Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Stulen

2017-11-21T14:19:45Z

Johangran: /* Bruksnr. 1 */

'''8 Stulen '''

''Navnet'' uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

'''Oldtidsminner'''. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

'''Bålag''': Gran- og Skatvedt-gårdene.

'''Skylden'''. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold

|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 10
| | 5
| | 11
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 4
| | 10
| |  
| | 34 16
| | Sår 10 t, trær 6 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 2
| | 9
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 3
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 4
| | 17
| |
| | 3
| | 2
| | 164 spd. 
| | 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 3
| | 11
| | 6
| | 7
| | 2
| |
| | 1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 3
* 1950: 6

'''Antall personer'''.
* 1711: 6
* 1801: 15
* 1845: 25
* 1865: 16
* 1891: 18

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

==Sag og kvern==
Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

==Seter==
Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

== Eiere ==

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ øresbol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

== Brukere ==

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

== Bruksnummere ==

=== '''Bruksnr. 1''' ===

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er ''Tor'' bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen ............................................ 10 lispd. tunge

i Li ................................................ ½ bpd. smør

i Askjem ............................................ 3 bpd. smør

i Hundestuen ........................................ 18 mk. smør

i Huflåtten ......................................... 1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem ....................................... 9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn ''Lars Larssøn'' får 2/3 og Tors sønn ''Jens Torssønn'' 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen ....................................... 6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne ................................... 5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens ............................ 3 ¼ lispd.

Og i ''Li'':

Anders Madsen ....................................... 9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens ............................ 3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; han døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

''Lars Larssøn'' 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn ....................................... 13 1/3 lispd.

Madseslekten ....................................... 7 2/3 lispd.

Ole Haugan ......................................... 3 lispd.

Andebu prestebord .................................. 2 lispd.

I Li:

Madseslekten ....................................... 12 mk. smør

Forskjellige bønder ................................ 12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemann på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Even og Lars Larssønner'' 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av [[Gran]] (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen [[Herre-Skjelbred]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833. 7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til ''O. Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 5 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til
''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og [[Skarsholt]], bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se [[Ruelsrød]], bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se [[Skjeau]], bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på [[Ruelsrød]] (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr. 80 000 til
[[Fil:008.001.001Stulen.jpg|200px|mini|Stulen Foto Widerøe]]

''Harald Rød'' 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1901 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen
[[Fil:008.001.002.jpg|200px|mini|Stulen 2010 Foto Widerøe]]

''Kristian Rød'' 1971—1999. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941. Barn: 1. Harald Øyvind, f.1968, se ndfr. 2. Solveig, f. 1970, sb.m. Dag Snildal, bor på Skoppum, 3. Per Ivar, f.1976, se Holt bnr. 30. Han overdro gården til eldste sønn

''Harald Øyvind Rød'' 1999-. F. 1968, g.m. Linda Berg, datter av Kari Linge og Christian Berg i Sandefjord.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. En del av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Det norske Skogselskap (se [[Skatvedt]], bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygd i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

'''Marknavn:''' Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rasteplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen. [[Fil:008.001.003.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

'''Besetning''' (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. '''Avling''': 12 tonn havre, 100 t poteter.

==== Oppdatering 2013 ====
Bnr.1. har ifølge gårdskart 280 mål jord og 1260 mål skog.Se gårdskart under.
* '''Drift:''' Kristian Rød dreiv først med griseproduksjon men gikk senere over til kylling og produksjon av hvitt kjøtt. Han startet i det gamle fjøset ca.1975 og utvidet med et tilbygg i 1978, senere bygde han nytt kyllinghus i 1996. Når Harald Rød overtok i 1999 ble det nye kyllinghuset fordoblet i areal, samtidig som den gamle driftsbygningen ble utvidet. Denne bygning brant ned i 2001, og ny bygning ble satt opp og var ferdig et år etter.

* '''Bebyggelse:''' I 2007 skilte han ut en tomt på 20 mål og bygde ny driftsbygning for andeproduksjon. Dette er registret som eget firma og heter ''Stulen Fjørfe AS''. Driftsbygningene har nå samlet et areal på ca. 5000 m2. I 2010 kjøpte han et skogstykke av Tove og Halvor Gravdal. Harald Rød har også kjøpt en gård på Gallis i Kodal gnr.101, bnr.2 som hans mor kommer fra.

=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===
Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under [[Skatvedt]], avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''. Skogstykket ble solgt i 1991 til ''Ingeborg E. Løvenskiold''.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

'''Marknavn''': Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

'''Antikviteter''': 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

=== '''Bruksnr. 3''', Stulstuen (skyld 98 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra [[Skatvedt]] (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913 bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester ''Nils Vennerød'', som året etter for kr. 5675 solgte videre til

''Kristian Andersen'' 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til ''Ludvig Larsen'' (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

''Johan Klausen Gran'' 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia ([[Gravdal]], bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr.[[Fil:008.003.001.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 3. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Margit Klausen'' 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn ''Johan Klausen'', f. 1931, ug., han solgte i 2001 gården til

''Lorents Gran'', f.1968, sønn av Anne Marie og Johan Gran, se Stulen brn. 9, og ''Eva Myrvollen'', f.1967 på Nordre Sønset, datter av Synnøve og Alf Myrvollen. Barn: 1. Torine, f.2002. 2. Guttorm, f.2003. 3. Ingeborg, f.2005.

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

==== Oppdatering 2013====
Bnr. 3 har ifølge Gårdskart 17,5 mål jord, 55,2 mål skog og 9,1 mål annet areal, tils. 81,8 mål.

* '''Bebyggelese og drift:''' Bruket er stort sett som før, bortsett fra salg av en tomt til. Forrige eier bygde nytt framhus i 1985. Ved overdragelse av bruket i 2001 ble gamlehuset revet og nytt hus på 80 m2 ble satt opp på samme sted. Ny driftsbygning på 730 m2 ble satt opp i 2007 og det ble startet med produksjon av andeegg. I 2013 ble driftsbygning påbygd med 200 m2 og det ble montert ruge- og klekkemaskiner for å kunne levere andekylling videre til oppdrett.

=== Bruksnr. 4, Bergslia (skyld 3 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, [[Skatvedt]], gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

=== Bruksnr. 5, Fossheim (skyld 21 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se [[Skarsholt]], bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

Georg Johansen solgte i 1979 gården til eier av bnr. 1 og er nå sammenføyd med denne, bortsett fra gårdstunet som er utskilt og fått bnr. 11.

=== Bruksnr. 6, Nymo (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til ''Edvard Gran'' (personalia, se [[Gran]], bnr. 5). I 1959 solgt til ''Kristoffer Gjennestad'', f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

I 1995 ble eiendommen solgt til ''Knut Johan Gran'', f. 1972, personalia se bnr. 9. I 1998 ble det solgt videre til ''Kenneth Holte''.

=== Bruksnr. 7, Nymo 2 ===

Utskilt i 1950 fra bnr.3 og lagt inntil bnr. 6. Ble solgt til Statens Vegvesen i forbindelse med utvidelse av veien i 1998.

=== Bruksnr. 8, Tunheim ===

Utskilt fra brn.3 i 1958 og solgt av Margit Klausen til sønn Torbjørn Klausen, f. 1928, d. 2007; g.m. Aud Siljan, var tidligere g. m. Halvor Furuheim, f. 1928, d.1952. Barn: 1. Datter i første ekteskap Mai Britt, g.m. Finn Røyne; bor i Dalsroa. 2. Lisbeth, f. 1956, g.m. Roar Torpengen, f. 1956; bor i Melsomvik. 3. Kristoffer, f. 1958, g.m. Anna Gunn Hansen, f. 1961. 4. Wenche Gro, f. 1960, g.m. Hans Hjerpekjønn, ektesk. oppløst; hun har tatt Siljan som etternavn. 5. Clas Johan, f. 1966, d. 1988. De solgte Tunheim i 1969 til broren Johan Klausen og bygde hus på Gravdal, på tomt som ble utskilt fra gnr.2, bnr. 22.|Han solgte vidre til ''Rolf Halvorsen'' i 1970, ''Reidar Johannes Hellevammen'' 1973 og i 1976 til ''Henning Gran'', f. 1953, sønn av Trygve og Ruth Gran. G.m Inger Elisabeth Evensen, f. 1955, datter av Torbjørn og Ragnhild Evensen, Kverne. Deres barn: 1. Thorvald, f. 1976. 2. Astrid, f. 1979. Ekteskapet oppl. Ble senere gift med Turid Røed, f. 1960, fra Slagen, datter av Arne og Astrid Røed. Barn: Kristian, f. 1993. Eiendommen ble i 1993 solgt til ''Jørn Sukke'', f. 1971, sønn av Else og Birger Sukke fra Høyjord, og ''Mona Gran Sukke'', datter av Hans Ragnar og Ingjerd Gran, s. gnr. 9, bnr. 25. Deres barn: 1. Niklas, f. 2006 2. Sander, f. 2009. Jørn er elektroingeniør og Mona er interiørarkitekt.

=== Bruksnr. 9 Stuli - (5,1 mål)===

Utskilt i 1965 fra bruksnr. 1 og solgt av Astrid Rød til datter og svigersønn ''Anne Marie og Johan Gran'' som bygde hus her samme år. Barn: 1. Kari, f. 1963. 2. Astrid, f. 1964, d. 1971 3. Lorents, f. 1968. 4. Knut Johan, f. 1972.

=== Bruksnr. 10 Denali - (1,1 mål)===

Utskilt i 1975 fra bnr. 3 og solgt av Johan Klausen til ''Laila og Roger Morten Legård''. De bygde hus her samme år. Eiendommen ble solgt til ''Claus Vebel Malthe'' 1986 og vidre til ''Harry Robert Hansen'' i 1995. Han døde i 2007 og hans datter ''Torild Hansen'' overtok eiendommen.

=== Bruksnr. 11 Fossheim - (1,5 mål)===

Dette bnr. oppsto da bygningene på Fossheim bnr. 5 ble utskilt. Husene er restaurert og benyttes pr. 2017 som utleiebolig og kårbolig.

==Husmenn==

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var ''Stulstua og Stulesetra''; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på ''Stulenplassen''. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter fra [[Ødegården]], se bruk 2. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. 1783 i Kvelde, d. 1850. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann ''Lars Olsen'' Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann ''Erik Evensen'' Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann ''Jakob Andersen'', g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til [[Skatvedt]], bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann ''Anders Abrahamsen'' Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann ''Preben Hansen'', murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

''Mathias Jakobsen'' var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann ''Andreas Jonsen'', f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — ''Johan Jakobsen'', f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på [[Gravdal]], s.d.). — Husmann ''Anders Jakobsen'', f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» ''Jørgen Olsen'', f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.

Østre Gallis

2017-11-21T10:27:12Z

Johangran: /* Bruksnr. 2 */

'''101 Østre Gallis'''

'''Navnet''' uttales gæ`liss. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Rismyr, Løkje-Ødegården (i Skjee), Teigen (i Skjee).

'''Skylden:''' Fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt ned til halvgard og skylden redusert til 3 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 10 mark 96 øre.
{| class="wikitable"

|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|6
|4
|9
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|2
|5
|
|30
|10 t, 
trær 3 t,
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|7
|
|5
|
|30
|2 skj. bl.korn, 
7 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|6
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|7
|5
|1
|
|
|½ t bygg, 
6 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|4
|18
|
|11
|1
|140 skpd.
|2 t hvete, 
¾ t rug, 
2 ½ t bygg, 
14 t havre, 
10 t poteter
|6 
8 
8 
5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2
|5
|7
|7
|5
|2
|
|¼ t hvete, 
1 ½ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
13 t havre, 
⅛ t vikker, 
9 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 2.
*1950: 3.

'''Antall personer.'''
*1711: 3.
*1801: 9.
*1845: 18.
*1865: 12.
*1891: 12.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til smålast og noe ringe bokeskog.
*1667: Intet rydningsland. Nylig lagt humlehage.
*1723: Skog til husreparasjon, gjerdefang og brenne; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Skog til husbehov. Skarp jordbunn og havn.
*1820: Skog litt til salg. Et lite vannfall.
*1865: Av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 27 spd. Jorden mest av middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

==Eiere==

Østre Gallis tilhørte på slutten av 1500-tallet Henrik Brockenhuus, men ved makeskifte 1609 mellom Henriks enke Dorte Juel og kongen kom gården i kongens eie, og denne overdro den til Fredrikstad lagstol, som den tilhørte helt til 1801, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.

==Brukere==

Første kjente oppsitter var ''Amund (Anund''), som nevnes i årene 1593 til 1625, da han dør.

''Mikkel'' 1626—44.

''Nils Jenssøn'' 1645—70. Vi finner ham som lagrettemann både i 1652 og i 1666, og han var matrikuleringsmann i 1667. Hustruen het Ingeborg Pedersdatter. Barn: 1. Jens, f. 1645. 2. Jørgen, f. 1649. 3. Anne, f. 1660. 4. Isak, f. 1663. 5. Mari, f. 1668. Nils døde 1670, ca. 60 år gl.

Den følgende bruker het ''Lars'', han nevnes i årene 1673—77.

Deretter ''Torkild'' ca. 1697—89. Hans hustru døde 1683; selv flyttet han nok senere vekk.

''Søren Kristenssøn'' ca. 1689—1716. D. 1728. Hustruen Mari Larsdatter var fra Møyland i Andebu, d. 1740, 86 år gl. 8 barn, hvorav visst 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1687. 2. Lars, f. 1689, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1693. 4. Anund, f. 1695. 5. Kristen, f. 1699, ble bruker på gården, se ndfr. 6. Gunhild, f. 1701. Med hustruen fikk han gods i Møyland som han solgte i 1715. Samme år kjøpte han Vestre Nøklegård og saga sammesteds for 150 rdl. av Nils Evensen Bugården. I 1716 delte Søren bruket med eldste sønn, Lars, og i over 60 år er det nå to brukere på Østre Gallis.

===Bruk 1 (1716—ca. 85)===

Søren Kristensen fortsatte med denne part fra 1716 til sin død 1728. Deretter har nok enken ''Mari Larsdatter'' brukt parten til hun døde i 1740. Etter henne gikk den over til sønnen

''Kristen Sørensen'' 1740—66. F. 1699, d. 1766. Fikk bygselbrev av lagmann Claus Huitfeldt i 1740. G. m. Gunhild Hansdatter, søster av Anders Laug i Hedrum; hun døde 1737. Av deres seks barn vokste de fem opp: 1. Marte, f. 1723, d. ugift ca. 1795. 2. Hans, f. 1724, d. på Gallis 1766, ugift. 3. Ole, f. 1727, kom til Hanedalen, senere til Halum. 4. Hans d.y., f. 1731, g. 1769 m. Anne Jakobsdatter Heia (V. Nøklegård) og ble boende på denne gård. 5. Signe, f. 1733, d. 1766 i Hanedalen, ugift. Kristen Sørensen giftet seg snart etter annen gang med Gunhild Olsdatter fra Nedre Torrestad i Sandar, f. ca. 1702, d. 1770. Av deres fem barn vokste opp bare to: 1. Gullik, f. 1739, ble senere bruker på Gallis, se ndfr. 2. Kristen, f. 1744, d. ugift 1766. Ved skiftet etter Kristen Sørensen i 1766 ble boet satt i netto 208 rdl.: derav jordegods for 150 rdl. (7 mk. smør i V. Nøklegård m.v.) Blant løsøret nevnes: 1 kobberkjele (9 rdl.), 1 jernkakkel-ovn i stuen (8 rdl.). Etter Kristens død styrte først enken bruket et par år, deretter gikk bygslingen av denne halvpart av Østre Gallis over til sønnen

''Gullik Kristensen'' 1768—81. F. 1739, d. 1781. «Soldat Gullik Christensen av hr. major Raabes kompani» fikk bygselseddel av lagmann Hansen i 1768. Han hadde først en tid vært i Heia (V. Nøklegård). G. 1762 m. Berte Hansdatter Sukke. Barn: 1. Abelone, f. 1762, g. 1781 m. Jakob Hansen, se ndfr. 2. Kristine, f. 1766, g. 1790 m. Lars Andersen Prestbyen. Etter Gulliks død gikk bygselen over til svigersønnen

''Jakob Hansen'' 1781— ca. 85. F. på Døvle i Andebu 1754; om hustruen Abelone, se ovfr.. De fikk på Gallis 1 barn, datteren Randi, f. 1783, som ble gift første gang med Peder Mikkelsen Nedre Holand, annen gang med Hans Henriksen Vestre Skorge; hun døde 1873 på Bergan i Skjee. Jakob må ca. 1785 ha overdratt bygslingen av dette bruk til Peder Andersen på nabobruket (se Bruk 2) og er så flyttet vekk.

===Bruk 2 (1716—ca. 85)===

''Lars Sørensen'' 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen

''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.

''Peder Andersen'' driver så ''begge bruk'' fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1400 rdl.; boets netto var på 1642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3100 rdl.; Jakob hadde fra før 2500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.

Etter Peders død satt først enken ''Berte Åsmundsdater'' med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).

===Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)===

''Berte Åsmundsdatter'' 1812—28. Berte fortsatte selv med dette bruk til 1828. Hun ble da tilsagt opphold for livstid (hun døde 1839) av sønnen Anders og overdro samme år bruket for 200 spd. til sønnen Osmund, bortsett fra et jordstykke, skyldsatt til 10 ½ mk. smør (? av hele gården), som hun samtidig solgte til Anders for 100 spd.; Anders's bruk ble derved en del større enn Osmunds.

''Osmund Pedersen'' 1828—84. F. 1802, d. 1894 på Øvre Holand. G. 1831 m. Randi Jørgensdatter Øvre Holand, f. 1811, d. 1895. Av 8 barn vokste de 7 opp: 1. Peder, f. 1833, d. 1922, ble bruker på Vestre Hasås (s.d.), var også lærer og kirkesanger; fra 1879 bruker på Søndre Stavnum i Stokke. 2. Johan Martin, f. 1835, d. 1921 på Lysaker; ugift. Drev kjøpmannshandel i Sandefjord, utvidet til trelasthandel, bygde seilskuter (bl. a. «Correct» på Kamfjordverven og «Gallis» på Rødsverven i 1872—73), hadde betydelige interesser i hvalfangsten, hvor han også gjorde oppfinnelser. Startet Sundland Torvstrøfabrikk i Stokke og eide flere andre torvstrøfabrikker. I senere år bosatt i Kristiania. 3. Anders, f. 1837, d. 1915, g. 1877 m. Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød, ble bruker på Østre Hasås (s.d.). 4. Daniel, f. 1842, g. m. enken Maren Larsdatter Toverød og ble bruker på Toverød. 5. Berte Marie, f. 1845, d. 1917, g. 1865 m. Hans Mathias Hansen Horntvedt i Skjee, f. 1832, d. 1909. 6. Jørgen, f. 1847, d. 1916, g. m. Maren Susanne Hansen fra Haukerød, f. 1845, d. 1932; han var forretningsmann, først i Sandefjord, deretter i Oslo. 7. Ragne Andrine, f. 1850, d. 1926, g. 1882 m. sjømann Nils Kristian Olsen Hvitstein. Osmund Pedersen kjøpte 1843 en Part av Mellom Horntvedt i Skjee for 500 spd.; han solgte den igjen 1874. I 1872 kjøpte han Nordistua Øvre Holand (s.d.), hustruens barndomshjem, og de bodde der sine siste år. I 1884 solgte Osmund Gallis-Øde-gården for kr. 8000 til
''
Erik Amundsen'' 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på Ellefsrød; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein ''Peder Hansen Lindsholm'' (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på Hvitstein (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se Nedre Holand). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. Gjerstad (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken

''Anne Dorthea Larsdatter'' 1899—1911, sammen med sønnen Ingvald, til hvem hun ved skjøte tgl. 1908 overdro halve bruket for kr. 3450.

''Ingvald Eriksen'' 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.

Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til svogeren Peder Lindsholms sønn Ludvig for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.

''Ludvig Pedersen'' 1911— 61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av

''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen ''Bjørn Inge Holand'', f. 1958; bopel Oslo.

Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.

Framhuset (foto, se Kulturbindet, s. 413) og uthuset ble satt opp av Osmund Pedersen, to vognskjul og hønsehus av Ludvig P. Gallis. Det har vært smie på gården. Gården har hatt kvern sammen med bnr. 2.

'''Marknavn:''' Langåkern, Bannsett, Ølleekeræ, Damasen, Vesledælsåsen, Kølæbånn, Gråten. I Gråten har det stått ei stue, og det bodde en gang ei kjerring der. Det fortelles at hun «gikk igjen» der og skreik og bar seg, derav skal navnet Gråten være oppstått.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og ungdyr, noen griser og høner. Avling: 1200 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 120 t poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 2===

''Anders Pedersen'' 1812—59. F. 1791, d. 1859. G. 1820 m. Berte Marie Iversdatter Vestre Hasås, f. 1799, d. 1870. Barn: 1. Peder, f. 1821, ble bruker på gården, se ndfr. 2. Else Marie, f. 1823, d. 1846. 3. Marte Marie, f. 1827, g. 1849 m. Helge Hansen fra Haughem i Sandar; de kom til Rismyr (s.d.). 4. Helene Marie, f. 1829, hjalp brødrene på gården, d. 1887; ugift. 5. Berte Johanne, f. 1833, g. 1865 m. Anders Mikkelsen Lunderønningen (Tuften) i Vivestad, f. 1840 (Anders' mor var fra Prestbyen). 6. Ivar, f. 1836, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Karen Marie, f. 1839, g. 1863 m. Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, f. 1845.8. Anders, f. 1843, hjalp brødrene på gården, d. 1908; ugift. Ved skiftet etter Anders Pedersen (tgl. 1860) fikk hver av sønnene 595 spd., hver av døtrene (eller deres etterlatte) 292 spd.; enken fikk opphold. Gården ble utlagt de to myndige sønner Peder og Ivar.

''Peder Andersen'' 1859—89 og ''Ivar Andersen'' 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til ''Anders Eriksen Ballestad'' (fra Gjerpen) og ''Halvor M. Haugerud'' for kr. 18000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 3100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til ''Borger Christiansen Solum;'' denne solgte videre året etter til sønnene ''Emil og Peder Solum'' for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til

''Hans Johan Korneliussen Sunde'' 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Øygarden fra Heddal i Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Hilmar, f.1938 død samme år 4. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 5. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen

''Anlaug Sunde'' 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen

''Ivar Sunde'' 1969—92, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922. Gården ble solgt til broren

''Ragnar Sunde'' 1992—2002. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til
[[Fil:301.002.001.jpg|mini|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]
''Harald Øyvind og Linda Rød'' 2002— . Harald Øyvind er sønn til Grete, Ragnar`s søster.

Bnr. 2 har etter opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog. Det har vært hestevandring på gården. 1936 modell Chevrolet lastebil ble kjøpt i 1948 og første traktor var en Fergusson Gråtass i 1951.

Framhuset og bryggerhuset brente ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.

==== Oppdatering 2017 Bruksnr.2 ====
Det ble boret etter vann i 1985. Siste hesten ble slaktet 1965. Skurtresker ble investert i på 60-tallet.

* '''Bebyggelse:''' Ivar bygde nytt uthus i 1961/62, og drev med melkeproduksjon i mange år. Han satte også opp smie/verksted og produserte snøfresere. Dessuten var han en ivrig tømmermann og lafta både smie og stabbur på gården i 1990. Han satte opp en sag og skar det meste av egen skog der, og var også en ivrig treskjærer og lagde mange fine klokker, kister og andre møbler.

* '''Drift:''' Gården er i dag bortforpaktet.

===Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til ''Laurits Olsen Gallis'' (se Vestre Gallis, bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter ''Aslaug'', f. 1902, og hennes mann ''Einar Andreassen'', f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f.1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.

==Husmenn på Gallis==

Der er idag ingen erindring om husmenn på Gallis. Også i eldre kilder nevnes sjelden husmenn her. De eneste opplysninger som er funnet, er følgende: Omkring 1710 nevnes ''Halvor Olsen'' Galliseiet, han har to sønner, Ole og Kristian. I skoskattelisten 1711 oppføres «1 Huusmand og hans Qvinde», dette er vel den nevnte Halvor. I 1816 finner vi på Vestre Gallis omtalt som husmann ''Torger Klausen'' g. m. Olea Knutsdatter, de får det året datteren Gunhild Marie. To år senere, 1818, også på Vestre Gallis, får husmann Jon Hansen g. m. Marie Andersdatter, sønnen Ole. I 1832 ser vi at husmann ''Anders Kristensen'', g. m. Ingeborg Andersdatter, har fått datteren Karen Andrea.

Stulen

2017-11-21T10:21:09Z

Johangran: /* Bruksnr. 1 */

'''8 Stulen '''

''Navnet'' uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

'''Oldtidsminner'''. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

'''Bålag''': Gran- og Skatvedt-gårdene.

'''Skylden'''. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold

|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 10
| | 5
| | 11
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 4
| | 10
| |  
| | 34 16
| | Sår 10 t, trær 6 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 2
| | 9
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 3
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 4
| | 17
| |
| | 3
| | 2
| | 164 spd. 
| | 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 3
| | 11
| | 6
| | 7
| | 2
| |
| | 1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 3
* 1950: 6

'''Antall personer'''.
* 1711: 6
* 1801: 15
* 1845: 25
* 1865: 16
* 1891: 18

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

==Sag og kvern==
Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

==Seter==
Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

== Eiere ==

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ øresbol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

== Brukere ==

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

== Bruksnummere ==

=== '''Bruksnr. 1''' ===

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er ''Tor'' bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen ............................................ 10 lispd. tunge

i Li ................................................ ½ bpd. smør

i Askjem ............................................ 3 bpd. smør

i Hundestuen ........................................ 18 mk. smør

i Huflåtten ......................................... 1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem ....................................... 9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn ''Lars Larssøn'' får 2/3 og Tors sønn ''Jens Torssønn'' 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen ....................................... 6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne ................................... 5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens ............................ 3 ¼ lispd.

Og i ''Li'':

Anders Madsen ....................................... 9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens ............................ 3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; han døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

''Lars Larssøn'' 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn ....................................... 13 1/3 lispd.

Madseslekten ....................................... 7 2/3 lispd.

Ole Haugan ......................................... 3 lispd.

Andebu prestebord .................................. 2 lispd.

I Li:

Madseslekten ....................................... 12 mk. smør

Forskjellige bønder ................................ 12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemann på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Even og Lars Larssønner'' 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av [[Gran]] (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen [[Herre-Skjelbred]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833. 7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til ''O. Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 5 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til
''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og [[Skarsholt]], bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se [[Ruelsrød]], bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se [[Skjeau]], bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på [[Ruelsrød]] (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr. 80 000 til
[[Fil:008.001.001Stulen.jpg|200px|mini|Stulen Foto Widerøe]]

''Harald Rød'' 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1900 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen
[[Fil:008.001.002.jpg|200px|mini|Stulen 2010 Foto Widerøe]]

''Kristian Rød'' 1971—1999. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941. Barn: 1. Harald Øyvind, f.1968, se ndfr. 2. Solveig, f. 1970, sb.m. Dag Snildal, bor på Skoppum, 3. Per Ivar, f.1976, se Holt bnr. 30. Han overdro gården til eldste sønn

''Harald Øyvind Rød'' 1999-. F. 1968, g.m. Linda Berg, datter av Kari Linge og Christian Berg i Sandefjord.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. En del av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Det norske Skogselskap (se [[Skatvedt]], bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygd i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

'''Marknavn:''' Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rasteplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen. [[Fil:008.001.003.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

'''Besetning''' (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. '''Avling''': 12 tonn havre, 100 t poteter.

==== Oppdatering 2013 ====
Bnr.1. har ifølge gårdskart 280 mål jord og 1260 mål skog.Se gårdskart under.
* '''Drift:''' Kristian Rød dreiv først med griseproduksjon men gikk senere over til kylling og produksjon av hvitt kjøtt. Han startet i det gamle fjøset ca.1975 og utvidet med et tilbygg i 1978, senere bygde han nytt kyllinghus i 1996. Når Harald Rød overtok i 1999 ble det nye kyllinghuset fordoblet i areal, samtidig som den gamle driftsbygningen ble utvidet. Denne bygning brant ned i 2001, og ny bygning ble satt opp og var ferdig et år etter.

* '''Bebyggelse:''' I 2007 skilte han ut en tomt på 20 mål og bygde ny driftsbygning for andeproduksjon. Dette er registret som eget firma og heter ''Stulen Fjørfe AS''. Driftsbygningene har nå samlet et areal på ca. 5000 m2. I 2010 kjøpte han et skogstykke av Tove og Halvor Gravdal. Harald Rød har også kjøpt en gård på Gallis i Kodal gnr.101, bnr.2 som hans mor kommer fra.

=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===
Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under [[Skatvedt]], avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''. Skogstykket ble solgt i 1991 til ''Ingeborg E. Løvenskiold''.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

'''Marknavn''': Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

'''Antikviteter''': 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

=== '''Bruksnr. 3''', Stulstuen (skyld 98 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra [[Skatvedt]] (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913 bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester ''Nils Vennerød'', som året etter for kr. 5675 solgte videre til

''Kristian Andersen'' 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til ''Ludvig Larsen'' (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

''Johan Klausen Gran'' 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia ([[Gravdal]], bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr.[[Fil:008.003.001.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 3. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Margit Klausen'' 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn ''Johan Klausen'', f. 1931, ug., han solgte i 2001 gården til

''Lorents Gran'', f.1968, sønn av Anne Marie og Johan Gran, se Stulen brn. 9, og ''Eva Myrvollen'', f.1967 på Nordre Sønset, datter av Synnøve og Alf Myrvollen. Barn: 1. Torine, f.2002. 2. Guttorm, f.2003. 3. Ingeborg, f.2005.

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

==== Oppdatering 2013====
Bnr. 3 har ifølge Gårdskart 17,5 mål jord, 55,2 mål skog og 9,1 mål annet areal, tils. 81,8 mål.

* '''Bebyggelese og drift:''' Bruket er stort sett som før, bortsett fra salg av en tomt til. Forrige eier bygde nytt framhus i 1985. Ved overdragelse av bruket i 2001 ble gamlehuset revet og nytt hus på 80 m2 ble satt opp på samme sted. Ny driftsbygning på 730 m2 ble satt opp i 2007 og det ble startet med produksjon av andeegg. I 2013 ble driftsbygning påbygd med 200 m2 og det ble montert ruge- og klekkemaskiner for å kunne levere andekylling videre til oppdrett.

=== Bruksnr. 4, Bergslia (skyld 3 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, [[Skatvedt]], gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

=== Bruksnr. 5, Fossheim (skyld 21 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se [[Skarsholt]], bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

Georg Johansen solgte i 1979 gården til eier av bnr. 1 og er nå sammenføyd med denne, bortsett fra gårdstunet som er utskilt og fått bnr. 11.

=== Bruksnr. 6, Nymo (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til ''Edvard Gran'' (personalia, se [[Gran]], bnr. 5). I 1959 solgt til ''Kristoffer Gjennestad'', f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

I 1995 ble eiendommen solgt til ''Knut Johan Gran'', f. 1972, personalia se bnr. 9. I 1998 ble det solgt videre til ''Kenneth Holte''.

=== Bruksnr. 7, Nymo 2 ===

Utskilt i 1950 fra bnr.3 og lagt inntil bnr. 6. Ble solgt til Statens Vegvesen i forbindelse med utvidelse av veien i 1998.

=== Bruksnr. 8, Tunheim ===

Utskilt fra brn.3 i 1958 og solgt av Margit Klausen til sønn Torbjørn Klausen, f. 1928, d. 2007; g.m. Aud Siljan, var tidligere g. m. Halvor Furuheim, f. 1928, d.1952. Barn: 1. Datter i første ekteskap Mai Britt, g.m. Finn Røyne; bor i Dalsroa. 2. Lisbeth, f. 1956, g.m. Roar Torpengen, f. 1956; bor i Melsomvik. 3. Kristoffer, f. 1958, g.m. Anna Gunn Hansen, f. 1961. 4. Wenche Gro, f. 1960, g.m. Hans Hjerpekjønn, ektesk. oppløst; hun har tatt Siljan som etternavn. 5. Clas Johan, f. 1966, d. 1988. De solgte Tunheim i 1969 til broren Johan Klausen og bygde hus på Gravdal, på tomt som ble utskilt fra gnr.2, bnr. 22.|Han solgte vidre til ''Rolf Halvorsen'' i 1970, ''Reidar Johannes Hellevammen'' 1973 og i 1976 til ''Henning Gran'', f. 1953, sønn av Trygve og Ruth Gran. G.m Inger Elisabeth Evensen, f. 1955, datter av Torbjørn og Ragnhild Evensen, Kverne. Deres barn: 1. Thorvald, f. 1976. 2. Astrid, f. 1979. Ekteskapet oppl. Ble senere gift med Turid Røed, f. 1960, fra Slagen, datter av Arne og Astrid Røed. Barn: Kristian, f. 1993. Eiendommen ble i 1993 solgt til ''Jørn Sukke'', f. 1971, sønn av Else og Birger Sukke fra Høyjord, og ''Mona Gran Sukke'', datter av Hans Ragnar og Ingjerd Gran, s. gnr. 9, bnr. 25. Deres barn: 1. Niklas, f. 2006 2. Sander, f. 2009. Jørn er elektroingeniør og Mona er interiørarkitekt.

=== Bruksnr. 9 Stuli - (5,1 mål)===

Utskilt i 1965 fra bruksnr. 1 og solgt av Astrid Rød til datter og svigersønn ''Anne Marie og Johan Gran'' som bygde hus her samme år. Barn: 1. Kari, f. 1963. 2. Astrid, f. 1964, d. 1971 3. Lorents, f. 1968. 4. Knut Johan, f. 1972.

=== Bruksnr. 10 Denali - (1,1 mål)===

Utskilt i 1975 fra bnr. 3 og solgt av Johan Klausen til ''Laila og Roger Morten Legård''. De bygde hus her samme år. Eiendommen ble solgt til ''Claus Vebel Malthe'' 1986 og vidre til ''Harry Robert Hansen'' i 1995. Han døde i 2007 og hans datter ''Torild Hansen'' overtok eiendommen.

=== Bruksnr. 11 Fossheim - (1,5 mål)===

Dette bnr. oppsto da bygningene på Fossheim bnr. 5 ble utskilt. Husene er restaurert og benyttes pr. 2017 som utleiebolig og kårbolig.

==Husmenn==

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var ''Stulstua og Stulesetra''; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på ''Stulenplassen''. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter fra [[Ødegården]], se bruk 2. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. 1783 i Kvelde, d. 1850. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann ''Lars Olsen'' Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann ''Erik Evensen'' Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann ''Jakob Andersen'', g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til [[Skatvedt]], bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann ''Anders Abrahamsen'' Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann ''Preben Hansen'', murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

''Mathias Jakobsen'' var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann ''Andreas Jonsen'', f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — ''Johan Jakobsen'', f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på [[Gravdal]], s.d.). — Husmann ''Anders Jakobsen'', f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» ''Jørgen Olsen'', f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.

Østre Gallis

2017-11-21T09:12:19Z

Johangran: /* Bruksnr. 2 */

'''101 Østre Gallis'''

'''Navnet''' uttales gæ`liss. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Rismyr, Løkje-Ødegården (i Skjee), Teigen (i Skjee).

'''Skylden:''' Fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt ned til halvgard og skylden redusert til 3 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 10 mark 96 øre.
{| class="wikitable"

|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|6
|4
|9
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|2
|5
|
|30
|10 t, 
trær 3 t,
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|7
|
|5
|
|30
|2 skj. bl.korn, 
7 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|6
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|7
|5
|1
|
|
|½ t bygg, 
6 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|4
|18
|
|11
|1
|140 skpd.
|2 t hvete, 
¾ t rug, 
2 ½ t bygg, 
14 t havre, 
10 t poteter
|6 
8 
8 
5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2
|5
|7
|7
|5
|2
|
|¼ t hvete, 
1 ½ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
13 t havre, 
⅛ t vikker, 
9 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 2.
*1950: 3.

'''Antall personer.'''
*1711: 3.
*1801: 9.
*1845: 18.
*1865: 12.
*1891: 12.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til smålast og noe ringe bokeskog.
*1667: Intet rydningsland. Nylig lagt humlehage.
*1723: Skog til husreparasjon, gjerdefang og brenne; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Skog til husbehov. Skarp jordbunn og havn.
*1820: Skog litt til salg. Et lite vannfall.
*1865: Av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 27 spd. Jorden mest av middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

==Eiere==

Østre Gallis tilhørte på slutten av 1500-tallet Henrik Brockenhuus, men ved makeskifte 1609 mellom Henriks enke Dorte Juel og kongen kom gården i kongens eie, og denne overdro den til Fredrikstad lagstol, som den tilhørte helt til 1801, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.

==Brukere==

Første kjente oppsitter var ''Amund (Anund''), som nevnes i årene 1593 til 1625, da han dør.

''Mikkel'' 1626—44.

''Nils Jenssøn'' 1645—70. Vi finner ham som lagrettemann både i 1652 og i 1666, og han var matrikuleringsmann i 1667. Hustruen het Ingeborg Pedersdatter. Barn: 1. Jens, f. 1645. 2. Jørgen, f. 1649. 3. Anne, f. 1660. 4. Isak, f. 1663. 5. Mari, f. 1668. Nils døde 1670, ca. 60 år gl.

Den følgende bruker het ''Lars'', han nevnes i årene 1673—77.

Deretter ''Torkild'' ca. 1697—89. Hans hustru døde 1683; selv flyttet han nok senere vekk.

''Søren Kristenssøn'' ca. 1689—1716. D. 1728. Hustruen Mari Larsdatter var fra Møyland i Andebu, d. 1740, 86 år gl. 8 barn, hvorav visst 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1687. 2. Lars, f. 1689, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1693. 4. Anund, f. 1695. 5. Kristen, f. 1699, ble bruker på gården, se ndfr. 6. Gunhild, f. 1701. Med hustruen fikk han gods i Møyland som han solgte i 1715. Samme år kjøpte han Vestre Nøklegård og saga sammesteds for 150 rdl. av Nils Evensen Bugården. I 1716 delte Søren bruket med eldste sønn, Lars, og i over 60 år er det nå to brukere på Østre Gallis.

===Bruk 1 (1716—ca. 85)===

Søren Kristensen fortsatte med denne part fra 1716 til sin død 1728. Deretter har nok enken ''Mari Larsdatter'' brukt parten til hun døde i 1740. Etter henne gikk den over til sønnen

''Kristen Sørensen'' 1740—66. F. 1699, d. 1766. Fikk bygselbrev av lagmann Claus Huitfeldt i 1740. G. m. Gunhild Hansdatter, søster av Anders Laug i Hedrum; hun døde 1737. Av deres seks barn vokste de fem opp: 1. Marte, f. 1723, d. ugift ca. 1795. 2. Hans, f. 1724, d. på Gallis 1766, ugift. 3. Ole, f. 1727, kom til Hanedalen, senere til Halum. 4. Hans d.y., f. 1731, g. 1769 m. Anne Jakobsdatter Heia (V. Nøklegård) og ble boende på denne gård. 5. Signe, f. 1733, d. 1766 i Hanedalen, ugift. Kristen Sørensen giftet seg snart etter annen gang med Gunhild Olsdatter fra Nedre Torrestad i Sandar, f. ca. 1702, d. 1770. Av deres fem barn vokste opp bare to: 1. Gullik, f. 1739, ble senere bruker på Gallis, se ndfr. 2. Kristen, f. 1744, d. ugift 1766. Ved skiftet etter Kristen Sørensen i 1766 ble boet satt i netto 208 rdl.: derav jordegods for 150 rdl. (7 mk. smør i V. Nøklegård m.v.) Blant løsøret nevnes: 1 kobberkjele (9 rdl.), 1 jernkakkel-ovn i stuen (8 rdl.). Etter Kristens død styrte først enken bruket et par år, deretter gikk bygslingen av denne halvpart av Østre Gallis over til sønnen

''Gullik Kristensen'' 1768—81. F. 1739, d. 1781. «Soldat Gullik Christensen av hr. major Raabes kompani» fikk bygselseddel av lagmann Hansen i 1768. Han hadde først en tid vært i Heia (V. Nøklegård). G. 1762 m. Berte Hansdatter Sukke. Barn: 1. Abelone, f. 1762, g. 1781 m. Jakob Hansen, se ndfr. 2. Kristine, f. 1766, g. 1790 m. Lars Andersen Prestbyen. Etter Gulliks død gikk bygselen over til svigersønnen

''Jakob Hansen'' 1781— ca. 85. F. på Døvle i Andebu 1754; om hustruen Abelone, se ovfr.. De fikk på Gallis 1 barn, datteren Randi, f. 1783, som ble gift første gang med Peder Mikkelsen Nedre Holand, annen gang med Hans Henriksen Vestre Skorge; hun døde 1873 på Bergan i Skjee. Jakob må ca. 1785 ha overdratt bygslingen av dette bruk til Peder Andersen på nabobruket (se Bruk 2) og er så flyttet vekk.

===Bruk 2 (1716—ca. 85)===

''Lars Sørensen'' 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen

''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.

''Peder Andersen'' driver så ''begge bruk'' fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1400 rdl.; boets netto var på 1642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3100 rdl.; Jakob hadde fra før 2500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.

Etter Peders død satt først enken ''Berte Åsmundsdater'' med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).

===Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)===

''Berte Åsmundsdatter'' 1812—28. Berte fortsatte selv med dette bruk til 1828. Hun ble da tilsagt opphold for livstid (hun døde 1839) av sønnen Anders og overdro samme år bruket for 200 spd. til sønnen Osmund, bortsett fra et jordstykke, skyldsatt til 10 ½ mk. smør (? av hele gården), som hun samtidig solgte til Anders for 100 spd.; Anders's bruk ble derved en del større enn Osmunds.

''Osmund Pedersen'' 1828—84. F. 1802, d. 1894 på Øvre Holand. G. 1831 m. Randi Jørgensdatter Øvre Holand, f. 1811, d. 1895. Av 8 barn vokste de 7 opp: 1. Peder, f. 1833, d. 1922, ble bruker på Vestre Hasås (s.d.), var også lærer og kirkesanger; fra 1879 bruker på Søndre Stavnum i Stokke. 2. Johan Martin, f. 1835, d. 1921 på Lysaker; ugift. Drev kjøpmannshandel i Sandefjord, utvidet til trelasthandel, bygde seilskuter (bl. a. «Correct» på Kamfjordverven og «Gallis» på Rødsverven i 1872—73), hadde betydelige interesser i hvalfangsten, hvor han også gjorde oppfinnelser. Startet Sundland Torvstrøfabrikk i Stokke og eide flere andre torvstrøfabrikker. I senere år bosatt i Kristiania. 3. Anders, f. 1837, d. 1915, g. 1877 m. Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød, ble bruker på Østre Hasås (s.d.). 4. Daniel, f. 1842, g. m. enken Maren Larsdatter Toverød og ble bruker på Toverød. 5. Berte Marie, f. 1845, d. 1917, g. 1865 m. Hans Mathias Hansen Horntvedt i Skjee, f. 1832, d. 1909. 6. Jørgen, f. 1847, d. 1916, g. m. Maren Susanne Hansen fra Haukerød, f. 1845, d. 1932; han var forretningsmann, først i Sandefjord, deretter i Oslo. 7. Ragne Andrine, f. 1850, d. 1926, g. 1882 m. sjømann Nils Kristian Olsen Hvitstein. Osmund Pedersen kjøpte 1843 en Part av Mellom Horntvedt i Skjee for 500 spd.; han solgte den igjen 1874. I 1872 kjøpte han Nordistua Øvre Holand (s.d.), hustruens barndomshjem, og de bodde der sine siste år. I 1884 solgte Osmund Gallis-Øde-gården for kr. 8000 til
''
Erik Amundsen'' 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på Ellefsrød; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein ''Peder Hansen Lindsholm'' (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på Hvitstein (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se Nedre Holand). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. Gjerstad (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken

''Anne Dorthea Larsdatter'' 1899—1911, sammen med sønnen Ingvald, til hvem hun ved skjøte tgl. 1908 overdro halve bruket for kr. 3450.

''Ingvald Eriksen'' 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.

Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til svogeren Peder Lindsholms sønn Ludvig for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.

''Ludvig Pedersen'' 1911— 61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av

''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen ''Bjørn Inge Holand'', f. 1958; bopel Oslo.

Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.

Framhuset (foto, se Kulturbindet, s. 413) og uthuset ble satt opp av Osmund Pedersen, to vognskjul og hønsehus av Ludvig P. Gallis. Det har vært smie på gården. Gården har hatt kvern sammen med bnr. 2.

'''Marknavn:''' Langåkern, Bannsett, Ølleekeræ, Damasen, Vesledælsåsen, Kølæbånn, Gråten. I Gråten har det stått ei stue, og det bodde en gang ei kjerring der. Det fortelles at hun «gikk igjen» der og skreik og bar seg, derav skal navnet Gråten være oppstått.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og ungdyr, noen griser og høner. Avling: 1200 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 120 t poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 2===

''Anders Pedersen'' 1812—59. F. 1791, d. 1859. G. 1820 m. Berte Marie Iversdatter Vestre Hasås, f. 1799, d. 1870. Barn: 1. Peder, f. 1821, ble bruker på gården, se ndfr. 2. Else Marie, f. 1823, d. 1846. 3. Marte Marie, f. 1827, g. 1849 m. Helge Hansen fra Haughem i Sandar; de kom til Rismyr (s.d.). 4. Helene Marie, f. 1829, hjalp brødrene på gården, d. 1887; ugift. 5. Berte Johanne, f. 1833, g. 1865 m. Anders Mikkelsen Lunderønningen (Tuften) i Vivestad, f. 1840 (Anders' mor var fra Prestbyen). 6. Ivar, f. 1836, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Karen Marie, f. 1839, g. 1863 m. Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, f. 1845.8. Anders, f. 1843, hjalp brødrene på gården, d. 1908; ugift. Ved skiftet etter Anders Pedersen (tgl. 1860) fikk hver av sønnene 595 spd., hver av døtrene (eller deres etterlatte) 292 spd.; enken fikk opphold. Gården ble utlagt de to myndige sønner Peder og Ivar.

''Peder Andersen'' 1859—89 og ''Ivar Andersen'' 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til ''Anders Eriksen Ballestad'' (fra Gjerpen) og ''Halvor M. Haugerud'' for kr. 18000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 3100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til ''Borger Christiansen Solum;'' denne solgte videre året etter til sønnene ''Emil og Peder Solum'' for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til

''Hans Johan Korneliussen Sunde'' 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Østdal fra Heddal i Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 4. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen

''Anlaug Sunde'' 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen

''Ivar Sunde'' 1969—92, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922. Gården ble solgt til broren

''Ragnar Sunde'' 1992—2002. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til
[[Fil:301.002.001.jpg|mini|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]
''Harald Øyvind og Linda Rød'' 2002— . Harald Øyvind er sønn til Grete, Ragnar`s søster.

Bnr. 2 har etter opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog. Det har vært hestevandring på gården. 1936 modell Chevrolet lastebil ble kjøpt i 1948 og første traktor var en Fergusson Gråtass i 1951.

Framhuset og bryggerhuset brente ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.

==== Oppdatering 2017 Bruksnr.2 ====
Det ble boret etter vann i 1985. Siste hesten ble slaktet 1965. Skurtresker ble investert i på 60-tallet.

* '''Bebyggelse:''' Ivar bygde nytt uthus i 1961/62, og drev med melkeproduksjon i mange år. Han satte også opp smie/verksted og produserte snøfresere. Dessuten var han en ivrig tømmermann og lafta både smie og stabbur på gården i 1990. Han satte opp en sag og skar det meste av egen skog der, og var også en ivrig treskjærer og lagde mange fine klokker, kister og andre møbler.

* '''Drift:''' Gården er i dag bortforpaktet.

===Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til ''Laurits Olsen Gallis'' (se Vestre Gallis, bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter ''Aslaug'', f. 1902, og hennes mann ''Einar Andreassen'', f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f.1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.

==Husmenn på Gallis==

Der er idag ingen erindring om husmenn på Gallis. Også i eldre kilder nevnes sjelden husmenn her. De eneste opplysninger som er funnet, er følgende: Omkring 1710 nevnes ''Halvor Olsen'' Galliseiet, han har to sønner, Ole og Kristian. I skoskattelisten 1711 oppføres «1 Huusmand og hans Qvinde», dette er vel den nevnte Halvor. I 1816 finner vi på Vestre Gallis omtalt som husmann ''Torger Klausen'' g. m. Olea Knutsdatter, de får det året datteren Gunhild Marie. To år senere, 1818, også på Vestre Gallis, får husmann Jon Hansen g. m. Marie Andersdatter, sønnen Ole. I 1832 ser vi at husmann ''Anders Kristensen'', g. m. Ingeborg Andersdatter, har fått datteren Karen Andrea.

Gran

2017-11-14T19:46:19Z

Johangran: /* Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==
Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==
Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han

i Gran ................. 9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal ....... 1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes ..... 1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy ....... 18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn [[Aulesjord]] (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn [[Aulesjord]] (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til [[Søndre Sønset]] (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til [[Aulesjord]] (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Hans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning [[Aulesjord]], se d.g., Bruk 1. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen [[Ødegården]] (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på [[Aulesjord]] (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til [[Myre]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 m. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1772 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783, ble husmann i Møylandhagen, s.d. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 gifter Torkel seg 2. g. i 1784 med Mari Mortensdatter fra Myre og de flytter til Ødegården, bruk 2.
Bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen [[Mellom Sønset]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796, d. 1855, g. 1831 m. Marte Marie Hansdatter, f. 1804, d. 1871, de hadde gården Katrineberg u. Østre Adal i Borre. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se [[Myre]], Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på [[Nes]] (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se [[Myre]], Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på [[Nes]] (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre [[Myre]] (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen [[Hynne]] (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se [[Myre]], Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
''Ole Kristoffersen'' 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se [[Stulen]], Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se [[Stulen]]) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen [[Ilestad]] (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på [[Mellom Sønset]] (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på [[Mellom Sønset]] (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til [[Mellom Sønset]] (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen [[Myre]] (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalia finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på [[Sjue]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i [[Lien]] (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

==='''Bruksnr. 1,''' Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. [[Fil:009.001.001.jpg|mini|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås]]8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli ([[Myre]], bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. ''Avling'': 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse: ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca. 100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===
Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen [[Gravdal]]'' (se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 bnr. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===
Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

==='''Bruksnr. 4''', Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på [[73. Sukke]]. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på [[73. Sukke]] etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se [[Prestegården]], bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

==== Oppdatering 2015 ====

* '''Bebyggelse: ''' Stort sett som før

* '''Drift: ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se [[Østre Flåtten]], bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim ([[Østre Høyjord]], bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund ([[Sukke]], bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn: 1. Lisbeth, f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen, f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik, f. 1995. 2. Victoria, f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert i 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015 ====

* '''Bebyggelse:''' Gammelt uthus brant ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift:''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase'' og ''Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe'' og ''Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===
Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===
Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===
Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9. I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen Øvre Riis'' og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, [[Myre]] bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

==='''Bruksnr. 11,''' Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 og 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.Disse nr. er idag sammenføyd med brn.11
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.

Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015'''

'''Bebyggelse:''' Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===
Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===
Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

==='''Bruksnr. 15''', Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F. 1775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se [[Myre]], bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954, g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne, f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien. 2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag, Utmarksforvaltning.

Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter:''' 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift:''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===
Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se [[Myre]], bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se [[Mellom Sønset]], bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Barn 1 :Torun f. 1953, 2. Magne f. 1959. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.). som nå er sammenslått med brn. 11.

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 300 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter:''' 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olafsen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der. 8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker, se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955. Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980, har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Solveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap: 1, Susanne Skjelfjord Jørgensen, g. m. Petter Jørgensen f. 1967, bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975, g.m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød'' og ''Philip Skjelbred'', i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se [[Myre]], gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'', sønn av Johnny og Karin Lian i Andebu, og ''Anna Sofie Hallerud Lian'', datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian, f. 2008. 2. Karsten Hallerud Lian, f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'', f. 1953, g.m. Inger Åse Teien, datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg. Deres barn: Åse Marita Teien Gran, f. 1986, g.m. Pål Tønder, f. 1984, bor i Andebu. 2. Hans Einar Teien Gran, f. 1991, sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971, bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen, f. 1978, sambo m. maskinfører Tom Inge Lima, f. 1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980, sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor på Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1987, og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===
Utskilt fra bnr. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speider-Hygga "
Norges Speiderforbund.

===Bruksnr.30 Lykkebo===
Skilt ut fra bnr. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'', f. 1921, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald, f. 1951, g.m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning, f. 1953, personalia se gnr. 8, bnr. 8 3. Else, f. 1963, g.m. Knut Nilsen fra Stokke, f. 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001 solgt til ''Sverre Mørken'', f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===
Denne tomt ble utskilt fra bnr.1 i 1969, og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se bnr. 1. Eiendommen ble solgt 2001 til sønn ''Ole Jacob'', f. 1970 og svigerdatter ''Tone Katharine'', f. 1971. Barn 1. Victoria Katarina, f. 2002, 2. Camilla Elise, f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===
Utskilt fra bnr. 5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen'' og ''Heidi Bergan'', ''Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland'' og ''Evy Stensbak Halleland''.

===Bruksnr. 34 Myhra ===
Utskilt fra bnr. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971 som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte videre til
''Lennart Herb. Snygg'' i 1982 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. De solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===
Utskilt 1972 av Karen Gran fra bnr. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'', f.1935, g.m. Anny Gran, f. 1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard, f. 1962. 2. Anne-Grethe, f.1963. 3. Brita Kristin, f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985. Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===
Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, ''Milda Elisabeth Bringaker'', f. 1955, og ''Finn Hansen'', f. 1951. De bygde hus her i 1975. Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider, f. 1974, bosted Sem. 2. Espen Hansen, førskolelærer, f. 1978, g.m. førskolelærer Linn Maria Hansen, f.1979; bor i Andebu.

===Bruksnr. 37 Samuelstua===
Denne er utskilt fra bnr.2, da dette skogstykket ble solgt og gamle eiere ''Tove og Halvor Gravdal'' beholdt 4 mål tomt og gammel skogstue ( hytte ).

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen Grans-eie'' 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter Fuglesang'' d. 1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. ''Daniel Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

''Folketellingen i 1801'' oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Ruelsrød

2017-03-09T16:34:10Z

Johangran: /* Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua» */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet ca.100 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

'''Oppdatering 2012''' Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===
Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007, Arne Ravndal solgte dette i 2009 til Tone Helen Slettvold, som i 2011 solgte vidre til
Knut Ragnar Solheim.

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-24T14:51:07Z

Johangran: /* Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11) */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

'''Oppdatering 2012''' Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===
Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007, Arne Ravndal solgte dette i 2009 til Tone Helen Slettvold, som i 2011 solgte vidre til
Knut Ragnar Solheim.

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-24T14:14:20Z

Johangran: /* ==Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål) */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

'''Oppdatering 2012''' Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

'''Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål''')

Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007, Arne Ravndal solgte dette i 2009 til Tone Helen Slettvold, som i 2011 solgte vidre til
Knut Ragnar Solheim.

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-24T14:12:06Z

Johangran: /* Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål) */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

'''Oppdatering 2012''' Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål)=

Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007, Arne Ravndal solgte dette i 2009 til Tone Helen Slettvold, som i 2011 solgte vidre til
Knut Ragnar Solheim.

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-24T13:29:09Z

Johangran: /* Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål) */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

'''Oppdatering 2012''' Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål)===

Denne parsell oppstod da Arne Ravndal i 2007 solgte resten av eiendomen til Bjørn Erik Gran grn.9 brn.1 I 2009 solgte han bebyggelse med

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-24T13:22:25Z

Johangran: /* Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua» */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

'''Oppdatering 2012''' Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål)===

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-24T10:50:53Z

Johangran: /* Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua» */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark. Barn:1. Tormod,f,1956 g. m. Ann Jorun f,1957 bor på Nøtterøy. 2.Marianne f.1959 g. m. Trond Lepsøe, f. 1960 bor på Nøtterøy. 3.Else Liv f. 1960 g. m. Svein Arild Lunde f. 1963 (ekteskapet oppløst) bor på Nøtterøy. 4. Heidi f. 1967 g. m. Morten Johnsen f.1963 bor i Stokke.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål)===

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-08T19:53:34Z

Johangran: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18) */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

'''Drift'''
Det ble drevet med sau i en del år,traktor ble kjøpt i 1977 og skurtresker i 1979.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn.11.Sønn deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål)===

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Ruelsrød

2017-02-08T19:28:28Z

Johangran: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18) */

'''10 Ruelsrød'''

Skrives i alm. Rivelsrød.

'''Navnet''', som uttales '''ru`lse,''' skrives 1593 Riffuelsrød, 1723 Rifvelsrød, 1801 og 1865 Rivelsrød, 1888 og senere (i Norges Matrikel) Ruelsrød. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] gno. ''Reiðulfsruð,'' av mannsnavnet ''Reiðulfr'' og ''ruð'' «rydning». Samme gårdsnavn finnes i Hof i formen Ruelsrud. Christopher Hale (Place-Names) mener det må komme av navnet ''Ruald'' (gno. ''Hróaldr'').

''Sukke'' (en tid underbruk under Ruelsrød) betyr «senkning, fordypning». Samme navn finner vi i Høyjord, i Botne og i Fon. — ''Elta'' (utt. ævlltæ) av ''elte'' «fuktig masse»; navnet må skyldes at det er fuktig grunn på stedet.

'''Oldtidsminner.''' På Ruelsrød er funnet en steinøks, fra steinalderen eller bronsealderen. I Elta skal iflg. Anders Rivelsrød i senere tid være funnet et sverd; nærmere opplysninger mangler.

'''Bålag:''' Gransgårdene, Ødegården, Gåserød, Elta og de to søndre gårdene på Sønset. I begravelser skulle hele bålaget bes, i brylluper var det mer fritt.

'''Skylden.''' Den gamle skyld for Ruelsrød og plassen Elta var 4 ½ bpd. smør. Ca. 1665 er også Sukke blitt underbruk (16 mk. smør). I 1667-matrikkelen ble Ruelsrød med Elta satt opp i 5bpd., Sukke som før for 16 mk. Tilsammen regnet som fullgård. Fossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. mel, som i 1688 ble nedsatt til 2 ½ lispd. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. (Sukke for seg 3ort 11 skill.). 1888 og 1904: 18 mark 25 øre. (Sukke 2 mark 64 øre.)

Sukke, som fra gammelt antagelig var en særskilt gård, er ca. 1664 ved arv blitt underbruk under Ruelsrød, senere igjen selveierbruk. Sukke vil her bli behandlet for seg. se ndfr., gnr. 14. I 1620-åra var visstnok også Ødegården underbruk under Ruelsrød.

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3.
*1888: 5.
*1904: 5.
*1950: 8.

'''Antall personer.'''
*1711: 4 (Sukke: 6).
*1801: 18.
*1845: 25.
*1865: 13.
*1891: 20.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Noe sagtømmer, smålast og til husfornødenhet. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

Om ''saga'' hører vi første gang i 1617, det året skjæres det 600 bord der. I 1630-åra varierer skuren mellom 240 og 360 bord, i 1643 er den igjen oppe i 600. I åra 1661—62 skjæres det sammenlagt hele 1920 bord, og det er bonden selv, Erik Mathiassøn, som bruker saga, de følgende år også sammen med Hans Gran. Da fossen med sag og kvern ble besiktiget i 1688, lot kommisjonen Ruelsrød-saga bli stående som privilegert sag med en årlig bevilling på 720 bord. Fossen eides da av oppsitteren Mathias (Mattis) Erikssøn og hans søsken og svogre. Eieren Mathias forklarte at da matrikkelen ble utarbeidet (i 1667) stod det bare én sag på Ruelsrød eie. Da kunne de få tømmer fra egne og omliggende skoger, men nå (1688) var det lite å få. Saga var også i dårlig stand. Kverna bruktes bare til «husholdningens malning». Siden hadde de bygd seg sag og kvern på Grans grunn, men i samme vannløp og i samme dam, og denne saga kunne få noe tømmer fra Gran-skogen. Etter denne besiktelsen var det at fosseskylden ble nedsatt til det halve. I åra omkring 1700 nevnes Ruelsrødfossen blant «ødeliggende og meget forringede fosser».

Senere kommer saga godt i gang igjen. I 1718 skjæres 720 bord, det bevilgede kvantum, i 1720 omtrent det dobbelte, men i 1721 750 bord, og i 1723 og 24 henholdsvis 900 og 960 bord. I 1723 heter det at vassdraget er «temmelig», men fallet er «slapt». I 1741 får Hans Ruelsrød bevilling på hele 1440 bords skur.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

''Erik Mattissøn'' 1634—78. G.m. Anne Jakobsdatter, en datter av lensmann Jakob Olssøn Kjærås, Andebus rikeste mann. Erik og Anne fikk 9 barn, hvorav 8 vokste opp, 3 sønner og 5 døtre: 1. Mattis, f. 1637, overtok gården, se ndfr. 2. Kari, f. 1640, g.m. Albret Sebjørnssøn Sjue (personalia, se Sjue). 3. Barbro, f. 1642, g.m. Jørgen Olssøn Prestbyen (se d.g.). 4. Jakob, f. 1644, g.m. Mane Klausdatter Årholt, de hadde Østre Høyjord (personalia, se d.g.). 5. Jens, f. 1647, g.m. Marte Kristensdatter Skjeau; kom til å bo på Bakke i Våle, deretter på Rostad i samme bygd. 6. Anne, f. 1651, g.m. Jakob Kristenssøn Skjeau (se d.g.). 7. Else, f. 1654, g.m. Lars Hønsvall (se d.g.). 8. Mari, f. 1657, g.m. Anders Nilssøn Øvre Skjelland (se d.g.).

Erik Mattissøn eide helt ut sin gård allerede mens svigerfaren levde. Etter dennes død i 1644 arvet hustruen Anne 2 bpd. smør i Vestre Gallis og lodder i
Sukke og Kjærås. Senere arvet hun også sin mor, slik at i 1675 eide Erik følgende jordegods:

Ruelsrød

4 ½ bpd. smør

i Sukke

10 mk. smør

i Gallis

3 bpd. smør

i Kjærås

¼ høne

Erik døde 1678, ca. 75 år gl., Anne to år senere. Ved skiftet fikk hver av sønnene i jordegods ca. 1 ½ pd. smør samt 16 skålpd. mel som andel i fosseskylden; hver av døtrene det halve. Etter Erik overtok eldste sønn

''Mattis Erikssøn'' 1678—89. Mattis, som var g.m. Anne Klausdatter av den rike Årholtslekten, hadde i ca. 15 år hatt Østre Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes), og han overlot nå denne gård til broren Jakob. Mattis eide i 1680:

i Ruelsrød

1 ½ pd. smør

i Ruelsrødfossen

16 skålpd. mel

i Østre Høyjord

15 lispd. mel

i Loftsbøen (Skjeau)

12 mk. mel

Resten av Ruelsrød og fossen eides av Mattis' brødre og svogre. Parten 1 Høyjord makeskiftet Mattis i 1686 til broren Jakob mot dennes 1 ½ pd. smør i Ruelsrød og lodd i fossen, samt vel 33rdl. i rede penger. Jakob kjøpte i 1692 også broren Jens Bakkes og svogeren Jørgen Prestbyens lodder i Ruelsrød og fossen. Mattis og Anne fikk 11 barn (8 barn født på Høyjord, 3 på Ruelsrød); 8 av dem vokste opp: 1. Anne d.e., f. 1663, d. 1714, ug. 2. Kari, f. 1666, d. 1730, ug. 3. Mari, f. 1672, g.m. Ole Nordre Holt i Fon. 4. Else, f. 1675, g.m. Hans Jakobsen Myre, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 5. Margrete, f. 1677. 6. Marte, f. 1679, g. 1) m. Søren Kristoffersen Vestre Virik i Sandar, 2) m. Hans Nilsen Sti, 3) m. Tolf Tolfsen From i Sandar. 7. Erik, f. 1682, d. 1706, ug. 8. Anne d.y., f. 1684, g.m. Ole Guttormsen Berg, bruker på Ruelsrød, se ndfr. Etterat Mattis var død i 1689 ble gården overtatt av enken

''Anne Klausdatter'' 1689—1711. D. 1711, 69 år gl. Hun kjøpte i 1698 svogeren Jakob Eriksen Høyjords lodd i Ruelsrød (1 ½ bpd. smør og part i fossen). Ved skiftet etter henne sto boet i 462 rdl. netto (derav den faste eiendom og fosseparten 22 ½ dl. og løsøre hele 222 rdl.). De gifte døtre hadde tidligere fått sin medgift, og L. Berg anslår Mattis' og Annes opprinnelige fellesbo til 7—800 rdl., et svært beløp etter Andebu-forhold dengang.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se Myre, Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, Frederik Christian Styhr. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra Myre (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 8,18)===

Tidligere kalt ''Oppistua''.

Hans Rasmussen fortsetter på denne halvpart 1759—63. Men han kan ikke greie sine forpliktelser og i 1763 ble bruket ved auksjonsskjøte for 550 rdl. solgt til en av hans kreditorer, Tønsbergborgeren ''Hans Thilligner''. Imidlertid reiste en sønnesønn av ovennevnte Hans Jakobsen, ''Even Eriksen'' (sønn av Erik Hansen Myre), som bodde hos farbroren Anders Hansen på Skaug, odelssak; denne gikk i Evens favør, og han fikk i 1764 for 535 rdl. kjøpt heromhandlede halvpart av Thilligner.

Ruelsrød-gårdene. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Even Eriksen'' 1764—1800. D. 1800, 67 år gl. Hadde tidligere bodd på Høyjord og på Skaug. Lånte i 1765 200 rdl. av Hans Siltvedt i Våle og betalte tilbake i 1778. G. 1778 m. Sibille Olsdatter Gåserød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822 på Nordre Haugan. 3 barn: 1. Erik, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. 2. Else Sofie, f. 1780, g. 1829 m. snekker Anders Jansen, f. 1795 på Hotvedt; de kom til Østre Bjune i Ramnes. 3. Ole, f. 1784, d. 1812, ug.; «etterlot intet av sin farsarv eller av det han hadde fortjent, da alt var gått med i den tid han stod i Hans Majestets tjeneste». Even solgte i 1800, kort før sin død, halve gården for 350 rdl. til sønn Erik Evensen. Ved skiftet etter Even s.å. sto boet i 436 rdl. netto; den annen halvdel av gården ble utlagt enken og barna. I 1803 overtok Erik også denne halvpart. Enken Sibille giftet seg igjen s.å. med Aksel Jørgensen Nordre Haugan (se d.g.).

''Erik Evensen'' 1800—61. F. 1779, d. 1861. G. 1840 m. Anne Kirstine Hansdatter Skatvedt, f. 1817, d. 1903. 3 barn: 1. Else Sofie, f. 1841, g. 1877 m. slakter Johan Andersen Berg, f. 1850 på Berg i Høyjord, d. 1911 i Tønsberg. 2. Mina Katrine, f. 1844, g. 1880 m. tekniker Hans Kristoffersen, f. 1850 på Askjem; bopel Tønsberg. 3. Even, f. 1846, overtok gården, se ndfr. Etter Erik Evensens død satt enken Anne Kirstine Hansdatter i uskiftet bo til 1872, da hun og arvingene solgte gården til sønnen

''Even Eriksen'' 1872—1907. F. 1846, d. 1926 på Nes i Slagen. G. 1885 m. Maren Andrea Johansdatter Gran, f. 1858, d. 1945. Barn: 1. Erik, f. 1886, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Marie Larsdatter Gravdal, f. 1889, d. 1970; bestyrte først eiendommer på Nes i Slagen og på Skatvedt i Andebu, kjøpte så bnr. 2 på Askjem (se d.g.). 2. Jenny Alvilde, f. 1896, d. 1979; i mange år lærerinne ved Tønsberg folkeskole, bodde på Presterød; ug. Even Eriksen kjøpte også bnr. 5 (s.d.). I 1876 ble utskilt bnr. 2 (Elta), og i 1881 bnr. 3 (Elta), se disse nr. I 1907 (skjøtet tgl. 1913) solgte han bnr. 1 og 5 for kr. 11 500 til

''Ole A. Tolsrød'' 1907—27. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdatter Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. De hadde tidligere hatt gård på Vestre Hallenstvedt (s.d., bnr. 10, hvor øvrige personalia finnes). Som ung hadde Tolsrød fart til sjøs og var også skytter på sel- og bottlenosefangst. Ved siden av gårdsbruket drev han som bygdeslakter. I 1927(skjøtet tgl. 1936) solgte han bnr. 1 og 5 for tils. kr. 27 000 til sønn

''Anders O. Rivelsrød'' 1927—77. F. 1896 på V. Hallenstvedt, g. 1945 m. Solveig Holth, f. 1916 i Stokke. Rivelsrød var hvalf. før han kjøpte eiendommen. Barn: 1. Ole Reidar, f. 1946, se ndfr. 2. Ellen Marie, f. 1949, g.m. rørlegger Harald Thorsen fra Stokke, f. 1941; bopel Barkåker. 3. Ragnar, f. 1952, stuert, bor på Tjøme. 4. Jorunn, f. 1953, g.m. salgsinspektør Hans Skjelbred, f. 1946. Rivelsrød

Ole A. Tolsrød og h. Elen Mathilde Tolsrød, f. Lien.

Den gamle bygningen på Ruelsrød, bnr. 1. Foto Kr. Gallis.

solgte i 1956 bnr. 5 (s.d.) til Merkedamselvens Senkningslag. De har nå bosatt seg på Eik i Slagen, og bnr. 1 i ble i 1977 overtatt av sønn

''Ole Reidar Rivelsrød'' 1977— 2012. F. 1946, gbr. og stuert, g.m. Karen Marie Landsrød fra Føynland, f. 1943.Barn:1 Tove-Mette f.1966 er utdannet lærer, gift med Hysen Rzniqi bor på Sem. 2.Andre`f.1971 utdannet lærer, sambo med Jeanette Lindskog bor i Sandefjord.

Bnr. 1 har ca. 140 mål innmark og ca. 400 mål produktiv skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Merker etter kull-og tjærebrenning. Utveien gikk tidligere til den gamle roteveien forbi Gåserød; ny utvei anlag 1886, nordover fra husene.

'''Marknavn:''' Bjønnåsen, Kremmæren.

'''Antikviteter:''' 1 gl. spisebord, 1 gl. bismervekt.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

'''Oppdatering 2016:'''
Ole Reidar har kjøpt ca. 40-50 mål skog fra Søndre Sønseth,har bygd ca. 450 m skogsbilvei Til Rønningen.
I følge gårdskart har gården idag 185 mål jord, 410 mål skog og 54 mål annet bruksareal.

'''Bebyggelse'''
Våningshus fullrestaurert i 1977.Gammel uthusbygning ble revet i 1978, og ny driftsbygning ble oppført i 1981.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23 Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

Bnr. 2 ble utskilt fra bnr. 1 i 1876, bnr. 3 fra bnr. 4 i 1881. De to bruk ble sammenføyd i 1882 og ved skjøte av s.å. solgt til

''Klaus Jakobsen'' 1882—97. Han hadde da allerede bodd her i endel år uten hjemmelsdokument. Personalia, se Myre, bnr. 4, hvorhen han flyttet i 1897, da han solgte Elta til ''Andris Sørensen'', som kom hit fra Myre (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). — Elta gikk så noen ganger i handelen, de følgende eiere var ''Karl Brynildsen'' og ''David Larsen'', som ca. 1914 for kr. 3000 solgte bruket til grosserer ''Thorvald Gran'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 videre for samme pris til konsul ''H. J. Ørsted-Falck''. I 1939 avhendet Ragnhild Ørsted-Falck Elta for kr. 49 000 + kr. 19 000 for løsøre til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. I 1968 ble eiendommen solgt til Leif ''Oddvar Aske'', f. 1932 i Brunlanes, g.m. Inger Nygård fra Stokke, f. 1938.

Bnr. 2 og 3 har 120 mål jord, hvorav mye utlagt til kulturbeite, og 300 mål skog, mest barskog, og noe blandet lauvskog, med bjørk og bok; skogen ligger vest og nordøst for innmarken. Et skogstykke på 220 mål er lagt inntil fra Ruelsrød (se bnr. 8). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Forrige eier grøftet 40 mål nybrott.

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

'''Marknavn:''' Æltæbrekkæ, Gælteryggen (i skogen).

'''Antikviteter:''' 2 gl. seletrær og 1 gl. høvre.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70). Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

''Guttorm Olsen Lefsrød'' 1759—82. F. ca. 1715, d. 1787, sønn av Ole Guttormsen Ruelsrød (se ovfr., Halvdel B), som var flyttet til Lefsrød i Ramnes. G.m. Mari Kristoffersdatter Gunhildstad, d. 1790, 63 år gl. Barn: 1. Helene, f. 1748, g.m. Ole Halvorsen, bodde på Langemyr og Hette i Ramnes. 2. Olene, f. ca. 1750, g. 1783 m. Hans Knutsen Mørken i Ramnes. 3. Kristian, f. 1752, se ndfr. 4. Sibille, f. ca. 1754, g. 1786 m. Kristoffer Knutsen Mørken. 5. Anne, f. 1756, g. 1781 m. Nils Kristensen Langebrekke (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Else, f. 1759, g. 1782 m. Fredrik Kristian Larsen Gran (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia er inntatt). — Guttorm Olsen lånte i 1759 95 rdl. av Mikkel Kristensen Håkestad i Våle. I 1777 ga sogneprest Peder Crøger Guttorm Olsen en bibel (fra den danske teolog Laurits Stistrups testamentariske gave). I 1782 solgte Guttorm gården for 390 rdl. og opphold til sønnen

''Kristian (Kristen) Guttormsen'' 1782—1821. F. 1752, d. 1822. G. 1) 1787 m. enke Helvig Iversdatter, Taranrød, d. 1796, 67 år gl. 2) 1797 m. Kristine Larsdatter Låne i Sem, f. 1762, d. 1826. Kristian og Kristine hadde 3 barn: 1. Guttorm, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Helvig, f. 1800, g. 1826 m. Halvor Torstensen Bångunnerød, f. ca. 1799; personalia, se Bångunnerød, bnr. 2. 3. Elisabet Marie, f. 1803, g. 1824 m. Hans Mathiassen, Høyjord, f. ca. 1796. — Kristian kjøpte i 1801 av flere selgere ? i Ruelsrød sag- og kvernefoss for 30 rdl. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 880 spd. I 1821 (oppholdskontrakt 1822) solgte han gården for 800 spd. til sønnen

''Guttorm Kristiansen'' 1821—77. F. 1798 d. 1877, g. 1827 m. Helene Marie Olsdatter Øvre Klopp i Ramnes, f. 1800, d. 1867. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Olava, f. 1828, d. 1914 på Hagen i Ramnes, g. 1870 m. em. John Jakobsen, Stokke, som forpaktet gården for svigerfaren i hans siste år. 2. Kristian, f. 1830, g. 1868 m. Kirsten Lovise Guttormsdatter Gran, f. 1832; de bodde på Sørby i Våle. 3. Bredine Lovise, f. 1835, g. 1869 m. Mathias Olsen Mørken i Ramnes; de hadde først gård i Mørken, kom deretter til Høkli i Slagen. 4. Olaus (tvilling), f. 1841, overtok gården, se ndfr. 5. Anders, f. 1841. 6. Lorents, f. 1843. — Ved skjøte tgl. 1877 solgte Guttorm gården til yngste sønn ''Lorents Guttormsen'', som s. å. solgte videre til broren

''Olaus Guttormsen'' 1877—ca. 1900. F. 1841, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter Nedre Moland, f. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Gina Helene, f. 1876, g. 1900 m. gbr. Gert Sofus Hansen, f. 1876 i Stokke; de flyttet til Stokke. 2. Hans Mathias, f. 1878, reiste 1905 til Amerika. 3. Karoline Sofie, f. 1883, flyttet 1904 til Stokke. 4. Guttorm, f. 1887. 5. Anders, f. 1890. I 1881 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). — Guttormsen og h. flyttet til Ramnes og deretter til Brunstad i Stokke. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble eiendommen for kr. 20 000 solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. I 1910 ble utskilt et større skogstykke, bnr. 6 (s. d.). Christensen solgte resten (hus, innmark og skogstykket Sagasen) ved skjøte tgl. 1911 for kr. 16 000 til ''Johan S. Holand'', Torvastad, og ''Eirik Danielsen Galta''. Galta, som bosatte seg her, var f. 1883 i Rennesøy, d. 1921 på Ruelsrød, g. 1916 m. Josefine Amalie Andrisdatter Myhre, f. 1883; de fikk 1919 datteren Bergljot, 1920 sønnen Arne Daniel. Enken ''Amalie Galta'' satt i uskifte fra 1921; ved skjøte tgl. 1924 (medunderskrevet av J. S. Håland) solgte hun bnr. 4 for kr. 30 000 til ''Per S. Becker'', som s.å. solgte videre til ''Anders Ravndal'' (personalia, se under Stulen). Denne, som døde året etter, solgte bnr. 4 for kr. 34 000 til sønn

''Aadne Ravndal'' 1925—55. F. 1900 i Gjesdal, d. 1980, g. 1926 m. Martine Gravdal, f. 1900. Barn: 1. Arne, f. 1927, se ndfr. 2. Anna Sofie, f. 1933, g.m. Gunnar Kjellemo, ingeniør ved Kaldnes mek. Verksted; bopel Tønsberg. Ravndal ble ramm et av 1930-åras økonomiske krise, og det kom til tv.auksj., men han fikk i 1934 kjøpt gården tilbake for kr.15 000. Bnr. 6 (ca. 170 mål skog) ble i 1947 etter ekspropriasjon kjøpt tilbake til gården. Ved skjøte tgl. 1955 solgte Ravndal, som senere flyttet til Tønsberg, bnr. 4 og 6 for tils. kr. 40 000 til sønnen

''Arne Ravndal'' 1955—. F. 1927, g.m. Reidun Dorothea Kjellemo, f. 1932 i Lunde i Telemark.

Bnr. 4 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,65. Gården har 175 mål innmark og ca. 225 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for gården. Forrige og nåv. eier braut opp og grøftet 55 mål jord. I 1957 ble 7 mål jord makeskiftet med Anton L. Myhre. Inngjerdet hage (grannhekk) med frukttrær og bærbusker. Utveien gikk tidligere om Ødegården. Stort gammelt almetre i hagen.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

'''Marknavn:''' Hølmæne (her merker etter kullmiler), Setuæ, Apælvennæ, (i utmarken): Sagasen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 10—12 kuer, 2 griser, 10 høns. Avling: 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål)===

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden seiv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.
''
Lars Olsen'' er husmann i Elta fra ca. 1740 til han døde i 1762, 61 år gl. Hans første hustru, Kirsti, døde i 1752, 50 år gl.; av barn nevnes Jakob, f. 1741. G. 2. gang i 1754 m. Marte Pedersdatter, de fikk 1757 sønnen Hans. Lars felte i 1749 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham viste boet en underbalanse på 30 rdl.

''Erik Jensen'' er neste husmann, og bor i Elta fra ca. 1763 til sin død i 1809, 74 år gl. (var visstnok fra Lerskall). G. 1759 m. Mari Olsdatter, d. 1804, 68 år gl. De hadde tidligere vært på Myre-eie. 4 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759, som bodde som inderst i Elta, g. 1) 1790 m. Lisbet Mortensdatter, d. 1799, 44 år gl.; 2 barn: Ole, f. 1792, og Erik, f. 1794 (se ndfr.). 2) 1816 m. enke Mari Olsdatter fra Vestre Flåtten. 2. Anne, f. 1767, g. 1813 m. em. Bent Bentsen, Elta.

I 1817 får husmann ''Kristen Amundsen'' og h. Mari datteren Karen Olea, som i 1851 ble g.m. em. Johan Olsen Horntvedt i Fon, f. 1820. I 1818 nevnes husmann ''Ole Jakobsen'' og h. Helvig Andersdatter, som da får sønnen Jakob; han ble husm. på Ø. Flåtten og på Kjærås (se disse g.). Deretter finner vi ''Halvor Pedersen'', f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter; i 1823 ble datteren Elen Marie født her. De kom senere til Hogsrød (se gnr. 15, bnr. 3).

''Erik Jensen'', f. 1794 i Elta, var husmann her helt fra 1826 til sin død i 1870; han var sønnesønn av den ovennevnte husmann av samme navn. Hadde tidligere vært husmann på Askjem (s. d.). G. 1) 1819 m. Sibille Kristensdatter fra Bergs-pl. i Høyjord, d. 1825, 23 år gl.; de hadde først bodd på Moland, deretter på Askjem-pl. Erik og Sibille fikk 3 barn: 1. Maren Elisabet, f. 1819 på Moland. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Johan, f. 1825, g. 1849 m. Helene Marie Kristensdtr. Taranrød, f. 1816. G. 2) 1826; også hans 2. hustru het Sibille Kristensdatter, f. 1801 på Kolkinn, d. 1851 i Elta. 8 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Karen Sofie, f. 1828, d. 1850, ug. 2. Andreas, f. 1832. 3. Elen Sofie, g. 1865 m. sjømann Ole Abrahamsen, f. 1835 på Herre-Skjelbred. 4. Hans, f. 1840. 5. Edvard, f. 1844. 6. Lorents, f. 1847, kom til Sprenebakken i Høyjord.

''Gulbrand Olsen'' nevnes som husmann her i 1850, g.m. Simeone Kristiansdatter. De kom året etter til Vimmelrød (s. d., hvor personalia finnes). ''Kristen Eriksen'', sønn av Erik Jensen, oppgis som husmann i 1857, da han og h. Elen Andrea Eriksdatter (f. 1820 på Berg i Andebu) får datteren Anne Helene, g. 1882 m. Gullik Larsen Bakke (se d. g., bnr. 2).

I 1876 og 1881 ble Elta utskilt som to bruk; disse ble i 1882 forenet og solgt til selveie; se ovfr., bnr. 2 og 3.

Gran

2017-02-04T15:24:28Z

Johangran: /* Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

'''Oppdatering 2015'''

'''Bebyggelse ''' Stort sett som før

'''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.Disse nr. er idag sammenføyd med brn.11
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Barn 1 :Torun f.1953, 2. Magne f.1959. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.). som nå er sammenslått med brn. 11.

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-04T15:23:31Z

Johangran: /* Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

'''Oppdatering 2015'''

'''Bebyggelse ''' Stort sett som før

'''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.Disse nr. er idag sammenføyd medbrn.11
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Barn 1 :Torun f.1953, 2. Magne f.1959. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.). som nå er sammenslått med brn. 11.

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-03T13:26:38Z

Johangran: /* Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

'''Oppdatering 2015'''

'''Bebyggelse ''' Stort sett som før

'''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Barn 1 :Torun f.1953, 2. Magne f.1959. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.). som nå er sammenslått med brn. 11.

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-03T13:24:45Z

Johangran: /* =Oppdatering 2015 */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

'''Oppdatering 2015'''

'''Bebyggelse ''' Stort sett som før

'''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Barn 1 :Torun f.1953, 2. Magne f.1959. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.). som nå er sammenslått med brn. 11.

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T17:36:22Z

Johangran: /* Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse ''' Stort sett som før

* '''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Barn 1 :Torun f.1953, 2. Magne f.1959. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.). som nå er sammenslått med brn. 11.

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T14:59:39Z

Johangran: /* Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse ''' Stort sett som før

* '''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i 2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T14:59:01Z

Johangran: /* Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse ''' Stort sett som før

* '''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

Eiendommen ble i 2004 solgt til ''Martin Taranrød og Philip Skjelbred'',i2008 ble hele eiendommen overtatt av Martin Taranrød som i 2012
solgte vidre til ''Kenneth Johansen''

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T14:04:52Z

Johangran: /* Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse ''' Stort sett som før

* '''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T14:02:46Z

Johangran: /* Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse ''' Stort sett som før

* '''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

'''Oppdatering 2015''':

'''Bebyggelse''': Hovedbygning restaurert i 1982. Uthus og bryggerhus ble revet og det ble bygd nytt redskapshus i 1989.

'''Drift:''' Det blir dyrket korn på det meste av dyrkbar jord.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T13:40:56Z

Johangran: /* =Oppdatering 2015 */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse ''' Stort sett som før

* '''Drift ''' Gården er bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

Oppdatering 2015:

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T13:31:36Z

Johangran: /* Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse '''

* '''Drift ''' Gården har vert bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

Oppdatering 2015:

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-02-02T13:21:00Z

Johangran: /* Oppdatering 2017 */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

====Oppdatering 2015===

* '''Bebyggelse '''

* '''Drift ''' Gården har vert bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2017-01-17T14:11:24Z

Johangran: /* Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de til sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2016-12-12T20:38:00Z

Johangran: /* Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de yil sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2016-12-12T14:38:59Z

Johangran: /* Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

== Bruksnummere ==

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse ''' Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

* '''Drift:''' Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012. Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite. I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012. I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til ca. 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården.[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]] Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

* '''Bygning''' Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.

* '''Drift ''' Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de yil sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til ''Marit Harkin Kvitberg
''
I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål.

* '''Drift''' I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen. Første traktor ble innkjøpt i 1957/58.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2016-02-17T13:24:14Z

Johangran: /* Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre Bebyggelse: Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012.

Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite.

I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012.

I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på
hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til co 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransøgården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter
[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården. Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.
Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de yil sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til Marit Harkin Kvitberg

I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål. I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen.
Første traktor ble innkjøpt i 1957/58

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2016-02-16T20:22:56Z

Johangran: /* Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55) */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre Bebyggelse: Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012.

Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite.

I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012.

I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på
hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til co 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransødegården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter
[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården. Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.
Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de yil sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-«Sø'igården» (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til Marit Harkin Kvitberg

I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål. I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen.
Første traktor ble innkjøpt i 1957/58

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Skatvedt

2016-02-15T14:00:55Z

Johangran: /* Oppdatering 2014 */

''' 7 Skatvedt '''

'''Navnet''' uttales ska`ttvett. Skrives 1494 Skaghatweit, 1499 Skagatweit, 1553 Skagatweth, 1593 Skafftued, 1667 Schattued, 1723 Schoetved, 1801 Schatvedt, 1865 og senere Skatvedt (eller Skatvet). Første ledd i navnet kan iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være enten eieform av det gamle mannsnavnet Skagi, eller (og mere sannsynlig) eieform av ''skagi'', fremstikkende odde av land; gården ligger jo også på en fremspringende høyde. Annet ledd kommer av gno. ''Þveit'', utskilt gårdpart.

'''Oldtidsminner'''. I en ''gravhaug'' på Skatvedt ble i 1878 gjort et gravfunn fra vikingtiden. Det ble funnet et økseblad av jern, en stigbøyle av jern, dessuten steinkar med brente bein, hestebein med munnbitt, spenner og ringer av jern.

Det ser ut til at Skatvedt i slutten av middelalderen og ut i 1500-tallet har vært delt i flere bruk. Ihvertfall tales det i to diplomer fra 1494 (DN I, 706) og 1499 (DN IV, 759) om «østre, nordre (nørste) og vestre Skagatweit», og i et diplom fra 1553 (DN XXI, 990) om «begge Skatvedtgårdene». Men ved slutten av 1500-tallet, da kildene begynner å flyte rikeligere, opptrer Skatvedt som én samlet gård.

'''Bålag''': Skatvedt-gårdene, Langebrekke, Stulen og Kullerød.

'''Skylden'''. Skatvedt var fullgård med 6 bpd. smør i skyld, og i 1667-matrikkelen ble det ikke gjort noen forandring i dette. 1838: 7 daler 4 ort 19 skill. 1888 og 1904: 13 mark 49 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 8
| | 4
| | 10
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 10
| | 3
| | 10
| |
| | 44
| | Sår 14 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 11
| |
| | 8
| |
| | 34
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 5
| | 3
| | 12
| |
| | 14
| | 1
| |
| | ⅜ t rug, 1 ½ t bygg, 17 t havre, 10 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 4
| | 17
| |
| | 10
| |
| | 140 skpd.
| | 1 t hvete, 1 t bygg, 16 ¾ t havre, 12 ½ t poteter
| | 4 à 6 4 à 8 3 à 4 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 4
| | 14
| | 8
| | 11
| |
| |
| | 1 1/16 t hvete, ⅝ t rug, 2 ½ t bygg, 15 t havre, 14 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''
* 1838: 7
* 1888: 11
* 1904: 11
* 1950: 22

'''Antall personer'''
* 1711: 7
* 1801: 26
* 1845: 24
* 1865: 26
* 1891: 36.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage:
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, samt husreparasjon; fehavn hjemme. Skarplendt og stenig jordart.
*1803: Skog til hus og fornødenhet, og havn til kreaturene.
*1820: Havn god, skog endel til salg. Er i god drift.
*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.

==Sag==

I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.

==Seter==

''Skatvedt-setra'' lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.

==Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog==

De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.

Skogsameiet mellom Skatvedt, Stulen og Langebrekke omtales så i et «bevis» dat. 24/6 1766 (tgl. først 16/12 1806), hvorav fremgår at de tre gårders oppsittere for 10 rdl. har solgt et stykke av dette sameie til kaptein ''Hans Oppen'' på Lerstang i Ramnes. Kapteinen har tidligere hatt noe tømmerhugst på dette sameie, og, heter det videre i dokumentet, «dette Skougstyket skal være til Hr. Capitain Oppens Fri Raadighed, indtil al den derpaa værende Skoug kan være forbrugt, hvorefter Jorden os fremdeles tilhører.» Av dette synes å fremgå at det bare var skogstrærne som ble solgt, men ikke grunnen. Kaptein Oppen døde 1806, og ved skiftet etter ham s.å. var dette skogstykke ført til inntekt i hans bo. Ved dokument av 19/7, tgl. 25/7 1806 protesterte Skatvedts, Stulens og Langebrekkes oppsittere mot dette; de hevdet at skogstykket bare hadde vært overlatt Hans Oppen til bruk og krevde at det skulle falle tilbake til gårdene. Protesten synes ikke å være blitt tatt til følge, for ved auksjonsskjøte av 22/2, tgl. 25/7 1808 ble skogstykket solgt videre til klokker C. A. Lorange, som s.å. avhendet det igjen til madame Rogstad, Kongsberg. Se også Ramnes Bygdebok, II, s. 657—58.

Ovenstående gjaldt tydeligvis en mindre part av de tre gårders sameie. Om den gjenværende del av sameiet kan følgende meddeles:

Ordningen med den felles utnyttelse av sameiets skog og hamn føltes åpenbart etter hvert upraktisk og vanskelig, for ved møte i ''Ramnes forlikskommisjon'' 3/8 1818 (tgl. 24/4 1821) ble oppsitterne Jakob Andersen Skatvedt, Hans Jakobsen Skatvedt, enken Anne Ellefsdatter og hennes sønn (og verge) Hans Kristoffersen Skatvedt, Aksel Larsen Stulen og Ole Nilsen Langebrekke enige om å «dele det den hittil felles tilhørende sameies skog og hamn således at enhver av oppsitterne nyter lodd og andel deri efter sine gårders skyld». Delingen ble slik:

Aksel Stulen skal ha ? av det hele sameie, og da han nylig (1818) av Peder Halvorsen Skatvedt har kjøpt dennes ? , blir han eier av halvparten av den tidligere sameie-skog, og denne part skal utgjøre den nordre del av det hele areal. Jakob Andersen Skatvedt, Hans Jakobsen Skatvedt og enken Anne Ellefsdatter med sønn Hans Kristoffersen skal hver ha ? av sameieskogen, altså Skatvedts oppsittere til sammen ? , som skal være den mellomste del av arealet og mellom denne og Langebrekkes del (den søndre) skal oppsettes gjerde. Ved skjøte av 6/6 1821 solgte Jakob Andersen Skatvedt og Hans Jakobsen Skatvedt sin ¼ (hver for ? ) av sameiet for 200 spd. til Abraham Jakobsen Bjuerød; parten ble skyldsatt til 8 mk. smør (om denne parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). Ole Nilsen Langebrekke skulle så ha den resterende ? av det tidligere sameie. Gjerdet mellom hans del og Skatvedt-oppsitternes parter skulle begynne i vest ved plassen ''Skåtan'' i Dypedalsbekken og gå øst mot gården Hundestuen i Arendalsogn.

Forliket av 1818 med oppdeling av sameiet førte til visse vanskeligheter med å drive kreaturene til de enkelte nyopprettede skogparter, og i dokumentet er inntatt bestemmelser om rettigheter i den forbindelse. Skatvedts oppsittere skulle ha rett til, om de så ønsket, å oppføre atholdsdam i ''Dammyr'', men de måtte ikke demme om sommeren, slik at Stulens kreaturer ble hindret i å beite. Rydningen ''Høgenhall'', som før delingen hadde vært hamnet og brukt av Skatvedts og Langebrekkes oppsittere i fellesskap, ble ved forliket liggende i Ole Nilsen Langebrekkes del av sameiet og skal tilhøre denne gårds oppsitter.

De nye gjerder som skulle avgrense hver enkelts lodd og andel, måtte være oppsatt innen utgangen av høsten 1819.

Den som forbrøt seg mot dette forliks bestemmelser skulle betale 100 spd. i mulkt.

Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.

==Eiere==

Ved tre diplomer får vi glimt av eiendomsforholdene i slutten av middelalderen og i midten av 1500-tallet. I det ovfr. nevnte diplom fra 1494 heter det at Tore Reidarsson og hans hustru Live Alfsdotter har solgt 3 øresbol i østre og nordre Skatvedt til Ulf Grimsson, og ennvidere at Kjetil Anundsson og Bård Steinbjørnsson til Ulf Grimsson har solgt i samme Skatvedt 2 ½ øresbol, som er Ulfs odel fra gammelt. I diplomet fra 1499 hører vi om et makeskifte mellom Gunnor Kjetilsdotter (dtr. av Kjetil Anundsson) og Ulf Grimsson, hvorved hun fikk 11 ½ øresbol og 1 ploggang i Stulen og han 12 øresbol i Skatvedt. Og i det nevnte diplom fra 1553 omtales et forlik mellom eierne av de to Skatvedt-går-dene, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson. Det heter at de ble enige om alle spørsmål vedrørende gårdene, og særskilt nevnes at Erik skal eie «12 alen fra asken som står søndenfor [. . .?, uleselig ord] og i vest til røysa som ligger ved veien». Senere må fremmede ha eid Skatvedt, for i 1617 heter det at brukeren er leilending. I 1630 er imidlertid oppsitteren selveier; senere i hundreåret får gården flere lottseiere, særlig ved arvdeling, men slekten beholder gården. Hans Viulsrød i Borre og Gulbrand Myre i Sem, begge fra Skatvedt, eide ca. 1665 til ca. 1700 hver ca. ¼ i Skatvedt, og barn av dem beholdt også senere lodder i gården. Men i 1730 eier oppsitteren hele Skatvedt, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

De ovfr. nevnte eiere i 1400- og 1500-tallet, ''Ulf Grimsson, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson'' har etter alt å dømme vært oppsittere på Skatvedt. Som vi så, må Skatvedt på den tid ha vært delt i flere bruk, men fra henved år 1600 og en tid utover opptrer gården som ett samlet bruk.

''Ellef'' heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi ''Torger'' her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av

''Anders'' ca. 1620—58, nok også sønn av Ellef. Var vel situert og eide både hele Skatvedt og annet gods. I 1630-åra oppgis han å ha full-lønnsgutt, Torsten Helgesen. Minst 8 barn, hvorav flere døde små. Sønnen Guttorm, f 1624, kom til Taranrød i Sem, datteren Jøran, f. 1635, ble g.m. Hans Pedersen Nordre Linnestad i Ramnes. Anders' hustru het visstnok Anne. Anders d. 1658 og etterfulgtes av sønn

''Ellef Anderssøn'' 1658—83. D. 1683. Satt mindre bra i det enn faren, da søskenflokken var stor. Eide selv 1 bpd. 18 mk. smør i gården, resten hadde hans søsken, Hans Viulsrød i Borre, Gulbrand Myre i Sem og søsteren Elen (Eli), g.m. Tore Lien i Høyjord. Med sin hustru Else hadde Ellef 7 barn, hvorav 2 døde små. Etter mannens død satt enken ''Else'' lenge med gården; hun døde 1714, 80 år gl. («en smukk kvinne», heter det i kirkeboken). Ellef var lagrettemann i 1670-åra. Av barna kom Anders til Nordre Haugan, Abraham var klokker ved Andebu 1698—1704 (se også ndfr.), Jakob styrte gården for moren og overtok den selv i 1700 sammen med broren Abraham, datteren Marte ble g.m. Ole Kristoffersen Langebrekke (se d.g.), og datteren Randi ble g. til Gravdal (se d.g.). Barna til Ellefs søsken beholdt ennå lenge sine lodder i Skatvedt.

Eierforholdet var i 1699:

*Enken Else ........2 bpd.smør
*Hans Viulsrød .....2 bpd.smør
*Ellefs brorbarn ...2 bpd.smør

Hans Viulsrød solgte i 1700 sine 2 bpd. smør i Skatvedt til brorbarna

''Abraham og Jakob Ellefssønner'' 1700—04. Abraham, som altså var klokker, var f. 1662 og g.m. Marte Reiersdatter Nes, f. 1676. De fikk 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ellef, f. 1703, se ndfr., Bruk 1. Abraham d. 1704 (skifte 1707), og enken Marte giftet seg igjen m. Jakob Andersen (se rdfr.). I 1706 bygslet Jakob Ellefsen og Jakob Andersen førstnevntes søskenbarns eiende 2 bpd. smør i Skatvedt. Etter tidligere avtale beholdt Ellefs enke Else de resterende 2 bpd. til sin død.

''Jakob Ellefsen og Jakob Andersen'' 1706—17. Jakob Ellefsen var f. 1665, d. 1717. G.m. Siri Olsdatter fra Hesby i Sem. 2 barn: 1. Mari, f. 1702. 2. Anne, f. 1705, visst g.m. Helge Hansen fra Vestre Haugan (personalia, se Gulli, Bruk 1).

''Jakob Andersen'' 1717—43. F. 1682 på Bjuerød, d. 1747, g.m. Marte Reiersdatter, enke etter Abraham Ellefsen (se ovfr.), f. 1676, d. 1751. 6 barn, hvorav visst bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1706, g.m. Ole Jakobsen fra Stålerød, bruker på gården, se ndfr. 2. Jøran, f. 1711, g. 1748 m. Augrim Olsen Bjuerød (se d.g.). 3. Ole, f. 1713, visst d. ung. 4. Abraham, f. 1716, hadde Bruk 2 på Bjuerød (se d.g.). Ved skjøter av 1722 og 1728 løste Jakob inn de øvrige lottseieres parter i gården, slik at han ble eier av hele Skatvedt. I 1736 kjøpte han også halve Bjuerød og solgte det igjen 1744 til sønnen Abraham (se d.g., Bruk 2). Jakob ble en velstående mann og lånte ut penger mot pant i gårder. Ved skiftet etter ham i 1747 sto boet i hele 384 rdl. netto. I 1743 solgte han halve Skatvedt (3 bpd. smør) for 150 rdl. til stesønnen Ellef Abrahamsen, og ved skiftet etter Jakob gikk den annen halvpart til svigersønnen Ole Jakobsen. Gården ble således ''delt''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Ellef Abrahamsen'' 1743—63. F. 1703, d. 1763. G. 1) 1738 m. Anne Olsdatter Skarpe-Borge i Skjee, d. 1758, 50 år gl. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham, f. 1742, se ndfr. 2. Idde, f. 1746, g. 1764 m. Anders Jakobsen, bruker på Skatvedt, se ndfr. G. 2) 1760 m. Ingeborg Asgautsdatter fra Bøen. f. 1738 på Sukke. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 3. Anne, f. 1762, g. 1785 m. Kristoffer Hansen, bruker på Skatvedt, se ndfr. Ellef lånte i 1743 80 rdl. av prost Thomas Gerners enke Witlichen Maria Stockfleth. Ved skiftet etter Ellef sto boet i 189 rdl. netto. Blant løsøret var 3 store tinnfat, 4 rdl., 1 slede 7 rdl., 1 kledes mannskjole 1 rdl., 1 brun kledes vest 2 ¼ rdl. Bøker: Brochmanns hus-postille 1 ½ rdl., Det nye Testamente 16 skill. Besetningen besto av 2 hester og 6 kuer + ungfe. Ellefs enke giftet seg igjen 1763 m. Peder Syversen, som kjøpte Søndre Holt (se d.g.). Bruk 1 ble overtatt av sønnen

''Abraham Ellefsen'' 1763—68. F. 1742, g. 1767 m. Marte Halvorsdatter. Ingen barn. Abraham innløste 1764 fra stefaren Peder Syvertsen Søndre Holt dennes hustru Ingeborgs arv etter sin første mann Ellef Abrahamsen, 11 mk. smør i Skatvedt for 125 rdl., og året etter fra svogeren Anders Jakobsen sin søster Idde Ellefsdatters arv etter faren, 5 ½ mk. smør, også for 125 rdl., han lånte da 160 rdl. av Truls Isaksen Hjelmtvedt i Våle. Samtidig solgte Abraham 8 mk. smør til Anders' halvbror Ole Jakobsen. I 1768 solgte Abraham halvparten av sin gård (1 ½ pd.) for 370 rdl. til svogeren

''Anders Jakobsen'' 1768—94. F. 1737 på Stålerød, d. 1794. Hadde tidligere noen år hatt gård på Nordre Skjeggestad i Ramnes. Han kjøpte 1775 også resten av Abraham Ellefsens part i gården, 1 bpd. smør, for 225 rdl., og ble eier av hele sin halvpart av Skatvedt. Abraham flyttet visstnok til Ramnes. Anders ble g. 1) 1764 m. Idde Ellefsdatter Skatvedt, f. 1746, d. 1784. 10 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1766, bruker på gården, se ndfr. 2. Ellef, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 3. Abraham, f. 1776, g. 1806 m. Ingeborg Marie Olsdatter Grøterød, f. 1786; de fikk gård på Sijorden i Ramnes. 4. Kristine, f. 1779, g. 1807 m. Peder Hansen, f. 1783 på Øvre Holand; de bodde på Prestbyen (se d.g., Bruk 1). 5. Dorte (Dordi), f. 1783. G. 2) 1784 m. enken Anne Gulbrandsdatter fra Nordre Holt, f. 1732 på Østre Hallenstvedt, d. 1801; ingen barn i dette ekteskapet. I 1791 tok Anders eldste sønn ''Jakob Andersen'' til medbruker, idet han for 350 rdl. solgte halve gården til ham (videre om denne part, se Bruk 1 a); Jakob tilsa samtidig sine foreldre opphold. Ved skiftet etter Anders sto boet i 366 rdl. netto. Den annen halvpart gikk så til nesteldste sønn ''Ellef Andersen'' (om denne part, se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====
''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se Nes, bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.

====BRUK 1 b====
''Ellef Andersen'' 1795—1816. F. 1770, g. 1) 1791 m. Kirsti Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1766, d. 1794. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Anders, f. 1793, se Møyland, Bruk 2. G. 2) 1795 m. Anne Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1773. 5 barn f. på Skatvedt, hvorav 3 døde små, de øvrige var: 2. Henrik, f. 1802. 3. Idde Kristine, f. 1810. Ellef kjøpte i 1809 Nesengen (s.d.). Ved makeskifteskjøte av 1816 overdrar Ellef bruket til følgende oppsitter og flytter så vekk med familien.

''Peder Halvorsen'' 1816—21. G. 1798 m. Marte Olsdatter Bråvoll, f. 1777. Peder, som var fra Ådne, hadde tidligere bodd på Stålerød (se d.g., hvor øvrige personalia er inntatt) og på Bråvoll (s.d.). I løpet av åra 1818—21 avhendet Peder, fordelt på flere salg, hele sin eiendom på Skatvedt: I 1818 solgte han for 500 spd. sin ? i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke-sameiet» (6 mk. smør) til Aksel Larsen Stulen, og i 1820, sammen med to naboer, for 200 spd. engesletta «Skåtan» (2 mk. smør) til Gulbrand Hansen Nordre Holt. I 1821 avhender han en større part (omfattende de tre jordstykker Tonetraet, Engebakken og Svine-løkka, samt hele utmarken), henved 22 mk. smør, for 400 spd. til naboen Jakob Andersen og sønnen Hans, og s.å. selger han dessuten først ¼ av jordstykket «Åsen» for 450 spd. til Ellef Olsen (se videre bnr. 4), deretter resten (vel 6mk. smør) for 200 spd. til Aksel Larsen Stulen. Dermed opphører Bruk 1 b som eget bruk. Peder Halvorsen døde på Ådne i 1840, 76 år gl., Marte på Bråvoll i 1845, 75 år gl.

===Bruk 2===

Det ble holdt skifte etter Jakob Andersen i 1747. Ved skjøte av 1753 solgte arvingene sine parter i heromhandlede halvdel av Skatvedt til Jakobs svigersønn

''Ole Jakobsen'' 1753—85. F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Mellom Holt. G. 1) 1746 m. Anne Jakobsdatter, f. 1706, d. 1770, dtr. av Jakob Andersen Skatvedt. 2 barn, som begge døde små. G. 2) 1776 m. Kari Mikkelsdatter; ingen barn sammen. Ole kjøpte i 1785 Mellom Holt (s.d.) og flyttet dit; sin gård på Skatvedt solgte han s.å. for 487 rdl. til

''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet ? i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, Abraham- Kristoffersen; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).

===Bruksnr.''' 1 (glt. nr.)===

''Abraham Kristoffersen'' 1824—76. F. 1796, d. 1876, g. 1826 m. Idde Jensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1806, d. 1876 (kort etter sin mann). 3 barn: 1. Karen Andrea, f. 1827, d. 1838. 2. Kristoffer, f. 1842, tok lærereksamen ved Asker seminar 1866, var 1870—74 lærer med Manum skole i Sem og kom senere til Tønsberg. 3. Gunhild Andrine, f. 1846, d. 1871, ug. Etter Abrahams og Iddes død solgte eneste gjenlevende arving, sønnen Kristoffer Abrahamsen, eiendommen til

''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).

===Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården===

Opprettet 1931 ved sammenføyning av de tidligere bnr. 1, 2, 3, 4, 8, 17 og 19 samt gnr. 8, bnr. 4 (se disse nr.). Sammenføyningen skjedde etter begjæring av eieren til samtlige disse parter, skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg 1931—32. Thv. Berg hadde kjøpt de enkelte parter til forskjellige tider: bnr. 1 i 1900, bnr. 2 i 1928 ( tgl. 1930), bnr. 3 og 4 i 1922, bnr. 8 i 1918, bnr. 17 og 19 i 1929 og gnr. 8, bnr. 4 i 1918.

Forpaktere hos Thv. Berg: ''Nils M. Hansen'' (Linnom) 1919—24 (personalia, se ndfr., bnr. 2); ''Nils Hvatum'' 1926—27, g.m. Helga Larsen; ''Erik Rivelsrød'' 1927 —32 (personalia, se Askjem, bnr. 2). Ved skjøte tgl. 1932 solgte Thv. Berg bnr. 1 (nytt nr.), som hadde fått en samlet skyld på mark 5,38, for kr 45 000 til

''Jens Hartvig Bache-Wiig'' 1932—46. F. 1911 på Lillehammer, g. 1934 m. Erna Thordén, f. 1912 i Oslo. Barn: 1. Rolf Hartvig, f. 1935. 2. Kari, f. 1939. 3. Harald Karl, f. 1946. Bache-Wiig plantet 10 mål frukthage og drev frilandsgartneri. I 1932 ble utskilt bnr. 20 («Fjellbakken»), s.d., i 1940 bnr. 21 («Fjellhaug»), s.d. Bache-Wiig flyttet i 1946 til Låne i Sem og solgte gården for kr. 76 000 (hvorav for løsøre kr. 18 000) til

''Fred. S. Lepsøe'' 1946—48. F. 1920 i Fana, g. 1946 m. Lilly Moskvil, f. 1926 i Rauland. I 1947 ble utskilt bnr. 22 («Fjellhaug II»), s.d. Lepsøe solgte igjen 1948 for kr. 60 000 til

''Rudolf Strandli'' 1948—57. F. 1905, sønn av Hans Kristian Hansen, Stokke, og Karen Jespersen. G.m. Bergljot Cudrio, f. 1903 på Barkåker. 2 barn: 1. Karin, f. 1931, g.m. Arne Dolven fra Stokke, f. 1914, direktør i Gartnerhallen, bosatt i Oslo. 2. Else Margrethe, f. 1934, g.m. lb Maigård Sørensen fra Hadsund i Danmark, f. 1931, sivilingeniør, bosatt i Stockholm. Ved skjøte tgl. 1957 ble bnr. 1 (nytt nr.) for kr. 140 000 solgt til

''Asbjørn Fevang'' 1957—82. F. 1903 i Borre, g.m. Olga Margrethe Andersdtr. Gjerpen fra Undrumsdal, f. 1907. Barn: Tormund, se ndfr. 2. Alv Yngvar, f. 1929, rektor på Mortensåsen skole i Sem, g.m. Helene Myhre fra Borre, f. 1925; bopel Lofseik. 3. Inge Bjørnar, f. 1931, yrkesskolelærer, g.m. Anna Rønningen fra Hillestad, f. 1932; bopel Horten. 4. Eldrid Synnøve, f. 1933, lege, g.m. prest Ole Fadum, f. 1905 i Sem; bor i Sem. — Asbjørn Fevang hadde tidligere hatt gård på Sem på Nøtterøy og på Holtan i Borre.

Siden 1959 har gården vært forpaktet av eldste sønn,

''Tormund Fevang,'' 1982—92. F. 1927 i Horten, g.m. Gerd Johansen fra Horten, f. 1932. Han kjøpte gården 1982. Deres barn: 1. Hans Asbjørn, f. 1953, se ndf. 2. Gunhild Margrethe, f. 1954, g.m. Hans Thorvald Gran, bor på Revetal, 3. Nils Ragnar, f. 1957, g.m. May Britt Fevang, bor i Horten. 4. Tor Øyvind, f. 1959 g.m. Wenche Kjetttorp, bor i Horten. 5. Kirsten Synøve, f. 1961, g.m. Hans Anders Døvik, bor på Barkåker, 6. Anders Ingar, f. 1963, g.m. Ingvild Hauan, bor på Eik, 7. Sjur Gunnar, f. 1964, ugift. I 1992 ble gården solgt til eldste sønn

''Hans Asbjørn'' 1992—2007. F. 1953, g.m. Inger Horn fra Eik f. 1955. Deres barn: 1. Lene Kristin, f. 1973, samboer med Ole Johan Linnerud, bor bosatt på Kapp. 2. Turid Merete, f. 1974, se ndf. 3. Inger Helen, f. 1981, samboer med Lars Erik Nystuen, bor i Andebu. I 2007 kjøpte nest eldste datter gården,

''Turid Merete Fevang'' 2007—. F. 1974 g.m. Kjetil Skjelbred f. 1969. Deres barn: 1. Kasper Skjelbred Fevang f. 2002, 2. Kaia Skjelbred Fevang f. 2004.

Bnr. 1 (nytt nr.) har en matrikkelskyld på mark 5,31. Gården har 130 mål innmark og ca. 470 mål skog. Størsteparten av skogen ligger øst for gården, resten syd og vest for den. Stor frukthage. Grasfrø delvis av egen avl. Ingen spor etter kull- eller tjærebrenning. Tidligere gikk utveien sydover åsen og ned til Langebrekke.

''Bygninger'': Hovedbygning, uthus, forpakterbolig, et lite beboelseshus, stabbur, redskapshus. Alle de nåværende husene er bygd på nye tomter. Framhuset lå nok på samme sted som nå, men var røstet øst—vest. Uthuset lå i samme retning, litt nord for framhuset. Bryggerhuset lå før der uthuset ligger nå. Nytt vannanlegg 1957. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor brukt siden 1920-åra. Treskeverk sammen med Stulen. Vestfold Veivesen har steinbrudd på eiendommen. Tuntrær er to gamle asker og en gammel eik. Thorvald Berg plantet allé.

''Marknavn'': Søgårdsløkkæ, Jonshauen, Åsen, Langjordet, Stulsløkkæ, Hauen, Skrubbengæ, Brekke.[[Fil:007.001.000.jpg|mini|Skatvedt gnr. 7/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. Avling: 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.

====Oppdatering 2013====
Bnr. 1 har i dag ca. 110 mål jord og 470 mål skog. Se gårdskart. Bruket er stort sett som ved utgivelse i 1975.

*'''Bebyggelse:''' Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.

*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)===

Utskilt 1879 fra bnr. 1 (glt. nr.) og i 1880 ved skjøte fra Ole A. Langebrekke solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1880—ca. 1890. F. 1842 på Stulen-pl., skredder, g. 1870 m. Hella Andrine Andersdatter, f. 1849 på Lerskall. Kom senere til Stulstuen (se Stulen, bnr. 3, hvor videre personalia finnes). Ca. 1890 er bnr. 2 blitt solgt til

''Kristoffer Olsen'', f. 1830 i Borre, g.m. Maren Kristine Iversdatter, f. 1833 i Stokke. Barn: 1. Karl Markus, f. 1869 i Ramnes, sjømann. 2. Jakob, f. 1873 i Ramnes, sjømann. 3. Hans Kristian, f. 1877 i Ramnes. Ved auksjonsskjøte av 1895 ble bruket for kr. 2 100 solgt til eieren av bnr. 3 og 4, ''Lars Jørgensen'' (hans og familiens personalia, se bnr. 4). Ved auksjonsskjøte av 1924 ble gården for kr. 20 600 solgt til

''Nils Linnom'' 1924—28. F. 1893, g.m. Martine Hansdatter f. 1892 på Østre Flåtten. Barn: 1. Gudrun Linnom, f. 1919 2. Anker Linnom, f. 1920. 3. Ruth, f. 1924. I 1928 ble parten for kr. 20 500 solgt til Thv. Berg, som fikk skjøte i 1930. Fra bnr. 2 ble i 1929 utskilt bnr. 15 («Østjordet»), s.d. I 1931 ble bnr. 2 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), hvortil henvises.

===Bruksnr. 3 (skyld 54 øre)===

Utskilt 1879 fra bnr. 1 (glt. nr.) og i 1880 ved skjøte fra Ole A. Langebrekke solgt til eieren av bnr. 4, Lars Jørgensen. Parten ble straks sammenføyd med bnr. 4 (s.d.), og gikk i 1931 sammen med dette inn i bnr. 1 (nytt nr.), hvortil henvises.

===Bruksnr. 4, Åsen (skyld 12 øre)===

Denne part (senere også kalt «Jonshaugen») var den ¼ av «jordstykket Åsen» som Peder Halvorsen (se ovfr., Bruk 1 b) i 1821 solgte til

''Ellef Olsen'' 1821— 61. F. 1791 i Hagan u. Andebu pgd., d. 1873 i Vegger, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter fra Møyland, f. 1786 i Ødegården, d. 1858. Ellef hadde først et par år vært husmann på Skatvedt (se ndfr. under Husmenn). 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. 1816 på Møyland, g. 1845 m. Lars Jansen, Fredriksvern, f. ca. 1808 på Anholt i Skjee. 2. Ole, f. 1819 på Skatvedt-pl., g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1819 i Lardal; de kom til Vestre Hallenstvedt (se gnr. 51, bnr. 3, hvor personalia finnes). 3. Hans, f. 1821. 4. Maren, f. 1823, g. 1845 m. Ole Kristensen fra Bjuerød, f. 1819 på Holt i Arnadal; de hadde gård på Stange i Ramnes. 5. Kristoffer, f. 1826, gbr. og tømmermann, kom til Vegger (s.d., bnr. 2, hvor personalia finnes). Ellef Olsen solgte bnr. 4 i 1861 til

''Guttorm Pedersen'' 1861—75. F. 1833 på Valmestadrød, g.m. Karen Lovise Olsdatter, f. 1836 i Kullerød. De hadde tidligere vært i Engen (gnr. 76). Barn: 1. Hella Mathilde, f. 1858. 2. Peder Anton, f. 1862. 3. Ole Kristian, f. 1868. Guttorm solgte bnr. 4 i 1875 til

''Lars Jørgensen'' 1875—1922. F. 1841 i Kullerød, d. 1922. Drev som bygdeskomaker rundt på gårdene. G. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter, f. 1847 i Kullerød, d. 1922. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Julius, f. 1873 i Kullerød, sjømann, gbr., g. 1897 m. Karen Olava Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1875; de hadde gård på N. Haugan (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes), se også Gravdal, bnr. 17. 2. Ole, f. 1875, sjømann, g. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter, Hogsrød, f. 1881 (deres personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12). 3. Kristian, f. 1882, g. 1918 m. jordmor Helga Østreborge, f. 1881 i Stokke; se også Gravdal, bnr. 5 og Mellom Holt, bnr. 2. 4. Hans, f. 1884, g. 1919 m. Kaja Otilde Siljan, Skatvedt, f. 1898 i Stokke, eier av bnr. 9 (s.d., hvor personalia finnes). 5. Albertine Mathilde, f. 1886, d. 1972, ug. Hun var et arbeidsjern, gikk i alle år og hjalp til på gårdene med rengjøring og storvask. 6. Ludvig, f. 1887, d. 1957, g.m. Marie Thon, f. 1891, d. 1969 (dtr. av Kristen Thon på bnr. 8). De flyttet til Tønsberg hvor Ludvig var sagarbeider og stallkar hos Lars Christensen. Lars Jørgensen kjøpte i 1879 også bnr. 3 og i 1895 dessuten bnr. 2 (se disse nr.). Ved frivillig auksjon i 1922 i Lars Jørgensen og gjenl. hustrus dødsbo ble bnr. 3 og 4 for tils. kr. 2 200 solgt til ''Thorvald Berg;'' skjøtet tgl. 1931. De to bruk inngikk s.å. i bnr. 1 (nytt nr.), s.d

===Bruksnr. 5 (skyld 17 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Elias Jakobsen'', eieren av bnr. 9, som bnr. 5 siden har fulgt og hvortil henvises.

===Bruksnr. 6 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Ole Hansen'', eieren av bnr. 10, som bnr. 6 senere har fulgt og hvortil henvises. I 1929 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 17 («Havnehagen») og bnr. 18 («Sniken»); se disse nr.

===Bruksnr. 7, Skåtan (skyld 40 øre)===

Et skogstykke, tidligere plass under Skatvedt (jfr. ndfr. under Husmenn). Utskilt 1879 fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Olsen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). Etter hans død gikk parten i 1893 over til sønnen ''Ole Nilsen Hesby'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). ''L. M. Christensen'' skal ha kjøpt parten i 1939. Ved erklæring av 1946 fra sorenskriveren i Sandar fikk Sylvia Christensen, datter av L. M. Christensen, hjemmel på eiendommen; verdien satt til kr. 2 500. Ved skjøte av 1948 solgte hun (etter ekspropriasjon) bnr. 7 for kr. 3 300 til ''Samuel Gravdal'' personalia, se Gravdal, bnr. 1). Denne solgte i 1953 videre for kr. 2 800 til bror ''Erling Gravdal'' (personalia, se Bjuerød, bnr. 10).

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,80)===

Jakob Andersen (se ovfr., Bruk 1 a) solgte 1810 halvparten i heromhandlede bruk til sønnen Hans, som etter farens død i 1834 overtok også den annen halvdel.

''Hans Jakobsen'' 1834—56. F. 1792, d. 1856, g. 1816 m. Karen Katrine Jakobsdatter Vestre Hotvedt, f. 1791, som da tjente på Stulen, d. 1864. 5 barn: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1840 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1779; hadde gård på Huelsrød. 2. Jakob, f. 1820, overtok etter faren, se ndfr. 3. Maren Andrea, f.: 823, g. 1849 m. Nils Olsen Langebrekke, f. 1819; hadde gård på Langebrekke. 4. Johan, f. 1827, skolelærer i Høyjord 1846—59, i samme år også kirkesanger; d. 1859 av tæring. 5. Karen Anne, f. 1830, g. 1876 m. Svend Jakobsen Øde Fjell i Fon, f. 1842.

''Jakob Hansen'' 1856—85. F. 1820, d. 1885, g. 1868 m. Elise Andrine Olsdatter Gravdal, f. 1849, d. 1912 på Holt. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Karoline Mathilde, f. 1872, styrte en tid huset for broren Hans. 3. Ole, f. 1874, d. 1897 på Holt. 4. Johan, f. 1877, skredder, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdtr. Kjærås, f. 1882; de bodde på Åsly (Gravdal, bnr. 4), s.d., hvor videre personalia finnes. 5. Ludvig, f. 1883, gbr. og rutebileier; se Nordre Holt, hvor personalia er inntatt. Jakob Hansens enke Elise Andrine giftet seg igjen 1887 m. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833, se d.g. Gården ble i 1888 ble skifteskjøte for kr. 7200 solgt til eldste sønn

''Hans Jakobsen'' 1888—1903. F. 1869, gbr. og snekker, d. 1913 i Bjuerødbakken, g. 1902 m. Konstanse Lovise Olsdatter Kjærås, f. 1877, d. 1961. Barn: 1. Anna, f. 1904, g.m. Johan Skaug, Berg i Høyjord, d. 1979. 2. Jakob, f. 1906, ansatt i Rutebilene Farmand A/L, g.m. Guro Andresen fra Åsgårdstrand, f. 1906; bopel Åsgårdstrand. 3. Lars, f. 1912, se Bjuerødbakken, gnr. 1, bnr. 7. Hans Jakobsen solgte i 1903 gården for kr. 7 500 til følgende bruker. Han arbeidet på Framnæs en tid, hadde deretter noen år gård på Elgesem og kjøpte i 1912 Bjuerødbakken.

''Hans Ingvald Kristiansen Bøe'' 1903—08. F. 1874 på Stange i Ramnes, sønn av den under bnr. 9 nevnte Kristian Hansen Moen. G. 1904 m. Hanna Larsen, f. 1882 på Mellom Hesby. Kom hit fra Nordre Bø i Ramnes. Fra Skatvedt flyttet Bøe til Holtan i Borre og så til Berg i Sem (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 477—78). I 1907 ble utskilt bnr. 12 («Sæterskogen»), s.d. Bøe solgte Skatvedt-gården igjen i 1908 for kr. 11 500 til Kristen Hansen Thon f. 1852, d. 1930, som avhendet den i 1913 for kr. 13 000 til

''Anders Olaus Kjøniksen'' 1913—18. F. 1867 i Onsøy, d. 1954 i Stokke. G.m. Hanna Hansen Røed, f. 1879 i Onsøy, d. 1964. 10 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Hans Martin, f. 1896, d. 1979 i Stokke. 2. Clara Bolette, f. 1899, ble bondekone på Hem i Tjølling. 3. Arnt, f. 1902, d. 1977 i Stokke. 4. Anne, f. 1904, flyttet med sin mann til U.S.A. 5. Hilda Olava, f. 1906, d. 1970, bodde med sin mann på farsbruket Løkje i Stokke. 6. Kjønik, f. 1908, d. 1917 i Andebu. 7. Marie, f. 1912, g.i Stokke og bor der. 8. Martha Katrine, f. 1915, bondekone i Hvarnes. 9. Bertha, f. 1918, bondekone på Hovland i Tjølling. — I 1913 ble utskilt bnr. 14 («Pineløkken»), s.d. Kjøniksen flyttet til Løkje (Løken) i Stokke og solgte Skatvedtgården i 1918 for kr. 15 000 til Thv. Berg, som i 1931 innføyde den i det nye bnr. 1 (s.d.). — Forpaktere, se bnr. 1.

===Bruksnr. 9, Nordigården===
(Har nå blitt sammenføyd med brn.5)

Dette er den part (1 bpd. 8 mk. smør) som Jakob Andersen (se ovfr. Bruk 1 a) i 1829 for 500 spd. solgte til

''Jakob Kristoffersen'' 1829—68. F. 1800 (sønn av Kristoffer Hansen på Bruk 2, se ovfr.), d. 1884, g. 1833 m. Elen Sofie Ellefsdatter Gravdal, f. 1813, d. 1900. 6 barn: 1. Kristoffer, f. 1835, bruker på gården, se ndfr. 2. Elias, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 3. Elise Andrea, f. 1842, g. 1864 m. Hans Mathias Hansen Nordre Holt, f. 1835; de hadde gård på Stange i Ramnes. 4. Olava Andrine, f. 1845, d. 1927 på Holtan i Borre, g. 1S66 m. Kristian Hansen Moen, f. 1844, d. 1903 på Skatvedt; hadde først gård på Stange i Ramnes, deretter på Nordre Bø i samme bygd. 5. Bredine Sofie, f. 1849, g. 1875 m. den kjente forstander i frimenigheten Hans Kristian Johannessen Knapstad i Undrumsdal, se Våle Bygdebok, s. 1152—53. 6. Edvard, f. 1852, d. 1922, g. 1) 1877 m. Minda Kristiane Hansdatter Tufte i Ramnes, f. 1845, d. 1894, 2) 1896 m. Josefine Marie Jakobs-datter Tinghaug, Ramnes, f. 1866, d. 1937. Edvard drev landhandel på Mellom Ramnes; i 1899 flyttet han til Mellom Eik i Slagen. Ved skjøte av 1868 solgte Jakob Kristoffersen gården til sine to sønner

''Kristoffer og Elias Jakobssønner'' 1868—86. Bnr. 5 ble kjøpt i 1879. De to brødre hadde gården sammen til 1886, da Kristoffer solgte sin del til Elias, som så ble eneeier.

Kristoffer Jakobsen var f. 1835, d. 1915; ble 1877 g.m. Regine Karoline Johannesdatter Knapstad i Undrumsdal (søster av ovennevnte Hans Kristian Johannessen), f. 1845, d. 1923. Kristoffer kjøpte 1874 et bruk på Mellom Ramnes og flyttet dit. Fra 1880 hadde han en større gård på Lofstad i Undrumsdal; bruket på Ramnes solgte han til broren Edvard, som siden kom til Mellom Eik i Slagen.

''Elias Jakobsen'' 1886—1907. F. 1839, d. 1919 på Eik i Slagen, ugift. Solgte bnr. 9 og 5 i 1907 (skjøte tgl. 1914) for kr. 9 000 til

''Anton Kristoffersen Siljan'' 1907—24. F. 1866 i Stokke, d. 1924, g.m. Hella Johanne Lorentsdatter, f. 1872, d. 1933. 4 barn: 1. Agnes, f. 1893 i Stokke, g.m. Otmar Berg, Nordre Holt (se d.g.). 2. Kaja Otilde, f. 1898 i Stokke, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1902 i Stokke; personalia, se Gravdal, bnr. 21. 4. Mabel, f. 1910 på Skatvedt, d. 1937, g. 1930 m. Jørgen Skaug, f. 1907; 2 barn: 1. Irene, f. 1930. 2. Magel, f. 1932; jfr. Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029. Ved skjøte tgl. 1924 solgte Anton Siljan bnr. 9 og 5 for kr. 27 500 til svigersønn

''Hans Skatvedt'' 1924—63. F. 1884 på Skatvedt (sønn av Lars Jørgensen, se bnr. 4), d. 1963, g. 1929 m. Kaja Otilde Siljan, f. 1898. Var på hvalfangt i flere år, var bygdeslakter og drev torvhandel. 10 barn. hvorav 9 vokste opp: 1. Ambjørg Otilde, f. 1920, g. 1943 m. smed Edvald Moland, f. 1915. 2. Haldis, f. 1922, g.m. lastebileier Nils Askjem, f. 1910, bopel Vassfaret (Gravdal, bnr. 27). 3. Anne Synnøve, f. 1924, g. 1945 m. sjåfør Ivar Skjeggerød, f. 1917. 4. Lars, f. 1926, overtok gården, se ndfr. 5. Ruth, f. 1928, g.m. matros Trygve Gran, f. 1921, bopel Lykkebo (Gran). 6. Arne, f. 1931, støperiarb., g.m. Randi, f. Berg, fra Hogsrød i Andebu, f. 1942; bopel Møyland. 7. Ragnar, f. 1933, støperiarb., g.m. Berit Holm, f. 1942; bopel Møyland. 8. Ragnhild, f. 1935, g.m. telefonmontør Anker Eskedal, f. 1916; de bor på Høyjord sentral og driver den. 9. Kaare, f. 1937, sagarb., bor på Skatvedt. I 1929 ble utskilt bnr. 19 («Løkka»), s.d., som Hans Skatvedt makeskiftet til Hans Gislerød mot til gjengjeld å få bnr. 18 («Sniken»), s.d. Eiendommen ble i 1964 overtatt av eldste sønn

''Lars Skatvedt'' 1964—. F. 1926,d.2002 gbr. og sagarb., g.m. Hjørdis Båtberget fra Gudbrandsdalen, f. 1928. Var på hvalfangst i 14 sesonger.Barn:1 Benthe Båtberget f.1955 på Vinstra, bor nå i Oslo,2.Rita Båtberget f 1957 på Vinstra,sambo med Nils M. Rekkedal,bor i Nordre Vartdal, 3. Hans f. 1965 s.nedf. 4.Merete g. m.Trond Hoksrød f.1965 Hoksrød i Arnadal. I 1995 ble gården solgt til sønn

''Hans Skatvedt'' f.1965 g. m. Elisabedt Engblom f. 1970 Sem (Ekteskapet oppløst 1998) Barn: 1.Daniel Engblom Skatvedt f. 1992 sambo m. Aina Mathisen f.1988 Kodal,
2. Michelle Engblom Skatvedt f.1995,bor på Skatvedt.

Bnr. 9 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,42. Gården har 70 mål innmark og 350 mål skog, beliggende nordøst for gården, bortsett fra et stykke som ligger i syd mot Langebrekke. Delvis inngjerdet hage med endel frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt fra omkring århundreskiftet; delvis egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus, bygd ca. 1840, påbygd 1913, senere restaurert, uthus bygd ca. 1860, videre bryggerhus, skjul og slaktebu (bygd av Hans Larsen), grisehus og hønsehus. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt
[[Fil:007.005.000.jpg|mini|Skatvedt gnr. 7/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

1923. Hatt egen treskemaskin og rensemaskin. Vann innlagt i fjøs og kjøkken i

1922, forbedret i 195r. Nåv. eier har drenert 40—50 mål jord.

'''Antikviteter:''' i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. '''Avling:''' 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.

==== Oppdatering 2014: ====
Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåverende eier har restaurert hovedbygning,lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.I tilleg til til egen gård forpakter han jorda på søndre Skatvedt,brn 1,han driver også som sjåfør ved siden av gårdsdriften.
Gården har i dag i følge gårdskart 92 mål jord 403 mål skog og ca.8 mål annet areal,se kart.

===Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)===

Jakob Andersen (se ovfr., Bruk 1 a) solgte i 1830 denne restparten av sin eiendom til datteren Berte Jakobsdatter, som i 1833 ble g.m.

''Kristoffer Pedersen'' 1833—73. F. 1807 i Hogsrød, d 1873; hustruen Berte var f. 1795 på Skatvedt, d. 1886. Barn: Peder, f. 1834. Enken Berte solgte bruket ved skjøte tgl. 1874 til

''Ole Hansen'' 1874—1900. F. 1825 i Hagan u. Andebu pgd., d. 1900, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter, f. 1827 i Skjeggerød u. Andebu pgd., d. 1897; ingen barn, men fosterdatteren Johanne Andrea Hansdatter, f. 1856. Ole hadde tidligere noen år vært husmann på Skatvedt. Han kjøpte i 1879 også bnr. 6 (s.d.). Ny oppsitter etter Ole ble

''Johan Johansen'' ca. 1900—09. F. 1850 på Hundsrød-plassen (s.d.), g.m. Matkilde Mathiasdatter, f. 1866. Barn f. på Skatvedt: Harald, f. 1903. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble bnr. 10 og 6 for kr. 2200 solgt til ''Olaf Sørensen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). I 1912 ble utskilt bnr. 13 («Sæterskogen II»), s.d. Sørensen solgte ved skjøte tgl. 1914 bnr. 10, 6 og 15 (s.d.) for tils. kr. 5000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' Holt 1914—16. F. 1883, g.m. Laurine Larsen, f. 1886. Sønnen Lars Arne f. på Skatvedt 1916. Kristoffer Holt kjøpte i 1914 også bnr. 14 (s.d.). Holt solgte igjen bnr. 10 m.fl. i 1916 til

''Hans Gislerød'' 1916—46. F. 1884 i Sem, d. 1967, g. 1910 m. Karen Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1888, d. 1961. Var først sjømann, hadde gård på Råstad i Stokke før han kom til Skatvedt. Var mange år på hvalfangst, var også slakter og drev mye med frilandsgrønnsaker. Barn: 1. Astrid, f. 1911 i Stokke, g.m. Ole Olsen fra Sem, f. 1903, pedell på Presterød skole, Sem. 2. Ole, f. 1914 i Stokke, overtok gården, se ndfr. 3. Hanna, f. 1916 i Stokke, g.m. Emmanuel Storstein fra Karmøy, gbr. i Ramnes. 4. Arthur, f. 1917, g. 1945 m. Ruth Askjem, Andebu, f. 1919; har gård på Østre Hem i Tjølling (personalia, se Tjølling Bygdebok III, s. 837. 5. Kari, f. 1919, hushjelp, nå pensjonert p.g.a. sykdom, ug., bopel Barkåker. 6. Hans, f. 1920, gbr. på Skallevoll i Sem, g.m. Oddbjørg Vikingstad fra Karmøy, f. 1938. 7. Ella, f. 1923, g. 1940 m. fabrikkeier Bjarne Sølversen fra Vivestad, f. 1918; se Skjeggerød (gnr. 16, bnr. 6). — Hans Gislerød kjøpte i 1929 også bnr. 16 («Østjordet»), s.d. Han flyttet til Skallevoll i Slagen og solgte 1946 bnr. 10 m.fl. for kr. 15 000 til sønn

''Ole Gislerød'' 1946—, f. 1914, d.2004 g. 1945 m. Anna Sofie Hanedalen, f. 1914. d.2005 Barn: 1. Elsa, f. 1946, g.m. bilmekaniker Arne Slyngstad, f. 1946 i Holmestrand; bosatt i Drammen. 2. Åse, f. 1948, g.m. regnskapsfører Arne Hetlesæter fra Våle, f. 1949; bor i Våle. 3. Marit, f. 1951, vernepleier, bosatt i Oslo.

Bnr. 6, 10, 14, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,37. Eiendommen har 40 mål innmark og 100 mål skog, beliggende syd og øst for gården. Fellesbeite i skogen så sent som i 1930. Uinngjerdet hage, ca. 2 mål nyplantet med frukttrær. Litt grønnsakdyrking. Grasfrø mest egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus (brent 1941, bygd nytt s.å.), uthus, bryggerhus, hønsehus, grisehus og skjul. Framhus og bryggerhus brant i 1941. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor kjøpt 1948. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Grannelaget var tidligere felles om vedlikehold av utveier og gjerder, senere ble det delt. I 1949 vannanlegget forbedret og vann lagt inn i fjøs, stall, hønsehus, kjøkken og bryggerhus. Nåv. eier har drenert hele gården.

'''Marknavn''': Himejordene, Myræ, Vestliæ, Østjordet, Pineløkkæ. I Pineløkkæ har det stått hus, og i gamle dager bodde det der en mann som het Erik.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, ca. 250 høns. '''Avling:''' 500 kg hvete, 1000 kg havre, 120 t poteter, litt kålrot.

==== Oppdatering 2014 ====
Hadde kuer og hest fram til ca.1962,første traktor (gråtass) ble kjøpt i 1954.Det ble bygd nytt grisehus i 1966, da ble stall/ fjøs/ låvebygning revet.
Jorda ble bortforpaktet til naboen fra først på 80 tallet.Ole Gislerød solgte i 1994 jorda til Lars Skatvedt brn.5 og skogen til Ingeborg Løvensjold som eier gnr,8, brn. 2.Bebyggelsen og tomt ble utskilt og fikk brn. 26,se vidre der.

===Bruksnr. 11, «Sameiet» (skyld mark 1,70)===

Utgjorde ¼ av «Skatvedt, Snilen og Langebrekke sameieskog» (detaljert om denne, se ovfr.), skyld 8 mk. smør, og ble i 1821 for 200 spd. av Jakob Andersen og Hans Jakobsen (hver for det halve) solgt til ''Abraham Jakobsen Bjuerød'', som imidlertid året etter solgte denne skogparten tilbake til de opprinnelige eiere. Disse solgte i 1828 igjen parten for 600 spd. til ''Hans Hansen Bjuerød''; boet etter ham avhendet 1836 «Sameiet» for samme pris til den tidligere eier ''Abraham Jakobsen Bjuerød.'' Parten fulgte så eierne av hovedbølet på Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 1) inntil Mentz Kjølberg i 1907 for kr. 3200 solgte den til ''Olaf Sørensen Skatvedt'', senere eier av bnr. 1 på Langebrekke (s.d., hvor personalia finnes). Deretter har parten fulgt eierne av sistnevnte gård. — Fra bnr. 11 ble i 1914 utskilt bnr. 15 («Vestlien»), s.d.

===Bruksnr. 12, Sæterskogen (skyld 80 øre)===

Utskilt 1907 fra bnr. 8 og ved skjøte av 1908 solgt av Kristian Hansen Thon for kr. 5000 til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten for kr. 20 000 til ''G. Jansens legat''; eies nå av ''Det Norske Skogselskap.''

===Bruksnr. 13, Sæterskogen II (skyld 34 øre)===

Utskilt 1912 fra bnr. 10 og av Olaf Sørensen ved skjøte av s.å. for kr. 1800 solgt til fabrikkeier G. Jansen, Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten til ''G. Jansens'' legat; eies nå av ''Det Norske Skogselskap''.

===Bruksnr. 14, Pineløkken (skyld 17 øre)===

Utskilt 1913 fra bnr. 8 og ved skjøte av 1914 for kr. 500 av Anders Olaus Kjøniksen solgt til ''Kristoffer A. Holt''; har senere fulgt bnr. 10 (s.d.).

===Bruksnr. 15, Vestlien (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1914 og solgt til ''Kristoffer A. Holt''; har senere fulgt bnr. 10 (s.d.).

===Bruksnr. 16, Østjordet (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1929 og ved makeskifte mot bnr. 17 og 19 overdratt til ''Hans Gislerød'' (personalia, se bnr. 10), som i 1946 solgte videre til sønn ''Ole Gislerød''.

===Bruksnr. 17, Havnehagen (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1929 og ved makeskifte, sammen med bnr. 19 («Løkka») mot å få bnr. 16 («Østjordet»), av Hans Gislerød overdratt til ''Thv. Berg'' (ansatt verdi kr. 500). Bnr. 17 ble i 1931 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr. 18, Sniken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1929 og s.å. av Hans Gislerød ved makeskifte, mot å få i vederlag bnr. 19 («Løkka»), overdratt til ''Hans Skatvedt'' (personalia, se bnr. 9).

===Bruksnr. 19, Løkka (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1929 og ved makeskiftekontrakt s.å. av Hans Skatvedt, mot å få bnr. 18 («Sniken»), overdratt til ''Hans Gislerød ''— hvert bruk verdsatt til kr. 100. Ved samme dokument overdro Gislerød, mot å få bnr. 16 («Østjordet») i vederlag, bnr. 19 og bnr. 17 (s.d.), til ''Thv. Berg'' (verdsatt til kr. 500). Bnr. 19 ble i 1931 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr. 20, Fjellbakken (skyld 5 øre)===

Utskilt 1932 fra bnr. 1 (nytt nr.) og solgt til ''Thv. Berg.'' Ved begjæring fra denne av 1947 ble bnr. 21 og 22 sammenføyd med bnr. 20 til et nytt nr. 20, se ndfr.

===Bruksnr. 20 (nytt nr.) (skyld 7 øre)===

Innbefatter bnr. 20 (glt. nr.), bnr. 21 og 22. Jfr. gnr. 8 (Stulen), bnr. 2, Sameien. ''Thorvald Berg'' 1947—57. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo v/ hr. Krogh Hansen, iflg. testamente overdratt til dattersønn
skipsreder ''Thorvald Matheson,'' Tønsberg, 1957—1990. Ble da kjøpt av ''Birgitte Kjærås'' som i 2011 solgte til Charlotte ''Emilie Sandvold''

===Bruksnr. 21, Fjellhaug (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Thv. Berg.'' I 1947 innføyd i bnr. 20 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr. 22, Fjellhaug II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1947 og solgt til ''Thv. Berg''. S.å. innføyd i bnr. 20 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr.23 Eikeli===

Utskilt fra brn.1 i 1951 og solgt til Johannes Foss, fra Berg i Lardal f.1912 d. 2004 g. m. Bodil Schou Engebretsenfra nordre Nes på Nøtterøy, f 1913 d. 2002. Barn 1. Kari f. 1942 g. m. Anton Skaaug fra Berg i Høyjord, personalia se gnr.87 brn.2/10. 2. Hilde f. 1946 g.m. Kåre Kristiansen fra Nøtterøy, bor der. 3. Inger Eva f.1955 g. m. Tom Arne Christensen f.1952 fra Nøtterøy bor der. Ekteskapet er oppløst.
I 2004 ble eiendommen solgt til Malin Møyland Gran f. 1982 datter av Lise Møyland og Roy Hansen Granheimvn.2 Andebu.Hun har en datter med Stian Ormestad,
Amalie Møyland Ormestad f.2003. Hun ble g. m. Kjetil Gran f. 1978 sønn av Bente Kristiansen og Hans Kr. Gran Brekkeåsen i Våle.Barn 1.Adrian Møyland Gran
f.2008. 2.Andreas Møyland Gran f.2011

I Juli 2009 slo lynet ned i boligen og det begynte og brenne. Huset ble etter dette totalrenovert, i 2012 ble det påbygd og taket ble heist så det ble
soverom i 2.etg.

===Bruksnr.24 Skogstua===

Utskilt fra brn.1 i 1964 og overført til datter og svigersønn Eldrid og Ole Fadum Eiendommen eies fra år. 2000 av Randi Øverli f.1940, datter av Bergljot og Asbjørn Lie Tolsrød Andebu.

===Bruksnr.26===

Gårdstunet til Ole og Sofie Gislerød etter salg av jord og skog, utgjør ca. 4,8 mål.De bodde her frem til år 2002.De solgte da til datter

Åse Hetlesæter f. 1948 bor i Våle,g. m.regnskapsfører Arne Hetlesæter f. 1949 sønn av Sigrun og Reinert Hetlesæter i Våle.Barn: 1.Frank Andre Hetlesæter f.1972 pleier,
bor på Tjøme. 2.Glenn Kenneth f. 1974 ingeniør g. m. Sissel Frelumstad f. 1966, sykepleier. 3. Karina H.Svindal f. 1977 bor på Sem. Framhus blir idag utleid,bryggerhus
og gamle driftsbygninger blir benyttet som feriested.

===Bruksnr.28===
Denne ble utskilt fra brn.1 i 1997 av Hans Asbjørn Fevang solgt til Gert Erik Kramer. Dette var bygd som hytte men ble etterhvert påbygd og er i dag helårsbolig.

===Bruksnr.29===
Dette var tidligere bygd som kårbolig på eiendommen brn. 1 , men ble i 1997 utskilt som egen bolig. Inger og Hans Asbjørn Fevang bor her i dag.

==Husmenn==

''Børger'' dør 1676 på Skatvedt-eie. Her får ''Svend'' («en fattig mann») 1683 sønnen Jon, og i 1711 nevnes «husfolkene» ''Nils, Kirsten og Åse.''

I ''Skåtan'' finner vi ca. 1790—1809 husmannen ''Ole Nirildsen (Nirisen)'', d. 1809, 51 år gl., g. 1780 m. Ingeborg Danielsdatter, d. 1809, 49 år. Minst 7 barn, hvorav iallfall 3 døde små, den 8-årige Hans i 1809, s.å. som foreldrene. De øvrige vi kjenner til var: Nils, f. ca. 1781, Berte, f. 1790, Peder, f. ca. 1791, skomaker, Tonette, f. 1797. Dødsboet etter Ole og Ingeborg viste en underbalanse på 24 rdl. — I 1810 gifter ''Jakob Simensen'' seg i Skåtan m. Helvig Mortensdatter.

''Ellef Olsen'', som i 1821 kjøpte «Åsen» (bnr. 4, s.d.), var visst før det husmann et par år, muligens nettopp i ''Åsen'', som ved skylddelingen kalles et «rydningsstykke».

I 1865-folketellingen står ''Ole Hansen'' oppført som «husmann uten jord» under bnr. 10. Det heter at han «er Christofer (Pedersen) behjelpelig med Gaardsbruget og gaar til hans Bord». Ole ble senere eier av bnr. 10 (s.d.).

Skatvedt

2016-02-15T13:59:43Z

Johangran: /* Oppdatering 2014: */

''' 7 Skatvedt '''

'''Navnet''' uttales ska`ttvett. Skrives 1494 Skaghatweit, 1499 Skagatweit, 1553 Skagatweth, 1593 Skafftued, 1667 Schattued, 1723 Schoetved, 1801 Schatvedt, 1865 og senere Skatvedt (eller Skatvet). Første ledd i navnet kan iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være enten eieform av det gamle mannsnavnet Skagi, eller (og mere sannsynlig) eieform av ''skagi'', fremstikkende odde av land; gården ligger jo også på en fremspringende høyde. Annet ledd kommer av gno. ''Þveit'', utskilt gårdpart.

'''Oldtidsminner'''. I en ''gravhaug'' på Skatvedt ble i 1878 gjort et gravfunn fra vikingtiden. Det ble funnet et økseblad av jern, en stigbøyle av jern, dessuten steinkar med brente bein, hestebein med munnbitt, spenner og ringer av jern.

Det ser ut til at Skatvedt i slutten av middelalderen og ut i 1500-tallet har vært delt i flere bruk. Ihvertfall tales det i to diplomer fra 1494 (DN I, 706) og 1499 (DN IV, 759) om «østre, nordre (nørste) og vestre Skagatweit», og i et diplom fra 1553 (DN XXI, 990) om «begge Skatvedtgårdene». Men ved slutten av 1500-tallet, da kildene begynner å flyte rikeligere, opptrer Skatvedt som én samlet gård.

'''Bålag''': Skatvedt-gårdene, Langebrekke, Stulen og Kullerød.

'''Skylden'''. Skatvedt var fullgård med 6 bpd. smør i skyld, og i 1667-matrikkelen ble det ikke gjort noen forandring i dette. 1838: 7 daler 4 ort 19 skill. 1888 og 1904: 13 mark 49 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 8
| | 4
| | 10
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 10
| | 3
| | 10
| |
| | 44
| | Sår 14 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 11
| |
| | 8
| |
| | 34
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 5
| | 3
| | 12
| |
| | 14
| | 1
| |
| | ⅜ t rug, 1 ½ t bygg, 17 t havre, 10 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 4
| | 17
| |
| | 10
| |
| | 140 skpd.
| | 1 t hvete, 1 t bygg, 16 ¾ t havre, 12 ½ t poteter
| | 4 à 6 4 à 8 3 à 4 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 4
| | 14
| | 8
| | 11
| |
| |
| | 1 1/16 t hvete, ⅝ t rug, 2 ½ t bygg, 15 t havre, 14 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''
* 1838: 7
* 1888: 11
* 1904: 11
* 1950: 22

'''Antall personer'''
* 1711: 7
* 1801: 26
* 1845: 24
* 1865: 26
* 1891: 36.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage:
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, samt husreparasjon; fehavn hjemme. Skarplendt og stenig jordart.
*1803: Skog til hus og fornødenhet, og havn til kreaturene.
*1820: Havn god, skog endel til salg. Er i god drift.
*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.

==Sag==

I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.

==Seter==

''Skatvedt-setra'' lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.

==Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog==

De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.

Skogsameiet mellom Skatvedt, Stulen og Langebrekke omtales så i et «bevis» dat. 24/6 1766 (tgl. først 16/12 1806), hvorav fremgår at de tre gårders oppsittere for 10 rdl. har solgt et stykke av dette sameie til kaptein ''Hans Oppen'' på Lerstang i Ramnes. Kapteinen har tidligere hatt noe tømmerhugst på dette sameie, og, heter det videre i dokumentet, «dette Skougstyket skal være til Hr. Capitain Oppens Fri Raadighed, indtil al den derpaa værende Skoug kan være forbrugt, hvorefter Jorden os fremdeles tilhører.» Av dette synes å fremgå at det bare var skogstrærne som ble solgt, men ikke grunnen. Kaptein Oppen døde 1806, og ved skiftet etter ham s.å. var dette skogstykke ført til inntekt i hans bo. Ved dokument av 19/7, tgl. 25/7 1806 protesterte Skatvedts, Stulens og Langebrekkes oppsittere mot dette; de hevdet at skogstykket bare hadde vært overlatt Hans Oppen til bruk og krevde at det skulle falle tilbake til gårdene. Protesten synes ikke å være blitt tatt til følge, for ved auksjonsskjøte av 22/2, tgl. 25/7 1808 ble skogstykket solgt videre til klokker C. A. Lorange, som s.å. avhendet det igjen til madame Rogstad, Kongsberg. Se også Ramnes Bygdebok, II, s. 657—58.

Ovenstående gjaldt tydeligvis en mindre part av de tre gårders sameie. Om den gjenværende del av sameiet kan følgende meddeles:

Ordningen med den felles utnyttelse av sameiets skog og hamn føltes åpenbart etter hvert upraktisk og vanskelig, for ved møte i ''Ramnes forlikskommisjon'' 3/8 1818 (tgl. 24/4 1821) ble oppsitterne Jakob Andersen Skatvedt, Hans Jakobsen Skatvedt, enken Anne Ellefsdatter og hennes sønn (og verge) Hans Kristoffersen Skatvedt, Aksel Larsen Stulen og Ole Nilsen Langebrekke enige om å «dele det den hittil felles tilhørende sameies skog og hamn således at enhver av oppsitterne nyter lodd og andel deri efter sine gårders skyld». Delingen ble slik:

Aksel Stulen skal ha ? av det hele sameie, og da han nylig (1818) av Peder Halvorsen Skatvedt har kjøpt dennes ? , blir han eier av halvparten av den tidligere sameie-skog, og denne part skal utgjøre den nordre del av det hele areal. Jakob Andersen Skatvedt, Hans Jakobsen Skatvedt og enken Anne Ellefsdatter med sønn Hans Kristoffersen skal hver ha ? av sameieskogen, altså Skatvedts oppsittere til sammen ? , som skal være den mellomste del av arealet og mellom denne og Langebrekkes del (den søndre) skal oppsettes gjerde. Ved skjøte av 6/6 1821 solgte Jakob Andersen Skatvedt og Hans Jakobsen Skatvedt sin ¼ (hver for ? ) av sameiet for 200 spd. til Abraham Jakobsen Bjuerød; parten ble skyldsatt til 8 mk. smør (om denne parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). Ole Nilsen Langebrekke skulle så ha den resterende ? av det tidligere sameie. Gjerdet mellom hans del og Skatvedt-oppsitternes parter skulle begynne i vest ved plassen ''Skåtan'' i Dypedalsbekken og gå øst mot gården Hundestuen i Arendalsogn.

Forliket av 1818 med oppdeling av sameiet førte til visse vanskeligheter med å drive kreaturene til de enkelte nyopprettede skogparter, og i dokumentet er inntatt bestemmelser om rettigheter i den forbindelse. Skatvedts oppsittere skulle ha rett til, om de så ønsket, å oppføre atholdsdam i ''Dammyr'', men de måtte ikke demme om sommeren, slik at Stulens kreaturer ble hindret i å beite. Rydningen ''Høgenhall'', som før delingen hadde vært hamnet og brukt av Skatvedts og Langebrekkes oppsittere i fellesskap, ble ved forliket liggende i Ole Nilsen Langebrekkes del av sameiet og skal tilhøre denne gårds oppsitter.

De nye gjerder som skulle avgrense hver enkelts lodd og andel, måtte være oppsatt innen utgangen av høsten 1819.

Den som forbrøt seg mot dette forliks bestemmelser skulle betale 100 spd. i mulkt.

Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.

==Eiere==

Ved tre diplomer får vi glimt av eiendomsforholdene i slutten av middelalderen og i midten av 1500-tallet. I det ovfr. nevnte diplom fra 1494 heter det at Tore Reidarsson og hans hustru Live Alfsdotter har solgt 3 øresbol i østre og nordre Skatvedt til Ulf Grimsson, og ennvidere at Kjetil Anundsson og Bård Steinbjørnsson til Ulf Grimsson har solgt i samme Skatvedt 2 ½ øresbol, som er Ulfs odel fra gammelt. I diplomet fra 1499 hører vi om et makeskifte mellom Gunnor Kjetilsdotter (dtr. av Kjetil Anundsson) og Ulf Grimsson, hvorved hun fikk 11 ½ øresbol og 1 ploggang i Stulen og han 12 øresbol i Skatvedt. Og i det nevnte diplom fra 1553 omtales et forlik mellom eierne av de to Skatvedt-går-dene, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson. Det heter at de ble enige om alle spørsmål vedrørende gårdene, og særskilt nevnes at Erik skal eie «12 alen fra asken som står søndenfor [. . .?, uleselig ord] og i vest til røysa som ligger ved veien». Senere må fremmede ha eid Skatvedt, for i 1617 heter det at brukeren er leilending. I 1630 er imidlertid oppsitteren selveier; senere i hundreåret får gården flere lottseiere, særlig ved arvdeling, men slekten beholder gården. Hans Viulsrød i Borre og Gulbrand Myre i Sem, begge fra Skatvedt, eide ca. 1665 til ca. 1700 hver ca. ¼ i Skatvedt, og barn av dem beholdt også senere lodder i gården. Men i 1730 eier oppsitteren hele Skatvedt, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

De ovfr. nevnte eiere i 1400- og 1500-tallet, ''Ulf Grimsson, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson'' har etter alt å dømme vært oppsittere på Skatvedt. Som vi så, må Skatvedt på den tid ha vært delt i flere bruk, men fra henved år 1600 og en tid utover opptrer gården som ett samlet bruk.

''Ellef'' heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi ''Torger'' her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av

''Anders'' ca. 1620—58, nok også sønn av Ellef. Var vel situert og eide både hele Skatvedt og annet gods. I 1630-åra oppgis han å ha full-lønnsgutt, Torsten Helgesen. Minst 8 barn, hvorav flere døde små. Sønnen Guttorm, f 1624, kom til Taranrød i Sem, datteren Jøran, f. 1635, ble g.m. Hans Pedersen Nordre Linnestad i Ramnes. Anders' hustru het visstnok Anne. Anders d. 1658 og etterfulgtes av sønn

''Ellef Anderssøn'' 1658—83. D. 1683. Satt mindre bra i det enn faren, da søskenflokken var stor. Eide selv 1 bpd. 18 mk. smør i gården, resten hadde hans søsken, Hans Viulsrød i Borre, Gulbrand Myre i Sem og søsteren Elen (Eli), g.m. Tore Lien i Høyjord. Med sin hustru Else hadde Ellef 7 barn, hvorav 2 døde små. Etter mannens død satt enken ''Else'' lenge med gården; hun døde 1714, 80 år gl. («en smukk kvinne», heter det i kirkeboken). Ellef var lagrettemann i 1670-åra. Av barna kom Anders til Nordre Haugan, Abraham var klokker ved Andebu 1698—1704 (se også ndfr.), Jakob styrte gården for moren og overtok den selv i 1700 sammen med broren Abraham, datteren Marte ble g.m. Ole Kristoffersen Langebrekke (se d.g.), og datteren Randi ble g. til Gravdal (se d.g.). Barna til Ellefs søsken beholdt ennå lenge sine lodder i Skatvedt.

Eierforholdet var i 1699:

*Enken Else ........2 bpd.smør
*Hans Viulsrød .....2 bpd.smør
*Ellefs brorbarn ...2 bpd.smør

Hans Viulsrød solgte i 1700 sine 2 bpd. smør i Skatvedt til brorbarna

''Abraham og Jakob Ellefssønner'' 1700—04. Abraham, som altså var klokker, var f. 1662 og g.m. Marte Reiersdatter Nes, f. 1676. De fikk 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ellef, f. 1703, se ndfr., Bruk 1. Abraham d. 1704 (skifte 1707), og enken Marte giftet seg igjen m. Jakob Andersen (se rdfr.). I 1706 bygslet Jakob Ellefsen og Jakob Andersen førstnevntes søskenbarns eiende 2 bpd. smør i Skatvedt. Etter tidligere avtale beholdt Ellefs enke Else de resterende 2 bpd. til sin død.

''Jakob Ellefsen og Jakob Andersen'' 1706—17. Jakob Ellefsen var f. 1665, d. 1717. G.m. Siri Olsdatter fra Hesby i Sem. 2 barn: 1. Mari, f. 1702. 2. Anne, f. 1705, visst g.m. Helge Hansen fra Vestre Haugan (personalia, se Gulli, Bruk 1).

''Jakob Andersen'' 1717—43. F. 1682 på Bjuerød, d. 1747, g.m. Marte Reiersdatter, enke etter Abraham Ellefsen (se ovfr.), f. 1676, d. 1751. 6 barn, hvorav visst bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1706, g.m. Ole Jakobsen fra Stålerød, bruker på gården, se ndfr. 2. Jøran, f. 1711, g. 1748 m. Augrim Olsen Bjuerød (se d.g.). 3. Ole, f. 1713, visst d. ung. 4. Abraham, f. 1716, hadde Bruk 2 på Bjuerød (se d.g.). Ved skjøter av 1722 og 1728 løste Jakob inn de øvrige lottseieres parter i gården, slik at han ble eier av hele Skatvedt. I 1736 kjøpte han også halve Bjuerød og solgte det igjen 1744 til sønnen Abraham (se d.g., Bruk 2). Jakob ble en velstående mann og lånte ut penger mot pant i gårder. Ved skiftet etter ham i 1747 sto boet i hele 384 rdl. netto. I 1743 solgte han halve Skatvedt (3 bpd. smør) for 150 rdl. til stesønnen Ellef Abrahamsen, og ved skiftet etter Jakob gikk den annen halvpart til svigersønnen Ole Jakobsen. Gården ble således ''delt''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Ellef Abrahamsen'' 1743—63. F. 1703, d. 1763. G. 1) 1738 m. Anne Olsdatter Skarpe-Borge i Skjee, d. 1758, 50 år gl. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham, f. 1742, se ndfr. 2. Idde, f. 1746, g. 1764 m. Anders Jakobsen, bruker på Skatvedt, se ndfr. G. 2) 1760 m. Ingeborg Asgautsdatter fra Bøen. f. 1738 på Sukke. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 3. Anne, f. 1762, g. 1785 m. Kristoffer Hansen, bruker på Skatvedt, se ndfr. Ellef lånte i 1743 80 rdl. av prost Thomas Gerners enke Witlichen Maria Stockfleth. Ved skiftet etter Ellef sto boet i 189 rdl. netto. Blant løsøret var 3 store tinnfat, 4 rdl., 1 slede 7 rdl., 1 kledes mannskjole 1 rdl., 1 brun kledes vest 2 ¼ rdl. Bøker: Brochmanns hus-postille 1 ½ rdl., Det nye Testamente 16 skill. Besetningen besto av 2 hester og 6 kuer + ungfe. Ellefs enke giftet seg igjen 1763 m. Peder Syversen, som kjøpte Søndre Holt (se d.g.). Bruk 1 ble overtatt av sønnen

''Abraham Ellefsen'' 1763—68. F. 1742, g. 1767 m. Marte Halvorsdatter. Ingen barn. Abraham innløste 1764 fra stefaren Peder Syvertsen Søndre Holt dennes hustru Ingeborgs arv etter sin første mann Ellef Abrahamsen, 11 mk. smør i Skatvedt for 125 rdl., og året etter fra svogeren Anders Jakobsen sin søster Idde Ellefsdatters arv etter faren, 5 ½ mk. smør, også for 125 rdl., han lånte da 160 rdl. av Truls Isaksen Hjelmtvedt i Våle. Samtidig solgte Abraham 8 mk. smør til Anders' halvbror Ole Jakobsen. I 1768 solgte Abraham halvparten av sin gård (1 ½ pd.) for 370 rdl. til svogeren

''Anders Jakobsen'' 1768—94. F. 1737 på Stålerød, d. 1794. Hadde tidligere noen år hatt gård på Nordre Skjeggestad i Ramnes. Han kjøpte 1775 også resten av Abraham Ellefsens part i gården, 1 bpd. smør, for 225 rdl., og ble eier av hele sin halvpart av Skatvedt. Abraham flyttet visstnok til Ramnes. Anders ble g. 1) 1764 m. Idde Ellefsdatter Skatvedt, f. 1746, d. 1784. 10 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1766, bruker på gården, se ndfr. 2. Ellef, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 3. Abraham, f. 1776, g. 1806 m. Ingeborg Marie Olsdatter Grøterød, f. 1786; de fikk gård på Sijorden i Ramnes. 4. Kristine, f. 1779, g. 1807 m. Peder Hansen, f. 1783 på Øvre Holand; de bodde på Prestbyen (se d.g., Bruk 1). 5. Dorte (Dordi), f. 1783. G. 2) 1784 m. enken Anne Gulbrandsdatter fra Nordre Holt, f. 1732 på Østre Hallenstvedt, d. 1801; ingen barn i dette ekteskapet. I 1791 tok Anders eldste sønn ''Jakob Andersen'' til medbruker, idet han for 350 rdl. solgte halve gården til ham (videre om denne part, se Bruk 1 a); Jakob tilsa samtidig sine foreldre opphold. Ved skiftet etter Anders sto boet i 366 rdl. netto. Den annen halvpart gikk så til nesteldste sønn ''Ellef Andersen'' (om denne part, se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====
''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se Nes, bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.

====BRUK 1 b====
''Ellef Andersen'' 1795—1816. F. 1770, g. 1) 1791 m. Kirsti Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1766, d. 1794. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Anders, f. 1793, se Møyland, Bruk 2. G. 2) 1795 m. Anne Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1773. 5 barn f. på Skatvedt, hvorav 3 døde små, de øvrige var: 2. Henrik, f. 1802. 3. Idde Kristine, f. 1810. Ellef kjøpte i 1809 Nesengen (s.d.). Ved makeskifteskjøte av 1816 overdrar Ellef bruket til følgende oppsitter og flytter så vekk med familien.

''Peder Halvorsen'' 1816—21. G. 1798 m. Marte Olsdatter Bråvoll, f. 1777. Peder, som var fra Ådne, hadde tidligere bodd på Stålerød (se d.g., hvor øvrige personalia er inntatt) og på Bråvoll (s.d.). I løpet av åra 1818—21 avhendet Peder, fordelt på flere salg, hele sin eiendom på Skatvedt: I 1818 solgte han for 500 spd. sin ? i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke-sameiet» (6 mk. smør) til Aksel Larsen Stulen, og i 1820, sammen med to naboer, for 200 spd. engesletta «Skåtan» (2 mk. smør) til Gulbrand Hansen Nordre Holt. I 1821 avhender han en større part (omfattende de tre jordstykker Tonetraet, Engebakken og Svine-løkka, samt hele utmarken), henved 22 mk. smør, for 400 spd. til naboen Jakob Andersen og sønnen Hans, og s.å. selger han dessuten først ¼ av jordstykket «Åsen» for 450 spd. til Ellef Olsen (se videre bnr. 4), deretter resten (vel 6mk. smør) for 200 spd. til Aksel Larsen Stulen. Dermed opphører Bruk 1 b som eget bruk. Peder Halvorsen døde på Ådne i 1840, 76 år gl., Marte på Bråvoll i 1845, 75 år gl.

===Bruk 2===

Det ble holdt skifte etter Jakob Andersen i 1747. Ved skjøte av 1753 solgte arvingene sine parter i heromhandlede halvdel av Skatvedt til Jakobs svigersønn

''Ole Jakobsen'' 1753—85. F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Mellom Holt. G. 1) 1746 m. Anne Jakobsdatter, f. 1706, d. 1770, dtr. av Jakob Andersen Skatvedt. 2 barn, som begge døde små. G. 2) 1776 m. Kari Mikkelsdatter; ingen barn sammen. Ole kjøpte i 1785 Mellom Holt (s.d.) og flyttet dit; sin gård på Skatvedt solgte han s.å. for 487 rdl. til

''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet ? i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, Abraham- Kristoffersen; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).

===Bruksnr.''' 1 (glt. nr.)===

''Abraham Kristoffersen'' 1824—76. F. 1796, d. 1876, g. 1826 m. Idde Jensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1806, d. 1876 (kort etter sin mann). 3 barn: 1. Karen Andrea, f. 1827, d. 1838. 2. Kristoffer, f. 1842, tok lærereksamen ved Asker seminar 1866, var 1870—74 lærer med Manum skole i Sem og kom senere til Tønsberg. 3. Gunhild Andrine, f. 1846, d. 1871, ug. Etter Abrahams og Iddes død solgte eneste gjenlevende arving, sønnen Kristoffer Abrahamsen, eiendommen til

''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).

===Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården===

Opprettet 1931 ved sammenføyning av de tidligere bnr. 1, 2, 3, 4, 8, 17 og 19 samt gnr. 8, bnr. 4 (se disse nr.). Sammenføyningen skjedde etter begjæring av eieren til samtlige disse parter, skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg 1931—32. Thv. Berg hadde kjøpt de enkelte parter til forskjellige tider: bnr. 1 i 1900, bnr. 2 i 1928 ( tgl. 1930), bnr. 3 og 4 i 1922, bnr. 8 i 1918, bnr. 17 og 19 i 1929 og gnr. 8, bnr. 4 i 1918.

Forpaktere hos Thv. Berg: ''Nils M. Hansen'' (Linnom) 1919—24 (personalia, se ndfr., bnr. 2); ''Nils Hvatum'' 1926—27, g.m. Helga Larsen; ''Erik Rivelsrød'' 1927 —32 (personalia, se Askjem, bnr. 2). Ved skjøte tgl. 1932 solgte Thv. Berg bnr. 1 (nytt nr.), som hadde fått en samlet skyld på mark 5,38, for kr 45 000 til

''Jens Hartvig Bache-Wiig'' 1932—46. F. 1911 på Lillehammer, g. 1934 m. Erna Thordén, f. 1912 i Oslo. Barn: 1. Rolf Hartvig, f. 1935. 2. Kari, f. 1939. 3. Harald Karl, f. 1946. Bache-Wiig plantet 10 mål frukthage og drev frilandsgartneri. I 1932 ble utskilt bnr. 20 («Fjellbakken»), s.d., i 1940 bnr. 21 («Fjellhaug»), s.d. Bache-Wiig flyttet i 1946 til Låne i Sem og solgte gården for kr. 76 000 (hvorav for løsøre kr. 18 000) til

''Fred. S. Lepsøe'' 1946—48. F. 1920 i Fana, g. 1946 m. Lilly Moskvil, f. 1926 i Rauland. I 1947 ble utskilt bnr. 22 («Fjellhaug II»), s.d. Lepsøe solgte igjen 1948 for kr. 60 000 til

''Rudolf Strandli'' 1948—57. F. 1905, sønn av Hans Kristian Hansen, Stokke, og Karen Jespersen. G.m. Bergljot Cudrio, f. 1903 på Barkåker. 2 barn: 1. Karin, f. 1931, g.m. Arne Dolven fra Stokke, f. 1914, direktør i Gartnerhallen, bosatt i Oslo. 2. Else Margrethe, f. 1934, g.m. lb Maigård Sørensen fra Hadsund i Danmark, f. 1931, sivilingeniør, bosatt i Stockholm. Ved skjøte tgl. 1957 ble bnr. 1 (nytt nr.) for kr. 140 000 solgt til

''Asbjørn Fevang'' 1957—82. F. 1903 i Borre, g.m. Olga Margrethe Andersdtr. Gjerpen fra Undrumsdal, f. 1907. Barn: Tormund, se ndfr. 2. Alv Yngvar, f. 1929, rektor på Mortensåsen skole i Sem, g.m. Helene Myhre fra Borre, f. 1925; bopel Lofseik. 3. Inge Bjørnar, f. 1931, yrkesskolelærer, g.m. Anna Rønningen fra Hillestad, f. 1932; bopel Horten. 4. Eldrid Synnøve, f. 1933, lege, g.m. prest Ole Fadum, f. 1905 i Sem; bor i Sem. — Asbjørn Fevang hadde tidligere hatt gård på Sem på Nøtterøy og på Holtan i Borre.

Siden 1959 har gården vært forpaktet av eldste sønn,

''Tormund Fevang,'' 1982—92. F. 1927 i Horten, g.m. Gerd Johansen fra Horten, f. 1932. Han kjøpte gården 1982. Deres barn: 1. Hans Asbjørn, f. 1953, se ndf. 2. Gunhild Margrethe, f. 1954, g.m. Hans Thorvald Gran, bor på Revetal, 3. Nils Ragnar, f. 1957, g.m. May Britt Fevang, bor i Horten. 4. Tor Øyvind, f. 1959 g.m. Wenche Kjetttorp, bor i Horten. 5. Kirsten Synøve, f. 1961, g.m. Hans Anders Døvik, bor på Barkåker, 6. Anders Ingar, f. 1963, g.m. Ingvild Hauan, bor på Eik, 7. Sjur Gunnar, f. 1964, ugift. I 1992 ble gården solgt til eldste sønn

''Hans Asbjørn'' 1992—2007. F. 1953, g.m. Inger Horn fra Eik f. 1955. Deres barn: 1. Lene Kristin, f. 1973, samboer med Ole Johan Linnerud, bor bosatt på Kapp. 2. Turid Merete, f. 1974, se ndf. 3. Inger Helen, f. 1981, samboer med Lars Erik Nystuen, bor i Andebu. I 2007 kjøpte nest eldste datter gården,

''Turid Merete Fevang'' 2007—. F. 1974 g.m. Kjetil Skjelbred f. 1969. Deres barn: 1. Kasper Skjelbred Fevang f. 2002, 2. Kaia Skjelbred Fevang f. 2004.

Bnr. 1 (nytt nr.) har en matrikkelskyld på mark 5,31. Gården har 130 mål innmark og ca. 470 mål skog. Størsteparten av skogen ligger øst for gården, resten syd og vest for den. Stor frukthage. Grasfrø delvis av egen avl. Ingen spor etter kull- eller tjærebrenning. Tidligere gikk utveien sydover åsen og ned til Langebrekke.

''Bygninger'': Hovedbygning, uthus, forpakterbolig, et lite beboelseshus, stabbur, redskapshus. Alle de nåværende husene er bygd på nye tomter. Framhuset lå nok på samme sted som nå, men var røstet øst—vest. Uthuset lå i samme retning, litt nord for framhuset. Bryggerhuset lå før der uthuset ligger nå. Nytt vannanlegg 1957. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor brukt siden 1920-åra. Treskeverk sammen med Stulen. Vestfold Veivesen har steinbrudd på eiendommen. Tuntrær er to gamle asker og en gammel eik. Thorvald Berg plantet allé.

''Marknavn'': Søgårdsløkkæ, Jonshauen, Åsen, Langjordet, Stulsløkkæ, Hauen, Skrubbengæ, Brekke.[[Fil:007.001.000.jpg|mini|Skatvedt gnr. 7/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. Avling: 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.

====Oppdatering 2013====
Bnr. 1 har i dag ca. 110 mål jord og 470 mål skog. Se gårdskart. Bruket er stort sett som ved utgivelse i 1975.

*'''Bebyggelse:''' Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.

*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)===

Utskilt 1879 fra bnr. 1 (glt. nr.) og i 1880 ved skjøte fra Ole A. Langebrekke solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1880—ca. 1890. F. 1842 på Stulen-pl., skredder, g. 1870 m. Hella Andrine Andersdatter, f. 1849 på Lerskall. Kom senere til Stulstuen (se Stulen, bnr. 3, hvor videre personalia finnes). Ca. 1890 er bnr. 2 blitt solgt til

''Kristoffer Olsen'', f. 1830 i Borre, g.m. Maren Kristine Iversdatter, f. 1833 i Stokke. Barn: 1. Karl Markus, f. 1869 i Ramnes, sjømann. 2. Jakob, f. 1873 i Ramnes, sjømann. 3. Hans Kristian, f. 1877 i Ramnes. Ved auksjonsskjøte av 1895 ble bruket for kr. 2 100 solgt til eieren av bnr. 3 og 4, ''Lars Jørgensen'' (hans og familiens personalia, se bnr. 4). Ved auksjonsskjøte av 1924 ble gården for kr. 20 600 solgt til

''Nils Linnom'' 1924—28. F. 1893, g.m. Martine Hansdatter f. 1892 på Østre Flåtten. Barn: 1. Gudrun Linnom, f. 1919 2. Anker Linnom, f. 1920. 3. Ruth, f. 1924. I 1928 ble parten for kr. 20 500 solgt til Thv. Berg, som fikk skjøte i 1930. Fra bnr. 2 ble i 1929 utskilt bnr. 15 («Østjordet»), s.d. I 1931 ble bnr. 2 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), hvortil henvises.

===Bruksnr. 3 (skyld 54 øre)===

Utskilt 1879 fra bnr. 1 (glt. nr.) og i 1880 ved skjøte fra Ole A. Langebrekke solgt til eieren av bnr. 4, Lars Jørgensen. Parten ble straks sammenføyd med bnr. 4 (s.d.), og gikk i 1931 sammen med dette inn i bnr. 1 (nytt nr.), hvortil henvises.

===Bruksnr. 4, Åsen (skyld 12 øre)===

Denne part (senere også kalt «Jonshaugen») var den ¼ av «jordstykket Åsen» som Peder Halvorsen (se ovfr., Bruk 1 b) i 1821 solgte til

''Ellef Olsen'' 1821— 61. F. 1791 i Hagan u. Andebu pgd., d. 1873 i Vegger, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter fra Møyland, f. 1786 i Ødegården, d. 1858. Ellef hadde først et par år vært husmann på Skatvedt (se ndfr. under Husmenn). 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. 1816 på Møyland, g. 1845 m. Lars Jansen, Fredriksvern, f. ca. 1808 på Anholt i Skjee. 2. Ole, f. 1819 på Skatvedt-pl., g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1819 i Lardal; de kom til Vestre Hallenstvedt (se gnr. 51, bnr. 3, hvor personalia finnes). 3. Hans, f. 1821. 4. Maren, f. 1823, g. 1845 m. Ole Kristensen fra Bjuerød, f. 1819 på Holt i Arnadal; de hadde gård på Stange i Ramnes. 5. Kristoffer, f. 1826, gbr. og tømmermann, kom til Vegger (s.d., bnr. 2, hvor personalia finnes). Ellef Olsen solgte bnr. 4 i 1861 til

''Guttorm Pedersen'' 1861—75. F. 1833 på Valmestadrød, g.m. Karen Lovise Olsdatter, f. 1836 i Kullerød. De hadde tidligere vært i Engen (gnr. 76). Barn: 1. Hella Mathilde, f. 1858. 2. Peder Anton, f. 1862. 3. Ole Kristian, f. 1868. Guttorm solgte bnr. 4 i 1875 til

''Lars Jørgensen'' 1875—1922. F. 1841 i Kullerød, d. 1922. Drev som bygdeskomaker rundt på gårdene. G. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter, f. 1847 i Kullerød, d. 1922. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Julius, f. 1873 i Kullerød, sjømann, gbr., g. 1897 m. Karen Olava Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1875; de hadde gård på N. Haugan (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes), se også Gravdal, bnr. 17. 2. Ole, f. 1875, sjømann, g. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter, Hogsrød, f. 1881 (deres personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12). 3. Kristian, f. 1882, g. 1918 m. jordmor Helga Østreborge, f. 1881 i Stokke; se også Gravdal, bnr. 5 og Mellom Holt, bnr. 2. 4. Hans, f. 1884, g. 1919 m. Kaja Otilde Siljan, Skatvedt, f. 1898 i Stokke, eier av bnr. 9 (s.d., hvor personalia finnes). 5. Albertine Mathilde, f. 1886, d. 1972, ug. Hun var et arbeidsjern, gikk i alle år og hjalp til på gårdene med rengjøring og storvask. 6. Ludvig, f. 1887, d. 1957, g.m. Marie Thon, f. 1891, d. 1969 (dtr. av Kristen Thon på bnr. 8). De flyttet til Tønsberg hvor Ludvig var sagarbeider og stallkar hos Lars Christensen. Lars Jørgensen kjøpte i 1879 også bnr. 3 og i 1895 dessuten bnr. 2 (se disse nr.). Ved frivillig auksjon i 1922 i Lars Jørgensen og gjenl. hustrus dødsbo ble bnr. 3 og 4 for tils. kr. 2 200 solgt til ''Thorvald Berg;'' skjøtet tgl. 1931. De to bruk inngikk s.å. i bnr. 1 (nytt nr.), s.d

===Bruksnr. 5 (skyld 17 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Elias Jakobsen'', eieren av bnr. 9, som bnr. 5 siden har fulgt og hvortil henvises.

===Bruksnr. 6 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Ole Hansen'', eieren av bnr. 10, som bnr. 6 senere har fulgt og hvortil henvises. I 1929 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 17 («Havnehagen») og bnr. 18 («Sniken»); se disse nr.

===Bruksnr. 7, Skåtan (skyld 40 øre)===

Et skogstykke, tidligere plass under Skatvedt (jfr. ndfr. under Husmenn). Utskilt 1879 fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Olsen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). Etter hans død gikk parten i 1893 over til sønnen ''Ole Nilsen Hesby'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). ''L. M. Christensen'' skal ha kjøpt parten i 1939. Ved erklæring av 1946 fra sorenskriveren i Sandar fikk Sylvia Christensen, datter av L. M. Christensen, hjemmel på eiendommen; verdien satt til kr. 2 500. Ved skjøte av 1948 solgte hun (etter ekspropriasjon) bnr. 7 for kr. 3 300 til ''Samuel Gravdal'' personalia, se Gravdal, bnr. 1). Denne solgte i 1953 videre for kr. 2 800 til bror ''Erling Gravdal'' (personalia, se Bjuerød, bnr. 10).

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,80)===

Jakob Andersen (se ovfr., Bruk 1 a) solgte 1810 halvparten i heromhandlede bruk til sønnen Hans, som etter farens død i 1834 overtok også den annen halvdel.

''Hans Jakobsen'' 1834—56. F. 1792, d. 1856, g. 1816 m. Karen Katrine Jakobsdatter Vestre Hotvedt, f. 1791, som da tjente på Stulen, d. 1864. 5 barn: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1840 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1779; hadde gård på Huelsrød. 2. Jakob, f. 1820, overtok etter faren, se ndfr. 3. Maren Andrea, f.: 823, g. 1849 m. Nils Olsen Langebrekke, f. 1819; hadde gård på Langebrekke. 4. Johan, f. 1827, skolelærer i Høyjord 1846—59, i samme år også kirkesanger; d. 1859 av tæring. 5. Karen Anne, f. 1830, g. 1876 m. Svend Jakobsen Øde Fjell i Fon, f. 1842.

''Jakob Hansen'' 1856—85. F. 1820, d. 1885, g. 1868 m. Elise Andrine Olsdatter Gravdal, f. 1849, d. 1912 på Holt. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Karoline Mathilde, f. 1872, styrte en tid huset for broren Hans. 3. Ole, f. 1874, d. 1897 på Holt. 4. Johan, f. 1877, skredder, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdtr. Kjærås, f. 1882; de bodde på Åsly (Gravdal, bnr. 4), s.d., hvor videre personalia finnes. 5. Ludvig, f. 1883, gbr. og rutebileier; se Nordre Holt, hvor personalia er inntatt. Jakob Hansens enke Elise Andrine giftet seg igjen 1887 m. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833, se d.g. Gården ble i 1888 ble skifteskjøte for kr. 7200 solgt til eldste sønn

''Hans Jakobsen'' 1888—1903. F. 1869, gbr. og snekker, d. 1913 i Bjuerødbakken, g. 1902 m. Konstanse Lovise Olsdatter Kjærås, f. 1877, d. 1961. Barn: 1. Anna, f. 1904, g.m. Johan Skaug, Berg i Høyjord, d. 1979. 2. Jakob, f. 1906, ansatt i Rutebilene Farmand A/L, g.m. Guro Andresen fra Åsgårdstrand, f. 1906; bopel Åsgårdstrand. 3. Lars, f. 1912, se Bjuerødbakken, gnr. 1, bnr. 7. Hans Jakobsen solgte i 1903 gården for kr. 7 500 til følgende bruker. Han arbeidet på Framnæs en tid, hadde deretter noen år gård på Elgesem og kjøpte i 1912 Bjuerødbakken.

''Hans Ingvald Kristiansen Bøe'' 1903—08. F. 1874 på Stange i Ramnes, sønn av den under bnr. 9 nevnte Kristian Hansen Moen. G. 1904 m. Hanna Larsen, f. 1882 på Mellom Hesby. Kom hit fra Nordre Bø i Ramnes. Fra Skatvedt flyttet Bøe til Holtan i Borre og så til Berg i Sem (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 477—78). I 1907 ble utskilt bnr. 12 («Sæterskogen»), s.d. Bøe solgte Skatvedt-gården igjen i 1908 for kr. 11 500 til Kristen Hansen Thon f. 1852, d. 1930, som avhendet den i 1913 for kr. 13 000 til

''Anders Olaus Kjøniksen'' 1913—18. F. 1867 i Onsøy, d. 1954 i Stokke. G.m. Hanna Hansen Røed, f. 1879 i Onsøy, d. 1964. 10 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Hans Martin, f. 1896, d. 1979 i Stokke. 2. Clara Bolette, f. 1899, ble bondekone på Hem i Tjølling. 3. Arnt, f. 1902, d. 1977 i Stokke. 4. Anne, f. 1904, flyttet med sin mann til U.S.A. 5. Hilda Olava, f. 1906, d. 1970, bodde med sin mann på farsbruket Løkje i Stokke. 6. Kjønik, f. 1908, d. 1917 i Andebu. 7. Marie, f. 1912, g.i Stokke og bor der. 8. Martha Katrine, f. 1915, bondekone i Hvarnes. 9. Bertha, f. 1918, bondekone på Hovland i Tjølling. — I 1913 ble utskilt bnr. 14 («Pineløkken»), s.d. Kjøniksen flyttet til Løkje (Løken) i Stokke og solgte Skatvedtgården i 1918 for kr. 15 000 til Thv. Berg, som i 1931 innføyde den i det nye bnr. 1 (s.d.). — Forpaktere, se bnr. 1.

===Bruksnr. 9, Nordigården===
(Har nå blitt sammenføyd med brn.5)

Dette er den part (1 bpd. 8 mk. smør) som Jakob Andersen (se ovfr. Bruk 1 a) i 1829 for 500 spd. solgte til

''Jakob Kristoffersen'' 1829—68. F. 1800 (sønn av Kristoffer Hansen på Bruk 2, se ovfr.), d. 1884, g. 1833 m. Elen Sofie Ellefsdatter Gravdal, f. 1813, d. 1900. 6 barn: 1. Kristoffer, f. 1835, bruker på gården, se ndfr. 2. Elias, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 3. Elise Andrea, f. 1842, g. 1864 m. Hans Mathias Hansen Nordre Holt, f. 1835; de hadde gård på Stange i Ramnes. 4. Olava Andrine, f. 1845, d. 1927 på Holtan i Borre, g. 1S66 m. Kristian Hansen Moen, f. 1844, d. 1903 på Skatvedt; hadde først gård på Stange i Ramnes, deretter på Nordre Bø i samme bygd. 5. Bredine Sofie, f. 1849, g. 1875 m. den kjente forstander i frimenigheten Hans Kristian Johannessen Knapstad i Undrumsdal, se Våle Bygdebok, s. 1152—53. 6. Edvard, f. 1852, d. 1922, g. 1) 1877 m. Minda Kristiane Hansdatter Tufte i Ramnes, f. 1845, d. 1894, 2) 1896 m. Josefine Marie Jakobs-datter Tinghaug, Ramnes, f. 1866, d. 1937. Edvard drev landhandel på Mellom Ramnes; i 1899 flyttet han til Mellom Eik i Slagen. Ved skjøte av 1868 solgte Jakob Kristoffersen gården til sine to sønner

''Kristoffer og Elias Jakobssønner'' 1868—86. Bnr. 5 ble kjøpt i 1879. De to brødre hadde gården sammen til 1886, da Kristoffer solgte sin del til Elias, som så ble eneeier.

Kristoffer Jakobsen var f. 1835, d. 1915; ble 1877 g.m. Regine Karoline Johannesdatter Knapstad i Undrumsdal (søster av ovennevnte Hans Kristian Johannessen), f. 1845, d. 1923. Kristoffer kjøpte 1874 et bruk på Mellom Ramnes og flyttet dit. Fra 1880 hadde han en større gård på Lofstad i Undrumsdal; bruket på Ramnes solgte han til broren Edvard, som siden kom til Mellom Eik i Slagen.

''Elias Jakobsen'' 1886—1907. F. 1839, d. 1919 på Eik i Slagen, ugift. Solgte bnr. 9 og 5 i 1907 (skjøte tgl. 1914) for kr. 9 000 til

''Anton Kristoffersen Siljan'' 1907—24. F. 1866 i Stokke, d. 1924, g.m. Hella Johanne Lorentsdatter, f. 1872, d. 1933. 4 barn: 1. Agnes, f. 1893 i Stokke, g.m. Otmar Berg, Nordre Holt (se d.g.). 2. Kaja Otilde, f. 1898 i Stokke, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1902 i Stokke; personalia, se Gravdal, bnr. 21. 4. Mabel, f. 1910 på Skatvedt, d. 1937, g. 1930 m. Jørgen Skaug, f. 1907; 2 barn: 1. Irene, f. 1930. 2. Magel, f. 1932; jfr. Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029. Ved skjøte tgl. 1924 solgte Anton Siljan bnr. 9 og 5 for kr. 27 500 til svigersønn

''Hans Skatvedt'' 1924—63. F. 1884 på Skatvedt (sønn av Lars Jørgensen, se bnr. 4), d. 1963, g. 1929 m. Kaja Otilde Siljan, f. 1898. Var på hvalfangt i flere år, var bygdeslakter og drev torvhandel. 10 barn. hvorav 9 vokste opp: 1. Ambjørg Otilde, f. 1920, g. 1943 m. smed Edvald Moland, f. 1915. 2. Haldis, f. 1922, g.m. lastebileier Nils Askjem, f. 1910, bopel Vassfaret (Gravdal, bnr. 27). 3. Anne Synnøve, f. 1924, g. 1945 m. sjåfør Ivar Skjeggerød, f. 1917. 4. Lars, f. 1926, overtok gården, se ndfr. 5. Ruth, f. 1928, g.m. matros Trygve Gran, f. 1921, bopel Lykkebo (Gran). 6. Arne, f. 1931, støperiarb., g.m. Randi, f. Berg, fra Hogsrød i Andebu, f. 1942; bopel Møyland. 7. Ragnar, f. 1933, støperiarb., g.m. Berit Holm, f. 1942; bopel Møyland. 8. Ragnhild, f. 1935, g.m. telefonmontør Anker Eskedal, f. 1916; de bor på Høyjord sentral og driver den. 9. Kaare, f. 1937, sagarb., bor på Skatvedt. I 1929 ble utskilt bnr. 19 («Løkka»), s.d., som Hans Skatvedt makeskiftet til Hans Gislerød mot til gjengjeld å få bnr. 18 («Sniken»), s.d. Eiendommen ble i 1964 overtatt av eldste sønn

''Lars Skatvedt'' 1964—. F. 1926,d.2002 gbr. og sagarb., g.m. Hjørdis Båtberget fra Gudbrandsdalen, f. 1928. Var på hvalfangst i 14 sesonger.Barn:1 Benthe Båtberget f.1955 på Vinstra, bor nå i Oslo,2.Rita Båtberget f 1957 på Vinstra,sambo med Nils M. Rekkedal,bor i Nordre Vartdal, 3. Hans f. 1965 s.nedf. 4.Merete g. m.Trond Hoksrød f.1965 Hoksrød i Arnadal. I 1995 ble gården solgt til sønn

''Hans Skatvedt'' f.1965 g. m. Elisabedt Engblom f. 1970 Sem (Ekteskapet oppløst 1998) Barn: 1.Daniel Engblom Skatvedt f. 1992 sambo m. Aina Mathisen f.1988 Kodal,
2. Michelle Engblom Skatvedt f.1995,bor på Skatvedt.

Bnr. 9 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,42. Gården har 70 mål innmark og 350 mål skog, beliggende nordøst for gården, bortsett fra et stykke som ligger i syd mot Langebrekke. Delvis inngjerdet hage med endel frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt fra omkring århundreskiftet; delvis egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus, bygd ca. 1840, påbygd 1913, senere restaurert, uthus bygd ca. 1860, videre bryggerhus, skjul og slaktebu (bygd av Hans Larsen), grisehus og hønsehus. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt
[[Fil:007.005.000.jpg|mini|Skatvedt gnr. 7/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

1923. Hatt egen treskemaskin og rensemaskin. Vann innlagt i fjøs og kjøkken i

1922, forbedret i 195r. Nåv. eier har drenert 40—50 mål jord.

'''Antikviteter:''' i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. '''Avling:''' 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.

==== Oppdatering 2014: ====
Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåverende eier har restaurert hovedbygning,lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.I tilleg til til egen gård forpakter han jorda på søndre Skatvedt,brn 1,han driver også som sjåfør ved siden av gårdsdriften.
Gården har i dag i følge gårdskart 92 mål jord 403 mål skog og ca.8 mål annet areal,se kart.

===Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)===

Jakob Andersen (se ovfr., Bruk 1 a) solgte i 1830 denne restparten av sin eiendom til datteren Berte Jakobsdatter, som i 1833 ble g.m.

''Kristoffer Pedersen'' 1833—73. F. 1807 i Hogsrød, d 1873; hustruen Berte var f. 1795 på Skatvedt, d. 1886. Barn: Peder, f. 1834. Enken Berte solgte bruket ved skjøte tgl. 1874 til

''Ole Hansen'' 1874—1900. F. 1825 i Hagan u. Andebu pgd., d. 1900, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter, f. 1827 i Skjeggerød u. Andebu pgd., d. 1897; ingen barn, men fosterdatteren Johanne Andrea Hansdatter, f. 1856. Ole hadde tidligere noen år vært husmann på Skatvedt. Han kjøpte i 1879 også bnr. 6 (s.d.). Ny oppsitter etter Ole ble

''Johan Johansen'' ca. 1900—09. F. 1850 på Hundsrød-plassen (s.d.), g.m. Matkilde Mathiasdatter, f. 1866. Barn f. på Skatvedt: Harald, f. 1903. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble bnr. 10 og 6 for kr. 2200 solgt til ''Olaf Sørensen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). I 1912 ble utskilt bnr. 13 («Sæterskogen II»), s.d. Sørensen solgte ved skjøte tgl. 1914 bnr. 10, 6 og 15 (s.d.) for tils. kr. 5000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' Holt 1914—16. F. 1883, g.m. Laurine Larsen, f. 1886. Sønnen Lars Arne f. på Skatvedt 1916. Kristoffer Holt kjøpte i 1914 også bnr. 14 (s.d.). Holt solgte igjen bnr. 10 m.fl. i 1916 til

''Hans Gislerød'' 1916—46. F. 1884 i Sem, d. 1967, g. 1910 m. Karen Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1888, d. 1961. Var først sjømann, hadde gård på Råstad i Stokke før han kom til Skatvedt. Var mange år på hvalfangst, var også slakter og drev mye med frilandsgrønnsaker. Barn: 1. Astrid, f. 1911 i Stokke, g.m. Ole Olsen fra Sem, f. 1903, pedell på Presterød skole, Sem. 2. Ole, f. 1914 i Stokke, overtok gården, se ndfr. 3. Hanna, f. 1916 i Stokke, g.m. Emmanuel Storstein fra Karmøy, gbr. i Ramnes. 4. Arthur, f. 1917, g. 1945 m. Ruth Askjem, Andebu, f. 1919; har gård på Østre Hem i Tjølling (personalia, se Tjølling Bygdebok III, s. 837. 5. Kari, f. 1919, hushjelp, nå pensjonert p.g.a. sykdom, ug., bopel Barkåker. 6. Hans, f. 1920, gbr. på Skallevoll i Sem, g.m. Oddbjørg Vikingstad fra Karmøy, f. 1938. 7. Ella, f. 1923, g. 1940 m. fabrikkeier Bjarne Sølversen fra Vivestad, f. 1918; se Skjeggerød (gnr. 16, bnr. 6). — Hans Gislerød kjøpte i 1929 også bnr. 16 («Østjordet»), s.d. Han flyttet til Skallevoll i Slagen og solgte 1946 bnr. 10 m.fl. for kr. 15 000 til sønn

''Ole Gislerød'' 1946—, f. 1914, d.2004 g. 1945 m. Anna Sofie Hanedalen, f. 1914. d.2005 Barn: 1. Elsa, f. 1946, g.m. bilmekaniker Arne Slyngstad, f. 1946 i Holmestrand; bosatt i Drammen. 2. Åse, f. 1948, g.m. regnskapsfører Arne Hetlesæter fra Våle, f. 1949; bor i Våle. 3. Marit, f. 1951, vernepleier, bosatt i Oslo.

Bnr. 6, 10, 14, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,37. Eiendommen har 40 mål innmark og 100 mål skog, beliggende syd og øst for gården. Fellesbeite i skogen så sent som i 1930. Uinngjerdet hage, ca. 2 mål nyplantet med frukttrær. Litt grønnsakdyrking. Grasfrø mest egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus (brent 1941, bygd nytt s.å.), uthus, bryggerhus, hønsehus, grisehus og skjul. Framhus og bryggerhus brant i 1941. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor kjøpt 1948. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Grannelaget var tidligere felles om vedlikehold av utveier og gjerder, senere ble det delt. I 1949 vannanlegget forbedret og vann lagt inn i fjøs, stall, hønsehus, kjøkken og bryggerhus. Nåv. eier har drenert hele gården.

'''Marknavn''': Himejordene, Myræ, Vestliæ, Østjordet, Pineløkkæ. I Pineløkkæ har det stått hus, og i gamle dager bodde det der en mann som het Erik.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, ca. 250 høns. '''Avling:''' 500 kg hvete, 1000 kg havre, 120 t poteter, litt kålrot.

== Oppdatering 2014 ==
Hadde kuer og hest fram til ca.1962,første traktor (gråtass) ble kjøpt i 1954.Det ble bygd nytt grisehus i 1966, da ble stall/ fjøs/ låvebygning revet.
Jorda ble bortforpaktet til naboen fra først på 80 tallet.Ole Gislerød solgte i 1994 jorda til Lars Skatvedt brn.5 og skogen til Ingeborg Løvensjold som eier gnr,8, brn. 2.Bebyggelsen og tomt ble utskilt og fikk brn. 26,se vidre der.

===Bruksnr. 11, «Sameiet» (skyld mark 1,70)===

Utgjorde ¼ av «Skatvedt, Snilen og Langebrekke sameieskog» (detaljert om denne, se ovfr.), skyld 8 mk. smør, og ble i 1821 for 200 spd. av Jakob Andersen og Hans Jakobsen (hver for det halve) solgt til ''Abraham Jakobsen Bjuerød'', som imidlertid året etter solgte denne skogparten tilbake til de opprinnelige eiere. Disse solgte i 1828 igjen parten for 600 spd. til ''Hans Hansen Bjuerød''; boet etter ham avhendet 1836 «Sameiet» for samme pris til den tidligere eier ''Abraham Jakobsen Bjuerød.'' Parten fulgte så eierne av hovedbølet på Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 1) inntil Mentz Kjølberg i 1907 for kr. 3200 solgte den til ''Olaf Sørensen Skatvedt'', senere eier av bnr. 1 på Langebrekke (s.d., hvor personalia finnes). Deretter har parten fulgt eierne av sistnevnte gård. — Fra bnr. 11 ble i 1914 utskilt bnr. 15 («Vestlien»), s.d.

===Bruksnr. 12, Sæterskogen (skyld 80 øre)===

Utskilt 1907 fra bnr. 8 og ved skjøte av 1908 solgt av Kristian Hansen Thon for kr. 5000 til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten for kr. 20 000 til ''G. Jansens legat''; eies nå av ''Det Norske Skogselskap.''

===Bruksnr. 13, Sæterskogen II (skyld 34 øre)===

Utskilt 1912 fra bnr. 10 og av Olaf Sørensen ved skjøte av s.å. for kr. 1800 solgt til fabrikkeier G. Jansen, Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten til ''G. Jansens'' legat; eies nå av ''Det Norske Skogselskap''.

===Bruksnr. 14, Pineløkken (skyld 17 øre)===

Utskilt 1913 fra bnr. 8 og ved skjøte av 1914 for kr. 500 av Anders Olaus Kjøniksen solgt til ''Kristoffer A. Holt''; har senere fulgt bnr. 10 (s.d.).

===Bruksnr. 15, Vestlien (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1914 og solgt til ''Kristoffer A. Holt''; har senere fulgt bnr. 10 (s.d.).

===Bruksnr. 16, Østjordet (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1929 og ved makeskifte mot bnr. 17 og 19 overdratt til ''Hans Gislerød'' (personalia, se bnr. 10), som i 1946 solgte videre til sønn ''Ole Gislerød''.

===Bruksnr. 17, Havnehagen (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1929 og ved makeskifte, sammen med bnr. 19 («Løkka») mot å få bnr. 16 («Østjordet»), av Hans Gislerød overdratt til ''Thv. Berg'' (ansatt verdi kr. 500). Bnr. 17 ble i 1931 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr. 18, Sniken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1929 og s.å. av Hans Gislerød ved makeskifte, mot å få i vederlag bnr. 19 («Løkka»), overdratt til ''Hans Skatvedt'' (personalia, se bnr. 9).

===Bruksnr. 19, Løkka (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1929 og ved makeskiftekontrakt s.å. av Hans Skatvedt, mot å få bnr. 18 («Sniken»), overdratt til ''Hans Gislerød ''— hvert bruk verdsatt til kr. 100. Ved samme dokument overdro Gislerød, mot å få bnr. 16 («Østjordet») i vederlag, bnr. 19 og bnr. 17 (s.d.), til ''Thv. Berg'' (verdsatt til kr. 500). Bnr. 19 ble i 1931 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr. 20, Fjellbakken (skyld 5 øre)===

Utskilt 1932 fra bnr. 1 (nytt nr.) og solgt til ''Thv. Berg.'' Ved begjæring fra denne av 1947 ble bnr. 21 og 22 sammenføyd med bnr. 20 til et nytt nr. 20, se ndfr.

===Bruksnr. 20 (nytt nr.) (skyld 7 øre)===

Innbefatter bnr. 20 (glt. nr.), bnr. 21 og 22. Jfr. gnr. 8 (Stulen), bnr. 2, Sameien. ''Thorvald Berg'' 1947—57. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo v/ hr. Krogh Hansen, iflg. testamente overdratt til dattersønn
skipsreder ''Thorvald Matheson,'' Tønsberg, 1957—1990. Ble da kjøpt av ''Birgitte Kjærås'' som i 2011 solgte til Charlotte ''Emilie Sandvold''

===Bruksnr. 21, Fjellhaug (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Thv. Berg.'' I 1947 innføyd i bnr. 20 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr. 22, Fjellhaug II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1947 og solgt til ''Thv. Berg''. S.å. innføyd i bnr. 20 (nytt nr.), s.d.

===Bruksnr.23 Eikeli===

Utskilt fra brn.1 i 1951 og solgt til Johannes Foss, fra Berg i Lardal f.1912 d. 2004 g. m. Bodil Schou Engebretsenfra nordre Nes på Nøtterøy, f 1913 d. 2002. Barn 1. Kari f. 1942 g. m. Anton Skaaug fra Berg i Høyjord, personalia se gnr.87 brn.2/10. 2. Hilde f. 1946 g.m. Kåre Kristiansen fra Nøtterøy, bor der. 3. Inger Eva f.1955 g. m. Tom Arne Christensen f.1952 fra Nøtterøy bor der. Ekteskapet er oppløst.
I 2004 ble eiendommen solgt til Malin Møyland Gran f. 1982 datter av Lise Møyland og Roy Hansen Granheimvn.2 Andebu.Hun har en datter med Stian Ormestad,
Amalie Møyland Ormestad f.2003. Hun ble g. m. Kjetil Gran f. 1978 sønn av Bente Kristiansen og Hans Kr. Gran Brekkeåsen i Våle.Barn 1.Adrian Møyland Gran
f.2008. 2.Andreas Møyland Gran f.2011

I Juli 2009 slo lynet ned i boligen og det begynte og brenne. Huset ble etter dette totalrenovert, i 2012 ble det påbygd og taket ble heist så det ble
soverom i 2.etg.

===Bruksnr.24 Skogstua===

Utskilt fra brn.1 i 1964 og overført til datter og svigersønn Eldrid og Ole Fadum Eiendommen eies fra år. 2000 av Randi Øverli f.1940, datter av Bergljot og Asbjørn Lie Tolsrød Andebu.

===Bruksnr.26===

Gårdstunet til Ole og Sofie Gislerød etter salg av jord og skog, utgjør ca. 4,8 mål.De bodde her frem til år 2002.De solgte da til datter

Åse Hetlesæter f. 1948 bor i Våle,g. m.regnskapsfører Arne Hetlesæter f. 1949 sønn av Sigrun og Reinert Hetlesæter i Våle.Barn: 1.Frank Andre Hetlesæter f.1972 pleier,
bor på Tjøme. 2.Glenn Kenneth f. 1974 ingeniør g. m. Sissel Frelumstad f. 1966, sykepleier. 3. Karina H.Svindal f. 1977 bor på Sem. Framhus blir idag utleid,bryggerhus
og gamle driftsbygninger blir benyttet som feriested.

===Bruksnr.28===
Denne ble utskilt fra brn.1 i 1997 av Hans Asbjørn Fevang solgt til Gert Erik Kramer. Dette var bygd som hytte men ble etterhvert påbygd og er i dag helårsbolig.

===Bruksnr.29===
Dette var tidligere bygd som kårbolig på eiendommen brn. 1 , men ble i 1997 utskilt som egen bolig. Inger og Hans Asbjørn Fevang bor her i dag.

==Husmenn==

''Børger'' dør 1676 på Skatvedt-eie. Her får ''Svend'' («en fattig mann») 1683 sønnen Jon, og i 1711 nevnes «husfolkene» ''Nils, Kirsten og Åse.''

I ''Skåtan'' finner vi ca. 1790—1809 husmannen ''Ole Nirildsen (Nirisen)'', d. 1809, 51 år gl., g. 1780 m. Ingeborg Danielsdatter, d. 1809, 49 år. Minst 7 barn, hvorav iallfall 3 døde små, den 8-årige Hans i 1809, s.å. som foreldrene. De øvrige vi kjenner til var: Nils, f. ca. 1781, Berte, f. 1790, Peder, f. ca. 1791, skomaker, Tonette, f. 1797. Dødsboet etter Ole og Ingeborg viste en underbalanse på 24 rdl. — I 1810 gifter ''Jakob Simensen'' seg i Skåtan m. Helvig Mortensdatter.

''Ellef Olsen'', som i 1821 kjøpte «Åsen» (bnr. 4, s.d.), var visst før det husmann et par år, muligens nettopp i ''Åsen'', som ved skylddelingen kalles et «rydningsstykke».

I 1865-folketellingen står ''Ole Hansen'' oppført som «husmann uten jord» under bnr. 10. Det heter at han «er Christofer (Pedersen) behjelpelig med Gaardsbruget og gaar til hans Bord». Ole ble senere eier av bnr. 10 (s.d.).

Stulen

2016-02-02T14:04:04Z

Johangran: /* Bruksnr. 3, Stulstuen */

'''8 Stulen '''

''Navnet'' uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

'''Oldtidsminner'''. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

'''Bålag''': Gran- og Skatvedt-gårdene.

'''Skylden'''. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold

|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 10
| | 5
| | 11
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 4
| | 10
| |  
| | 34 16
| | Sår 10 t, trær 6 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 2
| | 9
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 3
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 4
| | 17
| |
| | 3
| | 2
| | 164 spd. 
| | 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 3
| | 11
| | 6
| | 7
| | 2
| |
| | 1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 3
* 1950: 6

'''Antall personer'''.
* 1711: 6
* 1801: 15
* 1845: 25
* 1865: 16
* 1891: 18

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

==Sag og kvern==

Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

==Seter==

Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

== Eiere ==

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ « øres-bol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

== Brukere ==

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

Bruksnr. 1.

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er Tor bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen
*10 lispd. tunge

i Li
*½ bpd. smør

i Askjem
*3 bpd. smør

i Hundestuen
*18 mk. smør

i Huflåtten
*1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem
*9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn ''Lars Larssøn'' får 2/3 og Tors sønn ''Jens Torssønn'' 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen
*6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne
*5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens
*3 ¼ lispd.

Og i Li:

Anders Madsen
*9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens
*3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; nan døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

''Lars Larssøn'' 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn
*13 1/3 lispd.

Madseslekten
*7 2/3 lispd.

Ole Haugan
*3 lispd.

Andebu prestebord
*2 lispd.

I Li:

Madseslekten
*12 mk. smør

Forskjellige bønder
*12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemenn på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Even og Lars Larssønner'' 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av Gran (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833.7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til O. ''Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 4 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se Nedre Skjelland, gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til
''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og Skarsholt, bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se Ruelsrød, bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se Skjeau, bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på Ruelsrød (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr. 80 000 til
[[Fil:008.001.001Stulen.jpg|200px|mini|Stulen Foto Widerøe]]

''Harald Rød'' 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1900 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen
[[Fil:008.001.002.jpg|200px|mini|Stulen 2010 Foto Widerøe]]

''Kristian Rød'' 1971—1999. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941.
Barn: 1. Harald Øyvind f.1968 se ndfr. 2. Solveig f. 1970 g.m. Dag Snildal bor Skoppum, 3. Per Ivar f.1976 se
Holt bnr. 30.
Han overdro gården til eldste sønn

''Harald Øyvind Rød'' 1999-. F. 1968 g.m. Linda Berg datter av Kari og Christian Berg i Sandefjord.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Endel av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Det norske Skogselskap (se Skatvedt, bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygdt i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

Marknavn: Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rastplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen. [[Fil:008.001.003.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]

Besetning (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. Avling: 12 tonn havre, 100 t poteter.

==== Oppdatering 2013 : ====
Brn.1. har ifølge gårdskart 280 mål jord og 1260 mål skog.Se gårdskart under.
* '''Drift:''' Kristian Rød dreiv først med griseproduksjon men gikk senere over til kylling og produksjon av hvitt kjøtt.Han startet i det gamle fjøset ca. 1975 og utvidet med et tilbygg i 1978, senere bygde han nytt kyllinghus i 1996.

Når Harald Rød overtok i 1999 ble det nye kyllinghuset fordoblet i areal,samtidig som gamle driftsbygning ble utvidet. Denne bygning brant ned i 2001, og ny bygning ble satt opp og var ferdig et år etter.

* '''Bebyggelse:''' I 2007 skilte han ut en tomt på 20 mål og bygde ny driftsbygning for Andeproduksjon. Dette er registret som eget
firma og heter ''Stulen Fjørfe AS''. Driftsbygningene har nå samlet et areal på ca. 5000 m2.
I 2010 kjøpte han et skogstykke av Tove og Halvor Gravdal.
Harald Rød har også kjøpt en gård på Gallis i Kodal gnr.101, bnr.2 som hans mor kommer fra.

=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===

Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under Skatvedt, avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''.Skogstykke ble solgt i 1991 til Ingeborg E. Løvenskiold.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

''Marknavn'': Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

''Antikviteter'': 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

=== Bruksnr. 3, Stulstuen ===
(skyld 98 øre).

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra Skatvedt (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester ''Nils Vennerød'', som året etter for kr. 5675 solgte videre til

''Kristian Andersen'' 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på Østre Høyjord (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til ''Ludvig Larsen'' (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

''Johan Klausen Gran'' 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia (Gravdal, bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr.[[Fil:008.003.001.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 3. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Margit Klausen'' 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn ''Johan Klausen'', f. 1931, ug.han solgte i 2001 gården til

''Lorents Gran f.1968 sønn av Anne Marie og Johan Gran se Stulen brn. 9 og Eva Myrvollen'' f.1967 på Nordre Sønseth datter av Synnøve og Alf Myrvollen. Barn: Torine f.2002, Guttorm f.2003, Ingeborg f.2005.

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

==== Oppdatering 2013:====

Bnr. 3 har ifølge Gårdskart 17,5 mål jord, 55,2 mål skog og 9,1 mål annet areal, tils. 81,8 mål.
Bruket er stort sett som før, bortsett fra salg av en tomt til. Forrige eier bygde nytt framhus i 1985. Ved overdragelse av bruket i 2001 ble gamlehuset revet og nytt hus
på 80 m2 ble satt opp på samme sted. Ny driftsbygning på 730 m2 ble satt opp i 2007 og det ble startet med produksjon av ande-egg. I 2013 ble driftsbygning påbygd med 200 m2 og det ble montert ruge- og klekkemaskiner for å kunne levere andekylling videre til oppdrett.

=== Bruksnr. 4, Bergslia ===
(skyld 3 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, Skatvedt, gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

=== Bruksnr. 5, Fossheim ===
(skyld 21 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se Skarsholt, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

Georg Johansen solgte i 1979 gården til eier av bnr. 1 og er nå sammenføyd med denne, bortsett fra gårdstunet som er utskilt og fått bnr. 11.

=== Bruksnr. 6, Nymo ===
(skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til ''Edvard Gran'' (personalia, se Gran, bnr. 5). I 1959 solgt til ''Kristoffer Gjennestad'', f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

I 1995 ble eiendommen solgt til ''Knut Johan Gran'' f. 1972 personalia se bnr. 9. I 1998 ble det solgt videre til

''Kenneth Holte''

=== Bruksnr.7, Nymo 2 ===

Utskilt i 1950 fra bnr.3 og lagt inntil bnr. 6. Ble solgt til Statens Vegvesen i forbindelse med utvidelse av veien i 1998.

=== Bruksnr.8, Tunheim ===

Utskilt fra brn.3 i 1958 og solgt av Margit Klausen til sønn Torbjørn Klausen f. 1928 d. 2007 g.m. Aud Siljan, var tidligere g. m. Halvor Furuheim f. 1928 d. 1952. Barn: 1. Datter i første ekteskap Mai Britt g. m. Finn Røyne bor i Dalsroa. 2. Lisbeth f. 1956 g. m. Roar Torpengen f. 1956 bor Melsomvik 3. Kristoffer
f. 1958 g. m. Anna Gunn Hansen f. 1961. 4. Wenche Gro f. 1960 g. m. Hans Hjerpekjønn, ektesk. oppløst. hun har tatt Siljan som etternavn. 5. Clas Johan f. 1966 d. 1988. De solgte Tunheim i 1969 til broren Johan Klausen og bygde hus på Gravdal, på tomt som ble utskilt fra gnr.2, bnr. 22.|Han solgte vidre til ''Rolf Halvorsen'' i 1970, ''Reidar Johannes Hellevammen'' 1973 og til ''Henning Gran'' f. 1953 i 1976, sønn av Trygve og Ruth Gran g. m Inger Elisabeth Evensen f. 1955 datter av Torbjørn og Ragnhild Evensen Kverne. Deres barn: 1 Thorvald f.1970, 2. Astrid f.1968. Ekteskapet oppl. 1970 Ble senere gift med Turid Røed f. 1960 fra Slagen, datter av Arne og Astrid Røed. Barn: Kristian f.1993. Eiendommen ble i 1993 solgt til Jørn Sukke f. 1971, sønn av Else og Birger Sukke fra Høyjord og Mona Gran Sukke datter av Hans Ragnar og Ingjerd Gran s. gnr. 9, bnr. 25. Deres barn: 1. Niklas f. 2006 2. Sander f. 2009. Jørn er elektroingeniør og Mona er interiørarkitekt.

=== Bruksnr.9 Stuli===

Utskilt i 1965 fra bruksnr. 1 og solgt av Astrid Rød til datter og svigersønn
''Anne Marie og Johan Gran.'' som bygde hus her samme år.
Barn: 1. Kari f. 1963 2. Astrid f.1964 d.1971 3. Lorents f.1968 4. Knut Johan f.1972

=== Bruksnr.10 Denali ===

Utskilt i 1975 fra bnr. 3 og solgt av Johan Klausen til ''Laila og Roger Morten Legård''. De bygde hus her samme år. Eiendommen ble solgt til ''Claus Vebel Malthe'' 1986 og vidre til ''Harry Robert Hansen'' i 1995. Han døde i 2007 og hans datter ''Torild Hansen'' overtok eiendommen.

=== Bruksnr.11 Fossheim ===

Dette bnr. oppsto da bygningene på Fossheim bnr. 5 ble utskilt. Husene er restaurert og benyttes som utleiebolig og kårbolig.

==Husmenn==

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var ''Stulstua og Stulesetra''; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på ''Stulenplassen''. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter Ødegården. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. i Kvelde. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann ''Lars Olsen'' Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann ''Erik Evensen'' Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann ''Jakob Andersen'', g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til Skatvedt, bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann ''Anders Abrahamsen'' Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann ''Preben Hansen'', murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

''Mathias Jakobsen'' var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann ''Andreas Jonsen'', f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — ''Johan Jakobsen'', f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på Gravdal, s.d.). — Husmann ''Anders Jakobsen'', f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» ''Jørgen Olsen'', f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.

Gran

2015-11-10T15:01:51Z

Johangran: /* Bruksnr. 35 Fredli */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
'''Ole Hansen''' solgte denne part (1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn
<center>
{| border="0" style="background:transparent;"
|-
|[[Fil:009.001.001.jpg|mini|475px|Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.
]]
|}
</center>

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005. 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

====Oppdatering 2015====
[[Fil:009.001.000.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 1 med tilhørende eiendommer. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tilleggsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Ruelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. I 2014 kjøpte de 100 mål innmark og 30 mål skog av Mellom Sønset. Gården har nå ca. 487 mål jord, 1300 mål skog. Se gårdskart til høyre Bebyggelse: Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver. Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

Investering i jordbruk: Steinsetting av Merkedamselva i en lengde av 500 m ble utført i 2012.

Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite.

I 2011 brant nybygget med tørke og verksted helt ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i 2012.

I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på
hele arealet. Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til co 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har i 2012 ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tillegg til egen gård ca. 1600 mål jord av naboer og andre i Andebu, som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''. I 1991 ble skogstykke overtatt av datter

''Tove Gravdal'' som i 1994 solgte vidre til ''Harald Rød, Stulen'' eier av gnr. 8 brn. 1 som skogstykke er tillagt. Ved salget ble det utskilt en tomt på
ca. 4 mål med en skogshytte som har fått brn. 37.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården (skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F. 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren
[[Fil:009.004.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 4. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—90. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg. Barn 1. Anna-Thorhild f.1965, se ndfr. 2. Ole Jonas, f.1966. Nils Gran solgte i 1990 gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild og Helge Gran'' 1990—. Anna-Thorhild er født 1965 og Helge 1964. Barn: 1. Mathias f. 1990. 2. Kristine f. 1992.

Bnr. 4 har 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransødegården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (1/6 av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på
Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, d. 1986, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon d.1998. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran. Gården ble i 1983 overtatt av sønn og svigerdatter
[[Fil:009.005.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Trygve og Tove Gran''. Deres barn 1. Lisbeth f. 1969 g. m. Per Arne Nilsen f. 1969. Deres barn: 1. Fredrik f. 1995. 2. Victoria f. 2001.
Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården. Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset bygd ca. 1790 og restaurert ni 1958, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

==== Oppdatering 2015: ====

Gammelt uthus brandt ned ca.1984 og nytt ble bygd opp igjen 150 m lenger syd i 1986. I 1988 bygde de også nytt våningshus og det gamle ble kårbolig.
Første traktor ble kjøpt 1958. Jorden er idag bortforpaktet til naboen.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.
I 1993 ble disse skogstykker overdratt til sønnen ''Sølve Søyland'' som i 2006 overdro de yil sin sønn ''Knut Søyland.''
Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tvangsauksjon for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-Ødegården (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Halvorsen'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug.[[Fil:009.011.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 11. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen
''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—1989. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.
I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Magne og Anne Berit'' datter av Anton og Anne Elise Næss. 3 barn 1. Øystein f. 1988, 2. Torgeir f. 1990 3. Ingvild f.1995.
Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».

Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine
Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,
Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy. Sætra ble solgt 1997 til Marit Harkin Kvitberg

I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian Johansen'' 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917, d.2010. Hun solgte gården til sin datter i 1989 og flyttet til sin søster på Ødegården.
[[Fil:009.015.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 15. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

''Gunhild-Irene Gran'' f.1954,g. 1978 m. Odd Røyne f. 1950 i Tønsberg.
Barn: 1. Carina Gran Røyne f.1989,sykepleier, sambo m.styrmann Bård Lunde fra Skien.2. Ole-Anton Gran Røyne,stud. v.Høyskolen i Nord-Trøndelag,Utmarksforvaltning.
Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2013:====

I følge gårdskart har eiendommen idag 89 mål fulldyrket jord, 432 mål produktiv skog og 5 mål beite, tils. 535 mål. I 1963 ble det slutt på husdyr og det ble dyrket korn på jorda som idag er forpaktet bort til naboen.
Første traktor ble innkjøpt i 1957/58

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der.[[Fil:009.019.001.jpg|mini|Gran gnr. 9, bnr. 19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]
8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker,
se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Barn 1. Ole Johnny f. 1953. 2. Milda Elisabeth f. 1955 Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—. F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953. Barn. 1. Frode Bringaker f. 1976, g. m. Astrid Bringaker f. 1980 har gård i Våle. 2. Elise Sætre Bringaker f. 1979, sambo m. Erik Wold f. 1980, bor på Nøtterøy. Ekteskapet er oppløst. Gift på nytt med Soveig Skjelfjord som har disse barn fra tidligere ekteskap 1. Susanne Skjelfjord Jørgensen g. m. Petter Jørgensen f. 1967 bor Tjodalyng Larvik. 2. Ken Skjelfjord f 1975 g. m. Kjersti Prestholt, bor i Våle.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921. Første traktor ble kjøpt i 1963.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5). Etter deres død i år 2000 ble eiendommen solgt til

''Espen Lian'' sønn av Johnny og Karin Lian Andebu og ''Anna Sofie Hallerud Lian'' datter av Leif Josef Borgersen og Elin Hallerud Borgersen fra Svarstad. Deres Barn: 1. Didrik Hallerud Lian f. 2008, 2. Karsten Hallerud Lian f. 2013.

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly. I 1986 ble eiendommen solgt til yngste sønn

''Rune Gran'' f. 1953 g. m. Inger Åse Teien datter av Hans og Margrete Teien fra Tønsberg.
Deres barn: Åse Marita Teien Gran f. 1986 g. m. Pål Tønder f. 1984 bor i Andebu. 2 Hans Einar Teien Gran f. 1991 sambo m. Rikke Kartomten Theodorsen bor i Andebu.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950. 3 barn. 1. Mona interiørkonsulent g. m. Jørn Sukke elektroing. f. 1971,
bor på Stulen Andebu. 2. Mette, assistent i skolen f. 1978 sambo m. maskinfører Tom Inge Lima f.1973, bor i Høyjord. 3. Vibeke, marketing manager, f. 1980 sambo m. Vidar Osa, sales manager, f. 1978. Bor Ringshaug ved Tønsberg. Hans Ragnar døde i 1975 og enken Ingjerd er nå sambo m. Hans Erik Sukke, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke Høyjord.

===Bruksnr. 26 Speiderhygga===

Utskilt fra brn. 4 i 1961 og overdratt til 1.Høyjord speidergutttropp v/ Albert Holst, ble i 1968 overført til Stiftelsen " Speiderhygga-Hygga "
Norges Speiderforbund

===Bruksnr.30 Lykkebo===

Skilt ut fra brn. 5 i 1968 og solgt til ''Trygve Gran'' f.1921 g. m. Ruth Skatvedt f. 1928. 3 Barn. 1 Hans Thorvald f. 1951 g. m. Gundhild Fevang fra Skatvedt, bosatt Revetal. 2. Henning f. 1952, personalia se grn. 8 brn. 8 3. Else f.1963 g.m. Knut Nilsen fra Stokke f 1962, bosatt Hoksrødfeltet. Eiendommen ble i 2001
solgt til

''Sverre Mørken'' f. 1961.

===Bruksnr. 31===

===Bruksnr. 32 Eikly===

Denne tomt ble utskilt fra brn.nr.1 i 1969 og ''Kjell Gran'' bygde hus her. Personalia se brn. 1. Eiendommen ble solgt til sønn Ole Jacob f. 1970 og svigerdatter Tone Katharine f. 1971 i 2001. Barn 1. Victoria Katarina f. 2002, 2. Camilla Elise f.2005.

===Bruksnr. 33 Eineråsen ===

Utskilt fra brn.5 og solgt til ''Trygve Gran,''sønn av Lilly og Edvard Gran som bygde hus her. Han overtok gården i 1989 og solgte brn.33 til
''Rune Andreassen og Heidi Bergan, Kjell og Asbjørg Støland.'' Disse solgte i 1994 vidre til ''Stein Erik Halleland og Evy Stensbak Halleland''

===Bruksnr. 34 Myhra ===

Utskilt fra brn. 19 og solgt til ''Hans O. Gran'' i 1971. som bygde hus her. Han solgte vidre til ''Sverre Aasgården'' i 1974. Han solgte vidre til
''Lennart Herb. Snygg'' 1992 som solgte vidre til ''Ida og Morten Nordby'' i 1985. Dem solgte så til ''Asbjørn og Elisabedt Juverud'' i 2012.

===Bruksnr. 35 Fredli ===

Utskilt 1972 av Karen Gran fra brn. 15 og solgt til ''Bjarne Halvard Dalen'' f.1935 g. med Anny Gran f.1943, datter av Anton og Solveig Gran. De bygde hus her og fikk barna: 1. Bjørn Halvard f. 1962, 2. Anne-Grethe f.1963, 3.Brita Kristin f. 1965. Eiendommen ble overtatt av sønnen ''Bjørn Halvard Dalen'' i 1985,
Han solgte vidre til ''Tom Marthinsen'' i 1996, som igjen solgte til ''Steinar Edh'' i 1999.

===Bruksnr. 36 Skogvang===

Utskilt fra brn. 19 og overdratt til datter og svigersønn, Milda Elisabeth Bringaker f. 1955 og Finn Hansen f. 1951. De bygde hus her i 1975.
Finn Hansen er ambulansearbeider, sønn av Eivind Hansen og Jenny Kristine Mørken Viksand, Tønsberg. Barn: 1. Lene Hansen, miljøarbeider f. 1974 bosted Sem.
2. Espen Hansen, Førskolelærer f. 1978 g. m. Førskolelærer Linn Maria Hansen f.1979 bor i Andebu

===Bruksnr. 37 Samuelstua===

Denne er utskilt fra brn.2 da dette skogstykke ble solgt og gamle eier Tove og Halvor Gravdal beholt 4. mål tomt og gammel skogstue ( hytte )

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.