Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Kjærås

2023-01-04T16:53:00Z

Hognekj: /* Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales ''kjae``rås'', skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig ''Tjoruàss'', sammensatt med ''tjara'' «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 3
* 1888: 5
* 1904: 5
* 1950: 6

'''Antall personer.'''

* 1711: 11
* 1801: 21
* 1845: 34
* 1865: 25
* 1891: 41

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

'''Sag og kvern.'''

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

''Kverna'' nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mer sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er ''dragonkvarter'' fra 1720 og utover.

__TOC__

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som sekretær ved bygdetinget, men fikk ennå ingen domsmakt. Vi finner flere ganger Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

{| class="wikitable"
|+Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:
!   !! !!
|- valign="top"
!i Østre Sem, Sandar
|6 bpd.
|14 mk. smør
|- valign="top"
!i Brekke, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Lundeby, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
! Innlaget, Sandar
|
|6 mk. smør
|- valign="top"
! Vestre Gallis, Kodal
|4 bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Øvre Horntvedt, Skjee
|2 bpd.
|3 mk. smør
|- valign="top"
!Kolkinn, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Bergan, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Kverne, Arnadal
|½ skpd.
|18 mk. smør
|- valign="top"
!i Amundrød, Undrumsdal
|1 bpd.
|smør
|- valign="top"
!Øde-Kjærås
|2 skinn
|
|- valign="top"
!i Kjærås
|2 høns
|
|- valign="top"
! Sukke i Andebu sogn
|2 skinn
|
|- valign="top"
! Vestre Nøklegård (Heia)
|
|16 mk. smør
|- valign="top"
!i Skarsholt
|2 bpd.
|3 mk. smør
|}

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til [[Møyland]] (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på ''Nedre Holand'' (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til [[Døvle]] (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på [[Berge]] (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til [[Myre]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 vannkvern m. tilbehør, 8 rdl.; 1 lispd. vekt, 1 1/2 rdl.; 1 stueklokke, 3 rdl.; 1 roskap og 1 dragkiste, 5 riksdl.; 1 mannskjole m. vest, 1 1/4 rdl. Enken Mari Hansdatter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781, g. 1801 m. Kristen Hansen [[Taranrød]] (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen [[Halum]] (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen [[Lerskall]] (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til [[Lakskjønn]] (se d.g.). 4. Anne, f. 1708. 5. Halvor, 1716, se ndfr. G. 2) m. Live Arnesdatter fra Gjelsåsen i Arnadal, d. 1724; 5 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til [[Kleppanmoen]] (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på [[Hvitstein]] og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (se [[Torp]]). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristoffer Jensen'' fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. ''Hans Fredriksen [[Døvle]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/4 av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås ''eide'' han, som ovfr. nevnt, ¼ .

''En vidløftig deletvist.''

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen [[Søndre Sønset]] (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et ''forlik'': Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, ''Maren Katrine Larsdatter'', fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på ''halve'' Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av ''halve'' Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, 4 vokste opp: 1. Inger Sophie, f. 1828, d. 1829. 2. Lars, f. 1829, d. 1830. 3. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 4. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 5. Elise, f. 1838. 6. Martine, f. 1847, d. 1850. 7. Lars d.y., f. 1850, tvilling, g. 1876 m. Mathilde Johansdtr. Kleppan, f. 1855 i Høyjord. 8. Martine f. 1850, d. 1851. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken ''Anne Danielsdatter'' bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. ''Ole Jensen''. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn. Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).
[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal]]

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på [[Nordre Haugan]] (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 ''kjøpt'' gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen. I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|200px|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d. 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem. I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr. I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag. I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).
[[Fil:220.001.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 1, Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husbygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.

===Oppdatering 2017===
Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,96).===
Kalt '''«Sø`igården»'''

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken ''Kari Andersdatter'' bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn
[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg|mini|200px|Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød, Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt]]
[[Fil:220.002.001.jpg|mini|200px|Kjærås Bnr. 2. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se [[Gravdal]], bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—1985. F. 1911, d. 1996, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914, d. 2013. Barn: 1. Arne, f. 1944, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra V. Skjee, f. 1948; først bosatt Askjemfeltet, seinere på gården Gjerløv i V. Skjee. 3. Solbjørg, f. 1954, vernepleier, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bosatt Lauvåsen (Askjem).
Jakob Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder. I 1985 ble gården overdratt til sønnen

''Arne Kjærås'' 1985-2002. F 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Elisabeth Johansen fra Fevang, f. 1949, d. 2011. De var tidligere bosatt Nøtterøy. Barn: 1. Anita, f. 1973, overtok gården, se ndfr. 2. Ole Jakob, f. 1976. Arne og Kirsten drev med korndyrking og videreførte den betydelige eggproduksjonen noen år. Ny kårbolig oppført 1985. Framhuset restaurert 1985/86. Gården ble 2002 overdratt til datter

''Anita Kjærås Moland'' 2002- . F. 1973, næringsmiddelteknolog, g. 1999 m. Per-Øyvind Moland, f. 1971. Barn: 1. Mons, f. 2000, 2. Maja, f. 2002, Mina Sofie, f. 2004. Drev de første årene med korndyrking. Jorda ble så bortforpaktet. Gammelt uthus revet og ny verkstedbygning oppført 2006. Per-Øyvind startet da virksomheten Moland Gjerde AS i det nye verkstedet. Anita bidro innenfor administrasjon. Bedriften vokste og ble 2022 flyttet til Sandefjord. Per-Øyvind startet etter dette ny virksomhet i familiesmia, Moland smie. Framhuset fullrenovert utvendig 2017. Familien er svært aktive innen langrenn (ski). Mens Per-Øyvind og Mons har hevdet seg godt på kretsnivå, presterer Maja og Mina Sofie nå godt på nasjonalt nivå (2022).

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

'''Oppdatering 2022''': Jorda bortforpaktes. Verksted og kårbolig leies ut. Ikke dyrehold. Jordskifte 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding. Etter dette ligger all jorda til gården nå sør for Kjæråselva.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 3,73).===
Kalt '''«Vestigården».'''

Tidligere kalt ''«Øde-Kjærås»''. (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen [[Nordre Sønset]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839. Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på [[Møyland]] (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn
[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg|mini|200px|Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen]]

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se [[Hvitstein]], bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på [[Nedre Skjelland]] (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se [[Gravdal]], bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til [[Døvle]] (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — [[Fil:220.003.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 3. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]Enken ''Petrine Kjærås'' drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken ''Hilda Kjærås'' hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—91. Eier også [[Haugberg]], bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

''Hilde Haugberg'' (datter til Lars) ny eier, 1991-2005.

''Lars-Arne Haugberg'' (sønn til Hilde) ny eier, 2005- .

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 7,86).===
Kalt '''«Østigården».'''

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken ''Gunhild Marie Eriksdatter'' satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av ''Andreas Hansen'' fra Prestegården i Høyjord (kom til [[Sjue]], bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra [[Døvle]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—1981. F. 1918, d. 2020, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre, d. 2011. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

''Torbjørn Kjærås'' 1981—. F. 1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: 1. Simen, f. 1984. 2. Halvor, f. 1986.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

====Oppdatering 2014====

* '''Drift:''' Kåre Kjærås sluttet med kuer i 1975. Torbjørn forpaktet gården de første årene, og overtok eiendommen i 1985. På gården ble det dyrket såkorn av havre, bygg og hvete.

Torbjørn hadde erfaring med grønnsakproduksjon på Finstad gård i Sande. Tora og Torbjørn begynte å dyrke løk, gulrøtter og stangselleri. Det var 20 daa med løk, 10 daa med gulrøtter or 5 daa med stangselleri i mange år. Stangselleri ble sådd innendørs tidlig i april, ble priklet i et lite veksthus hvor plantene ble stelt fram til utplanting i begynnelsen på juni. De hentet vann fra elva til vanningsanlegg. Grønnsakene ble høstet manuelt og solgt til Finstad Gård i Sande. Mange ungdommer fra bygda hadde jobb på Kjærås under innhøstinga. Noen hjalp til med pussing og vasking av grønnsaker før levering utover høsten og vinteren.

Fra 1989 til 1994 leverte gården skrelt løk til Skjeggerød i Sandefjord to ganger i uka. Toril Taranrød og Hjørdis Haug hadde deltidsjobb på gården disse åra. De betjente løkskrellemaskinen og gjorde løken fint i stand.

Fra 1990 ble det dyrket høy for salg. Høyet ble slått når været var lagelig, tørket på bakken i 3-5 dager før det ble presset til småballer og stablet for lagring i uthuset. Høyet ble solgt som hestefôr.

I 2011 ble all jorda lagt om til økologisk produksjon.

Tora og Torbjørn fikk en kalkun som overraskelse til bryllupet. Den fikk selskap av 30 til den første sommeren. I 1983 hadde de 200, og 600 året etter. Siden ble det kyllingoppdrett i det nye rommet på trevet. Der var det plass til 7000 kyllinger, med 5 innsett hvert år. Senere ble det bygget kalkunhus med plass til 8400 kalkuner per innsett, 3 innsett hvert år.

I 1996 startet Tora og Torbjørn med oppal av ender for slakt. I 1998 var eierne med på å starte selskapet «Norsk Kvalitetand». Fra 2000 til 2009 hadde gården produksjon av rugeegg av and.

* '''Bebyggelse:'''

1981-82: Møkkalageret ble bygd om til to løklager.

1983-85: Fjøsinnredningen ble fjernet, og fjøset ble bygd om til to kjølerom for lagring av gulrøtter, senere persillerøtter og stangselleri.

1984: Torbjørn støpte ny låvebru. Under brenning av halm på jordet tok sommerfjøset fyr og brant ned til grunnen.

1986: Kyllingrom ble bygd på trevet i uthuset. Framhuset ble restaurert med nye vinduer, oppløft i annen etasje, etterisolering utvendig og ny kledning. Skrift på tømmerkassa viste at bygningen ble reist i 1888 av Gullik Olsen Furuholmen.
[[Fil:220.004.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 4. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
1987: Nytt bad, innedo og Biovac renseanlegg.

1989-90: Nytt redskapshus med plantørke for korn og høy. Skiftet til aluminiumsplater på uthustaket.

1992-93: Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.

1993: Den gamle saga ble revet.

1994: Ny garasje med gjesteloft i annen etasje.

1995: Bygde kalkunhus ved Bekketraet: 60m*18m,- 1080 m2.

1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/Bekketra.

2001: Bygde på kalkunhuset 24 meter nordover for å få startrom til små kalkunkyllinger. Bygde stolpehus langs veien mot Nordegården for lagring av ved.

2006: Nytt gjødsellager nord for kalkunhuset.

2007: Bygde på redskapshuset med to rom for tørking og lagring av korn og høy.

2008: Forlengelse av taket på møkkalageret for lagring av halm. Installerte biobrenselanlegg/halmfyr ved kalkunhuset.

2011: Bygde halm- og brensellager sør for kalkunhuset.

2013: Klokketårn på taket over stallgangen ved låvebrua. Klokka ble støpt på Olsen Nauen klokkestøperi og har inskripsjon: KJÆRÅS 2013.

* ''' Bilder '''

<gallery>
File:020.004 AT-leir.jpg|Arbeidstjenesteleir på Bakli under krigen. Skisse av Kåre Kjærås etter hukommelsen.
File:020.004 Kjæråselva 1957.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 1957, før graving og utretting i 1959.
File:020.004 Kjæråselva 2013.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 2013. Bildet er hentet fra digitale kart på nettet og tilpasset utsnittet for sammenligning.
</gallery>

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 3,62)===

Kalt '''«Nordigården».'''

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn

''Erik Kristoffersen'' 1855—75. F. 1824, d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se [[Gran]], bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. ''Martin Andersen Hasle'' i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

[[Fil:220.005.Lars og Martine.jpg|200px|thumb|Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt]]
''Lars Pedersen'' 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til [[Struten]] (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn
[[Fil:220.005.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 5. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Olaf Kjærås'' 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

''Lars O. Kjærås'' 1934—85. F. 1918, d. 1985, ugift.

''Magda Rose Ceeberg'' (niese til Lars) og e.f. ''Trond Tore Ceeberg'' nye eiere, 1986-2003.

''Nils Karsten Ceeberg'' (sønn til forrige eiere) ny eier, 2003- .

'''Fra bygdeboka 1982:'''
Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier nydyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var ''Herman Kjæraas'', som bygde her 1954-55, deretter enken ''Aslaug Kjærås'' (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn ''Oddmund Kjærås'' eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen ''Hogne Kjærås''. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid.

Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier ''Gudrun Kjæraas'', bopel Tbg. Hytta overdratt til ''Hogne Kjærås'' tidlig på 1990-tallet.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var ''Kjæråshaugen'' og ''Kjæråsenga'', som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen ''Hagan'', og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: ''Hans Andersen'', 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var ''Knut Jørgensen'', 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på [[Østre Hotvedt]] (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se [[Brekke]], Husmenn). ''Guttorm Nilsen'' var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. [[Berg]] i Andebu (se d.g., Husmenn).

''Jørgen Sørensen'' er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi ''Jørgen Hansen'', g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). ''Ole Jacobsen'' er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til [[Kleppanmoen]], s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

''Lars Nilsen'' er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se [[Skjeau]], Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4).

''Bent Bentsen'', f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi ''Hans Helliksen'', g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er ''Jakob Olsen'' husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på [[Østre Flåtten]] (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2023-01-04T16:35:25Z

Hognekj: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73). */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales ''kjae``rås'', skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig ''Tjoruàss'', sammensatt med ''tjara'' «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 3
* 1888: 5
* 1904: 5
* 1950: 6

'''Antall personer.'''

* 1711: 11
* 1801: 21
* 1845: 34
* 1865: 25
* 1891: 41

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

'''Sag og kvern.'''

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

''Kverna'' nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mer sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er ''dragonkvarter'' fra 1720 og utover.

__TOC__

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som sekretær ved bygdetinget, men fikk ennå ingen domsmakt. Vi finner flere ganger Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

{| class="wikitable"
|+Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:
!   !! !!
|- valign="top"
!i Østre Sem, Sandar
|6 bpd.
|14 mk. smør
|- valign="top"
!i Brekke, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Lundeby, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
! Innlaget, Sandar
|
|6 mk. smør
|- valign="top"
! Vestre Gallis, Kodal
|4 bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Øvre Horntvedt, Skjee
|2 bpd.
|3 mk. smør
|- valign="top"
!Kolkinn, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Bergan, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Kverne, Arnadal
|½ skpd.
|18 mk. smør
|- valign="top"
!i Amundrød, Undrumsdal
|1 bpd.
|smør
|- valign="top"
!Øde-Kjærås
|2 skinn
|
|- valign="top"
!i Kjærås
|2 høns
|
|- valign="top"
! Sukke i Andebu sogn
|2 skinn
|
|- valign="top"
! Vestre Nøklegård (Heia)
|
|16 mk. smør
|- valign="top"
!i Skarsholt
|2 bpd.
|3 mk. smør
|}

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til [[Møyland]] (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på ''Nedre Holand'' (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til [[Døvle]] (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på [[Berge]] (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til [[Myre]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 vannkvern m. tilbehør, 8 rdl.; 1 lispd. vekt, 1 1/2 rdl.; 1 stueklokke, 3 rdl.; 1 roskap og 1 dragkiste, 5 riksdl.; 1 mannskjole m. vest, 1 1/4 rdl. Enken Mari Hansdatter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781, g. 1801 m. Kristen Hansen [[Taranrød]] (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen [[Halum]] (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen [[Lerskall]] (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til [[Lakskjønn]] (se d.g.). 4. Anne, f. 1708. 5. Halvor, 1716, se ndfr. G. 2) m. Live Arnesdatter fra Gjelsåsen i Arnadal, d. 1724; 5 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til [[Kleppanmoen]] (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på [[Hvitstein]] og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (se [[Torp]]). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristoffer Jensen'' fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. ''Hans Fredriksen [[Døvle]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/4 av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås ''eide'' han, som ovfr. nevnt, ¼ .

''En vidløftig deletvist.''

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen [[Søndre Sønset]] (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et ''forlik'': Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, ''Maren Katrine Larsdatter'', fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på ''halve'' Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av ''halve'' Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, 4 vokste opp: 1. Inger Sophie, f. 1828, d. 1829. 2. Lars, f. 1829, d. 1830. 3. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 4. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 5. Elise, f. 1838. 6. Martine, f. 1847, d. 1850. 7. Lars d.y., f. 1850, tvilling, g. 1876 m. Mathilde Johansdtr. Kleppan, f. 1855 i Høyjord. 8. Martine f. 1850, d. 1851. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken ''Anne Danielsdatter'' bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. ''Ole Jensen''. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn. Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).
[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal]]

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på [[Nordre Haugan]] (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 ''kjøpt'' gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen. I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|200px|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d. 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem. I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr. I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag. I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).
[[Fil:220.001.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 1, Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husbygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.

===Oppdatering 2017===
Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,96).===
Kalt '''«Sø`igården»'''

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken ''Kari Andersdatter'' bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn
[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg|mini|200px|Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød, Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt]]
[[Fil:220.002.001.jpg|mini|200px|Kjærås Bnr. 2. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se [[Gravdal]], bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—1985. F. 1911, d. 1996, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914, d. 2013. Barn: 1. Arne, f. 1944, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra V. Skjee, f. 1948; først bosatt Askjemfeltet, seinere på gården Gjerløv i V. Skjee. 3. Solbjørg, f. 1954, vernepleier, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bosatt Lauvåsen (Askjem).
Jakob Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder. I 1985 ble gården overdratt til sønnen

''Arne Kjærås'' 1985-2002. F 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Elisabeth Johansen fra Fevang, f. 1949, d. 2011. De var tidligere bosatt Nøtterøy. Barn: 1. Anita, f. 1973, overtok gården, se ndfr. 2. Ole Jakob, f. 1976. Arne og Kirsten drev med korndyrking og videreførte den betydelige eggproduksjonen noen år. Ny kårbolig oppført 1985. Framhuset restaurert 1985/86. Gården ble 2002 overdratt til datter

''Anita Kjærås Moland'' 2002- . F. 1973, næringsmiddelteknolog, g. 1999 m. Per-Øyvind Moland, f. 1971. Barn: 1. Mons, f. 2000, 2. Maja, f. 2002, Mina Sofie, f. 2004. Drev de første årene med korndyrking. Jorda ble så bortforpaktet. Gammelt uthus revet og ny verkstedbygning oppført 2006. Per-Øyvind startet da virksomheten Moland Gjerde AS i det nye verkstedet. Anita bidro innenfor administrasjon. Bedriften vokste og ble 2022 flyttet til Sandefjord. Per-Øyvind startet etter dette ny virksomhet i familiesmia, Moland smie. Framhuset fullrenovert utvendig 2017. Familien er svært aktive innen langrenn (ski). Mens Per-Øyvind og Mons har hevdet seg godt på kretsnivå, presterer Maja og Mina Sofie nå godt på nasjonalt nivå (2022).

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

'''Oppdatering 2022''': Jorda bortforpaktes. Verksted og kårbolig leies ut. Ikke dyrehold. Jordskifte 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding. Etter dette ligger all jorda til gården nå sør for Kjæråselva.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 3,73).===
Kalt '''«Vestigården».'''

Tidligere kalt ''«Øde-Kjærås»''. (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen [[Nordre Sønset]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839. Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på [[Møyland]] (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn
[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg|mini|200px|Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen]]

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se [[Hvitstein]], bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på [[Nedre Skjelland]] (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se [[Gravdal]], bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til [[Døvle]] (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — [[Fil:220.003.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 3. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]Enken ''Petrine Kjærås'' drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken ''Hilda Kjærås'' hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—91. Eier også [[Haugberg]], bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

''Hilde Haugberg'' (datter til Lars) ny eier, 1991-2005.

''Lars-Arne Haugberg'' (sønn til Hilde) ny eier, 2005- .

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 7,86).===
Kalt '''«Østigården».'''

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken ''Gunhild Marie Eriksdatter'' satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av ''Andreas Hansen'' fra Prestegården i Høyjord (kom til [[Sjue]], bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra [[Døvle]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—1981. F. 1918, d. 2020, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre, d. 2011. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

''Torbjørn Kjærås'' 1981—. F. 1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: 1. Simen, f. 1984. 2. Halvor, f. 1986.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

====Oppdatering 2014====

* '''Drift:''' Kåre Kjærås sluttet med kuer i 1975. Torbjørn forpaktet gården de første årene, og overtok eiendommen i 1985. På gården ble det dyrket såkorn av havre, bygg og hvete.

Torbjørn hadde erfaring med grønnsakproduksjon på Finstad gård i Sande. Tora og Torbjørn begynte å dyrke løk, gulrøtter og stangselleri. Det var 20 daa med løk, 10 daa med gulrøtter or 5 daa med stangselleri i mange år. Stangselleri ble sådd innendørs tidlig i april, ble priklet i et lite veksthus hvor plantene ble stelt fram til utplanting i begynnelsen på juni. De hentet vann fra elva til vanningsanlegg. Grønnsakene ble høstet manuelt og solgt til Finstad Gård i Sande. Mange ungdommer fra bygda hadde jobb på Kjærås under innhøstinga. Noen hjalp til med pussing og vasking av grønnsaker før levering utover høsten og vinteren.

Fra 1989 til 1994 leverte gården skrelt løk til Skjeggerød i Sandefjord to ganger i uka. Toril Taranrød og Hjørdis Haug hadde deltidsjobb på gården disse åra. De betjente løkskrellemaskinen og gjorde løken fint i stand.

Fra 1990 ble det dyrket høy for salg. Høyet ble slått når været var lagelig, tørket på bakken i 3-5 dager før det ble presset til småballer og stablet for lagring i uthuset. Høyet ble solgt som hestefôr.

I 2011 ble all jorda lagt om til økologisk produksjon.

Tora og Torbjørn fikk en kalkun som overraskelse til bryllupet. Den fikk selskap av 30 til den første sommeren. I 1983 hadde de 200, og 600 året etter. Siden ble det kyllingoppdrett i det nye rommet på trevet. Der var det plass til 7000 kyllinger, med 5 innsett hvert år. Senere ble det bygget kalkunhus med plass til 8400 kalkuner per innsett, 3 innsett hvert år.

I 1996 startet Tora og Torbjørn med oppal av ender for slakt. I 1998 var eierne med på å starte selskapet «Norsk Kvalitetand». Fra 2000 til 2009 hadde gården produksjon av rugeegg av and.

* '''Bebyggelse:'''

1981-82: Møkkalageret ble bygd om til to løklager.

1983-85: Fjøsinnredningen ble fjernet, og fjøset ble bygd om til to kjølerom for lagring av gulrøtter, senere persillerøtter og stangselleri.

1984: Torbjørn støpte ny låvebru. Under brenning av halm på jordet tok sommerfjøset fyr og brant ned til grunnen.

1986: Kyllingrom ble bygd på trevet i uthuset. Framhuset ble restaurert med nye vinduer, oppløft i annen etasje, etterisolering utvendig og ny kledning. Skrift på tømmerkassa viste at bygningen ble reist i 1888 av Gullik Olsen Furuholmen.
[[Fil:220.004.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 4. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
1987: Nytt bad, innedo og Biovac renseanlegg.

1989-90: Nytt redskapshus med plantørke for korn og høy. Skiftet til aluminiumsplater på uthustaket.

1992-93: Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.

1993: Den gamle saga ble revet.

1994: Ny garasje med gjesteloft i annen etasje.

1995: Bygde kalkunhus ved Bekketraet: 60m*18m,- 1080 m2.

1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/Bekketra.

2001: Bygde på kalkunhuset 24 meter nordover for å få startrom til små kalkunkyllinger. Bygde stolpehus langs veien mot Nordegården for lagring av ved.

2006: Nytt gjødsellager nord for kalkunhuset.

2007: Bygde på redskapshuset med to rom for tørking og lagring av korn og høy.

2008: Forlengelse av taket på møkkalageret for lagring av halm. Installerte biobrenselanlegg/halmfyr ved kalkunhuset.

2011: Bygde halm- og brensellager sør for kalkunhuset.

2013: Klokketårn på taket over stallgangen ved låvebrua. Klokka ble støpt på Olsen Nauen klokkestøperi og har inskripsjon: KJÆRÅS 2013.

* ''' Bilder '''

<gallery>
File:020.004 AT-leir.jpg|Arbeidstjenesteleir på Bakli under krigen. Skisse av Kåre Kjærås etter hukommelsen.
File:020.004 Kjæråselva 1957.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 1957, før graving og utretting i 1959.
File:020.004 Kjæråselva 2013.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 2013. Bildet er hentet fra digitale kart på nettet og tilpasset utsnittet for sammenligning.
</gallery>

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 3,62)===

Kalt '''«Nordigården».'''

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn

''Erik Kristoffersen'' 1855—75. F. 1824, d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se [[Gran]], bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. ''Martin Andersen Hasle'' i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

[[Fil:220.005.Lars og Martine.jpg|200px|thumb|Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt]]
''Lars Pedersen'' 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til [[Struten]] (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn
[[Fil:220.005.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 5. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Olaf Kjærås'' 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

''Lars O. Kjærås'' 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier nydyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var ''Herman Kjæraas'', som bygde her 1954-55, deretter enken ''Aslaug Kjærås'' (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn ''Oddmund Kjærås'' eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen ''Hogne Kjærås''. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid.

Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier ''Gudrun Kjæraas'', bopel Tbg. Hytta overdratt til ''Hogne Kjærås'' tidlig på 1990-tallet.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var ''Kjæråshaugen'' og ''Kjæråsenga'', som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen ''Hagan'', og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: ''Hans Andersen'', 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var ''Knut Jørgensen'', 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på [[Østre Hotvedt]] (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se [[Brekke]], Husmenn). ''Guttorm Nilsen'' var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. [[Berg]] i Andebu (se d.g., Husmenn).

''Jørgen Sørensen'' er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi ''Jørgen Hansen'', g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). ''Ole Jacobsen'' er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til [[Kleppanmoen]], s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

''Lars Nilsen'' er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se [[Skjeau]], Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4).

''Bent Bentsen'', f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi ''Hans Helliksen'', g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er ''Jakob Olsen'' husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på [[Østre Flåtten]] (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2023-01-04T16:34:27Z

Hognekj: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73). */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales ''kjae``rås'', skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig ''Tjoruàss'', sammensatt med ''tjara'' «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 3
* 1888: 5
* 1904: 5
* 1950: 6

'''Antall personer.'''

* 1711: 11
* 1801: 21
* 1845: 34
* 1865: 25
* 1891: 41

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

'''Sag og kvern.'''

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

''Kverna'' nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mer sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er ''dragonkvarter'' fra 1720 og utover.

__TOC__

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som sekretær ved bygdetinget, men fikk ennå ingen domsmakt. Vi finner flere ganger Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

{| class="wikitable"
|+Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:
!   !! !!
|- valign="top"
!i Østre Sem, Sandar
|6 bpd.
|14 mk. smør
|- valign="top"
!i Brekke, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Lundeby, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
! Innlaget, Sandar
|
|6 mk. smør
|- valign="top"
! Vestre Gallis, Kodal
|4 bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Øvre Horntvedt, Skjee
|2 bpd.
|3 mk. smør
|- valign="top"
!Kolkinn, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Bergan, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Kverne, Arnadal
|½ skpd.
|18 mk. smør
|- valign="top"
!i Amundrød, Undrumsdal
|1 bpd.
|smør
|- valign="top"
!Øde-Kjærås
|2 skinn
|
|- valign="top"
!i Kjærås
|2 høns
|
|- valign="top"
! Sukke i Andebu sogn
|2 skinn
|
|- valign="top"
! Vestre Nøklegård (Heia)
|
|16 mk. smør
|- valign="top"
!i Skarsholt
|2 bpd.
|3 mk. smør
|}

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til [[Møyland]] (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på ''Nedre Holand'' (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til [[Døvle]] (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på [[Berge]] (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til [[Myre]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 vannkvern m. tilbehør, 8 rdl.; 1 lispd. vekt, 1 1/2 rdl.; 1 stueklokke, 3 rdl.; 1 roskap og 1 dragkiste, 5 riksdl.; 1 mannskjole m. vest, 1 1/4 rdl. Enken Mari Hansdatter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781, g. 1801 m. Kristen Hansen [[Taranrød]] (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen [[Halum]] (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen [[Lerskall]] (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til [[Lakskjønn]] (se d.g.). 4. Anne, f. 1708. 5. Halvor, 1716, se ndfr. G. 2) m. Live Arnesdatter fra Gjelsåsen i Arnadal, d. 1724; 5 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til [[Kleppanmoen]] (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på [[Hvitstein]] og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (se [[Torp]]). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristoffer Jensen'' fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. ''Hans Fredriksen [[Døvle]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/4 av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås ''eide'' han, som ovfr. nevnt, ¼ .

''En vidløftig deletvist.''

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen [[Søndre Sønset]] (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et ''forlik'': Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, ''Maren Katrine Larsdatter'', fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på ''halve'' Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av ''halve'' Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, 4 vokste opp: 1. Inger Sophie, f. 1828, d. 1829. 2. Lars, f. 1829, d. 1830. 3. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 4. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 5. Elise, f. 1838. 6. Martine, f. 1847, d. 1850. 7. Lars d.y., f. 1850, tvilling, g. 1876 m. Mathilde Johansdtr. Kleppan, f. 1855 i Høyjord. 8. Martine f. 1850, d. 1851. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken ''Anne Danielsdatter'' bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. ''Ole Jensen''. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn. Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).
[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal]]

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på [[Nordre Haugan]] (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 ''kjøpt'' gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen. I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|200px|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d. 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem. I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr. I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag. I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).
[[Fil:220.001.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 1, Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husbygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.

===Oppdatering 2017===
Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,96).===
Kalt '''«Sø`igården»'''

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken ''Kari Andersdatter'' bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn
[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg|mini|200px|Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød, Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt]]
[[Fil:220.002.001.jpg|mini|200px|Kjærås Bnr. 2. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se [[Gravdal]], bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—1985. F. 1911, d. 1996, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914, d. 2013. Barn: 1. Arne, f. 1944, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra V. Skjee, f. 1948; først bosatt Askjemfeltet, seinere på gården Gjerløv i V. Skjee. 3. Solbjørg, f. 1954, vernepleier, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bosatt Lauvåsen (Askjem).
Jakob Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder. I 1985 ble gården overdratt til sønnen

''Arne Kjærås'' 1985-2002. F 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Elisabeth Johansen fra Fevang, f. 1949, d. 2011. De var tidligere bosatt Nøtterøy. Barn: 1. Anita, f. 1973, overtok gården, se ndfr. 2. Ole Jakob, f. 1976. Arne og Kirsten drev med korndyrking og videreførte den betydelige eggproduksjonen noen år. Ny kårbolig oppført 1985. Framhuset restaurert 1985/86. Gården ble 2002 overdratt til datter

''Anita Kjærås Moland'' 2002- . F. 1973, næringsmiddelteknolog, g. 1999 m. Per-Øyvind Moland, f. 1971. Barn: 1. Mons, f. 2000, 2. Maja, f. 2002, Mina Sofie, f. 2004. Drev de første årene med korndyrking. Jorda ble så bortforpaktet. Gammelt uthus revet og ny verkstedbygning oppført 2006. Per-Øyvind startet da virksomheten Moland Gjerde AS i det nye verkstedet. Anita bidro innenfor administrasjon. Bedriften vokste og ble 2022 flyttet til Sandefjord. Per-Øyvind startet etter dette ny virksomhet i familiesmia, Moland smie. Framhuset fullrenovert utvendig 2017. Familien er svært aktive innen langrenn (ski). Mens Per-Øyvind og Mons har hevdet seg godt på kretsnivå, presterer Maja og Mina Sofie nå godt på nasjonalt nivå (2022).

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

'''Oppdatering 2022''': Jorda bortforpaktes. Verksted og kårbolig leies ut. Ikke dyrehold. Jordskifte 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding. Etter dette ligger all jorda til gården nå sør for Kjæråselva.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 3,73).===
Kalt '''«Vestigården».'''

Tidligere kalt ''«Øde-Kjærås»''. (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen [[Nordre Sønset]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839. Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på [[Møyland]] (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn
[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg|mini|200px|Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen]]

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se [[Hvitstein]], bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på [[Nedre Skjelland]] (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se [[Gravdal]], bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til [[Døvle]] (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — [[Fil:220.003.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 3. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]Enken ''Petrine Kjærås'' drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken ''Hilda Kjærås'' hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—91. Eier også [[Haugberg]], bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

''Hilde Haugberg'' (datter til Lars) ny eier, 1991-2005.

''Lars-Arne Haugberg (sønn til Hilde) ny eier, 2005- .

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 7,86).===
Kalt '''«Østigården».'''

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken ''Gunhild Marie Eriksdatter'' satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av ''Andreas Hansen'' fra Prestegården i Høyjord (kom til [[Sjue]], bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra [[Døvle]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—1981. F. 1918, d. 2020, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre, d. 2011. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

''Torbjørn Kjærås'' 1981—. F. 1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: 1. Simen, f. 1984. 2. Halvor, f. 1986.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

====Oppdatering 2014====

* '''Drift:''' Kåre Kjærås sluttet med kuer i 1975. Torbjørn forpaktet gården de første årene, og overtok eiendommen i 1985. På gården ble det dyrket såkorn av havre, bygg og hvete.

Torbjørn hadde erfaring med grønnsakproduksjon på Finstad gård i Sande. Tora og Torbjørn begynte å dyrke løk, gulrøtter og stangselleri. Det var 20 daa med løk, 10 daa med gulrøtter or 5 daa med stangselleri i mange år. Stangselleri ble sådd innendørs tidlig i april, ble priklet i et lite veksthus hvor plantene ble stelt fram til utplanting i begynnelsen på juni. De hentet vann fra elva til vanningsanlegg. Grønnsakene ble høstet manuelt og solgt til Finstad Gård i Sande. Mange ungdommer fra bygda hadde jobb på Kjærås under innhøstinga. Noen hjalp til med pussing og vasking av grønnsaker før levering utover høsten og vinteren.

Fra 1989 til 1994 leverte gården skrelt løk til Skjeggerød i Sandefjord to ganger i uka. Toril Taranrød og Hjørdis Haug hadde deltidsjobb på gården disse åra. De betjente løkskrellemaskinen og gjorde løken fint i stand.

Fra 1990 ble det dyrket høy for salg. Høyet ble slått når været var lagelig, tørket på bakken i 3-5 dager før det ble presset til småballer og stablet for lagring i uthuset. Høyet ble solgt som hestefôr.

I 2011 ble all jorda lagt om til økologisk produksjon.

Tora og Torbjørn fikk en kalkun som overraskelse til bryllupet. Den fikk selskap av 30 til den første sommeren. I 1983 hadde de 200, og 600 året etter. Siden ble det kyllingoppdrett i det nye rommet på trevet. Der var det plass til 7000 kyllinger, med 5 innsett hvert år. Senere ble det bygget kalkunhus med plass til 8400 kalkuner per innsett, 3 innsett hvert år.

I 1996 startet Tora og Torbjørn med oppal av ender for slakt. I 1998 var eierne med på å starte selskapet «Norsk Kvalitetand». Fra 2000 til 2009 hadde gården produksjon av rugeegg av and.

* '''Bebyggelse:'''

1981-82: Møkkalageret ble bygd om til to løklager.

1983-85: Fjøsinnredningen ble fjernet, og fjøset ble bygd om til to kjølerom for lagring av gulrøtter, senere persillerøtter og stangselleri.

1984: Torbjørn støpte ny låvebru. Under brenning av halm på jordet tok sommerfjøset fyr og brant ned til grunnen.

1986: Kyllingrom ble bygd på trevet i uthuset. Framhuset ble restaurert med nye vinduer, oppløft i annen etasje, etterisolering utvendig og ny kledning. Skrift på tømmerkassa viste at bygningen ble reist i 1888 av Gullik Olsen Furuholmen.
[[Fil:220.004.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 4. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
1987: Nytt bad, innedo og Biovac renseanlegg.

1989-90: Nytt redskapshus med plantørke for korn og høy. Skiftet til aluminiumsplater på uthustaket.

1992-93: Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.

1993: Den gamle saga ble revet.

1994: Ny garasje med gjesteloft i annen etasje.

1995: Bygde kalkunhus ved Bekketraet: 60m*18m,- 1080 m2.

1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/Bekketra.

2001: Bygde på kalkunhuset 24 meter nordover for å få startrom til små kalkunkyllinger. Bygde stolpehus langs veien mot Nordegården for lagring av ved.

2006: Nytt gjødsellager nord for kalkunhuset.

2007: Bygde på redskapshuset med to rom for tørking og lagring av korn og høy.

2008: Forlengelse av taket på møkkalageret for lagring av halm. Installerte biobrenselanlegg/halmfyr ved kalkunhuset.

2011: Bygde halm- og brensellager sør for kalkunhuset.

2013: Klokketårn på taket over stallgangen ved låvebrua. Klokka ble støpt på Olsen Nauen klokkestøperi og har inskripsjon: KJÆRÅS 2013.

* ''' Bilder '''

<gallery>
File:020.004 AT-leir.jpg|Arbeidstjenesteleir på Bakli under krigen. Skisse av Kåre Kjærås etter hukommelsen.
File:020.004 Kjæråselva 1957.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 1957, før graving og utretting i 1959.
File:020.004 Kjæråselva 2013.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 2013. Bildet er hentet fra digitale kart på nettet og tilpasset utsnittet for sammenligning.
</gallery>

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 3,62)===

Kalt '''«Nordigården».'''

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn

''Erik Kristoffersen'' 1855—75. F. 1824, d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se [[Gran]], bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. ''Martin Andersen Hasle'' i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

[[Fil:220.005.Lars og Martine.jpg|200px|thumb|Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt]]
''Lars Pedersen'' 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til [[Struten]] (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn
[[Fil:220.005.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 5. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Olaf Kjærås'' 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

''Lars O. Kjærås'' 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier nydyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var ''Herman Kjæraas'', som bygde her 1954-55, deretter enken ''Aslaug Kjærås'' (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn ''Oddmund Kjærås'' eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen ''Hogne Kjærås''. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid.

Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier ''Gudrun Kjæraas'', bopel Tbg. Hytta overdratt til ''Hogne Kjærås'' tidlig på 1990-tallet.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var ''Kjæråshaugen'' og ''Kjæråsenga'', som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen ''Hagan'', og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: ''Hans Andersen'', 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var ''Knut Jørgensen'', 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på [[Østre Hotvedt]] (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se [[Brekke]], Husmenn). ''Guttorm Nilsen'' var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. [[Berg]] i Andebu (se d.g., Husmenn).

''Jørgen Sørensen'' er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi ''Jørgen Hansen'', g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). ''Ole Jacobsen'' er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til [[Kleppanmoen]], s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

''Lars Nilsen'' er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se [[Skjeau]], Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4).

''Bent Bentsen'', f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi ''Hans Helliksen'', g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er ''Jakob Olsen'' husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på [[Østre Flåtten]] (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2023-01-03T22:13:25Z

Hognekj: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales ''kjae``rås'', skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig ''Tjoruàss'', sammensatt med ''tjara'' «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

* 1838: 3
* 1888: 5
* 1904: 5
* 1950: 6

'''Antall personer.'''

* 1711: 11
* 1801: 21
* 1845: 34
* 1865: 25
* 1891: 41

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

'''Sag og kvern.'''

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt ''besiktelse'' på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

''Kverna'' nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mer sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er ''dragonkvarter'' fra 1720 og utover.

__TOC__

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som sekretær ved bygdetinget, men fikk ennå ingen domsmakt. Vi finner flere ganger Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

{| class="wikitable"
|+Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:
!   !! !!
|- valign="top"
!i Østre Sem, Sandar
|6 bpd.
|14 mk. smør
|- valign="top"
!i Brekke, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Lundeby, Sandar
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
! Innlaget, Sandar
|
|6 mk. smør
|- valign="top"
! Vestre Gallis, Kodal
|4 bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Øvre Horntvedt, Skjee
|2 bpd.
|3 mk. smør
|- valign="top"
!Kolkinn, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Bergan, Skjee
|½ bpd.
|smør
|- valign="top"
!i Kverne, Arnadal
|½ skpd.
|18 mk. smør
|- valign="top"
!i Amundrød, Undrumsdal
|1 bpd.
|smør
|- valign="top"
!Øde-Kjærås
|2 skinn
|
|- valign="top"
!i Kjærås
|2 høns
|
|- valign="top"
! Sukke i Andebu sogn
|2 skinn
|
|- valign="top"
! Vestre Nøklegård (Heia)
|
|16 mk. smør
|- valign="top"
!i Skarsholt
|2 bpd.
|3 mk. smør
|}

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til [[Møyland]] (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på ''Nedre Holand'' (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til [[Døvle]] (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på [[Berge]] (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til [[Myre]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 vannkvern m. tilbehør, 8 rdl.; 1 lispd. vekt, 1 1/2 rdl.; 1 stueklokke, 3 rdl.; 1 roskap og 1 dragkiste, 5 riksdl.; 1 mannskjole m. vest, 1 1/4 rdl. Enken Mari Hansdatter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781, g. 1801 m. Kristen Hansen [[Taranrød]] (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen [[Halum]] (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen [[Lerskall]] (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til [[Lakskjønn]] (se d.g.). 4. Anne, f. 1708. 5. Halvor, 1716, se ndfr. G. 2) m. Live Arnesdatter fra Gjelsåsen i Arnadal, d. 1724; 5 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til [[Kleppanmoen]] (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på [[Hvitstein]] og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (se [[Torp]]). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristoffer Jensen'' fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. ''Hans Fredriksen [[Døvle]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/4 av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås ''eide'' han, som ovfr. nevnt, ¼ .

''En vidløftig deletvist.''

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen [[Søndre Sønset]] (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et ''forlik'': Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, ''Maren Katrine Larsdatter'', fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på ''halve'' Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av ''halve'' Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, 4 vokste opp: 1. Inger Sophie, f. 1828, d. 1829. 2. Lars, f. 1829, d. 1830. 3. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 4. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 5. Elise, f. 1838. 6. Martine, f. 1847, d. 1850. 7. Lars d.y., f. 1850, tvilling, g. 1876 m. Mathilde Johansdtr. Kleppan, f. 1855 i Høyjord. 8. Martine f. 1850, d. 1851. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken ''Anne Danielsdatter'' bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. ''Ole Jensen''. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn. Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).
[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal]]

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på [[Nordre Haugan]] (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 ''kjøpt'' gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen. I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|200px|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d. 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem. I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr. I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag. I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).
[[Fil:220.001.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 1, Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husbygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.

===Oppdatering 2017===
Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,96).===
Kalt '''«Sø`igården»'''

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken ''Kari Andersdatter'' bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn
[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg|mini|200px|Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød, Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt]]
[[Fil:220.002.001.jpg|mini|200px|Kjærås Bnr. 2. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se [[Gravdal]], bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—1985. F. 1911, d. 1996, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914, d. 2013. Barn: 1. Arne, f. 1944, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra V. Skjee, f. 1948; først bosatt Askjemfeltet, seinere på gården Gjerløv i V. Skjee. 3. Solbjørg, f. 1954, vernepleier, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bosatt Lauvåsen (Askjem).
Jakob Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder. I 1985 ble gården overdratt til sønnen

''Arne Kjærås'' 1985-2002. F 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Elisabeth Johansen fra Fevang, f. 1949, d. 2011. De var tidligere bosatt Nøtterøy. Barn: 1. Anita, f. 1973, overtok gården, se ndfr. 2. Ole Jakob, f. 1976. Arne og Kirsten drev med korndyrking og videreførte den betydelige eggproduksjonen noen år. Ny kårbolig oppført 1985. Framhuset restaurert 1985/86. Gården ble 2002 overdratt til datter

''Anita Kjærås Moland'' 2002- . F. 1973, næringsmiddelteknolog, g. 1999 m. Per-Øyvind Moland, f. 1971. Barn: 1. Mons, f. 2000, 2. Maja, f. 2002, Mina Sofie, f. 2004. Drev de første årene med korndyrking. Jorda ble så bortforpaktet. Gammelt uthus revet og ny verkstedbygning oppført 2006. Per-Øyvind startet da virksomheten Moland Gjerde AS i det nye verkstedet. Anita bidro innenfor administrasjon. Bedriften vokste og ble 2022 flyttet til Sandefjord. Per-Øyvind startet etter dette ny virksomhet i familiesmia, Moland smie. Framhuset fullrenovert utvendig 2017. Familien er svært aktive innen langrenn (ski). Mens Per-Øyvind og Mons har hevdet seg godt på kretsnivå, presterer Maja og Mina Sofie nå godt på nasjonalt nivå (2022).

'''Fra bygdeboka 1982''':
Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

'''Oppdatering 2022''': Jorda bortforpaktes. Verksted og kårbolig leies ut. Ikke dyrehold. Jordskifte 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding. Etter dette ligger all jorda til gården nå sør for Kjæråselva.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 3,73).===
Kalt '''«Vestigården».'''

Tidligere kalt ''«Øde-Kjærås»''. (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen [[Nordre Sønset]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839. Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på [[Møyland]] (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn
[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg|mini|200px|Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen]]

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se [[Hvitstein]], bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på [[Nedre Skjelland]] (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se [[Gravdal]], bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til [[Døvle]] (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — [[Fil:220.003.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 3. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]Enken ''Petrine Kjærås'' drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken ''Hilda Kjærås'' hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—. Eier også [[Haugberg]], bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 7,86).===
Kalt '''«Østigården».'''

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken ''Gunhild Marie Eriksdatter'' satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av ''Andreas Hansen'' fra Prestegården i Høyjord (kom til [[Sjue]], bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra [[Døvle]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—1981. F. 1918, d. 2020, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre, d. 2011. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

''Torbjørn Kjærås'' 1981—. F. 1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: 1. Simen, f. 1984. 2. Halvor, f. 1986.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

====Oppdatering 2014====

* '''Drift:''' Kåre Kjærås sluttet med kuer i 1975. Torbjørn forpaktet gården de første årene, og overtok eiendommen i 1985. På gården ble det dyrket såkorn av havre, bygg og hvete.

Torbjørn hadde erfaring med grønnsakproduksjon på Finstad gård i Sande. Tora og Torbjørn begynte å dyrke løk, gulrøtter og stangselleri. Det var 20 daa med løk, 10 daa med gulrøtter or 5 daa med stangselleri i mange år. Stangselleri ble sådd innendørs tidlig i april, ble priklet i et lite veksthus hvor plantene ble stelt fram til utplanting i begynnelsen på juni. De hentet vann fra elva til vanningsanlegg. Grønnsakene ble høstet manuelt og solgt til Finstad Gård i Sande. Mange ungdommer fra bygda hadde jobb på Kjærås under innhøstinga. Noen hjalp til med pussing og vasking av grønnsaker før levering utover høsten og vinteren.

Fra 1989 til 1994 leverte gården skrelt løk til Skjeggerød i Sandefjord to ganger i uka. Toril Taranrød og Hjørdis Haug hadde deltidsjobb på gården disse åra. De betjente løkskrellemaskinen og gjorde løken fint i stand.

Fra 1990 ble det dyrket høy for salg. Høyet ble slått når været var lagelig, tørket på bakken i 3-5 dager før det ble presset til småballer og stablet for lagring i uthuset. Høyet ble solgt som hestefôr.

I 2011 ble all jorda lagt om til økologisk produksjon.

Tora og Torbjørn fikk en kalkun som overraskelse til bryllupet. Den fikk selskap av 30 til den første sommeren. I 1983 hadde de 200, og 600 året etter. Siden ble det kyllingoppdrett i det nye rommet på trevet. Der var det plass til 7000 kyllinger, med 5 innsett hvert år. Senere ble det bygget kalkunhus med plass til 8400 kalkuner per innsett, 3 innsett hvert år.

I 1996 startet Tora og Torbjørn med oppal av ender for slakt. I 1998 var eierne med på å starte selskapet «Norsk Kvalitetand». Fra 2000 til 2009 hadde gården produksjon av rugeegg av and.

* '''Bebyggelse:'''

1981-82: Møkkalageret ble bygd om til to løklager.

1983-85: Fjøsinnredningen ble fjernet, og fjøset ble bygd om til to kjølerom for lagring av gulrøtter, senere persillerøtter og stangselleri.

1984: Torbjørn støpte ny låvebru. Under brenning av halm på jordet tok sommerfjøset fyr og brant ned til grunnen.

1986: Kyllingrom ble bygd på trevet i uthuset. Framhuset ble restaurert med nye vinduer, oppløft i annen etasje, etterisolering utvendig og ny kledning. Skrift på tømmerkassa viste at bygningen ble reist i 1888 av Gullik Olsen Furuholmen.
[[Fil:220.004.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 4. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
1987: Nytt bad, innedo og Biovac renseanlegg.

1989-90: Nytt redskapshus med plantørke for korn og høy. Skiftet til aluminiumsplater på uthustaket.

1992-93: Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.

1993: Den gamle saga ble revet.

1994: Ny garasje med gjesteloft i annen etasje.

1995: Bygde kalkunhus ved Bekketraet: 60m*18m,- 1080 m2.

1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/Bekketra.

2001: Bygde på kalkunhuset 24 meter nordover for å få startrom til små kalkunkyllinger. Bygde stolpehus langs veien mot Nordegården for lagring av ved.

2006: Nytt gjødsellager nord for kalkunhuset.

2007: Bygde på redskapshuset med to rom for tørking og lagring av korn og høy.

2008: Forlengelse av taket på møkkalageret for lagring av halm. Installerte biobrenselanlegg/halmfyr ved kalkunhuset.

2011: Bygde halm- og brensellager sør for kalkunhuset.

2013: Klokketårn på taket over stallgangen ved låvebrua. Klokka ble støpt på Olsen Nauen klokkestøperi og har inskripsjon: KJÆRÅS 2013.

* ''' Bilder '''

<gallery>
File:020.004 AT-leir.jpg|Arbeidstjenesteleir på Bakli under krigen. Skisse av Kåre Kjærås etter hukommelsen.
File:020.004 Kjæråselva 1957.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 1957, før graving og utretting i 1959.
File:020.004 Kjæråselva 2013.jpg|Flyfoto av Kjæråselva 2013. Bildet er hentet fra digitale kart på nettet og tilpasset utsnittet for sammenligning.
</gallery>

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 3,62)===

Kalt '''«Nordigården».'''

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn

''Erik Kristoffersen'' 1855—75. F. 1824, d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se [[Gran]], bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. ''Martin Andersen Hasle'' i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

[[Fil:220.005.Lars og Martine.jpg|200px|thumb|Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt]]
''Lars Pedersen'' 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til [[Struten]] (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn
[[Fil:220.005.001.jpg|mini|300px|Kjærås Bnr. 5. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]

''Olaf Kjærås'' 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

''Lars O. Kjærås'' 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier nydyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det ''tilsådde areal'' fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var ''Herman Kjæraas'', som bygde her 1954-55, deretter enken ''Aslaug Kjærås'' (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn ''Oddmund Kjærås'' eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen ''Hogne Kjærås''. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid.

Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier ''Gudrun Kjæraas'', bopel Tbg. Hytta overdratt til ''Hogne Kjærås'' tidlig på 1990-tallet.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var ''Kjæråshaugen'' og ''Kjæråsenga'', som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen ''Hagan'', og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: ''Hans Andersen'', 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var ''Knut Jørgensen'', 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på [[Østre Hotvedt]] (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se [[Brekke]], Husmenn). ''Guttorm Nilsen'' var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. [[Berg]] i Andebu (se d.g., Husmenn).

''Jørgen Sørensen'' er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi ''Jørgen Hansen'', g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). ''Ole Jacobsen'' er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til [[Kleppanmoen]], s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

''Lars Nilsen'' er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se [[Skjeau]], Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4).

''Bent Bentsen'', f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi ''Hans Helliksen'', g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er ''Jakob Olsen'' husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på [[Østre Flåtten]] (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2014-11-14T22:22:06Z

Hognekj:

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.
Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888.

[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg]] Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen

4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

====Oppdatering 2014====
''Torbjørn Kjærås'' 1981-. F.1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: Simen, f. 1984, Halvor, f. 1986.
* '''Drift:'''
Kåre Kjærås sluttet med kuer i 1975. Torbjørn forpaktet gården de første årene, og overtok eiendommen i 1985.

På gården ble det dyrket såkorn av havre, bygg og hvete.

Torbjørn hadde erfaring med grønnsakproduksjon på Finstad gård i Sande. Tora og Torbjørn begynte å dyrke løk, gulrøtter og stangselleri. Det var 20 daa med løk, 10 daa med gulrøtter or 5 daa med stangselleri i mange år. Stangselleri ble sådd innendørs tidlig i april, ble priklet i et lite veksthus hvor plantene ble stelt fram til utplanting i begynnelsen på juni. De hentet vann fra elva til vanningsanlegg. Grønnsakene ble høstet manuelt og solgt til Finstad Gård i Sande. Mange ungdommer fra bygda hadde jobb på Kjærås under innhøstinga. Noen hjalp til med pussing og vasking av grønnsaker før levering utover høsten og vinteren.

Fra 1989 til 1994 leverte gården skrelt løk til Skjeggerød i Sandefjord to ganger i uka. Toril Taranrød og Hjørdis Haug hadde deltidsjobb på gården disse åra. De betjente løkskrellemaskinen og gjorde løken fint i stand.

Fra 1990 ble det dyrket høy for salg. Høyet ble slått når været var lagelig, tørket på bakken i 3-5 dager før det ble presset til småballer og stablet for lagring i uthuset. Høyet ble solgt som hestefôr.

I 2001 ble all jorda lagt om til økologisk produksjon.

Tora og Torbjørn fikk en kalkun som overraskelse til bryllupet. Den fikk selskap av 30 til den første sommeren. I 1983 hadde de 200, og 600 året etter. Siden ble det kyllingoppdrett i det nye rommet på trevet. Der var det plass til 7000 kyllinger, med 5 innsett hvert år. Senere ble det bygget kalkunhus med plass til 8400 kalkuner per innsett, 3 innsett hvert år.

I 1996 startet Tora og Torbjørn med oppal av ender for slakt. I 1998 var eierne med på å starte selskapet «Norsk Kvalitetand». Fra 2000 til 2009 hadde gården produksjon av rugeegg av and.

* '''Bebyggelse:'''
1981-82: Møkkalageret ble bygd om til to løklager.

1983-85: Fjøsinnredningen ble fjernet, og fjøset ble bygd om til to kjølerom for lagring av gulrøtter, senere persillerøtter og stangselleri.

1984: Torbjørn støpte ny låvebru. Under brenning av halm på jordet tok sommerfjøset fyr og brant ned til grunnen.

1986: Kyllingrom ble bygd på trevet i uthuset. Framhuset ble restaurert med nye vinduer, oppløft i annen etasje, etterisolering utvendig og ny kledning. Skrift på tømmerkassa viste at bygningen ble reist i 1888 av Gullik Olsen Furuholmen.

1987: Nytt bad, innedo og Biovac renseanlegg.

1989-90: Nytt redskapshus med plantørke for korn og høy. Skiftet til aluminiumsplater på uthustaket.

1992-93 Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.

1993: Den gamle saga ble revet.

1994: Ny garasje med gjesteloft i annen etasje.

1995: Bygde kalkunhus ved Bekketraet: 60m*18m,- 1080 m2.

1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/ Bekketra.

2001: Bygde på kalkunhuset 24 meter nordover for å få startrom til små kalkunkyllinger. Bygde stolpehus langs veien mot Nordegården for lagring av ved.

2006: Nytt gjødsellager nord for kalkunhuset.

2007: Bygde på redskapshuset med to rom for tørking og lagring av korn og høy.

2008: Forlengelse av taket på redskapshuset for lagring av halm. Installerte biobrenselanlegg/halmfyr ved kalkunhuset.

2011: Bygde halm- og brensellager sør for kalkunhuset.

2013: Klokketårn på taket over stallgangen ved låvebrua. Klokka ble støpt på Olsen Nauen klokkestøperi og har inskripsjon: KJÆRÅS 2013.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid.
Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier Gudrun Kjæraas, bopel Tbg. Hytta overdratt til Hogne Kjærås tidlig på 1990-tallet.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T19:46:36Z

Hognekj: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.
Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888.

[[Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg]] Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen

4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T19:40:38Z

Hognekj: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. [[Fil:0020.0003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg]] 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T19:37:37Z

Hognekj: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. [[Fil:0020.0004 Ole H Kjærås og hustru Petrine.jpg]] 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T19:32:50Z

Hognekj: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

''Hans Hansen'' 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

''Ole Hansen'' 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

''Johan Haugberg'' 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

''Lars Haugberg'' 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

''Marknavn:'' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

''Antikviteter:'' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

''Besetning (ca. 1950):'' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T19:29:06Z

Hognekj: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården» */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

''Antikviteter:'' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Fil:0020.003 Ole Hansen Kjærås og hustru Petrine.jpg

2013-12-01T19:28:06Z

Hognekj:

Fil:0020.003-1.jpg

2013-12-01T19:25:25Z

Hognekj:

Haugberg

2013-12-01T17:14:54Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81) */

'''40 Haugberg'''

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

'''Oldtidsminner.''' For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

'''Bålag:''' Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

'''Skylden.''' Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2.
*1888: 3.
*1904: 4.
*1950: 4.

'''Antall personer.'''

*1711: 6.
*1801: 22.
*1845: 23.
*1865: 25.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
*1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
*1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
*1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
*1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.

==Sag og kvern==

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.

==Eiere==

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

===Bruk 1===

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

'''Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.'''

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2===

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)===

Kalles «Ne'istua».

''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen

''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.

[[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg]] Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]

3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.
I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

[[Fil:0040.0001 Fra Haugberg.jpg]]

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 F. 1916 d. 2006
''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune Firing'' 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1.
Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)===

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.

Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)===

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)===

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

==Husmenn==

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.

Husmannsplassen Lauvås.

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.

Haugberg

2013-12-01T17:11:05Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81) */

'''40 Haugberg'''

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

'''Oldtidsminner.''' For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

'''Bålag:''' Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

'''Skylden.''' Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2.
*1888: 3.
*1904: 4.
*1950: 4.

'''Antall personer.'''

*1711: 6.
*1801: 22.
*1845: 23.
*1865: 25.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
*1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
*1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
*1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
*1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.

==Sag og kvern==

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.

==Eiere==

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

===Bruk 1===

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

'''Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.'''

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2===

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)===

Kalles «Ne'istua».

''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen
''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.

[[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg]] Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]

3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.
I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

[[Fil:0040.0001 Fra Haugberg.jpg]]

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 F. 1916 d. 2006
''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune Firing'' 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1.
Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)===

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.

Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)===

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)===

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

==Husmenn==

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.

Husmannsplassen Lauvås.

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.

Fil:0040.0001 Fra Haugberg.jpg

2013-12-01T17:00:26Z

Hognekj:

Haugberg

2013-12-01T16:59:01Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81) */

'''40 Haugberg'''

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

'''Oldtidsminner.''' For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

'''Bålag:''' Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

'''Skylden.''' Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2.
*1888: 3.
*1904: 4.
*1950: 4.

'''Antall personer.'''

*1711: 6.
*1801: 22.
*1845: 23.
*1865: 25.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
*1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
*1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
*1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
*1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.

==Sag og kvern==

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.

==Eiere==

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

===Bruk 1===

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

'''Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.'''

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2===

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)===

Kalles «Ne'istua».

''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen
''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.

[[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg]] Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]

3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.
I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 F. 1916 d. 2006
''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune Firing'' 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1.
Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)===

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.

Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)===

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)===

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

==Husmenn==

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.

Husmannsplassen Lauvås.

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.

Haugberg

2013-12-01T16:53:14Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81) */

'''40 Haugberg'''

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

'''Oldtidsminner.''' For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

'''Bålag:''' Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

'''Skylden.''' Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2.
*1888: 3.
*1904: 4.
*1950: 4.

'''Antall personer.'''

*1711: 6.
*1801: 22.
*1845: 23.
*1865: 25.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
*1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
*1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
*1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
*1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.

==Sag og kvern==

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.

==Eiere==

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

===Bruk 1===

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

'''Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.'''

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2===

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)===

Kalles «Ne'istua».

''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen

''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.

[[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg]] Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem

3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.

Hans K. Haugberg og h. Andrine Haugberg, f. Askjem.

I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 F. 1916 d. 2006
''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune Firing'' 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1.
Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)===

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.

Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)===

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)===

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

==Husmenn==

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.

Husmannsplassen Lauvås.

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.

Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg

2013-12-01T16:43:50Z

Hognekj:

Haugberg

2013-12-01T16:41:24Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81) */

'''40 Haugberg'''

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

'''Oldtidsminner.''' For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

'''Bålag:''' Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

'''Skylden.''' Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2.
*1888: 3.
*1904: 4.
*1950: 4.

'''Antall personer.'''

*1711: 6.
*1801: 22.
*1845: 23.
*1865: 25.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
*1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
*1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
*1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
*1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.

==Sag og kvern==

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.

==Eiere==

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

===Bruk 1===

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

'''Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.'''

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2===

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)===

Kalles «Ne'istua».

''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen

''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948. 3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.

Hans K. Haugberg og h. Andrine Haugberg, f. Askjem.

I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 F. 1916 d. 2006
''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune Firing'' 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1.
Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)===

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.

Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)===

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)===

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

==Husmenn==

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.

Husmannsplassen Lauvås.

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.

Haugberg

2013-12-01T16:40:08Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81) */

'''40 Haugberg'''

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

'''Oldtidsminner.''' For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

'''Bålag:''' Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

'''Skylden.''' Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2.
*1888: 3.
*1904: 4.
*1950: 4.

'''Antall personer.'''

*1711: 6.
*1801: 22.
*1845: 23.
*1865: 25.
*1891: 25.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
*1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
*1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
*1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
*1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.

==Sag og kvern==

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.

==Eiere==

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

===Bruk 1===

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

'''Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.'''

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2===

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)===

Kalles «Ne'istua».

''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen

''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948. 3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.

Kristen Henriksen Haugberg.

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.

Hans K. Haugberg og h. Andrine Haugberg, f. Askjem.

I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 F. 1916 d. 2006
''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune Firing'' 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1.
Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)===

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.

Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)===

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)===

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

==Husmenn==

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.

Husmannsplassen Lauvås.

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.

Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg

2013-12-01T16:32:51Z

Hognekj:

Fil:0040.0001-1 Kristen Henriksen Haugberg.jpg

2013-12-01T16:25:22Z

Hognekj:

Kjærås

2013-12-01T16:19:24Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]] Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T16:16:12Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]]

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-12-01T16:13:32Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg]]

7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:45:00Z

Hognekj: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården» */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

[[Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg]]

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,
Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg

2013-11-29T23:27:13Z

Hognekj: Hognekj last opp en ny versjon av «Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg»: Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød, Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Fil:0020.0002 Sø'igården.jpg

2013-11-29T23:25:26Z

Hognekj:

Kjærås

2013-11-29T23:21:41Z

Hognekj: /* BRUK 2 a */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:16:05Z

Hognekj: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården» */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

''Lars Jørgensen d.e.'' 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

''Amund Helliksen'' 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

''Ole Paulsen'' 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

''Hans Anton Olsen'' 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

''Jakob Kjærås'' 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:13:55Z

Hognekj: /* Bruk 3 (Øde-Kjærås) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som ''underbruk'' under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:13:23Z

Hognekj: /* Bruk 2 */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

''Jakob Hansen'' ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

''Ole Brynildsen'' 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

''Hans Gulbrandsen'' 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

''Ole Jensen'' 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

''Jørgen Knutsen'' 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
''Hans Jakobsen [d.e.]'' 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

''Mathias Olsen'' 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

''Hans Gulbrandsen'' 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:10:53Z

Hognekj: /* Bruk 2 */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av

''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:09:33Z

Hognekj: /* Bruk 1 */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av
''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:08:49Z

Hognekj: /* Bruk 1 */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

'' Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av
''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:06:27Z

Hognekj: /* Bruk 2 */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Hans Halvorssøn'' ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av
''Kristen Sørenssøn'' ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Halvor Jakobsen'' 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:03:39Z

Hognekj: /* Brukere */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

''Ole (Oluf)'' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

''Jakob Olssøn'' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

''Lars Jakobssøn'' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

''Jakob Larssøn'' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

''Jakob Kristoffersen'' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

''Hans Jakobsen'' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

''Kristoffer Hansen'' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T23:00:57Z

Hognekj: /* Eiere */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås'' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T22:55:24Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T22:44:05Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer [[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]] Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T22:39:49Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og hustru Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]]

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T22:39:11Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og h. Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]]

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank [[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]] og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-29T22:13:32Z

Hognekj: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og h. Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]]
''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

[[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

[[Fil:0020.0001.png|200px|mini|venstre|Alternativ tekst]]

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-26T21:41:08Z

Hognekj: /* Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og h. Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]]
''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

[[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-26T21:39:14Z

Hognekj: /* Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og h. Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]]
''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

[[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde der 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde der 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte (oppført midt på 1940-tallet) ligger også på eiendommen.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.

Kjærås

2013-11-26T21:34:30Z

Hognekj: /* Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre) */

'''20 Kjærås'''

Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».

'''Bålag:''' For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.

'''Skylden.''' Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 4
| | 11
| | 7
| | 16
| | 6
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| |
| | 60
| | Sår 8 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3 ½
| | 14
| |
| | 10
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 5
| | 19
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre,
| |
|- valign="top"
!1865
| 5
| | 6
| | 18
| |
| | 11
| |
| | 285 skpd.
| | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
!1875
| 5
| | 8
| | 22
| | 10
| | 7
| | 3
| |
| | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.

'''Antall personer.''' 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
*1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.

==Sag og kvern==

Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.

Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.

I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.

På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.

Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.

Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.

==Eiere==

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.

De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.

==Brukere==

Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).

Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som

Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen

Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)

Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:

i Østre Sem, Sandar
*6 bpd.
*14 mk. smør

i Brekke, Sandar
*½ bpd. smør

i Lundeby, Sandar
*½ bpd. smør

Innlaget, Sandar

*6 mk. smør

Vestre Gallis, Kodal
*4 bpd. smør

i Øvre Horntvedt, Skjee
*2 bpd.
*3 mk. smør

Kolkinn, Skjee
*½ bpd. smør

i Bergan, Skjee
*½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal
*½ skpd. mel,
*18 mk. smør

i Amundrød, Undrumsdal
*1 bpd. smør

Øde-Kjærås
*2 skinn

i Kjærås
*2 høns

Sukke i Andebu sogn
*2 skinn

Vestre Nøklegård (Heia)
*16 mk. smør

i Skarsholt
*2 bpd.
*3 mk. smør

Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.

Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn

Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.

Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).

===Bruk 1===

Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn

Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).

{| width="80%" align="middle" style="margin: 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"
|+En ulykkelig hendelse.
|- style="font-style: italic; font-family:serif;"
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.

Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl.
|}

Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).

Jakob etterfulgtes som leilending av sønn

Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn

Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn

Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn

Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).

Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.

===Bruk 2===

Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn

Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending

Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.

Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .

En vidløftig deletvist.

Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.

Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.

Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.

Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.

Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til

Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild Marie, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.

====BRUK 2 b====
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var

Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.

Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.

===Bruk 3 (Øde-Kjærås)===

Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)===

''Jørgen Knutsen'' (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.

Etter Jørgens død hadde enken ''Elen Marie Larsdatter'' bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).

[[Fil:0020.0001 Hans Chr Hansen Kjærås og hustru.jpg|mini|Hans Christian Hansen Kjæraas og h. Elen Olea Kjæraas, f. Norendal.]]
''Hans Christian Hansen'' 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr.
Hansens far hadde gård på Nordre Haugan. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.

I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn

''Herman Kjæraas'' 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.

[[Fil:0020.0001 Herman Kjæraas og Kristoffer Skjelland.jpg|mini|Herman Kjæraas (stående), skytterkonge 1927, og svogeren Kristoffer Skjelland, Holt, skytterprins 1927 og 1932.]]

I 1944 ble gården overtatt av sønnen

''Oddmund Kjærås'' 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.

I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988.

I 1988 ble gården overtatt av sønnen

''Hogne Kjærås'' 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).

Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 160 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.

''Antikviteter:'' En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.

''Besetning/drift:'' Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).

===Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»===

Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød,

Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt

Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til

Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn

Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.

Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn

Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.

Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.

'''Antikviteter:''' 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)===

Kalles «Vestigården».

Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)

Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839.

Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen.

Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn

Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888. 4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør

Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn

Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen

Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.

'''Antikviteter:''' 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»===

''Kristoffer Hansen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til

''Hans Kristensen'' 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn

''Kristian Hansen'' 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen

''Hans Kjærås'' 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,

''Kåre Kjærås'' 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.

Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.

'''Marknavn:''' Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.

'''Antikviteter:''' En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)===

Kalt «Nordigården».

Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til

Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;

Lars Pedersen Kjærås og h. Martine Kjærås, f. Hotvedt.

Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn

Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.

Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.

Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.

'''Antikviteter:''' Gl. øltrøys, gl. bandvev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.

===Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde der 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde der 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid.

==Husmenn==

Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.

I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).

Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.

Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).

Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.

I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.