Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Ådne

2023-12-05T18:15:18Z

Ingara: /* Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50) */

'''66 Ådne'''
[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|mini|300px|Ådnegårdene]]

'''Navnet''', som uttales ''ø'nne'', skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være ''Auðni'', dat av ''auðn'' «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen ''Auen'' i Hof og Hedrum. Formen ''Aune'' er vanlig i Trøndelag.

'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.

'''Skylden.''' Ådne var en stor skoggård med 6 bpd. smør i skyld og var da selvsagt fullgård. Skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Sagfossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. tunge. 1838: 10 daler. 1888 og 1904: 25 mark 44 øre.

I 1685 foreslo fogden Ådne som lensmannsgård for Andebu, som da ble skilt ut fra Arendal skiprede som eget lensmannsdistrikt. Meningen var at lensmannen skulle ha de vanlige skatteavgifter av gården som lønn, ikke at han skulle få gården til bruk.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 3
| | 7
| | 5
| | 11
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 5
| | 9
| |
| |
| | 50
| | Sår 15 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2 (+ 1 plass)
| | 2 ½ 0
| | 14
| |
| | 8
| |
| |
| | 46
| | 2 skj. bl.korn. 15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 à 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 10 à 12
| |
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 4
| | 12
| |
| | 8
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ¾ t bygg, 12 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 25
| |
| | 14
| |
| | 2
| | 225 skpd.
| | 1 ⅞ t hvete, ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 21 t havre, 15 ½ t poteter
| | 6 8 6 à 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 18
| | 11
| | 12
| |
| | 1
| |
| | 1 ¼ t hvete, ⅞ t rug, 3 ⅛ t bygg, ½ t bl.korn, 13 ⅞ t havre, 9 ¼ t poteter, 20 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3
* 1888: 3
* 1904: 3
* 1950: 3

'''Antall personer.'''
* 1711: 5
* 1801: 26
* 1845: 25
* 1865: 23
* 1891: 21

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.
* 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.

'''Sag og kvern.'''

Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|200px|venstre|Ådnesaga]]

På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|200px|Arbeid med fløting]] [[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]I 1816 ble holdt ''besiktelse'' på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.
''Kverna (mølla)'' sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.

Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.

Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.

'''Seter.'''

Det har engang vært seter til Ådne, i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter ''Setrane'', og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setre også til de andre Ådnegårdene her.

__TOC__

== Eiere ==
St. Stephans hospital i Tønsberg eier 1320 og 1445 6 øresbol i Ådne (DN II, s. 120 og IX, s. 275). I 1440 eier Eilif Torgeirsson og Olav Tordsson parter i gården (DN V, s. 287).

I 1600-åra var oppsitterne på Ådne leilendinger det meste av tiden. I 1624 hadde Truls Hvatum på Brunlanes 6 mk. smør i gården. I 1635 eide sogneprest Peder Skabo størsteparten, 4 bpd. 18 mk. smør, mens Ole Jenssøn Fossnes hadde resten, 1 bpd. 6 mk. Men i 1650 er oppsitteren, som i 1642 bare eide 6 mk. smør, blitt eier av godt halvparten, 3 ½ bpd., og rår over bygselen; presten Skabo og borgermester Iver Madsen i Tønsberg eier hver 1 bpd. 6 mk. smør. I 1661 er imidlertid gården igjen i sin helhet kommet på fremmede hender: Anders Madsen eier nå 4 bpd. 18 mk. smør, presten Jens Skabo har farens tidligere part, 1 bpd. 6 mk. Skabo døde snart etter, og Madsen fikk også kjøpt hans part og ble eneeier. Han var selvsagt glad ved å kunne overta helt ut denne store skoggården med den gode saga. Madsens arvinger holdt da også på Ådne til slutten av 1690-åra, da gården ble solgt til en oppsitter. Senere har Ådne vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==
''Nils'' het brukeren i perioden 1593—1604.

''Anders'' var bruker 1605—ca. 1624; han var visst barnløs.

''Svend Pederssøn'', d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i [[Vestre Nøklegård]]. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, se nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 5. Jørgen, f. 1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d. 1694 her. 8. Nils, f. 1641, tjente 1664 halvt på Ådne og halvt i Andebu prestegård. 9. Anne, f. 1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.

''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. G. 1) m. Mari, d. 1677. G. 2) m. ukjent. Barn med Mari: 1. Sven, f. 1666, bruker på Vestre Nøklegård, siden i Trolldalen. 2. Mari, f. 1668, d. før 1744 uten etterslekt. 3. Kirsti, f. 1671, d. 1749 i Einarsrød; gift, men uvisst med hvem. 4. Peder, f. 1673, bodde på Lerskall og i Stranda, siden på Øvre Tørstad i Sandar. 5. Gunhild, f. 1676, d. før 1744 uten etterslekt. Barn i annet ekteskap: 6. Mari, f. 1678, g. 1715 m. Kristoffer Olsen og bosatt i Sandefjord, d. der 1744, barnløs. 7. Randi, f. 1680, g. m. Torsten Sørensen, bruker i Lille-Dal. 8. Kristen, f. 1681, se nedenfor. 9. Lars, f. 1684, d. før 1744 uten etterslekt. 10. Live, f. 1686, g. 1712 m. Mikkel Olsen, bruker på Vestre Hystad i Sandar. 11. Knut, f. 1688, bruker på [[Østre Hotvedt|Østre Hotvet]]. 12. Marte, f. 1690, g. m. Rasmus Mattissen, bodde 1744 på Tanum prestegård i Brunlanes. 13. Mari, f. og d. 1695. 14. Anne, f. og d. 1695.

''Peder Svendssøn'', f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av

''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til [[Østre Høyjord]] (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av

''Kristoffer Torssøn'', f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i Tolsrød og Vestre Nøklegård. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke i Ambjørnrød under Torp. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685.

''Anders Nilssøn'' 1699—1704, f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.

Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til

''Gullik Amundsen'' 1704—12. Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også [[Svindalen]] (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.

=== Bruk 1 ===

''Kristen Jørgensen'' 1714—20. Sønn av ovennevnte Jørgen Svendssøn. Kristen var korporal i kaptein de Séve's kompani. Flyttet til [[Einarsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte gården i 1720 for 220 rdl. til

''Peder Olsen 1720—38.'' Var fra Drolshammer i Norderhov. D. 1738. G. 1) m. Gunhild Ingebretsdtr., d. ca. 1720 (skifte i Norderhov). Barn: (1.) Åse, g.m. Erik Andersen [[Hynne]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdtr., d. 1738. 6 barn sammen, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 2. Gunhild, f. 1722, d. 1746; ug. 3. Ole, f. ca. 1725, se ndfr. 4. Inger, f. ca. 1728, d. 1786; ug. 5. Siri, f. 1730. 6. Halvor, f. 1733, se ndfr. Sammen med Peder Gulbrandsen Ådne (bodde på Istre i Tjølling) kjøpte Peder i 1724 for 250 rdl. 12 mk. smør i Nedre Ambjørnrød (se d.g., under [[Torp]]). Arvingene etter Peder og Berte var ennå alle umyndige; formynder for dem var de tre brødre Ole Gulbrandsen Ådne d.e. og d.y. og Tor Gulbrandsen Våle. Gården ble i 1749 overtatt av eldste sønn

''Ole Pedersen'' 1749—51. Lånte 95 rdl. av Kristen Torsen Tolsrød. D. allerede 1751, 26 år gl. G. 1749 m. Anne Hansdtr. Gran, f. 1726. 1 sønn, som d. liten. (Åra rundt 1750 var leie farsott-år.) Enken giftet seg igjen m. Ole Torstensen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1). Hun solgte gården i 1753 for 154 rdl. til sin svoger

''Halvor Pedersen'' 1753—74. F. 1733, d. 1774, g. 1761 m. Idde Ellefsdtr. Åsen, f. 1743, d. 1778. 8 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g.m. Ellef Pedersen, se ndfr. 2. Peder, f. 1765, se ndfr. 3. Idde, f. 1767, g.m. Kristen Kristensen Askjerød i Arnadal. Ved skiftet etter Halvor sto boet i 477 rdl. netto. Blant løsøret var 1 tinnkanne ½ rdl., 4 tinnstaker 1 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede 5 rdl., 1 mannsridesal 2 ½ rdl., ½ i sagredskap 6 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1776 m.

''Halvor Andersen'' 1776—86. Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under [[Vestre Flåtten]], hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til [[Vestre Nøklegård]] (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn

''Peder Halvorsen'' 1786—1792, (kom til [[Stålerød]], se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger

''Ellef Pedersen'' 1792—1829. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn ''Abraham Ellefsen'', som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til ''Abraham Ellefsen''; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn ''Jakob Ellefsen'', som i 1831 mot part i [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror ''Abraham Ellefsen''; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til ''Abraham Ellefsen''; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).

=== Bruk 2 ===

''Peder Svendsen'' 1714—20. [[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|200px|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]] Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til

''Gulbrand Levorsen'' 1720—25. D. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat. 8. jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under Torp. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på Hanedalen. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på Østre Nøklegård. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på Våle.

''Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.''
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|150px|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
''Ole Gulbrandsen d.y.'' 1726—63. D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Kristen, f. 1731, d. 1733. 3. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). 4. Kristen, f. 1735, se ndfr. 5. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 6. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 7. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 8. Anders, f. 1745, d. 1746. 9. Anders, f. 1747, d. 1750. 10. Nils, f. 1750, d. 1750. 11. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini|150px| Skifte etter Christen Olsen fra 1811.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til 1779. Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne bnr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn

''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror

''Kristen Olsen'' 1779—1810. F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen [[Store-Dal]] (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.

== Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''', Nordistua (skyld mark 6,50)===

''Abraham Pedersen 1803—18.'' F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn

''Kristen Abrahamsen'' 1823—89. F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også [[Bakke]], bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn

''Johan Kristensen'' 1889—1915 som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn

''Anders Stålerød'' 1917—46. F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, [[Bakke]] (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn

''Erling Hallenstvedt'' 1948—64. F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken

''Magnhild Hallenstvedt'' 1948—1974 gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.

''Wenche og Eivind Holtan'' 1974—2009. Barn: 1. Dag Erling, f. 1974. 2. Andreas, f. 1979. De solgte gården i 2009 til
[[Fil:Ådne 66-1.jpg|mini|Nordistua bnr. 1]]
''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009— . Ann Kristin, f. 1972, er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene, f. 1991 (Far: Terje Soma). Sverre, f. 1970, er sønn av Steinar og Grete Knutsen som har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen, f. 1989 (Mor: Vigdis Liverød Karlsen). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra, f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør. Ann Kristin og Sverre ble skilt i 2013. Hun har kjøpt hus i Vivestad.

Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Ådnedammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.

'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.

'''Marknavn.''' I innmarken: Ønnestuæ, Ønnestuhølmen, Sa'hauen, Vesleenghølmen, Tynneså (hvetejord), Engæ, Smiehauen. I utmarken: Flisefyr (en ås, hvor det visst har stått varde), Viermyr, Røyingsland (har vært snauhugget), Svevedæl, Håve, Tobakksmyr, Rognflau (bergnabb oppi åsen), Oremyr, Rønningen (ved Karistua).

'''Antikviteter:''' Sølvskje fra 1710 med utskåret trehåndtak (karveskurd), gl. kiste, kyse for eldre kone, gl. hodepynt av kniplinger for brud.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 4—5 ungdyr, 2 griser, 5 høns. '''Avling:''' 1—2000 kg hvete, 2—3000 kg havre, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50) ====

Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1.
I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane.
Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble restaurert ca 1990.
* '''Drift:''' Jordene leies ut til beite for husdyr.

=== '''Bruksnr. 2''', Framistua (skyld mark 6,50)===

''Ole Kristensen'' 1811—66. F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se [[Svindalen]], bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se [[Skarsholt]], bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i [[Svindalen]] (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn

''Lars Olsen'' 1866—1901. F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til

''Ole Nilsen'' 1902—38. Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se [[Skarsholt]], bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1975, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll (se [[Bråvoll]], bnr. 10). 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se [[Bakke]], bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se [[Lerskall]], bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se [[Trevland]], bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken ''Andrine Aadne'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn

''Nils Aadne'' 1948—76. F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952. Aslaug solgte gården i 1978 til

''Kari og Ingar Aadne'' 1978—

Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred). Barn: 1. Anne-Marit. f. 1978 samboer med Iván Brox, f. 1976. (Barn: Inga-Sofia f. 2006, Andrea Marie f. 2009 og Mathias f. 2014). Bosatt i Bergen. Anne-Marit er prosessingeniør og arbeider i Statoil. Ivan er lege på Haukeland Sykehus. 2. Nils-Ingar f. 1982. Har siden 2006 livnært seg som komiker, skuespiller og produsent innen scene og TV. Er pr. 2014 tilknyttet og medeier i [http://www.istage.no iStage Entertainment.] Har også vært tilknyttet TV 2 og gjort flere TV-produksjoner der. Mer informasjon finnes på [http://www.nilsi.no nilsi.no].

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.

'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise- og hønsehus , ved- og vognskjul, sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.
[[Fil:Ådne 66-2.jpg|mini|Framistua bnr. 2]]
'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (en med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, tregreip, gl. gigg, gl. karjol og trehøvrer, flere gl. hestesko, usedvanlig små, er funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, Sagbevilgning fra 1780, Skiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978.(Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (2011) er 8. generasjon på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. '''Avling:''' 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 2, Framistua ( skyldmark 6,50 ) ====

Bnr. 2 har 100 mål innmark, 950 mål skog og 20 mål annet areal.
Ønnedammen med Dammlia var fra gammelt av felleseie. Ved jordskifte i 1989 ble felleseiet delt, «Dammen» tilfalt bnr. 1 og Dammlia bnr. 3.
Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen, gnr. 64, bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy-/korntørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-/vognskjulet revet 1977. Grise-/hønsehuset revet 1998.

* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.

=== '''Bruksnr. 3''', Vestistua (skyld mark 12,44) ===

''Abraham Ellefsen'' 1831—60. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1790, d. 1860, g. 1851 m. Berte Sofie Olsdtr. Ådne, f. 1823, d. 1910. Barn: Edvard, f. 1852, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. Ved skiftet etter Abraham i 1863 arvet sønnen Edvard 3923 spd. Enken Berte Sofie giftet seg igjen i 1862 m. sønnen på bnr. 1, Johan Kristensen, som fikk seg utlagt bnr. 3.

''Johan Kristensen'' 1863—1906. F. 1842, d. 1915. Barn: Kristian Anton, f. 1862, se ndfr. I 1889 kjøpte Johan også bnr. 1 (s. d.) av sin far Kristen Abrahamsen og ble dermed eier av ¾ av Ådne.

Johan Ådne var, som faren Kristen Abrahamsen, en særpreget personlighet, som det ennå går flere historier om. Johan Liverød forteller at en gnistrende kald vinterdag skulle det være oppbyggelse i Svindalen, og Johan Ådne skulle kjøre presten den lange og tunge veien over skogen fra Ådne. Forat ikke presten skulle fryse seg fordervet, hadde Johan satt ei seng full av halm på sleden. Oppi den senga måtte presten, om han i det hele tatt ville til Svindalen. Johan og presten kom vel over skogen og like bra tilbake igjen.

En annen gang, i en begravelse, var Johan ved middagsbordet kommet til å sitte like overfor presten, og Johan tok rigtig godt for seg av rettene. «Hvordan tror De det går med maven, Johan?» spurte presten. «Det får gå som det kan,» svarte Johan kjapt.

Johan Kristensen solgte bnr. 3 i 1906 for kr. 20 000 til sønnen
[[Fil:066.003. Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha.jpg|mini|Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha]]
''Kristian J. Aadne'' 1906—49. Hadde visst delvis overtatt driften allerede i 1888. F. 1862, d. 1950, g. 1888 m. Hella Andrea Henriksdtr. Torp, f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Hjalmar, f. 1889, se ndfr. 2. Othilde Sofie, f. 1894, g. 1916 m. Anders A. Stålerød, se ovfr., bnr. 1. Etter faren Johans død eide Kristian J. Aadne et par år også bnr. 1 (s. d.). Aadne var 1914—26 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han solgte i 1949 bnr. 3 for kr. 50 000 + fritt hus for selgeren på livstid, til sønnen

''Hjalmar Aadne'' 1949—75. F. 1889, d. 1975; ug. Etter hans død gikk hjemmelen til bnr. 3 over til søsteren Othilde Sofie Stålerød (se bnr. 1). Berit Stange, f. Tolsrød forteller om en sommer som [[rakstejente hos Hjalmar]]. Gården ble så s.å. kjøpt av Othildes dattersønn

''Anders Kristian Bager'' 1975—2002. F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5. Anders Bager solgte det meste av Vestistua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca. 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se bnr. 11 nedenfor.

''Vidaråsen Landsby'' 2002—

[[Fil:Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp.jpg|mini|Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp]]

Bnr. 3 har 110 mål jord og 1500 mål skog, mest gran, men også adskillig lauvskog, beliggende vest for gården. Fellesbeite i skogene, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehage i utmarken. På «Dammen», som er Ådne-gårdenes felleseie, og hvor det har blitt slått hvert år, har bnr. 3 fått en 20 små lass høy i året. Slåtten der har vært delt slik at bnr. 3 har den ene halvdelen ett år og den andre halvdelen neste år. Hver av de andre gårdene har ¼ hvert år, og flytter til de er kommet rundt det hele. Et lite skogstykke i vestkant av Dammen (Damlia) er også felleseie. Tømmer herfra ble tidligere brukt til rep. og vedlikehold av saga og dammen. Dammen og Damlia er nå delt (se bnr 2). Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Forvillet humle. Bebyggelse: Framhus ant. fra 1700-tallet, uthus bygd 1917 (etter brann året før), bryggerhus, brønnhus m. vognskjul; har hatt smie og kjone. Vann innlagt både i framhus og uthus ca. 1900; før det hadde fjøset fått vann ved ei renne fra brønnen til en kum i fjøsgulvet. Felles borevannsanlegg for Ådne-gårdene i 1959. Hestevandring brukt til ca. 1917, deretter bensinmotor i 3—4 år, og så el. motor. Eget treskeverk fra 1917, nytt verk 1932. Sluttet med husdyr i 1988. Første traktor kjøpt i 1975.

'''Marknavn.''' I innmarken: Sø'itrae, Fossåkern, Sa'ekræ, Kjonedokkæ, Ne'påtrae, Østiengæ, Langåkern, Østre Ekræ. I utmarken: Engåsen, Sa'dæln, Brudæln, Gvilingsmyr (nå alm. uttalt Vilingsmyr eller Villingmyr), Heieveien, Hi'dæln (et hull i berget, liten åpning, men vid hule inni), Svevedæln, Brænnæ (en ås), Flatåsen, Sa'dælsåsen, Svevedælsåsen, Susebekk, Setræne.

'''Antikviteter:''' Glt. trefat, gl. kister, glt. skap, alt av ukjent alder. Gl. ølkanne av tre med lang tut gjort av en kvist vokst på det trestykket som danner stav (lokket borte), tar ca. 3 liter, dekorert m. sviemønster. Gl. ølskål m. håndtak og åpen tut. Ovnsplate fra 1709. Glt. sølvur.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 4—5 ungdyr, tidligere 2—3 sauer, 2 griser. '''Avling:''' 1500—2000 kg hvete, 2500 kg havre, 30—40 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Knausen ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1955 solgt til Harald Torp som bygde hus her. Han solgte videre samme år til Erling Knutsen. Knutsen solgte i 1967 videre til Bera Baalsrud. I 1972 ble eiendommen overtatt av Vidaråsen Medarbeidere.

=== Bruksnr. 5, Knausen ===

Fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Bera Baalsrud. Overtatt av Vidaråsen Medarbeidere i 1972.

=== Bruksnr. 6, Ullstein ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Ulla Geelmuyden som bygde hus her. Eiendommen ble i 1981 overtatt av Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 7, Enghaug ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt (se bnr. 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 8, ===

Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 9 ===

Skogstykke «Urskog» fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen naturreservat.

=== Bruksnr. 10, Bakkedammen ===
[[Fil:064-001-Bakkedammen-001.jpg|mini|Bakkedammen, flyfoto fra 1953]]
Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger gnr. 64, bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 (se ovenfor). Tunet ble i 2001 solgt til

''Linda Børresen'' 2001—. F. 1975, fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen, f. 1950, og Børre Reidar Børresen, f. 1946, d. 1994. Se også [[Østre Nøklegård]] gnr. 56, bnr. 6.

==== Oppdatering 2013 ====
Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfatning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m2 ble satt opp i 2004.
Linda har to hester (svensk ardenner) og hunder på gården.

[[Fil:066.011.001.jpg|mini|200px|Veststua bnr.11]]
=== Bruksnr. 11, Veststua ===

Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.

'''Bebyggelse:''' Den nordre delen av framhuset i Veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.

'''Drift:''' Anders har hester og bruker jorda til beite og for til hestene.

=== Bruksnr. 12, Skurvehaugen ===

Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown, f. Hofman 1964 i Tyskland. Willam K. Brown, f. i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown, f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown, f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca. 10 000 kw/år.

== Husmenn ==

'''Ønnestua''' og '''Ønnerønningen''' var husmannsplasser til Ådne.

I ''Ønnestua'' har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.

''Ønnerønningen'' var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også ''«Karistua»'' (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.

Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.

''Nils Olsen'' Ønne-''eie'' fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712.
Husm. ''Kristen Olsen'' Ønne-''eie'' betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.

''Nils Kristensen Ønnestua'', d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein.
''Halvor Ønnestua'' d. 1773, 33 år gl.

I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne:

1) ''Torger Olsen Ønnestua'', f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a).

2) ''Peder Syvertsen'', som var kommet hit fra [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen.

3) ''Ole Torgersen'', f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til [[Vestre Nøklegård]] (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar.

''Anders Jansen'' er husm. i ''Ønnestua'' ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816.

''Jakob Olsen'' er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. Øvrige personalia, se Store-Dal, husmenn.

''Ole Olsen'' Ønnestua d. 1822, 63 år gl.

Husm. ''Jakob Nilsen'' d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm.

''Lars Iversen'' og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde.

I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen.

Den ene er ''Peder Abrahamsen'', som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se Håv ([[Østre Hasås]], Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.

Den andre husm. som oppføres i 1865 i Ønnerønningen er ''Kristoffer Eriksen'', som var fra Holmen u. Stålerød; se [[Torp]], bnr. 15 (Ambjørnrødløkka), hvor personalia finnes.

I 1875 oppgis ''Edvard Larsen'' som husm. i Ønnerønningen; f. 1848 på Kjærås, g. 1875 m. Karen Olava Jakobsdtr., f. 1850 i S. Slettingdalen; datteren Johanne Mathilde f. her 1875.

De to siste husm. i Ønnerønningen var
''Abraham Jensen'' (kom til [[Tolsrød]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes), og deretter den svenskfødte

''Olaves Andreassen'', f. 1842 i Sverige, g.m. Berte Marie Hansdtr. V. Skorge (Burvall), f. 1853, d. 1891. Var husm. her fra først i 1880-åra; kom hit fra Ellefsrødrønningen. Barn: 1. Anders Martin, f. 1876, kom til Sandar. 2. Hans, f. 1879, d. 1904 i Rolighet (vådeskudd). 3. Ole Edvard, f. 1882. 4. Nils Kristian, f. 1888, kom til Sandar.

Søndre Sønset

2019-06-16T17:44:38Z

Ingara: /* Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 6,33) */

'''84 Søndre Sønset'''

'''Navnet''' uttales ''sø'nnsett'' og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være ''Sunnulfssetr'', av mannsnavnet ''Sunnulfr'' og ''setr'' «oppholdssted».

'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger'' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et tilhugget redskap av stein.

'''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.

'''Skylden''' var fra gammelt 3 bpd. 6 mk. smør, som i 1667 ble økt til 4 bpd. 6 mk. Gården hadde før vært fullgård, men ble nå satt til tredingsgård. 1838: 5 daler 2 ort 6 skill. 1888 og 1904: 11 mark 94 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|10
|1
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|8
|4
|9
|
|
|34
|
|
|- valign="top"
!1723
|1
|
|8
|
|8
|
|
|24
|½ skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
8 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|8
|
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|8
|
|8
|
|
|
|⅛ t hvete, 
14 t rug, 
1 t bygg, 
10 t havre, 
5 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|4
|18
|
|9
|
|
|
|⅜ t hvete, 
⅝ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
12 t havre, 
14 t poteter
|6 à 7 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|2
|4
|11
|4
|10
|
|
|
|1 ¼ l hvete, 
1 t rug, 
2 ¼ t bygg, 
15 t havre, 
10 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 3

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 16
*1845: 16
*1865: 22
*1891: 18

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Har humlehage. Intet rydningsland.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skog noe til salg. Havn til behov. Tungvint og lider av flomvann.
*1865: Skog til husbruk; av gran, furu og bok kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd. Tilstrekkelig havn. Jorda er tungbrukt, noe frostlendt og lider av flomvann; alminnelig eller godt brukt.

'''Sag.'''
Det ble satt opp sag vest i bekken i 1867. Mellom og Søndre Sønset var sammen om den, både i byggingen og skuren. Første sagmester var Hans Fredriksen. Saga ble drevet ved flomvann. Før denne saga ble satt opp, hadde de skåret mest på Sukke-saga og tidligere på Ruelsrød-saga.

'''Teglverk.'''

Ca. 1870 ble det drevet et lite teglverk ved det sydøstre hjørne av hjemmejordet på bnr. 1. Det ble brent vesentlig til gårdens eget behov.

__TOC__

==Eiere==
Vi vet lite om eierforholdet før midt på 1600-tallet, men i 1624 eier en oppsitter på Grette i Slagen en liten lodd, og i Rosenkrantz'enes jordebok av 1625 oppføres under Skjelbred-godset en lodd på 6 mk. smør i Søndre Sønset. Hovedparten har i første halvdel av århundret antagelig vært bondegods; iallfall står 1645 Anund Holm i Hedrum som eier av 2 ½ bpd. smør, og litt senere eier Ellef Skjelbred (far til oppsitteren Ole) ½ bpd. I 1647 kjøpte Preben von Ahnen Herre-Skjelbred, og i 1649 oppfører han under Skjelbred-godset 2 bpd. 18 mk. i Søndre Sønset; han må da ha kjøpt Anund Holms part. I 1661 er Anders Madsen blitt eneeier av Søndre Sønset. Etter Madsens død gikk eiendommen over til en av sønnene, kanselliråd Mathias de Tonsberg, og fra ham til sønnen stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg. I 1723 ble gården ved skjøte fra sorenskriver Gustav Wilhelm Mandal for 151 rdl. solgt til oppsitteren Anders Hansen. Senere har Søndre Sønsets brukere for det meste vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
I 1593 og 1605 heter brukeren ''Peder'', i 1611 og til ca 1615 ''Kolbjørn''. Deretter og frem til ca. 1640 en ny ''Peder'', som i åra 1623—39 får 6 barn. Så følger de neste 5-6 år ''Hans''. Ca 1645 blir gården overtatt av

''Ole Ellefssøn'' ca. 1645-86. I 1646 og 1648 sees han å ha betalt skatt, men i 1649, etterat Preben v. Ahnen er blitt eier av gården, betaler han ikke lenger, da han nå er «blant v. Ahnens ukedagsbønder», altså nærmest en slags husmann under Herre-Skjelbred; det samme hører vi i 1660-åra. Senere synes han igjen å ha fått en selvstendigere stilling. Han må likevel ha vært en ansett mann, for han var med som skjønnsmann ved matrikuleringen i 1660-åra, og i 70-åra finner vi ham som lagrettemann. Han ble eier av smålodder i Dal i Ramnes og i Ektvedt. Hans hustru var antagelig datter av Sebjørn Sjue. Han hadde 5 barn og døde 1686, 79 år gl.

Sønnen ''Ole Olssøn'' overtar etter faren. Han omtales som «stående soldat» 1686 og nevnes 1690 som lagrettemann. Han får i åra 1685-91 3 barn. Visstnok flyttet vekk i 90-åra. I 1699 heter det at gården står øde.

Noe senere og fram til 1712 hører vi om to brukere samtidig på Søndre Sønset: ''Ole Eriksen'' og dennes svoger ''Ole Aulesjord'', som drev hver sin halvpart. Ole Eriksen var i 1712 av jordeieren Wilhelm de Tonsberg stevnet for retten for resterende for åra 1709—12, tils. 12 rdl. Gårdens skog var da «ille medhandlet». Han ble dømt til å betale landskylden og oppsagt som leilending. Ole Aulesjord skulle ha hugget i skogen uten eierens tillatelse. Han betalte 2 års landskyld og «befatter seg ikke mere med bruken av Sundset» (som han da nok hadde drevet som underbruk av sin egen gård på Aulesjord). I 1714 kommer en ny leilending, og nå for hele Søndre Sønset,

''Anders Hansen d.y.'' 1714—27. F. 1668 på Gran, kom hit fra Øvre Vivestad. G. 1) m. enken Ragnhild Kristoffersdatter Vivestad, d. 1699. De hadde sønnen Kristen, f. ca 1694; han bodde senere på Gran-plassen i Andebu. G. 2) m. Kari Ambjørnsdatter Nedre Vivestad, f. ca 1677; visst ingen barn sammen. De bodde på Vivestad til 1711 og flyttet så snart til Sønset, som Anders fikk bygselseddel på i 1714. I 1722 fikk han så som før nevnt, kjøpt gården for 151 rdl.; han pantsatte den året etter for samme beløp til Kristoffer Larsen Hundsrød. Anders' far, Hans Andersen Gran, eide halve Aulesjord, Anders selv og hans bror Anders Hansen Gran d.e. eide også hver en part i denne gård. Etter farens død innløste Anders d.y. i 1726 sitt odelsgods i Aulesjord, som han da ble eier av halvparten i (se under [[Aulesjord]]), og flyttet dit. Søndre Sønset solgte han 1727 til panthaveren Kristoffer Larsen Hundsrød; det kom forøvrig til tvist og prosess mellom Anders og Kristoffer. Sistnevnte døde 1729, og enken Malene Jensdatter solgte året etter Sønset-gården til to.

Den ene halvpart ble for 267 rdl. kjøpt av ''Hans Jakobsen Myre'' (personalia, se [[Myre]], Bruk 1), som alt 1731 selger videre til ''Anders Nilsen'' (se ndfr.). Den annen halvpart gikk for 250 rdl. til sersjant Villum Villumsen Elbak (Ellebak), som tidligere hadde bodd på [[Døvle]] i Andebu (s.d.); han solgte sin halvpart igjen i 1741 for 160 rdl. til

''Anders Nilsen'' 1741—66. Han hadde altså eid halve gården siden 1731, og ble nå eier av hele Søndre Sønset. Han lånte i 1741 200 rdl, av Augustinus Olsen Myre i Fon, og året etter nye 200 rdl. av Peder Helgesen Åsgården i Vassås. Anders var fra Fjerklepp i Ramnes; d. på Sønset 1779, 74 år gl. G. 1) m. Marte Torgersdatter fra Gislerød i Ramnes, d. 1735. 1 sønn, Nils, f. ca 1732, g. 1774 m. Kirsti Jonsdatter; de kom til Mellom Horntvedt i Skjee. G. 2) 1735 m. Anne Olsdatter fra Jerpekjønn i Ramnes, d. 1761, 52 år gl. Anders og Anne fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Ole, f. 1736, kom til Nordre Dal i Ramnes. 3. Marte, f. 1739, d. 1769. 4. Abraham, f. 1743, bruker på gården, se ndfr. G. 3) 1762 m. Jøran Larsdatter fra Nedre Lønn i Vivestad, f. på Komnes i Sandsvær 1732 (søster av Rolf Larsen Nordre Sønset), d. 1794. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 5. Barbro, f. 1765, g. 1789 m. Anders Knutsen Mørken i Ramnes. 6. Lars, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. Anders Nilsen solgte i 1766 halve Søndre Sønset for 300 rdl. til sønnen Abraham Andersen (se videre Halvdel 1) og beholdt den annen halvdel selv (se Halvdel 2 = bnr. 2).

===Halvdel 1===
''Abraham Andersen'' 1766-94. F. 1743, d. 1809. G. 1) 1768 m. Anne Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1744, d. 1787. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne, f. 1774, g. 1799 m. Ole Nilsen Mellom Sønset. 3. Marte, f. 1781, g. 1804 m. Ole Pedersen Askjem. G. 2) 1789 m. Tone Hansdatter fra Stusrød i Ramnes, f. 1763 på Vestre Kile, d. 1807. 9 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Anne, f. 1790, d. 1804. 5. Anders, f. 1794, kom til Gulli i Andebu. 6. Sibille, f. 1801. Abraham Andersen lånte to ganger penger av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg, den ene gang 200 rdl., den annen gang 48 rdl. I 1796 solgte han for 250 rdl. halve bruket til sønnen Hans Abrahamsen (se Part a) og beholdt den annen halvdel selv (se Part b).

==PART a==
''Hans Abrahamsen'' 1796-1809. F. 1770, d. 1840. G. 1797 m. Marte Olsdatter, f. 1772 på Bångunnerød, d. 1855. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1800, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1802. 4. Marte Kristine, f. 1805, g. 1827 m. Nils Iversen Lien. 5. Agnete, f. 1807, d. som enke 1874 på Store Fon, g. 1827 m. Håvald Hansen, som først var husmann i Laksjønn, senere i Lien (s.d.). 6. Abraham, f. 1812, g. 1842 m. enken Mari Olsdatter Hundsrød; hadde en tid Hundsrød, kom senere til Mellom Fon i Fon. 7. Anne Sofie, f. 1818. Hans Abrahamsen eide også en part i Øde Kjærås (se Kjærås). Han var i 1803 lagrettemann i rettssaken mot haugianeren Torbjørn Larsen Lislegaard. I 1809 kjøpte Hans også den annen halvpart (se Part b) av sin far.

==PART b==
Abraham Andersen (se ovfr.) beholdt denne part fra 1796 til kort før sin død i 1809, da han solgte den til sønnen Hans. Ved skiftet etter Abraham sto boet i netto 375 rdl.

I åra 1809—21 var Hans Abrahamsen (personalia, se ovfr.) eneeier av Halvdel 1. I 1821 solgte han den ene halvpart for 400 spd. til sønnen Anders (se Part a) og i 1828 den annen halvpart for 20 spd. og opphold til sønnen Ole (se Part b). Ved skiftet etter Hans i 1840 sto boet i netto 516 spd.

==PART a (fortsettelse)==
''Anders Hansen'' 1821-34. F. 1798, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795. Anders kjøpte i 1833 gård på Sjue, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og flyttet dit. Sønset-parten solgte han til broren Ole (se Part b) for 400 spd.

==PART b (fortsettelse)==
''Ole Hansen'' hadde denne halvpart fra 1828 til 1834, da han av broren Anders kjøpte også den annen halvpart. — Dermed var han eier av hele Halvpart 1; se videre bnr. 1, hvor også personalia finnes.

===Bruksnr. 1 «Søistua» (skyld mark 4,05)===
''Ole Hansen'' 1834-54. F. 1800, d. 1854, g.m. Anne Kirstine Olsdatter, d. 1858, 64 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsten Martine, f. 1835, g.m. Johan Akselsen Nordre Haugan, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1837, g. 1857 m. Kristian Akselsen Nordre Haugan, f. 1816. Enken etter Ole solgte i 1856 gården til svigersønnen

''Johan Akselsen'' 1856-96. F. 1832 på Nordre Haugan, g. 1856 m. Kirsten Martine, datter av Ole Hansen, f. 1835, d. 1864 av tæring. 4 barn, hvorav 2 vokste opp, tvillingparet: 1. Anton, f. 1857, overtok gården, se ndfr. 2. Olaus, f. 1857, g. 1883 m. Johanne Marie Kristiansdatter, f. 1862 på Gran; de kom til Nedre Prestegården. Johan var aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1880-83. Ved skjøte av 1896 solgte han gården for kr. 12000 til sønn

''Anton Johansen'' 1896—1906. F. 1857, d. 1948. G. 1) 1882 m. Hella Andrine Kristensdatter, f. 1864 i Struten i Andebu, d. 1891. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Martine Sofie, f. 1884, g. 1904 m. Anders Olsen Nordre Haugan, f. 1879. 2. Johan Kristian, f. 1885, utvandret 1906 til U.S.A.; drev som støperiarbeider. 3. Kristen, f. 1887, utvandret 1905 til U.S.A.; var farmer i Montana. 4. Aksel (kalte seg senere Aksel Prestegården), f. 1889, g. 1914 m. Karoline Lovise Lorentsdatter Næss, f. 1889; de kom først til Sjue, så til Vestre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). G. 2) 1894 m. Hanna Martine Hansdatter fra Hvitstein i Fon, f. f. 1865, d. 1961. 5 barn: 5. Magda Alvilde, f. 1894. 6. Hans Kristian, f. 1895, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Marie Bakkeland, f. 1902; de kom til Østre Høyjord, bnr. 3 m. fl. (s.d.). 7. Harald, f. 1897, g. 1823 m. Martine Alvilde Olausdatter Berg i Høyjord, f. 1899; bopel Berg. 8. Hella Andrine, f. 1901, g. 1932 m. fyrbøter Karl Johan Holmer, f. 1909 i Horten; bopel Horten. 9. Arnt, f. 1907. Ved auksjonsskjøte av 1906 ble gården for kr. 12 000 solgt til Nils O. Sønseth og Hans J. Sønseth. Anton Johansen kom til Østre Høyjord, bnr. 10 (s.d.). De nye eiere solgte igjen 1910 til Anton Johansens sønn Aksel Prestegården (om ham, se Vestre Høyjord), som året etter for kr. 15000 solgte videre til Anton K. Reva som så i 1912 for samme pris avhendet gården til fru Ragnhild Christensen. I 1913 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Fru Christensen solgte i 1918 videre for kr. 18 000 til

kjøpmann ''Carl Bjørnskau'', Tønsberg 1918—58. F. 1870, d. 1958.

''Halvdan Kjær'' fra Stokke eide gården ca 1960-70. Deretter gikk den flere ganger i handelen, inntil den for noen år siden ble oppdelt og solgt til 4 forskjellige eiere. Husene med tomt ble 1976 solgt til ''Curt Selmer''.

''Arne Mansåker'' 1980-1991.

''Bente Mansåker'' 1991-2007.

''Mette Erdal Mansåker'' og ''Tormod Mansåker'' 2007-.

''Forpaktere (bestyrere)'' under de utenbygds eiere har vært, i kronologisk rekkefølge: Gustav Stormoen, Lars Hansen Ødegård, Arthur Berg, Jørgen Svartangen, Bogen, Olaf Slettingdalen.

Bnr. 1 var på ca 100 mål innmark og ca 350 mål skog. Framhuset bygd ca 1740, uthuset 1858 (folk i grenda gikk sammen om å sette det opp), restaurert 1918. 1918—19 bygd bryggerhus med bestyrerbolig, hønsehus, grisehus og potetkjeller. Tidligere også vært sommerfjøs og kjone.

Ca 1850 gravde Ole Hansen brønn oppe i skogen og la trerør hjem til gården, til fjøset og til en stor beholder på gårdsplassen; gården var altså svært tidlig ute med springvann. De nærmeste fire Sønset-gårdene nordenfor hadde fortsatt dårlig vannforsyning, og Johan Akselsen lot da også disse gårdene komme inn på sin ledning. De betalte visstnok litt, og de skulle i fellesskap holde ledningen istand. I hvert tun ble det springvannskar, her ble vannet til huset hentet, og i fjøsene ble det lagt inn vann. Dette var jo en stor lettelse.

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 40 høns.

==='''Bruksnr. 2''', «Nedigården» (skyld mark 6,33)===
(Halvdel 2)

Oppsto ved delingen av Søndre Sønset i 1766.

''Anders Nilsen'' (personalia, se ovfr.) fortsatte på denne halvdel til sin død i 1779. Enken Jøran Larsdatter (d. 1794) giftet seg igjen 1782 med

''Jon Kristoffersen'' 1782—92. F. 1748 på Prestegården. Jøran og han hadde ingen barn sammen. Jon solgte i 1792 gården for 700 rdl. til stesønnen

''Lars Andersen'' 1782—1833. F. 1769, d. 1839. G. 1796 m. Else Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1778, d. 1849. 14 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jøran, f. 1799, d. 1884, g. 1819 m. Knut Andersen Mørken i Ramnes. 2. Anne, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon, g. 1822 m. Nils Hansen Østre Høyjord (bnr. 24). 3. Marie, f. 1803, g. 1828 m. Ole Olsen Mellom Sønset (bnr. 1). 4. Anders, f. 1806, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter, Berg i Høyjord; bodde på Berg. 5. Jakob, f. 1810, overtok gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1812. 7. Olea, f. 1814, g. 1836 m. Mathias Kristensen Myre. I 1833 solgte Lars gården for 800 spd. og opphold til sønn
[[Fil:84 2 Jakob og Elen Olea.jpg|mini|Jakob L. Sønset og h. Elen Olea Jakobsdatter]]
''Jakob Larsen'' 1833–83. F. 1810, d. 1890. G. 1841 m. Elen Olea Jakobsdatter Skjeau, f. 1822, d. 1893. Jakob var også kjent som en dyktig snekker. 1876-82 eide han Gurijordet i Arnadal. 10 barn: 1. Lars Johan, f. 1842, overtok gården, se ndfr. 2. Trine Elise, f. 1844, g. 1874 m. Hans Andreassen Næss. 3. Anders, f. 1846, g. 1903 m. Hella Susanna Møkenes, Skjee, f. 1864. Kjøpte Gurijordet i Arnadal av sin far. 4. Andreas, f. 1848, g.m. Elevine Marie Rasmusdatter Borgen, Arnadal, f. 1868. Hadde som broren Anders et bruk på Gurijordet, Arnadal; drev også med skoghandel. 5. Olaus (Olaves), f. 1851. Utdannet seg som baker og reiste tidlig til Amerika. 6. Ingvald, f. 1854, g.m. Bredine Torkildsdatter Hval fra Lardal, f. 1861. Hadde gullsmedforretning i Tønsberg i noen år og reiste så til Amerika; Bredine ble igjen i Tønsberg og drev en moteforretning der. 7. Anton, f. 1857, g. 1888 m. Dagny Brun fra Trondheim, f. 1869. Lensmann i Sandar 1884-1907. 8. Edvard, f. 1859, ugift; bodde på Gurijordet og Borgen. Handlet med trelast. 9. Mathias, f. 1861, g. 1899 m. Theodora Alvilde Mathilde Bryde, f. 1877 på Sundene, Tjøme. Lensmann på Tjøme 1896 -1919; flyttet så til Oslo. 10. Nils Johan, f. 1864, g.m. Hanna Thorine Hansen fra Bugården ved Sandefjord, f. 1863. Kjøpte gården Bergan på Nøtterøy; var også auksjonarius. - Jakob Larsen solgte i 1883 Sønset til sønn

''Lars Johan Jakobsen'' 1883-1902. F. 1842, d. 1918. G.m. Karen Helene Kristoffersdatter, f. 1854 på Lunde i Vivestad, d. 1939. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1878, g.m. Josefine Georgine Barkost fra Botne, f. 1871; formann i Norsk Hydro, bodde på Notodden og i Porsgrunn. Se også ndfr. 2. Anette Karine, f. 1883, g. 1909 m. mekaniker Ole Fadum, f. 1883; han arb. på Nauen klokkestøperi, på Kaldnes mek. Verksted og på Tønsberg Reperbane. 3. Jakob, f. 1886, overtok gården, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1888, g. 1908 m. Lars Andersen Aulesjord, f. 1884. 5. Elise Dorthea, f. 1891, d. ugift 1918. 6. Olga Andrine, f. 1893, d. 1955, ugift; arbeidet som ysterske, ekspeditrise og som husbestyrerinne i Slagen. 7. Hulda Lovise, f. 1896, g. 1926 m. Einar Moe; se [[Østre Høyjord]], bnr. 30. 8. Margit Sofie, f. 1899, ugift, husholderske; bopel Fossheim, Andebu. Ved skjøte av 1902 solgte Lars Johan gården for kr. 12000 til sine to sønner

''Hans Kristian Sønseth'' og ''Jakob Sønseth''; hver eide en halvpart. Hans Kristian dro snart hjemmefra (hans personalia, se ovfr.), og det ble Jakob som i alle år tok seg av gården. — Jakob Sønseth, f. 1886, d. 1963, g. 1911 m. ysterske Klara Elise Hansdatter Høyjord, f. 1882. Barn: 1. Aslaug Helene, f. 1911, d. 1925. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1943 m. hvalf., senere verftsarb. Arthur Dahl; bopel «Hamre», Nes. 3. Lars Johan, f. 1918, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1921, d. 1934. 5. Dagny Sofie, f. 1924, g.m. Helge Hermandsen fra Fon; de bor på gården og deltar i gårdsdriften. Jakob Sønseth var lenge aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1923—37.

Hans Kristian Sønseth døde 1942; hustruen Josefine satt i uskiftet bo til sin død i 1956. Deres enearving var sønnen ''Lars Kristian Sundseth'', som var utdannet ingeniør og i mange år arbeidet hos Per Kure. Han solgte i 1957 sin halvpart for kr. 15000 til Jakob Sønseth, som så var eneeier til sin død i 1963. Enken fikk opphold (fritt hus og brensel) av sønnen Lars Johan, som deretter overtok.

''Lars Johan Sønseth'' 1964— . F. 1918; d. 1999 ugift. Eiendommen overdras i 1986 til niese

''Anny Brudal'' og ''Odd Arnfinn Brudal'' 1986-2012. Eier bnr. 2, 3, 4 og 7. F. 1945 i Andebu, g.m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu. Anny er pensjonist, har Handelsskolen og var depotansvarlig i Andebu Sparebank. Odd er pensjonist, har Handelsskolen og var daglig leder i Andebu Brannkasse. Hans kjerneinteresse er skyting. Hans foreldre er Johan Henrik Brudal, f. 1909, d. 1995, og Borghild, f. 1905, d. 1970. De bodde i Stokke fra 1968. Anny og Odd har barna: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968, konsulent i Orkla Foods Norge. G.m. kjøpmann/butikksjef Morten Samuelsen, f. 1961, assisterende butikksjef i Meny Eik. De bor i Vestskogen, Nøtterøy. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970, rådgiver i Indre Østfold og Andebu Brannkasse. G.m. tømrer Thomas Olavessen, f. 1972, avdelingsleder ved Monter Zeiner, Tønsberg. De bor i Stokke.

Bnr. 2, 3, 4 og 7 selges sammen til

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2012 - . Bjørnar er f. 1972. Foreldre er Eldbjørg Simonsen, f. Skjelbred i 1947, og Arvid John Simonsen, f. 1944 i Reading. Anette er jurist, f. 1972. Foreldre er Sølvi Kjærås Firing, f. 1945 i Andebu, og Odd Andre Firing, f. 1945 i Tønsberg. Bjørnar og Anette har to barn sammen: 1. Herman Firing Simonsen, f. 2000. 2. Åsta Firing Simonsen, f. 2002. Bjørnar har utdannelse som agronom ved Melsom videregående skole og sivilingeniør ved Norges landbrukshøyskole. Han har ledet Andebu skolers musikkorps. Anette har sittet i kommunestyret 1991 - 1995 og 2003 - 2007, i formannskapet 2003 - 2007, i styret i Andebu Sparebank fra 2005 til denne dag.

Bnr. 2 har ca 130 mål innmark og ca 700 mål skog (derav ca 30 mål innmark og ca 225 mål skog i 1976 utlagt gården som tilleggsjord fra nabogården gnr. 84, bnr. 1). Skogen, som består av blandingsjord og bok, ligger syd for gården. Bebyggelsen består av uthus, våningshus, bryggerhus, redskapshus og silo. Kunstgjødsel brukt siden ca 1930. Tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet. Før egen treskemaskin, deretter treskeverk. Vannanlegget forbedret 1958.

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 10 ungdyr, noen griser, høns.

'''Avling''': Ca 300 kg korn pr. mål, ca 2500 kg poteter pr. mål.
[[Fil:084.002.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 2, Nedigården]]
====Oppdatering 2014====
Reidar Gjermundrød og Jens Skarsholt startet utvinning av grus og pukk på bruksnr 2 i 1955/1956 og kalte bedriften Høyjord Sand. Massene som her ble tatt ut ble brukt av private og Statens vegvesen.

I 1970 flyttet Jens Skarsholt/Høyjord Sand og produksjonen til bruksnr. 3 Østlien, daværende eier var Magdalene Christensen i Tønsberg.
Jens Skarsholt bygde da ny veg til Sønsetgårdene og det nye anleggsstedet, da gammel veg var så å si ubrukelig for annet enn traktor.

Det ble etter hvert også tatt ut grus på bruksnr. 2 som grenser inn til Østlien.

I 1988 overtok Gunnar Skarsholt/Høyjord Sand .

Massene som ble tatt ut var i hovedsak naturgrus som ble ble bruk til asfaltproduksjon. Etter hvert ble det også sprengt fjell og knust til vegformål. Det ble levert en del singel og maskingrus til private og Statens vegvesen.

I 2012 ble Høyjord Sand solgt til Atle Myhre og Arne Lindås.

'''Bebyggelse:''' Bryggerhus ombygd til kårbolig i 1987. Våningshus totalrenovert i 1988.
'''Drift:''' 1976-78 avsluttes dyrehold. Deretter bare korndrift. I 1980 ble skurtresker kjøpt. I 1989 ble det boret etter vann.

===Bruksnr. 3, Østlien (skyld mark 1,56)===
Skogeiendom på ca 250 mål, utskilt fra bnr. 1 i 1913. Eier fru ''Ragnhild Christensen''. Ved skjøte av 1942 solgte hun eiendommen for kr. 10000 til datteren ''Magdalene Christensen''. Hun solgte eiendommen til

''Anny og Odd Brudal'' 1988-2012. Se under bnr. 2.

===Bruksnr. 4, Skrenten (1 da)===
Utskilt fra bruksnr. 1 i 1968 og solgt til ''Halvdan Kjær'' som samme år solgte videre til ''Øystein Graver''. I 1981 var den i ''Per E. og Gerda Bråthen''s eie. De solgte den til ''Tom Hansen'' i 1987. I 1993 kjøpte ''Anny og Odd Brudal'' eiendommen. Se under bnr. 2.

===Bruksnr. 5 (44 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1976. i 1977 sitter ''Johan Reinskau'' med eiendommen. I 1988 ''Magne Gran''.

===Bruksnr. 6===
Sammenføyet med gnr. 69, bnr. 3 i 1998.

===Bruksnr. 7 (257 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1976. ''Lars Sønseth'' sitter med eiendommen i 1977, og den drives sammen med bnr. 2. Se denne.

===Bruksnr. 8===
Ble utskilt fra bnr. 1 i 1976 og sammenføyd med gnr. 83, bnr. 3 i 1977.

===Bruksnr. 9, Sønsetv. 2 (1,8 da)===
Ble etablert fra bnr. 1 i 1976 og solgt til ''Helge Hermansen''. Hans arvinger, Einar Hermansen, Else Marie Andersen, Erling Hermansen, Kai Edvin Hermansen og Laila Synnøve Jensen selger eiendommen til

''Reidun og Ole Herman Næss'' 2006 - . Reidun er f. Roberg i 1956 i Borre. Foreldre er Magnhild, f. 1921 på Eik, Slagen, og Ernst Anker Roberg, f. 1920 i Undrumsda. Deres bosted er Borre. Ole Herman er bonde og postbud, f. 1952 i Undrumsdal, Re. Foreldre er Sigrid, f. 1909 i Undrumsdal, og Hans Johan, f. 1901 på Næs i Undrumsdal. Reidun og Ole Herman har barna: 1. Hans Erik Næss, f. 1979 i Undrumsdal, snekker og gårdbruker, Berit Næss, f. Halvorsen 1977; bosted Undrumsdal. 2. Kristine, f. 1981, g.m. elektriker Nils Kristian Halvorsen, f. 1980; bosted Skien. 3. Irene f. 1985, g.m. maskinfører Torgeir Semb, f. 1978; bosted Skien.

====Oppdatering 2014====
Det har blitt tatt ut grus til vegformål. De første opptegnelsene, var skrevet på veggen av ei arbeidsbrakke som stod der i 1970 men som ble revet da den var veldig dårlig. Der stod det navn på de som hadde henta grus og kjørt med hest og slea ned til rodevegen (altså vinterarbeide). Årstall var etter det Gunnar Skarsholt husker fra ca. 1920 og utover.

==Husmenn==

''Sebjørn Søndre Sønset-eie'' får i åra 1693-99 barna Mari, Kari og Marte. Var antagelig husmann her. Ellers hører vi ikke om husmenn på Søndre Sønset.

Søndre Slettingdalen

2019-03-19T17:45:10Z

Ingara: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 6,33) */

'''62 Søndre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales ''sle`ttingdæln'', skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med ''slag'' «fuktighet, fuktig sted» (sml. ''jordslått''), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form ''Sløgnardalr'', men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, ''Sløgnteigdalr'', med 2. ledd ''teig'', som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd ''Slett''- med substantivet ''slette'' eller med adjektivet ''slett'' «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -''ing'' (som i hell''ing'', kast''ing'', bygg''ing'' osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i ''begge'' Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

'''Bålag.''' For bnr. 1 og 2: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt (alle gårder). For bnr. 3 og 4: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt, Sletholt, Nordigården på Skorge (2 gårder).

'''Skylden.''' Var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (eller det tilsvarende 1 hud). I 1667-matrikkelen fortsatt ødegård, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 12 mark 41 øre. Sagfossen ble i 1681 skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 2
| | 7
| | 2
| | 7
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 1
| | 5
| | 3
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 20
| | 1 skj. bl.korn, 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 6 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 16
| |
| | 5
| | 1
| | 116 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¼ t rug, ¾ t bygg, 8 ⅛ t havre, 10 t poteter
| | 6 8 6 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 6
| | 13
| | 6
| | 6
| | 2
| |
| | 9/16 t hvete, ⅛ t rug, 1 7/16 t bygg, 10 ¼ t havre, 12 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 4
*1904: 4
*1950: 5

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 28
*1865: 37
*1891: 25

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran og furu til sagtømmer og annen huggen last; også noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Tilstrekkelig skog og havn.
*1820: Skog endel til salg, god havn. Utsatt for høstkulde og vannflom.
*1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov (knapt på bnr. 4), og av skogsprodukter av furu og bok kan årlig selges for i alt 99 spd.

'''Sag og kvern.'''

''Søndre Slettingdalssaga'' nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det ''besiktelse'' på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. – Denne saga var oppgangssag.

Senere hadde S. og N. Slettingdalen vannsag sammen; den lå ved N. Slettingdalen. S. Slettingdalen bnr. 1 hadde ½ og de to andre gårdene ¼ hver. Begge S. Slettingdalengårdene har nå el. sag nær husene.

''Kvern'' nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.

__TOC__

==Eiere==

S. Slettingdalen eies i 1600-åra for det meste av bønder på Gjerstad og Hvitstein. Knut Gjerstad er eier i 1624 og har nok hatt gården en tid før det også. I 1636 står sønnen Ingebret som eier, og i 1654 tilhører gården Knuts sønn Kristen, som imidlertid snart etter har pantsatt den til fogden Lars Herkules. Først i 1660-åra løser Hvitstein-folket inn godset. De pantsetter det i 1679 for 120 rdl. til sogneprest Christianstad. Midt i 80-åra er borgermester Claus Bertelssøn i Larvik blitt eier av halve gården og en oppsitter kjøper snart den annen halvdel. 1707–14 eier Bertelssøn det hele, men i 1714 blir begge bruk kjøpt av oppsitterne, og senere er S. Slettingdalen overveiende selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren ''Anders''. Deretter fram til 1665 ''Peder Hellikssøn'', visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også ''Ingebret Knutssøn'' fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen ''Jakob Pederssøn'' til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren ''Kristen Pederssøn'' hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. ''Erik'', visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. ''Ingebret Knutssøn'' og dennes brorsønn ''Knut Kristenssøn'', begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. ''Hans Olssøn'' fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og ''eide'' sin halvdel av S. Slettingdalen.

Videre og helt fram til i dag er S. Slettingdalen delt i to hovedbruk. Vi vil nå følge de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Anders Arnesen'' bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

''Hans Åsmundsen'' 1715–56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

''Ole Hansen'' 1756–69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

''Gullik Olsen'' 1770–89. Han innløste i 1773 og 1776 også morens og søsterens arveparter. F. 1752, g. 1774 m. Kari Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1752 på N. Holand. 5 barn f. i Slettingdalen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1778, overtok Gulbrandsrød etter faren. 2. Anne, f. 1780. 3. Gunhild, f. 1782. 4. Olea, f. 1785. Gullik kjøpte Gulbrandsrød i Skjee og flyttet dit (kom deretter til Gata u. Melsom) og solgte S. Slettingdalen i 1789 for 1250 rdl. til

''Nils Iversen'' 1789–1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Hasås]] (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

''Ivar Nilsen'' 1810–27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til [[Nomme]] (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se [[Skarsholt]], bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann ''Th. Klavenes'', som året etter for 1250 spd. selger videre til ''Ivar Helgesen'' V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken ''Kari'' med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av

''Gullik Hansen'' 1714–38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen [[Vegger]] (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen [[Bångunnerød]] (se d.g.), kom fra Bångunnerød til [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken ''Kirsti Jensdatter'' (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen ''Ole Hansen'', som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen ''Gullik Olsen'' (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til ''Nils Iversen'' (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.e.'' 1794–1809. Kom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 7532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, 43 år gl., g. 1794 m. Ingeborg Nilsdtr. fra nabobruket (se Bruk 1), f. ca. 1772 på Råstad, d. 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (tvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 3. Berte, f. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis. 4. Helene, f. 1805, g. 1834 m. Mikkel Iversen [[Vestre Hasås]] (se d.g., bnr. 1). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren ''Ivar Nilsen'' og ''Abraham Jensen Skarsholt'', som alt året etter solgte tilbake til ''Ivar Iversen''. Etter dennes død satt enken ''Ingeborg Nilsdatter'' med gården til den ble overtatt av sønnen

''Ivar Iversen d.y.'' 1822–52. F. 1797, d. 1869, g. 1822 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger, d. 1832 (enke etter Kristen Jakobsen [[Døvle]], se d.g., Bruk 2). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1823, g.m. Jakob Eriksen, se ndfr. 2. Johan, f. 1825, se ndfr., bnr. 3. Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) og i 1852 den annen halvdel til Johan Iversen (personalia, se bnr. 3).

====BRUK 2 a====
''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken ''Karen Sofie Iversdatter''. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

''Johannes Jørgensen'' 1856–58. F. 1831 på Huset u. Fjære i Hedrum. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,33)===

Kalles '''Nordistua.'''

''Gullik Iversen'' 1834–68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se [[Tveitan]], bnr. 3. 5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

''Helge Gulliksen'' 1868–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1877 m. Idde Johansdtr. S. Slettingdalen, f. 1854, d. 1945. 6 barn, hvorav 5 vokste opp:
[[Fil:Johan & Ellen Sofie.jpg |mini|Johan og Ellen Sofie Slettingdalen f. Torp]]
1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder [[Gravdal]] (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn

''Johan Slettingdalen'' 1912–61. F. 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

''Magnar Slettingdalen'' 1961–82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

''Harald Slettingdalen'' 1982–2017. G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.
Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978. Harald solgte i 2017 gården til

''Heidi og Espen Thoresen'' 2017–. Heidi f. 1968 i Horten. Espen f. 1965 i Åsgårdstrand. Barn: 1. Julie f. 1997. 2. Live f. 2000.

Bnr. 1 og 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,

'''Marknavn'''. I innmarken: Guttørmshedde (tra), Rønningen (vært husm.plass der), Smieroæ, Spruten (tra), Bekkekræ, Gamlestuhauen (muligens har bnr. 3 i gammel tid hatt husene der), Engæ. I utmarken: Haukeli, Kronglæne, Brånæn, Pålåsen, Hælleren (sagnet sier at her bodde i gammel tid en mann i et hull i fjellet, han hadde seng der og åt snegler), Prekestolen (en stor stein), Moæfjelle.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1700-tallet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. '''Avling:''' 6–700 kg hvete, 1500–2000 kg havre, 50–60 t poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 1440 mål hvorav 50 mål fulldyrket jord, 1367 mål skog og 23 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på. Jordskifte i 1982/92 med bnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene.

* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, [[Fil:062.001.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]utført av Kristian Hotvedt m.f. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991/92. Endret vognskjul til dobbelt garasje, nye vinduer satt inn og 2. etasje innredet.

* '''Mast/vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internettdekning i 2013. Masta er 32 meter høy og ble delvis forskuttert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vinteren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu. Da masta var på plass var det strøm som måtte tilføres for at internett og mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank. Kommunen og Skagerak Energi bidro også til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strømtraseen ble utført av Tveitan Maskin AS v/Lars Ragnvald Tveitan. Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbilvei og opprustet ca. 450 meter traktorvei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/kjede og deltagende representanter. (En ny verden åpnet seg.)
* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet.

===Bruksnr. 2, Ødegården (skyld 24 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og året etter solgt til

''Nils Jakobsen'' 1883—1904. F. 1842 på pl. Enga (se ndfr., Husmenn), d. 1904, g. 1869 m. Gunhild Marie Kristiansdtr., f. 1839 i Sandar. Barn: 1. Josefine Petrine, f. 1871, g.m. Jens Severin Gulliksen S. Undrum i Sem. 2. Kristian Gorgus, f. 1874, se ndfr. 3. Nella Martine, f. 1877. Etter Nils hadde sønnen Kristian Gorgus Nilsen parten noen år. I 1907 for kr. 1900 solgt til

''Inger Helene Olsdatter Svartsrød'' 1907—31. F. 1847 på Svartsrød, d. 1932 på Mo i Sandar; ug. Hun overdro i 1931 bnr. 2 ved gavebrev til bror

''Anton Olsen'' 1931—34. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Skorge]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte bnr. 2 i 1934 for kr. 1000 til

''Johan Slettingdalen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 2 senere følger.

Framhuset ble revet i august 1944.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,73)===

Kalles '''Sø'istua.
'''
Oppstod ved sammenføyning av tre parter: 1) halvparten av det opprinnelige Bruk 2, 2) en part utskilt fra Bruk 2 a, og 3) resten av Bruk 2 a (jfr. ovfr. disse bruk). Disse parter, som etter sammenføyningen kom til å omfatte det samme som det opprinnelige Bruk 2, bortsett fra det utskilte bnr. 4, ble henholdsvis i 1852, 1856 og 1858 kjøpt av
[[Fil:263.003.001 Ivar Slettingdalen.jpg|mini|Ivar Slettingdalen]]
''Johan Iversen'' 1852—85. F. 1825 i S. Slettingdalen (sønn av Ivar Iversen d.y.), d. 1891, g. 1854 m. Inger Kristine Jakobsdtr. Skaug, f. 1825, d. 1873. 5 barn: 1. Idde, f. 1854, g.m. Helge Gulliksen S. Slettingdalen, se ovfr., bnr. 1. 2. Ivar, f. 1857, se ndfr. 3. Martine, f. 1859, g.m. Johan Gulliksen S. Slettingdalen, se [[Tveitan]], bnr. 3. 4. Abraham, f. 1863, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3. 5. Johan, f. 1866, se [[Gjerstad]], bnr. 8. Johan Iversen solgte bnr. 3 i 1885 for kr. 8000 til sønn

''Ivar Johansen'' 1885—1905. F. 1857, d. 1905; ug. Arvingene solgte 1908 bnr. 3 for kr. 9000 til bror Abraham Johansen (se ovfr.), som s.å. for kr. 13 000 solgte videre til
[[Fil:263.003.002 .jpg |mini|Nic. Aagesen og h. Inger Solberg]]
''Nicolai Aagesen'' 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia ([[Vestre Skorge]], bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Johannes S. Svarstad, se [[Torp]], bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se [[Vestre Haugan]]. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn

''Håkon Slettingdalen'' 1953—91. F. 1917,d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.
Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda.
Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn

''Oddvar Slettingdalen'' 1991-. F. 1962, g. 1) m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen, f. 1992. G. 2) 2003 med Rebecca Orillosa, f. 1984 på Filipinene.

Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva. Den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.
[[Fil:062.003.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Søi`stua]]
Vannledning av tre lagt 1908, senere lagt ny. Hestevandring til 1929, da kjøpt el. motor. Treskemaskin, 1941 eget treskeverk.

Ei gammel stor bjørk på gården. Mange kvernsteiner.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Kaste, Engebekken (tra), Linnehauen, Løkkæ, Sanntrae, Kasteløkkæ, Setoæ, Øll`ekræ, Brakkeekræ, Vassengæ, Hølmen, Saue-hauen, Klevæbærje, Tømmerlæggæ (tra ved elva), Tørje (veiskille mellom gårdene).

I utmarken: Engåsen, Hestehamnæ, Slåttåsen, Glenæ (bakke fra gården oppover til Kastet), Engeliæ, Sa'åsen, Skørjeåsen, Budæln, Kvennhusrønningen, Bokemoæ, Dammyræ, Dammyråsen, Faulemyrveien, Harræbakkstykke, Pålåsen, Møltemyræ, Møltemyråsen, Svenskehogste, Juglemyræ (Jordbrumyræ), Harræposten, Rævlingæne, Øgårdsbekken, Skrøbærje, Æljeveien, Nautehue (en delestein).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2–3 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 6 bikuber.

'''Avling:''' 1000 kg hvete, 3000 kg havre, 10–12 000 kg poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 3 har ifølge NIBIO Totalt på 1150 mål hvorav 44 mål fulldyrket jord, 1077 mål skog og 29 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet. Eieren bor utenlands.

===Bruksnr. 4, Kastet (skyld 10 øre)===

Utskilt 1854 fra Bruk 2 a (s. d.) og av Karen Sofie Iversdtr. solgt til

''Anders Olsen'' 1854–1909. F. 1825 i Hanedalen, d. 1909 på Hotvedt, g. 1852 m. Oline Andrea Jakobsdtr. Skaug, f. 1820, d. 1879. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1859, d. 1884; ug. De hadde en fosterdatter, Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 i Liverød, g. 1890 m. Kristian Larsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1). Ved testament av 1890 (tgl. 1909) innsatte Anders Olsen Marthe Sofie som enearving. Hun solgte 1509 bnr. 4 for kr. 600 til

''Samuel Kristiansen'' 1909–21. F. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen fra Holmen, se [[Stålerød]], bnr. 6), hvalf., g. 1903 m. Elise Marie Dalen, f. 1868 på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8). Samuel solgte bruket i 1921 for kr. 1500 + husvær m.v. til stesønn

''Hjalmar Jøransen,'' som i 1928 for samme pris solgte bnr. 4 til Nic. Aagesen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Kastet var på 4 ½ mål innmark og 8 mål skog. Det var havnerett og vedrett på bnr. 3. I 1865 hadde de her 1 ku, sådde 1/8 t havre og satte 2 t poteter. – Husene ble solgt til nedriving i 1928.

===Bruksnr. 5, Elvestuen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier ''G. A. Treschow''. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga.

Ble i 1983 solgt av ''Mille Marie Treschow'' og sammenføyd med bnr. 3.

=== Bruksnr. 6, Hagaskogen skyld 0,3 mark ===
Arealet utgjør 72 mål ifølge NIBIO i 2017.

''Nicolai Ågesen'' utskilte denne fra salg av bnr. 3 og 4 i 1953. Ble i 1966 overdratt til eldste sønn.

''Knut Ågesen'' 1966-1974 f. 1913 g.m Berit Samuelsen. Barn: Ragnhild og Kari

''Ragnhild Ågesen og Kari Ågesen Larsen'' overtok bnr. 6 i 1974.

=== Bruksn. 7, Gamelstuhaugen ===
skyld 0,02

Utskilt fra bnr. 3 i 1959, og solgt til ''Magnar Slettingdalen'' for Kr. 500 og tillagt bnr. 1 . Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til malings- og fiskeindustrien. Husene brant ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd. Overtatt av ''Harald og Main-Berit Slettingdalen'' i 1982

==Husmenn==

Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, ''Moa, Rønningen og Ødegården''; bnr. 3 hadde 1, ''Enga''.

I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.

I 1709 fikk ''Gulbrand'' Slettingdalen-''eie'' sønnen Ole. I 1718 nevnes ''Søren Finnsen'' Slettingdals-''eie'', som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; ''Søren'', som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.

''Jakob Olsen'' er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen [[Kleppan]] i Høyjord (se d.g., bnr. 3). Øvrige personalia, se [[Store-Dal]], husmenn. – ''Johannes Jakobsen'' Slettingdal''s-pl''., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.

'''Enga.'''
skyld 10 øre

Midt i 1820-åra er husm. her ''Erik Evensen''; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under [[Stulen]] (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. – ''Anders Evensen'' Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.

''Jakob Nilsen'' var i Enga ca. 1840–forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen.

I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. – I 1846 nevnes ''Even Gundersen'', som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mer om ham.

'''Moa.'''

Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til

''Hans Jørgen Hansen'', som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g. 1841 m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1815 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på [[Møyland]] (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.

Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.

'''Rønningen.'''

Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her ''Kristian Torgersen Rude'', hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i [[Trolldalen]] (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.

Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)

Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av ''Lars Rønningen'' og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. – Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.

'''Ødegården.'''

Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her

''Jan Jansen'', g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.

''Ole Torgersen'' følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se [[Vestre Nøklegård]]. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til [[Lien]] (se d.g., Bruk 2 b) og så til [[Berg]] i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).

''Nils Mathiassen'' er her ca. 1810–13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.

''Johannes Johannessen'' var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.

Siste husm. var ''Anders Pedersen'', ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.

I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.

Østre Hallenstvedt

2018-04-03T15:14:12Z

Ingara: /* Bruksnr. 19, Fjell (skyld 40 øre) */

'''50 Østre Hallenstvedt'''

Navnet, som uttales ''hæ`llstvett'', skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet ''Haddingr'' (og ''tveit'' «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. ''Hallendis''-, av gno. ''hallendi'' «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av ''Halling'' «mann fra Hallingdal».

Hallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, vet vi ikke, men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og V. Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her i grenda ha ligget 5 selvstendige gårder: 1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).

I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt.

'''Bålag:''' Alle Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda og Vegger.

{| class="wikitable"
|+Skylden var her forandret til smørskyld:

!  !! skyld !! skyld tils.
|- valign="top"
!Hovedbølet
|3 bpd. - mk. smør

|- valign="top"
!Bakke
|9 mk. smør

|- valign="top"
!¼ Øvre Ambjørnrød
|6 mk. smør

|- valign="top"
!¼ Åmot
|1 skinn (= 3 mk. smør)
| |3 bpd. 15 mk. smør+1 skinn
|}

{| class="wikitable"
|+I 1667 ble gården satt ned til tredingsgård, og skylden ble:
!  !! skyld !! skyld tils.

|- valign="top"
!Hovedbølet med Bakke
|3 bpd. 18 mk. smør

|- valign="top"
!¼ Øvre Ambjørnrød
|6 mk. smør,

|- valign="top"
!¼ Åmot
|½ lispd. tunge
| |4 bpd. smør +½ lispd. tunge
|}

'''1838: 6 daler 16 skill. 1888 og 1904: 16 mark 53 øre.'''

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
| |2
| |8
| |4
| |11
| |1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
|1
| |2
| |7
| |5
| |7
| |
| |18 (+16 på Bakke, 2 i Åmot) 
| |Sår 7 t 
( + 2 på Bakke), 
trær 3t
| |
|- valign="top"
!1723
|1
| |2
| |10
| |
| |8
| |
| |38
| |1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
|2
| |2
| |8
| |
| |
| |
| |
| |8 t
| |
|- valign="top"
!1820
|2
| |2
| |6 à 7
| |
| |
| |
| |
| |6 à 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
|3 
( +1 plass)
| |4
| |10
| |
| |8
| |
| |
| |12 t havre,
4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
|4
| |4
| |22
| |
| |11
| |1
| |242 skpd.
| |1 ⅝ t hvete, 
1 ⅞ t bygg, 
15 t havre, 
12 t poteter
| |6 
8 
4 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
| |5
| |16
| |9
| |10
| |
| |
| |1⅛ t hvete, 
⅞ t rug, 
2 ¾ t bygg, 
15 ½ t havre, 
22 skålpd. grasfrø, 
13 t poteter, 
+ 1/16 mål jord med andre rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 10
*1904: 14
*1950: 20

'''Antall personer.'''
*1711 (Østre og Vestre): 5
*1801: 19
*1845: 26
*1865: 25
*1891: 16

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Skogen av vådeild oppbrent, men i parten av Øvre Ambjørnrød noe sagtømmerskog av furu og gran. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov. Havn må leies i fremmed mark.
*1820: God havn. Skog litt til salg.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, flere av brukene tungbrukte, og lider av vann. Noen av brukene har for lite havn til besetningene. Bare to av brukene har nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 32 spd.

'''Sag og kvern.'''

''Østre Hallenstvedt sag'' (senere til dels også kalt bare ''Hallenstvedt-saga'') nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt var da blitt nedlagt, og siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrett. I 1643 var skuren 1200 bord, i 1661—62 tils. 720 bord. I 1681 fikk saga en takst på 2 lispd. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årlig.

I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på Hallenstvedt-saga. Den hadde ett blad; vassdraget var godt, heter det, med tilstrekkelig vann høst og vår og delvis om vinteren. Gårdens skog var meget uthugget og av begrenset vidde. Fremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum kunne derfor bare settes til 6 tylfter tømmer. I 1820 heter det at det ene bruket på Ø. Hallenstvedt har 1/6 i Steinsaga (sammen med Torp).

Den 7. aug. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga, etter innkalling av landbruksinspektør Smith og amtsagronom Bærøe for at man kunne komme til enighet om å ''rive saga'' for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelse. Enighet ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelser.

Den 13. juli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. Hallenstvedt og Johan Jakobsen V. Hallenstvedt enige om å oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for Johan Jakobsen, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet.) Hallenstvedt-saga ble nedlagt i 1907.

Ø. Hallenstvedt hadde også ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Den nevnes 1621, 1661, 1723 og 1820.

'''Seter.'''

Ø. Hallenstvedt (kanskje også V. Hallenstvedt) hadde seter i et skogstykke ved Langevann vest. Den ble kalt ''Hallenstvedt-setra'' eller ''Truskerød,'' visstnok etter en liten boplass som hadde ligget her. Setra hadde felles havn med andre setrer. Ble nedlagt ved århundreskiftet.

__TOC__

==Eiere==

Ø. Hallenstvedt eides på 1600-tallet av en gren av Torpeslekten, men underbruket Bakke tilhørte Andebu prestebord. Gården var altså selveiergods, og har også senere alltid vært i selveiende bønders eie. Se under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og 1604 heter brukeren ''Gullik''. ''Helge Sørenssøn,'' eldste sønn av Søren Torp, bor så her til 1623, da han døde. Søren eide 1 ½ bpd. smør i Ø. Hallenstvedt, og antagelig har Helge hatt resten. Etter Helges død hadde enken gården noen år, til sønnen ''Hans Helgessøn'' overtok uti 30-åra; noen år hadde han broren ''Søren'' som medbruker. L. Berg refererer en kontrakt de opprettet i 1646: Søren lovte å flytte, men først om to år. Inntil da skulle han ha bruksrett til 1/3 av engen og så mye av åker som han før hadde brukt, samt to teiger på nordre eng. For det skulle Søren overta en gjeldspost på 5 rdl., betale 1 rdl. året og gjøre det ene ladet ferdig. Etter dette har nok ''Hans Helgessøn'' løst ut sine søsken, for i 1650 er han eneeier. Helge Sørenssøns arvinger hadde ved skiftet etter bestefaren Søren Torp i 1641 arvet 18 mk. smørskyld, deriblant 6 mk. i Øvre Ambjørnrød og 1 skinn ( =3 mk. smør) i Åmot. Siden fulgte disse partene i Ambjørnrød og Åmot gården.

Hans Helgessøn døde i 1657. Han fikk 8 barn, men flere d. små. Enken ''Birgitte'' og sønnen ''Anders Hanssøn'' overtok gården, men Anders d. alt i 1660, 23 år gl., og Birgitte i 1668.

Gården gikk nå over til svigersønn ''Lars Ingebretssøn'' fra Bjertnes i Lardal, g.m. eldste datter, Mari Hansdtr., f. 1634. Søsteren Anne ble g.m. Gullik Evenssøn Mo i Sandar. Lars innløste Annes arvedel og sto ca. 1680 som eier av hele gården med underbrukene, samt part i Bjertnes. Han d. 1684, 56 år gl. Lars og Mari hadde 5 barn, men det var visst bare datteren Inger, f. 1666, vokste opp. Enken Mari giftet seg igjen m. Anders Nilssøn [[Vegger]] (se d.g.). Inger Larsdtr. ektet sønnen på V. Hallenstvedt,

''Kristoffer Kristenssøn'' ca. 1690—1710. F. 1661 på V. Hallenstvedt, d. 1743. G. 1) m. Inger Larsdtr., f. 1666, d. 1695. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1688, g.m. Abraham Andersen, se ndfr. 2. Randi, f. 1691, g.m. Abrahams bror Jakob Andersen, f. 1689 på Askjem, som en tid eide gård på N. Horntvedt og så bodde på [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1694, g.m. em. Nils Torstensen [[Rød]] (se d.g.). G. 2) m. Mari Akselsdtr. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 4. Ingebret, f. 1697, d. 1740. 5. Kristen, f. 1711, se [[Vestre Hallenstvedt]]. G. 3) m. Mari Sebjørnsdtr. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristoffer, f. 1727, g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården [[Stein]] (s. d.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. I 1710 solgte han ½ bpd. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen på V. Hallenstvedt var d. 1707, og Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Hallenstvedt gikk til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1710—19. F. 1688 på Askjem, d. 1719, g.m. Berte Kristoffersdtr., f. 1688. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1715, g. 1) m. Reier Jakobsen Nes i Høyjord, 2) m. Frans Andersen Hvitstein; se [[Nes]] og [[Hvitstein]]. 2. Aksel, f. 1718, soldat, d. 1742 («druknet seg i en brønn i sykdom og raseri etter krigsforhør»). Enken Berte giftet seg igjen straks etter med

''Gulbrand Åsmundsen'' ca. 1720—42. F. 1691 på Nes, d. 1763 på Skarsholt. Gulbrand og Berte fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Åsmund, f. 1723, se ndfr. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1726, overtok etter faren på [[Skarsholt]] (se d.g.). 4. Anne, f. 1732, g. 1754 m. Hans Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). Gulbrand var vel situert og lånte ut penger til bygdefolk. Berte d. 1742; ved skiftet etter henne sto boet i 633 rdl. netto. Gulbrand giftet seg s.å. m. Mari Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1715 (ingen barn i dette ektesk.), kjøpte gård på [[Skarsholt]] (se d.g.) og overlot Ø. Hallenstvedt til sønn

''Kristen Gulbrandsen'' 1743—58. F. 1724, d. 1780 på Tolsrød. G. 1) 1746 m. Gunhild Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1724, d. 1772. 9 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1752, se [[Tolsrød]]. 2. Berte, f. 1754, d. 1768. 3. Kirsti (Kristine), f. 1756, g. 1779 m. Peder Jørgensen [[Vike]] (se d.g.). Kristen flyttet 1758 til [[Tolsrød]] (se d.g.), hvor han giftet seg to ganger til: G. 2) 1775 m. Anne Sivertsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1749, d. 1778. 2 barn: 4. Gunhild, f. 1776. 5. Berte, f. 1778. G. 3) 1778 m. Oline Larsdtr. 1 barn: 6. Gulbrand, f. 1779. Gården på Ø. Hallenstvedt ble overtatt av Kristens bror,

''Åsmund Gulbrandsen'' 1758—1802. Hadde allerede i 1751 av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt kjøpt dennes part i gården, og i 1763 kjøpte han av sin far og sine søsken disses lodder, slik at han da ble eier av hele Ø. Hallenstvedt. F. 1723, d. 1802. G. 1) 1758 m. enken Dorte Gulliksdtr. fra Vegger, f. 1722 i S. Slettingdalen, d. 1773. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g. 1785 m. em. Peder Andersen [[Østre Gallis]] (se d.g.). 2. Kirsti, f. 1766, g. 1791 m. Ellef Andersen [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). G. 2) 1774 m. enke Kari Torsdtr. fra Lerskall, f. 1738 på Våle, d. 1820. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 3. Gulbrand, f. 1774, d. 1788. 4. Tonette, f. 1776, g. 1) 1795 m. Nils Jørgensen, f. 1769 på V. Hotvedt, d. 1796, de fikk 1 barn: Kirstine, f. 1795; g. 2) 1803 m. Asgaut Pedersen Tolsrød (se d.g.); g. 3) 1831 m. Ellef Andersen V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 10). 5. Anne, f. ca. 1778, g.m. Trond Arnesen fra S. Barnes i Hvarnes; de kom til Fjære i Hedrum. 6. Idde, f. 1779, g. 1) 1803 m. Jakob Mathiassen, se ndfr., Bruk 1; g. 2) 1810 m. Arne Olsen, se ndfr., Bruk 1. 7. Kristine, f. 1782, g. 1803 m. Anders Hansen V. Nøklegård; de kom til [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). I 1767 ble Ø. Hallenstvedt delt, idet Åsmund for 400 rdl. selger den ene halvpart til en sønn på V. Hallenstvedt, Erik Kristensen (se Bruk 2) og beholder resten selv (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Åsmund Gulbrandsen fortsetter på denne halvdel fra 1767 til sin død 1802. Hans første hustru, Dorte, d. 1773; ved skiftet etter henne takseres bruket til 300 rdl., blant løsøret nevnes 1 blå ullen damask kåpe 2 rdl., 1 rødt kledes skjørt 1 rdl., og boet står i 544 rdl. netto. Ved skiftet etter Åsmund blir taksten 1600 rdl.; boet står i 1402 rdl. netto. Enken og arvingene solgte gården i 1803 til svigersønn ''Peder Andersen [[Østre Gallis]]'' (personalia, se d.g.), g.m. Berte Åsmundsdtr. Peder solgte i 1804 for 2499 rdl. videre til svoger

''Jakob Mathiassen'' 1804—10. F. 1770 på Torp, d. 1809, g. 1803 m. Idde Åsmundsdtr., f. 1779, d. 1854. 2 barn, som begge d. små i 1809, samme år som faren. Jakob solgte i 1805 gården tilbake til Peder Andersen, som lot Jakob forpakte den for seg. Jakob hadde eid [[Stein]] (se d.g.) 1793—1803. Peder d. 1806, og Jakob kjøpte gården igjen i 1808 for 3100 rdl. (sterk inflasjon!). Etter Jakobs og begge barnas død var enken Idde eneste arving. Hun giftet seg igjen i 1810 m.

''Arne Olsen'' 1810—50. F. 1778 i pl. Rønningen u. S. Barnes i Hvarnes, d. 1850. Kom hit fra [[Hynne]] (se bd. III, s. 387—88). Arne og Idde fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kirstine, f. 1812, g. 1833 m. Erik Knutsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 3). 2. Karen, f. ca. 1815, g. 1836 m. Peder Gulliksen N. Åshildrød i Hedrum; de kom til Mørk i samme bygd. 3. Ole, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. 4. Kristoffer, f. 1822, g. 1851 m. Ellen Andrea Crøger, f. 1829 på Gurijordet i Arnadal; de bodde på Gjersø i samme bygd, hvor Arne Olsen hadde kjøpt et bruk. Arne kjøpte i 1810 og 11 sine svigerinners odelsrett til gården for i alt 3150 rdl. I 1810 solgte han to skogstykker av Øvre Ambjørnrød for 1475 rdl. til kjøpm. og skipsreder Niels Bull i Tønsberg, men Arne skulle få «nyte fri gran» så lenge han brukte Hallenstvedtgården; i 1824 kjøpte Arne skogstykkene tilbake for 220 spd. I 1835 kjøpte han fra V. Hallenstvedt for 300 spd. et jordstykke, som inngikk i bnr. 1. I 1850 skilte han ut og solgte til Ole Amundsen Berg en part som inngikk i bnr. 2 (s. d.). Om Arne het det at han hadde svarteboka og var «synsk» (tradisjon om ham, se Kulturbindet, s. 498). Enken Idde Åsmundsdtr. d. 1854; s.å. hadde hun og arvingene for 1400 spd. solgt gården og parten av V. Hallenstvedt til eldste sønn Ole Arnesen. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===
''Erik Kristensen'' 1767—1804. F. 1747 på V. Hallenstvedt, d. 1807, g. 1770 m. Sibille Abrahamsdtr. Bjuerød, f. 1748, d. 1833. 10 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1775, se ndfr. 2. Idde, f. 1784, g. 1807 m. Lars Olsen [[Gulli]] (se d.g., Bruk 1 b.a). 3. Else, f. 1788, d. 1809; ug. Ved skjøte av 1804 solgte Erik gården og 1/10 i Øvre Ambjørnrød sag (= Steinsaga) for 799 rdl. til sønnen

''Kristen Eriksen'' 1804—41. F. 1775, d. 1853. G. 1) 1798 m. Berte Henriksdtr., f. 1778 på Haugberg, d. 1811. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Erik, f. 1801, se ndfr. G. 2) 1812 m. Guri Kristoffersdtr. Gulli, f. 1787, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Berte Sofie, f. 1814, g. 1837 m. Andreas Helliksen [[Berg]] (se d.g., bnr. 3). 3. Jørgen, f. 1815, se ndfr., bnr. 7. 4. Karen Sofie, f. 1825, g. 1856 m. Johan Berntsen, Ambjørnrød, f. 1830. 5. Kristen, f. 1830, d. 1851; ug. I 1826 ble Bruk 2 delt, idet Kristen for 400 spd. solgte halvparten til eldste sønn Erik Kristensen (se bnr. 8) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).

====BRUK 2 a====
Kristen Eriksen fortsatte på denne halvpart fra 1826 til 1841. Han kjøpte i 1830 og 34 også to jordstykker fra [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). Kristen solgte i 1841 sin gjenhavende halvpart samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen for 1000 spd. til sønn ''Jørgen Kristensen''; se videre bnr. 7.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,65)===

Kalles '''Østigården.'''

''Ole Arnesen'' 1854—71. F. 1819, d. 1878 på Gjerstad, g.m. Anne Sørensdtr., f. 1820 i pl. Saga u. Trevland, d. 1890 på Bjørndal. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde Lovise, f. 1850, d. 1927, g.m. gbr. Ole Kristian Mørk i Hedrum, f. 1847, d. 1929. 2. Inger Andrine, f. 1854, d. 1929, g.m. gbr. Anders Jakobsen Skjelbred i Sandar, f. 1851, d. 1933. 3. Ingvald Anton, f. 1857, hadde gård på [[Gjerstad]] (se d.g., bnr. 4), deretter på [[Bjørndal]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes); da han var blitt lensmann i Andebu, kjøpte han [[Berg]], bnr. 8 (s. d.). 4. Samuel, f. 1860, hadde gård på [[Gjerstad]] (se d.g., bnr. 3), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 5. Berte Sofie, f. 1863, g. 1884 m. gbr. Rikard Halvorsen [[Nordre Trollsås]] (se d.g., bnr. 4). I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ole Arnesen flyttet til Gjerstad i Kodal og solgte 1871 bnr. 1 til

''Edvard Abrahamsen'' 1871—1901. F. 1852 på Ådne, d. 1940, g. 1873 m. Karen Olava Jørgensdtr. Østre Hallenstvedt (jfr. bnr. 7), f. 1850, d. 1933. 4 barn: 1. Anton, f. 1875, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1878, se bnr. 7. 3. Inga Sofie, f. 1880, d. 1899. 4. Elise Marie, f. 1887, g. 1911 m. kjøpm. Anton Larsen Kjærås, f. 1887; personalia, se Heimdal (bd. III, s. 50—52). Edv. Abrahamsen kjøpte i 1876 også bnr. 10 og i 1889 gnr. 51, bnr. n (se disse nr.). I 1894 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Han deltok aktivt i det kommunale liv. Han var medl. av formannskapet 1892— 98, derav som viseordfører 1892—93 og ordfører 1898; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1901 og medl. Av bankens styre 1894—1900, den lengste tid som viseform. Solgte i 1901 bnr. 1 m.fl. til sønn
[[Fil:250.001.Anton Otilde.jpg|250px|thumb|Anton E. Hallenstvedt og h. Otilde Hallenstvedt, f. Flåtten]]
''Anton E. Hallenstvedt'' 1901—28. F. 1875, d. 1967, g. 1900 m. Dina Otilde Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1882, d. 1967. 13 barn, hvorav 11 vokste opp:

[[Fil:050 001 gardskart Østre Hallenstvedt.jpg|250px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 1]]
1. Edvard, f. 1900, se ndfr. 2. Asbjørn, f. 1903, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33.3. Olav, f. 1905, se [[Lerskall]], bnr. 3. 4. Astrid Sofie, f. 1907, g. 1937 m. Jørgen [[Sommerstad]] (se d.g.). 5. Inga Elise, f. 1910, g. 1930 m. Harald Skjelland, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 9. 6. Ragnhild, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Peder Ludvig Gallis, f. 1908 i Hedrum; bosatt i Sem. 7. Kristian, f. 1914, d. 1972, fabrikkeier, g.m. Ruby Thornton fra Durban (av skotsk avstamning), f. 1914; bodde først i Durban, senere i Transvaal, nær Johannesburg. 8. Aslaug Otilde, f. 1916, g. 1940 m. Alf Moen, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 22 (Båhus). 9. Jørgen, f. 1918, se Heimdal ([[Sukke]], bnr. 4). 10. Solveig, f. 1922, g.m. gbr. Asbjørn Johannessen, se [[Aulesjord]], bnr. 1. 11. Anni, f. 1924, g.m. gbr. Svein Ødelund fra Larvik, f. 1922; bosatt Stavnum, Stokke. Anton E. Hallenstvedt solgte ved skjøte tgl. 1928 bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 og gnr. 53, bnr. 4, for tils. kr. 35 950 til sønn

''Edvard A. Hallenstvedt'' 1928—74. F. 1900, g. 1928 m. Ragna Hvitstein, f. 1903. Barn: 1. Anton, f. 1930, se ndfr. 2. Kjell Rikard, f. 1934, se [[Vestre Flåtten]], bnr. 1. 3. Oddbjørn, f. 1939, ingeniør, g.m. Anne Brodshaug fra Ådal, f. 1942; bosatt i Køping, Sverige. 4. Ragnar, f. 1941, gbr. på Balsrød i Stokke, g.m. Edny Margrete Holmeide fra Tingvoll, f. 1943.

''Anton Hallenstvedt'' 1974—1991. F. 1930, gbr. og hovedbokholder ved Vestfold— Buskerud Slakteri A/L, g.m. Nanna Torp, f. 1921. Eier gården sammen med sønnen ''Magne Hallenstvedt''.

''Magne E T Hallenstvedt'' 1991-.

Bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 samt gnr. 53, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,93. Gården har 145 mål jord og 300 mål skog. Bebyggelse: Våningshus bygd ca. 1890, uthus ca. 1880 (nå nytt uthus etter brann), bryggerhus m. vedskjul. '''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 10 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Dette bnr. oppsto ved sammenslåing av 3 små parter: a) en part utskilt fra Bruk 1 i 1850 og av Arne Olsen solgt til ''Ole Amundsen Berg'', som i 1858 solgte den videre til ''Kristen Jakobsen Stein'', b) en part utskilt 1851 fra bnr. 7 og i 1858 av ''Jørgen Jakobsen'' solgt til ''Kristen Jakobsen'', c) en part utskilt 1854 fra bnr. 8 og i 1858 av ''Johan Sørensen'' solgt til samme ''Kristen Jakobsen''. Fra den førstnevnte av disse parter ble i 1854 utskilt bnr. 3 (s. d.).

''Kristen Jakobsen Stein'' 1858—64. F. 1808 i Rolighet u. Torp, d. 1879, g. 1842 m. enke Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. Barn: Inger Andrea, f. 1842. Kristen var i senere år husm. i [[Stein]] (s. d.). Bnr. 2 ble i 1864 ved auksjon solgt til Ole Jakobsen Stein (personalia, se [[Stein]]). Parten følger senere Stein, gnr. 55, bnr. 1, som den grenser opptil og som den i 1979 også formelt ble sammenføyd med.

'''Fattighuset.'''

Det var på bnr. 2's grunn, til venstre oppe i Husebakken, at bygdas fattighus ble bygd i 1872 eller 73; det ble satt opp av Guttorm Nilsen Våtåsen. Her fikk da noen få fattigunderstøttede plass. Om bygningen og dens innredning og det daglige livet der, se Kulturbindet, s. 383—84. Husfar der var i 70- og 80-åra

''Gunder Pedersen'', f. 1820, d. 1885, g. 1841 m. Olea Olsdtr., f. 1819 på V. Hotvedt, d. 1891. Gunder var også skorsteinsfeier. 13 barn, hvorav de 5 første ble f. på Hotvedt. 4 d. små, de øvrige var: 1. Andrine, f. 1846, se [[Torp]], bnr. 4 (0. Ambjørnrød). 2. Karen Anne, f. 1848, bodde i 1891 i Rolighet u. Torp; ug. 3. Sofie, f. 1850. 4. Gunhild Marie, f. 1855, g.m. rokkedreier Hans Antonisen [[Brekke]] (se d.g., bnr. 2). 5. Martine, f. 1857. 6. Ole Petter, f. 1859, se Rolighet ([[Torp]], Husmenn). 7. Gina Olava, f. 1862. 8. Bredine, f. 1864. 9. Crøger, f. 1867.

Den siste som bodde her var

''Lars Peder Johannessen'', f. 1848 i Sverige, hvalf. og jordbruksarb., g.m. Trine Martine Olsdtr. fra Lille-Dal, f. 1843. De hadde i 1891 3 barn: 1. Anna Sofie, f. 1880 i Ramnes. 2. Arne, f. 1883. 3. Josefine Lovise, f. 1886.

===Bruksnr. 3, Åsen (skyld 17 øre)===
(utgått nr.)

Ligger sydøst for Øvre Ambjørnrød.

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av ''Ole Amundsen'' solgt til

''Guttorm Nilsen'' 1858—74. F. 1797 på en pl. u. Herre-Skjelbred, d. 1880. G. 1) m. Kirstine Jansdtr., d. 1864, 74 ½ år gl. 5 barn nevnes, 1 d. liten; de øvrige var: 1. Nils, f. 1818. 2. Johan, f. 1821. 3. Berte Sofie, f. 1824, g. 1859 m. Søren Olsen, Slettingdalen, f. 1823 på Gjermundrød. 4. Elen Andrea, f. 1827, g. 1) 1855 m. Jakob Nilsen, Svindalen, f. ca. 1832 på Li i Lardal; g. 2) 1866 m. em., husm. Gunder Nilsen Nordkveld-Moen i Hedrum, f. 1832. G. 2) 1869 m. enke Anne Kirstine Amundsdtr., f. 1825 på Ø. Gjermundrød, d. 1883. Barn: 5. Johan Anton, f. 1869, se ndfr. Guttorm overdro i 1874 bruket til sin umyndige sønn Johan Guttormsen, som senere flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 10, Vinterrønningen) og i 1894 for kr. 800 solgte Åsen til

''Hans Jakob Olsen'' 1894—98. F. 1843 på Rambo i Hvarnes, tidligere husm. i Ambjørnrød, d. 1898. G. 1) 1869 m. Maren Olea Mathiasdtr., f. 1843 i Ambjørnrød, d. 1885. Barn: 1. Karl Johan, f. 1869, omkom antagelig ved hvalfangerskipet «Piscator»s forlis i 1900. 2. Karen Olava, f. 1871. 3. Mathias, f. 1876. 4. Julius Martin, f. 1880. 5. Hans Olaf, f. 1883. G. 2) 1887 m. Anne Katrine Pedersdtr., f. 1851 i Svindalen, d. ca. 1927. Barn: 6. Marie, f. 1888. 7. Karoline, f. 1891. Ved skifteskjøte av 1928 ble bnr. 3 for kr. 2300 solgt til lærerinne Mathilde Kjærås. Etter dennes død i 1935 gikk parten over til arvingene, som i 1937 for kr. 3600 solgte videre til medarving lærerinne Anna Kjærås; Mathilde og Anna Kjærås's personalia, se [[Kjærås]], bnr. 5. Anna Kjærås solgte igjen 1956 for kr. 4000 til

''Thorvald Vestby'' 1956—68. F. 1901, skogsarb., ug. Hadde tidligere [[Stein]], bnr. 2 (s. d.). Eier en part av Ø. Nøklegård (Rønning), hvor han nå bor. Bnr. 3 ble i 1968 solgt til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1974 overtatt av ''Odd Gleditsch d.y.'', ''Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch''.

Et riss med grunnplan av den gamle stua i Våtåsen, se Kulturbindet, s. 417, — Bnr. 3 utgjør ca. 8 mål, derav ca. 4 mål dyrket jord.

===Bruksnr. 4 (skyld 22 øre)===
(utgått nr.)

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av Ole Amundsen solgt til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', eieren av gnr. 58, bnr. 7, som bnr. 4 senere følger. I 1922 utskiltes bnr. 16 (Påleteigen), s. d.

Bnr. 4 hadde i 1863 14 mål jord, de holdt 1 ungfe, sådde ½ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 5, Langevannstua (skyld 2 øre)===

Utskilt 1867 fra bnr. 2 og solgt til

''Paul Jensen'' 1867—1905. Kom hit fra Øvre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 3). F. 1820 i Ambjørnrød, skog- og jordbruksarb., d. 1905. G. 1) 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Sagstua u. Stein, d. 1867. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Inger Johanne, f. 1855, g. 1878 m. snekker Paul Arnesen S. Steinsholt (Bråten) i Lardal. 2. Martinius, f. 1859, sjøm., g. 1885 m. Johanne Karoline Johansdtr., f. 1858 på Tolsrød. 3. Edvard, f. 1863, sjøm., g. 1888 m. Anna Sofie Eriksdtr. Kleppanmoen, f. 1863; de kom til Skalsberg i Ramnes, deretter til Vollen i Slagen og derfra til Store Oseberg i samme sogn. G. 2) 1876 m. Karen Andrea Andersdtr., f. 1832 på Gallis-pl. Hun kardet, spant og strikket votter, strømper og tørklær, som hun gikk rundt og solgte. Karen røkte krittpipe med skråtobakk og var svært flink til å fortelle. Hun overlevde sin mann; ingen barn i dette ektesk.

Sammen med dem her bodde, iallfall fra 1891 til sin død 1906, den svenskfødte Ulrikke Olufsdtr., som hadde vært g.m. sjøm. Kristian Eriksen fra Holmen (se [[Stålerød]], bnr. 6, hvor alle personalia finnes).

Følgende eier var visstnok ''Andreas Trolldalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 7), men han bodde jo ikke her. Den som flyttet inn etter Paul Jensen var vel ''Ole P. Gundersen'' (personalia, se Rolighet ([[Torp]], Husmenn)), som bodde her i mange år. I 1949 kjøpt av ''Ole F. Bergan'', Tønsberg. I 1957 for kr. 25 000 kjøpt av ''Tønsberg Jern- og Metallarbeiderforening'', som i 1965 solgte til ''D.N.T.U.'' «Vårbrudd» v/Ragnar Evensen og Yngve Mørk, Sandar.

===Bruksnr. 6 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og solgt til ''Jørgen Jakobsen'', eieren av bnr. 7 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

==='''Bruksnr. 7''' (skyld mark 2,94)===

Kalles '''Sø'istua.'''

''Kristen Eriksen'' (se ovfr. Bruk 2 a) solgte i 1841 sitt bruk samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen til sønn

''Jørgen Kristensen'' 1841—52. F. 1815, d. 1852, g. 1848 m. Elen Olea Olsdtr. Torp, f. 1821, d. 1907. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen Olava, f. 1850, g. 1873 m. Edvard Abrahamsen Ådne, eier av bnr. 1 (se ovfr.). Jørgen kjøpte i 1845 fra V. Hallenstvedt også en part i sag- og kvernebruket. Enken giftet seg igjen 1856 m.

''Jørgen Jakobsen'' 1857—94. F. 1813 på Døvle, d. 1894. Jørgen hadde tidligere noen år hatt bnr. 3 på [[Lerskall]] (s. d.). Jørgen og Elen Olea fikk en sønn som d. liten. I 1871 ble bnr. 6 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Fra bnr. 7 ble i 1864 utskilt den annen del av bnr. 9 (s. d.), og i 1876 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Etter Jørgens død hadde enken Elen Olea Olsdatter gården noen år. I 1898 ble bnr. 14 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Ca. 1899 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 2000 solgt til Edvard A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 1, som ved skjøte tgl. 1901 solgte videre til sønn

''Ingvald E. Hallenstvedt'' 1901—15. F. 1878, d. 1950, g. 1895 m. Hella Andrea Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1879, d. 1953. Selv bodde han på Hallenstvedt bare til ca. 1904, hadde så to—tre år [[Østre Flåtten]], bnr. 1 (s. d.), var deretter forskjellige steder på Tjøme og i Sandar. 1917—21 bodde han på Tveitan i Sem og eide omtrent samtidig et bruk på Røren i Slagen. Fra 1931 forpaktet han Ramdal bnr. 1, på Nøtterøy, og eide det fra 1947 til sin død. 15 barn, hvorav 14 vokste opp: 1. Einar Jørgen, f. 1896, d. 1960 på Ramdal, ug. 2. Karen Olava, f. 1898, g.m. maskinist Thoralf Hagberg, f. 1894 i Sandefjord; bopel Sandar. 3. Inga Sofie (tvilling), f. 1900, g.m. montør Trygve Aker, Sem, f. 1897. 4. Astrid Susanne, f. 1900, g.m. pølsemaker Petter Marinius Åserud, f. 1893 i Strømsø, Drammen; bor i Sem. 5. Arnt, f. 1903, overtok Ramdal etter faren. 6. Kristian Arthur, f. 1904, sjåfør, g.m. Kirsten Evensen, f. 1913 i Tønsberg; bor i Slagen. 7. Ingvald, f. 1906, rørlegger, g.m. Vivian Eriksen, f. 1919 i Tønsberg; bopel S. Smidsrød på Nøtterøy. 8. Ragnhild, f. 1908 på Rød på Tjøme, g.m. sjåfør Hans Oluf Gundersen, f. 1913 i Larvik; bor Munkerekka, Nøtterøy. 9. Sigurd, f. 1910 på Haug på Tjøme, d. 1981, maskinist, g.m. Jennie Margaret Bain fra Plymouth i England, f. 1910; bopel Ramdal. 10. Borghild, f. 1913 på Solvang på Tjøme, g.m. skipsfører Lars Larsen Bjerkeli, f. 1897; bor i Sandar. 11. Hjørdis, f. 1914 på Fadum i Sem. 12. Solveig, f. 1916 på Østerøya i Sandar, g.m. skipsfører Karl Gundersen fra N. Smidsrød på Nøtterøy, f. 1915; bor på Ramdal. 13. Håkon, f. 1918 på Tveitan i Sem, bryggeriarb., g.m. Else Marie Andersen, f. 1921 i Tønsberg. 14. Elsa Marie, f. 1920 på Tveitan, g.m. rørlegger Olaf Henry Krognes, Tønsberg, f. 1915. — Ved skjøte tgl. 1915 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 13 000 solgt til
[[Fil:050 007 gardskart Østre Hallenstvedt Søistua.jpg|300px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 7, Søistua]]
''Johan H. Stålerød'' 1915—48. F. 1886, d. 1969, g. 1910 m. Hilda Olette Larsdtr. Sjue, f. 1882 på Store-Dal, d. 1969. 3 barn: 1. Henrik, f. 1911, se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913, g. 1939 m. murer Ola Stenberg, f. 1910 i Elverum, d. 1979; bosatt Fevang, Sandar. 3. Anlaug, f. 1916, parktante, g. 1944 m. tømmerm. Emil Andersen Wivestad, f. 1914 i Ramnes; bor i Horten. Ved siden av gårdsbruket drev Johan Stålerød i alle år med kjøring av ved og materialer, særlig planker, til Tønsberg, og han var nok den siste i Andebu som kjørte vedlass til byen. Han var også en dyktig skogskjører og hadde et uvanlig lag med hester. (Art. av Johan Liverød i Tbg. Blad til 80-års-dagen, i novbr. 1966.) I 1925 ble utskilt bnr. 17 og i 1947 bnr. 19 og 20 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1948 overdro Johan Stålerød gården for kr. 25 000 til sønnen

''Henrik J. Stålerød'' 1948—74. F. 1911, d. 1974, hvalf. og gbr., g. 1933 m. Berta Sofie Aadne, f. 1908. 6 barn: 1. John Oddvar, f. 1935, se ndfr. 2. Åge, f. 1941, se bnr. 19. 3. Inger Johanne, f. 1944, g.m. lærer Kåre Hotvedt fra Andebu, f. 1941; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Anne Helene, f. 1946, g.m. ekspeditør Thorbjørn Gjermundrød, f. 1940; bosatt Askjemfeltet. 5. Dagrun, f. 1947, g.m. veiarb. Arne Hansen fra Sandar, f. 1942; bosatt Prestegårdsfeltet. 6. Bernt, f. 1950, sjåfør, g.m. Sølvi Frydenlund fra Nøtterøy, f. 1959; bor Feste 25 av Andebu pgd. I 1974 ble gården overtatt av sønn

''John Oddvar Stålerød'' 1974—82. F. 1935, d. 1982, g.m. Liv-Kari Hogsrød fra Stokke, f. 1943.

''Liv Kari S Ragnhildrød'' 1982-1991.

''Charles Stålerød'' og ''Elisabeth K Stålerød'' 1991-1992.

''Charles Stålerød'' 1992-.

Bnr. 6, 7 og 14 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,77. Gården har 90 mål jord og ca. 300 mål blandingsskog, beliggende nord for husene. Nestforrige eier ny dyrket 15 mål. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Det gl. framhuset brant, nytt bygd 1916, uthus bygd ca. 1890, bryggerhus med vogn-skjul, vedskjul. Vann innlagt fra ca. 1920. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor. Treskeverk kjøpt ca. 1926.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==='''Bruksnr. 8''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Nordigården'''.

''Kristen Eriksen'' solgte i 1826 halvparten av Bruk 2 (s. d.) til eldste sønn

''Erik Kristensen'' 1826—47. F. 1801, d. 1883 på Stålerød. G. 1) 1825 m. Else Ingebretsdtr. Torp, f. 1801, d. 1836. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1848 m. Johan Sørensen Ødegården, se ndfr. 2. Kristian, f. 1832, g. 1875 m. Berte Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee; se [[Skarsholt]], bnr. 6. G. 2) 1837 m. Idde Olsdtr., f. 1807 i Vegger, d. 1882 på Stålerød. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Elen Sofie, f. 1837, g. 1865 m. Ole Kristoffersen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 1). 4. Abraham, f. 1842. 5. Hans Kristian, f. 1844, d. 1856. 6. Berte Andrine, f. 1846, d. 1855. Erik Kristensen flyttet til Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., og solgte bnr. 8 i 1847 til Hans Nilsen, som i 1850 solgte videre til Johan Sørensen. Denne skilte i 1851 ut en liten parsell til bnr. 2, i 1854 en del som inngikk i det senere bnr. 9 (s. d.), og solgte i 1859 en betydelig part til Andreas Abrahamsen (se ndfr.). Han flyttet til [[Ødegården]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes) og solgte i 1859 bnr. 8 til

''Jakob Jørgensen'' 1859—71. F. 1826 på [[Nes]] (se d.g., bnr. 7), d. 1888 i Dalen, g. 1859 m. Elise Andrine Hansdtr. fra Lien, f. 1839, d. 1883. Barn: 1. Jørgen, f. 1859, skredder, se Langemyr ([[Svindalen]], bnr. 1). 2. Andrine Martine, f. 1862. 3. Hans, f. 1864, skredder, se Dalen ([[Trolldalen]], bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Karen Andrea, f. 1866. 5. Elise Marie, f. 1868, g. 1) 1890 m. skomaker i Sem Jørgen Andreassen Ring, f. 1862 i Sverige; g. 2) 1903 m. hvalf. Samuel Kristiansen, f. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen Holmen og h. Ulrikke). 6. Ingvald Anton, f. 1876, omkom 1900 ved skipsforlis utenfor Ålesund; ug. 7. Josefine Andrine, f. 1878. 8. Anette Marie, f. 1881, g. 1905 m. Olaf S. Skatvedt, [[Langbrekke|Langebrekke]] (se d.g., bnr. i). 9. Elise Andrine, f. 1883. Ved auksjonsskjøte av 1871 ble bnr. 8 solgt til

''Andreas Abrahamsen'' 1871—88. F. 1818 på Langemyr i Ramnes, d. 1899, g. 1850 m. Anne Helene Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1822, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Andrine, f. 1854. 2. Anne Sofie, f. 1857, g. 1886 m. gbr. Hans Abrahamsen [[Gran]] (se d.g., bnr. 11). 3. Hans, f. 1860, se ndfr. 4. Andris, f. 1864, se bnr. 11 og [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 1 m.fl. Andreas hadde allerede i 1859 av Johan Sørensen fått kjøpt en betydelig part (Lnr. 178 d, 52 mål jord og en del skog) og i 1871 og 75 av Jakob Jørgensen henholdsvis et mindre jordstykke og et lite jordstykke, og fra V. Hallenstvedt hadde han i 1854 kjøpt et stykke på 12 mål jord og noe skog; alt dette ble i 1880 formelt sammenføyd med bnr. 8. I 1888 delte Andreas gården mellom sønnene Hans og Andris. Andris fikk den nyutskilte del, bnr. 11 (s. d.), mens Hans overtok resten av bnr. 8.

''Hans Andreassen'' 1888—96. F. 1860, d. 1896, g. 1887 m. Martine Johansdtr. Ødegården, f. 1860, d. 1933. Barn: 1. Andreas, f. 1890, se ndfr. 2. Hilda Marie, f. 1892, d. 1903. Etter Hans' død satt enken ''Martine Hallenstvedt'' i uskifte. Hun var en av de siste bakstekoner i Andebu. I 1912 ble gården for kr. 7000 + opphold overtatt av sønnen
[[Fil:050 008 gardskart.jpg|300px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 8, Nordigården]]
''Andreas Hallenstvedt'' 1912—73. F. 1890, d. 1977, g. 1912 m. Hanna Johansdtr. Granasne, f. 1882, d. 1954. 4 barn: 1. Henny Sofie, f. 1913, g. 1936 m. Olav Vegger, [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 19). 2. Hans, f. 1914, d. 1966; ug. 3. Einar, f. 1916, se ndfr. 4. Erling, f. 1921, hvalf., se [[Ådne]], bnr. 1. Andreas Hallenstvedt kjøpte i 1957 også bnr. 11 (s. d.) samt «Guttedalen» unna V. Hallenstvedt. Eiendommene ble i 1973 overtatt av sønn

''Einar Hallenstvedt'' 1973—. F. 1916, gbr. og lastebileier, g.m. Tordis Brudal fra Andebu, f. 1925.

''J Hallenstvedt-Nilsen'' 1989-.

Bnr. 8 har 50 mål jord og 100 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt til hamn. Forrige eier nydyrket ca. 20 mål og drenerte hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage på en knatte syd for uthusene. Bebyggelse: Framhus bygd 1889, nå restaurert, uthus helt ombygd 1954, bryggerhus, garasje, smie (sammen med bnr. 11). Har hatt hestevandring, el. motor siden 1922. Treskeverk fra 1938.

'''Marknavn (i innmarken):''' Øgårdstrae, Sommærsfjøsløkkæ, Hytteløkkæ (et nybrott), Kyrløkkæ, Dompen, Himetrae. (I utmarken): Tranomkøllen, Bakkevanns-fjellstykke.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 rosemalt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 18 høns. '''Avling:''' 1600 kg hvete, 6000 kg havre, 3000 kg poteter.

===Bruksnr. 9, Langevannstykket (skyld 37 øre)===
(utgått nr.)

Den ene del av dette skogstykke ble i 1854 utskilt fra bnr. 8 og av Johan Sørensen solgt til ''Kristoffer Pedersen'' V. Hallenstvedt; den annen del ble utskilt 1864 fra bnr. 7 og av Jørgen Jakobsen solgt til samme kjøper. Denne solgte igjen i 1870 til ''Daniel Kristoffersen''. I 1876 ble bnr. 9 ved auksjonsskjøte solgt til Hallenstvedt-oppsitterne ''Jørgen Jakobsen'' og ''Edvard Abrahamsen''. Førstnevnte skjenket sin halvpart ved gavebrev (verdi kr. 500) til ''Anton og Ingvald Edvardsen''. Disse og faren Edvard solgte skogstykket ved skjøte tgl. 1908 for kr. 3000 til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem, som i 1911 for kr. 4000 solgte videre til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Bnr. 9 ble i 1946 sammenføyd med bnr. 15 (Trollheim), s. d., som det senere følger. — Bnr. 9's areal: ca. 100 mål.

===Bruksnr. 10 (skyld 84 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1876 og solgt til ''Edvard A. Hallenstvedt'', eieren av bnr. 1 (s. d.), som parten senere følger.

==='''Bruksnr. 11''' (skyld mark 1,60)===

Fradelt bnr. 8 i 1888 og av Andreas Abrahamsen solgt til sønn

''Andris A. Hallenstvedt'' 1888—1936. F. 1864, d. 1939. G. 1) m. Hella Andrea Amundsdtr., f. 1869 i Hvarnes, d. 1902. 2 barn: 1. Andrine, f. 1897, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 13 og 14. 2. Anton, f. 1899, se ndfr. G. 2) 1905 m. Amalie Henriksdtr. Trollsås, f. 1862 i Hedrum, d. 1929; ingen barn i dette ektesk. Andris Hallenstvedt kjøpte i 1908 og la inntil gården et mindre bruk på V. Hallenstvedt (gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6, s. d.).[[Fil:050 011 gardskart.jpg|300px|thumb|Østre Hallenstvedt bnr. 11]] Han var meget virksom i indremisjonsarbeidet. Var kjent for sine store legemskrefter. Det fortelles at han kunne holde to soldatgeværer i munningen på strak arm framover, med det tredje geværet lagt tvertover skjeftene. Ved skjøte tgl. 1936 solgte Andris Hallenstvedt bnr. 11 og gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6 til sønnen

''Anton A. Hallenstvedt'' 1936—57. F. 1897, ug. Overtok faktisk gårdsdriften allerede i 1929. Han kjøpte i 1954 fra V. Hallenstvedt parten «Guttedalen». Ved skjøte tgl. 1957 solgte han bnr. 11 og «Guttedalen» for tils. kr. 40 000 til Andreas Hallenstvedt, eieren av bnr. 8, som bnr. 11 senere følger. Anton A. Hallenstvedt bor nå på [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.).

Bnr. 11 har 80 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt som hamn. Grasfrø avlet på gården. Bebyggelse: Framhus glt., vognskjul, smie (tidligere sammen med bnr. 8). Uthusbygningen og bryggerhuset er nå revet. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1921. Hatt ½ i treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken): Setoæ, Guttedæln, Engæ, Hølmæne; (i utmarken): Innunder, Jakobs myr.

'''Antikviteter:''' 1 skap fra 1825, 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 1600 kg hvete, 1400 kg havre, 2000 kg poteter.

===Bruksnr. 12 (skyld 9 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 1200 solgt til godseier

''F. W. Treschow.'' Hjemmel videre til godseier ''F. M. Treschow'' og i 1952 til sønn ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 13, Vinkjelderen (skyld 1 øre)===

Utskilt 1894 fra bnr. 2 og av Jakob Olsen Stein for kr. 120 solgt til

''Ole Olsen'' 1894—1912. F. 1839 i Stokke, jord- og skogbruksarb., d. 1912; ug. Hans søster, Andrine Olsdtr., f.
1851, styrte huset for ham.

Arvingene etter Ole solgte i 1913 for kr. 950 til ''Olaf Torgersen Bakke'' (personalia, se [[Bakke]], bnr. 5), som i 1921 avhendet parten for kr. 3000 til ''Gullik Jensen jr''., Tønsberg. Dennes konkursbo solgte igjen s.å. bnr. 13 og gnr. 58, bnr. 20 for tils. kr. 4500 til kontorsjef ''Johnny Jørgensen'', som i 1932 solgte de to parter for kr. 3200 til ''Sigurd Wang''. Denne avhendet i 1940 partene for tils. kr. 7500 til ''Øivind Svendsen''. I 1955 som gave (verdi kr. 10 000) tilskjøtet ''Øivind Svendsen jr.'' og ''Bodil Svendsen.'' I 1965 gikk de to parter over til ''Bodil Svendsen'', i 1974 til ''Petter og Jacob Myhre.'' — Hyttetomt.

===Bruksnr. 14 (skyld 78 øre)===

Utskilt 1898 fra bnr. 1 og etter et par eierskifter solgt i 1901 til ''Ingvald A. Hallenstvedt'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Trollheim (skyld 61 øre)===

Bnr. 15, som omfatter et skogareal på ca. 200 mål samt hytte, ble utskilt 1911 fra bnr. 1 og 10 og solgt til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. I 1946 ble hermed sammenføyd bnr. 9 (Langevannstykket), s. d. Ved skjøte tgl. 1951 fra L. Klaveness og hustrus dødsbo ble bnr. 15 og 9 solgt til ''Ester Hesselberg'', som i 1959 solgte videre til ''Lars Magnus Hesselberg''. I 1974 ble de to parter overtatt av ''Susanne, Ivar og Alexander Hesselberg.''

===Bruksnr. 16, Påleteigen (skyld 2 øre)===

Utskilt 1922 fra bnr. 4 og solgt til ''Hans Halvorsen Ambjørnrød''; personalia, se Torp, bnr. 3, som bnr. 16 senere følger.

===Bruksnr. 17, Fjellhaug (skyld 3 øre)===

Utskilt 1925 fra bnr. 7 og solgt til ''Thorgeir Mathisen'' (personalia, se [[Vegger]], bnr. 1). Han solgte ved skjøte tgl. 1939 for kr. 7200 til

''Henrik Grindlia'' 1939—55. F. 1904 i Gjerpen, hvalf., sjåfør, d. 1955, g. 1929 m. Inga Stålerød, f. 1902. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Jon Kristian, se ndfr. I 1969 overdro enken bnr. 17 til sønnen

''Jon Kristian Grindlia'' 1969—. F. 1942, lastebileier, g.m. Anne Marie Fadum fra Sem, f. 1942.

===Bruksnr. 18, Vestaly (skyld 5 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til ''Øivind Svendsen''. Senere eier ''Olav Stein'', deretter ''Petter Pettersen''. Parten følger Stein, bnr. 1.

===Bruksnr. 19, Fjell (skyld 40 øre)===

Utskilt 1947 fra bnr. 7, hvis eier ''Johan H. Stålerød'' holdt av bnr. 19 for seg da han solgte bnr. 7 til sønnen ''Henrik''. I 1967 overtatt av sistnevntes sønn

''Åge Stålerød 1967—99.'' F. 1941, d. 2013 maskinfører, g.m. Inger Lise Aas fra Sem, f. 1948. Barn: 1 Trine f. 1969 g.m. Ruben Larsen f. 1973. 2 Ingunn f. 1973 g.m. Sverre Dahl f. 1969. ( Barn: Thea f. 2002 og Emma f. 2005.).

===Bruksnr. 20, Husebakken (skyld 1 øre)===
Utskilt 1947 fra bnr. 2 og solgt til ''Rudolf Falleth''. Senere eiere: 1963—67 ''Marith Falleth Jacobsen'' og ''Inger Holtan'', fra 1967 ''Marith Falleth Jacobsen''.

===Bruksnr. 21===

Dette er en fritidseiendom som overdras til

''Else Synnøve Skarsholt, Karen Alma Eriksrød, Ivar Mathisen og Ludvig Mathisen Wegger'' 1980-1992.

''Alfhild Lunde'' og ''Svein Andreas Lunde'' 1992-2006.

''Alfhild Lunde'' 2006-2006.

''Jan-Erik Semb'' 2006-2007.

''Knut Ove Olsen Schreiber'' og ''Lillian S Schreiber'' 2007-.

===Bruksnr. 22, Borås===

Bygd hus der av ''Ivar Mathisen'' i 1957. Solgt til

''Anders Vegger'' i 1994-2005. Se [[Vegger]] bnr. 2. I 2000 ble lagt til bnr. 27. Han solgte til sin bror

''Bjørnar Vegger'' i 2005-. Bjørnar er samboer m. Emma Jane Morris fra England.

===Bruksnr. 23===

''Bertha Sofie Stålerød'' 1974-1993.

Overdratt til ''Øystein Stålerød, Charles Stålerød, Ann C. Stålerød, Bernt Henry Stålerød, Åge Stålerød, John-Inge Stålerød, Anne H Gjermundrød, Inger J Hotvedt, Liv Berit Stålerød og Dagrunn Hansen'' i 1993. Solgt til

''Nils Edvin Karlsen'' og ''Vigdis Liverød'' 1993-2000.

''Jan-Åge Bjune'' og ''Sunniva Cecilie Finstad'' 2000-2002.

''Jan-Åge Bjune'' 2002-2004.

''Anne-Grethe A Petersen'' 2004-2010.

''Morten Ottesen B Flaten'' og ''Anne-Hilde Bagron'' 2010-2013.

''Iselin Mari Kristensen'' og ''Patrick Pedersen'' 2013-.

===Bruksnr. 24 (1 da)===

''Einar Hallenstvedt'' og ''Tordis Hallenstvedt'' 1989-2001.

''Inger K Hallenstvedt'' 2001-2012.

''Elisabeth Hvidsten'' 2012-.

===Bruksnr. 26 (2 da)===
Fritidseiendom overdratt til

''Einar Hallenstvedt'' 1982-1991.

''Turid Råsles'' 1991-2002.

''Bjørn Henrik Østerberg'', ''Ragnhild Norberg'' og ''Nina Kari Østerberg'' 2002-2002.

''Johan Alfred Skogan'' 2002-.

===Bruksnr. 27 (0,5 da)===

Se bnr. 22 over.

Om ''husmenn'' på Ø. Hallenstvedt, se slutten av V. Hallenstvedt.

====Et sagn om huldra====
For lenge siden gikk ei jente rundt på gårdene og tok imot ull til spinning. Når ulla var spunnet, kom hun tilbake og leverte garnet. Ingen kjente henne.

Så var det engang en gutt som fikk høre vakker sang oppe på Bakkevannsfjellet. Da han lurte seg dit opp for å se hvem det var, fikk han se at det var ei huldre, og da kjente han henne igjen som den som gikk rundt med garn. Hun satt på fjellknatten og spant med håndtein som hun slapp utfor fjellveggen. En gang rauk tråden, og da hadde håndteinen slik fart at den gikk tvers over vannet (Bakkevannet) og borra et rundt hull i berget før den stoppet. (Etter Karen Lykkja.)

Søndre Slettingdalen

2018-01-23T15:07:53Z

Ingara: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 6,33) */

'''62 Søndre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales ''sle`ttingdæln'', skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med ''slag'' «fuktighet, fuktig sted» (sml. ''jordslått''), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form ''Sløgnardalr'', men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, ''Sløgnteigdalr'', med 2. ledd ''teig'', som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd ''Slett''- med substantivet ''slette'' eller med adjektivet ''slett'' «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -''ing'' (som i hell''ing'', kast''ing'', bygg''ing'' osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i ''begge'' Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

'''Bålag.''' For bnr. 1 og 2: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt (alle gårder). For bnr. 3 og 4: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt, Sletholt, Nordigården på Skorge (2 gårder).

'''Skylden.''' Var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (eller det tilsvarende 1 hud). I 1667-matrikkelen fortsatt ødegård, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 12 mark 41 øre. Sagfossen ble i 1681 skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 2
| | 7
| | 2
| | 7
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 1
| | 5
| | 3
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 20
| | 1 skj. bl.korn, 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 6 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 16
| |
| | 5
| | 1
| | 116 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¼ t rug, ¾ t bygg, 8 ⅛ t havre, 10 t poteter
| | 6 8 6 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 6
| | 13
| | 6
| | 6
| | 2
| |
| | 9/16 t hvete, ⅛ t rug, 1 7/16 t bygg, 10 ¼ t havre, 12 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 4
*1904: 4
*1950: 5

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 28
*1865: 37
*1891: 25

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran og furu til sagtømmer og annen huggen last; også noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Tilstrekkelig skog og havn.
*1820: Skog endel til salg, god havn. Utsatt for høstkulde og vannflom.
*1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov (knapt på bnr. 4), og av skogsprodukter av furu og bok kan årlig selges for i alt 99 spd.

'''Sag og kvern.'''

''Søndre Slettingdalssaga'' nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det ''besiktelse'' på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. – Denne saga var oppgangssag.

Senere hadde S. og N. Slettingdalen vannsag sammen; den lå ved N. Slettingdalen. S. Slettingdalen bnr. 1 hadde ½ og de to andre gårdene ¼ hver. Begge S. Slettingdalengårdene har nå el. sag nær husene.

''Kvern'' nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.

__TOC__

==Eiere==

S. Slettingdalen eies i 1600-åra for det meste av bønder på Gjerstad og Hvitstein. Knut Gjerstad er eier i 1624 og har nok hatt gården en tid før det også. I 1636 står sønnen Ingebret som eier, og i 1654 tilhører gården Knuts sønn Kristen, som imidlertid snart etter har pantsatt den til fogden Lars Herkules. Først i 1660-åra løser Hvitstein-folket inn godset. De pantsetter det i 1679 for 120 rdl. til sogneprest Christianstad. Midt i 80-åra er borgermester Claus Bertelssøn i Larvik blitt eier av halve gården og en oppsitter kjøper snart den annen halvdel. 1707–14 eier Bertelssøn det hele, men i 1714 blir begge bruk kjøpt av oppsitterne, og senere er S. Slettingdalen overveiende selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren ''Anders''. Deretter fram til 1665 ''Peder Hellikssøn'', visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også ''Ingebret Knutssøn'' fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen ''Jakob Pederssøn'' til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren ''Kristen Pederssøn'' hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. ''Erik'', visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. ''Ingebret Knutssøn'' og dennes brorsønn ''Knut Kristenssøn'', begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. ''Hans Olssøn'' fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og ''eide'' sin halvdel av S. Slettingdalen.

Videre og helt fram til i dag er S. Slettingdalen delt i to hovedbruk. Vi vil nå følge de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Anders Arnesen'' bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

''Hans Åsmundsen'' 1715–56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

''Ole Hansen'' 1756–69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

''Gullik Olsen'' 1770–89. Han innløste i 1773 og 1776 også morens og søsterens arveparter. F. 1752, g. 1774 m. Kari Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1752 på N. Holand. 5 barn f. i Slettingdalen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1778, overtok Gulbrandsrød etter faren. 2. Anne, f. 1780. 3. Gunhild, f. 1782. 4. Olea, f. 1785. Gullik kjøpte Gulbrandsrød i Skjee og flyttet dit (kom deretter til Gata u. Melsom) og solgte S. Slettingdalen i 1789 for 1250 rdl. til

''Nils Iversen'' 1789–1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Hasås]] (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

''Ivar Nilsen'' 1810–27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til [[Nomme]] (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se [[Skarsholt]], bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann ''Th. Klavenes'', som året etter for 1250 spd. selger videre til ''Ivar Helgesen'' V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken ''Kari'' med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av

''Gullik Hansen'' 1714–38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen [[Vegger]] (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen [[Bångunnerød]] (se d.g.), kom fra Bångunnerød til [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken ''Kirsti Jensdatter'' (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen ''Ole Hansen'', som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen ''Gullik Olsen'' (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til ''Nils Iversen'' (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.e.'' 1794–1809. Kom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 7532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, 43 år gl., g. 1794 m. Ingeborg Nilsdtr. fra nabobruket (se Bruk 1), f. ca. 1772 på Råstad, d. 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (tvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 3. Berte, f. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis. 4. Helene, f. 1805, g. 1834 m. Mikkel Iversen [[Vestre Hasås]] (se d.g., bnr. 1). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren ''Ivar Nilsen'' og ''Abraham Jensen Skarsholt'', som alt året etter solgte tilbake til ''Ivar Iversen''. Etter dennes død satt enken ''Ingeborg Nilsdatter'' med gården til den ble overtatt av sønnen

''Ivar Iversen d.y.'' 1822–52. F. 1797, d. 1869, g. 1822 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger, d. 1832 (enke etter Kristen Jakobsen [[Døvle]], se d.g., Bruk 2). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1823, g.m. Jakob Eriksen, se ndfr. 2. Johan, f. 1825, se ndfr., bnr. 3. Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) og i 1852 den annen halvdel til Johan Iversen (personalia, se bnr. 3).

====BRUK 2 a====
''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken ''Karen Sofie Iversdatter''. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

''Johannes Jørgensen'' 1856–58. F. 1831 på Huset u. Fjære i Hedrum. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,33)===

Kalles '''Nordistua.'''

''Gullik Iversen'' 1834–68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se [[Tveitan]], bnr. 3. 5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

''Helge Gulliksen'' 1868–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1877 m. Idde Johansdtr. S. Slettingdalen, f. 1854, d. 1945. 6 barn, hvorav 5 vokste opp:
[[Fil:Johan & Ellen Sofie.jpg |mini|Johan og Ellen Sofie Slettingdalen f. Torp]]
1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder [[Gravdal]] (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn

''Johan Slettingdalen'' 1912–61. F. 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

''Magnar Slettingdalen'' 1961–82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

''Harald Slettingdalen'' 1982–2017. G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.
Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978. Harald solgte i 2017 gården til

''Heidi og Espen Toresen'' 2017–. Heidi f. 1968 i Horten. Geir f. 1965 i Åsgårdstrand. Barn: 1. Julie f. 1997. 2. Live f. 2000.

Bnr. 1 og 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,

'''Marknavn'''. I innmarken: Guttørmshedde (tra), Rønningen (vært husm.plass der), Smieroæ, Spruten (tra), Bekkekræ, Gamlestuhauen (muligens har bnr. 3 i gammel tid hatt husene der), Engæ. I utmarken: Haukeli, Kronglæne, Brånæn, Pålåsen, Hælleren (sagnet sier at her bodde i gammel tid en mann i et hull i fjellet, han hadde seng der og åt snegler), Prekestolen (en stor stein), Moæfjelle.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1700-tallet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. '''Avling:''' 6–700 kg hvete, 1500–2000 kg havre, 50–60 t poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 1440 mål hvorav 50 mål fulldyrket jord, 1367 mål skog og 23 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på. Jordskifte i 1982/92 med bnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene.

* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, [[Fil:062.001.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]utført av Kristian Hotvedt m.f. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991/92. Endret vognskjul til dobbelt garasje, nye vinduer satt inn og 2. etasje innredet.

* '''Mast/vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internettdekning i 2013. Masta er 32 meter høy og ble delvis forskuttert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vinteren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu. Da masta var på plass var det strøm som måtte tilføres for at internett og mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank. Kommunen og Skagerak Energi bidro også til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strømtraseen ble utført av Tveitan Maskin AS v/Lars Ragnvald Tveitan. Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbilvei og opprustet ca. 450 meter traktorvei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/kjede og deltagende representanter. (En ny verden åpnet seg.)
* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet.

===Bruksnr. 2, Ødegården (skyld 24 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og året etter solgt til

''Nils Jakobsen'' 1883—1904. F. 1842 på pl. Enga (se ndfr., Husmenn), d. 1904, g. 1869 m. Gunhild Marie Kristiansdtr., f. 1839 i Sandar. Barn: 1. Josefine Petrine, f. 1871, g.m. Jens Severin Gulliksen S. Undrum i Sem. 2. Kristian Gorgus, f. 1874, se ndfr. 3. Nella Martine, f. 1877. Etter Nils hadde sønnen Kristian Gorgus Nilsen parten noen år. I 1907 for kr. 1900 solgt til

''Inger Helene Olsdatter Svartsrød'' 1907—31. F. 1847 på Svartsrød, d. 1932 på Mo i Sandar; ug. Hun overdro i 1931 bnr. 2 ved gavebrev til bror

''Anton Olsen'' 1931—34. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Skorge]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte bnr. 2 i 1934 for kr. 1000 til

''Johan Slettingdalen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 2 senere følger.

Framhuset ble revet i august 1944.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,73)===

Kalles '''Sø'istua.
'''
Oppstod ved sammenføyning av tre parter: 1) halvparten av det opprinnelige Bruk 2, 2) en part utskilt fra Bruk 2 a, og 3) resten av Bruk 2 a (jfr. ovfr. disse bruk). Disse parter, som etter sammenføyningen kom til å omfatte det samme som det opprinnelige Bruk 2, bortsett fra det utskilte bnr. 4, ble henholdsvis i 1852, 1856 og 1858 kjøpt av
[[Fil:263.003.001 Ivar Slettingdalen.jpg|mini|Ivar Slettingdalen]]
''Johan Iversen'' 1852—85. F. 1825 i S. Slettingdalen (sønn av Ivar Iversen d.y.), d. 1891, g. 1854 m. Inger Kristine Jakobsdtr. Skaug, f. 1825, d. 1873. 5 barn: 1. Idde, f. 1854, g.m. Helge Gulliksen S. Slettingdalen, se ovfr., bnr. 1. 2. Ivar, f. 1857, se ndfr. 3. Martine, f. 1859, g.m. Johan Gulliksen S. Slettingdalen, se [[Tveitan]], bnr. 3. 4. Abraham, f. 1863, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3. 5. Johan, f. 1866, se [[Gjerstad]], bnr. 8. Johan Iversen solgte bnr. 3 i 1885 for kr. 8000 til sønn

''Ivar Johansen'' 1885—1905. F. 1857, d. 1905; ug. Arvingene solgte 1908 bnr. 3 for kr. 9000 til bror Abraham Johansen (se ovfr.), som s.å. for kr. 13 000 solgte videre til
[[Fil:263.003.002 .jpg |mini|Nic. Aagesen og h. Inger Solberg]]
''Nicolai Aagesen'' 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia ([[Vestre Skorge]], bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Johannes S. Svarstad, se [[Torp]], bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se [[Vestre Haugan]]. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn

''Håkon Slettingdalen'' 1953—91. F. 1917,d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.
Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda.
Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn

''Oddvar Slettingdalen'' 1991-. F. 1962, g. 1) m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen, f. 1992. G. 2) 2003 med Rebecca Orillosa, f. 1984 på Filipinene.

Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva. Den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.
[[Fil:062.003.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Søi`stua]]
Vannledning av tre lagt 1908, senere lagt ny. Hestevandring til 1929, da kjøpt el. motor. Treskemaskin, 1941 eget treskeverk.

Ei gammel stor bjørk på gården. Mange kvernsteiner.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Kaste, Engebekken (tra), Linnehauen, Løkkæ, Sanntrae, Kasteløkkæ, Setoæ, Øll`ekræ, Brakkeekræ, Vassengæ, Hølmen, Saue-hauen, Klevæbærje, Tømmerlæggæ (tra ved elva), Tørje (veiskille mellom gårdene).

I utmarken: Engåsen, Hestehamnæ, Slåttåsen, Glenæ (bakke fra gården oppover til Kastet), Engeliæ, Sa'åsen, Skørjeåsen, Budæln, Kvennhusrønningen, Bokemoæ, Dammyræ, Dammyråsen, Faulemyrveien, Harræbakkstykke, Pålåsen, Møltemyræ, Møltemyråsen, Svenskehogste, Juglemyræ (Jordbrumyræ), Harræposten, Rævlingæne, Øgårdsbekken, Skrøbærje, Æljeveien, Nautehue (en delestein).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2–3 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 6 bikuber.

'''Avling:''' 1000 kg hvete, 3000 kg havre, 10–12 000 kg poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 3 har ifølge NIBIO Totalt på 1150 mål hvorav 44 mål fulldyrket jord, 1077 mål skog og 29 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet. Eieren bor utenlands.

===Bruksnr. 4, Kastet (skyld 10 øre)===

Utskilt 1854 fra Bruk 2 a (s. d.) og av Karen Sofie Iversdtr. solgt til

''Anders Olsen'' 1854–1909. F. 1825 i Hanedalen, d. 1909 på Hotvedt, g. 1852 m. Oline Andrea Jakobsdtr. Skaug, f. 1820, d. 1879. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1859, d. 1884; ug. De hadde en fosterdatter, Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 i Liverød, g. 1890 m. Kristian Larsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1). Ved testament av 1890 (tgl. 1909) innsatte Anders Olsen Marthe Sofie som enearving. Hun solgte 1509 bnr. 4 for kr. 600 til

''Samuel Kristiansen'' 1909–21. F. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen fra Holmen, se [[Stålerød]], bnr. 6), hvalf., g. 1903 m. Elise Marie Dalen, f. 1868 på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8). Samuel solgte bruket i 1921 for kr. 1500 + husvær m.v. til stesønn

''Hjalmar Jøransen,'' som i 1928 for samme pris solgte bnr. 4 til Nic. Aagesen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Kastet var på 4 ½ mål innmark og 8 mål skog. Det var havnerett og vedrett på bnr. 3. I 1865 hadde de her 1 ku, sådde 1/8 t havre og satte 2 t poteter. – Husene ble solgt til nedriving i 1928.

===Bruksnr. 5, Elvestuen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier ''G. A. Treschow''. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga.

Ble i 1983 solgt av ''Mille Marie Treschow'' og sammenføyd med bnr. 3.

=== Bruksnr. 6, Hagaskogen skyld 0,3 mark ===
Arealet utgjør 72 mål ifølge NIBIO i 2017.

''Nicolai Ågesen'' utskilte denne fra salg av bnr. 3 og 4 i 1953. Ble i 1966 overdratt til eldste sønn.

''Knut Ågesen'' 1966-1974 f. 1913 g.m Berit Samuelsen. Barn: Ragnhild og Kari

''Ragnhild Ågesen og Kari Ågesen Larsen'' overtok bnr. 6 i 1974.

=== Bruksn. 7, Gamelstuhaugen ===
skyld 0,02

Utskilt fra bnr. 3 i 1959, og solgt til ''Magnar Slettingdalen'' for Kr. 500 og tillagt bnr. 1 . Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til malings- og fiskeindustrien. Husene brant ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd. Overtatt av ''Harald og Main-Berit Slettingdalen'' i 1982

==Husmenn==

Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, ''Moa, Rønningen og Ødegården''; bnr. 3 hadde 1, ''Enga''.

I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.

I 1709 fikk ''Gulbrand'' Slettingdalen-''eie'' sønnen Ole. I 1718 nevnes ''Søren Finnsen'' Slettingdals-''eie'', som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; ''Søren'', som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.

''Jakob Olsen'' er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen [[Kleppan]] i Høyjord (se d.g., bnr. 3). Øvrige personalia, se [[Store-Dal]], husmenn. – ''Johannes Jakobsen'' Slettingdal''s-pl''., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.

'''Enga.'''
skyld 10 øre

Midt i 1820-åra er husm. her ''Erik Evensen''; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under [[Stulen]] (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. – ''Anders Evensen'' Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.

''Jakob Nilsen'' var i Enga ca. 1840–forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen.

I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. – I 1846 nevnes ''Even Gundersen'', som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mer om ham.

'''Moa.'''

Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til

''Hans Jørgen Hansen'', som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g.m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1817 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på [[Møyland]] (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.

Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.

'''Rønningen.'''

Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her ''Kristian Torgersen Rude'', hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i [[Trolldalen]] (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.

Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)

Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av ''Lars Rønningen'' og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. – Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.

'''Ødegården.'''

Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her

''Jan Jansen'', g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.

''Ole Torgersen'' følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se [[Vestre Nøklegård]]. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til [[Lien]] (se d.g., Bruk 2 b) og så til [[Berg]] i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).

''Nils Mathiassen'' er her ca. 1810–13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.

''Johannes Johannessen'' var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.

Siste husm. var ''Anders Pedersen'', ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.

I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.

Ådne

2018-01-12T11:37:10Z

Ingara: /* Husmenn */

'''66 Ådne'''
[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|mini|600px]]
__TOC__

'''Navnet''', som uttales ø'nne, skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være Auðni, dat av auðn «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen Auen i Hof og Hedrum. Formen Aune er vanlig i Trøndelag.

'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.

'''Skylden.''' Ådne var en stor skoggård med 6 bpd. smør i skyld og var da selvsagt fullgård. Skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Sagfossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. tunge. 1838: 10 daler. 1888 og 1904: 25 mark 44 øre.

I 1685 foreslo fogden Ådne som lensmannsgård for Andebu, som da ble skilt ut fra Arendal skiprede som eget lensmannsdistrikt. Meningen var at lensmannen skulle ha de vanlige skatteavgifter av gården som lønn, ikke at han skulle få gården til bruk.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 3
| | 7
| | 5
| | 11
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 5
| | 9
| |
| |
| | 50
| | Sår 15 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2 (+ 1 plass)
| | 2 ½ 0
| | 14
| |
| | 8
| |
| |
| | 46
| | 2 skj. bl.korn. 15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 à 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 10 à 12
| |
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 4
| | 12
| |
| | 8
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ¾ t bygg, 12 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 25
| |
| | 14
| |
| | 2
| | 225 skpd.
| | 1 ⅞ t hvete, ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 21 t havre, 15 ½ t poteter
| | 6 8 6 à 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 18
| | 11
| | 12
| |
| | 1
| |
| | 1 ¼ t hvete, ⅞ t rug, 3 ⅛ t bygg, ½ t bl.korn, 13 ⅞ t havre, 9 ¼ t poteter, 20 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3
* 1888: 3
* 1904: 3
* 1950: 3

'''Antall personer.'''
* 1711: 5
* 1801: 26
* 1845: 25
* 1865: 23
* 1891: 21

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.
* 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.

== Sag og kvern ==

Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|Ådnesaga]]

På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.

I 1816 ble holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|Arbeid med fløting]]
Kverna (mølla) sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.

Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.

Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]

== Seter ==
Det har engang vært seter til Ådne, i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter Setrane, og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setre også til de andre Ådnegårdene her.

== Eiere ==
St. Stephans hospital i Tønsberg eier 1320 og 1445 6 øresbol i Ådne (DN II, s. 120 og IX, s. 275). I 1440 eier Eilif Torgeirsson og Olav Tordsson parter i gården (DN V, s. 287).

I 1600-åra var oppsitterne på Ådne leilendinger det meste av tiden. I 1624 hadde Truls Hvatum på Brunlanes 6 mk. smør i gården. I 1635 eide sogneprest Peder Skabo størsteparten, 4 bpd. 18 mk. smør, mens Ole Jenssøn Fossnes hadde resten, 1 bpd. 6 mk. Men i 1650 er oppsitteren, som i 1642 bare eide 6 mk. smør, blitt eier av godt halvparten, 3 ½ bpd., og rår over bygselen; presten Skabo og borgermester Iver Madsen i Tønsberg eier hver 1 bpd. 6 mk. smør. I 1661 er imidlertid gården igjen i sin helhet kommet på fremmede hender: Anders Madsen eier nå 4 bpd. 18 mk. smør, presten Jens Skabo har farens tidligere part, 1 bpd. 6 mk. Skabo døde snart etter, og Madsen fikk også kjøpt hans part og ble eneeier. Han var selvsagt glad ved å kunne overta helt ut denne store skoggården med den gode saga. Madsens arvinger holdt da også på Ådne til slutten av 1690-åra, da gården ble solgt til en oppsitter. Senere har Ådne vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==
''Nils'' het brukeren i perioden 1593—1604.

''Anders'' var bruker 1605—ca. 1624; han var visst barnløs.

''Svend Pederssøn'', d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i [[Vestre Nøklegård]]. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, se nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 5. Jørgen, f. 1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d. 1694 her. 8. Nils, f. 1641, tjente 1664 halvt på Ådne og halvt i Andebu prestegård. 9. Anne, f. 1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.

''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. G. 1) m. Mari, d. 1677. G. 2) m. ukjent. Barn med Mari: 1. Sven, f. 1666, bruker på Vestre Nøklegård, siden i Trolldalen. 2. Mari, f. 1668, d. før 1744 uten etterslekt. 3. Kirsti, f. 1671, d. 1749 i Einarsrød; gift, men uvisst med hvem. 4. Peder, f. 1673, bodde på Lerskall og i Stranda, siden på Øvre Tørstad i Sandar. 5. Gunhild, f. 1676, d. før 1744 uten etterslekt. Barn i annet ekteskap: 6. Mari, f. 1678, g. 1715 m. Kristoffer Olsen og bosatt i Sandefjord, d. der 1744, barnløs. 7. Randi, f. 1680, g. m. Torsten Sørensen, bruker i Lille-Dal. 8. Kristen, f. 1681, se nedenfor. 9. Lars, f. 1684, d. før 1744 uten etterslekt. 10. Live, f. 1686, g. 1712 m. Mikkel Olsen, bruker på Vestre Hystad i Sandar. 11. Knut, f. 1688, bruker på [[Østre Hotvedt|Østre Hotvet]]. 12. Marte, f. 1690, g. m. Rasmus Mattissen, bodde 1744 på Tanum prestegård i Brunlanes. 13. Mari, f. og d. 1695. 14. Anne, f. og d. 1695.

''Peder Svendssøn'', f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av

''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til [[Østre Høyjord]] (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av

''Kristoffer Torssøn'', f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i Tolsrød og Vestre Nøklegård. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke i Ambjørnrød under Torp. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685.

''Anders Nilssøn'' 1699—1704, f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.

Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til

''Gullik Amundsen'' 1704—12. Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også [[Svindalen]] (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.

=== Bruk 1 ===

''Kristen Jørgensen'' 1714—20. Sønn av ovennevnte Jørgen Svendssøn. Kristen var korporal i kaptein de Séve's kompani. Flyttet til [[Einarsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte gården i 1720 for 220 rdl. til

''Peder Olsen 1720—38.'' Var fra Drolshammer i Norderhov. D. 1738. G. 1) m. Gunhild Ingebretsdtr., d. ca. 1720 (skifte i Norderhov). Barn: (1.) Åse, g.m. Erik Andersen [[Hynne]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdtr., d. 1738. 6 barn sammen, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 2. Gunhild, f. 1722, d. 1746; ug. 3. Ole, f. ca. 1725, se ndfr. 4. Inger, f. ca. 1728, d. 1786; ug. 5. Siri, f. 1730. 6. Halvor, f. 1733, se ndfr. Sammen med Peder Gulbrandsen Ådne (bodde på Istre i Tjølling) kjøpte Peder i 1724 for 250 rdl. 12 mk. smør i Nedre Ambjørnrød (se d.g., under [[Torp]]). Arvingene etter Peder og Berte var ennå alle umyndige; formynder for dem var de tre brødre Ole Gulbrandsen Ådne d.e. og d.y. og Tor Gulbrandsen Våle. Gården ble i 1749 overtatt av eldste sønn

''Ole Pedersen'' 1749—51. Lånte 95 rdl. av Kristen Torsen Tolsrød. D. allerede 1751, 26 år gl. G. 1749 m. Anne Hansdtr. Gran, f. 1726. 1 sønn, som d. liten. (Åra rundt 1750 var leie farsott-år.) Enken giftet seg igjen m. Ole Torstensen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1). Hun solgte gården i 1753 for 154 rdl. til sin svoger

''Halvor Pedersen'' 1753—74. F. 1733, d. 1774, g. 1761 m. Idde Ellefsdtr. Åsen, f. 1743, d. 1778. 8 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g.m. Ellef Pedersen, se ndfr. 2. Peder, f. 1765, se ndfr. 3. Idde, f. 1767, g.m. Kristen Kristensen Askjerød i Arnadal. Ved skiftet etter Halvor sto boet i 477 rdl. netto. Blant løsøret var 1 tinnkanne ½ rdl., 4 tinnstaker 1 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede 5 rdl., 1 mannsridesal 2 ½ rdl., ½ i sagredskap 6 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1776 m.

''Halvor Andersen'' 1776—86. Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under [[Vestre Flåtten]], hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til [[Vestre Nøklegård]] (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn

''Peder Halvorsen'' 1786—1792, (kom til [[Stålerød]], se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger

''Ellef Pedersen'' 1792—1829. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn ''Abraham Ellefsen'', som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til ''Abraham Ellefsen''; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn ''Jakob Ellefsen'', som i 1831 mot part i [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror ''Abraham Ellefsen''; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til ''Abraham Ellefsen''; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).

=== Bruk 2 ===

''Peder Svendsen'' 1714—20. [[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]] Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til

''Gulbrand Levorsen'' 1720—25. D. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat. 8. jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under Torp. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på Hanedalen. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på Østre Nøklegård. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på Våle.

''Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.''

''Ole Gulbrandsen d.y.'' 1726—63. D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). 3. Kristen, f. 1735, se ndfr. 4. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 5. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 6. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 7. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til 1779. Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne bnr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini| Skifte etter Christer Olsen fra 1811.]]
''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror

''Kristen Olsen'' 1779—1810. F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen [[Store-Dal]] (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.

== Bruksnummere ==
=== '''Bruksnr. 1''', Nordistua (skyld mark 6,50)===

''Abraham Pedersen 1803—18.'' F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn

''Kristen Abrahamsen'' 1823—89. F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også [[Bakke]], bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn

''Johan Kristensen'' 1889—1915 som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn

''Anders Stålerød'' 1917—46. F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, [[Bakke]] (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn

''Erling Hallenstvedt'' 1948—64. F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken

''Magnhild Hallenstvedt'' 1948—1974 gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.

''Wenche og Eivind Holtan'' 1974—2009. Barn: 1. Dag Erling, f. 1974. 2. Andreas, f. 1979. De solgte gården i 2009 til

''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009— . Ann Kristin, f. 1972, er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene, f. 1991 (Far: Terje Soma). Sverre, f. 1970, er sønn av Steinar og Grete Knutsen som har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen, f. 1989 (Mor: Vigdis Liverød Karlsen). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra, f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør. Ann Kristin og Sverre ble skilt i 2013. Hun har kjøpt hus i Vivestad.

Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Dammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.
[[Fil:Ådne 66-1.jpg|mini|Nordistua bnr. 1]]
'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.

'''Marknavn.''' I innmarken: Ønnestuæ, Ønnestuhølmen, Sa'hauen, Vesleenghølmen, Tynneså (hvetejord), Engæ, Smiehauen. I utmarken: Flisefyr (en ås, hvor det visst har stått varde), Viermyr, Røyingsland (har vært snauhugget), Svevedæl, Håve, Tobakksmyr, Rognflau (bergnabb oppi åsen), Oremyr, Rønningen (ved Karistua).

'''Antikviteter:''' Sølvskje fra 1710 med utskåret trehåndtak (karveskurd), gl. kiste, kyse for eldre kone, gl. hodepynt av kniplinger for brud.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 4—5 ungdyr, 2 griser, 5 høns. '''Avling:''' 1—2000 kg hvete, 2—3000 kg havre, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50) ====

Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1.
I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane.
Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble restaurert ca 1990.

* '''Drift:''' Jordene leies ut til beite for husdyr.

=== '''Bruksnr. 2''', Framistua (skyld mark 6,50)===

''Ole Kristensen'' 1811—66. F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se [[Svindalen]], bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se [[Skarsholt]], bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i [[Svindalen]] (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn

''Lars Olsen'' 1866—1901. F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til

''Ole Nilsen'' 1902—38. Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se [[Skarsholt]], bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1977, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll (se [[Bråvoll]], bnr. 10). 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se [[Bakke]], bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se [[Lerskall]], bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se [[Trevland]], bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken ''Andrine Aadne'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn

''Nils Aadne'' 1948—76. F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952. Aslaug solgte gården i 1978 til

''Kari og Ingar Aadne'' 1978—

Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred). Barn: 1. Anne-Marit. f. 1978 samboer med Iván Brox, f. 1976. (Barn: Inga-Sofia f. 2006, Andrea Marie f. 2009 og Mathias f. 2014). Bosatt i Bergen. Anne-Marit er prosessingeniør og arbeider i Statoil. Ivan er lege på Haukeland Sykehus. 2. Nils-Ingar f. 1982. Har siden 2006 livnært seg som komiker, skuespiller og produsent innen scene og TV. Er pr. 2014 tilknyttet og medeier i [http://www.istage.no iStage Entertainment.] Har også vært tilknyttet TV 2 og gjort flere TV-produksjoner der. Mer informasjon finnes på [http://www.nilsi.no nilsi.no].

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.

'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise- og hønsehus , ved- og vognskjul, sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (en med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, tregreip, gl. gigg, gl. karjol og trehøvrer, flere gl. hestesko, usedvanlig små, er funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, Sagbevilgning fra 1780, Skiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978.(Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (2011) er 8. generasjon på gården.
[[Fil:Ådne 66-2.jpg|mini|Framistua bnr. 2]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. '''Avling:''' 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 2, Framistua ( skyldmark 6,50 ) ====

Bnr. 2 har 100 mål innmark, 950 mål skog og 20 mål annet areal.
Ønnedammen med Dammlia var fra gammelt av felleseie. Ved jordskifte i 1989 ble felleseiet delt, «Dammen» tilfalt bnr. 1 og Dammlia bnr. 3.
Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen, gnr. 64, bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy-/korntørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-/vognskjulet revet 1977. Grise-/hønsehuset revet 1998.

* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.

=== '''Bruksnr. 3''', Vestistua (skyld mark 12,44) ===

''Abraham Ellefsen'' 1831—60. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1790, d. 1860, g. 1851 m. Berte Sofie Olsdtr. Ådne, f. 1823, d. 1910. Barn: Edvard, f. 1852, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. Ved skiftet etter Abraham i 1863 arvet sønnen Edvard 3923 spd. Enken Berte Sofie giftet seg igjen i 1862 m. sønnen på bnr. 1, Johan Kristensen, som fikk seg utlagt bnr. 3.

''Johan Kristensen'' 1863—1906. F. 1842, d. 1915. Barn: Kristian Anton, f. 1862, se ndfr. I 1889 kjøpte Johan også bnr. 1 (s. d.) av sin far Kristen Abrahamsen og ble dermed eier av ¾ av Ådne.

Johan Ådne var, som faren Kristen Abrahamsen, en særpreget personlighet, som det ennå går flere historier om. Johan Liverød forteller at en gnistrende kald vinterdag skulle det være oppbyggelse i Svindalen, og Johan Ådne skulle kjøre presten den lange og tunge veien over skogen fra Ådne. Forat ikke presten skulle fryse seg fordervet, hadde Johan satt ei seng full av halm på sleden. Oppi den senga måtte presten, om han i det hele tatt ville til Svindalen. Johan og presten kom vel over skogen og like bra tilbake igjen.

En annen gang, i en begravelse, var Johan ved middagsbordet kommet til å sitte like overfor presten, og Johan tok rigtig godt for seg av rettene. «Hvordan tror De det går med maven, Johan?» spurte presten. «Det får gå som det kan,» svarte Johan kjapt.

Johan Kristensen solgte bnr. 3 i 1906 for kr. 20 000 til sønnen
[[Fil:066.003. Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha.jpg|mini|Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha]]
''Kristian J. Aadne'' 1906—49. Hadde visst delvis overtatt driften allerede i 1888. F. 1862, d. 1950, g. 1888 m. Hella Andrea Henriksdtr. Torp, f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Hjalmar, f. 1889, se ndfr. 2. Othilde Sofie, f. 1894, g. 1916 m. Anders A. Stålerød, se ovfr., bnr. 1. Etter faren Johans død eide Kristian J. Aadne et par år også bnr. 1 (s. d.). Aadne var 1914—26 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han solgte i 1949 bnr. 3 for kr. 50 000 + fritt hus for selgeren på livstid, til sønnen

''Hjalmar Aadne'' 1949—75. F. 1889, d. 1975; ug. Etter hans død gikk hjemmelen til bnr. 3 over til søsteren Othilde Sofie Stålerød (se bnr. 1). Berit Stange, f. Tolsrød forteller om en sommer som [[rakstejente hos Hjalmar]]. Gården ble så s.å. kjøpt av Othildes dattersønn

''Anders Kristian Bager'' 1975—2002. F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5. Anders Bager solgte det meste av Vestistua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca. 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se bnr. 11 nedenfor.

''Vidaråsen Landsby'' 2002—

[[Fil:Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp.jpg|mini|Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp]]

Bnr. 3 har 110 mål jord og 1500 mål skog, mest gran, men også adskillig lauvskog, beliggende vest for gården. Fellesbeite i skogene, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehage i utmarken. På «Dammen», som er Ådne-gårdenes felleseie, og hvor det har blitt slått hvert år, har bnr. 3 fått en 20 små lass høy i året. Slåtten der har vært delt slik at bnr. 3 har den ene halvdelen ett år og den andre halvdelen neste år. Hver av de andre gårdene har ¼ hvert år, og flytter til de er kommet rundt det hele. Et lite skogstykke i vestkant av Dammen (Damlia) er også felleseie. Tømmer herfra ble tidligere brukt til rep. og vedlikehold av saga og dammen. Dammen og Damlia er nå delt (se bnr 2). Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Forvillet humle. Bebyggelse: Framhus ant. fra 1700-tallet, uthus bygd 1917 (etter brann året før), bryggerhus, brønnhus m. vognskjul; har hatt smie og kjone. Vann innlagt både i framhus og uthus ca. 1900; før det hadde fjøset fått vann ved ei renne fra brønnen til en kum i fjøsgulvet. Felles borevannsanlegg for Ådne-gårdene i 1959. Hestevandring brukt til ca. 1917, deretter bensinmotor i 3—4 år, og så el. motor. Eget treskeverk fra 1917, nytt verk 1932. Sluttet med husdyr i 1988. Første traktor kjøpt i 1975.

'''Marknavn.''' I innmarken: Sø'itrae, Fossåkern, Sa'ekræ, Kjonedokkæ, Ne'påtrae, Østiengæ, Langåkern, Østre Ekræ. I utmarken: Engåsen, Sa'dæln, Brudæln, Gvilingsmyr (nå alm. uttalt Vilingsmyr eller Villingmyr), Heieveien, Hi'dæln (et hull i berget, liten åpning, men vid hule inni), Svevedæln, Brænnæ (en ås), Flatåsen, Sa'dælsåsen, Svevedælsåsen, Susebekk, Setræne.

'''Antikviteter:''' Glt. trefat, gl. kister, glt. skap, alt av ukjent alder. Gl. ølkanne av tre med lang tut gjort av en kvist vokst på det trestykket som danner stav (lokket borte), tar ca. 3 liter, dekorert m. sviemønster. Gl. ølskål m. håndtak og åpen tut. Ovnsplate fra 1709. Glt. sølvur.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 4—5 ungdyr, tidligere 2—3 sauer, 2 griser. '''Avling:''' 1500—2000 kg hvete, 2500 kg havre, 30—40 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Knausen ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1955 solgt til Harald Torp som bygde hus her. Han solgte videre samme år til Erling Knutsen. Knutsen solgte i 1967 videre til Bera Baalsrud. I 1972 ble eiendommen overtatt av Vidaråsen Medarbeidere.

=== Bruksnr. 5, Knausen ===

Fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Bera Baalsrud. Overtatt av Vidaråsen Medarbeidere i 1972.

=== Bruksnr. 6, Ullstein ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Ulla Geelmuyden som bygde hus her. Eiendommen ble i 1981 overtatt av Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 7, Enghaug ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt (se bnr. 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 8, ===

Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 9 ===

Skogstykke «Urskog» fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen naturreservat.

=== Bruksnr. 10, Bakkedammen ===
[[Fil:064-001-Bakkedammen-001.jpg|mini|Bakkedammen, flyfoto fra 1953]]
Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger gnr. 64, bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 (se ovenfor). Tunet ble i 2001 solgt til

''Linda Børresen'' 2001—. F. 1975, fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen, f. 1950, og Børre Reidar Børresen, f. 1946, d. 1994. Se også [[Østre Nøklegård]] gnr. 56, bnr. 6.

==== Oppdatering 2013 ====
Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfatning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m2 ble satt opp i 2004.
Linda har to hester (svensk ardenner) og hunder på gården.

=== Bruksnr. 11, Veststua ===
[[Fil:066.011.001.jpg|mini|Veststua bnr.11]]
Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.

'''Bebyggelse:''' Den nordre delen av framhuset i Veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.

'''Drift:''' Anders har hester og bruker jorda til beite og for til hestene.

=== Bruksnr. 12, Skurvehaugen ===

Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown, f. Hofman 1964 i Tyskland. Willam K. Brown, f. i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown, f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown, f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca. 10 000 kw/år.

== Husmenn ==

Ønnestua og Ønnerønningen var husmannsplasser til Ådne.

I Ønnestua har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.

Ønnerønningen var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også ''«Karistua»'' (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.

Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.

''Nils Olsen'' Ønne-''eie'' fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712.
Husm. ''Kristen Olsen'' Ønne-''eie'' betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.

''Nils Kristensen Ønnestua'', d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein.
''Halvor Ønnestua'' d. 1773, 33 år gl.

I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne:

1) ''Torger Olsen Ønnestua'', f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a).

2) ''Peder Syvertsen'', som var kommet hit fra [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen.

3) ''Ole Torgersen'', f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til [[Vestre Nøklegård]] (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar.

''Anders Jansen'' er husm. i ''Ønnestua'' ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816.

''Jakob Olsen'' er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. Øvrige personalia, se Store-Dal, husmenn.

''Ole Olsen'' Ønnestua d. 1822, 63 år gl.

Husm. ''Jakob Nilsen'' d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm.

''Lars Iversen'' og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde.

I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen.

Den ene er ''Peder Abrahamsen'', som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se Håv ([[Østre Hasås]], Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.

Den andre husm. som oppføres i 1865 i Ønnerønningen er ''Kristoffer Eriksen'', som var fra Holmen u. Stålerød; se [[Torp]], bnr. 15 (Ambjørnrødløkka), hvor personalia finnes.

I 1875 oppgis ''Edvard Larsen'' som husm. i Ønnerønningen; f. 1848 på Kjærås, g. 1875 m. Karen Olava Jakobsdtr., f. 1850 i S. Slettingdalen; datteren Johanne Mathilde f. her 1875.

De to siste husm. i Ønnerønningen var
''Abraham Jensen'' (kom til [[Tolsrød]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes), og deretter den svenskfødte

''Olaves Andreassen'', f. 1842 i Sverige, g.m. Berte Marie Hansdtr. V. Skorge (Burvall), f. 1853, d. 1891. Var husm. her fra først i 1880-åra; kom hit fra Ellefsrødrønningen. Barn: 1. Anders Martin, f. 1876, kom til Sandar. 2. Hans, f. 1879, d. 1904 i Rolighet (vådeskudd). 3. Ole Edvard, f. 1882. 4. Nils Kristian, f. 1888, kom til Sandar.

Ådne

2018-01-12T11:36:33Z

Ingara: /* Husmenn */

Ådne

2018-01-12T11:19:37Z

Ingara: /* Husmenn */

'''66 Ådne'''
[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|mini|600px]]
__TOC__

'''Navnet''', som uttales ø'nne, skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være Auðni, dat av auðn «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen Auen i Hof og Hedrum. Formen Aune er vanlig i Trøndelag.

'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.

'''Skylden.''' Ådne var en stor skoggård med 6 bpd. smør i skyld og var da selvsagt fullgård. Skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Sagfossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. tunge. 1838: 10 daler. 1888 og 1904: 25 mark 44 øre.

I 1685 foreslo fogden Ådne som lensmannsgård for Andebu, som da ble skilt ut fra Arendal skiprede som eget lensmannsdistrikt. Meningen var at lensmannen skulle ha de vanlige skatteavgifter av gården som lønn, ikke at han skulle få gården til bruk.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 3
| | 7
| | 5
| | 11
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 5
| | 9
| |
| |
| | 50
| | Sår 15 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2 (+ 1 plass)
| | 2 ½ 0
| | 14
| |
| | 8
| |
| |
| | 46
| | 2 skj. bl.korn. 15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 à 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 10 à 12
| |
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 4
| | 12
| |
| | 8
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ¾ t bygg, 12 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 25
| |
| | 14
| |
| | 2
| | 225 skpd.
| | 1 ⅞ t hvete, ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 21 t havre, 15 ½ t poteter
| | 6 8 6 à 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 18
| | 11
| | 12
| |
| | 1
| |
| | 1 ¼ t hvete, ⅞ t rug, 3 ⅛ t bygg, ½ t bl.korn, 13 ⅞ t havre, 9 ¼ t poteter, 20 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3
* 1888: 3
* 1904: 3
* 1950: 3

'''Antall personer.'''
* 1711: 5
* 1801: 26
* 1845: 25
* 1865: 23
* 1891: 21

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.
* 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.

== Sag og kvern ==

Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|Ådnesaga]]

På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.

I 1816 ble holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|Arbeid med fløting]]
Kverna (mølla) sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.

Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.

Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]

== Seter ==
Det har engang vært seter til Ådne, i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter Setrane, og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setre også til de andre Ådnegårdene her.

== Eiere ==
St. Stephans hospital i Tønsberg eier 1320 og 1445 6 øresbol i Ådne (DN II, s. 120 og IX, s. 275). I 1440 eier Eilif Torgeirsson og Olav Tordsson parter i gården (DN V, s. 287).

I 1600-åra var oppsitterne på Ådne leilendinger det meste av tiden. I 1624 hadde Truls Hvatum på Brunlanes 6 mk. smør i gården. I 1635 eide sogneprest Peder Skabo størsteparten, 4 bpd. 18 mk. smør, mens Ole Jenssøn Fossnes hadde resten, 1 bpd. 6 mk. Men i 1650 er oppsitteren, som i 1642 bare eide 6 mk. smør, blitt eier av godt halvparten, 3 ½ bpd., og rår over bygselen; presten Skabo og borgermester Iver Madsen i Tønsberg eier hver 1 bpd. 6 mk. smør. I 1661 er imidlertid gården igjen i sin helhet kommet på fremmede hender: Anders Madsen eier nå 4 bpd. 18 mk. smør, presten Jens Skabo har farens tidligere part, 1 bpd. 6 mk. Skabo døde snart etter, og Madsen fikk også kjøpt hans part og ble eneeier. Han var selvsagt glad ved å kunne overta helt ut denne store skoggården med den gode saga. Madsens arvinger holdt da også på Ådne til slutten av 1690-åra, da gården ble solgt til en oppsitter. Senere har Ådne vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==
''Nils'' het brukeren i perioden 1593—1604.

''Anders'' var bruker 1605—ca. 1624; han var visst barnløs.

''Svend Pederssøn'', d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i [[Vestre Nøklegård]]. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, se nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 5. Jørgen, f. 1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d. 1694 her. 8. Nils, f. 1641, tjente 1664 halvt på Ådne og halvt i Andebu prestegård. 9. Anne, f. 1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.

''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. G. 1) m. Mari, d. 1677. G. 2) m. ukjent. Barn med Mari: 1. Sven, f. 1666, bruker på Vestre Nøklegård, siden i Trolldalen. 2. Mari, f. 1668, d. før 1744 uten etterslekt. 3. Kirsti, f. 1671, d. 1749 i Einarsrød; gift, men uvisst med hvem. 4. Peder, f. 1673, bodde på Lerskall og i Stranda, siden på Øvre Tørstad i Sandar. 5. Gunhild, f. 1676, d. før 1744 uten etterslekt. Barn i annet ekteskap: 6. Mari, f. 1678, g. 1715 m. Kristoffer Olsen og bosatt i Sandefjord, d. der 1744, barnløs. 7. Randi, f. 1680, g. m. Torsten Sørensen, bruker i Lille-Dal. 8. Kristen, f. 1681, se nedenfor. 9. Lars, f. 1684, d. før 1744 uten etterslekt. 10. Live, f. 1686, g. 1712 m. Mikkel Olsen, bruker på Vestre Hystad i Sandar. 11. Knut, f. 1688, bruker på [[Østre Hotvedt|Østre Hotvet]]. 12. Marte, f. 1690, g. m. Rasmus Mattissen, bodde 1744 på Tanum prestegård i Brunlanes. 13. Mari, f. og d. 1695. 14. Anne, f. og d. 1695.

''Peder Svendssøn'', f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av

''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til [[Østre Høyjord]] (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av

''Kristoffer Torssøn'', f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i Tolsrød og Vestre Nøklegård. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke i Ambjørnrød under Torp. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685.

''Anders Nilssøn'' 1699—1704, f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.

Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til

''Gullik Amundsen'' 1704—12. Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også [[Svindalen]] (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.

=== Bruk 1 ===

''Kristen Jørgensen'' 1714—20. Sønn av ovennevnte Jørgen Svendssøn. Kristen var korporal i kaptein de Séve's kompani. Flyttet til [[Einarsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte gården i 1720 for 220 rdl. til

''Peder Olsen 1720—38.'' Var fra Drolshammer i Norderhov. D. 1738. G. 1) m. Gunhild Ingebretsdtr., d. ca. 1720 (skifte i Norderhov). Barn: (1.) Åse, g.m. Erik Andersen [[Hynne]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdtr., d. 1738. 6 barn sammen, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 2. Gunhild, f. 1722, d. 1746; ug. 3. Ole, f. ca. 1725, se ndfr. 4. Inger, f. ca. 1728, d. 1786; ug. 5. Siri, f. 1730. 6. Halvor, f. 1733, se ndfr. Sammen med Peder Gulbrandsen Ådne (bodde på Istre i Tjølling) kjøpte Peder i 1724 for 250 rdl. 12 mk. smør i Nedre Ambjørnrød (se d.g., under [[Torp]]). Arvingene etter Peder og Berte var ennå alle umyndige; formynder for dem var de tre brødre Ole Gulbrandsen Ådne d.e. og d.y. og Tor Gulbrandsen Våle. Gården ble i 1749 overtatt av eldste sønn

''Ole Pedersen'' 1749—51. Lånte 95 rdl. av Kristen Torsen Tolsrød. D. allerede 1751, 26 år gl. G. 1749 m. Anne Hansdtr. Gran, f. 1726. 1 sønn, som d. liten. (Åra rundt 1750 var leie farsott-år.) Enken giftet seg igjen m. Ole Torstensen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1). Hun solgte gården i 1753 for 154 rdl. til sin svoger

''Halvor Pedersen'' 1753—74. F. 1733, d. 1774, g. 1761 m. Idde Ellefsdtr. Åsen, f. 1743, d. 1778. 8 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g.m. Ellef Pedersen, se ndfr. 2. Peder, f. 1765, se ndfr. 3. Idde, f. 1767, g.m. Kristen Kristensen Askjerød i Arnadal. Ved skiftet etter Halvor sto boet i 477 rdl. netto. Blant løsøret var 1 tinnkanne ½ rdl., 4 tinnstaker 1 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede 5 rdl., 1 mannsridesal 2 ½ rdl., ½ i sagredskap 6 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1776 m.

''Halvor Andersen'' 1776—86. Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under [[Vestre Flåtten]], hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til [[Vestre Nøklegård]] (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn

''Peder Halvorsen'' 1786—1792, (kom til [[Stålerød]], se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger

''Ellef Pedersen'' 1792—1829. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn ''Abraham Ellefsen'', som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til ''Abraham Ellefsen''; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn ''Jakob Ellefsen'', som i 1831 mot part i [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror ''Abraham Ellefsen''; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til ''Abraham Ellefsen''; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).

=== Bruk 2 ===

''Peder Svendsen'' 1714—20. [[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]] Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til

''Gulbrand Levorsen'' 1720—25. D. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat. 8. jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under Torp. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på Hanedalen. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på Østre Nøklegård. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på Våle.

''Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.''

''Ole Gulbrandsen d.y.'' 1726—63. D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). 3. Kristen, f. 1735, se ndfr. 4. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 5. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 6. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 7. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til 1779. Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne bnr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini| Skifte etter Christer Olsen fra 1811.]]
''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror

''Kristen Olsen'' 1779—1810. F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen [[Store-Dal]] (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.

== Bruksnummere ==
=== '''Bruksnr. 1''', Nordistua (skyld mark 6,50)===

''Abraham Pedersen 1803—18.'' F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn

''Kristen Abrahamsen'' 1823—89. F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også [[Bakke]], bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn

''Johan Kristensen'' 1889—1915 som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn

''Anders Stålerød'' 1917—46. F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, [[Bakke]] (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn

''Erling Hallenstvedt'' 1948—64. F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken

''Magnhild Hallenstvedt'' 1948—1974 gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.

''Wenche og Eivind Holtan'' 1974—2009. Barn: 1. Dag Erling, f. 1974. 2. Andreas, f. 1979. De solgte gården i 2009 til

''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009— . Ann Kristin, f. 1972, er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene, f. 1991 (Far: Terje Soma). Sverre, f. 1970, er sønn av Steinar og Grete Knutsen som har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen, f. 1989 (Mor: Vigdis Liverød Karlsen). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra, f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør. Ann Kristin og Sverre ble skilt i 2013. Hun har kjøpt hus i Vivestad.

Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Dammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.
[[Fil:Ådne 66-1.jpg|mini|Nordistua bnr. 1]]
'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.

'''Marknavn.''' I innmarken: Ønnestuæ, Ønnestuhølmen, Sa'hauen, Vesleenghølmen, Tynneså (hvetejord), Engæ, Smiehauen. I utmarken: Flisefyr (en ås, hvor det visst har stått varde), Viermyr, Røyingsland (har vært snauhugget), Svevedæl, Håve, Tobakksmyr, Rognflau (bergnabb oppi åsen), Oremyr, Rønningen (ved Karistua).

'''Antikviteter:''' Sølvskje fra 1710 med utskåret trehåndtak (karveskurd), gl. kiste, kyse for eldre kone, gl. hodepynt av kniplinger for brud.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 4—5 ungdyr, 2 griser, 5 høns. '''Avling:''' 1—2000 kg hvete, 2—3000 kg havre, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50) ====

Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1.
I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane.
Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble restaurert ca 1990.

* '''Drift:''' Jordene leies ut til beite for husdyr.

=== '''Bruksnr. 2''', Framistua (skyld mark 6,50)===

''Ole Kristensen'' 1811—66. F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se [[Svindalen]], bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se [[Skarsholt]], bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i [[Svindalen]] (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn

''Lars Olsen'' 1866—1901. F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til

''Ole Nilsen'' 1902—38. Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se [[Skarsholt]], bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1977, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll (se [[Bråvoll]], bnr. 10). 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se [[Bakke]], bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se [[Lerskall]], bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se [[Trevland]], bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken ''Andrine Aadne'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn

''Nils Aadne'' 1948—76. F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952. Aslaug solgte gården i 1978 til

''Kari og Ingar Aadne'' 1978—

Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred). Barn: 1. Anne-Marit. f. 1978 samboer med Iván Brox, f. 1976. (Barn: Inga-Sofia f. 2006, Andrea Marie f. 2009 og Mathias f. 2014). Bosatt i Bergen. Anne-Marit er prosessingeniør og arbeider i Statoil. Ivan er lege på Haukeland Sykehus. 2. Nils-Ingar f. 1982. Har siden 2006 livnært seg som komiker, skuespiller og produsent innen scene og TV. Er pr. 2014 tilknyttet og medeier i [http://www.istage.no iStage Entertainment.] Har også vært tilknyttet TV 2 og gjort flere TV-produksjoner der. Mer informasjon finnes på [http://www.nilsi.no nilsi.no].

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.

'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise- og hønsehus , ved- og vognskjul, sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (en med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, tregreip, gl. gigg, gl. karjol og trehøvrer, flere gl. hestesko, usedvanlig små, er funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, Sagbevilgning fra 1780, Skiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978.(Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (2011) er 8. generasjon på gården.
[[Fil:Ådne 66-2.jpg|mini|Framistua bnr. 2]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. '''Avling:''' 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 2, Framistua ( skyldmark 6,50 ) ====

Bnr. 2 har 100 mål innmark, 950 mål skog og 20 mål annet areal.
Ønnedammen med Dammlia var fra gammelt av felleseie. Ved jordskifte i 1989 ble felleseiet delt, «Dammen» tilfalt bnr. 1 og Dammlia bnr. 3.
Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen, gnr. 64, bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy-/korntørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-/vognskjulet revet 1977. Grise-/hønsehuset revet 1998.

* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.

=== '''Bruksnr. 3''', Vestistua (skyld mark 12,44) ===

''Abraham Ellefsen'' 1831—60. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1790, d. 1860, g. 1851 m. Berte Sofie Olsdtr. Ådne, f. 1823, d. 1910. Barn: Edvard, f. 1852, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. Ved skiftet etter Abraham i 1863 arvet sønnen Edvard 3923 spd. Enken Berte Sofie giftet seg igjen i 1862 m. sønnen på bnr. 1, Johan Kristensen, som fikk seg utlagt bnr. 3.

''Johan Kristensen'' 1863—1906. F. 1842, d. 1915. Barn: Kristian Anton, f. 1862, se ndfr. I 1889 kjøpte Johan også bnr. 1 (s. d.) av sin far Kristen Abrahamsen og ble dermed eier av ¾ av Ådne.

Johan Ådne var, som faren Kristen Abrahamsen, en særpreget personlighet, som det ennå går flere historier om. Johan Liverød forteller at en gnistrende kald vinterdag skulle det være oppbyggelse i Svindalen, og Johan Ådne skulle kjøre presten den lange og tunge veien over skogen fra Ådne. Forat ikke presten skulle fryse seg fordervet, hadde Johan satt ei seng full av halm på sleden. Oppi den senga måtte presten, om han i det hele tatt ville til Svindalen. Johan og presten kom vel over skogen og like bra tilbake igjen.

En annen gang, i en begravelse, var Johan ved middagsbordet kommet til å sitte like overfor presten, og Johan tok rigtig godt for seg av rettene. «Hvordan tror De det går med maven, Johan?» spurte presten. «Det får gå som det kan,» svarte Johan kjapt.

Johan Kristensen solgte bnr. 3 i 1906 for kr. 20 000 til sønnen
[[Fil:066.003. Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha.jpg|mini|Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha]]
''Kristian J. Aadne'' 1906—49. Hadde visst delvis overtatt driften allerede i 1888. F. 1862, d. 1950, g. 1888 m. Hella Andrea Henriksdtr. Torp, f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Hjalmar, f. 1889, se ndfr. 2. Othilde Sofie, f. 1894, g. 1916 m. Anders A. Stålerød, se ovfr., bnr. 1. Etter faren Johans død eide Kristian J. Aadne et par år også bnr. 1 (s. d.). Aadne var 1914—26 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han solgte i 1949 bnr. 3 for kr. 50 000 + fritt hus for selgeren på livstid, til sønnen

''Hjalmar Aadne'' 1949—75. F. 1889, d. 1975; ug. Etter hans død gikk hjemmelen til bnr. 3 over til søsteren Othilde Sofie Stålerød (se bnr. 1). Berit Stange, f. Tolsrød forteller om en sommer som [[rakstejente hos Hjalmar]]. Gården ble så s.å. kjøpt av Othildes dattersønn

''Anders Kristian Bager'' 1975—2002. F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5. Anders Bager solgte det meste av Vestistua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca. 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se bnr. 11 nedenfor.

''Vidaråsen Landsby'' 2002—

[[Fil:Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp.jpg|mini|Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp]]

Bnr. 3 har 110 mål jord og 1500 mål skog, mest gran, men også adskillig lauvskog, beliggende vest for gården. Fellesbeite i skogene, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehage i utmarken. På «Dammen», som er Ådne-gårdenes felleseie, og hvor det har blitt slått hvert år, har bnr. 3 fått en 20 små lass høy i året. Slåtten der har vært delt slik at bnr. 3 har den ene halvdelen ett år og den andre halvdelen neste år. Hver av de andre gårdene har ¼ hvert år, og flytter til de er kommet rundt det hele. Et lite skogstykke i vestkant av Dammen (Damlia) er også felleseie. Tømmer herfra ble tidligere brukt til rep. og vedlikehold av saga og dammen. Dammen og Damlia er nå delt (se bnr 2). Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Forvillet humle. Bebyggelse: Framhus ant. fra 1700-tallet, uthus bygd 1917 (etter brann året før), bryggerhus, brønnhus m. vognskjul; har hatt smie og kjone. Vann innlagt både i framhus og uthus ca. 1900; før det hadde fjøset fått vann ved ei renne fra brønnen til en kum i fjøsgulvet. Felles borevannsanlegg for Ådne-gårdene i 1959. Hestevandring brukt til ca. 1917, deretter bensinmotor i 3—4 år, og så el. motor. Eget treskeverk fra 1917, nytt verk 1932. Sluttet med husdyr i 1988. Første traktor kjøpt i 1975.

'''Marknavn.''' I innmarken: Sø'itrae, Fossåkern, Sa'ekræ, Kjonedokkæ, Ne'påtrae, Østiengæ, Langåkern, Østre Ekræ. I utmarken: Engåsen, Sa'dæln, Brudæln, Gvilingsmyr (nå alm. uttalt Vilingsmyr eller Villingmyr), Heieveien, Hi'dæln (et hull i berget, liten åpning, men vid hule inni), Svevedæln, Brænnæ (en ås), Flatåsen, Sa'dælsåsen, Svevedælsåsen, Susebekk, Setræne.

'''Antikviteter:''' Glt. trefat, gl. kister, glt. skap, alt av ukjent alder. Gl. ølkanne av tre med lang tut gjort av en kvist vokst på det trestykket som danner stav (lokket borte), tar ca. 3 liter, dekorert m. sviemønster. Gl. ølskål m. håndtak og åpen tut. Ovnsplate fra 1709. Glt. sølvur.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 4—5 ungdyr, tidligere 2—3 sauer, 2 griser. '''Avling:''' 1500—2000 kg hvete, 2500 kg havre, 30—40 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Knausen ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1955 solgt til Harald Torp som bygde hus her. Han solgte videre samme år til Erling Knutsen. Knutsen solgte i 1967 videre til Bera Baalsrud. I 1972 ble eiendommen overtatt av Vidaråsen Medarbeidere.

=== Bruksnr. 5, Knausen ===

Fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Bera Baalsrud. Overtatt av Vidaråsen Medarbeidere i 1972.

=== Bruksnr. 6, Ullstein ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Ulla Geelmuyden som bygde hus her. Eiendommen ble i 1981 overtatt av Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 7, Enghaug ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt (se bnr. 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 8, ===

Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 9 ===

Skogstykke «Urskog» fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen naturreservat.

=== Bruksnr. 10, Bakkedammen ===
[[Fil:064-001-Bakkedammen-001.jpg|mini|Bakkedammen, flyfoto fra 1953]]
Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger gnr. 64, bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 (se ovenfor). Tunet ble i 2001 solgt til

''Linda Børresen'' 2001—. F. 1975, fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen, f. 1950, og Børre Reidar Børresen, f. 1946, d. 1994. Se også [[Østre Nøklegård]] gnr. 56, bnr. 6.

==== Oppdatering 2013 ====
Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfatning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m2 ble satt opp i 2004.
Linda har to hester (svensk ardenner) og hunder på gården.

=== Bruksnr. 11, Veststua ===
[[Fil:066.011.001.jpg|mini|Veststua bnr.11]]
Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.

'''Bebyggelse:''' Den nordre delen av framhuset i Veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.

'''Drift:''' Anders har hester og bruker jorda til beite og for til hestene.

=== Bruksnr. 12, Skurvehaugen ===

Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown, f. Hofman 1964 i Tyskland. Willam K. Brown, f. i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown, f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown, f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca. 10 000 kw/år.

== Husmenn ==

Ønnestua og Ønnerønningen var husmannsplasser til Ådne.

I Ønnestua har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.

Ønnerønningen var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også ''«Karistua»'' (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.

Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.

''Nils Olsen'' Ønne-''eie'' fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712. — Husm. ''Kristen Olsen'' Ønne-''eie'' betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.

''Nils Kristensen Ønnestua'', d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein. — ''Halvor Ønnestua'' d. 1773, 33 år gl.

I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne: 1) ''Torger Olsen Ønnestua'', f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). 2) ''Peder Syvertsen'', som var kommet hit fra [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen. 3) ''Ole Torgersen'', f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til [[Vestre Nøklegård]] (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar. — ''Anders Jansen'' er husm. i ''Ønnestua'' ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816.
''Jakob Olsen'' er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. Øvrige personalia, se Store-Dal, husmenn.
''Ole Olsen'' Ønnestua d. 1822, 63 år gl.

Husm. ''Jakob Nilsen'' d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm. ''Lars Iversen'' og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde.

I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen.
Den ene er ''Peder Abrahamsen'', som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se Håv ([[Østre Hasås]], Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.

Den andre husm. som oppføres i 1865 i Ønnerønningen er ''Kristoffer Eriksen'', som var fra Holmen u. Stålerød; se [[Torp]], bnr. 15 (Ambjørnrødløkka), hvor personalia finnes. — I 1875 oppgis ''Edvard Larsen'' som husm. i Ønnerønningen; f. 1848 på Kjærås, g. 1875 m. Karen Olava Jakobsdtr., f. 1850 i S. Slettingdalen; datteren Johanne Mathilde f. her 1875.

De to siste husm. i Ønnerønningen var ''Abraham Jensen'' (kom til [[Tolsrød]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes), og deretter den svenskfødte ''Olaves Andreassen'', f. 1842 i Sverige, g.m. Berte Marie Hansdtr. V. Skorge (Burvall), f. 1853, d. 1891. Var husm. her fra først i 1880-åra; kom hit fra Ellefsrødrønningen. Barn: 1. Anders Martin, f. 1876, kom til Sandar. 2. Hans, f. 1879, d. 1904 i Rolighet (vådeskudd). 3. Ole Edvard, f. 1882. 4. Nils Kristian, f. 1888, kom til Sandar.
[[Kategori:Gårdshistorie]]

Søndre Slettingdalen

2018-01-12T10:36:00Z

Ingara: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 6,33) */

'''62. Søndre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales sle`ttingdæln, skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med slag «fuktighet, fuktig sted» (sml. jordslått), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form Sløgnardalr, men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, Sløgnteigdalr, med 2. ledd teig, som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd Slett- med substantivet slette eller med adjektivet slett «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -ing (som i helling, kasting, bygging osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i begge Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

'''Bålag.''' For bnr. 1 og 2: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt (alle gårder). For bnr. 3 og 4: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt, Sletholt, Nordigården på Skorge (2 gårder).

'''Skylden.''' Var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (eller det tilsvarende 1 hud). I 1667-matrikkelen fortsatt ødegård, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 12 mark 41 øre. Sagfossen ble i 1681 skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 2
| | 7
| | 2
| | 7
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 1
| | 5
| | 3
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 20
| | 1 skj. bl.korn, 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 6 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 16
| |
| | 5
| | 1
| | 116 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¼ t rug, ¾ t bygg, 8 ⅛ t havre, 10 t poteter
| | 6 8 6 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 6
| | 13
| | 6
| | 6
| | 2
| |
| | 9/16 t hvete, ⅛ t rug, 1 7/16 t bygg, 10 ¼ t havre, 12 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 4.
*1904: 4.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 8.
*1801: 14.
*1845: 28.
*1865: 37.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran og furu til sagtømmer og annen huggen last; også noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Tilstrekkelig skog og havn.
*1820: Skog endel til salg, god havn. Utsatt for høstkulde og vannflom.
*1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov (knapt på bnr. 4), og av skogsprodukter av furu og bok kan årlig selges for i alt 99 spd.

==Sag og kvern==

Søndre Slettingdalssaga nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det besiktelse på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. – Denne saga var oppgangssag.

Senere hadde S. og N. Slettingdalen vannsag sammen; den lå ved N. Slettingdalen. S. Slettingdalen bnr. 1 hadde ½ og de to andre gårdene ¼ hver. Begge S. Slettingdalengårdene har nå el. sag nær husene.

Kvern nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.

==Eiere==

S. Slettingdalen eies i 1600-åra for det meste av bønder på Gjerstad og Hvitstein. Knut Gjerstad er eier i 1624 og har nok hatt gården en tid før det også. I 1636 står sønnen Ingebret som eier, og i 1654 tilhører gården Knuts sønn Kristen, som imidlertid snart etter har pantsatt den til fogden Lars Herkules. Først i 1660-åra løser Hvitstein-folket inn godset. De pantsetter det i 1679 for 120 rdl. til sogneprest Christianstad. Midt i 80-åra er borgermester Claus Bertelssøn i Larvik blitt eier av halve gården og en oppsitter kjøper snart den annen halvdel. 1707–14 eier Bertelssøn det hele, men i 1714 blir begge bruk kjøpt av oppsitterne, og senere er S. Slettingdalen overveiende selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren Anders. Deretter fram til 1665 Peder Hellikssøn, visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også Ingebret Knutssøn fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen Jakob Pederssøn til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren Kristen Pederssøn hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. Erik, visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. Ingebret Knutssøn og dennes brorsønn Knut Kristenssøn, begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. Hans Olssøn fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og eide sin halvdel av S. Slettingdalen.

Videre og helt fram til i dag er S. Slettingdalen delt i to hovedbruk. Vi vil nå følge de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Anders Arnesen bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

''Hans Åsmundsen'' 1715–56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

''Ole Hansen'' 1756–69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen Ø. Høyjord (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

''Gullik Olsen'' 1770–89. Han innløste i 1773 og 1776 også morens og søsterens arveparter. F. 1752, g. 1774 m. Kari Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1752 på N. Holand. 5 barn f. i Slettingdalen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1778, overtok Gulbrandsrød etter faren. 2. Anne, f. 1780. 3. Gunhild, f. 1782. 4. Olea, f. 1785. Gullik kjøpte Gulbrandsrød i Skjee og flyttet dit (kom deretter til Gata u. Melsom) og solgte S. Slettingdalen i 1789 for 1250 rdl. til

''Nils Iversen'' 1789–1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på V. Hasås (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

''Ivar Nilsen'' 1810–27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til Nomme (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se Skarsholt, bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann Th. Klavenes, som året etter for 1250 spd. selger videre til Ivar Helgesen V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken Kari med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av

''Gullik Hansen'' 1714–38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen Vegger (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen Bångunnerød (se d.g.), kom fra Bångunnerød til Nes (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken Kirsti Jensdatter (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen Ole Hansen, som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen Gullik Olsen (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til Nils Iversen (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.e.'' 1794–1809. Kom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 7532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, 43 år gl., g. 1794 m. Ingeborg Nilsdtr. fra nabobruket (se Bruk 1), f. ca. 1772 på Råstad, d. 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (tvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen N. Skjelland (se d.g.). 3. Berte, f. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis. 4. Helene, f. 1805, g. 1834 m. Mikkel Iversen V. Hasås (se d.g., bnr. 1). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren Ivar Nilsen og Abraham Jensen Skarsholt, som alt året etter solgte tilbake til Ivar Iversen. Etter dennes død satt enken Ingeborg Nilsdatter med gården til den ble overtatt av sønnen

''Ivar Iversen d.y.'' 1822–52. F. 1797, d. 1869, g. 1822 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger, d. 1832 (enke etter Kristen Jakobsen Døvle, se d.g., Bruk 2). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1823, g.m. Jakob Eriksen, se ndfr. 2. Johan, f. 1825, se ndfr., bnr. 3. Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) og i 1852 den annen halvdel til Johan Iversen (personalia, se bnr. 3).

====BRUK 2 a====
''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken Karen Sofie Iversdatter. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

''Johannes Jørgensen'' 1856–58. F. 1831 på Huset u. Fjære i Hedrum. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).

==Bruksnummer==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,33)===

Kalles Nordistua.

''Gullik Iversen'' 1834—68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se Tveitan, bnr. 3.5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

''Helge Gulliksen'' 1868—1912. F. 1842, d. 1914, g. 1877 m. Idde Johansdtr. S. Slettingdalen, f. 1854, d. 1945. 6 barn, hvorav 5 vokste opp:

[[Fil:Johan & Ellen Sofie.jpg |mini|Johan og Ellen Sofie Slettingdalen f. Torp]]

1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder Gravdal (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn

''Johan Slettingdalen'' 1912—61. F, 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

''Magnar Slettingdalen'' 1961—82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

''Harald Slettingdalen'' 1982—2017. G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.
Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978.

''Heidi og Espen Toresen'' 2017-. Heidi f. 1968 i Horten. Geir f. 1965 i Åsgårdstrand. Barn: 1. Julie f. 1997. 2. Live f. 2000.

Bnr. 1 og 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,

'''Marknavn'''. I innmarken: Guttørmshedde (tra), Rønningen (vært husm.plass der), Smieroæ, Spruten (tra), Bekkekræ, Gamlestuhauen (muligens har bnr. 3 i gammel tid hatt husene der), Engæ. I utmarken: Haukeli, Kronglæne, Brånæn, Pålåsen, Hælleren (sagnet sier at her bodde i gammel tid en mann i et hull i fjellet, han hadde seng der og åt snegler), Prekestolen (en stor stein), Moæfjelle.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1700-tallet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. Avling: 6–700 kg hvete, 1500–2000 kg havre, 50–60 t poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 1440 mål hvorav 50 mål fulldyrket jord, 1367 mål skog og 23 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på. Jordskifte i 1982/92 med bnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene.

* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, [[Fil:062.001.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]utført av Kristian Hotvedt mf.. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991 / 92. Endret vognskjul til dobbelt garage, nye vinduer satt inn og 2. Etage innredet.

* '''Mast / vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internett dekning i 2013. Masta er 32 meter høy, og ble delvis forskudtert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vintren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu, Da masta var på plass var det strøm som måtte til føres for at internett / mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank og også kommunen / Skagerak Energi bidro til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strøm trassen ble utført av Tveitan Maskin AS v/ Lars Ragnvald Tveitan.Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbil vei og opprustet ca 450 meter traktor vei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/ kjede og deltagende representanter. ( En ny verden åpnet seg )

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet.

===Bruksnr. 2, Ødegården (skyld 24 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og året etter solgt til

''Nils Jakobsen'' 1883—1904. F. 1842 på pl. Enga (se ndfr., Husmenn), d. 1904, g. 1869 m. Gunhild Marie Kristiansdtr., f. 1839 i Sandar. Barn: 1. Josefine Petrine, f. 1871, g.m. Jens Severin Gulliksen S. Undrum i Sem. 2. Kristian Gorgus, f. 1874, se ndfr. 3. Nella Martine, f. 1877. Etter Nils hadde sønnen Kristian Gorgus Nilsen parten noen år. I 1907 for kr. 1900 solgt til

''Inger Helene Olsdatter Svartsrød'' 1907—31. F. 1847 på Svartsrød, d. 1932 på Mo i Sandar; ug. Hun overdro i 1931 bnr. 2 ved gavebrev til bror

''Anton Olsen'' 1931—34. Hadde tidligere hatt gård på V. Skorge (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte bnr. 2 i 1934 for kr. 1000 til

''Johan Slettingdalen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 2 senere følger.

Framhuset ble revet i august 1944.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,73)===

Kalles Sø'istua.

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: 1) halvparten av det opprinnelige Bruk 2, 2) en part utskilt fra Bruk 2 a, og 3) resten av Bruk 2 a (jfr. ovfr. disse bruk). Disse parter, som etter sammenføyningen kom til å omfatte det samme som det opprinnelige Bruk 2, bortsett fra det utskilte bnr. 4, ble henholdsvis i 1852, 1856 og 1858 kjøpt av
[[Fil:263.003.001 Ivar Slettingdalen.jpg|mini|Ivar Slettingdalen]]
''Johan Iversen'' 1852—85. F. 1825 i S. Slettingdalen (sønn av Ivar Iversen d.y.), d. 1891, g. 1854 m. Inger Kristine Jakobsdtr. Skaug, f. 1825, d. 1873. 5 barn: 1. Idde, f. 1854, g.m. Helge Gulliksen S. Slettingdalen, se ovfr., bnr. 1. 2. Ivar, f. 1857, se ndfr. 3. Martine, f. 1859, g.m. Johan Gulliksen S. Slettingdalen, se Tveitan, bnr. 3.4. Abraham, f. 1863, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3. 5. Johan, f. 1866, se Gjerstad, bnr. 8. Johan Iversen solgte bnr. 3 i 1885 for kr. 8000 til sønn

''Ivar Johansen'' 1885—1905. F. 1857, d. 1905; ug. Arvingene solgte 1908 bnr. 3 for kr. 9000 til bror Abraham Johansen (se ovfr.), som s.å. for kr. 13 000 solgte videre til
[[Fil:263.003.002 .jpg |mini|Nic. Aagesen og h. Inger Solberg]]
''Nicolai Aagesen'' 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia (V. Skorge, bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Johannes S. Svarstad, se Torp, bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se V. Haugan. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn

''Håkon Slettingdalen'' 1953—91. F. 1917,d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.
Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda.
Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn

''Oddvar Slettingdalen'' 1991-. F. 1962. g.1.m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen f. 1992

Oddvar f.1962 g.2. 2003 med Rebecca Orillosa f. 1984, Filipinene.

Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva; den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.
[[Fil:062.003.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Søi`stua]]
Vannledning av tre lagt 1908, senere lagt ny. Hestevandring til 1929, da kjøpt el. motor. Treskemaskin, 1941 eget treskeverk.

Ei gammel stor bjørk på gården. Mange kvernsteiner.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Kaste, Engebekken (tra), Linnehauen, Løkkæ, Sanntrae, Kasteløkkæ, Setoæ, Øll`ekræ, Brakkeekræ, Vassengæ, Hølmen, Saue-hauen, Klevæbærje, Tømmerlæggæ (tra ved elva), Tørje (veiskille mellom gårdene).

I utmarken: Engåsen, Hestehamnæ, Slåttåsen, Glenæ (bakke fra gården oppover til Kastet), Engeliæ, Sa'åsen, Skørjeåsen, Budæln, Kvennhusrønningen, Bokemoæ, Dammyræ, Dammyråsen, Faulemyrveien, Harræbakkstykke, Pålåsen, Møltemyræ, Møltemyråsen, Svenskehogste, Juglemyræ (Jordbrumyræ), Harræposten, Rævlingæne, Øgårdsbekken, Skrøbærje, Æljeveien, Nautehue (en delestein).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2–3 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 6 bikuber.

'''Avling:''' 1000 kg hvete, 3000 kg havre, 10–12 000 kg poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 3 har ifølge NIBIO Totalt på 1150 mål hvorav 44 mål fulldyrket jord, 1077 mål skog og 29 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet. Eieren bor utenlands.

===Bruksnr. 4, Kastet (skyld 10 øre)===

Utskilt 1854 fra Bruk 2 a (s. d.) og av Karen Sofie Iversdtr. solgt til

''Anders Olsen'' 1854–1909. F. 1825 i Hanedalen, d. 1909 på Hotvedt, g. 1852 m. Oline Andrea Jakobsdtr. Skaug, f. 1820, d. 1879. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1859, d. 1884; ug. De hadde en fosterdatter, Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 i Liverød, g. 1890 m. Kristian Larsen Ø. Hotvedt (se d.g., bnr. 1). Ved testament av 1890 (tgl. 1909) innsatte Anders Olsen Marthe Sofie som enearving. Hun solgte 1509 bnr. 4 for kr. 600 til

''Samuel Kristiansen'' 1909–21. F. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen fra Holmen, se Stålerød, bnr. 6), hvalf., g. 1903 m. Elise Marie Dalen, f. 1868 på Ø. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Samuel solgte bruket i 1921 for kr. 1500 + husvær m.v. til stesønn

''Hjalmar Jøransen,'' som i 1928 for samme pris solgte bnr. 4 til Nic. Aagesen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Kastet var på 4 ½ mål innmark og 8 mål skog. Det var havnerett og vedrett på bnr. 3. I 1865 hadde de her 1 ku, sådde 1/8 t havre og satte 2 t poteter. – Husene ble solgt til nedriving i 1928.

===Bruksnr. 5, Elvestuen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier F. M. Treschow, som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier G. A. Treschow. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga.

Ble i 1983 solgt av Mille Marie Treschow og sammenføyd med bnr. 3.

=== Bruksnr. 6, Hagaskogen skyld 0,3 mark ===
Arealet utgjør 72 mål ifølge NIBIO i 2017.

''Nicolai Ågesen'' utskilte denne fra salg av bnr. 3 og 4 i 1953. Ble i 1966 overdratt til eldste sønn.

''Knut Ågesen'' 1966-1974 f. 1913 g.m Berit Samuelsen. Barn: Ragnhild og Kari

''Ragnhild Ågesen og Kari Ågesen Larsen'' overtok bnr. 6 i 1974.

=== Bruksn. 7, Gamelstuhaugen ===
skyld 0,02

Utskilt fra bnr. 3 i 1959, og solgt til Magnar Slettingdalen for Kr. 500 og tillagt bnr. 1 . Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til maling- og fiskeindustrien. Husene brant ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd. Overtatt av Harald og Main-Berit Slettingdalen i 1982

==Husmenn==

Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, Moa, Rønningen og Ødegården; bnr. 3 hadde 1, Enga.

I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.

I 1709 fikk Gulbrand Slettingdalen-eie sønnen Ole. I 1718 nevnes Søren Finnsen Slettingdals-eie, som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; Søren, som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.

Jakob Olsen er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen Kleppan i Høyjord (se d.g., bnr. 3). Øvrige personalia, se Store-Dal, husmenn. – Johannes Jakobsen Slettingdals-pl., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.

===Enga===
skyld 10 øre

Midt i 1820-åra er husm. her Erik Evensen; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under Stulen (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. – Anders Evensen Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.

Jakob Nilsen var i Enga ca. 1840–forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8. barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen.

I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. – I 1846 nevnes Even Gundersen, som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mer om ham.

===Moa===

Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til

Hans Jørgen Hansen, som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g.m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1817 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på Møyland (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.

Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se V. Hotvedt, bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.

===Rønningen===

Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her Kristian Torgersen Rude, hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i Trolldalen (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.

Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)

Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av Lars Rønningen og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. – Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.

===Ødegården===

Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her

Jan Jansen, g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.

Ole Torgersen følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se V. Nøklegård. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til Lien (se d.g., Bruk 2 b) og så til Berg i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).

Nils Mathiassen er her ca. 1810–13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.

Johannes Johannessen var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.

Siste husm. var Anders Pedersen, ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: r. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.

I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.

Skarsholt

2017-10-30T19:45:56Z

Ingara: /* Oppdatering 2013 */

'''65 Skarsholt'''

'''Navnet,''' som uttales ská'rsælt, er en sammensetning av skar og holt «liten skog».

'''Bålag:''' Slettingdalen, Solberg og Skarsholt, tidligere også Ådne og Bakke.

'''Skylden.''' Skarsholt var fra gammelt regnet for ødegård, men hadde stor skyld: 3 bpd. smør, 4 høns og 1 skill. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, med skyld 3 bpd. 1 mk. smør og 2 lispd. tunge. Sag- og kvernfossen ble i 1681 taksert særskilt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 5 skill. 1888 og 1904: 12 mark 54 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 3
| | 5
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 4
| | 8
| | 34
| | Sår 8 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| | 40
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 11 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| | 5 à 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 12
| |
| |
| |
| | 10 à 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 5
| | 3
| | 10
| |
| | 10
| |
| | ¼ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 3
| | 16
| |
| | 6
| | 168 skpd.
| | ⅞ t hvete, ¼ t rug, 2 ½ t bygg, 18 t havre, 13 t poteter
| | 6 8 6 à 8 3 à 4 3 à 4
|- valign="top"
!1875
| 8
| | 3
| | 18
| | 13
| | 13
| |
| | 1 t hvete, ¾ t rug, 2 ⅜ t bygg, 18 ¾ t havre, 16 ½ t poteter, 36 skålpd. grasfrø, ¼ mål til andre rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5.
* 1888: 11.
* 1904: n.
* 1950: 13.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 13.
* 1845: 28.
* 1865: 31.
* 1891: 30.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Det meste av skogen av vådeild oppbrent, men noe gran igjen til sagtømmer. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet, litt sagtømmer og noe smålast; fehavn hjemme. Temmelig god jordart, til dels skjærlendt.
* 1803: Skog til husbehov og havn. Grunnlendt jord.
* 1820: Skog endel til salg. Havn god. Lider av vannflom. Tungvint gård.
* 1865: Jorda av varierende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningene. Lider av vann. Frostlendt.

== Sag og kvern. ==

Skarsholt hadde ei lita sag, som i 1639 var «nyligen bygd». Skuren var ikke stor, de første åra 100—200 bord, i 1643 bare 60 bord. I 1645 er saga nedlagt, men i 1661—62 skar de tils. 720 bord. Den kom i 1688 blant de «reduserte» sager, og skuren var lenge ubetydelig. I 1720 står saga «øde», i 1721 skar de bare 30 bord, i 1722 50, og i 1724 ingenting, og det heter at saga bare kunne brukes ved stor flom. I 1741 fikk oppsitterne en bevilling på 480 bords årlig skur.

I 1816 var det besiktelse på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med utilstrekkelig vann vår og høst, for attholdsdammen gir, når den er full, bare ½ dags skur. Skogen var som andre i egnen medtatt av hugst. Fremmed tømmer levertes ikke, p.g.a. vassdragets ringe betydning. Det årlige kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

== Eiere ==

Fra gammelt var to smålodder i offentlig eie: 4 høns tilhørte kronen og 1 skill. Andebu kirke. Kronens part fikk Anders Madsen i pant i 1659, og i 1663 kjøpte Madsen den av kongen; parten eides av Madsens arvinger til ca. 1730, da den er ervervet av oppsitteren.

Hovedlodden var lenge i andre bønders eie. Gjurd Rørkoll eide 1617 2 bpd. 9 mk. smør, og i 1624 har Enner Rørkoll 2 bpd. I 1635 har lensmann Jakob Kjærås overtatt hovedlodden, som nå i over 50 år tilhørte ham og hans arvinger. Enken Else, datteren Sara og svigersønnen Even Torp hadde den sammen. En mindre lodd ( ½ bpd. smør) tilhørte dog lenge oppsitteren. Evens sønn Nils overtok ca. 1675- Skarsholt, bosatte seg der og ble etter hvert eier av det hele, bortsett fra de små lodder som tilhørte Madsens arvinger og Andebu kirke. Nils Evenssøn solgte gården ca. 1696 til Kristen Knutssøn Haugberg, som flyttet hit, men alt i 1703 solgte tilbake til Nils, som nå bodde på Bråvoll. Alt året etter solgte han Skarsholt for 270 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnes. Denne solgte i 1715 gården tilbake igjen til Nils Evenssøn (nå i Bugården), som året etter avhendet den til Schiøllers sønn Anders Justsen. Anders bodde her til han døde ca. 1720. Lars Larsen Hørdalen, som ble g.m. Anders' svigermor (dennes 3. ekteskap), ervervet ⅓ i gården, som han i 1728 solgte til ste-svigersønnen klokker Erik Jørgensen Gåserød. Anders' eldste sønn Frans, som eide en part i gården, bodde her utover i 1730-åra.

== To odelssaker. ==

Erik klokker ønsket å innløse også de øvrige 2/3 av Skarsholt, og anla i 1736 odelssak mot Anders Justsens arvinger. Han mente han var odelsberettiget, da hans mor var datterdatter av Jakob Kjærås og altså søskenbarn til Nils Evenssøn. Erik tilbød 325 rdl. (som han medbrakte i retten «i 9 punger i adskillige sorter mynt»), men motparten ville ikke ta imot dem, da de mente han først fikk bevise sin rett.

Ved dommen, som falt på Kverne 15/10 1736, fikk Erik medhold. Retten fant at han hadde godtgjort sin odelsrett både til de 2/3 og til den ⅓ han eide fra før, eiendommer som i sin helhet hadde vært Jakob Kjærås' odel. Motparten (Frans og Just Anderssønner) mente gården hadde vært i deres slekt i 20 år, men retten fant at det ikke var gått fullt så lang tid.

Ved skjøte av 1737 kjøpte så Erik Jørgensen de 2/3 av Skarsholt for 325 rdl. av Anders Justsens arvinger.

Alt samme år kom imidlertid Erik Jørgensen opp i en ny odelssak, anlagt mot ham av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt. Han mente seg odelsberettiget som eldste sønnesønn av Kristen Evenssøn Hallenstvedt, som var bror av Nils Evenssøn. Han tilbød 450 rdl., som han hadde med «i adskillige punger», men pengene ble ikke mottatt. Ved dommen (på Tem 18/12 1737) ble Kristen frakjent odels- og innløsningsrett til Skarsholt. Han anket imidlertid til overbirkeretten, som i dom på Jarlsberg 8/8 1739 ga Kristen medhold. Han fikk rett til å innløse hele Skarsholt. Begrunnelsen lå særlig deri at Nils Evenssøn hadde eid Skarsholt i over 20 år, «til full hevds tid».

Erik Jørgensen Gåserød solgte da samme år Skarsholt for 450 rdl. til Kristen Kristoffersen (personalia, se V. Hallenstvedt), som to år senere solgte videre til to, hvorved gården ble delt. Skarsholt er deretter for det meste selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere ==
Skarsholt var ett samlet bruk fram til ca. 1740.

Reier er bruker 1593 og 1605, i 1611 og til 1624 Lars. Deretter enken til 1633. Fra 1639 til sin død 1668 var sønnen Ole Larssøn oppsitter. Han eide ½ bpd. smør i gården. 8 barn, hvorav flere d. små. Også to brødre, Hans (d. 1666) og Børge Larssønner, bodde her; de kalles «husmenn». I 1668 døde foruten Ole to jenter og to gutter på Skarsholt, deriblant Oles eldste sønn Lars, 24 år gl. Oles enke satt så med gården til ca. 1675, da den ble overtatt av en representant for den slekt som lenge hadde eid hovedparten i gården og som skulle bli en fremtredende mann både i og utenfor bygda,

Nils Evenssøn, som bodde her ca. 1675—96 som selveier og dessuten eide gården i to korte perioder etter 1700. Han var f. 1653 som tredje eldste sønn av Even Torp og dattersønn av lensmann Jakob Kjærås; d. 1717, 64 år gl., i Bugården ved Sandefjord. G.m. Idde Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1657. 3 døtre, som alle døde små. Nils eide i 1676 ikke mer enn halve Skarsholt og en lodd i Bråvoll. Man han økte raskt sitt gods, og i 1690 eier han foruten hele Skarsholt halvdelen i hver av gårdene Bråvoll, N. Ambjørnrød og V. Nøklegård, hele Stein, en betydelig part i Svindalen samt lodder i Rånnerud, Sørby og Voll i Våle og i Lensberg i Sem. Ca. 1696 solgte han som nevnt Skarsholt til Kristen Haugberg og flyttet til Bråvoll, hvor han bodde i henved 10 år. I 1698 kjøpte han også Stålerød, som han også drev. I 1703 solgte han Stålerød og i 1705 Bråvoll, begge til numedølingen Amund Eriksen. Også de fleste av sine smålodder annetsteds skilte han seg av med. Ved disse salg skaffet han seg betydelige midler. Se også ovfr. under Eiere. Han flyttet nå til Sandefjord, drev med gårdhandel og litt skipsrederi og lånte ut penger. Og i 1710 kjøpte han for 935 rdl. (meget rimelig!) den store gård Bugården i Sandar med underbruk og bosatte seg der i de flotte bygninger, hvor fogden Søren Herkules tidligere hadde residert. Nils Evenssøn raget i rikdom betydelig over alle Andebu-sokninger i sin samtid. I en rettssak i 1706 nevner et vitne at Nils «har brukt vadmels- og skinnklær hjemme, men har gått til kirken i kledeskledning og med parykk, som en annen smukk mann kunne gjøre». At han til tider kunne gå nokså hardhendt fram, viser de mange rettssaker mot ham i hans senere år. Ved skiftet etter Nils Evenssøn i Bugården sto boet i 2445 rdl. netto. Mere detaljer om ham, se L. Berg, «Andebu», s. 185—88, og L. Berg, «Sandeherred», s. 375—76.

Kristen Knutssøn Haugberg (personalia, se Haugberg, Bruk 1) eide og bebodde som nevnt Skarsholt fra ca. 1696 til 1703, da han solgte gården til Just Schiøller, som bodde på Gåsholt.

I Schiøllers eiertid bodde Jens Olsen på Skarsholt, vel som Schiøllers leilending. Han lånte i 1707 67 rdl. av Nils Evenssøn mot pant i alle sine midler av løst og fast, kreaturer osv.; betalt tilbake i 1713.

Anders Justsen, sønn av Just Schiøller, drev Skarsholt som selveier fra 1716 til han døde ca. 1720. G.m. Sibille Fransdtr. Årholt, d. 1718 på Skarsholt. 6 barn: 1. Mari, f. ca. 1705. 2. Gunhild, f. 1706, g.m. Hans Kristoffersen M. Horntvedt i Skjee. 3. Frans, f. 1708, se ndfr. 4. Just, f. 1710, kom til Hvitstein (se bd. III, s. 720). 5 Berte, f. 1713, g. 1736 m. em. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 6. Kari, f. 1715, g.m. Frans Torstensen Bergan i Skjee. Etter Anders' og Sibilles død bodde de ennå umyndige barna foreløbig på Skarsholt. Eldste sønn Frans Andersen eide ⅓ i gården og var oppsitter her utover i 1730-åra. Etterat odelssaken (se ovfr.) i 1736 var gått ham og hans søsken imot, flyttet han til Hvitstein (se d.g., Bruk 2, med personalia), deretter til V. Hotvedt (se d.g., Bruk 3, med flere personalia). Som omtalt ovfr. under Eiere, hadde så Erik klokker gården et par år, til også han måtte fravike den etter en tapt odelssak til fordel for Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt, som i 1741 delte gården og solgte den ene halvdel til Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt (se Bruk 1), den annen halvdel til Jakob Andersen (se Bruk 2); prisen for hver halvdel var 298 rdl.

=== Bruk 1 ===

''Gulbrand Åsmundsen 1741—58.'' Hadde tidligere hatt gård på Ø. Hallenstvedt (se d.g., hvor personalia finnes); se også ndfr. Kristen Hallenstvedts halvbror Kristoffer Kristoffersen Haugen i Arnadal (g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes) gjorde sin odelsrett gjeldende og fikk i 1758 kjøpt tilbake hele Skarsholt (altså både Bruk 1 og Bruk 2) for 800 rdl. Men da det ikke lyktes for ham å få avhendet sin påboende gård Haugen «med fordel», solgte han s.å. Skarsholt igjen, Bruk 1 tilbake til Gulbrand og hans sønn Kristoffer (se Bruk 1 a og Bruk 1 b), Bruk 2 (s. d.) tilbake til Mads Jakobsen.

====BRUK 1 a.====
''Gulbrand Åsmundsen'' hadde så denne part fra 1758 til sin død 1763. Ved skiftet etter ham sto boet i 603 rdl. netto; blant løsøret var 1 kobberkjele 9 rdl., i kakkelovn 13 rdl., 1 kvinnesadel 2 rdl., 1 kirkeslede m. skrin 7 rdl. Enken Mari Gulbrandsdtr. giftet seg igjen m. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). Arvingene solgte bruket i 1764 for 254 rdl. til medarvingen Kristoffer Gulbrandsen, eieren av Bruk 1 b.

====BRUK 1 b.====
''Kristoffer Gulbrandsen'' hadde denne part 1758—64, da han kjøpte også Bruk 1 a etter sin far.
''Kristoffer Gulbrandsen eide nå hele Bruk 1 1764—79.'' F. 1726 på Ø. Hallenstvedt, d. 1779. G. 1) m. Goro (Guro) Knutsdtr., d. 1766, 37 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Mari, f. 1762. g. 1780 m. Søren Halvorsen, se ndfr. G. 2) m. Mari Olsdtr. fra Skorge. 6 barn sammen, hvorav 3 døtre vokste opp: 2. Anne, f. 1773, g. 1794 m. Martinius Olsen Bakken, se ndfr. 3. Berte, f. 1775, g. 1796 m. Jørgen Larsen, se ndfr. 4. Kristine, f. 1779, g. 1796 m. Abraham Jensen, se ndfr., Bruk 2. Søren Halvorsen Løkje, Mari Kristoffersdatters mann, solgte i 1780 hustruens utlegg i gården ved skiftet etter faren for 500 rdl. til enken Mari Olsdtr.

Mari Olsdtr. giftet seg igjen 1780 m.

''Knut Larsen 1780—1810.'' F. 1744 på Bakke. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Mari, f. 1787, g. 1805 m. Tor Andersen Haugen i Hedrum. Knut kjøpte i 1780 av Søren Halvorsen dennes hustru Mari Kristoffersdtr.s arvepart; sammen med Mari Olsdtr.s arv eide han halvdelen av Bruk 1. Han solgte sin eiend. i 1810, den ene halvpart til

Jørgen Larsen (se ndfr.), den annen til ''Abraham Jensen'' (se Bruk 2).

''Jørgen Larsen 1799—1841.'' Kom hit fra Hynne. D. 1848, 81 år gl., g. 1796 m. Berte Kristoffersdtr., f. 1775, d. 1834. Jørgen kjøpte i 1799 av svogeren Martinius Olsen (som deretter kom til Øvre Auby i Tjølling) dennes hustru Anne Kristoffersdtr.s arvepart og lånte i den anledning 400 rdl. av Ole Jakobsen Holt. Makeskiftet i 1803 sin eiend. til Abraham Jensen på nabobruket og ervervet til gjengjeld mot 999 rdl. i mellomlag dennes halvdel av Skarsholt. Dessuten kjøpte han i 1810 halvparten av Knut Larsens eiend. og i 1819 tredjeparten av Mikkel Bentnsens gård (se Bruk 2). Jørgen eide da 3U av Skarsholt. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Marte, f. 1797 på Hynne. 2. Kristoffer, f. 1799, se ndfr., bnr. 2. 3. Ingeborg, f. 1801, g. 1839 m. Gunder Amundsen Odberg i Hedrum, gbr. og skoleholder; en gl. kiste etter Ingeborg, merket I.I.D. 1835, står på Røsholt (Jordet) i Lardal. 4. Lars, f. 1804, d. 1824; ug. 5. Maren Katrine, f. 1807, g. 1833 m. Kristoffer Sørensen Pisserød (Solberg), se d.g. 6. Karen Olea, f. 1814, d. 1837; ug. 7. Johan, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. Jørgen Larsen Skarsholt var en fremtredende mann i bygda. I 1813 ble han kretsforstander for Andebu kirke og i 1814 ble han sammen med Abraham Rolfsen Sukke valgt til å representere Andebu menighet på det møte hvor distriktets Eidsvollsmenn skulle utpekes. Jørgen solgte i 1826 halve gården for 800 spd. til eldste sønn Kristoffer Jørgensen (se videre bnr. 2) og i 1841 den annen halvdel for 1000 spd. og opphold, til samme (se videre bnr. 1).

===Bruk 2 ===
Oppstod ved delingen av Skarsholt i 1741.

''Jakob Andersen 1741—56.'' F. 1689 på Askjem, d. 1758, g.m. Randi Kristoffersdtr. Hallenstvedt, f. 1691, d. 1755. Jakob eide også halve Nedre Horntvedt (hvor alle barna ble født) og Bruk 3 på V. Hotvedt (se d.g.), og de fire sønnene ble etter hvert eiere av farens gårder. 5 barn: 1. Hans, f. ca. 1716, g.m. Anne Olsdtr. Flatnes; overtok 1753 Horntvedtgården etter faren. 2. Kristen, f. ca. 1718, d. 1745, se V. Hotvedt, Bruk 3. 3. Anders, f. ca. 1720, se V. Hotvedt, Bruk 3. 4. Mads, f. ca. 1725, se ndfr. 5. Idde, g.m. Anders Nilsen Ø. Hasås (se d.g.). Ved skiftet etter Randi sto boet i netto 523 rdl., og enkemannen Jakob overga hele boet til lik deling mellom alle barna, bortsett fra vel 50 rdl., som han beholdt til sine daglige utgifter. Barna solgte gården i 1756 for 224 rdl. til medarving

''Mads Jakobsen 1756—87.'' D. 1794, 67 år gl. Som omtalt under Bruk 1 tok Kristoffer Kristoffersen Haugen i 1758 hele Skarsholt tilbake på odel, og også Mads måtte da selge sin gård til ham, men da Kristoffer ombestemte seg, fikk Mads kjøpt gården tilbake s.å.. G. 1) 1756 m. Mari Arvesdtr. Gjelstad, d. 1758, 27 år gl.; 1 sønn sammen, som d. liten. G. 2) 1759 m. Signe Kristoffersdtr. fra N. Skjelland, f. 1741 på N. Holand, d. 1789 på Brekke i Arnadal. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762, se ndfr. 2. Hans, f. 1765, d. 1782. 3. Jakob, f. 1767, overtok Brekke etter faren. 4. Mari, f. 1769. 5. Randi, f. 1775. Mads kjøpte 1786 Brekke i Arnadal og flyttet dit; solgte denne gården i 1791 til sønn Jakob og kom tilbake til Skarsholt, hvor han døde noen år senere. Skarsholtgården hadde han i 1787 for 700 rdl. solgt til sønn

''Kristoffer Madsen 1787—99.'' F. 1762, d. 1820 på N. Skjelland, g. 1784 m. enke Helvig Iversdtr. fra Hvitstein (hadde vært g.m. Ole Fransen), d. 1842, 77 år gl. De bodde de første par år på Hvitstein. 7 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Ivar, f. 1785 på Hvitstein, se N. Skjelland, Bruk 1. 2. Henrik, f. 1790, se Askjem, Bruk 2 a. 3. Sibille, f. 1793. 4. Hans, f. 1796, hadde gård på Rygg i Sem. 5. Mads, f. 1799 (tvilling), se N. Skjelland, bnr. 2. 6. Berte, f. 1799, g. 1821 m. Nirild Gulliksen V. Haugan (se d.g.). Kristoffer kjøpte i 1799 N. Skjelland og flyttet dit. Skarsholtgården solgte han s.å. for 1899 rdl. til

''Abraham Jensen 1799—1817.'' Hadde tidligere hatt gård på Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). Makeskiftet i 1803 med Jørgen Larsen og kjøpte 1810 halvdelen av Knut Larsens eiend. (jfr. ovfr., Bruk 1). Han eide dermed ⅜ av Skarsholt. Abraham flyttet til Ø. Gjermundrød (se d.g., Bruk 2) og solgte Skarsholtgården i 1817 til Mikkel Bentsen (personalia, se Svindalen). Denne delte sin eiend. i tre og solgte 1819 ⅓ til naboen Jørgen Larsen, i 1822 ⅓ til sønn Tollef Mikkelsen (se bnr. 8) og s.å. ⅓ til Nils Jakobsen (se Bruk 2 a).

====BRUK 2 a.====
''Nils Jakobsen Bergan 1822—36.'' D. 1836, 62 år gl., g.m. Live Sivertsdtr., d. 1847, 66 år gl. 3 barn nevnes: 1. Jakob, f. 1806 i Stokke, se bnr. 7. 2. Anne Sofie, f. 1813, g.m. Ole Eriksen, se bnr. 9. 3. Hans Kristian, f. 1822, se bnr. 4. Etter Nils' død gikk den ene halvdel til enken Live (se bnr. 4), den annen til eldste sønn Jakob (se bnr. 7).

== Bruksnummere ==

==='''Bruksnr. 1''' Vesleeng (skyld 54 øre). ===

Bnr. 1 var opprinnelig en mye større gård og utgjorde etter delingen halvparten av Jørgen Larsens tidligere eiendom. Jørgen solgte denne halvpart i 1841 for 1000 spd. og opphold til sønn Kristoffer Jørgensen (personalia, se bnr. 2). Denne døde alt s.å., og enken Anne Anundsdtr. giftet seg igjen året etter m. Jakob Isaksen Bakke (se d.g., bnr. 1), som i 1843 solgte videre til Kristoffers yngste sønn

''Johan Jørgensen 1843—66.'' F. 1819, d. 1896 på Huseby i Tjølling. G. 1) 1845 m. Elen Sofie Jakobsdtr. Stålerød, f. 1824, d. 1863. 9 barn, hvorav 2 d. små (den ene var Jørgen, som 9 år gl. druknet i en brønn); de øvrige var: 1. Karl Johan, f. 1845. 2. Berte Lovise, f. 1848, g. 1873 m. skipstømmerm. Johan Albert Hanssen Kjærnes (u. Jarlsberg hovedgård), f. 1849. 3. Bredine, f. 1850. 4. Hella, f. 1852, g. 1874 i Lardal m. Knut Jakobsen Hildal, Bø i Telemark, f. 1846. 5. Lars Johan, f. 1857 (tvilling). 6. Martin, f. 1857. 7. Abraham, f. 1860. G. 2) m. enke Anne Pernille Olsdtr., Huseby i Tjølling, f. 1816, d. 1899. Johan Jørgensen skilte i 1847 ut og solgte bnr. 5 (s. d.) og i 1863 bnr. 6 (s. d.). Flyttet ca. 1865 til Huseby og solgte restparten av Skarsholt, bnr. 1 (bestod da bare av slåtteland) ved skjøte tgl. 1876 til

''Lars Iversen 1876—1903.'' F. 1826 i S. Slettingdalen, d. 1903. Hadde tidligere bodd i Svindalen, på Ådne og i Ambjørnrød. G. 1) 1853 m. Elen Marie Torgersdtr., f. 1830 i V. Nøklegård (Heia), d. 1870. 5 barn sammen: 1. Johan, f. 1853, skomaker. 2. Trine Johanne, f. 1857. 3. Kristian, f. 1860, se Østre Hotvedt, bnr. 1. 4. Olava Mathilde, f. 1863. 5. Elen Lovise, f. 1866, g. 1898 m. Anton Kristoffersen Ambjørnrød, f. 1873; de flyttet snart til V. Nes i Sandar. G. 2) 1873 m. Karen Elisabet Larsdtr. Skarsholt, f. 1846 (dtr. av Lars Sørensen), d. 1919 i Holmen (V. Skorge). 4 barn sammen: 6. Live Andrine, f. 1873. 7. Lena Sofie, f. 1877, g. 1901 m. Oskar Sørensen Holmen (V. Skorge), se d.g. 8. Elen Marie, f. 1878. 9. Martin, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1912 solgte Lars' enke og arvinger bnr. 1 for kr. 1500 til sønn

''Martin Larsen 1912—60.'' F. 1885, d. 1962, g. 1911 m. Inga Løverød, f. 1887 i N. Slettingdalen, d. 1972. Ingen barn. Larsen solgte bnr. 1 i 1960 for kr. 10 000 til

''Agnes Ravndal 1960—70.'' F. 1904, g. 1947 m. forpakter (på bnr. 5) Trygve Ravndal fra Stulen, f. 1898, d. 1970; ingen barn sammen. Ravndal hadde tidligere vært g.m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981; ektesk. oppi. Se også Fossheim (Stulen, bnr. 3), hvor videre personalia finnes. Agnes Ravndal kjøpte også bnr. 10, 11 og 12.

Senere eiere: ''Torbjørn Ravndal'' (sønn av Trygve Ravndal i 1. ektesk.) ''1970—72'',
''Jenny Tveitan'' (søster av Agnes Skarsholt, se V. Skorge, bnr. 5) ''1972—73'', og fra 1973

''Gunnar Skarsholt, 1973—'' maskinfører, f. 1944 (jfr. Andebu pgd., bnr. 25), g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944 (datter av Ragnhild og Thomas Lurås). Barn: 1. Mona Skarsholt f. 1970, gm. Kåre Indrøy, de er bosatt i Stjørdal. (Barn: Vegard Skarsholt Hotvedt, Jørn Indrøy og Evy Indrøy.) 2. Jon Ole Skarsholt, f. 1974, d. 2004.
[[Fil:Kart 65-2 Skarsholt.jpeg|mini|Gårdskart over bruksnr. 1 fra skogoglandskap.no]]

Det tidligere bnr. 1 (bare Vesleeng) som Lars Iversen og Martin Larsen eide, var på 20 mål jord og hadde ingen skog. Det ble i 1968 formelt sammenføyd m. bnr. 10, 11 og 12, under betegnelsen bnr. 1. Det forenede bruk har en samlet matrikkelskyld på mark 1,35. Gården har 75 mål innmark og 60 mål skog. En utslått syd for gården heter «Skifte» (eller «Skimte»?); der skiftet de på med slåtten annethvert år.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, bryggerhus. Har hatt smie; den ble flyttet til Hotvedt ca. 1904 av Kristian Larsen. Vann innlagt til uthusene i Vesleeng i 1925, til framhuset i 1959. Treskemaskin og rensemaskin. Har hatt hestevandring.

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1827, hjørneskap fra 1830.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer og ungdyr.

==== Oppdatering 2013 ====

Vesleeng er sammenslått med bruksnr. 10 Vinterrønningen og flere andre bnr. se nedenfor.
Bruksnr 1 har i dag i følge Gårdskart 79 mål jord, 155 mål skog og 8 mål annet areal.

* '''Bebyggelse:''' Husene i Vesleeng er falt ned. Husene i Vinterrønningen hvor eier Gunnar Skarsholt bor er restaurert. Et tilbygg på 20 m2 ble satt opp i 1981. I 1980 ble det satt opp ny driftsbygning på 226 m2. Det gamle bryggerhuset ble revet i 1980. Nytt bryggerhus på 160 m2 ble satt opp i 1985.

* '''Drift:''' Fra 1995 er jorda forpaktet bort.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,57). ===

Opprinnelig den halvdel av Jørgen Larsens gård som han i 1826 solgte til sønn

''Kristoffer Jørgensen 1826—38.'' F. 1799, d. 1841, g. 1834 m. Anne Anundsdtr. fra V. Flåtten, f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870 på Bakke. Ektesk. barnløst. Kristoffer solgte bnr. 2 i 1838 for 1200 spd. til flg. bruker, eide et års tid en gård på V. Håkestad i Tjølling og kjøpte så 1841 bnr. 1 (s. d.) av faren.

''Nils Iversen 1838—76.'' F. 1813 på V. Hasås, d. 1894 på Kolkinn, g. 1840 m. Margrete Hansdtr. Skoli, f. 1816, d. 1892. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Johanne, f. 1841, g.m. Abraham Kristensen Kolkinn (se d.g., bnr. 2). 2. Ivar, f. 1843, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1846, g. 1) m. Olaus Larsen Kolkinn, 2) m. Lars Johan Henriksen Kolkinn (se d.g., bnr. 1). 4. Hans, f. 1854, se Gulli, bnr. 1. Nils kjøpte i 1847 2 jordstykker fra bnr. 5. I 1848 kjøpte han også bnr. 3 (s. d.) og ca. 1865 bnr. 4 (s. d.). Bnr. 3 og 4 har senere fulgt bnr. 2. Han flyttet til Gulli (se d.g., bnr. 1) og solgte Skarsholtgården ved skjøte tgl. 1876 til sønn

''Ivar Nilsen 1876—1918.'' F. 1843, d. 1920, g. 1874 m. Else Regine Andersdtr. Snappen, f. 1851, d. 1917. Alle sønnene ble sjøfolk og hvalskyttere. 11 barn: 1. Mina Karoline, f. 1874, g.m. Kristian Henriksen Struten (personalia, se V. Haugan, bnr. 1). 2. Alma Marie, f. 1876, d. 1961, g. 1903 m. gbr. Bernt Jakobsen Skåtan i Hvarnes, f. 1876, d. 1956. 3. Nils, f. 1877, se ndfr. 4. Johan, f. 1879, g.m. Hilda Solbakken, se Stålerød, bnr. 10; Johan reiste til Amerika, d. der. 5. Klara Elise, f. 1881, g. 1909 m. Anton Kolkinn, Åsen. 6. Hans, f. 1883, utvandret til Amerika. Han ble i 1911 i Hull av USA's president tildelt diplom og gullmedalje fordi han hadde reddet folk i havsnød fra en amerikansk skonnert, mens hans skip, en engelsk steamer, var på vei til Belgia. 7. Anders, f. 1885, se ndfr. 8. Laura Andrea, f. 1887, g. 1911 m. sageier Anton Trolldalen (se Askjem, bnr. 12). 9. Inga Elise, f. 1889, d. 1967, g. 1926 m. gbr. Martinius Askelien (Haugen) i Hvarnes, f. 1875?, d. 1938. 10. Erling, f. 1893, hvalskytter, g.m. Ester Stange fra Tønsberg, f. 1889, d. 1967; bosatt Tønsberg. 11. Trygve, f. 1898, styrm., ug.; bosatt i Durban og d. der i 1958. Ivar Nilsen kjøpte i 1887 også bnr. 7 (s. d.). Han solgte i 1916 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 17 000 til sønnene Nils og Anders og i 1918 bnr. 7 for kr. 1000 til de samme. Iflg. begjæring av 1918 ble bnr. 3, 4 og 7 sammenføyd med bnr. 2 under betegnelsen bnr. 2, med skyld mark 6,53. Det nye bnr. 2 ble delt i 1918, idet bnr. 13, Sørli (s. d.) ble utskilt og overtatt av Nils Iversen, mens resten av bnr. 2 ble overtatt av

''Anders Iversen 1918—32.'' F. 1885, hvalskytter, d. 1932, g. 1917 m. Henny Trolldalen, f. 1894, d. 1930. 4 barn: 1. Rønnaug, f. 1918, g. 1941 m. Henry Olav[[Fil:Ivar og Regine Skarsholt.jpg|mini|Ivar Skarsholt og h. Regine Skarsholt, f. Snappen; datteren Inga på fanget.
]]Gallis, f. 1912 i Skjee; bopel Fagertun, N. Sem i Sandar. 2. Ivar, f. 1920, se ndfr. 3. Ambjørg, f. 1922, g. 1946 m. Arne Roald Flaatten; personalia, se V. Flåtten. 4. Hans Henry, f. 1930, sjøkaptein, f.t. overstyrm.; bosatt Sandefjord. Anders Iversen kjøpte i 1930 også bnr. 6 (s. d.). Nils Iversen tilskjøtet i 1932 sin andel i bnr. 2, verdsatt til kr. 5500, til Anders Iversens og hustrus dødsbo, mens dødsboet tilskjøtet Nils boets andel i bnr. 13, verdsatt til kr. 3500. Ved skifteskjøte av 1933 ble bnr. 2 og 6 for kr. 30 000 overdratt til de 4 barna i fellesskap med rett for eldste sønn Ivar Skarsholt til ved fylte 21 år å overta gården.
[[Fil:065.002. Anders Iversen Skarsholt.jpg|mini|Anders Iversen Skarsholt . Bildet tatt ca. 1920]]
Fra 1933 til 1947 var bnr. 2 og 6 bortforpaktet til Paul Skjelland, f. 1891 på N. Gjermundrød, d. 1974; hans far var fra Hafallen i Hedrum. G. 1916 m. Karen Andrea Aadne, f. 1893. Barn: 1. Abraham, f. 1916, se Bråvoll, bnr. 7. 2. Ole, f. 1919, arb. Husø Verft, g.m. Gunvor Lien fra Høyjord; bosatt Døvle. 3. Asbjørn, f. 1924. Skjelland forpaktet deretter Berg i Andebu bnr. 8 av Odd Gallis til 1954 og kjøpte året etter gård på N. Sem i Sandar, som sønnen Asbjørn har overtatt etter hans død.

Anders Iversens barn solgte i 1947 bnr. 2 og 6 for kr. 42 000 til bror

''Ivar Skarsholt 1947—87.'' F. 1920 d. 1999, g. 1947 m. Ingrid Elise Torp, f. 1922 på V. Haugan, d 1985. Barn: 1. Anders, f. 1948 d. 2010, bosatt Skarsholt. 2. Bjørg, f. 1953, g.m. Anders Fadum i Sem, f. 1954. 3. Gerd, f. 1957, g.m. bygningsing. Jan Hoff fra Nøtterøy, f. 1954; bosatt se Torp bnr. 38. Ivar skarsholt solgte i 1987 gården til sønn

''Anders Kristian Skarsholt 1987—2010'' f. 1948 d. 2010. Etter Anders død i 2010 solgte søsterene gården i 2011 til

''Ellen Charlotte Horneman Sanhueza 2011—'' f. 1963 i Trondheim. Ellen Charlotte er datter av Kirsti f. 1938 og Christian Hornmann f. 1930. De er bosatt i Arendal. Barn: 1. Martin Georg Aslak Stavne f. 1993. 2. Randi Andrea Cecilie Stavne f. 1995. Ellen Charlotte er almenpraktiserende lege i Siljan.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,17. Vel 100 mål innmark, ca. 500 mål prod. skog og ca. 80 mål knatter o.l.; mest granskog og beliggende øst for gården. Kulturbeite. Grasfrø avles til eget bruk. Har hatt sandtak. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest. 1928, uthus bygd ca. 1900, bryggerhus, garasje ved veien. På bnr. 6 framhus og uthus; uthuset nå revet. Det har stått hus bortpå haugen øst for gården for ca. 170 år siden. Oppr. trykkvannsledning av jernrør, senere trerør; i 1949 lagt jernrørsledning m. el. pumpe, boringsanlegg 1955. Hestevandring brukt til 1925, deretter el. motor. Treskemaskin, senere treskeverk. Potetopptaker sammen med Sørli fra ca. 1916. Melkemaskin.

'''Marknavn.''' I innmarken: Vestbakken, Bryggersekræ, Myræ, Brønnjorde, Fjøsdælen, Setoæ, Østigårdsekræ, Bjønnhøle, Ølleekræ, Haslevennæ, Eikebakken, Unnalennæ, Hageekræ, Vassengæ (ved elva). I utmarken: Enerhauen (eller Hauen), Fjøstomtæ (antagelig etter sommerfjøs), Klæggåsen, Kølstykkemyr; alt som er nevnt i utmarken hittil har vært kalt Kølstykke (det er flere kølabånner her), Dambekken, Langrønningen, Stillingsåsen, Kiønnemyr, Amurliæ, Kjønnåsen, Hvilingsta'åsen, Kaståsen, Lauvåsveien (veien langs skogen). I utmarken til bnr. 6: Himeskauen, Østskauen, Langemyr.
[[Fil:Skarsholt 65.jpg|mini| Skarsholt bnr. 2]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 4—5000 kg havre, ca. 100 t poteter, et par mål kålrot.

==== Oppdatering 2013 ====

Eiendommen består i dag av flere bnr. se nedenfor. I 1983 ble bnr. 5 Feriehjemmet solgt og Ivar Skarsholt kjøpte deler av denne eiendommen. Eiendommen har i dag ifølge Gårdskart 137 mål jord, 720 mål skog og 19 mål annet areal.

* '''Bebyggelse:''' Bryggerhuset ble revet 1999. Ny bygning ble satt opp som skulle benyttes til honningproduksjon. Denne bygningen er nå omgjort til staller for islandshester. Det ble lagt nytt tak på låven i 1988. Dette året kom det mye kram snø natt til første april og taket raste den natta. Anders Skarsholt og faren Ivar satt og spiste frokost. Da sier Anders: «Nei, nå må du se ut far, nå har taket på låven rasa". "Å nei, du lurer ikke meg, det er jo 1. april i dag», sa Ivar.

* '''Drift:''' Det ble sluttet med kuer i 1977. Etter det blei det dyrket korn på eiendommen fram til Anders Kr. Skarsholt døde i 2010. I år 2000 startet Anders med bier og hadde på det meste 120 bikuber. Eieren fra 2011, Ellen Charlotte, driver med oppdrett av islandshest. Hun har i dag ca. 20 hester.

=== Bruksnr. 3 (skyld 79 øre). ===

Denne eiend., bestående av to jord- og skogstykker, ble utskilt fra bnr. 5 i 1848 og solgt til Nils Iversen. Parten, som i 1865 hadde 21 mål jord og noe skog, har senere fulgt bnr. 2 (s. d.).

=== Bruksnr. 4 (skyld 7 øre). ===

Denne part, bestående av 4 jordstykker og et skogstykke, ble utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.) og overtatt av Nils Jakobsens enke Live Sivertsdatter. Etter hennes død 1847 gikk parten over til sønn Hans Kristian Nilsen (personalia, se bnr. 5). Han solgte i 1863 til Abraham Nilsen (personalia, se bnr. 5), som et par år senere solgte parten til Nils Iversen. Bnr. 4 følger senere bnr. 2.

Parten hadde i 1865 7 mål jord; ingen skog.

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,31). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1847. Utgjorde halvparten av Johan Jørgensens tidligere gård. Johan solgte bruket i 1847 til Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som s.å. solgte to jordstykker til Nils Iversen og året etter skilte ut og solgte bnr. 3 (s. d.) til samme kjøper. Erik makeskiftet i 1849 resten av bnr. 5 mot bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d., til

''Hans Kristian Nilsen 1849—63.'' F. 1822, g.m. Gunhild Marie Kristensdtr. Hvitstein, f. 1828. Barn f. på Skarsholt: 1. Anne Lovise, f. 1850. 2. Maren Olea, f. 1852. 3. Hella, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1856. Hans Kristian kjøpte i 1857 et bruk på S. Sem i Sandar og flyttet dit. Han solgte i 1863 bnr. 5 (og 4) til

''Abraham Nilsen 1863—ca. 96''. F. 1830 i Håv (Ø. Hasås), skolelærer og gbr., d. ca. 1896, g. 1861 m. Anne Sofie Kristensdtr., f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1881. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Andrine, f. 1862. 2. Katrine Marie, f. 1866. 3. Karen Helene, f. 1871. Se også Kulturbindet, s. 464. Abraham solgte ca. 1865 bnr. 4 til Ivar Nilsen, og bnr. 4 følger senere bnr. 2 (s. d.). Arvingene etter Abraham og Anne Sofie solgte i 1897 bnr. 5 for kr. 3000 til ''Anders Abrahamsen Bakke'' (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes), som ved skjøte tgl. 1911 solgte Skarsholtgården for kr. 4300 til slakter ''Peder Skår'' fra Geithus. I 1912 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Skår solgte i 1912 videre for kr. 4600 til konsul ''H. J. Ørsted-Falck,'' Tønsberg, som i 1926 for kr. 17 000 solgte til ''Hartvik Olsen.'' Han flyttet til Ø. Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes) og solgte bnr. 5 i 1937 for kr. 18 500 til ''Tønsberg Bygningsarbeiderforening.''

Bnr. 5 har 30 mål innmark og 170 mål skog, beliggende øst for gården, delt i to stykker. Heimehavna ligger vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Ny utvei bygd i 1913.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd ca. 1900 (forrige framhus brant), bryggerhus ca. 1920 (det forrige brant), uthus bygd nytt 1948, sommerfjøs. Nytt vannanlegg 1957 sammen med Ivar Skarsholt. Har hatt hestevandring, nå el. motor.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 2000 kg korn, 40— 50 t poteter.

==== Oppdatering 2013 ====

Bebyggelsen med fem mål tomt ble i 1983 fradelt og fikk nytt bnr., 17 se nedenfor. Jord og skog ble delt mellom bnr. 1 og bnr. 2 se ovenfor.

=== Bruksnr. 6 (skyld mark 1,34). ===

Utskilt fra bnr. 1 og av Johan Jørgensen solgt til

''Abraham Jakobsen 1864—66.'' F. 1831 på Stålerød, d. 1881, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra pl. Lauvås u. Haugberg, f. 1834, d. som enke 1903 på Møyland. Barn: 1. Johan, f. 1862. 2. Anton, f. 1864, se Møyland, bnr. 4. 3. Bredine Sofie, f. 1867, se Møyland, bnr. 7. 4. Elise Andrine, f. 1870, se Møyland, bnr. 7. 5. Edvard, f. 1873. 6. Ingvald, f. 1877, se Hvitstein, bnr. 10. Abraham kom senere til Kleppanmoen (se d.g., Husmenn). Han solgte bnr. 6 i 1866 til

''Kristen Eriksen 1866—72.'' F. 1832 på Ø. Hallenstvedt, g. 1875 m. Berte Marie Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee. De bodde senere en tid i Vinterrønningen (bnr. 10), som eides av Kristens far Erik Kristensen. Solgte 1872 bnr. 6 til

''Kristen Hansen 1872—84.'' Hadde tidligere hatt et bruk på Torp (se d.g., Bruk 1 a.a, «Oppistua», hvor personalia finnes). Kristen d. 1884, enken Elen Andrea Olsdatter satt med gården til 1897, da hun for kr. 2500 solgte bnr. 6 til

''Halvor Olsen 1897—1921.'' F. 1837 på Ådne, d. 1926, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837, d. 1903. Hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og bodde deretter en tid i Sandar og Sandefjord. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Karoline, f. 1868 på Nau, d. 1949 på Gravdal; ug. 2. Hella Amalie, f. 1869 på Nau, g.m. Ditlef Davidsen, se ndfr., bnr. 8. 3. Olaf, f. 1871 i Sandar, d. 1925, verkstedarb., g.m. Ingeborg Sofie Thorød fra Skjee, f. 1867, d. 1954; bosatt Sandefjord. 4. Ingemar, f. 1881 i Sandefjord, se ndfr. Halvor Olsen solgte bnr. 6 i 1921 til sønn

''Ingemar H. Skarsholt 1921—30.'' F. 1881, sjøm. og gbr., d. 1933 på Gravdal; ug. Solgte 1930 for kr. 14 250 til Anders Iversen Skarsholt, eieren av bnr. 2, som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 39 mål jord og endel skog; de holdt 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.

=== Bruksnr. 7 (skyld 40 øre). ===

Utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.).

''Jakob Nilsen 1837—72.'' F. 1806 i Stokke, d. 1893 i Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2). G. 1) m. Katrine Marie Kristoffersdtr., d. 1864, 55 år gl. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1866 m. Lars Håvaldsen, f. ca. 1839 i Sverige. 2. Gunhild Marie, f. 1831, g.m. Lars Kristensen, se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1836. 4. Anders, f. 1844. 5. Elen Lovise, f. 1848, g. 1873 m. Ole Olsen, husm. på Bakke (se d.g., Husmenn). G. 2) 1869 m. Johanne Andrea Andersdtr. fra Kirkerønningen, f. 1827 i Bergs-Rønningen i Høyjord. 1 barn: 6. Nils Kristian, f. 1870, se Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2). I 1874 ble utskilt bnr. 9 (Storengen), s. d. Jakob kjøpte Kirkerønningen og solgte 1872 bnr. 7 til Ivar Nilsen (eieren av bnr. 2, s. d.), som i 1874 solgte videre til Jakob Nilsens svigersønn

''Lars Kristensen 1874—77.'' F. 1828 på Gjermundrød, d. 1877. Hadde tidligere vært husm. på Gulli (se d.g., Husmenn) og deretter bodd i Askedal (V. Hotvedt, bnr. 14, hvor personalia finnes). Etter Lars' død satt enken Gunhild Marie Jakobsdatter med gården til 1887 (hun d. 1922 på Nøklegård, 91 år gl.), da hun for kr. 1800 solgte bnr. 7 til Ivar Nilsen, eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger. Fra bnr. 7 ble i 1887 utskilt bnr. 11 (s. d.), utgjørende et større skogstykke som ble lagt til bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d.

Bnr. 7 var i 1865 på 15 mål jord. De holdt 1 ku og 2 sauer.

=== Bruksnr. 8 (skyld mark 1,80). ===

Mikkel Bentsen solgte i 1822 denne tredjepart av sin eiendom (se Bruk 2) til sønn Tollef (Tolli) Mikkelsen, som s.å. solgte videre til Helge Iversen Bettum. Denne avhendet gården i 1824 for 500 spd. til Helge Jakobsen; solgte igjen s.å. til Anders Ellefsen, g.m. Mari Torstensdtr.; de fikk 1824 sønnen Tor. Ved auksjon i 1825 gikk gården for 401 spd. til Søren Kristensen (kom hit fra Pisserød (Solberg), s. d., hvor personalia finnes), som i 1832 solgte videre til sønn

''Lars Sørensen 1832—76.'' F. 1808, d. 1876, g. 1834 m. Anne Sofie Kristensdtr. Gjein, d. 1874, 62 år gl. 6 barn: 1. Elen Sofie, f. 1835, g. 1862 m. Johan Hansen fra pl. Brudal, se Torp, bnr. 4 (Ø. Ambjørnrød), hvor personalia finnes. 2. Gullik, f. 1839, se Bakke, bnr. 2. 3. Gunhild Sofie, f. 1843, g. 1876 m. em. Kristoffer Kristensen Halum (se d.g.). 4. Karen Elisabet, f. 1846, g. 1873 m. em. Lars Iversen Skarsholt, se ovfr., bnr. 1.5. Maren Andrine, f. 1850, g. 1884 m. Hans Knutsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 1). 6. Anne Lovise, f. 1854, g. 1876 m. Thore Thorsen Kleppanmoen (se d.g., bnr. 5). I 1849 ble utskilt bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d. Etter Lars Sørensens død ble gården i 1876 solgt til

''Lars Gundersen 1876—85.'' F. 1840 i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). G. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal. Av barn nevnes: (1.) Andrine Marie, f. 1864 på Gjermundrød. G. 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis. 5 barn f. på Skarsholt, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Maren Elise, f. 1877. 3. Gina Amalie, f. 1878. 4. Kristiane, f. 1880. 5. Lovise, f. 1885. Lars solgte i 1885 bnr. 8 for kr. 4000 til Anders Gundersen. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble gården for kr. 3600 solgt til

''Ole Kristensen 1894—1910.'' F. 1849 i Svindalen, d. 1929 på Tveitan, g. 1886 m. Maren Andrea Johansdtr. Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, se Tveitan, bnr. 13. 2. Johan, f. 185) 4, se Tveitan, bnr. 13. Ole flyttet til Tveitan, bnr. 13 og solgte ved skjøte tgl. 1910 Skarsholtgården for kr. 4000 til

''Ditlef Davidsen 1910—15.'' F. 1866, snekker, d. 1954, g.m. Hella Amalie Halvorsdtr. (se ovfr., bnr. 6), f. 1869 på Nau. Barn f. på Skarsholt: Anne Dorthea, f. 1908. Ditlef Davidsen flyttet til Hystad i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 8 for kr. 8750 til konsul ''H. J. Ørsted-Falck,'' Tønsberg, som i 1928 for kr. 13 000 solgte igjen til ''Nils Iversen,'' eieren av Sørli, bnr. 13 (s. d., hvor personalia finnes), som bnr. 8 senere følger.

Bnr. 8 hadde 70 mål innmark og ca. 260 mål skog.

=== Bruksnr. 9, Storengen (skyld 20 øre). ===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble i 1847 utskilt fra bnr. 7 og av Jakob Nilsen solgt til svoger

''Ole Eriksen 1848—90.'' F. 1807 på Møyland (bror av Hans Eriksen Hynne), g. 1837 m. Anne Sofie Nilsdtr. Skarsholt (jfr. ovfr., Bruk 2 a), f. 1813, d. 1880. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Marie, f. 1837, g.m. Mathias Hansen Hynne; de kom til Klavenes i Sandar. 2. Anne Elisabet, f. 1840, g.m. Hans Mathias Henriksen Berge (se d.g., bnr. 2). 3. Karen Anne, f. 1844, g.m. Anders Klavenes-Rønningen. 4. Elen Marie, f. 1847, g. 1867 m. Hans Jakobsen Dammen (V. Hotvedt, bnr. 6, hvor personalia finnes). 5. Maren Lovise, f. 1850, g.m. Georg Paulsen Torrestad i Sandar. 6. Olava Andrine, f. 1853, drev spiseforretning for arbeiderne på Framnæs mek. Værksted; ug. 7. Inger Martine, f. 1856, g. på Askjerød i Skjee. Ole Eriksen flyttet til Klavenes og solgte bnr. 9 i 1890 for kr. 500 og opphold (årlig verdi kr. 50) til ''Mathias Sørensen Brudal,'' som s.å. for kr. 900 solgte videre til ''Lars Johan Larsen'' Pisserød (Solberg), eieren av Solberg, bnr. 1 (s. d.), som Storengen senere følger.

=== Bruksnr. 10 Vinterrønningen (skyld 50 øre). ===

Utskilt 1849 fra bnr. 8 og av Lars Sørensen solgt til ''Hans Kristian Nilsen'' (personalia, se bnr. 5), som s.å. makeskiftet bnr. 10 (mot bnr. 5) til ''Erik Kristensen'' (fra Ø. Hallenstvedt, se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes). Erik solgte bruket i 1879 til

''Abraham Olsen 1879—94.'' F. 1834 på Ådne, snekker og gbr., d. 1920 på Tolsrød. Hadde tidligere hatt en gård på Nau i Hedrum. G. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845. Barn: 1. Inga Bredine, f. 1870, se Tolsrød, bnr. 6 (Svingen). 2. Ingvald, f. 1872, se Vestby (Torp, bnr. 16). 3. Ole, f. 1875, smed, kom til Gravdal (se Bjuerød, bnr. 2). 4. Anna Sofie, f. 1884. Abraham kjøpte i 1887 også bnr. 11 (s. d.). Han kom senere til Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s. d.) og solgte i 1894 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 2000 til

''Johan Guttormsen 1894—1947.'' F. 1869 i Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3), d. 1952, tømmerm. og gbr., g. 1890 m. Andrine Elise Andersdtr. Tolsrød, f. 1869, d. 1947. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johanne Mathilde, f. 1892, g. 1917 m. Einar Rolstad, se Nomme, bnr. 9. 2. Gunvald Anton, f. 1895, g. 1919 m. Gunvor Hotvedt, Åsgård. De flyttet til Skjee, hvor Gunvald d. 1933. Jfr. Åsgård og Fjelly (Andebu pgd., bnr. 11 og 25).[[Fil:Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt.jpg|mini|Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt]]3. Erling, f. 1899, se Skaug, bnr. 8. 4. Alf, f. 1902, d. 1976, fangevokter på Sem kretsfengsel, g. 1928 m. Olga Kristine Christiansen, Ø. Nøklegård, f. 1900 i Rygge; bosatt Sem. 5. Agnes Marie, f. 1904, se ndfr. 6. Einar, f. 1907, gbr. og linjearb., g.m. Maren Bjønnes fra Skjee, f. 1909; bosatt Stokke. 7. Jenny Elise, f. 1910, g. 1934 m. Einar Tveitan, se Enga (V. Skorge, bnr. 5). Johan G. Skarsholt satte opp mange bygg, bl.a. alle de nye skolene i Andebu i 1890-åra, og ledet byggingen av Solhaug ungdomslokale. Han solgte i 1947 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 12 000 + husvær på livstid (verdi kr. 1000 for 5 år) til datter

''Agnes Ravndal,'' g.m. Trygve Ravndal; personalia, ''se bnr. 1'', som bnr. 10 og 11 senere følger og hvortil henvises for videre opplysninger.

Bnr. 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på 60 øre. Gården har 40 mål jord og ca. 50 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. El. motor fra ca. 1950. Hatt eget treskeverk.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus og bryggerhus.

=== Bruksnr. 11 (skyld 10 øre). ===

Dette skogstykket på 50—60 mål ble utskilt fra bnr. 7 i 1887, av Ivar Nilsen for kr. 350 solgt til Abraham Olsen (personalia, se bnr. 10) og lagt til det egentlige Vinterrønningen. Parten følger senere bnr. 10.

=== Bruksnr. 12, Akerløkken (skyld 22 øre). ===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt 1912 fra bnr. 5 og overtatt av Margit Gjermundrød som hadde arvet det etter sine foreldre Olga og Anders Ellefsrød (jfr. Bakke, bnr. 5). Hun solgte parten ca. 1950 for kr. 3500 til Agnes Ravndal (personalia, se bnr. 1). Bnr. 12 ble i 1968 sammenføyd med bnr. 1 (s. d.). Stykket ble siden byttet bort med en part av Vesleeng (bnr. 1), og det eies nå av Rolf Stenseth (se bnr. 13).

=== '''Bruksnr. 13''', Sørli (skyld mark 2,70). ===

Utskilt fra (det nye) bnr. 2 (s. d.) i 1918 og overtatt av

''Nils Iversen 1918—47.'' F. 1877, d. 1963, g. 1908 m. Andrine Lovise Mathiasdtr. Torp, f. 1883, d. 1966 på Dreng i Tjølling. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anna Helene, f. 1915 på Torp, g.m. maskinist Arnt Wegger, f. 1911, d. 1969; bosatt Los Angeles. 2. Ragna Elise, f. 1919, g.m. John Hovde fra Telemark, f. 1911 (faren Torkel Hovde forpaktet en tid Vestby); nå bosatt Nedre Dreng i Tjølling. Nils Iversen bygde husene i Sørli. Alt 17 år gl. reiste han på bottlenose-fangst, farte også med seilskuter et par år. Tok styrmannseksamen, gikk så over i hvalfangsten, var først noen år skipper på hvalbåt og deretter hvalskytter i 21 sesonger. Iversen, som i 1928 også hadde kjøpt bnr. 8 (s. d.), solgte i 1946 bnr. 13 og 8 for tils. kr. 70 000 + bruksrett til et skogstykke, husvær m.v., til

''Rolf Stenseth 1946—89.'' F. 1917 i Sandefjord, d. 2000 g.m. Kari Kirstine Grini, f. 1924 i Hamar d. 2008; hun er sosialsjef i Andebu. Barn: 1. Per, f. 1948, sjåførlærer; bosatt Sandefjord. 2. Inger Marie, f. 1950, g.m. bygningsing. Per Hartvig Pedersen, f. 1948; bosatt Sandefjord. 3. Gerd, f. 1957, sykepleier, g.m. Ole Jørgen Lønne, f. 1954; bosatt Sandefjord. Stenseth har også en skogeiendom i Svindalen (se d.g., bnr. 1, 3, 15 og 16). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn

''Per Stenseth 1989—'' f. 1948 g.m. Vigdis Larsen f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.

Bnr. 13 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,50. Gården har ca. 100 mål jord og ca. 550 mål skog, beliggende for størsteparten øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1921, rest., uthus ca. 1955 (det gamle som brant, var bygd 1924), hønsehus, 2 garasjer. Vann innlagt 1922. El. motor, eget treskeverk.
[[Fil:Skarsholt bnr. 13.jpg|mini| Sørli bnr. 13]]
'''Marknavn.''' I innmarken: Finnbekken, Finnevennæ (på vestsiden av bekken, det skal engang ha bodd en finne her), Laevennæ, Storekræ, Kyllingekræ, Østvennæ, Vestvennæ, Sa'dælen (har stått sag og kvern der), Bruknatten, Storeng, Åkerlykkjæ; i utmarken: Kølstykke (har vært kullmile der), Dammen (var engang dyrket), Damasen, Kjønne, Kjønnåsen.

Ei stor furu, «Kølstykkfurrua», sies å holde 4,2 m³.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 1 okse, 2 ungdyr, r gris, 20 høns. Avling: 10 t hvete, 4 t havre, 50 t poteter.

I «Skarsholt-stua» (også kalt «Pernille-stua») bodde ca. 1890 Karen Amundsdatter, enke etter Abraham Jakobsen (se bnr. 6), og hennes yngste sønn Ingvald. Rundt huset var ei løkke, som fins ennå, og de hadde ei ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Sørli har i følge Gårdskart 60 mål jord, 1191 mål skog og 4 mål annet areal. Dette er medregnet skogen som Rolf Stenseth i 1950 kjøpte av sin far Marcus Stenseth i Svindalen. Se Svindalen g.nr. 68, bnr. 3.

* ''' Bebyggelse: ''' Driftsbygningen ble rettet opp og fikk nytt tak i 1990. Framhuset ble ferdig restaurert i 2012.

* '''Drift:''' Jorda er forpakta bort.

=== Bruksnr. 14, Soltun ===
Dette er gårdstunet til tidligere bnr. 6 se ovenfor. Huset ble tidligere kalt Karolinestua etter Inga Karoline som bodde her på 1940 tallet ( se bnr. 6 ovenfor).
Tunet ble i 1952 kjøpt av

''Alf Haugerød 1952—1985''. Alf Haugerød solgte i 1985 til sønn

''Arne Haugerød 1985—1987''. Han solgte huset videre i 1987 til

''Arild Håvard Sæther 1987—2009''. I 2009 solgte han eiendommen til

''Christoffer Sjøblom Bjørndalen f. 1977 og Kristine F. Gjersøe f. 1984.'' Barn: Andor f. 2010 og Brage f. 2011.

==== Oppdatering 2013 ====
I 2000 ble det bygget ny garasje på eiendommen. Den er nå under ombygging til bolighus.

=== Bruksnr. 15, Skimtet ===
Skimtet er et jordstykke i Vesleeng og er slått sammen med bnr. 1.

=== Bruksnr. 16, Furuheim ===

Eiendommen ble i 1970 overdratt til Jenny Tveitan ( se bnr 1. ). I 1993 solgte hun eiendommen vider til Oliver Emil Johansen. Eiendommen ble i 2000 overdratt til Emil Johansen. Emil Johansen Silk overdro andel av eiendommen til Linda Silk i 2013.

=== Bruksnr. 17, Feriehjemmet ===

Eiendommen er det tidligere tunet til bnr. 5. Dette ble fradelt og i 1983 solgt til

''Jan og Anne Bjørnstad 1983—''. Jan f. 1953, Anne(Oseberg) f 1959. Barn: 1. Hans Petter f. 1979, 2. Marthe f. 1981, 3. Jostein f. 1996. 4. Jardar f. 1996.
[[Fil:Anne Bjørnstad.jpg|mini|Anne Bjørnstad i hagen]]

Jan og Anne er fra Tønsberg, men ønsket seg et sted utenfor boligfelt. De kjøpte derfor bnr. 17 og flyttet inn våren 1983. Huset var i dårlig forfatning og de startet men å legge om taket på grunn av lekkasje. At huset var dårlig isolert oppdaget de fort første vinteren. De fyrte opp syv favner ved og tilbrakte mye tid foran ovnen for å holde varmen. Etter hvert ble huset restaurert. Nytt kjøkken ble bygget de fikk inne-do, vaskerom og nytt bad. Husene er kledd om og isolert. Veien ble lagt om utenom gårdstunet.

Jan har i mange år drevet med hundekjøring. Den første huskyen kjøpte de i 1984 og de har i perioder hatt opp til 28 hunder. De har også hatt hest og høner på gården. Forsøk med ender, gjess og kalkuner har det også blitt.

== Husmenn ==

Det er rester etter hus østpå haugen, ca. 200 m fra husene på bnr. 2, og det menes at det her kan ha vært husmannsplass. Nå lagt til innmarken.

Svend Jørgensen fra Ådne, f. 1666 (senere i Trolldalen), oppga i 1737 å ha vært husm. på Skarsholt i 18 år.

Peder Knutsen Skarsholt-eie og h. fikk 5 barn i tiden 1719—32. Og i 1742 bor Søren Finnsen på Skarsholt-eie. — Johannes Lykkja u. Skarsholt og h. Ragnhild fikk 1767 datteren Idde.

Husm. Anders Halvorsen og h. Åse Larsdtr. fikk 1819 datteren Anne Karine.
Nils Andersen er husm. på Skarsholt ca. 1820; g.m. Anne Andersdtr. Var deretter husm. på Halum (s. d.) og kjøpte så S. Askedal (V. Hotvedt, bnr. 14, se d.g., hvor personalia finnes).

Skarsholt

2017-10-30T19:45:02Z

Ingara: /* Bruksnr. 1 Vesleeng (skyld 54 øre). */

Skarsholt

2017-10-30T19:44:29Z

Ingara: /* Oppdatering 2013 */

Bakke

2017-10-30T19:42:34Z

Ingara: /* Oppdatering 2017 */

'''64 Bakke'''

'''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

'''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 16
| | Sår 5 t, trær 1 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 3
| | 2
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 11
| |
| | 6
| |
| |
| | 122 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter
| | 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 3
| | 5
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
| | ¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 5.
* 1904: 6.
* 1950: 10.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 16.
* 1845: 12.
* 1865: 23.
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Fornøden skog og havn.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
* 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

== Sag og kvern. ==

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.
I 1820 nevnes både sag og kvern.

== Eiere og brukere ==

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.
Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

'''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

'''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i V. Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Rasmus Larsen 1789—99.'' Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og I sak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

====BRUK 1 a.====
''Isak Pedersen 1799—1859.'' F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.====
''Abraham Pedersen 1799—1818.'' Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

=== Bruk 2 ===
''Abraham Larsen 1789—1826.'' F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. j. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

''Lars Abrahamsen 1826—63.'' F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

''Abraham Andersen 1863—87.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1 Bakkedammen(skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16). ===

''Jakob Isaksen 1859—69.'' F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

''Lars Anton Pedersen 1894—1937.'' F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

''Karl Grønoset 1947—54.'' F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

''Gunnar Framnæs 1954—1978.'' Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård Ådne G.nr 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggels og ca 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne gnr. 66 bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.

==== Oppdatering 2014 ====

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med gnr. 66 bnr. 2 Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

=== Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

''Johan Andersen 1871—76.'' F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

''Karl Johan Johansen 1878—85.'' G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

''Gullik Larsen 1885—1914.'' F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===

''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

=== '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

''Peder Kristensen 1887—1909.'' F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn
[[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]
''Hjalmar Bakke 1920—26.'' F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

''Ingvald P. Bakke 1926—35.'' F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til

''Lars Holmen 1948—66.'' F. 1911 i Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til '''Vidaråsen Landsby.'''

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.

==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====
[[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]
Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid.

Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester.

Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

==== Oppdatering 2013 ====
[[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]
I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert.
Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water, Science and Technology”.

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.[[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]

Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.
[[Category:Stiftelser]]

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

''Anders Abrahamsen 1887—96.'' F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

''Torger Olsen 1896—1909.'' F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Ø. Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

''Olaf T. Bakke 1915-47.'' F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu pgd., bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Ø. Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Ø. Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

''Albert Bager 1948—57.'' F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn

''Rolf Døvle'' 1968—2016. (personalia, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen)). Overtatt av

''Roar Døvle'' 2016— .

=== Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

''Anton Eriksen 1894—97.'' Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

''Anton Larsen 1906—35.'' F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

''Ludvig A. Bakke 1935—57.'' F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til
[[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]
''Knut Haukjem 1964—1995.'' F. 1924 i Veggli. D. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927 D. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm.,bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen bosatt Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954, bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes.

''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

''Kjell Vidar Haukjem 2006— ''.Se ovenfor.

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

[[Fil:264.007.001.jpg|mini|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]

=== Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til

''Johan Ellefsrød 1929—71.'' F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

''Ingar Ellefsrød'' 1971-2015 (personalia, se bnr. 10).

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier ny dyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

'''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.

=== Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

''Peder Bakke 1948—57.'' F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

''Albert Bager'' 1957-1966 (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.''Personalia se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

''Ingar Ellefsrød 1949—2015.'' Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927. Etter Ingar`s død overtok enken Asta eiendommen.

''Asta Elefsrød'' 2015— .

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). Barn:
*Steinar f. 1950 g.m. Irene (Skatvedt) f. 1951, Barn: 1 Øystein f. 1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, (deres barn Jesper f. 2008 og Ella f. 2013.) 2 Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f. 1974 i Oslo, (deres barn. Nicolay f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f. 2004.)
*Kjell f. 1951 g.m. Rita (Ormestad) f.1951, barn: 1 Cathrine f.1972 g.m. Sigmund Berg f.1968 ,(deres barn Eilev f. 2006.) De bor i Andebu. 2 Therese f. 1981 g.m. Kjetil Marker f. 1976 (deres barn, Ånund f. 2012, Åsne f. 2016).De bor i Skien.
*Bjørn f. 1955 g.m. Mariann Tisjø f. 1963 , barn: 1 Karina f. 1987 g.m. Ken Thomas Kjærås f. 1982 (deres barn Cacandra f. 2008, Melissa f. 2011). 2 Jørgen f. 1990. 3 Sindre f. 1995.
*Terje f. 1960 g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau f. 1960. Bor i Sandefjord. Barn: 1 Fredrik Belgau f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler f. 1987 (deres barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). 2 Martin f. 1989 g.m. Nikoline Fon Holmøy f. 1988. 3. Robert f. 1992 s.m. Ane Undheim f. 1992.

==== Oppdatering 2017 ====

Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.
Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:

*Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus for Bjarne Hynne på Torpehagan.

*Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.

*Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.

*Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.

*Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.

*Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.

*Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet : 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.

*Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008

*Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.

*Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.

*Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen,ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad

*Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.

*Innredet 2 etg. Hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. Hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.

*I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabbur nøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.

*Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garage for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.

*Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård.Ta tt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.

*Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen., nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.

*Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.

=== Bruksnr. 11, - (skyld). ===

''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.

=== Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===
Utskilt 1959 fra bnr. 4.

''Anders Døvle'' 1959—1968.

''Rolf Døvle'' 1968—2016.

''Roar Døvle'' 2016— .

=== Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===

Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.

''Gunnar Framnes''1969—1969.

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—.

=== Bruksnr. 18 & 19, Utgått (mål). ===

Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.

=== Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===
Utskilt 1973 fra bnr. 5

''Rolf Døvle'' 1973—1973

''Albert Bager'' 1973—1975

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—.

=== Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===

01.08.1979 - Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes.

15.08.1979 - Er overdratt til Steinar Ellefsrød. Personalia, se bnr. 10 ;[[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.| Skaubo]] og bnr 23 nedenfor.

=== Bruksnr. 22, Utgått - ( mål). ===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.

=== '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===

'''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.
[[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]]
Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.

Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus (Tidligere AS Varmluft) i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå og lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.

Dermed ble Liftman funnet opp.

Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.
Etter noen år så overtok Holger Elvstedt (som vi hadde jobbet sammen med på Securus) salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.

Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene og Stenar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum, og driver med smådeleproduksjon med flere CNC styrte fresemaskiner.

I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet . Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal så monterte han sammen der.

* 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8x16 meter på utsiden/ østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.
* 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.
* 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.
* 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.
* 2002 ble et nytt bygg på 20x15 meter satt opp på nordsiden.
* 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18x30meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.
[[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]
I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr.7, verkstedet fikk bnr. 23.
Produksjonen har ligget på ca. 35-40 Liftman og ca. 100-150 Wall-man i året.
De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieproduseres kommer fra Kina.

Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container går ut med båt fra Larvik.
Pr.febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.
I de siste årene har de hatt praksistimer med 20-25stk. 10 klassinger fra Andebu Ungdomsskole, fordelt på 3-4 stk. en ettermiddag i uken som har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.

== Husmenn ==

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. n). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Ø. Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Ø. Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.

Søndre Slettingdalen

2017-10-30T19:36:59Z

Ingara: /* Bruksnr. 2, Ødegården (skyld 24 øre) */

'''62. Søndre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales sle`ttingdæln, skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med slag «fuktighet, fuktig sted» (sml. jordslått), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form Sløgnardalr, men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, Sløgnteigdalr, med 2. ledd teig, som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd Slett- med substantivet slette eller med adjektivet slett «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -ing (som i helling, kasting, bygging osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i begge Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

'''Bålag.''' For bnr. 1 og 2: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt (alle gårder). For bnr. 3 og 4: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt, Sletholt, Nordigården på Skorge (2 gårder).

'''Skylden.''' Var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (eller det tilsvarende 1 hud). I 1667-matrikkelen fortsatt ødegård, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 12 mark 41 øre. Sagfossen ble i 1681 skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 2
| | 7
| | 2
| | 7
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 1
| | 5
| | 3
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 20
| | 1 skj. bl.korn, 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 6 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 16
| |
| | 5
| | 1
| | 116 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¼ t rug, ¾ t bygg, 8 ⅛ t havre, 10 t poteter
| | 6 8 6 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 6
| | 13
| | 6
| | 6
| | 2
| |
| | 9/16 t hvete, ⅛ t rug, 1 7/16 t bygg, 10 ¼ t havre, 12 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2.
*1888: 4.
*1904: 4.
*1950: 5.

'''Antall personer.'''
*1711: 8.
*1801: 14.
*1845: 28.
*1865: 37.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran og furu til sagtømmer og annen huggen last; også noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Tilstrekkelig skog og havn.
*1820: Skog endel til salg, god havn. Utsatt for høstkulde og vannflom.
*1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov (knapt på bnr. 4), og av skogsprodukter av furu og bok kan årlig selges for i alt 99 spd.

==Sag og kvern==

Søndre Slettingdalssaga nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det besiktelse på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. – Denne saga var oppgangssag.

Senere hadde S. og N. Slettingdalen vannsag sammen; den lå ved N. Slettingdalen. S. Slettingdalen bnr. 1 hadde ½ og de to andre gårdene ¼ hver. Begge S. Slettingdalengårdene har nå el. sag nær husene.

Kvern nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.

==Eiere==

S. Slettingdalen eies i 1600-åra for det meste av bønder på Gjerstad og Hvitstein. Knut Gjerstad er eier i 1624 og har nok hatt gården en tid før det også. I 1636 står sønnen Ingebret som eier, og i 1654 tilhører gården Knuts sønn Kristen, som imidlertid snart etter har pantsatt den til fogden Lars Herkules. Først i 1660-åra løser Hvitstein-folket inn godset. De pantsetter det i 1679 for 120 rdl. til sogneprest Christianstad. Midt i 80-åra er borgermester Claus Bertelssøn i Larvik blitt eier av halve gården og en oppsitter kjøper snart den annen halvdel. 1707–14 eier Bertelssøn det hele, men i 1714 blir begge bruk kjøpt av oppsitterne, og senere er S. Slettingdalen overveiende selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren Anders. Deretter fram til 1665 Peder Hellikssøn, visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også Ingebret Knutssøn fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen Jakob Pederssøn til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren Kristen Pederssøn hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. Erik, visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. Ingebret Knutssøn og dennes brorsønn Knut Kristenssøn, begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. Hans Olssøn fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og eide sin halvdel av S. Slettingdalen.

Videre og helt fram til i dag er S. Slettingdalen delt i to hovedbruk. Vi vil nå følge de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Anders Arnesen bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

''Hans Åsmundsen'' 1715–56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

''Ole Hansen'' 1756–69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen Ø. Høyjord (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

''Gullik Olsen'' 1770–89. Han innløste i 1773 og 1776 også morens og søsterens arveparter. F. 1752, g. 1774 m. Kari Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1752 på N. Holand. 5 barn f. i Slettingdalen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1778, overtok Gulbrandsrød etter faren. 2. Anne, f. 1780. 3. Gunhild, f. 1782. 4. Olea, f. 1785. Gullik kjøpte Gulbrandsrød i Skjee og flyttet dit (kom deretter til Gata u. Melsom) og solgte S. Slettingdalen i 1789 for 1250 rdl. til

''Nils Iversen'' 1789–1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på V. Hasås (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

''Ivar Nilsen'' 1810–27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til Nomme (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se Skarsholt, bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann Th. Klavenes, som året etter for 1250 spd. selger videre til Ivar Helgesen V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken Kari med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av

''Gullik Hansen'' 1714–38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen Vegger (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen Bångunnerød (se d.g.), kom fra Bångunnerød til Nes (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken Kirsti Jensdatter (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen Ole Hansen, som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen Gullik Olsen (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til Nils Iversen (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.e.'' 1794–1809. Kom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 7532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, 43 år gl., g. 1794 m. Ingeborg Nilsdtr. fra nabobruket (se Bruk 1), f. ca. 1772 på Råstad, d. 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (tvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen N. Skjelland (se d.g.). 3. Berte, f. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis. 4. Helene, f. 1805, g. 1834 m. Mikkel Iversen V. Hasås (se d.g., bnr. 1). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren Ivar Nilsen og Abraham Jensen Skarsholt, som alt året etter solgte tilbake til Ivar Iversen. Etter dennes død satt enken Ingeborg Nilsdatter med gården til den ble overtatt av sønnen

''Ivar Iversen d.y.'' 1822–52. F. 1797, d. 1869, g. 1822 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger, d. 1832 (enke etter Kristen Jakobsen Døvle, se d.g., Bruk 2). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1823, g.m. Jakob Eriksen, se ndfr. 2. Johan, f. 1825, se ndfr., bnr. 3. Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) og i 1852 den annen halvdel til Johan Iversen (personalia, se bnr. 3).

====BRUK 2 a====
''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken Karen Sofie Iversdatter. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

''Johannes Jørgensen'' 1856–58. F. 1831 på Huset u. Fjære i Hedrum. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).

==Bruksnummer==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,33)===

Kalles Nordistua.

''Gullik Iversen'' 1834—68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se Tveitan, bnr. 3.5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

''Helge Gulliksen'' 1868—1912. F. 1842, d. 1914, g. 1877 m. Idde Johansdtr. S. Slettingdalen, f. 1854, d. 1945. 6 barn, hvorav 5 vokste opp:

[[Fil:Johan & Ellen Sofie.jpg |mini|Johan og Ellen Sofie Slettingdalen f. Torp]]

1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder Gravdal (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn

''Johan Slettingdalen'' 1912—61. F, 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

''Magnar Slettingdalen'' 1961—82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

''Harald Slettingdalen'' 1982— . G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.
Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978.

Bnr. 1 og 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,

'''Marknavn'''. I innmarken: Guttørmshedde (tra), Rønningen (vært husm.plass der), Smieroæ, Spruten (tra), Bekkekræ, Gamlestuhauen (muligens har bnr. 3 i gammel tid hatt husene der), Engæ. I utmarken: Haukeli, Kronglæne, Brånæn, Pålåsen, Hælleren (sagnet sier at her bodde i gammel tid en mann i et hull i fjellet, han hadde seng der og åt snegler), Prekestolen (en stor stein), Moæfjelle.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1700-tallet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. Avling: 6–700 kg hvete, 1500–2000 kg havre, 50–60 t poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 1440 mål hvorav 50 mål fulldyrket jord, 1367 mål skog og 23 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på. Jordskifte i 1982/92 med bnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene.

* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, [[Fil:062.001.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]utført av Kristian Hotvedt mf.. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991 / 92. Endret vognskjul til dobbelt garage, nye vinduer satt inn og 2. Etage innredet.

* '''Mast / vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internett dekning i 2013. Masta er 32 meter høy, og ble delvis forskudtert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vintren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu, Da masta var på plass var det strøm som måtte til føres for at internett / mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank og også kommunen / Skagerak Energi bidro til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strøm trassen ble utført av Tveitan Maskin AS v/ Lars Ragnvald Tveitan.Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbil vei og opprustet ca 450 meter traktor vei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/ kjede og deltagende representanter. ( En ny verden åpnet seg )

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet.

===Bruksnr. 2, Ødegården (skyld 24 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og året etter solgt til

''Nils Jakobsen'' 1883—1904. F. 1842 på pl. Enga (se ndfr., Husmenn), d. 1904, g. 1869 m. Gunhild Marie Kristiansdtr., f. 1839 i Sandar. Barn: 1. Josefine Petrine, f. 1871, g.m. Jens Severin Gulliksen S. Undrum i Sem. 2. Kristian Gorgus, f. 1874, se ndfr. 3. Nella Martine, f. 1877. Etter Nils hadde sønnen Kristian Gorgus Nilsen parten noen år. I 1907 for kr. 1900 solgt til

''Inger Helene Olsdatter Svartsrød'' 1907—31. F. 1847 på Svartsrød, d. 1932 på Mo i Sandar; ug. Hun overdro i 1931 bnr. 2 ved gavebrev til bror

''Anton Olsen'' 1931—34. Hadde tidligere hatt gård på V. Skorge (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte bnr. 2 i 1934 for kr. 1000 til

''Johan Slettingdalen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 2 senere følger.

Framhuset ble revet i august 1944.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,73)===

Kalles Sø'istua.

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: 1) halvparten av det opprinnelige Bruk 2, 2) en part utskilt fra Bruk 2 a, og 3) resten av Bruk 2 a (jfr. ovfr. disse bruk). Disse parter, som etter sammenføyningen kom til å omfatte det samme som det opprinnelige Bruk 2, bortsett fra det utskilte bnr. 4, ble henholdsvis i 1852, 1856 og 1858 kjøpt av
[[Fil:263.003.001 Ivar Slettingdalen.jpg|mini|Ivar Slettingdalen]]
''Johan Iversen'' 1852—85. F. 1825 i S. Slettingdalen (sønn av Ivar Iversen d.y.), d. 1891, g. 1854 m. Inger Kristine Jakobsdtr. Skaug, f. 1825, d. 1873. 5 barn: 1. Idde, f. 1854, g.m. Helge Gulliksen S. Slettingdalen, se ovfr., bnr. 1. 2. Ivar, f. 1857, se ndfr. 3. Martine, f. 1859, g.m. Johan Gulliksen S. Slettingdalen, se Tveitan, bnr. 3.4. Abraham, f. 1863, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3. 5. Johan, f. 1866, se Gjerstad, bnr. 8. Johan Iversen solgte bnr. 3 i 1885 for kr. 8000 til sønn

''Ivar Johansen'' 1885—1905. F. 1857, d. 1905; ug. Arvingene solgte 1908 bnr. 3 for kr. 9000 til bror Abraham Johansen (se ovfr.), som s.å. for kr. 13 000 solgte videre til
[[Fil:263.003.002 .jpg |mini|Nic. Aagesen og h. Inger Solberg]]
''Nicolai Aagesen'' 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia (V. Skorge, bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Johannes S. Svarstad, se Torp, bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se V. Haugan. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn

''Håkon Slettingdalen'' 1953—91. F. 1917,d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.
Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda.
Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn

''Oddvar Slettingdalen'' 1991-. F. 1962. g.1.m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen f. 1992

Oddvar f.1962 g.2. 2003 med Rebecca Orillosa f. 1984, Filipinene.

Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva; den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.
[[Fil:062.003.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Søi`stua]]
Vannledning av tre lagt 1908, senere lagt ny. Hestevandring til 1929, da kjøpt el. motor. Treskemaskin, 1941 eget treskeverk.

Ei gammel stor bjørk på gården. Mange kvernsteiner.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Kaste, Engebekken (tra), Linnehauen, Løkkæ, Sanntrae, Kasteløkkæ, Setoæ, Øll`ekræ, Brakkeekræ, Vassengæ, Hølmen, Saue-hauen, Klevæbærje, Tømmerlæggæ (tra ved elva), Tørje (veiskille mellom gårdene).

I utmarken: Engåsen, Hestehamnæ, Slåttåsen, Glenæ (bakke fra gården oppover til Kastet), Engeliæ, Sa'åsen, Skørjeåsen, Budæln, Kvennhusrønningen, Bokemoæ, Dammyræ, Dammyråsen, Faulemyrveien, Harræbakkstykke, Pålåsen, Møltemyræ, Møltemyråsen, Svenskehogste, Juglemyræ (Jordbrumyræ), Harræposten, Rævlingæne, Øgårdsbekken, Skrøbærje, Æljeveien, Nautehue (en delestein).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2–3 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 6 bikuber.

'''Avling:''' 1000 kg hvete, 3000 kg havre, 10–12 000 kg poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 3 har ifølge NIBIO Totalt på 1150 mål hvorav 44 mål fulldyrket jord, 1077 mål skog og 29 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet. Eieren bor utenlands.

===Bruksnr. 4, Kastet (skyld 10 øre)===

Utskilt 1854 fra Bruk 2 a (s. d.) og av Karen Sofie Iversdtr. solgt til

''Anders Olsen'' 1854–1909. F. 1825 i Hanedalen, d. 1909 på Hotvedt, g. 1852 m. Oline Andrea Jakobsdtr. Skaug, f. 1820, d. 1879. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1859, d. 1884; ug. De hadde en fosterdatter, Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 i Liverød, g. 1890 m. Kristian Larsen Ø. Hotvedt (se d.g., bnr. 1). Ved testament av 1890 (tgl. 1909) innsatte Anders Olsen Marthe Sofie som enearving. Hun solgte 1509 bnr. 4 for kr. 600 til

''Samuel Kristiansen'' 1909–21. F. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen fra Holmen, se Stålerød, bnr. 6), hvalf., g. 1903 m. Elise Marie Dalen, f. 1868 på Ø. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Samuel solgte bruket i 1921 for kr. 1500 + husvær m.v. til stesønn

''Hjalmar Jøransen,'' som i 1928 for samme pris solgte bnr. 4 til Nic. Aagesen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Kastet var på 4 ½ mål innmark og 8 mål skog. Det var havnerett og vedrett på bnr. 3. I 1865 hadde de her 1 ku, sådde 1/8 t havre og satte 2 t poteter. – Husene ble solgt til nedriving i 1928.

===Bruksnr. 5, Elvestuen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier F. M. Treschow, som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier G. A. Treschow. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga.

Ble i 1983 solgt av Mille Marie Treschow og sammenføyd med bnr. 3.

=== Bruksnr. 6, Hagaskogen skyld 0,3 mark ===
Arealet utgjør 72 mål ifølge NIBIO i 2017.

''Nicolai Ågesen'' utskilte denne fra salg av bnr. 3 og 4 i 1953. Ble i 1966 overdratt til eldste sønn.

''Knut Ågesen'' 1966-1974 f. 1913 g.m Berit Samuelsen. Barn: Ragnhild og Kari

''Ragnhild Ågesen og Kari Ågesen Larsen'' overtok bnr. 6 i 1974.

=== Bruksn. 7, Gamelstuhaugen ===
skyld 0,02

Utskilt fra bnr. 3 i 1959, og solgt til Magnar Slettingdalen for Kr. 500 og tillagt bnr. 1 . Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til maling- og fiskeindustrien. Husene brant ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd. Overtatt av Harald og Main-Berit Slettingdalen i 1982

==Husmenn==

Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, Moa, Rønningen og Ødegården; bnr. 3 hadde 1, Enga.

I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.

I 1709 fikk Gulbrand Slettingdalen-eie sønnen Ole. I 1718 nevnes Søren Finnsen Slettingdals-eie, som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; Søren, som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.

Jakob Olsen er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen Kleppan i Høyjord (se d.g., bnr. 3). Øvrige personalia, se Store-Dal, husmenn. – Johannes Jakobsen Slettingdals-pl., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.

===Enga===
skyld 10 øre

Midt i 1820-åra er husm. her Erik Evensen; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under Stulen (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. – Anders Evensen Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.

Jakob Nilsen var i Enga ca. 1840–forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8. barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen.

I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. – I 1846 nevnes Even Gundersen, som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mer om ham.

===Moa===

Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til

Hans Jørgen Hansen, som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g.m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1817 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på Møyland (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.

Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se V. Hotvedt, bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.

===Rønningen===

Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her Kristian Torgersen Rude, hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i Trolldalen (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.

Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)

Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av Lars Rønningen og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. – Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.

===Ødegården===

Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her

Jan Jansen, g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.

Ole Torgersen følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se V. Nøklegård. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til Lien (se d.g., Bruk 2 b) og så til Berg i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).

Nils Mathiassen er her ca. 1810–13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.

Johannes Johannessen var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.

Siste husm. var Anders Pedersen, ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: r. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.

I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.

Ellefsrød

2017-10-30T19:25:33Z

Ingara: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 1,61). */

'''60 Ellefsrød'''

'''Navnet''', som uttales ele'ffsere (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet Eilifr, Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.

'''Bålag:''' Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.

'''Skylden.''' Ellefsrød var i gammel tid ødegård med skyld 1 bpd. smør og 7 kalvskinn. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, og skylden ble økt til 1 bpd. smør og 8 lispd. tunge. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 6 mark 39 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 5
| | 10
| | 4
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 3
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 7 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 1
| | 8
| |
| | 5
| |
| |
| | 20
| | ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 6 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 à 6t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 1 plass)
| | 2
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ½ t bygg, 7 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 1
| | 7
| |
| | 3
| |
| |
| | 93 skpd.
| | ⅜ t hvete, ⅜ t rug, ⅝ t bygg, 4 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| | 6 à 8 6 6 à 8 3 à 4 2 ½ à 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 6
| | 4
| |
| | 1
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 6 ½ t havre, 6 ¼ t poteter
| |
|}

'''Antall personer.'''
* 1711: 3.
* 1801: 8.
* 1845: 11.
* 1865: 15.
* 1891: 6.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skogen mest av vådeild oppbrent, bare nok til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenne og litt til husreparasjon; fehavn hjemme, mager jordart.
* 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn; jordarten skarp.
* 1865: Jorda dels av middels beskaffenhet, dels noe over eller noe under. Bortimot nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

== Sag og kvern. ==

En ringe bekkesag nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten bekkekvern til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet.

== Eiere og brukere ==

Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.

''Hans Kristenssøn Kolkinn'' nevnes som eier og bruker fra 1634; var g.m. Kari Knutsdtr. V. Skorge. 3 sønner, Kristen, Helge og Ivar. Hans d. alt 1643, og Kari giftet seg igjen straks etter m. Ivar Olssøn fra Hvitstein. Kari og Ivar fikk på Ellefsrød 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (personalia, se Gjerstad, Bruk 2). Ivar Olssøn eide også halve V. Haugan (s. d.). Ca. 1660 flyttet han hjem til Hvitstein (se d.g.), hvor han d. 1665, enken Kari og sønnen Ivar Ivarssøn flyttet da til Gjerstad. Ellefsrød ble overtatt av stesønnene.

''Helge Hanssøn'' d. alt 1661. I 1664 har ''Kristen og Ivar Hanssønner'' gården sammen, men Ivar flyttet snart vekk, og Kristen Hanssøn har så gården alene til han døde i 1704, 73 år gl.; de siste år av sitt liv var han helt blind. Var g.m. Mari Olsdtr., som overlevde sin mann i mange år. Hadde visstnok 11 barn, hvorav 6 vokste opp, sønnen Hans, f. 1679 (se ndfr.) og 5 døtre: Marte, f. 1662, d. 1711, g.m. Ole Vennerød i Arnadal, d. før 1720; Barbro, f. 1664, g.m. husm. Sebjørn Larssøn, Bjørke i Våle, som deretter var husm. på Bø i Ramnes, hvor han d. 1735, 90 år gl.; Anne, f. 1674, g.m. Peder Andersen, se ndfr.; Kari, f. 1678, tjente 1723 på Kolkinn; Dorte, f. 1685, g.m. Sakarias Tjøstelsen, se ndfr. Kristen synes på slutten å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Parter i V. Haugan og Bakke som han eide, solgte han, og i 1691 måtte han pantsette Ellefsrød for 55 rdl. til lensmannen i Andebu, Peder Jenssøn Fossane, som s.å. overdro obligasjonen til sin stefar, presten Christianstad, fra hvis arvinger den gikk over til Nils Evenssøn Skarsholt (Bråvoll) og Ivar Gjerstad. Nils løste ut Ivar Gjerstad og betalte Kristens gjeld etter hans død, hvorved han ble den faktiske eier av Ellefsrød. Han overdro i 1713 gården for 125 rdl. til ''Kristens sønn Hans'' og dennes svoger ''Peder Andersen.'' De synes å ha drevet gården sammen.

''Hans Kristensen'', som var f. 1679, fikk 1714 sønnen Kristen (se ndfr.). Ser ut til å ha flyttet vekk ca. 1720, og i hans sted kommer inn svogeren Sakarias Tjøstelsen, d. 1745, 80 år gl., g.m. Dorte Kristensdtr., f. 1685, d. 1750; visstnok barnløse. — Peder Andersen (d. 1720) var g.m. Anne Kristensdtr., f. 1674, d. 1757; 2 barn: 1. Marte, f. 1714. 2. Hans, f. 1719. Etter Peders død overtok enken Anne Kristensdatter. I 172.1 pantsatte Sakarias og Anne sammen Ellefsrød for 126 rdl. til Kristen Jakobsen Skjeau. Sakarias (på Dortes vegne), Anne og søsteren Barbro solgte i 1741 hele Ellefsrød til brorsønn

''Kristen Hansen'' 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).

=== Bruk 1. ===

''Nils Jonsen 1746—76.'' Kom hit fra Torp. Lånte 99 rdl. av kaptein Andreas Duus. G.m. Malene Ingebretsdtr. Gulli, d. 1800, 84 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Idde, f. ca. 1750, g. 1774 m. Ole Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 1). 2. Kristen, f. 1756, se ndfr. Nils solgte i 1774 gods i Gulli for 95 rdl. til svogeren Aksel Kristensen. I 1776 solgte han bruket for 290 rdl. til sønn

''Kristen Nilsen 1776—1821.'' F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

Kristen Hansen hadde, som nevnt, i 1749 kjøpt denne halvpart tilbake for 100 rdl. Lånte s.å. kjøpesummen av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Kristen d. 1752, og enken Mari Olsdtr. giftet seg igjen året etter m.

''Ellef Kristoffersen 1753—64.'' Lånte 100 rdl. av Claus Nilsen Bugge i Larvik. Ingen barn i dette ektesk. Ellef solgte igjen 1764 for 320 rdl. til

''Halvor Kristensen 1764—71'', som likeledes lånte det meste av kjøpesummen av Claus Bugge. F. 1740 (sønn av Kristen Hansen), d. 1773, g. 1764 m. Anne Kristoffersdtr. 5 barn, som d. små, unntagen Kristen, f. 1772. Halvor solgte i 1771 for 400 rdl. til Ole Olsen Brdvoll d.e. (se d.g.), som s.å. makeskiftet bruket mot Bråvoll til

''Amund Kristensen 1771—90.'' F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====

''Lars Andersen 1787—90.'' Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

==== BRUK 2 b. ====

''Jakob Amundsen 1790—93.'' F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

'''''Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.'''''

''Kristen Nilsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) ''hadde nå hele Ellefsrød fra 1793 til 1821,'' da han for 500 spd. solgte det til

''Halvor Sørensen Store-Dal 1821—33.'' Personalia, se Store-Dal, Bruk 1, som Halvor fortsatt eide. Han bygslet 1821 Ellefsrød på livstid til Kristen Nilsen «uten avgifts svarelse». Festet 1826 husm. på Bergan-pl. (se ndfr., Husmenn). Halvor d. 1833, og ved skiftet etter ham i 1835 ble gården utlagt enken Idde Kristensdtr., som i 1834 hadde ektet Ole Helliksen Kleppanmoen (f. 1806); ingen barn i dette ektesk. Ole flyttet til Sjue (se d.g., Bruk r b) og solgte igjen i 1836 for 1650 spd. og opphold til

''Halvor Andersen Stålerød 1836—39.'' Personalia, se Stålerød, bnr. 3. En datter av Halvor Store-Dal var i 1835 blitt g.m. Abraham Johannessen Haugberg, som i 1837 på vegne av hustruen forlangte odelsløsning på gården. Han fikk medhold, og Halvor Stålerød ble tilpliktet å gi fra seg gården. Takstsummen ble 1500 spd. Abraham overtok i 1839.

''Abraham Johannessen Haugberg 1839—43.'' Personalia, se ndfr., bnr. 1. Lånte i anl. kjøpet 800 spd. av Ole Nilsen Gokstad (den kjente skipsreder) og i 1841 50 spd. av Jarlsberg Overformynderi. I 1843 delte han Ellefsrød og solgte den ene halvdel (med halvdelen av plassen Bergan) for 800 spd. til Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se ndfr., bnr. 2). Den annen halvdel beholdt han selv til 1849, da han solgte halvparten av denne til Erik Amundsen Berg (se ndfr., bnr. 3); Abrahams gjenværende part, se bnr. 1.

== Bruksnumre ==

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,51). ===

''Abraham Johannessen 1843—61.'' F. 1810, d. 1861, g. 1839 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal, f. 1817, d. 1892. 7 barn: 1. Hans, f. 1839, se ndfr. 2. Johan, f. 1841, se Haugberg, bnr. 2. 3. Anders Kristian, f. 1846, se Haugberg, bnr. 3. 4. Mathias, f. 1849, se ndfr., bnr. 2. 5. Olava Andrine, f. 1853, g. 1878 m. sjøm. Bernhard Hansen, f. 1851 i Hedrum; de kom til V. Reppeskål i Hedrum, deretter til Sandefjord. 6. Ingvald, f. 1856, se ndfr. 7. Anton, f. 1859, se ndfr. Ved auksjonsskjøte tgl. 1861 ble bnr. 1 solgt til

''Hans Abrahamsen 1861—84.'' F. 1839, d. 1884; ug. Ved skiftet etter ham ble gården for takstsummen kr. 5200 utlagt bror Anton Abrahamsen. F. 1859, d. 1886; ug. Etter ham ble gården for samme sum utlagt bror

''Ingvald Abrahamsen 1886—1922.'' F. 1856, d. 1932, g. 1892 m. Martine Johannesdtr. Liverød, f. 1867, d. 1942. Barn: 1. Abraham, f. 1893, se ndfr. 2. Johan, f. 1897, se Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7). 3. Agnes Marie, f. 1902, g. 1) m. Asbjørn Bakkeland, se N. Sønset, bnr. 3; 2) m. Kristian Sønseth, se Ø. Høyjord, bnr. 3. Ingvald Ellefsrød solgte gården i 1922 for kr. 8000 + husvær til sønn

''Abraham I. Ellefsrød 1922—47.'' F. 1893, g. 1914 m. Astrid Nøklegård, f. 1894, d. 1964. Var på hvalfangst i 20 sesonger. Barn: 1. Nelly, f. 1916, g. 1937 m. motorm. Sigurd Bakke, f. 1911; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 2. Thordis, f. 1917, g. 1938 m. maskinsjef Trygve Honerød-Bentsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Alf, f. 1919, bygningssnekker, g.m. Marie Liverød, Rømminga, f. 1923 i Skjee; bosatt Mosserød, Sandefjord. 4. Ingjerd Kristine, f. 1923, g. 1947 m. reparatør Erling Vegger, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Odd, f. 1927, g.m. Målfrid Askevold, f. 1931 på Liverød i Kodal; bosatt N. Løve i Tjølling. Ellefsrød skilte i 1946 ut en tomt og bygde hus for seg (se bnr. 6). Året etter solgte han gården for kr. 20 000 m.v. til

''Jarle Ramstad 1947—52.'' Han solgte igjen 1952 til

''John Knutsen 1952-1960'', som i 1960 solgte videre til

''John Huseby 1960-67.'' F. 1915 i Spydberg, Østfold. D. 1973, g.m. Asta Lise (datter av Asta Blom Ohlson, f 1889 i Stavern.) Barn: 1. Karl Fritjof f. 1946. 2. Thor Ivar f. 1949, d. 2003. G.m. Hanne Stensholt. 3. Kirsten Asta f. 1952, g.m. Arild Kathrud f. 1950, bosted Larvik.

''Odd Andersen 1967-72.'' F. 1927 i Skjeberg, Østfold. D. 2009 (Odd var sønn av Jessie Ruth Eugenie og Olaf H. Andersen Helgeroa), g.m. Ella C. Gåsland f. 1928 i Vivestad (datter av Signe og Gunnar Gåsland). Barn: 1. Gunnar G. Andersen f. 1952 g.m. Hanne Åmodt f. 1953 2. Olaf Helge Andersen f. 1954. 3. Ruth Signe Jakobsen f. 1958. 4. Bente Gåsland f. 1960. 5. Marit Gåsland f. 1962 g.m. Georg Waldenstrøm de bor i Lunde Telemark. 6. Hans Petter Andersen f. 1968 g.m. Mona Helseth.
Odd Andersen solgte gården i 1972 til

''Bjørn Erling Mailund 1972—90''. F. 1943, d. 1992, gbr. og lastebilsjåfør, g.m. Bjørg Haugen fra Ramnes, f. 1946, datter av Ivar Haugen og Maggi Moen. Barn: 1. Trond f. 1966 var samboer med Heidi Valstad. (Barn: Jeanette f. 1991.), er nå g.m. Grethe Bakken. 2. Geir, f. 1968. 3. Britt, f. 1969 var samboer med Tormod Finnskog (Barn: Chalotte og Christine f. 1989. Britt var så samboer med Knut Hallenstvedt f. 1967 fra Stokke (Barn: Sandra f. 1994). Britt er nå samboer med Ole Kristian Berg. Etter Bjørn Erlings død satt Bjørg med gården til 1996, da hun solgte gården til sønnen

''Geir Mailund'' 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.

Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kørshauen, Kjellærvennæ, Kjoneroæ, Østre og Vestre Bakken, Setoæ, Ne'på Hauen. Lutmarken: Dunningsåsen, Storemyr, Slettæ, Oppi Hauen.

'''Antikviteter:''' Mangletre fra 1716 med karveskurd, gl. tregreip.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. Avling: 6—8 t hvete, 20 t havre, 25 t poteter, kålrot og turnips til husbehov.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Låven ble revet i 1997. I 2002 ble framhuset med tomt fraskilt og solgt, se bnr. 12 nedenfor.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,90).===

''Johan Jakobsen V- Hallenstvedt 1843—80.'' Personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. Johan drev gården som underbruk under Hallenstvedt. Solgte i 1857 jordstykket Bergan (bnr. 4) for 80 spd. til Kolkinn, bnr. 1. Johan d. 1880, enken Karen Andrea Jakobsdatter solgte så gården i 1883 for kr. 6800 til
[[Fil:Ellefsrød 60-1.jpg|mini|Ellefsrød bnr.1 og 2]]
''Mathias Abrahamsen 1883—1905.'' F. 1849, gbr. og tømmerm., d. 1905 (ved ulykke, i kraftig vind slått utfor låvebrua av døra til låven); ug. Arvingene solgte gården i 1909 for kr. 6500 til Nils Mikkelsen Gjerla. I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Han solgte igjen i 1914 for kr. 14 000 til

''Martinius E. Mailund 1914—47.'' F. 1872 i Fåberg, Gudbrandsdalen, d. 1950, g.m. Berte Olsdtr., f. 1874 i Fåberg, d. 1947. Barn: 1. Borghild, f. 1896 i Fåberg, ysterske. G. 1) 1916 m. sagarb. Oskar Gustav Adolf Ljungberg, f. 1889 i Gøteborg, d. 1916 (drept ved lynnedslag); de fikk s.å. datteren Oddbjørg Borghild, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). G. 2) 1924 m. Johan K. Stålerød (se d.g., bnr. 1). 2. Petra, f. 1898 i Fåberg, g. 1922 m. Gustav Syvertsen Langerud, Lardal, f. 1897; bosatt i Lardal. 3. Emilie, f. 1901 i Fåberg, g. 1924 m. Olaf Slettingdalen (se N. Slettingdalen, bnr. 2). 4. Oskar Marinius, f. 1903 i Fåberg, d. 1962, hvalf., ug. 5. Bergljot, f. 1905 i Fåberg, g. 1932 m. hvalf. Reidar Tolsrød, f. 1906; bosatt Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4), s. d. 6. Erling, f. 1908 i Fåberg, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. skogsarb. Olaf Haugen fra Snertingdal, f. 1901; bosatt Solefall (Kleppan). 8. Eivind, f. 1917, se ndfr., bnr. 7. I 1946 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). M. Mailund solgte bnr. 2 i 1947 for kr. 23 000 til sønn

''Erling Mailund 1947—90.'' F. 1908,d. 1990 g.m. Agnes Skaug fra Høyjord, f. 1914, d 1989. Barn: Bjørn Erling, f. 1943 d. 1989, se bnr. 1. Etter Erlings død ble bnr. 2 overtatt av sønnen

''Bjørn Erling Mailund 1990—92.'' Bjørn Erling eide fra før bnr. 1, se ovenfor. Kona Bjørg Mailund solgte i 1996 bnr. 2 til sønn

''Geir Mailund 1996—''

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården. Forrige eier nydyrket ca. 30 mål jord; i senere tid gravd ca. 3000 m drensgrøft. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1953, uthus bygd ca. 1890, fjøset ombygd 1943, ved- og vognskjul. Vann fra felles vannverk siden 1950. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1953. Hatt treskemaskin og rensemaskin. — På gården ligger en stor stein, som kalles Ormesteinen, fordi det har vært slik en masse orm der.

'''Besetning (ca. 1950)''': 1 hest, 4 kuer, endel ungdyr, 2 griser og 40 høns. Avling: Ca. 2500 kg hvete og havre, ca. 60 t poteter.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.
*'''Bebyggelse'''. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.

*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,61).===

'''Kalles Bortistua.'''

''Erik Amundsen 1849—87.'' F. 1815 i Kleppanmoen, d. 1899 på Ø. Gallis (se d,g., bnr. 1), g. 1849 m. Anne Dorthea Larsdtr. fra Ådne (dtr. av Lars Andreassen, som senere kom til N. Ambjørnrød), f. 1823, d. 1911. Erik drev også landhandel; om denne, se Kulturbindet, s. 216—18. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Martine, f. 1849 på Berg, g. 1873 m. Kristian Kristensen Ådne, f. 1847, drev forretning i Sandefjord. 2. Andrine Lovise, f. 1851, g. 1880 m. skipskaptein Peder Kristian Lindsholm, se Ø. Gallis, bnr. 1. 3. Hella Dorthea, f. 1853, g. 1877 m. Anders Osmundsen Ø. Gallis, kom til Ø. Hasås (se d.g.). 4. Kristian, f. 1855, se Solberg, bnr. 2. 5. Kristiane Marie, f. 1859, g. 1885 m. Samuel A. Egtvedt; personalia, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 6. Andrine Olava, f. 1862, d. 1889, g. 1887 m. Ole Abrahamsen Wegger, tekniker, senere dir. ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, se Vegger, bnr. 1. 7. Ingvald, f. 1864, se Ø. Gallis, bnr. 1. Erik Amundsen flyttet til Ø. Gallis (se d.g., bnr. 1) og solgte bnr. 3 ved skjøte tgl. 1887 for kr. 6000 til
[[Fil:Ellefsrød 60-3.jpg|mini|Ellefsrød bnr 3 og 5]]
''Abraham Andersen 1887—1906.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906; hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes). Gården ble ved skjøte fra arvingene tgl. 1909 solgt for kr. 4500 til sønn

''Anders Abrahamsen 1909—37.'' F. 1857, d. 1937, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. Hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor flere personalia finnes) og på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Kjøpte i 1913 også bnr. 5 (s. d.). Etter Anders' død ble gården overtatt av enken

''Olga Ellefsrød 1937—49.'' Hun var kjent for å kunne mange historier og sagn fra gamle dager; en del av dem er tatt med i Kulturbindet, s. 489—93. Ved skjøte tgl. 1949 solgte hun bnr. 3 og 5 for kr. 13 000 + føderåd til døtrene

''Martha Ellefsrød og Margit Gjermundrød 1949—68.'' For personalia, se [[Bakke]], bnr. 5. Det var Martha som drev Ellefsrødgården. Hun døde i 1968, og gården ble i 1970 kjøpt av Margit Gjermundrøds sønn, skipsfører

''Thorstein Gjermundrød 1970—2012'', f. 1919, d. 2012, g.m. Marie Christine Olsen, f. i Risør, men oppvokst på Nøtterøy; bosatt Nøtterøy. Thorstein Gjermundrød drev i mange år kjøreskole i Tønsberg. Under krigen var Thorstein aktivt med i motstandskampen. Han hadde en god fortellerevne og mange har gode minner om alle de historier han fortalt. I 2012 gav Torstein bort gården til

''Jøran Dahl 2012—''. Jøran f. 1977, er sønn av Astrid Elisabeth og Jahn Erland Dahl. Personalia se Haugberg bnr. 4. Jøran Dahl er gift med Anita Solberg f. 1978. Anita er født i Stokke og er datter av Kirsten Arùta og Arve Solberg. Barn: 1. Anton f. 2000, 2. Ada f. 2005.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,74. Gården har 40 mål jord og 250 mål skog, mest barskog. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1847, uthus og bryggerhus. Vann innlagt til uthuset i 1958. Har hatt hestevandring og treskemaskin.

Det skal være funnet en steinøks på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2—3 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr 3 har nå ca 35 mål jord, 195 mål skog og 3 mål annet areal. Se gårdskart.

*'''Bebyggelse'''. Uthuset ble i 1973 ombygd til redskapshus.

=== Bruksnr. 4 (skyld 17 øre).===

Dette jordstykket (Bergan) ble utskilt fra bnr. 2 i 1857 og for 80 spd. solgt til Lars Henriksen Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

=== Bruksnr. 5, Bekkevar (skyld 13 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Nils Mikkelsen solgt til Anders Abrahamsen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

=== Bruksnr. 6, Eikeberg (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og overtatt av Abraham I. Ellefsrød (personalia, se bnr. 1). Han bygde hus her i 1949. I 1969 ble eiendommen kjøpt av stuert

''Paal Dagfinn Arnesen 1969—2002'' fra Sem, f. 1946, g.m. Randi Aadne, f. 1941 (se bnr. 8 nedenfor). Barn: 1. Bjørnar f. 1967 (barn: Charlotte f. 2008). Bjørnar bor i Peru. 2. Carina f. 1969 g.m. Trygve Gunnar Adamsrød (barn Camilla Agathe, f. 1995 og Arne Fredrik, f. 2000). De bor på Sem.
Paal har siden 1989 jobbet som kjøkkensjef på Berg kretsfengsel. Randi og Paal solgte huset i 2002 til

''Tommy og Maryann Hansen 2002—2003''. De kom fra Tjøme og solgte huset året etter til

''Anita Krøger 2003—''. Anita er født i 1970. Hun har tre barn sammen med Remi Hallvik (Richard A. K. Hallvik f. 1995, Phillip A. K. Hallvik f. 1998 og Daniel A. K. Hallvik f. 2000). Anita arbeider som kokk på Andebu sykehjem.

==== Oppdatering 2014 ====

* '''Bebyggelse.''' Huset ble restaurert og påbygd i 1983. Det ble forlenget med et påbygg på 24 m².

=== Bruksnr. 7 Solefall ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1946 og overtatt av ''Martinius Mailund'' (personalia, se bnr. 2), som bodde her. I 1950 overtatt av sønnene Oskar Mailund (f. 1903, d. 1962) og Eivind Mailund (se ndfr.). I 1962 overtatt av

''Eivind Mailund 1962—2000''. f. 1917, kontormann, g.m. Grethe Karoline Hvaal, Lardal, f. 1927. Barn: 1. Ole Marius Mailund f. 1953, 2. Sven Åge Mailund f. 1957. Overtatt i 2000 av sønn

''Ole Marius Mailund 2000—03'', g.m. Anne Britt Holm, f. 1961. Barn: 1. Jon Erik Mailund f. 1982, 2. Laila Mailund f. 1983, 3. Stig Mailund f. 1985. I 2003 overtatt av sønn

''Jon Erik Mailund'' 2003—2012. Jon Erik solgte i 2012 eiendommen til

''Jeanette Mathisen og Anders Veberg 2012— 2014 ''. Jeanette f. 1976 er fra Tjøme og er datter av Elsa Agnes Maria Mathisen og Torbjørn Mathiesen. Anders f. 1976 er fra Horten. Han er sønn av Inger Veberg fra Dalskog i Sverige og Arild Tellefsen fra Horten. Jeanette har sammen med Trym Holland datteren Tuva Linea f. 1997. Anders har sammen med Ida Bergum Barø datteren Maiken f. 2006. Jeanette arbeider som sykepleier og Anders er autorisert ambulanse arbeider. Han er også engasjert i Norsk Folkehjelp.
Høsten 2014 ble eiendommen solgt til

''Vidaråsen landsby'' 2014-

=== Bruksnr. 8 Fjellbu ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til
''Arne Aadne 1950—2001'' f. 1917 d. 1996, gm. Lilly Aadne f. 1918, d. 2009. Barn: 1. Randi, gm. Paal D. Arnesen se bnr. 6. 2. Jan Erik f. 1946, gm. Aud Lunde f. 1949. 3. Finn Arne f. 1958, gm. Ingveig Skatvedt f. 1961. (Barn: Øystein f. 1989, Vegard f. 1992). Arne Aadne er sønn til Jenny Ellefsrød se gnr. 64 bnr. 7. Arne bygde hus her i 1951. Han var i mange år på hvalfangst og jobbet senere i Andebu kommune. Arne Aadne var den første ansatte i uteavdelingen i kommunen.
Bruksnr. 8 ble i 2001 overtatt av sønn
''Finn Arne Aadne 2001-,'' personalia se ovenfor. Finn Arne jobber som ingeniør. Ingveig jobber med regnskap.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Huset ble totalrenovert og påbygd i 2002/2003. Tilbygget er på 40 m2. I tillegg ble det bygd garasje på ca 80 m2.

I 2001 ble det kjøpt 800 m2 tilleggsareal til eiendommen.

=== Bruksnr. 9 Furuknatten ===

Boligtomt utskilt fra bnr. 7 i 1980. Ole Marius og Anne Britt Mailund (personalia se bnr.7) bygde enebolig på tomta i 1980.

=== Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) ===
Solgt til Vestre Andebu Menighetshus 1982.

=== Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1 ===

Tunet ble solgt i 2002 til

''Geir og Arne Windvik 2002—06.'' De solgte i 2006 eiendommen til

''Beate Kjøniksen 2006—08.'' I 2008 solgte hun eiendommen til

''Signe Stenhaug 2008—.'' Signe er født i 1968. Hun arbeider som bussjåfør. Signe har for tiden (2012) islandshester og shetlandsponnier. Islandshestene brukes som ridehester og til konkurranser (gangarts-konkurranser), når de blir gamle nok. Shetlandsponniene brukes til kjørehester. Hun har også høner.

Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.

== Husmenn ==

Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.

Bergan lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.

Rønningen lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.

Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.

I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) Anders Abrahamsen, f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på Stålerød (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).

Husm. Hans Larsen og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.

I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med Kristoffer Olsen, hans h. og barn på pl. Bergan på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. Anders Andersen; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).

Den siste som bodde her het Halvor. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.

Hans Andersen var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).

Rønningen var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var Johan Isaksen, g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på Bakke (se d.g., Husmenn, hvor Ådne, Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte Olaus (Olaves) Andreassen, g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se Ådne, Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) Elias Eriksen, f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.

Ådne

2017-04-15T15:34:36Z

Ingara: /* Seter */

'''66 Ådne'''
[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|]]
__TOC__

'''Navnet''', som uttales ø'nne, skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være Auðni, dat av auðn «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen Auen i Hof og Hedrum. Formen Aune er vanlig i Trøndelag.

'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.

'''Skylden.''' Ådne var en stor skoggård med 6 bpd. smør i skyld og var da selvsagt fullgård. Skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Sagfossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. tunge. 1838: 10 daler. 1888 og 1904: 25 mark 44 øre.

I 1685 foreslo fogden Ådne som lensmannsgård for Andebu, som da ble skilt ut fra Arendal skiprede som eget lensmannsdistrikt. Meningen var at lensmannen skulle ha de vanlige skatteavgifter av gården som lønn, ikke at han skulle få gården til bruk.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 3
| | 7
| | 5
| | 11
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 5
| | 9
| |
| |
| | 50
| | Sår 15 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2 (+ 1 plass)
| | 2 ½ 0
| | 14
| |
| | 8
| |
| |
| | 46
| | 2 skj. bl.korn. 15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 à 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 10 à 12
| |
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 4
| | 12
| |
| | 8
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ¾ t bygg, 12 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 25
| |
| | 14
| |
| | 2
| | 225 skpd.
| | 1 ⅞ t hvete, ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 21 t havre, 15 ½ t poteter
| | 6 8 6 à 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 18
| | 11
| | 12
| |
| | 1
| |
| | 1 ¼ t hvete, ⅞ t rug, 3 ⅛ t bygg, ½ t bl.korn, 13 ⅞ t havre, 9 ¼ t poteter, 20 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 3.
* 1904: 3.
* 1950: 3.

'''Antall personer.'''
* 1711: 5.
* 1801: 26.
* 1845: 25.
* 1865: 23.
* 1891: 21.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.
* 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.

== Sag og kvern ==

Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|Ådnesaga]]

På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.

I 1816 ble holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|Arbeid med fløting]]
Kverna (mølla) sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.

Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.

Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]

== Seter ==
Det har engang vært seter til Ådne, i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter Setrane, og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setre også til de andre Ådnegårdene her.

== Eiere ==
St. Stephans hospital i Tønsberg eier 1320 og 1445 6 øresbol i Ådne (DN II, s. 120 og IX, s. 275). I 1440 eier Eilif Torgeirsson og Olav Tordsson parter i gården (DN V, s. 287).

I 1600-åra var oppsitterne på Ådne leilendinger det meste av tiden. I 1624 hadde Truls Hvatum på Brunlanes 6 mk. smør i gården. I 1635 eide sogneprest Peder Skabo størsteparten, 4 bpd. 18 mk. smør, mens Ole Jenssøn Fossnes hadde resten, 1 bpd. 6 mk. Men i 1650 er oppsitteren, som i 1642 bare eide 6 mk. smør, blitt eier av godt halvparten, 3 ½ bpd., og rår over bygselen; presten Skabo og borgermester Iver Madsen i Tønsberg eier hver 1 bpd. 6 mk. smør. I 1661 er imidlertid gården igjen i sin helhet kommet på fremmede hender: Anders Madsen eier nå 4 bpd. 18 mk. smør, presten Jens Skabo har farens tidligere part, 1 bpd. 6 mk. Skabo døde snart etter, og Madsen fikk også kjøpt hans part og ble eneeier. Han var selvsagt glad ved å kunne overta helt ut denne store skoggården med den gode saga. Madsens arvinger holdt da også på Ådne til slutten av 1690-åra, da gården ble solgt til en oppsitter. Senere har Ådne vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere og eiere ==
''Nils'' het brukeren i perioden 1593—1604.

''Anders'' var bruker 1605—ca. 1624; han var visst barnløs.

''Svend Pederssøn'', d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i [[Vestre Nøklegård]]. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, se nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 5. Jørgen, f. 1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d. 1694 her. 8. Nils, f. 1641, tjente 1664 halvt på Ådne og halvt i [[Andebu prestegård]]. 9. Anne, f. 1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.

''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. G. 1) m. Mari, d. 1677. G. 2) m. ukjent. Barn med Mari: 1. Sven, f. 1666, bruker på [[Vestre Nøklegård]], siden på [[Trolldalen]]. 2. Mari, f. 1668, d. før 1744 uten etterslekt. 3. Kirsti, f. 1671, d. 1749 på Einarsrød; gift, men uvisst med hvem. 4. Peder, f. 1673, bodde på [[Lerskall]] og på [[Stranda]], siden på Øvre Tørstad i Sandar. 5. Gunhild, f. 1676, d. før 1744 uten etterslekt. Barn i annet ekteskap: 6. Mari, f. 1678, g. 1715 m. Kristoffer Olsen og bosatt i Sandefjord, d. der 1744, barnløs. 7. Randi, f. 1680, g. m. Torsten Sørensen, bruker på [[Lille-Dal]]. 8. Kristen, f. 1681, se nedenfor. 9. Lars, f. 1684, d. før 1744 uten etterslekt. 10. Live, f. 1686, g. 1712 m. Mikkel Olsen, bruker på Vestre Hystad i Sandar. 11. Knut, f. 1688, bruker på [[Østre Hotvedt|Østre Hotvet]]. 12. Marte, f. 1690, g. m. Rasmus Mattissen, bodde 1744 på Tanum prestegård i Brunlanes. 13. Mari, f. og d. 1695. 14. Anne, f. og d. 1695.

''Peder Svendssøn'', f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av

''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til [[Østre Høyjord]] (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av

''Kristoffer Torssøn'', f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i [[Tolsrød]] og [[Vestre Nøklegård]]. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke på Ambjørnrød under [[Torp]]. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685.

''Anders Nilssøn 1699—1704'', f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.

Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til

''Gullik Amundsen 1704—12.'' Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også Svindalen (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.

=== Bruk 1 ===
''Kristen Jørgensen 1714—20''. Sønn av ovennevnte Jørgen Svendssøn. Kristen var korporal i kaptein de Séve's kompani. Flyttet til [[Einarsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte gården i 1720 for 220 rdl. til

''Peder Olsen 1720—38.'' Var fra Drolshammer i Norderhov. D. 1738. G. 1) m. Gunhild Ingebretsdtr., d. ca. 1720 (skifte i Norderhov). Barn: (1.) Åse, g.m. Erik Andersen Hynne (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdtr., d. 1738. 6 barn sammen, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 2. Gunhild, f. 1722, d. 1746; ug. 3. Ole, f. ca. 1725, se ndfr. 4. Inger, f. ca. 1728, d. 1786; ug. 5. Siri, f. 1730. 6. Halvor, f. 1733, se ndfr. Sammen med Peder Gulbrandsen Ådne (bodde på Istre i Tjølling) kjøpte Peder i 1724 for 250 rdl. 12 mk. smør i Nedre Ambjørnrød (se d.g., under [[Torp]]). Arvingene etter Peder og Berte var ennå alle umyndige; formynder for dem var de tre brødre Ole Gulbrandsen Ådne d.e. og d.y. og Tor Gulbrandsen Våle. Gården ble i 1749 overtatt av eldste sønn

''Ole Pedersen 1749—51.'' Lånte 95 rdl. av Kristen Torsen Tolsrød. D. allerede 1751, 26 år gl. G. 1749 m. Anne Hansdtr. Gran, f. 1726. 1 sønn, som d. liten. (Åra rundt 1750 var leie farsott-år.) Enken giftet seg igjen m. Ole Torstensen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1). Hun solgte gården i 1753 for 154 rdl. til sin svoger

''Halvor Pedersen 1753—74.'' F. 1733, d. 1774, g. 1761 m. Idde Ellefsdtr. Åsen, f. 1743, d. 1778. 8 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g.m. Ellef Pedersen, se ndfr. 2. Peder, f. 1765, se ndfr. 3. Idde, f. 1767, g.m. Kristen Kristensen Askjerød i Arnadal. Ved skiftet etter Halvor sto boet i 477 rdl. netto. Blant løsøret var 1 tinnkanne ½ rdl., 4 tinnstaker 1 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede 5 rdl., 1 mannsridesal 2 ½ rdl., ½ i sagredskap 6 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1776 m.

''Halvor Andersen 1776—86.'' Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under [[V. Flåtten]], hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til [[V. Nøklegård]] (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn

''Peder Halvorsen 1786—1792.'' (kom til Stålerød, se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger

''Ellef Pedersen 1792—1829.'' F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se Svindalen, Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn Abraham Ellefsen, som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til Abraham Ellefsen; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn Jakob Ellefsen, som i 1831 mot part i V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror Abraham Ellefsen; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til Abraham Ellefsen; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).

=== Bruk 2 ===
''Peder Svendsen 1714—20.'' [[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]] Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til

''Gulbrand Levorsen 1720—25'', d. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat.8.jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under [[Torp]]. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på [[Hanedalen]]. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på [[Østre Nøklegård]]. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på [[Våle]].

''Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.''

''Ole Gulbrandsen d.y. 1726—63.'' D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2). 3. Kristen, f. 1735, se ndfr. 4. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 5. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 6. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 7. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen Ellefsrød (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til ''1779.'' Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne b.nr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini| Skifte etter Christer Olsen fra 1811.]]
''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror

''Kristen Olsen 1779—1810.'' F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen Store-Dal (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.

== Bruksnummere ==

=== Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50)===

''Abraham Pedersen 1803—18.'' F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på Bakke (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn

''Kristen Abrahamsen 1823—89.'' F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også Bakke, bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn

''Johan Kristensen 1889—1915'' som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn

''Anders Stålerød 1917—46.'' F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, Bakke (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn

''Erling Hallenstvedt 1948—64.'' F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken

''Magnhild Hallenstvedt 1948—1974'' gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.

''Wenche og Eivind Holtan 1974—2009'' barn 1. Dag Erling f. 1974 og 2. Andreas f. 1979. De solgte gården i 2009 til

''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009— . Ann Kristin f. 1972 er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene f. 1991 (Far: Terje Soma). Sverre f. 1970 er sønn av Steinar og Grete Knutsen, de har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen f. 1989 (Mor: Vigdis Liverød Karlsen). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør. Ann Kristin og Sverre ble skilt i 2013. Hun har kjøpt hus i Vivestad.

Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Dammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.
[[Fil:Ådne 66-1.jpg|mini|Nordistua bnr. 1]]
'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.

'''Marknavn.''' I innmarken: Ønnestuæ, Ønnestuhølmen, Sa'hauen, Vesleenghølmen, Tynneså (hvetejord), Engæ, Smiehauen. I utmarken: Flisefyr (en ås, hvor det visst har stått varde), Viermyr, Røyingsland (har vært snauhugget), Svevedæl, Håve, Tobakksmyr, Rognflau (bergnabb oppi åsen), Oremyr, Rønningen (ved Karistua).

'''Antikviteter:''' Sølvskje fra 1710 med utskåret trehåndtak (karveskurd), gl. kiste, kyse for eldre kone, gl. hodepynt av kniplinger for brud.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 4—5 ungdyr, 2 griser, 5 høns. Avling: 1—2000 kg hvete, 2—3000 kg havre, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50) ====

Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1.
I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane.
Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.

* '''Bebyggelse''' Framhuset ble restaurert ca 1990.

* '''Drift''' Jordene leies ut til beite for husdyr.

=== Bruksnr. 2, Framistua (skyld mark 6,50)===

''Ole Kristensen 1811—66.'' F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se [[Svindalen]], bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se Skarsholt, bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i Svindalen (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn

''Lars Olsen 1866—1901.'' F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til

''Ole Nilsen 1902—38.'' Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se Stålerød, bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se Skarsholt, bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se Stålerød, bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1977, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll (se Bråvoll, bnr. 10). 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se Bakke, bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se Lerskall, bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se Trevland, bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken Andrine Aadne i ''uskifte til 1948,'' da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn

''Nils Aadne 1948—76.'' F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952, Aslaug solgte gården i 1978 til

''Kari og Ingar Aadne 1978—''

Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred).Barn: 1. Anne-Marit f. 1978 samboer med Iván Brox f. 1976. (Barn: Inga-Sofia f. 2006, Andrea Marie f. 2009 og Mathias f. 2014) Bosatt i Bergen. Anne-Marit er Prosessingeniør og arbeider i Statoil. Ivan er lege på Haukeland Sykehus. 2. Nils-Ingar f. 1982. Har siden 2006 livnært seg som komiker, skuespiller og produsent innen scene og TV. Er pr. 2014 tilknyttet og medeier i [http://www.istage.no iStage Entertainment.] Har også vært tilknyttet TV 2 og gjort flere TV-produksjoner der. Mer informasjon finnes på [http://www.nilsi.no nilsi.no].

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.

'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise-og hønsehus , ved- og vognskjul' sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (en med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, tregreip, gl. gigg, gl. karjol og trehøvrer, flere gl. hestesko, usedvanlig små, er funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, Sagbevilgning fra 1780, Skiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978.(Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (2011) er 8. generasjon på gården.
[[Fil:Ådne 66-2.jpg|mini|Framistua bnr. 2]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. Avling: 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 2, Framistua ( skyldmark 6,50 ) ====

Bnr. 2 har 100 mål innmark, 950 mål skog og 20 mål annet areal.
Ønnedammen med Dammlia var fra gammelt av felleseie. Ved jordskifte i 1989 ble felleseiet delt, «Dammen» tilfalt bnr. 1 og Dammlia bnr. 3.
Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen G.nr. 64 bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med G.nr 66 bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy-/korntørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-/vognskjulet revet 1977. Grise-/hønsehuset revet 1998.

* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.

=== Bruksnr. 3, Vestistua (skyld mark 12,44) ===

''Abraham Ellefsen 1831—60.'' (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1790, d. 1860, g. 1851 m. Berte Sofie Olsdtr. Ådne, f. 1823, d. 1910. Barn: Edvard, f. 1852, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 1. Ved skiftet etter Abraham i 1863 arvet sønnen Edvard 3923 spd. Enken Berte Sofie giftet seg igjen i 1862 m. sønnen på bnr. 1, Johan Kristensen, som fikk seg utlagt bnr. 3.

''Johan Kristensen 1863—1906.'' F. 1842, d. 1915. Barn: Kristian Anton, f. 1862, se ndfr. I 1889 kjøpte Johan også bnr. 1 (s. d.) av sin far Kristen Abrahamsen og ble dermed eier av ¾ av Ådne.

Johan Ådne var, som faren Kristen Abrahamsen, en særpreget personlighet, som det ennå går flere historier om. Johan Liverød forteller at en gnistrende kald vinterdag skulle det være oppbyggelse i Svindalen, og Johan Ådne skulle kjøre presten den lange og tunge veien over skogen fra Ådne. Forat ikke presten skulle fryse seg fordervet, hadde Johan satt ei seng full av halm på sleden. Oppi den senga måtte presten, om han i det hele tatt ville til Svindalen. Johan og presten kom vel over skogen og like bra tilbake igjen.

En annen gang, i en begravelse, var Johan ved middagsbordet kommet til å sitte like overfor presten, og Johan tok rigtig godt for seg av rettene. «Hvordan tror De det går med maven, Johan?» spurte presten. «Det får gå som det kan,» svarte Johan kjapt.

Johan Kristensen solgte bnr. 3 i 1906 for kr. 20 000 til sønnen
[[Fil:066.003. Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha.jpg|mini|Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha]]
''Kristian J. Aadne 1906—49.'' Hadde visst delvis overtatt driften allerede i 1888. F. 1862, d. 1950, g. 1888 m. Hella Andrea Henriksdtr. Torp, f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Hjalmar, f. 1889, se ndfr. 2. Othilde Sofie, f. 1894, g. 1916 m. Anders A. Stålerød, se ovfr., bnr. 1. Etter faren Johans død eide Kristian J. Aadne et par år også bnr. 1 (s. d.). Aadne var 1914—26 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han solgte i 1949 bnr. 3 for kr. 50 000 + fritt hus for selgeren på livstid, til sønnen

''Hjalmar Aadne 1949—75.'' F. 1889, d. 1975; ug. Etter hans død gikk hjemmelen til bnr. 3 over til søsteren Othilde Sofie Stålerød (se bnr. 1). Berit Stange, f. Tolsrød forteller om en sommer som [[rakstejente hos Hjalmar]]. Gården ble så s.å. kjøpt av Othildes dattersønn

''Anders Kristian Bager 1975—2002.'' F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5.Anders Bager solgte det meste av Veststua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se Bnr. 11 nedenfor.

''Vidaråsen Landsby 2002—''

[[Fil:Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp.jpg|mini|Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp]]

Bnr. 3 har 110 mål jord og 1500 mål skog, mest gran, men også adskillig lauvskog, beliggende vest for gården. Fellesbeite i skogene, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehage i utmarken. På «Dammen», som er Ådne-gårdenes felleseie, og hvor det har blitt slått hvert år, har bnr. 3 fått en 20 små lass høy i året. Slåtten der har vært delt slik at bnr. 3 har den ene halvdelen ett år og den andre halvdelen neste år. Hver av de andre gårdene har ¼ hvert år, og flytter til de er kommet rundt det hele. Et lite skogstykke i vestkant av Dammen (Damlia) er også felleseie. Tømmer herfra ble tidligere brukt til rep. og vedlikehold av saga og dammen. Dammen og Damlia er nå delt (se bnr 2). Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Forvillet humle. Bebyggelse: Framhus ant. fra 1700-tallet, uthus bygd 1917 (etter brann året før), bryggerhus, brønnhus m. vognskjul; har hatt smie og kjone. Vann innlagt både i framhus og uthus ca. 1900; før det hadde fjøset fått vann ved ei renne fra brønnen til en kum i fjøsgulvet. Felles borevannsanlegg for Ådne-gårdene i 1959. Hestevandring brukt til ca. 1917, deretter bensinmotor i 3—4 år, og så el. motor. Eget treskeverk fra 1917, nytt verk 1932. Sluttet med husdyr i 1988. Første traktor kjøpt i 1975.

'''Marknavn.''' I innmarken: Sø'itrae, Fossåkern, Sa'ekræ, Kjonedokkæ, Ne'påtrae, Østiengæ, Langåkern, Østre Ekræ. I utmarken: Engåsen, Sa'dæln, Brudæln, Gvilingsmyr (nå alm. uttalt Vilingsmyr eller Villingmyr), Heieveien, Hi'dæln (et hull i berget, liten åpning, men vid hule inni), Svevedæln, Brænnæ (en ås), Flatåsen, Sa'dælsåsen, Svevedælsåsen, Susebekk, Setræne.

'''Antikviteter:''' Glt. trefat, gl. kister, glt. skap, alt av ukjent alder. Gl. ølkanne av tre med lang tut gjort av en kvist vokst på det trestykket som danner stav (lokket borte), tar ca. 3 liter, dekorert m. sviemønster. Gl. ølskål m. håndtak og åpen tut. Ovnsplate fra 1709. Glt. sølvur.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 4—5 ungdyr, tidligere 2—3 sauer, 2 griser. Avling: 1500—2000 kg hvete, 2500 kg havre, 30—40 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Knausen ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1955 solgt til Harald Torp som bygde hus her. Han solgte videre samme år til Erling Knutsen. Knutsen solgte i 1967 videre til Bera Baalsrud. I 1972 ble eiendommen overtatt av Vidaråsen Medarbeidere.

=== Bruksnr. 5, Knausen ===

Fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Bera Baalsrud. Overtatt av Vidaråsen Medarbeidere i 1972.

=== Bruksnr. 6, Ullstein ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Ulla Geelmuyden som bygde hus her. Eiendommen ble i 1981 overtatt av Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 7, Enghaug ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt (se bnr. 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 8, ===

Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 9 ===

Skogstykke «Urskog» fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen naturreservat.

=== Bruksnr. 10, Bakkedammen ===
[[Fil:064-001-Bakkedammen-001.jpg|mini|Bakkedammen, flyfoto fra 1953]]
Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger G.nr. 64 bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 (se ovenfor). Tunet ble i 2001 solgt til

''Linda Børresen 2001—'' f. 1975 fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen f. 1950 og Børre Reidar Børresen f. 1946 d. 1994. Se også Østre Nøklegård gnr. 56, bnr. 6.

==== Oppdatering 2013 ====

Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfatning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m2 ble satt opp i 2004.
Linda har to hester (svensk ardenner) og hunder på gården.

=== Bruksnr. 11, Veststua ===
[[Fil:066.011.001.jpg|mini|Veststua bnr.11]]
Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.

'''Bebyggelse''' Den nordre delen av framhuset i veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.

'''Drift''' Anders har hester og bruker jorda til beite og for til hestene.

=== Bruksnr. 12, Skurvehaugen ===

Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown født Hofman f. 1964 i Tyskland. Willam K. Brown født i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca. 10 000 kw/år.

== Husmenn ==

Ønnestua og Ønnerønningen var husmannsplasser til Ådne.

I Ønnestua har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.

Ønnerønningen var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også «Karistua» (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.

Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.

Nils Olsen Ønne-eie fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712. — Husm. Kristen Olsen Ønne-eie betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.

Nils Kristensen Ønnestua, d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein. — Halvor Ønnestua d. 1773, 33 år gl.

I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne: 1) Torger Olsen Ønnestua, f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen Bakke (se d.g., Bruk 1 a). 2) Peder Syvertsen, som var kommet hit fra Torp (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen. 3) Ole Torgersen, f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til [[V. Nøklegård]] (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar. — Anders Jansen er husm. i Ønnestua ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816. — Jakob Olsen er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. — Ole Olsen Ønnestua d. 1822, 63 år gl.

Husm. Jakob Nilsen d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm. Lars Iversen og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde.

I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen. Den ene er Peder Abrahamsen, som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se [[Håv]] (Ø. Hasås, Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.

Den andre husm. som oppføres i 1865 i Ønnerønningen er Kristoffer Eriksen, som var fra Holmen u. Stålerød; se [[Torp]], bnr. 15 (Ambjørnrødløkka), hvor personalia finnes. — I 1875 oppgis Edvard Larsen som husm. i Ønnerønningen; f. 1848 på Kjærås, g. 1875 m. Karen Olava Jakobsdtr., f. 1850 i S. Slettingdalen; datteren Johanne Mathilde f. her 1875. De to siste husm. i Ønnerønningen var Abraham Jensen (kom til [[Tolsrød]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes), og deretter den svenskfødte Olaves Andreassen, f. 1842 i Sverige, g.m. Berte Marie Hansdtr. V. Skorge (Burvall), f. 1853, d. 1891. Var husm. her fra først i 1880-åra; kom hit fra Ellefsrødrønningen. Barn: 1. Anders Martin, f. 1876, kom til Sandar. 2. Hans, f. 1879, d. 1904 i Rolighet (vådeskudd). 3. Ole Edvard, f. 1882. 4. Nils Kristian, f. 1888, kom til Sandar.

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Bakke

2017-03-28T17:24:21Z

Ingara: /* Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93). */

'''64 Bakke'''

'''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

'''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 16
| | Sår 5 t, trær 1 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 3
| | 2
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 11
| |
| | 6
| |
| |
| | 122 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter
| | 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 3
| | 5
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
| | ¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 5.
* 1904: 6.
* 1950: 10.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 16.
* 1845: 12.
* 1865: 23.
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Fornøden skog og havn.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
* 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

== Sag og kvern. ==

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.
I 1820 nevnes både sag og kvern.

== Eiere og brukere ==

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.
Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

'''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

'''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han hadde ektet enken Kari Ingebretsdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i V. Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Rasmus Larsen 1789—99.'' Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og I sak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

====BRUK 1 a.====
''Isak Pedersen 1799—1859.'' F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.====
''Abraham Pedersen 1799—1818.'' Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

=== Bruk 2 ===
''Abraham Larsen 1789—1826.'' F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. j. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

''Lars Abrahamsen 1826—63.'' F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

''Abraham Andersen 1863—87.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1 Bakkedammen(skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16). ===

''Jakob Isaksen 1859—69.'' F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

''Lars Anton Pedersen 1894—1937.'' F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

''Karl Grønoset 1947—54.'' F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

''Gunnar Framnæs 1954—1978.'' Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård Ådne G.nr 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggels og ca 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne gnr. 66 bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.

==== Oppdatering 2014 ====

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med gnr. 66 bnr. 2 Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

=== Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

''Johan Andersen 1871—76.'' F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

''Karl Johan Johansen 1878—85.'' G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

''Gullik Larsen 1885—1914.'' F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===

''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

=== '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

''Peder Kristensen 1887—1909.'' F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn
[[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]
''Hjalmar Bakke 1920—26.'' F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

''Ingvald P. Bakke 1926—35.'' F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til

''Lars Holmen 1948—66.'' F. 1911 i Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til '''Vidaråsen Landsby.'''

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.

==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====
[[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]
Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid.

Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester.

Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

==== Oppdatering 2013 ====
[[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]
I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert.
Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water, Science and Technology”.

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.[[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]

Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

''Anders Abrahamsen 1887—96.'' F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

''Torger Olsen 1896—1909.'' F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Ø. Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

''Olaf T. Bakke 1915-47.'' F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu pgd., bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Ø. Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Ø. Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

''Albert Bager 1948—57.'' F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn

''Rolf Døvle'' 1968—2016. (personalia, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen)). Overtatt av

''Roar Døvle'' 2016— .

=== Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

''Anton Eriksen 1894—97.'' Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

''Anton Larsen 1906—35.'' F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

''Ludvig A. Bakke 1935—57.'' F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til
[[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]
''Knut Haukjem 1964—1995.'' F. 1924 i Veggli. D. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927 D. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm.,bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen bosatt Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954, bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes.

''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

''Kjell Vidar Haukjem 2006— ''.Se ovenfor.

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

[[Fil:264.007.001.jpg|mini|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]

=== Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til

''Johan Ellefsrød 1929—71.'' F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

''Ingar Ellefsrød'' 1971-2015 (personalia, se bnr. 10).

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier ny dyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

'''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.

=== Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

''Peder Bakke 1948—57.'' F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

''Albert Bager'' 1957-1966 (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.''Personalia se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

''Ingar Ellefsrød 1949—2015.'' Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927. Etter Ingar`s død overtok enken Asta eiendommen.

''Asta Elefsrød'' 2015— .

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). Barn:
*Steinar f. 1950 g.m. Irene (Skatvedt) f. 1951, Barn: 1 Øystein f. 1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, (deres barn Jesper f. 2008 og Ella f. 2013.) 2 Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f. 1974 i Oslo, (deres barn. Nicolay f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f. 2004.)
*Kjell f. 1951 g.m. Rita (Ormestad) f.1951, barn: 1 Cathrine f.1972 g.m. Sigmund Berg f.1968 ,(deres barn Eilev f. 2006.) De bor i Andebu. 2 Therese f. 1981 g.m. Kjetil Marker f. 1976 (deres barn, Ånund f. 2012, Åsne f. 2016).De bor i Skien.
*Bjørn f. 1955 g.m. Mariann Tisjø f. 1963 , barn: 1 Karina f. 1987 g.m. Ken Thomas Kjærås f. 1982 (deres barn Cacandra f. 2008, Melissa f. 2011). 2 Jørgen f. 1990. 3 Sindre f. 1995.
*Terje f. 1960 g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau f. 1960. Bor i Sandefjord. Barn: 1 Fredrik Belgau f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler f. 1987 (deres barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). 2 Martin f. 1989 g.m. Nikoline Fon Holmøy f. 1988. 3. Robert f. 1992 s.m. Ane Undheim f. 1992.

==== Oppdatering 2017 ====

Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.
Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:

*Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus for Bjarne Hynne på Torpehagan.

*Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.

*Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.

*Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.

*Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.

*Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.

*Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet : 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.

*Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008

*Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.

*Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.

*Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen,ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad

*Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.

*Innredet 2 etg. Hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. Hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.

*I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabbur nøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.

*Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garage for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.

*Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård.Ta tt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.

*Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen., nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.

*Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.

=== Bruksnr. 11, - (skyld). ===

''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.

=== Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===
Utskilt 1959 fra bnr. 4.

''Anders Døvle'' 1959—1968.

''Rolf Døvle'' 1968—2016.

''Roar Døvle'' 2016— .

=== Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===

Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.

''Gunnar Framnes''1969—1969.

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—.

=== Bruksnr. 18 & 19, Utgått (mål). ===

Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.

=== Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===
Utskilt 1973 fra bnr. 5

''Rolf Døvle'' 1973—1973

''Albert Bager'' 1973—1975

''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—.

=== Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===

01.08.1979 - Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes.

15.08.1979 - Er overdratt til Steinar Ellefsrød. Personalia, se bnr. 10 ;[[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.| Skaubo]] og bnr 23 nedenfor.

=== Bruksnr. 22, Utgått - ( mål). ===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.

=== Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS - (3,1 mål). ===

'''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.

Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.

Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus (Tidligere AS Varmluft) i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå og lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.

Dermed ble Liftman funnet opp.

Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.
Etter noen år så overtok Holger Elvstedt (som vi hadde jobbet sammen med på Securus) salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.

Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene og Stenar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum, og driver med smådeleproduksjon med flere CNC styrte fresemaskiner.

I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet . Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal så monterte han sammen der.

* 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8x16 meter på utsiden/ østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.
* 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.
* 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.
* 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.
* 2002 ble et nytt bygg på 20x15 meter satt opp på nordsiden.
* 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18x30meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.
[[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]
I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr.7, verkstedet fikk bnr. 23.
Produksjonen har ligget på ca. 35-40 Liftman og ca. 100-150 Wall-man i året.
De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieproduseres kommer fra Kina.

Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container går ut med båt fra Larvik.
Pr.febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.
I de siste årene har de hatt praksistimer med 20-25stk. 10 klassinger fra Andebu Ungdomsskole, fordelt på 3-4 stk. en ettermiddag i uken som har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.

== Husmenn ==

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. n). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Ø. Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Ø. Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.

Store-Dal

2017-03-28T16:37:09Z

Ingara: /* Bruk 1 */

'''97 Store-Dal'''

'''Navnet''' uttales ''sto'redæl''. Kalles i eldre tid ofte ''Søndre Dal''.

'''Bålag:''' Einarsrød, Lille-Dal, Norendal, Hynne og Lakskjønn, i gammel tid også Lien.

'''Skylden.''' Store-Dal var før 1667 fullgård, enda skylden var så lav som 2 ½ bpd. smør (før 1650 oftest angitt enda litt mindre, 2 ¼ bpd.). I 1667-matrikkelen ble gården satt ned til tredingsgård, men skylden økt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 9 mark 87 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 2
| | 8
| | 2
| | 6
| | 5
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 2
| | 2
| | 8
| | 4
| | 8
| |
| | 40
| | Sår 10 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 1
| | 2
| | 7
| |
| | 6
| |
| | 30
| | ½ skj. hvete, 1 skj. bl.korn, 8 t 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
! 1803
| 2
| | 2
| | 8
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
! 1820
| 2
| | 2
| | 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
! 1865
| 3
| | 4
| | 17
| |
| | 15
| |
| | 138 skpd.
| | ⅞ t hvete, 1 ¼ t bygg, 19 ½ t havre, 12 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 3 à 4 4 à 5
|- valign="top"
! 1875
| 3
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, ¾ t rug, 2 t bygg, 12 t havre, 11 t poteter
| |
|}

''Matrikulerte bruk.''
* 1838: 3
* 1888: 6
* 1904: 7
* 1950: 15

''Andre opplysninger.''
*1667: Skog av furu og gran til noe ringe sagtømmer, dog en del derav ved vådeild oppbrent. Noe rydningsland til engens forbedring, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage has.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet.
*1803: Fornøden husskog, men mangler havn, og sæden utsatt for nattekulde. 1820: Skog til husbehov, litt til salg. God havn.
*1865: Jorda mest over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn, men stenig grunn. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 55 spd.

==Sag og kvern==

Vi har opplysninger om saga på Store-Dal fra et stykke ut på 1600-tallet av. I 1633 er det her skåret 180 bord, i 1635 er tallet steget helt til 480, men året etter igjen nede i 120, og det samme i 1643. I 1645 heter det at saga er nedlagt. Men i åra 1661-62 er det tilsammen skåret 1080 bord, og «bonden (Mikkel) skjærer selv». Saga kalles «en ringe bekke-sag». Antagelig er den snart etter blitt nedlagt, da vi ikke finner den nevnt, hverken i listen over skyldsatte sager i 1681, i 1723-matrikkelen eller under sagbesiktelsene fra 1816. Men vi hører på slutten av 1700-tallet og utover i 1800-åra at Store-Dal har ½ part i Trolldalens sag- og kvernfoss. Det er antagelig dette det siktes til når det i 1863 heter at gården har «andel i vannfall».

I 1820 angis at Store-Dal har «et ubetydelig vannfall med kvern».

==Seter==

Store-Dal hadde seter ved Svartevann.

== Eiere ==

Vi har på Store-Dal i den første tiden vi har kilder fra, en lignende utvikling av eierforholdet som ellers i Dalsroa. Gården tilhørte i 1625 Gunde Lange, som i 1639 sees å ha pantsatt den til rådmann Anbjørn Larssøn i Tønsberg. I 1649 synes Ida Lange å ha innløst Store-Dal, men snart etter er den kjøpt av Preben von Ahnen på Fossnes, som legger den under Skjelbredgodset. Sammen med dette pantsettes Store-Dal ca. 1660 til Anders Madsen, som snart blir eier, deretter hans enke, Karen Olufsdatter (Stranger). Mads Gregersen eier så gården. Store-Dal kom senere til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (d. 1758), enke etter Anders Gregersen. Ved skiftet etter henne gikk gården til prost Henrich Gerners fosterdatter Elisabeth. Gerner solgte i 1759 Store-Dal for 400 rdl. til Anders Jørgensen. Oppsitterne var nå en tid selveiere, men i slutten av århundret og først på 1800-tallet var parter av gården på fremmede hender. Fra ca. 1835 til ca. 1910 er oppsitterne helt ut selveiere, men deretter glir flere av brukene over til utenbygdsboende, og i dag er det meste av Store-Dal i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

Oppsitterne var fra den tiden kildene begynner å flyte til langt ut i 1700-tallet leilendinger, og satt nok i nokså små kår.

I 1593 og 1605 heter brukeren Kristen. Fra 1611 og utover til 20-åra Halvor. Omkr. 1630 var det en Kristoffer her. Han fikk 1628 datteren Live og 1631 datteren Gunhild. Etterfølges av

''Mikkel Erikssøn'' 1633—ca. 1666. D. 1679, ca. 75 år gl. Sikkert innflytter. Hustruen het Vivike, d. 1653, hun var datter av lensmann Jakob Kjærås, og med henne arvet Mikkel derfor en part i Vestre Gallis. Hadde 14 barn, hvorav 3 ganger tvillinger; 8 av barna døde små. Av dem som levde opp nevnes følgende: Nils, f. 1634 (se ndfr.), Jens (d. 1657), Erik, Else og Jakob «Øffste Borge» (i Stokke?); en datter var g. m. Kristoffer Dal, se ndfr. I 1657 brente husene for Mikkel, og han hadde vanskelig for å klare skattene. Ca. 1666 blir gården delt for en stund.

Sønnen ''Nils Mikkelssøn'' overtar den ene del. Han fikk 1664 datteren Vivike. Nils flytter snart vekk, og i hans sted kommer en fremmed, ''Guttorm''. Han hadde 4 barn: Hans, f. 1667, Kristoffer, f. 1669, Mari, f. 1671 og Birgitte, f. 1674. I 1674 herjet i denne grenda en farsott som presten kaller «blodsott». Ofre for den ble Guttorm og 2 av hans barn, hustruen på Lille-Dal og 3 jenter på Hynne. Den andre parten ble overtatt av en innflytter, ''Kristoffer Jenssøn'', en svoger av Nils Mikkelssøn; han hadde sønnene Erik og Nils; de innrulleres som soldater i henholdsvis 1689 og 1691. Kristoffer døde alt i 1676.

Store-Dal synes så å være glidd over til ettbruksgård igjen. I 1680-åra finner vi ''Ole'' som bruker; han fikk 1682 datteren Else. Utover i 1690-åra heter oppsitteren ''Anders''; han fikk 1694 sønnen Erik og 1695 sønnen Gulbrand, som kom til [[Honerød]] (s. d.).

I 1699 heter det at Store-Dal står «øde», og i den følgende tid bygsles gården av brukere på nabogårdene. I 1704 utsteder Mads Gregersen bygselseddel til Tollef Bøen, Åsmund Nes, Jens Einarsrød og Anders Hynne på ⅔ av Store-Dal. I 1711 hører vi fortsatt at Store-Dal (og Lille-Dal) «bruges af andre Bønder» (vel de samme som ovenfor er nevnt) og gården ligger øde, bortsett fra «en Huusmand og hans quinde». I 1714 får vi en ny leilending,

''Jakob Kristoffersen'' 1714—ca. 45. Hadde minst 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1717. 2. Ingeborg, f. 1723. 3. Kristoffer, f. 1727. 4. Randi, f. 1732. 5. Gunhild, f. 1734. Neste bruker var

''Jørgen Svendsen'' ca. 1745—59. D. 1773, 83 år gl. En bror av Jørgen, Lars, bodde i Trolldalen, halvbroren Mathias på Lerskall. Hustruen Marte var fra Lakskjønn; d. 1763, 50 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1737, se ndfr. 2. Tarald, f. ca. 1739, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1741. 4. Idde, f. 1749. 5. Live, f. 1751. I 1759 fikk Jørgens eldste sønn, Anders, for 400 rdl. kjøpt Store-Dal. Boet etter Jørgens hustru i 1763 var fallitt for 29 rdl.

''Anders Jørgensen'' 1759—62. I forbindelse med kjøpet lånte han 300 rdl. av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Anders ble altså selveier. F. 1737, g. 1762 m. Anne Pedersdatter Rønningen. De fikk 5 barn på Store-Dal; av disse døde de 4 som spedbarn, den femte var Anne, f. 1769. Anders delte i 1762 gården, idet han solgte halvparten for 200 rdl. til broren Tarald (se Bruk 1) og foreløbig beholdt resten selv (se Bruk 2).

=== Bruk 1 ===

''Tarald Jørgensen'' 1762—91. F. ca. 1739, g. 1768 m. Inger Sørensdatter Sørby fra Skjee. Barn: 1. Marte, f. 1769. 2. Søren, f. 1771. 3. Jakob, f. 1775. 4. Anne, f. 1777. 5. Isak, f. 1782. Tarald lånte i 1762 150 rdl. av Samuel Føyen i Tønsberg, betalte tilbake igjen seks år senere. Tarald solgte i 1791 sin halvpart av Store-Dal for 320 rdl. til

''Ole Olsen'' 1791—1803. Var fra Lien-eiet (antagelig Rolighet) og f. 1769. G. 1791 (kalles da Ole Olsen «Tolsrød») m. Mari Iversdatter, f. 1768 på Lerskall. De fikk på Store-Dal 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob, f. 1793. 2. Kari, f. 1797. 3. Ole (tvilling), f. 1801. 4. Maren Elisabet, f. 1801. Søren Taraldsen og Jakob Taraldsen solgte i 1793 og 1797 sin odelsrett til denne gård til Ole Olsen for henholdsvis 40 og 199 rdl. Ole Olsen flyttet til [[Stein]] (se d.g.), deretter til [[Gusland]] (se d.g.). I 1803 solgte Ole bruket for 980 rdl. til ''Peder Mathiassen Hynne'' (på hans umyndige datter Anne Pedersdatters vegne), som året etter for 999 rdl. solgte videre til

''Halvor Sørensen'' 1804—33. D. 1833 på Ellefsrød, 70 år gl. Halvor var fra Telemark, bror av Torjus Rolighet ([[Lien]], s. d.), hadde en tid bodd i Rolighet hos Torjus. G. 1815 m. Idde Kristensdatter Ådne, f. 1789. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1835 m. Abraham Johannessen Haugberg, f. 1810. 2. Samuel, f. 1819, overtok gården på Store-Dal, se bnr.1 D. 1888 på Sjue. G.m. Ellen Olea Olsdatter f. 1823 på Store Dal d. 1896 på Sjue. 3. Karen Dorothea Halvorsdatter f. 1822 på Store-Dal. D 1824 på Ellefsrød. 4. Kristen Halvorsøn f. 1827 på Ellefsrød d etter 1872 i USA. 5. Ole Halvorsøn f. 1830 på Ellefsrød d. 1885 i Tønsberg. Han giftet seg i 1858 med Inger Marie Kristoffersdatter f. 1825 d. 1885. 6. Dorthe Thorine Halvorsdatter f. 1833 d. samme året. I 1810 lot Halvor broren Torjus forpakte gården. Han kjøpte i 1812 for 135 rdl. et skogstykke av Tov Torgrimsen Bjertnes i Lardal. I 1821 kjøpte Halvor Ellefsrød av Kristen Nilsen, men bygslet gården til Kristen. Halvor beholdt altså både Store-Dal og Ellefsrød til sin død. Ved skiftet etter ham i 1833 ble Store-Dal med ⅛ i Trolldalen sagfoss (som Niels Bull hadde forært ham ved gavebrev av 1811) for 850 spd. utlagt sønnen Samuel; se videre bnr. 1. Ellefsrød ble utlagt enken Idde Kristensdatter, som i 1834 hadde giftet seg igjen med Ole Helliksen Moen; denne overtok da Ellefsrød.

=== Bruk 2 ===

Anders Jørgensen (se ovfr.) beholdt selv denne part til 1769, da han for 590 rdl. solgte til

''Tor Torgersen'' 1769—74. Han var bror av Rasmus Torgersen, se ndfr. D. 1774, 35 år gl., ugift. Gården må etter Tors død være blitt solgt til ''Peder og Nils Pederssønner Meltvedt'' fra Solum pr.gj. (om dem jfr. også [[Einarsrød]] og [[Hynne]]), som visstnok har bygslet bort gården til Tors bror,

''Rasmus Torgersen'' 1775—99. Kom hit fra Trolldalen, g. 1) 1770 m. Mari Hansdatter fra Vennelrød i Andebu, f. 1746, d. 1789. 9 barn sammen, derav var 3 født i Trolldalen, 4 på Store-Dal og 2 på Vennelrød. Av de 9 døde 4 små, de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1770, d. 1789. 2. Kari, f. 1772, d. 1789, 3. Tonette, f. 1775, g. 1797 m. Ole Arnesen Skjersnes i Stokke. 4. Tor, f. 1781, drev gård på Borgen i Arnadal og på [[Vinnelrød]] (s.d.). 5. Anne, f. 1786. G. 2) ca. 1790 m. Kari Jonsdatter. 5 barn med henne, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 6. Jon, f. 1792, g. 1823 m. Kristine Marie Paulsdatter, f. 1806; kjøpte 1810 av halvbroren Tor Rasmussen et bruk på Borgen i Arnadal. 7. Kirstine, f. 1801. Rasmus Torgersen kjøpte i 1778 7 mk. smør i Store-Dal av svogeren Ole Kristoffersen Rønningen u. Bårnes i Hedrum, som var g. m. Rasmus's halvsøster Kirsten Torgersdatter (de var foreldre til Arne Olsen Hallenstvedt). I 1787 kjøpte Rasmus av Peder og Nils Meltvedt heromhandlede halvdel av Store-Dal med ¼ i Trolldalsaga. Han hadde alt i 1780 bygslet Vennelrød (som tilhørte Anders Madsens legat) og flyttet nok snart dit. Det ser ut til at Rasmus' halvbror ''Abraham Torgersen'', som døde på Store-Dal i 1797, har drevet gården der for Rasmus i 1790-åra. Abraham var g. m. Anne Johannesdatter og hadde med henne sønnene Torger og Jakob og datteren Kirstine. Rasmus kjøpte ca. 1800 for 2000 rdl. halve Borgen i Arnadal, som han året etter for 2799 rdl. solgte videre til sønnen Tor Rasmussen. Store-Dal med ¼ i Trolldal-saga solgte Rasmus i 1799 for 1200 rdl. til.

''Ole Jakobsen'' 1799—1842. Det ser ut til at ''Peder Mathiassen Hynne'' har styrt gården her de første årene, da Ole jo enda var svært ung. F. 1782 i Lakskjønn, d. 1851 i Einarsrød. G. 1808 m. Mari Jakobsdatter fra Trolldalen, f. 1789, d. 1868 på Store-Dal. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Jakob, f. 1809, se bnr. 3. 2. Maren Andrea, f. 1813, g. 1838 m. Hans Kristoffersen [[Lille-Dal]] (se d.g.), f. 1812. 3. Johan, f. 1816, se bnr. 4. 4. Ellef, f. 1818, g. 1844 m. Mari Helgesdatter Lakskjønn, f. 1816; de kom til [[Einarsrød]] (s. d., hvor personalia finnes), se også ndfr., bnr. 1. 5. Ole, f. 1820, tømmermann, d. på Store-Dal 1897, ugift. 6. Elen Olea, f. 1823, g. 1842 m. Samuel Halvorsen Store-Dal, se ndfr., bnr. 1. 7. Bredine, f. 1825, g. 1846 m. Johan Andersen Kirkerønningen, f. 1820 i Bergsrønningen i Høyjord. 8. Mathias, f. 1829, g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1835; de kom til [[Einarsrød]] (s.d., hvor personalia finnes). Ovennevnte Tor Rasmussen søkte å få tatt gården igjen på odel, men ga ved odelsskjøte av 1807 mot 750 rdl. avkall på odelsløsning. I 1810 solgte Ole til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg for 1200 rdl. gran- og furutrærne (bortsett fra de som var «tørre og utjenlige») på sin halvdel av Store-Dal; salget omfattet ikke havneretten. Den solgte skog ble skyldsatt til 18 mk. smør (= ⅓ av gården), hva der viser skogens betydelige omfang og verdi; se videre bnr. 6. I 1811 kjøpte Ole ⅜ av Hynne med ⅛ i Trolldalsaga og solgte to tredjedeler av dette 4 år senere til broren Torger Jakobsen, idet han holdt igjen «Østre Hynne-åsen» (uten havnerett). Dette skogstykke inngikk senere i Store-Dal. Ole Jakobsen lånte i 1811 600 rdl. av Torsten Nirildsen Mørken mot pant i gården og belånte også senere gården flere ganger både mot 2. og 3. prioritet, for å finansiere sine eiendomskjøp. I 1835 kjøpte han av Niels Bull Einarsrød, som han senere lot sønnene Ellef og Mathias overta hver sin del av, og i 1838 av samme Niels Bull et jordstykke unna Hynne (5 mål, se [[Hynne]], bnr. 2). I 1842 delte Ole gården og solgte en halvpart til hver av sønnene, Jakob Olsen (se videre bnr. 3) og Johan Olsen (se videre bnr. 4); prisen på hver halvpart var 600 spd. Sin eiende del av Hynne-skogen solgte han s.å. til sønnene Jakob og Johan med ½ på hver; disse parter inngikk dermed i Store-Dal. Ole selv flyttet nok nå til sin eiendom i Einarsrød.

''Delingsforretning'' på Store-Dal ble holdt 12. sept. 1842. Vi gjengir noen detaljer: Av innmarken fikk Jakob Olsen vestre side av Sætu-jordet, søndre stykke av «Haugen» og vestre og søndre del av Vassenga. Videre fikk han nordre del av hamna eller utmarken. Det var umulig for retten denne dag å foreta noe dele av «Østre Hynne-ås», så den ble foreløbig felles eiendom. Gardsrommet skulle også være felles. Av framhusbygningen fikk Jakob den vestre del midt etter gangen og vestre del av uthusbygningen midt etter ladet. Han skulle yte erstatning for tomt, hvis broren flyttet sine hus. De øvrige husbygninger forble felles. Videre var det bestemmelser om veirett og brønner. Hver av partene fikk dessuten 5 skill, skyld i Trolldalsaga.

=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,93)===

''Samuel Halvorsen'' 1835—67. F. 1819 på Store-Dal, d. 1888 på Sjue, g. 1842 m. Elen Olea, f. 1823, d. 1896, datter av Ole Jakobsen Store-Dal. 9 barn: 1. Hans, f. 1842, g. 1874 m. Mathilde Sofie Kristensdatter Myre, f. 1851; de hadde [[Sjue]], bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). 2. Inger Martine, f. 1844, g. m. tømmermann Jørgen Kristoffersen Pisserød, f. 1845; personalia, se Pisserød ([[Solberg]]), gnr. 61, bnr. 2, de kom senere til [[Sjue]], bnr. 9 (s. d.), hvor Inger Martine døde 1894. 3. Ole, f. 1846, kom til Gislerød i Ramnes; personalia, se Ramnes Bygdebok. 4. Karen Sofie, f. 1849. 5. Olava Andrine, f. 1851, g. 1873 m. Klaus Hansen [[Vestre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2). 6. Elen Mathilde, f. 1853, g. ca. 1895 m. em. Jørgen Kristoffersen, som bodde på [[Sjue]], bnr. 9 (s. d.). 7. Tilla Kristiane, f. 1856, g. 1886 m. Andreas Jakobsen Aulesjord. 8. Johan, f. 1859, g. 1882 m. Anne Martine Andreasdatter, f. 1858 på Nes; de hadde bnr. 4 og 5 på [[Sjue]] (s. d.). 9. Bredine Johanne, f. 1864, g. 1882 m. Anders Andersen, Gunnerød (Brekka) i Ramnes, f. 1852 på Aulesjord. — Samuel solgte i 1867 bnr. 1 og parten i Trolldalsaga til ''Ellef Olsen Einarsrød'' (personalia, se [[Einarsrød]], bnr. 3), som i 1873 flyttet til Valmestad og solgte bnr. 1 til sønnen ''Torger Ellefsen''. Denne overdro ved makeskifteskjøte året etter gården til onkelen ''Jakob Olsen'' (personalia, se bnr. 3), som til gjengjeld overlot Torger bnr. 2 og 3 i Honerød, og Torger flyttet da dit. Jakob døde i 1876.

Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til ''Johan Jakobsen'' fra Plassen ([[Lien]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes) og hans sønn ''Nils Johan Johansen'' i fellesskap. I 1886 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Johan Jakobsen og sønnen Nils Johan flyttet etter noen år til Kamfjord i Ramnes og solgte ca. 1889 bnr. 1 til Johan Jakobsens svigersønn

''Lars Andrisen'' ca. 1889—97. F. 1855 på Bøen, d. 1935 på Haugberg, g. m. Marthine Johansdatter, f. 1852 i Plassen (Lien), d. 1929 på Haugberg. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ellen Sofie, f. 1875, g. 1899 m. Lars Johansen Haugberg, f. 1873. 2. Andris, f. 1879. 3. Hilda Olette, f. 1882, g. 1910 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1886; de kom til Hallenstvedt. 4. Anna Elisabeth, f. 1885, g. 1909 m. fabr.arb. Nils Oskar Jakobsen, f. 1885 på Skaug. 5. Johan, f. 1887. 6. Hjalmar, f. 1889. — Lars Andrisen flyttet til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 6) og derfra til Sem, hvor han arbeidet på Sem trevarefabrikk. Midt i 20-åra flyttet de så til svigersønnen på Haugberg i Andebu. Gården på Store-Dal ble i 1897 ved auksjonsskjøte solgt for kr. 3000 til

''Nils Nilsen'' 1897—1904. F. 1835 på Østre Nøklegård, d. 1904, g. 1865 m. Maren Olea Olsdatter, f. 1843 på Nordre Sønset, d. 1874; øvrige personalia, se [[Østre Nøklegård]], gnr. 56, bnr. 4, Engerønningen. Ved skjøte av 1904 solgte Nils gården for kr. 3000 til ''Halvor Jørgensen'', f. 1875, sønn av Jørgen Halvorsen Plassen (Lien), skogsarb. på Store-Dal. Halvor, som flyttet til Sandar og ble formann på Svines Dampsag, solgte igjen i 1910 bnr. 1 for kr. 12 000 til fru ''Sigrid Wankel'', Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Sigrid, Charlotte og I. Wankel bnr. 1, 2, 4, 8 og 9 for tils. kr. 30000 til fru ''Anna Treschow'', f. Faye, som hadde særeie iflg. ektepakt av 1911. I 1923 solgte fru Anna Treschow de samme bruksnr. til sin mann, godseier ''F. M. Treschow''. Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 1924 ble denne ervervelse kjent ikke konsesjonspliktig. I 1952 solgte F. M. Treschow de nevnte eiendommer til sønnen brukseier ''G. A. Treschow''.

''Forpaktere'' i Treschow-tiden:

Første forpakter, fram til ca. 1925, var visstnok ''Ludvig Dahl'' (personalia, se bnr. 12).

''Arnt Flåtten'' 1925—58. F. 1894 på Flåtten i Styrvoll, d. 1978, g. m. Bertha Karoline Mathisen, f. 1901 på Steinsholtmoen i Styrvoll, d. 1976. De hadde tidligere vært i Rennesik i Hvarnes. Barn: 1. Thordis, f. 1920 i Lardal, g. m. Kolbjørn Holt, f. 1921, sagmester ved Hvåra sag; bopel Hvarnes. 2. Synnøve, f. 1921 i Lardal, g. 1939 m. Leif Dahl, se ndfr., bnr. 7. 3. Arne, f. 1922 i Styrvoll, snekker, g. 1944 m, Inger Berg, f. 1924; bopel Sukke. 4. Borghild, f. 1924, g. m. snekker Olaf Sørlie, f. 1918 i Andebu; bopel Sandefjord. 5. Irene, f. 1925, g. 1946 m. skogbetjent Hans Lofstad, f. 1915 i Styrvoll; bopel Styrvoll. 6. Astrid, f. 1928, g. m. Arthur Bukten, f. 1933 i Hvarnes, arb. i veivesenet; bopel Hvarnes. 7. Gerda, f. 1932, g. m. Kåre Gran fra Ramnes, se ndfr., bnr. 9. 8. Randi, f. 1942 d. 1960, g. m. Rolf Enge, Sandefjord. Arnt Flåtten flyttet herfra til Askeli (utskilt fra Store-Dal), hvor han bygde hus.

''Anton Gran'' 1958—ca. 65.

Senere var ''Arne Hansen'' bosatt her, i dag ''Magne Olav Lien'' (sønn av Nils Lien).

Bnr. 1, 2, 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,92. Eiendommen har ca. 40 mål innmark og hadde visstnok ca. 1100 mål skog; til bnr. 1 skal det ha hørt ca. 300 mål, mens bnr. 2 og 4 (Andris Dahls gård) hadde ca. 300 mål hjemmeskog og ca. 500 mål seterskog. I Andris Dahls skog sto et av landets største grantrær; det var over 40 m høyt og inneholdt ca 13 m3; grana ble felt ca. 1960. Våningshuset bygd 1919, uthuset 1939. ''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Jorda er i dag bortforpaktet, dels til naboen Oddvar Smedsrud, dels til Magne Olav Lien.

=== Bruksnr. 2 (skyld mark 1,74)===
Utskilt 1886 fra bnr. 1 og av Johan Jakobsen og Nils Johan Johansen ved skjøte av 1887 for kr. 3000 solgt til ''Andris Johansen'', eieren av bnr. 4 (s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte i 1911 bnr. 2 og 4 for tils. kr. 11 000 til ''Erland Johannessen'', som året etter solgte partene for samme pris til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien ''Treschows'' eie. Senere følger de bnr. 1, hvortil henvises.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,59)===
[[Fil:097.003.gårdskart.JPG|mini|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Oppstod ved delingen av Bruk 2 i 1842, da Ole Jakobsen solgte heromhandlede halvpart til sønnen

''Jakob Olsen'' 1842—76. F. 1809, d. 1876, g. 1) 1842 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Deie-Borge i Skjee, d. 1847, 25 år gl. 1 barn, d. som spedbarn. G. 2) 1848 m. Karen Kristine Kristoffersdatter, f. 1819 på Vestre Hallenstvedt, d. 1870. Ingen barn. Jakob lånte i 1843 225 spd. i Norges Bank. Ved revers av 1847 lånte han av sin svigerfar Hans Guttormsen Deie-Borge 150 spd., «der tilbakebetales 2 år fra utstedelsen, hvorfor han forbinder seg til at levere kreditor høsten 1847 en rød og hvit kollete ko, som hans avdøde kone medbragte til Store-Dal, samt en dragkiste med utskjæringer på». Jakob var 1863-66 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte fra skifteforvalteren i Jakob Olsens bo ble gården i 1878, sammen med bnr. 6 på Store-Dal og bnr. 2 på Einarsrød (s. å., et skogstykke) solgt til broren ''Mathias Olsen Einarsrød'' (personalia, se [[Einarsrød]], bnr. 1). I 1892 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Mathias avhendet ved skjøte av 1894 (tgl. 96) bnr. 3 og 6 for kr. 8000 til
[[Fil:Store-Dal,_Olaf_og_Marthine_Dahls_gård.jpg|mini|Store-Dal, Olaf og Marthine Dahls gård‎]]

''Olaus Olsen'' 1894—1904. F. 1850 på Bøen, d. 1919 på Nes-Bergan, g. 1890 m. Martine Hansdatter Kleppan, f. 1858 i Lien, d. 1933 på Kleppan. Hadde tidligere bodd i Lien (Plassen). Barn: 1. Karen Olette, f. 1892, ugift. 2. Ole, f. 1895, ugift; de eide senere sammen et bruk på [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 4). Olaus flyttet til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4); enken Martine kom til slutt til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 4). Ved auksjonsskjøte av 1904 ble bnr. 3 og 6 for kr. 5400 solgt til ''Thorvald Tidemansen'' 1904—12. F. 1869 på Hynne (Hynne-Enga), d. 1912, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød (datter av Jørgen Halvorsen Plassen, som senere bodde på Store-Dal), døde 1953. De bodde først en tid på Gran. Anettes første barn var Elen Matea, født 1898, (personalia se [[Lakskjønn]], gnr.99, bnr. 10). Thorvald og Anettes barn var: 1. Olaf, f. 1903, se ndfr. 2. Toralf, f. 1905, hvalf., g. 1935 m. Dagmar Dalen, f. 1908 i Sandefjord; bopel Fjellstad ved Bråvoll. 3. Jørgen, f. 1906, hvalf., g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916 på Ådne. De kom til [[Stålerød]] (se d.g., gnr. 47, bnr. 5, hvor personalia finnes). 4. Anna Martine, f. 1909, se ndfr. 5. Helge, f. 1911, hvalf., g. 1936 m. Marie Hynne, f. 1912; personalia, se [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 6. I 1911 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Etter Thv. Tidemansens død 1912 satt enken ''Anette Jørgensdatter'' i uskiftet bo. [[Fil:097.003. Anette Store-Dal.jpg|mini|venstre|Anette Store-Dal]]I 1939 solgte hun bnr. 3 og 6 for kr. 11 000 til to av barna,

''Olaf Dahl'' og ''Marthine Dahl'' , d. 2001, 1939—1995.
[[Fil:097.003.høyonn.jpg|mini|Olaf, Martine og Mathea høyer]]
Bnr. 3 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,88. Eiendommen har ca. 50 mål innmark, en havnehage på ca. 15 mål (hustomten innbefattet) og ca. 80 mål skog, mest gran, beliggende øst for husene; tidligere skal skogvidden ha vært ca. 200 mål. Resten av skogen ble frasolgt gården til godseier Treschow i 1911. Grønnsaker ble avlet til eget bruk. Ingen merker etter kull- eller tjærebrenning. Våningshuset bygd ca. 1800, restaurert og påbygd i 1860-åra av Jakob Olsen, som i 1871 oppførte en uvanlig vakker tram foran huset, med oppgang fra begge sider; den er ferdig oppsatt av huggen granitt fra Strandaskogen. Uthuset meget glt. (tømret), ellers finnes hønsehus og vedskjul. Fra ca. 1915 har det vært avlet grasfrø. Separator kjøpt 1925. Har hatt hestevandring, senere ble brukt bensinmotor til tresking. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, nå brukes skurtresker.

''Marknavn:'' Setoæ, Sikæ, Hølmen.

''Besetning'' ca. 1950: 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 20 høns. Kuene er senere blitt solgt. Avling: Ca. 5000 kg bygg, poteter til husbehov.

===Opdatering 2012===

Andel av Gnr 97, bnr 3 er overdradd fra Olaf Dahl til Anne Marthine Dahl i 1995. Overdragelsen omfatter også Gnr 97, bnr 6. Overdragelsen omfatter også Gnr 97, bnr 27.
Gnr 97, bnr 3 er overdradd for kr 250.000 fra Anne Marthine Dahl til

''Andebu kommune'' 1995 - 2012. Overdragelsen omfatter også Gnr 97, bnr 6. Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 97, bnr 28. Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 97, bnr 29.
Etter jordskifte i 1998 går gnr. 97, bnr. 6 over til gnr. 99, bnr. 3, ([[Lakskjønn]]). Gnr. 97, bnr. 28 går til gnr. 98, bnr. 15, ([[Hynne]]). Gnr. 97, bnr. 29 går til gnr. 97, bnr. 8.

Eiendommen er nå på 29 da. 12 da dyrkbar mark, 14 da skog og 3 da annet areal.

Dalsroaveien 295 (gnr. 97, bnr 3) er overdradd fra Andebu kommune til ''Stiftelsen Store Dal'' 27.02.2012.

=== Bruksnr. 4 (skyld mark 1,00)===

Oppstod ved delingen av Bruk 2 i 1842, da Ole Jakobsen solgte heromhandlede halvdel til sønnen

[[Fil:97_4_Johan_Olsen.jpg‎|mini|Johan Olsen Store-Dal]]

''Johan Olsen'' 1842—76. F. 1816, d. 1893 på Sønset, g. 1) 1843 m. Elen Marie Torstensdatter fra Nordre Steinsholt i Lardal, f. 1818, d. 1870. De fikk 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1844, d. 1879, ugift. 2. Timan (Tideman), f. 1847. 3. Maren Andrine, f. 1850, g. 1874 m. Hans Larsen Trolldalen, f. 1846 (personalia, se under [[Trolldalen]]). 4. Andris, f. 1853, se ndfr. 5. Jakob, f. 1859, g. 1882 m. Hella Kristiane Johansdatter, f. 1860 i Lien (Plassen); de kom til Kamfjord i Ramnes. Johan Olsen eide også bnr. 4 i [[Einarsrød]] (s.d.). Han var medlem av Andebu formannskap 1872—75. I 1876 solgte han Store-Dal bnr. 4 og Einarsrød bnr. 4 til sønnen Andris. Selv kjøpte han noe senere bnr. 3 på [[Nordre Sønset]] (s.d.) og flyttet dit. Han giftet seg 2) 1884 m. Sara Petersdatter, f. 1829 i Sverige, d. 1899 på Sønset, enke etter Ole Andreassen Sønset.

[[Fil:97_4_Andris_Elen_Mathea.jpg‎|mini|Andris Johansen Store-Dal og hustru Elen Mathea Hansdatter]]

''Andris Johansen'' 1876—1911. F. 1853, d. 1928 på Gjersø i Arnadal, g. 1881 m. Elen Mathea Hansdatter, f. 1860 i Sandar (datter av Hans Eriksen fra Hynne), d. 1916. Barn: 1. Johan, f. 1881, utvandret tidlig til USA; nærmere opplysninger savnes. 2. Hans, f. 1882, d. 1969, g. m. Amunda Gusland, f. 1875, d. 1942; de bodde først på Hallenstvedt, senere i Dalen i Andebu. 3. Ellen Marie, f. 1884, d. 1941 på Gjersø, hvor hun stelte for sin far; ugift. 4. Magda Karoline, f. 1886, d. 1967, g. 1911 m. Mathias Nilsen Lien, f. 1881 (personalia, se [[Lien]], bnr. 2). 5. Olaf, f. 1887, d. 1956 på Tori i Skjee, hvor han hadde gård; g.m. Konstanse Thorød, f. 1899. 6. Albert Martin, f. 1890, d. 1917 på Gjersø; ugift. 7. Elise Marie (tvilling), f. 1892, d. 1918 på Gjersø; ugift. 8. Otmar, f. 1892, d. 1976, g. m. Hanna Løken fra Skjee, f. 1890, d. 1969. Otmar var maskinist til sjøs, hadde en tid Ringshaug hotell i Sem og bodde lengste tiden på Eik. 9. Mathilde, f. 1895, g. m. Per Gustav Borg, f. 1885 i Los i Sverige (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 11). 10. Fredrik Kristian, f. 1897, d. 1970 på Gjersø, som han tok over etter foreldrene; g. m. Gudrun F. Thorød, f. 1903. 11. Thorstein, f. 1902, d. 1974 på Tori i Skjee, skogsarb., bodde lengste tiden på Gjersø; ugift. — Andris J. Dahl kjøpte i 1887 også bnr. 2 (s. d.). Likeså eide han Einarsrød bnr. 7 (⅛ i Trollsvannsdammen) og Hynne, bnr. 6 (2/8 i Trollsvannsdammen); begge disse parter solgte han i 1906 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri. I 1877 skilte han ut bnr. 5 (s. d., hvori inngikk part av Hynneskogen), i 1911 bnr. 9 (s. d.). Andris var 1896—1903 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han flyttet til Gjersø i Arnadal og solgte ved skjøte av 1911 bnr. 4 og 2 for tils. kr. 11000 til ''Erland Johannessen'', som året etter for samme pris solgte videre til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien ''Treschows'' eie og følger senere bnr. 1, hvortil henvises. — I 1937 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 12 (s. d.).

===Bruksnr. 5 (skyld 23 øre)===

Denne del, hvori inngikk part av Hynneskogen, ble utskilt 1877 fra bnr. 4 og solgt til ''Johan Olsen'' (personalia, se bnr. 4), som i 1890 avhendet den for kr. 200 til sønn ''Andris Johansen'' (personalia, se bnr. 4). Denne solgte i 1911 bnr. 5 (og bnr. 9) til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 ble bnr. 10 («Nordre Hynneåsen») fraskilt bnr. 5, «som nu kun består av elven med forbygninger». Bnr. 5 ble i 1915, sammen med Hynne, bnr. 13 («Hynneelven»), for tils. kr. 500 solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 solgte videre til sønnen brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 6 (skyld 29 øre)===

Utskilt 1810 fra Bruk 2 (s. d.) og av Ole Jakobsen for 1200 rdl. solgt til kjøpmann og skipsreder ''Niels Bull'' i Tønsberg. Parten utgjorde gran- og furutrærne på Oles halvdel av Store-Dal (altså ikke havneretten). Bull solgte parten igjen i 1834 til ''Tor Rasmussen Vennelrød''. Senere ble ''Jakob og Johan Olssønner'' (se ovfr., bnr. 2 og 4) eiere av parten. Jakob er så åpenbart blitt eneeier (hjemmel manglet visstnok), for ved skjøte av 1878 fra skifteforvalteren i hans bo ble parten solgt til broren ''Mathias Olsen Einarsrød''. Den følger senere bnr. 3, hvortil henvises.

===Bruksnr. 7 (skyld 3 øre)===

Utskilt 1892 fra bnr. 3 og tilhørte først ''Mathias Olsen Einarsrød''. Etter hans død i 1904 ble parten ved auksjonsskjøte s.å. for kr. 200 solgt til godseier ''F. M. Treschow''. I 1913 ble utskilt bnr. 11, «Søndre Hynne-åsen» (s. d.).

Treschow forpaktet bort gården til

''Ole Jakobsen Tuften''. F. 1877 på Tuften i Vivestad, d. 1949, g. 1903 m. Anne Sofie Andersdatter fra Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 13), f. 1881, d. 1962. Barn: 1. Hjalmar, f. 1903, hvalf. og gbr., g. m. Karoline Møyland, f. 1913; bopel Stålerød. 2. Gunda, f. 1905, g. m. Gerhard Bøe, f. 1908, arb. på Vestfold Flatbrødfabrik; bopel Barkåker. 3. Karen, f. 1907, d. 1945, g. m. Nils Bø, f. 1905, d. 1957; bopel Slagen. 4. Agnes, f. 1914, d. 1956, g.m. maskinist Einar Ring; bopel Nøtterøy. 5. Oddbjørg Synnøve, f. 1921, g.m. yrkessjåfør Nils Sundby, f. 1917; bopel Tolvsrød, Slagen. I 1925 kjøpte Ole Tuften bnr. 2 på Stålerød og flyttet dit. — Forpakter 1925—37 var

''Ludvig Dahl'', f. 1889 i Lakskjønn, d. 1972; hans far var Ingvald Lorentsen, f. 1867. G. 1909 m. Henrikke Hansdatter fra Kalleberg i Lardal, f. 1885, d. 1961. Barn: 1. Ragnhild Alvilde, f. 1909 i Lakskjønn, g. 1938 m. hvalf. Erling Hynne, f. 1904; bopel Kleppan (se d.g., bnr. 3 og 15). 2. Håkon Ingolf, f. 1911, hvalf., g. 1935 m. Solveig Myhre, f. 1916; bopel Nøtterøy. 3. Arthur, f. 1914, g. 1943 m. Karen Lovise Sønset, f. 1913; bopel Hamre (Nes, gnr. 93, bnr. 33, s. d.). 4. Aslaug, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Kristian Gjermundrød, f. 1917; se ndfr., bnr. 13. 5. Leif Haldor, f. 1918, se ndfr. 6. Signe Borghild, f. 1920, g. 1941 m. skogsarb. Asbjørn Ragnvald Johannessen, Frogn pr. Drøbak, f. 1917. 7. Kåre, f. 1921, d. 1938. 8. Arne, f. 1924, tidligere hvalf., arb. nå på Kaldnes mek. Verksted, g. m. Marith Brudal, f. 1932; bopel Tønsberg. 9. Åsa, f. 1927, g. m. Håkon Janshaug fra Lardal, f. 1913, arb. på Horten Verft; bopel Sandefjord. I 1937 ''kjøpte'' Ludvig Dahl bnr. 7 og 12 (s. d.) av Treschow for tils. kr. 13000. I 1960 overdro han eiendommen til sønn

''Leif Dahl'' 1960—. F. 1918, en tid hvalf., g. 1939 m. Synnøve Flåtten, f. 1921 i Lardal (dtr. av Arnt Flåtten, se bnr. i). Ytterligere personalia, se Kleppan, bnr. 15.

''Kåre Dahl'' 1974-1981.

''Sven Åge Dahl'' 1981—83.

''Den norske stat ved Vestfold fylkeslandbruksstyre'' 1983—1987. Eiendommen deles opp i 7 parseller og tillegges gnr. 98 bnr. 15, gnr. 97, bnr. 13 og gnr. 99, nr. 3.

Bnr. 7 og 12 har en samlet matrikkelskyld på 91 øre. Eiendommen har 75 mål innmark og 100 mål skog. Våningshus bygd ca. 1840, nylig restaurert; uthuset glt.; bryggerhus, ved- og vognskjul.

''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 5 ungdyr.

===Bruksnr. 8, Aspeli (skyld mark 1,25)===
[[Fil:097.008 gårdskart.JPG|mini|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]

Utskilt 1911 fra bnr. 3 og av Thorvald Tidemansen for kr. 2900 solgt til frk. ''Charlotte Wankel'', Kambo pr. Moss. Wankel-familien solgte i 1913 bnr. 8 m. fl. til fru ''Anna Treschow'', som i 1923 solgte videre til sin mann, godseier ''F. M. Treschow''. Denne overdro i 1952 parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

Forpakter var her fra 1917 til 1965.

''Oskar Smedsrud'' 1965-1967. F. 1895 på V. Toten, g. 1916 m. Inga Ingvaldsdatter, f. 1897 i Lakskjønn. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Aslaug, f. 1916, g. m. veiarb. Hans Åsenden, f. 1917; bopel Moland, Andebu. 2. Ragnvald, f. 1918, malermester, g.m. Inger Johanne Antonsen fra Bergen; bopel Dal. 3. Oddvar, f. 1922, se ndfr. 4. Borghild, f. 1924, g. m. gbr. Rolf Skatvedt, Langebrekke, f. 1919, d. 1971. 5. Solveig Ingerd, f. 1926, g. m. politikonstabel Nils Fritzø, f. 1921 på Barkåker; bor der. 6. Reidar, f. 1928, kaptein, g. m. Audrey Malstone fra South Africa; bor ved Johannesburg, South Africa. 7. Sverre, f. 1931, murer, g. m. Bjørg Helene Fjellheim; bopel Møylandfeltet. 8. Arnhild, f. 1934, g. m. veiarb. Sverre Mehammer, f. 1926; bopel Sjue. 9. Bjørg Jorunn, f. 1936, g. m. elektriker Karsten Solberg, f. 1934; bopel Østre Flåtten. I 1965 fikk Oskar Smedsrud kjøpt eiendommen av Treschow. Han solgte den to år senere til sønn

''Oddvar Smedsrud'' 1967—1989. F. 1922, maskinentreprenør, g. 1) m. Solfryd Margrete Eriksen, f. 1928 i Vardø; ekteskapet oppløst. 2) m. Ruth Aas fra Nordre Slettingdalen, f. 1940. Han solgte til sin sønn

''Jan Oddvar Smedsrud'' 1989-.

Bnr. 8 har ca. 30 mål innmark.

''Besetning'' (ca. 1950): 4 kuer, 4 ungdyr

===Bruksnr. 9, Granly (skyld 75 øre)===

Utskilt 1911 fra bnr. 4 og solgt til ''Anton Magnussen Granly'', som straks etter solgte videre til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. Wankelfamilien solgte i 1913 bnr. 9 m. fl. til fru ''Anna Treschow'', som i 1923 solgte videre til sin mann godseier ''F. M. Treschow''; denne overdro i 1952 parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

Ca. 1917 ble her bygd våningshus og uthus for sagmesteren på Storedal sag og høvleri (om denne bedrift, se ndfr.). Sagmester helt fra starten til han døde var ''Hans Laurits Pauler'', f. 1883 i Brunlanes, d. 1947, g. m. Maren Marie Andersen, Brathagen, f. 1882 i Brunlanes, d. 1919. Sønnen

''Karl Pauler'', f. ca. 1913, var sagmester etter faren fra 1947 til 1960, da saga ble revet. Han flyttet da til Larvik og arbeider fortsatt hos Treschow.

Bnr. 9 ble i 1969 solgt til ''Kåre Gran'' fra Ramnes, f. 1933, skogsarb., HV områdesjef, g. m. Gerda Flåtten, f. 1932 (dtr. av Arnt Flåtten, se bnr. 1).

Areal ca. 10 mål.

===Bruksnr. 10, Nordre Hynneåsen (skyld 23 øre)===

Utskilt 1913 fra bnr. 5. Godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss, eide først parten. Ved skjøte av 1922 ble den (sammen med Hynne, bnr. 1 og 7) solgt til ''Kristian'' og ''Hilmar Hynne''. I 1959 overtatt av ''Knut Hynne''.

===Bruksnr. 11, Søndre Hynneåsen (skyld 12 øre)===

Utskilt 1913 fra bnr. 7. Solgt 1922 av godseier F. M. Treschow til ''Kristian'' og ''Hilmar Hynne''. I 1959 overtatt av ''Henry Hynne''.

===Bruksnr. 12 (skyld 88 øre)===

Utskilt 1937 fra bnr. 4. Godseier F. M. Treschow solgte ved skjøte s. å. bnr. 12 og 7 (s. d.) for tils. kr. 13 000 til ''Ludvig Dahl''. Bnr. 12 danner videre en enhet sammen med bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Eik (skyld 1 øre)===

Utskilt 1943 fra bnr. 12 og solgt til

''Kristian Gjermundrød'' 1943— . F. 1917, hvalf., senere lastebileier, g. 1938 m. Aslaug Dahl, f. 1916. Barn: 1. Solbjørg, f. 1938 på Dal, g. m. gbr. Trygve Ragnar Skjauff, f. 1935; bopel Moland. 2. Leif Johnny, f. 1940 på Kleppan, lastebilsjåfør, g. m. Eva Gran, f. 1945; bopel Moafeltet, Høyjord. 3. Gerd, f. 1942 på Kleppan, g. m. stuert Svein Brynjulfsen, f. 1938; bopel Prestegårdsfeltet, Andebu. 4. Arne Kristian, f. 1945 på Eik, lastebileier, g. m. Marit Kristensen fra Barkåker; bopel Barkåker.

''Leif Johnny Gjernmundrød'' - 2001. F. 1940, d. 2014. Gift med Eva, f. Gran 1945, i Andebu. Eiendommen overdras til sønnnen

''Rolf Gjermundrød'' 2001 - . F. 1966, arbeider som lastebilsjåfør. Utdannelse fra Skogskolen Treungen; hans interesser er traktorer og lastebiler.

===Bruksnr. 14, Aureknatten (skyld 1 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og solgt til ''Th. Egeberg''. Solgt ca. 1948 til ''Håkon Janshaug'' (som senere var forpakter i Snippen (Lille-Dal) s. d.), og 1957 solgt videre til ''Asbjørn Wang''. Andel er overdradd til

''Thor Ankjell Hermansen'' 1981 - 2009 som selger til

''Anneli Åkesdotter Romberg'' 2009 -

Hytteeiendommen ligger ved Lakskjønnvannet.

===Bruksnr. 15, Askeli (3,5 dekar)===

En part av eiendommen ble 1955 utskilt til ''G. A. Treschow'' fra bnr. 1 (?) som solgte den til ''Arnt Flåtten'' 1956.
''Bjørn Hugo Ark'' overtok i 1977 som solgte til ''Bjørn Haugbjørg'' 1984. ''Hans Petter Øksenholt'' 1985—88, solgte til
''Jan Oddvar Smedsrud'' og ''Marianne Moen'' 1988—89, (personalia se bnr. 8,Aspeli). Han solgte eiendommen til sin bror
''Svein Widar Smedsrud'', 1989—, født 1969, selvstendig næringsdrivende og sønn av Rut og Oddvar Smedsrud, (se bnr. 8, Aspeli). Gift med Mette Smedsrud, født 1973, barnehageassistent og datter av Elisabeth og Trond Myhre, Høyjord. Svein Widar og Mette har barna: 1. Anniken, født 1996, og 2. Helene, født 1999.

===Bruksnr. 16, Knausen, (skyld 1 øre).===

Denne ble fradelt av ''Leif H. Dahl'' fra bnr. 12 til ''Arne Flåtten'' 1961. I 1963 kjøper ''Guttorm Knutsen'' eiendommen. ''Tor Gulliksen'' kjøper den i 1974. Han selger til ''Eivind Wentzel Grand''e og ''Trine Haavet Grande'' i 2006. - Hytteeiendom ved Lakskjønnvannet.

===Bruksnr. 17.===

Blir sammenføyd med bnr. 13 i 1985.

===Bruksnr. 18.===

Sammenføyes med bnr. 8 i 1998.

===Bruksnr. 19 og 20, Eikelund, (5 da)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1969 og 1975 av ''G. A. Treschow'' og solgt til ''Kåre Gran''. Han overdrar eiendommen til sønnen

''Jan Erik Gran'' 1982 - 2003.

''Egil Randolf Kopstad'' og ''Espen Randolf Kopstad'' 2003 - 2011.

''Nils - Ivar Landro'' 2011 -. F. 1969 i Bergen. Han flyttet hit fra Vassås sammen med sine foreldre. Nils - Ivar er mekaniker og har veteranbiler som hobby. Han har høner, også avl av disse. Dyrker grønnsaker til husbruk. Foreldre er Ingjerd Marie Stokker, f. 1942, og Nils Andreas Nilson, f. 1938. Nils - Ivar har sammen med Eirin Karoline Usler, datteren Lisa Malen Landro Usler, f. 1993 i Holmestrand. Hun bor i Stavern.

=== Bruksnr. 21, Furukammen (2 da)===

Denne ble fradelt bnr. 1 i 1976 av ''G.A. Treschow'' og overdradd til ''Ragnvald Smedsrud''; en andel overdras til ''Inger Johanne Smedsrud''.
Ragnvald Smedsrud selger eiendommen til

''Ellen Valsø'' og ''Casper Peder Sage Pfaff'' 2004 - 2006. De selger eiendommen til

''Arne Lorentz Kristiansen'' 2006 - .

===Bruksnr. 22, Askeli II===

Denne ble fradelt bnr. 1 i 1976 av ''G.A. Treschow'' og solgt til ''Arnt Flåtten'' i 1977. Se bnr. 15 videre.

===Bruksnr. 23, Siljeåsen===

''G. A. Treschow'' skilte ut denne fra bnr.9 i 1978 og solgte til

''Jan Erik Gran'' 1979-1983. F. 1954, (se bnr. 9, Granly). Han solgte til

''Oddveig Elise Furnes'' og ''Leif-Otto Olsen'' 1983 - 1991. Salget omfatter også bnr. 25, (se under), og følger senere denne.

''Trond Einar Smedsrud'' 1991 - 2005. Selger til

''Ellen-Hanne Midtlyng'' 2005 - Hun selger samme år til

''Olaf Dahl'' 2005 - 2011.

''Rune Olafsen'' 2011—. Terminalarbeider, født 1979, gift 2008 med Rebekka Halvorsen Brøther Olafsen, født 1984, datter av Anita Brøther, Larvik og Jan Thore Halvorsen, Kodal. Rune og Rebekka har barna: 1. Nathalie og 2. Michelle Brøther Olafsen, født 2007 i Tønsberg. 3. Ludvik Brøther Olafsen, født 2009 i Tønsberg.

===Bruksnr. 24, Dalstunet (4 dekar)===

Eiendommen ble fradelt bnr. 12 i 1983 og kjøpt av

''Sven Åge Dahl'' 1983—86.

''Steinar Dahl'' 1986—90.

''Sven Åge Dahl'' 1990—97. Eiendommen ble kjøpt av

''Hans Halvor Røyne'' 1997—2003. Han selger eiendommen til

''Camilla Wulff Bergland og Jørn Roger Bergland'' 2003—10. De selger eiendommen til

''Anders Helge Heian'' 2010—. Han er født 1985 på Kongsberg. Foreldre er Ragnar og Tone Heian.

===Bruksnr. 25, Siljeåsen===

''Mille Marie Treschow'' og overdradd ''Leif-Otto Olsen'' i 1985. Se bnr. 23 over som den senere følger.

===Bruksnr. 26 Dal øvre (2 da)===

Denne eiendommen ble skilt fra bruksnr. 1 i 1985 og av ''Mille-Marie Treschow'' solgt til

''Ruth Smedsrud'' 1986-2005. Hun selger eiendommen til sønnen

''Trond Einar Smedsrud'' 2005-2010 og ''Inger Lise Fredriksen Smedsrud'', hun fra Åsgårdstrand. Inger Lise overdrar eiendommen til Trond Einar i 2009 som selger til

''Birgitte Ruud'', 2010 - f. 1976 på Østerøya i Sandefjord. Foreldre er Jan A. Ruud, f. 1937, og Inger Marion Ruud, f. Johannesen 1947. Birgitte er birøkter og eier eiendommen sammen med ''Kenneth Haraldsen Nødset'', f. 1977 i Tønsberg, er mekaniker. Hans foreldre er Nils Magne Nødset, f. 1954, og Vigdis Nødset, f. 1953. Birgittes og Lasse Sanner har barna: Michelle Ruud Alfheim, f. 1993, og Magnus Ruud Sanner, student f. 1996. Birgitte driver med birøkt og har egen facebook-side med navnet "Store Dal gård". De har også noen høner.

===Bruksnr. 27===

Etablert i 1990 av Olaf og Martine Dahl; overdradd til Martine Dahl i 1995 som overdrar denne til Rolf Gjermundrød. Se bnr. 13.

==Husmenn==

''Hans Dals-eie'' fikk i 1697 sønnen Simen. I 1711 heter det at siden Store-Dal brukes av andre bønder, står gården øde, bortsett fra at det her bor «1 Huusmand og hans Qvinde». Antagelig er dette den ''Ole Hansen Dals-eie'' som nevnes fra 1713 og utover til 1750, da han døde, 66 år gl.; han kan være en sønn av ovennevnte Hans. Ole fikk i 1713 datteren Kari, som i 1748 ble g. m. Ingebret Olsen. Kari døde s.å., antagelig i barselseng, kort etter også det nyfødte barn. I 1757 døde ''Mari Henriksdatter'' på Dals-eie, 55 år gl.

''Østen Helgesen'' var husmann på Store-Dal først på 1800-tallet, d. ca. 1816, g. 1794 m. Margit Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1776. Barn: 1. Ole, f. 1794, se ndfr. 2. Hans, f. 1797 på Høyjord. 3. Elling, f. 1799 på Dal, kom til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 7, hvor personalia, finnes), deretter til Lakskjønn. 4. Gunhild, f. 1802. 5. Mari, f. 1805.

''Ole Østensen'' etterfulgte faren noen få år som husmann. G. m. Mari Mattisdatter fra Bøen. De fikk her barna Else Marie, f. 1817 og Anne Helene, f. 1819. Ole var deretter husmann i [[Lakskjønn]] (s. d., hvor ytterligere personalia finnes) og kom til slutt til Klosteret ([[Prestegården]], s. d.).

''Jakob Olsen'' er husmann her ca. 1825; g. m. Marte Kristensdatter. Sønnen Torger ble født her 1826; det var den Torger Jakobsen som i 1875 kjøpte Lykkja (Stålerød). Datteren Inger Andrea døde her 1828, 7 år gl.

===Blautebekk===

Her bodde fra ca. 1820 og utover ''Lars Andersen'', som snart kalles «husmann», snart «inderst». D. 1834, 59 år gl.; g. m. Ingeborg Rasmusdatter, d. 1843, 49 år gl. De fikk her 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Kristine, f. 1821. 2. Rise Olea, f. 1824. 3. Nils, f. 1826, sjømann, d. 1903 i Tønsberg som enkemann. 4. Elen Andrea, f. 1829.

I folketellingen av 1845, hvor personnavn ikke er angitt, står det at Store-Dal har «1 husmann med jord og 1 husmann uten jord». Vi vet ikke hvem det her siktes til eller hvor de har bodd.

== Store-Dal sag og høvleri ==

Denne bedriften ble oppsatt og drevet av Treschow. Bygd ca. 1917. Den lå på østsiden av elva mellom Hynne og Einarsrød. Det var en gammel dam der som hadde hørt til Hynne-gårdene, og hvor det hadde vært både sag og kvern. Snart etterat Treschow hadde kjøpt Hynne-skogen, ble Hynne-saga revet (ca. 1915), og Store-Dal sag og høvleri ble oppført på østsiden, samtidig som ny dam ble bygd. På denne tid ble det montert et aggregat som forsynte gårdene i grenda med strøm, og Dalsroa-grenda fikk således elektrisk lys noen år før Andebu Elektrisitetsverk kom i drift.

Sagbruket med høvleriet ble drevet helt til 1960, da det ble solgt til nedriving til Hjalmar Skjauff og Arne Skaug. Det ble hovedsakelig produsert høvellast, og virksomheten ga i hvert fall sesongmessig sysselsetting for mange i grenda. Sagmestre, se ovfr., bnr. 9 (Granly).

Forside

2017-02-26T17:31:42Z

Ingara:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" |

<div style="margin:0; margin-right:10px; padding:1em 1em 1em 1em; background-color:#FFD461; align:right;">
===22. februar 2017: Nettstedet er oppdatert og flyttet til bygdebok5.andebu.info (du er her) fra tidligere bygdebok4.andebu.info. Alle data skal være overført. Ved problemer/feil, send e-post til [mailto:hjelp@andebu.info hjelp@andebu.info]. ===
</div>

<div style="margin: 0; margin-right:10px; margin-top:5px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#B7E7FB; align:right;">
===Velkommen til prosjektet "Ny bygdebok for Andebu!"===

Dette er et nettsted for å oppdatere gårds- og slektshistorien i Andebu bygdebok. Innlegging av informasjon er begrenset til registrerte brukere. Vil du være med å legge inn ny informasjon? Send en e-post til [mailto:bygdebok@andebu.info bygdebok@andebu.info]. Du må gjennomgå et kort kurs før du får anledning til å legge inn korrigert informasjon. 

Trenger du hjelp til innlogging, innlegging av data eller andre ting: Send en e-post til [mailto:hjelp@andebu.info hjelp@andebu.info].

Det er [http://www.andebu.info Lorens Berg-stiftelsen] som står for arbeidet med ny bygdebok.

Vi samler nå inn oppdatert informasjon om matrikkelgårdene og bruksnumrene som eksisterte før 2017 da Andebu dannet ny kommune med Sandefjord og Stokke. Andebu`s gårdsnummer fikk da plusset på 200 i nummereringen av matrikkelgårdene.

Opdateringen startet i 2012 og bruksnummere i tomtefeltene i Andebu, Kodal og Høyjord som har endret eiere etter dette, blir ikke videre oppdatert, men kan enkelt finnes med tjenesten i 1881- Boligpriser, om en kjenner eiendomsadressen. Lenken er gitt her; https://siste.eiendomspriser.no/ .

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:4px solid #EB0281; padding:1em 1em 1em 1em; background-color:#FFD41A; align:right;">

===VIKTIG OM INFORMASJONEN DU FINNER HER===

'''Informasjonen du finner på dette nettstedet er ofte ikke kvalitetssikret. Du må derfor ikke bruke informasjonen som korrekt informasjon. Alle opplysninger du finner her må kvalitetssikres hos primærkilder.'''

Har du kommentarer eller ideer, evt. oppdaget feil som kan være nyttig for bygdeboka? Send en e-post til [mailto:bygdebok@andebu.info bygdebok@andebu.info]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===HJELP OG BRUKSANVISNINGER===

* [[:Hjelp:Registrerte brukere|Registrerte brukere]]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#aaebaa; align:left;">

===KULTURBINDET===
*[[Historisk innledning]]
*[[Administrativ inndeling. Litt historikk]]
*[[De gamle veiene]]
*[[Næringsveier]]
*[[Gamle plantenavn og litt om hva de forskjellige planter ble brukt til]]
*[[Bygdekunst og bygdehåndtverkere]]
*[[Kirker og prester]]
*[[Fra bygdas styre og stell]]
*[[Byggeskikk]]
*[[Skolevesenet i Andebu inntil ca. 1900]]
*[[Annen opplæring i bygda]]
*[[Trekk fra det religiøse liv]]
*[[Folkeminner]]
*[[Prøver på Andebu-målet]]
*[[Minneverdige hendelser i gammel tid]]
*[[Historier om særpregede Andebu-personligheter]]
*[[Litt lagshistorie]] 
'''Forslag til nye hovedkapitler:'''
*[[Mekanisering av landbruket]]
*[[Ungdomskultur]]
*[[Data & kommunikasjon, IKT]]
*[[Utvandring til USA og andre land]]
*[[Innvandring fra utlandet]]
*[[Automobilens inntog og historie]]
*[[Hvalfangsten som tok slutt]]
*[[Fra bondesamfunn til boligfelt]]
*[[Veien fra skjørtekanten til barnehagen]]
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |

<div style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Gårdshistorie|Gårdshistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kulturhistorie|Kulturhistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kommunens historie|Kommunens historie]]''' | '''[[:Kategori:Intervjuer|Intervjuer]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Organisasjoner|Organisasjoner]]''' | '''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Årstall|Årstall]]''' | '''[[:Kategori:Gårder|Gårder]]''': <table style="width: 100%; background-color:#dfefdf">
<tr style="color: #FFFFFF; background-color: #008080">
<td style="width: 33%">Andebu</td>
<td style="width: 33%">Høyjord</td>
<td style="width: 33%">Kodal</td>
</tr>
<tr>
<td valign="top" style="width: 33%">
 01 '''[[Bjuerød]]''' 
 02 '''[[Gravdal]]''' 
 03 '''[[Søndre Holt]]''' 
 04 '''[[Mellom Holt]]''' 
 05 '''[[Nordre Holt]]''' 
 06 '''[[Langbrekke]]''' 
 07 '''[[Skatvedt]]''' 
 08 '''[[Stulen]]''' 
 09 '''[[Gran]]''' 
 10 [[Ruelsrød]] 
 11 [[Gåserød]] 
 12 [[Ødegården]] 
 13 [[Nordre Haugan]] 
 14 [[Sukke]] 
 15 [[Østre Flåtten]] 
 16 '''[[Andebu prestegård]]''' 
 17 [[Møyland]] 
 18 '''[[Askjem]]''' 
 19 [[Åsen]] 
 20 [[Kjærås]] 
 21 [[Gulli]] 
 22 [[Nedre Gjermundrød]] 
 23 [[Øvre Gjermundrød]] 
 24 [[Furuholmen og Nesengen]] 
 25 [[Vinnelrød]] 
 26 [[Øvre Skjelland]] 
 27 [[Nedre Skjelland]] 
 28 [[Rød]] 
 29 [[Sommerstad]] 
 30 [[Hanedalen]] 
 31 [[Løverød]] 
 32 [[Østre Hotvedt]] 
 33 [[Vestre Hotvedt]] 
 34 [[Øde-Hotvedt]] (Vesle-Hotvedt) 
 35 [[Vike]] 
 36 [[Halum]] 
 37 '''[[Vestre Haugan]]''' 
 38 '''[[Vestre Flåtten]]''' 
 39 [[Kleppanmoen]] 
 40 [[Haugberg]] 
 41 [[Berg]] 
 42 [[Lerskall]] 
 43 [[Våle]] 
 44 [[Døvle]] 
 45 [[Taranrød]] 
 46 [[Struten]] 
 47 [[Stålerød]] 
 48 [[Bråvoll]] 
 49 [[Vegger]] 
 50 [[Østre Hallenstvedt]] 
 51 [[Vestre Hallenstvedt]] 
 52 '''[[Gusland]]''' 
 53 '''[[Stranda]]''' 
 54 '''[[Trolldalen]]''' 
 55 [[Stein]] 
 56 '''[[Østre Nøklegård]]''' 
 57 [[Tolsrød]] 
 58 [[Torp]] 
 59 [[Kolkinn]] 
 60 '''[[Ellefsrød]]''' 
 61 '''[[Solberg]]''' 
 62 '''[[Søndre Slettingdalen]]''' 
 63 '''[[Nordre Slettingdalen]]''' 
 64 '''[[Bakke]]''' 
 65 '''[[Skarsholt]]''' 
 66 '''[[Ådne]]''' 
 67 [[Vestre Nøklegård]] 
 68 [[Svindalen]] 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
 69 '''[[Myre]]''' 
 70 '''[[Bångunnerød]]''' 
 71 '''[[Svensrød]]''' 
 72 '''[[Ilestad]]''' 
 73 [[73. Sukke|Sukke]] 
 74 [[Sjue]] 
 75 [[Valmestadrød]] 
 76 [[Engen]] 
 77 [[Ladegårdsrydningen]] 
 78 [[Herre-Skjelbred]] 
 79 [[Prestegården]] 
 80 [[Østre Høyjord]] 
 81 [[Vestre Høyjord]] 
 82 [[Nordre Sønset]] 
 83 [[Mellom Sønset]] 
 84 [[Søndre Sønset]] 
 85 [[85 Berg|Berg]] 
 86 [[Aulesjord]] 
 87 [[Skaug]] 
 88 [[Honerød]] 
 89 [[Hundsrød]] 
 90 [[Bøen]] 
 91 [[Kleppan]] 
 92 [[Skjeau]] 
 93 [[Nes]] 
 94 [[Lien]] 
 95 '''[[Lille-Dal]]''' 
 96 '''[[Einarsrød]]''' 
 97 '''[[Store-Dal]]''' 
 98 '''[[Hynne]]''' 
 99 '''[[Lakskjønn]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
100 [[Vestre Gallis]] 
101 [[Østre Gallis]] 
102 [[Rismyr]] 
103 [[Hønsvall]] 
104 [[Brekke]] 
105 [[Berge]] 
106 [[Trevland]] 
107 [[Svartsrød]] 
108 [[Sti]] 
109 [[Prestbyen]] 
110 [[Østre Hasås]] 
111 [[Vestre Hasås]] 
112 [[Sletholt]] 
113 [[Nedre Holand]] 
114 [[Øvre Holand]] 
115 [[Østre Skorge]] 
116 [[Vestre Skorge]] 
117 [[Bjørndal]] 
118 [[Lefsrød]] 
119 [[Nordre Trollsås]] 
120 [[Søndre Trollsås]] 
121 [[Skoli]] 
122 [[Gjelstad]] 
123 [[Ljøsterød]] 
124 [[Liverød]] 
125 [[Hvitstein]] 
126 [[Tveitan]] 
127 [[Gjerstad]] 
128 [[Nomme]] 
129 [[Skogdalen]] 
130 [[Heia]] 
</td>
</tr>
</table>
 Med uthevet skrift = oppdatert pr. 2012 - 2017 
*[[Spesial:Categories|'''Liste over alle kategorier''']]

</div>
|}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Bakke

2017-02-21T15:20:32Z

Ingara: /* Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). */

'''64 Bakke'''

'''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

'''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 16
| | Sår 5 t, trær 1 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 3
| | 2
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 11
| |
| | 6
| |
| |
| | 122 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter
| | 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 3
| | 5
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
| | ¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 5.
* 1904: 6.
* 1950: 10.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 16.
* 1845: 12.
* 1865: 23.
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Fornøden skog og havn.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
* 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

== Sag og kvern. ==

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.
I 1820 nevnes både sag og kvern.

== Eiere og brukere ==

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.
Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

'''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

'''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han hadde ektet enken Kari Ingebretsdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i V. Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Rasmus Larsen 1789—99.'' Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og I sak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

====BRUK 1 a.====
''Isak Pedersen 1799—1859.'' F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.====
''Abraham Pedersen 1799—1818.'' Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

=== Bruk 2 ===
''Abraham Larsen 1789—1826.'' F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. j. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

''Lars Abrahamsen 1826—63.'' F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

''Abraham Andersen 1863—87.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1 Bakkedammen(skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16). ===

''Jakob Isaksen 1859—69.'' F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

''Lars Anton Pedersen 1894—1937.'' F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

''Karl Grønoset 1947—54.'' F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

''Gunnar Framnæs 1954—1978.'' Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård Ådne G.nr 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggels og ca 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.

==== Oppdatering 2014 ====

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med Ådne bnr. 2. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

=== Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

''Johan Andersen 1871—76.'' F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

''Karl Johan Johansen 1878—85.'' G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

''Gullik Larsen 1885—1914.'' F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===

''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

=== Bruksnr. 4 (skyld mark 1,91). ===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

''Peder Kristensen 1887—1909.'' F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn

''Hjalmar Bakke 1920—26.'' F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

''Ingvald P. Bakke 1926—35.'' F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til
[[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]

''Lars Holmen 1948—66.'' F. 1911 i Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til '''Vidaråsen Landsby.'''

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.
[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]]

==== Vidaråsen Landsby. ====

Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer. Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid.

Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester.

Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

==== Oppdatering 2013 ====

I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert.
Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water, Science and Technology”.

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.
[[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]
Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.
[[Fil:Gårdskart Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby]]

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

''Anders Abrahamsen 1887—96.'' F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

''Torger Olsen 1896—1909.'' F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Ø. Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

''Olaf T. Bakke 1915-47.'' F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu pgd., bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Ø. Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Ø. Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

''Albert Bager 1948—57.'' F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn ''Rolf Døvle'' (personalia, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen)).

=== Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

''Anton Eriksen 1894—97.'' Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

''Anton Larsen 1906—35.'' F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

''Ludvig A. Bakke 1935—57.'' F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til
[[Fil:064-006-Gårdskart.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra skogoglandskap.no]]
''Knut Haukjem 1964— 2006.'' F. 1924 i Veggli. D. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927 D. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm.,bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen bosatt Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954, bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

''Kjell Vidar Haukjem 2006- ''.Se ovenfor.

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

=== Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til
[[Fil:064-007-Gårdskart.jpg|mini|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra skogoglandskap.]]
''Johan Ellefsrød 1929—71.'' F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

''Ingar Ellefsrød'' 1971-2015 (personalia, se bnr. 10).

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier ny dyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

'''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.

=== Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

''Peder Bakke 1948—57.'' F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

''Albert Bager'' 1957-1966 (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.''Personalia se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

''Ingar Ellefsrød 1949—2015.'' Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927. Etter Ingar`s død overtok enken Asta eiendommen.

''Asta Elefsrød'' 2015-

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). Barn:
*Steinar f. 1950 g.m. Irene (Skatvedt) f. 1951, Barn: 1 Øystein f. 1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, (deres barn Jesper f. 2008 og Ella f. 2013.) 2 Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f. 1974 i Oslo, (deres barn. Nicolay f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f. 2004.)
*Kjell f. 1951 g.m. Rita (Ormestad) f.1951, barn: 1 Cathrine f.1972 g.m. Sigmund Berg f.1968 ,(deres barn Eilev f. 2006.) De bor i Andebu. 2 Therese f. 1981 g.m. Kjetil Marker f. 1976 (deres barn, Ånund f. 2012, Åsne f. 2016).De bor i Skien.
*Bjørn f. 1955 g.m. Mariann Tisjø f. 1963 , barn: 1 Karina f. 1987 g.m. Thomas Kjærås f. 1982 (deres barn Cocandra f. 2008, Melissa f. 2011). 2 Jørgen f. 1990. 3 Sindre f. 1995.
*Terje f. 1960 g.m. Hilde Karina Gjew Belgau f. 1960. Bor i Sandefjord. Barn: 1 Fredrik Belgau f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler f. 1987 (deres barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). 2 Martin f. 1989 g.m. Nikoline Fon Holmøy f. 1988. 3. Robert f. 1992 s.m. Ane Undheim f. 1992.

==== Oppdatering 2017 ====

Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.
Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:

Høsten 1944
Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård.
Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år.
Første hus for Harald Torp ved Tolsrød.
Hus for Bjarne Hynne på Torpehagan.
Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet.
Tømret badestua på Bråvold.
Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.

Tømret ved Trolldalssaga:
1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord
1 hus for Einar Ås på Eik.
1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.

Større ombygging for Hilmar Hynne.
1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg,
Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri
Verksted for Einar Stålerød på Lerskall
Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.

Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå.
Sto ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker.
1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.

Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.

Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet :
1 til Tretten i Gudbandsdalen.
1 til Årne Åsland på Freste.

Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre:
1 på Vikerøya
1 på Tjøme
1 på Føynland
1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008

Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med.

1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet.
1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn
1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok

Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien.
Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød.
Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød
Hus for Harald Skorge på Bråvold.
Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.
Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen,ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus.
Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt
Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig.
Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der.
Hus for Erling Mailund.
Hus for Harald Eriksen på Berg.
Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad
Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur.
Hus for John Lunde på Våle.
Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna.
Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna.
Hus for Arne Jensen.
Hus for Knut Harry Nes.
Jakob Naug på Skjelland.
Innredet 2 etg. Hos Ingvald Bråvold
Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland
Innredet 2 etg. Hos Hedvig og Hans Bråvold
Hytte på Eftang for Grynert
Påbygg på Åsly for Hans Dalen
Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø
Hus til Edel Nilsen på Skallevold
Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold

I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging.
Mye småting i teak og eik. Og masse stabbur nøkkelhus i finer som ble beslått med tinn.
Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.

Butikken på Tolsrød for Anton Hynne.
Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke.
Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garage for alle disse.
Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet.
Bryggerhus for Arnt Stålerød.
Hus for Magnar Stålerød.

Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød.
Bjørn var med en del der.
Hus for Ingvald Nes på Nøklegård.
Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der.
Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.

Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen., nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller.
Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette.
Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker.
To stk. materialskur i Bakkeskauen.

Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst.
Asta og ungene var med på mye av dette.

== Husmenn ==

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. n). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Ø. Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Ø. Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.

Bakke

2017-02-21T15:00:50Z

Ingara: /* Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). */

'''64 Bakke'''

'''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

'''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 16
| | Sår 5 t, trær 1 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 3
| | 2
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 11
| |
| | 6
| |
| |
| | 122 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter
| | 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 3
| | 5
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
| | ¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 5.
* 1904: 6.
* 1950: 10.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 16.
* 1845: 12.
* 1865: 23.
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Fornøden skog og havn.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
* 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

== Sag og kvern. ==

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.
I 1820 nevnes både sag og kvern.

== Eiere og brukere ==

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.
Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

'''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

'''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han hadde ektet enken Kari Ingebretsdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i V. Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Rasmus Larsen 1789—99.'' Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og I sak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

====BRUK 1 a.====
''Isak Pedersen 1799—1859.'' F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.====
''Abraham Pedersen 1799—1818.'' Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

=== Bruk 2 ===
''Abraham Larsen 1789—1826.'' F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. j. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

''Lars Abrahamsen 1826—63.'' F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

''Abraham Andersen 1863—87.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1 Bakkedammen(skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16). ===

''Jakob Isaksen 1859—69.'' F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

''Lars Anton Pedersen 1894—1937.'' F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

''Karl Grønoset 1947—54.'' F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

''Gunnar Framnæs 1954—1978.'' Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård Ådne G.nr 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggels og ca 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.

==== Oppdatering 2014 ====

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med Ådne bnr. 2. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

=== Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

''Johan Andersen 1871—76.'' F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

''Karl Johan Johansen 1878—85.'' G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

''Gullik Larsen 1885—1914.'' F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===

''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

=== Bruksnr. 4 (skyld mark 1,91). ===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

''Peder Kristensen 1887—1909.'' F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn

''Hjalmar Bakke 1920—26.'' F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

''Ingvald P. Bakke 1926—35.'' F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til
[[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]

''Lars Holmen 1948—66.'' F. 1911 i Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til '''Vidaråsen Landsby.'''

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.
[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]]

==== Vidaråsen Landsby. ====

Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer. Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid.

Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester.

Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

==== Oppdatering 2013 ====

I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert.
Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water, Science and Technology”.

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.
[[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]
Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.
[[Fil:Gårdskart Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby]]

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

''Anders Abrahamsen 1887—96.'' F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

''Torger Olsen 1896—1909.'' F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Ø. Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

''Olaf T. Bakke 1915-47.'' F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu pgd., bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Ø. Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Ø. Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

''Albert Bager 1948—57.'' F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn ''Rolf Døvle'' (personalia, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen)).

=== Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

''Anton Eriksen 1894—97.'' Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

''Anton Larsen 1906—35.'' F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

''Ludvig A. Bakke 1935—57.'' F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til
[[Fil:064-006-Gårdskart.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra skogoglandskap.no]]
''Knut Haukjem 1964— 2006.'' F. 1924 i Veggli. D. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927 D. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm.,bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen bosatt Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954, bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

''Kjell Vidar Haukjem 2006- ''.Se ovenfor.

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

=== Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til
[[Fil:064-007-Gårdskart.jpg|mini|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra skogoglandskap.]]
''Johan Ellefsrød 1929—71.'' F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

''Ingar Ellefsrød'' 1971-2015 (personalia, se bnr. 10).

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier ny dyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

'''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.

=== Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

''Peder Bakke 1948—57.'' F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

''Albert Bager'' 1957-1966 (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.''Personalia se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

''Ingar Ellefsrød 1949—2015.'' Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927. Etter Ingar`s død overtok enken Asta eiendommen.

''Asta Elefsrød'' 2015-

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). Barn:
*Steinar f. 1950 g.m. Irene (Skatvedt) f. 1951, Barn: 1 Øystein f. 1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, (deres barn Jesper f. 2008 og Ella f. 2013.) 2 Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f. 1974 i Oslo, (deres barn. Nicolay f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f. 2004.)
*Kjell f. 1951 g.m. Rita (Ormestad) f.1951, barn: 1 Cathrine f.1972 g.m. Sigmund Berg f.1968 ,(deres barn Eilev f. 2006.) De bor i Andebu. 2 Therese f. 1981 g.m. Kjetil Marker f. 1976 (deres barn, Ånund f. 2012, Åsne f. 2016).De bor i Skien.
*Bjørn f. 1955 g.m. Mariann Tisjø f. 1963 , barn: 1 Karina f. 1987 g.m. Thomas Kjærås f. 1982 (deres barn Cocandra f. 2008, Melissa f. 2011). 2 Jørgen f. 1990. 3 Sindre f. 1995.
*Terje f. 1960 g.m. Hilde Karina Gjew Belgau f. 1960. Bor i Sandefjord. Barn: 1 Fredrik Belgau f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler f. 1987 (deres barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). 2 Martin f. 1989 g.m. Nikoline Fon Holmøy f. 1988. 3. Robert f. 1992 s.m. Ane Undheim f. 1992.

== Husmenn ==

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. n). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Ø. Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Ø. Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.

Bakke

2017-02-21T14:23:46Z

Ingara: /* Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). */

'''64 Bakke'''

'''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

'''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 16
| | Sår 5 t, trær 1 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 3
| | 2
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 11
| |
| | 6
| |
| |
| | 122 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter
| | 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 3
| | 5
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
| | ¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 5.
* 1904: 6.
* 1950: 10.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 16.
* 1845: 12.
* 1865: 23.
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Fornøden skog og havn.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
* 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

== Sag og kvern. ==

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.
I 1820 nevnes både sag og kvern.

== Eiere og brukere ==

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.
Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

'''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

'''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han hadde ektet enken Kari Ingebretsdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i V. Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Rasmus Larsen 1789—99.'' Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og I sak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

====BRUK 1 a.====
''Isak Pedersen 1799—1859.'' F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.====
''Abraham Pedersen 1799—1818.'' Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

=== Bruk 2 ===
''Abraham Larsen 1789—1826.'' F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. j. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

''Lars Abrahamsen 1826—63.'' F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

''Abraham Andersen 1863—87.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1 Bakkedammen(skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16). ===

''Jakob Isaksen 1859—69.'' F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

''Lars Anton Pedersen 1894—1937.'' F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

''Karl Grønoset 1947—54.'' F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

''Gunnar Framnæs 1954—1978.'' Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård Ådne G.nr 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggels og ca 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.

==== Oppdatering 2014 ====

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med Ådne bnr. 2. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

=== Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

''Johan Andersen 1871—76.'' F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

''Karl Johan Johansen 1878—85.'' G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

''Gullik Larsen 1885—1914.'' F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===

''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

=== Bruksnr. 4 (skyld mark 1,91). ===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

''Peder Kristensen 1887—1909.'' F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn

''Hjalmar Bakke 1920—26.'' F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

''Ingvald P. Bakke 1926—35.'' F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til
[[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]

''Lars Holmen 1948—66.'' F. 1911 i Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til '''Vidaråsen Landsby.'''

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.
[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]]

==== Vidaråsen Landsby. ====

Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer. Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid.

Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester.

Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

==== Oppdatering 2013 ====

I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert.
Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water, Science and Technology”.

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.
[[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]
Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.
[[Fil:Gårdskart Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby]]

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

''Anders Abrahamsen 1887—96.'' F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

''Torger Olsen 1896—1909.'' F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Ø. Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

''Olaf T. Bakke 1915-47.'' F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu pgd., bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Ø. Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Ø. Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

''Albert Bager 1948—57.'' F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn ''Rolf Døvle'' (personalia, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen)).

=== Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

''Anton Eriksen 1894—97.'' Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

''Anton Larsen 1906—35.'' F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

''Ludvig A. Bakke 1935—57.'' F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til
[[Fil:064-006-Gårdskart.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra skogoglandskap.no]]
''Knut Haukjem 1964— 2006.'' F. 1924 i Veggli. D. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927 D. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm.,bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen bosatt Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954, bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

''Kjell Vidar Haukjem 2006- ''.Se ovenfor.

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

=== Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til
[[Fil:064-007-Gårdskart.jpg|mini|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra skogoglandskap.]]
''Johan Ellefsrød 1929—71.'' F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

''Ingar Ellefsrød'' 1971-2015 (personalia, se bnr. 10).

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier ny dyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

'''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.

=== Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

''Peder Bakke 1948—57.'' F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

''Albert Bager'' 1957-1966 (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.''Personalia se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

''Ingar Ellefsrød 1949—.'' Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927.

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). Barn:
*Steinar f. 1950 g.m. Irene (Skatvedt) f. 1951, Barn: 1 Øystein f. 1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, (deres barn Jesper f. 2008 og Ella f. 2013.) 2 Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f. 1974 i Oslo, (deres barn. Nicolay f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f. 2004.)
*Kjell f. 1951 g.m. Rita (Ormestad) f.1951, barn: 1 Cathrine f.1972 g.m. Sigmund Berg f.1968 ,(deres barn Eilev f. 2006.) De bor i Andebu. 2 Therese f. 1981 g.m. Kjetil Marker f. 1976 (deres barn, Ånund f. 2012, Åsne f. 2016).De bor i Skien.
*Bjørn f. 1955 g.m. Mariann Tisjø f. 1963 , barn: 1 Karina f. 1987 g.m. Thomas Kjærås f. 1982 (deres barn Cocandra f. 2008, Melissa f. 2011). 2 Jørgen f. 1990. 3 Sindre f. 1995.
*Terje f. 1960 g.m. Hilde Karina Gjew Belgau f. 1960. Bor i Sandefjord. Barn: 1 Fredrik Belgau f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler f. 1987 (deres barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). 2 Martin f. 1989 g.m. Nikoline Fon Holmøy f. 1988. 3. Robert f. 1992 s.m. Ane Undheim f. 1992.

== Husmenn ==

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. n). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Ø. Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Ø. Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.

Langbrekke

2017-02-21T10:35:52Z

Ingara: /* Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke (skyld mark 3,00) */

'''6 Langebrekke '''

'''Navnet''' betyr «den lange bakken». Skrives 1575 Lanngebrek, 1668, 1711 og 1723 Langebreche, 1801 Langebræche, 1865 Langebrække, 1888 og senere Langebrekke.

'''Bålag:''' Skatvedtgårdene, Kullerødgårdene (elva deler), Langebrekke, Nordre Holt (muligens også Mellom og Søndre Holt), Gravdal.

'''Skylden'''. Langebrekke var ødegård med skyld 2 bpd. smør, som forble uforandret i 1667. 1838: 3 daler 3 ort 3 skill. 1888 og 1904: 5 mark 89 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 22
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| | 18
| | 1 skj. bl.korn, 5 t 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ⅛t rug, ½ t bygg, 6 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 2
| | 10
| |
| | 4
| |
| |
| | 96 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 6 t havre, 4 t poteter
| | 6, 8, 4, 5
|- valign="top"
!1875
| 2
| | 2
| | 7
| | 3
| | 5
| |
| |
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 8 t havre, 6 t poteter
| | 8
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 2.
*1950: 2.

'''Antall personer.'''
*1711: 6.
*1801: 7.
*1845: 9.
*1865: 12.
*1891: 8.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer, det meste dog av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe.
*1803: Skog til husfornødenhet og havn.
*1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift.
*1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.

==Sag og kvern==

''Langebrekke-saga'' hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.

Saga på Langebrekke må ha vært brukt sammen med Nordre Holt, for i 1822 holdes det ''besiktelse'' over «Nordre Holt og Langebrekke bekkesag», rekvirert av Ole Nilsen Langebrekke og Gulbrand Hansen Nordre Holt. Saga var da reparert og ny dam til-bygd. Dammen var svært liten, så det kunne i høyden skjæres høst og vår, da tilløpet var ringe og egentlig besto av flomvann når snøen smeltet. Skogene tålte også liten hugst. Lagrettet skjønnet at den årlige skur ikke kunne overstige 3 tylfter tømmer. Det vites ikke hvor lenge den var i bruk.

Langebrekke hadde også «en ringe bekkekvern til gårdens fornødenhet», også den brukt sammen med Nordre Holt til 1835, da Hans Gulbrandsen Holt solgte sin ½ til Ole Nilsen Langebrekke. Kverna fikk i 1681 ½ lispd. tunge i særskilt skyld.

Både sag og kvern tilhørte hele tiden oppsitterne.

Gården var ''¼ dragonkvarter'' fra ca. 1750.

Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.

==Eiere==

Fjerdeparten av gården (½ bpd. smør) eides 1575 (og vel også lenge før det) av Høyjord kirke. Parten, som kaltes «ødeplassen Langebrekke», ble til dels bortbygslet særskilt; den ble 1756 ved auksjon solgt til eieren av den øvrige del av gården.

Fram til ca. 1660 synes oppsitterne selv å ha eid det meste i gården. I 1624 har dog Laurits Røed i Tønsberg halve gården (1 bpd. smør) som pantegods. Ca. 1650 står oppsitteren som eier av hovedparten (1½ bpd. smør), men ca. 1660 er den kommet på utenbygds bønders hender. I 1661 eies den av Lars (Laurits) Valmestad i Vivestad, i 1664 og til ut i 1680-åra av Lars' svigersønn Hans Gjøtterød i samme sogn. Ca. 1687 er Peder Torssøn Vestre Gallis blitt eier; han solgte 1706 til Ole Kristoffersen, sønn av den tidligere bruker. Ole pantsatte imidlertid s.å. gården til kapellan Michael Crøger (den senere sogneprest), men innløste pantet i 1716 og ble eier av Langebrekke, bortsett fra kirkeparten. Fra 1756, da også sistnevnte part ble kjøpt av oppsitteren, er brukerne av Langebrekke selveiere.

==Brukere==

Første bruker vi kjenner til er Arne, som nevnes fra 1611 til 1628, da han antagelig flyttet til Mellom Holt; Arne Arnessøn Mellom Holt var nemlig sannsynligvis hans sønn.

Ole, som var selveier, hadde så gården fra 1628 til sin død 1647; han var visstnok utenbygdsfra. Minst 9 barn, hvorav iallfall 3 døde små. Etterfulgtes av ''Søren Dyressøn'', visstnok gift med Oles enke. I senere år var han blitt leilending; d. 1677, ca. 60 år gl.

Fram til slutten av 1670-åra ble Langebrekke drevet som ett bruk, men fra da av til 1756 var det to bruk, i den første tiden med hver sin bruker, begge leilendinger. Vi følger de to parter hver for seg.

===PART 1 (hovedbølet, ¾ )===
''Kristoffer Jenssøn'' ca. 1677—1706; av uviss herkomst, d. 1706. G. 1) m. Anne, d. 1700, en datter av ovennevnte Ole; 10 barn, hvorav 4 døde små. 2) m. Guri Ellefsdatter; med henne 2 barn: Jakob, f. 1702, kom til Undrum i Sem, Ellef, f. 1703, g.m. Mari Torsdatter Østre Hole, kom til Nordre Haug i Ramnes. Etter Kristoffers død solgte eieren, Peder Torsen Vestre Gallis, som var gift med Kristoffers søster Margrete, parten til Kristoffers eldste sønn,

''Ole Kristoffersen'' 1706—53. F. 1680, d. 1753. Ole pantsatte straks gården for 70 rdl. til ''kapellan Michael Crøger'' (senere sogneprest i Andebu), som så flyttet til Langebrekke og bodde der til 1715; da var Crøger blitt prest. Ole, som hadde sluppet å betale renter, betalte ham lånet tilbake og overtok igjen gården. I mellomtiden hadde han bygslet Nedre Gjermundrød (s.d.) og gårdsdriften på Langebrekke var blitt skjøttet av ''Jon Madsen'' fra Prestegården, som var gift med Kristoffer Jenssøns enke Guri Ellefsdatter. De fikk 2 barn på Langebrekke, 1. Kristoffer, f. 1710, og 2. Berte, f. 1712. Familien kom senere til Prestegården (se d.g., Bruk 1), hvor først Jon, senere sønnen Kristoffer ble bruker. — I tillegg til hovedbølet, som han eide, fikk Ole Kristoffersen i 1718 bygselseddel for livstid på Part 2 (s.d.).

Ole var g.m. Marte Ellefsdtr. Skatvedt, f. 1679, d. 1758. 4 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Anne, f. 1709, g.m. Kristen Torsen Tolsrød (senere Kolkinn), f. 1709. 2. Else, f. 1719, g.m. Simen Kristensen, bruker på gården, se ndfr. Ole ble etter hvert en meget velstående mann. I 1731 kjøpte han for 53 rdl. 2 bpd. 2 mk. smør i Rygg i Sem. Han lånte ut betydelige beløp, både til bønder og offiserer. I 1744 hadde han utestående hele 140 rdl., og i ekstra formuesskatt som ble utlignet det året måtte han betale mer enn noen annen bonde i Andebu, nemlig 3 rdl. 20 skill. Etter Oles død gikk Langebrekke over til svigersønn Simen Kristensen, se ndfr.

===PART 2 (¼ , tilh. Høyjord kirke, kalt «ødeplassen Langebrekke»)===
''Gregorius (Gregor) Olssøn'' ca. 1679—1718. F. 1644 (sønn av den førstnevnte Ole Langebrekke), d. 1718. Han og hans hustru, hvis navn vi ikke kjenner, fikk på Langebrekke 12 barn, hvorav visst omkr. halvparten døde små. Etter Gregorius' død fikk eieren av hovedbølet, ''Ole Kristoffersen''(personalia, se Part 1) i 1718 bygselseddel for livstid på parten. Etter hans død bygslet Oles svigersønn og neste eier av hovedbølet, ''Simen Kristensen'', parten 1754—56, da han ved auksjonsskjøte fikk kjøpt den for 250 rdl. og derved ble eier av hele gården.

===Hele Langebrekke 1756—1847===

''Simen Kristensen'' 1756—64,. Overtok hovedbølet (de ¾ ) allerede i 1754; hadde inntil da hatt gård på Møyland (s.d.). F. 1710 på Møyland, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter, f. 1719, dtr. av ovennevnte Ole Kristoffersen; Simens og Elses øvrige personalia, se under Møyland. Simen lånte i 1756 200 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand og i 1758 nye 60 rdl. av samme, mot pant i Langebrekke; betalte det hele tilbake i 1764. Simen solgte gården s.å. for 600 rdl. til en sønn av svogeren Kristen Torsen Kolkinn,

''Ole Kristensen'' 1764—82. F. 1739 på Tolsrød, g. 1765 m. Mari Olsdatter Bjuerød, f. 1740. 7 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1769, g. 1792 m. Nils Sivertsen Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 1). 2. Marte, f. 1776, d. 1805, g. 1802 m. em. Mikkel (Mikael) Bentsen, Svindalen. 3. Olea, f. 1780 på Kolkinn. Ole lånte i 1764 300 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand. Han solgte i 1773 halve Langebrekke for 300 rdl. til broren ''Kristen Kristensen''. Ole og Kristen flyttet snart til Kolkinn (deres videre personalia, se d.g.) og solgte i 1782 hele Langebrekke for 600 rdl. til broren

''Nils Kristensen'' 1782—94. F. 1742 på Tolsrød, d. 1794, g. 1781 m. Anne Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1848, 98 år gl. 5 barn, hvorav et tvillingpar døde små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, se ndfr. 2. Guttorm, f. 1785, d. 1794. 3. Ole, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. Ved kontrakt av 1788 overlot Nils ½ i gårdens sag til Gulbrand Hansen N. Holt til bruk for hustrus og arvingers livstid. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 1106 rdl.; gården ble utlagt enken og de to barna for 600 rdl. Enken Anne Guttormsdatter giftet seg igjen i 1795 m.

''Jørgen Andersen'' 1795—1803. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Mellom Holt (s.d.), som han hadde kjøpt i 1797. Jørgen og Anne fikk 1799 en datter, som døde liten. Anne Guttormsdatters og hennes yngste sønn Ole Nilsens arvelodder etter Nils Kristensen ble i 1803 innløst av eldste sønn

''Kristen Nilsen'' 1803—09. F. 1783, d. 1809, g. 1806 m. Maren Sofie Fredriksdatter Gran, d. 1809, 26 år gl. 1 barn: Anne Marie, f. 1806, ble oppfostret hos morfaren på Gran og 1831 g.m. Hans Eriksen, Skjeau. Ved skjøte av 1809 ble Langebrekke for 1000 rdl. solgt til Kristens yngre bror

''Ole Nilsen'' 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==Bruksnummere==

==='''Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke''' (skyld mark 3,00)===

''Nils Olsen'' 1847—92. F. 1815), d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen

''Ole Nilsen Hesby'' 1893—1906. F. 1860. Hadde i 1886 kjøpt gård på Mellom Hesby i Sem og bodde der, samtidig som han drev Langebrekkegården som underbruk. G. 1886 m. Gina Andrine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1863. En datter i dette ekteskap var Gina Olette, f. 1895, g. 1917 m. Karl Hynne, Trolldalen; Ole Nilsens videre personalia, se Sem og Slagen bygdebok, s. 226. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Ole bnr. 1 for kr. 9 000 til

''Laurits J. Skaug'' 1906—08. Solgte i 1908 videre for kr. 13 000 til ''N. A. H. Støkken, J. S. Engebretsen og Jakob Tangen'', som i 1910 for kr. 11 000 avhendet gården til ''Kristian Johannessen'' (bror til Hjalmar Bjure, personalia, se under Bjuerød, bnr. 1). Denne solgte igjen ved skjøte av 1917 (overtok alt 1913) for kr. 11 700 til

''Olaf Sørensen Skatvedt'' 1913—51. F. 1883 på Buar i Arnadal, d. 1961, g. 1905 m. Anette Marie Jakobsdatter, f. 1881 i Dalen i Andebu, d. 1949. De bodde først på Bjuerød, dernest noen år på Skatvedt før de kom til Langebrekke. 8 barn: 1. Søren Kjøle Sørensen, f. 1906 på Bjuerød,d.1991, maskinist, g.m. Ester Gunvor Nilsen fra Feda pr. Flekkefjord, f. 1924; de bor i Long Island, U.S.A. 2. Jakob, f. 1908 på Skatvedt, d. 1973, sjømann, g. 1940 m. Aslaug Skjeggerød, f. 1919; bopel Husvik. 3. Astrid Elisabeth, f. 1910 på Skatvedt, g. 1941 m. aluminiumsarb. Erling Løn, Gjelstad i Våle, f. 1910. 4. Agnes Elise, f. 1912 på Skatvedt, husbestyrerinne, ug.; bosatt i Ramnes. 5. Ole Anker, f. 1915 på Langebrekke, d. 1972, overingeniør, g.m. Elisabeth Hieke, f. 1924 i Bünauburg, Tsjekkoslovakia, bopel, Jar, Bærum. 6. Ingvald Dalen, f. 1917, d. 1974, orlagskaptein, g.m. Karen Margrethe Monstad, f. 1923 i Bergen; bopel Bergen. 7. Rolf, f. 1919, overtok gården, se ndfr. 8. Sverre, f. 1922, politiførstebetjent, g.m. Ruth Kristiansen fra Lørenskog, f. 1930; bopel Økern, Oslo. Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn

''Rolf Skatvedt'' 1951—72. f. 1919, d. 1972, g. 1950 m. Borghild Smedsrud, f. 1924 d. 2014 på Store-Dal.
Barn 1:Irene f. 1951 g.m. Steinar Ellefsrød f. 1950, Barn: Øystein f.1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, deres barn Jesper f.2008 og Ella f.2013 bor på Torød Nøtterøy. Barn: Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f.1974 i Oslo, deres barn Nicolay f.1996 (Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f.2004 bor i Høyjord.
Barn 2: Anette f. 1955 g.m. Svein Konrad Rui f. 1954 bor på Sem. Barn. Cecilie Anette f. 1974, bor i København.
Barn 3: Roar f. 1960 samboer med Kjersti Lise Kjos f.1964 fra Stokke.

Etter Rolf Skatvedts død ble gården overtatt av enken ''Borghild Skatvedt'' Hun overdro gården 1988 til sønnen

''Roar Skatvedt'' 1988- . Personalia se ovenfor.
Gnr. 6, bnr. 1, gnr. 7, bnr. n og gnr. 16, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,25. Tils. ca. 110 mål innmark og ca. 700 mål skog, iberegnet det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameiet». Hage m. frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. De to siste eiere har drenert en god del og brutt opp ny jord. I gammel tid hadde gården utslåtter, som nå er lagt til skogen. Den gamle roteveien gikk i sydøst opp til Holtegårdene.
[[Fil:006.001.000 Langbrekke.jpg|mini|Nordre Langbrekke]]
Bebyggelsen består av våningshus, glt., påbygd og restaurert . uthus glt., senere tilbygd og restaurert, nytt vognskjul med potetkjeller, kornloft. Ny vannledning anlagt i 1964. Hestevandring brukt til slutten av 1920-åra, senere eget treskeverk og elektrisk motor.

'''Marknavn:''' Svartedæl, Djupedæl.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.

==== Oppdatering 2015 ====

Gården er i dag på samlet ca 800 da. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse'''.Det ble boret etter vann i 1973. Uthus ble brent av Sivilforsvaret i 72/73. Nytt kårhus bygd i 1980. Bakerovn som lå i skogkanten ble revet i 1984/85. Vognskjul ble revet av vegvesenet i 1992 etter at nytt redskapshus ble bygd i 1989. Lite redskapshus ble jevnet med jorden i 1992. Ny garasje bygd i 2004. Ny skogsbilvei til Sameiga ble bygd sammen med Jan Magnus Olsen G.nr.6, br.nr.2 og Bjørn Otmar Berg, Nordre Holt.

* '''Drift'''. Gården er bortforpaktet.

==='''Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke''' (skyld mark 2,89)===

''Andreas Olsen'' 1847—80. F. 1821, d. 1880, g. 1851 m. Karen Olava (Olea) Hansdatter Nordre Holt, f. 1829 på Sukke i Andebu, d. 1:913. 3 barn: 1. Ole, f. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred (far: Hans Hansen); Ole kjøpte i 1876 bnr. 1 på Skatvedt (s.d.), i 1879 kjøpte han et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Før han flyttet, drev han en tid forretning i den ene stuen. Senere hadde Ole kolonialforretning og sagbruk på Sem. 2. Hella Mathilde, f. 1855, se ndfr. 3. Hanna Lovise, f. 1859, se ndfr. Etter Andreas Olsens død gikk gården over til enken og arvingene, som i 1898 for kr. 8 000 solgte den til døtrene

''Hella og Hanna Langebrekke'' 1898—1918. De to søstrene, som begge var ugifte, drev gården sammen til Hellas død 1918. Deretter gikk den over til

''Hanna Langebrekke'' 1918—45. F. 1859, d. 1945. Hun solgte i 1945 gården for kr. 25000 til

''Sigurd Olsen'' 1945—1985. Tidligere hvalf. i mange år. F. 1905 i Sandar d. 1988, kom hit fra Buar i Arnadal, g. 1935 m. Laura Gravdal, f. 1902, d. 1980. Forpaktet gården 1940—45. Eier også bnr. 2 på Bjuerød (s.d.) og bnr. 2 og 4 på Søndre Holt (se disse nr.)Han overdro gården til sin nevø

''Jan Magnus Olsen'' 1985-2007. Jan Magnus er født i 1948 han giftet seg i 1967 med Sigrun Eileen Maaurud f.1948 fra Arnadal, Stokke. Barn 1: Ann Kristin f.1968 samboer med Trond Einar Smedsrud f. 1971. Barn 2:Glend Magnus f. 1972 gift med Janicke Knutsen f. 1974, deres barn Magnus f. 1994, Jonas f.1996 d. 1997, Henrik f. 1998 og Emilie f. 2007. Barn 3: Line Marie f.1985 giftet seg i 2008 med Magnus Gran f. 1982, deres barn, Bård Magnus f. 2006 og Pia Eileen f. 2011. Jan Magnus drev gården frem til 2000, da ble den forpaktet bort. Gården ble i 2008 solgt til sønnen

''Glend Magnus Olsen'' 2007- . Personalia se ovenfor.

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle roteveien gikk opp til Holt. Av framhuset var den ene halvdel ved delingen i 1847 flyttet hit fra Nordre Langebrekke (se ovfr.), den annen halvdel senere tilbygd; uthuset bygd ca. 1880. Både framhus og uthus restaurert av nåv. eier, som også har bygd bryggerhus og potetkjeller og drenert det meste av jorda.
Vannledning til gården og fem naboer fra dam og oppkomme ca. 1 km opp i skogen. Nåværende eier har anskaffet treskeverk og elektrisk motor.

'''Antikviteter''': Gl. tallerken med bilde av den svenske og norske konge Oscar I og dronning Josephine.
[[Fil:006.002.000 Langbrekke.jpg|mini|Søndre Langbrekke]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.

==== Oppdatering 2015 ====

Gården er på 320 da. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse'''. Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflyttningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.

* '''Drift'''. Jorder ble planert på 1950 tallet, mens "Kula" på nedsia Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5.

===Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark) ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 4, Høyjordveien 69 - (1,6 mål) ===

25.09.1997 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''

25.09.1997 - Solgt til ''Laila Synnøve Moen Larsen''

25.10.1968 - Er overdratt til ''Asbjørn Moen''

===Bruksnr. 5, Høyjordveien 67 - (0,9 mål) ===

21.01.2009 - Solgt til ''Jan Magnus Olsen og Sigrun Eileen Olsen''

13.06.1994 - Solgt til ''Jannicke Olsen og Glend Magnus Olsen''

26.04.1990 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''

===Bruksnr. 6, Høyjordveien 67 Utvidelse - (0,8 mål) ===

Eier, som bnr. 5

===Bruksnr. 7, Høyjordveien 95 - (1,4 mål) ===
Eier; Se bnr. 1 ''Roar Skatvedt''?

===Bruksnr. 8, Høyjordveien - (1,4 mål) ===
Tomt ubebygd i 2017.

===Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål) ===
Tomt ubebygd i 2017.

==Husmenn==

Langebrekke har hatt husmannsplassen ''Høgenhall''; det finnes ennå spor etter tuftene.

Det er lite vi hører om enkelte husmenn og deres familier. I 1716 betaler husmannen ''Henrik Guttormsen'' 2 ort i krigsskatt. I 1827 nevnes husmann ''Ole Larsen'', g.m. Olea Kristensdatter; de fikk det året datteren Else Marie.

Langbrekke

2017-02-21T10:34:21Z

Ingara: /* Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke (skyld mark 3,00) */

'''6 Langebrekke '''

'''Navnet''' betyr «den lange bakken». Skrives 1575 Lanngebrek, 1668, 1711 og 1723 Langebreche, 1801 Langebræche, 1865 Langebrække, 1888 og senere Langebrekke.

'''Bålag:''' Skatvedtgårdene, Kullerødgårdene (elva deler), Langebrekke, Nordre Holt (muligens også Mellom og Søndre Holt), Gravdal.

'''Skylden'''. Langebrekke var ødegård med skyld 2 bpd. smør, som forble uforandret i 1667. 1838: 3 daler 3 ort 3 skill. 1888 og 1904: 5 mark 89 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 22
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| | 18
| | 1 skj. bl.korn, 5 t 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ⅛t rug, ½ t bygg, 6 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 2
| | 10
| |
| | 4
| |
| |
| | 96 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 6 t havre, 4 t poteter
| | 6, 8, 4, 5
|- valign="top"
!1875
| 2
| | 2
| | 7
| | 3
| | 5
| |
| |
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 8 t havre, 6 t poteter
| | 8
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 2.
*1950: 2.

'''Antall personer.'''
*1711: 6.
*1801: 7.
*1845: 9.
*1865: 12.
*1891: 8.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer, det meste dog av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe.
*1803: Skog til husfornødenhet og havn.
*1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift.
*1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.

==Sag og kvern==

''Langebrekke-saga'' hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.

Saga på Langebrekke må ha vært brukt sammen med Nordre Holt, for i 1822 holdes det ''besiktelse'' over «Nordre Holt og Langebrekke bekkesag», rekvirert av Ole Nilsen Langebrekke og Gulbrand Hansen Nordre Holt. Saga var da reparert og ny dam til-bygd. Dammen var svært liten, så det kunne i høyden skjæres høst og vår, da tilløpet var ringe og egentlig besto av flomvann når snøen smeltet. Skogene tålte også liten hugst. Lagrettet skjønnet at den årlige skur ikke kunne overstige 3 tylfter tømmer. Det vites ikke hvor lenge den var i bruk.

Langebrekke hadde også «en ringe bekkekvern til gårdens fornødenhet», også den brukt sammen med Nordre Holt til 1835, da Hans Gulbrandsen Holt solgte sin ½ til Ole Nilsen Langebrekke. Kverna fikk i 1681 ½ lispd. tunge i særskilt skyld.

Både sag og kvern tilhørte hele tiden oppsitterne.

Gården var ''¼ dragonkvarter'' fra ca. 1750.

Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.

==Eiere==

Fjerdeparten av gården (½ bpd. smør) eides 1575 (og vel også lenge før det) av Høyjord kirke. Parten, som kaltes «ødeplassen Langebrekke», ble til dels bortbygslet særskilt; den ble 1756 ved auksjon solgt til eieren av den øvrige del av gården.

Fram til ca. 1660 synes oppsitterne selv å ha eid det meste i gården. I 1624 har dog Laurits Røed i Tønsberg halve gården (1 bpd. smør) som pantegods. Ca. 1650 står oppsitteren som eier av hovedparten (1½ bpd. smør), men ca. 1660 er den kommet på utenbygds bønders hender. I 1661 eies den av Lars (Laurits) Valmestad i Vivestad, i 1664 og til ut i 1680-åra av Lars' svigersønn Hans Gjøtterød i samme sogn. Ca. 1687 er Peder Torssøn Vestre Gallis blitt eier; han solgte 1706 til Ole Kristoffersen, sønn av den tidligere bruker. Ole pantsatte imidlertid s.å. gården til kapellan Michael Crøger (den senere sogneprest), men innløste pantet i 1716 og ble eier av Langebrekke, bortsett fra kirkeparten. Fra 1756, da også sistnevnte part ble kjøpt av oppsitteren, er brukerne av Langebrekke selveiere.

==Brukere==

Første bruker vi kjenner til er Arne, som nevnes fra 1611 til 1628, da han antagelig flyttet til Mellom Holt; Arne Arnessøn Mellom Holt var nemlig sannsynligvis hans sønn.

Ole, som var selveier, hadde så gården fra 1628 til sin død 1647; han var visstnok utenbygdsfra. Minst 9 barn, hvorav iallfall 3 døde små. Etterfulgtes av ''Søren Dyressøn'', visstnok gift med Oles enke. I senere år var han blitt leilending; d. 1677, ca. 60 år gl.

Fram til slutten av 1670-åra ble Langebrekke drevet som ett bruk, men fra da av til 1756 var det to bruk, i den første tiden med hver sin bruker, begge leilendinger. Vi følger de to parter hver for seg.

===PART 1 (hovedbølet, ¾ )===
''Kristoffer Jenssøn'' ca. 1677—1706; av uviss herkomst, d. 1706. G. 1) m. Anne, d. 1700, en datter av ovennevnte Ole; 10 barn, hvorav 4 døde små. 2) m. Guri Ellefsdatter; med henne 2 barn: Jakob, f. 1702, kom til Undrum i Sem, Ellef, f. 1703, g.m. Mari Torsdatter Østre Hole, kom til Nordre Haug i Ramnes. Etter Kristoffers død solgte eieren, Peder Torsen Vestre Gallis, som var gift med Kristoffers søster Margrete, parten til Kristoffers eldste sønn,

''Ole Kristoffersen'' 1706—53. F. 1680, d. 1753. Ole pantsatte straks gården for 70 rdl. til ''kapellan Michael Crøger'' (senere sogneprest i Andebu), som så flyttet til Langebrekke og bodde der til 1715; da var Crøger blitt prest. Ole, som hadde sluppet å betale renter, betalte ham lånet tilbake og overtok igjen gården. I mellomtiden hadde han bygslet Nedre Gjermundrød (s.d.) og gårdsdriften på Langebrekke var blitt skjøttet av ''Jon Madsen'' fra Prestegården, som var gift med Kristoffer Jenssøns enke Guri Ellefsdatter. De fikk 2 barn på Langebrekke, 1. Kristoffer, f. 1710, og 2. Berte, f. 1712. Familien kom senere til Prestegården (se d.g., Bruk 1), hvor først Jon, senere sønnen Kristoffer ble bruker. — I tillegg til hovedbølet, som han eide, fikk Ole Kristoffersen i 1718 bygselseddel for livstid på Part 2 (s.d.).

Ole var g.m. Marte Ellefsdtr. Skatvedt, f. 1679, d. 1758. 4 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Anne, f. 1709, g.m. Kristen Torsen Tolsrød (senere Kolkinn), f. 1709. 2. Else, f. 1719, g.m. Simen Kristensen, bruker på gården, se ndfr. Ole ble etter hvert en meget velstående mann. I 1731 kjøpte han for 53 rdl. 2 bpd. 2 mk. smør i Rygg i Sem. Han lånte ut betydelige beløp, både til bønder og offiserer. I 1744 hadde han utestående hele 140 rdl., og i ekstra formuesskatt som ble utlignet det året måtte han betale mer enn noen annen bonde i Andebu, nemlig 3 rdl. 20 skill. Etter Oles død gikk Langebrekke over til svigersønn Simen Kristensen, se ndfr.

===PART 2 (¼ , tilh. Høyjord kirke, kalt «ødeplassen Langebrekke»)===
''Gregorius (Gregor) Olssøn'' ca. 1679—1718. F. 1644 (sønn av den førstnevnte Ole Langebrekke), d. 1718. Han og hans hustru, hvis navn vi ikke kjenner, fikk på Langebrekke 12 barn, hvorav visst omkr. halvparten døde små. Etter Gregorius' død fikk eieren av hovedbølet, ''Ole Kristoffersen''(personalia, se Part 1) i 1718 bygselseddel for livstid på parten. Etter hans død bygslet Oles svigersønn og neste eier av hovedbølet, ''Simen Kristensen'', parten 1754—56, da han ved auksjonsskjøte fikk kjøpt den for 250 rdl. og derved ble eier av hele gården.

===Hele Langebrekke 1756—1847===

''Simen Kristensen'' 1756—64,. Overtok hovedbølet (de ¾ ) allerede i 1754; hadde inntil da hatt gård på Møyland (s.d.). F. 1710 på Møyland, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter, f. 1719, dtr. av ovennevnte Ole Kristoffersen; Simens og Elses øvrige personalia, se under Møyland. Simen lånte i 1756 200 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand og i 1758 nye 60 rdl. av samme, mot pant i Langebrekke; betalte det hele tilbake i 1764. Simen solgte gården s.å. for 600 rdl. til en sønn av svogeren Kristen Torsen Kolkinn,

''Ole Kristensen'' 1764—82. F. 1739 på Tolsrød, g. 1765 m. Mari Olsdatter Bjuerød, f. 1740. 7 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1769, g. 1792 m. Nils Sivertsen Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 1). 2. Marte, f. 1776, d. 1805, g. 1802 m. em. Mikkel (Mikael) Bentsen, Svindalen. 3. Olea, f. 1780 på Kolkinn. Ole lånte i 1764 300 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand. Han solgte i 1773 halve Langebrekke for 300 rdl. til broren ''Kristen Kristensen''. Ole og Kristen flyttet snart til Kolkinn (deres videre personalia, se d.g.) og solgte i 1782 hele Langebrekke for 600 rdl. til broren

''Nils Kristensen'' 1782—94. F. 1742 på Tolsrød, d. 1794, g. 1781 m. Anne Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1848, 98 år gl. 5 barn, hvorav et tvillingpar døde små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, se ndfr. 2. Guttorm, f. 1785, d. 1794. 3. Ole, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. Ved kontrakt av 1788 overlot Nils ½ i gårdens sag til Gulbrand Hansen N. Holt til bruk for hustrus og arvingers livstid. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 1106 rdl.; gården ble utlagt enken og de to barna for 600 rdl. Enken Anne Guttormsdatter giftet seg igjen i 1795 m.

''Jørgen Andersen'' 1795—1803. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Mellom Holt (s.d.), som han hadde kjøpt i 1797. Jørgen og Anne fikk 1799 en datter, som døde liten. Anne Guttormsdatters og hennes yngste sønn Ole Nilsens arvelodder etter Nils Kristensen ble i 1803 innløst av eldste sønn

''Kristen Nilsen'' 1803—09. F. 1783, d. 1809, g. 1806 m. Maren Sofie Fredriksdatter Gran, d. 1809, 26 år gl. 1 barn: Anne Marie, f. 1806, ble oppfostret hos morfaren på Gran og 1831 g.m. Hans Eriksen, Skjeau. Ved skjøte av 1809 ble Langebrekke for 1000 rdl. solgt til Kristens yngre bror

''Ole Nilsen'' 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==Bruksnummere==

==='''Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke''' (skyld mark 3,00)===

''Nils Olsen'' 1847—92. F. 1815), d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen

''Ole Nilsen Hesby'' 1893—1906. F. 1860. Hadde i 1886 kjøpt gård på Mellom Hesby i Sem og bodde der, samtidig som han drev Langebrekkegården som underbruk. G. 1886 m. Gina Andrine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1863. En datter i dette ekteskap var Gina Olette, f. 1895, g. 1917 m. Karl Hynne, Trolldalen; Ole Nilsens videre personalia, se Sem og Slagen bygdebok, s. 226. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Ole bnr. 1 for kr. 9 000 til

''Laurits J. Skaug'' 1906—08. Solgte i 1908 videre for kr. 13 000 til ''N. A. H. Støkken, J. S. Engebretsen og Jakob Tangen'', som i 1910 for kr. 11 000 avhendet gården til ''Kristian Johannessen'' (bror til Hjalmar Bjure, personalia, se under Bjuerød, bnr. 1). Denne solgte igjen ved skjøte av 1917 (overtok alt 1913) for kr. 11 700 til

''Olaf Sørensen Skatvedt'' 1913—51. F. 1883 på Buar i Arnadal, d. 1961, g. 1905 m. Anette Marie Jakobsdatter, f. 1881 i Dalen i Andebu, d. 1949. De bodde først på Bjuerød, dernest noen år på Skatvedt før de kom til Langebrekke. 8 barn: 1. Søren Kjøle Sørensen, f. 1906 på Bjuerød,d.1991, maskinist, g.m. Ester Gunvor Nilsen fra Feda pr. Flekkefjord, f. 1924; de bor i Long Island, U.S.A. 2. Jakob, f. 1908 på Skatvedt, d. 1973, sjømann, g. 1940 m. Aslaug Skjeggerød, f. 1919; bopel Husvik. 3. Astrid Elisabeth, f. 1910 på Skatvedt, g. 1941 m. aluminiumsarb. Erling Løn, Gjelstad i Våle, f. 1910. 4. Agnes Elise, f. 1912 på Skatvedt, husbestyrerinne, ug.; bosatt i Ramnes. 5. Ole Anker, f. 1915 på Langebrekke, d. 1972, overingeniør, g.m. Elisabeth Hieke, f. 1924 i Bünauburg, Tsjekkoslovakia, bopel, Jar, Bærum. 6. Ingvald Dalen, f. 1917, d. 1974, orlagskaptein, g.m. Karen Margrethe Monstad, f. 1923 i Bergen; bopel Bergen. 7. Rolf, f. 1919, overtok gården, se ndfr. 8. Sverre, f. 1922, politiførstebetjent, g.m. Ruth Kristiansen fra Lørenskog, f. 1930; bopel Økern, Oslo. Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn

''Rolf Skatvedt'' 1951—72. f. 1919, d. 1972, g. 1950 m. Borghild Smedsrud, f. 1924-2014 på Store-Dal.
Barn 1:Irene f. 1951 g.m. Steinar Ellefsrød f. 1950, Barn: Øystein f.1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, deres barn Jesper f.2008 og Ella f.2013 bor på Torød Nøtterøy. Barn: Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f.1974 i Oslo, deres barn Nicolay f.1996 (Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f.2004 bor i Høyjord.
Barn 2: Anette f. 1955 g.m. Svein Konrad Rui f. 1954 bor på Sem. Barn. Cecilie Anette f. 1974, bor i København.
Barn 3: Roar f. 1960 samboer med Kjersti Lise Kjos f.1964 fra Stokke.

Etter Rolf Skatvedts død ble gården overtatt av enken ''Borghild Skatvedt'' Hun overdro gården 1988 til sønnen

''Roar Skatvedt'' 1988- . Personalia se ovenfor.
Gnr. 6, bnr. 1, gnr. 7, bnr. n og gnr. 16, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,25. Tils. ca. 110 mål innmark og ca. 700 mål skog, iberegnet det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameiet». Hage m. frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. De to siste eiere har drenert en god del og brutt opp ny jord. I gammel tid hadde gården utslåtter, som nå er lagt til skogen. Den gamle roteveien gikk i sydøst opp til Holtegårdene.
[[Fil:006.001.000 Langbrekke.jpg|mini|Nordre Langbrekke]]
Bebyggelsen består av våningshus, glt., påbygd og restaurert . uthus glt., senere tilbygd og restaurert, nytt vognskjul med potetkjeller, kornloft. Ny vannledning anlagt i 1964. Hestevandring brukt til slutten av 1920-åra, senere eget treskeverk og elektrisk motor.

'''Marknavn:''' Svartedæl, Djupedæl.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.

==== Oppdatering 2015 ====

Gården er i dag på samlet ca 800 da. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse'''.Det ble boret etter vann i 1973. Uthus ble brent av Sivilforsvaret i 72/73. Nytt kårhus bygd i 1980. Bakerovn som lå i skogkanten ble revet i 1984/85. Vognskjul ble revet av vegvesenet i 1992 etter at nytt redskapshus ble bygd i 1989. Lite redskapshus ble jevnet med jorden i 1992. Ny garasje bygd i 2004. Ny skogsbilvei til Sameiga ble bygd sammen med Jan Magnus Olsen G.nr.6, br.nr.2 og Bjørn Otmar Berg, Nordre Holt.

* '''Drift'''. Gården er bortforpaktet.

==='''Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke''' (skyld mark 2,89)===

''Andreas Olsen'' 1847—80. F. 1821, d. 1880, g. 1851 m. Karen Olava (Olea) Hansdatter Nordre Holt, f. 1829 på Sukke i Andebu, d. 1:913. 3 barn: 1. Ole, f. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred (far: Hans Hansen); Ole kjøpte i 1876 bnr. 1 på Skatvedt (s.d.), i 1879 kjøpte han et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Før han flyttet, drev han en tid forretning i den ene stuen. Senere hadde Ole kolonialforretning og sagbruk på Sem. 2. Hella Mathilde, f. 1855, se ndfr. 3. Hanna Lovise, f. 1859, se ndfr. Etter Andreas Olsens død gikk gården over til enken og arvingene, som i 1898 for kr. 8 000 solgte den til døtrene

''Hella og Hanna Langebrekke'' 1898—1918. De to søstrene, som begge var ugifte, drev gården sammen til Hellas død 1918. Deretter gikk den over til

''Hanna Langebrekke'' 1918—45. F. 1859, d. 1945. Hun solgte i 1945 gården for kr. 25000 til

''Sigurd Olsen'' 1945—1985. Tidligere hvalf. i mange år. F. 1905 i Sandar d. 1988, kom hit fra Buar i Arnadal, g. 1935 m. Laura Gravdal, f. 1902, d. 1980. Forpaktet gården 1940—45. Eier også bnr. 2 på Bjuerød (s.d.) og bnr. 2 og 4 på Søndre Holt (se disse nr.)Han overdro gården til sin nevø

''Jan Magnus Olsen'' 1985-2007. Jan Magnus er født i 1948 han giftet seg i 1967 med Sigrun Eileen Maaurud f.1948 fra Arnadal, Stokke. Barn 1: Ann Kristin f.1968 samboer med Trond Einar Smedsrud f. 1971. Barn 2:Glend Magnus f. 1972 gift med Janicke Knutsen f. 1974, deres barn Magnus f. 1994, Jonas f.1996 d. 1997, Henrik f. 1998 og Emilie f. 2007. Barn 3: Line Marie f.1985 giftet seg i 2008 med Magnus Gran f. 1982, deres barn, Bård Magnus f. 2006 og Pia Eileen f. 2011. Jan Magnus drev gården frem til 2000, da ble den forpaktet bort. Gården ble i 2008 solgt til sønnen

''Glend Magnus Olsen'' 2007- . Personalia se ovenfor.

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle roteveien gikk opp til Holt. Av framhuset var den ene halvdel ved delingen i 1847 flyttet hit fra Nordre Langebrekke (se ovfr.), den annen halvdel senere tilbygd; uthuset bygd ca. 1880. Både framhus og uthus restaurert av nåv. eier, som også har bygd bryggerhus og potetkjeller og drenert det meste av jorda.
Vannledning til gården og fem naboer fra dam og oppkomme ca. 1 km opp i skogen. Nåværende eier har anskaffet treskeverk og elektrisk motor.

'''Antikviteter''': Gl. tallerken med bilde av den svenske og norske konge Oscar I og dronning Josephine.
[[Fil:006.002.000 Langbrekke.jpg|mini|Søndre Langbrekke]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.

==== Oppdatering 2015 ====

Gården er på 320 da. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse'''. Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflyttningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.

* '''Drift'''. Jorder ble planert på 1950 tallet, mens "Kula" på nedsia Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5.

===Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark) ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 4, Høyjordveien 69 - (1,6 mål) ===

25.09.1997 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''

25.09.1997 - Solgt til ''Laila Synnøve Moen Larsen''

25.10.1968 - Er overdratt til ''Asbjørn Moen''

===Bruksnr. 5, Høyjordveien 67 - (0,9 mål) ===

21.01.2009 - Solgt til ''Jan Magnus Olsen og Sigrun Eileen Olsen''

13.06.1994 - Solgt til ''Jannicke Olsen og Glend Magnus Olsen''

26.04.1990 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''

===Bruksnr. 6, Høyjordveien 67 Utvidelse - (0,8 mål) ===

Eier, som bnr. 5

===Bruksnr. 7, Høyjordveien 95 - (1,4 mål) ===
Eier; Se bnr. 1 ''Roar Skatvedt''?

===Bruksnr. 8, Høyjordveien - (1,4 mål) ===
Tomt ubebygd i 2017.

===Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål) ===
Tomt ubebygd i 2017.

==Husmenn==

Langebrekke har hatt husmannsplassen ''Høgenhall''; det finnes ennå spor etter tuftene.

Det er lite vi hører om enkelte husmenn og deres familier. I 1716 betaler husmannen ''Henrik Guttormsen'' 2 ort i krigsskatt. I 1827 nevnes husmann ''Ole Larsen'', g.m. Olea Kristensdatter; de fikk det året datteren Else Marie.

Bakke

2017-02-19T18:06:49Z

Ingara: /* Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). */

'''64 Bakke'''

'''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.

'''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 16
| | Sår 5 t, trær 1 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 3
| | 2
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | ¼ t bygg, 5 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 11
| |
| | 6
| |
| |
| | 122 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¾ t bygg, 10 t havre, 7 t poteter
| | 4 à 6 4 à 6 3 à 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 3
| | 5
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
| | ¼ t t hvete, ⅞ t bygg, 8 t havre, 5 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 5.
* 1904: 6.
* 1950: 10.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 16.
* 1845: 12.
* 1865: 23.
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Fornøden skog og havn.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt.
* 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.

== Sag og kvern. ==

Vi hører ikke om sag på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var besiktelse på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.
I 1820 nevnes både sag og kvern.

== Eiere og brukere ==

I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.

Helge er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av Arne, visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.
Lars Halvorssøn, også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.

Ole var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke kjøpt av

''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på Stålerød (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.

'''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).

'''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han hadde ektet enken Kari Ingebretsdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i V. Skorge (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.

''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av hele Bakke, hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen Ådne (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen Svindalen (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Rasmus Larsen 1789—99.'' Kom hit fra Tolsrød (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til Abraham og I sak Pederssønner fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.

====BRUK 1 a.====
''Isak Pedersen 1799—1859.'' F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se Svindalen, bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.====
''Abraham Pedersen 1799—1818.'' Han bodde på Ådne (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.

=== Bruk 2 ===
''Abraham Larsen 1789—1826.'' F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se Svindalen, Bruk 2. j. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn

''Lars Abrahamsen 1826—63.'' F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av Svindalen (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til

''Abraham Andersen 1863—87.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til Ellefsrød (se d.g., bnr. 3).

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1 Bakkedammen(skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16). ===

''Jakob Isaksen 1859—69.'' F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra Skarsholt (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn

''Lars Anton Pedersen 1894—1937.'' F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til

''Karl Grønoset 1947—54.'' F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til

''Gunnar Framnæs 1954—1978.'' Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til

''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård Ådne G.nr 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggels og ca 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se Ådne bnr. 10.

Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.

==== Oppdatering 2014 ====

Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med Ådne bnr. 2. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.

=== Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til

''Johan Andersen 1871—76.'' F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til

''Karl Johan Johansen 1878—85.'' G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til

''Gullik Larsen 1885—1914.'' F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til Ingeborg Bakke (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===

''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.

=== Bruksnr. 4 (skyld mark 1,91). ===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen

''Peder Kristensen 1887—1909.'' F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke Ingeborg Bakke satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn

''Hjalmar Bakke 1920—26.'' F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror

''Ingvald P. Bakke 1926—35.'' F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på Kleppan, bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken Mathilde Bakke i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til
[[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]

''Lars Holmen 1948—66.'' F. 1911 i Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til '''Vidaråsen Landsby.'''

Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.
[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]]

==== Vidaråsen Landsby. ====

Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer. Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid.

Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester.

Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i 12 såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)

==== Oppdatering 2013 ====

I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert.
Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.

I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet ”Water, Science and Technology”.

Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.
[[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]
Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen.

Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene.

Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.

Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug” (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.
[[Fil:Gårdskart Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby]]

=== Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===

''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn

''Anders Abrahamsen 1887—96.'' F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 Ellefsrød bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt Skarsholt, bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til

''Torger Olsen 1896—1909.'' F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i Svindalen (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. Askjem; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se Skarsholt, bnr. 5 og Ø. Skjelland, bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn

''Olaf T. Bakke 1915-47.'' F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen (Andebu pgd., bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se Ø. Nøklegård, bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til Ø. Nøklegård, bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til Anders Karlsen, som året etter for samme pris solgte videre til

''Albert Bager 1948—57.'' F. 1912, skogsarb. (en tid veivokter), g.m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se Ådne, bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se Døvle, bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn ''Rolf Døvle'' (personalia, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen)).

=== Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av

''Anton Eriksen 1894—97.'' Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til Abraham Jensen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til

''Anton Larsen 1906—35.'' F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn

''Ludvig A. Bakke 1935—57.'' F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til Johan J. Bråthen, som i 1964 solgte videre til
[[Fil:064-006-Gårdskart.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra skogoglandskap.no]]
''Knut Haukjem 1964— 2006.'' F. 1924 i Veggli. D. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927 D. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm.,bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen bosatt Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954, bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn

''Kjell Vidar Haukjem 2006- ''.Se ovenfor.

Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921.

'''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.

=== Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til
[[Fil:064-007-Gårdskart.jpg|mini|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra skogoglandskap.]]
''Johan Ellefsrød 1929—71.'' F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar d. 2014; bosatt Ljøsterød, bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn

''Ingar Ellefsrød'' 1971-2015 (personalia, se bnr. 10).

Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier ny dyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944.

'''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.

=== Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av

''Peder Bakke 1948—57.'' F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til

''Albert Bager'' 1957-1966 (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.''Personalia se Ellefsrød bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).

=== Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===

Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen

''Ingar Ellefsrød 1949—.'' Han bygde her s.å. F. 1921, snekker og tømmerm., g.m. Asta Møyland, f. 1927.

Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). Barn 1: Steinar f. 1950 g.m. Irene (Skatvedt) f. 1951, Barn: Øystein f. 1972 samboer med Siv Gotland Lien f. 1976 fra Elverum, deres barn Jesper f. 2008 og Ella f. 2013. Barn: Roy Henning f. 1978 g.m. Karina Elisabeth Gram f. 1974 i Oslo, deres barn. Nicolay f. 1996 ( Karinas sønn), Mathias f. 2002 og Mathea f. 2004.
Barn 2:Kjell f. 1951 g.m. Rita (Ormestad) f.1951, deres barn: Cathrine f.1972 g.m. Sigmund Berg f. ?,deres barn Eilev f. 2006. Barn. Therese f. ? g.m. Kjetil Marker f. ? bor i Siljan, deres barn, Ånund f. 2012.

== Husmenn ==

Fransrønningen (tidligere også kalt Bakkerønningen) var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.

I 1698 ble et barn f. på Bakke-eie. — Johannes Bakke-eie og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.

I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.

Abraham Hansen er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen (Ødegården, bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — Anders Rasmussen og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.

Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):

Erik Isaksen er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.

Johan Isaksen var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se Nes, bnr. n). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se Nes, bnr. 11).

Ole Olsen var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. Ø. Nøklegård, bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se Torp, Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se Ø. Nøklegård, Husmenn) til forbi århundreskiftet.

Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.

I «Bakkeskogen», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 Hans Martin Hansen, f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.

Vestre Skorge

2017-01-26T19:09:09Z

Ingara: /* Bruksnr. 19, Klevenskogen */

== 116. Vestre Skorge ==

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—2015'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999. Gården ble i 2015 solgt til sønn

''Roar Døvle 2015-''Personalia se ovenfor.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

==== Oppdatering 2017 ====

* '''Bebyggelse:'''

*'''Drift'''

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til

''Olduf Skuggen 1888-1895,'' som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til

''Ragne Gulliksdatter Lefsrød 1895-1899'' (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til

''Ingvald Olsen (Enga) 1899-1913'', som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til

''Oskar Bernhard Sørensen 1913-1957 '' og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen

''Lars Holmen 1957-1975'' overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til

''Torbjørn Bertling Hansen, 1975-'' Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

=== Bruksnr. 18, Brettum ===
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

=== Bruksnr. 19, Klevenskogen ===
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-26T19:08:30Z

Ingara: /* Bruksnr. 18, Brettum */

== 116. Vestre Skorge ==

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—2015'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999. Gården ble i 2015 solgt til sønn

''Roar Døvle 2015-''Personalia se ovenfor.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

==== Oppdatering 2017 ====

* '''Bebyggelse:'''

*'''Drift'''

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til

''Olduf Skuggen 1888-1895,'' som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til

''Ragne Gulliksdatter Lefsrød 1895-1899'' (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til

''Ingvald Olsen (Enga) 1899-1913'', som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til

''Oskar Bernhard Sørensen 1913-1957 '' og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen

''Lars Holmen 1957-1975'' overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til

''Torbjørn Bertling Hansen, 1975-'' Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

=== Bruksnr. 18, Brettum ===
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-26T19:06:46Z

Ingara: /* Bruksnr. 11, Burvall */

== 116. Vestre Skorge ==

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—2015'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999. Gården ble i 2015 solgt til sønn

''Roar Døvle 2015-''Personalia se ovenfor.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

==== Oppdatering 2017 ====

* '''Bebyggelse:'''

*'''Drift'''

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til

''Olduf Skuggen 1888-1895,'' som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til

''Ragne Gulliksdatter Lefsrød 1895-1899'' (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til

''Ingvald Olsen (Enga) 1899-1913'', som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til

''Oskar Bernhard Sørensen 1913-1957 '' og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen

''Lars Holmen 1957-1975'' overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til

''Torbjørn Bertling Hansen, 1975-'' Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-26T18:57:06Z

Ingara: /* Bruksnummer */

== 116. Vestre Skorge ==

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

== Bruksnummer ==

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—2015'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999. Gården ble i 2015 solgt til sønn

''Roar Døvle 2015-''Personalia se ovenfor.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

==== Oppdatering 2017 ====

* '''Bebyggelse:'''

*'''Drift'''

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:14:27Z

Ingara:

== 116. Vestre Skorge ==

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:13:22Z

Ingara: /* 116. Vestre Skorge */

'''116. Vestre Skorge
'''

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:03:25Z

Ingara: /* Bruksnr. 17, Oddelia */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

=== Bruksnr. 17, Oddelia ===
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

''Ingebjørg Østbu'' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:02:34Z

Ingara: /* Bruksnr. 16, Åsli */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

=== Bruksnr. 16, Åsli ===
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:02:01Z

Ingara: /* Bruksnr. 15, Haslestad */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

=== Bruksnr. 15, Haslestad ===
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:01:22Z

Ingara: /* Bruksnr. 14, Høymyra */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

=== Bruksnr. 14, Høymyra ===
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:00:48Z

Ingara: /* Bruksnr. 13 */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

=== Bruksnr. 13 ===
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T14:00:08Z

Ingara: /* Bruksnr. 12, Rønningen */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

=== Bruksnr. 12, Rønningen ===
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

''Anton Aronsen'' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

''Astrid og Anna Skorge.'' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

''Gunbjørn Tveitan'',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T13:57:27Z

Ingara: /* Bruksnr. 11, Burvall */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

=== Bruksnr. 11, Burvall ===
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T13:55:38Z

Ingara: /* Bruksnr. 10, Dalene */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

=== Bruksnr. 10, Dalene ===

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T13:55:00Z

Ingara: /* Bruksnr. 9 */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

=== Bruksnr. 9 ===
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

== '''Bruksnr. 10, Dalene''' ==

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T13:54:18Z

Ingara: /* Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

=== Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken. ===

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

''Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95.'' F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

''Anton Eriksen 1895—1931.'' F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

''Hella Eriksen 1931—57.'' Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

''Anders Eriksen 1958—69.'' F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

''Arnfinn Skorge 1977 —.'' F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

== '''Bruksnr. 9''' ==
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

== '''Bruksnr. 10, Dalene''' ==

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.

Vestre Skorge

2017-01-24T13:38:47Z

Ingara: /* Bruksnr. 7. */

= 116. Vestre Skorge =

'''(Også kalt Nordre Skorge)
'''

'''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).

'''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dir. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

''Husdyr, høyavling og utsæd.'' '''Tabell mangler'''

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 5;
*1888: 10;
*1904: 14;
*1950: 20.

'''Antall personer.'''
*1711: 6;
*1762 (over 12 år): 10;
*1801: 21;
*1845: 14;
*1865: 35;
*1891: 39.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydnings-jord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
*1820: Har bekkekvern.
*1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde 1 1747 at den dels er «Blerge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbring sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

== Eiere ==

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal) Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill, i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

== Brukere ==

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mat slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670, 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

=== Bruk 1 ===

''Helge Mikkelssøn 1688—1701'', f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mere enn ca. 5 rdl.

''Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718''. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mere ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

''Hans Jakobsen ca. 1718—41,'' f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

''Nils Pedersen 1743—46.'' Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

''Knut Olsen 1746—48,'' var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men ifjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge
2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge
1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge
1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

'''BRUK 1 a.'''

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

'''BRUK 1 a. a.'''

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

'''BRUK 1 a. b.'''

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

'''BRUK 1 b.'''

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Ø. Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren I vårs død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

=== Bruk 2 ===

''Hans Knutssøn ca. 1688—98.'' F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. Endel av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter nyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Ø. Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Skuggen. ===

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45.'' Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord-og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

''Ole Olsen 1845—77.'' F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839.Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

''Olduf Nikolai Olsen 1878—1941.'' F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

''Anders Tveitan 1943—64.'' F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

''Anders Døvle 1961 - 1964'' f. 1902 d.1967 g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle f. 1929 gm Torbjørn Myhre. A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje.

Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

''Rolf Døvle 1964—'' . F. 1944, lastebileier, g.m. Edith Beate Lill Pettersen, Lofoten f. 1943. Barn: 1. Roar Døvle f. 1964 sbm Liv Ragne Larsen, A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993. 2. Erik Døvle f. 1966 gm Mariann Hisdal. A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999.

Bnr. 1 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 2. ===

''Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59.'' Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Muller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

''Hans Andersen 1859—92.'' F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

''Anton Olsen 1896—1908.'' F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908.

Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

''(Hans) Anton Hansen 1908—35.'' F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

''Jørgen Eriksen Riis 1935—44.'' F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

''Arne Gaasholt 1944—54.'' F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene

''Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970'' for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen.

''I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier.''

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. jo mål). Frukttrær og bærbusker.

Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, endel høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

=== Bruksnr. 3 ===

skyld 10 øre

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge).

=== Bruksnr. 4 ===
(skyld 89 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

=== Bruksnr. 5, Enga ===
skyld 13 øre

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

''Ragnar Tveitan 1971 - 1992'' f. 1934 gm. Reidun Feen, Stokke. f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964 gm Jostein Aasen. A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002, 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

''Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006.'' Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

''Bent Gunnerød 2006 -'' f. 1979, og

''Jonny Georg Carlsen 2006-'' f. 1979

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slattingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

=== Bruksnr. 6, Holmen ===
skyld 7 øre

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabel-eksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879, 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr, 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

''I 1983 kjøpte Gunnbjøen Tveitan brn 6. og la det inn under brn. 12 som har eide fra før og bor.''

Holmen omfattet 9 à 10 da.

=== Bruksnr. 7. ===

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

''Hans Henriksen 1810—37'' (—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

''Hans Olsen 1837 (—41) — 44.'' F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

''Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46.'' Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

''Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53.'' (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

''Anders Olsen 1853—77.'' F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Otilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

''Karl Anton og Ole Andersen 1877—82.'' Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

''Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83.'' Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

''Trine Dorthea Andersdatter 1883—86.'' Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

''Ole Andersen 1886—ca. 1900.'' Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

''Ninius Andersen ca. 1900—27.'' G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

''Anton Eriksen Skorge 1927—31.'' Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

''Hella Andersdatter 1931— 35,'' som i 1935 selger for kr. 15 000 til

''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

''Erland Riis'' 1980 - f. 1961 gm. Kjersti Rismyhr f. 1962 Barn: 1. Mari 1986, 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

==== Oppdatering 2012 ====

* '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Fangdam anlagt i 2003.

== '''Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, Harabakken.''' ==

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

Anton Eriksen 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Martin Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

Hella Eriksen 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

Anders Eriksen 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

Arnfinn Skorge 1977 —. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

== '''Bruksnr. 9''' ==
skyld mark 1,70

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

== '''Bruksnr. 10, Dalene''' ==

skyld 8 øre

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene. 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten til sin datter Astrid Marie Bjelke for kr. 1200.

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

== '''Bruksnr. 11, Burvall''' ==
skyld 40 øre

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til Olduf Skuggen, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til Ragne Gulliksdatter Lefsrød (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til Ingvald Olsen (Enga), som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til Oskar Bernhard Sørensen og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen Lars Holmen overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etterat Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

== '''Bruksnr. 12, Rønningen''' ==
skyld 51 øre

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

'''Anton Aronsen''' 1897 - 1944 f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

'''Astrid og Anna Skorge.''' 1944 - 1965 De solgte bruket 1965 til,

'''Einar Tveitan''', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

'''Gunbjørn Tveitan''',1973 - f. 1937, g. m. Charlotte Pettersen, Sandefjord, f. 1941. Barn: 1. Bjørn f. 1964 gm Marianne Rom. A.Bjørnar
f. 1983. 2. Bente f. 1965 var gm Gjørn Roger Gjelstad. A. Bjørn Niclas f. 1994. 3. Boo Teddy f. 1972 var gm Linn Renate Corneliussen. A. Benedicte f. 1996. B. Henriette f. 1997. C. Jonas f. 2003.

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

== '''Bruksnr. 13''' ==
skyld mark 1,21

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

== '''Bruksnr. 14, Høymyra''' ==
skyld 6 øre

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 15, Haslestad''' ==
skyld 26 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

== '''Bruksnr. 16, Åsli''' ==
skyld 3 øre

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

== '''Bruksnr. 17, Oddelia''' ==
skyld 33 øre

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. n) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - f. 1947 gm Tere Østbu f. 1948.

== '''Bruksnr. 18, Brettum''' ==
skyld 4 øre

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

== '''Bruksnr. 19, Klevenskogen''' ==
skyld 25 øre
Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen.

== '''Bruksnr. 20, Odden''' ==

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

'''Kolbjørn Hasås''' 1958 - 1998

'''Ingebjørg Østbu''' 1998 - ( bnr. 116 / 17 )

== '''Bruksnr. 25, Harrabakken''' ==

Tun utskilt fra 116 / 8 i 1985. Areal ca 5 da.

'''Gudrun Elisabeth Skorge''' f. Mathisen 1985 - 1994 f. 1939.

'''Reidar og Reidun Heian ''' 1994 - f. 1955 / 1960. Barn: 1. Øyvind 1980. 2. Anette 1982. 3. Andre 1983. 4. Morten 1986. 5. Lene 1988. 6. Fredrik 1992

== '''Bruksnr. 27. Knatten''' ==

Tun utskilt fra 116 / 12 i 1996. Areal ca 1,4 da

'''Bo Teddy Tveitan ''' 1996 - f. 1972. var gm. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003

== '''Husmenn''' ==

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord» Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall Hans Kristian Hansen, visst fra Bjørndalen i Sandar, f. ca. 1842, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1850. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ole, f. 1880. 5. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 6. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 7. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.