Bruk 1 og solgt til Hans Olsen 1788—1828. D. 1828, 75 år gl., g. 1788 m. Mari Andersdtr. Hvitstein, f. 1763, d. 1845. Barn: Anne, f. 1790, se ndfr. Hans lånte i 1809 Henrik Olsen V. Skorge 900 rdl. mot pant i Skorge. Enken Mari overdro i 1829 Svartåa til svigersønnen

Kristen Olsen 1829—41. Kom hit fra [[Gulli]] (s. d.), hvor faren Ole Larsen hadde hatt gård. F. 1786, skredder, g. 1815 m. Anne Hansdtr. Svartåa, f. 1790, d. 1863: Barn: Maren Helene, f. 1823, se ndfr. Kristen eide også en kort tid et bruk i [[Vestre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 1 a). Han solgte Svartåa i 1841 for 200 spd. til svigersønnen

Ole Larsen 1841—66. F. 1810 på Gulli (s. d.), g. 1840 m. Maren Helene Kristensdtr. Svartåa, f. 1823. Barn: 1. Lars, f. 1840, g.m. Inger Lovise Andersdtr., f. 1835 på Bakke i [[Hedrum]]. 2. Karen Andrine, f. 1856, d. 1888; ug. Ole Larsen kjøpte 1866 et bruk på S. Skisåker i [[Tjølling]] (hadde da allerede bodd der noen år) og solgte s.å. Svartåa til kjøpm. H. L. Prebensen, Larvik. Denne avhendet bruket i 1872 til Johannes Jørgensen (personalia, se [[Søndre Slettingdalen]], Bruk 2 a), som i 1874 makeskiftet det til kammerherre F. W. Treschow. Svartåa har senere vært i familien Treschows eie.

Leilendinger i Svartåa i Treschow-tiden har vært følgende:

Lars Olsen 1875—1902. F. 1849 i Hedrum, d. 1909, g. 1877 m. Lena Marie Iversdtr., f. 1854 i Heia (Hellenes-Sætra), d. 1899. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hilda Marie, f. 1884, d. 1923, hushjelp i Enden ([[Nomme]]); ug. 2. Laura, f. 1886, d. 1969, hushjelp og seterjente på Nes og på Farmen i [[Kvelde]]; ug. 3. Ingvald Anton, f. 1889, se [[Nomme]]-Moa (bd. III, s. 810). 4. Otilde, f. 1892, d. 1934, g.m. tømmerm. Andreas Kristoffersen fra Tønsberg; bosatt [[Tønsberg]]. Den årlige leilendingsavgift var kr. 48. Rundt århundreskiftet ble det leid skolelokale i Svartåa; leien var kr. 30 i året.

Johan Olsen 1903—11. F. 1872 i Sverige, g.m. Ingeborg Pedersdtr., f. 1881. Barn f. i Svartåa: 1. Ole, f. 1904. 2. Paulus, f. 1907. Betalte kr. 60 i årlig avgift.

Nils Jakob Mikaelsen 1912—19. F. 1881, g.m. Agnes Kristiansdtr., f. 1882. Barn f. i Svartåa: Ole Anton, f. 1913. Avgiften var i 1912 kr. 60, i 1919 kr. 200.

Ole H. Tangen 1920—49. F. 1894 på Tangen (Øvre Bergan) i [[Hedrum]], d. 1951, g. 1912 m. Inga Mathilde Nilsdtr. fra Støland-Ødegården i Hvarnes, f. 1886, d. 1949. 3 barn: 1. Hjørdis, f. 1914, g.m. snekker Arnt Skaug fra Høyjord, f. 1913 (se bd. III, s. 253). 2. Nils, f. 1915, bygningsarb., g.m. Signe Lie fra [[Hedrum]], f. 1923. 3. Ingrid, f. 1919, g.m. skogsarb. Åsmund Grav, se ndfr. — Avgiften var i 1920 kr. 200, i 1921 kr. 380, gikk så ned til kr. 240 i 1928—33; i 1948 igjen steget til kr. 290.

Åsmund Grav 1950—54. Fra Stokke, f. 1912, g.m. ovennevnte Ingrid Tangen. Kom deretter til Nomme-Sætra (se bd. III, s. 799). Betalte kr. 420 i avgift.

Lars Asbjørn Larsen 1955—67. Siste leilending i Svartåa. Fra Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 7), f. 1914, g.m. Klara Tordis Knutsen fra Hellemyr i Skåtøy, f. 1913. Nå verkstedarb. og bosatt i [[Sandefjord]]. 3 barn: 1. Kristen, f. 1940 i [[Hvarnes]], maskinfører, g.m. Anne Marie Haukøya fra [[Drangedal]], f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Anne Lise, f. 1943 i Kodal, g.m. Arne Ingolf Åsrum, f. 1929 i [[Sandar]]; bosatt Sandefjord. 3. Mai Torhild, f. 1955 i Svartåa, g.m. Jan Helge Gundersen, f. 1950 i [[Hedrum]]; bosatt Sandefjord. — Larsen betalte i 1955 kr. 420 i avgift, i 1963 kr. 600.

Svartåa hadde ca. 1865 64 mål jord av middels beskaffenhet. Av skogsprodukter av gran og furu kunne det årlig selges for 18 spd. De holdt da 3 kuer og 1 sau; sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og 3 t poteter. I 1933 ble det dyrkede areal og beite oppgitt til 54 mål. Bebyggelse: Framhus, bryggerhus, uthus, alt av eldre dato; nå bortleid.
Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, noen ungdyr.

I mange år, fram til før 2. verdenskrig, ble det holdt skole i Svartåa

==Bruksnr. 11==
(skyld 18 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1896 og solgt til Samuel Olsen Gjerstad (se [[Gjerstad]], bnr. 3), som s.å. sammen med Gjerstad-Rønningen solgte parten til godseier F. M. Treschow. Den har siden vært i Treschow-familiens eie.

==Bruksnr. 12, Rydningen==
(skyld 25 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1904 fra bnr. 7 (?) og solgt til Samuel Olsen Gjerstad, som s.å. solgte det videre til godseier F. M. Treschow. Det har siden vært i Treschow-familiens eie.

==Bruksnr. 13==
(skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 7 i 1906 og solgt til godseier F. M. Treschow. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.

==Bruksnr. 14==
(skyld 35 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1906 og året etter av Hans Edvard Thorsen solgt til godseier F. M. Treschow. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.

==Bruksnr. 15, Elgsæter==
(skyld 63 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1912 og solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord. Denne solgte stykket i 1950 sammen med bnr. 1, 3 og 16 for tils. kr. 22 600 til sønn Rolf Stenseth (se Skarsholt, bnr. 13).

==Bruksnr. 16, Spellås==
(skyld 41 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1912 og solgt til bankkasserer Arne Knudsen, Sandar, som i 1927 solgte videre til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord. Videre som bnr. 15.

==Husmenn==
Vi kjenner ikke til noen bestemt husmannsplass i Svindalen. Men Torsten Larsen (se ovfr., Bruk 1), som i 1806 kjøpte Snappen av Ellef Torstensen og drev denne gård som underbruk under Svindalen, hadde deretter Ellef som husmann for seg i Snappen; se [[Gjerstad]], bnr. 5 (Snappen), hvor Ellefs og familiens personalia finnes.
I Svartåa oppføres i 1801-folketellingen, foruten eieren Hans Olsen, Hans Pedersen, som er «jordløs husmann og går i dagleie». Han er da ca. 60 år gl. og gift (2. gang) m. Elen Bentsdtr., 40 år gl. Hans døde i 1813.

Trevland

2014-09-07T21:53:18Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35. Vi kjenner ikke hans herkomst eller familieforhold. Han etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her. Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, visstnok ugift; var sagmester på Trevlandsaga. Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas. Hans Jansen er i Saga fra ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl., g. m. Oline Iversdatter, visstnok fra Tallakshavn i Sandar; barn: Johanne, Helvig, Kristine, Anne. – Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Trevland

2014-09-07T21:51:50Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Ellef Hansens barn - deres skjebne.

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35. Vi kjenner ikke hans herkomst eller familieforhold. Han etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her. Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, visstnok ugift; var sagmester på Trevlandsaga. Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas. Hans Jansen er i Saga fra ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl., g. m. Oline Iversdatter, visstnok fra Tallakshavn i Sandar; barn: Johanne, Helvig, Kristine, Anne. – Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Trevland

2014-09-07T21:50:54Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Ellef Hansens barn - deres skjebne.

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35. Vi kjenner ikke hans herkomst eller familieforhold. Han etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad.7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her. Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, visstnok ugift; var sagmester på Trevlandsaga. Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas. Hans Jansen er i Saga fra ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl., g. m. Oline Iversdatter, visstnok fra Tallakshavn i Sandar; barn: Johanne, Helvig, Kristine, Anne. – Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Trevland

2014-09-07T21:46:47Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Anders Hansen og hustru; årstall, herkomst og senere bosteder, full barneflokk.

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35. Vi kjenner ikke hans herkomst eller familieforhold. Han etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad.7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736. 2. Kari, f. ca, 1738. 3. Torsten (Tosten), f. 1740. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her. Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, visstnok ugift; var sagmester på Trevlandsaga. Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas. Hans Jansen er i Saga fra ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl., g. m. Oline Iversdatter, visstnok fra Tallakshavn i Sandar; barn: Johanne, Helvig, Kristine, Anne. – Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Trevland

2014-09-07T21:32:28Z

Khunskaar: /* Bruk 2 */ Under Ellef Hansen: Anders Hansen kan ikke være en bror, da han ikke nevnes i skiftet etter Ellef Hansens far Hans Trulsen.

'''106. Trevland'''

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 7.
*1904: 13.
*1950: 25.

'''Antall personer.'''
*1711: 2.
*1801: 11.
*1845: 25.
*1865: 25.
*1891: 36.

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35. Vi kjenner ikke hans herkomst eller familieforhold. Han etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. Vi kjenner ikke Anders' herkomst; han er muligens en slektning av Helge Trulsen. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692; de fikk 5 barn på Trevland, hvorav de 4 eldste døde ganske små; den yngste var Else, f. 1732. Anders flyttet fra Trevland i 1735 og kjøpte for 192 rdl. et bruk på Nordre Ektvedt i Vivestad. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736. 2. Kari, f. ca, 1738. 3. Torsten (Tosten), f. 1740. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

===Bruksnr. 1 (Nedistua)===

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning (ca. 1959):''' 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri===

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

===Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

==Husmenn==

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her. Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, visstnok ugift; var sagmester på Trevlandsaga. Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas. Hans Jansen er i Saga fra ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl., g. m. Oline Iversdatter, visstnok fra Tallakshavn i Sandar; barn: Johanne, Helvig, Kristine, Anne. – Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).