Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Møyland

2026-06-14T07:57:18Z

HansAnders: /* Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38) */

'''17 Møyland'''

'''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».

'''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

'''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

'''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 5
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 2
| | 6
| | 4
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 8 t, trær 4t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 9
| |
| | 8
| |
| | 32
| |½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t, 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 4
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 7à 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 3
| | 15
| |
| | 8
| | 1
| |
| | 1⅛ t hvete, ¾ t rug, 2 ⅛ t bygg, 13 ½ t havre 10 ½ t poteter
| | 5 à 8 8 4 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 3
| | 15
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 1 t rug, 2 ⅝ t bygg, 18 t havre, 13 ½ t poteter, 45 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 5
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 20
*1845: 18
*1865: 19
*1891: 31

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
*1820: God havn, skog til husbehov.
*1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 a====
''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

===Bruk 2===

''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

====BRUK 2 a====
Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

===Bruk 3===

''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).

===Bruk 4, Svebrekke===

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var
[[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]
Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1917. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.
[[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]
Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

====Ny oppdatering:====
Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen
[[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]]
''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d. 2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, d. 2008, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled, d. 1999; bopel bnr. 9 på Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen

''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.
[[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]
'''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

'''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====
Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
* '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====
Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).

14.03.2023 - solgt til ''Simen Kjærås''

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

''Anton Abrahamsen'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, d. 1960, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902, d. 1981; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. 1997 ug.

''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]

''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]
[[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

'''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====
Gården har nå i følge NIBIO inklusive "Stigen" totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

* '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===
Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===
Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===
Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.

===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===
Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til
[[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]
lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922, d. 2008. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''

Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''

Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)

Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''

Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)

Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''

Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904, d. 1987. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, d. 2018, sosionom, g. 1956 m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g. 1959 m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934, d. 2023, bopel Solås (Søndre Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

''Bjørn Steinar Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g. 1962 m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.

''Norab Eiendom as'' 2014–.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

'''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

'''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.

===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

''Nils Anton Kjæraas'' 1945—. F. 1911 i Struten, d. 2004, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød d. 2020. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

''Tove Kjæraas Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-2016. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

''Kristian'' og ''Tove Sjauff'' overtok Hegereid 2018.

===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.

===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.

===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===
Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.

''Birger Flaatnes'' 1981—1988.

''Thomas William Wilson'' 1988—2001.

''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.

===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.
Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930, d. 2019. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''

17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.

===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.

''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.

===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.
Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.

===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961.

''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.

''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.

===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.

===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===
Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.

''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.

''Svein Arne Brekke'' 1983—2022. Svein Arne, f. 1955.

25.10.2022 solgt til ''Kirsten Marie Brekke-Tatasoa''

===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.

===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===
Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G. 1957 m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad f. 1938. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.

====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====
Bortfestet i 1965 til

''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

''Bjørg Smedsrud'' 1996–.

====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.

''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.

====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.
Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971
Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.

====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til

''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.

====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

''Kristian Halum'' 1972-2000.

''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Olga Kortgård'' 1966-1994.

''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.

====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.

====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.

''Arne Allerød'' 1972-1974.

''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.

''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.

====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arnljot Pettersen'' 1968-1987.

''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.

''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974.

''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 196? til

''Vidar Helmersen'' 196?-1971.

''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.

''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.

====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.

''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.

''Synnøve Hauan'' 1985-1988.

''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.

''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.

====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 1975 til

''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.

====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

''Jan Oddvin Rekevik'' og "Sverre Simonsen'' 1977-1984.

''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.

''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.

''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.

====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Tore Hvaal'' 1970-1976.

''Marit og ''John Hunsrød'' 1976-1996.

''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996-. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.

====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====
Bortfestet i 1970 til

''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.

===Bruksnr. 28 Gosen===
Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.

====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====
Bortfestet i 1964 til

''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.

====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====
Bortfestet i 1969 til

''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006.

Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990.

Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet.

Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====
Bortfestet i 1976 til

''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.

''Gerd Skoglund'' 1993 -.

===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===
Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.

===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===
Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''

===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til

''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.
I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.
Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.

===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.

===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.

''Astrid Vindvad'' 2011-.

===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.

====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====
Solgt i 2004 til

''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.

====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====
Solgt i 2004 til

''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.

====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====
Solgt i 2003 til

''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til

''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====
Solgt i 2003 til

''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.

====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====
Solgt i 2004 til

''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.
Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====
Solgt i 2004 til

''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.

====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====

Solgt i 2004 til

''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.

====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====
Solgt i 2003 til ?

''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.

====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====
Solgt i 2003 til

''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.

====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====
Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til

''Bertha Trollsås'' 2004-2008.

''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.

====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====
Solgt i 2004 til

''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.

====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====
Solt i 2005 til

''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===
Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.

===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.

===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.

===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.

===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.

''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.

===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.

14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''

===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.

===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.

===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.

''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.

===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.

===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.

===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.

===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.

===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.

===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.

19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''

===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.

===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.

===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.

===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.

''Erik Karlson'' 2013-.

===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.

===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.

===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013–19. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. De selger til foreldrene til Hans Halvor

''Finn'' og "Mai-Britt Røyne'' 2019–. Finn f. 1947 og Mai-Britt f. 1952.

==Husmenn==

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.

Østre Hasås

2026-06-05T12:22:16Z

HansAnders: /* Brukere */

'''110. Østre Hasås'''

''Navnet'' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen ''Verpedal'' (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|6
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|4
|7
|
|36
|10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|11
|
|8
|
|34
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|10
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|9
|
|4
|1
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|3
|8
|1
|6
|
|140 skpd.
|½ t hvete, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
8 t havre 
8 t poteter
|6 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|1
|3
|10
|8
|4
|1
|
|2 t hvete, 
2 t rug, 
5 t bygg, 
25 t havre, 
½ t erter, 
½ t vikker, 
500 skålpd. grasfrø, 
10 t poteter, 
2 mål til andre rotfrukter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 10
*1865: 11
*1891: 19

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
*1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
*1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
*1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

hovedbølet:

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

Hedrum prestebord ................ 1 bpd. smør

Verpedal:

Andebu prestebord ............ 2 gjess

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

hovedbølet:

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg) .............................................. 2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692) .. 1 bpd. smør

Verpedal:

Hedrum prestebord .................... 1 bpd. smør

Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi vet om er ''Søren'', som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen ''Halvor'' kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

''Rasmus'' ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

''Anders Rasmussøn'' 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av ''Amund'', som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

''Lars'' ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

''Jon Olsen'' 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen'' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen'' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Ole Jonsen'' ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

''Nils Mikkelsen Skjelland'' døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, ''Kari Andersdatter'' (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

''Halvor Gulbrandsen'' ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

''Anders Nilsen'' 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779 tar Anders sønnen ''Nils'' til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

''Nils Andersen'' 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Mathias Andersen'' 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

''Søren Martin Larsen'' 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

''Lars Eriksen'' 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

''Lars Hansen Gjein'' 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel Aldemar, f. 1883, dro til Amerika i 1904. Giftet seg der og døde 1979 i Clancy, Jefferson, Montana, USA. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1 og 2'''===
[[Fil:310.001.001.jpg|200px|mini|venstre|Oskar Osmundsen Østre Hasås.]]
[[Fil:310.002.001.jpg|200px|mini|Østre Hasås.]]

''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

''Ernst Vilhelm Osmundsen'' 1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945 i Sandar. Barn: 1. Anette, f. 1968. 2. Christian, f. 1971

''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 1944 i Tønsberg.

Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til

''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr. 3

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av '''marknavn''' merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.

===Bruksnr. 3 og 4===
[[Fil:110.003.001.jpg|350px|mini|Bilde: Østre Hasås.]]

''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.

''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.

''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Anders Emil, f. 1977 (har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng).
Osmund var samboer m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 2. Charlotte, f. 1984 (har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. Gisle Saga). 3. Kjersti, f. 1989, samboer m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1
[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|mini|NIBIO gårdskart som viser gnr. 300, bnr. 3 og 4 og gnr. 311, bnr. 5 og 18 samt gnr. 300, bnr. 1,2 og 10 ]]
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

'''Marknavn:''' Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Gnr. 310, bnr. 3 og 4 pluss gnr. 311, bnr. 5 og 18 har til sammen 145 da jord, 1 540 da skog og 50 da annet i følge NIBIOs gårdskart. Jorda er leid bort. Første traktor kom 1952. Det var kuer her fram til 1968.
* '''Bygninger:''' Våningshus fra 1957 ble restaurert 2005. Sidebygning ble gjenreist 2014. På plassen Hov under bnr. 3 ble det bygd skogshusvære 1929.

===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===

''Hasås sag''

==Verpedal==

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel'' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans'' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders'' og ''Rasmus'' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans Hasås-eiet'' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under ''Østre Hasås'' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv'' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

''Abraham Iversen'' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); F. 1784 på Pipenholt, d. 1860 på Nedre Løkje i Skjee hos sin sønn Hans som da bodde der. G. 1805 m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine, f. 1816 d. 1853 på Nedre Holand. G. 1848 m. Anders Iversen Nedre Holand f. 1810, d. 1901. 3. Hans, f. 1819, d. 1902 i Dalen i Kodal. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-Saga f. 1822, d. 1893. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

''Nils Hansen'' var «inderst» i ''Håv'' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen.|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.

''Mathias Olsen'' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

''Johannes Nilsen'' var husmann i ''Håv'' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.).

''Hans Nilsen Logne'' var husmann i ''Håv'' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

''Hans Mathias Kristensen'' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.

''Hans Kristian Halvorsen'' var husmann i ''Håv'' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

''Anders Mathias Andersen'' var husmann (inderst) i ''Håv'' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv'' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.

''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I ''Håv'' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen ''Rompa'' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen'' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I ''Nedre Håv'' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen'' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen'' fra Andebu, 1901–03.

Husene i ''Øvre Håv'' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hovedbølet. – Selve navnet ''Håv'' betyr «høydedrag mellom to daler».

I ''Guroa'' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

Tveitan

2026-06-05T09:02:42Z

HansAnders: /* Bruksnr. 1 */

'''126. Tveitan'''

'''Navnet''' uttales ''tvei'tænn''. Opprinnelig ''Þveitar'', flertall av ''Þveit'' «utskilt gård», og skrives 1376 Þæitar [må være feil for Þvæitar], 1516 Tweiten, 1664 Tuetten, 1723 Tvetten, 1801 og 1865 Tvetan, 1888 og senere Tveitan.

'''Oldtidsminner.''' På bnr. 2 skal det finnes gravhauger. På bnr. 3 ligger en gravhaug inne i skogen, ca. 300 m sydøst for husene og ca. 50 m fra veien. Den er rund, 7,5 m i tverrmål og ca. ½ m høy. Ca. 1912 gravde gårdens eier i haugen, men ikke så dypt at han støtte på noen grav. På bnr. 12 ligger ca. 150 m nord for husene en tvilsom haug, hvis størrelse er 6 x 3,5 m. Den er urørt. (Etter Vestf. Oldt.)

'''Bålag:''' Tveitangårdene og Gjerstad.

'''Skylden.''' Tveitan var før 1667 ødegård med skyld 1 hud, mot slutten 1 ½ bpd. smør. Ved matrikuleringen satt for halvgard og fikk skylden økt til 2 bpd. smør (undertiden finnes også senere skylden angitt til 1 ½ bpd.). 1838: 5 daler 11 skill. 1888 og 1904: 6 mark 29 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|4
|
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|5
|3
|5
|28
|Sår 5 t, 
trær 1 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1
|6
|
|6
|18
|5 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|4
|
|2 à 3
|
|4 t havre
|2 à 3
|- valign="top"
!1835
|3
|2
|7
|
|9
|
|5 t havre, 
4 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|8
|5
|24
|
|14
|160 skpd.
|1 ⅜ t hvete, 
1 ⅛ t rug, 
2 ¾ bygg, 
16 ½ t havre, 
17 ¼ t poteter
|4 à 6 
8 
6 
3 à 4 
4
|- valign="top"
!1875
|7
|4
|17
|13
|12
|
|⅞ t hvete,
½ t rug, 
2 ⅛ t bygg, 
14 ¼ t havre, 
13 ½ t poteter.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5
*1888: 11
*1904: 14
*1950: 19

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 15
*1865: 51
*1891: 50

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Til engens forbedring noe rydningsland, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov og kull.
*1803: Jordsmonnet er leire med stein og sand, tildels noe myr. Tålelig havn, samt skog til brenne og gjerdefang.
*1865: Jorden av middels eller under middels beskaffenhet. Til dels vanskelig adkomst. Tre av brukene kan årligårs selge skogsprodukter av gran, furu og bok for tils. 14 ½ spd.; de øvrige bruk har intet til salg.

Angående ''skogen'' heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1748 at den består av gran, noe tollfuru på åsene, adskillig bok, særlig i myrskogen, samt noe or og bjørk. I legdene er det nok fullvoksen skog til å dekke gårdens behov for sag- og husbygningstømmer. Skogen kan årlig yte 34 lester kull, som makeligst kjøres til Hagneshamrene; av bokeved årlig 4 favne, som de selv kan bruke til brenneved eller «om de vil eller kan kjøre den den lange veien til Sandefjord» og avsette den der.

Tveitan hadde ''sag'' fra ca. 1635 og utover og skar en tid adskillig. Etter den strenge sagbruksforordningen av 1688 minket dog skuren sterkt, og til tider sto saga helt; i 1706 opplyses på et tingmøte at saga da hadde stått i lang tid, men vært vedlikeholdt. Som tidligere nevnt (se Kulturbindet, s. 150 og flg.) våket grevens oppsynsmenn nøye over at ingen skar trelast ulovlig. På tingmøtet på Lauve 19/3 1696 opplyses at fogden 3. juni året før hadde vært på Tveitansaga sammen med Kristen Vestrum. Han spør nå Kristen om han ikke så 200 bord ved saga eller der omkring. Kristen svarte at han og fogden hadde ridd forbi Tveitansaga veien rett fram, men han hadde ingenting sett. Fogden tilspurte så eieren av saga, Ole Jonsen, om det var så at han hadde reist til Larvik for å gi fogden en voksen sau i foræring, for å få beholde de bord som var påtruffet og få skjære videre. Ole svarte at han etter lensmannens anmodning hadde reist til Larvik med et lam for å forære det til eksellensen (greven), men kom for sent, da kokken sa de bare skulle spise en gang til der. Han hadde så solgt lammet til fogden, men bare talt med hans pike.

I 1757 holdtes etter kgl. forordning besiktelse av sagene, deriblant også av saga på Tveitan. Tilstede var Nils Hansen Tveitan og medeierne Lars og Ivar Fjære og Arve Gjelstad og hans barn. Saga lå på gårdens grunn, med alt tilbehør i brukbar stand og «forsynt med så godt vann at det sjelden fattes». Damstokken lå på den ene side på gårdens grunn, på den annen side på Nommes grunn (som tilhører greven). Tømmeret ble tatt av gårdens egen skog, som er av ganske god stand og vekst. Intet tømmer braktes dit fra andre gårder, da disse selv var forsynt med sager. Det kunne årlig utvirkes grantømmer til 4 à 500 bord uten skade for skogen. Men her, som i skogene omkring, fantes mange tørre trær, som eieren måtte nedfelle og bruke til sagtømmer, «alligevel samme ikke haver opnaaet Maal.»

I 1830 hadde oppsitteren på en av Tveitan-gårdene, Paul Abrahamsen, oppført en ny sag, som i besiktelsesforretningen beskrives således: «Saga ligger ca. 500 alen øst for hans hus. Den består av en bindingsverks sagbygning med steinbrygge på stolper. Bygningen er 14 alen lang og 6 1/2 alen alen bred. Saga er innrettet med 1 grind og 1 blad. Den drives av en bekk som kommer fra Tveitan-Heia og kan bare brukes i flomtiden og bare for eierens skog på Tveitan. Det kan bare skjæres to tylfter sagtømmer i året.»

Tveitan hadde tidligere også en ''bekkekvern'', og det opplyses i 1748 og 1803 at den maler til husbehov i flomtiden.

__TOC__

==Eiere==

I et diplom fra 1376 hører vi at den norske adelsmann Nikolas Sveinsson Galle på Brunla da arver bl.a. Tveitan etter sin mormor Margreta. Ellers vet vi ikke annet om eierforholdet i senmiddelalderen enn at Halvord Halkellsson i 1516 selger 1 øresbol i Tveitan til Ivar Ivarsson. På 1600-tallet (og vel også noe før det) var Tveitan bondegods: eierretten var spredt på flere velstående bønder i distriktet. I 1624 har Tor Åsrum, Ellef Eskedal og Ole Bjørndal hver 11 mk. smør i gården; restlodden (3 mk.) tilhørte nok oppsitteren. Da disse tre alle var gifte med døtre etter gamle Ivar Hvitstein, må Tveitan i tiden forut sikkert ha tilhørt Hvitstein-folket. I 1643 har Ellef Eskedal solgt sin lodd, og Tor Åsrum og Ole Bjørndal eier nå hver sin halvpart. Bjørndal-parten var i 1670 kommet til Oles datter Mari Skjelland, og i 1688 fikk Jørgen Olssøn Prestbyen den; etter hans død noen år senere gikk parten til sønnen Jakob Jørgensen, som eide hele Tveitan og også en kort tid var oppsitter der. I de følgende halvhundre år eide oppsitteren bare ½ eller ¼ i Tveitan. Åsrum-halvparten gikk i arv til slektningene på Fjære, som beholdt den til 1760-åra.

Eierforholdet er ca. 1735:

Oppsitteren Nils Hansen ........... 9 mk. smør

Sibille Jakobsdatter .............. 9 mk. smør

Hans og Anund Fjære ............... 18 mk. smør

Tils. ............................. 36 mk. smør ( = 1 ½ bpd.)

Fra ca. 1760 er Tveitan stort sett selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Hans'', som nevnes fra 1593 til 1638, da han døde.

Sønnen ''Jon Hanssøn'' er bruker fra 1638 til 1674. Han døde 1680, 75 år gl. Barn: 1. Hans, f. 1641, ble bruker på [[Øvre Holand]] (s. d.). 2. Ole, f. 1642, overtok etter faren, se ndfr. 3. Søren, f. 1649, kom til Snappen. Av en eller annen grunn ble ca. 1650 Jon Tveitan og Torbjørn Holand dømt som «misdedere» og måtte sitte på trehest. I 1664 stevnes Jon for en restgjeld på 4 ½ rdl. til Anders Madsen.

''Ole Jonssøn'' 1674–99. D. 1699, 57 år gl. G. m. Mari Torgersdatter Bjørndal, f. 1645, d. 1709. Mange barn (2 døde små); følgende nevnes: sønnene Tosten, Torger, Jon og Ole, døtrene Marte, Mari, Kari og Anne, født mellom 1673 og 1689. Sammen med en lang rekke andre bønder fra Kodal og Hedrum ble Ole i 1696 innstevnet og dømt for å ha skåret og solgt ulovlig 300 bord. At det ikke sto så vel til med Ole økonomisk, ser vi derav at enken Mari kort etter Oles død blir stevnet for skattegjeld; lensmannen forlangte ikke omkostninger «da hun er fattig».

Etter Oles død blir ''Jakob Jørgensen'', f. 1675 og sønn av Jørgen Olssøn Prestbyen, bruker; han er eier av halve Tveitan. G. m. Kari Syvertsdatter fra Nordre Slettingdalen, f. 1676, d. 1755. De hadde datteren Sibille, f. 1700, d. 1737, g. m. Arve Ottersen Gjelstad. Jakob døde alt i 1700; datteren og enken arvet hver ¼ i gården. Kari giftet seg snart igjen med

''Nils Hansen'' 1704–58. F. på Øde-Hotvedt i Andebu 1679, d. 1758. Han og Kari Syvertsdatter hadde 6 sønner: 1. Jakob, f. 1704, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1707, d. på Tveitan 1748. 3. Kristen, f. 1709, kom til Mjølløst i Sandar. 4. Halvor, f. 1711, var først noen år på Nomme, kom så til Mo i Kvelde. 5. Syvert, f. 1714, kom til Årkvisla i Hedrum. 6. Torger, f. 1717, skoleholder i Kodal, g. 1771 m. Sibille Larsdatter Nedre Skjelland. Nils Hansen eide bare ¼ i Tveitan. Han var landdragon og var med i krigen mot svenskene (i hvert fall i åra 1716–19) i oberst Scharfenbergs regiment; ved utskrivningen i 1719 er hesten hans vurdert til 8 rdl., men ved tilbakekomsten bare til 6 rdl., hvorfor Nils fikk godtgjort 2 rdl. i skatteboka si! Han og Kari sto seg godt økonomisk. Ved skiftet etter Kari i 1755 sto boet netto i 293 rdl.; blant løsøret var en bryggekjele på 34 mk. (11 ½ rdl.), en kakkelovn i stuen (10 rdl.) og hele 10 bøker. Etter Nils' død gikk Tveitan over til eldste sønn

''Jakob Nilsen'' 1758–78. F. 1704, d. 1778. G. 1759 m. Mari Isaksdatter Vestre Hasås, f. 1732, d. 1770. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1760, g. 1782 m. Hans Jakobsen Kjærås, se ndfr. 2. Anne, f. 1762, g. m. Jakob Knutsen Trollsås, bruker på Tveitan, se ndfr. 3. Nils, f. 1765, omkom 1781 ved den tragiske drukningsulykken i Nomme-dammen (se Kulturbindet, s. 557–58). Jakob Nilsen løste i 1759 inn Prestbyen-folkets tidligere lodd i Tveitan, idet han for 204 rdl. kjøpte 18 mk. smør i gården av Arve Ottersen Gjelstad m. fl. I 1761 solgte han sammen med sine to svogere Vestre Hasås i Kodal for 700 rdl. til Jarlsberg-greven. Jakob ble meget velstående og lånte ut penger til sine sambygdinger mot pant i gårdene deres.

I åra 1764–73 hadde Jakob en medbruker på Tveitan, Nils Jansen fra Nordre Trollsås. Han kjøpte i 1764 for 510 rdl. Fjære-folkets lodd i Tveitan (18 mk. smør). Nils ble 1. gang g. 1766 m. Kari Gulbrandsdatter fra Honerød i Høyjord, f. 1738, d. 1767; de fikk 1767 datteren Ingeborg. G. 2. gang 1772 m. Anne Abrahamsdatter Holmen. Nils hadde vanskelig for å klare seg økonomisk, og i 1773 måtte han selge sitt bruk for 500 rdl. til ''Hans Ellefsen Butterød'' (kom snart etter til Prestbyen), som hadde kausjonert for ham.

I 1777 solgte Hans Ellefsen sin part videre for samme pris til Jakob Nilsen, som dermed ble eier og bruker av ''hele'' Tveitan, 2 bpd. smør, ved skiftet etter ham i 1779 taksert til 720 rdl.; boet viste en solid netto, 987 rdl. Etter Jakobs død gikk Tveitan over til svigersønnen

''Jakob Knutsen'' 1779–1815. F. 1755 på Søndre Trollsås, d. 1818. G. 1781 m. Anne Jakobsdatter Tveitan, f. 1762, d. 1829. Barn: 1. Dorte, f. 1782, g. m. Lars Jensen Bergan, bruker på Tveitan, se ndfr. 2. Mari, f. 1784, d. 1848; ugift. 3. Kari, f. 1797, g. m. Paul Abrahamsen, bruker på Tveitan, se ndfr. Jakob Knutsen løste i 1782 for 180 rdl. inn svogeren Hans Jakobsen Kjærås' lodd i gården og var dermed eier av hele Tveitan. Hans hadde til gode 295 rdl. av Jakob, som pantsatte Tveitan for summen. Jakob betalte tilbake i 1798, og han greide seg bra økonomisk; ved skiftet etter ham sto boet netto 1318 spd. Jakob delte gården; de to svigersønner overtok hver sin del. Se videre ndfr., Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Jakob Knutsen'' (se ovfr.) solgte i 1815 halve Tveitan (1 bpd. smør) for 1125 riksbankdaler n.v. til datteren Kari, som 1818 ble g. m. ''Paul Abrahamsen'' 1818–48. D. 1848, 61 år gl.; var fra Skoklemo i Hvarnes og bror til Jørgen Abrahamsen Liverød. Hustruen Kari Jakobsdatter var f. 1797, d. 1869. Barn: 1. Berte Andrea, f. 1819, d. 1886, g. 1849 m. Bernt Mathiassen, bruker på Tveitan, se bnr. 3. 2. Jakob, f. 1821, bruker på gården, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1829, g. 1853 m. Jørgen Torgersen, bruker på gården, se ndfr. Fra Bruk 1 (og Bruk 2) ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt i 1823. Paul Abrahamsen ble meget velstående; ved skiftet etter ham sto boet i netto 2254 spd. Enken Kari solgte 1849 hele gården for 1650 spd. og opphold til sønnen Jakob, som s. å. delte den i to like bruk, idet han solgte den ene halvdel for 825 spd. til svogeren Bernt Mathiassen (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).

===Bruk 2===

Jakob Knutsen (se ovfr.) solgte i 1810 den ene halvpart av Tveitan (1 bpd. smør) til svigersønnen

''Lars Jensen'' 1810–30. Var fra Øvre Bergan (Bergene) i Hedrum, d. 1830, 46 år gl. G. 1810 m. Dorte Jakobsdatter Tveitan, f. 1782, d. 1850, 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Børre (Borger), f. 1814, bruker på gården, se ndfr. 2. Kristen (tvilling), f. 1817. 3. Anne Helvig, f. 1817. 4. Jakob, f. 1820, bruker på Tveitan, se ndfr. 5. Jens Kristian, f. 1822. I 1824 ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt fra Bruk 1 og Bruk 2. Ved taksten etter Lars' død ble gårdens innmark, utmark og huser vurdert for tils. 650 spd. (framhus og uthus var skrøpelige).

Enken satt så med gården til 1834, da den ved auksjonsskjøte for 1000 spd. ble solgt til ''Abraham Larsen Gjerstad''. Men et par år senere ''deler Abraham gården i tre'', idet han 1836 selger en del (Lnr. 36 c) til Lars Jensens sønn Børre Larsen (se bnr. 10), 1837 en annen del (Lnr. 36 d) til sin bror Erik Larsen Gjerstad og beholder foreløbig resten (Lnr. 36 a) selv (se videre bnr. 12).

==Bruksnumre==

===Bruksnr. 1===

Etter delingen av Bruk 1 (se ovfr.) gikk den ene halvdel til Paul Abrahamsens sønn

''Jakob Paulsen'' 1849–64. F. 1821, d. 1894. G. 1875 m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833, d. 1890. Ingen barn. I 1861 ble fra denne gård utskilt bnr. 4 (s.d.). Jakob solgte 3 år senere gården til den ene av Paul Abrahamsens svigersønner,

''Jørgen Torgersen'' 1864–76. F. 1833 på Vestre Nøklegård («Andebu-Heia»), d. 1921 i Tønsberg. G. 1853 m. Maren Andrea Paulsdatter Tveitan, f. 1829, d. 1898 på Heian i Ramnes. Før han kom til Tveitan, bodde Jørgen en tid i Svindalen, deretter i Lardal. Barn: 1. Trine Johanne, f. 1853 i Svindalen, d. 1859 i Larvik. 2. Karen Petrea, f. 1856 i Lardal, g. 1880 m. Henrik Andersen Lerskall, Andebu, f. 1858. Jørgen kjøpte senere bnr. 3 (s.d.). Ved skjøte av 1876 solgte Jørgen Torgersen bnr. 1 til

''Hans Anton Kristensen'' 1876–1909. F. 1850 på Farmen i Kvelde, d. 1909. Var også skomaker. G. m. Karen Anne Halvorsdatter Nomme, f. 1851, d. 1940. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1874, d. 1940; ugift. 2. Hans Kristian, f. 1877, g. 1899 m. Andrine Nilsdatter Gjelstad, f. 1879; kjøpte gård på Elverhøy i Sandar. 3. Ole Martin, f. 1879, g. m. Josefine Olsdatter Nomme-Moa; kom til Helgerød i Sandar. 4. Anders, f. 1881, bruker på gården, se ndfr. 5. Anna Karoline, f. 1887, g. m. Adolf Haughem; bodde på Nøtterøy. 6. Inga Marie, f. 1891; ugift. 7. Magna, f. 1896, g. 1923 m. Peder Hansen Søndre Trollsås, f. 1888. I 1881 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 6 (s.d.), og i 1893 bnr. 13 (s.d.) fra bnr. 1 og 3. Etter Hans Anton Kristensens død fikk enken uskiftebevilling, men solgte alt 1911 eiendommen for kr. 8500 og med forbehold om husvær og brensel, til sønnen [[Fil:326.001.001.jpg|mini|Tveitan, bnr. 1 Gårdskart etter NIBIO.]]

''Anders Antonsen Tveitan'' 1911–43. F. 1881, d. 1943. G. 1911 m. Helga Marie Nilsdatter fra Nordrum i Kvelde, f. 1886, d. 1955. Barn: 1. Magnhild, f. 1911, d. 1992; ugift. 2. Karen Lovise, f. 1917, d. 1986; g. 1950 m. Ragnvald Tveitan (se [[Hvitstein]], bnr. 18). 3. Nils Agnar, f. 1920, bruker på gården, se ndfr. I 1928 kjøpte Anders A. Tveitan også bnr. 7 (s.d.) samt to små bruk på [[Hvitstein]] (gnr. 125, bnr. 36 og 40, s.d.). Etter hans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Helga A. Tveitan'' 1943–55. Etter hennes død i 1955 ble disse eiendommer etter en verdi av kr. 22 500 overtatt av de tre barna, som så i 1956 for kr. 25 000 (heri løsøre kr. 10 000) solgte de ⅔ av eiendommene til broren Nils Agnar. Søsteren Magnhild overtok nå bnr. 7 (s.d.).

''Nils Agnar Tveitan'' 1956 –86. F. 1920, d. 1994; ugift.

''Arnfinn Tveitan'' 1986–2008. F. 1952, sønn av Karen og Ragnvald Tveitan, (se over). G. 1971 m. Bente Rismyhr, f. 1953, d. 2002; datter av Olav Rismyhr, f. 1921, og Laila Johansen, f. 1926. Barn: 1. Anne-Louise, f. 1972, samboer m. Nils Petter Thim. 2. Lars Ragnvald, f. 1975. 3. Gunhild, f. 1978; var samboer m. Tom Olaf Brynjulfsen; nå samboer Thor Magnus Hansen.

''Lars Ragnvald Tveitan'' 2008–. F. 1975, g. 2006 m. Tove-Anita Bertinussen, f. 1971, fra Brunlanes og Sandar; datter av Willy Bertinussen, f. 1949, og Marit Simonsen, f. 1952. Barn: 1. Ida Marie, f. 2009. Lars Ragnvald er daglig leder i Tveitan & Bang Tynningslag AS hvor Tove står for kontorarbeidet. Michael, f. 1990, er sønn til Tove-Anita og Boge Leegaard, f. 1970. Michael har to barn, Willy og Nikoline

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 1,22, bnr. 7 en skyld på 16 øre og gnr. 125, bnr. 36 og 40 henholdsvis 9 og 15 øre. Gården har ca. 65 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig barskog.

Glt. våningshus, tilbygd ca. 1890, nytt fjøs bygd 1914, uthus ca. 1923, bryggerhus med ved- og vognskjul. Tidligere vanndrevet sag og kvern. Nå has elektrisk sag; høvel anskaffet 1948.

'''Marknavn:''' Damekræ, Kongshaugen, Møltekilen (engang vært moltemyr her).

====Oppdatering 2024====
* '''Bebyggelse:''' Gammelt våningshus restaurert 1990. Nytt satt opp 2003. Redskapshus oppført 1968.
* '''Drift:''' Gården har 60 da jord og 300 da skog. De hadde kuer til 1984. Første traktor kom i 1956.

===Bruksnr. 2, Tveitan-Heia===

Hadde opprinnelig vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Ble utskilt fra Bruk 1 og Bruk 2 (se ovfr.) i 1823 og året etter av Paul Abrahamsen og Lars Jensen for 200 spd. solgt til

''Singdal Iversen'' 1824–32. F. på plassen Evjubakken u. Søndre Bjørke i Hedrum (av gammel Åsrumslekt); snekker og tømmermann. Solgte igjen 1832 for 300 spd. til følgende bruker og flyttet til Askedal u. Holmen i Sandar.

''Peder Arnesen'' 1832–51. F. 1802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. G. 1829 m. Marte, f. 1804, d. 1863, datter av Johannes Iversen Hasås-Sætra. 8 barn: 1. Anders, f. 1830, ble bruker på Nomme (se gnr. 128, bnr. 5 og 12). 2. Inger Andrea, f. 1832. 3. Karen Marie, f. 1834, g. 1857 m. Johan Martin Mortensen [[Hvitstein]]-Bakkane (se gnr. 125, bnr. 2). 4. Martine Andrine f. 1836, g. 1859 m. Peder Jensen Enden (Nomme). 5. Johannes, f. 1838, druknet i Hellehølen syd for Svartoa. 6. Fredrik, f. 1841, g. 1867 m. Johanne Matilde Nilsdatter Skaug i Høyjord; kom til Farmen i Kvelde, senere til Larvik. 7. Berte Marie, f. 1843, g. 1866 m. Peder Børresen Bergan i Skjee; bodde på Bergan. 8. Ivar, f. 1846, bruker på Tveitan (se bnr. 11), g. 1874 m. Karen Olette Andersdatter, Tveitan. I 1851 bygslet Peder Arnesen Øvre [[Nomme]] av Treschow og flyttet dit (se gnr. 128, Bruk 2); Tveitan-Heia solgte han til

''Anders Klausen'' 1851–65. G. m. Karen Dorthea Pedersdatter. Barn f. på Tveitan: 1. Johan Kristian, f. 1852. 2. Karen Marie, f. 1854. 3. Elen Petrea, f. 1857. 4. Maren Olea, f. 1859. 5. Anne Marie, f. 1862. Anders Klausen solgte igjen 1865 til

''Hans Hansen'' 1865–87. Snekker, f. 1835, d. 1887. G. 1) m. Anne Severine Arnesdatter, f. 1834 i Lardal, d. 1880. Barn: 1. Hans Anton, f. 1863, reiste til sjøs og kom ikke tilbake. 2. Amalie Bredine, f. 1871. 3. Herman, f. 1877, reiste vekk og bodde på Larvikskanten. G. 2) m. Lovise Nomme; ingen barn. I 1865 utstedte Hans Hansen grunnseddel til August Johannessen på et jordstykke nederst på eiendommen. Her satte August opp ei lita stue; det skal ha vært et sommerfjøs som sto i Skorgegata som han flyttet dit og innredet. Murene står fremdeles. Senere kjøpte August bnr. 4 (s.d., hvor også hans og familiens personalia) og hadde også noen år bnr. 8 (s.d.). Etter Hans Hansens død ble eiendommen solgt ved auksjon til

''Ole Georgius Olsen'' 1889–97. F. på Vestre Skorge (Skuggen) 1864, d. 1897; ugift. Som arvinger etterlot han sine søsken Oluf N. Olsen, Anton Edvald Olsen, Kristian Olsen, Hanna Jensen og Martine Holt. De solgte gården (dog uten at skjøte ble opprettet) til broren

''Anton Edvald Olsen'' 1897–1941. F. 1862, d. 1941. Ugift; bodde i Skuggen, hvor han hjalp sin bror Oluf med gårdsdriften. Etter hans død solgte arvingene, hans søsken, gården for kr. 7000 til brorsønnen

''Knut Tveitan'' 1941 –. Også eier av bnr. 3 (s.d.).

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 42 øre. Eiendommen skal opprinnelig ha hatt ca. 30 mål innmark, men mesteparten er nå tilgrodd med skog. Skogarealet er ca. 100 mål, blanding av bar- og lauvskog. Et sted i skogen er det en langstrakt løkke, som tidligere var samlingssted for skolebarn og ungdom hver 17. mai. Også den er nå tilvokst med skog. Det har vært frukthage her med mange trær. Bl. a. var det et epletre som var viden kjent for sin fine smak, og flere gartnere var oppe for å prøve å fastslå hvilken sort det var, men ingen greide det. Billedhugger Hans Holmen, som hadde naboeiendommen som hytte, likte seg alltid godt i den gamle hagen. Ofte satt han her og malte og modellerte, og mang en gang samlet han kunstnervenner rundt seg her. Hans Hansen hadde satt opp snekkerverksted med skur under, og tenkte på å bygge nytt våningshus. Han hadde hugget tømmeret og satt opp nye murer av svær gråstein. Men Hans døde før han fikk bygd, og tømmeret ble solgt på auksjon, men murene står der like fine den dag i dag. Det gamle framhuset var råtnet ned da eieren av bnr. 3 overtok eiendommen.

===Bruksnr. 3===

Da Bruk 1 (s.d.) ble delt i 1849, solgte Jakob Paulsen denne halvpart for 825 spd. til

''Bernt Mathiassen'' 1849–81. Var fra Odbergneset i Hvarnes, f. 1821, d. 1881 (ved et ulykkestilfelle, idet han var falt av vognen på veien fra Sandefjord og ble funnet død). G. 1849 m. Berte Andrea, f. 1819, d. 1886, datter av Paul Abrahamsen (se Bruk 1). Ingen barn. I 1881 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Ved skiftet etter Bernt ble gården for takstsummen kr. 5400 utlagt stervboenken, som ved skjøte av 1883 solgte den til

''Jørgen Torgersen'' 1883–93. Hans personalia, se bnr. 1, som han hadde eid tidligere. Gården ble imidlertid drevet av svigersønnen, Henrik Andersen Lerskall (hans og familiens personalia, se under [[Lerskall]]). Jørgen solgte gården ved skjøte av 1893 til følgende bruker og kjøpte gård på [[Einarsrød]] i Høyjord (s.d.). Kom 1897 til Nordre Heian i Ramnes; d. i Tønsberg 1920.

''Johan Gulliksen'' 1893–95. F. i Slettingdalen 1849, d. i Sandar 1915. G. 1893 m. Martine, f. 1861, datter av Johan Iversen, Tveitan; hun overlevde sin mann. Datteren Berte Marie, f. 1894, døde ganske ung. I 1893 ble fra bnr. 1 og 3 utskilt bnr. 13 (s.d.). Johan Gulliksen solgte gården 1895 (skjøte først utstedt av enken Martine i 1920) til

''Kristian Olsen'' 1895–1926. F. 1867 i Skuggen (Vestre Skorge), d. 1960. G. 1892 m. Mina Amalie Gulliksdatter Gjerstad, f. 1870, d. 1954. Barn: 1. Anders, f. 1892, se om ham under [[Sti]] (gnr. 108, bnr.1) og [[Vestre Skorge]] (gnr.116, bnr.1). 2. Knut, f. 1894, overtok gården, se ndfr. 3. Gjertrud Helene, f. 1897, g. 1916 m. Lars Henrik Hansen Nomme, f. i Slettingdalen 1894; deres personalia, se bnr. 9, «Tomta». 4. Ragnhild Marie, f. 1904, g. 1927 m. hvalf. Ole Børresen Melø, Hedrum; bor der. I 1893 ble utskilt bnr. 13 (fra bnr. 1 og 3), s.d., og i 1897 bnr. 14 (s.d.). Kristian Olsen solgte i 1926 gården for kr. 16 000 samt forbehold om husvær og føderåd til sønnen
[[Fil:126.003.MinaAmalie_Knut.jpg|300px|thumb|Mina Amalie Tveitan. Knut Tveitan]]
[[Fil:126.003.bruk 3.jpg|300px|thumb|Tveitan bnr. 3, Knut Tveitans gård]]

''Knut Tveitan'' 1926 –. F. 1894, g. m. Gudrun Drivdal, f. 1920 i Klepp, Jæren (foreldre Alfred og Sigrid Drivdal). Var to år i Amerika og en tid eiendomsmegler i Tønsberg. Knut Tveitan har vært meget aktiv i ungdoms- og idrettsarbeidet i bygda. Sterkt interessert i gammel bygdetradisjon; medlem av Bygdebok-komiteen. Han har hatt mange komm. tillitsverv, var bl. a. forretningsfører i provianteringsrådet under første verdenskrig og formann i kommunikasjonsnemnda 1956–59. Han kjøpte i 1941 også bnr. 2 (s.d.).

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 1,51. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen er nå slått sammen med skogen til Heia (bnr. 2) og ligger øst for husene. Den vestre del av skogen inneholder mest barskog, den østre del både barskog og lauvskog. I løpet av de senere år er plantet 20 000 granplanter.

I eldre tid ble de laveste deler av innmarken delvis satt under vann på grunn av dammene på strekningen Gjerstad – Holmene. Dette er utbedret ved et større utgrøftingsarbeid som er foretatt på myrene i de seneste år. Ca. 50 m vest for husene viser en stor haug med gammelt slagg, rustgårer og svart jord at det der har stått en smie. Merker etter kullmiler både i inn- og utmark. I utmarken er det flere gamle gravhauger.

Våningshuset er gammelt og er ombygd i senere tid. Dette og våningshuset på bnr. 1 var opprinnelig like; de var ganske små, med to rom og røstet øst-vest. Siden er det begge steder bygd inntil på begge sider og røstet nord-syd. Uthuset ble bygd nytt 1939, bryggerhuset er fra 1912. Ellers fins sommerfjøs. Som tuntre står en stor eik. Sammen med bnr. 1 ble det i sin tid bygd oppgangssag i fossen fra bekken som kommer fra Heia og munner ut i Svartoa. Den gang var nedre Heia inndemmet. En kan enda se de store steinene ved dammen og spor etter attholdsdammen med oppkasta jordvoller ca. 50 m ovenfor. Det fortelles at da saga var bygd og vannet ble satt på, fløy bjelker og bord til alle sider, og folkene måtte ta beina fatt. Saga var bygd for låg, men det ble jo rettet på.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 14 høns.

===Bruksnr. 4 (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1861 og ved skjøte tgl. s.å. overdratt til ''Abraham Larsen Gjerstad'' (se om ham under Gjerstad). Alt to år senere ble bruket ved auksjonsskjøte solgt til

''Hans Larsen'' 1863–81. F. 1820 i Sverige, d. 1895. G. 1864 m. Karen Andrine Andersdatter fra Moland i Andebu, f. 1839, d. 1926 (som enke kom hun til bnr. 8, s.d.). Barn: 1. Laurits Anton, f. 1865, bruker på Tveitan, se bnr. 9. 2. Hans Martin, f. 1867, g. 1888 m. Karen Johanne Larsdatter Gulli, f. 1865 (se bnr. 12). 3. Lovise, f. 1869, g. m. Olav Nøra, bodde på Mosserød i Sandar. 4. Gorgus, f. 1872, bruker på gården, se ndfr. 5. Hanna Karoline, f. 1874, d. 1948; ugift (se bnr. 8). 6. Thorvald, sjømann, f. 1877, g. 1898 m. Inga Solbakken, Hvarnes, f. 1878; reiste til Amerika. 7. Julius, f. 1881, reiste ut; intet hørt fra ham. 8. Karl Gustav, f. 1885, reiste til Amerika. I 1867 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Jfr. bnr. 12, som Hans Larsen også eide. Han solgte bnr. 4 i 1881 til

''August Johannessen'' 1881–98. F. 1832 i Tanum, Båhuslen (Sverige), d. 1918 på Gjelstad. G. 1860 m. Inger Andrea Olsdatter Møylandhagen, f. 1838, d. 1895. Barn: 1. Johan Fredrik, f. 1860, d. 1876. 2. Olaf Severin, f. 1863, kom til [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 2). 3. Josefine Bredine, f. 1873, g. 1902 m. Lars Andersen Tolsrød, de kom til [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 1). 4. Karl Johan, f. 1876, d. 1894 på hospital i Argentina. 5. Ingvald Anton, f. 1884, kom til [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 2). Dessuten 2 barn som døde små. August hadde noen år også bnr. 8 (s.d.). Han solgte 1898 bnr. 4 for kr. 3000 til flg. bruker og flyttet til [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 4).

''Gorgus (Georgius) Hansen'' 1898–1905. F. 1872 på Tveitan, sønn av overnevnte bruker Hans Larsen. Var skipstømmermann. G. 1896 m. Josefine Nilsdatter Tveitan, f. på Gjelstad 1875. 3 barn f. på Tveitan: 1. Nils Kristian, f. 1897. 2. Gerda Josefine, f. 1899. 3. Ingvald Anton, f. 1902. Gorgus kom senere til Einarsrød og dernest til Skjeau (flere barn f. på disse steder). Videre opplysninger om Gorgus og hans familie, se under [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 1.

Gorgus solgte i 1905 Tveitan-bruket for kr. 2750 til ''Samuel Olsen Gjerstad''. Samuel solgte videre s.å. for kr. 3000 til ''Johan Johansen Gjerstad'' (visstnok bare ved kjøpekontrakt, da skjøtet først ble tgl. i 1921). Johan, som bodde på Gjerstad, drev eiendommen på Tveitan som underbruk (om ham, se [[Gjerstad]], gnr. 127, bnr. 3); det samme har de følgende eiere gjort. Etter Johan Gjerstads død 1933 gikk Tveitan-bruket over til enken ''Olava Gjerstad'', som satt i uskiftet bo til sin død 1953. Arvingene, som overtok bruket etter en verdi av kr. 12 000, solgte det s.å. til medarvingen Johan Gjerstads sønn [[Fil:326.004.000.jpg|mini|200px|Tveitan bnr 4]]''Olaf Gjerstad'' for kr. 9600. Han var f. 1900, d. 1986; g. 1929 m. Hjørdis Hvitstein, f. 1905, d. 1998. De flyttet til Sandefjord. Solgt i 1975 til ''Åsela Kristin Reitan'', men bruket ble s.å. ved odelsløsning overtatt av

''Øivind Tveitan'' 1975–2011. F. 1952. Sønn til Anna, f. Gjerstad 1910, (søster til Olaf Gjerstad over), og Nils Tveitan, f. 1910. Øivind ble g. 1982 m. Laila Skorge, f. 1956 i Sandar. Hun er datter til Vidar Skorge, f. 1915, og Evelyn Gundersen, f. 1924. Øivind og Laila har barna: 1. Lene, f. 1983 (m. datter Miriam Helen, f. 2011) 2. Stian, f. 1986. Familien flyttet til Sandefjord i 2013. Laila var 1.g. g.m. Ragnar Warnstrøm fra Sverige, f. 1949. De har sønnen Roger, f. 1975

''Stian Tveitan'' 2011–. F. 1986. Han er vekter.

Eiendommen er på ca. 25 mål innmark og har ingen skog.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' I følge NIBIOS gårdskart 20 da skog og 15 da jord. Jorda er leid bort. Kan ha hatt kuer til 1905. Første traktor kom 1980.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble restaurert 1982 og påbygd 1986. Garasje/arbeidsrom ble satt opp 1976.

===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1867 og ved skjøte tgl. 1872 overdratt av Hans Larsen til ''Ole Kristoffersen'' 1872–88. Hans og familiens personalia, se bnr. 7. Bruket danner senere en enhet sammen med bnr. 6 og 7 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 7.

Husene, som lå på en liten høyde like ved hovedveien, er nå forlengst revet, men rester av murene er synlige.

===Bruksnr. 6 (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1881 og av Jørgen Torgersen ved skjøte tgl. s.å. overdratt til

''Ole Kristoffersen'' 1881–88. Hans og familiens personalia, se bnr. 7. Bruket danner senere en enhet sammen med bnr. 5 og 7 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 7.

===Bruksnr. 7 (skyld 13 øre)===

Utskilt fra det senere bnr. 10 i 1849 og solgt til

''Ole Kristoffersen'' 1849–88. F. 1816 i Møylandhagen, g. 1) 1837 m. Ingeborg Sofie Nilsdatter, f. 1813 på Rostadteigen i Våle, d. 1847. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp (de 2 første f. i Møylandhagen): 1. Inger Andrea, f. 1838, g. 1860 m. August Johannessen, bruker på Tveitan (se bnr. 3). 2. Kristoffer, f. 1841. 3. Nils, f. 1844, skredder, kom til Sandefjord, hvor han døde over 90 år gl. Ved skiftet etter Ingeborg Sofie i 1849 sto boet netto i 74 spd.; jordegodset var taksert til 100 spd. G. 2) m. Barbro Kristine Kristoffersdatter, f. 1821 i Øvre Holmene u. Nomme. 7 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Søren, f. 1849, d. 1884, bøkker, kom til Holmen (se [[Vestre Skorge]], bnr. 6). 5. Kristian, f. 1851. 6. Ingeborg Sofie, f. 1856, d. på Hvitstein 1913, ugift. 7. Anders Mathias, f. 1865, kom til [[Hvitstein]] (se gnr. 125, bnr. 15, «Presterød»). Ole Kristoffersen kjøpte i 1872 også bnr. 5 (s. d.) og i 1881 bnr. 6 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1888 solgte Ole Kristoffersen bnr. 5, 6 og 7 til ''Maren Sofie Olsdatter'' (senere g. m. em. Johan Martin Mortensen Kvernebakken, se [[Hvitstein#Bruksnr._2.2C_Kvernebakken_.28skyld_22_.C3.B8re.29|gnr. 125, bnr. 2]]), som i 1890 ved makeskifte solgte de 3 bruk for kr. 1600 til

''Anders Martin Gundersen'' 1890–1909. F. 1843, var fra Holmene (Nomme). G. m. Edel Marie Hansdatter, f. 1855 på Holmenberget, Hedrum, d. 1906. Barn f. på Tveitan: Ludvig, f. 1893, reiste til Amerika; Maren Lovise, f. 1897. Martin Gundersen var tømmermann og allsidig snekker. Særlig var han flink til å lage flisefat. Han fylte drakjerra si med så mange fat som han fikk plass til og dro lasset til fots den godt og vel 4 mil lange veien til Tønsberg, hvor det var bedre avsetning enn i Sandefjord. Martin Gundersen solgte i 1909 bnr. 5, 6 og 7 for kr. 2920 til følgende bruker. Han leide så tomt på bnr. 11 (s. d.), den senere smietomta, og bygde hus der. Huset ble siden solgt til Anton Lefsrød, som satte det opp på Liverød.

''Kristian Samuelsen'' 1909–17. F. i 1876 i Rismyr, g. 1907 m. Gunhild Marie Hansdatter Vestre Skorge, f. 1886. Barn: Borghild Marie, f. 1907. De flyttet til Stokke og solgte 1917 bnr. 5, 6 og 7 for kr. 7000 til

''Gunnar Hansen'' 1917–28. F. 1887 på Farmen i Kvelde, d. 1941. G. m. Olga Alette Hansdatter fra Auklev i Hvarnes, f. 1887. Gunnar Hansen hadde tidligere bodd på Gjelstad og på Hvitstein (se [[Hvitstein#Bruksnr._10_.28Neditraet.29_.28skyld_44_.C3.B8re.29|gnr. 125, bnr. 10]]). Barn: 1. Hans Kolbjørn, f. 1910, hvalf., g. m. Randi Johannessen, kom til Sandar. 2. Inga Andrine, f. 1913, g. m. Oddmund Strand, fra Nord-Norge; de flyttet til Hedrum og bor ved Høyvik. Gunnar Hansen hadde i 1920 også kjøpt to mindre parter på [[Hvitstein]] (se gnr. 125, bnr. 36 og 40, «Vintermyra» og «Svartemyr»). I 1925 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 16 (s. d.).

I 1925 ble på Gunnar Hansens begjæring bnr. 5, 6 og 7 sammenføyd til ett bruk under betegnelsen «Tveitan, gnr. 126, bnr. 7». Fortsettelse, se ndfr., «Bruksnr. 7 (ny nummerering)». Gunnar Hansen solgte i 1928 bnr. 7 (ny nummerering) og gnr. 125, bnr. 36 og 40 for tils. kr. 7500 til Anders A. Tveitan.

===Bruksnr. 7 (ny nummerering) (skyld 16 øre)===

''Anders Antonsen Tveitan'' la i 1928 dette sammenføyde bruket inntil sin eiendom bnr. 1. Bnr. 7 danner så, sammen med gnr. 125, bnr. 36 og 40, en enhet med bnr. 1, hvortil henvises og hvorunder også finnes Anders A. Tveitans og de følgende eieres personalia.

===Bruksnr. 8, Tveitan-Heia (skyld 2 øre)===
[[Fil:126.008.Hella Peder.jpg|200px|thumb|Hella Andrine Tveitan og sønnen Peder]]
Bruket, som er på ca. 2 mål, ble utskilt fra bnr. 3 i 1881 og s. å. ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Bernt Mathiassen solgt til August Johannessen (hans personalia, se bnr. 4), som fire år senere for kr. 400 solgte bruket til

''Johannes Pedersen'' 1885–1911. F. 1864, d.1947, sønn av Peder Jensen Enden (Nomme), g. 1894 m. Hella Andrine Nilsdatter, f. på Ljøsterød 1865. Barn: Peder, f. 1895, urmaker, g. m. Aagot Ingebjørg Clementz, f. 1888. Johannes solgte 1911 bruket til følgende bruker og flyttet til bnr. 11 på Tveitan (s. d.).
''Andrine Andersdatter'' 1911–26. Enke etter Hans Larsen Tveitan (se bnr. 4). D. 1926. Bruket ble 1928 ved auksjonsskjøte solgt for kr. 1000 til datteren ''Hanna H. Tveitan'' 1926–48. F. 1874, d. 1948; ugift. I 1948 ble bruket av dødsboet solgt for kr. 7000 til

advokat ''Tron Olav Duhs'', Sandefjord, 1948–.

''Kari Duhs'' 1948–1988

''Rønnaug Hole'' 1988–1996

''Kari Bø'', 1996–

===Bruksnr. 9, Tomta===

Abraham Larsen Gjerstad hadde i 1834 kjøpt Bruk 2 (se ovfr.). Et par år senere delte han gården i tre, slik at han selv beholdt en tredjepart, Lnr. 36 a (som senere fikk betegnelsen bnr. 12, s. d.); fra denne part ble heromhandlede bnr. 9 utskilt i 1892 og av Hans Larsen for kr. 3800 solgt til eldste sønn

''Laurits Anton Hansen'' 1892–1917. F. 1865, d. 1917. G. m. Inger Amalie Kristiansdatter, f. 1872. Barn: 1. Hans, f. 1901. 2. Julius, f. 1903. 3. Laura Amalie, f. 1905. 4. Bergliot Eugenie, f. 1908. 5. Sverre (tvilling), f. 1911. 6. Aasta, f. 1911. Enken Amalie solgte gården 1918 for kr. 15 000 til

''Lars Hansen Nomme'' 1918–27. F. 1894 i Slettingdalen, d. i Sandefjord 1967. G. 1916 m. Gjertrud Helene Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. Barn: 1. Reidar, f. 1916, g. m. Ruth Breili, d. 1969. 2. Ingeborg, f. 1917, g. m. Ragnar Hansen Stub. 3. Randi, f. 1920, g. m. Einar S. Thøversen. 4. Harald, f. 1923, g. m. Åse Johnsen. 5. Trygve, f. 1932, g. m. Solveig Frednes. 6. Valborg, f. 1926, g. m. Lloyd B. Hvaal. [[Fil:326.009.001.jpg|mini|250px|Tveitan, bnr. 9 Gårdskart etter NIBIO.]]
Alle seks barna til Lars Nomme er bosatt i Sandar. Lars ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1929 ved tv.auksjon solgt for kr. 2000 til ''Andebu Sparebank''. Lars kom så til Heia o. a. steder og overtok senere farens gård på [[Nomme]] (se gnr. 128, bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1933 ble bnr. 9 solgt videre for kr. 5000 til

''Olav J. Tveitan'' 1933–62. Hvalfanger, f. 1906 i Holmene (Nomme), sønn av Julius Hansen. G. 1936 m. Gullveig Oskarsdatter Liverød, f. 1913 i Hagan (Ljøsterød). Barn: 1. Laila, f. 1940. 2. Sonja, f. 1942. 3. Sølvi, f. 1944; de bor alle i Stokke. Fra gården er utskilt bnr. 18 til hytte for Framnæs mek. Værksteds funksjonærer. Olav J. Tveitan solgte bnr. 9 i 1962 til

''Teodor Eigås'' 1962–89. F. 1921 i Gyland i Flekkefjord, d. 1993. Foreldre var Theodor Danielsen Eigås, f. 1894, d. 1921, og Malen Kristine Klumland, f. 1898. d. 1980. Han ble g. 1951 m. Astrid Stordrange fra Flekkefjord, f. 1929; datter av Johan Alfred Stordrange, f. 1900, og Pauline Amanda Tandstad, f. 1900. Deres barn er: 1. Marit, f. 1952, g. m. Hans Ole Nelvik. 2. John, f. 1956, se under. 3. Reidun, f. 1958, g. m. Oddmund Hotvedt. 4. Laila, f. 1965, g. m. Petter Christiansen.

''John Eigås'' 1989–2019. F. 1956, g. 1986 m. Mette Johnsen fra Ramnes, f. 1961. Hun er datter av Leif Johnsen, f. 1933, og Edith Vegger, f. 1942, se [[Vegger]]. Barn: 1. Silje f. 1986, se under 2. Victoria f. 1988, g. 2023 m. Lars Arne Haugberg Kjærås. 3. Teodor f. 1990, samboer m. Sara Hansen fra Andebu

''Silje Eigås'' 2019–. F. 1986, samboer m. Gorm Ribsskog Johansson fra Melsomvik. Han kjøpte seg inn i gården i 2023.

Bnr. 9 har en matrikkelskyld på mark 1,45. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 90 mål skog, hvorav mye er nyplantet.

Olav J. Tveitan bygde nytt uthus 1937, restaurerte og røstet om hovedbygningen.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 2 sauer, noen høns.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' 200 da skog og 36 da dyrket mark hører til gården. Første traktor kom 1952. De hadde kuer fram til 1965.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble restaurert i 1996. Driftsbygning ble restaurert i 1985. Ellers finnes det garasje og vedskjul.

===Bruksnr. 10 (skyld 87 øre)===

Utskilt 1836 fra Bruk 2 (s. d.) og av Abraham Larsen Gjerstad for 200 spd. solgt til

''Børre (Borger) Larsen'' 1836–69. F. 1814, d. 1886, sønn av Lars Jensen Tveitan. G. 1835 m. Karen Anne Kristoffersdatter Møylandhagen, f. 1814, d. 1876. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1835, d. 1866; ugift. 2. Kristoffer, f. 1838, overtok bruket, se ndfr. 3. Kristian, f. 1839, bodde først lenge på Tveitan, kom senere til Svindalen; g. 1) m. Anne Helene Eriksdatter Gjerstad, d. 1880, 2) m. Andrea Abrahamsdatter, f. i Skjee 1850. 4. Inger Olea, f. 1842, g. 1862 m. Nils Kristian Mathisen Hvitstein, som først ble bruker på [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 2), senere på heromhandlede bruk, se ndfr. 5. Berte Johanne, f.1845, d. 1847. 6. Berte Johanne, f. 1849, se ndfr. Med Gunhild Marie Hansdatter, f. 1821, fikk Børre Larsen datteren Karen Anne, f. 1845, som kom til Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5). I 1849 ble herfra utskilt bnr. 7 (s. d.) og i 1857 bnr. 11 (s. d.). Børre Larsen og hans hustru tok opphold i 1896 og solgte bruket til sønnen

''Kristoffer Børresen'' 1869–87. F. 1838, g. 1872 m. enken Anne Tonette Torstensdatter, f. i Svindalen 1816. Kristoffer, som var blind i senere år, kjøpte i 1887 en gård i Svindalen og solgte s. å. Tveitanbruket for kr. 2400 til søsteren ''Berte Johanne Børresdatter''. Berte, som var ugift, flyttet et par år senere til sin bror i Svindalen og solgte Tveitanbruket i 1889 til Johan Torsen fra Svindalen. Denne makeskiftet imidlertid året etter med Nils Mathisen Gjelstad, slik at Johan fikk Nils' bruk på Gjelstad. Johans personalia finnes under [[Gjelstad]] (gnr. 122, bnr. 2).

''Nils Kristian Mathisen'' 1890–97. Var som alt nevnt g. m. Inger Olea, datter av Børre Larsen; personalia, se under Nils' tidligere gård [[Gjelstad]] (gnr. 122, bnr. 2). Nils d. 1897, og enken (levde helt til 1929) hadde nå bruket noen år. I 1907 tok hun opphold (omfattende husvær, brenne, melk, som settes til årlig verdi kr. 80, for livstid), og solgte, sammen med arvingene, dette bruk og en liten part på [[Ljøsterød]] som de også eide (gnr. 123, bnr. 3), for tils. kr. 4500 til sønnen
[[Fil:126.010.IngvaldNilsen.jpg|200px|thumb|venstre|Ingvald Nilsen Tveitan]]
''Nils Ingvald Nilsen'' 1907–24. F. 1873 på Gjelstad, d. 1924. G. 1903 m. Helga Nilsdatter fra Sandbrekkene i Siljan, f. 1882, d. 1965. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inga, f. 1906; ugift. 2. Borghild, f. 1908, g. 1944 m. vedhandler Gunnar Holand, Sandefjord, f. 1904. 3. Nils Kristian, f. 1910, g. m. Anna Johansdatter Gjerstad, f. 1910, overtok bruket, se ndfr. 4. Ragnvald, f. 1912, g. 1950 m. Karen Andersdatter Hvitstein, f. 1917. De kom til [[Hvitstein]] (se gnr. 125, bnr. 18). 5. Osvald, f. 1918, g. m. Ingrid Tangen, Hedrum. [[Fil:326.010.001.jpg|mini|200px|Tveitan, bnr. 10 Gårdskart etter NIBIO.]] 6. Valborg, f. 1923, g. 1948 m. gbr. Peder A. Gåsholt, Hedrum, og bor der. Ingvald Nilsen kjøpte i 1916 også bnr. 11 (s. d.); dermed var bnr. 10 og 11 igjen slått sammen til én gård. I 1917 kjøpte han også et skogstykke under [[Hvitstein]] (se gnr. 125, bnr. 31). Etter hans død i 1924 innvilgedes uskiftebevilling til enken

''Helga N. Tveitan'' 1924–65. Etter hennes død ble gården solgt til sønnen

''Nils Tveitan'' 1965 –81. F. 1910, d. 1992, g. 1948 m. Anna Johansdatter Gjerstad, f. 1910, d. 1992; datter av Johan Gjerstad, f. 1929, og Olava Lovise Olsdatter, f. 1873. 2 barn, Ingvald, f. 1950, g. m. Solveig Trevland, f. 1952, og Øivind, f. 1952 (se ovfr., bnr. 4). Nils var til sjøs under krigen; drev i virkeligheten gården allerede fra 1947.

''Ingvald Tveitan'' 1981–2002. F. 1950, g. 1971 m. Solveig Trevland, f. 1952 - datter av Anders Trevland, f. 1929, og Marit Pedersen, f. 1929. Barn: 1. Rune, f. 1972. 2. Kjetil, f. 1975. 3. Kristian, f. 1981, g. m. Brita Wågenes.

''Rune Tveitan'' 2002–. F. 1972. Han har en datter, Natalie, f. 1998. Ekteskap 2014 m. Tale Nevland fra Larvik, f. 1983, datter av Tor Inge Nevland, f. 1954, og Eidi Johannesen, f. 1957. Deres barn: 1. Tatinka Talesdatter, f. 2009, d. 2012. 2. Birk Talessønn, f. 2014. 3. Jonatan Talessønn, f. 2016.

Bnr. 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig barskog. Ingvald Nilsen restaurerte hovedbygningen og bygde nytt uthus (1917) og bryggerhus. Nils Tveitan har bygd nytt redskapsskur og 2 siloer m. v.

'''Marknavn:''' Stampeløkkæ (et jorde nede ved elva).

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau, noen høns.

====Oppdatering 2020====

* '''Drift:''' Gården har nå, med Kverner, (gnr. 121, bnr. 5) som underbruk, 138 da jord og 215 da skog. Har sauer og hadde kuer til 1975. Første traktor kom 1956.
* '''Bebyggelse:''' Bryggerhus ombygd til bolig 1992. Høytørke oppført 2003.

===Bruksnr. 11 (skyld 79 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1857 og av Børre Larsen solgt til

''Sivert Nilsen'' 1857–77. Var fra Enden (Nomme), f. der 1818, d. 1892. Var først husmann på Enden (se [[Nomme]], bnr. 7) og var så 1855–57 i Nomme-Moa. G. 1) 1843 m. Kristine Marie Kristensdatter fra Skarphaga, Nøtterøy, f. 1815; de fikk på Enden datteren Elen Lovise, f. 1848. G. 2) 1854 m. Anne Olea (døpt Olava) Hansdatter fra Holmen u. Skjelbred i Høyjord, f. 1827, d. 1904. Ingen barn sammen, men de hadde fosterdatteren Karen Olette, g. m. følgende bruker. Sivert var en nevenyttig mann og en flink snekker. Han var den første der i trakten som kunne lage svingtrapper. Han fortalte en gang selv, sier Knut Tveitan, at han engang arbeidet et sted hvor de hadde svingtrapp, og han hadde så spurt om de kunne lære ham den kunsten, men det ville de ikke. Men gjennom en glipe i loftet betraktet han nøye mesterens arbeid og lærte seg det selv på den måten. Han laget også kasser til stueur; den ene står hos Odd Gleditsch i Sandefjord, den andre hos Harald Holand og den tredje hos Knut Tveitan. Sivert og Anne Olea tok 1874 opphold fra svigersønnen Ivar Pedersen, som de solgte bruket til ved skjøte tgl. 1877.

''Ivar Pedersen'' 1874–82. F. 1846 i Tveitan-Heia (se bnr. 2), d. 1882. G. 1874 m. Karen Olette Andersdatter, f. 1851 i Lardal, d. 1906, fosterdatter til foregående bruker. Barn: 1. Amalie Pauline, f. 1875, g. 1907 m. Andreas Kristoffersen Husrønningen, Hedrum, f. 1858, de kom til Rambo i Hvarnes. 2. Samuel Anton, f. 1879, se ndfr. Etter Ivars død 1882 satt enken ''Karen Olette Andersdatter'' i uskiftet bo til sin død i 1906. Bruket ble nå overtatt av sønnen ''Samuel Anton Iversen''; hustruen Karen var fra Sem i Sandar; ingen barn. Han måtte imidlertid overgi bruket i 1909 og flyttet til Haneholmen i Sandar. ''Nils Løvås'', Bergan i Skjee, som overtok p.g.a. kausjonsansvar, solgte så til

''Johannes Pedersen'' 1909– 16. Hans personalia, se bnr. 8; jfr. også bnr. 12 og gnr. 128, bnr. 9. I 1916 ble bruket ved auksjonsskjøte for kr. 7650 solgt til

''Nils Ingvald Nilsen'' 1916–24. Hans personalia, se bnr. 10, som han eide fra før. Bnr. 10 og 11 var dermed gjenforenet; de to bruk har senere dannet en enhet under samme eiere. Se videre bnr. 10.

===Bruksnr. 12, Klopprønningen (skyld 15 øre)===

Abraham Larsen Gjerstad hadde i 1834 kjøpt Lars Jensens tidligere eiendom (se Bruk 2), hvorav han ved skjøte av 1836 (tgl. 37) skilte ut en del til Børre Larsen (se bnr. 10) og ved skjøte av 1837 (tgl. 38) en annen del til sin bror Erik Larsen Gjerstad (Lnr. 36 d, som senere ble forent med bnr. 12, se ndfr.). Nærværende bnr. 12 (= Lnr. 36 a) er da den part som Abraham beholdt selv.

''Abraham Larsen Gjerstad'' 1834–56. Bodde bare en kortere tid på Tveitan. Hans personalia, se under [[Gjerstad]]. Pga. økonomiske vanskeligheter måtte Abraham gå fra både Tveitan-bruket og Søndre Gjerstad som han også eide. Begge gårder ble 1856 overtatt av enken etter Abrahams bror Erik Larsen Gjerstad,

''Karen Marie Andersdatter Gjerstad'' 1856–58, som nå et par år satt i uskiftet bo og også hadde Erik Larsens Tveitanpart, Lnr. 36 d. Hun slo så i 1858 Eriks og Abrahams tidligere Tveitan-parter sammen til ett bruk og solgte det forenede bruk til

''Mikkel Iversen Lefsrød'' 1858–60. Bodde på [[Lefsrød]]; hans personalia, se gnr. 118, bnr. 1. Mikkel d. 1860; enken Helvig Olsdatter solgte videre s. å. til ovennevnte ''Abraham Larsen Gjerstad''. Han bortfestet 1860 et jordstykke («Rydningen») til Kittil Kristoffersen. Abraham måtte for annen gang gå fra gården (og fra bnr. 4, som han også hadde), som ved auksjonsskjøte av 1863 ble solgt til

''Hans Larsen'' 1863–95. Hans personalia, se under bnr. 4, som han også eide. I 1892 skilte han ut og solgte til eldste sønn Laurits Anton størstedelen av gården (se bnr. 9) og beholdt selv bare en liten part. Han døde 1895, og enken Karen Andrine Andersdatter solgte året etter parten for kr. 8000 til en yngre sønn,

''Hans Martin Hansen'' 1896–1904. F. 1867, g. 1888 m. Karen Johanne Larsdatter, f. på Gulli 1865. Barn: 1. Anna Gunhilde, f. 1889, g. m. Anton Larsen Svartåen, kom til Nomme-Moa (s. d.). 2. Lars Henrik, f. 1894, g. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan (se bnr. 9). Hans Martin bygde nytt framhus lenger oppe i bakken; det gamle hadde ligget nesten nede ved elva. Han kjøpte i 1902 en gård på [[Nomme]] (se gnr. 128, bnr. 3) og solgte Tveitan-bruket i 1904 (skjøtet først tgl. 1907) for kr. 1700 til

''Johannes Pedersen'' 1904–17. Hadde tidligere hatt bnr. 14 og bnr. 8 (s. d., hvor hans personalia finnes). Johannes brøt opp flere mål jord her, og kjøpte fra Nomme gnr. 128, bnr. 15 («Dalheim») og bnr. 16 («Sagløkka»). Johannes hadde noen år også bnr. 11 (s. d.). Han flyttet i 1916 til Holmene nedre (se [[Nomme#Bruksnr._9.2C_Nedre_Holmene_.28skyld_30_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 9]]) og solgte de nevnte eiendommer ved skjøte av 1917 for kr. 7500 til

''Gunvald Gulliksen'' 1917–18. F. 1893, g. m. Inga Jahre, Sandar, f. 1891. Datteren Borghild f. 1917. Han solgte igjen året etter bnr. 12 for kr. 5000 til ''Jørgen Jakobsen Langemyr''. I 1923 ble bruket ved auksjonsskjøte for kr. 6000 solgt til

''Johan Askevold'' 1923–61. F. 1896, d. 1961, g. m. Astrid Karlsdatter Virik f. 1897. Barn: 1. Aase Margrete, f. 1920 i Skjee, g. 1943 m. Abraham Akselsen Hasås; bopel Sandar. 2. Synnøve, g. 1946 m. rutebileier Anders Melby-Askerud, f. 1923 i Arnadal; bopel Sandefjord. 3. Torbjørn, f. 1929, g. m. Astrid Åsrum, f. i Molde; bopel Sandar. Ved skylddelinger ble i 1909 utskilt bnr. 15, i 1938 bnr. 17 og i 1948 bnr. 19 (se disse). Etter Askevolds død i 1961 ble bruket solgt til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer'', og enken flyttet til Sandar. Eiendommen, som var på ca. 20 mål innmark og ca. 20 mål utmark, er nå helt tilplantet med skog og husene er solgt.

===Bruksnr. 13, Holmen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 og 3 i 1893 og solgt for kr. 300 til

''Ole Jensen'' 1893–1906. F. 1816, skredder, var fra Bekken i Hedrum; visst ugift. Det første huset bygde han halvveis inn i jordbakken i ei bratt li. Senere satte han opp hus på vollen like ved elva. Ole flyttet til Askevoll i Hedrum og solgte Tveitan-bruket i 1906 for kr. 1100 til

''Ole Kristensen'' 1906–29. F. 1849 i Svindalen, d. 1929, hadde hatt et bruk på Skarsholt. G. 1886 m. Maren Andrea Johansdatter Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, overtok bruket etter broren Johan, se ndfr. 2. Johan, f. 1894, overtok bruket, se ndfr. Etter Ole Kristensens død gikk bruket over til sønnen

''Johan Olsen'' 1929–38. F. 1894, g. m. Gerda Ohrem, Sandefjord; 2 barn, Gudrun, g. Hansen, og Knut. Johan Olsen var til sjøs og omkom under krigen. Han solgte i 1938 bruket for kr. 1200 til broren

''Kristian Olsen'' 1938–58. F. 1886, d. 1958; ugift. Gikk i smedlære og var hos Ole Gravdal i mange år før han kom hit. Han leide tomt på bnr. 11, hvor han satte opp smie og drev den til sin død. Kjent som særlig dyktig smed. Noen år var han også smed på hvalfangst. Etter Kristians død solgte boet bruket ved skjøte tgl. 1959 for kr. 5000 til

''Finn Virik'', Sandefjord 1959 –.

Bnr. 13 er på ca. 5 mål innmark.

'''Marknavn:''' Gampehølen, en høl som hadde dannet seg etter en dam litt ovenfor en gang i tiden, var rik på ørret og lenge et usedvanlig godt fiskested.

===Bruksnr. 14, Nedre Tveitan-Heia (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1897 og ved skjøte tgl. 1898 solgt av Johan Gulliksen for kr. 1000 til

''Johannes Pedersen'' 1897–1904. Hans personalia, se bnr. 8; jfr. også bnr. 11 og 12. Ved skjøte av 1904 (tgl. 05) solgte Johannes parten for kr. 2000 til

''Ragne Gulliksen Lefsrød'' 1904–23. F. 1847, d. 1930; ugift. Ragne solgte eiendommen 1923 for kr. 6500 til

''Abraham Skoli'' 1923–34. Hvalfanger, f. 1891 (sønn av Mathias A. Skoli), g. m. Maren Andrea Hellenes, f. 1893. 6 barn: Magne, Anders, Arne, Anna, Else og Lina. Familien flyttet senere til Sandar. Ved auksjonsskjøte tgl. 1935 ble eiendommen for kr. 4100 solgt til

''Karl Johansen Liverød'' 1935–53. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke, i Gjerstadrønningen og på [[Liverød]] (gnr. 124, bnr. 2, s. d., hvor også hans og familiens personalia er angitt). Karl J. Liverød solgte bruket 1953 for kr. 15 000 til sønnen

''Thorstein Liverød'' 1953 - 1997. F. 1922, d. 1997 snekker. G. m. Solveig Olsdatter fra Hellenes i Hvarnes, f. 1927; datter til Ole Hellenes, f. 1872, og Susanna Odberg, f. 1890. Barn: Gerd f. 1954. ''Solveig Liverød'' overtar i 1997. I 2007 overtar datteren

''Gerd Liverød Hagen'' 2007–. G.m. Leif Roar Hagen fra Stokke, f. 1953. Han er sønn til Leif Kristian Hagen, f. 1923, og Nelly, f. Johansen 1921. Barn til Gerd og Leif Roar: 1. Ørjan, f. 1979, g.m. Therese Skjeldal. De har barna Mia (2006) og Emil (2009). 2. Tomas, f. 1982, samboer m. Kamilla Malene Kvarud. De har barna Julie (2012) og Nikolay (2015). 3. Elise, f. 1987, g.m. Bjørn Aune. De har sønnen Tobias (2018). Gerd var produktsjef for Skandinavia på Jotun. Leif Roar driver med grunnarbeid i eget firma.

Eiendommen er på ca. 20 mål innmark og 20 mål utmark. Johannes Pedersen, som var tømmermann, bygde husene her.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1974. Gården har hatt kuer til 1979 og ungdyr til 1985. Jorda (15 da) er bortleid. Skogen er på 20 da.
* '''Bygninger:''' Framhus bygd 1890, påbygd 2002. Både bryggehus, driftsbygning og hønsehus er gamle. Kårbolig ble oppført 1977 og ligger 100 m fra tunet.

===Bruksnr. 15, Solbakken (skyld 1 øre)===

Hadde tidligere vært husmannsplass (se under Husmenn). Utskilt fra bnr. 12. i 1909. Første eier var ''Johannes Martinsen'', f. 1857, sønn av Martin Mortensen Kvernebakken ([[Hvitstein]], se gnr. 125, bnr. 2). Johannes hadde tidligere hatt et hus i «Kleiva» (i Øvre Holmene, gnr. 128, bnr. 8), og flyttet nå huset hit. Var g. m. Bredine Bukta fra Hvarnes. Etter en del år flyttet Johannes til Tønsberg, og parten ble overtatt av hans far, ''Martin Mortensen''. Martin døde på Solbakken 1925. Senere har det vært eierskifte mange ganger; fra 1976 eies Solbakken av ''Sandar Billakkering''.

===Bruksnr. 16, Solheim (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1925 og solgt til ''Johannes Pedersen Tveitan'', som bygde hus her (om ham, se bnr. 8; jfr. bnr. 11 og 12 og [[Nomme#Bruksnr._9.2C_Nedre_Holmene_.28skyld_30_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 9]]). Senere eier ''Johannes Rismyhr'', f. 1897, g. m. Signe Johansdatter Gjerstad, f. 1902. Barn: 1. John, f. 1925, g. m. Ingrid Clementz, Tveitan, f. 1927. 2. Fridtjof, f. 1928, g. m. Astri Nilsen; bopel Kvelde. 3. Gunnar, f. 1931, g. m. Reidun Wiil; bopel Borre. 4. Astri, f. 1933, g. m. Einar Apenes; bopel Borre. 5. Sigurd, f. 1935, g. m. Eva Merete Slettingdalen, f. 1947.

''John Rismyhr'' f. 1925 og ''Ingrid Clementz Rismyhr'' f. 1927, 1985 - 1996.

''Gjermund Rismyhr'', 1996 -

===Bruksnr. 17, Pynten (skyld 1 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 12 og solgt til ''F. Sandberg'', Sandefjord. Senere solgt videre til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer''.

===Bruksnr. 18, Pynten II (skyld 1 øre)===

Utskilt 1948 fra bnr. 9 og solgt til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer'', som har hytte her.

===Bruksnr. 19, Pynten III (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1948 og solgt til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer''.

===Bruksnr. 20, Holmeneveien 53 (areal 7 mål)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1952 og i 1973 utskilt bnr. 24.

08.11.2021 - solgt til ''Morten Fossli''.

==Husmenn==

Første husmann vi hører om på Tveitan er ''Søren'' Tveitan-eie i 1680–90-åra; i denne tida får han 4 sønner, hvorav 2 døde som spebarn. Husmannen ''Lars Halvorsen'' betaler krigsskatt i åra 1712–21.

''Erik Larsen'', f. ca. 1696, d. 1763, nevnes som husmann i Heia under Tveitan fra 1730 til sin død. Enka bodde ennå i Heia da hun døde i 1790. Erik ble i 1759 dømt til å bøte 1 rdl. samt 2 rdl. i saksomkostninger for ved uforsiktighet å ha forvoldt en mindre skogbrann «utenfor Gjerstads engejorde». G. 1) m. Kari Sørensdatter, f. ca. 1691, d. 1752. Barn: 1. Søren, f. 1727, trolig identisk med husmannen Søren Eriksen i Burvall under Vestre Skorge. 2. Peder, f. og d. 1730. 3. Halvor, f. 1732. G. 2) 1753 m. Anne Danielsdatter, f. ca. 1719, d. 1757. Hun var trolig søster av Kirsti Danielsdatter, som fra midten av 1740-tallet bodde i Saga under Trevland, og Lars Danielsen, som på 1760-tallet bodde på Nordre Kullerød under Andebu prestegård. Barn: 4. Lars, f. og. 1753. 5. Kari, f. og d. 1754. 6. Daniel, f. 1756, d. 1757. G. 3) 1757 m. Ingeborg Torsdatter, f. ca. 1714, d. 1790. Ingen barn.

''Ivar Jonsen'', f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, var husmann på Tveitan fra senest 1787 og er notert som «husmann med jord» i 1801. To døtre ble konfirmert i 1793 og sies da å bo i Rønningen, som vel var navnet på husmannsplassen. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, men nevnes så i Pipenholt under Nordre Trollsås i perioden 1776-1784. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.

''Even Mikkelsen'', f. 1755 på Tutvet i Hedrum, var også «husmann med jord» i 1801. Han bodde 1789 på Tutvet, 1794 på en plass under Brekke, og senest fra 1799 på Tveitan. Plassens navn nevnes ikke. G. m. Mari Margrete Jonsdatter, f. 1768 på Høyvik under Bergan Nedre i Hedrum. Barn: 1. Mikkel, f. 1789. 2. Jon, f. 1794. 3. Oline, f. 1799. 4. Fiken, f. 1802, g. 1847 m. Lars Olsen, som i 1865 var [[innerst]] på Øvre Åmot i Skjee.

I 1823 ble Tveitan-Heia utskilt og året etter solgt til selveierbruk (se bnr. 2, jfr. bnr. 8 og 14).

I 1848 dør husmannen ''Lars Pedersen'', 37 år gl.; uvisst hvor han har bodd.

I 1865 finner vi 3 husmenn, 2 med jord, 1 uten; de holdt visst alle til i ''Klopprønningen'':

''Olaus Olsen'', f. 1817, d. 1892, g. m. Inger Marie Jensdatter, f. 1828; sønn Johan Kristian, f. 1849 På Tveitan. Han bodde i de gamle husene nede ved elva, der hvor det i uminnelige tider hadde vært klopp over; derav navnet «Klopprønningen». Olaus var bygdevekter (se Kulturbindet, s. 381), og han hadde en hund, «Sporra», som skulle hjelpe til med å jage fantefølger og løse eksistenser. Men den var ikke bedre dressert enn at den mange ganger gikk løs på Olaus isteden.

''Kittil Kristoffersen'', f. 1817 i Hedrum, g. 1853 m. enken Anne Marie Kristoffersdatter, f. 1812 på Møyland. Kittil var tømmermann og en flink møbelsnekker. Hadde i 1860 av Abraham Larsen fått festet jordstykket «Rydningen» (under bnr. 12). Kittil bodde her iallfall til etter 1875. Men husene brant for ham, han flyttet vekk,og branntomta («Kittiltomta») lå der i minst 30 år. Se videre bnr. 15.

Den tredje husmannen som nevnes her i 1865, er ''Guttorm Andersen'', han er «uten jord». F. 1842 i Hogsrød i Andebu, g. m. Elen Martine Jakobsdatter, f. på Gulli 1842; sønnen Ingvald Anton, f. 1865. Guttorm er «handsagskjærer».

Senere hører vi ikke lenger om husmenn på Tveitan.

Berg

2026-05-20T20:16:17Z

HansAnders: /* Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30). */

'''41 Berg'''

'''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):

«Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»

'''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.

'''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || ||
|- valign="top"
!1667
|2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, trær 5 t ||
|- valign="top"
!1723
|2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 13 t 4 skj. havre ||
|- valign="top"
!1803
|2 || 2 || 9 || || || || || 10 t ||
|- valign="top"
!1820
|2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug, 
½ t bygg, 
12 t havre, 
10 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete, 1 ⅞ t rug, 3 ⅝ t bygg, 14 ¼ t havre, 19 t poteter ||
6 8 à 10 4 à 8 3 à 6 3 à 6
|- valign="top"
!1875
|7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete, ⅞ t rug, 4 t bygg, 25 t havre, 10 skålpd. grasfrø, 24 ½ t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 7
*1888:11
*1904: 11
*1950: 20

Antall personer.'''
*1711: 7
*1801: 18
*1845: 36
*1865: 43
*1891: 40

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe.
*1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste.
*1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom.
*1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.
[[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]

'''Sag.'''

Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).

Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.

__TOC__

==Eiere==
[[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.

I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.

==Brukere==
''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av

''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.

''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.

''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen

''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen

''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).

==Bruk 1==
''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).

===BRUK 1 a===
''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.

===BRUK 1 b===
Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).

===BRUK 1 c===
''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).

====BRUK 1 c.a====
«Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).

===BRUK 1 d===
Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).

==Bruk 2==
Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.

===BRUK 2 b===
Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).

==Bruk 3==
(= Bruk 1 c + Bruk 2 b)

''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror

''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:

:«En Drikkeviise.
:Viger herfra I urolige Griller,
:viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,
:Tanker om Tiden og Verden kun skiller
:Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,
:hver med sin Naboe gjør som jeg med min,
:drukner Bekymring i dette Glas Viin.»

Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).

===BRUK 3 a===
''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).

===BRUK 3 b===
Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.

==Bruksnumre==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===

''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen
[[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]
''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter
[[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]
''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn
''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.

''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.

Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).
Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.

Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.

Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3.

Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.

'''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===

''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn
[[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]

''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn

''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen

''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen

''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.
Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn

''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.

'''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.

'''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===

''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til
[[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]
''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn
[[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]
''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.

Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:
«Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»

I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen

''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1 200 000 til sønnen

''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.
[[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]
Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).

De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.

'''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.
'''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.

===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===
Part av '''Rønnnigen.'''

Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til

''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).

Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.

===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===
1/16 i '''Bergsfossen'''.

Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.

===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===

Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.

==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===

Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til

''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]

''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer

''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]
kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]
[[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]
I 1964 solgt til
''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.

''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000–. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.

Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.

====Oppdatering 2019====
*'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.
*'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.
*'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.

===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===

Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).

''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,
[[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]
''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.

Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen

''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Karoline, f. 1900, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av
[[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]
''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).

Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim; bopel Oslo.
[[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]
Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan", den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka "Med Johan på sjø og land" Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen
[[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]

''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964).Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn

''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn

''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.

Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.
[[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]
'''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.

'''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.
Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom)

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.

====Oppdatering 2015====

Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]

===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===

''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn

''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn
[[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]
''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn

''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn

''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn

''Tor Johansen'' 2002—. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling.

Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset

'''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).

===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===
1/16 i '''Bergsfossen.'''

Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.

===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===

Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===
[[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]
[[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.

===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).===

Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til

kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.

Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna

''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.

Seinere eiere er:

''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til

''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).

===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra
(kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til
[[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]

''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til

''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).

Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror

''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling

''John Martin Pettersen'' 2005–2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren

''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019–. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup & Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.

Bnr. 14 er på 11 mål.

===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).

===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.

===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.

===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===
[[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]

Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til

''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til

''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.

===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn

''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.

''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.

===Bruksnr. 21===

Utskilt fra bnr. 9 i 1953.

Eier fra 1996 er

''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen''

===Bruksnr. 22. Nyberg===
Utskilt fra bnr. 2 og solgt til
''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1.Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1 550 000 til

''Arne Olav Haukland'' 2011–.

===Bruksnr. 23 Gamlestua===

5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''

2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''

1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''

===Bruksnr. 25===
Utskilt fra bruksnr. 2 i 1965 og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625 000 til ''Øystein Langdalen'' (1989–1997). Han solgte i 1997 for 665 000 til ''Heidi Hafsås'' 1997–-2014.

04.06.2014 - Solgt til ''Laura Guciuviene og Linas Gucius''.

===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===
''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.

===Bruksnr. 29, Eikebakken===
Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til

''Håvard Dahl'' 1968–. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.

===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===

===Bruksnr. 31===
Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til

''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene

''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.

===Bruksnr. 32===
Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til

''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene

''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.

===Bruksnr. 33, Vestråt===
Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren

''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn

''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren

''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.

===Bruksnr. 34===
Badeplassen ved Stålerødvannet

===Bruksnr. 35===
Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.

===Bruksnr. 36===
Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.

===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===
Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle

''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.

===Bruksnr. 38===
6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].

===Bruksnr. 39===
Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.

===Husmenn===

'''Rønningen.'''

Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.

''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.

''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.

Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av

''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.

Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.

'''Ødegården.'''

På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.

'''Bergs-Enga.'''

Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.

'''Kleppanmoen.'''

Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.

[[Kategori:Berg i Andebu]]
[[Kategori:Gårdshistorie]]

Østre Hasås

2026-05-19T13:55:29Z

HansAnders: /* Husmannsplasser */

'''110. Østre Hasås'''

''Navnet'' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen ''Verpedal'' (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|6
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|4
|7
|
|36
|10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|11
|
|8
|
|34
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|10
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|9
|
|4
|1
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|3
|8
|1
|6
|
|140 skpd.
|½ t hvete, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
8 t havre 
8 t poteter
|6 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|1
|3
|10
|8
|4
|1
|
|2 t hvete, 
2 t rug, 
5 t bygg, 
25 t havre, 
½ t erter, 
½ t vikker, 
500 skålpd. grasfrø, 
10 t poteter, 
2 mål til andre rotfrukter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 10
*1865: 11
*1891: 19

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
*1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
*1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
*1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

hovedbølet:

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

Hedrum prestebord ................ 1 bpd. smør

Verpedal:

Andebu prestebord ............ 2 gjess

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

hovedbølet:

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg) .............................................. 2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692) .. 1 bpd. smør

Verpedal:

Hedrum prestebord .................... 1 bpd. smør

Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi vet om er ''Søren'', som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen ''Halvor'' kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

''Rasmus'' ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

''Anders Rasmussøn'' 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av ''Amund'', som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

''Lars'' ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

''Jon Olsen'' 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen'' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen'' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Ole Jonsen'' ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

''Nils Mikkelsen Skjelland'' døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, ''Kari Andersdatter'' (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

''Halvor Gulbrandsen'' ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

''Anders Nilsen'' 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779 tar Anders sønnen ''Nils'' til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

''Nils Andersen'' 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Mathias Andersen'' 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

''Søren Martin Larsen'' 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

''Lars Eriksen'' 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

''Lars Hansen Gjein'' 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1 og 2'''===
[[Fil:310.001.001.jpg|200px|mini|venstre|Oskar Osmundsen Østre Hasås.]]
[[Fil:310.002.001.jpg|200px|mini|Østre Hasås.]]

''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

''Ernst Vilhelm Osmundsen'' 1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945 i Sandar. Barn: 1. Anette, f. 1968. 2. Christian, f. 1971

''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 1944 i Tønsberg.

Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til

''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr. 3

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av '''marknavn''' merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.

===Bruksnr. 3 og 4===
[[Fil:110.003.001.jpg|350px|mini|Bilde: Østre Hasås.]]

''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.

''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.

''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Barn er: 1. Anders Emil, f. 1977, som har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng.
Osmund var sambo m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 1. Charlotte, f. 1984, har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. samboer Gisle Saga. 2. Kjersti, f. 1989, sambo m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1
[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|mini|NIBIO gårdskart som viser gnr. 300, bnr. 3 og 4 og gnr. 311, bnr. 5 og 18 samt gnr. 300, bnr. 1,2 og 10 ]]
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

'''Marknavn:''' Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Gnr. 310, bnr. 3 og 4 pluss gnr. 311, bnr. 5 og 18 har til sammen 145 da jord, 1 540 da skog og 50 da annet i følge NIBIO´s gårdskart. Jorda er leid bort. Første traktor kom 1952. Det var kuer her fram til 1968.
* '''Bygninger:''' Våningshus fra 1957 ble restaurert 2005. Sidebygning ble gjenreist 2014. På plassen Hov under bnr. 3 ble det bygd skogshusvære 1929.

===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===

''Hasås sag''

==Verpedal==

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel'' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans'' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders'' og ''Rasmus'' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans Hasås-eiet'' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under ''Østre Hasås'' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv'' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

''Abraham Iversen'' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); F. 1784 på Pipenholt, d. 1860 på Nedre Løkje i Skjee hos sin sønn Hans som da bodde der. G. 1805 m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine, f. 1816 d. 1853 på Nedre Holand. G. 1848 m. Anders Iversen Nedre Holand f. 1810, d. 1901. 3. Hans, f. 1819, d. 1902 i Dalen i Kodal. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-Saga f. 1822, d. 1893. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

''Nils Hansen'' var «inderst» i ''Håv'' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen.|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.

''Mathias Olsen'' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

''Johannes Nilsen'' var husmann i ''Håv'' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.).

''Hans Nilsen Logne'' var husmann i ''Håv'' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

''Hans Mathias Kristensen'' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.

''Hans Kristian Halvorsen'' var husmann i ''Håv'' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

''Anders Mathias Andersen'' var husmann (inderst) i ''Håv'' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv'' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.

''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I ''Håv'' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen ''Rompa'' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen'' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I ''Nedre Håv'' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen'' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen'' fra Andebu, 1901–03.

Husene i ''Øvre Håv'' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hovedbølet. – Selve navnet ''Håv'' betyr «høydedrag mellom to daler».

I ''Guroa'' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

Østre Hasås

2026-05-19T13:08:03Z

HansAnders: /* Husmannsplasser */

'''110. Østre Hasås'''

''Navnet'' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen ''Verpedal'' (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|6
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|4
|7
|
|36
|10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|11
|
|8
|
|34
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|10
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|9
|
|4
|1
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|3
|8
|1
|6
|
|140 skpd.
|½ t hvete, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
8 t havre 
8 t poteter
|6 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|1
|3
|10
|8
|4
|1
|
|2 t hvete, 
2 t rug, 
5 t bygg, 
25 t havre, 
½ t erter, 
½ t vikker, 
500 skålpd. grasfrø, 
10 t poteter, 
2 mål til andre rotfrukter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 10
*1865: 11
*1891: 19

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
*1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
*1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
*1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

hovedbølet:

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

Hedrum prestebord ................ 1 bpd. smør

Verpedal:

Andebu prestebord ............ 2 gjess

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

hovedbølet:

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg) .............................................. 2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692) .. 1 bpd. smør

Verpedal:

Hedrum prestebord .................... 1 bpd. smør

Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi vet om er ''Søren'', som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen ''Halvor'' kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

''Rasmus'' ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

''Anders Rasmussøn'' 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av ''Amund'', som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

''Lars'' ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

''Jon Olsen'' 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen'' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen'' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Ole Jonsen'' ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

''Nils Mikkelsen Skjelland'' døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, ''Kari Andersdatter'' (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

''Halvor Gulbrandsen'' ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

''Anders Nilsen'' 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779 tar Anders sønnen ''Nils'' til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

''Nils Andersen'' 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Mathias Andersen'' 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

''Søren Martin Larsen'' 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

''Lars Eriksen'' 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

''Lars Hansen Gjein'' 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1 og 2'''===
[[Fil:310.001.001.jpg|200px|mini|venstre|Oskar Osmundsen Østre Hasås.]]
[[Fil:310.002.001.jpg|200px|mini|Østre Hasås.]]

''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

''Ernst Vilhelm Osmundsen'' 1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945 i Sandar. Barn: 1. Anette, f. 1968. 2. Christian, f. 1971

''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 1944 i Tønsberg.

Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til

''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr. 3

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av '''marknavn''' merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.

===Bruksnr. 3 og 4===
[[Fil:110.003.001.jpg|350px|mini|Bilde: Østre Hasås.]]

''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.

''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.

''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Barn er: 1. Anders Emil, f. 1977, som har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng.
Osmund var sambo m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 1. Charlotte, f. 1984, har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. samboer Gisle Saga. 2. Kjersti, f. 1989, sambo m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1
[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|mini|NIBIO gårdskart som viser gnr. 300, bnr. 3 og 4 og gnr. 311, bnr. 5 og 18 samt gnr. 300, bnr. 1,2 og 10 ]]
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

'''Marknavn:''' Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Gnr. 310, bnr. 3 og 4 pluss gnr. 311, bnr. 5 og 18 har til sammen 145 da jord, 1 540 da skog og 50 da annet i følge NIBIO´s gårdskart. Jorda er leid bort. Første traktor kom 1952. Det var kuer her fram til 1968.
* '''Bygninger:''' Våningshus fra 1957 ble restaurert 2005. Sidebygning ble gjenreist 2014. På plassen Hov under bnr. 3 ble det bygd skogshusvære 1929.

===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===

''Hasås sag''

==Verpedal==

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel'' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans'' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders'' og ''Rasmus'' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans Hasås-eiet'' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under ''Østre Hasås'' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv'' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

''Abraham Iversen'' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); F. 1784 på Pipenholt, d. 1860 på Nedre Løkje i Skjee hos sin sønn Hans. G. 1805 m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816. 3. Hans, f. 1819, g. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-Saga. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

''Nils Hansen'' var «inderst» i ''Håv'' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen.|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.

''Mathias Olsen'' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

''Johannes Nilsen'' var husmann i ''Håv'' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.).

''Hans Nilsen Logne'' var husmann i ''Håv'' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

''Hans Mathias Kristensen'' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.

''Hans Kristian Halvorsen'' var husmann i ''Håv'' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

''Anders Mathias Andersen'' var husmann (inderst) i ''Håv'' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv'' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.

''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I ''Håv'' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen ''Rompa'' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen'' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I ''Nedre Håv'' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen'' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen'' fra Andebu, 1901–03.

Husene i ''Øvre Håv'' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hovedbølet. – Selve navnet ''Håv'' betyr «høydedrag mellom to daler».

I ''Guroa'' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

Vestre Hotvedt

2026-05-10T17:03:15Z

HansAnders: /* Dammen. */

'''33 Vestre Hotvedt'''

'''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

'''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.

På Øde-Hotvedt (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.

'''Navn.''' ''Bergan'' (underbruk) må gå tilbake på en gno. form ''Bergnar'' «bergene», best. form flertall av ''berg''. — ''Stubsrød'' (underbruk), i dag skrevet ''Støvsrød'' (utt. ''stø'ffsre''), vel av det gamle mannsnavn ''Stufr'' og ''ruð'' «rydning»; også gårdsnavn i Botne.

'''Bålag:''' Alle Hotvedt-gårdene, Øde-Hotvedt, Hanedalen, Halum, Sommerstad og Båhus.

'''Skylden.''' V. Hotvedt var hele tiden fullgård. Den gamle skyld var:

{| class="wikitable"
|-
|| Selve V. Hotvedt
|| 3 bpd. smør
| rowspan="3" valign="middle" | tilsam. 4 bpd.18 mk. smør
|-
|| Underbruket Bergan
|| 1 bpd. smør
|-
|| Underbruket Stubsrød
|| 18 mk. smør
|}

I 1667-matrikkelen ble hovedbølet forhøyet til 3 bpd. smør og 12 ½ lispd. tunge, mens underbrukene forble uforandret. 1838: 17 daler 18 skill. 1888 og 1904: 27 mark 96 øre.

V. Hotvedt ble alt tidlig meget oppstykket og er i dag en av prestegjeldets mest oppdelte gårder.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|2 || 4 || 9 (husm. 1) || 6 || 12 (husm. 1) || 4 ||4 || ||Sår 16 t, trær 6 t ||
|- valign="top"
!1667
|2 || 4 || 12 || 5 || 10 || || ||58 || ||
|- valign="top"
!1723
|3 || 3 || 18 || || 12 || || || 58 || 3 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 16 t havre ||
|- valign="top"
!1803
|6 || 4 || 14 || || || || || || 14 t ||
|- valign="top"
!1820
|6 || 6 || 22 || || || || || || 18 à 19 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|9 (+ 4 plasser) || 6 || 21 || || 18 || || 4 || || 1/4 t hvete, 3/8 t rug, 2 t bygg, 26 t havre, 20 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|14 || 8 || 35 || || 14 || ||2 || 278 skpd. || 1 5/16 t hvete, 4 7/16 t bygg, 28 1/8 t havre, 26 1/2 t poteter ||
6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
|12 || 6 || 31 || 15 || 10 || || 2 || ||1 3/8 t hvete, 1 ½ t rug, 5 ¼ t bygg, 28 ¾ t havre, 30 skålp. grasfrø, 2/9 skj. vikker, 27 ½ t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 9
* 1888: 27
* 1904: 27
* 1950: 42

'''Antall personer.'''
* 1711: 8
* 1801: 32
* 1845: 64
* 1865: 64
* 1891: 54

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til noe hustømmer, samt noe bokeskog, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast. Litt rydningsjord. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
* 1803: Tilstrekkelig skog og fornøden havn, men noe skral i vanskelige år.
* 1820: Den søndre del: I slett bruk. God havn, og skog betydelig til salg. Noe tungvint m.h.t. innhøstingen. Den nordre del: I tålelig drift. God havn. Skog til husbehov og noe til salg. Den østre del: Tilstrekkelig havn. Skog ikke ubetydelig til salg. Noe tungvint. Den mellomste del: Tilstrekkelig havn. Fornøden skog og noe til salg.
* 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Havn mere enn tilstrekkelig til besetningene. De større bruk har nok skog til husbehov, noen av de mindre bruk bare til ved og/eller gjerdefang, mens noen små bruk mangler skog. Alt i alt kan av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk årlig selges for 138 ½ spd.

V. Hotvedt nevnes som ''dragonkvarter'' i 1720-åra, i 1750 og i 1765.

'''Sag og kvern.'''

Gården hadde ''sag'' på underbruket ''Bergan''. Nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 480 bord, videre utover i 1600-tallet omtrent det samme, 1661 og 62 tils. 1320 bord. Andebu prestebord eide en tid halve Bergan og dermed også halvten i saga. Av denne fikk prestebordet ½ rdl. i året i fast grunnleie. Oppsitterne eide ca. 1660 den annen halvdel, men ble snart eiere av hele saga. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Bergan-saga uprivilegert («redusert»). Ved en besiktelse s.å. heter det at der intet tømmer er, da skogen er uthugget og til dels «nedbrent» (dvs. ved bråtebrann i forbindelse med nyrydning). Og både i 1700 og 1720 ligger saga «øde», men er straks deretter blitt gjenoppbygd, og i 1722 skjæres 84 bord, i 1724 480 bord. Ca. 1760 brant saga, men i 1763 er den gjenoppbygd. I 1769 heter det at demningen er råtten og må istandsettes.

I 1816 holdtes besiktelse på ''V. Hotvedt-saga'', og kvantumet ble satt til 5 tylfter tømmer årlig. — I 1824 har Erik Hansen satt opp ei ''ny sag i Bergan-bekken''. Den kunne bare brukes få dager vår og høst, og da eieren hadde ubetydelig skog og leieskur ikke kunne påregnes, fant skjønsmennene at kvantumet ikke kunne settes høyere enn 1 ½ tylfter. Antagelig er dette den saga som lå like nord for husene i Støvsrød i delet mot V. Hotvedt og visstnok ble kalt «Bergan-saga».

I førstningen av 1800-tallet hadde brukere på V. Hotvedt også part i Hanedalsaga. — I 1838 var det igjen besiktelse på en ''ny sag'' på ''V. Hotvedt'', satt opp av Anders Pedersen m.fl. Skjønsmennene fant at saga bare kunne brukes høst og vår og ved flom, og da det var flere sager i samme vassdrag, ble det ingen leieskur. Det årlige kvantum på denne saga ble satt til 2 tylfter tømmer. — Denne saga lå visst også i Bergan-bekken, men lenger øst, litt nord for husene på V. Hotvedt.

V. Hotvedt hadde fra gammelt også ''bekkekvern''. I 1661 heter det at den maler til husets behov. Ble ødelagt ca. 1677, men i 1723 er den gjenoppbygd. Ved en åbotsforretning i 1769 opplyser Jesper Larsen at han vil sette opp et lite kvernebruk, da de tidligere eiere ikke har holdt kverna vedlike. I 1770 har den 1 par steiner og settes til 24 skill, i årlig avgift.

__TOC__

== Eiere ==

Sandar kirke og prestebord eide i 1575 ½ bpd. smør i Hotvedt (antagelig i Bergan), likeså 1644, men året etter er denne parten gått over til Andebu prestebord. Den annen halvpart av Bergan ble 1636 kjøpt av Jakob Kjærås. Heller ikke i hovedbølet eide oppsitterne det hele i de første årtier av 1600-tallet. Således hadde en utenbygds bonde, Anders Hillestad, 1 bpd. smør her i 1615. Men i 1650 eier oppsitteren hele gården, bortsett fra Andebu prestebords part i Bergan, som prestebordet hadde lenge utover. Også senere eies V. Hotvedt alltid av oppsitterne og deres slektninger. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

I 1593 og 1604 heter oppsitteren ''Trond''. Fra 1605 til ca. 1640 bor ''Rasmus'' her, visstnok innflytter. Var meget velstående og eide etter hvert foruten selve V. Hotvedt og det meste av underbrukene, en hel del gårdparter rundt i bygdene. I 1624 skattet han av ialt ca. 5 skpd. tunge, fordelt slik:

{| class="wikitable"
|-
||V. Hotvedt
||1 skpd. tunge ( = 3 bpd. smør)
|-
||Støvsrød
||½ hud ( = 18 mk. smør)
|-
||i Bergan
||2 skinn ( = 6 mk. smør)
|-
||S. Råstad i Stokke
|| 6 bpd. smør
|-
||i Ulsrød
|| 1 ½ pd. smør
|-
||i S. Haslestad i Våle
||5 lispd. tunge
|-
||i V. Skåra i Tjølling
|| 18 mk. smør
|-
||i Ø. Skåra i Tjølling
||9 mk. smør
|-
||i Toverød
|| 18 mk. smør
|-
||i Valle i Ramnes
|| 1 bpd. Smør
|}

Rasmus drev også meget med skogsdrift; ca. 1635 skar han på to av Hotvedt-sagene. Han forsvinner fra Hotvedt ca. 1640 og etterfølges av

''Nils Mathiassøn'' ca. 1640—52, da han døde. Hadde bodd her og hatt del i gårdsdriften også før Rasmus flyttet. G.m. Barbro Jakobsdtr. Kjærås, d. 1687. Barn: 1. Anne, f. 1631, g.m. Helge Halvorssøn(?), se ndfr. under avsnitt A. 2. Kari, f. 1635, g.m. Hans Halvorssøn [[Kjærås]] (se d.g.). 3. Else, f. 1637, g.m. Knut Hanssøn V. Hotvedt, se ndfr. under avsnitt B og under [[Vestre Skorge]], som Knut kom fra. Nils var kirkeverge. Etter ham er gården delt i to fram til forbi 1700; se videre henholdsvis avsnitt A og avsnitt B.

=== A. ===

''Helge'' har denne del ca. 1652—70. D. 1670. Var antagelig sønn av Halvor Berg i Andebu sogn. G.m. Anne Nilsdtr., f. 1631, se ovfr. 5 barn nevnes. Av sønnene overtok Nils senere bruket (se ndfr.), Halvor kom til [[Østre Hotvedt]] (se d.g.) og Hans til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). Datteren Else ble g.m. Ivar Hanssøn Ø. Skorge (se bd. III, s. 593), datteren Viveke ektet Lars Larsen Hanedalen d.y. (se [[Hanedalen]], Bruk 2). Etter Helge drev enken ''Anne Nilsdatter'' gården noen år. I 1680 brant det her (og også på Ø. Hotvedt), og Anne og hennes svigermor Barbro mistet «alle sine midler og huse». Bruket ble overtatt av sønn

''Nils Helgessøn'' ca. 1687—98, da han døde. G.m. Barbro Jensdtr. Bjørndal, d. 1738, 73 år gl. 2 barn nevnes (1 d. liten): 1. Anne, f. 1691, g.m. Lars Ellefssøn V. Tue i Sandar. 2. Helge, f. 1693, se ndfr., Bruk 1. Nils hadde parter i Sukke og Øde-Kjærås. Enken Barbro giftet seg igjen kort etter m.

''Hans Olsen'' ca. 1700—05. D. 1705. Var fra Anholt i Skjee. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Nils, f. 1701, se ndfr., Bruk 1. Hans bygslet også halve Bergan (prestebordets part) av presten Peder Jørgensen og flere parter av andre lodds-eiere. Boet etter ham sto i 167 rdl. netto. Enken ''Barbro Jensdatter'' drev så gården noen år, inntil hennes og Nils' sønn Helge overtok. Se videre ndfr., Bruk 1.

=== B. ===

''Ole'' har bruket ca. 1652—68, da han døde. Hustruen het Mari og d. 1672. Visst ingen barn. Ole var lagrettemann i 1666. Etter hans død hadde først enken og deretter arvingene gården.

''Knut Hanssøn'' ca. 1690—1705. D. 1705, 65 år gl. Var fra V. Skorge. G. 1) m. Else, f. 1637, datter av Nils Mathiassøn V. Hotvedt; hun d. 1699. G.2 ) m. Tora Ellefsdtr. Sommerstad, f. 1663. 1 sønn sammen, som d. liten. Øvrige personalia, se under [[Vestre Skorge]] (bd. III, s. 604). Knut kjøpte 1699, 15 mk. smør i gården av Hans Halvorssøn Kjærås. Fra ca. 1700 hadde han sønnen Ivar som medbruker. Se videre ndfr., Bruk 2. V. Hotvedt er nå resten av 1700-tallet delt i tre, Bruk 1, Bruk 2 og Bruk 3, og vi følger de tre bruk hver for seg.

=== Bruk 1 ===

''Helge Nilsen'' ca. 1721—40. F. 1693, d. 1743 på Austein på Brunlanes. G.m. Kari Pedersdtr. fra Eineren på Brunlanes. Barn: 1. Nils, f. 1735, bruker på Austein. 2. Anne, f. 1737, g.m. Søren Nilsen Jåberg i Sandar. 3. Else, f. 1740, g.m. Hans Andersen Haukerød i Sandar. Enken Kari giftet seg igjen m. Henrik Ingebretsen Haukerød. Helge, som noen år hadde drevet Hotvedt sammen med moren Barbro Jensdtr., bygslet dessuten fra 1721 halve Bergan av sogneprest Michael Crøger og ble ca. 1735 selveier på sin egen part. I 1740 makeskiftet han jord med sin halvbror Nils Hansen Vike, som eide Austein, slik at Helge fikk Austein og flyttet dit, og Nils fikk V. Hotvedt.

''Nils Hansen'' 1740—56. F. 1701 på V. Hotvedt, d. 1756 («forblødde av knivsår»). Hadde tidligere bodd på Døvle i Arnadal og på [[Vike]] (se d.g.,med personalia ang. 1. ekteskap). G. 2. gang 1739 m. Berte Kristensdtr. N. Teigen i Slagen, f. 1717, d. 1788 på Lille Stang i Slagen. Nils og Berte fikk 8 barn sammen, hvorav 4 døde små; de øvrige var (i tillegg til de 4 som levde opp av 1. ekteskap): 5. Mari, f. 1740, g. 1782 m. Lars Kristensen S. Rørås i Slagen. 6. Idde, f. 1748. 7. Abraham, f. 1751. 8. Kristen, f. 1755 på Teigen, ble bruker på Lille Stang. Nils eide også part i [[Sommerstad]] (s. d.) og i [[Halum]] (s. d.). Fra 1740 bygslet han halve Bergan av sogneprest Crøger. Året etter fikk han sagbevilling på 720 bord årlig skur på V. Hotvedt-saga. Enken Berte, som i 1759 giftet seg igjen m. Alf Pedersen Lille Stang, lot i 1758 V. Hotvedt-bruket selge ved auksjon for 505 rdl. til sønn av 1. ekteskap

''Jakob Nilsen'' 1758—96. F. 1731 på Vike, d. 1796. Lånte i forbindelse med kjøpet 400 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød. G. 1) 1760 m. Kristine Gulbrandsdtr. Honerød, d. 1784, 51 år gl. 8 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde, f. 1761, g. 1793 m. lensmann Erik Helliksen [[Berg]] (se d.g.). 2. Nils, f. 1763, se ndfr. 3. Anne, f. 1767, g. 1791 m. Ole Olsen [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Abraham, f. 1771, se ndfr. 5. Isak, f. 1777, kom til [[Løverød]] (se d.g.). G. 2) 1784 m. Maren Katrine Olsdtr. Gåserød, f. 1752, d. 1789. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristine, f. 1785. G. 3) 1789 m. Anne Andersdtr. N. Haugan, f. 1762, d. 1811. 2 barn sammen: 7. Maren Katrine, f. 1791. 8. Anne Elisabet, f. 1793, ektet 1. gang 1841 em. Augustinus Johannessen Valmestadrød (d. 1846), 2. gang 1847 em. Anders Mathiassen Ende i Fon, f. 1792. — Jakob Nilsens enke Anne Andersdtr. giftet seg igjen 1798 m. Ole Isaksen V. Hotvedt (se ndfr., Bruk 2 c).

Jakob Nilsen solgte i 1796 gården for 600 rdl. til de to yngste sønner, ''Abraham Jakobsen'' og ''Isak Jakobsen''. Eldste sønn ''Nils Jakobsen'', som var odelsberettiget, protesterte mot salget og forlangte å få innløse gården. Isak gikk for sin halvdels vedkommende med på dette og solgte 1799 sin part til Nils, mens Abraham nektet å selge sin halvpart. Det kom til rettssak, som gikk både til oberbirkeretten og helt til høyesterett, som i 1801 fastslo at Abraham måtte fravike sin part, som Nils så fikk skjøte på i 1803. Abraham kjøpte gård på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a).

''Nils Jakobsen'' 1799—1838. F. 1763, d. 1838, g. 1) 1823 m. Anne Johannesdtr. Haugberg, f. 1796, d. 1825; ektesk. barnløst. G. 2) m. Johanne Marie Pedersdtr., f. 1797 i Sandar, d. 1880. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1) 1854 m. Abraham Andersen [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2), g. 2) 1875 m. Ole Kristian Olsen Briskemyr (Trolldalen); personalia, se [[Gulli]], bnr. 2. 2. Jakob, f. 1829, se ndfr., bnr. 8. 3. Anne Marie, f. 1832, g. 1859 m. John Klemetsen, Vinnelrød, f. 1835 på M. Jerpekjønn i Ramnes; kom til Øvre Løke i Stokke. Dessuten hadde Nils en sønn utenfor ekteskap, Gulbrand Nilsen, f. 1802, som han i 1825 lyste i kull og kjønn, se ndfr. I 1797 lånte Nils 595 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Nils kjøpte i 1800 naboene Anders Fransens og Nils Mathiassens anparter i gårdens sag for 20 rdl. I 1802 bortbygslet han pl. Dammen til Even Tollefsen (se under Husmenn). I 1823 overdro Nils for 50 spd. pastor Klem i Stokke rett til for hans mulig etterlevende enke, sålenge hun måtte bebo enkesetet Gjennestad, å utsøke brenneved i Nils' skog, «på det sted i skogen hun finner for godt, og så meget hun behøver», dog ikke trær som måtte være skikket til «verdigere bruk», så som skipsbygningstømmer osv. Ved skiftet etter Nils sto boet i den betydelige sum 1503 spd. netto. Gården ble utlagt sønnen Gulbrand Nilsen. Se videre bnr. 1.

=== Bruk 2 ===

''Ivar Knutsen'' ca. 1700—47. F. 1673, d. 1750. G. 1) m. enken Berte Sørensdtr. fra N. Løkje i Skjee, d. 1712, 44 år gl. I sitt tidligere ekteskap hadde Berte sønnen Søren Larsen, f. ca. 1695, og datteren Live Larsdtr., f. ca. 1697. Ivar hadde med Berte sønnen 1. Jakob, f. 1701, se ndfr. G. 2) m. Randi Torbjørnsdtr. Sti, f. 1690, d. 1756. Barn: 2. Knut, f. 1714, d. tidlig. 3. Berte, f. ca. 1716, g. 1) m. Nils Olsen, se ndfr., 2) m. Lars Kristensen, se ndfr. 4. Rønnaug, f. 1718, g. 1746 m. Sivert Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 5. Else, f. 1722, g. 1) 1745 m. Hans Iversen Ø. Holand (d. 1747), 2) 1748 m. Peder Pedersen [[Øvre Holand]] (se d.g.). 6. Randi, f. 1726. Sammen med andre loddseiere solgte Ivar i 1718 1 bpd. 6 mk. smør i V. Hotvedt til Anders Kristensen Askjem; se videre Bruk 3. Fra 1720 bygslet Ivar prestebordets halvpart i underbruket Bergan. Ivars eldste sønn

''Jakob Iversen'', f. 1701, d. 1742, synes å ha vært farens medbruker fra ca. 1723 til sin død. Jakob ektet 1731 Kjersti Guttormsdtr. Omdal i Skjee; ektesk. visst barnløst. Kjersti giftet seg igjen m. Tor Gulbrandsen [[Våle]] i Andebu (se d.g.). I 1747 solgte Ivar Knutsen og Tor Våle sine parter i V. Hotvedt til Ivars svigersønn

''Nils Olsen'' 1747—48. F. 1716 på Ådne, d. 1748, g.m. Berte Iversdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsti, f. 1744, g. 1763 m. Henrik Iversen Bjørndal; de kom til Bettum i Skjee, deretter til Tveiten i Sem. 2. Else, f. 1746. Ved skiftet etter Nils var boet fallitt. Enken Berte giftet seg igjen 1749 m.

''Lars Kristensen'' 1749—59. F. ca. 1723, muligens fra Sandar, d. 1759. Lars og Berte hadde ingen barn sammen. Lars lånte 1757 80 rdl. av kjøpm. Hans Kristensen i Sandefjord og kjøpte s.å. av sistnevnte m.fl. 18 mk. smør i V. Hotvedt; ble derved eiende 1 ½ bpd. smør i gården med underbruk. Etter Lars' død fikk enken Berte en hård og langvarig sykdom (d. 1763); boet etter henne sto i netto 182 rdl. Gården ble i 1761 for 505 rdl. solgt ved auksjon til

''Jesper Larsen'' 1761—87. F. 1719 på Ø. Gallis, d. 1787. Kom hit fra N. Horntvedt i Skjee. G.m. Kari Hansdtr. (enke etter Anders Jakobsen, se Bruk 3), d. 1783, 57 år gl. Jesper solgte i 1773 halve bruket for 700 rdl. til Mathias Hansen, som senere også ervervet resten.

''Mathias Hansen'' 1773—ca. 1796. Mathias flyttet herfra til V. Haugan og deretter til Fuske i Arnadal. G.m. Marte Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1748. Barn f. på Hotvedt: 1. Lars, f. 1779. 2. Hans (tvilling), f. 1781, overtok etter faren på Fuske. 3. Randi, f. 1781. 4. Halvor, f. 1785. Mathias solgte ca. 1793 det halve til ''Nils Justsen'', av Hvitstein-slekt (jfr. bd. III, s. 720), f. 1772 på Bettum i Skjee. Nils flyttet herfra til Pisserød og deretter til [[Ljøsterød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Mathias og Nils solgte ca. 1796 hver sin halvdal til ''Isak Andersen''. Denne skilte i 1797 ut ''Romperønningen'', som han s.å. solgte til ovennevnte Hans Mathiassen. Denne solgte i 1803 parten videre til broren Lars Mathiassen på V. Haugan, som Romperønningen senere inngikk i. Isak solgte i 1798 og 99 resten av sin eiendom til tre; se Bruk 2 a, 2 b og 2 c.

==== BRUK 2 a. ====

''Søren Kristensen'' 1798—1802. G.m. Grete Isaksdtr.; de fikk her 1798 datteren Margrete, som ble g.m. Mathias Kristoffersen S. Strand i Sandar. Søren kjøpte parten for 540 rdl. og solgte igjen 1802 for 520 rdl. til

''Anders Pedersen'' 1802—40. F. 1769 på S. Holt, d. 1840, g. 1800 m. Anne Larsdtr. 0. Gjermundrød, f. 1776, d. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ingeborg Marie, f. 1803, d. 1819. 2. Kari, f. 1805, g. 1) 1830 m. em. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, g. 2) 1844 m. em. Paul Olsen, Rove i Fon. 3. Anne Elisabet, f. 1808, g. 1841 m. em. Hans Iversen Hvitstein, f. 1788 i Kvernene (Mønnerød); personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 16. 4. Peder, f. 1811, se ndfr. 5. Karen Dorthea, f. 1814, g. 1846 m. Erik Gulliksen ''Vestre Haugan'' (se d.g.). Anders kjøpte i 1804 også Bruk 2 b (s. d.). I 1833 skilte han ut og solgte jordstykket ''Løkkeåsen'' for 50 spd. til Kristen Olsen Halum; denne part har siden fulgt [[Halum]] (se d.g., bnr. 2). I 1837 overdro Anders halvparten av sin eiendom for 300 spd. til sønnen ''Peder Andersen'', som ved skiftet etter faren i 1840 for 400 spd. fikk utlagt også den annen halvdel. Se videre bnr. 9 (= Bruk 2 a + 2 b).

==== BRUK 2 b. ====

''Nils Mathiassen'' 1799—1804. G.m. Idde Nilsdtr. 2. barn f. her: 1. Hans, f. 1801. 2. Anne, f. 1803. Nils solgte bruket igjen i 1804 for 490 rdl. til ''Anders Pedersen'', se Bruk 2 a, som Bruk 2 b gikk sammen med til bnr. 9 (s. d.).

==== BRUK 2 c. ====

''Ole Isaksen'' 1799—1802. G. 1798 m. Anne Andersdtr. (enke etter Jakob Nilsen, se Bruk 1), d. 1811. Ekteparet ble skilt 1801. Ole står i folketell. 1801 oppført som «husmann m. jord» (i pl. Åsen u. V. Hotvedt); kom senere til [[Solberg|Pisserød-eie]] (s. d.). Ole solgte Hotvedt-gården i 1802 for 980 rdl. til

''Ole Larsen'' 1802—19. F. 1766 på N. Løkje i Skjee, d. 1819. G. 1) m. Kari Isaksdtr. Kriken på Veierland, d. 1809, 34 år gl. 4 barn: 1. Lars, f. ca. 1797, d. 1819. 2. Sibille, f. ca. 1800, g. 1823 m. Jakob Hansen Løkje. 3. Else, f. 1802, d. 1819. 4. Gunhild Marie, f. 1805, g. 1830 m. Gullik Hansen Årholt i Arnadal, f. 1800. G. 2) 1809 m. Mari Helgesdtr. V. Hasås, f. 1779, d. 1859. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Kristen, f. 1811, se ndfr., bnr. 10. 6. Helge, f. 1814, se ndfr., bnr. 10. 7. Mathias, f. 1817, kom til N. Bakke i Ramnes. Skiftet etter Ole viste en netto på 759 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1820 m.

''Erik Hansen'' 1820—32. F. 1793 på Ø. Hotvedt, d. 1832. Ingen barn sammen. Etter Eriks død drev enken ''Mari Helgesdatter'' gården til 1846, da hun overdro den til eldste sønn av 1. ekteskap, Kristen Olsen; se videre bnr. 10.

=== Bruk 3 ===

Utskilt i 1718 fra Bruk 2 (s. d.).

''Anders Kristensen'' 1718—38. F. 1663 på Askjem, d. 1740. Drev tidligere et bruk på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Etter hustruen Randi Hansdatters død i 1737 erklærte enkemannen ved skiftet at han p.g.a. sin høye alder og skrøpelighet (var blitt blind) hadde avstått gårdens bruk til eldste sønn Jakob, som fikk skjøte 1739 av de øvrige arvinger.

''Jakob Andersen'' 1739—52. F. 1689, d. 1758 på Skarsholt. I 1741 kjøpte han halve Skarsholt av sin svoger og flyttet dit, men beholdt Hotvedt-bruket og også halve N. Horntvedt, som han hadde kjøpt alt i 1715. Øvrige personalia, se under [[Skarsholt]]. Sønnen

''Kristen Jakobsen'' (d. 1745, 27 år gl.) som bodde her til sin død, har antagelig drevet gården for Jakob. G.m. Live Kristensdtr. 2 døtre, den ene døde liten, den annen Randi, f. 1744, vet vi ikke mere om. Enken Live giftet seg igjen 1748 m. Anders Kristensen Øde-Hotvedt. Jakob Andersen solgte gården i 1753 for 140 rdl. til sønn

''Anders Jakobsen'' 1753—56. D. 1756, 34 år gl. G.m. Kari Hansdtr. fra S. Slettingdalen. Ingen barn. Ved skiftet etter Anders, som viste en netto på 388 rdl., ble gården taksert til 300 rdl. Enken Kari giftet seg snart igjen m. Jesper Larsen på Bruk 2 (s. d.). Jesper solgte 1760 hennes arv etter Anders Jakobsen, 15 mk. smør, til Anders Nilsen [[Østre Hasås]] (se d.g.), som var g.m. Anders Jakobsens søster Idde. Denne part, sammen med Iddes arvelodd og lodder i V. Hotvedt innløst fra hennes søsken, ialt 1 bpd. 6 mk. smør, solgte så Anders Hasås i 1761 for 350 rdl. til

''Frans Andersen'' 1761—84. F. 1708 på Skarsholt, d. 1790 på Hotvedt. Hadde tidligere hatt gård på [[Hvitstein]] (se bd. III, s. 721, hvor personalia er inntatt). I anl. kjøpet lånte Frans 223 rdl. av «Øvrigheden i Larvik». Frans giftet seg 1761 3. gang m. Ales (Allis) Larsdtr. Toverød i Skjee, d. 1786, 54 1/2 år gl. Fra før hadde han barna: 1. Anders, f. 1745, se ndfr. 2. Abraham, f. 1756, kom til Gjerla i Skjee. Med Allis fikk han følgende 4 barn: 3. Helvig, f. 1762, d. 1780. 4. Sibille, f. 1764, g.m. Anders Nilsen Anholt i Skjee. 5. Henrik, f. 1766, se ndfr., bnr. 19. 6. Lars, f. 1768, se ndfr., bnr. 18. Frans solgte i 1780 halve gården til eldste sønn Anders. I 1784 solgte han resten til samme og tok opphold.

''Anders Fransen'' 1780—1809. F. 1745, d. 1809, ug. Drev meget med gårdhandel. Hans arvinger solgte i 1809 den ene halvpart til bror Lars Fransen og den annen til bror Henrik Fransen; hver halvpart utgjorde ⅛ av V. Hotvedt og 1/6 i Hanedalsaga. Se videre henholdsvis bnr. 18 og bnr. 19.

== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1, Storemyr (skyld mark 2,28)===

Ved skiftet etter Nils Jakobsen (se Bruk 1) i 1839 utlagt sønnen

''Gulbrand Nilsen'' 1839—75. F. 1802, d. 1875, ug. Var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1863—66. Brede Olsen Grorud bodde tilleie her med sin familie ca. 1867—77, hadde deretter gård på Grorud i Ramnes. Gården ble i 1880 solgt ved auksjon til

''Hans Hansen N. Haugan, Mathias Olsen Einarsrød, Erik Nilsen Høyjord'' og ''Kristoffer Hansen N. Haugan'' 1880—95. De solgte straks fra følgende parter: bnr. 2 (Askedal), bnr. 5 («Vestigården»), bnr. 6 (Dammen), bnr. 7 (innmark i Storemyr) og bnr. 8 («Vestistua»); se disse nr. Selgerne beholdt Storemyrskogen («Storskogen»), som senere utgjør bnr. 1. Bnr. 1 utgjør Storemyrskogen på ca. 700 mål.
I 1882 ble også utskilt bnr. 12 (s. d.). Ovennevnte eiere solgte i 1895 bnr. 1 for kr. 2000 til ''Martin A. Rød'', som i 1898 for kr. 1000 solgte videre til ''Anton Andersen Ødegården'' ([[Ødegården]],Fjellengen); personalia, se bnr. 7. Anton avhendet året etter bnr. 1 og 7 for tils. kr. 1500 til ''Anton Mathiassen Gallis'' (personalia, se bd. III, s. 422), som ved skjøte tgl. 1906 solgte videre for kr. 2000 til ''Anders Gjerstad'' (personalia, se bd. III, s. 778). Også
[[Fil:233.001.001.jpg|mini|Storemyr, Vestre Hotvedt bnr. 1, 7]]

''Anders Skorge'', som bygde uthus her, var eier en kort tid. Eiend. ble i 1911 for kr. 12 000 solgt til ''Joh. Ovestad'',''A. A. Blegeberg'' og ''O. Tomte'', som i 1917 avhendet bnr. 1 og 7 for kr. 15 000 til ''Karsten Grønn'', som s.å. for samme pris solgte videre til konsul ''Lars Christensen'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 for kr. 30 000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg, som i 1956 for kr. 50 600 overdro bnr. 1, 7 og 23 til datter ''Inger-Helvig Rogstad'', Oslo. Denne solgte igjen i 1974 til sønn og datter

''Trond Rogstad'' og ''Sofie Paus Rogstad'' 1974-97. Gårdstunet ble fradelt i 1997 med bnr. 49 (s.d.). Skogen ble solgt til ''Hanne Vegger Brynjulfsen'' og ''Jan Brynjulfsen'' og slått sammen med bnr. 19 (nytt nr.)

=== Bruksnr. 2, Askedal (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og i 1882 solgt til ''Andreas Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 4). Solgt i 1902 til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

=== Bruksnr. 3, Askedal (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879. Som bnr. 2. I 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

=== Bruksnr. 4, Askedal (skyld 60 øre)===

Utskilt fra bnr. 19 i 1846 og av Anders Kristoffersen d.y. for 160 spd. solgt til ''Nils Simensen [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]]'' (se d.g., hvor personalia finnes), som ca. 1850 solgte videre til

''Andreas Kristoffersen'' ca. 1850—1902. F. 1823 i Møylandhagen, d. 1917, 94 år gl. G. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdtr., f. 1821 på Hotvedt, d. 1899. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1848, se ndfr., bnr. 14 (Askedal). 2. Nils, f. 1850, skomaker, g. 1873 m. Helene Marie Eriksdtr. Ø. Hotvedt, f. 1842. 3. Karen Johanne, f. 1852. 4. Edvard, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 5. Ole, f. 1856, sjømann, d. 1881, ug. 6. Andrine Lovise, f. 1858, se ndfr., bnr. 25 (Støvsrød). 7. Anton, f. 1860, d. 1869. 8. Johan, f. 1862. 9. Ingvald, f. 1867, kom til Gallis-Lia (se bd. III, s. 424). Andreas Kristoffersen solgte i 1902 bnr. 2, 3 og 4 til ''Preben Hansen'', eieren av bnr. 19 m.fl. Bnr. 4 ble i 1911, sammen med Preben Hansens øvrige parter, innføyd i bnr. 19, nytt nr. (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 4 hadde i 1865 23 mål jord. De holdt 1 ku og 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og 2 t poteter og hadde skog til halvt vedbrenne. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer.

=== '''Bruksnr. 5, Vestigården''' (skyld mark 3,80)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt ved skjøte av 1883 til

''Edvard Andreassen'' 1883—1905. F. 1854, sjøm. og gbr., d. 1905, g. 1876 m. Berte Sofie Hansdtr., f. 1853 på Hotvedt, d. 1930. Barn: 1. Gulbrand, f. 1878, arb. på Framnæs, g.m. Anna Elgesem fra Sandar; bosatt Sandefjord. 2. Severin Anton, f. 1879, d. 1949, maskinsnekker, g.m. Magda Jørgensen fra Sandefjord, f. 1884, d. 1967; bosatt i Sem. 3. Othilde Anette, f. 1883, g. 1916 m. Lars Johansen, se bnr. 20. Etter Edvards død satt enken ''Berte Sofie Hotvedt'' med gården til 1919, da hun for kr. 21 500 + husvær m.v. solgte til brødrene Ludvig og Albert Hotvedt. Sistnevnte overtok i 1926 for kr. 7750 også den annen halvpart og ble eneeier.

''Albert Hotvedt'' 1919—61. F. 1898 på [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1), hvalf. og gbr., d. 1986, g. 1918 m. Dagny Elfrida Jørgensen, f. 1895 i Kristiania, d. 1986. 7 barn: 1. Jørgen, f. 1918, sjømann, d. 1946; ug. 2. Synnøve, f. 1920, g.m. drosjeeier Einar Hansen fra Hvitstein, f. 1920, d. 1972; bosatt Elgesem, Sandefjord. 3. Kristian, f. 1922, se ndfr., bnr. 41. 4. Erling, f. 1925, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1927, murmester, g. 1948 m. Ingebjørg Rismyhr, f. 1930 i Kodal; bopel Bergtun. 6. Arne, f. 1929, byggmester, ug.; bopel Furulund, Døvle. 7. Oddvar, f. 1932, murer, g.m. Tordis Bjørndal, f. 1929; bopel Soltun (Skjelland). I 1948 ble utskilt bnr. 41 (s. d.). Albert Hotvedt har vært medlem av bygdeboknemnda siden 1962. Han kjøpte tomt på Døvle i 1961 og bygde hus der; s.å. overdro han gården til sønn
[[Fil:233.005.001.jpg|mini|venstre|150px|Erling Hotvedt med et gammelt drivhjul fra saga på Vestre Hotvedt. Foto: År 2002. Solveig Skjelland.]]
''Erling Hotvedt'' 1961—. F. 1925, d. 2013, g. 1948 m. Astrid Trollsås, f. 1923, d. 1997. Barn: 1. Vidar, f. 1949, verkstedarb., g.m. Kirsten Berg, Holt, f. 1952; bosatt Ø. Hotvedt, bnr. 1, som han eier sammen med faren. 2. Jorunn, f. 1950, g.m. mekaniker Arvid Konradsen fra Vallø, f. 1950; (deres barn: Lotte, f. 1977, Gøran, f. 1982); bosatt Eik. 3. Aud Elisabeth, f. 1956..[[Fil:033.005.000.jpg|mini|200px|Vestigården, Vestre Hotvedt gnr. 33/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] Erling Hotvedt kjøpte i 1978 også bnr. 8 (nytt nr.), s. d. Ved skifteoppgjør i 2016 overdratt til sønnen

''Vidar Hotvedt'' 2016-18. Personalia se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. Sønnen, Jan Vidar med familie, bor her fra 2016 og overtar gården i 2018.

Bnr. 5 har 50 mål jord og ca. 150 mål skog, beliggende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1923, uthus ca. 1900, bryggerhus med ved- og vognskjul 1930, smie. Nytt vannanlegg 1950, med el. pumpe. Har hatt hestevandring; el. motor siden 1930. Hatt treske- og rensemaskin. På gården står en gl. ask, plantet av Kristiane Grorud ca. 1870.

'''Marknavn:''' I innmarken: Danmærk, Roæ, Setoæ, Søndre Løkkæ, Dyrehagæn; i utmarken: Åsen (med gl. tomt), Furruåsen, Støvseredælen, Svinehauen (har felles drivsel med «Nordistua»).

'''Antikviteter:''' Gl. høgsetestavle, nå i Hynnestua på Vestfold Fylkesmuseum.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 25 høns.

'''Avling:''' 15—20 t hvete, 15—20 t havre, 30—50 t poteter.

=== Bruksnr. 6, Dammen (skyld 48 øre)===

Tidligere husmannsplass, se ndfr. Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til

''Hans Jakobsen'' 1879—1919. F. 1848 på Ø. Flåtten-pl., d. 1933 på Gulli, g.m. Elen Marie Olsdtr., f. 1847 På Skarsholt, d. 1888. De hadde tidligere vært husmannsfolk på Vinnelrød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Hans Edvard, f. 1866 på Skarsholt, d. 1919, g. 1882 m. Maren Andrea Andersdtr., f. 1864 på V. Hotvedt. 2. Johan, f. 1868 på Kjærås (blind), d. 1931, bodde i et hus oppe i Gullibrekka på Skjellands grunn. Johan var salmaker og vedhugger; hans h. Kristine (Stina) Gundersen (f. 1873), som også var blind, strikket, og de greide seg selv. 3. Ole, f. 1871 på Vinnelrød, se bnr. 23 (Damrønningen). 4. Andrine Karoline, f. 1874 på Vinnelrød (blind), d. 1956; g.m. Sigfred Schilling, som også var blind, og begge var ansatte på Blindes Utsalg i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1877 på Vinnelrød, bodde senere på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9). 6. Olaf, f. 1879, d. 1897 (blind). 7. Hanna Mathilde, f. 1882, d. 1970, g.m. Hans Mathias Edvardsen, Klavenes i Sandar, f. 1875, d. 1932. Kjent veverske. 8. Anton, f. 1884, d. 1960, g. 1907 m. Elen Marie Kristiansdtr., f. 1878 i Stein; kom til Ambjørnrød, senere til Hotvedt, se ndfr. I 1919 ble utskilt bnr. 35 (s. d.). S.å. flyttet Hans Jakobsen til [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9) og tok med seg husene. Skogen og jorda solgte han for kr. 7000 til ''Johan Skjelland'', som i 1923 for kr. 5000 solgte videre til ''Anton Hansen Hotvedt'' (sønn av Hans Jakobsen). Anton og Ellen Marie hadde barna: 1. Elen Andrea, f. 1907. 2. Hanna Kristine, f. 1911, g. 1932 m. kjøpmann Erling Olaf Andersen, f. 1905 i Sandar. 3. Otilde, f. 1913. 4. Marta Alvilde, f. 1921. Anton (som flyttet til Gravdal og senere også bodde andre steder) avhendet 1923 bnr. 6 for kr. 8000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg. Overlege Paus d. 1956, og bnr. 6 m.fl. ble året etter ved skjøte fra dødsboet solgt til ''Howard Bakken''. Følgende eiere: ''Olivia Schermer-Bergseth'' 1965—68, ''Borgen Aktiemølle'' 1968, ''Jan Christensen'' 1968—2000, deretter ''Johan Askedal''. Personalia se bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

Bnr. 6 er på ca. 20 mål jord og ca. 50 mål skog, mest barskog, men også noe ask. Det var tidligere dam på eiendommen, den demte også noe på Damrønningen, og det er nok den som er opphavet til gårdens navn. Vannet fra dammen ble brukt i Bergan-saga og Hotvedt-saga.

=== Bruksnr. 7, Storemyr (skyld 2 øre)===

Utgjorde innmarken i Storemyr (ca. 5 mål) som ble utskilt i 1879 og for kr. 200 solgt til

''Anton Andersen'' 1879—98. F. 1854 i Råde, d. 1944 i Fjellengen, ([[Ødegården]]). G. første gang m. Elisabet Marie Abrahamsdtr. Fjellengen, f. 1847, d. 1898. 7 barn i Storemyr, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Trine Andrine, f. 1879. 2. Anders, f. 1882. 3. Inga Anette, f. 1884. 4. Karen Lovise, f. 1887. 5. Nils Johan, f. 1889. Anton flyttet 1898 til Fjellengen, hvor han snart giftet seg igjen og fikk et nytt kull barn; de øvrige personalia, se [[Ødegården]], bnr. 4. Storemyr (bnr. 1 og 7) solgte han året etter til ''Anton Mathiassen Gallis''. Bnr. 7 følger senere bnr. 1 (s. d.).

Anders Skorge hadde i sin tid satt opp uthus her.

''Kristoffer Kristoffersen'' bodde i Storemyr ca. 1907—17 og arb. i skogen for eierne. Hadde tidligere vært husm. i Rolighet (se [[Torp]], Husmenn). F. 1848 på Orrevål i Vivestad, d. 1917, g. 2) 1899 m. Trine Johanne Larsdtr., f. 1870 i Svindalen, d. 1957. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kåre, f. 1901 i Slettingdalen, d. 1982 i Sandar. Vokste opp på Løkje i Skjee og hadde senere gård der; hustruen Aslaug Karoline var fra Nøtterøy, d. 1972. 2. Rikhard Ludvig, f. 1900 i Hedrum, se Fredheim ([[Døvle]], bnr. 10), hvor personalia finnes. 3. Thore Albert, f. 1903 i Slettingdalen, d. 1982; ug. 4. Herman, f. 1905, d. 1968, var i Ambjørnrød; ug. 5. Hanna Karoline, f. 1911, vokste opp på Nomme, g.m. Henry Kristiansen fra Sandefjord (d. tidlig); som enke arb. Hanna i renholdsavd. i Sandefjord kommune. 6. Berta, f. 1913, vokste opp på Hvitstein, g.m. fabrikkarb. Arthur Sørensen fra Gjerpen, f. 1917; bosatt Sandefjord.

Overlege Paus, som kjøpte bnr. 1 og 7 i 1921, satte opp nytt framhus og utbedret bebyggelsen forøvrig.

====Oppdatering 2017====
Se videre bruksnr. 1.

'''«Lavastua».'''

I Storemyrskogen i delet mot Dammen sto for en tid tilbake ei lita stue som ble kalt «Lavastua», etter ''Lava Sagbakken'', som bodde der. Stua ble flyttet til N. Gjermundrød, og Lava flyttet med. Se også under [[Nedre Gjermundrød]] og [[Øvre Skjelland]], bnr. 17.
[[Fil:33_8_Jakob_Nilsen_Hotvedt.jpg|mini|150px|Jakob Nilsen Hotvedt]]

=== Bruksnr. 8, Vestistua (skyld mark 7,03)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1879. De utskilte deler var, av innmarken: Halumdalen, Sokka, Sagbakken, Granabakken, Berganløkka og Tysken; av utmarken: deler av Berganalmenningen, Helgedagsrønningen, Åbedal og Berganskogen, samt Bergansaga og kverna, som lå lenger vest i samme bekken. Det utskilte ble i 1880 ved off. auksjon solgt til

''Jakob Nilsen'' 1880—1906. F. 1829 på V. Hotvedt (sønn av Nils Jakobsen og halvbror av Gulbrand Nilsen, se bnr. 1), d. 1907, ug. Jakob hadde tidligere ervervet også bnr. 9, 10 og 11 (se disse nr.). De fire parters samlede matrikkelskyld var mark 12,44. Jakob reiste meget på markeder, og naboene kom ofte til ham for å høre nytt fra andre trakter. Ved auksjon 1906 ble bnr. 8, 9, 10 og 11 for kr. 16 700 solgt til Anton J. Skjelland. I 1907 ble disse fire nr. sammenføyd til ett bruk under betegnelsen bnr. 8 ''(nytt nr.),'' se ndfr.

=== Bruksnr. 8 (nytt nr.) (skyld mark 4,80)===

''Anton J. Skjelland'' 1906—13. Personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. I 1906 skilte han ut bnr. 28 (Halumdalen), 29 (Støvsrødtraet) og 30 (Nedigårdsrønningen), og i 1908 bnr. 31 (Askedalsåsen) og 32 (Semskogen); se disse nr. Anton solgte i 1913 bnr. 8 til sønn Johan, men holdt igjen bnr. 33 (Hotvedt nordre), s. d.

''Johan Skjelland'' 1913—28. F. 1890, d. 1959, g. 1913 m. Hella Amalie Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1889, d. 1962. Ingen barn. Johan kjøpte i 1928 bnr. 33 av sin far, men utskilte s.å. fra bnr. 8 bnr. 36 (Granabakken, s. d.), som ble lagt inntil bnr. 33. Johan flyttet til Solstad (bnr. 37, s. d.) og solgte 1928 det resterende bnr. 8 for kr. 24 000 til ''Kåre Kristoffersen'' fra Storemyr, som i 1931 for kr. 24 500 solgte videre til ''Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g., bnr. 2). Dennes enke ''Trine Hotvedt'' solgte gården i 1945 for kr. 30000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + fritt hus m.v., til sønn

''Kristoffer Hotvedt'' 1945—77. F. 1898, d. 1986, ug. Gården ble i 1977 solgt til Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre og i 1978 for kr. 450 000 solgt til ''Erling Hotvedt'', eieren av bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). Samme år ble tunet utskilt med bnr. 45, s. d.

Bnr. 8 har 117 mål innmark og ca. 250 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser fremdeles humle. Grasfrø avles på gården. Høy- og kornsalg.

'''Bebyggelse:''' Framhus (med bryggerhus i samme bygning) glt., restaurert 1907, uthus bygd 1874, motorsag, tidligere også kjone og smie. Vann innlagt i 1908. Slåmaskin fra ca. 1880. Jakob Nilsen brukte vannkraft fra kverna til tresking til 1907, deretter brukt bensinmotor, i 1921 el. motor. Treskeverk siden 1925. Det står ei stor gran oppi enden på «Bokemodalen» i vestre del av skogen, den er på ca. 5 m3 og tverrmål i brysthøyde er 85 cm.

'''Marknavn:''' Foruten de som er nevnt ovfr., (i innmarken:) Nigårdsekræ, Sommærsfjøsekræ, Peretrae, Setoæ, Smørhølmen, Kålgardsmyræ, Dammæne, østre og vestre Bærjæn, Vestre tråe, Bokemoløkkæ; (i utmarken:) Løytnantknatten, Åbedæl, Jespers rønning, Åbedælsåsæne.

'''Antikviteter:''' En rosemalt kiste fra 1792 og en fra 1865, et glt. bord fra 1853. Endel sølvskjeer, hvorav den eldste fra 1746 og andre videre oppover i 1700-tallet. En salmebok med sølvbeslag fra 1792, samt to smykkeskrin av tre fra sist på 1700-tallet. Toten-klokke fra 1838 (nr. 333). To gl. glass, en gl. kaffekanne. Et skinnbrev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

'''Avling:''' 15— 20 t hvete, 70—80 t havre, 50—70 t poteter.

=== Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===

Oppsto 1840 ved sammenslåingen av Bruk 2 a og 2 b (se ovfr.) og overtatt av

''Peder Andersen'' 1840—ca. 60. F. 1811, g. 1840 m. Elen Marie Ingebretsdtr., f. 1813 på Herre-Skjelbred, d. 1865. Barn: Andrine Lovise, f. 1840, d. 1911 i Tønsberg, ug. Peder skilte i 1841 ut bnr. 13, «Øvre Støvsrød» (s. d.) og bnr. 14 «Søndre Askedal» (s. d.), i 1851 bnr. 15 «Myra» (s. d.) og i 1858 bnr. 20, «Lille Støvsrød» (s. d.). Fikk etter hvert betydelig løsgjeld og synes å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Ca. 1860 solgte han resten av bnr. 9 til ''Jakob Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Bruket inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 9 hadde ca. 1865 32 mål jord og fødde 2 kuer og 2 sauer. De sådde ⅛ t hvete, ½ t bygg, 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 7 spd.

=== Bruksnr. 10, Nedigården (skyld mark 3,61)===

Fortsettelse av Bruk 2 c (se ovfr.).

''Kristen Olsen'' 1846—62. F. 1811 på Hotvedt, d. 1862, ug. Hadde også bnr. 15 (s. d.). Arvingene solgte gården i 1863 til bror

''Helge Olsen'' 1863—68. F. 1814, d. 1888, g.m. Sidsel Marie Amundsdtr. fra Fjære i Hedrum, f. 1819, d. 1899. Hadde tidligere hatt gård på Horn i Fon og på S. Holt i Ramnes. Barn: 1. Ole, f. 1842 på Hotvedt, se bnr. 22 (Båhus). 2. Andrine, f. 1844 på Hotvedt, sypike, g.m. Hans Andersen Rød, f. 1851; de hadde gård på Rise. 3. Martine Regine, f. 1849 på Holt. 4. Mathias, f. 1851 på [[Holt]], se bnr. 13. 5. Nils, f. 1853, d. 1863 (druknet i en mølledam). 6. Anton, f. 1857, kom til [[Våle]] i Andebu (se d.g.). 7. Hans Rikard, f. 1860, skomaker. Bnr. 10 ble i 1868 ved auksjon solgt til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Han rev husene og la jord og skog inntil bnr. 8. Helge Olsen kjøpte i 1872 bnr. 20, Nordre Damrønningen (s. d.). Bnr. 10 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 10 hadde i 1865 78 mål jord og fødde 1 hest og 2 kuer. De sådde ¼ t hvete, ½ t bygg og 3 t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 13 ½ spd.

=== Bruksnr. 11, Sæterløkka (skyld 10 øre)===

Utskilt 1851 fra Anders Kristoffersen d.e.'s gård (bnr. 18, s. d.) og av denne s.å. makeskiftet til ''Peder Andersen'' (se ovfr.) mot bnr. 17, «Løkkebakken» (s. d.). Peder solgte parten noen år senere til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Bnr. 11 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 11 hadde i 1865 2 mål jord og ingen skog, fødde 1 sau, avlet 2 skpd. høy.

=== Bruksnr. 12, Nordre Askedal (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og solgt til ''Johan Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som igjen i 1944 solgte til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

N. Askedal var regnet å være 30—35 mål innmark og ca. 60 mål skog.

==='''Bruksnr. 12, Askedal''' (nytt nr.)===

Består av Vestre Hotvedt, gnr. 33, bnr. 6, 12, 13, 14, 15, 20, 23, 25, 26, 27, 31, 32, 34, 35, 40, [[Østre Hotvedt]], gnr. 32, bnr. 4, 8 og [[Halum]], gnr. 36, bnr. 4. Disse bruksnummer er slettet inntil år 2017.

Fortsettelse fra bruksnr. 14:
[[Fil:033.012.001.jpg|mini|200px|Askedal, Vestre Hotvedt gnr. 233/12. Kart fra NIBIO, skog og landskap 2017.]]

''Johan Askedal'' 1978—2017. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord. Barn: 1. Bente, f. 1967, se ndfr. 2. Britt, f. 1970, død 2005 i Stokke. (Britts barn: Nicolay Bommen Askedal, f. 1991, bosatt i Re. Simen Bommen Askedal, f. 1993, bosatt i Sandefjord. Andreas Adrian Askedal Follestad, f. 1999, bosatt i Oslo). Johan Askedal solgte i 2017 eiendommen til datteren

''Bente Askedal'' 2017—. F. 1967, g.m. Jørn Falch, f. 1966 i Sandefjord. Bentes barn: 1. Tommy Askedal Langeland, f. 1988 i Porsgrunn, bosatt Brevik-Porsgrunn. 2. Stian Askedal-Langeland, f. 1990 i Porsgrunn, bosatt i Damrønningen, tidl. bruksnr. 20. (Stians barn: Leander Lykseth-Langeland, f. 2011. Nora Marie Lykseth-Langeland, f. 2015.) 3. André Lensberg Askedal, f. 2001.

====Oppdatering 2017====

Nytt bnr. 12 har 129,6 mål innmark, 823,3 mål skog og 17,9 mål annet areal. iflg. NIBIO i 2017.

*'''Bebyggelse''': Våningshus (se tidl. bnr. 14) bygget på i 1982 og restaurert i 2017. Uthuset fra 1917 ble revet og nytt bygg satt opp i 1990/1991. Tunet på Støvsrød, bruksnr. 25, utskilt i 2016 med bnr. 50, s. d. Av de mange tidligere bosteder er det bygninger igjen på bnr. 20, Nordre Damrønningen og "Larsstua" på tidl. bnr. 6 som består.

*'''Drift''': Sluttet med husdyr i 1970. Første traktor ble kjøpt 1964 og skurtresker på slutten av 1970-tallet. Korn- og skogsdrift.

=== Bruksnr. 13, Støvsrød (skyld 44 øre)===

Dette jordstykke ble utskilt 1841 fra bnr. 9 og solgt s.å. til

''Guttorm Klausen'' 1841—46. Fra Bergan i Skjee, f. ca. 1811, g. 1830 m. Maren Hansdtr., f. ca. 1811. De hadde tidligere bodd i Hanedalen. 7 barn f. i Hanedalen og i Støvsrød, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Andrea, f. 1832. 2. Kristian, f. 1836. 3. Hans, f. 1839. 4. Johan, f. 1843. 5. Karen Marie, f. 1846. Guttorm solgte parten i 1846 for 200 spd. til barnet ''Andrine Lovise Pedersdatter'' (dtr. av Peder Andersen, se ovfr.), som 1853 ved verge solgte til ''Peder Andersen''. Denne solgte igjen i 1857 til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24), som i 1868 solgte bnr. 13 og 16 (s. d.) til ''Ole Hansen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g.). Denne avhendet 1882 de to parter til

''Mathias Helgesen'' 1882—98. F. 1851 på Holt i Ramnes (sønn av Helge Olsen, se bnr. 10), d. 1922, ug. Kjøpte i 1889 også N. Damrønningen (bnr. 20, s. d.) av farens dødsbo og flyttet dit. Mathias solgte i 1898 bnr. 13 og 16 for tils. kr. 1695 til ''Preben Edvard Olaussen'' (se bnr. 25, hvor personalia finnes). Bnr. 13 følger senere bnr. 25, hvortil henvises. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

Bnr. 13 hadde i 1865 12 mål jord og ingen skog. De fødde 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, ¾ t havre og satte ½ poteter, fikk 5 skpd. høy.

=== Bruksnr. 14, Søndre Askedal (skyld 47 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1841 og s.å. av Peder Andersen solgt til

''Nils Andersen Gulli'' 1841—67. Var fra Snekkestad i Våle; tidligere husm. på Skarsholt og på Halum. D. 1867, 71 år gl. G. 1) m. Anne Andersdtr., d. 1856, 75 år gl. Barn: 1. Ole, f. 1823, g. 1846 m. Inger Sofie Jørgensdtr. Vike, f. 1821. 2. Anne Marie, f. 1826, g.m. gbr. og urmaker Hans Jørgen Andersen Kalleberg (Mo) i Lardal. G. 2) 1858 m. Karen Olea Kristensdtr. Moen, f. 1821. 1 barn som vokste opp: 3. Anders, f. 1858, flyttet 1903 som ug. til Nøtterøy. Ved auksjonsskjøte av 1868 ble bruket solgt til

''Lars Kristensen'' 1868—72. Kom hit fra [[Gulli]] (se d.g., Husmenn, hvor flere personalia finnes). G.m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra Skarsholt. Barn f. på Gulli og i Askedal: 1. Martine, f. 1858. 2. Karen Johanne, f. 1865. 3. Nille Kristiane, f. 1866, g. 1889 m. Kristian Kristoffersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). 4. Kristian, f. 1868, sjøm., g. 1891 m. Mina Sofie Nilsdtr., f. 1871 i Sandefjord. 5. Bredine, f. 1870. 6. Markus, f. 1872. 7. Andrine Jørgine, f. 1874 på Skarsholt. Lars flyttet til Skarsholt, bnr. 7 og solgte Askedal 1872 til

''Kristoffer Andreassen'' 1872—77. F. 1848 (sønn av Andreas Kristoffersen, se bnr. 4), g.m. Martine Andersdtr., f. 1850 i Kodal. Datteren Hella Sofie f. her 1875. Kristoffer solgte 1877 til ''Hans Jørgensen'', skomaker, g.m. Martine Olsdtr., tidligere husmannsfolk i Rønningen u. [[Østre Hotvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes). De døde begge i 1895. Stesønnen ''Ole Johansen'', som var innsatt til enearving, solgte bruket i 1897 for kr. 1592 til ''Anton Mathiassen Gallis'' (om ham, se også bnr. 1 og 7 og personalia, bd. III, s. 422). Bnr. 14 ble i 1900 ved auksjon for kr. 800 solgt til lærer ''A. Ljosnæs'', som i 1904 for kr. 1200 solgte videre til

''Johan Larsen'' 1904—13. F. 1870 på Brekke, g. 1901 m. Karen Johanne (Hanna) Olsdtr. Torp-pl., f. 1877 på Bakke. Ingen barn. Johan flyttet til Tønsberg, hvor han var kjørekar i firmaet H. Henriksen i Fayesgt. Han d. 1926 i Tønsberg. Enken Hanna giftet seg igjen 1935 m. Olaus Antonsen Lerstang, f. 1857 i Ramnes; de flyttet 1936 til Løvlund på Nøtterøy. Johan hadde solgt Askedal i 1913 for kr. 1000 til
[[Fil:33_14_Ivar_Elise_Askedal.jpg|mini|Ivar J. Hotvedt (Askedal), h. Elise Hotvedt, f. Vegger, og de tre barna, fra v. Sverre, Ragnvald og Harald. Ca. 1914.]]

''Ivar Johansen'' 1913—44. F. 1882 i Myra (bnr. 15, s. d.), skomaker, d. 1958, g. 1906 m. Elise Prebensdtr. Hotvedt, f. 1883 i Vegger, d. 1972. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Ragnvald, f. 1911, se gnr. 32, bnr. 6. 3. Sverre, f. 1913, d. 1933, gårdsarb. Ivar kjøpte også bnr. 12 (N. Askedal), bnr. 15 (Myra), bnr. 27, bnr. 31, bnr. 34 (Askedal), bnr. 40 (Askedalsåsen) og gnr. 32, bnr. 4 (Hallrønningen); se disse nr. Ved skjøte tgl. 1944 solgte Ivar bnr. 14 og alle de nevnte eiendommer for tils. kr. 18 600 (hvorav kr. 3600 for besetning og redskaper) til sønn

''Harald Askedal'' 1944—78. F. 1909, d. 1999, g.m. Alvilde Ødegården, f. 1913, d. 2000. Barn: 1. Dagmar, f. 1933, g.m. Abraham Gjersøe, verkstedeier, f. 1923 i Stokke; bosatt Sem. 2. Solveig, f. 1935, g.m. sveiser Kaare Ødegård, f. 1933 (jfr. [[Ødegården]], bnr. 2); bosatt Åmot, Stokke. 3. Anne, f. 1942, bosatt Gøteborg. 4. Henny, f. 1944, bosatt Hotvedt. 5. Johan, f. 1946, se ndfr. Askedals eiendommer ble i 1976 sammenføyd til bnr. 12 (nytt nr.). I 1978 overtatt av sønnen

''Johan Askedal'' 1978—. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord.

Personalia og øvrige hendelser fortsetter på bruksnr. 12 (nytt nr.).

Askedal (som omfatter de tidligere bnr. 12, 14, 15, 27, 34 og 40 samt gnr. 32, bnr. 4) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,52. Gården har 70 mål jord og ca. 185 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Merker etter kullmile. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Flere tusen meter grøft gravd i senere tid. Ny utvei, 1200 m lang, bygd av nestforrige eier. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1925 etter brann, uthus 1917, sommerfjøs, hønsehus, vedskjul, grisestall, verksted. Ny vannledning lagt 1950. Hatt hestevandring, el. motor siden 1950. Egen treske- og rensemaskin.

'''Marknavn:''' Linnetrae (skal ha vært en plass her i gl. tid). Jfr. ndfr.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1834.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser.

'''Avling:''' ca. 15 t hvete, 20—25 t havre, ca. 100 t poteter, 60—70 t kålrot.

På en av Askedal-gårdene sto det ei gammel stue, hvor den kjente ''«Linne Skræbb»'' bodde, og et av jordene i Askedal heter enda «Linnetraet». Hun hadde også kuer her. Linne kom hit fra Gjerstadrønningen. Mere om henne, se [[Gjerstad]], bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567.

=== Bruksnr. 15, Myra (skyld 34 øre)===

Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen s.å. solgt til ''Kristen Olsen'' (personalia, se ovfr., bnr. 10). Etter hans død 1862 utlagt bror ''Mathias Olsen'', som 1863 solgte til bror ''Helge Olsen'' (personalia, se bnr. 10). Denne solgte s.å. videre til

''Johan Kristian Hansen'' 1863—1919. F. 1837 på Horntvedt i Skjee, d. 1932. G. 1) 1859 m. Hella Andrine Hansdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1870. 4 barn: i. Hans, f. 1860, d. 1884. 2. Mathias, f. 1862, sjømann, g. 1884 m. Anna Karoline Iversdtr. Skjeggerød, f. 1862; de flyttet til Hogsrød i Arnadal. 3. Kristian, f. 1866, se ndfr., bnr. 21 (Bokemoa). 4. Martin, f. 1868, g. 1890 m. Anna Elise Andreasdtr., f. 1868 på Bjuerød. G. 2) 1874 m. Maren Olea Iversdtr., f. 1846 i Nes-Enga (se [[Nes]], Husmenn), d. 1901. 4 barn: 5. Ingvald, f. 1875, se ndfr. 6. Anna Martine, f. 1879, g. 1908 m. Johan Anton Olsen Dalen, f. 1862. 7. Ivar, f. 1882, se bnr. 14. 8. Inger Olea, f. 1885. Johan Kr. Hansen bygde nye framhus og uthus i Myra og dyrket opp en god del ny jord. Han eide også gnr. 32, bnr. 4 og gnr. 33, bnr. 12 og 27 (se disse nr.). I 1919 solgte han bnr. 15 m.fl. for kr. 5500 til sønn skomakermester ''Ingvald Hotvedt'', Larvik; ved ektepakt mellom ham og h. Pauline bestemt at bnr. 15 skulle være ''Pauline Hotvedts'' særeie. Sistnevnte solgte i 1925 videre til ''Sigurd Hotvedt'', f. 1898, d. 1938, hvalf., ug. (sønn av Preben Edvard Olaussen, Støvsrød, se bnr. 25). Ved auksjonsskjøte av 1930 ble bruket for kr. 3700 solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

Bnr. 15 har ca. 30 mål innmark og ca. 100 mål skog.

=== Bruksnr. 16, Støvsrød (skyld 12 øre)===

Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen solgt til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24). Parten følger senere bnr. 13 (s. d.). Bnr. 16 hadde i 1864, 4 mål jord og ingen skog. Fødde 1 sau.

=== Bruksnr. 17, Løkkebakken (skyld 24 øre)===

Utskilt 1851 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen makeskiftet til ''Anders Kristoffersen d.e.'' (personalia, se bnr. 18), som i 1873 solgte bnr. 17 og 18 for 650 spd. til ''Anders Kristoffersen d.y.;'' personalia, se bnr. 18, som bnr. 17 deretter følger. I 1911 ble bruket innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

Løkkebakken hadde i 1865 8 mål jord og ingen skog. Det ble sådd ⅛ t bygg og ½ t havre, og det kunne føs ei halv ku.

=== Bruksnr. 18 (skyld mark 1,19)===

Oppsto i 1809, da arvingene etter Anders Fransen delte Bruk 3 (s. d.) mellom Anders' brødre Lars og Henrik; Lars fikk bnr. 18 og Henrik bnr. 19.

''Lars Fransen'' 1809—33. F. 1768, d. 1837. G. 1) 1802 m. Gunhild Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. 1781, d. 1810. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1803, g. 1838 m. Gunder Evensen Bjørndalen, se bnr. 23 (Damrønningen). 2. Helvig, f. 1806, g. 1830 m. Anders Kristoffersen d.e. (se ndfr.). G. 2) 1812 m. Ingeborg Simensdtr. (søster av 1. hustru), f. 1783. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Randi, f. 1812, g.m. Helge Andersen, f. ca. 1810, kom til Kjærnes i Sem. 4. Anders, f. 1815, g.m. Marie Hansdtr. fra V. Kile i Ramnes, kom til Hasle i Fon; se også ndfr. 5. Gunhild Sofie, f. 1818, g. 1840 m. Anders Pedersen Prestbyen, f. 1807. 6. Fredrik Kristian, f. 1824, se bnr. 13, 16 og særlig 24 (hvor personalia finnes). Lars skilte i 1821 ut og solgte Damrønningen (søndre) til Nils Simensen (se bnr. 23). I 1833 solgte Lars bruket for 500 spd. og opphold til ''Peder Abrahamsen [[Svindalen]]'' (personalia, se d.g., Bruk 2), som flyttet til S. Sem i Sandar og i 1838 for 600 spd. og opphold solgte videre til ''Anders Larsen Hotvedt'' og ''Anders Kristoffersen d.e.'' Sistnevnte fikk i 1843 kjøpt også Anders Larsens halvpart.

''Anders Kristoffersen d.e.'' 1838—73. F. 1811 i Skjeggerød, d. 1900 i Stranda. G.m. Helvig Larsdtr. V. Hotvedt, f. 1806, d. 1884. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ole Gulbrandsen Gusland. 2. Lars Kristian, f. 1844, se ndfr. og bnr. 25. 3. Abraham, f. 1846, kom til [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2). 4. Hans, f. 1848, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848; de kom til Hallenstvedt—Ødegården ([[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9), s. d. I 1847 skilte Anders ut og solgte bnr. 24 (s. d.). Ca. 1864 flyttet Anders til [[Stranda]] (se d.g.), og fra da til 1873 ble bnr. 17 og 18 forpaktet av sønn ''Lars Kristian Andersen'', som deretter kjøpte bnr. 25 (s. d., hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1873 solgte Anders bnr. 17 og 18 til ''Anders Kristoffersen d.y''.; dennes personalia, se bnr. 19, som bnr. 18 deretter følger. I 1911 ble bnr. 18 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 17 og 18 hadde i 1865 tils. 23 mål jord og skog til husbruk. De hadde 2 kuer og 1 ungfe, sådde ¼ t hvete, ⅜ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

=== Bruksnr. 19, Nordistua (skyld mark 2,18)===

Oppsto i 1809 ved delingen av Anders Fransens eiendom (se Bruk 3).

''Henrik Fransen'' 1809—19. F. 1766, d. 1819, g. 1796 m. Anne Halvorsdtr., f. 1772 på Gjerla, d. 1838 på Anholt. De hadde tidligere bodd noen år på Vestre(?) Haugan. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1800, se ndfr. 2. Sibille, f. 1810, d. 1859, g. 1829 m. Mikkel Kristoffersen, Anholt i Skjee, f. 1806; de fikk 10 barn, hvorav fem vokste opp. Henrik solgte i 1819 det halve for 100 spd. (senere endret til 300 spd.) til svigersønnen

''Ole Andersen'' 1819—42. F. 1794 på Ø. Hotvedt, d. 1872, g. 1) 1818 m. Andrea Henriksdtr., f. 1800, d. 1821. Barn: 1. Elen Andrea, f. 1819, g.m. Anders Kristoffersen d.y., se ndfr. G. 2) 1823 m. Edel Ingebretsdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1801, d. 1864. 9 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 2. Anne Sofie, f. 1824, g. 1855 m. Fredrik Eriksen, Gjermundrød, f. ca. 1816 i Sverige. 3. Inger Olea, f. 1827, g. 1846 m. Anders Kristian Larsen S. Langved i Vivestad, f. 1811. 4. Andris, f. 1834. 5. Karen Lovise, f. 1836, g. 1872 m. em. Lars Olsen Svinsholt i Ramnes, f. 1838. 6. Ole, f. 1839, kom til Tveiten i Sem. 7. Elen Andrine, f. 1842 på Skjelbred. 8. Johan Anton, f. 1846 på Skjelbred, baker; 1873 g. m. Mina Olava Larsdatter Vermeli, f. 1850, d. 1923. Ole kjøpte i 1815 også en part i Ø. Hotvedt. I 1842 flyttet han til [[Herre-Skjelbred]], hvor han overtok hustruens arvedel (se d.g., Bruk 1 b.b.b) i gården; derfra flyttet han 1849 til en part på Nordre O i Vivestad, og til slutt kom han til N. Damrønningen (se ndfr., bnr. 20). Bnr. 19 ble i 1842 overtatt av svigersønn

''Anders Kristoffersen d.y.,'' 1842—1900. F. 1821 på Anholt i Skjee, d. 1907, g. 1) 1841 m. Elen Andrea Olsdtr., f. 1819, d. 1877. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Martine Andrine, f. 1841, g. 1875 m. Karl Johan Johansen, f. 1848 i Kristiania, kom til M. Rørås i Slagen. 2. Maren Sofie, f. 1846. 3. Hella Andrine, f. 1848, g. 1878 m. Preben Hansen Vegger, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1851, sjøm., g. 1877 m. Edel Marie Kristensdtr. Gjelstad, f. 1852. 5. Olava, f. 1854. 6. Mathias, f. 1857, snekker, d. 1893 i Tønsberg. 7. Andrine Sofie, f. 1860. 8. Maren Andrea, f. 1864, g. 1887 m. Hans Edvard Hansen, f. 1866 på Skarsholt. G. 2) 1880 m. Helene Marie Knutsdtr. Ø. Hotvedt, f. 1847, d. 1889. 4 barn sammen: 9. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 10. Elise Marie, f. 1885. 11. Elen Sofie, f. 1887. 12. Hans, f. 1889. Anders kjøpte i 1873 også bnr. 17 og 18 (se disse nr.). I 1900 solgte han bnr. 19 samt bnr. 2, 3, 4, 17 og 18 til ''Preben Hansen Vegger'' (se ndfr.), som i 1901 også kjøpte bnr. 24 (s. d.) og i 1907 bnr. 30 (s. d.). Alle disse eiendommer ble i 1911 sammenføyd til ett bruk, ''bnr. 19 (nytt nr.),'' se ndfr. Den samlede matrikkelskyld var da mark 5,23.

=== '''Bruksnr. 19''' (nytt nr.) (skyld mark 3,84)===
[[Fil:33_19_Preben_Hella_Vegger.jpg|mini|Preben H. Vegger, Hotvedt, og h. Hella Andrine Hotvedt. Ca. 1910.]]
''Preben Hansen Vegger'' 1911—28. De enkelte deler av eiendommen (bnr. 2, 3, 4, 17, 18, 19, 24 og 30, se disse nr.) hadde Preben kjøpt i åra 1900—07. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928, g. 1878 m. Hella Andrine, f. 1848, d. 1928, datter av Anders Kristoffersen V. Hotvedt d.y. (se ovfr.). Deres barn, se [[Vegger]], hvor de tidligere hadde hatt gård. I 1918 ble utskilt bnr. 34 (Askedal), s. d. Arvingene solgte gården i 1929 for kr. 18 000 til datter

''Hilda Vegger'' 1929—46. F. 1888 i Vegger,d. 1985, ug. I 1932 ble utskilt bnr. 37 (Solstad), i 1940 bnr. 38 og 39 (Steinkollen I og II), i 1941 bnr. 40 (Askedalsåsen); se disse nr. Hilda Vegger, som flyttet til bnr. 38 (Steinkollen), s. d.), solgte eiendommen i 1946 til brorsønn

''Olav Vegger'' 1946—1987. F. 1916 i Vegger, d. 1996, g. 1936 m. Henny Sofie Hallenstvedt, f. 1913, d. 1996. Barn: Torbjørn, f. 1936, skogsarb., se ndfr. Olav Vegger kjøpte i 1947 også bnr. 33 og 36 (se disse nr.), med ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog. Overdratt til sønn

''Torbjørn Vegger'' 1987-1997, f. 1936, d. 1993. G. 1966 m. Synnøve Støvland, f. 1946 i Hedrum; dtr. av Solveig, f. Langerud 1922, og Olaf Støvland, f. 1908. Barn: 1. Hanne, f. 1966, se ndfr. 2. Sølvi, f. 1969, g. 1) 1992 m. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. Deres barn: 1. Milda Sofie, f. 1994 i Andebu. 2. Camilla Marie, f. 1996 i Andebu. Sølvi g. 2) i 2010 m. Runar Dahl, f. 1963, bosted Nøtterøy. Synnøve Vegger overdro gården i 1999 til datter og svigersønn,

''Hanne Vegger Brynjulfsen'' og ''Jan Brynjulfsen'' 1999-2015. Hanne, f. 1966, kontorsjef, g. 1987 m. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu, vaktmester, sønn av Ragnhild, f. Holt 1939, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1936. Barn: 1. Ola, f. 1989, se ndfr. 2. Andrea, f. 1992 i Tønsberg, bosted Stokke. Hanne og Jan overdro gården i 2015 til sønnen og flyttet til Stormyr bnr. 49 (se ndfr.)

''Ola Brynjulfsen'' 2015 -. F. 1989, servicekoordinator, samboer 2017 m. Maja Karense Henriksen, f. 1992, blomsterdekoratør, dtr. av Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969, og Richard Larsen, f. 1969, Andebu. Barn: Torbjørn, f. 2018. Ola har sønnen Oliver, f. 2008, fra et tidligere forhold.
[[Fil:033.019.000.jpg|mini|200px|Vestre Hotvedt gnr. 33/19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
Bnr. 19 (nytt nr.) har ca. 75 mål innmark og ca. 540 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende ca. 2 km sydvest for gården. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 3000 m drensgrøft. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert av nåv. eier, som også har bygd nytt bryggerhus, sag og nytt dyngehus; uthus, hvor forr. eier satte opp nytt fjøs og stall. Vann innlagt i Preben Hansens tid. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet ca. 1950. Treskeverk sammen med to andre.

På eiendommen, midt i skogen, har det ligget et lite bosted, ''Kupedal''; det vites ikke i dag hvor det lå. Husene er revet for lenge siden, og jorda er lagt til skogen. Fjellveggen i vestkanten skal ha dannet den ene veggen i huset. I ''Løkkeåsen'' har det ligget huser; revet for ca. 150 år siden.

'''Marknavn. (I innmarken:)''' Storeng, Løkkebakken, Setoæ, Hølmen, Søndre og Nørdre Løkkæ, Skarshøltløkkæ; (i utmarken:) Rønningen, Påleløkkæ, Kupedæl, Kupedælsåsen, Svartedæl, Jammermyræ.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5—6 kuer, 3 ungdyr, 1 gris.

'''Avling:''' 15—25 t hvete, 30—50 t havre, 40—50 t poteter, 20—30 t kålrot.

====Oppdatering 2017.====

Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 162 mål jord, 1164 mål skog og 70 mål annet. Boligtomter ble utskilt i 1986 og 1997 (se bnr. 46 og 48). Kjøpte i 1997 Storemyr, bnr. 1 og 7, samt Storemyr bnr. 49 i 2013.
Veien til Storemyr betydelig oppgradert i 2011/2012.

*'''Bebyggelse:''' Hovedhus, bryggerhus, låve, garasje, vedskjul.
*'''Drift:'''Vesentlig kornproduksjon. Jorden er forpaktet bort.

=== Bruksnr. 20, Nordre Damrønningen (skyld 15 øre)===

Utskilt 1858 fra bnr. 9 og ved skjøte tgl. 1861 av Peder Andersen solgt til

''Ole Olsen'' 1861—64. F. 1833 i pl. Askedal, bøkker, g. 1853 m. Nikoline Karine Nilsdtr. fra Borgen i Arnadal, f. 1825. 6 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Lovise, f. 1854, d. 1869. 2. Ole, f. 1856. 3. Anton, f. 1858. 4. Nils, f. 1861. 5. Johan, f. 1865. Ole flyttet til bnr. 25 (s. d.) og solgte bnr. 20 til ''Ole Andersen'' (personalia, se bnr. 19), som døde her 1872, etter s.å. å ha solgt parten til

''Helge Olsen'' 1872—88. Hadde tidligere hatt bnr. 10 (s. d., hvor personalia finnes).

:::::::'''''Hønsehold og hvetedyrking — motstridende interesser.'''''

:Helge Olsen var ivrig jeger og drev også fangst med stokk i de store skogene på Hotvedt, Haugberg og Hasås. I Andebu var dette lovlig, i motsetning til flere andre omliggende bygder. Helge drev så ivrig med jakten at det ble mye grin å få av kona, Sidsel. Det ble jo dårlig med vedsanking, og hun hadde ikke tørr ved til å tenne opp med i skorsteinen. Helge selv brukte granbar og fersk bjørkeved til å fyre med, det likte han, for det anget så godt i stua.

:En ting som de ikke hadde lett for å bli enige om, var hønseholdet til Sidsel. På gården i Ramnes (Holt) hvor de hadde bodd før, hadde Helge dyrket litt hvete, som ikke var så alminnelig på gårdene den gang, og nå ville han prøve med det på Setoa i Damrønningen. En vår hadde hveten spirt opp og sto grønn og fin i morgensola, og Helge var ikke lite kar da han satt med morgenkaffen og så ut på den fine hvete-åkeren gjennom vinduet. Sidsel var i fjøset og melket. Der hadde hun også 5—6 høner som holdt til på en vagle i hjørnet av fjøset. Men hver morgen ville hønene ut i fri luft og smatt ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Helge hadde sett det flere morgener nå og blitt mer og mer harm over at de sparket og ødela hveten som sto så fint. Han hadde bedt Sidsel flere ganger å holde hønene sine inne til hveten hadde fått rotfestet seg.

:Men det var lettere sagt enn gjort, for hønene satt på dyk for å slippe ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Og nå hadde Helge sagt klart ifra til Sidsel at hvis hun ikke greide å holde hønene vekk, skulle han selv ordne det, og det skulle skje ved halshugging. Neste morgen var hønene igjen i full virksomhet, og da kvelden kom, ble halshuggingen fullbyrdet.

:Sidsel ble, som en kan tenke seg, i riktig dårlig humør, for nå gikk hun glipp av de ekstra skillingene å handle for — det var jo bare om våren og sommeren at hønene la egg før i tida.

:Dagen etter tok Helge hønene i en sekk, og med den på ryggen la han i vei over skogen til Sandefjord. Der solgte han hønene i en slakterforretning, fikk seg litt kaffe og tobakk og ei halvflaske på baklomma og var riktig fornøyd, for han syntes han hadde fått god valuta for Sidsels ugangskråker av noen høner.

:Men mens Helge var i Sandefjord, hadde Sidsel gått ned til ei kone på Hotvedt og klaget sin nød fordi hun hadde mistet alle hønene sine. Hun nevnte ikke at Helge hadde halshugget dem og solgt dem i Sandefjord for å slippe sparkingen i hveteåkeren, men sa at det var reven som hadde vært på ferde og tatt dem alle sammen. Nabokona syntes synd på Sidsel og tilbød henne å få ta med seg klukkhøner hun selv hadde, så skulle de dele på kyllingene de fikk senere på sommeren. Sidsel fikk med seg rugeegg og høner i en sekk og plasserte dem i fjøset. Hun passet på å slippe dem ut akkurat da hun visste at Helge satt med morgenkaffen sin. Helge hadde tatt seg en dram eller to kvelden før og var litt morgenør der han satt og så ned på den spirende hveten. Og der gikk det fortsatt høner og sparket i åkeren!

:Etter hva det er fortalt, ble det Sidsel som vant denne tautrekkingen, så hun kunne holde på med hønseholdet sitt og fremdeles fikk noen ekstraskillinger å handle for, slik skikken var på gårdene og enda lenge fortsatte å være.

:(Fortalt av Kolbjørn Hotvedt, Helge Olsens barnebarns barn.)

Etter Helge Olsens død i 1888 ble bnr. 20 året etter av arvingene for kr. 500 og føderåd til enken Sidsel Amundsdtr., solgt til sønn ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 13), som også kjøpte bnr. 26 (s. d.). Mathias, som var ugift, d. 1922. I 1918 solgte han bnr. 20 og 26 for tils. kr. 10 000 til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som ved skjøte tgl. 1920 solgte videre til

''Lars Johansen'' 1920—26. F. 1894 på Møyland, d. 1956, g. 1916 m. Othilde Annette Edvardsdtr. V. Hotvedt, f. 1883, d. 1966. Barn: 1. Sigurd Eugen, f. 1916, en tid hvalf., forpaktet noen år N. Gjermundrød, flyttet deretter til Nøtterøy, hvor han også hadde forpaktning, d. der 1964. G. 1947 m. Oddrun Annette Bakerød, f. 1920 i Vivestad; som enke flyttet Oddrun til Sem. 2. Gudrun Lovise, f. 1918, g. 1938 m. snekker Ingvald Lensberg, f. 1906 i Sem; bodde en tid på Gravdal. Lars Johansen, som også hadde kjøpt bnr. 35 (s. d.), solgte i 1926 bnr. 20, 26 og 35 for tils. kr. 16 000 til overlege ''N. Paus'', Tønsberg. Lars J. Hotvedt kjøpte i 1931 et av brukene i [[Kleppanmoen]] (s. d.). Paus' dødsbo solgte i 1957 eiendommene for kr. 50 000 til ''Howard Bakken'', som i 1965 solgte videre til ''Olivia Schermer Bergseth''; 1968 solgt til ''Borgen Aktiemølle'', som s.å. solgte videre til ''Jan Christensen'' 1968-2000 (bnr. 20, 6, 26, 35, 43), deretter Johan Askedal. Personalia se bnr. 14.
Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

Bnr. 20 ble i mange år forpaktet av ''Henrik Wegger'' (personalia, se [[Gulli]], bnr. 4), som da bodde her.

N. Damrønningen er på ca. 30 mål jord og ca. 75 mål skog, mest barskog. Overlege Paus restaurerte framhusene og bygde nye uthus i 1939, etter en brann året før.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Med til N. Damrønningen hørte tidligere et lite bosted som het ''«Jammeren»'', ca. 1 km sydvest for gården; ligger i dag i skogen til Olav Vegger. Det var på 3—4 mål jord, og det har visst vært både framhus og uthus der. Preben Hansen Hotvedt byttet det til seg fra Mathias Helgesen for ei løkke, litt skog og havnerett.

I den nordøstre del av Damrønningen, grensende mot Støvsrød, lå det tidligere et bosted som ble kalt ''«Støvsrødhullet»''. Helge Olsen (se bnr. 10) skal ha hatt det en tid; deretter kjøpt av sønn Mathias Helgesen (se bnr. 13). Husene er forlengst revet.

=== Bruksnr. 21, Bokemoa (skyld 49 øre)===

Utskilt 1858 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen solgt til
[[Fil:233.021.001.jpg|300px|venstre|Bokemoa]]

''Lars Larsen'' 1858—89. F. 1815 på Gulli, d. 1901 i Pisserød (Solberg), g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdtr., f. 1813 på Vike, d. 1886. Barn: Lars Johan, f. 1852 på Møyland, g. 1882 m. Gunhild Kirstine Kristoffersdtr., f. 1838 i Pisserød; de bodde i [[Solberg|Pisserød]] (s. d.). Lars Larsen solgte bnr. 21 i 1889 for kr. 2000 til

''Kristian Johansen'' 1889—1917. F. 1866 på V. Hotvedt (Myra), tømmerm., g. 1888 m. Johanne Mathilde [[Fil:033.021.000.jpg|mini|200px|Bokemoa Vestre Hotvedt gnr. 33/21. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] Torgersdtr., f. 1862 i pl. Rolighet u. Torp. Ingen barn. Solgte 1917 for kr. 3000 til Anton J. Skjelland (se bnr. 8), som året etter for kr. 6000 solgte videre til

''Søren A. Løvås'' 1918—31. F. 1900 i Lauvås u. Haugberg, styrmann, d. 1955 på Skallevold i Slagen; g.m. Ester Selvik fra Nøtterøy, ektesk. oppl. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror ''Arthur Løvås'', som i 1933 for kr. 6400 solgte bruket tilbake igjen til ''Søren A. Løvås''. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for kr. 7000 til ''Asta Sæter'', Tønsberg, som i 1965 solgte til ''Anna og Peter Sæter'' og ''Elisabeth Sæter Andersen''. Sistnevnte som så var eneeier 1970—73, g. m. Arne Thorvald Andersen, solgte i 1973 til sønn

''Eivind Andersen'' 1973-. F. 1953, psykolog, g. 1977 m. Ellen Marie Møyland, f. 1954, pedagog. Foreldre: Marie Louise og Kåre Møyland. Bosted: Tønsberg. Barn: 1. Thorvald Andersen, f. 1981, g. 2012 m. Tru Andersen, f. 1976. (barn: Mia Andersen, f. 2017). 2. Hilde Marie Andersen, f. 1985, samboer m. Awet Abraham, f. 1981. (barn: Ella Marie Abraham, f. 2017). Huset er renovert i 2010. I 2017 bygges det på soverom og nytt bad. Fritidseiendom.

Bnr. 21 har etter opprinnelig bygdebok 20 mål jord og 25 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 1930. Våningshus og uthus gl., bryggerhus.

'''Besetning (ca. 1950)''': 2 kuer, 2 griser, 2 sauer, 20 høns.

=== '''Bruksnr. 22''', Båhus (skyld 40 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 (s. d.) i 1864 og s.å. av Helge Olsen solgt til sønn

''Ole Helgesen'' 1864—1911. F. 1842 på Hotvedt, d. 1911, g. 1864 m. Gunhild Andrea Sørensdtr., f. 1836 på Kjærås, d. 1925 på Åsgård. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1865, senere poståpner, se [[Andebu prestegård|Åsgård]] (gnr. 16, bnr. 11). 2. Gina Mathilde, f. 1868, sypike, g.m. Anton Nilsen, se ndfr. 3. Nilla Susanne, f. 1872, g.m. Anton Paulsen, f. 1869 på Ø. Hotvedt; de kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). 4. Karen Andrine, f. 1876, d. 1955, ug.; var husholderske på Åsgård i mange år. 5. Oluf Anton, f. 1879, flyttet til Aulerød i Sem og Rakkås i Slagen, utvandret så til Amerika og ble farmer i Canada, hvor han d. i 1970 i Ottawa; var g.m. Hildur Nordhus fra Bergen. Ole Helgesens enke og arvinger solgte bnr. 22 i 1915 for kr. 3900 til svigersønn

''Anton Nilsen'' 1915—36. F. 1864 på Askjem, d. 1945 på Borgen, g. 1914 m. Gina Mathilde Olsdtr., f. 1868, d. 1939. Ingen barn. Anton solgte bruket i 1936 for kr. 8600 til

''Anders Thorvaldsen'' 1936—53. Kom hit fra Bångunnerød. F. 1898 i Våle, hvalf., d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Nordby, f. 1905 i Lardal, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1930, bosatt Kongsberg; var g.m. Erik Brofoss fra Lardal, ektesk. oppl. 2. Astrid, f. 1932, se ndfr. 3. Arne, f. 1935, sjøm., ug., bosatt Tønsberg. 4. Margit, f. 1947, g.m. Arne Sandbekk, f. 1929; de bor på Brettum (V. Skorge), som Anders Thorvaldsen kjøpte i 1956.

Båhus solgte han i 1953 for kr. 14 000 til svigersønn.

''Kjell Skjeggerød'' 1953—58. F. 1926, maskinholder, d. 1974, g.m. Astrid Thorvaldsen, Båhus, f. 1932, d. 1989; bosatt Granheim (Skjeggerød). Solgte igjen 1958 for kr. 19 000 til

''Alf Moen'' 1958—79. F. 1910 i Kleppanmoen, d. 1979, verkstedarb., tidligere hvalf., deretter forpakter i Vivestad i 15 år. G.m. Aslaug Othilde Hallenstvedt, f. 1916, d. 1982. 2 barn: 1. Anne Marie, f. 1940, bankkasserer i Andebu Sparebank, g.m. lagersjef Karsten Skjelbred, f. 1934; bopel [[Østre Høyjord]], bnr. 40 (s. d.). 2. Thore Anton, f. 1943, se ndfr. Bruket ble i 1980 overtatt av

''Thore Anton Moen'' 1980—1998. F. 1943, d. 2003, operatør ved Esso,[[Fil:033.022.000.jpg|mini|200px|Båhus, Vestre Hotvedt gnr. 33/22. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] g.m. Karin Synnøve Bakke fra Teie, f. 1948; de bodde tidligere på Sem. To barn: 1. Marianne, se ndfr. 2. Heidi, f. 1972, sambo m. Erik Kåfoss, f. 1967, (deres barn: Sandra f. 2008), bosted Nøtterøy. Bruket ble I 1998 overtatt av

''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl'' 1998- . Marianne, f. 1967, g. 1996 m. Thorbjørn Dahl, f. 1965 i Stokke, sønn av Astrid, f. Westgaard 1930, og John Dahl, f. 1930, Tori, Skjee. Barn: 1. Sondre Moen Dahl, f. 1994 i Stokke. 2. Jonas Moen Dahl, f. 2001 i Andebu.

6.07.2021 - solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og senere samme år også til ''Cathrine Hegdahl''

Bnr. 22 har 20 mål jord og 55 mål skog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, fremdeles humlestenger. Ingen hestevandring. El. strøm til lys og kraft innlagt 1947.

'''Bebyggelse''': Framhus, uthus, vedskjul, hønsehus.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser.

'''Avling''': 10 t hvete, 10 t havre, 40 t poteter.

====Oppdatering 2017====

Iflg. nyere oppmåling v/NIBIO har bruket 20,8 mål jord, 62,6 mål skog og 3,9 mål annet areal.

* '''Bebyggelse: '''Framhuset restaurert 1980, kun tømmerkassa er igjen av det gamle. Nytt redskapshus satt opp i 1982.
* '''Drift: '''Jordveien er forpaktet bort de siste to åra.

=== Bruksnr. 23, Søndre Damrønningen (skyld 22 øre)===

Utskilt 1821 fra bnr. 18 og av Lars Fransen for 100 spd. solgt til

''Nils Simensen'' (kom senere til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]], s. d., hvor personalia finnes), som 1826 for 150 spd. solgte videre til ''Ole Andersen V. Hotvedt'' (om ham, se bnr. 19). Denne solgte igjen 1832 til ''Kristoffer Rasmussen'' fra Stein i Skjee, g.m. Anne Nilsdtr. Kristoffer d. året etter og enken solgte parten i 1834 for 120 spd. til ''Andrea Larsdatter'', f. 1803 (dtr. av Lars Fransen), som i 1838 ektet

''Gunder Evensen'' 1838—84. F. 1810 i Brudal (Pisserød-eie), d. 1893; Andrea d. 1874. 4 barn: 1. Lars, f. 1840, g. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal; 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis, se [[Skarsholt]], bnr. 8. 2. Erik, f. 1843. 3. Gullik, f. 1845. 4. Gunhild Marie, f. 1848. I 1884 solgte Gunder bruket for kr. 400 til datteren

''Gunhild Marie Gundersdatter'' 1884—97. Hun hadde stelt for faren etter morens død. Hennes sønn Ingvald, f. 1872, reiste til Amerika, hvor han studerte medisin og også praktiserte en tid. Moren reiste etter hennes fars død over til sønnen, som etter hva det fortelles, skal være blitt skutt på sitt kontor. Gunhild solgte bnr. 23 i 1897 for kr. 1000 til

''Ole Hansen'' 1897—1918. F. 1871 på Vinnelrød-pl., men foreldrene bodde senere lengst i Dammen (se ovfr., bnr. 6), d. 1918. G. 1891 m. Inga Marie Iversdtr. Skjeggerød, f. 1868, d. 1940. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Hans, f. 1891 på Skjelland, d. 1963, hvalf., g.m. Annette Johansen fra Skjelbred i Skjee, f. 1887, d. 1960; bosatt Løkje i Skjee. 2. Ingvald Anton, f. 1893 på Stulen, g. 1919 m. Karen Olsen, f. 1897; se [[Kleppanmoen]]. 3. Edvard, f. 1895 på Bjuerød, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 4. Margit Alvilde, f. 1897, g. 1932 m. Tellef Tjomstøl, S. Roberg i Slagen, f. 1895 i Iveland. 5. Othilde Marie, f. 1900, d. 1978, var i mange år ysterske på Gulli og bodde der; hadde en datter, Ambjørg, f. 1923, g. i Sandefjord. 6. Otmar, f. 1902, se [[Gulli]], bnr. 9. 7. Ellen, f. 1908, d. 1931 på Nøtterøy, ug. Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 23 for kr. 2750 solgt til overlege ''N. Paus'', Tønsberg, som s.å. for kr. 1300 solgte videre til ''Lars Johansen Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 20). Denne solgte i 1931 for kr. 3000 tilbake igjen til ''N. Paus''. I 1956 ble eiendommen overtatt av datter ''Inger-Helvig Rogstad'', som i 1974 solgte til ''Jan Christensen'', som i 2000 solgte videre til ''Johan Askedal''. Personalia s. bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

Forpakter for Paus var i endel år ''Henrik Wegger'' (personalia, se [[Gulli]], bnr. 4).

Bnr. 23 er på 7 mål jord og 10 mål skog. Framhus glt., rest. av Paus.

=== Bruksnr. 24 (skyld 20 øre)===

Utskilt 1847 fra bnr. 18 (s. d.) og solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' 1847—ca. 94. F. 1824 (sønn av Lars Fransen), g. 1850 m. Elen Andrea Andersdtr. Stein, f. 1819. De bodde på Stein i Skjee. Hadde også en tid eid bnr. 13 og 16 (se disse nr.). I 1864 ble utskilt bnr. 25 (s. d.). Bnr. 24 ble i 1901 kjøpt av ''Preben Hansen''; se bnr. 19, som parten senere følger.

Bnr. 24 hadde i 1865 20 mål jord, skog til husbruk. De sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og satte 1 ½ t poteter. Fødde 1 ku og 1 sau.

=== Bruksnr. 25, Støvsrød (skyld 57 øre)===

Utskilt 1864 fra bnr. 24 og solgt til ''Ole Olsen'', som tidligere hadde hatt bnr. 20 (s. d., hvor personalia finnes). Ole, som senere kom til Hasle i Sandar, solgte igjen ved auksjon 1869 for 295 spd. til

''Lars Kristian Andersen'' 1869—85. F. 1844 (sønn av Anders Kristoffersen d.e., se ovfr.), g. 1864 m. Inger Andrea Jakobsdtr. fra Hallenstvedt, f. ca. 1831. Hadde tidligere for faren forpaktet bnr. 17 og 18 (s. d.). Var senere noen år på [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 1, 4 og 10). Barn: 1. Anton, f. 1864, se [[Bakke]], bnr. 6. 2. Johan, f. 1868. 3. Hella Elise, f. 1872.1 1885 solgt til

''Preben Edvard Olaussen'' 1885—1926. F. 1854 på Høyjord, d. 1926, g. 1883 m. Andrine Lovise Andreasdtr. V. Hotvedt, f. 1858, d. 1943. Barn: 1. Ole, f. 1883, d. 1938, form. på Kaldnes, g.m. Magna Larsen fra Haukerød, f. 1890, d. 1966. 2. Anders, f. 1885, d. 1975, gbr. på Kleppan i Stokke, g. 3. gang m. Signe Dalen fra Flatdal, f. 1912. 3. Severin, f. 1888, g.m. Anna Antonsdtr. Herland i Lardal, f. 1886; bodde i Tønsberg. 4. Hans Kristian, f. 1889, d. 1972, platearb., g.m. Anna Jakobsen fra Tønsberg, f. 1892, d. 1963; bosatt Tønsberg. 5. Annette Sofie, f. 1891, d. 1980, ug.; var hushjelp i Nordistua, Skjelland i 75 år. 6. Hilda Othilde, f. 1893, g. 1919 m. Edvard Olsen Hotvedt, f. 1895; se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 7. Einar, f. 1896, d. 1981, veiarb., g.m. Ingeborg Berghagen fra Berghagen ved Tvedestrand, f. 1892, d. 1970; bosatt Libakk (Døvle). 8. Sigurd, f. 1898, se bnr. 15 (Myra). 9. Reidar, f. 1901, se ndfr. — Edvard Olaussen kjøpte i 1898 også bnr. 13 og 16 og i 1907 bnr. 29 (se disse nr.). I 1920 fikk han diplom med premie for oppdyrking og fortrinlig drift av sitt jordbruk. Etter hans død gikk de fire parter over til enken og arvingene. I 1943 solgte arvingene eiendommene for tils. kr. 9600 til bror

''Reidar Hotvedt'' 1943—81. F. 1901, d. 1981, g.m. Jenny Olsen, f. 1904 i Oddernes, (jfr. Vinnelrød-pl.), død 1983, ingen barn. Solgt til

''Johan Askedal'' 1984-2017. Gården drives sammen med Askedal, bnr. 14, personalia s.d. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

Bnr. 13, 16, 25 og 29 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,38. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. En løkke i utmarken har vært brukt til utslått. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage ved bekken; det vokser fortsatt humle der.
Bebyggelse: Framhus rest., uthus, nytt vognskur med hønsehus, utekjeller. Vann innlagt av nåv. eier. Har hatt hestevandring; el. motor kjøpt 1950. Edv. Olaussen og Kristian Larsen Ø. Hotvedt hadde treskemaskin sammen fra først på 1900-tallet, og før den nye veien kom, måtte de transportere den på steinslede.

I delet mellom innmark og utmark er det en gammel tomt som skal ha hett ''Vælningen'' (navnet, som også finnes i Hedrum, betyr iflg. Rygh NG antagelig «jord, som er ryddet ved brenning»). Der skal det ha bodd en mann som het Guttorm (den Guttorm Klausen, som er omtalt under bnr. 13?).

Syd for gården står en stor, gammel eik.

'''Marknavn.''' I innmarken: Dammen, Kvennåkern, Støvsretrae; i utmarken: Vælningen, Trettestykket.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 6 ungdyr, 1 gris, 25 høns.

'''Avling:''' 5—10 t hvete, 20—25 t havre, 40—50 t poteter, 60—70 t kålrot.

Tunet er utskilt i 2016 med bruksnr. 50, se dette.

=== Bruksnr. 26, Damrønningen (skyld 81 øre)===

Utskilt 1874 fra bnr. 24 og solgt til

''Karl Anton Kristoffersen'' 1874—ca. 90. Var fra Halum, f. 1850. G. 1) 1872 m. Elise Karine Evensdtr., f. ca. 1835 i Våle, d. 1884. Barn: 1. Karen Anne, f. 1873, g.m. sjøm. (senere gbr.) Karl Kristiansen Horntvedt i Skjee. 2. Elen Andrea, f. 1876, d. 1884. G. 2) 1886 m. Helene Marie Kristoffersdtr. fra Horntvedt, f. 1841. Flyttet ca. 1890 til Grav i Arnadal, Stokke, hvor Karl Anton d. 1937, Helene 1938. Bnr. 26 ble ca. 1890 kjøpt av ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 20). Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

=== Bruksnr. 27 (skyld 3 øre)===

Utskilt 1874 fra bnr. 18 og solgt til ''Johan Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

=== Bruksnr. 28, Halumdalen (skyld 55 øre)===

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 1250 solgt til

''Kristian Kristoffersen Halum''. Parten følger seinere eierne av [[Halum]], bnr. 1 (s. d.).
I 2010 blir parten solgt til
''Karen Anne Hotvedt Bergan'' og ''Bjørn Bergan'' og sammenføyet med [[Østre Hotvedt]] (se gnr. 32, bnr. 2).

=== Bruksnr. 29, Støvsrødtraet (skyld 25 øre)===

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 900 solgt til ''Edvard Olaussen''; personalia, se bnr. 25, som bnr. 29 senere følger.

=== Bruksnr. 30, Nedigårdsrønningen (skyld 5 5 øre)===

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 1400 solgt til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.) og følger senere dettes eiere.

=== Bruksnr. 31, Askedalsåsen (skyld 4 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 8 og solgt til ''Johan Larsen'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte snart tilbake til ''Anton J. Skjelland'', som i 1913 for kr. 100 solgte videre til ''Ivar Johansen''. Parten følger siden bnr. 14 (s. d.) m.fl. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).

=== Bruksnr. 32, Semskogen (skyld mark 2,45)===

Utskilt 1908 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 6500 solgt til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem. Denne solgte igjen ca. 1923 til Anton Klavenes, Sandar, men han fikk ikke konsesjon, og skogen, som er på 390 mål, ble i 1924 for kr. 24 000 overtatt av ''Andebu kommune''.

Andebu kommune solgte Semskogen i 1993 til ''Johan Askedal'' (bnr. 14). Eiendommen er slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)

=== Bruksnr. 33, Hotvedt nordre, Sokka (skyld 55 øre)===

Dette innmarkstykke ble utskilt 1917 fra bnr. 8 (nytt nr.) og overtatt (holdt igjen) av ''Anton J. Skjelland'', som her bygde de nåværende husebygninger. I 1928 solgte Anton bnr. 33 til sønn ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), eieren av bnr. 8. Fra bnr. 8 utskilte Johan s.å. bnr. 36 (Granabakken, se ndfr.), som han la inntil bnr. 33. Johan solgte i 1930 bnr. 33 og 36 til ''Ingar Stålerød'' (personalia, se [[Våle]]), som 1931 solgte videre til

''Asbjørn Hallenstvedt'' 1931—43. F. 1903 på Ø. Hallenstvedt, hvalf. og gbr.,d.1964, g. 1927 m. Karen Sofie Stålerød, f. 1903. Barn: 1. Arthur, f. 1927, form. N.S.B.—Rutebilavd., g.m. Reidun Severinsen fra Husøy, f. 1931; bosatt Tolvsrød i Slagen. 2. Gerd Merete, f. 1930, g.m. gbr. Karstein Almenning, f. 1926; bosatt Jareteigen i Sem. 3. Abraham, f. 1935, mag. art. i statsvitenskap 1968, dosent i organisasjonslære ved Univ. i Tromsø (Institutt for fiskerifag) 1977, professor 1980. G.m. Solveig Borgen fra Jessheim, f. 1931; bosatt Tromsø. 4. Marie, f. 1936, g.m. disponent Kåre Tjomsland fra Sandefjord, f. 1928; bosatt Sandefjord. 5. Asbjørg Karin, f. 1941, g.m. fjellsprenger Olav Åsmundtveit fra Skjee, f. 1939; bosatt 0. Halsen. 6. Oddveig, f. 1944, g.m. fjellsprenger Harry Mathiassen fra Sandar, f. 1940; bosatt Lasken, Sandefjord. Hallenstvedt solgte 1943 begge bruk for tils. kr. 49400 (hvorav kr. 12400 for besetning og avling) til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 46), som 1947 for kr. 42 300 (hvorav for løsøre kr. 4300) solgte de to bruk videre til

''Anders Haugberg'' (personalia, se [[Løverød]], bnr. 2). Denne solgte igjen 1968 til ''Willy Grading''. I 1971 gikk eiendommen over til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre. I 1974 ble bnr. 33 og 36 solgt til ''Olav Vegger'', eieren av bnr. 19 (nytt nr.), s. d., hvor personalia finnes. Tunet på 3 mål ble utskilt og fikk bnr. 44.

Bnr. 33 og 36 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,80. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest granskog, og beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei lagt 1929.

'''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, redskapsskur, vedskjul, hønsehus, potetkjeller. Ny vannledning lagt 1944. Ingen hestevandring. El. motor fra sist i 1920-åra. Treskeverk sammen med nabogården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

'''Avling:''' 15—20 t hvete, 30—40 t havre, 60—70 t poteter.

=== Bruksnr. 34, Askedal (skyld 83 øre)===

Utskilt 1918 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen''; personalia, se bnr. 14, som bnr. 34 senere følger. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)

=== Bruksnr. 35, Damstykket (skyld 2 øre)===

Utskilt 1919 og solgt til ''Lars Johansen'' (personalia, se bnr. 20), som i 1926 solgte til overlege ''N. Paus''. Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)

=== Bruksnr. 36, Granabakken (skyld mark 3,25)===

Utskilt 1928 fra bnr. 8 (nytt nr.) og av ''Johan Skjelland'' lagt inntil hans eiendom bnr. 33 (se ovfr.), som bnr. 36 senere har fulgt og hvortil henvises.

=== Bruksnr. 37, Solstad (skyld 7 øre)===

Parsellen, som er på 2,5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 19 og solgt til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som s.å. bygde husene her. I 1939 solgt til bygningssnekker ''Johan Taranrød''. Personalia, se [[Taranrød]], bnr. 1, som han kjøpte i 1956. Solgte s.å. Solstad for kr. 30 000 til søstrene ''Martine Sommerstad'', f. 1888, d. 1967, og ''Aslaug Sommerstad'', f. 1908, d. 1986; begge kjent som veversker av fine filleryer. I 1967 overtatt av ''Aslaug Sommerstad''. Huset ble i 1978 solgt til brorsønn

''Lars Sommerstad'' 1978-1991, f. 1942, d. 1991, ug. I 1992 solgte hans foreldre, Borghild og Hans Sommerstad, Askjem, videre til

''Stein Ole Stålerød'', foreldre Magnar og Randi Stålerød, og ''Mona Hougård Stålerød'', foreldre Astrid og Poul Sørensen, 1992-96. Stein Ole, f. 1966, d. 1995. I 1996 solgte Mona Hougaard Stålerød Solstad til

Maskinfører ''Andre Halum'' 1996-2021, f. 1977, foreldre Anita og Arne Halum, f. 1958/1956. G.m. kontor/administr. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973, foreldre Berit og Kjell Møyland, f: 1942/1935, Høyjord. Barn: 1. Martine, f. 1998, skoleelev, 2. Kristine, f. 2000, skoleelev. Andre solgte d.e. i 2021 og kjøpte Halum, bnr. 1, av sin onkel, Gunnar Halum.

02.12.2021 - solgt til ''Elvis Liatukas'' og ''Ieva Liatukas''.

Bnr. 37 har inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

'''Bebyggelse:''' Framhus, påbygget i år 2000, skurbygning med hønsehus, verkstedbygning. Trerørvannledning innlagt 1943.

=== Bruksnr. 38 og 39, Steinkollen I og II (skyld tils. 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 19 og solgt til byggmester ''Nils O. Lofstad'', Oslo. Johanne Lofstad solgte i 1948 bnr. 38 og 39 for kr. 10 000 til ''Hilda Vegger'' (personalia, se bnr. 19 (nytt nr.), som flyttet hit. I 1973 solgt til

''Kjell Einar og Henny Christiansen'' 1973-82.

''Oddvar Orerød og Gro Orerød'' 1982-.
Oddvar, f. 1953 i Sandefjord, lakkerer ved Holgers AS, sønn av Gerda, f. Skjelbred 1913 og Erland Orerød, f. 1913, Stokke.
Gro, f. Mathisen 1959 i Tønsberg, assistent ved SFO, dtr. av Jorunn og Rolf Mathisen, Stokke.
Barn: 1. Fredrik, f. 1989, børsemaker, samboer med Marte Ås, f. 1991, student, bosatt i Froland, Arendal, et barn, Solveig, f. 2017. Oddvar og Gro flyttet til Andebu i 1982, begge fra Stokke.

=== Bruksnr. 40, Askedalsåsen (skyld 45 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)

=== Bruksnr. 41, Bjerkly (skyld 3 øre)===

Utskilt 1948 fra bnr. 5 og av Albert Hotvedt solgt til sønn

''Kristian Hotvedt'' 1948—98. F. 1922, d. 1998, byggmester, g. 1945 m. Hilda Marie Horntvedt, f. 1919 i Skjee. Barn: 1. Jørgen, f. 1945, bygningssnekker, g.m. Eva Bogen fra Sandefjord, f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Grete, f. 1947, g.m. el. sveiser Leif Roar Lian fra Stokke, f. 1943; bosatt Prestegårdsfeltet, feste 5. Hilda Marie Hotvedt bodde her til 2004 da hun kjøpte leilighet i Andebu Terrasse, gnr. 16, bnr. 131 og solgte Bjerkly til

''Wenche Lian og Øyvind Lima'' 2004-.

Bnr. 41 er på ca. 2 mål. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og vedskjul.

===Bruksnr. 44, Skjellbakken (tidl. skyld 4 øre), 3 dekar===

Utskilt i 1973 fra bnr. 33 og solgt til ''Harald og Torbjørn Skjelland''. De drev firmaet Andebu Brønnboring herfra, Torbjørn Skjelland var bosatt her. Fra 1981 blir han eneeier. I 1991 utskilt en tomt på 1 mål, se bnr. 47. ''Odd Kjell Olsen'' var medeier i begge 1991-99.

''Torbjørn Skjelland'' 1981-99, personalia se bnr. 47.

''Odd Kjell Olsen'' 1991-.

31.01.2024 - solgt til ''Ingunn Larsen'' og ''Jon Ragnar Fossdal''

===Bruksnr. 45, Vestistua (skyld 6 øre), 3,6 dekar===

Utskilt tun i 1978 fra bnr. 8 til ''Erling Hotvedt'' og overdratt i 1983 til datteren,

''Aud Elisabeth Hotvedt'' 1983-. F. 1956, regnskapsfører.

===Bruksnr. 46, Furuknatten, 1,5 dekar===

Utskilt tomt i 1986 fra bnr. 19, (s.d.) og overdratt til datteren

''Hanne Vegger Brynjulfsen'' 1987-99. Personalia se bnr. 19.

''Synnøve Vegger 1999-2012''. Flyttet til Møyland, gnr. 17, Seksjon 3, Klokkeråsen 5.

''May Elisabeth Eikhom og Odd Bjarne Eikhom'' 2012-16.

''Mona Nylund Jansson'', f. 1972 i Harstad, og ''Robert Jansson'', f. 1970 i Oslo, 2016-.

===Bruksnr. 47, Hotvedt, 1 dekar===

Utskilt i 1991 fra bnr. 44 og bolighus bygget ca. 1999.

''Torbjørn Skjelland'' 1999-2005.

''Rikke-Lisbeth Skjelland'' 2005-2010.

''Aina Løvli Tollefsen og Arne Edvart Hafsås Olsli'' 2010-2019.

''Linda og Ole Jakob Hoelsæter'' 2019-.

===Bruksnr. 48, Hotvedt (Storengveien 5) - 1,5 dekar===

Utskilt tomt i 1997 fra bnr. 19 og overdratt til datteren

''Sølvi Vegger Olsen'' 1997-2012. Personalia se bnr. 19.

''Bente Fimland Therkelsen og Erik Therkelsen'' 2012-2020.

''Neri Horntvedt Thorsen og Elin Walaker Lunde'' 07.12.2020-. Personalia se Torp, bnr. 69.

[[Fil:233.049.001.JPG|180px|mini|høyre|Stormyr, Vestre Hotvedt bnr. 49]]

=== Bruksnr. 49, Stormyr 4,9 dekar ===

Utskilt tun i 1997 fra bnr. 1.
Solgt av ''Anne Sofie Paus Rogstad'' i 2013 til

''Hanne Vegger Brynjulfsen og Jan Brynjulfsen'', (personalia, se bruksnr. 19).

Det gamle bolighuset sanert (se bnr. 1), og nytt satt opp og innflyttet 2015.

===Bruksnr. 50, Støvsrød, 3,7 dekar===

Utskilt tun i 2016 (tidlig. bnr. 25.)

''Johan Askedal'' 1984-. Personalia, se bruksnr. 12 (nytt nr.)

Nytt bolighus satt opp i 2016.

===Bruksnr. 51, 2,2 dekar===

Utskilt tomt i 2017 fra bnr. 19 (nytt nr.) til Andrea Brynjulfsen.

29.08.2019 - Solgt til ''Amrey Veronika Bass og Nathaniel Bass''.

===Bruksnr. 52, Damrønningen, 3,2 dekar===

Utskilt tun i 2019 fra bnr. 12 til Stian Askedal-Langeland, f. 1990.

== Husmenn og plasser på Vestre Hotvedt ==

I en del tilfelle, særlig i den eldre tid, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene. Disse oppføres i det følgende kronologisk; noen av dem hører da muligens under Østre Hotvedt. Deretter følger de husmenn hvor vi noenlunde sikkert kan fastslå hvilken plass de hadde; plassene er satt i alfabetisk rekkefølge.

''Peder'' bor i Hotvedt-''stua'' ca. 1640; fikk 1643 tvillinger, som døde s.å. I 1650-og 60-åra finner vi ''Hans'' Hotvedt-''stua''; fikk 1653 datteren Mari, en datter d. 1665. ''Syver'' Hotvedt-''eie'' fikk 1692 sønnen Oluf. S.å. døde ''Brynjulf'' Hotvedt-''stua''.

Kirsti Andersdtr. d. 1709 på Hotvedt-''eie'', over 100 år gl.; ikke f. i Andebu. I 1748 d. Marte Kristensdtr., 70 år gl., 1751 Anne Hansdtr., 50 år gl. — I 1775 ble ''Lars Andersen'' Hotvedt-''eie'' g.m. Live Borgersdtr. — Gunhild Knutsdtr. d. her 1782, 54 år.

''Erik Larsen (Levorsen)'' d. 1790 på Hovedt-''eie'', 59 år gl.; g.m. Kirsti Knutsdtr. De hadde da 7 barn, alle voksne: Sønnene Levor, Knut og Anders, og døtrene Anne, Ragnhild, Gunhild og Kari. — ''Mathias Hansen'' Hotvedt-''pl''. og h. Kari Kristensdtr. fikk 1795 sønnen Ole. — ''Ole Jansen'' er husmann her ca. 1800. G.m. Mari Olsdtr. Av barn nevnes: Helene Marie, f. 1799, g.m. Jakob Andersen [[Tolsrød]] (se d.g.), og Hans, f. 1802; Ole ble deretter husm. på Ø. Nøklegård, hvor to barn til ble født, som begge d. små. — Husm. ''Ole Pedersen'' og h. Anne Jakobsdtr. fikk 1820 datteren Mari. — ''Martinius Sørensen'' H.-''eie'' d. 1826, 14 år gl. — I 1831 d. husm. ''Ivar Nilsen'', 54 år gl., g.m. Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. I 1831 d. også ''Søren Mathiassen'' Hotvedt-''eie''; hans enke var Kari Jakobsdtr., d. 1844, 62. år gl. — Husm.kone Hedvig Andersdtr. d. 1859, 60 år gl.

==== Askedal. ====

''Ole Olsen'' var husm. i Askedal fra ca. 1815 til sin død 1842, 52 år gl. Kom hit fra Gjein. G. 1) 1815 m. enke Marte Gundersdtr., d. 1824, 45 år gl. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Anne Sofie, f. 1818. 2. Olea, f. 1819, g. 1841 m. Gunder Pedersen, f. 1820; de bodde på Hotvedt, senere i Ambjørnrød. G. 2) 1824 m. Lene (Line) Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. ca. 1797. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Mathias, f. 1826, se ndfr. 2. Ole, f. 1833, se ovfr., bnr. 20, hvor personalia finnes. — ''Mathias Olsen'' var husm. her i 1850-åra, men ble så husm. på [[Østre Hasås]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia er inntatt).

Askedal som selveierbruk, se bnr. 4 og 14 m.fl.

==== Båhus. ====

Navnet, som også finnes i Borre, er iflg. Rygh temmelig sikkert oppkalt etter festningen Bohus ved Gøtaelven i Sverige.

''Knut Andersen'' «Bahuus» nevnes 1734 som husm. u. V. Hotvedt. — ''Anders Trulsen'' Båhus nevnes 1764 som vitne ved en besiktelse i Slettingdalen. Hustruen het Berte. De fikk 1752 sønnen Halvor.

Båhus ble solgt til selveie i 1864; se bnr. 22.

==== Dammen. ====

Dammen var opprinnelig 2 husmannsplasser, ''søndre'' og ''nordre'', men Søndre Dammen ble tidlig nedlagt, husene ble revet og jorda og skogen lagt til ''Nordre Dammen''.

''Rasmus Hansen'' (d. 1780, 37 år gl.) og h. Gunhild (d. 1782) er husm. folk i Dammen i 1770-åra; datteren Mari f. 1776, en annen datter d. liten.

''Mathias Olsen'' er husm. her ca. 1770—1800. I 1798—1800 lå han i rettssak med sin husbonde Nils Jakobsen om resterende avgift for plassen. Nils krevde 14 rdl., men Mathias slapp med 9, og Nils måtte ut med 12 rdl. i omkostninger.

''Simen Torsen (Toresen)'' var husm. her ca. 1785—95. Hadde tidligere vært husm. på pl. Solum u. V. Høyjord. D. 1818 i Rønningen u. Berg i Andebu, 62 år gl. G.m. Guri Jakobsdtr. fra V. Høyjord, d. 1819, 64 år gl. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1781, g.m. Lars Fransen V. Hotvedt (se ovfr., bnr. 18). 2. Ingeborg, f. 1783, Lars Fransens 2. hustru. 3. Tor(e), f. 1785, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdtr. Kleppan i Høyjord, f. 1771; de kom til V. Gallis (se bd. III, s. 415). 4. Jakob, f. 1789, se [[Sukke]] i Andebu, Bruk 2 b. 5. Marte, f. 1792, g.m. Anders Larsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 2). 6. Nils, f. ca. 1794, kom til Damrønningen (se bnr. 23), deretter til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g., hvor personalia finnes). 7. Lene (Line), f. 1797, g.m. husm. Ole Olsen i Askedal (se ovfr.). Simen kom fra Dammen til [[Kleppanmoen]] (s. d.), som han hadde noen få år, og ble så ca. 1800 husm. i Rønningen u. Berg.

''Even Tollefsen'', husm. her ca. 1803—08, hadde tidligere vært på Plassen u. Vierud i Hvarnes. F. 1755 på Røsbek i Lardal, d. 1808 i Dammen. G. 1) m. Mari Evensdtr. (Olsdtr.?), f. 1757, d. 1797. Barn: 1. Else, f. 1779, g.m. Mathias Gundersen [[Vestre Gallis]] (se d.g., Bruk i c). 2. Mari, f. 1782, g.m. Jørgen Mikkelsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 4). 3. Kari, f. 1792, g.m. Lars Halvorsen Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5). 4. Tale, f. 1794, g. 1820 m. Andreas Helgesen Plassen (se [[Sti]], bnr. 2). G. 2) 1798 m. Mari Larsdtr. fra Ø. Hvarnes, f. 1754, d. 1812. Barn: 5. Lars, f. 1799, g.m. Hella Andrea Olsdtr. Eskedal, f. 1818; de hadde gård på [[Vestre Gallis]] (se d.g., bnr. 3).

''Anders Jørgensen'' bodde i Dammen en kort tid før 1810, da han døde, 54 år gl. G.m. Mari Olsdtr. 4 barn nevnes: Jørgen, Else, Anne Elisabet og Olea. Enken bodde siden i V. Flåtten.

Husm. ''Lars Nilsen'' og h. Edel Jakobsdtr. fikk her 1824 sønnen Jakob, som ble g. 1865 m. Julie Johannesdtr. fra Moss og kom til Hengerød på Nøtterøy, hvor han d. 1869. — Husm. ''Anders Nilsen'' Dammen d. 1833, 26 år gl. G.m. Katrine Marie Johannesdtr.; sønn Anders Martin f. 1833.

''Nils Hansen'' var husm. i Dammen ca. 1832 til forbi 1850. F. 1804 på Ø. Hotvedt, d. 1879, g. 1828 m. Inger Marie Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Var først en kort tid i Håv u. Ø. Hasås. 9 barn: 1. Abraham, f. 1830 i Håv. 2. Maren Andrea, f. 1833, g.m. forpakter Hans Hansen Bjørndalen u. Haughem i Sandar. 3. Erik, f. 1835. 4. Kristian, f. 1838, sjømann. 5. Hella, f. 1841, g. 1871 m. inderst Kristian Jakobsen fra Virik. 6. Karen Anne, f. 1844, d. 1927 i Tønsberg. Tjente i 1865 i Hørdalen i Sandar. Gift 1873 m. Hans Johan Pedersen fra Røren i Slagen, Sem f. 1855, d. 1903 ved et ulykkestilfelle på hvalfangst.
7. Elen Marie, f. 1846. 8. Johan, f. 1848. 9. Nils, f. 1851. Nils Hansen kom herfra som husm. til Hallrønningen u. [[Østre Hotvedt]] (s. d.).

''Lars Larsen'', husm. her i 1840-åra; d. 1847, 37 år gl. G.m. Dorte Kirstine Kristensdtr. 3 barn f. her: 1. Martine, f. 1843. 2. Lars, f. 1845. 3. Mathias, f. 1846.

Dammen ble utskilt og solgt til selveie i 1879; se videre bnr. 6.

==== Damrønningen. ====

''Nils Simensen'' (se ovfr. under Dammen) var husm. i ''Søndre Damrønningen'' fra ca. 1818 til 1821, da han ''kjøpte'' plassen, som ble utskilt. Se videre bnr. 23.

''Nordre Damrønningen'' var visstnok husmannsplass til ut i 1850-åra. Vi vet om to husmenn:

''Anders Kristoffersen'' (Kristensen?), g.m. Ingeborg Andersdtr. De fikk to ganger tvillinger, i 1827 og 1829, men begge tvillingpar d. som spebarn. —

''Søren Kristoffersen'', f. 1787 i Mørken i Ramnes, d. 1863 på Gulli, g. som em. 1833 m. Gro Anfinsdtr. fra Numedal, d. 1876 på Hotvedt, 81 år gl.; de fikk 1834 i Damrønningen datteren Karen Anne. I 1836 fikk de på Kjærås datteren Gunhild Andrea, g. 1864 m. Ole Helgesen Båhus, se ovfr., bnr. 22. Søren ble 1844 husm. på [[Gulli]] (se d.g., Husmenn).

N. Damrønningen ble utskilt 1858 og solgt til selveie i 1861; se videre bnr. 20.

==== Støvsrød. ====

''Knut Kristoffersen'' bor her ca. 1780; uvisst om han er egentlig husmann. G. 1777 m. Else Kristensdtr. Bleika i Ramnes, f. 1753.

''Guttorm Klausen'', som i 1841 kjøpte «Store Støvsrød» (se bnr. 13), kalles 1839 husmann, antagelig i Støvsrød.

==== Åsen. ====

Iflg. tradisjonen skal det være ''Jakob Nilsen d.e.'' (se Bruk 1) som bygde husene her ca. 1790. Enken etter Jakob, ''Anne Andersdatter'', bodde her (d. 1811) etter at hun i 1801 var blitt skilt fra sin 2. mann, Ole Isaksen (se Bruk 2 c).

Sti

2026-05-08T12:56:22Z

HansAnders: /* Bruksnr. 3 (Nedistua eller Nordre Sti) */

'''108. Sti'''

'''Navnet''' betyr «sti, vei» (gno. ''stigr''). Skrives 1575 Stie, 1593 Sty, 1600 Stij, 1709 Stig, 1723 Stie. – Vannet i nærheten heter Stisvannet, uttalt ''stissvanne''.

'''Oldtidsminner.''' Om bygdeborgen ''Kjempeås'', som ligger vest for Sti, dels i Stiskogen, dels i Holandskogen, se under Holand.

'''Bålag:''' Prestbyen, Rismyr, Nedre Svartsrød og Trevland.

'''Skylden.''' Den gamle skyld, oppgitt bl. a. 1624, var 2 bpd. smør, og Sti ble regnet som ødegård. I 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 2 bpd. 6 mk. smør, men også senere finnes av og til den gamle skyld anført. 1838: 3 daler 1 ort 11 skill. 1888 og 1904: 6 mark 75 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|5
|
|6
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|3
|6
|
|28
|8t,
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1
|8
|
|4
|
|16
|1 skj. bl.korn, 
6 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|4
|1
|3 à 4
|
|
|1 kv. hvete, 
7 t havre
|3 à 4
|- valign="top"
!1835
|1
|1
|4
|
|2
|1
|
|¼ t bygg, 
4 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|2
|11
|
|5
|
|90 skpd. 
|⅝ t hvete, 
1 ½ t bygg, 
7 t havre, 
6 ½ t poteter
|6 
6 à 8 
4 à 5 
3
|- valign="top"
!1875
|2
|3
|7
|2
|4
|3
|
|¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
10 t havre, 
1/16 t vikker, 
5 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 3
*1904: 3
*1950: 4

'''Antall personer:'''
*1711: 3
*1801: 8
*1845: 16
*1865: 14
*1891: 10

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brenne og gjerder.
*1803: Jordsmonn av muld med leire i bunnen, våt og gold. Ussel havn, hvorfor havn om sommeren må leies til hesten; skog neppe til gjerdefang.
*1865: Skog til husbehov; kan selges av gran og furu årlig for tils. 5 spd.

Om skogen heter det i Larvik-grevens besiktigelse 1751 at den er av liten vidde; tresortene er gran, tollfuru, osp, or og bjerk, ingen eikeskog. En liten del av granskogen er brukbar til hustømmer. En del gran, tollfuru, eik, or og bjerk kan nyttes til kulleved, men det kan bare bli noen få lester med års mellomrom.

__TOC__

==Eiere==

Sti tilhørte 1575 og senere helt til inn i det 19. årh. Andebu prestebord. Men gården har temmelig sikkert vært geistlig gods enda meget lenger tilbake. Ifølge en gammel jordliste som etter all sannsynlighet må være avskrevet etter biskop Øysteins jordebok ([[Rødeboka|Rødeboken]]) fra 1398, hørte nemlig Sti allerede da til Andebu prestebord. Gården ble da vurdert jevngod med Prestbyen; begge gårder sattes til 1 markebol. I 1575 står Sti oppført som «en eng under Prestbyen» uten særskilt skyld, så på den tid har det nok vært underbruk under denne gård. Først fra 1830 er oppsitterne selveiere.

==Brukere==

''Ole'' er den første brukeren vi kjenner til; han nevnes 1593 og 1604 (i 1598 finner vi også en ''Jørgen'').

''Alf'', sannsynligvis sønn til Ole, nevnes først 1618, men har antagelig da hatt gården en tid. I 1615 eier han 6 mk. smør i Toverød i Skjee, muligens er hans hustru derfra. I 20-åra bor også en ''Gunnar'' (Gunder) her, med barna Ingrid, f. 1624, og Halvor, f. 1626. Sammen med en hel del andre sambygdinger må Alf i 1628 betale ½ daler i bot fordi han ikke hadde etterkommet påbudet om skyss av øvrighetspersoner. Han døde 1643, av barn nevnes sønnene Ole, som overtok gården, og Torbjørn. Den siste ble bruker på Nedre Holand.

''Ole Alfssøn'' 1643–73. Hadde nok allerede tidligere vært farens medbruker. Barn: 1. Halvor, f. 1635. 2. Lars (Lauritz), f. 1637. 3. Torbjørn, f. 1639, overtok gården, se ndfr. 4. Randi, f. 1643. 5. Alf, f. 1648. Sønnene Halvor og Alf døde begge på Sti i 1678.

''Torbjørn Olssøn'' 1673–93. F. 1639, d. 1693. G. m. Rønnaug Torgersdatter Berge, f. 1648. Barn (som vokste opp): 1. Ole, f. 1678, kom til Nedre Torrestad i Sandar. 2. Alf, f. 1680, kom til Trevland-Saga, var bl. a. sagmester, d. 1742. 3. Gunhild, f. 1681. 4. Ole d.y., f. 1683. 5. Tosten, f. 1686, kom visst til Hagnes i Hedrum. 6. Randi, f. 1690. Med sin hustru fikk Torbjørn jordegods i Berge og i Nedre Solberg i Sandar. Skiftet etter Torbjørn viste ca. 80 rdl. netto, jordegodset medregnet. Besetningen var på 1 hest (4 rdl.), 4 kuer, 2 ungdyr, 6 geiter, 3 bukker, 20 sauer og lam, 3 griser. Enken Rønnaug giftet seg snart igjen med

''Hans Nilssøn'' ca. 1695–1726. Hans var visstnok fra Andebu sogn. Var «landdragon» og deltok i krigen mot svenskene. Han blir en rekke ganger stevnet for retten for forskjellige «forgåelser»: han hadde hugget skog ulovlig i Pisserødskogen (dog frifunnet for dette), han hadde i 1718 unnlatt sin plikt til, sammen med en «bredslepike», å slå og breie ut høy på Brunla hovedgård, hvorfor han fikk en betydelig bot, og han hadde i 1719 latt være å møte opp med hester for å skysse Hans Majestets folk. Han hørte tydeligvis til dem som ytet klar motstand mot det fremmede embetsmannsvelde. Hustruen Rønnaug døde ca. 1720, og Hans giftet seg igjen med enken Marte Mathisdatter Vestre Virik i Sandar. Hun var fra Ruelsrød i Andebu, og Hans fikk med henne jordegods i denne gård. Hans og Marte hadde datteren Anne, som ble g. m. Anders Andersen Lofterød i Sandar. Hans døde i 1726, boet viste netto bare 15 rdl. Enken giftet seg igjen til From i Sandar. Neste leilending var

''Truls Hansen'' 1727–38. F. ca. 1696, d. 1738 (slo seg ihjel i skogen). Han var av gammel Sti-slekt, idet han var sønn av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere på Øvre Torrestad og Nedre Holand), som igjen var sønnesønn av gamle Alf Sti. G. m. sin slektning Anne Olsdatter Nedre Torrestad (hennes far Ole var sønn av Torbjørn Olssøn Sti), f. ca. 1708, d. 1742. Truls later til å ha vært en driftig kar, som også økonomisk kom seg godt opp. I 1733 kjøpte han og broren Alf Hvitstein halve Øvre Torrestad av Haukerød-folket, samtidig fikk de bygselbrev på halve Skjeggerød; sammen med Alf hadde han også gods i [[Hvitstein]] (s.d.), og bodde visst der 1723–27; han låner også ut penger til sambygdinger. 1730 ble Truls beskyldt for å ha stjålet en sekk havre ved Trevland-saga. Saken kom for retten, og det ble ført en rekke vitner, blant dem en mann fra Trollsås, hvis kone hadde hørt det av Inger Bjørndalen fra Sandar, og Inger skulle igjen ha hørt om tyveriet på kirkeveien fra Kodal kirke. Men de som hadde fremsatt beskyldningene ble dømt, de måtte gjøre Truls Sti offentlig avbikt innen tinge og i omkostninger betale 4 ½ rdl. Truls var kirkeverge i Kodal, og som sådan hadde han på den reduserte Hvitstein sag latt skjære firskårne bord til reparasjon av Kodal kirke, som lå i Jarlsberg grevskap; bordene ble konfiskert med den begrunnelse at han burde ha søkt om å få skjære bord til kirken på en redusert sag i ''Jarlsberg'' grevskap!

Truls og Anne hadde 4 barn: 1. Gunhild, f. ca. 1728, g. 1757 m. Erik Andersen Østre Hotvedt; hun døde 1759. 2. Tor (eller Tore), f. ca. 1730, d. 1750. 3. Anne, f. 1733, g. 1756 m. Tobias Knutsen, de kom til Øvre Torrestad. 4. Helge, f. 1735, ble senere bruker på Sti, se ndfr. Ved skiftet etter Truls 1738 ble boet satt i netto 312 rdl.; han hadde en svær besetning, bl. a. 3 hester og 10 kuer, foruten adskillige dyr på Torrestad. Av bøker nevnes: En «Messions-Bibel»,. en gl. huspostill, to kirkesalmebøker, «Doctor Morten Luthers Catechismus forfattet i Sange» og «De Christnes Aandelige Kamp». Jordegodset i Hvitstein og Torrestad ble utloddet til barna, en pantobligasjon i Brekke til enken. Hun giftet seg igjen 1740 med følgende bruker,

''Anders Halvorsen'' ca. 1740–64. F. ca. 1712 på Gjerla, sønn av Halvor Vidkunsen, d. 1764. Anders og Anne fikk sammen sønnen 1. Truls, f. 1741, d. 1764. Anne døde alt 1742, bare 34 år gl. Ved skiftet etter henne sto nå boet noe lavere enn i 1738, nemlig netto 225 rdl. Anders hadde året før av sin svigerfars bror Alf Hvitstein kjøpt dennes anpart, 18 mk. smør, i Øvre Torrestad for 105 rdl.; ved skiftet ble dette godset delt mellom barna. Av løsøret merkes: En kakkelovn «av kongens og dronningens form» (8 rdl.), ett åttekantet sølvstøp (3 rdl.), en. kobberkjele (6 rdl.), en flatskaftet sølvskje hvorpå står: «Gud give oss idag vort daglige brød, med Guds frygt og nøjsomhed» (1 rdl., 1 ort). Av bøker nevnes «Peter Dasses Cathechismi Sange». Anders giftet seg igjen allerede 1743, også nå med en Anne Olsdatter, datter av Ole Hansen Søndre Tori i Skjee; hun var f. ca. 1721, d. 1783. De fikk i alt 13 barn, hvorav bare disse 6 vokste opp: 2. Anne, f. 1744, d. 1798; ugift. 3. Halvor, f. 1749, d. 1780, ugift. 4. Helvig, f. 1755, g. 1) 1773 m. nedennevnte bruker Helge Trulsen, 2) 1809 m. em. Per Hansen Berge. 5. Abelone, f. 1756, g. 1784 m. Peder Hansen Østre Skorge; de kom til Berge. 6. Ole, f. 1762, g. 1790 m. Sibille Andersdatter Hvitstein; de kom først til Holmen under Søndre Holt i Skjee, deretter fikk de gård på Bergan i samme sogn. 7. Anne Tonette, f. 1764, d. 1792, ugift. Sammen med brødre og svogre solgte Anders i 1747 gods i Horntvedt og i 1748 i Bergan. Sammen med Torger og Ole Olssønner Torrestad var han formynder for Truls Hansens barn og for sin egen sønn i første ekteskap, Truls Andersen, og hadde derfor tilsyn med disses eiendom på Torrestad. I 1763 arver hans hustru 8 mk. smør i Tori for 33 rdl. Anders Halvorsen og sønnen Truls døde begge samme år, 1764. Ved skiftet etter Anders sto boet i netto 298 rdl. Gården ble nå noen år drevet av enken

''Anne Olsdatter'' 1764–70. Hun har hos seg barna Halvor og Anne; i 1768 finner vi også som «tjenestedreng» Truls Hansens sønn Helge Trulsen, som blir neste bygslingsmann.

''Helge Trulsen'' 1770–1803. F. på Sti 1735, d. 1803. Helge hadde i 1768 av Albret Simensen kjøpt halvdelen av dennes gods i Vestre Gallis, men som følge av odelsprotest fra Albrets bror Ole Simensen måtte Helge året etter selge parten tilbake til Ole (se [[Vestre Gallis]], Bruk 2), og overtok så isteden bygselbruket Sti. Helge ble g. 1773 m. Anders Halvorsen Stis datter Helvig, f. 1755, d. 1826 på Berge. Helge og Helvig fikk 18 barn (derav 2 tvillingpar), de fleste døde som spebarn, og bare 5 vokste opp: 1. Truls, f. 1777, overtok gården, se ndfr. 2. Anders, f. 1780, g. 1809 m. enken Marte Kristine Andersdatter Gjelstad i Skjee. 3. Andreas, f. 1785 senere husmann på Sti, se ndfr. 4. Al (en tante på Tori het også Al), f. 1789, g. 1811 m. em. Abraham Torsen Reppeskål (f. på Trevland) i Hedrum. 5. Anne, f. 1797, g. 1821 m. Torger Nilsen Liverød. Helge døde 1803, boet viste netto 227 rdl.; enken Helvig giftet seg igjen 1809 med em. Peder Hansen Berge (opprinnelig fra Vestre Skorge) og flyttet dit.

''Truls Helgesen'' 1803–26. F. 1777, d. 1826. G. 1804 m. Kari Knutsdatter fra Østre Hotvedt (tjente da på Trevland), f. 1777, d. 1823 (ell. 24). 8 barn, hvorav de 6 døde som spebarn. De som vokste opp var: 1. Hans Kristian, f. 1816. 2. Helvig, f. 1820. Truls giftet seg igjen 1826 med Anne Helvig Hansdatter fra Trevland, f. ca. 1799. Han døde imidlertid s.å.; ved skiftet etter ham sattes boet til netto 407 spd. Etter å ha sittet med gården et par år, giftet Anne Helvig seg igjen 1829 med

''Anders Hansen'' 1829–30. F. ca. 1805, var em. fra Hagnes i Hedrum. To barn født på Sti, bare én vokste opp: Hans Martin, f. 1830. De flytter snart vekk, og nye folk kommer inn.

''Ingebret Kristiansen'' 1830–62. F. 1796 på Olsrød i Stokke, d. 1862. G. m. Anne Johannesdatter Brekke i Kodal, f. 1800, d. 1834. Ingebret hadde først vært bruker på Brekke endel år, inntil han i 1830 fikk kjøpt Sti av det offentlige for 1025 spd. (kongeskjøte av 23/4 1830, tgl. 2/12 s.å.) og således ble første selveier på gården. Ingebret og Anne fikk 6 barn sammen, hvorav de 3 vokste opp: 1. Johan Kristian, f. 1823, ble bruker på Sti, se ndfr. 2. Anne Pernille, f. 1827, d. 1905 i Sandefjord g. 1854 m. Torger Olsen Vestre Nøklegård, f. i Søndre Slettingdalen 1800, d. 1880 i Sandefjord; de flyttet 1859 til Jåberg i Sandar. Torger ble senere vognmann i Sandefjord. 3. Johannes, f. 1830, skomaker, g. 1) 1857 m. Maren Andrea Hansdatter fra Kleppanmoen i Andebu; hun døde alt året etter. Johannes ble g. 2) 1868 m. enken Karen Marie Evensdatter Gjelstad i Skjee, og 3) 1873 m. Maren Abrahamsdatter Hanedalen; de bodde da på Sti som inderster, og fikk her s.å. sønnen Anton, men flyttet så til Fevang i Sandar. Ingebrets hustru Anne døde 1834, bare 34 år gl., ved skiftet sto boet netto i 585 spd. Han giftet seg igjen 1836 m. Sybille Andersdatter fra Anholt i Skjee. De fikk sammen disse 3 barna: 4. Antoni Arnt, f. 1836, g. 1866 m. Maren Andrea Andersdatter fra Hvitstein; han ble vognmann i Larvik. 5. Ivar Johan, f. 1838, ble bruker på Sti, se ndfr. 6. Berte Andrine, f. 1840, g. 1860 m. Antoni Jakobsen Brekke, som ble vognmann i Sandefjord. Ingebret overdro ved skjøte av 1844 (tgl. 1846) halve Sti for 500 spd. til eldste sønn Johan Kristian, men gården ble først formelt delt noe senere, etter skyldsetning 1845, tgl. 1846.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (Oppistua eller Søndre Sti)===

''Ingebret Kristiansen'' fortsetter på denne halvdel fra 1840 til sin død 1862. Han står seg godt og låner ut penger til sambygdinger. I 1856 arver han 25 spd. etter sin søster Berte Sofie Hønsvall. Ca. 1860 kjøpte han en part av Skjeggerød i Sandar, men solgte snart igjen. Etter Ingebrets død gikk hans part fra enken og arvingene over til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1863–81. F. 1838, d. 1907 på Hotvedt i Andebu. G. 1870 m. enken Olava Regine Olsdatter, f. på Svartsrød 1838 (hun hadde tidligere vært gift på [[Nordre Trollsås]], s.d.), d. 1876. Ivar og Regine fikk 2 barn sammen: 1. Anders, f. 1870, senere bruker på Sti, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1873, kom til Gjerla i Skjee, senere til Nes i Høyjord. I 1874 ble bnr. 2 utskilt fra bnr. 1 og 3 og solgt til Ivars halvbror Johannes, men salget gikk om igjen og Ivar ble eier også av bnr. 2, som senere har dannet en enhet sammen med bnr. 1 og hatt samme eier som dette. Ivars hustru døde 1876; i 1881 solgte han gården til Ole Ellingbø, og ernærte seg senere som dagarbeider, bl. a. på Svartsrød, Rismyr og sist på Hotvedt i Andebu. Han ble gift 2. gang 1897 med Brita Marie Jonasdatter fra Fagerskog i Frendefors, Sverige, f. 1874. De fikk datteren 3. Sigrid Ingeborg, f. 1897 (g. 1918 m. sjømann Lars Riis, f. 1894), og 4. sønnen Reinhard, f. 1899, d. i Slagen 1975. Reinhard var først til sjøs og drev senere bilverksted og transportvirksomhet i Slagen; hustruen Ruth var f. 1901 i Kristiansand og oppvokst på Horten, d. 1975.

''Ole Olsen Ellingbø'' 1881–95. F. 1842 i Vang i Valdres, d. 1895, g. 1879 m. Inger Marie Pedersdatter Trevland, f. 1856. Ellingbø var lærer på Prestbyen skole og kirkesanger. Barn: 1. Maren, f. 1883, d. 1895, 2. Peder, f. 1886, d. 1978, reiste bare ung til Amerika, var skogsarb. nær Seattle; ugift. 3. Olaf, f. 1888, kontorsjef i Oslo, g. m. Agnes Egtvedt fra Høyjord. 4. Anders Martin, f. 1890, d. 1973, sivilagronom, en tid bestyrer på Fossnes landbruksskole, kom senere til Haugan i Stokke. Hustruen Olga var fra Ås i Akershus. 5. Olga Marie, f. 1892, g. m. Herman Nyvold; de reiste til Amerika. 6. Anna, f. 1894, d. 1965, g. m. Henrik Møyland, f. 1894, d. 1941. De hadde en tid gård på Sønset i Høyjord, 1922–41 var Henrik forpakter på Ramnes prestegård. Enken flyttet 1945 til Stokke. Etter Ole Ellingbøs død 1895 satt hans enke Inger Marie i uskiftet bo.

''Inger Marie Ellingbø'' 1895–1913. Drev gården sammen med sønnen Peder, til denne reiste til Amerika i 1912. Etter hennes død 1913 eides visstnok gården (bnr. 1 og 2) en ganske kort stund av ''Gullik Haughem'' (fra Torrestad, g. m. Elise Hønsvall), men handelen gikk om igjen og han dro tilbake til Amerika. Ellingbøs og hustrus arvinger solgte så gården ved skjøte tgl. 1915 for kr. 14 500 til

''Anders Kristiansen Tveitan'' 1914–17. F. 1892, d. 1974, g. 1914 m. Marie Antonsdatter Prestbyen, f. 1890, d. 1974. Anders og Marie hadde følgende barn sammen: 1. Tora, f. 1916, d. 2007 i Sem, g. m. fargerimester Ole Einelund, Salhus, Bergen. 2. Astri, f. 1920, d. 2011, g. m. sagbrukseier Lars H. Sørum, Barkåker. 3. Karsten, f. 1925, d. 1967, g. m. Ragnhild Abrahamsen. Anders' og Maries ekteskap oppløst. Anders solgte Sti igjen ved skjøte tgl. 1917 for kr. 25 000 til følgende bruker. Han hadde senere gård på Rørkoll og Holtet i Stokke og drev så i forskjellige yrker, på Sem, på Modum, i Drammen og ved Sandefjord; ble deretter bruker i Skuggen ([[Vestre Skorge]], se mere om ham under denne gård, gnr. 116, bnr. 1).
[[Fil:108.001.001.jpg|mini|Søndre Sti.]]
''Kjetil Løndal'' 1917–19. Løndal, som var fra Telemarken, var lærer på Prestbyenskolen og kirkesanger 1916–19 (han hadde tidligere en kortere tid bodd i Bommerhus). Han hadde en pleiedatter, Åsne. Løndal solgte igjen ved skjøte tgl. 1919 for kr. 36 000 til

''Ivar Sørensen Brudal'' 1919–32. F. 1871, d. 1934 i Enden, g. 1893 m. Trine Andrine Torsdatter fra Svindalen, f. 1858, d. 1918; se også under [[Solberg]], hvor Ivar hadde gård (Brudal) i mange år før han kom til Sti. På Sti drenerte Ivar en stor del av gården. Han ble hjulpet i gårdsarbeidet av sønnen Thoralf, f. 1896, g. 1921 m. Ingrid Riis, f. 1899. Deres barn: 1. Borghild, f. 1921. 2. Tordis, f. 1925. 3. Ivar, f. 1931. Ivar Sørensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte ca. 1932 fravike gården. Sammen med sønnen Thoralf flyttet han da til Vestre Hasås, hvor Thoralf var forpakter en kort tid. Ivar kom så til datteren og svigersønnen i Enden, hvor han døde snart etter. Thoralf fikk arbeid på Vera og bodde en tid på Fossheim; senere bygde han seg hus i Sandar og flyttet dit. Sti ble ved auksjon solgt for kr. 19 500 til
[[Fil:308.001.001.jpg|mini|Søndre Sti Gårdskart NIBIO.]]
''Anton Christensen'' 1933–72. F. 1899 i Frørup på Fyn i Danmark, g. 1928 m. Berte Sofie Rismyr, f. 1901. Sønnen Kjell døde 1942, 12 år gl. Pleiedatter: Gerd Helene, f. 1937, datter av Hjalmar og Erika Hvitstein, g. m. Gunnar Brathaug, Stokke, f. 1930, som overtok gården i 1972.

''Gunnar Brathaug'' 1972–87. Sønn av Kasper Martinsen, f. 1898, og Anna Solheim, f. 1909. Gunnar og Gerd Helene har barna: 1. Aud, f. 1956. Samboer m. Alexandros Katzilierakis fra Hellas. 2. Odd, f. 1957. 3. Kai, f. 1959. Samboer m. Heidi Gjerstad. 4. Gro, f. 1964. G. m. Rune Karlsen. 5. Liv, f. 1967. Samboer m. Torfinn Freste Pedersen. 6. Per, f. 1970. Samboer m. Ann-Jeanette Hauan. 7. Ann Erikka, f. 1975. G. m. Per Arild Abrahamsen.

''Odd Bratthaug'' 1987–. Låsesmed, g. 1979 m. Åse Olsen, f. 1960. Hun er miljøarbeider ved tidligere Hjemmet for Døve. Foreldre er Nikolai Olsen, f. 1920, og Borgny Eriksrød, f. 1922. Odd og Åse har barna: 1. Nikolai, f. 1980. Samboer m. Inger Johanne Ringdal. 2. Andreas, f. 1983. 3. Aurora, f. 1992. Samboer m. Christoffer Jonsrud.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,56. Gården har ca. 120 mål innmark og ca. 200 mål skog, mest barskog, beliggende sydvest for eiendommen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Den gamle bygdeveien gikk tidligere like forbi husene. Våningshuset satt opp ca. 1870 av Ivar Ingebretsen; halvparten av det stammer fra det gamle framhuset som sto da Sti enda var én gård. Også uthuset ble bygd av Ivar omtrent samtidig. Bryggerhus satt opp 1946 av Anton Christensen. Gården har hatt smie. Ny vannledning ble lagt 1938. Gården har hatt hestevandring. Søndre Sti brukte tidligere treske- og rensemaskin sammen med Nordre Sti; i 1940 kjøpte gårdene treskeverk sammen. Elektrisk motor ca. 1922.

'''Antikviteter:''' Rosemalt hengeskap (tulipanrose), merket M.S.P. 1838.

'''Marknavn:''' Plassen, Kjerstis ås.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester (etter traktor var kjøpt, 1 hest), 7 kuer og ungdyr, 5–6 griser, 150 høns. '''Avling:''' Hvete 3–4000 kg, havre 2500 kg, poteter 150 t, kålrot 4–5 mål.

===Bruksnr. 2, Plassen (skyld 47 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 og 3 i 1874 med skyld 1 ort 4 skill, (senere 47 øre). Parten var opprinnelig husmannsplass, omfatter ca. 20 mål og ligger 3–400 m sydvest for bnr. 1. Plassen kan ikke ha vært gammel, for vi hører aldri om husmenn på Sti før frampå 1800-tallet og den eneste husmann vi finner nevnt som sådan er ''Andreas Helgesen'', f. 1785, d. 1839. Andreas var sønn av brukeren Helge Trulsen (se ovfr.). G. 1820 m. Tale, datter av Even Dammen (under Vestre Hotvedt i Andebu), f. i Hedrum 1793, d. 1885. Barn: 1. Helene Marie, f. 1821, g. 1847 m. Johan Martin Iversen Rismyr. 2. Helge, f. ca. 1825, g. 1) 1850 m. enken Anne Helene Håkonsdatter Rusletvedt i Stokke og flyttet dit, 2) m. Helene Marie Andersdatter fra Vestre Gallis. 3. Peder, f. 1827, g. 1855 m. Johanne Katrine Larsdatter Søndre Trollsås og flyttet dit. 4. Anne Tonette, f. 1830, g. 1863 m. Hans Kristian Olsen Rånarød i Hedrum. 5. Erik, f. 1834. 6. Matias, f. 1836, sjømann, døde ute. Etter Andreas' død bodde enken Tale i Plassen i mange år; hun døde i Rismyr, 92 år gl. Avgiften for Plassen var svarende til 20 kr året (eller muligens 20 kr. til hvert bruk).

Etter utskillelsen i 1874 ble bnr. 2 solgt til brukeren Ivar Ingebretsens halvbror Johannes, men salget gikk om igjen og ''Ivar Ingebretsen'' ble også eier av bnr. 2, som senere har fulgt bnr. 1 og hatt samme eier som dette. Husene ble revet ca. T875–80.

===Bruksnr. 3 (Nedistua eller Nordre Sti)===

''Johan Kristian Ingebretsen'' 1844–83. F. 1823 på Brekke, d. 1908 i Trevland-Saga, g. 1841 m. Karen Anne Andersdatter fra Årholt i Arnadal, f. 1816, d. 1878. Barn: 1. Anne Andrea, f. 1841 på Anholt i Stokke, g. 1873 m. em. Hans Pedersen Lingelem-Bergan i Sandar. 2. Ingeborg Marie, f. 1852. 3. Karl Johan, f. 1858. Johan Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1883 (noe løsøre var solgt tidligere) til

''Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Trevland'' 1883–1900. F. på Adne 1810, enke etter Hans Iversen Trevland (d. 1872), som var kommet fra Øvre Bjørndal. Deres 2 barn var døde ganske små. Ingeborg Andrea døde 1900. Ved skjøte tgl. 1902, utstedt av skifteforvalteren i boet etter dem, ble gården for kr. 6000 solgt til

''Anders Iversen'' 1902–38. F. 1870 på Søndre Sti, d. 1949, sønn av Ivar Ingebretsen (se ovfr.). G. m. Pauline Anette Mathiasdatter Tutvedt, Hedrum, f. 1878, d. 1965. Barn: 1. Ragnvald, f. 1903, g.m. Marie Holm; de bor i Sandar. 2. Tordis, f. 1905, d. 1918. 3. Sigurd, f. 1910, overtok gården, se ndfr. 4. Magnhild, f. 1911, g. 1932 m. Alfred Smedsrud, se ndfr., bnr. 4. 5. Arne, f. 1913, g. 1939 m. Sigrid Sundby, Nykirke, f. 1914; de bor i Sandar. Ved skylddeling 1937 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 (se ndfr.). Ved skjøte tgl. 1938 overdro Anders gården for kr. 20 000 samt forbehold om husvær for seg og sin hustru, levering av gårdsprodukter m. v. (den 5-årlige verdi satt til kr. 1250), til sønnen

''Sigurd Sti'' 1938–72. F. 1910, g. 1932, m. Anna Matilde Jørgensen fra Seierstad i Hedrum, f. 1911. Barn: 1. Arne, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 2. John, f. 1936, g. m. Anne Marie Riise, f. 1943. 3. Grete, f. 1940, g. m. Ture Yngve Åberg, Sandar, f. 1935. 4. Reidun, f. 1941, g. m. Jan Roger Nilsen, f. 1940. 5. Ragnar, f. 1944. 6. Rolf, f. 1947. I 1972 ble gården overdratt til eldste sønn

''Arne Sti'' 1972– . F. 1932, g. m. Kari Margrethe Joki, f. 1939 i Vadsø. Hun er datter av Sigrid Josefine, f. 1912, og Johan Joki, f. 1908. Arne og Kari har barna: 1. Hege, f. 1968, var g. m. Sven Scherman Olsen. 2. Siri, f. 1971, g. m. John Olav Ottesen. 3. Ivar, f. 1975.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,00. Gården har 83 mål innmark og 135 mål skog, mest barskog, fordelt på tre skogstykker, et sydvest for gården, et i nordvest og et i øst for den. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage. En del tomter er fraskilt til boliger.
[[Fil:308.003.001.jpg|mini|200px|Nordre Sti. Gårdskart NIBIO]]
Gården lå tidligere like ved den gamle hovedveien som gikk forbi Prestbyen skole over til Svartsrød. Husebygningene før gården ble delt lå omtrent der hvor bryggerhuset nå ligger. Etter delingen deltes også den gamle framhusbygningen, slik at den ene halvparten kom til Oppistua og den andre ble til bryggerhus i Nedistua. Ingeborg Trevland satte opp framhus og uthus, framhuset ca. 1880. Anders Iversen bygde klinksteinsfjøs. Uthusene brente opp sommeren 1926 etter lynnedslag, og Anders satte så opp nye uthus. Han bygde også nytt bryggerhus i 1905. Gården har hatt smie og temmelig sikkert også kjone. Ikke sag eller kvern. Hovedbygningen restaurert 1975. Nytt uthus bygd i 1977. Separator anskaffet ca. 1900. Gården har hatt hestevandring. Anders Iversen brukte den bl. a. til å kappe ved med. Angående treske- og rensemaskin samt treskeverk, se under Oppistua. Elektrisk motor anskaffet ca. 1922.

I Kjonåslia er en stor jettegryte. Tidligere sto det en gammel stor, hol eik på gården.

Dokumentet vedrørende delingen av Sti er i behold.

'''Marknavn:''' Langlende, Kølæbånn, Hestehagæn, Røysås, Kjonås (nå kalt Kjempås, gammel bygdeborg, se under Holand), Kjonåslægdæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, 3 griser. '''Avling:''' Hvete 2500 kg, havre 3000 kg, poteter 200 t, kålrot 4–5 mål.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Gammelt bryggerhus revet og nytt satt opp i samme stil og størrelse.
* '''Drift:''' Første traktor i 1939. Slutt med kuer 1968.
* '''Areal:''' 100 da jord, som er bortleid. 130 da skog. 40 da annet.

===Bruksnr. 4, Vang (skyld 11 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1937 og ved skjøte fra Anders Iversen tgl. 1938 solgt for kr. 2000 til ''Alfred Smedsrud'', f. 1900 i Balke, Østre Toten, d. 1966, g. 1932 med Magnhild, f. 1911, datter av ovennevnte Anders Iversen Sti. Barn: 1.Tordis, f. 1932, g. m. Asbjørn Hjertås, Sandar; bopel Sandefjord. 2. Magnar, f. 1934, g. m. Åse Karlsen, Sandar; bopel Sandefjord. 3. Anne Lise, f. 1937, g. m. Gunnar Madsen, Danmark; bopel Brunlanes. 4. Randi, f. 1944, g. m. Helge Skogly; bopel Rismyr. 5. Bjørg, f. 1950, g. m. Johan Straand, Vrådal, og bor der. 6. Karin, f. 1954, g. m. Leif Eriksen, Nestun; bopel Brunlanes. Smedsrud bygde husene og brøt opp all jorda. Han bygde og drev i flere år Kodal Potetkokeri. Eiendommen ble i 1977 overdratt til datter og svigersønn ''Tordis og Asbjørn Hjertås''.

===Bruksnr. 5, Bjerke, Kodalveien 348 - (1,0 mål)===
18.05.1955 - Etablert av ''Anton Christensen'' fra bnr. 1.

Juni 1953 - Solgt til ''Einar Riis''

Juni 1956 - Solgt til ''Oddmund Rolstad''

Juli 1966 - Solgt til ''Arne Taranrød''

26.01.2005 - Solgt til ''Aage Myhre''

10.03.2005 - Solgt til ''Sigurd Vestly''

19.12.2005 - Solgt til ''Hege Margrethe Vestly'' og ''Kjetil Vestly''

===Bruksnr. 6, Fjelly, Kodalveien 370 - (0,1 mål)===
19.12.1955 - Etablert av ''Anton Christensen'' fra bnr. 1

19.12.1955 - Solgt til ''Gunnar Brathaug''

===Bruksnr. 7, Bjerke II, Kodalveien 348 - (1,0 mål)===
16.08.1958 - Etablert av ''Anton Christensen'' fra bnr. 1

Juli 1966 - Solgt til ''Arne Taranrød''

26.01.2005 - Solgt ''Aage Myhre''

10.03.2005 - Solgt til ''Sigurd Vestly''

19.12.2005 - Solgt til ''Hege Margrethe Vestly'' og ''Kjetil Vestly''

===Bruksnr. 8, Solslett, Stibakken 5 - (0,85 mål)===
19.10.1964 - Etablert av ''Sigurd Sti'' fra bnr. 3

Okt. 1985 - Solgt til ''Yngve og Grethe Aaberg''

06.03.1985 - Solgt til ''Terje Aaberg''

02.04.1998 - Solgt til ''Anne Marie Sti''

11.10.2013 - Solgt til ''Christian Sti''

===Bruksnr. 9, Aasheim, Stibakken 1 - (2,10 mål)===
10.06.1965 - Etablert av ''Sigurd Sti'' fra bnr. 3

20.10.1965 - Er overdratt til ''John Sti''

02.04.1998 - Solgt til ''Anne Marie Sti''

11.10.2013 - Solgt til ''Christian Sti''

===Bruksnr. 10, Fjellstad, Stibakken 3 - (1,50 mål)===
29.01.1968 - Er etablert av ''Sigurd Sti'' fra bnr. 3

24.09.1996 - Solgt til ''Anna Mathilde Sti''

24.09.1996 - Solgt til ''Reidun Nilsen, Grete Åberg, Rolf Sti, Ragnar Sti, John Sti og Arne Sti''

09.09.1997 - Solgt til ''Steinar Halvorsen'' og ''Venke Halvorsen''

===Bruksnr. 11, Lillevangen, Kodalveien 346 - (1,85 mål)===
24.08.1977 - Er etablert av ''Tordis Hjertaas'' fra bnr. 4

30.08.1977 - Solgt til ''Ole Kristian Torp'' og ''Kirsten Elisabeth Hjertaas Torp''

23.02.2005 - Solgt til ''Ivar Erdal'' og ''Gro Trøan Erdal''
[[Fil:108.016.001.jpg|300px|mini|Stiåsen-feltet sett fra Rismyr-feltet.]]

===Bruksnr. 12 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 13 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 14 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 15 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 16, Stiåsen 11 - (1,67 mål)===
12.11.1997 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

14.11.1997 - Solgt til ''Per Arild Abrahamsen'' og ''Ann Erika Brathaug Abrahamsen''

===Bruksnr. 17, Stiåsen 13 - (1,14 mål)===
05.06.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

23.11.2000 - Solgt til ''Margit Ingjerd Frøysnes og Targeir Frøysnes''

02.06.2015 - Solgt til ''Morten Trevland'' og ''Gunn Karin Fimland Trevland''

===Bruksnr. 18, Stiåsen 15 - (1,04 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

07.09.2001 - Solgt ''Kenneth Sande'' og ''Birgit Anita Sande''

===Bruksnr. 19, Stiåsen 17 - (1,06 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

02.11.2004 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

07.04.2005 - Solgt til ''Oddmund Hotvedt''

07.05.2010 - Solgt til ''Marte Sommervold Melsom'' og ''Erling Melsom''

===Bruksnr. 20, Stiåsen 19 - (1,15 mål)===
[[Fil:108.014.001.jpg|300px|mini|Stiåsen.]]

31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

02.11.2004 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

16.06.2005 - Solgt til ''Gunnar Hvitstein''

===Bruksnr. 21, Stiåsen 28 - (1,03 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

28.05.2002 - Solgt til ''Vibeke Standal''

===Bruksnr. 22, Stiåsen 26 - (1,12 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

23.10.2000 - Solgt til ''Jon Preben Sandvik''

01.11.2006 - Solgt til ''Linda Nilsen'' og ''Anders Børre Nilsen''

===Bruksnr. 23, Stiåsen 24 - (1,20 mål)===
14.11.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

04.12.2000 - Solgt til ''Jan Tore Tveiten'' og ''Berit Tveiten''

===Bruksnr. 24, Stiåsen 22 - (0,88 mål)===
14.11.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

06.12.2000 - Solgt til ''Line Merethe Skalleberg'' og ''Ken Skalleberg''

11.04.2005 - Solgt til ''Egil Sandstaa'' og ''Torill Aalborg Jensen''

===Bruksnr. 25, Stiåsen 20 - (1,18 mål)===
06.06.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

27.11.2000 - Solgt til ''Barbara Zofia Riis'' og ''Bjørn Olav Riis''

07.07.2014 - Solgt til ''Hanne Kari Kristiansen'' og ''Dag Olav Kristiansen''

===Bruksnr. 26, Stiåsen 18 - (1,6 mål)===
05.06.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

11.04.2002 - Solgt til ''Kjetill Tveiten'' og ''Laila Harstad Tveiten''

21.03.2016 - Solgt til ''Trond Steinbråten'' og ''Svetlana Brezgina Gulestø''

===Bruksnr. 27, Stiåsen 16 - (1,42 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

25.09.2000 - Solgt til ''Jan Erik Stenersen'' og ''Unn E. Holvik Stenersen''

===Bruksnr. 28, Stiåsen 14 - (1,3 mål)===
[[Fil:108.020.001.jpg|300px|mini|Stiåsen-feltet.]]
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

03.04.2003 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

03.04.2003 - Solgt til ''Tom Arne Heyerdahl'' og ''Hege Halligard Heyerdahl''

03.11.2004 - Solgt til ''Fredrik Gilde'' og ''Kristin Gilde''

02.11.2010 - Solgt til ''Inger Johanne Sæthern'' og ''Terje Sæthern''

03.05.2013 - Solgt til ''Ragne Merethe Trollsås Frydenberg'' og ''Ivar Andreas Frydenberg''

===Bruksnr. 29, Stiåsen 12 - (1,2 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

31.01.2002 - Solgt til ''Jan-Thore Johnsen'' og ''Nina Bakke''

16.06.2009 - Solgt til ''Jan-Thore Johnsen''

13.01.2022 - Solgt til ''Atle Andre Gundersen'' og ''Annine Hausberg Gundersen.''

===Bruksnr. 30, Stibakken 1A, 1B & 3A, 3B, 3C - (2,6 mål)===

Etablert av ''Arne Sti '' fra bnr. 3

===Bruksnr. 31, Stiåsen 7 - (1,0 mål)===
10.01.1995 - Overdratt til ''Kari Margrethe Sti'' fra Arne Sti.

14.05.2002 - Solgt til ''Silje-Therese Frank'' og ''Erlend Frank''

05.11.2004 - Solgt til ''Svein Olav Aske'' og ''Bente Jellum''

06.11.2012 - Solgt til ''Kodal Bygg As''

03.07.2014 - Solgt til ''Hans-Kristian Eskedal''

10.05.2021 - Solgt til ''Sergei Eltvik''

===Bruksnr. 32, Stiåsen 9 - (1,0 mål)===
29.04.2002 - Solgt til ''Jette Wisløff Nilssen'' og ''Rikard Johan Wisløff Nilssen''

10.08.2009 - Solgt til ''Svein Kenneth Karlsen'' og ''Louise Rennehvammen''

===Bruksnr. 33, Stibakken 2 - (1,0 mål)===
10.01.1995 - Overdratt til ''Kari Margrethe Sti'' fra Arne Sti.

06.12.2001 - Solgt til ''May Helene Hansen'' og ''Bjørn Willy Hansen''

===Bruksnr. 34, Stibakken 5 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Kari Margrethe Sti''

06.12.2001 - Solgt til ''May Helene Hansen'' og ''Bjørn Willy Hansen''

===Bruksnr. 35, Stibakken 19 - (1,1 mål)===

Ubebygd pr. 2015.

===Bruksnr. 36, Stibakken 17 - (0,9 mål)===
10.01.1995 - Overdratt til ''Kari Margrethe Sti'' fra Arne Sti.

14.09.2015 - Solgt til ''Muhamed Brkan'' og ''Jelena Saric Brkan''

===Bruksnr. 37, Stibakken 15 - (0,7 mål)===
- Etablert av ''Kari Margrethe Sti''

11.12.2006 - Solgt til ''Arild Lie Jonsmyr''

02.05.2008 - Solgt til ''Lars Martin Gåsholt'' og ''Laila Gåsholt''

===Bruksnr. 38, Stibakken ? - (1,2 mål)===
- Etablert av ''Kari Margrethe Sti''

- Ubebygd pr. 2015

===Bruksnr. 39, Stiåsen 4A - (0,6 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

21.08.2002 - Solgt til ''Vigdis Midtbø''

16.02.2011 - Solgt til ''Benjamin Hovland''

===Bruksnr. 40, Stiåsen 4B - (0,5 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug''

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

21.08.2002 - Solgt til ''Vigdis Midtbø''

16.02.2011 - Solgt til ''Benjamin Hovland''

===Bruksnr. 41, Stiåsen 6A - (0,6 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug''

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

04.04.2002 - Solgt til ''Arne Simonsen''

13.06.2014 - Solgt til ''Eva Halvorsen, Anne Britt Eftedal, Marit Berntinussen, Tom Arne Simonsen og Jan Ivar Simonsen''

13.06.2014 - Solgt til ''Leo Morgan Andersen''

===Bruksnr. 42, Stiåsen 6B - (0,6 mål)===
06.10.1988 - Etablert av Odd Bratthaug

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

25.04.2002 - Solgt til ''Valborg Hvaal''

07.02.2007 - Er overdratt fra Valborg Hvaal til ''Ruth Main Sørbotten'' og ''Reidar Arne Nomme''

27.02.2007 - Solgt til ''Trond Sørensen''

===Bruksnr. 43, Stiåsen 2A - (0,5 mål)===
07.02.2003 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans'' fra Odd Brathaug

07.02.2003 - Solgt til ''Sharon Nicola Boyle'' og ''Gavin Boyle''

05.12.2007 - Solgt til ''Marianne Nilsen'' og ''David Jetmund Bramley''

===Bruksnr. 44, Stiåsen 2B - (0,5 mål)===
07.02.2003 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans'' fra Odd Brathaug

05.03.2003 - Solgt til ''Jeanette Venås Engebretsen'' og ''Geir Trolle Engebretsen''

02.11.2010 - Solgt til ''Karianne Trollsås'' og ''Svein Trollsås''

02.04.2014 - Solgt til ''Ulf Hjellnes''

===Bruksnr. 45, Kodalveien 344 - (0,8 mål)===
Etablert for ''Ivar Riis''

02.06.2009 - Er overdratt til ''Sigrid Riis''

14.03.2016 - Solgt til ''Janne Christin Torheim'' og ''Tom Arild Audensen''

Omfatter også gnr. 108, bnr. 55.

===Bruksnr. 46, Stiåsen 21 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

24.12.2008 - Solgt til ''Kristian Tveitan'' og ''Brita Waagenes Tveitan''

12.02.2014 - Solgt til ''Tor Kristian Hansen'' og ''Anette Flaatten Hansen''

===Bruksnr. 47, Stiåsen 23 - (0,8 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

25.08.2009 - Solgt til ''Svein Birger Frøysnes'' og ''Marianne Bredesen Lie''

03.03.2017 - Solgt til ''Helle Cecilie Natholmen'' og ''Kjetil Fredriksen Berge''

===Bruksnr. 48, Stiåsen 27 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

17.02.2012 - Solgt til ''Heidi Haughem'' og ''Even Breivik Thors''

===Bruksnr. 49, Stiåsen 25 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

06.04.2009 - Solgt til ''Kjetil Tveitan'' og ''Kristian Tveitan''

24.01.2012 - Solgt til ''Kjell Arne Colbiørnsen'' og ''Jane Colbiørnsen''

===Bruksnr. 50, Stiåsen 49 - (1,0 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

03.06.2010 - Solgt til ''Jeanette Venås Engebretsen'' og ''Geir Trolle Engebretsen''

===Bruksnr. 51, Stiåsen 47 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

27.12.2011 - Solgt til ''Petter Speilberg'' og ''Hanne Cecilie Heyerdahl Speilberg''

===Bruksnr. 52, Stiåsen 45 - (1,0 mål)===
29.03.2010 - Solgt fra Odd Brathaug til ''Kodal Bygg As''

21.04.2010 - Solgt til ''Pål Haugen'' og ''Ellen Margrethe Ingholm Gustavsen''

===Bruksnr. 53, Stiåsen 43 - (1,0 mål)===

30.04.2009 - Solgt fra Odd Brathaug til ''Richard Næss'' og ''Mary Næss-Arntsberg''

===Bruksnr. 54, Stiåsen 41, 39, 37, 35, 33, 31 & 29 - (3,6 mål)===
[[Fil:108.054.001.jpg|300px|mini|Stiåsenfeltet.]]
20.07.2009 - Etablert av ''Kodal Bygg As'' til 7 enheter.

===Bruksnr. 55, Andel av Kodalveien 344 - (0,3 mål)===

Se Kodalveien 344, (gnr. 108, bnr. 45).

===Bruksnr. 56, Andel av Kodalveien 344 - (1,8 mål)===

Veisystemer i Stiåsen

===Bruksnr. 57, Kodalveien 336 - (0,8 mål)===

08.04.2014 - Solgt fra Ivar Riis til ''Reidar Holand'' og ''Wenche Kjellaug Holand''

===Bruksnr. 58, Kodalveien 342 - (2,3 mål)===

01.10.2012 - Solgt fra Ivar Riis til ''Ingar Vestly'' og ''Kari Mette Vestly'' som fritidseiendom

Østre Hotvedt

2026-05-06T14:45:17Z

HansAnders: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,41). */

'''32 Østre Hotvedt'''

'''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

'''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.

På [[Øde-Hotvedt]] (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.

'''Bålag:''' Hotvedt-gårdene, [[Halum]], (for bnr. 2 også) [[Hanedalen]] og Ø. Hasås.

'''Skylden.''' Gården var fullgård. Den gamle skyld var ½ skpd. malt og ½ skpd. mel. I 1667-matrikkelen ble skylden satt opp til 1 skpd. 12 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 17 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|1 || 4 || 8 || 6 || 11 || 1 ||2 || || ||
|- valign="top"
!1667
|2 || 3 || 9 || 4 || 8 || || ||40 || Sår 15 t, trær 6 t ||
|- valign="top"
!1723
|3 || 3 || 12 || || 8 || || || 40 || 2 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 14 t havre ||
|- valign="top"
!1803
|3 || 2 à 3 || 10 || || || || || || 12 t ||
|- valign="top"
!1820
|3 || 2 à 3 || 9 à 10 || || || || || || 8 t ||
|- valign="top"
!1835
|3 || 3 || 9 || || 8 || ||2 || || 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 7/8 t bygg, 13 t havre, 7 3/8 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|3 (+2 husm.) || 2 || 17 || || 7 || || || 130 skpd. || 1 t hvete, 1/2 t rug, 2 t bygg, 13 ¼ t havre, 14 t poteter ||
6 8 8 5 5
|- valign="top"
!1875
|3 (+ 2 husm.) || 3 || 14 || 7 à 8 || 2 || || 2 || ||13/16 t hvete, 1 1/4 t rug, 2 1/4 t bygg, 14 1/4 t havre, 13 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3
* 1888: 3
* 1904: 4
* 1950: 6

'''Antall personer.'''
* 1711: 15
* 1801: 20
* 1845: 19
* 1865: 30
* 1891: 7

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog av gran til noe sagtømmer og annen smålast.
* 1667: Skog til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme, ringe. Middels jordart til åker, god til eng, tar skade på åkeren av bergvæte.
* 1803: Ikke nok skog til husbehov. Må til dels leie havn.
* 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Gården i god drift.
* 1865: Jorda mest av god beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 57 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

''Saga'' på Ø. Hotvedt nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 240 bord der. I den følgende tid økte skuren jevnt, i 1643 var den på 600 bord, og i åra 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fosseskylden ble 1681 satt til 1 ½ lispd. tunge. I 1680-åra og senere til godt ut på 1800-tallet skar Ø. Hotvedt sammen med Halum, som de hadde halv damstokk med. Ved forordningen av 1688 kom Ø. Hotvedtsaga blant de «uprivilegerte» sager. Skuren ble i 1720 oppgitt til 550 bord, i 21 og 22 var den 360 bord, og i 1724 nede i 140 bord. I 1741 fikk de en bevilling på 480 bord årlig skur.

I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Ø. Hotvedt-saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk og benyttes også av Halumsaga, så bare lite kan skjæres her. Skogen var medtatt, fremmed tømmer ble ikke levert. Det årlig kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

Iflg. Kristoffer Hotvedt kom senere istedenfor de tidligere Ø. Hotvedtsaga og Halumsaga bare én sag, som ble kalt ''Halumsaga''. Den hadde først overvannshjul, senere turbin, og var i bruk til ca. 1900; revet 1931.

Gården hadde ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Den omtales 1661 og 67 og i 1723, men er ikke nevnt i 1820. Det var kvernhus ved siden av den nye saga; det ble revet i 1932.

__TOC__

== Eiere ==

Vi kjenner ingenting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Da eide kronen halve gården, ½ skpd. malt, m. bygsel over det hele. Denne part ble i 1649 kjøpt av lensherren på Tunsberghus, Vincents Bildt. Etter hans død 1658 eides parten i noen år av enken, Else Friis, som i 1664 selger det halve til oppsitteren Søren og resten til Guttorm Halum, hver halvdel for 100 rdl. Men snart er maltparten igjen på fremmede hender. I 1676 og til 1691 eier Larvikmannen Hans Nilssøn 10 lispd. i «Store-Hotvedt» og i 1699 har Herkules Sørensen i Larvik (sønn av fogden Søren Herkules i Brunla) vel 16 lispd. i gården; han selger i 1708 og 10 dette sitt gods til oppsitterne.

Om den annen halvpart vet vi ingenting før 1649; da eies den av oppsitteren, og den forblir fortsatt i brukernes eie. Fra ca. 1710 er da Ø. Hotvedt helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

Den første bruker vi kjenner til er ''Skjelver'' (vel en form av Skjoldvard), som nevnes 1593 og 1605. I 1610 ser vi at sønnen ''Ole Skjelverssøn'' da bygslet kronens halvpart. Dette er nok han som kalles «Store-Ole» («Store Oluf»), til forskjell fra en annen ''Ole'', «Vesle-Ole» («Oluf Lille» eller «Oluf minor»), muligens bror, som også bodde her omtrent samtidig og visst må ha vært medbruker, selv om han ikke er oppført som sådan. Begge hadde mange barn. Vesle-Ole døde i 1652, Store-Ole i 1662. En sønn av Store-Ole, Guttorm, kom til [[Halum]] (s. d.).

I slutten av 50-åra står ''Jakob Olssøn'', sønn av Store-Ole, som eneoppsitter. I 1656 brant husene for Jakob, og han oppføres da som «forarmet». I 1661 er gården satt på ''to oppsittere'', nevnte Jakob Olssøn og Søren Olssøn, som nå eier melparten sammen. Jakob må være død ca. 1670 eller er flyttet vekk; visst ikke etterlatt barn. Han ble visst etterfulgt av ''Hans Olssøn'', d. 1690, muligens sønn av Vesle-Ole; både han og naboen Nils ble «husville og forarmede» ved en ildebrann 11/9 1680 (samme dag skal det også ha brent på V. Hotvedt; kan brannene ha skyldtes uforsiktig bråtebrenning ved nyrydning?).

''Søren Olssøn'' hadde den annen del til han døde i 1675, ca. 50 år gl. G.m. Anne Rasmusdtr. 6 barn sammen: 1. Anne, g. 1) m. Erik Knutssøn, se ndfr. 2) m. Jon Olsen, se ndfr. 2. Kari, f. 1661, saksøkte 1690 Kristen Kristenssøn Kleppan i Andebu for brutt ekteskapsløfte, fikk medhold av retten, og Kristen måtte betale henne ca. 30 rdl.; siden g.m. Kristen Jakobsen Lefsaker i Undrumsdal. 3. Ole, f. 1663, se ndfr. 4. Barbro, g.m. Ole Tormodssøn Kløv i Ramnes. 5. Randi, f. 1672, g. 1) m. Lars Larssøn Mellom Hem i Undrumsdal, 2) 1700 m. Ener Jakobsen Hole i Ramnes. 6. Mari, f. 1674, g.m. Søren Larssøn Skollerød i Sem. Enken Anne Rasmusdtr. giftet seg straks igjen m. ''Nils Ingvaldsen Østre Hotvedt''; de fikk 2 barn: 1. Søren, f. 1676, bodde på Mellom Hem i Undrumsdal. 2. Mari, f. 1678. Nils kom herfra til Hesby i Sem. Anne overlevde også ham og giftet seg 3. gang m. Kristoffer Andersen på Nordre Lefsåker i Undrumsdal, hvor hun d. 1721, 86 år gl.

Fra nå av er Ø. Hotvedt i to hundre år tredelt, i den forstand at vi til enhver tid har 3 oppsittere samtidig. Av praktiske grunner må vi behandle hver del for seg i kronologisk rekkefølge; se ndfr., A, B og C.

=== A. ===

''Erik Knutssøn'' ca. 1685—1712. D. 1712, g.m. Anne, datter av ovennevnte Søren Olssøn. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Malene, f. 1686, g. 1) m. Halvor Løkje i Skjee, 2) m. Peder Sørensen Løkje. 2. Sibille, f. 1689, g.m. Arne Mathiassen Korterød i Skjee. 3. Nils, f. 1693, se ndfr. 4. Mari, f. 1697, g.m. Anders Hansen Ø. Hotvedt, se ndfr. under C. 5. Kari, f. ca. 1702, g.m. Johannes Gundersen. Erik løste i 1708 inn lodder i gården fra sine svigerinner. Ved sin død eide han 5 lispd. tunge i gården, taksert til 50 rdl.; boet viste en netto på 97 rdl. Enken giftet seg igjen straks etter med

''Jon Olsen'' 1715—34. Ingen barn. Jon felte en voksen bjørn i plauonna i 1734. Solgte sin part i 1734 til stesønnen

''Nils Eriksen'' 1734—58. F. 1693, d. 1758. Kjøpte dessuten i 1734 av Halvor Helgessøns enke og arvinger (se under C) 5 lispd. tunge, som han året etter solgte igjen til svogeren Anders Hansen (om ham, se under C). G.m. Anne Sørensdtr., d. 1773, 77 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. ca. 1730, d. 1769. 2. Sibille, f. ca. 1732, g. 1760 m. Ole Burvall. 3. Erik, f. 1735, se ndfr. Nils kjøpte i 1741 en part i Halum; i anl. kjøpet lånte han 90 rdl. av Hans Angel i Larvik. Solgte Halum-parten igjen i 1749. I 1758 solgte han gården (Vå av Ø. Hotvedt) for 90 rdl. til sønn

''Erik Nilsen'' 1758—93. F. 1735, d. 1801, g. 1758 m. Kirsti Knutsdtr. N. Gjermundrød, f. 1735, d. 1813. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1759. 2. Knut, f. 1761, se ndfr. 3. Hans, f. 1763, se ndfr. 4. Søren, f. 1766, ble husm. på [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Husmenn). 5. Erik, f. 1768, d. 1800, ug. 6. Kari, f. 1780. I 1793 delte Erik Nilsen eiendommen mellom sønnene Hans og Knut; prisen for hver part var 475 rdl. Se videre Part 1 og Part 2.

===== PART 1. =====

''Hans Eriksen'' 1793—1833. F. 1763, d. 1833, g. 1792 m. Marte Knutsdtr., søster av husm. Kristen Knutsen i Kullerød; hun d. 1829, 54 år gl. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Erik, f. 1793, d. 1832, g. 1820 m. enke Mari Helgesdtr. [[Vestre Hotvedt]]; se d.g., Bruk 2 c. 2. Inger, f. 1795, g. 1827 m. Amund Andersen Lauvås u. Haugberg. 3. Knut, f. 1801, se ndfr., bnr. 1. 4. Nils, f. 1804, g. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdtr. Ø. Hasås-pl., f. ca. 1805; de var først i Håv, kom så som husmannsfolk til Dammen u. V. Hotvedt og så til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt. 5. Kristen, f. 1806, g. 1838 m. enke Mari Andersdtr. fra Torp, f. 1786 i Lauvås. Hans solgte i 1800 for 292 rdl. en part til Knut Eriksen (se Part 2), og i 1802 en part til Anders Eriksen (se under C) for 299 rdl.; i 1805 solgte han til Anders odelsretten til sistnevnte part for 100 rdl. Etter Hans' død beholdt arvingene gården til 1854, da de solgte til Hans' sønn Knut Hansen. Se videre bnr. 1.

===== PART 2. =====

''Knut Eriksen'' 1793—1827. F. 1761, d. 1827, g. 1793 m. Helga Knutsdtr., d. 1856, 83 år gl., søster av broren Hans Eriksens hustru Marte. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1796, d. 1806. 2. Anne, f. 1799, g. 1821 m. Ole Hansen [[Hanedalen]] (se d.g.). 3. Erik, f. 1805, se ndfr., bnr. 3. Knut solgte i 1807 for 1400 rdl. en part til Anders Eriksen (se under C). I 1827, samme året han døde, solgte han resten for 500 spd. til sønnen Erik Knutsen. Se videre bnr. 3.

=== B. ===

''Ole Sørenssøn'' ca. 1690—1723. F. 1663, d. 1723 (sønn av Søren Olssøn, se ovfr.), g.m. Birgitte (Birte) Halvorsdtr. fra V. Haugan, f. 1661. 5 barn i åra 1690—1704, hvorav visst 2 døde små. I tillegg til sin egen part bygslet han fra 1701 halvdelen av Herkules Sørensens eiendom på Ø. Hotvedt og kjøpte i 1708 for 50 rdl. 5 lispd. tunge av ham; for å finansiere kjøpet lånte han kjøpesummen av presten Jens Pedersen. Etter Oles død hadde visstnok sønnen ''Hans Olsen'' parten noen år.

''Knut Jørgensen'' 1726—42, korporal. F. 1681 på Ådne, d. 1742, g.m. Kari Larsdtr., d. 1742 (kort før sin mann), 56 år gl. 8 barn, hvorav 2 visst d. små; de øvrige var: 1. Marte, f. ca. 1714, g. 1741 m. em. Lars Rasmussen [[Bakke]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1716, se ndfr. 3. Idde, f. 1720, d. 1747. 4. Tobias, f. 1722, tjente lenge på Bakke. 5. Lars, f. 1724. 6. Ole, f. 1727, var i 1759 på Bettum i Skjee.

Knut kjøpte 1738 5 lispd. tunge av Kristen Larsen (se under C) for 160 rdl. og lånte i den forbindelse 120 rdl. av Hans Kristensen i Sandefjord. Boet etter Knut sto netto i 108 rdl. Han etterfulgtes av sønn

''Jørgen Knutsen'' ca. 1743—75. F. 1716, d. 1775- G. 1) m. Kari Olsdtr., d. 1756, 34 år gl. 6 barn sammen, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1749, se ndfr. 2. Abelone, f. 1750, d. 1761. 3. Kari, f. ca. 1755. G. 2) 1757 m. Kirsti Nils-dtr. Møkkenes, f. 1729, d. 1789. 7 barn sammen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 4. Kari d.y., f. 1758, g. 1776 m. Hans Pedersen [[Vike]] (se d.g.). 5. Elen, f. 1760. 6. Nils, f. 1769. Ved skiftet etter Jørgen viste boet et underskudd på 60 rdl. Blant løsøret var 1 to-etasjes kakkelovn 12 rdl.; 1 rødmalt kirkeslede 1 ½ rdl. Enken fikk opphold. Gården (15 lispd. tunge) ble for 350 rdl. solgt ved auksjon til sønn

''Knut Jørgensen'' 1775—77. F. 1749, d. 1829 i Brekke-Dalen i Kodal. G.1775 m. Gunhild Henriksdatter, f. 1753 på Rise i Skjee, d. 1815 i Brekke-Dalen. De flyttet ca. 1789 til Gulli, var i 1790-åra på Holt, i 1801 finner vi dem som husmannsfolk på Kjærås, og deretter var Knut husm. i Brekke-Dalen (se bd. III, s. 473). 7 barn: 1. Kari, f. 1777, g. 1804 m. Truls Helgesen [[Sti]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1779, hadde et bruk på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). 3. Else, f. 1782, g. 1803 m. Nils Simensen, Møkkenes i Skjee. 4. Idde, f. 1785, g. 1) m. Jakob Hansen V. Nøklegård, 2) m. Torger Olsen [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.). 5. Lars, f. 1788 på Gulli. 6. Olea, f. 1789 på Gulli, g. 1811 m. husm. Torger Klausen, Brekke-Dalen. 7. Inger, f. 1792 på Holt, g.m. Anders Olsen, Horntvedt i Skjee. Knut solgte bruket alt 1777 for 370 rdl. til

''Mathias Hansen'' [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.), men bodde altså her ennå noen år.

=== C. ===

''Halvor Helgessøn'' 1689—1722. Hadde kjøpt av Nils Ingvaldsen (se ovfr.); hadde eid Sletholt noen år. F. 1659 på V. Hotvedt, d. 1722, g.m. Anne Kristoffersdtr. fra N. Bergan i Sandar. Barn: 1. Helge, f. 1685, kom til N. Holt i Arnadal. 2. Marte, f. 1693, g.m. Jakob Olssøn [[Halum]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1696. 4. Nils, f. 1700, g.m. Gunhild Pedersdtr., f. 1702, fikk gård på Døvle i Arnadal (se også nedfr.). Halvor eide parter i V. Hotvedt, Øde-Kjærås (solgte det siste i 1708 til broren Hans Helgessøn V. Haugan), i Innlaget og i Søndre Sem i Sandar (solgte disse i 1691). I 1698 står han for retten for ukvemsord mot sin svigerinne Barbro V. Hotvedt; han innrømmet sin skyld og unnskyldte seg med at han hadde drukket litt. I 1704 bygsler han bort sin part i V. Hotvedt. Fra 1701 bygslet han selv halvparten av den del av gården som Herkules Sørensen eide, og i 1710 kjøpte han denne parten for 60 rdl. I 1713 kjøpte han 1 bpd. smør i Ø. Horntvedt. Halvor må ha vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Etter hans død beholdt enken og arvingene til 1734 den ene halvpart av eiendommen, som de da solgte til Nils Eriksen (se under A); denne solgte året etter parten til svogeren Anders Hansen (se ndfr.). Den annen halvpart solgte enken i 1723 for 55 rdl. til ''Nils Hansen Tveitan'' i Kodal, som s.å. solgte videre til ''Nils Halvorsen'' (sønn av Halvor Helgessøn). Denne flyttet straks til Døvle i Stokke og solgte Hotvedtparten igjen året etter for 105 rdl. til ''Isak Andersen'' (Isaks personalia, se [[Vestre Hasås]]), som i 1727 bygslet bort sin part til

''Anders Hansen'' 1727—42. D. 1742, 55 år gl., g.m. Mari Eriksdtr. Ø. Hotvedt (se under A), f. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1726, g.m. Lars Andersen Saga u. Flåtten. 2. Edel, f. 1728, d. 1756. 3. Hans, f. 1732, d. 1755. 4. Erik, f. 1735, se ndfr. 5. Anders, f. 1739, g. 1765 m. Kari Andersdtr. Pisserød, f. 1741; de hadde gård i Pisserød ([[Solberg]]), s. d. Anders Hansen kjøpte i 1735 den part Nils Eriksen hadde ervervet (5 lispd. tunge). Isak Andersen solgte sin part (også 5 lispd.) i 1737 for 120 rdl. til Kristen Larsen Halum, som året etter solgte den videre til Knut Jørgensen Ø. Hotvedt (se under B). Etter Anders' død overtok enken

''Mari Eriksdatter'' 1742—60. F. 1697, d. 1786, 89 år gl. I 1760 solgte hun og de to gjenlevende barn for 149 rdl. arvepartene i bruket til sønn og bror

''Erik Andersen'' 1760—89. F. 1735, d. 1814. G. 1) 1757 m. Gunhild Trulsdtr. Sti, d. 1759, 31 år gl. 1 datter, f. 1759, som døde straks. G. 2) 1760 m. Anne Larsdtr. Ø. Gallis, f. 1723, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1762, se ndfr. 2. Anne, f. 1765, g. 1789 m. Nils Larsen Ø. Auby i Tjølling. 3. Lars, f. 1767, g. 1796 m. Marte Andersdtr. Gjerstad; hadde gård på [[Gjerstad]] (s. d.). Erik solgte i 1789 en større part av sin gård for 299 rdl. til sønn

''Anders Eriksen'' 1789—1825. F. 1762, d. 1836, g. 1790 m. Sibille Olsdtr. Halum, f. 1771, d. 1860, 89 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Erik, f. 1791, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1794, g. 1818 m. Andrea Henriksdtr. V. Hotvedt, f. 1800; bodde på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 18). 3. Anne, f. 1800, d. 1819. 4. Oline, f. 1805, g. 1826 m. Hans Olsen Struten; de kom til [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). I 1793 solgte faren resten av sitt gods til Anders. Denne kjøpte dessuten i 1802 og 1807 parter fra naboene Hans Eriksen og Knut Eriksen og ble dermed eier av ca. ⅔ av Ø. Hotvedt. I 1815 solgte Anders en part til sønn Ole Andersen (kom til [[Vestre Hotvedt]], s. d.) og ved skjøter av 1812 og 1825 solgte han resten av gården til eldste sønn Erik Andersen. Se videre bnr. 2.

== Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,09).===

Kalt '''Østigården'''.

''Knut Hansen'' 1854—ca. 86. (Jfr. ovfr., under A, part 1.) F. 1801, d. ca. 1886, g. 1846 m. Elen Marie Kristensdtr. Moen, f. 1823, d. 1890. 2 barn: 1. Helene (Hella) Marie, f. 1847, g. 1880 m. Anders Kristoffersen, f. 1821 i Stokke; kom til [[Vestre Hotvedt]] (Nordistua), se d.g., bnr. 19. 2. Hans, f. 1854, se ndfr. Etter Knuts død solgte enken ved skjøte tgl. 1886 gården for kr. 1800 og føderåd til sønnen

''Hans Knutsen'' 1886—90. F. 1854, d. 1890, g. 1883 m. Maren Andrine Larsdtr. Skarsholt, f. 1850, d. 1904. Ingen barn. Enken solgte igjen 1892 for kr. 3500 til

''Kristian Larsen'' 1892—1921. Var fra Skarsholt (sønn av Lars Iversen), f. 1860 i Svindalen, sjøm. og gbr., d. 1939, g. 1890 m. Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 på Liverød, d. 1951. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1890, d. 1963, maskinist til sjøs, en tid kjøpm. på Sem, g.m. Ellen Sofie Haugberg, f. 1885, d. 1972; bopel Tønsberg. 2. Einar, f. 1893, se ndfr. 3. Albert, f. 1898, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5. 4. Elise Marie, f. 1906, butikkdame; ug. Kristian Larsen kjøpte i 1906 også en part fra [[Halum]] (se d.g., bnr. 5) og i 1908 en part fra Ø. Hotvedt, bnr. 2 (se ndfr., bnr. 5). Kristian Larsen kom p.g.a. kausjonsansvar i økonomiske vanskeligheter, og i åra 1921—32 hadde hans h. ''Marthe Sofie Hotvedt'' hjemmelen på gården. I 1932 solgte hun de tre bruk for kr. 12 500 til sønn

''Einar K. Hotvedt'' 1932—53. F. 1893, hvalf. og gbr., d. 1953 (gravlagt på Syd-Georgia), g. 1916 m. Karen Othilde Askjem, f. 1891, d. 1968. De bodde først endel år på Sem. Barn: 1. Solveig, f. 1917, g. 1941 m. bygningssnekker Anton Taranrød, f. 1911; se [[Taranrød]], bnr. 3. 2. Kamilla, f. 1923, g.m. rørlegger Harry Johansen fra Tønsberg, f. 1920; bosatt Kaldnes. 3. Einar, f. 1925, sjømann, bosatt i Antwerpen og g. der. 4. Odd, f. 1927, maskinist, g.m. Hanna Larsen, f. 1921 i Ålborg; bosatt København. 5. Arne, f. 1931, skipsbygger, g.m. Solveig Fevang, f. 1933 i Stokke; bosatt i Sverige. I 1943 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Enken ''Othilde Hotvedt'' hadde gården fra 1953 til sin død i 1968.
[[Fil:032.001.000.jpg|mini|200px|Østre Hotvedt gnr. 32/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
I 1970 overtatt av ''Erling Hotvedt'' (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5)
og hans sønn ''Vidar Hotvedt'', som ble bosatt her. Tunet på 3 mål (skyld 21 øre) utskilt i år 2000 og jord og skog sammenføyet med Vestre Hotvedt, bnr. 5.

''Vidar Hotvedt'' 2000-. F. 1949, mek. sveiser. G. 1968 m. Kirsten Berg, f. 1952, fabrikkarb.; dtr. av Jenny og Olav Berg, [[Nordre Holt]], (se bnr. 1). Barn: 1. Berit, f. 1968, tidl. kinosjef. Var sambo. m. Kjell Steinar Haugen (barn: Cathrine Hotvedt, f. 1989); bosted Andebu. 2. Jan Vidar, f. 1971, arb. m. trefelling. Var g. m. Elin Solheim Hotvedt, f. 1986 på [[Øde-Hotvedt]] (s.d.), sosialarb.; (barn: Sofie, f. 2017). Jan Vidar har sønner fra tidl. forhold (Trym Hotvedt, f. 2001, Gorm Werner Gran, f. 2007); bosted Vestre Hotvedt, bnr. 5. 3. Ann Kristin, f. 1972, kunstmaler; bosted Vivestad. Var samboer m. Terje Soma, f. 1967 i Andebu (barn: Malene Knutsen, f. 1991). Ann Kristin var g.m. Sverre Knutsen, f. 1970 i Høyjord, gbr. på Ådne, (barn: Sandra, f. 1999).

Bnr. 1 og 5 samt gnr. 36, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,84. Gården har 45 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog og beliggende sydvest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhuset glt., rest. 1920, uthus bygd 1904 av Kristian Larsen, som også bygde smie ca. 1900; ellers fins bryggerhus med vedskjul og hønsehus. Vann innlagt til uthuset ca. 1909, forbedret og også innlagt til framhuset i 1931. Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet 1932. Treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn:''' Hællvorløkkæ, Hællrønningtrae, Sa`trae, Nordtrae; i skogen: Rønningæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

'''Avling:''' Ca. 15 t hvete, ca. 20 t havre, 30—40 t poteter.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 10,61).===

Kalt '''Søistua'''.
[[Fil:32_Ole_Inger_Hotvedt.jpg|mini|Ole Hansen Hotvedt og h. Inger Olea, f. Berg i Høyjord]]

''Erik Andersen'' 1812—60. (Jfr. ovfr., C.) F. 1791, d. 1881, 90 år gl. G. 1828 m. Maren Abrahamsdtr. Buar, f. 1803 på Stein i Skjee, d. 1886, 83 år gl. Barn: Anne Martine, f. 1832. Ved skjøte tgl. 1860 solgte Erik gården til søstersønn

''Ole Hansen'' 1860—94. F. 1832 på Aulesjord, d. 1917 på Skjelland, g. 1864 m. Inger Olea Andersdtr. Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1928 på Skjelland. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1865, sendfr. 2. Martine Andrine, f. 1868, g. 1889 m. Hans Olsen fra Gjein, f. 1863 på Sommerstad; de var først på Vike, deretter på [[Stulen]] (se d.g., hvor videre personalia finnes inntatt).
3. Anders, f. 1874, kom til [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 2, med videre personalia). Ole Hansen kjøpte i 1885 dessuten bnr. 3 (s. d.). Eide 1868—82 også bnr. 13 og 16 på V. Hotvedt (se disse nr.). Var 1869—77 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1894 solgte Ole Hansen det forenede bruk (bnr. 2, skyld mk. 7,40 + bnr. 3, skyld mk. 3,41 = skyld mk. 10,81) for kr. 13 000til sønn
[[Fil:32_Kristian_Trine_Hotvedt.jpg|mini|Kristian Olsen Hotvedt og h. Trine Hotvedt f. Skjelland.]]

''Hans Kristian Olsen'' 1894—1939. F. 1865, d. 1939, g. 1891 m. Trine Andrea Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1868, d. 1947. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Othilde, f. 1892, g. 1913 m. Kristian Hansen ''[[Haugberg]]'' (se d.g., bnr. 1). 2. Maren Olava, f. 1894, g. 1915 m. Ole Antonsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1896, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1898, hadde gård på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 8). Kristian Olsen var en utmerket kjenner av gammel Andebu-tradisjon og han hadde en uvanlig evne til å fortelle om tidligere tiders tildragelser.

Medlem av forstanderskapet 1 Andebu Sparebank 1918-26. I 1901 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Etter Kristian Olsens død ble uskiftebevilling gitt enken ''Trine Hotvedt'', som ved skjøte tgl. 1945 for kr. 32000 solgte gården til sønn

''Ole Hotvedt'' 1945—62. Hadde faktisk drevet gården siden 1928. F. 1896, d. 1975, g. 1919 m. Karen Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1898, d. 1985. 5 barn: 1. Thordis, f. 1919, d. 2014, g. 1945 m. hvalf., kranfører Einar Johannessen, f. 1920 i Stokke; bosatt Stokke. 2. Kolbjørn, f. 1921, se ndfr. 3. John, f. 1923, d. 2011, sagmester, g.m. Astrid Margareth Osmundsen, Prestbyen, f. 1934; bosatt i Kodal. 4. Arne, f. 1926, d. 2009, møbelsnekker, bosatt i Oslo; ug. 5. Alfhild, f. 1930, d. 2013, g.m. maskinfører Vilhelm Aarvold fra Vivestad, f. 1919; bosatt Vivestad. Ole Hotvedt forpaktet Halum en tid i 1920-åra. Medlem av styret i Andebu Sparebank 1956—65. I 1962 solgte han gården til sønn

''Kolbjørn Hotvedt'' 1961—2002. F. 1921, d. 2004, ug. I 2002 solgte han gården til niesen

''Karen Anne Hotvedt Bergan'' og ''Bjørn Bergan'' 2002-. Karen Anne Hotvedt Bergan, f. 1961, dtr. av Astrid Margareth og John Hotvedt (se ovf.). G. 1981 m. Bjørn Bergan, f. 1958 i Sandar, sønn av Elise, f. Ødegården 1927 i Andebu og Ragnvald Bergan, f. 1923 i Skjee. Barn: 1. Anne-Merethe, f. 1981 i Sandefjord, forl. 2008 med Espen Nielsen, Stokke, f. 1980, d. 2013. (Deres barn: Oliver, f. 2006 og Emma, f. 2007). Anne-Merethe g. 2016 m. Atle Skoli, f. 1974, bosatt i Sandefjord. (Deres barn: Elise, f. 2017). 2. Ole-Thomas, f. 1984, sambo m. Heidi Paulsen, f. 1984, fra Sande. (Barn: Iris Annéah, f. 2016 og Lilly Olina, f. 2018). Bosatt i Sandefjord.

Bnr. 2 (sammenslått av de eldre bnr. 2 og 3) har 135 mål jord og 1000 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. Skogen benyttes til havn. Nestsiste eier la ca. 4000 m drensgrøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt siden 1880-åra, avles på gården. Høy- og kornsalg. Ny utvei bygd ca. 1905. Bebyggelse: Framhuset glt., ombygd 1881, uthus bygd ca. 1870, glt. bryggerhus (foto, se Kulturbindet, s. 419), redskapshus og grisehus. Vannledning (trerør) innlagt ca. 1867. Slåmaskin anskaffet ca. 1883. Har hatt hestevandring. El. motor kjøpt 1926 til tresking, høypressing m.v. Eget treske-verk anskaffet 1947.

Det står noen eldgamle asketrær på eiendommen; ett av dem måler 6,25 m i omkrets 1 m fra bakken. Tidligere sto det her en ask som kaltes «Tussasken», som de i gammel tid satte ut grøt til hver juleaften. Den ble hugget først på 1900-tallet.
[[Fil:032.002.000.jpg|mini|200px|Østre Hotvedt gnr. 32/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
'''Marknavn.''' I innmarken: Nordtrae, Sandtrae, Kjellærdælen, Steindælen, Dølædælen, Ørmåkern, Kistestykke, Bjønnhøle, Grineroekræ, Hagæliekræ, Myræ. I skogen: Hagæliæ, Hagælilykkjæ, Jærværdælen, Nilselykkjene, Sværværstuås, Kublindmyræ, Hællrønningåsen, Nevermyræ, Pål spellmannstomtæ, Langrønningæne, Rurmyræ, Øyæ, Dammæne, Trange, Kvennhusbakkæne, Kølabånn. — Merker etter kullmiler.

'''Antikviteter:''' 1 kubbestol fra 1764, 1 rosemalt kiste fra 1778, merket «F.T.D.», og 1 do. fra 1861; 1 steintøys ølkrus med sølvlokk og «ekorn» på lokket, samt i dette innlagt en gullmynt med innskrift «Dan, Nor, Van, Got, Rex» [dvs. «konge over dansker, nordmenn, vender og goter»] og krone, Anno 1609, og på den andre siden bilde av Kong Kristian IV og «Dei Gratia» [dvs. «av Guds nåde»]; videre 1 markensskrin, 43 X 43 x 25 cm, med gl. lås og håndtak, merket «H.K.S.S. Anno 1765»; 1 spinnetein, 8-kantet, 18 cm lang og ca. 3 cm tykk, merket «A.M.E.D. 1808»; 1 borvinne av tre, med skiftbar borholder, fra 1835; 1 utskåret mangletøy fra 1849, med hestehode til håndtak, merket «K.K.Ø.-D.D.»; 1 snøskuffe av tre fra 1826. — Ca. 20 gl. dokumenter, det eldste fra 1741.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 30 høns.

'''Avling:''' 20 à 25 t hvete, 50 à 70 t havre, 60 à 100 t poteter, 30 à 40 t rotfrukter.

====Oppdatering 2017====

Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 165 mål jord, 1008 mål skog og 64 mål annet, inkl. bnr. 9 og 10, som ved utskiftning i 1978 ble overdratt fra bnr. 1.
120 mål skog (tidl. gnr. 33/28) kjøpt av Gunnar Halum (gnr. 33/1) i 2009 og lagt til eiendommen.

*'''Bebyggelse:''' Nytt våningshus bygget i 2006 på tomta til det gamle.
*'''Drift:''' Vesentlig kornproduksjon. Jordveien er forpaktet bort.

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 3,41).===

''Erik Knutsen'' 1827—73. (Jfr. ovfr., A, part 2.) F. 1805, g. 1833 m. Kirstine Arnesdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1812, d. 1854. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Arne, f. 1836, g. 1863 m. Marte Regine Hansdtr. V. Hasås, f. 1834; de hadde gård på [[Vestre Hasås]], bnr. 5 (s. d.). 2. Helene, f. 1842, g. 1873 m. skomaker Nils Andreassen, f. 1850 på V. Hotvedt (Askedal); bodde en tid her på bnr. 3 hos Kristian Eriksen. 3. Karen Olea, f. 1844. 4. Kristian, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Erik bnr. 3 til sønn

''Kristian Eriksen'' 1873—85. F. 1847, d. 1912, g. 1882 m. Karen Marie Olsdtr. Sommerstad, f. 1861, d. 1930. Barn: 1. Karen Elise, f. 1884, d. 1937, g. 1905 m. gbr. Olaf Kringen, Kverne i Arnadal, f. 1870, d. 1947. 2. Ole, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf., g.m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Sem, f. 1886, d. 1963; bodde på Åleborgen i Sem. 3. Johan, gbr., f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen. 4. Hans Anton, f. 1895, d. 1979, overtok Domsengen etter faren; g. 1918 m. Linda Margrethe Kjær fra Sem, f. 1896, d. 1949. Kristian Eriksen flyttet 1885 til Domsengen i Sem og solgte s.å. bnr. 3 til ''Ole Hansen'', eieren av bnr. 2 (s. d.). Bnr. 3 kom dermed for fremtiden til å følge bnr. 2, og iflg. skr. av 1898 ble de to bnr. også formelt sammenføyd under betegnelsen «bnr. 2», slik at ''bnr. 3 utgikk''.
Gårdstunet på bnr. 3 lå mellom tuna på bnr. 1 og 2.

Bnr. 3 var på 57 mål innmark og ca. 300 mål skog. I 1875 oppgis besetningen til 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe og 1 gris, og utsæden var ¼ t hvete, ¾ t rug, ¾ t bygg, 4 t havre og 4 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Hallrønningen (skyld 15 øre).===

Navnet uttales ''hællrønningen''. Hadde tidligere vært husmannsplass under bnr. 2; se ndfr. under Husmenn.

Utskilt fra bnr. 2 i 1893 og solgt til ''Johan Hansen'', eieren av V. Hotvedt, bnr. 15, som heromhandlede bruk senere følger og hvortil henvises.

=== Bruksnr. 5 (skyld 20 øre).===

Et stykke innmark, utskilt fra bnr. 2 i 1901 og av Kristian Olsen for kr. 1000 solgt til ''Kristian Larsen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger. Sammenføyet i 2000 med [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5.

=== Bruksnr. 6, Strandly (skyld 4 øre).===

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og av Ivar Johansen for kr. 250 solgt til sønn

''Ragnvald Askedal'' 1941—2008. Hadde tidligere bodd i [[Ladegårdsrydningen]] (se bd. III, s. 94). F. 1911, d. 2008, hvalf. og byggmester, g. 1935 m. Ellen Sofie Wegger, f. 1915, d. 2003. Bygde selv husene her. Barn: 1. Nelly, f. 1935, g.m. styrm. Gunnar Johansen fra Nøtterøy, f. 1929; bosatt Nøtterøy (barn: Bjørn Ragnar, Gerd, Leif Roar). 2. Randi, f. 1940, g.m. driftsass. Torbjørn Holtan fra Andebu, f. 1939; bosatt Soltun (barn: Wenche, Ann Kristin, Britt Ellen). 3. Inger, f. 1943, g.m. verkstedarb. Kåre Lakskjønn, f. 1940; bosatt Skallevoll, Slagen (barn: Morten, Terje, Tone). 4. Elna, f. 1944, d. 1945. 5. Sverre, f. 1946, skipselektriker, se nedenfor. 6. Ivar, f. 1947, dykkertekniker, bosatt i Spania, se nedenfor. I 2009 ble eiendommen ved arveoppgjør overdradd til sønnene Sverre med 2/5 og Ivar med 3/5.

''Sverre Askedal'' 2009-2021. F. 1946, skipselektriker, g. m. Thorhild Hem, f. 1949 i Sandar, bosted Hemsbakken, Sandefjord. Barn: 1. Mona f. 1970 i Sandar, legesekretær, g. m. Cato Kristensen, f. 1967 i Tønsberg, skipsinspektør (barn: Silje Marie, Marte Cecilie), bosted Stokke. 2. Ragnar, f. 1971 i Sandar, datatekniker, g. m. Beate Wilskog, f. 1972 i Åsgårdstrand (barn: Henrik, Hermann), bosted Sandefjord.

''Ivar Askedal'' 2009-2018. F. 1947, dykketekniker, flyttet i 2004 til Andebu, d. 2020. En datter, Tonje f. 1976, adjunkt, mor Inger Johanne Slettingdalen f. 1955. Tonje er samboer m. Erlend Dahl, f. 1971, skipselektriker (barn: Annika f. 2003), bosted Andebu. Erlend er sønn av Håvard og Britt Dahl, Andebu. Ivar Askedal bor i Strandly.

28.09.2021 - Solgt til ''Carine Stålerød Semb'' og ''Kjetil Semb''

Bnr. 6 er på 2,5 mål innmark og 5 mål skog. En del frukttrær. Det dyrkes poteter og grønnsaker til husbruk. Vann innlagt 1945. Bebyggelse: Våningshus, bryggerhus med verksted, vedskur.

====Oppdatering 2015====

Bnr. 6 er i dag på 2 mål dyrkbar jord, 4,1 mål skog, resten annet, totalt 12,5 mål, herav en parsell på 0,5 mål jord kjøpt i 1942 fra gnr. 32, bnr. 1 (ikke tinglyst).

=== Bruksnr. 7, Pålsbu (skyld 2 øre).===

Husmannsplass i forrige århundre (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og for kr. 600 solgt til fru ''Anna Himberg Larsen'', f. 1894 på Himberg i Sandar, dtr. av kirketjener i Sandar Hans Kristian Himberg og g.m. styrmann Ludvig Larsen, f. 1894 i [[Vestre Hasås|Hasås-Sætra]] (se bd. III, s. 562); de flyttet 1952 til Tønsberg, deretter til Sandefjord. Senere eiere: ''Ruth og Ingrid Sørli Gundersen'' 1952—56, ''Tønsbergs Sparebank'' 1956—76, deretter ''Eva M. R. Jacobsen''. Overdratt i 2007 til

''Anne Rita Jacobsen Gudmestad'' 2007-.

'''Antikviteter:''' Fru Himberg Larsen hadde 1 glt. mangletøy fra 1824, merket M.O., 1 meget gl. morter utskåret i tre, og almanakker fra 1760 og 1855.

===Bruksnr. 8, Hallerønning-løkka (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 7 i 1959 og solgt til ''Harald Askedal''. Sammenføyet
med gnr. 33, bnr. 12 i 1976 og følger dette nr.

===Bruksnr. 9 (skyld 85 øre) 117 mål===

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til ''Kolbjørn Hotvedt'', bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.

===Bruksnr. 10 (skyld 15 øre) 6 mål===

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til ''Kolbjørn Hotvedt'', bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.

== Husmenn på Østre Hotvedt. ==

Ingen husmenn nevnes i 1801.

'''Hallrønningen''' (utt. hællrønningen) var plass under bnr. 2 i midten av 1800-tallet, hvor langt bakover vites ikke. I 60- og 70-åra finner vi her som «husm. m. jord» ''Nils Hansen'', g.m. Inger Andrea Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Hadde tidligere vært husm. i Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (s. d., hvor personalia finnes). Nils d. i Hallrønningen i 1879. Selveierbruk fra 1893 (se ovfr., bnr. 4).

Der hvor '''Pålsbu''' (se bnr. 7) nå ligger, var i forrige årh. plass under bnr. 1. Her var ''Paul Pedersen'' «husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. F. 1823, g.m. Else Olsdtr. (Rosenlund), f. 1825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1862. 2. Mathias, f. 1865, g. 1891 m. Karen Lovise Kristensdtr. Lakskjønn, f. 1858. 3. Anton, f. 1869, kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. 1. Se videre bnr. 7.

'''Rønningen''' var i 1860- og 70-åra plass under bnr. 2. «Husm. m. jord» var her ''Hans Jørgensen'', f. 1834 på Bjuerød-pl., g. 1864 m. Martine Olsdtr. Hanedalen, f. 1835. En stesønn, Ole Johansen, f. 1857, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr., f. 1878. Hans og Martine kom senere til V. Hotvedt, bnr. 14 (Askedal), hvor de begge døde i 1895.

I '''Pirka''' ca. 100 m rett syd for «Pålsbu» var det engang husmannsplass under bnr. 2. Vi kjenner ikke navn på husmenn der.

Østre Hotvedt

2026-05-06T14:39:17Z

HansAnders: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 3,41). */

'''32 Østre Hotvedt'''

'''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

'''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.

På [[Øde-Hotvedt]] (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.

'''Bålag:''' Hotvedt-gårdene, [[Halum]], (for bnr. 2 også) [[Hanedalen]] og Ø. Hasås.

'''Skylden.''' Gården var fullgård. Den gamle skyld var ½ skpd. malt og ½ skpd. mel. I 1667-matrikkelen ble skylden satt opp til 1 skpd. 12 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 17 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|1 || 4 || 8 || 6 || 11 || 1 ||2 || || ||
|- valign="top"
!1667
|2 || 3 || 9 || 4 || 8 || || ||40 || Sår 15 t, trær 6 t ||
|- valign="top"
!1723
|3 || 3 || 12 || || 8 || || || 40 || 2 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 14 t havre ||
|- valign="top"
!1803
|3 || 2 à 3 || 10 || || || || || || 12 t ||
|- valign="top"
!1820
|3 || 2 à 3 || 9 à 10 || || || || || || 8 t ||
|- valign="top"
!1835
|3 || 3 || 9 || || 8 || ||2 || || 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 7/8 t bygg, 13 t havre, 7 3/8 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|3 (+2 husm.) || 2 || 17 || || 7 || || || 130 skpd. || 1 t hvete, 1/2 t rug, 2 t bygg, 13 ¼ t havre, 14 t poteter ||
6 8 8 5 5
|- valign="top"
!1875
|3 (+ 2 husm.) || 3 || 14 || 7 à 8 || 2 || || 2 || ||13/16 t hvete, 1 1/4 t rug, 2 1/4 t bygg, 14 1/4 t havre, 13 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3
* 1888: 3
* 1904: 4
* 1950: 6

'''Antall personer.'''
* 1711: 15
* 1801: 20
* 1845: 19
* 1865: 30
* 1891: 7

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog av gran til noe sagtømmer og annen smålast.
* 1667: Skog til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme, ringe. Middels jordart til åker, god til eng, tar skade på åkeren av bergvæte.
* 1803: Ikke nok skog til husbehov. Må til dels leie havn.
* 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Gården i god drift.
* 1865: Jorda mest av god beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 57 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

''Saga'' på Ø. Hotvedt nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 240 bord der. I den følgende tid økte skuren jevnt, i 1643 var den på 600 bord, og i åra 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fosseskylden ble 1681 satt til 1 ½ lispd. tunge. I 1680-åra og senere til godt ut på 1800-tallet skar Ø. Hotvedt sammen med Halum, som de hadde halv damstokk med. Ved forordningen av 1688 kom Ø. Hotvedtsaga blant de «uprivilegerte» sager. Skuren ble i 1720 oppgitt til 550 bord, i 21 og 22 var den 360 bord, og i 1724 nede i 140 bord. I 1741 fikk de en bevilling på 480 bord årlig skur.

I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Ø. Hotvedt-saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk og benyttes også av Halumsaga, så bare lite kan skjæres her. Skogen var medtatt, fremmed tømmer ble ikke levert. Det årlig kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

Iflg. Kristoffer Hotvedt kom senere istedenfor de tidligere Ø. Hotvedtsaga og Halumsaga bare én sag, som ble kalt ''Halumsaga''. Den hadde først overvannshjul, senere turbin, og var i bruk til ca. 1900; revet 1931.

Gården hadde ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Den omtales 1661 og 67 og i 1723, men er ikke nevnt i 1820. Det var kvernhus ved siden av den nye saga; det ble revet i 1932.

__TOC__

== Eiere ==

Vi kjenner ingenting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Da eide kronen halve gården, ½ skpd. malt, m. bygsel over det hele. Denne part ble i 1649 kjøpt av lensherren på Tunsberghus, Vincents Bildt. Etter hans død 1658 eides parten i noen år av enken, Else Friis, som i 1664 selger det halve til oppsitteren Søren og resten til Guttorm Halum, hver halvdel for 100 rdl. Men snart er maltparten igjen på fremmede hender. I 1676 og til 1691 eier Larvikmannen Hans Nilssøn 10 lispd. i «Store-Hotvedt» og i 1699 har Herkules Sørensen i Larvik (sønn av fogden Søren Herkules i Brunla) vel 16 lispd. i gården; han selger i 1708 og 10 dette sitt gods til oppsitterne.

Om den annen halvpart vet vi ingenting før 1649; da eies den av oppsitteren, og den forblir fortsatt i brukernes eie. Fra ca. 1710 er da Ø. Hotvedt helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

Den første bruker vi kjenner til er ''Skjelver'' (vel en form av Skjoldvard), som nevnes 1593 og 1605. I 1610 ser vi at sønnen ''Ole Skjelverssøn'' da bygslet kronens halvpart. Dette er nok han som kalles «Store-Ole» («Store Oluf»), til forskjell fra en annen ''Ole'', «Vesle-Ole» («Oluf Lille» eller «Oluf minor»), muligens bror, som også bodde her omtrent samtidig og visst må ha vært medbruker, selv om han ikke er oppført som sådan. Begge hadde mange barn. Vesle-Ole døde i 1652, Store-Ole i 1662. En sønn av Store-Ole, Guttorm, kom til [[Halum]] (s. d.).

I slutten av 50-åra står ''Jakob Olssøn'', sønn av Store-Ole, som eneoppsitter. I 1656 brant husene for Jakob, og han oppføres da som «forarmet». I 1661 er gården satt på ''to oppsittere'', nevnte Jakob Olssøn og Søren Olssøn, som nå eier melparten sammen. Jakob må være død ca. 1670 eller er flyttet vekk; visst ikke etterlatt barn. Han ble visst etterfulgt av ''Hans Olssøn'', d. 1690, muligens sønn av Vesle-Ole; både han og naboen Nils ble «husville og forarmede» ved en ildebrann 11/9 1680 (samme dag skal det også ha brent på V. Hotvedt; kan brannene ha skyldtes uforsiktig bråtebrenning ved nyrydning?).

''Søren Olssøn'' hadde den annen del til han døde i 1675, ca. 50 år gl. G.m. Anne Rasmusdtr. 6 barn sammen: 1. Anne, g. 1) m. Erik Knutssøn, se ndfr. 2) m. Jon Olsen, se ndfr. 2. Kari, f. 1661, saksøkte 1690 Kristen Kristenssøn Kleppan i Andebu for brutt ekteskapsløfte, fikk medhold av retten, og Kristen måtte betale henne ca. 30 rdl.; siden g.m. Kristen Jakobsen Lefsaker i Undrumsdal. 3. Ole, f. 1663, se ndfr. 4. Barbro, g.m. Ole Tormodssøn Kløv i Ramnes. 5. Randi, f. 1672, g. 1) m. Lars Larssøn Mellom Hem i Undrumsdal, 2) 1700 m. Ener Jakobsen Hole i Ramnes. 6. Mari, f. 1674, g.m. Søren Larssøn Skollerød i Sem. Enken Anne Rasmusdtr. giftet seg straks igjen m. ''Nils Ingvaldsen Østre Hotvedt''; de fikk 2 barn: 1. Søren, f. 1676, bodde på Mellom Hem i Undrumsdal. 2. Mari, f. 1678. Nils kom herfra til Hesby i Sem. Anne overlevde også ham og giftet seg 3. gang m. Kristoffer Andersen på Nordre Lefsåker i Undrumsdal, hvor hun d. 1721, 86 år gl.

Fra nå av er Ø. Hotvedt i to hundre år tredelt, i den forstand at vi til enhver tid har 3 oppsittere samtidig. Av praktiske grunner må vi behandle hver del for seg i kronologisk rekkefølge; se ndfr., A, B og C.

=== A. ===

''Erik Knutssøn'' ca. 1685—1712. D. 1712, g.m. Anne, datter av ovennevnte Søren Olssøn. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Malene, f. 1686, g. 1) m. Halvor Løkje i Skjee, 2) m. Peder Sørensen Løkje. 2. Sibille, f. 1689, g.m. Arne Mathiassen Korterød i Skjee. 3. Nils, f. 1693, se ndfr. 4. Mari, f. 1697, g.m. Anders Hansen Ø. Hotvedt, se ndfr. under C. 5. Kari, f. ca. 1702, g.m. Johannes Gundersen. Erik løste i 1708 inn lodder i gården fra sine svigerinner. Ved sin død eide han 5 lispd. tunge i gården, taksert til 50 rdl.; boet viste en netto på 97 rdl. Enken giftet seg igjen straks etter med

''Jon Olsen'' 1715—34. Ingen barn. Jon felte en voksen bjørn i plauonna i 1734. Solgte sin part i 1734 til stesønnen

''Nils Eriksen'' 1734—58. F. 1693, d. 1758. Kjøpte dessuten i 1734 av Halvor Helgessøns enke og arvinger (se under C) 5 lispd. tunge, som han året etter solgte igjen til svogeren Anders Hansen (om ham, se under C). G.m. Anne Sørensdtr., d. 1773, 77 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. ca. 1730, d. 1769. 2. Sibille, f. ca. 1732, g. 1760 m. Ole Burvall. 3. Erik, f. 1735, se ndfr. Nils kjøpte i 1741 en part i Halum; i anl. kjøpet lånte han 90 rdl. av Hans Angel i Larvik. Solgte Halum-parten igjen i 1749. I 1758 solgte han gården (Vå av Ø. Hotvedt) for 90 rdl. til sønn

''Erik Nilsen'' 1758—93. F. 1735, d. 1801, g. 1758 m. Kirsti Knutsdtr. N. Gjermundrød, f. 1735, d. 1813. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1759. 2. Knut, f. 1761, se ndfr. 3. Hans, f. 1763, se ndfr. 4. Søren, f. 1766, ble husm. på [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Husmenn). 5. Erik, f. 1768, d. 1800, ug. 6. Kari, f. 1780. I 1793 delte Erik Nilsen eiendommen mellom sønnene Hans og Knut; prisen for hver part var 475 rdl. Se videre Part 1 og Part 2.

===== PART 1. =====

''Hans Eriksen'' 1793—1833. F. 1763, d. 1833, g. 1792 m. Marte Knutsdtr., søster av husm. Kristen Knutsen i Kullerød; hun d. 1829, 54 år gl. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Erik, f. 1793, d. 1832, g. 1820 m. enke Mari Helgesdtr. [[Vestre Hotvedt]]; se d.g., Bruk 2 c. 2. Inger, f. 1795, g. 1827 m. Amund Andersen Lauvås u. Haugberg. 3. Knut, f. 1801, se ndfr., bnr. 1. 4. Nils, f. 1804, g. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdtr. Ø. Hasås-pl., f. ca. 1805; de var først i Håv, kom så som husmannsfolk til Dammen u. V. Hotvedt og så til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt. 5. Kristen, f. 1806, g. 1838 m. enke Mari Andersdtr. fra Torp, f. 1786 i Lauvås. Hans solgte i 1800 for 292 rdl. en part til Knut Eriksen (se Part 2), og i 1802 en part til Anders Eriksen (se under C) for 299 rdl.; i 1805 solgte han til Anders odelsretten til sistnevnte part for 100 rdl. Etter Hans' død beholdt arvingene gården til 1854, da de solgte til Hans' sønn Knut Hansen. Se videre bnr. 1.

===== PART 2. =====

''Knut Eriksen'' 1793—1827. F. 1761, d. 1827, g. 1793 m. Helga Knutsdtr., d. 1856, 83 år gl., søster av broren Hans Eriksens hustru Marte. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1796, d. 1806. 2. Anne, f. 1799, g. 1821 m. Ole Hansen [[Hanedalen]] (se d.g.). 3. Erik, f. 1805, se ndfr., bnr. 3. Knut solgte i 1807 for 1400 rdl. en part til Anders Eriksen (se under C). I 1827, samme året han døde, solgte han resten for 500 spd. til sønnen Erik Knutsen. Se videre bnr. 3.

=== B. ===

''Ole Sørenssøn'' ca. 1690—1723. F. 1663, d. 1723 (sønn av Søren Olssøn, se ovfr.), g.m. Birgitte (Birte) Halvorsdtr. fra V. Haugan, f. 1661. 5 barn i åra 1690—1704, hvorav visst 2 døde små. I tillegg til sin egen part bygslet han fra 1701 halvdelen av Herkules Sørensens eiendom på Ø. Hotvedt og kjøpte i 1708 for 50 rdl. 5 lispd. tunge av ham; for å finansiere kjøpet lånte han kjøpesummen av presten Jens Pedersen. Etter Oles død hadde visstnok sønnen ''Hans Olsen'' parten noen år.

''Knut Jørgensen'' 1726—42, korporal. F. 1681 på Ådne, d. 1742, g.m. Kari Larsdtr., d. 1742 (kort før sin mann), 56 år gl. 8 barn, hvorav 2 visst d. små; de øvrige var: 1. Marte, f. ca. 1714, g. 1741 m. em. Lars Rasmussen [[Bakke]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1716, se ndfr. 3. Idde, f. 1720, d. 1747. 4. Tobias, f. 1722, tjente lenge på Bakke. 5. Lars, f. 1724. 6. Ole, f. 1727, var i 1759 på Bettum i Skjee.

Knut kjøpte 1738 5 lispd. tunge av Kristen Larsen (se under C) for 160 rdl. og lånte i den forbindelse 120 rdl. av Hans Kristensen i Sandefjord. Boet etter Knut sto netto i 108 rdl. Han etterfulgtes av sønn

''Jørgen Knutsen'' ca. 1743—75. F. 1716, d. 1775- G. 1) m. Kari Olsdtr., d. 1756, 34 år gl. 6 barn sammen, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1749, se ndfr. 2. Abelone, f. 1750, d. 1761. 3. Kari, f. ca. 1755. G. 2) 1757 m. Kirsti Nils-dtr. Møkkenes, f. 1729, d. 1789. 7 barn sammen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 4. Kari d.y., f. 1758, g. 1776 m. Hans Pedersen [[Vike]] (se d.g.). 5. Elen, f. 1760. 6. Nils, f. 1769. Ved skiftet etter Jørgen viste boet et underskudd på 60 rdl. Blant løsøret var 1 to-etasjes kakkelovn 12 rdl.; 1 rødmalt kirkeslede 1 ½ rdl. Enken fikk opphold. Gården (15 lispd. tunge) ble for 350 rdl. solgt ved auksjon til sønn

''Knut Jørgensen'' 1775—77. F. 1749, d. 1829 i Brekke-Dalen i Kodal. G.1775 m. Gunhild Henriksdatter, f. 1753 på Rise i Skjee, d. 1815 i Brekke-Dalen. De flyttet ca. 1789 til Gulli, var i 1790-åra på Holt, i 1801 finner vi dem som husmannsfolk på Kjærås, og deretter var Knut husm. i Brekke-Dalen (se bd. III, s. 473). 7 barn: 1. Kari, f. 1777, g. 1804 m. Truls Helgesen [[Sti]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1779, hadde et bruk på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). 3. Else, f. 1782, g. 1803 m. Nils Simensen, Møkkenes i Skjee. 4. Idde, f. 1785, g. 1) m. Jakob Hansen V. Nøklegård, 2) m. Torger Olsen [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.). 5. Lars, f. 1788 på Gulli. 6. Olea, f. 1789 på Gulli, g. 1811 m. husm. Torger Klausen, Brekke-Dalen. 7. Inger, f. 1792 på Holt, g.m. Anders Olsen, Horntvedt i Skjee. Knut solgte bruket alt 1777 for 370 rdl. til

''Mathias Hansen'' [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.), men bodde altså her ennå noen år.

=== C. ===

''Halvor Helgessøn'' 1689—1722. Hadde kjøpt av Nils Ingvaldsen (se ovfr.); hadde eid Sletholt noen år. F. 1659 på V. Hotvedt, d. 1722, g.m. Anne Kristoffersdtr. fra N. Bergan i Sandar. Barn: 1. Helge, f. 1685, kom til N. Holt i Arnadal. 2. Marte, f. 1693, g.m. Jakob Olssøn [[Halum]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1696. 4. Nils, f. 1700, g.m. Gunhild Pedersdtr., f. 1702, fikk gård på Døvle i Arnadal (se også nedfr.). Halvor eide parter i V. Hotvedt, Øde-Kjærås (solgte det siste i 1708 til broren Hans Helgessøn V. Haugan), i Innlaget og i Søndre Sem i Sandar (solgte disse i 1691). I 1698 står han for retten for ukvemsord mot sin svigerinne Barbro V. Hotvedt; han innrømmet sin skyld og unnskyldte seg med at han hadde drukket litt. I 1704 bygsler han bort sin part i V. Hotvedt. Fra 1701 bygslet han selv halvparten av den del av gården som Herkules Sørensen eide, og i 1710 kjøpte han denne parten for 60 rdl. I 1713 kjøpte han 1 bpd. smør i Ø. Horntvedt. Halvor må ha vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Etter hans død beholdt enken og arvingene til 1734 den ene halvpart av eiendommen, som de da solgte til Nils Eriksen (se under A); denne solgte året etter parten til svogeren Anders Hansen (se ndfr.). Den annen halvpart solgte enken i 1723 for 55 rdl. til ''Nils Hansen Tveitan'' i Kodal, som s.å. solgte videre til ''Nils Halvorsen'' (sønn av Halvor Helgessøn). Denne flyttet straks til Døvle i Stokke og solgte Hotvedtparten igjen året etter for 105 rdl. til ''Isak Andersen'' (Isaks personalia, se [[Vestre Hasås]]), som i 1727 bygslet bort sin part til

''Anders Hansen'' 1727—42. D. 1742, 55 år gl., g.m. Mari Eriksdtr. Ø. Hotvedt (se under A), f. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1726, g.m. Lars Andersen Saga u. Flåtten. 2. Edel, f. 1728, d. 1756. 3. Hans, f. 1732, d. 1755. 4. Erik, f. 1735, se ndfr. 5. Anders, f. 1739, g. 1765 m. Kari Andersdtr. Pisserød, f. 1741; de hadde gård i Pisserød ([[Solberg]]), s. d. Anders Hansen kjøpte i 1735 den part Nils Eriksen hadde ervervet (5 lispd. tunge). Isak Andersen solgte sin part (også 5 lispd.) i 1737 for 120 rdl. til Kristen Larsen Halum, som året etter solgte den videre til Knut Jørgensen Ø. Hotvedt (se under B). Etter Anders' død overtok enken

''Mari Eriksdatter'' 1742—60. F. 1697, d. 1786, 89 år gl. I 1760 solgte hun og de to gjenlevende barn for 149 rdl. arvepartene i bruket til sønn og bror

''Erik Andersen'' 1760—89. F. 1735, d. 1814. G. 1) 1757 m. Gunhild Trulsdtr. Sti, d. 1759, 31 år gl. 1 datter, f. 1759, som døde straks. G. 2) 1760 m. Anne Larsdtr. Ø. Gallis, f. 1723, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1762, se ndfr. 2. Anne, f. 1765, g. 1789 m. Nils Larsen Ø. Auby i Tjølling. 3. Lars, f. 1767, g. 1796 m. Marte Andersdtr. Gjerstad; hadde gård på [[Gjerstad]] (s. d.). Erik solgte i 1789 en større part av sin gård for 299 rdl. til sønn

''Anders Eriksen'' 1789—1825. F. 1762, d. 1836, g. 1790 m. Sibille Olsdtr. Halum, f. 1771, d. 1860, 89 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Erik, f. 1791, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1794, g. 1818 m. Andrea Henriksdtr. V. Hotvedt, f. 1800; bodde på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 18). 3. Anne, f. 1800, d. 1819. 4. Oline, f. 1805, g. 1826 m. Hans Olsen Struten; de kom til [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). I 1793 solgte faren resten av sitt gods til Anders. Denne kjøpte dessuten i 1802 og 1807 parter fra naboene Hans Eriksen og Knut Eriksen og ble dermed eier av ca. ⅔ av Ø. Hotvedt. I 1815 solgte Anders en part til sønn Ole Andersen (kom til [[Vestre Hotvedt]], s. d.) og ved skjøter av 1812 og 1825 solgte han resten av gården til eldste sønn Erik Andersen. Se videre bnr. 2.

== Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,09).===

Kalt '''Østigården'''.

''Knut Hansen'' 1854—ca. 86. (Jfr. ovfr., under A, part 1.) F. 1801, d. ca. 1886, g. 1846 m. Elen Marie Kristensdtr. Moen, f. 1823, d. 1890. 2 barn: 1. Helene (Hella) Marie, f. 1847, g. 1880 m. Anders Kristoffersen, f. 1821 i Stokke; kom til [[Vestre Hotvedt]] (Nordistua), se d.g., bnr. 19. 2. Hans, f. 1854, se ndfr. Etter Knuts død solgte enken ved skjøte tgl. 1886 gården for kr. 1800 og føderåd til sønnen

''Hans Knutsen'' 1886—90. F. 1854, d. 1890, g. 1883 m. Maren Andrine Larsdtr. Skarsholt, f. 1850, d. 1904. Ingen barn. Enken solgte igjen 1892 for kr. 3500 til

''Kristian Larsen'' 1892—1921. Var fra Skarsholt (sønn av Lars Iversen), f. 1860 i Svindalen, sjøm. og gbr., d. 1939, g. 1890 m. Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 på Liverød, d. 1951. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1890, d. 1963, maskinist til sjøs, en tid kjøpm. på Sem, g.m. Ellen Sofie Haugberg, f. 1885, d. 1972; bopel Tønsberg. 2. Einar, f. 1893, se ndfr. 3. Albert, f. 1898, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5. 4. Elise Marie, f. 1906, butikkdame; ug. Kristian Larsen kjøpte i 1906 også en part fra [[Halum]] (se d.g., bnr. 5) og i 1908 en part fra Ø. Hotvedt, bnr. 2 (se ndfr., bnr. 5). Kristian Larsen kom p.g.a. kausjonsansvar i økonomiske vanskeligheter, og i åra 1921—32 hadde hans h. ''Marthe Sofie Hotvedt'' hjemmelen på gården. I 1932 solgte hun de tre bruk for kr. 12 500 til sønn

''Einar K. Hotvedt'' 1932—53. F. 1893, hvalf. og gbr., d. 1953 (gravlagt på Syd-Georgia), g. 1916 m. Karen Othilde Askjem, f. 1891, d. 1968. De bodde først endel år på Sem. Barn: 1. Solveig, f. 1917, g. 1941 m. bygningssnekker Anton Taranrød, f. 1911; se [[Taranrød]], bnr. 3. 2. Kamilla, f. 1923, g.m. rørlegger Harry Johansen fra Tønsberg, f. 1920; bosatt Kaldnes. 3. Einar, f. 1925, sjømann, bosatt i Antwerpen og g. der. 4. Odd, f. 1927, maskinist, g.m. Hanna Larsen, f. 1921 i Ålborg; bosatt København. 5. Arne, f. 1931, skipsbygger, g.m. Solveig Fevang, f. 1933 i Stokke; bosatt i Sverige. I 1943 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Enken ''Othilde Hotvedt'' hadde gården fra 1953 til sin død i 1968.
[[Fil:032.001.000.jpg|mini|200px|Østre Hotvedt gnr. 32/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
I 1970 overtatt av ''Erling Hotvedt'' (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5)
og hans sønn ''Vidar Hotvedt'', som ble bosatt her. Tunet på 3 mål (skyld 21 øre) utskilt i år 2000 og jord og skog sammenføyet med Vestre Hotvedt, bnr. 5.

''Vidar Hotvedt'' 2000-. F. 1949, mek. sveiser. G. 1968 m. Kirsten Berg, f. 1952, fabrikkarb.; dtr. av Jenny og Olav Berg, [[Nordre Holt]], (se bnr. 1). Barn: 1. Berit, f. 1968, tidl. kinosjef. Var sambo. m. Kjell Steinar Haugen (barn: Cathrine Hotvedt, f. 1989); bosted Andebu. 2. Jan Vidar, f. 1971, arb. m. trefelling. Var g. m. Elin Solheim Hotvedt, f. 1986 på [[Øde-Hotvedt]] (s.d.), sosialarb.; (barn: Sofie, f. 2017). Jan Vidar har sønner fra tidl. forhold (Trym Hotvedt, f. 2001, Gorm Werner Gran, f. 2007); bosted Vestre Hotvedt, bnr. 5. 3. Ann Kristin, f. 1972, kunstmaler; bosted Vivestad. Var samboer m. Terje Soma, f. 1967 i Andebu (barn: Malene Knutsen, f. 1991). Ann Kristin var g.m. Sverre Knutsen, f. 1970 i Høyjord, gbr. på Ådne, (barn: Sandra, f. 1999).

Bnr. 1 og 5 samt gnr. 36, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,84. Gården har 45 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog og beliggende sydvest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhuset glt., rest. 1920, uthus bygd 1904 av Kristian Larsen, som også bygde smie ca. 1900; ellers fins bryggerhus med vedskjul og hønsehus. Vann innlagt til uthuset ca. 1909, forbedret og også innlagt til framhuset i 1931. Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet 1932. Treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn:''' Hællvorløkkæ, Hællrønningtrae, Sa`trae, Nordtrae; i skogen: Rønningæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

'''Avling:''' Ca. 15 t hvete, ca. 20 t havre, 30—40 t poteter.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 10,61).===

Kalt '''Søistua'''.
[[Fil:32_Ole_Inger_Hotvedt.jpg|mini|Ole Hansen Hotvedt og h. Inger Olea, f. Berg i Høyjord]]

''Erik Andersen'' 1812—60. (Jfr. ovfr., C.) F. 1791, d. 1881, 90 år gl. G. 1828 m. Maren Abrahamsdtr. Buar, f. 1803 på Stein i Skjee, d. 1886, 83 år gl. Barn: Anne Martine, f. 1832. Ved skjøte tgl. 1860 solgte Erik gården til søstersønn

''Ole Hansen'' 1860—94. F. 1832 på Aulesjord, d. 1917 på Skjelland, g. 1864 m. Inger Olea Andersdtr. Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1928 på Skjelland. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1865, sendfr. 2. Martine Andrine, f. 1868, g. 1889 m. Hans Olsen fra Gjein, f. 1863 på Sommerstad; de var først på Vike, deretter på [[Stulen]] (se d.g., hvor videre personalia finnes inntatt).
3. Anders, f. 1874, kom til [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 2, med videre personalia). Ole Hansen kjøpte i 1885 dessuten bnr. 3 (s. d.). Eide 1868—82 også bnr. 13 og 16 på V. Hotvedt (se disse nr.). Var 1869—77 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1894 solgte Ole Hansen det forenede bruk (bnr. 2, skyld mk. 7,40 + bnr. 3, skyld mk. 3,41 = skyld mk. 10,81) for kr. 13 000til sønn
[[Fil:32_Kristian_Trine_Hotvedt.jpg|mini|Kristian Olsen Hotvedt og h. Trine Hotvedt f. Skjelland.]]

''Hans Kristian Olsen'' 1894—1939. F. 1865, d. 1939, g. 1891 m. Trine Andrea Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1868, d. 1947. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Othilde, f. 1892, g. 1913 m. Kristian Hansen ''[[Haugberg]]'' (se d.g., bnr. 1). 2. Maren Olava, f. 1894, g. 1915 m. Ole Antonsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1896, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1898, hadde gård på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 8). Kristian Olsen var en utmerket kjenner av gammel Andebu-tradisjon og han hadde en uvanlig evne til å fortelle om tidligere tiders tildragelser.

Medlem av forstanderskapet 1 Andebu Sparebank 1918-26. I 1901 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Etter Kristian Olsens død ble uskiftebevilling gitt enken ''Trine Hotvedt'', som ved skjøte tgl. 1945 for kr. 32000 solgte gården til sønn

''Ole Hotvedt'' 1945—62. Hadde faktisk drevet gården siden 1928. F. 1896, d. 1975, g. 1919 m. Karen Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1898, d. 1985. 5 barn: 1. Thordis, f. 1919, d. 2014, g. 1945 m. hvalf., kranfører Einar Johannessen, f. 1920 i Stokke; bosatt Stokke. 2. Kolbjørn, f. 1921, se ndfr. 3. John, f. 1923, d. 2011, sagmester, g.m. Astrid Margareth Osmundsen, Prestbyen, f. 1934; bosatt i Kodal. 4. Arne, f. 1926, d. 2009, møbelsnekker, bosatt i Oslo; ug. 5. Alfhild, f. 1930, d. 2013, g.m. maskinfører Vilhelm Aarvold fra Vivestad, f. 1919; bosatt Vivestad. Ole Hotvedt forpaktet Halum en tid i 1920-åra. Medlem av styret i Andebu Sparebank 1956—65. I 1962 solgte han gården til sønn

''Kolbjørn Hotvedt'' 1961—2002. F. 1921, d. 2004, ug. I 2002 solgte han gården til niesen

''Karen Anne Hotvedt Bergan'' og ''Bjørn Bergan'' 2002-. Karen Anne Hotvedt Bergan, f. 1961, dtr. av Astrid Margareth og John Hotvedt (se ovf.). G. 1981 m. Bjørn Bergan, f. 1958 i Sandar, sønn av Elise, f. Ødegården 1927 i Andebu og Ragnvald Bergan, f. 1923 i Skjee. Barn: 1. Anne-Merethe, f. 1981 i Sandefjord, forl. 2008 med Espen Nielsen, Stokke, f. 1980, d. 2013. (Deres barn: Oliver, f. 2006 og Emma, f. 2007). Anne-Merethe g. 2016 m. Atle Skoli, f. 1974, bosatt i Sandefjord. (Deres barn: Elise, f. 2017). 2. Ole-Thomas, f. 1984, sambo m. Heidi Paulsen, f. 1984, fra Sande. (Barn: Iris Annéah, f. 2016 og Lilly Olina, f. 2018). Bosatt i Sandefjord.

Bnr. 2 (sammenslått av de eldre bnr. 2 og 3) har 135 mål jord og 1000 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. Skogen benyttes til havn. Nestsiste eier la ca. 4000 m drensgrøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt siden 1880-åra, avles på gården. Høy- og kornsalg. Ny utvei bygd ca. 1905. Bebyggelse: Framhuset glt., ombygd 1881, uthus bygd ca. 1870, glt. bryggerhus (foto, se Kulturbindet, s. 419), redskapshus og grisehus. Vannledning (trerør) innlagt ca. 1867. Slåmaskin anskaffet ca. 1883. Har hatt hestevandring. El. motor kjøpt 1926 til tresking, høypressing m.v. Eget treske-verk anskaffet 1947.

Det står noen eldgamle asketrær på eiendommen; ett av dem måler 6,25 m i omkrets 1 m fra bakken. Tidligere sto det her en ask som kaltes «Tussasken», som de i gammel tid satte ut grøt til hver juleaften. Den ble hugget først på 1900-tallet.
[[Fil:032.002.000.jpg|mini|200px|Østre Hotvedt gnr. 32/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
'''Marknavn.''' I innmarken: Nordtrae, Sandtrae, Kjellærdælen, Steindælen, Dølædælen, Ørmåkern, Kistestykke, Bjønnhøle, Grineroekræ, Hagæliekræ, Myræ. I skogen: Hagæliæ, Hagælilykkjæ, Jærværdælen, Nilselykkjene, Sværværstuås, Kublindmyræ, Hællrønningåsen, Nevermyræ, Pål spellmannstomtæ, Langrønningæne, Rurmyræ, Øyæ, Dammæne, Trange, Kvennhusbakkæne, Kølabånn. — Merker etter kullmiler.

'''Antikviteter:''' 1 kubbestol fra 1764, 1 rosemalt kiste fra 1778, merket «F.T.D.», og 1 do. fra 1861; 1 steintøys ølkrus med sølvlokk og «ekorn» på lokket, samt i dette innlagt en gullmynt med innskrift «Dan, Nor, Van, Got, Rex» [dvs. «konge over dansker, nordmenn, vender og goter»] og krone, Anno 1609, og på den andre siden bilde av Kong Kristian IV og «Dei Gratia» [dvs. «av Guds nåde»]; videre 1 markensskrin, 43 X 43 x 25 cm, med gl. lås og håndtak, merket «H.K.S.S. Anno 1765»; 1 spinnetein, 8-kantet, 18 cm lang og ca. 3 cm tykk, merket «A.M.E.D. 1808»; 1 borvinne av tre, med skiftbar borholder, fra 1835; 1 utskåret mangletøy fra 1849, med hestehode til håndtak, merket «K.K.Ø.-D.D.»; 1 snøskuffe av tre fra 1826. — Ca. 20 gl. dokumenter, det eldste fra 1741.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 30 høns.

'''Avling:''' 20 à 25 t hvete, 50 à 70 t havre, 60 à 100 t poteter, 30 à 40 t rotfrukter.

====Oppdatering 2017====

Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 165 mål jord, 1008 mål skog og 64 mål annet, inkl. bnr. 9 og 10, som ved utskiftning i 1978 ble overdratt fra bnr. 1.
120 mål skog (tidl. gnr. 33/28) kjøpt av Gunnar Halum (gnr. 33/1) i 2009 og lagt til eiendommen.

*'''Bebyggelse:''' Nytt våningshus bygget i 2006 på tomta til det gamle.
*'''Drift:''' Vesentlig kornproduksjon. Jordveien er forpaktet bort.

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 3,41).===

''Erik Knutsen'' 1827—73. (Jfr. ovfr., A, part 2.) F. 1805, g. 1833 m. Kirstine Arnesdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1812, d. 1854. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Arne, f. 1836, g. 1863 m. Marte Regine Hansdtr. V. Hasås, f. 1834; de hadde gård på [[Vestre Hasås]], bnr. 5 (s. d.). 2. Helene, f. 1842, g. 1873 m. skomaker Nils Andreassen, f. 1850 på V. Hotvedt (Askedal); bodde en tid her på bnr. 3 hos Kristian Eriksen. 3. Karen Olea, f. 1844. 4. Kristian, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Erik bnr. 3 til sønn

''Kristian Eriksen'' 1873—85. F. 1847, d. 1912, g. 1882 m. Karen Marie Olsdtr. Sommerstad, f. 1861, d. 1930. Barn: 1. Karen Elise, f. 1884, d. 1937, g. 1905 m. gbr. Olaf Kringen, Kverne i Arnadal, f. 1870, d. 1947. 2. Ole, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf., g.m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Sem, f. 1886, d. 1963; bodde på Åleborgen i Sem. 3. Johan, gbr., f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen. 4. Hans Anton, f. 1895, d. 1979, overtok Domsengen etter faren; g.m. Linda Margrethe Kjær fra Sem, f. 1896, d. 1949. Kristian Eriksen flyttet 1885 til Domsengen i Sem og solgte s.å. bnr. 3 til ''Ole Hansen'', eieren av bnr. 2 (s. d.). Bnr. 3 kom dermed for fremtiden til å følge bnr. 2, og iflg. skr. av 1898 ble de to bnr. også formelt sammenføyd under betegnelsen «bnr. 2», slik at ''bnr. 3 utgikk''.
Gårdstunet på bnr. 3 lå mellom tuna på bnr. 1 og 2.

Bnr. 3 var på 57 mål innmark og ca. 300 mål skog. I 1875 oppgis besetningen til 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe og 1 gris, og utsæden var ¼ t hvete, ¾ t rug, ¾ t bygg, 4 t havre og 4 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Hallrønningen (skyld 15 øre).===

Navnet uttales ''hællrønningen''. Hadde tidligere vært husmannsplass under bnr. 2; se ndfr. under Husmenn.

Utskilt fra bnr. 2 i 1893 og solgt til ''Johan Hansen'', eieren av V. Hotvedt, bnr. 15, som heromhandlede bruk senere følger og hvortil henvises.

=== Bruksnr. 5 (skyld 20 øre).===

Et stykke innmark, utskilt fra bnr. 2 i 1901 og av Kristian Olsen for kr. 1000 solgt til ''Kristian Larsen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger. Sammenføyet i 2000 med [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5.

=== Bruksnr. 6, Strandly (skyld 4 øre).===

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og av Ivar Johansen for kr. 250 solgt til sønn

''Ragnvald Askedal'' 1941—2008. Hadde tidligere bodd i [[Ladegårdsrydningen]] (se bd. III, s. 94). F. 1911, d. 2008, hvalf. og byggmester, g. 1935 m. Ellen Sofie Wegger, f. 1915, d. 2003. Bygde selv husene her. Barn: 1. Nelly, f. 1935, g.m. styrm. Gunnar Johansen fra Nøtterøy, f. 1929; bosatt Nøtterøy (barn: Bjørn Ragnar, Gerd, Leif Roar). 2. Randi, f. 1940, g.m. driftsass. Torbjørn Holtan fra Andebu, f. 1939; bosatt Soltun (barn: Wenche, Ann Kristin, Britt Ellen). 3. Inger, f. 1943, g.m. verkstedarb. Kåre Lakskjønn, f. 1940; bosatt Skallevoll, Slagen (barn: Morten, Terje, Tone). 4. Elna, f. 1944, d. 1945. 5. Sverre, f. 1946, skipselektriker, se nedenfor. 6. Ivar, f. 1947, dykkertekniker, bosatt i Spania, se nedenfor. I 2009 ble eiendommen ved arveoppgjør overdradd til sønnene Sverre med 2/5 og Ivar med 3/5.

''Sverre Askedal'' 2009-2021. F. 1946, skipselektriker, g. m. Thorhild Hem, f. 1949 i Sandar, bosted Hemsbakken, Sandefjord. Barn: 1. Mona f. 1970 i Sandar, legesekretær, g. m. Cato Kristensen, f. 1967 i Tønsberg, skipsinspektør (barn: Silje Marie, Marte Cecilie), bosted Stokke. 2. Ragnar, f. 1971 i Sandar, datatekniker, g. m. Beate Wilskog, f. 1972 i Åsgårdstrand (barn: Henrik, Hermann), bosted Sandefjord.

''Ivar Askedal'' 2009-2018. F. 1947, dykketekniker, flyttet i 2004 til Andebu, d. 2020. En datter, Tonje f. 1976, adjunkt, mor Inger Johanne Slettingdalen f. 1955. Tonje er samboer m. Erlend Dahl, f. 1971, skipselektriker (barn: Annika f. 2003), bosted Andebu. Erlend er sønn av Håvard og Britt Dahl, Andebu. Ivar Askedal bor i Strandly.

28.09.2021 - Solgt til ''Carine Stålerød Semb'' og ''Kjetil Semb''

Bnr. 6 er på 2,5 mål innmark og 5 mål skog. En del frukttrær. Det dyrkes poteter og grønnsaker til husbruk. Vann innlagt 1945. Bebyggelse: Våningshus, bryggerhus med verksted, vedskur.

====Oppdatering 2015====

Bnr. 6 er i dag på 2 mål dyrkbar jord, 4,1 mål skog, resten annet, totalt 12,5 mål, herav en parsell på 0,5 mål jord kjøpt i 1942 fra gnr. 32, bnr. 1 (ikke tinglyst).

=== Bruksnr. 7, Pålsbu (skyld 2 øre).===

Husmannsplass i forrige århundre (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og for kr. 600 solgt til fru ''Anna Himberg Larsen'', f. 1894 på Himberg i Sandar, dtr. av kirketjener i Sandar Hans Kristian Himberg og g.m. styrmann Ludvig Larsen, f. 1894 i [[Vestre Hasås|Hasås-Sætra]] (se bd. III, s. 562); de flyttet 1952 til Tønsberg, deretter til Sandefjord. Senere eiere: ''Ruth og Ingrid Sørli Gundersen'' 1952—56, ''Tønsbergs Sparebank'' 1956—76, deretter ''Eva M. R. Jacobsen''. Overdratt i 2007 til

''Anne Rita Jacobsen Gudmestad'' 2007-.

'''Antikviteter:''' Fru Himberg Larsen hadde 1 glt. mangletøy fra 1824, merket M.O., 1 meget gl. morter utskåret i tre, og almanakker fra 1760 og 1855.

===Bruksnr. 8, Hallerønning-løkka (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 7 i 1959 og solgt til ''Harald Askedal''. Sammenføyet
med gnr. 33, bnr. 12 i 1976 og følger dette nr.

===Bruksnr. 9 (skyld 85 øre) 117 mål===

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til ''Kolbjørn Hotvedt'', bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.

===Bruksnr. 10 (skyld 15 øre) 6 mål===

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til ''Kolbjørn Hotvedt'', bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.

== Husmenn på Østre Hotvedt. ==

Ingen husmenn nevnes i 1801.

'''Hallrønningen''' (utt. hællrønningen) var plass under bnr. 2 i midten av 1800-tallet, hvor langt bakover vites ikke. I 60- og 70-åra finner vi her som «husm. m. jord» ''Nils Hansen'', g.m. Inger Andrea Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Hadde tidligere vært husm. i Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (s. d., hvor personalia finnes). Nils d. i Hallrønningen i 1879. Selveierbruk fra 1893 (se ovfr., bnr. 4).

Der hvor '''Pålsbu''' (se bnr. 7) nå ligger, var i forrige årh. plass under bnr. 1. Her var ''Paul Pedersen'' «husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. F. 1823, g.m. Else Olsdtr. (Rosenlund), f. 1825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1862. 2. Mathias, f. 1865, g. 1891 m. Karen Lovise Kristensdtr. Lakskjønn, f. 1858. 3. Anton, f. 1869, kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. 1. Se videre bnr. 7.

'''Rønningen''' var i 1860- og 70-åra plass under bnr. 2. «Husm. m. jord» var her ''Hans Jørgensen'', f. 1834 på Bjuerød-pl., g. 1864 m. Martine Olsdtr. Hanedalen, f. 1835. En stesønn, Ole Johansen, f. 1857, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr., f. 1878. Hans og Martine kom senere til V. Hotvedt, bnr. 14 (Askedal), hvor de begge døde i 1895.

I '''Pirka''' ca. 100 m rett syd for «Pålsbu» var det engang husmannsplass under bnr. 2. Vi kjenner ikke navn på husmenn der.

Gravdal

2026-05-05T11:21:35Z

HansAnders: /* Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre) */

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|200px|Gravdal]]Bnr. 1 ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.1942 m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, d.2019, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. 1986 m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. 1986 m. Einar Johan Paulsen, f. 1961 vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Torp

2026-04-16T10:41:13Z

HansAnders: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 3,61) */

'''58 Torp'''

'''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

'''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.

'''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:

*a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.
*b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.
*c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.
*e) ½ i Bråvoll-fossen.

Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

*a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.
*b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.
*c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.

Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
| |3
| |12
| |8
| |12
| |2
| |
| |I alt
| |Sår i alt
| |
|- valign="top"
!1667
|1
| |3
| |12
| |6
| |10
| |
| |
| |60
| |14 ½ t,
trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
|2
| |2 ½
| |16
| |
| |12
| |
| |
| |50
| |2 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
|3
| |3
| |10
| |
| |
| |
| |
| |
| |12 t
| |
|- valign="top"
!1820
|3
| |5
| |15
| |
| |
| |
| |
| |
| |11 à 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
|3 
( + 5 plasser )
| |5
| |16
| |
| |17
| |4
| |1
| |
| |¼ t rug, 
¼ t bygg, 
21 t havre, 
11 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
|4
| |11
| |44
| |
| |21
| |
| |1
| |336 skpd.
| |1 ⅝ t hvete, 
½ t rug, 
3 t bygg, 
31 ⅝ t havre, 
29 t poteter
| |6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
| |11
| |30
| |
| |19
| |
| |1
| |
| |2 t hvete, 
1 t rug, 
6 t bygg, 
33 ¼ t havre, 
31 t poteter, 
¼ mål til rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 14
*1888: 14
*1904: 16
*1950: 36

'''Antall personer.'''
*1711: 6 (visst bare hovedbrukene).
*1801: 52
*1845: 66
*1865: 65
*1891: 85

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården.
*1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning.
*1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.

'''Sager og kverner.'''

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

'''Setrer.'''

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).

Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).

__TOC__

==Eiere==

I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.

I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)

I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.

Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.

Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.

==Brukere==

''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.

Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av

''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen

''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.

====BRUK 1 a====

''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn

''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til

''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til

''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====

Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.

''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).

=====BRUK 1 a.b.=====

''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).

====BRUK 1 b====

Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn

''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn

''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.

===Bruk 2===

Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn

''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til

''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn

''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====

Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til

''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn

''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).

====BRUK 2 b====

''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til

''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til

''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).

===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===

''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).

===Nedre Ambjørnrød===

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.

===Tiden fram til ca. 1780===

Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).

===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===

PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn

''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).

PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).

PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===

Kalt '''Vestistua'''.

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.
[[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]]
''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen

''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.

Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.

Som tuntre står en stor ask.

Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.

'''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

====Oppdatering 2016====
Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===

Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.

Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.

''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer
[[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]
''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Abrahamsdatter Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.

Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Aspelund, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til

''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger, f. 1945, kontordame, bosatt Askjem. 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:

''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. Hun solgte i 2010 til datter

''Inger Svarstad'' 2010—.

Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiend. har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.
[[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]
Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.

'''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.

====Oppdatering i 2013====

*'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.

*'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.

===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til

''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til

''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn

''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til

''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til
[[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]

''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren

''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.

Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.

===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.

''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===

''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn

''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn

''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).

[[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]]
7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn

''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn

''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til

''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.

Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.
[[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]]

Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.

''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.

'''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.

====Oppdatering i 2013====
[[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]
*'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.
Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.
Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.
Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.

*'''Areal:'''
Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:
1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.
1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.
1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.
1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.
1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.
1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.
I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===

Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.
[[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]
''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn

''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).
Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til

''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.

''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes.

''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.
[[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]
Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag.

*'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby. 
:Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.

==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===
Kalt ''Store Ambjørnrød''.

Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.

''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene
[[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]

''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.
[[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.

Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.

'''Forpaktere:'''

*''Lars H. Stålerød'' 1918—30.
*''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.
*''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.
*''Jakob Valstad'' 1939—47.
*''Finn Trevland'' 1948—51.
*''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).
*''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).

Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===
Kalt '''Rønningen.'''

''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen
[[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]

''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''.

''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene

''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører.

Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.

Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.
Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.

===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===
Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning».

Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn

''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn

''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen

''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter

''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.

''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.

''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003.

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2013====
*'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.

===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===

Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.)
Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til
[[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]
''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. 1837 på Hem i Undrumsdal, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til

''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.

I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.

===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til

''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til

''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.
''Sverre Hynne'' 1987-2001.
''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel.
Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.

===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til

''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.

===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===
Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av

''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.

''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998.

21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''

24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''

26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''

29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m2.

===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===
Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til

''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til

''Andebu kommune'' 1948—2014.

Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).

Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.

Eiendommen er nå tilplantet.

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til
''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.

===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===
Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).

===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===
Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).

===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===
Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til

''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.

===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===
Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn

''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen

''Roy Henning'' 1992–2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til

''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023–

===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn

''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen

''Øystein Aadne'' 2016–. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.

===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til

''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.

===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===
Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970.

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.

===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===
Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===
Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.

Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.
I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.

Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak & Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.

Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.

Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter.

''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)

''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.

===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.

''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.

===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,

===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''

===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===
Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn

''Kristen Hynne'' 1974–. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).

===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.

===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.

Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.

===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen''

26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen''

07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''

===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.

''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.

===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===

Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til

''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.

''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.

===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===
utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.

===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan 2 år seinere.

''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966. De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.

''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.

13.12.2013 - solgt til ''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013-2019.

17.09.2019 - solgt til ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019–2022

1.02.2022 - solgt til ''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum''

===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.

===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===
Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til

''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Heidi er datter til Gerd og Bjørn Knippen, se Klokkeråsen 9. Heidi og Lars har barna Mari f. 1987 og Andreas f. 1991.

''Heidi Knippen'' 2007—2020.

11.11.2020 - solgt til Heidi Knippen og ''Roar Fevang''

===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

''Martin Hauge'' 1953—1971. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til

''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.

===Bruksnr. 42 Furu 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.

===Bruksnr. 43 Homla ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.

===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter

''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.

Solgt 19.07.2013 fra ''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'', ''Kjell Aspelund'' til

''Adam Ryszard Borak'' 2013-.

===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===
[[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]
Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.

''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest.

11.12.2019 - solgt til ''Normisjon Region Vestfold Buskerud''. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11.

6.08.2020 - solgt til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.

Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.

===Bruksnr. 46 Askhaug ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

''Hans Kr. Hoff'' 1955—1962 som solgte til

''Randi Helgesen'' 1962—1977, hun solgte til

''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.

===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

''Gunnar Aspelund'' 1956—1962 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956.

''Sonja Aspelund'' 1962—, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.

''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.

''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—2015.

''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015-2021.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021-.

===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.

===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.

''Bernt Olsen'' 1970—2003.

''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.

Eiendommen er bebygd med hytte.

===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

''Johan Brudal'' 1957—1969. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.

''Håkon Bråvold'' 1969—1990. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum.

''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.

===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2.

''Lars Skøtt'' 2011—2016.

29.08.2016 - solgt til ''Stian Tangen''

===Bruksnr. 53 Knausen 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.

===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.

===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke

''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til

''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—

===Bruksnr. 56 Karihauen 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til

''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.

===Bruksnr. 57 Fredly 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.

===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989

===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.

===Bruksnr. 60 Kjellsberget===
Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først

''Annelise Stenberg Fossen'' 1970 – 1999. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er

''Eldbjørg Johannesen'' f. 1966 fra Sandar og ''Henning Dahl'' f. 1965 i Andebu, se også gnr. 241 bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001 og 2. Emilie, f. 2003.

===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.

===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.

===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.

===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.

===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.

===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.

=== Bruksnr. 68 ===
Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.

===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f.1992, student på Ås. 2. Inga Marie f. 1993, student.
Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.

===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.

===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' bygde hus her.
Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.

27.10.2021 - solgt til ''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre''

===Bruksnr. 72 (678 mål) ===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.

===Bruksnr. 73 (22 mål)===
Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.

===Bruksnr. 74 (434 mål)===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

===Bruksnr. 75===

Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.

==Husmenn==

Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.

I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.

Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.

'''Husmenn i Ambjørnrød.'''

''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).

''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.

Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.

Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.

''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).

Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.

'''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.

'''Husmenn i Oserød.'''

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.

Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.

'''Husmenn i Rolighet.'''

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).

''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.

''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.

''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.
[[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]

Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.

'''Husmenn i Åmot.'''

''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.

'''Husmenn i Granasne.'''

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.

''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.

''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.

''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.

''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.

Hvitstein

2026-04-06T16:28:33Z

HansAnders: /* Bruksnr. 19 (Oppitraet) (skyld 88 øre) */

'''125. Hvitstein'''

'''Navnet''' uttales ''vìsstein'' (i eldre tid skal det muligens ha vært uttalt ''gvisstein'') og betyr «hvit stein» eller «hvitt berg». Det er usikkert hva som er bakgrunnen for dette navnet på gården. Hvitstein finnes her i Vestfold også i Botne og i Ramnes. Skrives 1438 i Huitastæine, 1516 Hwitestein, 1600 Huidestenn, 1723 Hvidsteen, 1801 Hvitsten, 1888 og senere Hvitstein.

'''Oldtidsminner.''' Iflg. Vestf. Oldt. er det på Hvitstein fra ''yngre steinalder'' (ca. 2500–ca. 1500 f. Kr.) funnet 1 tynn-nakket øks av stein, 1 skafthulløks av stein og 1 håndteinhjul av sandstein. Fra ''yngre jernalder'' (ca. 500–ca. 800 e. Kr.) er funnet 1 hakke av jern og fra ''vikingetiden'' (ca. 800–ca. 1050 e. Kr.) også 1 hakke av jern.

Omtrent 250 m nordøst for husene på bnr. 10 ligger ''3 gravhauger'' i en klynge. Den største måler 11 × 9 m, den annen er 7 m i tverrmål, den tredje 5 m. Alle haugene er lave, og det er gravd i toppen på alle tre. Ca. 100 m syd for husene på bnr. 14 ligger et lite skogholt på fast fjell, hvor det fins flere gravhauger. Den ene er ca. 10 m i tverrmål (utgravd), den annen er nå fullstendig ødelagt, da den har tjent som grustak, og den tredjes konturer er meget utvisket. Det har muligens vært flere hauger her. Omtrent 300 m vest for husene på bnr. 37 ligger en gravhaug, 7 m i tverrmål og ca 1 m høy. Den er rund, og i toppen av haugen er det gravd et hull som er ca. 1 m i tverrmål.

'''Bålag:''' For de fleste av brukene er bålaget de andre Hvitsteingårdene (alle eller en del av dem). For bnr. 1 og bnr. 7 dessuten Liverød; for bnr. 10 og 13 dessuten Liverød og Gåsholt i Hedrum.

'''Skylden.''' Hvitstein var fra gammelt fullgård med skyld 3 huder, senere forhøyet til 4 huder. I 1667 ny skyld 2 skpd. tunge; men hudskylden kom igjen senere. 1838: 10 daler 23 skill. 1888 og 1904: 15 mark 78 øre.

I slutten av 1600-åra er Hvitstein ''ryttergård'' og i begynnelsen av 1700-tallet utlagt til ''dragonkvarter''.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|20
|
|10
|4
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|3
|13
|5
|12
|
|
|75
|13 t, 
trær 5 t
|
|- valign="top"
!1723
|3
|4
|16
|
|14
|
|
|40
|½ t bl.korn, 
16 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|4
|4
|15
|
|10
|
|
|
|2 skj. hvete, 
18 t havre
|2 à 3
|- valign="top"
!1835
|9
|4
|15
|
|14
|
|
|
|1 ⅛ t bl.korn, 
14 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|15
|5
|53
|
|30
|
|
|351 skpd. 
|2 ¼ hvete, 
1 ⅝ t rug, 
4 ¼ tbygg, 
36 t havre, 
35 ¾ t poteter
|5 à 6 
8 
5 à 8 
3 à 5 
3 à 4
|- valign="top"
!1875
|15
|7
|31
|22
|26
|1
|
|
|1 ⅛ t hvete, 
2 ⅜ t rug, 
6 t bygg, 
34 ½ t havre, 
31 t poteter, 
38 skålpd. grasfrø.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 9
*1888: 23
*1904: 26
*1950: 54

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 31
*1845: 65
*1865: 99
*1891: 66

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Granskog til noe sagtømmer og smålast. 2 sager, hvorav den ene er nylig oppbygd.
*1667: Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. En sag og en kvern til husbehov, hvorav betales 1 ort i årlig damstokkleie til Gåsholt.
*1723: Skog til brensel og en kvern til husbehov.
*1748: Rydningsland til et par lass høy og et par tønner sæd. En redusert sag og to bekkekverner.
*1803: Jordsmonnet av leire med stein. Lite og slett havn, men skog til fornødenhet. En flomkvern, kan alene male til gårdens behov.
*1820: To små bekkekverner.
*1865: 11 av brukene har skog til husbruk, de øvrige ikke. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 20 ½ spd. av gran og furu.

Om ''skogen'' heter det i Larvikgrevens besiktelse 1747 at den da består av gran, or, osp, bjerk og tollfuru samt noe bok, for det meste ung og tilvoksende. Av fullvoksen ved er det bare nok til en eneste mile, og det kan ikke leveres kull på mange år enda.

Hvitstein hadde altså både ''sag'' og ''kvern'', på 1600-tallet endog for det meste to sager, og senere, både ca. 1750 og ca. 1820, nevnes ''to'' bekkekverner. Sagskuren var betydelig i 1600-åra, men etter forordningen av 1688 ble Hvitsteinsaga «redusert», med begrenset skurmulighet. En dom av 1732 fastslo at Hvitsteinsaga kunne skjære til husfornødenhet i bygda, «hvilket trenges»; Hvitstein var nemlig en fullgård uten skog av verdi og trengte inntekter ved å skjære for naboer. I en besiktelse fra 1757 heter det at saga er i god stand og har så godt tilløp at den kan holdes i gang det meste av året. Foruten fra gårdens egen skog skjæres tømmer fra Ljøsterød, Gjelstad, Liverød og Skoli. Hver av de fem gårder kan avgi grantømmer til 100 bord, tils. 500 bord. Saga ble igjen besiktiget i 1819. Det heter da at den ligger i nordvest av gårdens hus og består av en 27 fot lang og 10 fot bred bygning med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i Svartåen. Kan bare drives i sterk flom. Lagrettet skjønnet at det høyst kunne skjæres 6 tylfter årlig.

__TOC__

==Eiere==

Det er lite vi vet om eierforholdene på Hvitstein før 1600-tallet, men det er sannsynlig at gården også da var i bønders eie. I 1438 makeskifter ''Nikolas Ormsson'' og hustru ''Tora'' samt (deres sønn) ''Reidar Nikolasson'' og hans hustru ''Astrid'' 1 markebol i den øverste Skoli-fossen til ''Ogmund Haldorsson'' og hustru ''Gudrun'' mot 1 markebol i «den nordre gården» på Hvitstein. Dette tyder på at det var minst to bruk på Hvitstein på dette tidspunktet. I 1516 selger ''Halvor Halkjellsson'' på sin kvinnes vegne vel 1 ½ øresbol i Hvitstein til ''Ivar Ivarsson''. I denne handelen inngikk også 2 øresbol i Gjerstad, 1 ½ øresbol i Nomme, 1 øresbol i Tveitan og en mindre part i Gjermundrød. På 1600-tallet var Hvitstein lenge selveiergård (se under brukere). Samme slekt bodde her hele 1600-tallet og var en tid velholdne folk. Slekten ble inngiftet i mange av omegnens mest ansette familier. I siste halvdel av 1600-åra ble imidlertid slektens formue spredt på tallrike hender. En uheldig prosess satte også en knekk. Etter hvert fikk så rikfolk pantekrav på større lodder i gården. De viktigste av disse panthavere var Hedrum-bonden Simen Bergan og borgermester Claus Bertelssøn i Larvik, en tid også Andebu-presten Christianstad. Simen Bergan ble tilkjent eierretten til en betydelig del av Hvitstein, men måtte ca. 1670 gi den fra seg igjen etter en prosess, og lodden ble kjøpt av Frans Årholt,som tilhørte Hvitstein-slekten. Den annen hovedlodd i gården eides lenge av en gren av slekten på Hovland, som senere solgte den til Claus Bertelssøn. Deretter hadde Frans Årholts og Claus Bertelssøns arvinger hovedloddene, men i løpet av 1720- og 30-åra blir oppsitterne eiere av størstedelen av Hvitstein, og fra ca. 1750 er de så å si helt ut selveiere. En tid på 1600-tallet hadde Hvitstein Nomme til underbruk, og i slutten av 1700-åra og i 1800-åra drev oppsittere på Hvitstein til tider parter av Liverød som underbruk. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Som nevnt ovenfor synes Hvitstein å ha vært delt i to bruk på 1430-tallet. På 1500-tallet ser det derimot ut til at det var kun ett bruk, og slik fortsatte det til ca. 1660. Da begynte oppdelingen, som senere skjøt sterk fart, slik at Hvitstein er blitt en av de mest oppstykkede gårder i hele herredet.

Det er uvisst om noen av de brukerne vi hører om i 1438 og 1516 selv bodde på Hvitstein.

''Guttorm'' var bruker på Hvitstein i 1528, da han i fellesskap med en del andre bønder betalte 1 stykke klede i gjengjerdsskatt.

''Ivar Finnssøn'' nevnes 1591-1594. Han var lagrettemann i 1591 og betalte bygningsskatt for 1593 og 1594. Da hans eldste datter må være født omkring 1580, har han nok vært bruker fra om lag samme tid. Selv kan han være født omkring 1550.

Ivar må ha vært gift med den ''Kari'' som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1600. Hun nevnes også i jordeboka 1615 og siden i diverse skattelister mellom 1618 og 1637, da hun døde. Den ''Frans'' som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1604, var trolig hennes andre ektemann, og ikke hennes sønn, slik Lorens Berg mente. Han nevnes ikke i andre kilder og må være død før 1615. Det ble åpenbart drevet et betydelig skogbruk på Hvitstein, for Kari står i 1620-åra som leier av halv skurrett i Skoli-saga, enda Hvitstein hadde egen sag. Fra 1630 var det to sager på Hvitstein, men den ene var bortleid.

Lorens Berg skriver at Kari «må ha vært en dyktig kvinne, som foretrakk å styre sitt betydelige gårdsbruk fremfor nytt giftermål eller rolige føderådsdager hos sønnen Ole. Denne måtte vente til han ble 50 år før han fikk full rådighet over gården.» Berg kan ha hatt rett da han vurderte Kari som en dyktig kvinne, men forutsetningene er ikke helt riktige. Som nevnt over, giftet hun seg trolig igjen, og gjennomgangen av jordegodset nedenfor viser at hun må ha skiftet det meste av jordegodset med barna noen år før hun døde. I 1631 skjenket Kari to lysestaker av messing til Kodal kirke. Disse er ennå (på 1970-tallet) i bruk.

Hvitstein-folket kan dokumenteres som jordeiere første gang i jordeboka 1615. Kari Hvitstein nevnes her som eier av 4 huder i Hvitstein, 1 hud i «Hommeldall» (uidentifisert gård) og 1 hud i Kverne. Nærmere opplysninger får vi i jordeboka 1624, der Kari er registrert som eier av 3 huder i Hvitstein og 1 hud i Nomme «derunder Liggendis» (begge deler odelsgods), samt 1 bpd smør pantegods i Kverne i Arnadal. Siden Hvitsteins fulle skyld var 3 huder, er det grunn til å tro at de 4 hudene i 1615 inkluderer huden i Nomme. At disse partene kalles odelsgods, antyder et slektskap mellom Ivar - eller eventuelt Kari - og den Ivar Ivarsson som i 1516 kjøpte jord i Hvitstein og Nomme. Yngre kilder viser at parten i Kverne kan bestemmes til 1 bpd smør i Søndre Kverne. Når den i 1615 er satt til 1 hud (= 1 ½ bpd smør), er det trolig en feil. Det er all grunn til å tro parten var pantegods også i 1615. Også parten i det ukjente «Hommeldall», som ikke nevnes siden, kan ha vært pantegods.

Ei jordebok fra 1626 gir samme opplysninger som i 1624. Siden får vi først opplysninger om Hvitstein-folkets jordegods i båtsmannsskatten, som ble innkrevd hvert år mellom 1636 og 1643. Skattelistene for årene 1636-1638 gir ikke entydige opplysninger, men trolig er opplysningene i 1637 mest korrekte: Kari Hvitstein eide 1 bpd smør i Kverne sammen med sine barn, mens Ole Hvitstein eide 4 huder i Hvitstein (1 hud i Nomme må igjen være inkludert) og 8 mrk smør i Megården sammen med sine søsken.

Kari må altså ha skiftet med barna mellom 1626 og 1637 og bare beholdt en part i pantegodset i Søndre Kverne. Når det gjelder parten i Megården, nærmere bestemt Megården i Utbygda på Tjøme, hadde Ole Hvitstein trolig fått den med sin første kone (se nedenfor), så selv om han skattet i fellesskap med sine søsken, eide han antakelig denne parten alene.

I båtsmannsskatten 1639 finner vi Karis tidligere jordegods fordelt på seks eiere, hvilket gir oss grunnlag for å sette opp følgende barn av Ivar og Kari (usikker rekkefølge): 1. Anne, g. m. Ole Bjørndal. 2. Ole, se nedenfor. 3. Astrid, g. m. Ellef Eskedal i Hedrum. 4. Finn, bodde på Hovland i Hedrum. 5. Mette, g. m. Svend Anderssøn på Rimstad i Kvelde. 6. Live, g. m. Tor Aslakssøn på Åserum i Hedrum.

''Ole Iverssøn'' 1637–66. Var gift to ganger og fikk minst 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Hans første hustru Synnøv Brynnilsdatter døde 1626. Barn: 1. Ivar, ble g. m. en enke på Ellefsrød og bodde der noen år, men flyttet hjem ca. 1660 og fikk en part av farsgården; d. 1665, et år før faren. 2. Astrid, g. m. Peder Kristenssøn, Søndre Hovland i Tjølling. 3. Gunhild, g. m. Frans Åsrum. 4. Nils, f. 1623, hadde Liverød. Oles annen hustru var Mari Mikkelsdatter Berge. Av deres barn vokste opp: 5. Mikkel, f. 1628, fikk halve Hvitstein etter faren (se ndfr.). 6. Frans, f. 1631, gift på Årholt i Skjee og bodde der. 7. Barbro, f. 1634, g. m. Jens Helgessøn Brønnum i Sandar. 8. Kari, f. 1637, g. m. Hans Lo på Østre Skorge. 9. Hans, f. 1644, fikk senere en part av gården (se indfr.). 10. Rønnaug, f. 1651.

Eiendomsforholdet i Hvitstein var 1661: Ole Iverssøn selv 1 hud 3 skinn, broren Finn Hovlands barn 1 hud 3 skinn, Oles 4 søstre tilsammen 6 skinn, ialt 3 huder. Dessuten eide Ole hele Liverød, 20 mk. smør i Kverne og ½ hud i Brekke. Ved denne tid deler Ole gården i 3 bruk; selv beholdt han halvdelen og lot sønnene Ivar og Mikkel få en fjerdepart hver. Det ser ut til at Ivar nå bygde ny framhusbygning for seg; i 1666 omtales to slike. I 1662 er Ivar blitt eier av Gjelstad; hans arvinger selger denne gård igjen i 1682.

Imidlertid ervervet Ole ca. 1662 ved kjøp eller odelsløsning Gjerstad-folkets jordegods og måtte låne 200 rdl. av Simen Bergan i Hedrum mot pant i sin lodd i Hvitstein. Simen var visst en vrien kar, det kom til prosess, og han fikk tilkjent som pantegods Oles Hvitstein-part samt 17 rdl. i renter og omkostninger.

Ole nevnes som lagrettemann 1663. Han døde 1666, over 80 år gl. Hans eldste sønn Ivar var død alt året i forveien (han er lagrettemann 1664). Etter Ivars død flyttet enken Kari med sønnen Ivar Iverssøn til [[Gjerstad]] (s.d.). Ved skiftet etter Ole Iverssøn ble løsøre og besetning taksert til 237 rdl. Ifølge L. Berg var det bare Trevland som i Kodalsbygda kunne hamle opp med Hvitsstein i utstyr, særlig var Hvitstein godt utstyrt med sengeklær. Av sengetepper hadde de således en hel samling flamske til 4, 6, 7, ja 8 rdl. stykket. Av jordegods eide boet:

i Hvitstein ............................. 1 ¼ huder

i Gjerstad .............................. 2 huder

i S. Slettingdalen (fra Gjerstadgodset) . 1 hud

i Brekke ................................ 1/2 hud

Liverød ................................. 1 ½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal ....................... 20 mk. smør

i Mo på Tjøme ........................... 6 mk. smør

Til sammen .............................. 4 ¾ huder, 2 bpd. 14 mk. smør

Men det var jo adskillig pantegjeld og dessuten løsgjeld, så av løsøre ble igjen til deling bare for 140 rdl. Jordegodset ble delt slik: Simen Bergan fikk 1 ¼ hud i Hvitstein for sitt pantekrav på 200 rdl. Nils Olssøn beholdt Liverød og fikk også halve Gjerstad mot å overta pantegjelden i denne gård til prestefamilien på Andebu, rest 70 rdl. Oles enke fikk Slettingdalen og loddene i Brekke og Mo. Ivar Olssøns enke Kari fikk den andre halvparten i Gjerstad. Parten i Kverne ble delt.

I Hvitstein var eierforholdet etter Oles død slik: Simen Bergan 1 ¼ hud,. Finn Hovlands etterkommere 1 ¼ hud, arvingene etter Oles søstre ½ hud, tils. 3 huder.

Hvitstein ble nå delt i ''to bruk''.

===Halvdel 1 til 1731===

''Mikkel Olssøn'' 1666–1706, fikk den ene halvdel. Han hadde alt ca. 1661–66 hatt en part av gården. F. 1628, d. 1707. G. 1. gang m. Emerense Henriksdatter,, d. 1691, 53 år gl. De fikk 10 barn, hvorav 4 døde små. Vi kjenner til følgende: Anders, bruker på Hvitstein, se ndfr.; Nils, på Søndre Hellenes i Hvarnes; Peder, bruker på Hvitstein (se ndfr.); Barbro, g. m. Ole Pedersen [[Liverød]] (se denne gård). Mikkels 2. hustru var Tora Guttormsdatter (d. 1701), enken etter Daniel Vestre Hasås; ingen barn sammen. Mikkel giftet seg 3. gang over 70 år gl.; hustruens navn kjennes ikke. Mikkel står som kirkeverge 1667–69). Han satt i beskjedne kår og eide ingenting i bruket. Ved skiftet etter hans første hustru var fellesboet på 40 rdl. netto, etter den annen 19 rdl., og etter den tredje var boet fallitt for ca. 8 rdl. Dette var andre forhold enn i gamle Karis og Ole Iverssøns velmaktsdager!

Etter Mikkels død blir sønnene ''Peder'' (som hadde bygslet en part allerede fra 1703) og ''Anders'' brukere av denne halvdel. Peder, som var g. m. Guri Kristensdatter og hadde sønnen Knut (f. 1705) og datteren Pernille (f. 1709), døde imidlertid alt 1709, 31 år gl., og bygslingen av hele denne halvparten ble da overtatt av broren.

''Anders Mikkelsen'' 1709–29. F. 1670, d. 1731. G. m. Anne Danielsdatter Vestre Hasås, f. 1672, d. 1744. 11 barn, hvorav minst 5 døde små. I 1729 fikk Anders sammen med svigersønnen ''Brynnil Helgesen kjøpt'' denne halvdelen for 220 rdl. av eieren, Jochum Jansen i Larvik (svigersønn av Claus Bertelsen), slik at Anders skulle eie 2/3, Brynnil 1/3. De låner hele kjøpesummen av Erik Larsen Fjære og Hans Helgesen Fjære (Brynnils bror) mot pant i gården. Anders døde imidlertid to år senere. Enken Anne, sønnen Mikkel og de to døtre ble da enige om at Mikkel og Brynnil skulle ha ''hver sin halvpart'' (à 11 ¼ skinn) og betale pantepenger deretter; noe skjøte om dette ble ikke utstedt.

Bruket blir nå delt. Se videre avsnittene «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1» og «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2».

===Halvdel 2 til 1742===

Den andre halvdelen gikk til Ole Iverssøns enke,

''Mari Mikkelsdatter'' 1666–80. Eier var, som før nevnt, Simen Bergan. Da han døde 1668, viste det seg at han hadde «fordulgt lodden for skatt», hvorfor den ble erklært forbrutt til kronen. Maris og Oles sønn Frans Årholt, som satt godt i det, løste den inn, så den senere tilhørte ham. En annen sønn, ''Hans Olssøn'' drev bruket for henne til ca. 1680, hvoretter han selv ble oppsitter.

''Hans Olssøn'' 1680–87. F. 1644. Han måtte flytte vekk, da eierens familie ville ha bruket. Frans Årholt var nemlig død, og hans (annen) hustru Berte Akselsdatter gifter seg igjen med ''Søren Sørensen'', sønn av Søren Torgersen Kverne i Arnadal. Han bodde her 1687–93, da han døde, 37 år gl., og bruket gikk over til enken

''Berte Akselsdatter'' 1693–1703. Hun hadde visstnok en tid som medbruker ''Anders Mikkelsen'' (mer om ham under Halvdel 1). Berte giftet seg 3. gang m. Lars Larsen Hørdalen i Sandar og flyttet dit. I 1733, i sitt 83. år fant hun etter rådføring med sine arvinger og med samtykke av sin 88-årige mann at de skulle gå fra hverandre. De delte så løsøret; på hennes halvdel falt bl. a. et sølvkrus til verdi 16 rdl., et stort beger (5 rdl.) og adskillig annet sølv. Løsøret og noe utestående gjeld utgjorde tils. en verdi av vel 88 rdl. Berte flyttet nå til en datter av foregående ekteskap, Ellen Sørensdatter, gift med den kjente klokker Erik Jørgensen Gåserød i Andebu. Berte døde i Gåserød 1736. Etterat Berte var flyttet fra Hvitstein, gikk bruket over til hennes sønn av første ekteskap,

''Ole Fransen'' 1704–22. F. ca. 1677, d. ca. 1744. G. m. Kari Justsdatter, d. ca. 1740, datter av hammersmed Just Schiøller på Gåsholt i Hedrum. Han eide 8 ¼ skinn i gården. Ole solgte 1722 sin part i Hvitstein til brødrene Alf og Truls Hanssønner (se nedenfor) og flyttet til gården Kvelde i Hedrum, hvor han bodde til sin død ca. 1744. Barn (de seks første født på Hvitstein): 1. Gunhild, f. 1706, g. m. Ole Nilsen på Bonnagolt i Hedrum; sønnen Just, f. ca. 1729, ble senere bruker på Hvitstein. 2. Berte, f. 1710, g. m. Rasmus Davidsen på Kvelde. 3. Kari, f. 1713, d. før 1744 uten etterslekt. 4. Mari, f. og d. 1717. 5. Sibille, f. 1718, d. 1720. 6. Frans, f. 1721, d. før 1726. 7. Frans. f. ca. 1726, ble senere bruker på Hvitstein.

''Alf Hansen'' og ''Truls Hansen'' 1722–27. De var sønner av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere Nedre Holand). De eide bare halvdelen av gården, resten (8 ¼ skinn) bygslet de av Berte Akselsdatters 3. mann, Lars Hørdalen. Truls bodde på Hvitstein bare til 1727, da han fikk seg gård på [[Sti]] (s.d.); men han beholdt sin lodd i Hvitstein-bruket. Alf ble så eneoppsitter.

''Alf Hansen'' 1727–42. Hans hustru Else, f. 1700, d. 1764, var datter av Jakob Hanssøn Østre Skorge. 6 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Abraham, f. 1736, ble bruker på Tori i Skjee. 2. Helvig (f. på Tori), g. 1767 m. Ole Pedersen Åmot. Alf og boren Truls kjøpte i 1733 for 176 rdl. halve Torrestad i Sandar og bygslet halvparten av Skjeggerød; Alf solgte igjen sin del av dette godset i 1742 for 105 rdl. til Anders Halvorsen Sti. I 1735 kjøpte han av Lars Hørdalen m. fl. for 136 rdl. ytterligere 8 ¼ skinn i Hvitstein, og var dermed eier av vel 1 hud i gården. I 1741 kjøpte Alf Nordre Tori i Skjee og flyttet dit; året etter solgte han Hvitstein-bruket for 201 rdl. til brødrene Frans og Just Anderssønner Skarsholt, som delte bruket. Se videre avsnittene «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1» og «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2».

===Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1===

''Mikkel Andersen'' 1731–37. F. 1711, d. 1737. G. m. Anne Davidsdatter fra Solli i Sandar, f. 1706, d. 1785. Barn: 1. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Inger, f. 1736, g. m. Lars Larsen Løkje i Skjee. 3. Mari. f. 1737, g. 1764 m. Ole Larsen Vagtberg u. Stokke prestegård. Ved skiftet etter Mikkel ble bruket utlagt til kreditoren Erik Larsen Fjære som dennes pantegods for lånet på 110 rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1738 med følgende oppsitter,

''Ole Larsen'' 1738–45. Av deres to barn født på Hvitstein vokste bare sønnen Albret opp, f. 1740; han ble bruker på Teigen i Skjee. Anders Mikkelsens arvinger greide ikke å svare renter og avdrag på pantelånet. ''Erik Larsen Fjære'' forlangte da tvangsauksjon og slo bruket til seg i 1744 for 156 rdl.; han solgte igjen året etter for 200 rdl. til følgende bruker. Ole Larsen flyttet til Teigen i Skjee, hvor han døde 1796, 81 år gl.; hustruen Anne var død 1785.

''Arne Matiassen'' 1745–47. F. ca. 1688, d. 1747, sønn av Matias Kristensen og Siri Torsdatter på Korterød i Skjee. Han var først bruker på Balsborge i Skjee, deretter eier og bruker på Korterød 1726–43. G. 1) m. Barbro Andersdatter fra Nedre Møkkenes i Skjee; to barn: 1. Anders, f. ca. 1715, d. 1766, g. m. enken Kirsti Gulliksdatter fra Øvre Gjermundrød; bodde på Skjelbred i Skjee. 2. Anne, f. ca. 1715, g. m. Hans Kristensen, bodde i Bjørndalen u. Haughem i Sandar, senere på Korterød i Skjee. G. 2) m. Sibille Eriksdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1689, d. 1775; fem barn: 3. Barbro, f. ca. 1720, d. 1772, ugift.. 4. Edel, f. ca. 1723, g. m. Gullik Hansen, se nedenfor. 5. Tonette, f. ca. 1726, d. 1727. 6. Tonette, f. ca. 1727, g. m. Anders Mikkelsen, se nedenfor. 7. Kristen, f. ca. 1728, d. 1728. - Etter Arnes død lot barna enken få beholde bruket mot at hun forlods tilsto dem til sammen 25 rdl.

''Sibille Eriksdatter'' 1747–57. Hennes personalia, se ovfr. Hun pantsetter fortsatt bruket til Erik Fjære for 161 rdl. som 1. prioritet og for ytterligere 74 rdl. som 2. prioritet til samme Erik og Hans Olsen Liverød, som vil betale dette beløp til Sibilles kreditorer, deriblant til hennes døtre for arv. Den første pantobligasjon ble 1751 overført til Erik Fjæres sønn, Anund Eriksen Fjære. Sibilles svigersønn ''Gullik Hansen'' fra Rømminga i Skjee, g. m. hennes og Arnes datter Edel bodde på Hvitstein, og har nok hjulpet svigermoren med driften. De fikk 4 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Anne, f. 1748. 2. Helvig, f. 1752. Edel døde 1753 og Gullik giftet seg igjen 1755 med Pernille Brynnilsdatter Hvitstein. Fikk med henne døtrene Elen og Berte og sønnen Kristen. De bodde en tid i Trevland-Saga og kom så til Vegger i Andebu. Sibille, som levde helt til 1775 og ble 86 år gl., skjøtet i 1757 bruket for 200 rdl. over til sin annen svigersønn

''Anders Mikkelsen'' 1757–84. F. 1734, sønn av Mikkel Andersen Hvitstein (se ovfr.), d. 1797. G. 1754 m. Arnes og Sibilles yngste datter Tonette, d. 1773, 46 år gl. 5 døtre, hvorav den yngste døde som spebarn, og 2 av de andre omkom ved den tragiske drukningsulykken i Nommedammen i 1781 (om denne, se Kulturbindet s. 557); det var Edel, f. 1755, og Anne, f. 1762. Datteren Mari, f. 1758, ble g. m. følgende bruker, og Sibille, f. 1764, d. 1805, ble g. m. Ole Andersen Bergan i Skjee. Ved kjøpet av gården fornyet Anders pantobligasjonen til Anund Fjære på 160 rdl. Han lånte 1762 også 98 rdl. av Hans Liverød og 1772 100 rdl. av Torger Nilsen Holand, men i 1785 låner han selv Mattis Mikkelsen Skoli 90 rdl. I 1770 kjøpte han av ovennevnte Ole Larsen 3 skinn i Hvitstein for 90 rdl. S.å. solgte han 2/3 av engestykket Teigen under Hvitstein for 32 rdl. til halvbroren Albret Olsen. I 1784 tar Anders føderåd og overdrar for 358 rdl. bruket (1 hud) til svigersønnen

''Mikkel Olsen'' 1784–1809. Var fra Haughem i Sandar, d. 1827, ca. 70 år gl. G. 1783 m. Mari, f. 1758, d. 1798, datter av foregående bruker. Av Mikkels og Maris 6 barn vokste 4 opp: 1. Ole, f. 1784, bruker på Hvitstein, se bnr. 18. 2. Anders, f. 1792, d. 1809. 3. Lars, f. 1793, bruker på Hvitstein, se bnr. 1. 4. Abraham, f. 1796, g. 1834 m. Berte Marie Olsdatter Svartsrød; de kom til Hanedalen i Andebu. Mikkel giftet seg igjen 1799 m. Antonetta Jonsdatter Vaggestad, d. 1820, 60 år gl. Av deres 2 barn vokste bare den eldste opp: 5. Mattis, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. (bnr. 7). I 1809 selger Mikkel halve eiendommen til sønnen Ole Mikkelsen for 380 rdl. (se videre bnr. 18) og beholder resten selv, som han så i 1826 selger til en annen sønn, Lars Mikkelsen (se videre bnr. 1).

===Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2===

''Brynnil Helgesen'' 1729–56. Var fra Vestre Skorge (sønn av Helge Mikkelsen), f. 1689, d. 1765. Var 1. gang g. m. Anne Pedersdatter Ljøsterød, f. 1687, d. 1726; de hadde datteren Helvig, f. 1725 på Ljøsterød, g. 1749 m. em. Frans Andersen Hvitstein (se ndfr.). Brynnil giftet seg igjen snart etter Annes død med Anders Mikkelsens datter Emerense, f. 1708, d. 1742. De hadde fire barn sammen: 2. Anne, f. 1728, d. 1759; ugift. 3. Pernille, f. 1731, g. 1755 m. em. Gullik Hansen; om dem se ovfr. under Bruk 1. 4. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 5. Mikkel, f. 1738, bruker på Hvitstein, se ndfr. Ved skiftet etter Emerense i 1742 eier stervboet 1 hud m.b. i Hvitstein, som takseres til 110 rdl.; bruket er imidlertid belånt for samme sum hos Hans Helgesen Fjæres arvinger, og boet er fallitt for 3 rdl. Brynnil utsteder så ny pantobligasjon til Hans Helgesens stesønn, Lars Hansen Fjære, for 94 rdl. (110 rdl. - 16 rdl., som Brynnil har arvet etter broren Hans Helgesen). Han betaler tilbake de 94 rdl. i 1756, i forbindelse med sitt samtidige salg av bruket for 150 rdl. til sønnen Anders. Ved skiftet etter Brynnil står boet i netto 45 rdl.

''Anders Brynnilsen'' 1756–68. F. 1734, d. 1792. G. 1756 m. Margrete Sørensdatter d. 1809, 83 år gl.; hun var nok utenbygdsfra. Av 8 barn døde 3 trillinger som spebarn, og datteren Sibille, f. 1766, var blant dem som omkom ved tragedien i Nommedammen 1781; følgende 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1757, g. 1) m. Kristoffer Andersen, 2) m. Hans Halvorsen, 3) m. Hans Andersen, alle brukere på Hvitstein, se ndfr. 2. Anne, f. 1761, g. m. Jens Olsen Heum i Kvelde. 3. Mari, f. 1763, g. 1788 m. Hans Olsen på plassen Svartoa u. Svindalen. 4. Kari, f. 1769. I 1768 selger Anders bruket for 500 rdl. til broren (mer om Anders, se ndfr.),

''Mikkel Brynnilsen'' 1768–73. Han solgte 1769 3 skinn for 50 rdl. til Ole Larsen Teigen i Skjee (om ham se ovfr., Bruk 1), som året etter solgte denne lodd videre for 90 rdl. til Anders Mikkelsen. Mikkel ble 1773 g. m. Kari Halvorsdatter, enken etter Frans Olsen på nabobruket og flyttet dit (Mikkels personalia, se «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1»). Han solgte da s.å. sin nå reduserte part (8 skinn) for 250 rdl. tilbake til sin bror

''Anders Brynnilsen'' 1773–86. Personalia, se ovfr. Han solgte 1786 bruket for 150 rdl. og føderåd for seg og sin hustru til svigersønnen Kristoffer Andersen. Anders d. 1792; ved skiftet etter ham sto boet i netto 111 rdl.

''Kristoffer Andersen'' 1786. G. 1785 med Elen, f. 1757, eldste datter av foregående bruker. Ingen barn. Kristoffer døde alt 1786, bare 23 år gl., og enken giftet seg igjen s.å. med

''Hans Halvorsen'' 1786–97. F. på Kjærås 1764, d. 1797. Hans og Elen hadde 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1813 m. Jørgen Fredriksen Gjersø i Stokke. 3. Anders, f. 1791, bruker på Hvitstein, se bnr. 19. Hans lånte 1793 99 rdl. av Peder Gåsholt. Etter Hans' død satt enken Elen med gården noen år; hun giftet seg 3. gang 1801 med tjenestegutten på gården,

''Hans Andersen'' 1801–15. Vi kjenner ikke hans herkomst. Hustruen Elen døde 1815. Hans overdro da på egne og Hans Halvorsens øvrige arvingers vegne for 250 rbd.s.v. bruket til stesønnen Kristoffer og tok selv føderåd. I 1820 giftet Hans Andersen seg igjen med Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. Av 3 barn vokste bare én opp: Anders, f. 1821; han var først i Bjørndalen, kom så til Nordre Fevang i Sandar. G. 1) 1849 m. Ingeborg Marie Kristensdatter, f. 1824, 2) 1858 m. Edel Marie Andersdatter Vestre Gallis, f. 1828. Hans Andersen døde 1845, 68 år gl.

''Kristoffer Hansen'' 1815–37. F. 1788, d. 1858, sønn av ovennevnte Hans Halvorsen. G. 1815 m. Andrea Hansdatter fra Amundrød i Skjee, d. 1863, 70 år gl. De var barnløse og opprettet 1847 gjensidig testamente, tgl. 1858. I 1837 ble bruket delt, idet Kristoffer skilte ut en part («det søndre traet»), skyldsatt til 3 skinn, som han solgte til Abraham Larsen Gjersad (se videre bnr. 20) og beholdt resten, 5 skinn, selv (se videre bnr. 19).

===Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1===

''Just Andersen'' 1742–58. F. på Skarsholt 1710, d. på Bettum i Skjee 1776; sønn av Anders Justsen og sønnesønn av hammermester ved Hagnes Just Andersen Schiøller. G. 1) 1742 m. Margrete Olsdatter, d. 1747, 27 år gl., 2 sønner døde som spebarn. G. 2) 1747 m. Helvig Olsdatter Prestbyen, f. 1717, d. på Bettum 1763; med henne 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Anders, f. 1750. 2. Marte, f. 1753. 3. Margrete, f. 1758. 4. Ole, f. 1761 (på Bettum). Just solgte i 1758 bruket på Hvitstein til den bedre odelsberettigede Frans Olsen (sønn av Ole Fransen, se «Halvdel 2 til 1742», og sønnesønn av Frans Årholt), og kjøpte s.å. et bruk på Anholt i Skjee. Dette solgte han igjen 1759 og kjøpte s.å. en gård på Bettum. Her ble Just gift 3. gang med en enke på nabobruket, Barbro Nilsdatter (fra Gjein) og fikk med henne 3 barn.

''Frans Olsen'' 1758–72. F. ca. 1726 på Kvelde, d. 1772. G. 1757 m. Kari Halvorsdatter, f. ca. 1731, datter av Halvor Svendsen og Anne Andersdatter på Nordkvelde Mellom i Hedrum. Barn: 1. Ole, f. 1761, se ndfr. 2. Anne Katrine, f. 1765, g. 1784 m. Ole Olsen Hundsrød i Høyjord. I 1766 ble Frans tiltalt for ulovlig å ha felt et umerket eiketre og dømt til å betale ''100 rdl''. eller å sone straffen ved arbeid i nærmeste festning; det er uklart om han kanskje er blitt benådet. Ved skiftet etter Frans sto boet i netto 55 rdl.; det var adskillig pantegjeld til Hans Olsen Liverød. Enken giftet seg igjen 1773 med oppsitteren på nabobruket, Mikkel Brynnilsen, som solgte dette til broren Anders og flyttet hit.

''Mikkel Brynnilsen'' 1773–83. F. 1738, g. 1773 m. enken Kari Halvorsdatter. Barn: 1. Berte, f. 1774, d. 1776. Mikkel solgte bruket 1783 for 125 rdl. til stesønnen Ole Fransen og flyttet vekk. I 1801 bodde Mikkel og Kari hos Karis datter Anne Katrine Fransdatter og hennes mann Ole Olsen på Hundsrød.

''Ole Fransen'' 1783–84. F. 1761, g. 1783 m. Helvig Iversdatter (visst fra Nomme). Ingen barn. Ole døde alt året etter, og enken giftet seg igjen s.å. med

''Kristoffer Madsen'' 1784–86. F. på Skarsholt 1762. Han og Helvig fikk på Hvitstein sønnen Ivar, f. 1785. Kristoffer solgte igjen 1786 for 250 rdl. til ''Ole Olsen Hundsrød'' i Høyjord og kom deretter tilbake igjen til [[Skarsholt]] (s.d.), senere til [[Nedre_Skjelland#Nedre_Skjelland_p.C3.A5_.C3.A9n_h.C3.A5nd_1723.E2.80.941806|Skjelland]] (s.d.). Ole Olsen, som 1784 var blitt g. m. ovennevnte Frans Olsens datter Anne Katrine, solgte igjen samme år (1786) for 350 rdl. til

''Nils Torsen'' fra Trevland 1786–91, som i den forbindelse lånte 199 rdl. av Erik Langangen på Brunlanes. Nils solgte videre 1791 for 499 rdl. (vi er nå midt oppi inflasjon og gårdspekulasjon!) til følgende oppsitter og kjøpte det ene bruket på Liverød (s.d.).

''Peder Gundersen'' 1791–98. G. m. Mari Sølversdatter. Barn f. på Hvitstein: Gunder, f. 1791; Isak, f. 1794; Lars, f. 1796. Vi vet ikke hvor Peder og hustruen kom fra; en sønn Sølver, som døde på Hvitstein 1798, var da 15 år gl. Ved salget til Nils Torsen Trevland i 1786 hadde Ole Olsen i skjøtet forbeholdt seg jordstykket ''Rønningen'', som han i 1793 fikk skyldsatt til 3 skinn og året etter solgte for 260 rdl. til Ole Kristensen på nabobruket (se ndfr., Bruk 2). Disse 3 skinn gikk da til fradrag i de 12 skinn Peder Gundersen brukte på Hvitstein. Peder solgte igjen for 800 rdl. i 1798 til

''Peder Amundsen'' 1798–1832. F. ca. 1770, g. 1801 m. sin tjenestepike Anne Nilsdatter, visst f. 1781 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1822. De fikk 1811 sønnen Anders, g. 1828 m. Sidsel Marie Knutsdatter, f. ca. 1800. Fikk 1829 sønnen Peder; to piker døde som spebarn. Anders døde våren 1832, faren Peder Amundsen utpå sommeren s.å. Peder hadde i 1829 solgt ca. halvparten av sin gård for 400 spd. til Mattis Mikkelsen; resten solgte han 1832, kort før sin død, for 250 spd. til Abraham Olsen Skoli. Dermed var bruket delt i to; se videre henholdsvis bnr. 7 og bnr. 6.

===Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2===

''Frans Andersen'' 1742–61. Bror av Just Andersen (se ovfr., Bruk 1), f. på Skarsholt 1708, d. på Hotvedt i Andebu 1790. G. 1) 1744 m. Anne Abrahamsdatter, f. på Hallenstvedt i Andebu 1715, d. 1748, enke etter Reier Jakobsen Nes i Høyjord; 2 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Anders, f. 1745, d. 1809 på Hotvedt. Ved skiftet etter Anne 1749 sto boet i netto 261 rdl,; blant løsøret nevnes verdifulle sølvsaker og hele 9 bøker. Av jordegods var det, foruten 6 skinn i Hvitstein, også lodder i Hallenstvedt (Annes arv derfra). G. 2) 1749 m. Helvig Brynnilsdatter Hvitstein, f. 1725, d. 1759. Av deres 4 barn vokste bare 1 opp: Abraham, f. 1756. I 1761 kjøpte Frans for 350 rdl. et bruk på Vestre Hotvedt og flyttet dit; her ble han gift 3. gang og fikk ytterligere 5 barn (se [[Vestre Hotvedt]]). Hvitstein-bruket solgte han s.å. for 200 rdl. til

''Just Olsen'' 1761–92. F. ca. 1729, d. 1812 på Hvitstein, sønn av Ole Nilsen og Gunhild Olsdatter på Bonnegolt i Kvelde og således dattersønn av den ovenfor nevnte Ole Franssen (se Halvdel 2 til 1742). G. 1) m. Marte Nilsdatter fra Gjønnes i Hedrum, d. 1773. 4 barn: 1. Ole, f. 1761, kom til [[Liverød]] (s.d.) og flyttet senere til Stokke. 2. Jakob, f. 1763; han hadde Liverød fra 1782 til sin død 1787. 3. Gunhild, f. 1766, g. m. følgende bruker Ole Kristensen, se ndfr. 4. Inger, f. 1772, g. 1790 m. Torger Kristensen Farmen i Kvelde. G. 2) 1775 m. Berte, datter av Ivar Brynnilsen Åsrum; Berte var enke etter Ivar Hansen Nomme og d. på Hvitstein 1801, 73 år gl.; ingen barn. Just kjøpte i 1774 for 500 rdl. Liverød (som han nok drev som underbruk) og lånte i den anledning 398 rdl. av oberstløytnant von Rappe mot pant i Liverød og Hvitstein. I 1782 solgte han Liverød for samme pris til sønnen Jakob. Etter dennes død gikk Liverød tilbake til Just, som så i 1788 solgte halve Liverød til sønnen Ole og 1791 resten til Nils Torsen Trevland (se også under [[Liverød]]). I 1792 overdrar Just og øvrige arvinger etter hans første hustru gården for 598 rdl. til svigersønnen og tar selv opphold.

''Ole Kristensen'' 1792–1819. Var fra Farmen i Kvelde, d. 1837, 74 år gl. G. 1789 m. Gunhild, datter av foregående bruker, f. 1766, d. 1847 på Skorge. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Else, f. 1790, g. 1815 m. Hans Mathisen Skoli. 2. Inger, f. 1793, g. 1818 m. Anders Hansen Østre Skorge. 3. Kristen, f. 1796, bruker på Hvitstein, se ndfr. 4. Marte, f. 1799, g. 1840 m. Hans Andersen Kvernene (Mønnerød). 5. Just, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. 6. Berte, f. 1803, g. 1.) 1825 m. Ivar Andersen Sommerstad, 2) 1849 m. Abraham Iversen Rød. 7. Jakob, f. 1805, g. 1828 m. Sibille Andersdatter Ljøsterød, kom til [[Ljøsterød]] (s. d.) og deretter til [[Nordre Trollsås]] (s.d.). 8. Anne, f. 1810, g. 1844 m. em. Anund Ambjørnsen Søndre Ødegården u. Fjære i Hedrum. Ole solgte i 1819 eiendommen (1 hud) til eldste sønn,

''Kristen Olsen'' 1819–37. F. 1796, d. 1867. G. m. Anne Marie Hansdatter Åsrum, d. 1871, 66 år. 8 barn: 1. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Ole Halvorsen fra Nordre Trollsås (Pipenholt), bruker på Hvitstein, se bnr. 9 og 12 (Hvitstein-rønningen). 2. Hans, f. 1825, g. 1853 m. Anne Tonette Kristensdatter Gjelstad, bruker på [[Gjelstad]] (s.d.). 3. Gunhild Marie, f. 1828, g. 1849 m. Hans Kristian Nilsen [[Skarsholt]] (s.d.; 4 barn der), de kom senere til Klavenes i Sandar. 4. Anne Helvig, f. 1831, g. 1863 m. Ivar Olsen Ljøsterød (fra Trollsås); han kom senere til Helgerød i Sandar og var deretter skredder i Sandefjord. 5. Ole, f. 1833, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 6. Jakob, f. 1837, bruker på Hvitstein (se bnr. 19 og 22). 7. Anders, f. 1840, sjømann. 8. Martin, f. 1844. I 1826 hjemlet Kristen jordstykket ''Ula'' til Hans Iversen for 100 spd.; skylden skulle være ½ skinn (om denne part videre, se bnr. 16). Det gikk etter hvert nedover økonomisk for Kristen. I 1831 solgte han 7 ¼ skinn av sitt bruk til broren Just, og i 1837 de resterende 4 ¼ skinn + 1/8 i saga for 300 spd. til samme Just. Kristen hadde dermed bare tilbake plassen Rønningen (3 skinn), som hans far Ole Kristensen hadde kjøpt i 1793 (se ovfr.) og som denne i 1833 overlot Kristen for 100 spd. I 1837 solgte så Just et annet stykke av Rønningen (henved 2 skinn) for 100 spd. til Kristen. Ved auksjonsskjøte av 1841 ble de to parter av Rønningen kjøpt av Ole Mikkelsen, som i 1846 selger ''Rønningen'' til Kristen Olsens svigersønn Ole Halvorsen Liverød (se videre bnr. 12). I 1865 er Kristen rett og slett «husmann med litt jord» (se under Husmenn). Fra 1837 eides altså Bruk 2 av broren

''Just Olsen'' 1837–45. F. 1800, d. 1845. G. 1835 m. Lene Andrea Nilsdatter Nomme, f. 1808, d. 1839; ingen barn. Ved skiftet etter Just ble boet oppgjort med en netto på 422 spd. Ved auksjonsskjøte av 1847 ble gården for 1155 spd. solgt til ''Tron Larsen Trevland''. Tron selger s.å. halve gården til Tor Olsen for 600 spd. (se videre bnr. 14) og den annen halvpart til to kjøpere, Hans Kristian Halvorsen og Ole Nilsen, som betaler 300 spd. for hver sin fjerdepart (se videre henholdsvis bnr. 13 og bnr. 15). Bruk 2 ble altså i 1847 delt i 3 og delingsforretninger avholdt s.å.

Vi behandler nå de enkelte bruk på Hvitstein videre fram til våre dager, idet vi følger den nåværende bruksnummerrekke og ved hvert enkelt bruksnr. også knytter forbindelsen bakover til det foregående.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (Sø'påhaugen) (skyldmark 1,69)===

Oppsto da Bruk 1 av Halvdel 1 i 1809 ble delt i de to bruk som nå benevnes henholdsvis bnr. 1 (nærværende bruk) og bnr. 18 (s.d.). Mikkel Olsen solgte da sistnevnte halvdel til eldste sønn Ole Mikkelsen og beholdt resten selv. Eiendommen ble foreløbig ikke oppdelt.

''Mikkel Olsen'' 1809–26. Hans personalia er gitt ovfr. I 1826 solgte han denne part samt 1/3 av engen Teigen for 600 spd. til sin annen sønn Lars Mikkelsen. Ved delingsforretningen 5/8 1826 gis detaljert beskrivelse, og delet mellom Lars' og Oles parter angis nøyaktig. Lars valgte den vestre halvdel, Ole den østre. Lars fikk framhuset og søndre del av uthusbygningen mot neste år å levere av sin skog 5 tylfter bygningstømmer på tomten hvor Ole vil bygge samt 20 tylfter tynne bord og 35 spd. i penger innen 3 år. Sag og kvernebruk skulle være felles. Mikkel Olsen d. 1827.

''Lars Mikkelsen'' 1826–59. F. 1793 d. 1859. G. 1831 m. Maren, datter av Lars Eriksen Gjerstad, enke etter Jørgen Abrahamsen [[Liverød]] (se d. g.); hun var f. 1803, d. 1892. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1835, g. 1863 m. Nils Johannessen [[Ljøsterød]] (se d. g.). 2. Jørgen Martin (ell. bare Martin), f. 1838, bruker på gården, se ndfr. 3. Lars, f. 1842, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders Anton, f. 1845, bruker på gården, se ndfr., senere på [[Ljøsterød]] (s.d.). 5. Maren Lovise, f. 1849, g. 1887 m. Hans Jakobsen Hvitstein. Lars eide fra 1834 også en part i [[Liverød]] (s.d.), som han drev som underbruk. I 1834 skiller Lars ut et innhegnet jordstykke, «Kvernebakken» (se bnr. 2), som han selger for 285 spd. til Morten Johannessen. Etter Lars' død satt enken noen år i uskifte.

''Maren Larsdatter'' 1859–65. Hun har også fortsatt Liverød-parten som underbruk. Maren (som levde helt til 1892) selger 1865 til eldste sønn

''Jørgen Martin Larsen'' 1865–67. F. 1838, g. 1864 m. Maren Andrea Nilsdatter fra Fjærerønningen i Hedrum, f. 1840. Jørgen Martin døde alt 1867, og enken satt noen år i uskiftet bo.

''Maren Andrea Nilsdatter'' 1867–74. Hun solgte 1874 (og reiste snart etter tilbake til Fjære) til de to yngste sønnene,

''Lars og Anders Anton Larsen'' 1874–86. Liverød-parten følger fremdeles dette bruket, og de to brødrene har også denne sammen. I 1886 giftet Anders Anton seg og kjøpte gård på [[Ljøsterød]]; hans personalia, se under d. g. Sin halvdel i Hvitstein-gården solgte han s.å. for kr. 24 000 til Lars, som nå ble eneeier.

''Lars Larsen'' 1886–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1888 m. Maren Fredrikke Andersdatter Hvitstein, f. 1855, d. 1938. 3 barn: 1. Maren, f. 1888, g. 1912 m. Anton Mathiassen Hanedalen, Andebu. 2. Laurits (tvilling), f. 1892, bruker på gården, se ndfr. 3. Alma, f. 1892, g. m. Håkon Kristiansen Skoli, bruker på gården, se ndfr. Lars solgte 1894 sin halvpart i Liverød-bruket til broren Anders Anton Ljøsterød. I 1903 kjøpte han en parsell av Liverød, «Tomtene» (gnr. 124, bnr. 7), som senere har fulgt denne Hvitsteingården. Lars overlot to år før sin død gården til sønnen

''Laurits Larsen'' 1912–22. F. 1892, d. 1922; ugift. Skjøtet på gården ble utstedt av Lars Larsens enke og øvrige arvinger og tgl. 1917; kjøpesum kr. 5000 samt opphold for moren Maren Fredrikke. Laurits kjøpte i 1917 også bnr. 24 (s.d.). I 1924, to år etter Laurits' død, solgte hans arvinger bnr. 1 og 24 samt Liverødparsellen, for kr. 9500 og fortsatt opphold for svigermoren, til Laurits' svoger, Håkon Kristiansen fra Skoli.

[[Fil:125.001.Søpåhauen.jpg|300px|thumb|Hvitstein (Sø'påhaugen), Lauritz Hvitsteins gård]]
''Håkon K. Hvitstein'' 1924–61. F. på Skoli 1901, g. 1923 m. ovennevnte Lars Larsens datter Alma, f. 1892, d. 1963. Barn: 1. Lauritz, f. 1924, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1928, g. m. Harald Toverød, Teigen i Skjee. I 1926 ble utskilt parsellen «Dalebu» (bnr. 46, s.d.). Håkon K. Hvitstein var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1944–71. Han overdro 1961 gården til sønnen

''Lauritz Hvitstein'' 1961 –1988. F. 1924, d. 2002, forretningsfører i Andebu Brannkasse. Medlem av bygdeboknemnda. G. m. Gerd Lorentzen, f. 1925, d. 2016; datter av Ingvald Lorentzen, f. 1902, og Ruth Hellerud, f. 1901. Deres barn: 1. Roar Arne, 1951, d. 2015. 2. Alma Irene, f. 1954, g. m. Bjørn Abrahamsen. 3. Heidi, f. 1963, d. 2002; g. 1. g. m. Knut Møller Jacobsen.

''Roar Arne Hvitstein'' 1988–2002. F. 1951, d. 2015; g. 1969 m. Solveig Trollsås, f. 1952. Hennes foreldre er Karl Trollsås, f. 1921, og Olaug Rønning, f. 1927. Barn er: 1. Trond, f. 1970. 2. Anita, f. 1974, var samboer m. Finn Harald Åshildrød. 3. Irene, f. 1976, var samboer m. Hans Petter Bjørnstad.

''Trond Hvitstein'' 2002–. F. 1970, g. 1997 m. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971. Hennes foreldre er Kåre Hotvedt, f. 1941, og Inger Johanne Stålerød, f. 1944 på Hallenstvedt. Barn er: 1. Andrine, f. 2000, d. 2002. 2. Håkon, f. 2002. 3. Mikkel, f. 2006. Trond er ingeniør. Astrid Irene er førskolelærer.
[[Fil:325.001.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 1 Gårdskart etter NIBIO.]]

Gnr. 125, bnr. 1 og 24 samt gnr. 124, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,04. Gården har 55 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende øst for gården, vesentlig gran og noe furu, samt en del lauvskog, derav noe bok. Det er plantet noe gran. Havn i skogen og kulturbeite på innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage. Kløverfrø har vært brukt siden 1904; frø avles nå til eget bruk. Mange merker etter kullmiler. På en nå oppdyrket løkke i skogen har det stått en stilling til oppgangssag som ble drevet med håndkraft. Det er teigblanding med flere av de andre bruk.

Det er på eiendommen tufter etter en husklynge som en antar skriver seg fra en meget gammel bebyggelse på gården. Bebyggelsen består i dag av våningshus, gammelt, restaurert 1885, uthus bygd 1892, fjøs 1922, bryggerhus med vedskjul. En stor gammel ask står på vestsiden av våningshuset.

Ny vannledning med elektrisk pumpe innlagt 1950. Gården har hatt hestevandring og treskemaskin. Treskeverk samt bensinmotor kjøpt 1918 sammen med 6 naboer. Elektrisk motor kjøpt 1942 sammen med 3 naboer.

Endel rettigheter vedrørende vassdraget er solgt til Treschow-Fritzøe, visstnok i 1875.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete ca. 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, rotfrukter 6000 kg.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Gården har 40 da jord, der 30 da er bortleid. Skogen er på 160 da. Det var kuer her til 1980 og ungdyr til 1991. Første traktor kom i 1948.
* '''Bygninger:''' Framhus ble restaurert i 1990.

==='''Bruksnr. 2''', Kvernebakken (skyld 22 øre)===

Utskilt fra Lars Mikkelsens eiendom (se bnr. 1) i 1834.

''Morten Johannessen'' 1834–68. F. 1801 i Hasås-Sætra, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter Ljøsterød, f. 1799, d. 1870. 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Johan Martin, f. 1834, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Nils Kristian, f. 1836, g. 1861 m. Hella Andrea Kristensdatter fra Bakstevål i Våle. Ble lærer og kirkesanger, gikk over til Den evang.-lutherske frimenighet og virket der i flere bygder; d. på Horten i høy alder (mere om ham, se Kulturbindet, s. 462). 3. Mathias, f. 1838, sjømann. 4. Anders, f. 1840, g. m. Anne Marie Hansdatter.

I 1839 skilte Morten ut «det østre traet», bnr. 4 (s.d.), og solgte det til Mikkel Jensen Huset. I 1847 utskiltes også en part, «det søndre traet», bnr. 3 (s.d.), som ble kjøpt av Erik Olsen Nomme. Etter Eriks død kjøpte Morten tilbake bnr. 3, som siden har dannet en enhet med heromhandlede bnr. 2, med samme eiere. Ved skiftet etter Morten 1869 ble bnr. 2 utlagt enken ''Barbro Nilsdatter''. Hun døde alt året etter, og arvingene overtok bruket, som de solgte ved skjøte av 1882, tgl. 1883 til eldste sønn
[[Fil:325.002.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 2 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Johan Martin Mortensen'' 1882 – ca. 1914. F. 1834, d. 1925 på Tveitan. Var også skomaker. G. 1. gang 1857 m. Karen Marie Pedersdatter, f. 1834 i Tveitan-Heia, d. 1895. Barn: 1. Johannes, f. 1857 (se om ham gnr. 126, bnr. 15). 2. Bredine Martine, f. 1860, g. 1) 1890 m. Hans Johan Olsen Kjærås, f. 1855, d. 1894 (se bnr. 16); g. 2) 1895 m. Kristian Johansen, f. i Ambjørnrød 1856, bruker på Hvitstein, se bnr. 16. 3. Maren, f. 1863, d. 1886; ugift. 4. Peder (tvilling), f. 1866. 5. Mathias, f. 1866, g. 1887 m. Anne Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1855. 6. Karoline, f. 1868. 7. Ingvald, f. 1871. 8. Johan Kristian, f. 1875, omkom 1897 ved forlis i Atlanterhavet. 9. Nils, f. 1879. Johan Martin giftet seg 2. gang 1896 m. Maren Sofie Olsdatter, f. i Hedrum 1847, som i noen år hadde hatt et lite bruk i Holmene (se [[Nomme#Bruksnr._11.2C_Nedre_Holmene_.28skyld_2_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 11]]); hun d. alt 1897. Alt mens faren levde forpaktet Johan Martin en del av eiendommen, og han drev nok bruket i adskillige år før han fikk skjøte av de øvrige arvinger. I 1868 kjøpte han av sin far også bnr. 3 (s.d.). I sine senere år bodde han på [[Tveitan]] (se gnr. 126, bnr. 15).

Ca. 1914 solgte Mortensen bnr. 2 og 3 til godseier ''F. M. Treschow'', som nå hadde forpaktere her fram til 1927. Første forpakter var ''Marthinius Thorsen'' fra 1915–18; han flyttet så til Bergfløtt ([[Prestbyen]] bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Thorsen betalte i avgift 60 kr. året. Han etterfulgtes som forpakter av ''Anders Kristiansen'' 1919–27. F. 1897 i Hvitstein-Rønningen, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia. De flyttet 1927 til Hvitstein-Rønningen (se ndfr., bnr. 12, hvor familiens personalia finnes). Forpaktningsavgiften i Kvernebakken var for Anders først 140 kr. året, økte til 260 kr. i 1921, og var deretter 220 kr.

I 1929 solgte F. M. Treschow bnr. 2 og 3 for kr. 7000 til

''Anders Gåsholt'' 1929–50. F. 1895, d. 1974, g. m. Andrine Nauff, f. 1894, d. 1975. I 1930 ble utskilt bnr. 43 (s.d.). Eiendommen, som nå bare består av inn- og utmark, brukes til havn. Gåsholt solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 5 samt gnr. 79, bnr. 1 i Hedrum til sønn

''Peder A. Gåsholt'' 1950 –. F. 1918, g. m. Valborg Tveitan, f. 1923.

===Bruksnr. 3, Kvernebakken (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1847 og av Morten Johannessen solgt til

''Erik Olsen'' 1847–55. F. på Gjerstad 1778; hadde tidligere vært husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa. G. 1) m. Marte Halvorsdatter fra Pisserød, d. 1813. 2) m. Inger Marie Hansdater, d. 1877, 88 år gl. Av barn nevnes Hans, kom til Hynne, flyttet 1855 til Sandar; Ole, kom til Skarsholt; Kristen, kom til Lakskjønn; datteren Karen Olea ble g. m. Anders Olsen Kvernebakken (se bnr. 5). Erik d. 1855, 79 år gl, og bruket ble utlagt til enken. I 1857 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). I 1858 solgte enken bruket til eieren av bnr. 2, ''Morten Johannessen''. Denne solgte i 1868 videre til sønnen ''Johan Martin Mortensen'' (se bnr. 2). Senere har bnr. 3 vært forenet med bnr. 2 og hatt samme eiere som dette.

I 1928 ble herfra utskilt bnr. 42 («Hvitsteinstua»). Eier Treschow-Fritzøe.

===Bruksnr. 4, Kvernebakken (skyld 20 øre)===

(Også kalt «Husetraet».)

Utskilt fra bnr. 2 i 1839 og av Morten Johannessen solgt for 100 spd. til ''Mikkel Jonsen'' fra Huset (under Fjære). Denne døde alt 1840 og bruket ble utlagt enken ''Anne Helvig Andersdatter''. Deretter finner vi som eier og bruker ''Anders Pedersen Sundby'', Huset. I 1870 ble eiendommen solgt til eieren av bnr. 10, ''Anders Nilsen''. Fra 1870 til 1924 har nå bnr. 4 samme eiere og brukere som bnr. 10, hvortil henvises. I 1924 selger daværende eier av begge bruk, ''Hans Halvorsen'' (mere om ham, se bnr. 10), bnr. 4 for kr. 3500 til eieren av bnr. 15 og 35, ''Hartvig Hansen''. Om ham og de følgende brukere av bnr. 4 (som senere går sammen med bnr. 15 og 35) se under bnr. 15.

===Bruksnr. 5, Kvernebakken (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1857 og solgt til

''Anders Olsen'' 1857–69. F. i Stokke, d. 1869, 43 år gl. G. m Karen Olea Eriksdatter, f. 1829, d. 1912 (far Erik Olsen, se bnr. 3). Minst 4 barn døde små; ellers nevnes Martin, f. ca. 1851; Ole, f. 1862, reiste til Amerika; Inger Olea, f. 1864; Ole Kristian, f.1866. Etter Anders' død gikk bruket over til enken ''Karen Olea Eriksdatter'', som bodde her til sin død i 1912. Deretter hadde ''Anton Gulliksen Lefsrød'' (mere om ham, se Liverød, bnr. 4) bruket til 1915, da det ble kjøpt av godseier ''F. M. Treschow'', som så hadde forpaktere (leilendinger) her fram til 1927. Første forpakter var ''Johan Emanuelsen'' 1915–17 (om ham og familien, se ndfr., Hvitstein, bnr. 43). Han betalte i avgift 30 kr. året. Deretter kom ''Hans Lauritsen'' 1919–27. Avgiften var i 1919 no kr., steg til 272 kr. i 1921, og var senere 192 kr. Lauritsen kom deretter til Øvre Sætra (se under [[Heia]]).

I 1929 solgte Treschow bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til ''Anders Gåsholt''. Denne skilte i 1930 ut husbygningene, som han solgte til Astrid Reinersen Heiberg (se ndfr., bnr. 44, Fossan). Anders Gåsholt solgte i 1950 bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til sønnen ''Peder A. Gåsholt''; se bnr. 2.

==='''Bruksnr. 6''' (Østpåtraet) (skyld 95 øre)===

Opprettet 1829, da Bruk 1 av Halvdel 2 ble delt (se ovfr.)

''Peder Amundsen'' (personalia, se ovfr.) beholdt sin del til 1832, da han kort før sin død solgte den til

''Abraham Olsen Skoli'' 1832–45. Hans personalia, se under [[Skoli]] (Bruk 2), hvor han senere ble leilending, etterat dette Hvitstein-bruket var blitt solgt ved auksjon i 1845. Kjøper var ''Hans Pedersen Vestre Bergan'' i Sandar, og prisen 626 spd. Han delte s. å. bruket i to. Den ene halvdel solgte han til Anders Hansen (se bnr. 8), den annen (heromhandlede bnr. 6) for 300 spd. til ''Henrik Hansen''. Denne skilte i 1847 ut bnr. 9 (s.d.) og solgte s. å. resten av bnr. 6 til

''Abraham Arnesen'' 1847–94. F. 1819 på Sagbakken u. Lauvås i Kvelde, d. på Hvitstein 1894. G. m. Anne Kristine Olsdatter, f. 1816 i Kvelde. Barn: 1. Ole, f. 1847, skipsfører. 2. Maren Olea, f. 1850. 3. Helen Sofie, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1857, kom til Nordistua [[Øvre Holand]] (s. d.), Abraham kjøpte i 1858 inntil en liten part, bnr. 21 (s. d.). I 1894, etter Abrahams død, solgte enken og arvingene bnr. 6 og 21 for tils. kr. 4000 til
[[Fil:125.006.Mathias Skoli.jpg|200px|mini|venstre|Mathias A. Skoli]]
''Mathias Abrahamsen Skoli'' 1894– 1917. F. 1863, sersjant, sønn av Abraham Olsen Skoli (se ovfr. og under [[Skoli]]), g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858. Barn: 1. Alvilde Elise, f. 1889, g. 1909 m. Tor Antonsen Åsrum, f. 1887, 2. Abraham, f. 1891, g. m. Maren Andrea Hellenes. 3. Sigurd, f. 1895, bopel Oslo, gift der. Mathias Skoli var den første bestyrer av ''Kodal Aktiehandel'' (se bnr. 26), og hustruen Maren tok seg av ''Hvitstein Telefonsentral''; om sentralen, se også bnr. 41. Mathias var medlem av formannskapet i 3 perioder, 1905–07, 1908–10 og 1914–16, den siste periode som viseordfører. I 1917 flytter han vekk og selger bnr. 6 og 21 for kr. 10 000 til

''Ingvald Johannessen Liverød'' 1917–49. Ingvald var smed, og hadde tidligere bodd på [[Liverød]] (se gnr. 124, bnr. 4 og 6, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1947 skilte Ingvald ut en parsell, bnr. 49 (s. d.). Han solgte i 1949 bnr. 6 og 21 samt bnr. 25 (s. d., ervervet 1906) og bnr. 33 (s. d., ervervet 1917) for tils. kr. 15 000 til svigersønnen [[Fil:325.006.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 6 Gårdskart etter NIBIO.]]

''Kristian Hønsvald'' 1949–65. F. 1891, d. 1970. G. 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898 (han hadde tidligere vært g. m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927). Se også bnr. 41 (Eiklund). Barn: Bjørg, f. 1934, g. m. ''Ole Eskedahl'', se ndfr. I 1950 ble utskilt bnr. 53 (s. d.). Kristian Hønsvald solgte 1965 bruket til svigersønnen Ole Eskedahl. Denne solgte igjen til Anker Kittelsen, Sandefjord, som imidlertid ikke fikk konsesjon. Fylkeslandbruksstyret fikk forkjøpsretten, og ''Ragnvald Tveitan'' (om ham, se bnr. 18) fikk kjøpt jorda som tilleggsjord; Ole Eskedahl fikk kjøpt husene tilbake igjen.

Bnr. 6, 21, 25 og 33 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,18. Gården har 45 mål innmark og 50 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran, samt noe furu, bok og bjerk. Meget teigblanding. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Mange merker etter kullmiler.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1830, uthus 1933, bryggerhus og smie. Innlagt vann fra 1923; ny ledning med elektrisk pumpe lagt 1951. Gården har hatt hestevandring; bensinmotor anskaffet 1918. Treskeverk kjøpt 1918 sammen med 6 naboer. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, en del høns. '''Avling:''' Hvete 600 kg, havre 2000 kg, poteter 30 t, rotfrukter 2000 kg.

===Bruksnr. 7 (Vestpåhaugen) (skyld 61 øre)===

Opprettet 1829, da Bruk 1 av Halvdel 2 ble delt (se ovfr.).

''Mattis Mikkelsen'' 1829–65. F. 1800 (yngste sønn av Mikkel Olsen), d. 1881. G. 1829 m. Berte Andrea Nilsdatter Ljøsterød, f. 1797. Barn: 1. Anne Tonette, f. 1829, d. 1896, g. 1860 m. dagarbeider Lars Kristoffersen på Bjørndal (f. på Møkkenes); ekteskapet ble oppløst. 2. Inger Marie, f. 1832, d. 1909 på Hvitstein; ugift. 3. Martin, f. 1837, overtok etter faren, se ndfr. 4. Nils Kristian, f. 1839, g. 1862 m. Inger Olea Borgersdatter Tveitan; de kom til [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 2). 5 Elen Andrea, f. 1841, d. 1853. I 1847 ble gården delt, idet Mattis solgte halvparten samt en part i saga til Anders Nilsen for 200 spd. (se bnr. 10). Mattis solgte 1865 resten til sønnen

''Martin Mathisen'' 1865–1929. F. 1837, d. 1929. G. 1888 m. Olava Andrine Nilsdatter Skaug, f. 1850, d. 1901. Barn: Alma Marie, se ndfr. Hun hadde halvsøsteren Inga, g. Sandmoen, f. 1878, d. 1968 på Hvitstein. I 1915 kjøpte Martin parsellen Engmyr (bnr. 30, s. d.). To år senere utskilte han skogstykket Åsane (bnr. 31, s. d.). Etter Martins død ble bruket overtatt av datteren

''Alma Mathisen'' 1929–71. F. 1892, d. 1971, ugift. Etter hennes død kjøpte ''Ragnvald Tveitan'' (se ndfr., bnr. 18) jorda og dennes sønn ''Arnfinn Tveitan'' husene.

Bnr. 7 og 30 har en samlet matrikkelskyld på 62 øre. Bruket har ca. 20 mål innmark og 40 mål skog, beliggende ca. 1 km nord for gården. Inngjerdet hage med noen gamle epletrær. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Der er ikke innlagt vann. I de senere år har gården vært leid bort til havn, og det har ikke vært husdyr her siden 1938.

===Bruksnr. 8, Hushaugen (Sole) (skyld 76 øre)===
[[Fil:125.009.Sole.jpg|300px|thumb|Hvitstein bnr. 8, Sole]]
Oppsto 1845 da Hans Pedersen Vestre Bergan delte sin eiendom (bnr. 6, s. d.) og solgte til to. Den ene halvdel solgte han til

''Anders Hansen'' 1845–63. Hadde tidligere vært på [[Liverød]] (se gnr.124, Bruk 2, hvor også hans personalia finnes). Kjøpte i 1847 også bnr. 19 (s.d.). I 1856 lot han Anne Elisabet Kristoffersdatter, enke etter Amund Andersen, feste et jordstykke til husmannsplass. Anders d. 1863, 59 år gl. Hans arvinger solgte bruket i 1865 til datteren ''Maren Andrea Andersdatter'', f. 1836, som ga sin mor Maren Kristine Hansdatter føderåd og året etter ble g. m.

''Antoni Arnt Ingebretsen'' 1866–70. F. 1836 på Sti. Han og Maren Andrea fikk på Hvitstein barna: 1. Maren Bredine, f. 1866. 2. Ingvald, f. 1868. Antoni ble senere vognmann i Larvik. Han solgte bruket til svogeren

''Kristian Kristoffersen'' 1870–82. F. 1825 i Kvelde. G. 1871 m. Anne Dorthea Andersdatter, f. 1834 på Liverød. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1871. 2. Edel Marie, f. 1873. 3. Johan Martin, f. 1875. Kristian solgte 1882 til

''Peder Andersen Hagnes'' 1882–86. F. 1828 i Hedrum, d. 1886. G. m. Maren Sofie Olsdatter. Barn f. på Hvitstein: Pauline Sofie, f. 1883. Enken satt først i uskiftet bo. Hun skilte i 1886 ut bnr. n («Åsene», s. d.), som hun solgte til Anders Halvorsen. Bnr. 8 solgte hun ved skjøte tgl. 1887 til

''Johan Torsen'' 1887–96. F. 1869, d. 1896. Da han ikke etterlot seg andre arvinger, gikk bruket ved hans død tilbake til faren, ''Tor Olsen'', som ved skjøte av 1897 (tgl. 98) solgte videre for kr. 4000 til

''Nils Halvorsen'' 1896–ca. 1912. Nils var fra Nomme og hadde tidligere hatt gård der; hans og familiens personalia, se under [[Nomme]]. Han kjøpte i 1903 også bnr. 24 (s. d.) av sin svigerfar Tor Olsen. I 1904 utskilte han bnr. 26 (s. d.). Nils flyttet til Bjerkelund og solgte bnr. 8 og 24 til

''Anders Olsen Gjein'' ca. 1912–17. F. 1879, g. m. Martine Antonsdatter, f. 1884. Barn f. på Hvitstein: Aslaug Johanne, f. 1912; Aksel Sverre, f. 1914; Karen Marie, f. 1916. Anders Gjein kjøpte i 1915 også «Engmyr», bnr. 30 (s. d.). Han solgte i 1917 bnr. 8, 24 og 30 for kr. 13 000 til kommunen og flyttet til Holt i Ramnes.

''Andebu kommune'' 1917–48. Lærerjord til Hvitstein skole, brukt av lærer O. Strandskog. Telefonsentralen var også her en tid. Kommunen solgte igjen bnr. 24 til Laurits L. Hvitstein (jfr. bnr. 1). I 1948 ble utskilt bnr. 50 (s. d.). S. å. solgte kommunen bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til

''Olav Strandskog'' 1948–64. Lærer på Hvitstein skole 1918–51; hadde tidligere i 10 år vært lærer i Tørdal. F. 1886 i Drangedal (foreldre: bonde Tjøstolv Haraldson og Aslaug Eivindsdtr.), d. 1973. G. 1911 m. Bertha Marie Jørgensdtr., f. 1890, d. 1961. Barn: 1. Gudrun, f. 1912, g. m. hvalf. og snekker Anders Gjelstad, f. 1907; bopel Tunvang (Liverød). 2. Trygve, f. 1914, overtok bruket, se ndfr. 3. Aslaug, f. 1916, g. m. sjømann Olaf Edvardsen (d. 1950). 4. Harald, f. 1918, motormann, omkom ved krigsforlis 1945. 5. Arne, f. 1920, forretningsdrivende, g. m. Karen Margrethe Clementsen (død). 6. Synnøve, f. 1921, g. m. snekker Tjærand Riis, f. 1920 (se [[Trevland#Bruksnr._19.2C_Sagfoss.2C_Rismyrveien_1B_.28skyld_5_.C3.B8re.29|gnr. 106, bnr. 19]]). 7. Reidun, f. 1926, g. m. gbr. Einar Slettingdalen, Haughem, Sandar, f. 1919. 8. Bodil, f. 1928, g. m. maskinist Tor Bringaker, Borre. Strandskog var medlem av Andebu herredstyre i en lang årrekke, derav som medlem av formannskapet 1935–37 og var ordfører i 3 perioder, 1946–55. Lærernes repr. i skolestyret 1921–23, 1926–31 og 1936–40. I 1949 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 51 (s. d.). Strandskog solgte bnr. 8 i 1964 til sønn
[[Fil:325.008.000.jpg|mini|200px|Hvitstein bnr 8 fra NIBIO]]
''Trygve Strandskog'' 1964–88. Skipsfører. F. 1914. Eier også bnr. 32 (s. d.), hvor han bor.

''Bodil Bringaker'' 1988–2016. F. 1928 (se over), d. 2016; g. 1960 m. Tor Bringaker, f. 1928, d. 1998, sønn til Lars Bringaker, f. 1888, og Anne Jellum, f. 1893. Barn: Torbjørn, f. 1965.

''Pål Agnar Tveitan'' 2016–. F. 1993. Foreldre er Helge Tveitan, f. 1961, og Anita Kaspersen, f. 1968. Samboer m. Ylva Krogtoft Jensen fra Bodø, f. 1994. Foreldre er Bent-Are Jensen, f. 1956, og Marit Krogtoft, f. 1960. Pål Agnar er trepleier, maskinfører og skogbruksleder. Ylva gikk over fra veterinærstudium til grafisk designstudium. Deres barn: Aurora Krogtoft Tveitan, f. 2019, og Elvira Krogtoft Tveitan, f. 2021.

Bnr. 8 har en matrikkelskyld på 76 øre. Det har 20 mål innmark og 50 mål utmark. Bebyggelsen består av våningshus og uthus bygd i 1890-åra, samt bryggerhus. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 1 à 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' 5 da innmark, som er lånt bort, og 60 da skog. 15 da ble solgt til bnr. 30. Første traktor kom 1993. Kaninhold i perioden 1988-98. De har hatt høner, griser og islandshester.
* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble restaurert i 1995 og 2016. Bryggerhus og låve er ble restaurert 2022.

==='''Bruksnr. 9''' (del av Rønningen) (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 (s. d.) i 1847; parten ble da solgt av Henrik Hansen til ''Ole Halvorsen''. Denne hadde året før også kjøpt bnr. 12, og bnr. 9 og 12 har senere dannet en enhet under samme eiere (se videre bnr. 12).

''Ernst Halvorsen'' F 1934 Selvstendig næringsdrivende, g.m Mariane Dalen, f. 1941 på Råstad i Sandar.

==='''Bruksnr. 10''' (Neditraet) (skyld 44 øre)===
Utskilt i 1847 fra bnr. 7 (s. d.), da dette ble delt i to.

''Anders Nilsen'' 1847–87. F. 1815 på Ljøsterød, d. 1887. G. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter, f. 1822 på Gåsholt i Hedrum, d. 1896. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1846. 2. Martine, f. 1849, g. 1873 m. Kristoffer Andreassen Hotvedt. 3. Martin, f. 1852. 4. Elen Andrine, f. 1853, g. 1887 m. Mathias Sørensen Pisserød (Brudal). 5. Mathias, f. 1858. 6. Lovise, f. 1860, g. 1882 m. sjømann Ole Olsen, f. på plassen Skorge-Skauen 1860; de kom til Enga under Søndre Slettingdalen. 7. Hans Anton, f. 1863, bruker på gården, se ndfr. 8. Amalie, f. 1866, d. 1887, ugift.

Ved skjøte av 1870 (tgl. 1871) kjøpte Anders Nilsen også bnr. 4 (s. d.), og fra nå til 1924 har bnr. 4 og 10 samme eiere. Etter Anders' død solgte enken Hella Andrea de to bruk for kr. 1500 og føderåd til sønnen

''Hans Anton Andersen'' 1887–96. Var også tømmermann. F. 1863, d. 1896. G. m. Nella Olsdatter, f. 1864 i Svindalen, d. 1904. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Elise, f. 1891, gift i Stokke. Ved skiftet etter Hans Anton ble bnr. 4 og 10 utlagt enken for kr. 3200. Hun giftet seg igjen 1898 m.

''Abraham Johansen'' 1898–ca.1906. F. 1863 i Slettingdalen, d. 1937 i Svindalen; se også Søndre [[Gjerstad]]. Abraham bodde i mange år i trevarefabrikkens bygning på Gjerstad og arbeidet på Gjerstad-saga. Sine siste år bodde han i Svindalen. Han og Nella hadde barna: 1. Johan, f. 1898, d. 1913 på Bjørndal. 2. Harald, f. 1901. Abraham solgte ca. 1906 (skjøtet først tgl. 1911) de to bruk for kr. 4000 til

''Ingvald Abrahamsen'' ca. 1906–14. F. 1877 i Moen, g. m. Helga Hansdatter Utklev fra Hvarnes, f. 1885. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, gift og bor i Sandefjord. 2. Karen Marie, f. 1908, kom til Sandefjord. I 1912 ble fra bnr. 10 utskilt «Granheim» (bnr. 28, s. d.). Ingvald solgte 1914 for kr. 4000 bnr. 4 og 10 til

''Gunnar Hansen'' 1914–17. Var fra Farmen i Kvelde. Hadde tidligere vært på Gjelstad. Fra Hvitstein flyttet han til [[Tveitan]] (se gnr. 126, bnr. 7, her også hans og familiens personalia). Gunnar Hansen solgte bnr. 4 og 10 i 1917 for kr. 5850 til ''Karl Sørensen Skoli'', som året etter solgte videre for kr. 14 000 til ''Alex. Lange''. Denne avhendet de to bruk igjen 1919 for kr. 12 500 til

''Hans Halvorsen'' 1919–51. F. 1883, d. 1956. G. m. Hilda Marie Hansdatter fra Nylla u. Holmen i Sandar, f. 1883, d. 1974. Barn: 1. Gudrun, f. 1909, g. 1930 m. Karl Oskar Clementz, f. 1905 i Sandar. 2. Hans Martin, f. 1910, g. m. Anna Meyer, Sandar. 3. Magnus, f. 1912, sjåfør, g. 1947 m. Gjertrud Gjelstad, f. 1910 i Oslo. 4. Reidar, f. 1915, g. m. Eina Skjelbred, Høyjord (se bnr. 15). 5. Trygve, f. 1918, ugift. 6. Arne, f. 1921, overtok bruket, se ndfr. 7. Mary, f. 1924, g. m. Anders Rød. [[Fil:325.010.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 10 Gårdskart etter NIBIO.]]Hans Halvorsen hadde i 1910 (skjøte 1916) også kjøpt bnr. 13 og 23 (se disse). Bnr. 4 (s. d.) solgte han igjen i 1924. I 1950 skilte han fra bnr. 10 ut parseller til to av sine sønner, bnr.52 (s. d.) og bnr. 54 (s. d.). Hans Halvorsen hadde kommunale tillitsverv. I 1951 solgte han bnr. 10, 13 og 23 for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 3000) til sønnen

''Arne Halvorsen'' 1951 –. F. 1921, g. 1946 m. Terese Marie Eriksrød, f. 1925 i Gjerpen. Barn: 1. Frida Irene, f. 1947, g. m. maskinist Sverre Torp, Sandar, f. 1944; bopel Hvitstein. 2. Unni Lill, f. 1959, var g. m. Dagfinn Olberg; de har barna Dag Håvard, f. 1991, og Inger Therese, f. 1993.

''Frida Torp'' 2007 –. G. 1967 m. maskinist Sverre Torp, f. 1944 i Sandar; foreldre er Johan Torp, f. 1904, og Sigrid Andersen Moe, f. 1917. Barn til Frida og Sverre er: 1. Anita Christin, f. 1967, g. m. Magne Aasrum. 2. Svein Helge. Se [[Ljøsterød]], bnr. 5. Frida drev butikk på Eik, bnr. 37 under Hvitstein.

Bnr. 10, 13 og 23 har en samlet matrikkelskyld på 78 øre. Gården har 50 mål innmark. Skogen er frasolgt gården. En del av den ble solgt 1917 til Samuel Bjørndal (bnr. 34, s. d.), en annen del, «Svartemyr», ble solgt 1920 til Gunnar Hansen Tveitan (bnr. 40, s. d.). Gårdens skrapmark brukes til havn. Hage med noen frukttrær. Frø avles til eget bruk.

Husebygningene består av våningshus bygd ca. 1840, nå restaurert, uthus (nytt), bryggerhus med vedskjul. Vann innlagt. Tidligere vært hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1938. Treskeverk sammen med 3 naboer.

'''Marknavn:''' Bjønnåkern, Fattigmannshøgget.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' Hvete 500 kg, havre 1000 kg, poteter 2500 kg.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' Gården har 50 da jord og 40 da skog (Gårdskart - NIBIO). Driver høyproduksjon. Hadde kuer fram til 1995. Fikk traktor 1959.
* '''Bebyggelse:''' Driftsbygning ny i 1968. Redskapshus med garasje ble bygd 1978. Bryggerhus er bolig etter 1980.

===Bruksnr. 11, Åsene (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 (s. d.) i 1866 og ved skjøte av 1887 av Maren Sofie Olsdatter solgt til ''Anders Halvorsen'', eieren av bnr. 16 og 17 (se disse). Bnr. 11 har siden dannet en enhet sammen med de to sistnevnte bruk og hatt samme eiere som disse, hvortil henvises.

===Bruksnr. 12 (Nordistua i Rønningen) (skyld 52 øre)===

Rønningen, som Kristen Olsen hadde hatt, ble som tidligere nevnt (se avsnittet «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») 1841 kjøpt av ''Ole Mikkelsen'' (om ham, se bnr. 18), som igjen i 1846 for 350 spd. solgte til Kristens svigersønn,

''Ole Halvorsen'' 1846–73. F. på Nordre Trollsås (Pipenholt) 1816, d. 1873. G. 1845 m. Inger Olea Kristensdatter Hvitstein, f. 1823 (far Kristen Olsen), d. 1900. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Andrine, f. 1846, syerske. 2. Inger Sofie, f. 1851, g. 1872 m. Lars Jakobsen, Brekke, 3. Karen Helene, f. 1854, syerske, d. 1902 på Tveitan; ugift. 4. Hans Kristian, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. Ole Halvorsen kjøpte i 1847 også bnr. 9 (s. d.), som senere har fulgt heromhandlede bnr. 12, og hatt samme eiere. I 1850 ble utskilt 2 parter, bnr. 16 og 17 (se disse), utgjørende Søndre Rønningen. Etter Oles død fikk enken uskiftebevilling.

''Inger Olea Kristensdatter'' 1873–85. Hun solgte igjen 1885 bnr. 9 og 12 for kr. 1100 til sønnen

''Hans Kristian Olsen'' 1885–1920. Var også skomaker. F. 1858, d. 1920. G. m. Inger Regine Evensdatter, f. 1863 i Hedrum. Barn: 1. Inga, f. 1883, g. 1903 m. Ivar Jakobsen Hvitstein, f. 1881. 2. Ole, f. 1884. 3. Hella, f. 1887. 4. Elise, f. 1890, g. 1910 m. Oskar Jensen Heia, f. 1882. 5. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 6. Harald, f. 1902, d. 1972, g. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt). Etter Hans Kristians død fikk enken uskiftebevilling.

''Inger Regine Evensdatter'' 1920–27. Hun solgte 1927 bnr. 9 og 12 for kr. 5000 og opphold til sønnen
[[Fil:325.009.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 9 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Anders Kristiansen'' 1927–55. F. 1897, d. 1966, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia, f. 1894, d. 1960. De hadde tidligere vært i Kvernebakken (se ovfr., Hvitstein bnr. 2 og 3). Barn: Arvid, f. 1920, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920, (se bnr. 43). Anders Kristiansen solgte 1955 bnr. 9 og 12 for kr. 21 500 til Sandefjordsmannen

''Reidar Døvle Moe'' 1955–60. Han solgte igjen 1960 for kr. 18 000 til ''Gunnar Jonsmyr'', som i 1963 for samme pris solgte til ''Eilif Stensrud'' (hans personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1977 bnr. 12 og 9 til svigersønnen ''Gunnar Jonsmyr''.

''Jon Gunvald Bakke'' 1982–98. F. 1954, hans foreldre er Idar Bakke, f. 1930, og Reidun Mikkelsen, f. 1932. Var g. m. Laila Hvitstein, f. 1954, datter av Magnus Hvitstein, f. 1912, og Gjertrud Johannesen, f. 1910. Barn er Reidar, f. 1981.

''Reidar Hvitstein Bakke'' 2004–. Se over. Han var samboer m. Birgitte Bergan Dahl, f. 1982, datter til Roar Dahl, f. 1950, og Ragnhild Bergan, f. 1957. Deres barn: 1. Jonathan, f. 2004. 2. Daniel, f. 2007.

Bnr. 12 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 57 øre. Gården har ca. 25 mål innmark og ca. 30 mål skog, beliggende øst for gården, mest gran, samt noe furu og lauvskog. Skogen og noe av innmarken brukes som beite. Hage med noen epletrær. Det avles grasfrø til eget bruk.

Gårdens utvei gikk før fra bnr. 8, men er nå lagt om og går fra roteveien ved skolen og fram til gården. Vann ikke innlagt (ca. 1950). Det har vært hestevandring på gården. Treskeverk sammen med 3 naboer. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Det er merker etter hus på en knatte i innmarken.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' Hvete 500 kg, havre 500 kg, poteter 2000 kg.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' Dette bruket er nå br.nr. 9. 45 da jord, som er bortleid. 120 da skog. Første traktor kom 1958. Her var kuer til 1968.
* '''Bebyggelse:''' Husene ligger på tidligere bnr. 16. Driftsbygningen er påbygd. Redskapshus ble satt opp 1975.

===Bruksnr. 13 (skyld 35 øre)===

Opprettet 1847. Det året ble nemlig Tron Larsen Trevlands gård på Hvitstein (Bruk 2 av Halvdel 2, se ovfr.) først delt i to, idet han solgte halve gården til Tor Olsen, den annen halvpart ble igjen s. å. delt mellom to kjøpere; den ene fjerdepart er da nærværende bnr. 13, som ble kjøpt av

''Hans Kristian Halvorsen'' 1847–53. G. m. Maren Elisabet Hansdatter. Barn f. på Hvitstein: Halvor, f. 1849; Ragne Dortea, f. 1852. Hans Kristian solgte igjen 1853 til ''Andreas Eriksen Horntvedt''. Denne solgte 1858 videre til ''Anders Andersen Prestbyen'', som flyttet til Goli i Sandar og to år etter lot Hvisteinbruket gå videre til

''Anders Andersen Hvitstein'' 1860–83. F. 1833, ugift; søsteren Maren Elisabet stelte for ham i mange år. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 23 (s. d.) av Jakob Kristensen. I 1883 solgte han bnr. 13 og 23 til Julius Mathiassen; de inngikk kontrakt hvoretter Anders i inntil 10 år skulle ha bruksrett over disse to bruk samt deretter opphold med panterett i samme.

''Julius Kristian Mathiassen'' 1883–88. F. i Stokke 1856, g. 1880 m. Hella Andrine Eliasdatter, en søsterdatter av foregående bruker, f. 1859 på Hvitstein. Barn f. på Hvitstein: 1. Maren, f. 1880. 2. Helene, f. 1882. 3. Mathias, f. 1884. 4. Karl Anton, f. 1886. 5. Martine, f. 1888. Familien flyttet 1888 til Skjee og solgte bnr. 13 og 23 for tils. kr. 3200 til

''Hans Kristian Jakobsen'' 1888–1905. Sjømann, f. 1866 på Hvitstein (sønn av Jakob Kristensen), g. 1887 m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 på Hvitstein (dtr. av Lars Mikkelsen). En sønn døde som spebarn. Hans Kristian solgte igjen 1905 de to bruk for kr. 3400 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 27 (s. d.).

''Inger Lovise Nilsdatter'' 1905–09. F. 1864 på Ljøsterød, d. 1909 på Hvitstein, enke etter Svend Jakobsen Kruge, Hvarnes, f. 1860, d. 1903. Etter hennes død ble bnr. 13 og 23 for kr. 4000 kjøpt av Hans Halvorsen (Askevold), men skifteskjøtet fra dødsboet ble først utstedt 1916.

''Hans Halvorsen 1910''–51. Fra bnr. 13 skilte han i 1917 ut bnr. 34 (s. d.), i 1919 «Solberg» (bnr. 38, s. d.) og i 1920 «Svartemyr» (bnr. 40, s. d.). I 1919 kjøpte han også bnr. 10 (s. d.), og senere har bnr. 10, 13 og 23 dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 10, hvor også Hans Halvorsens og følgende eiers personalia finnes.

==='''Bruksnr. 14''' (Grindhaugen) (skyld mark 1,69)===

Opprettet 1847, da Tron Larsen Trevland solgte halvparten av sin gård (se «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») til

''Tor Olsen'' 1847–94. F. 1823 på Holm i Hedrum, d. 1907. G. 1) m. Anne Severine Olsdatter, d. 1854, 31 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne Marie, f. 1847 i Kvelde, g. 1868 m. Ivar Halvorsen Nomme, f. 1844. 2. Ole, f. 1848. 3. Anders Kristian, f. 1851. 4. Helene Sofie, f. 1854, g. 1876 m. Anders Mathias Mikkelsen Gjelstad, f. 1855. G. 2) 1857 m. Anne Olea Jakobsdatter, f. 1826 på Nordkveld i Hedrum, d. 1903. 6 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Maren Severine, f. 1862, g. m. Nils Halvorsen Nomme. 6. Rikard, f. 1866, overtok gården, se ndfr. 7. Johan, f. 1869, d. 1896.
[[Fil:125.014.Grindhaugen.jpg|250px|thumb|Hvitstein (Grindhaugen), eier Randi Wike]]
Tor Olsen kjøpte i 1858 også bnr. 20 (s. d.). Han var medlem av Andebu formannskap 1864–67. I 1894 solgte han bnr. 14 for kr. 2900 og husvær (årlig verdi kr. 20) til sønnen

''Rikard Torsen'' 1894–1927. F. 1866, d. 1946. G. m. Karoline Berntsdatter, f. i Kvelde 1862, d. 1943. Barn: 1. Anna (tvilling), f. 1892, g. 1918 m. Sofus Osmundsen Hasås, f. 1884. 2. Maren, f. 1892, d. 1927, g. 1914 m. hvalf.arb. Anders Kristian Andersen Hønsvald, f. 1891. 3. Tor, landhandler, f. 1895, d. 1970, g. 1917 m. lærerinne Ellevine Tyvand, f. 1888 i Sannidal; se bnr. 39 (Storåker). 4. Bernhard, f. 1897. 5. Ragna, f. 1903. 6. Ruth, f. 1907, g. 1927 m. smed Anders Kristian Skjelbred, bruker på gården, se ndfr. I 1914 kjøpte Rikard av Tor Olsens og hustrus arvinger også bnr. 20 (s. d.), for kr. 1000. Ved skyldsetning 1920 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 39 («Storåker»), hvor Rikard Torsen bygde hus for seg, og i 1922 bnr. 41 («Eiklund»); se disse. I 1927 solgte Rikard Torsen bnr. 14 og 20 for kr. 13 000 samt husvær til svigersønnen
[[Fil:325.014.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 14 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Anders Kristian Skjelbred'' 1927–38. F. 1904 i Sandar, g. 1927 m. Ruth Rikardsdatter, f. 1907, d. 1937. Barn: 1. Richard, f. 1928, bruker på gården, se ndfr. 2. Kaare, f. 1935. 3. Bernt, f. 1937. I 1930 ble utskilt bnr. 45, «Eiklund II», s. d. Anders Kristian Skjelbred solgte 1938 de to bruk for kr. 21 000 (hvorav for løsøre kr. 8000) til

''Frants Anton Hansen'' 1938–42. F. 1906 i Hedrum, g. 1931 m. Gunvor Marie, f. 1909, dtr. av Anders Mathias Olsen Hvitstein. Barn: 1. Karen, f. 1932. 2. Solveig, f. 1936. P. g. a. odelsløsning solgte Frants Hansen i 1942 de to bruk for kr. 24 000 til

''Richard Skjelbred'' 1942–50. F. 1928, sønn av ovennevnte Anders Kristian Skjelbred. Han solgte igjen 1950 bnr. 14 og 20 for kr. 21 700 til

''Randi Wike'' 1950 –1964. F. 1918 på Østre Hasås (dtr. av Sofus Osmundsen), g. 1936 m. Trygve Wike, [[Vestre Gallis]] (s. d.), f. 1911.

''Berit Hallenstvedt'' 1990–2016. Se [[Vestre Flåtten]] bnr. 1.

''Jørgen og Lisa Hvitstein'' 2016–2023. F. 1984, g. 2016 m. Lisa Nordholm, f. 1986; datter til Aksel David Nordholm, f. 1963, og Hilde Cathrine Nyberg, f. 1964. Barn: 1. Pia Amalie, f. 2014. 2. Kjell Kristian, f. 2015. Jørgen er elektroinstallatør. Lisa er logistikkmedarbeider. Ekteskapet ble oppløst i 2023.

'' Jørgen Hvitstein'' 2023–.

Bnr. 14 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,97. Gården har ca. 50 mål innmark og 134 mål skog, beliggende vest for gården. De senere år har det bare vært avlet høy, og det holdes ikke husdyr. Hage med noen frukttrær og bærbusker.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1845, uthus 1897, bryggerhus, ved- og vognskjul.

Treskeverk ble anskaffet 1918 sammen med naboer.

På tunet står en stor eik, visstnok ca. 80 år gl.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Dyrker grass og grassfrø. Her har vært kuer til 1945. Første traktor i 2017.
* '''Byggninger:''' Redskapshus ble satt opp 1992. Bryggerhus ble ombygd i 1995.

==='''Bruksnr. 15''' (Presterød) (skyld 79 øre)===

Opprettet 1847 og utgjør den annen fjerdepart av Tron Larsen Trevlands tidligere gård på Hvitstein (se ovfr. «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2» og bnr. 13). Tron solgte denne fjerdepart for 300 spd. til

''Ole Nilsen'' 1847–69. D. 1869, 56 år gl. G. m. Maren Sofie Halvorsdatter fra Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn), f. 1821, d. 1910 i Slettingdalen. 7 barn født på Hvitstein, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, overtok gården, se ndfr. 2. Halvor, f. 1852. 3. Maren Andrea, f. 1854, d. 1913 i Slettingdalen; ugift. 4. Maren Olea, f. 1857, flyttet til Sandar i 1883. 5. Anne Sofie, f. 1859. 6. Inger Johanne, f. 1862, g. 1893 m. Edvard Nilsen Nøklegård, f. 1872. Etter Ole Nilsens død satt enken ''Maren Sofie Halvorsdatter'' i uskiftet bo til 1873, da hun tok opphold og solgte bruket til sønnen

''Nils Olsen'' 1873-87. F. 1849, d. 1887 (kjørte seg ihjel). G. 1878 m. Hella Johanne Larsdatter, f. i Hedrum 1860. Barn: 1. Anne, f. 1878. 2. Hanna, f. 1879. 3. Olava, f. 1882. 4. Ole, f. 1883. 5. Laura, f. 1885. 6. Nilia, f. 1887. Bruket ble 1887 ved auksjonsskøte solgt for kr. 2000 til

''Anders Mathias Olsen'' 1887–1901. Snekker og rivemaker. F. 1865 på Tveitan, g. 1890 m. Gina Susanne Hansdatter, f. 1869 i Skjee, d. 1931. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1890, g. 1920 m. agent Kristian Johansen Granasne, f. 1888. 2. Gunvor Marie, f. 1909, g. 1931 m. hvalf. Frants Anton Hansen, f. 1906 i Hedrum, se ovfr., bnr. 14. Anders Mathias solgte i 1901 dette bruk for kr. 5000 til følgende bruker. I 1907 kjøpte han bnr. 11, 16 og 17 (s. d.) og i 1913 «Granheim» (bnr. 28, s. d.).

''Oskar Jakobsen'' 1901–21. F. 1876, d. 1960, sønn av Jakob Kristensen (se bnr. 19). G. m. Petra Johansdatter fra Vasbotten i Hedrum, f. 1874, d. 1955. Barn: 1. Helene, f. 1897, d. 1908. 2. Joakim, f. 1898, reiste til Amerika, gift der, bopel Galveston, Texas. 3. Aslaug, f. 1900, g. 1919 m. ysterieier Sverre Trevland, Sem, f. 1894. 4. Hjalmar, f. 1903, bruker på bnr. 18 (s. d.). Oskar Jakobsen kjøpte i 1917 også bnr. 35 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1921 solgte han bnr. 15 og 35 for tils. kr. 15 500 til følgende bruker og kjøpte samtidig bnr. 19 og 22 (s. d.) av sin bror Ivar Jakobsen.

''Hartvig Hansen'' 1921–50. F. 1876 i Nylla u. Nordre Holmen i Sandar, d. 1956. G. 1905 m. Inga Marie Nilsen, f. på Eftedal i Hedrum 1882, d. 1972. Barn: 1. Margit, f. 1905, d. 1951; ugift. 2. Frants, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 3. Anna, f. 1908, g. m. sjømann Johan Kristian Samuelsen, f. 1902, d. 1971. De bodde 1931–39 på Skjelbred i Skjee; flyttet så til Sandefjord. 4. Kristine, f. 1910, g. i Odda m. maskinist Arnoldus Markussen, f. i Borge, Lofoten 1901, d. 1975. 5. Nora, f. 1912, g. m. hvalf. Birger Liverød, Kodal. Barn: 1. Einar, f. 1936. 2. Lars Yngvar, f. 1938. 6. Hans, f. 1915, g. m. Elsa Bjarge, Oslo; bopel Lofterød, Sandefjord. 7. Nils, f. 1918, g. m. Hedvig Johansen, Larvik; bopel Sandefjord. 8. Einar, f. 1920, d. 1972, drosjeeier; g. m. Synnøve Hotvedt, bopel Elgesem, Sandefjord. Hartvig Hansen kjøpte i 1924 også bnr. 4 («Kverne-bakken»), s. d. Ved skjøte tgl. 1950 solgte han bnr. 4, 15 og 35 for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) til sønnen [[Fil:325.015.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 15 Gårdskart etter NIBIO.]]

''Frants H. Hvitstein'' 1950–56. F. 1906, g. m. Gunvor Marie Hvitstein, f. 1909. Barn: 1. Karen, f. 1932, g. m. Abraham Anholt. 2. Solveig, f. 1936, g. m. Gunnar Brudal. Frants Hvitstein har vært medlem av Andebu bygdeboknemnd. I 1956 flyttet han til Sandefjord og solgte de tre bruk for kr. 33 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) til

''Reidar Halvorsen'' 1956 –. F. 1915, sønn av Hans Halvorsen (se bnr. 10). G. m. Eina Kristine Skjelbred, Høyjord, f. 1926.

Bnr. 4, 15 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,03. Gården har ca. 45 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende vest for gården. Det er merker etter kullmiler. Hage med noen frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus (fra ca. 1890) med tilbygd bryggerhus, uthus bygd 1928 og garasje.

Treskeverk anskaffet 1918. Elektrisk motor kjøpt 1942 sammen med tre naboer.

'''Marknavn:''' Et av jordene kalles Stampeløkkæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 kuer, 1 hest, 2 griser, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 600 kg, havre 1500 kg, poteter 7500 kg, en del rotfrukter.

===Bruksnr. 16 (Søndre Rønningen) (skyld 22 øre)===

Tidligere kalt ''Ula''. Ble 1826 av Kristen Olsen (se ovfr., «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») for 100 spd. hjemlet Hans Iversen. Skylden «ble sagt» å skulle være ½ skinn. I 1850 ble bruket ved ny skyldsetning formelt utskilt fra bnr. 12 (= Lnr. 32 a) og fikk ny skyld på noe over 1 skinn.

''Hans Iversen'' 1826–72. F. 1788 i Mønnerød (Kvernene) u. [[Skoli]] (s. d.), d. 1872. G. 1) 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål, d. 1838, 43 år gl. Etter noen år i Hedrum hadde de 1820–25 vært husmannsfolk i Mønnerød før de kjøpte Ula. Hans var snekker. 3 barn f. i Mønnerød: 1. Gunhild Marie, f. 1821. 2. Anders, f. 1823, g. 1849 m. Inger Marie Kristensdatter, Holand, f. 1824. 3. Maren Andrea, f. 1825. 3 barn f. på Hvitstein: 4. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen, Buer, f. 1830. 5. Karen Olea, f. 1830, g. 1853 m. Hans Olsen Kjærås-eie, f. 1827. 6. Ivar, f. 1833. Hans Iversen var g. 2) 1841 m. Anne Elisabet Andersdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1808, d. 1872. De hadde sammen 3 barn som vokste opp: 7. Anne Helene, f. 1842, g. 1872 m. Hans Gulliksen Torrestad, Sandar. 8. Anders Kristian, f. 1844. 9. Andrine Lovise, f. 1853, d. 1873. Ved skjøte av 1872 (tgl. 73) solgte Hans Iversens arvinger bruket til ''Jakob Kristensen'' (om ham, se bnr. 19), som tre år etter solgte videre til

''Anders Halvorsen'' 1875–92. F. 1820 på Nordre Trollsås (Pipenholt), d. 1892. Var lærer og gårdbruker. G. 1848 m. Berte Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1822, d. 1909. Barn: 1. Berte Helene, f. 1851, d. 1869. 2. Marie Fredrikke, f. 1855, g. 1888 m. Lars Larsen Hvitstein, f. 1842 (se bnr. 1) 3. Hella, f. 1859, d. 1917, g. 1879 m. Hans Kristian Nilsen, Hvitstein, f. i Hedrum 1855, d. 1939. De kom til Skjeggerød (Øvre Torrestad i Sandar). Deres eldste sønn var den senere sogneprest Niels Steen. Se ellers om familien i V. Møller, Sandar, bd. I, s. 223–24. – Anders Halvorsen hadde alt i 1850 kjøpt bnr. 17 (s. d.) og kjøpte i 1887 bnr. 11, «Åsene», (s. d.). Etter Anders Halvorsens død ble de tre bruk solgt til

''Hans Johan Olsen'' 1892–94. F. på Kjærås 1855, d. 1894. Var sjømann. G. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter, f. 1860 i Kvernebakken, d. 1928. Barn: 1. Ole, f. 1892. 2. Markus, f. 1894. Etter Hans Johans død gikk de tre bruk over til enken, som i 1895 giftet seg igjen med

''Kristian Johansen'' 1895–1907. F. i Ambjørnrød 1856, d. 1922. Deres barn: 1. Johan Martin, f. 1896. 2. Jørgen, f. 1897. 3. Klara Marie, f. 1899, d. 1967, g. m. Anders Antonsen Gallis, Nordre Torrestad i Sandar. 4. Karl, f. 1901. Kristian flyttet til Nordre Haughem i Sandar og solgte i 1907 for kr. 3600 bnr. 11, 16 og 17 til

''Anders Mathias Olsen'' 1907–18. Hans personalia, se bnr. 15, som han tidligere hadde eid. I 1913 kjøpte han også bnr. 28 («Granheim»). Etterat han var satt under vergemål, ble i 1918 bnr. 11, 16, 17 og 28 med Anders A. Tveitan som verge for tils. kr. 10 000 solgt til

''Hjalmar Hansen'' 1918–34. F. i Lardal 1881, d. 1934. G. m. Hanna Sofie Karlsdatter Enden, f. 1882. Sønnene Ingvald, Reidar og Sigurd bor alle i Sandar. Etter Hjalmar Hansens død fikk enken uskiftebevilling. Hun flyttet snart med barna til Sandar og solgte 1936 de fire bruk for tils. kr. 11 500 til

''Kristian Hønsvald'' 1936–49. F. 1891, g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927; g. 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898. Solgte 1949 for kr. 14 500 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 6 (s. d.) m. fl.

''Eilif Stensrud'' 1949–77. F. 1910 i Sandar. G. m. Kaspara Larsen Rennesik, f. 1916 på Østre Høyjord. Barn: 1. Thora, f. 1938, g. m. entreprenør Gunnar Jonsmyr fra Hedrum, bopel «Fjellheim», Svartsrød. 2. Oddrun, f. 1946, g. m. pølsemaker Leif Iversen Istre, Tjølling. Stensrud solgte i 1977 bnr. 11, 16, 17 og 28 samt bnr. 9 og 12 for tils. kr. 125 000 til svigersønnen ''Gunnar Jonsmyr''.

Bnr. 11, 16, 17 og 28 har en samlet matrikkelskyld på 83 øre. Gården har ca. 30 mål innmark og ca. 35 mål skog, beliggende øst for gården. Havnerett i all skog som ligger «øst på åsene» og som tilhører gårdene på Hvitstein (kontrakt av 26/6 1837). Hage med noen epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. På eiendommen er det synlige tomter etter hus, som eldre folk sier ble kalt «Ula».

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 kuer, ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' Havre 1500 kg, poteter 4000 kg, noe rotfrukter.

===Bruksnr. 17 (Søndre Rønningen) (skyld 47 øre)===

Utskilt 1850 fra bnr. 12 (s. d.), samme år som bnr. 16, se ovfr., og av Ole Halvorsen solgt til ''Anders Halvorsen'', som senere også kjøpte bnr. 16 og 11. Bruksnumrene 11, 16 og 17 (senere også 28) kom til å danne en enhet med samme eiere; se også de enkelte bruksnr. Anders Halvorsens og de følgende eieres personalia, se under bnr. 16.

===Bruksnr. 18 (Frampåtraet)===

Utskilt i 1809, da Mikkel Olsen av sin eiendom (se «Halvdel 1 etter 1731, Bruk 1») solgte denne ene halvpart til sønnen Ole Mikkelsen og foreløbig beholdt den annen halvpart selv (se bnr. 1).

''Ole Mikkelsen'' 1809–56. F. 1784, d. 1861. G. 1817 m. Marte Andersdatter Rød, Andebu, f. 1785, d. 1866. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1821, g. 1858 m. Anders Gulbrandsen Gåsholt. 2. Anders, f. 1824, overtok gården, se ndfr. 3. Inger Marie, f. 1826, g. 1849 m. Ambjørn Iversen Sundet (u. Melau), Hedrum. Ole Mikkelsen eide 1841–46 også Rønningen (se bnr. 12). Ved skjøte av 1856 solgte Ole gården til sønnen Anders og tok opphold for seg og Marte.

''Anders Olsen'' 1856–96. F. 1824, d. 1900. G. 1857 m. Berte Helene Halvorsdatter Rismyr (far: Halvor Pipenholt), f. 1831, d. 1908. 8 barn: 1. Ole, f. 1857. 2. Kristian, f. 1859, lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser, kjøpte 1904 Øvre [[Bjørndal]]; hans og familiens personalia, se d. g. 3. Hans Martin, f. 1861, d. 1948; begynte garveri ved Haukerød-krysset i Sandar i 1880-åra og etablerte senere forretning i lær- og skomakerartikler. 4. Maren Johanne, f. 1863, g. 1887 m. Hans Pedersen Trollsås, f. 1862. 5. Anton, f. 1865, overtok gården, se ndfr. 6. Bladine Sofie, f. 1869. 7. Ingvald, f. 1872. 8. Hella Andrine, f. 1874, g. 1900 m. Hans Abrahamsen Trevland, f. 1877. I 1896 solgte Anders Olsen gården for kr. 7000, samt forbehold om husvær, vedbrenne og bruken av et jordstykke for seg og sin hustru, til sønnen
[[Fil:125.018.Anton Alma.jpg|250px|thumb|left|Anton A. Hvitsten og h. Alma Gulliksdatter]]
''Anton A. Hvidsten'' 1896–1919. F. 1865, d. 1944. Var både landhandler og gårdbruker. G. 1895 m. Alma Augusta Gulliksdatter Gjerstad, f. 1875, d. 1962. Barn: 1. Arthur, f. 1899, kjøpmann i Sandefjord, g. m. Hjørdis From, d. 1965. 2. Gudrun, f. 1900, g. m. byggmester Nils J. Bergan, Sandefjord. 3. Borghild Marie, f.1902, g. m. Birger Stensholdt, Tønsberg. Anton kjøpte i 1917 også Storemyr (bnr. 33, s. d.).

I 1918 ble utskilt en parsell på ca. 25 mål, «Eik» (bnr. 37, s. å.). Året etter solgte Anton gården for kr. 34 000 til Ivar Jakobsen (mer om ham, se bnr. 19) og flyttet til Sandefjord, hvor han var kjøpmann og gårdeier. Ivar Jakobsen lot snart etter gården gå videre til ''Jakob Mønnerød'' (hans personalia, se [[Skoli]], bnr. 5), som ved skjøte tgl. 1926 solgte for kr. 18 000 til

''Hjalmar Hvitstein'' 1926–52. F. 1903, sønn av Oskar Jakobsen Hvitstein (se bnr. 15). G. 1926 m. Bergljot Erikka Rismyhr, f. 1906, d. 1937. Barn: 1. Reidun, f. 1927. 2. Øivind, f. 1928, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 3. Dagfinn, f. 1932. 4. Gerd Helene, f. 1937. Hjalmar Hvitstein solgte i 1952 gården for kr. 30 000 til følgende bruker. Hjalmar Hvitstein og hans far bygde hus på Hvitstein.
[[Fil:125.018.Frampåtraet.jpg|250px|thumb|Hvitstein (Frampåtraet), Ragnvald Tveitans gård]][[Fil:325.018.jpg|200px|thumb|Hvitstein - Frampåtraet]]
''Ragnvald Tveitan'' 1952 – 87. F. 1912, sønn av Ingvald Nilsen Tveitan, f. 1873, og Helga Sandbrekkene, f. 1882. G. 1950 m. Karen Lovise, f. 1917, d. 1986, datter av Anders A. Tveitan, f. 1881, og Helga Nordrum, f. 1886. Barn: 1. Anders, f. 1950, g. m. Turid Trollsås, f. 1952. 2. Arnfinn, f. 1952, g. 1971 m. Bente Rismyhr, f. 1953. 3. Helge, f. 1961. Anders og Arnfinn driver sammen som maskinentreprenører. Ragnvald Tveitan ble 1947 også eier av bnr. 31 (s. d.) og kjøpte 1972 bnr. 6 m. fl. (s. d.).

''Helge Tveitan'' 1987 –. Han var samboer m. Anita Caspersen fra Tjølling, f. 1968; foreldre er Karsten Caspersen, f. 1944, og Synnøve Allum, f. 1948. Helges og Anitas barn: 1. Pål Agnar, f. 1993.

Bnr. 18 har en matrikkelskyld på mark 2,66. Gården har 60 mål innmark og 235 mål skog, beliggende øst for innmarken. En del av innmarken og noe av skogen brukes som beite. Inngjerdet hage med noen epletrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus med grisehus og hønsehus. Ragnvald Tveitan har bygd ny driftsbygning. Innlagt vann før 1900. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor kjøpt 1939. En lerkegran plantet for ca. 65 år siden ble hugget våren 1955 og målte 3 kbm.

'''Marknavn:''' Kjørkemyræ (ved den gamle kirkeveien over til Bjørndal), Dammyr (i skogen på grensen til Bjørndal, vært brukt til dam for sag som har tilhørt Bjørndal).

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' I følge norske gårdskart har gården 120 da jord, 15 da innmark og 515 da skog. I tillegg leier de 150 mål jord. Fram til 2015 var det 15 melkekuer her. I dag har de 24 ammekuer samt 30 ungdyr. Driften er økologisk og har vært Debiogodkjent siden 1998. Første traktor kom 1958-60.
* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble restaurert 1979 og påbygd 1993. Driftsbygning ble satt opp 1968 og påbygd 1998. 1990 ble det satt opp redskapshus.

==='''Bruksnr. 19''' (Oppitraet) (skyld 88 øre)===

''Kristoffer Hansen'' delte i 1837 sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2», hvor også Kristoffers personalia er inntatt) og beholdt selv heromhandlede part til 1847, da han for 400 spd. og opphold solgte parten med 1/6 i Hvitsteinsaga og rett til å bruke kvernefossen nedenfor, til

''Anders Hansen'' 1847–58. Anders hadde tidligere vært på Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor også hans personalia er inntatt) og eide siden 1845 også Hvitstein, bnr. 8 (s. d.). Heromhandlede bnr. 19 ble i 1858 ved auksjonsskjøte solgt tilbake til ''Kristoffer Hansen''. Denne døde s. å. Enken ''Andrea Hansdatter'' skilte ut en part (bnr. 21, s. d.) og solgte like etter til

''Ole Kristensen'' 1858–65. F. 1833 (far: Kristen Olsen), d. 1874, g. 1859 m. Inger Marie Halvorsdatter fra Nomme, f. 1832, d. 1886. Ingen barn. I 1862 ble utskilt bnr. 22 (s. d.), som ble solgt til Jakob Kristensen (se ndfr.). Ole solgte 1865 bnr. 19 til broren

''Jakob Kristensen'' 1865–1904. F. 1837, d. 1908. G. m. Helene Halvorsdatter Nomme, f. 1841, d. 1909. 8 barn: 1. Maren Sofie, f. 1862. 2. Hans Kristian, f. 1866, sjømann, bruker på Hvitstein (se bnr. 10, 13 og 23). 3. Oluf Martin, f. 1870, d. 1888. 4. Hanna Josefine, f. 1874, g. 1898 m. smed Ingvald Johannessen [[Liverød]] (se gnr. 124, bnr. 4). 5. Oskar, f. 1876, bruker på Hvitstein, først bnr. 15 (s. d.), dernest herømhandlede bnr. 19, se ndfr. 6. Ingvald, f. 1878, sjømann. 7. Ivar, f. 1881, overtok etter faren, se ndfr. 8. Inga Marie, f. 1885, g. 1910 m. Albert Jensen Heia, f. 1886. Jakob solgte ved skjøte tgl. 1904 bnr. 19 og 22 for kr. 4000 til sønnen

''Ivar Jakobsen'' 1904–21. F. 1881, d. 1938. G. 1903 m. Inga Kristiansdatter Hvitstein (far: Hans Kristian Olsen), f. 1883, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1903, g. 1925 m. Harald Jensen Heia, f. 1899. 2. Hjørdis, f. 1905, g. 1929 m. Olaf Gjerstad, f. 1900. 3. Helene, f. 1909, g. 1931 m. Kruger Gullin Olsen, f. 1901 i Oddernes. 4. Randi, f. 1913. 5. Kristine, f. 1914. I 1905 utskiltes «Bjerkelund» bnr. 27, s. d. Ivar Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1921 bnr. 19 og 22 for kr. 24 400 til broren Oskar og flyttet til Sandefjord, hvor han drev drosjeforretning.
[[Fil:325.019.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 19 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Oskar Jakobsen'' 1921–54. Hans og familiens personalia, se bnr. 15, som han eide tidligere. Oskar solgte ved skjøte tgl. 1954 bnr. 19 og 22 til sønnesønnen

''Øivind Hvitstein'' 1954–74. F. 1928, d. 2023 (far: Hjalmar Oskarsen Hvitstein), g. 1948 m. Inger Lise Jensen, f. 1931 i Larvik, d. 2020. Barn: 1. Willy, f. 1948. 2. Helge, f. 1950. 3. Berit, f. 1951. 4. Åge, f. 1953. 5. Jan, f. 1959. 6. Ida, f. 1962. Øivind Hvitstein solgte gården 1974 for kr. 280 000 til

''Hjarand Sem'' 1974–96. F. 1936, sjøkaptein, sønn til Einar Sem, f. 1901, og Lilla Nilsen, f. 1906. Hustru Mona Birgitte, f. 1943 i Sandar, foreldre er Karl Johansen, f. 1914, og Solveig Fjeld, f. 1918. Deres barn: 1. Geir, f. 1968. 2. Thore, f. 1975.

''Ove Sem'' 1997 –. F. 1971, samboer m. Aase Halle fra Sandefjord, f. 1974, datter til Per Halle, f. 1949, og Ruth Aase Andersen Ranberg, f. 1950. Barn av Ove og Aase: 1. Stian, f. 2000. 2. Line, f. 2009. De eier også Svines i Sandar, dit de flyttet i 2012.

Bnr. 19 og 22 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,53. Gården har ca. 54 mål innmark og ca. 200 mål skog, beliggende nord og øst for innmarken. Endel av innmarken er havn. Inngjerdet hage med noen epletrær og bærbusker; gammel humlehage.

På eiendommen er funnet en skafthulløks av stein, som oppbevares i Oldsaksamlingen i Oslo.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1790, senere ombygd, og uthus bygd nytt av Oskar Jakobsen i 1937. På eiendommen ligger en nedlagt husmannsplass, kalt «Klarinelykka». Ny vannledning med elektrisk pumpe lagt 1950. Gården har hatt hestevandring. 1941 kjøpt elektrisk motor til treskeverk, eid sammen med 6 naboer.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, noen høns. '''Avling:''' Hvete 400 kg, havre 1000 kg, poteter 3000 kg.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' 40 da jord, (30 da er bortleid) og 200 da skog. De hadde kuer til 1948. Første traktor kom 1958.
* '''Bebyggelse:''' Bygd på stall i 2000.

===Bruksnr. 20 (skyld 28 øre)===

Utskilt i 1837 da Kristoffer Hansen delte sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2») og solgte heromhandlede del for 200 spd. til

''Abraham Larsen Gjerstad'' 1837–52. F. 1812, kom senere til Harabakken ([[Vestre Skorge]]), hvor han døde 1896; ugift. (Se gnr. 116, bnr. 8.) Abraham solgte bnr. 20 i 1852 til ''Hans Jørgensen'', som i 1858 solgte videre til ''Tor Olsen'', eieren av bnr. 14 (s. d.); i 1914 solgte dennes og hustruens arvinger bnr. 20 for kr. 1000 til Tor Olsens sønn ''Rikard Torsen''. Senere har bnr. 14 og 20 dannet en enhet med samme eiere; se bnr. 14. I 1903 ble fra bnr. 20 utskilt bnr. 24 (s. d.).

===Bruksnr. 21 (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 19 i 1858 og av enken Andrea Hansdatter s. å. solgt til ''Abraham Arnesen'', eieren av bnr. 6. Senere har bnr. 6 og 21 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 6.

===Bruksnr. 22 (skyld 65 øre)===

Utskilt fra bnr. 19 i 1862 og av Ole Kristensen solgt til broren ''Jakob Kristensen'' (skjøtet tgl. først 1875), som 1865 også kjøpte bnr. 19. Senere har bnr. 19 og 22 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 19. I 1875 ble fra bnr. 22 utskilt bnr. 23 (s. d.), i 1903 bnr. 25 (s. d.) og i 1905 bnr. 27 (s. d.).

===Bruksnr. 23 (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 22 i 1875 og s. å. av Jakob Kristensen solgt til eieren av bnr. 13, ''Anders Andersen''. Fra da av danner bnr. 13 og 23 en enhet, med samme eiere, hvortil i 1910 også slutter seg bnr. 10; se videre bnr. 13 og 10.

===Bruksnr. 24 (skyld 29 øre)===

Utskilt fra bnr. 20 i 1903 og av Tor Olsen for kr. 1000 solgt til ''Nils Halvorsen'', som ca. 1912 solgte til ''Anders Olsen Gjein'', denne igjen 1917 til ''Andebu kommune'' (herom se bnr. 8). Kommunen solgte igjen s. å. bnr. 24 for kr. 2300 til ''Laurits L. Hvitstein'', eieren av bnr. 1. Disse to bruk og gnr. 124, bnr. 7 har senere dannet en enhet med samme eiere (se videre bnr. 1).

===Bruksnr. 25 (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 22 i 1903 og ved skjøte tgl. 1906 av Jakob Kristensen for kr. 300 solgt til ''Ingvald Johannessen'', som også eide bnr. 6, 21 og 33. Bnr. 25 har senere dannet en enhet med disse under samme eier. Ingvald Johannessens og flg. brukers personalia, se bnr. 6.

===Bruksnr. 26 (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1904. ''Kodal Aktiehandel'', som ble startet på Hvitstein ca. 1900, lot oppføre en bygning (senere Hvitstein Bedehus) og holdt til her i noen år. Første bestyrer var Mathias Skoli (personalia, se bnr. 6), deretter Ole Andersen Gaasholt. Etter forretningens konkurs overtok Martin Gaasholt og handlet her i ca. 3 år; han flyttet så forretningen til Gåsholt. Om Aktiehandelen, se også Kulturbindet, s. 188–89. Senere eier ''Hvitstein Bedehus''. I 1950-åra eide ''Arne Rolstad'' stedet og bodde her. Fra 1959 tilhører eiendommen igjen ''Hvitstein Bedehus''.

[[Fil:125.026.Steindalen.jpg]]

Parti fra Steindalen, Hvitstein, ca. 1900. Til høyre «Aktiehandelen», i bakgrunnen Hvitstein skole

===Bruksnr. 27, Bjerkelund (skyld 2 øre)===

Utskilt 1905 fra bnr. 19 og 22 med 1 øre fra hvert, og solgt 1906 av Ivar Jakobsen for kr. 137 til broren ''Hans Kristian Jakobsen'' (se ellers om ham bnr. 13 og 23 som han hadde eid tidligere). Han solgte 1920 for kr. 6000 til

''Johan Laurits Nilsen'' 1920–28. F. 1873, g. 1922 m. Maren Sibille Iversdatter Nomme, f. 1882. Solgte videre 1928 for kr. 6800 til

''Harald Jensen Heia'' 1928–37. F. 1899, g. 1925 m. ovennevnte Ivar Jakobsens datter Solveig Hvitstein, f. 1903. Var på hvalfangst i denne tiden. Harald Heia solgte igjen 1937 for kr. 5500 til følgende bruker og ble leilending i Nomme-Sætra (se [[Nomme#Bruksnr._6.2C_Nomme-S.C3.A6tra_.28skyld_70_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 6]], hvor videre personalia finnes).

''Håkon H. Tveitan'' 1937–78. Veivokter. F. 1904 i Holmene, d. 1978. G. m. Gjertrud Jellum, f. 1902 i Eggedal. 4 barn, hvorav 3 er vokst opp: 1. Martha Karin, f. 1935, g. m. lærer Arne Hov, Våle. 2. Nelly Jorunn, f. 1943, g. m. Hans Jan Fon, Fon. 3. Kari Helene, f. 1945, g. m. Oddmund Nilsen, Kodal. Håkon H. Tveitan hadde mange tillitsverv; medlem av Andebu formannskap 1960–67.

===Bruksnr. 28, Granheim (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1912 og ved skjøte tgl. 1913 av Ingvald Abrahamsen for kr. 2900 solgt til ''Anders Mathias Olsen'' (hans personalia, se bnr. 15). Bnr. 28 har senere samme eiere som bnr. 16, 11 og 17; deres personalia, se bnr. 16. I 1915 ble fra Granheim utskilt bnr. 29 og bnr. 30 (se disse).

===Bruksnr. 29, Åsheim (skyld 29 øre)===

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 28 i 1915 og s. å. solgt for kr. 2500 av Anders Mathias Olsen til ''Hans Abrahamsen'' og ''Kolbjørn Trevland''. I 1917 ble utskilt Vintermyra, bnr. 36 (s. d.). Kolbjørn Trevland solgte 1936 sin halvpart til ''Einar Klavenes'' for kr. 2000; s. å. solgte Hans Abrahamsen og Einar Klavenes bnr. 29 for kr. 2750 til ''Kristian Hønsvald'' (hans og familiens personalia, se bnr. 6). Fra 1971 har bnr. 29 samme eier som bnr. 6.

===Bruksnr. 30, Engmyr (skyld 1 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 28 og solgt til ''Anders Olsen Gjein''; hans og familiens personalia, se bnr. 8. I 1917 ble utskilt Storemyrstykket (bnr. 35), s.d. Anders Gjein solgte igjen 1917 til ''Andebu kommune''. Kommunen solgte igjen 1948 bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til lærer ''O. Strandskog'' (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Året etter solgte Strandskog bnr. 30 for kr. 250 til ''Alma Hvitstein'', eieren av bnr. 7 (s.d.).

===Bruksnr. 31, Åsane (skyld 10 øre)===

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 7 i 1917 og solgt til ''Ingvald Nilsen Tveitan'' (d. 1924). Hans enke, ''Helga N. Tveitan'', overdro 1947 parten som gave til sønnen ''Ragnvald Tveitan'', eieren av Hvitstein, bnr. 18 (s. d.).

===Bruksnr. 32, Sole (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til lærer ''O. Strandskog'' (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Han solgte bruket 1964 til sønnen, skipsfører ''Trygve Strandskog'', f. 1914, som også eier bnr. 8.

===Bruksnr. 33, Storemyr (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til ''Anton A. Hvidsten'' (om ham, se bnr. 18), som solgte igjen 1921 for kr. 1000 til ''Ingvald J. Liverød'' (om ham se bnr. 6 og [[Liverød#Bruksnr._4_.28skyld_38_.C3.B8re.29|gnr. 124, bnr. 4]]). Parten følger senere eierne av bnr. 6 (s. d.).

===Bruksnr. 34 (skyld 8 øre)===

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 13 i 1917 og solgt til ''Samuel Bjørndal''. Eides senere av ''Hans Kr. Hansen'', Sandar, som ved skjøte tgl. 1955 solgte parten for kr. 6000 til ''Robert Stensrud''; hans personalia, se bnr. 51. I 1971 solgt til ''Oskar Wike''.

===Bruksnr. 35, Storemyrstykket (skyld 4 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 30 og av Andebu kommune solgt for kr. 710 til ''Oskar Jakobsen'' (om ham, se bnr. 15, samt 19 og 22), som i 1921 solgte til ''Hartvig Hansen'', eieren av bnr. 4 og 15 (om ham, se bnr. 15). Storemyrstykket følger senere disse bruks eiere, se bnr. 15.

===Bruksnr. 36, Vintermyra (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 29 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 av Hans Abrahamsen og Kolbjørn Trevland for kr. 400 solgt til ''Hans Halvorsen Hvitstein'' (om ham, se bnr. 10) og snart etter sammen med bnr. 40 (s. d.) solgt videre til ''Gunnar Hansen Tveitan'', eieren av [[Tveitan#Bruksnr._7_.28skyld_13_.C3.B8re.29|gnr. 126, bnr. 7]] (s. d.), hvormed bnr. 36 er sammenføyd og hvortil henvises m. h. t. følgende eiere.

===Bruksnr. 37, Eik (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1918 og av Anton A. Hvidsten for kr. 2000 solgt til landhandler ''Harald Gallis'' 1918–32. F. 1879 på Østre Gallis, d. 1963. G. m. Alma Kamilla Syvertsdatter fra Tjøme, f. 1877, d. 1975. Barn: 1. Peder, f. 1908, verkstedsarbeider, g. 1934 m. Ragnhild Hallenstvedt, Andebu, f. 1911, bopel Sem. 2. Signe, f. 1912, g. m. reparatør Anders Hansen, bor i Sandefjord. 3. Einar, f. 1917, verkstedsarbeider, ugift. Harald Gallis ble rammet av den økonomiske krise, og eiendommen ble 1932 for kr. 15 000 solgt til hans hustru

''Alma Gallis'' 1932–74. I 1936 ble utskilt Ekenes (bnr. 47, s. d.) og Stenberg (bnr. 48, s. d.). Alma Gallis solgte i 1974 Eik til en sønn av Peder Gallis

''Harald Gallis'' 1974–2005. F. 1936, d. 2005; delelagersjef ved Bilservice, Tønsberg, bopel Røren, Slagen. G. m. Aasta Irene Kamfjord, f. 1934, d. 2017; datter til Lauritz Kamfjord, f. 1904, og Asta Haug, f. 1904. Deres barn: 1. Anne Rita, f. 1958. 2. Birgitte, f. 1966

Forretningen har i senere år vært forpaktet av ''Gunnar Tutvedt''. Frida Torp hadde butikk her 1987-2001.

''Terje og Synøve Stensvold'' 2006–14. Terje, f. 1957 i Sandefjord; sønn til Nils Stensvold, f. 1921, og Else Ormestad, f. 1930. Synøve, f. 1962, er datter til Helge Nordberg, f. 1927, og Bertha Sævnes, f. 1930. Barn: 1. Amalie, f. 1998. 2. Belinda, f. 2000. 3. Mikael, f. 2003. De brukte Eik som landsted.

''Bjørn Andreas Wendt og Christina Louise Mo'' 2014–17. Bjørn Andreas er f. 1987, sønn til Bjørn Eirik Wendt, f. 1952, og Rita Wendt, f. Halvorsen 1959. Christina Mo, f. 1987, datter til Jan Erik Moe, f.1961, og Linda Nicolaysen, f. 1962. Sønn til Bjørn Andreas og Christina er Iver Andreas, f. 2016.

''Jørgen Ellefsen'' og ''Nathalie Slettedal'' 2017–. Jørgen er f. 1991, sønn til Petter Ellefsen, f. 1957, og Laila Crocket, f. 1967. Han er samboer m. Nathalie Slettedal, f. 1991 i Sem; datter til Roger Morten Paulsen, f. 1962, og Yvonne Slettedal, f. 1961. Jørgen er telemontør. Nathalie har vært styrmann, driver nå med salg og service av navigasjonsutstyr. Deres sønn, Felix Ellefsen Slettedal, er f. 2022.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' 20 da jord og 15 da skog. 2022 ble det felt flere store trær, og fjellområde utenfor låvebrua ble planert og tatt i bruk til uteplass.
* '''Bygninger:''' Gammelt framhus ble restaurert 2015. 2018 restaureres låven fra opprinnelsesår; den ble tatt i bruk som lagerbod og selskapslokale for private sammenkomster. I 2020 ble det oppført stall, og gården ble videre utviklet som en hestegård. Selve stallbygget, leskur og utebokser ble bygget av grunneierne selv.

===Bruksnr. 38, Solberg (skyld 2 øre)===

Utskilt 1919 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1920 av Hans Halvorsen solgt for kr. 3950 til ''Gina Susanne Olsen'' (se også bnr. 15 og 16). Ved skiftet etter henne i 1932 ble parten for kr. 2000 solgt til svigersønnen ''Frants A. Hvitstein'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte 1955 for kr. 4000 til ''Hans H. Hvitstein''. Nåværende eier er ''John Rismyhr'', f. 1925, sønn av Signe og Johannes Rismyhr, g. m. Ingrid C. Tveitan, f. 1927, datter av Aagot og Peder Tveitan.

===Bruksnr. 39, Storåker (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1920 og bebygd av [[Fil:125.040.Tor og Ella.jpg|300px|thumb|Tor Hvitstein og h. Ella, f. Tyvand]]
''Tor Hvitstein'' 1920–70. Landhandler, f. 1895, d. 1970. G. 1917 m. lærerinne Ella (Ellevine) Tyvand, f. 1888 i Sannidal. Barn: 1. Bjørg, f. 1920, g. m. Anund Aasrum, se ndfr. 2. Lina, f. 1923, g. 1944 m. rutebileier David Skjelbred, f. 1915 i Skjee, bor på Hvitstein. 3. Johanne Tyvand, f. 1926, g. m. Leif Hansen, bor i Sandefjord. 4. Ella Torborg, f. 1932, g. m. sjåfør Leif Gunnar Torp, Andebu, f. 1932, bor i Sandefjord. Enken Ella Hvitstein solgte 1972 eiendommen til svigersønnen

''Anund Aasrum'' 1972 –. F. 1919 i Hedrum, ansatt ved skipsekspedisjonen, Jotungruppen, Sandefjord. G. 1946 m. Bjørg Hvitstein, f. 1920; Bjørg overtok i 1947 landhandelen etter faren. 2 barn.

===Bruksnr. 40, Svartemyr (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 13 i 1920 og solgt til ''Gunnar Hansen Tveitan''; se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 7, hvor opplysninger om Gunnar Hansen og senere eiere finnes.

===Bruksnr. 41, Eiklund (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1920, bebygd i 1921 av ''Kristian Hønsvald'' (om ham, se bnr. 16 og 6), som i 1932 solgte til sjåfør ''Ingvald Hansen Dalen'', f. 1903, g. m. Dagny Kristiane Martiniusdatter, f. 1912; barn: Marthe Helene, f. 1933, Gerd Synøve, f. 1934, Ingar, f. 1939. Ingvald Dalen solgte igjen 1942 til ''Andebu telefonforening'', og Hvitstein sentral var nå her i Eiklund fra 1942 til 1959, da det ble bygd automatkiosk nede ved veien. (Sentralen hadde først vært på Østpå-traet, deretter på Hushaugen og så på Grindhaugen.) Telefonforeningen solgte i 1959 til ''Olav Sandfossen''; hans personalia, se gnr. 122, bnr. 7 ([[Gjelstad#Bruksnr._7.2C_Sommerro_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Sommerro]]).

===Bruksnr. 42, Hvitsteinstua (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til godseier ''F. M. Treschow''. Nåværende eier godseier ''G. A. Treschow''. Ble brukt i forbindelse med fløtningen. Huset nå revet.

===Bruksnr. 43, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1930 og av Anders Gåsholt for kr. 2700 solgt til

''Johan Emanuelsen'' 1930–41. F. 1883 på Myre i Høyjord, d. 1975, sjømann, g. 1909 m. Amanda Marie Johansdatter Gallis, f. 1890, d. 1972. Barn: 1. Håkon, f. 1911, d. 1975, ugift. 2. Reidar, f. 1916, se bnr. 44. Johan solgte igjen 1941 for kr. 5000 til ''Nils Sørensen'', som 1947 solgte videre for kr. 9500 til

''Arvid Andersen'' 1947–56. F. 1920 på Hvitstein, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920. Barn: 1. Torleif, f. 1946. 2. Kaare, f. 1948. 3. Gunnar, f. 1953. Solgte igjen 1956 for kr. 15 000 til ''Thoralf Thorsen''. Denne solgte igjen 1961 til skipsmegler ''Henning Bugsett'', Sandefjord, som bruker eiendommen som hytte. ''Astrid Holm'' hadde eiendommen 1991-96.

''Helge Haughem'' 1996–2020. F. 1952, murermester og tidligere kranfører i Nordsjøen. Hans foreldre er Kristian Haughem fra Sandar, f. 1924, og Ingeborg Stensrud, f. 1928 i Sande. Helge var g. m. Else Hansen, f. 1949 og datter til Severin Hansen, f. 1923, og Mary Ellefsrød, f. 1924. Helge og Else har barna: 1. Martin, f. 1979, samboer m. Laila Mailund, f. 1983. De har sønnen Eivind Haughem Mailund, f. 2022. 2. Kristian, f. 1981. 3. Heidi, f. 1986, g. m. Even Thors. De har barna Endre August (f. 2011), Emma Elvira (f. 2014), Emil Johan (f. 2017). Else Hansen har datteren Pia, f. 1971. Pia har en datter, Andrea, f. 1996. Pia er g. m. Espen Rolstad, og de har barna Ola, f. 2007, og Sverre, f. 2009.

21.07.2020 - solgt til ''Anne Gro Lømo'' og ''Tom Raymond Jøransen''

===Bruksnr. 44, Fossan (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1930. Eiendommen består av bnr. 5's husebygninger, som av Anders Gåsholt ble solgt til ''Astrid Heiberg'', Mandal. Hun solgte 1956 til

''Reidar Johansen'' 1956 –. F. 1916, sønn av Johan Emanuelsen (se bnr. 43); ugift. Tidligere, fra 1944 til 1956, hadde Reidar eid et bruk i [[Nomme#Bruksnr._11.2C_Nedre_Holmene_.28skyld_2_.C3.B8re.29|Holmene]] (se gnr. 128, bnr. 11), hvor han, likesom også her på Fossan, bodde sammen med sine foreldre og sin bror. Jfr. bnr. 43, Granly.

===Bruksnr. 45, Eiklund II (skyld 2 øre)===

Utskilt 1930 fra bnr. 14. Eier ''Andebu telefonforening'', som i 1959 solgte til ''Olav Sandfossen'' (jfr. bnr. 41).

===Bruksnr. 46, Dalebu (skyld 2 øre)===

Utskilt 1926 fra bnr. 1 og bebygd av

''Julius Hansen Dalen'' 1926–37. Rutebileier, f. 1894, d. 1975, g. m. Ingeborg Marie Sætre, f. 1910. Barn: Håkon, f. 1933, rutebileier. Julius Dalen flyttet 1937 til Sandefjord og solgte Dalebu s. å. til broren

''Jakob Hansen Dalen'' 1937–41. F. 1905, d. 1972, g. 1932 m. Signe Mønnerød,. f. 1910; ble gårdbruker på Østre Råstad. Barn: 1. Hans Jakob, f. 1933. 2. Bjarne, f. 1936. 3. Øyvind, f. 1939. 4. Mariane, f. 1941, d. 2014. 5. Else, f. 1943. 6. Berit, f. 1945. 7. Hilmar, f. 1946. 8. Signe Elisabeth, f. 1947. 9. Helge, f. 1948. 10. Knut, f. 1950. 11. Ruth Evelyn, f. 1952. Jakob Dalen solgte 1941 eiendommen til ''Jostein Ljøsterød'' (om ham se [[Ljøsterød#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C21.29|gnr. 123, bnr. 1]]). Denne solgte igjen 1953 til

''Hans Martin Halvorsen'' 1953 –. Drosjeeier, f. 1910, d. 1997, g. 1932 m. Anna Augusta Meyer, f. 1914, d. 1999. Barn: 1. Ragnhild, f. 1932. 2. Ernst, f. 1934, g. 1958 m. Mariane Dalen, f. 1941, d. 2014. 3. Yngvar, f. 1938, d. 1974. 4. Gunnar Arne, f. 1941, g.m. Evy Mangelrød, f. 1945, d. 2013. 5. Rolf, f. 1945. 6. Eva, f. 1948. Halvorsen eier også bnr. 48 (s. d.).

===Bruksnr. 47, Ekenes (skyld 3 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 37 og bebygd av ''Søren Martin Ljøsterød'' (hans personalia, se [[Ljøsterød#Bruksnr._6|gnr. 123, bnr. 6]]). Etter hans død 1946 hadde enken ''Karen Ljøsterød'' (d. 1966) eiendommen til 1964, da hun solgte til ''Josef Jensen'', f. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; han hadde tidligere vært forpakter på Skoli.

===Bruksnr. 48, Stenberg (skyld 2 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 37 og av Alma Gallis solgt til ''Jostein Ljøsterød'' (hans personalia, se [[Ljøsterød#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C21.29|gnr. 123, bnr. 1]]). Denne solgte igjen 1953 til ''Hans M. Halvorsen'' (om ham, se ovfr. bnr. 46).

===Bruksnr. 49, Sagtun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. éi 1947 og av Ingvald J. Liverød for kr. 1000 solgt til ''Robert Stensrud'' (om ham, se bnr. 51), som i 1956 solgte igjen for kr. 10 000 til ''Ragnar'' og ''Steinar Trollsås''. Disse solgte igjen 1962 til ''Adam Kostiuk'' (f. i Polen); etter dennes død 1973 eier enken Dagmar eiendommen.

===Bruksnr. 50, Lundheim (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1948 og tilhører ''Hvitstein skole''.

===Bruksnr. 51, Soltun (skyld 7 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 8 og av O. Strandskog for kr. 2000 solgt til

''Robert Stensrud'' 1949 –. F. 1912 i Sandar, d. 1999, g. 1936 m. Ingebjørg Liverød, f. 1912, d. 1994 (far: Ingvald Johannessen). Barn: Solveig, f. 1937, g. m. Svein Nauff f. 1930, d. 2023 Hedrum.

===Bruksnr. 52, Fossen (skyld 1 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 10 og av Hans Halvorsen solgt til sønn

''Reidar Halvorsen'' 1950–56. Kjøpte 1956 bnr. 15 (Presterød), s. d., og solgte Fossen s. å. til broren

''Magnus Hvitstein'' 1956 –. F. 1912, g. 1947 m. Gjertrud Magnhild Gjelstad, f. i Oslo 1910. Barn: 1. Bjørn, f. 1948. 2. Solfrid, f. 1950. 3. Finn, f. 1952. 4. Laila, f. 1954. 5. Magnar, f. 1957.

===Bruksnr. 53, Furuheim (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1950 og av Kristian Hønsvald solgt til

''Harald Kristiansen Hvitstein'' 1950–72. F. 1902, d. 1972. G. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt), f. 1902, d. 1989. Barn: 1. Arne, f. 1927, d. 1997, g. m. Astri Sofie Tutvedt, f. 1935, d. 2015. Arne og Astri var pedeller på Herredshuset i Andebu. 2. Edgar, f. 1931, d. 1979, g. 1954 m. Bjørg Klepaker, f. 1935, d. 1983. Etter Harald K. Hvitsteins død i 1972 eies Furuheim av enken ''Helene Hvitstein''.

===Bruksnr. 54, Bakken (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1950 og av Hans Halvorsens enke, Hilda Halvorsen, i 1969 solgt til sønnen ''Trygve Halvorsen'', f. 1918; ugift.

==Husmenn==

I 1688 nevnes at ''Gunnar'' Hvitstein-eie får datteren Gunhild; samme år dør hans kone, antagelig i barselseng. ''Lars'' Hvitstein-eie får 1696 sønnen Erik, og i 1714 hører vi at ''Halvor'' sammesteds får en sønn Ole, som dør samme år.

''Ula'' (ofte feilaktig skrevet Ulla, Ullen eller Ugla) må ha vært plass på 1700-tallet. I 1734 nevnes ''Søren'' Ula, som da får datteren Gunhild. I 1751 bygsler ''Knut Østensen'' Ula av Frans og Just Anderssønner. Dette er antagelig den Knut som sammen med hustruen Margrete nevnes en rekke ganger som husmannsfolk utover i 1750-åra; i 1763 omtales også datteren Anne Knutsdatter, som da er «hjemkommet fra Øvre Holand». I 1764 og 66 nevnes som «husfolk i Ulen» også ''Bent'' og hustruen Anne. Ula blir på 1800-tallet skilt ut som eget bruk, se bnr. 16. I 1773 står som husmann på Hvitstein ''Knut Olsen''.

Vi hører så ikke om husmenn under Hvitstein før i 1865; da er det husmannsfolk på 3 plasser: I ''«Klarinelykka»'' under bnr. 19 (Oppitraet) finner vi som husmannskone med litt jord enken ''Anne Klarine Olsdatter'', f. i Hedrum i 1807, d. 1879. Sammen med henne bodde sønnen Hans Kristian Hansen, da 17 år gl. I ''«Lisbetstua»'' under bnr. 8 bodde Anne Elisabet Kristoffersdatter, f. i Hedrum, 56 år gl., enke etter Amund Andersen Hvitstein; også hun hadde litt jord. Hos henne bodde da sønnene Johan Anton, f. 1849 og Abraham, f. 1854. I ''«Åsene»'' under bnr. 14 (Grindhaugen) bor ''Kristen Olsen'' som husmann med litt jord 70 år gl., og hustruen Anne Marie Hansdatter, 63 år. Det hadde gått sterkt nedover økonomisk for Kristen; se om ham, hans familie og hans skjebne ovfr. i avsnittet «Halvdel 2 etter 1732, Bruk 2».

Askjem

2026-04-04T15:04:19Z

HansAnders: /* BRUK 1 b.a */

'''18 Askjem'''

'''Navnet''' uttales ''a`ssjemm'' og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form ''Askheimr'' eller ''Askeimr'', av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — ''Torbjørnrød'' av mannsnavnet ''Torbjørn'' og ''ruð''.

'''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.

'''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 5
| | 12 kuer, 4 stuter
| | 8
| | 20
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 4
| | 12 kuer
| | 4
| | 10
| |
| | 60
| |Sår 16 t, trær 5t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3
| | 18
| |
| | 10
| |
| | 60
| |3 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 18 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| | 16 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| | 14 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 5 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 20
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ⅛ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 27 t havre, 22 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+3 plasser)
| | 8
| | 37
| |
| | 36
| | 2
| | 373 skpd.
| | 2 t hvete, 2 t rug, 4 ⅝ t bygg, 33 t havre, 36 t poteter
| | 6 à 8 8 7 à 8 4 à 7 5
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 8
| | 25
| | 11
| | 20
| | 2
| |
| | 2 t hvete, 3 ¼ t rug, 6 ¼ t bygg, 33 t havre, 30 ½ t poteter, ¼ t vikker, 60 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5
*1888: 4
*1904: 7
*1950: 22

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 50
*1865: 42
*1891: 24

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage.
*1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.

==Bruk 1==

''Henrik Erikssøn'' 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen

''Erik Henrikssøn'' 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen

''Mads Eriksen'' 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.

I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru ''Karen Winther'', som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.

Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover ''Helge Halvorsen'', muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.

I 1742 ble Askjem kjøpt av

premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.

I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.

I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.

M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen syden for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»

''Mikkel Nilsen'' 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn ''Nils Mikkelsen'', som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.

''Hans Mikkelsen'' 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen [[Nes]] i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (1/8 av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (1/8 av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).

===BRUK 1 a===
''Nils Hansen'' 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn

''Mikkel Hansen'' 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til [[Søndre Holt]], se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn

''Hans Mikkelsen'' ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.

''Kristoffer Iversen'' 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.a====
''Hans Hansen'' 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821, d. 1896, g. 1859 m. enkem. Anders Kristiansen Korsebrekke u. Fossnes i Arendalsogn f. 1815, d. 1876. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen [[Stålerød]] (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

====BRUK 1 b.b====
''Ingebret Ingebretsen'' 1824—26. F. 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til

''Anders Eriksen'' 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen [[Nes]] (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.

''Ole Pedersen'' 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen [[Møyland]], se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se [[Møyland]], bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

==Bruk 2==

''Kristen Erikssøn'' 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen
''
Anders Kristenssøn'', f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 farens gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se [[Skarsholt]]. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til [[Østre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lefsrød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3).

Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var

''Halvor Gulbrandsen'' 1756—83. Hadde tidligere vært på [[Østre Hasås]] (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården (¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.

''Nils Halvorsen'' 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården (¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Kristoffer Jakobsen'' 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.

''Henrik Kristoffersen'' 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, [[Nes]] i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,

''Jakob Kristoffersen'' 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til ''Kristoffer Henriksen'' på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.

===BRUK 2 b===
''Nils Halvorsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn

''Henrik Kristoffersen'' 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen

''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,99)===

Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.

Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).
[[Fil:018.001.001.jpg|mini|Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.]]

''Mathias Hansen'' 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. 1924 på Torp. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895 på Vestre Hallenstvedt. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

''Edvard Olsen'' 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn
[[Fil:018.001.002.jpg|mini|Borrone malt under krigen (1941) av Helga Gunnarsen]]
''Arne Askjem'' 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Torvald Trevland, f. 1935, d. 20002 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet. Arne drev gården tradisjonelt og flittig i alle år, med melkekyr, korn- og grassproduksjon samt poteter og kålrabi, men uten særlig endringer på bygningsmassen. Det ble fra ca. 1977 påbegynt et større utsalg av tomter fra gården, som utgjorde ialt 68 stk. og ca. 98 mål av eiendommen. Han overdro gården til sin sønn

''Arne Evard Askjem'' 1980—99. Arne Edvard fortsatte gårdsdriften mye på sammr vis, men fornyet gården ved å rive den gamle låven i 1983 og bygge ca 500 m2 nytt fjøs for melkekuer, og anla et gjødsellager på 790 m3. Dessuten ble framhuset så og si totalrenovert i 1991 ved at 2/3 av framhuset ble revet ned og 1/2 del av huset fikk utgravd kjeller. Tømmerkassen i 1/3 fikk bestå, mens hele huset ble oppgradert, og nytt inngangsparti kom på plass mot gårdsplassen. Se bilde;[[Medium:018.001.004.jpg|Framhuset i Borrone.]]Barn 1. Odd Kenneth, personalia se nedenfor. 2. Mai Kristin Askjem f. 1979, bosted Askjemfeltet, har 2 barn: Idde Sofie Klingen, f. 2000, og Alexandria Askjem Allerød, f. 2005. Overlot i sin tur gården til sin sønn, utenom tomtefeltet som ble delt mellom Anni Merete og Arne Edvard. Er bosatt i Ølen ved Haugesund.

''Odd Kenneth Askjem 1999—2012.'' F. 1975 Andebu, g. 1997–2008 m. Tove Iren Nilsen, f. 1977 Stokke, datter av Gunnar Nilsen f. 1949 og Inger B. Nilsen, f. 1951, d. 2008. Barn 1. Odd Jonas N. Askjem, f. 1996, snekker, bosted Andebu. 2. Ida Marie N. Askjem, f. 1999, elev ved Sandefjord vgs. bosted Andebu. 3. Jon Henrik N. Askjem, f. 2003, elev ved Andebu skole. Odd Kenneth begynte en mer intensiv drift av gården ved i tillegg å forpakte andre gårder, starte med gris og utvide besetningen av dyr og øke fjøsarealet. Se bilde;[[Medium:018.001.005.jpg| Driftsbygningen i Borrone.]] Forpaktet :
2001-2003 Gravdal (Gnr. 2, bnr.1 og 2). 2000-2008 Bjure (Gnr.1), Hagen (Gnr. 16 bnr.28), Søndre Holt (Gnr. 3) og Skjeggerød (Gnr. 16 bnr.6).
1999 – 2001: Hadde ca 16 melkekuer og 20–30 ungdyr.
2001 – 2003: Storfe og ammekuer i alt ca. 80 dyr.
1999 – 2003: Drev først med gris på Gravdal og flyttet besetningen hjem i 2003.
2003 – 2012: Etablerte 28 fødelinjer for gris, samt plass for smågris pluss slakteavdeling.
2003 – Restaurerte ca 550 m² av drftsbygningen.
2004 – Nybygg på ca 400 m² for griseproduksjon.
Odd Kenneth er utdannet elektriker og deleier i SET Elektro AS. Har vært klubbrådgiver i 4H i 6 år og er særlig interessert i jobb og jakt, fiske og friluftsliv. Han solgte gården for 6,65 mill kr. til
[[Fil:018.001.000.jpg|mini|Askjem bnr. 1 Borrone.]]

''Alf Solberg'' 2012—. F. 1988 Holmestrand, sønn av Anne Flåten, f. 1964 i Nykirke, og Bengt Solberg, f. 1962 i Holmestrand. Samboer 2011 m. Karianne Skilbred Lunde, f. 1993 i Re, datter av Janne Skilbred, f.1969 i Høyjord, og Vidar Lunde, f. 1965 i Ramnes. Alf Solberg flyttet til Andebu 2012, driver med 600 slaktegris pr. innsett, ialt ca. 2100 gris pr. år og forpakter i tillegg til egen jord ca. 450 mål for grassproduksjon beliggende i Hof, Re og Andebu. Driver ellers med leiekjøring av landbruksmaskiner og brøyting for vegvesenet, samt deltar i div. montasjejobber. Har planlagt utbygging av 840 m² fjøs for ammekuer i 2016. Har tilleggsisolert hele framhuset samt påbygget 30 m². Har vært styremedlem i Botne og Hillestad Bondelag 2009–13, leder for Botne og Hillestad bygdeungdomslag 2010–12, samt leder av hovedkomiteen for høstarrangementet og er leder i Andebu Bondelag fra 2014–. Har også et staselig gulvur som oldefar til kona, Halvor Ouff har laget i 2003. [[Medium:018.001.003.jpg|Se bilde her.]]

Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.

'''Marknavn:''' Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. '''Avling:''' Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2016 av bruksnr. 1.====

* '''Bebyggelse:'''Endringene i bebyggelsen er beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene, og både framhus og driftsbygning er revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er intensiv, lagt over fra dyr til griseproduksjon og nærmere beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,54)===

Kalt ''Nordigården.'' I mange år tingsted og skysstasjon.

Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier),
[[Fil:018.002.001.jpg|mini|200px|Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.]]
''Andreas Andersen Askjum'' 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, d. 1938, g. 1882 m. gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen
[[Fil:018.002.003.jpg|mini|Askjem bnr.2 Nordigården på 1980-tallet. Bygningene er oprinnelig fra 1780-tallet. Det var en tid skyss-stasjon på gården og det lille huset til høyre ble da brukt til overnatting. Foto; Arvid Askjem]]
''Anders Andreassen'' 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, d. 1995, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av [[Andebu prestegård]]). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, d. 1991 i Windholk, S.W. Afrika, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, d. 1987, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.

Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til

''Johan Hasås'' 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, d. 1982, g. 1932 m. enken etter foreg. bruker, Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, d. 2019, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930, d. 2008; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til

''Erik Rivelsrød'' 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også [[Ruelsrød]], bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, d. 2005, se ndfr. I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.

''Martha Furuheim'' 1971—87, f. 1918, d. 2005, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se [[Myre]], bnr. 18).

''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987—2004. Personalia; se bnr. 55.[[Askjem#Bruksnr._55.2C_.22Knopen.22.2C_Askjemveien_59_.281.2C80_m.C3.A5l.29|Knopen]]
[[Fil:018.002.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.2 i 2015.]]

''Ståle Kvernsmyr'' 2004–. F. 1972 Andebu, bonde og sjåfør/anleggsarbeider, sønn av Birgit og Kåre Kvernsmyr, g. 2000 m. Majken Bø, skilt 2010. Majken er f. 1975 i Andebu, datter av Øystein Bø og Cath Bodil Bø. Ståle er samboer m. Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975 i Høyjord, hjelpepleier, datter av Arnfinn og Elisabeth Lindås, Høyjord. Barn 1. Andrea Bø Kvernsmyr, f. 1995, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. 2. Elise Bø Kvernsmyr, f. 1999 i Andebu, d. 2009 i Andebu, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr.
Ståle driver enkeltmannsforetak, holder på med snøbrøyting og er spesielt interessert i ski- og snøscootersport.
[[Fil:018.002.000.jpg|mini|Askjem bnr.2 .]]
Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.

'''Marknavn:''' Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.

'''Antikviteter:''' 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke, hvilket nå er blitt gjort), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 2.====

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m², og andre trinn i 1993 med 150 m². Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987–90, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.
* '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlighetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.

====Bruksnr. 2 Tomt nr. 1====

Opprettet 1960 for hyttetomt til ''Edel Marie Svensen''.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,86)===

Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,

''Hans Kristian Kristoffersen'' 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til

[[Fil:018.003.001.jpg|mini|200px|Fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike]]
''Edvard Hansen'' 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen

''Hans E. Askjem'' 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor på Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor på Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.

I 1911 ble utskilt bnr. 11, i 1918 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen

''Einar Askjem'' 1948–80. F. 1913, d. 2003, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918, d. 2003. 4 barn: 1. Hans Georg, f. 1949, produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon, g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kasbo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold, f. 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn
[[Fil:018.003.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.3 sett fra vest.]]

''Sverre Askjem'' 1980–. F. 1957, bonde og miljøarbeider, g. 1983 m. Kari Synøve Vestøl Askjem, f. 1961 i Fredrikstad, datter av Reidar Vestøl, f. 1930 i Vegnsdal, og Gudrun Mathiesen Vestøl, f. 1928 i Fredrikstad, d. 1994, bosted Tønsberg. Barn 1. Annelise Askjem, f. 1985 i Andebu. 2. Øyvind Askjem, f. 1988 i Andebu, ingeniør. 3. Andreas Askjem, f. 1993 i Andebu, student. 4. Håvard Askjem, f. 1995 i Andebu, student. 5 Karen-Marie Askjem, f. 2001 Andebu, skoleelev. Sverre Askjem driver et enkeltmannsforetak og er utdannet agronom. Har vært leder av Andebu Krf. i tre år og er spesielt interessert i familieliv, friluftsliv og veteranbiler. Har som en kuriositet samlet Fanta-flasker fra forskjellige land, se foto: [[Medium:018.003.005.jpg|Fanta-samling.]]
[[Fil:018.003.000.jpg|mini|Askjem bnr. 3 (Sørøst).]]
Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-åra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.

Gården har hatt hestevandring (som fortsatt står på gården), se bilde; [[Medium:018.003.008.jpg|Driv-verket til hestevandringen]] støpt av tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem, se bnr.1, siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.

'''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10  000 kg, kålrot 12 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 3.====
Gården har ifølge skog & landskap 184 da dyrket jord og 126 da skog i tillegg til 10 da bebygd areal, og består av mange bygninger.

* '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.
* '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 5,95)===
[[Fil:018.004.003.jpg|mini|200px|Inngangspartiet på Askjem, typisk og flott i Andebu.]]

''Jakob Kristoffersen'' solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til

''Andreas Andersen'' 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5, i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til

''Rikard O. Askjem'' 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til

''Paul Pettersen'' 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, d. 1969, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900, d. 1970. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, d. 2017, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916, d. 2000; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, d. 2009, styrmann, g. 1961 m. Randi Hellum fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, d. 2016, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, d. 2016, lensmannsbetjent, g. 1958 m. Gerd Helene Basberg f. 1928, d. 2017; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til

''Hans Sommerstad'' 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, d. 2000, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911, d. 2000. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, d. 2023, g. 1957 m. gbr. John Arthur Haug fra Stokke, f. 1930, d. 2019,; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, d. 1991, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, d. 2014, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Ramnes, f. 1949; bor på Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn
[[Fil:018.004.004.jpg|mini|200px|Låvebygningen på Askjem (Sommerstad) bnr. 4.]]

''John Magnar Sommerstad'' 1970—2018. F. 1938, bonde og snekker, har ski og orientering som kjerneinteresse, g.m. Turid Bigseth fra Sem, f. 1947, lærer, datter av Irene Bigseth, f. 1924, og Finn Bigseth, f. 1924; bosted Eik. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973 Andebu, se ndfr. 2. Ingjerd, f. 1973 Andebu, lærer, g. m. Espen Røste, f. 1973, fysioterapeut, bosted Kongsberg. Deres barn er Synne Sommerstad Røste, f. 2005 på Kongsberg, og Simen Sommerstad Røste, f. 2007 på Kongsberg. I 2018 solgte John Magnar til eldste datter

''Bente Sommerstad'' 2018—. F. 1973 i Andebu, bioingeniør på blodbanken ved Sykehuset i Vestfold, g. m. Sigurd Hem Eid, f. 1971, lærer. 2 barn: 1. Halvard Sommerstad-Eid, f. 2010. 2. Johan Sommerstad-Eid, f. 2012.

[[Fil:018.004.000.jpg|mini|Askjem bnr. 4.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.

'''Marknavn:''' Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 4.====

Gården består ifølge Skog & Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.
* '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.

====Tomt hytte nr. 1 (0,85 m²)====
[[Fil:018.004.002.jpg|mini|Hyttetomter Askjem ved Askjemvannet sør]]
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 2 (0,60 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kåre Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 3 (0,50 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 4 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 5 (1,10 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 6 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 7 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 8 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 9 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 10 (0,45 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 11 (1,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 12 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 13 (1,00 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 14 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 15 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til ''Hans og Borghild Sommerstad'' og ''Gunnar Sommerstad'' 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 16 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 17 (0,98 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.

====Tomt hytte nr. 18 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.

====Tomt hytte nr. 19 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.

===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun===

Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av ''Hans Anton Hansen'' 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se [[Nordre Haugan]], bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se [[Døvle]], bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte ''K. Hotvedt'', Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntatt uthusbygningen) til ''Kamilla Revå'' (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløpig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av

''Julianna Storfjell'' 1960–82. F. 1905, d. 1991. Eiendommen ble overtatt av

''Marit Antonsen Storfjell'' 1982–2024. Barn: 1. Birgitte f. 1977, 2. Fredrik f. XXXX. Hun solgte til dattera

''Birgitte Storfjell'' 2024–. F. 1977, butikkmedarbeider. Tidligere samboer med Anders Lunde fra Lunde i Hedrum (nå Larvik kommune). Barn: 1. Julianne Birgitte Storfjell f. 2000.

===Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)===

Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til ''Edvard Hansen'', eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra ''Edv. Hansens enk''e og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til ''Ole A. Gravdal'' (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til ''Hans Anton Hansen Askjem'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). Parten gikk så over til dennes sønner ''Nils og Jørgen Askjem'' (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege ''Kaare Reitan''. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av ''Andreas Andersen for'' kr. 280 solgt til sønnen ''Anders Andreassen.'' Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.) med ''Erik Rivelsrød'', ''Martha Furuheim'' og ''Kåre og Birgit Marie Furuheim ''som eiere.

===Bruksnr. 8 Plassen (skyld 56 øre)===

Kalt Plassen.

Dette jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11 med ''Thor Hotvedt'', ''Karin Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' som eiere).

===Bruksnr. 9 Vesleeng (skyld 40 øre)===

Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til ''Hans Anton Hansen''. Videre som bnr. 8. Se ovenfor.

==='''Bruksnr. 10''', Tunheim===
[[Fil:018.010.001.jpg|300px|mini|Tunheim sett fra nord.]]
Het tidligere Nygård.

Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av ''Anders A. Askjem'' for kr. 1800 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (personalia, se [[Møyland]], bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn

tannlege ''Kaare Reitan'', Oslo 1950—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter

''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974—1996. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.

''Andebu kommune'' 1996–98.

''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 1998–2008.

Karin Dahl, f. 1951 Ramnes, førskolelærer, giftet seg 2.gang i 1983 med Sigbjørn Myhre, bygningsingeniør, født 1954, se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. De bygde i 1985 enebolig i Hasselveien 6 i Askjemfeltet, gnr. 18 bnr. 39 fnr.1, og flyttet dit. Askjemveien 44 som ble bygd av Thor Hotvedt og Karin i 1975, ble leid ut 1986 – 2007. I 1997 solgte de Hasselveien 6 og flyttet til Tunheim. Barn: 1. Håvard Myhre, se under. Sigbjørn og Karin flyttet til Askjemveien 44 etter å ha solgt Tunheim til sønnen Håvard i 2008. Personalia se også [[Andebu_prestegård#Bruksnr._11.2C_.C3.85sg.C3.A5rd_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Åsgård", gnr. 16. bnr.11.]]

''Håvard Myhre'' 2008–. F. 1984, har teknisk fagskole, er daglig leder i eget anleggsfirma med 16 ansatte, er opptatt av idrett. Gift 2010 med Susann Fevang, spesialpedagog, født i 1986 (se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården, gnr. 16. bnr. 92.]]), lærer ved Byskolen barneskole i Sandefjord. Barn: 1. Hans f. 2014 i Andebu. 2. Henni f. 2017

Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog iht. opprinnelig bygdebok. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre.

Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980–85. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988–97 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gnr. 16 bnr. 7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gnr. 44 bnr. 3. 1992?–1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gnr. 18 bnr. 1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 10.====

Tunheim består idag ifølge Skog & Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år.

* '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.
* '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)

===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===

Denne parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til

''Reidar Askjem'' 1938—68. F. 1903, d. 1985, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908, d. 1987. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn

''Leif Richard Askjem'' 1968—2013. F. 1941, pensjonert landpostbud, flyttet til Vivestad i 2013, byttet bolig med sin sønn Øystein, se foto; [[Medium:018.011.001.jpg|Laftet hus med grass på taket, Vivestad.]] g. 1966 m. Thorund Lunde, f. 1945 i Vivestad, datter av Ella og Øystein Lunde fra Vivestad. Barn 1. Rune , f. 1966 Sem, koordinator i postverket, samboer m. Heidi Nilsen, f. 1966, revisor; bosted Andebu. 2. Frode, f. 1969 i Andebu, mekaniker og bonde, g.m. Tone C. Askjem, f. 1966, ekspeditør; bosted Vivestad. 3. Øystein, f. 1971 i Andebu, se ndfr. Bnr. 11 ble i 2013 solgt til yngste sønn

''Øystein Askjem 2013–.'' F. 1971 i Andebu, R.O.V. supervisor (operatør av fjernstyrt undervannsbåt), samboer m. Hilde Bårseth, f. 1977, tannlegeassistent; bosted Andebu, tidligere Vivestad.

===Bruksnr. 12, Rønning (skyld 50 øre)===

Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til

''Anton Trolldalen'' 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, d. 2009, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, d. 2013, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912, d. 1984; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, d. 2019 sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927, d. 2016; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. 11 («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn

''Håkon Trolldalen'' 1950—2006. F. 1912, d. 2009, sagbrukseier og trelasthandler, g. 1950 m. Magnhild Trolldalen, f. Svalheim 1916 i Øvre Årdal, d .1999, bestyrerinne på Pleiehjemmet. Barn 1. Arne Trolldalen, f. 1951 i Andebu, journalist i NRK, g.m. Mette Karin Ninive, f. 1959, lærer; bosted Elverum, 2. Inger Lise Trolldalen Bastøe, f. 1952 Andebu, sykepleier, g.m. Per Øyvind Bastøe, f. 1953, avd.dir. i Utenriksdepartementet; bosted Asker. 3. Else Marie Trolldalen, f. 1960 i Andebu, sykelpeier, g.m. Steinar Jensen, f. 1959, rektor; bosted Tønsberg.

''Arne Trolldalen'', ''Inger Lise Trolldalen Bastøe'' og ''Else Marie Trolldalen'' 2006—2007.

''Therese Bakke'' 2007—2014.

''Linda Svensson'' 2014–.

Bnr. 12 og 16 har hatt en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917. Tomt for bror Ivar Trolldalen utskilt i 1951 som bnr. 23.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.

===Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter ''Inga Askjem'' 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren ''Hans Askjem'', og i 1965 av dennes enke '' Kristine Askjem'', som i 1982 for kr. 200 000 solgte til ''Elina Tobiassen'' og ''Odd Tobiassen'' som hadde det til 2006. Areal: 1,5 mål. Fra 2006 ''Per Ingar Jespersen'' (advokat) og ''Arnhild Kjellfrid Gråsletten''.

===Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)===

Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'', overtatt av Hella Trolldalen etter mannens død og senere datter Solveig Trolldalen i 1953, personalia; se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 følger fra 1975.

===Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974, ''Andebu kommune'' 1996 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 15 senere følger.

===Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)===

Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Anton Trolldalen''; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3. Overtatt av ''Sverre Askjem'' 1980.

===Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)===

Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til ''Det offentlige (Klokkergården)''; følger senere gnr. 17, bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)===

Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Kristian J. Møyland'' 1936—1982. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.

''Willy Møyland'' og ''Unni Svendsen'' 1982-1997.

''Astrid Therese Henriksen'' og ''Sven Henriksen'' 1997-2011.

''Reidar Kjær'' 2011-.

===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===

Denne skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor ''Einar Johannesen'', Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor ''Ruth Buer Johannesen'' og fra 1995 ''Haldis Buer Stamnes''.

===Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn ''Trygve Askjem'' 1944—2000. F. 1919, d. 1999, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922, d. 2000. Barn: 1. Tore, f. 1947, d. 2024, systemkonsulent, g.1971 m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g. 1974 m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet. Overtatt av ''Laila Askjem Bakke'' i 2000.

Areal ifølge Skog og Landskap: 48 da hvorav 20 da skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.

===Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta bnr. 24 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' i 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' i 1999. Sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter. Utgjør 13,3 mål.

===Bruksnr. 23, Haugen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til ''Ivar Trolldalen''. (personalia, se bnr. 12).

===Bruksnr. 24, Sagatomta (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med bnr. 22 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' 1999 sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter.

===Bruksnr. 25, Bjørnstad (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1960 og solgt til ''Håkon Trolldalen''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr.3. I 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 26, Askjem (skyld 22 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1962 og solgt til ''Reidar Askjem''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3 i 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 27, Sollia (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1965 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Arne Trolldalen'' og solgt i 1975 til ''Andebu kommune''
Etter at tomtene er arrondert, utgjør det resterende 1,5 mål til vegsystem i Askjemfeltet(1).

====Tomt nr. 1 (0,62 dekar) bnr.93====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jorun og Arne Ruud'' fra 1975 og ''Jorun Ruud Kortgård'' overtok alene i 1990. Sønn ''John Roar Kortgård'' overtok fra 1993. Tomten overført til bnr. 93.

====Tomt nr. 2 (0,69 dekar) bnr.47====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtfelt. ''Gunnbjørn Tangen'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 47, hvor personalia finnes.

====Tomt nr. 3 (0,84 dekar) bnr.43====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Oddvar Kjærås'' fra 1975 til 1993, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søìgården]]. Overtatt deretter av ''Tore og Ragne Haaland'' til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 43.

====Tomt nr. 4 (0,97 dekar) bnr.44====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jan Gerhard Nybak'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 44.

====Tomt nr. 5 (0,77 dekar) bnr.45====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Trond Gravdal'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 45.

====Tomt nr. 6 (0,84 dekar) bnr.46====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Gunnar Horntvedt'' fra 1975 til 2014. Overført s.å. til ''Kari Horntvedt'', og tomten er overført til bnr. 46.

====Tomt nr. 7 (0,79 dekar) bnr.94====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Aksel Sparre'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 94

====Tomt nr. 8 (0,34 dekar) bnr.140====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Magnar Paulsen'' fra 1977. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 140.

====Tomt nr. 9 (0,15 dekar) gnr.16 bnr.63 fnr.3====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Bent Erik Benzen'' fra 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' fra 1993 med hver sin halvdel. ''Dag og Maria Kolkinn'' fra 1996 med hver sin halvdel. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 63 fnr. 3.

===Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar)===
Utskilt fra bnr. 4 av Hans Sommerstad til ''John Magnar Sommerstad'' i 1969 og overdratt til ''Hans og Borghild Sommerstad'' 1970 og videre til deres sønn ''Gunnar Sommerstad'' i 1980 fram til 2014 og tilbakeført til broren Jon Magnar Sommerstad etter sin død i 2014.

===Bruksnr. 29, Gravdal Transformatorstasjon (2,0 dekar)===
Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Andebu Elverk'' i 1970 og overdratt til ''Andebu kommune'' 1979 og videre til ''Arne Edvard Askjem '' i 1996.

===Bruksnr. 30, Åsly (1,30 dekar)===
Utskilt fra bnr. 2 av Martha Furuheim til ''Kåre Kvernsmyr'' i 1973. Overdratt til ''Gerd Vigdis og Bjørn Olav Åsenden'' 1987 og videre til ''Birger og Judith Synnøve Persson'' som overtok i 1991 med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 31, Gravdal Renseanlegg (2,1 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem til ''Andebu kommune'' i 1975.

===Syrinveien 8 (Bruksnr. 32, Tidl. Bokeveien 8 - 0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Arne Edvard Askjem'' i 1977 og overdratt til ''Hans Kristian Hoff'' 1981 og videre til ''Else Marie Hoff'' i 1990. ''Geir Årset'' og ''Stine Hagtvedt'' overtok i 1999 med hver sin halvdel og solgte videre i 2002 til nåværende eier ''Kjell Møyland'', f. 1935 på Sem, flyttet til Andebu i 2006, nå pensjonist, har realskole og skogskole; sønn av Kristian Møyland, f. 1900, og Ellen Møyland, f. 1902. G. 1965 m. Berit Møyland, f. Stokke 1942 i Ramnes, datter av Halvor Stokke, f. 1909, og Ester Stokke, f. 1912, Vivestad. Barn 1. Kristian Møyland, f. 1967 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Hilde Mørken Wang, f. 1966, sykepleier; bosted Andebu. 2. Hallvard Møyland, f. 1969 i Andebu, innkjøper, g. m. Stine Sørhagen, f. 1970, regnskapsansvarlig; bosted Horten. 3. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973 i Andebu, arbeider med økonomi og administrasjon, g. m. Andre Halum, f. 1977, anleggsmaskinfører; bosted Andebu.

===Bruksnr. 33, Askjemfeltet 2 (68,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1978 for ''Andebu kommune'' til tomtefelt. Overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996.

==== Syrinveien 3 (Tidl. Bokeveien 3 - tomt nr. 1) - 0,80 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Reidar Møyland''.

====Syrinveien 5 (Tidl. Bokeveien 5 - tomt nr. 2) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ingolf Sparre''. Overtatt av ''Erik Sparre'' 1986 og videreført til ''Bjørn og Hilde Skatvedt'' 1996 med hver sin halvdel. Overtatt hele av ''Hilde Skatvedt'' 2008.

====Syrinveien 7 (Tidl. Bokeveien 7 - tomt nr. 3) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Geir Wegger''. Overtatt av ''Jan Aadne'' og ''Inger Hustuft Aadne'' 1995 og videreført til ''Inga Britt Hellenes'' 2005 til dd.(2015).

====Syrinveien 9 (Tidl. Bokeveien 9 - tomt nr. 4) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Finn Røyne''. Overtatt av ''Sigurd Wærås'' 1985 og videreført til ''Kristian Møyland'' og ''Beate Kihle'' 1992 med hver sin halvdel. ''Geir Hvål'' overtok i 1999 og ''Hilding Gravdal'' og ''Mona Kværne'' med hver sin halvdel til dd.(2015).

====Syrinveien 11 (Tidl. Bokeveien 11 - tomt nr. 5) - 0,73 dekar====
[[Fil:018.033.005.jpg|mini|Bokeveien 11]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Harald Skatvedt 1978-''. F. 1946 Andebu, finansrådgiver, sønn av Lars Skatvedt (Bjurebakken), f. 1912, og Hedvig B. Skatvedt, f. 1914, personalia; se [[Bjuerød#Bruksnr._7.2C_Bjuer.C3.B8dbakken_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Bjuerødbakken, (gnr.1 bnr.7)]]. G1. m. Sissel Minge Skatvedt, sekretær, f. 1948, Oslo, d. 1982 Sandefjord/Andebu, datter av Margit f. Simensen og Arnt Minge; bosted Oslo. G2. m. Gro Kjersti Skatvedt, f. Skullerud 1961 i Oslo, arbeidsleder, datter av Judith H. Skullerud, f. 1930 i Øsfold, d. 2003, og Erling Skullerud, f. 1926 i Østfold, d. 1998. Barn: 1. Kaja Skatvedt, f. 1990 i Andebu, journalist; bosted Oslo. 2. Guro Skatvedt, f. 1992 i Andebu, student; bosted Trondheim. Harald Skatvedt har assurandøreksamen og er utdannet Autorisert finansrådgiver. Har sittet i Andebu kommunestyre for Høyre og vært formann i Andebu Ungdomslag, samt sittet i styret for menighetshuset i 12 år. Er spesielt interessert i familie, hus, hytte og friluftsliv.

====Syrinveien 13 (Tidl. Bokeveien 13 - tomt nr. 6) - 1,00 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''John Ove Holte'' 1978-1983. Se også; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABV.C3.A5rvang.C2.BB|Vårvang]]

''Thor Sunde'' 1983 1988.

''Elisabeth Rørvik'' og ''Gunnar Straand'' 1988-1993.

'' Elisabeth Rørvik'' 1993-2003.

''Vivian Røvik Hernandez'' og ''Hernandez Arturo David Pulido'' 2003-.

====Syrinveien 15 (Tidl. Bokeveien 15 - tomt nr. 7) - 0,95 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Helge Myhre'' 1978-?. Se også [[Gran#Bruksnr._22.2C_Gran.C3.A5s_.28skyld_12_.C3.B8re.29|gnr. 209 bnr. 29 Granås]]. Gift med Gerd Kirsten Myhre. Barn: 1. Øystein f. 1971, bosted Horten, 2. Marianne f. 1976, gm. Thomas Odberg fra Hvarnes, bosted Oslo.

''Gerd Kirsten Myhre'' ?-2009.

''Frode Bergseter'' og ''Rita Sibylle Myhre'' 2009-2013.

''Rita Sibylle Myhre'', ''Christine Teien Bergseter'' og ''Katrine Teien Bergseter'' 2013-2013.

''Mariusz Robert Karpowicz'' og ''Malgorzata Beata Karpowicz'' 2013-.

====Syrinveien 17 (Tidl. Bokeveien 17 - tomt nr. 8) - 0,94 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Jan Erik Sparre'' 1978-2000.

''Eva Gunilla Rønnblom Henningsen'' og ''Pål Henningsen'' 2000- med hver sin halvdel.

====Syrinveien 19 (Tidl. Bokeveien 19 - tomt nr. 9) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Per Kristian Sjølyst'' 1978-1983.

''Inger Marie Hillestad'' 1983-1993.

''Monika Bjørnsrud'' og ''Hans Anders Kjærås'' 1993-1998.

''Monika Bjørnsrud'' 1998-2000.

''Vidar Kristiansen'' og ''Janne Fredriksen'' 2000-2004.

''Janne Fredriksen'' 2004-2005.

''Gry Moland Sandland'' og ''Svein Asle Sandland'' 2005-.

====Syrinveien 2 (Tidl. del av Bokeveien 2 ) - "Kinnås"====
Se Gnr.16 bnr. 58. - [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Bokeveien 2, (gnr.16 bnr.58)]]

====Syrinveien 4 (Tidl. Bokeveien 4 - tomt nr. 10) - 0,69 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Martin og Merete Sommerstad'' 1978-88. Overtatt 1988 av ''Merete Sommerstad'' 4/6, ''Henny Hillestad'' 1/6 og ''Johan Sommerstad'' 1/6. Fra 2002 ''Johan Sommerstad''. F. 1933 i Andebu, gårdbruker, d. 2013, sønn av Bredo Sommerstad, f. 1898 i Andebu, d. 1947 og Agnes Sommerstad, f. Rød 1903, d. 1975. G. m. Synnøve Sommerstad, f. Johansen 1935 i Stokke, datter av Hans Johansen Solli, f. 1900 i Stokke, og Emma Johansen, f. Bjure 1909 i Andebu. Barn: 1. Eva Sommerstad Nilsen, f. 1959 i Andebu, slakteriarbeider, g. m. Magnar Nilsen, sagbrukseier, f. 1955; bosted Stokke. 2. Bjarne Sommerstad, f. 1964 i Andebu, snekker og ordfører, g. m. Siv Marthine Martinsen, f. 1968, student; bosted Andebu. 3. Irene Sommerstad, f. 1968 Andebu, daglig leder og kokk; bosted Svinevoll Våle.

====Syrinveien 6 (Tidl. Bokeveien 6 - tomt nr. 11) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Svein Helge Bakke'' 1978-2001.

''Lise Skinnes'' og ''Bjørnar Skinnes'' 2001-.

====Syrinveien 8 (Tidl. Bokeveien 8 - tomt nr. - 18/32) ====
Se gnr. 18 bnr. 32.

====Syrinveien 10 (Tidl. Bokeveien 10 - tomt nr. 12) - 0,84 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Leif Thorbjørn Lund'' 1978-. Overført til bnr. 99 hvor personalia er opgitt.

====Syrinveien 12 (Tidl. Bokeveien 12 - tomt nr. 13) - 0,91 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Dag Skjelbred'' 1978-1992.

''Skjelbred Kran og Transport'' 1992-1998.

''Mona Solheim'' 1998-.

====Syrinveien 14 (Tidl. Bokeveien 14 - tomt nr. 14) - 0,96 dekar====
[[Fil:018.033.014.jpg|mini|Bokeveien 14]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ernst-Birger Doksrød'' 1978-. F. 1943 Andebu, pensjonert lærer, utdannet cand. real ved Universitetet i Oslo, sønn av Ragnhild Doksrød, f. 1919 i Sandefjord, og Birger Doksrød i Sandefjord, f. 1918; begge døde i Sandefjord. Han flyttet til Andebu 1976. G. 1969 m. Inger-Lise Doksrød, pensjonert lærer, f. Jørgensen 1943 i Sandar, datter av Ingrid Jørgensen, f. 1913 i Sandefjord, og Robert Jørgensen, f. 1912 i Sandefjord; begge døde Sandefjord . Barn 1. Tone Katharina Gran, f. 1971 i Oslo, tannlege, g. m. Ole Jacob Gran, f. 1970; bosted Andebu. 2. Tron Simen Doksrød, f. 1974 i Lørenskog, lege, g. m. Alfrida Doksrød, f. 1974, lege; bosted Sandefjord.

====Syrinveien 16 (Tidl. Bokeveien 16 - tomt nr. 15) - 1,02 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Gunnar Gåsland Andersen'' 1978-2002. Omfatter også gnr.16 bnr.135. ''Grethe Fevang'' og ''Rolf Fevang'' 2002-. Rolf Fevang, f. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. 1935, og Gunnar Fevang, f. 1931. Barn 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, g/sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård, 2. Maria Viik, f. 1982 Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg, 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g. m. Håvard Myhre, f. 1984, Bosted Andebu (Tunheim).

====Syrinveien 1 (Tidl. Bokeveien 1 - tomt nr. 16) - 0,11 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Rolf A. Jæger'' 1978-1999, som del av tomt, se, gnr.16 bnr.63 fnr.23, [[Andebu_prestegård#Feste_nr._26.2C_.C2.ABBokeveien_1.C2.BB_0.2C74_m.C3.A5l|Bokeveien 1]].

====Briskeveien 20 (tomt nr. 17) - 0,63 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Jan Fredriksen'' 1979 - 1984.

''Edgar Stålerød'' 1984-1998.

''Kjetil og Trine Terjesen'' 1998-2001, med hver sin halvdel.

''Inger Lise Langerød'' og ''Per Thomas Arnesen'' 2001-2002.

''Inger Lise Langerød'' 2002-2003.

''Kirsten Ruud Haugen'' 2003-2012.

''Ole-Kristian Stålerød'' og ''Elisabeth Næss'' 2012-.

====Briskeveien 22 (tomt nr. 18) - 0,76 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Ragnar Johan Aske'' 1979-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 1984-1998.

====Briskeveien 24 (tomt nr. 19) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arve Pettersen'' 1979-1980.

''Tom Pettersen'' 1980-2000.

''Tom Pettersen'' 2000-2003.

''Arne Sollund'' 2003-2004.

''Wenche Kleven Sollund'' 2004-2006.

''Lillian Løke Hvitstein'' 2006-.

====Briskeveien 35 (tomt nr. 20) - 0,86 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Alfredsen'' 1979-2002.

''Jens Morten Johannesen'' 2002-.

====Briskeveien 41 (tomt nr. 21) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Viggo Askjem'' 1979-1988.

''Kent-Ove Rystad'' 1988-2003.

''Alf Myrvollen'' og ''Synnøve Myrvollen'' 2003-.

====Granheimveien 24 (tomt nr. 22) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 som del av tomt til ''Yngvar Knippen'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABGranheimveien_24.C2.BB_0.2C8_m.C3.A5l|Granheimveien 24]]

====Briskeveien 33 (tomt nr. 23) - 0,92 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Frank Peder Johansson'' 1979-.

====Briskeveien 26 (tomt nr. 24) - 0,52 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Sverre Gallis'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]

====Briskeveien 37 (tomt nr. 25) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Vidar Skjeggerød'' 1979-1990.

''Arne og Synnøve Rugseter'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Arne Rugseter'' 1999-.

====Briskeveien 29 (tomt nr. 26) - 1,01 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Bjørnar Eriksen'' 1979-.

====Briskeveien 39 (tomt nr. 27) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thorbjørn Larsen'' 1979-1991.

''Ann Karin Johnsen Grimholt'' og ''Kjetil Øyen'' 1991-1993.

''Jens Morten Johannesen og ''Gry Kjersti Johannesen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Tine Johannesen Svendsen'' og ''Lars Johannesen Svendsen'' 2007-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 27 (tomt nr. 28) - 0,96 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Hans Hjalmar Granerød'' 1979-1985.

''Geir Hansen'' 1985-1989.

''Hjemmet for Døve'' 1989-1997.

''Øystein og Helen Elisabeth Lien'' våren 1997-1997, med hver sin halvdel.

''Per Christensen Vinje'' og ''Lill-Johanne Eilertsen'' høsten 1997-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 31 (tomt nr. 29) - 0,99 dekar====
[[Fil:018.033.029.jpg|mini|200px|Briskeveien 31]]
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Tom Pettersen'' 1979 - 1980.

''Rolf Valstad'' 1980-1990.

''Heidi og Trond Mailund'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Heidi Valstad'' 1999-.

====Briskeveien 4 (tomt nr. 30) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Magnar Sletvold'' 1979-.

====Briskeveien 6 (tomt nr. 31) - 0,80 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Knut Valstad'' 1979-2000.

''Karin Valstad'' og ''Kathe Johansen'' 2000-.

====Briskeveien 8 (tomt nr. 32) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Elisabeth Fugle Mailund'' 1980-2000.

''Kristian og Grete Sunde Rød'' 2000-.

====Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Andersen'' 1979 - 1983.

''Rigmor Elisabeth Andersen'' 1983-1999.

''John Gurijordet'', ''Laila Gurijordet'', ''John Andre Gurijordet'' og ''Heidi Nyland'' 1999-2003, med hver sin fjerdedel.

''John Gurijordet'' og ''Laila Gurijordet'' 2003-. John, f. 1946 Stokke d. 2023, flyttet til Andebu 2002, pensjonist, utdannet stuert og i posten, har handelskole, sønn av Borghild Gurijordet, f. 1921, og Kristian Gurijordet, f. 1913; begge døde. G.m. Laila Gurijordet, f. 1948 i Andebu, datter av Åse Halvorsen, f. 1914 og Olgar Halvorsen, f. 1903; begge døde, personalia se;[[Bjuerød#Bruksnr._6.2C_Gravdal_Bakeri_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Gnr.1 Bnr.6 Gravdal Bakeri.]]. Barn: 1. John Andre Gurijordet, gårdbruker, f. 1970 i Stokke, g. m. Heidi Nyland Gurijordet, kjøkkensjef; bosted Stokke. 2. Janicke Gurijordet, f. 1974, g. m. Stig Magne Hansen Gurijordet; bosted Stokke.

====Briskeveien 12 (tomt nr. 34) - 0,90 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Bjørn H. Erga'' 1980-.

====Briskeveien 14 (tomt nr. 35) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Audun Anglevik'' 1980-.

====Briskeveien 16 (tomt nr. 36) - 0,81 dekar====
[[Fil:018.033.036.jpg|mini|200px|Briskeveien 16]]
Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Jon-Henry Hoff'' 1980-1987.

''Knut Åsenden'' og ''Vigdis Vermelid'' 1987-1990.

''Knut Åsenden'' 1990-.

====Briskeveien 18 (tomt nr. 37) - 0,77 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Einar Askjem'' 1980-2000.

''Hans Askjem'', ''Ellen Sofie Askjem Kasbo'', ''Kari Øllegård Askjem Ellingsen'' og ''Sverre Askjem'' 2000-2004.

''Robert Olsrud'' og ''Mona Bøe'' 2004-.

====Briskeveien 19 (tomt nr. 38) - 0,69 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Stig Smedsrud'' 1980-1985.

''Bernt Martin Huseby'' 1985-.

====Briskeveien 21 (tomt nr. 39) - 1,11 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Svein Askjem'' 1980-2013.

'' Bjørn Erling Askjem'', ''Christine Askjem'' og ''Trond Willy Askjem'' 2013-2013.

''Rasa Sabutis Alfonsdottir'' og ''Skuli Eggertsson'' 2013-.

====Briskeveien 23 (tomt nr. 40) - 1,00 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Kjell Gjermundrød'' 1980-.

====Briskeveien 25 (tomt nr. 41) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Anne Bergan Nicolaysen Nihei'' 1980-1993.

''Leif Espen Jonsrud'' 1993-2012.

''Morten Jonsrud'', ''Christoffer Jonsrud'', ''Irene Jonsrud Kjøs'', ''Eva Jonsrud'', ''Tove Jonsrud'' og ''Vibeke Jonsrud'' 2012-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 2012-.

====Eikeveien 2 (tomt nr. 42) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Hans Johan Lind'' 1981-.

====Eikeveien 4 (tomt nr. 43) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Terje Holm'' 1981-.

====Eikeveien 8 (tomt nr. 44) - 0,79 dekar====
[[Fil:018.091.001.jpg|mini|200px|Eikeveien 8]]
Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 1981-. Opprettet som bnr 91 i 2005 etter kjøp av grunn fra Arne Edvard Askjem.

====Eikeveien 10 (tomt nr. 45) - 0,85 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Frank Robert Gaasholt'' 1981-.

====Eikeveien 14 (tomt nr. 46) - 0,78 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Rolf Otto Sommerstad'' 1981-.

====Eikeveien 16 (tomt nr. 47) - 0,62 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-.

====Eikeveien 18 (tomt nr. 48) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Tom Moland'' 1981-.

====Eikeveien 3 (tomt nr. 49) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001.

''Jarle Kjeldsen'' 2001-2004.

''Bente Mørken Nilsen'' og ''Kurt Morgan Nilsen'' 2004-2010.

''Kurt Morgan Nilsen'' 2010-2013.

''Anders Martin Granberg Andersen'' og ''Aliki Del Carmen Evensen'' 2013-.

====Eikeveien 1 (tomt nr. 50) - 0,15 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu Kommune'' 1995-1998.

''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Eikeveien 12 (tomt nr. 51) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Arne Askjem'' 1981-.

====Briskeveien 2 (tomt nr. 52) - 0,76 dekar====
[[Fil:018.033.052.jpg|mini|Briskeveien 2]]
Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arnt Stålerød'' 1982-1994. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Ragna Stålerød'' 1994-2000. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Hans og Bjørg Elisabeth Myhre'' 2000-, med hver sin halvdel. Hans Myhre, f. 1938 i Andebu, snekker, har Andebu Praktiske Framhalsskole, sønn av Marta Myhre, f. 1909, og Hilmar Myhre, f. 1906, personalia, se ; [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Gnr. 69 Bnr. 4. «Nordigården»]]. G. 1963 m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940 i Andebu, datter av Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 i Ramnes(368-2) og Edvard Gran, f. 1912 i Andebu, personalia, se [[Gran#Bruksnr._5_.28skyld_mark_4.2C30.29|Gnr. 9 Bnr. 5. «Nedistua.»]]. Barn: 1. Hans Marius Myhre, f. 1973 i Andebu, bosted Andebu. 2. Jostein Myhre, f. 1975 i Andebu, g.m. Anette Skarsholt, f. 1982, helsefagarbeider; bosted Andebu.

====Briskeveien 1 (tomt nr. 53) - 0,31 mål====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984.

''Martin og Asora Vesetrud'' 1984-1996.

''Asora Karete Vesetrud'' 1996-2001.

''Thorolf Vesetrud'' 2001-2006.

''Grethe Moland Hansen'' og ''Kjell Hansen'' 2006-.

====Briskeveien 3 (tomt nr. 54) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Bjørg Marit (Molvik) Andersen'' 1982-.

====Briskeveien 5 (tomt nr. 55) - 0,79 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Tor Almgren'' 1982-1983.

''Andebu kommune'' 1983-. Slettet 1983.

====Briskeveien 7 (tomt nr. 56) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Viggo Skarsholt'' 1982-.

====Briskeveien 9 (tomt nr. 57) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Else Bjørg Hotvedt'' og ''Kent Rystad'' 1982-1988, med en halvdel hver.

''Else Bjørg Hotvedt'' 1988-2000.

''Mareno Berntzen'' 2000-2005.

''June Beatrice Haig Zeiner'' 2005-2011.

''Andreas Lie'' og ''Lise Langseth'' 2011-.

====Briskeveien 11 (tomt nr. 58) - 0,91 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Karl Einar Løverød'' 1982-2002.

''Jekaterina Haugen'' og ''Inge Haugen'' 2002-.

====Briskeveien 13 (tomt nr. 59) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Eva Aasenden Reitan'' 1982-.

====Briskeveien 15 (tomt nr. 60) - 0,92 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Jan og Åse-Miriam Smidsrød'' 1983-2013.

''Kine Hvistendahl Skjelbred'' og ''Johann Gudmundsson'' 2013-.

====Briskeveien 17 (tomt nr. 61) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Per Roger Madsen'' 1983-1989.

''Ingrid Nedreberg'' 1989-2003.

''Leif Nedreberg'' 2003-2006.

''Kari Oline Haus'' 2006-2012.

''Ingrid Johanne Nedreberg'' og ''Anna Lena Nedreberg'' 2012-2012.

''Kjell Harald Nesengmo'' og ''Rita Iversen'' 2012-.

====Eikeveien 6 (tomt nr. 62) - 0,75 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Grete-Torild Risdal'' 1983-2011.

''Trond Jensen'' og ''Lise Jensen'' 2011-.

===Bruksnr. 34, Bokeveien 2 ( 16/58)===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1978 som tillegg for ''Odd H. Kolkinn'' i forb. m. arrondering av gnr.16 bnr. 58.[[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]]

===Bruksnr. 35, Furuveien Øst ===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1979 for tomter og overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996-.

====Furuveien 3, (tomt nr. 1) - 1,07 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Magnar Almenning'' 1983-2003.
''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2003-2005. Andel.

''John Robert Ingemar Karlsson'' og ''Elisabeth Jensen'' 2005-2008.

''Jan Kåre Undrum'' 2008-.

====Furuveien 5, (tomt nr. 2) - 1,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Frank Karlsen'' 1983-1995.

''Knut og Lise Jørnsen Herland'' 1995-2000.

''Knut Herland'' 2000-.

====Furuveien 7, (tomt nr. 3) - 1,21 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Kis Amund og Britt Aase Lindhjem'' 1983-1985.

''Astrid Vexal Hamer'' 1985-1987.

''Trond Kvam'' 1987-1989.

''August Wikstøl'' 1989-1989.

''Kjell Madsen'' og ''Randi Elisabet Haugen'' 1989-1998, med hver sin halvdel.

''Karin Moland'' og ''Roy Moland'' 1998-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 9, (tomt nr. 4) - 1,16 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Oddgeir Annar Pettersen'' 1983-1991.

''Torill W. Pettersen'' 1991-2001.

'' Oddgeir Annar Pettersen'' 2001-.

===Bruksnr. 36, Askjemfeltet 2 (8,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1980 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' i 1987, med hver sin halvdel.

====Eikeveien 16, (tomt nr. 1) - 0,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 47.

====Eikeveien 18, (tomt nr. 2) - 0,62 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Tom Moland'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 48.

====Eikeveien 11, (tomt nr. 3) - 0,71 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Kjell Hovde'' 1981-2006.

''Ronny Schröder'' 2006-2012.

''Thomas Overvik'' og ''Annette Gaasholt'' 2012-.

====Eikeveien 9, (tomt nr. 4) - 0,83 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Øystein Bøe'' 1981-1984.

''Liv Lysøbakk'' og ''Jan Roaldset'' 1984-2004.

''Sandra Marie Ydse'' og ''Narve Kristian Ydse'' 2004-2012.

''Narve Kristian Ydse'' 2012-.

====Eikeveien 7, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====
[[Fil:018.036.005.jpg|mini|200px|Eikeveien 7]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Arild Dahl'' 1981-1993.

''Nils Anton og Alvhid Kjærås'' 1993-2004, med hver sin halvdel.

''Unni Helene Steidel'' og ''Jan Skoie'' 2004-2005.

''Solveig Beate Andersson Karlstrøm'' 2005-.

====Eikeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,63 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Bent Muller-Nilssen'' 1983-2003.

''Anne Cecilie Hytten'' og ''Hans-Thorleif Hytten'' 2003-.

====Eikeveien 3, (tomt nr. 7) - 0,42 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001. Se bnr.33 fnr. 49, Eikeveien 3

====Eikeveien 1, (tomt nr. 8) - 0,60 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu kommune'' 1995-1998.

''Andebu kommunale stiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Briskeveien 1, (tomt nr. 9) - 0,45 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984, se bnr. 33 fnr. 53 Briskeveien 1.

====Briskeveien 3, (tomt nr. 10) - 0,06 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Bjørg Marit Molvik'' 1982-, se bnr. 33 fnr. 54 Briskeveien 3.

===Bruksnr. 37, "Lauvåsen" - Askjemveien 60 (2,2 dekar)===

Utskilt av Anne Merete Fasting Reitan Parker fra bnr. 6 og overdradd til ''Knut Moland'' 1981.
[[Fil:018.037.015.JPG|200px|mini|Gnr. 18 bnr. 37 Lauvåsen]]
Knut Moland, f. 1949, montør, sønn av Edvald Moland, f. 1915, d. 1981, og Ambjørg Othilde f. Skatvedt 1920, d. 1997, personalia se [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre Moland]].
G. m. Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu, hjelpepleier i vernepleien, datter av Jakob Kjærås, f. 1911. d. 1996, og Åse Kjærås, f. Skjelland 1914, d. 2013, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Kjærås kalt "Sø`igården"]]. Barn: 1. Gry Moland Sandland, f. 1976 i Andebu, barnevernspedagog, g. m. høvleriformann Svein Asle Sandland, f. 1966 i Tønsberg; bosted Andebu. 2. Jørgen Moland, f. 1980 i Andebu, agronom/fagarbeider, g. m. Ingvild Haugo Moland, f. 1980, barnehageassistent; bosted Andebu. 3. Asgeir Moland, f. 1984 i Andebu, innkjøper Carlsen/Fritzøe, sambo m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande, resepsjonist, datter av Anne og Harald Bråthen fra Sande; bosted Andebu. Knut Moland har vært aktiv skytter og innehar 4 Vestfoldmesterskap, hvorav 3 er i seniorklassen. Se bilder av premiene; [[Medium:018.037.016.JPG|skyttermedaljer fra mesterskap]] og [[Medium:018.037.017.JPG|merker og skyttermedaljer fra militæret]]. Har også drevet med elgjakt i en 25-års periode, og innimellom noe rådyr- og harejakt. Er særlig opptatt av antikviteter, gamle sykler og motorsykler, spesielt Tempo Villiers. Eier også en Triumph sportsbil. Se bilder; [[Medium:018.037.018.JPG|Tempo 1951.]] og [[Medium:018.037.019.JPG|Triumph Herald 1961.]]

===Bruksnr. 38, Askjemfeltet 3 (22,5 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987, med hver sin halvdel.

====Hasselveien 5, (tomt nr. 1) - 0,80 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Elin K. og Terje Larsen'' 1984-1989.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1989-1991, med hver sin halvdel.

''Roar Gulli'' 1991-1997.

''Erik Axelsen'' og ''Mona Bøe'' 1997-2005, med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen'' 2005-.

====Hasselveien 7, (tomt nr. 2) - 0,90 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Egil Bråvold'' 1984-1991.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1991-2002, med hver sin halvdel.

''Jan Tore Johannessen'' og ''Anita Johnsen'' 2002-2005.

''Oddbjørn Lea'' og ''Siv Marit Hynne Lea'' 2005-.

====Hasselveien 9, (tomt nr. 3) - 0,85 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Reidar Olav Lund'' 1984-1993.

''Hans Kristian Linnestad'' og ''Linda Sørensen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Freddy Rasmussen'' og ''Solveig Renate Hem'' 2007-.

====Hasselveien 10, (tomt nr. 4) - 0,20 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Kåre Pettersen'' og ''Rahnja E. Pettersen'' 1984-1989, med hver sin halvdel.

''Rahnja E. Andreassen'' 1989-2012.

''Rahnja E. Eriksrød'' 2012-.

====Hasselveien 3, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Marianne Hillestad'' 1985-1989.

''Anton og Henny Hillestad'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad'' 2008-.

====Furuveien 45, tidl. Askeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Finn Arne Aadne'' og ''Ingveig Skatvedt'' 1985-1989, med hver sin halvdel.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Tom-Olaf Brynjulfsen'' og ''Nina Hunsrød'' 2008-2010.

====Furuveien 46, tidl. Askeveien 6, (tomt nr. 7) - 0,80 dekar====
[[Fil:018.038.007.jpg|mini|200px|Askeveien 6]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Jan Hvitstein'' 1985-1997 og solgt til,

''Britt Røed Lohne'' og ''Bent Dyrøy Lohne'' 1997-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 47, tidl. Askeveien 7, (tomt nr. 8) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Bjørn og Helga Nystuen'' 1985-2012, med hver sin halvdel og solgt til

''Kristin Hove-Ødegård'' og ''Kjetil Svendsrød'' 2012-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 49, tidl. Askeveien 9, (tomt nr. 9) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Magne Ivar Sommerstad'' 1985-1989 og solgt til

''Svein Knutsen'' 1989-2012.

20.06.2012 - Solgt til ''Sigurd Hem Eid og Bente Sommerstad''

====Furuveien 44, tidl. Askeveien 4, (tomt nr. 10) - 0,86 dekar====
Senere bnr. 127.
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Ole Kristian Kjærås'' 1985-1998.

''Ole Kjærås'' 1998-2007.

''Rigmor Kjærås'' 2007-.

====Hasselveien 2, (tomt nr. 11) - 0,05 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen'' 1985-2012.

====Furuveien 43, tidl. Askeveien 3 (tomt nr. 12) - 0,95 dekar====
Senere bnr. 125.

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Ellinor Eilertsen'' 1985-1999, som var enke etter lensmannsbetjent Eilertsen ved Andebu Lemsmannskontor.

''Vigdis Vermelid'' og ''Arnt Rolf Dahl'' 1999-2006, med hver sin halvdel.

''Arnt Rolf Dahl'' 2006-2008. Personalia for Arnt Rolf Dahl; se [[Kleppan#Bruksnr._15.2C_Hauen_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Hauen", Gnr. 91, bnr. 15]]

''Helene Merete Rød'' og ''Magnar Rød'' 2008-. Magnar Rød ,f. 1946 på Rise i Stokke, pensjonert gårdbruker, flyttet til Andebu i 2008, sønn av Ole Rød, f. 1915 på Rise Stokke, d. 1999, og Magnhild Rød, f. Horntvedt 1920 i Stokke, d. 2006. G. 1970 m. Helene Merete Rød, f. Bjune 1949 i Ramnes, kontordame, datter av Adolf Bjune, f. 1915 i Ramnes, d. 1988, og Olaug Bjune, f. Jahre 1916, d. 1987 i Ramnes. Barn: 1. Oddbjørn Rød, f. 1971 i Stokke, g. m. Gro Anita Rød, f. Andersen 1973; bosted Rise i Stokke, 2. Arvid Rød, f. 1975 i Stokke, sambo m. Hege Agnete Rødland, f. 1971, Høyjord; bosted Andebu, 3. Merete Rød Humstad, f. 1979 i Stokke, g. m. Kim Espen Humstad, f. 1975 i Åfjord Sør-Trøndelag; bosted Tønsberg.
Magnar Rød har landbruksutdannelse, har en periode i Stokke kommunestyre og vært formann i Bondelaget, samt representantskaspsmedlem i slakteriet Gilde. Hovedinteressene er landbruk, jordvern, sport, korsang og familie- og slektsgransking.

====Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Sjur Gunnar Fevang'' 1985-1989.

''Signo Stiftelsen'' 1989-1991''.

''Inger Borghild Bratteli'' 1991-2001.

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2001-2012.''med hver sin halvdel.

''Majken Bø'' og ''Atle Bø'' 2012-.

====Hasselveien 1 (tomt nr. 14) - 0,98 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til ''Hans Anders Kjærås'' og ''Astrid Kjærås'' 1987-1991.
[[Fil:018.038.114.jpg|mini|Hasselveien 1]]
''Astrid (Kjærås) Thornæs'' 1991-1996.

''Gro Elin Kolkinn'' og ''Roar Skjelland'' 1996-, med hver sin halvdel. Roar Skjelland, f. 1970 Andebu, kjedesjef i Home & Cottage, styreformann i Fruene AS, høyskoleutdannet i økonomi/ledelse, offiser i militæret, glad i trening og bil. Sønn av Torbjørn og Solveig Skjelland personalia; se [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Gnr. 3, bnr, 6 "Fjellbo"]] og g. m. Gro Elin Kolkinn Skjelland, f. 1972 Andebu, daglig leder Fruene AS, personalia; se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Gnr. 16, bnr, 58 "Kinnås"]]. Barn: 1. Ida Kolkinn Skjelland, skoleelev videregående, f. 1996 i Andebu; bosted Andebu, 2. Tomas Kolkinn Skjelland, skoleelev, f. 1999 i Andebu; bosted Andebu, 3. Matias Kolkinn Skjelland, f. 2001, skoleelev; bosted Andebu. Gro Elin er medeier i Fruene AS, som ble stiftet av henne og Mona Solheim i 2009 med 50% hver. Fruene selger gaver, hobby og leker og har en populær kaffebar.

====Furuveien 41, tidl. Askeveien 1 (tomt nr. 15) - 1,20 dekar====
[[Fil:018.038.015.jpg|mini|200px|Furuveien 41, tidl. Askeveien 1]]

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til '' Odd Borgerud Jacobsen'' 1986-2004.

''Lisbeth Jacobsen'' 2004-2006.

''Tonje Jacobsen og Edgar Wache 2006-.''

===Bruksnr. 39, Askjemfeltet 3 (7,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Edvard Askjem 1984 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt.

====Hasselveien 6 (tomt nr. 1) - 1,25 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Karin Margaret Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre 1984-1997''. Personalia se gnr. 16 bnr. 11.

''Arna Kristine Evjen Pedersen og Jan Erik Pedersen 1997-''

====Hasselveien 8 (tomt nr. 2) - 1,00 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Bjørn Harald Gurijordet og Margaret Gurijordet 1984-1993', med hver sin halvdel.

''Margaret Haala Gurijordet 1993-2003''

''Tomas Borge og Nette Hagtvedt Borge 2003-''

====Hasselveien 10 (tomt nr. 3) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til Rhanja E. Pettersen og Kåre Pettersen 1984-1989.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 4.

''Rahnja E. Andreassen 1989-2012''

''Rahnja E. Eriksrød 2012-''

====Hasselveien 5 (tomt nr. 4) - 0,08 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Elin K. og Terje Larsen 1984-1989''.

''Jon Henry Bråvold og Cathrine Hammer 1989-1991'', med hver sin halvdel.

''Roar Gulli 1991-1997''

''Erik Axelsen og Mona Bøe 1997-2005'', med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen 2005-''

====Hasselveien 3 (tomt nr. 5) - 0,22mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Marianne Hillestad 1985-1989''.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 5.

''Anton og Henny Hillestad 1989-2008'', med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad 2008-''

====Hasselveien 4 (tomt nr. 6) - 0,88 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Bernht Olav Korneliussen 1985-1986''.

Kari og Finn Hødnebø 1986-

====Hasselveien 2 (tomt nr. 7) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen 1985-6''.
Tomt omfatter også bnr. 38 fnr. 11

===Bruksnr. 40, Saga (5,15 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem og sammenføyd 1999 med bnr.22.

===Bruksnr. 41, G/S-vei Andebu-Gravdal (4,28 dekar)===

Utskilt fra gnr. 2, bnr. 2 og 42 og gnr. 18, bnr. 1, 21 og 22 i 1992.

===Bruksnr. 42, Askjemveien (31,5 dekar)===

Breddeutvidelse.

===Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Oddvar Kjærås'', personalia se gnr. 20 bnr. 2.[[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Sø`igården]] Han solgte i 1993 til ''Tore og Ragne Haaland'' med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 på Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland, f. 1920, og Helene Lovise Haaaland, f. 1929 på Sem. G. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 på Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926, og Inger Nordnes, f. 1946 i Tønsberg. Barn: 1. Andreas Haaland, f. 1993 i Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 i Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.

===Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Jan Gerhard Nybak''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 i Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak, f. hhv. 1919 og 1926 i Stange. G. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 på Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset, f. hhv. 1908 og 1909 på Nesna. Barn: 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 i Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal, f. 1969, lærer; bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 i Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal; bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i "Kjærås og Nybak Regnskapskontor".

===Bruksnr. 45, Granheimveien 9 (0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 5 for Andebu kommune i 1994 og overdratt til ''Trond Gravdal''.

===Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Gunnar Horntvedt''. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt, f. 1939 i Sandefjord, d. 2014 i Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt, f. 1911, og Ragna Horntvedt, f. 1910. G. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 i Kodal, nå pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 i Geithus, og Ingeborg Gjerstad f. 1917 i Kodal. Barn: 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 i Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli, f. 1968, sivilingeniør; bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 i Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt, f. 1978; bosted Stokke.

Eiendommen overdratt til ''Kari Horntvedt'' i 2014-.

===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 dekar)===
[[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 i Andebu, bygningsingeniør, nå pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916, og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold "Søistua"]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 i Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 i Gvarv, og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 i Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn: 1. Anders Tangen, f. 1968 i Kristiansand, foreldre er Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000. G. m. Therese Tangen, f. 1968, og har barna Sagalinn, f. 1998, og Sunniva, f. 2002; bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 i Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet; bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten «Elvelangs ved Svartåa» da han var elev ved Tønsberg gymnas, (18 år gammel). Han var medforfatter til boka «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900–2000» og av idrettslaget BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.
Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.
Gunnbjørn Tangen har til nå vært aktiv i Andebu idrettslag i 50 år, og hatt sitt virke i kommunen i over en generasjon og gjort en solid innsats for bygda si, noe som er nærmere redegjort for her i sin CV. Trykk på; [[Medium:018.047.002.jpg|Curruculum Vitae]].

===Bruksnr. 48, G/s vei (0,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 10 for Andebu kommune til arrondering av gang- og sykkelvei.

===Bruksnr. 49, Askjemområdet Sør ; Rogne- og Ospeveien (23,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 3 av ''Sverre Askjem'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' til tomtefeltet Askjem Sør.

Primtall er i Rogneveien 15-29 og partall er i Ospeveien 16-30.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 1 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Synnøve Ruggesæter'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 2 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Remy Andre og Anita Krøger Hallvig'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 3 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Sten Rune Ludvigsen'' og ''Monica Jensen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 4 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Kristin Murud Jacobsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 5 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''May Lisbeth Setre'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 6 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Jan Olav Dahl'' og ''Maritha Hennie Dahl'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 7 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Pål Richard og Ann Karin Tårnby Hansen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 8 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Hans-Thorleif og Ann Cecilie Hytten'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 9 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Tom Nikolas Sar Panayotopulos'' og ''Susanne Flatmo'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 10 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Toril Haraldsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 11 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Renate Gulbrandsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 12 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Ann-Kristin G. Dingen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 13 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Anita Stulen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 14 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Lise Solberg Hansen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 15 ====
[[Fil:018.049.017.jpg|mini|Rogneveien 15/17]]
Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Britt Helene Persson'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 16 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Eric Gottlieb Erdmann'' i 2000.

===Bruksnr. 50, Askjemområdet Sør (35,0 dekar) ===

Etablert fra bnr. 2 av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' i 1999 til tomtefeltet Askjem Sør.

===Bruksnr. 51, Rogneveien 20 ===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit og Kåre Kvernsmyr for ''Stian Kvernsmyr'' i 1998.

===Bruksnr. 52, Tunheim 58,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 av Andebu kommune for ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1998, med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 53, Båtplass 1,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 for ''Andebu kommune'' 1993.

===Bruksnr. 54, Ospeveien 7 (0,95 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 49 for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Aina Skjeggerød Jakobsen'' og ''Ole Kristian Jakobsen'' 1999-2013.

''Ole Kristian Jakobsen'' 2013-.

===Bruksnr. 55, "Knopen", Askjemveien 59 (1,80 dekar)===
[[Fil:018.055.003.jpg|300px|mini|Stor bolle av kote bearbeidet av Kåre Kvernsmyr]]
Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999-2004. Personalia se bnr. 2.

''Birgit Marie Kvernsmyr'' og ''Kåre Kvernsmyr'' 2004-. Kåre Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, anleggsarbeider og utdannet pølsemaker, sønn av Ingrid og Erling Kvernsmyr, personalia se (Døvle gnr. 44 bnr. 9) [[Døvle#Bruksnr._9.2C_Nyg.C3.A5rd_.28skyld_mark_1.2C30.29|Nygård]], g. 1971 m. Birgit Marie Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, d. 2016, datter av Gudrun og Halvor Furuheim, personalia se (Myre gnr. 69 bnr. 18 ) [[Myre#Bruksnr._18_Solli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|Solli]]. Barn: 1. Ståle Kvernsmyr, f. 1972 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Ragnhild Lindås Myhre, bosted bnr. 2, kalt Nordigården. 2. Stian Knippen Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, g. m. Lene Knippen Kvernsmyr; bosted Andebu.
Kåre Kvernsmyr forteller at det på Arbeidsskolen på Gulli ble det møbelsnekret 2 flotte spisestuer for salg, og den ene står i stua her, [[Medium:018.055.001.jpg|se foto her]], arvet etter Elise Døvle. Den andre ble kjøpt på Kolkinn, Nordistua hvor den står idag. Kåre er lidenskapelig interessert i trearbeider og har laget mange boller og krus av koter i forskjellige treslag og størrelser, [[Medium:018.055.002.jpg|se foto her.]]

===Bruksnr. 56, Rogneveien 18 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Narve Skretting'' 1999-.

===Bruksnr. 57, Rogneveien 16 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000.

''Jan Erik Sparre'' 2000-2004.

''Tormod Mansåker'' og ''Mette Erdal Mansåker'' 2004-2007.

''Linda Sørensen Linnestad'' og ''Hans Kristian Linnestad'' 2007-2018.

05.04.2018 - Solgt til ''Elisabeth Randen'' og ''Fredrik Askjer.''

23.12.2021 - Solgt til ''Armand Munther Gustavson'' og ''Frida Munther Gustavson.''

===Bruksnr. 58, Rogneveien 14 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Ernst Rolf Andersen'' og ''Astrid Kvitberg Andersen'' 1999-2010, med hver sin halvdel.

''Ernst Rolf Andersen'' 2010-2010.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 2010-.

===Bruksnr. 59, Rogneveien 12 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' i 1999.

''Mona Kværne'' og ''Hilding Gravdal'' 1999-2000, med hver sin halvdel.

''Kim-Arve Sørensen'' og ''Nina Hunsrød Sørensen'' 2000-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Morten Andre Eriksen'' og ''Linda Marie Johnsen'' 2007-2007.

''Lisbet Fasting'' og ''Per Erik Fasting'' 2007-2007.

''Anette Berntsen'' og ''Daniel Maslø-Hansen'' 2007-2007.

===Bruksnr. 60, Rogneveien 10 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Hege Møyland Lasken'' 1999-2004, med hver sin halvdel.

''Lars Petter Mathisen Lauritzen'' og ''Anita Finnskog'' 2004-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Jan Vidar Klowning'' og ''Gro Anita Dalen'' 2007-2010.

''Jan Vidar Klowning'' 2010-.

===Bruksnr. 61, Rogneveien 8 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2005.

''Alf Johan Balto Sørensen'' og ''Synnøve Lie Sørensen'' 2005-.

===Bruksnr. 62, Rogneveien 6 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

'' Vibeke Longva Stavdal'' og ''Henning Stavdal'' 1999-.

===Bruksnr. 63, Rogneveien 4 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Eirik Knippen'' og ''Elisabeth Bu'' 2000-2005.

''Eirik Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 64, Rogneveien 2 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Thomas Blume Drivarbekk'' 2000-2003.

''Morten Hundsnes'' og ''Mette Hundsnes'' 2003-.

===Bruksnr. 65, Ospeveien 1 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2010.

''Camilla Mørken'' 2010-2015.

16.06.2015 - Solgt til ''Hans-Martin Rød'', ''Ivar Rød'', ''Linn-Therese Hytten.''

16.12.2021 - Andel overdratt fra Linn-Therese Hytten til ''Hans-Martin Rød.''

===Bruksnr. 66, Ospeveien 3 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2006.

''Terje Halvorsen'' 2006-.

===Bruksnr. 67, Ospeveien 5 (0,6 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Heidi Haug'' og ''Sven Erik Haug'' 1999-.

===Bruksnr. 68, Ospeveien 9 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Frode Rindedal'' 2000-.

===Bruksnr. 69, Ospeveien 11 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2005.

''Magnar Lossius Almenning'', ''Susann Bråvold Almenning'', ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2005-2007.

''Magnar Lossius Almenning'' 2007-2009.

''Jan Tore Haugerød'' 2009-.

===Bruksnr. 70, Ospeveien 13 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2004.

''Bente Haugen'' 2004-.

===Bruksnr. 71, Ospeveien 15 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2001.

''Kenneth Ree'' og ''Monica Ree'' 2001-2013.

''Irene Svinsholt Trevland'' 2013-.

===Bruksnr. 72, Ospeveien 17 (0,5 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-

''Oddbjørn Gjermundrød'' og ''Karoline Kathrin Gjermundrød 2005-2007''.

''Arvid Fredriksen'' og ''Mary Ann Waggestad Gjermundrød'' 2007-.

===Bruksnr. 73, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 74, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 75, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 76, Ospeveien 29 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Jan-Terje Gåsholt'' og ''May-Bente Andersen'' 2006-.

===Bruksnr. 77, Ospeveien 31 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Steinar Therkelsen'' 2006-.

===Bruksnr. 78, Ospeveien 33 (0,85 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 2000-''

===Bruksnr. 79, Ospeveien 35 (0,75 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-

===Bruksnr. 80, Ospeveien 37 (0,70 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-.

===Bruksnr. 81, Askjem Syd (25,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 2000.

===Bruksnr. 82, Askjem Syd (5,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 1999 med 14 seksjoner.

====Bruksnr. 82 seksjon 1, Rogneveien 1====

Etablert til ''Anne-Lise Newton'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 2, Ospeveien 2====

Etablert til ''Thomas Holmen'' og ''Camilla Hagemann'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 3, Rogneveien 2====

Etablert til ''Jan Tore Haugerød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 4, Ospeveien 4====

Etablert til ''Toril Haraldsen'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 5, Rogneveien 5====

Etablert til ''Gerd Gulli'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 6, Ospeveien 6====

Etablert til ''Rita Sibylle Myhre'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 7, Rogneveien 7====

Etablert til ''May Britt Lysnes'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 8, Ospeveien 8====

Etablert til ''Liv Haugerød'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 9, Rogneveien 9====

Etablert til ''Roger Erga'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 10, Ospeveien 10====

Etablert til ''Kjell Hasle'' og ''Inger Lise Hasle'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 11, Rogneveien 11====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 12, Ospeveien 12====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 13, Rogneveien 13====

Etablert til ''Arvid Rød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 14, Ospeveien 14====

Etablert til ''Tone Andreassen'' 2006-.

===Bruksnr. 83 Tomt nr. 8 ===

Etablert 2003 som del til tomt gnr. 16 bnr. 140.

===Bruksnr. 84 Ospeveien 19 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Roger Aaslie'' 2005-2007.

''Jeanette Wadel Prebensen'' 2007-.

===Bruksnr. 85 Ospeveien 21 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Tore Fredrik og Elise Kaupang'' 2004-.

===Bruksnr. 86 Ospeveien 23 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Maja og Ozrenko Ackar'' 2004-.

===Bruksnr. 87 Ospeveien 25 ( 0,45 dekar)===

Etablert til ''Marius Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 88 Ospeveien 27 ( 0,44 dekar)===

Etablert til ''Espen Næss'' 2007-.

===Bruksnr. 89 Furuveien 11 ( 0,85 dekar)===

Etablert til ''Ludmilla Elisabeth M. Duinstra'' og ''Ahmed Hadi Mamer'' 2008-.

===Bruksnr. 90 Furuveien 13 ( 0,88 dekar)===

Etablert til ''Arne Edvard Askjem'' 2005-.

===Bruksnr. 91 Eikeveien 8 (1,06 dekar)===

Etablert til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 2005-.

===Bruksnr. 92 Briskeveien 5 (0.79 dekar)===

Etablert til ''Bjarne Kristiansen'' 2006-.

===Bruksnr. 93 Granheimveien 1 (0.77 dekar)===

Etablert til ''John Roar Kortgård'' 2006-.

===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre, f. 1950 i Andebu, formann i asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhatten]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 i Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn: 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 i Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre, f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider; bosted Stokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 i Andebu, regnskapssjef.

===Bruksnr. 95, Askjemområdet Sør-Øst (64,4 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 3 for ''Tyrolerhus Invest AS'' 2007.

===Bruksnr. 96, Eikeveien 12 (0,83 dekar)===

Etablert av Arne Askjem fra bnr. 33 for ''Andebu kommune'' 1978-1981.

''Arne Askjem'' 1981-1996.

''Arne Edvard Askjem'' 1996-2007.

===Bruksnr. 97, Bokeveien 16 (0,64 dekar)===

Etablert fra bnr. 33 for ''Rolf og Grethe Fevang'' 2008-. Ref bnr. 33, tomt nr. 15 hvor personalia finnes, [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16]]. Tomten omfatter også gnr. 16, bnr. 135.

===Bruksnr. 98, Askjemveien 44 (3,1 dekar)===

Opprettet fra bnr. 8 for ''Sigbjørn og Karin Margaret Dahl Myhre'' 2008-. Nytt bolighus bygget på Åsgård 1975, utskilt i 2008 som gnr. 18, bnr. 98. I 1989 ble det bygget nytt redskapshus med korntørke ved Askjemveien 44. Personalia, se [[Andebu_prestegård#Dramatisk_fors.C3.B8k_p.C3.A5_postran|"Åsgård", gnr. 16, bnr. 11]] og [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18, bnr. 10]]

===Bruksnr. 99, Bokeveien 10 (0,8 dekar)===

Opprettet i 2008 fra opprinnelig bnr. 33, tomt nr. 12 i 1978 som også ble opprettet for ''Leif Thorbjørn Lund'' 2008-, f. 1951 i Stokke, lektor i spesialpedagogik og fagsjef, flyttet til Andebu 1975, sønn av Ruth Synnøve Lund, f. 1924, og Sverre Lund, f. 1921 i Stokke. G. 1975 m. Bjørg Lund, f. Trolldalen 1951 i Andebu, konsulent, datter av Kristine, f. Møyland 1922, og Odd Trolldalen, f. 1921. Barn: 1. Magnus Lund, f. 1978 i Andebu, HMS-/QR-ansvarlig, g. m. Linn-Therese Skjeggestad, sykepleier; bosted Andebu. 2. Pål Lund, f. 1982 i Andebu, førskolepedagog og pedagogisk leder, bosted Andebu. Leif Lund er utdannet ved Eik lærerskole og har tatt hovedfag ved universitetet i Oslo. Har 2 valgperioder i lokalplitikken som fast medlem av kulturstyret og som varamann til kommunestyret, (møtte fast i en periode på 1 år). Er spesielt opptatt av jobb, idrett, samfunnet og natur, og har hatt diverse tillits-og trenerverv i idrettsklubber.

===Bruksnr. 100, Askjemveien 63 (1,7 dekar)===

===Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999–2011. Overført som gave fra Ståle Kvernsmyr til broren

''Stian Knippen Kvernsmyr'' 2011–. Stian Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, vaktmester i Andebu kommune og utdannet tømrer med fagbrev, har 3 årig videregående skole, er nestleder i Adebu I.L. og Andebu skigruppe og er generelt interessert i idrett, filuftsliv og jakt, sønn av Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr, personalia se gnr. 18, bnr. 55. G. 2004 m. Lene Knippen Kvernsmyr, f. 1979 i Andebu, spesialpedagog, datter av Bjørn Johan og Gerd Amalie Knippen, personalia se ([[Østre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9 "Ødegården" ). Barn: 1. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004 i Andebu, bosted Andebu. 2. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007, bosted Andebu.

===Bruksnr. 102-109, Seljeveien===

===Bruksnr. 110, Hasselveien 12 (1,7 dekar)===

Fra ''Ståle Kvernsmyr'' til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe'' i 2014.

===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===

==Husmenn==

Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: ''Askjemplassen'', ''Borrone-eiet'' og ''Haugen''. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.

''Ole Olsen'' var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.

''Ketil (Kittil) Svendsen'' (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på ''Askjem-plassen''. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).

''Lars Andersen'' fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — ''Kristoffer Askjem-eie'' og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — ''Martinius Askjem-eie'' og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.

''Ole Jakobsen'' var «husm. m. jord» på ''Borrone-plassen'' ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.

I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.

''Erik Jensen'', husm. på ''Askjemplassen'' ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se [[Ruelsrød]], Husmenn, hvor alle personalia er gitt).

''Jørgen Hansen Askjem-pl.'', husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.

''Nils Hansen'' kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — ''Erik Olsen'', husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. ''Hans Abrahamsen'', husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.

''Hans Hansen'', husm. «uten jord» på ''Askjemplassen'' ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.

''Nils Andreassen'', husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.

''Lars Pedersen'', husm. «med jord» på plassen ''Haugen'' ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.

''Anton Villumsen (Vilhelmsen)'', husm. på pl. ''Haugen'' rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.

Nedre Gjermundrød

2026-03-27T17:21:07Z

HansAnders: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,43) */

'''22 Nedre Gjermundrød'''

'''Navnet''' uttales jæ'rrmenre og skrives 1516 Germunerud, 1575 Giermundrudt, 1667 Giermundrød, 1723 Giermundrøed (øvre) med Kolkind, 1801 Jermunrød, 1865 og senere Gjermundrød. Opprinnelig Geirmundarruð, av mannsnavnet Geirmundr (i dag Gjermund) og ruð. — Om navnet på underbruket Kolkinn, se gnr. 59.

I 1482 selger Audun Askildsson 2 øresbol jord i Gjermundrød til Lavrans Askildsson (Akershusregistret 1622, s. 145). I 1516 selger Halvord Halkellsson på sin hustrus vegne, foruten parter i flere andre gårder, 3 lifskeland i Gjermundrød til Ivar Ivarsson (DN VII, s. 532).

Gjermundrød må være tidlig delt, senest en gang på 1500-tallet. Vi finner gården som to særskilte bruk før 1600: Øvre og Nedre Gjermundrød. Begge var fullgårder, men de var ikke delt likt. Den øvre gården var mye større.

'''Bålag:''' Omtrent som for [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.).

'''Skylden''' var fra gammelt 1 ½ bpd. smør, men som nevnt likevel satt som fullgård. I 1667-matrikkelen satt for halvgard, men skylden økt til 2- bpd. smør. 1838: 2 daler 5 skill. 1888 og 1904: 4 mark 53 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| | 1
| | 2
| | 4
| | 3
| | 6
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 3
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 7 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| | 20
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ¼ t bygg, 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 1
| |
| | 58 skpd.
| | ½ t hvete, ¼ t rug, ⅜ t bygg, 4 t havre, 3 t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 1
| | 4
| | 1
| | 4
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅛ t bygg, 6 t havre, ⅛ t vikker, 5 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 2.
*1904: 2.
*1950: 2.

'''Antall personer.'''
*1711: 6.
*1801: 4.
*1845: 4.
*1865: 2.
*1891: 12.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten til dels mager og tørr.
*1803: Ikke nok skog til husbehov. Skarp havn.
*1820: Skog til husbehov. Havn til behov. Skarp jordbunn. Et ubetydelig kvernbruk.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 7 spd.

==Sag og kvern==
I 1828 holdtes på Nedre Gjermundrød skjønn på ei sag som var oppført i en bekk. Saga hadde 1 grinn og 1 blad. Man anså at det var vann til 8 dagers skur i året, nemlig i den største flomtid høst og vår. Skuren var satt til 1 tylft tømmer årlig. Leieskur var usannsynlig, da nesten alle skogeiere hadde sag.

I 1820 nevnes at gården har et ubetydelig kvernebruk.

== Eiere ==

Nedre Gjermundrød var fra gammelt kirkegods. I stiftsjordeboken fra 1575 opplyses at gården tidligere hadde tilhørt den da nedlagte St. Peters kirke i Tønsberg, men så var blitt overført til Vår frue kirke sammesteds. Denne eide Nedre Gjermundrød helt til 1802, da gården ble solgt til oppsitteren. Senere selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,43) ===

''Tjøstel (Tjøl)'' er bruker 1593 og forbi 1605. Fra 1612 til han døde i 1630 finner vi som oppsitter ''Gjerrik'' (samme navn som det hollandske Gerit?); han står 1624 som eier av vel 3 lispd. tunge i Gran. Etterfølges av ''Stein'' fra 1630 til ca. 1648; d. 1651. Sammen med ham bodde fra ca. 1640 en ''Ole'', visst fra Ektvedt i Vivestad, kanskje svigersønn, som drev gården fra ca. 1649 og utover i 50-åra; 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små. Flyttet snart vekk.

''Lars Hanssøn,'' som nevnes her alt 1652, er bruker iallfall fra 1657 og lenge utover. Han døde 1704, ca. 87 år gl. Også flere andre familier bodde her i løpet av denne tiden.

''Ole Kristoffersen Langebrekke'' fikk bygselseddel på gården i 1707 og var leilending her til ca. 1714, da han overtok farsgården; personalia, se Langebrekke, Part 1. Broren ''Jens Kristoffersen Langebrekke'' (f. 1690) bygslet så gården 1714— 20. Neste bygselmann var ''Hans Pedersen'', oppsitteren på Øvre Gjermundrød (personalia, se d.g.), som drev gården 1720—ca. 28. Hans etterfulgtes av svigersønn

''Knut Eriksen'' ca. 1728—ca. 84. Var fra Lerskall. D. 1789, 84 år gl. G. 1) m. Hans Pedersens datter Kari, f. 171 o, d. 1737. De hadde 3 barn: 1. Erik, f. 1726, g. 1753 m. Viveke Kristoffersdatter Amundrød i Stokke. 2. Gunhild, f. 1729. 3.Kirsti, f. 1735, g. 1758 m. Erik Nilsen Østre Hotvedt. G. 2) m. Elen (Eli) Sørensdatter Søndre Trollsås, f. 1712, d. 1739; en datter, f. 1739, d. s.å. G. 3) m. Mari Halvorsdatter fra Stokke, d. 1753, 40 år gl.; de fikk sammen 6 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 4. Halvor, f. 1746, se ndfr. G. 4) 1753 m. Oline Andersdatter Vestre Gjekstad i Sandar, d. 1782, 51 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Midlene var beskjedne: ved skiftet etter Knut 33 rdl. netto.

''Halvor Knutsen'' ca. 1784—1807. Hadde først hatt gård på Svartsrød (s. d.) og deretter på Søndre Åshildrød i Hedrum. F. 1746, d. 1815, g. 1771 m. Dorte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1742, d. 1818. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1778, se ndfr. 2. Mari, f. 1782, g. 1807 m. Ivar Nilsen Søndre Slettingdalen. I 1802 fikk Halvor for 450 rdl. kjøpt Nedre Gjermundrød av Vår frue kirke og ble dermed selveier. I 1807 solgte han gården for 600 rdl. + opphold til sønnen

''Mikkel Halvorsen'' 1807—53. F. 1778, d. 1864, g. 1813 m. Anne Olsdatter fra Kjærås, d. 1850, 59 år gl. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1813, d. 1909 på Bjørndal-Håvet i Vivestad, g. 1) 1843 m. Ole Martin Kristensen, Hogsrød, f. 1806 på Kolkinn-pl., d. 1856 på Rastad i Sem; g. 2) m. Ole Tollefsen Orebråten u. Undersvoll i Lardal, kom til Nedre Åkerholt i Vassås. 2. Maren Olea, f. 1820, g. 1845 m. Thor Helliksen Lerskall, f. 1817. 3. Halvor, f. 1827, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1830, d. 1903 på Ektvedt i Vivestad, g. 1856 m. Johannes Andersen, f. ca. 1828 i Holms sogn, Dalsland, Sverige. Kom til Nedre Åkerholt i Vassås, til Krøkli, Øvre Vivestad og Nordre Ektvedt.

[[Fil:022.0001002.jpg]]

Thorvald Gjermundrød og h. Elise Gjermundrød, f. Kolkinn.

Mikkel lånte i 1807, 600 rdl. av Kristen Jakobsen Askjem mot 1. prioritet i gård og løsøre, og i 1825 lånte han mot 2. pr. 100 spd. i Norges Bank. I 1850 ble utskilt en part (Lnr. 114 b), som ved skiftet etter Anne Olsdatter ble utlagt svigersønn Thor Helliksen Lerskall, se ndfr. Hovedparten ble ved skiftet utlagt sønnen

''Halvor Mikkelsen'' 1850-53. F. 1827, g. 1848 m. Anne Lovise Andersdatter Lunde i Vivestad, f. 1826. Barn: 1. Andrine Dorthea, f. 1849. 2. Helene Marie, f. 1852, d. 1885, g. 1878 m. em., arb. Kristen Torstensen Jonstang i Ramnes, f. 1841 i Rakkestad. I 1851 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Halvors og Anne Lovises ektesk. ble oppløst; Anne Lovise giftet seg igjen 1867 m. husm. Hans Mathisen, Skjeggerød i Ramnes, f. 1823 på Bakke i samme bygd. Ved auksjonsskjøte av 1853 ble hovedparten solgt til ''Nils Jørgensen Skjelland''. Denne hadde også kjøpt den ovfr. nevnte utskilte part, som i mellomtiden var solgt til Abraham Andersen Hotvedt. Nils solgte s.å. de to parter, som snart også ble formelt forenet igjen (bnr. 1), til ''Peder Abrahamsen''. Ved auksjonsskjøte av 1863 ble gården solgt til ''Lars Henriksen Haugberg,'' f. 1827, g. 1B66 m. Karen Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1823. Lars flyttet til bnr. 3 på Øvre Skjelland (s. d.) og solgte Gjermundrød igjen 1874 til

''Anders Hansen'' 1874-1906. F. 1839 på Aulesjord (se d.g., bnr. 3), d. 1913 på Gulli, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840, d. 1919 på Sem. Barn: Olette Sofie, f. 1867 på Aulesjord, g. 1892 m. Abraham Edvard Paulsen fra Hedrum. Anders flyttet til Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.) og solgte ved skjøte tgl. 1906 gården for kr. 12 000 til

''Thorvald Kristiansen'' 1906—43. F. 1883 på Øvre Gjermundrød, d. 1968, g. 1904 m. Elise Marie Larsdatter Kolkinn, f. 1881, d. 1974. 4 barn: 1. Ester Margrete, f. 1905, g. 1938 m. Aksel Trygve Gulli (se d.g., bnr. 1), f. 1901. 2. Reidar, f. 1908, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1915, g. 1942 m. renseriarb. Arne Kittilsen, f. 1916 på Rjukan; bor i Sem. 4. Lars Kolkinn, f. 1918, lastebileier, g.m. Elsa Simonsen fra Arnadal, f. 1918; bor Fuske i Arnadal. Ved skjøte av 1943 solgte Thorvald Gjermundrød gården for kr. 34 200 (hvorav for løsøre kr. 11 200) til sønn ''Reidar Gjermundrød'' (personalia, se Andebu pgd., Feste nr. 25, «Bjørgo»), som i 1945 for samme pris solgte den tilbake til faren, ''Thorvald Gjermundrød.'' Gården ble så bortforpaktet. Disse var forpaktere: Lauritz Skjelbred 1946—49 (personalia, se Berg i Høyjord, bnr. 5), Anton Horntvedt 1949—52, Sigurd Hotvedt 1952—57 (personalia, se V. Hotvedt, bnr. 20), Hans Andersen Furuholmen (personalia, se d.g.), 1957—62, Oddvar Aske (personalia, se Ruelsrød, bnr. 2) 1962—68.[[Fil:022.001.001.jpg|200px|mini|Gårdskart Nedre Gjermundrød gnr.22 bnr.1]]

I 1968 ble gården kjøpt av ''Hans Kristian Olsen'' (f. 1904, d. 1972) og sønn ''Kjell Olsen'' (f. 1948). I 1973 overtatt av Kjell ''Olsen'' (bodde i Slagen), i 1976 av dennes bror ''Hans Kristian Olsen'', i. 1933, g.m. Ingrid Oliva Gåsland fra Bremnes, f. 1935. Eiendommen ble i 2012 overført fra Hans Kristian Olsen til

''Kristoffer Røren Eide'' f. 1991 fra Undrumsdal, sønn av Annette Røren Hem og Konrad Sverre Eide fra Haugesund. Kristoffer Røren Eide er oldebarn av tidligere eier Hans Kristian Olsen f.1904 og barnebarn av Einar Olsen Røren, Slagen, bror til Hans Kristian Olsen f. 1933.

'''Drift i tidligere tider.'''

Bnr. 1 har 118 mål innmark og 250 mål skog. Våningshuset glt., senere tilbygd, uthuset bygd ca. 1880, tilbygd.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg bygg, 5000 kg havre, 100 t poteter, 25 t rotvekster.

'''Oppdatering 2014 Bruksnr. 1 (skyld mark 4,43).'''

Bnr. 1 har i følge gårdskartet 103 mål fulldyrket jord, 242 mål produktiv skog og 6 mål annet bruksareal, til sammen 351 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre-
.

=== Bruksnr. 2 (skyld 10 øre) ===

Gjermundrød-rønningen, også kalt «Josefstua».

Utskilt fra bnr. 1 og av Halvor Mikkelsen solgt til ''Nils Simensen Nesengen''. Parten har siden fulgt Nesengen (se gnr. 24, bnr. 2) og hatt samme eiere som dette. Parte ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1987. Gjermundrød-rønningen ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og noe skog.

Her bodde fra ca. 1864 og forbi århundreskiftet ''Josef Andersen'', f. 1827 i Hogset pr.gj., Dalsland i Sverige, maler, d. 1908 på Askjem. G.m. Tonette Marie Olsdatter, f. 1832 i Arnadal, d. 1913. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Olof Anton, f. 1861 i Arnadal, se Moland (Andebu pgd., bnr. 10). 2. Ingvald, f. 1864, sjømann. 3. Augustinius, f. 1869. 4. Kristian, f. 1874, sjømann. Josef var litt av en original, og han likte å fortelle om merkelige tildragelser han hadde vært med på. Vi gjengir en av dem (på Andebu-dialekt):

«Josef var hos en mester i Tønsberr å målæ som di var så sinnæ på. En gong hølt Josef på på en vægg, å han hadde væl sånne krokær te' hænge målærpøsen i. Så kom mester'n å hadde no' å grine fær, da. Han gikk under stegæn der som Josef sto åppi, å så tømte'n målærpåttæ over mester'n, sa'n. Å me' de' samme han gjorde de', så puffæ'n te væggen så stægan gikk, å me' stegæn var i luftæ, så gikk Josef igjennom å sto ovæpå stegæn da dæn datt i gatæ.» (Etter Anton Bjørndal.)

På ei slette like ved veien til Gjermundrød sto for en tid tilbake ei lita stue, som var flyttet hit fra Storemyrskogen på Hotvedt. Der bodde ''Lava Sagbakken''. Hun hadde nok navnet etter huset, som ble kalt Sagbakken etter ei sag som sto der. Lava var fra Kjæråshaugen, hvor hennes mor, Anna Marie Hansdtr. (f. 1816, d. 1895), bodde hos sin søster, husmannsenken Mari Hansdtr. (se Kjærås, Husmenn). Lava var en flink veverske, hun samlet hår av naut og spant og vevde hestedekken. Hun skal ha blitt omkr. 100 år gl. En halvsøster av Lava var den Bredine Haugen som bodde i Harabakken (se V. Skorge, bnr. 8). Lavas stue ble ca. 1930 solgt og satt opp som hytte i Skjellandskogen. Sletta ved stua i Sagbakken ble kalt «Lava-slettæ» og var et yndet utfartssted for småskolen på Gulli.

Torp

2026-03-27T11:20:06Z

HansAnders: /* Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre) */

'''58 Torp'''

'''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

'''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.

'''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:

*a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.
*b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.
*c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.
*e) ½ i Bråvoll-fossen.

Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

*a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.
*b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.
*c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.

Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
| |3
| |12
| |8
| |12
| |2
| |
| |I alt
| |Sår i alt
| |
|- valign="top"
!1667
|1
| |3
| |12
| |6
| |10
| |
| |
| |60
| |14 ½ t,
trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
|2
| |2 ½
| |16
| |
| |12
| |
| |
| |50
| |2 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
|3
| |3
| |10
| |
| |
| |
| |
| |
| |12 t
| |
|- valign="top"
!1820
|3
| |5
| |15
| |
| |
| |
| |
| |
| |11 à 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
|3 
( + 5 plasser )
| |5
| |16
| |
| |17
| |4
| |1
| |
| |¼ t rug, 
¼ t bygg, 
21 t havre, 
11 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
|4
| |11
| |44
| |
| |21
| |
| |1
| |336 skpd.
| |1 ⅝ t hvete, 
½ t rug, 
3 t bygg, 
31 ⅝ t havre, 
29 t poteter
| |6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
| |11
| |30
| |
| |19
| |
| |1
| |
| |2 t hvete, 
1 t rug, 
6 t bygg, 
33 ¼ t havre, 
31 t poteter, 
¼ mål til rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 14
*1888: 14
*1904: 16
*1950: 36

'''Antall personer.'''
*1711: 6 (visst bare hovedbrukene).
*1801: 52
*1845: 66
*1865: 65
*1891: 85

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården.
*1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning.
*1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.

'''Sager og kverner.'''

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

'''Setrer.'''

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).

Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).

__TOC__

==Eiere==

I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.

I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)

I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.

Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.

Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.

==Brukere==

''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.

Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av

''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen

''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.

====BRUK 1 a====

''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn

''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til

''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til

''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====

Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.

''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).

=====BRUK 1 a.b.=====

''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).

====BRUK 1 b====

Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn

''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn

''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.

===Bruk 2===

Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn

''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til

''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn

''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====

Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til

''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn

''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).

====BRUK 2 b====

''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til

''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til

''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).

===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===

''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).

===Nedre Ambjørnrød===

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.

===Tiden fram til ca. 1780===

Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).

===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===

PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn

''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).

PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).

PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===

Kalt '''Vestistua'''.

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.
[[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]]
''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen

''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.

Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.

Som tuntre står en stor ask.

Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.

'''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

====Oppdatering 2016====
Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===

Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.

Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.

''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer
[[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]
''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.

Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Ljosnæs, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til

''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger, f. 1945, kontordame, bosatt Askjem. 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:

''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. Hun solgte i 2010 til dattera

''Inger Svarstad'' 2010—.

Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiend. har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.
[[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]
Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.

'''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.

====Oppdatering i 2013====

*'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.

*'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.

===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til

''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til

''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn

''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til

''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til
[[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]

''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren

''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.

Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.

===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.

''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===

''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn

''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn

''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).

[[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]]
7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn

''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn

''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til

''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.

Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.
[[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]]

Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.

''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.

'''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.

====Oppdatering i 2013====
[[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]
*'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.
Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.
Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.
Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.

*'''Areal:'''
Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:
1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.
1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.
1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.
1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.
1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.
1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.
I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===

Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.
[[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]
''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn

''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).
Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til

''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.

''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes.

''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.
[[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]
Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag.

*'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby. 
:Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.

==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===
Kalt ''Store Ambjørnrød''.

Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.

''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene
[[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]

''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.
[[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.

Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.

'''Forpaktere:'''

*''Lars H. Stålerød'' 1918—30.
*''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.
*''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.
*''Jakob Valstad'' 1939—47.
*''Finn Trevland'' 1948—51.
*''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).
*''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).

Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===
Kalt '''Rønningen.'''

''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen
[[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]

''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''.

''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene

''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører.

Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.

Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.
Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.

===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===
Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning».

Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn

''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn

''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen

''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter

''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.

''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.

''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003.

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2013====
*'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.

===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===

Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.)
Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til
[[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]
''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. 1837 på Hem i Undrumsdal, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til

''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.

I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.

===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til

''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til

''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.
''Sverre Hynne'' 1987-2001.
''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel.
Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.

===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til

''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.

===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===
Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av

''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.

''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998.

21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''

24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''

26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''

29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m2.

===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===
Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til

''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til

''Andebu kommune'' 1948—2014.

Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).

Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.

Eiendommen er nå tilplantet.

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til
''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.

===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===
Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).

===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===
Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).

===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===
Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til

''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.

===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===
Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn

''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen

''Roy Henning'' 1992–2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til

''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023–

===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn

''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen

''Øystein Aadne'' 2016–. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.

===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til

''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.

===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===
Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970.

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.

===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===
Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===
Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.

Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.
I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.

Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak & Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.

Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.

Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter.

''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)

''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.

===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.

''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.

===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,

===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''

===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===
Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn

''Kristen Hynne'' 1974–. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).

===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.

===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.

Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.

===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen''

26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen''

07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''

===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.

''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.

===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===

Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til

''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.

''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.

===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===
utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.

===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan 2 år seinere.

''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966. De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.

''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.

13.12.2013 - solgt til ''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013-2019.

17.09.2019 - solgt til ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019–2022

1.02.2022 - solgt til ''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum''

===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.

===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===
Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til

''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Heidi er datter til Gerd og Bjørn Knippen, se Klokkeråsen 9. Heidi og Lars har barna Mari f. 1987 og Andreas f. 1991.

''Heidi Knippen'' 2007—2020.

11.11.2020 - solgt til Heidi Knippen og ''Roar Fevang''

===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

''Martin Hauge'' 1953—1971. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til

''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.

===Bruksnr. 42 Furu 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.

===Bruksnr. 43 Homla ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.

===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter

''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.

Solgt 19.07.2013 fra ''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'', ''Kjell Aspelund'' til

''Adam Ryszard Borak'' 2013-.

===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===
[[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]
Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.

''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest.

11.12.2019 - solgt til ''Normisjon Region Vestfold Buskerud''. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11.

6.08.2020 - solgt til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.

Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.

===Bruksnr. 46 Askhaug ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

''Hans Kr. Hoff'' 1955—1962 som solgte til

''Randi Helgesen'' 1962—1977, hun solgte til

''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.

===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

''Gunnar Aspelund'' 1956—1962 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956.

''Sonja Aspelund'' 1962—, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.

''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.

''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—2015.

''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015-2021.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021-.

===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.

===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.

''Bernt Olsen'' 1970—2003.

''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.

Eiendommen er bebygd med hytte.

===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

''Johan Brudal'' 1957—1969. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.

''Håkon Bråvold'' 1969—1990. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum.

''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.

===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2.

''Lars Skøtt'' 2011—2016.

29.08.2016 - solgt til ''Stian Tangen''

===Bruksnr. 53 Knausen 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.

===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.

===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke

''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til

''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—

===Bruksnr. 56 Karihauen 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til

''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.

===Bruksnr. 57 Fredly 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.

===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989

===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.

===Bruksnr. 60 Kjellsberget===
Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først

''Annelise Stenberg Fossen'' 1970 – 1999. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er

''Eldbjørg Johannesen'' f. 1966 fra Sandar og ''Henning Dahl'' f. 1965 i Andebu, se også gnr. 241 bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001 og 2. Emilie, f. 2003.

===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.

===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.

===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.

===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.

===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.

===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.

=== Bruksnr. 68 ===
Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.

===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f.1992, student på Ås. 2. Inga Marie f. 1993, student.
Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.

===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.

===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' bygde hus her.
Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.

27.10.2021 - solgt til ''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre''

===Bruksnr. 72 (678 mål) ===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.

===Bruksnr. 73 (22 mål)===
Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.

===Bruksnr. 74 (434 mål)===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

===Bruksnr. 75===

Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.

==Husmenn==

Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.

I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.

Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.

'''Husmenn i Ambjørnrød.'''

''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).

''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.

Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.

Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.

''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).

Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.

'''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.

'''Husmenn i Oserød.'''

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.

Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.

'''Husmenn i Rolighet.'''

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).

''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.

''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.

''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.
[[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]

Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.

'''Husmenn i Åmot.'''

''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.

'''Husmenn i Granasne.'''

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.

''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.

''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.

''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.

''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.

Aulesjord

2026-03-23T13:45:26Z

HansAnders: /* Bruksnr. 3, «Oppistua» (skyld mark 2,54) */

'''86 Aulesjord'''

'''Navnet''' uttales ''au'lesjol'' ell. ''au'lsjol'' og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært ''Aulisgerði'', av det gno. mannsnavn ''Aulir'' og ''gerði'' «jord».

'''Oldtidsminner.''' På Aulesjord er funnet en skafthulløks av stein fra steinalderen eller bronsealderen, en flintespiss (på bnr. 7, «Sagenga», som nå tilhører Nordre Skaug), samt en spydspiss av jern fra vikingetiden; gjenstandene oppbevares på Univ. Oldsaksamling. På bnr. 2 finnes gravhauger. De beskrives slik av O. Brodahl i 1932 (i «Vestfolds oldtidsminner»): «Omtrent 200 m nord for husene ligger en gravhaug, som er 17 x 15 m i størrelse og ca. 4 m høy. Det er en stor, pen haug, men både i dens topp og i den ene side er det tatt grus til veien. Haugen ligger i utkanten av oppdyrket mark. — På samme sted, men sydøst for førstnevnte haug har det tidligere ligget flere gravhauger, etter grunneierens sigende minst 3 stykker. De var alle mer eller mindre utgravd og er nå ganske utjevnet ved pløying, da de ligger i åker.» Se også under [[Vestre Høyjord]].

'''Bålag.''' Aulesjord-gårdene, Høyjord, Skaug, Honerød, ved visse anledninger også Berg.

'''Skylden.''' Aulesjord var fullgård og den gamle skyld var 5 ½ bpd. smør og 3 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble skylden satt til 6 bpd. smør. 1838: 9 daler 9 skill. 1888 og 1904: 17 mark 61 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|16
|8
|15
||1
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|12
|6
|12
|
|
|50
|Sår 16 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|15
|
|10
|
|
|40
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t 4 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|6
|3
|14
|
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|6
|6
|16
|
|14
|
|
|
|1 ⅝ t bygg, 
23 t havre, 
14 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|6
|4
|23
|
|8
|2
|
|227 skpd.
|1 ⅜ t hvete, 
½ t rug, 
2 ⅛ t bygg, 
23 t havre, 
18 t poteter
|5 à 6 
8 
5 à 6 
4 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|5
|
|9
|11
|
|
|
|¾ t hvete, 
¾ t rug, 
3 5/16 t bygg 
23 ¼ t havre, 
11 ½ t poteter, 
40 skålpd. grasfrø
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6
*1888: 4
*1904: 5
*1950: 9

'''Antall personer.'''
*1711: 12
*1801: 29
*1845: 30
*1865: 29
*1891: 30

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til hustømmer og noe smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov og noe sagtømmer. Veksterlig skog. Fehavn hjemme. En flomsag, særskilt taksert til 1 ½ lispd. tunge, dessuten en bekkekvern.
*1803: Fornøden husskog, men havn må til dels leies.
*1820: Skog en del til salg. Havnen slett. Tungvint jordbruk. Et vannfall, hvori en sag, dog ei betydelig.
*1865: Jorda stort sett av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Av gran og furu og tildels av løvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 69 spd.

Aulesjord var ''dragonkvarter'' fra ca. 1750.

'''Sag.'''

Aulesjord-saga nevnes første gang 1612, da det ble skåret 360 bord. I 1615 var skuren bare det halve. I 1635 og 36 var det betydelig økning, da ble det skåret henholdsvis 600 og 480 bord, men i 1643 igjen bare 60 bord. I 1661 var skuren 480 bord, i 1662 720 bord. I 1681 ble sagfossen taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbrukspåbudet av 1688 kom Aulesjord-saga blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget et årlig kvantum på 600 bord. Den faktiske skur utover i 1700-tallet var noe varierende; i åra 1720—24 svinget den således mellom 430 og 960 bord. Bevillingen på 600 bord ble fornyet i 1780. Brukerne på Aulesjord brukte saga i fellesskap. I 1816 ble det holdt besiktelse på «Aulesjord utskipningssag». Den hadde ett blad. Vannfallet var måtelig, bare en bekk. «Moradsig» grunn gjorde at vann gikk tapt. Gårdens skog var medtatt, f. t. uten større betydning, dog av adskillig vidde, men den vokser sent. Saga lå avsides, og det ble derfor ikke levert tømmer fra fremmede skoger. Lagrettet fant at bare 5 tylfter tømmer kunne skjæres årlig.

Aulesjord-saga (oppgangssaga) lå syd i «Damhølet». Den falt ned i Anders Andersens tid (ca. 1860). Ny sag (sirkelsag) ble bygd noe senere; Mathias A. Aulesjord hadde vært med på å bygge den. Den var i gang i flomtidene. Den ble flyttet til Aulesjord-Rønningen, restaurert i 1910 og revet i 1926. Også bnr. 2 på Honerød hadde part i Aulesjord-saga.

I «Sagenga» på bnr. 3 (jfr. bnr. 7) sto det engang en gårdssag ved en liten bekk der.

'''Seter.'''

I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.

__TOC__

==Eiere==

I 1617 eies henved 2 bpd. smør av Nils Mattissøn Øvre Skjærum (Skjerven) i Lardal; i 1624 er hans part minket til ½ bpd. Samme år oppføres Skiens-borgeren Klaus Klaussøn som panthaver i 2 bpd., mens Gullik Trulssøn Hegg i Botne eier ½ bpd. og 1 ½ skinn. I 1625 tilhører 2 ½ bpd. smør lensherren Gunde Lange. I 1639 er parten pantsatt til Anbjørn Larssøn i Tønsberg, men i 1650 er den innløst til Langes datter Ida Lange på Falkensten. Resten er delt mellom Isak Henrikssøn, Skien, 2 bpd., og Anders Bø i Ramnes, 1 bpd. smør og 3 skinn. I 1661 er fordelingen slik: Sogneprest Jens Skabo i Andebu 3 bpd. smør og 1 ½ skinn, Isak Henrikssøn 2 ½ bpd. smør og 1 ½ skinn. Denne fordeling varer til 1680-åra, da de nevnte eieres arvinger beholder partene. I 1684 kjøpte Hans Gran hele Aulesjord. Etter hans hustrus død i 1693 skifter han med sine barn og beholder selv halvparten. Etterkommere etter ham er dels partseiere, dels oppsittere på Aulesjord om lag hundre år framover (se også under [[Gran]]). Ca. 1750 blir brukerne helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Aulesjord var ett samlet bruk til ca 1660, da gården blir delt i to; men det bodde flere familier her allerede fra 1630-åra av.

Første oppsitter vi hører om var ''Jon'', som nevnes fra 1593 til 1604. Deretter ''Even'' fra 1605 til 1626, da han dør. Etterfølgeren heter ''Ole (Oluf)'', som døde 1638; fikk 4 barn i tiden 1625—32. En av sønnene het Even, og Ole er derfor sikkert sønn eller svigersønn av gamle Even. ''Gulbrand'' bor her etter Ole; han døde 1646. En ny ''Ole'' står så som oppsitter til ut i 50-åra. Samtidig med ham bodde her en ''Kristoffer'', som døde 1658; han hadde mange barn, hvorav 3 døde små. Ca. 1660 blir gården delt i to bruk; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Gulbrand Trondssøn'' var leilending ca. 1657—67, da han døde. Etter ham sønnen ''Jens'', 1667-ca. 85. Fikk 7 barn, hvorav 3 døde små. Som ovenfor nevnt, kjøpte Hans Gran i 1684 hele Aulesjord. Og nå lar han sine to svigersønner, Ole og Sebjørn, to brødre fra Lerskall i Andebu, bli oppsittere på de to Aulesjord-brukene, Ole på heromhandlede bruk og Sebjørn på Bruk 2 (s.d.).

''Ole Syvertssøn'' ca. 1685—1724. F. på Lerskall ca. 1655, d. på Aulesjord 1724. G.m. Kari Hansdatter Gran, f. 1661. 10 barn, hvorav flere døde små. Ole var lagrettemann i 1690-åra. Da Hans Grans hustru døde i 1693, skiftet han med sine barn, og også svigersønnene fikk da mindre lodder i Aulesjord, men fortsatt eier han halve Aulesjord. Da han tydeligvis trengte penger, oppbød han flere ganger på tinge sin halvpart av Aulesjord til salgs, i håp om at oppsitterne eller sønnene ville kjøpe, men uten resultat. Ole Syvertssøn lånte etter hvert sin trengende svigerfar 150 rdl. For dette pantsatte denne 1713 sin Aulesjord-del til Ole. Dette var Hans' sønner meget misfornøyd med og ønsket skogen fredlyst, slik at ikke panthaveren skulle få hugge ubegrenset. Hvis pantet ikke ble innløst etter 9 år (dvs. før 1722), skulle det tilfalle bygselmannen Ole Syvertssøn. Hans Gran døde 1718 og Ole 1724. Pantet var ikke blitt innløst. I åra 1725-26 var det rettssak om dette. Hans Grans yngste sønn, Anders Hansen d.y., ønsket å innløse pantet og overta halve Aulesjord. Retten ga ham medhold, dog skulle Ole Syvertssøns enke ha rett til å bo der i sin levetid. Anders lånte så de 150 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata og overtok bruket.

''Anders Hansen d.y.'' 1726-39. F. 1668 på Gran; hadde tidligere vært på Øvre Vivestad og på [[Søndre Sønset]] (personalia, se under d.g.). I åra 1734—36 kom det til ny rettssak ang. eierretten til dette Aulesjord-bruket. Anders' bror, Anders Hansen Gran d.e., mente nemlig at han som eldste sønn var bedre åsetesberettiget enn broren. Underretten ga Anders Hansen d.e. medhold. Broren appellerte imidlertid til overbirkeretten; her vant Anders Hansen d.y. i 1736 saken og beholdt gården. I 1739 solgte han den for 200 rdl. til sønnen

''Anders Andersen'' 1739—56. D. 1761, 62 år gl., g.m. Anne Katrine Villumsdatter, d. 1771, 80 år gl. Barn: 1. Ingeborg, f. 1727, g. 1752 m. Rasmus Gulbrandsen Honerød. 2. Villum, f. 1732, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1735, overtok senere halve gården, se ndfr. Anders lånte 1739 200 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata. I 1756 solgte han gården for 220 rdl. til sønnen

''Villum Andersen'' 1756-64. F. 1732, d. 1779. G. 1) m. Jøran Gjermundsdatter, f. 1729 på Brekke i Sem, d. 1773. Barn (1 døde som liten): 1. Jørgen, f. 1757, d. 1779. 2. Villum, f. 1760, bodde på Aulesjord (se Bruk 2 b.a). 3. Anders, f. 1766, kom til Vestre Høyjord, så til [[Mellom Sønset]] (s.d., hvor personalia finnes) og deretter til Vestre Sulutvedt i Fon; d. 1831 på Orrevål. 4. Mattis, f. 1769. G. 2) 1774 m. Anne Ellefsdatter Bøen, f. 1743, d. 1811. 2 barn sammen: 5. Johan, f. 1775. 6. Ellef, f. 1778. I 1764 delte Villum gården, idet han solgte halvparten ( ¼ av Aulesjord) for 160 rdl. til broren Anders (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====
''Anders Andersen'' 1754-96. F. 1735, d. 1796, g. 1765 m. Anne Tollefsdatter. Barn : 1. Anders, f. 1769, se ndfr. 2. Tollef (Tolli), f. 1773, se ndfr. 3. Villum, f. 1776, g. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786; de bodde først på [[Herre-Skjelbred]] (se gnr. 78, bnr. 19, hvor personalia finnes), kom så til Aulesjord (bnr. 4, s.d.), deretter til Nordre Holtung og til sist til Vestre Skotvedt i Fon. 4. Anne Katrine, f. 1779, g. 1806 m. Johannes Ingebretsen [[Sjue]] (se d.g., hvor personalia finnes). Anders lånte i 1764 160 rdl. av Jochum Paulsen og betalte tilbake i 1781. Han og broren skilte i 1767 ut «Rønningen» («Vrangedal») og solgte det til Kristoffer Olsen; om denne part se nærmere ndfr. i særskilt avsnitt. Mere om Anders Andersen, se ndfr.

====BRUK 1 b====
Villum Andersen, fortsatte på denne sin halvpart til sin død 1779. Da boet etter ham ble oppgjort, viste det en underbalanse på 79 rdl.; Rasmus Alsing i Holmestrand hadde en betydelig panterettighet i gården. Den ble i 1780 ved auksjon solgt til Villums svoger ''Anders Ellefsen Bøen'' og bror ''Anders Andersen Aulesjord''; de tilsa s.å. enken Anne Ellefsdatter opphold. Bruket gikk så noen år i handelen; ''Peder Olsen Sjue'' (senere Vestre Høyjord) solgte det i 1794 for 498 rdl. til eieren av Bruk 1 a, ''Anders Andersen''.

Dermed var de to halvdeler av Bruk 1 igjen sammenføyd til en enhet (halve Aulesjord), som Anders Andersen så eide til sin død i 1796. Ved bo-oppgjøret ble gården taksert til 800 rdl. Den ene halvdel ble s.å. for 370 rdl. solgt til nesteldste sønn

''Tollef (Tolli) Andersen'' 1796-1826. F. 1773, d. 1843 på Skjeau, g. 1797 m. Olea Ambrosiusdatter Høyjord, f. 1778 på Søndre Teigen i Vivestad. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Dorthea, f. 1798, g. 1819 m. Jakob Andersen Skjeau. 2. Anders, f. 1800. Tollef hadde i 1795 også fått kjøpt Bruk 2 a.a (s.d.) av Ole Andersen. I 1797 lånte han 450 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Tollef, som var eier av 3/8 av Aulesjord, solgte i 1826 den ene halvdel av sin eiendom til Hans Olsen (se videre bnr. 3), og den annen til sin bror Villum (se videre bnr. 4). Tollef kjøpte i 1826 en part av [[Skjeau]] (s.d.) og flyttet dit.

Tollefs eldre bror, Anders Andersen, fikk i 1801 av sin mor kjøpt den annen halvdel av farens tidligere eiendom; se bnr. 1.

===Bruk 2===

Kristoffers enke ''Mari'' overtok ved delingen ca. 1660 den annen halvdel. Hun levde helt til 1696, men hadde nok ca. 1675 overdratt bruket til sønnen ''Hans Kristofferssøn'', f. 1640. Deretter kommer så Hans Grans annen svigersønn,

''Sebjørn Syvertssøn'' ca. 1690-ca. 1715. Han var bror til Ole Syvertssøn på Bruk 1 (s.d.) og f. 1659 på Lerskall i Andebu, d. ca. 1715. G.m. Anne Hansdatter Gran, f. 1658. 2 barn: 1. Marta, f. 1691. 2. Birgitte, f. 1693. Etter Sebjørns død brukes gården noen år av enken ''Anne''. Deretter følger som leilending

''Anders Andersen'' 1720-35. F. 1688 på Gran (sønn av Anders Hansen d.e.), d. 1756. Fikk 1720 bygselseddel på halve Aulesjord av sin far. G.m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699. Barn: 1. Sibille, f. 1722, g. 1755 m. korporal Erik Madsen Huflåtten, Arnadal. 2. Kristen, f. 1724, g. 1756 m. Live Kristoffersdatter Høyjord. 3. Kari, f. 1727. 4. Guttorm, f. 1732. Anders kjøpte i 1735 halve Gran av faren og flyttet dit. Aulesjord-bruket solgte faren s.å. for 166 rdl. til yngste sønn

''Nils Andersen Bals-Borge'' 1735—43. Nils, som fortsatt bodde i Skjee, lånte 100 rdl. av Sti Wulf på Tufte i Stokke. Han synes å ha bygslet bort gården til en viss Ole, antagelig svoger og g.m. Nils' søster Jøran, f. 1702. 2 barn f. på Aulesjord: 1. Kristen, f. 1737. 2. Abraham, f. 1739. Nils solgte gården igjen 1743 for 240 rdl. til

''Anders Jakobsen'' 1743-52. Visstnok sønnesønn av Ole Syvertssøn (se Bruk 1) og i så fall f. 1716. G.m. Kari Jonsdatter. Barn f. på Aulesjord: 1. Else, f. 1742. 2. Kari, f. 1744. 3. Jakob, f. 1746. 4. Jon, f. 1747. 5. Ole, f. 1749. Anders lånte 1744 120 rdl. av Anders Pettersen i Holmestrand. I 1747 løste han inn en arvepart på 6 mk. smør fra Mari Sebjørnsdatter, g.m. Kristoffer Kristensen Hallenstvedt. Anders flyttet i 1752 til Ødegården og solgte Aulesjord-bruket for 290 rdl. til

''Anders Hansen'' 1752-64. Var fra Ødegården i Andebu. D. 1764, 67 år gl. G. 1) m. Berte, f. 1704, d. 1758, datter av Anders Andersen Gran d.e. De hadde sønnen Abraham, se ndfr. Berte døde 1758; ved skiftet etter henne sto boet i netto 76 rdl. Anders giftet seg igjen 2) 1760 m. Anne Olsdatter fra Østre Kile i Stokke, enke etter Søren Villumsen fra Vestre Gjennestad. Anders Hansen solgte i 1760 halve bruket til sønnen ''Abraham Andersen'', g. 1759 m. Else Jakobsdatter; de fikk barna Berte, f. 1760, og Anne, f. 1763. I 1764 ble familien rammet av en trist ulykke, idet både Anders og sønnen Abraham omkom ved drukning. Skifte etter begge ble holdt i 1766. Abrahams enke giftet seg igjen 1765 med Nils Iversen, de overtok halve bruket (se Bruk 2 a) og Anders's enke Anne Olsdatter ble sittende med den annen halvdel (se Bruk 2b).

====BRUK 2 a====
''Nils Iversen'' 1766—74. Han var fra Vassås i Hof. G.m. enken Else Jakobsdatter. 6 barn på Aulesjord, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1766. 2. Iver, f. 1777. 3. Sibille, f. 1781. I 1774 solgte Nils halve jordveien (1/8 av Aulesjord) for 200 rdl. til Even Jakobsen (se Bruk 2 a.a) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a.b).

=====BRUK 2 a.a=====
''Even Jakobsen'' 1774-83. F. 1743 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1798. G. 1771 m. Antonette Tollefsdatter, d. 1794, 45 år gl. Barn: 1. Tollef, f. ca. 1772 på Horntvedt. 2. Sibille, f. 1775. 3. Idde, f. 1778. 4. Anne Helvig, f. 1781. 5. Ingeborg, f. 1785, d. 1809, g.m. skoleholder Abraham Jørgensen, f. 1780. 6. Petronelle, f. 1790. Even solgte i 1779 bruket til Anders Mortensen Valmestadrød, men både denne og hans hustru døde s.å., og ved auksjon året etter kjøpte Even eiendommen tilbake. Ved auksjonsskjøte av 1783 (tgl. 1793) ble den solgt til ''Nils Hansen Sønset'', som i 1793 solgte videre til ''Ole Andersen'', som så i 1795 avhendet bruket for 260 rdl. til ''Tollef Andersen'', eieren av Bruk 1 (s.d.).

=====BRUK 2 a.b=====
Nils Iversen fortsatte noen år som eier av dette bruk; overdro det så til

''Jørgen Rasmussen'' ca. 1779—87. F. 1753 på Myre, d. 1828. G. 1779 m. Berte, f. 1760, d. 1837, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1780, skoleholder, d. 1822 på Sønset, g. 1) m. Ingeborg Evensdatter Aulesjord, f. 1785, d. 1809; 2) 1810 m. enken Kristine Kristensdatter Sønset. 2. Rasmus, f. 1782, d. ugift 1837 på Aulesjord. 3. Anders, f. 1784, d. ugift 1811. 4. Jakob, f. ca. 1787, skoleholder, g. 1820 m. Grete Kirstine Andersdatter Myre, f. 1795; de hadde et bruk på [[Myre]] (s.d., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 5. Hans, f. 1789. 6. Nils, f. ca. 1794, bruker på Aulesjord, se ndfr. 7. Johannes, f. 1797, bruker på Aulesjord, se ndfr. Jørgen solgte bruket i 1787 til Elling Knutsen; i 1792 kjøpte han isteden Bruk 2 b.b (s.d.).

''Elling Knutsen'' 1787-1824. Sønn av Knut Andersen [[Sjue]] (se d.g.); broren Anders bodde i Mørken i Ramnes og broren Nils på Skaug i Høyjord. F. ca. 1756, g. 1) m. Anne, f. 1763, d. 1826, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 3 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kari, f. 1788, d. 1806. 2. Anne, f. 1792, d. 1808. G. 2) m. Anne Olsdatter; med henne datteren Anne Marie, f. 1828. Elling solgte i 1824 parten for 400 spd. + opphold for seg og sin hustru (anslått til 40 spd. årlig) til

''Ole Olsen'' 1824-79. F. 1792 på Gran, d. 1879. G. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt, f. 1793, d. 1850. 3 barn, hvorav 2 døde små; eneste overlevende var sønnen Hans, f. 1835, bruker på Aulesjord, se bnr. 2. Ole Olsen hadde tidligere hatt Bruk 2 b.a (s.d.) og kjøpte det igjen i 1867. Både heromhandlede bruk og Bruk 2 b.a inngikk etter Oles død i bnr. 2 (s.d.).

=====BRUK 2 b.a=====
Denne halvdel av enken Anne Olsdatters part kom til å gå i handelen og ble ca. 1790 kjøpt av ''Rasmus Enersen'', som solgte igjen 1797 for 370 rdl. til

''Kristoffer Rasmussen'' 1797-1803. G.m. Anne Nilsdatter, visst f. 1759 på Sjue. Barn: 1. Søren, f. ca. 1788. 2. Inger Marie, f. ca. 1791. 3. Rasmus, f. ca. 1793. 4. Anne Karine, f. 1797. 5. Karen Olea, f. 1801. Kristoffer flyttet 1802 til Jonstang i Ramnes derfra til Nesengen i Andebu og solgte Aulesjord-bruket s.å. til

''Villum Villumsen'' 1802—22. F. 1760, sønn av ovennevnte Villum Andersen. Villum flyttet 1822 til Heierstad i Fon og solgte s.å. bruket på Aulesjord til ovennevnte ''Ole Olsen'', som alt året etter lot parten gå videre til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1823—65. F. 1798 på Skorge i Kodal, d. 1865. G. 1823 m. Else Kristensdatter, f. 1789 på Berg i Høyjord. 4 barn: 1. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Tale Kristine Klausdatter Vestre Høyjord, f. 1822, de kom til [[Honerød]] (s.d.). 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1850 m. Hans Hansen Trolldalen, f. 1832. 3. Kristen, f. 1829, d. 1841. 4. Karen Andrea, f. 1835, g. 1856 m. Ole Jakobsen Stein i Andebu, f. 1825. Ved auksjonsskjøte av 1867 ble bruket solgt til ovennevnte ''Ole Olsen'' og inngikk etter hans død i bnr. 2 (s.d.).

=====BRUK 2 b.b=====
Også denne annen halvdel av enken Anne Olsdatters part gikk en tid i handelen og ble ca. 1790 ervervet av ''Torkild Halvorsen'', som i 1792 solgte bruket for 180 rdl. til ovennevnte

''Jørgen Rasmussen'' 1792—1828. Han hadde tidligere hatt Bruk 2 a.b (s.d., hvor personalia er inntatt). Jørgen solgte i 1824 halve bruket (= 1/16 av Aulesjord ) for 180 spd. til nest yngste sønn Nils Jørgensen. Ved skiftet etter Jørgen i 1828 gikk den annen halvpart til enken Berte Abrahamsdatter, som året etter solgte parten for 150 spd. og opphold til yngste sønn ''Johannes Jørgensen'', g.m. Ingeborg Isaksdatter; de fikk 1829 på Aulesjord datteren Berte Marie, d. i Tønsberg 1897. Johannes solgte 1831 sin part videre til broren

''Nils Jørgensen'' 1831—55, som dermed var blitt eier av hele farens tidligere bruk. F. 1794, d. 1875, g. 1821 m. Anne Marie Sørensdatter, d. 1866, 72 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Berte Sofie, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristoffersen fra Gjennestad i Skjee. 2. Ingeborg Marie, f. 1823, g. 1850 m. Abraham Isaksen, f. 1820 på Bakke i Andebu. 3. Elen Andrea, f. 1825, g. 1845 m. Johan Ingebretsen Skjeau, f. 1822 på Hundsrød. 4. Jørgen, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 5. Abraham, f. 1834, g. 1860 m. Berte Sofie Gundersdatter Kleppan, f. 1838; Abraham ble vognmann i Tønsberg, hvor han døde 1919. I 1855 tok Nils opphold og solgte gården til eldste sønn

''Jørgen Nilsen'' 1855-66. F. 1828, d. 1868, g. 1858 m. Maren Elisabet Sørensdatter Ødegården, f. 1828. Barn: 1. Nils, f. 1859. 2. Andreas, f. 1860. 3. Samuel, f. 1862. 4. Inger Martine, f. 1864. I 1862 ble utskilt en part og solgt til Jakob Pedersen; parten ble overført til [[Skaug]] (se gnr. 87, bnr. 7). I 1866 solgte Jørgen bruket til følgende eier og forbeholdt seg retten til to jorder, husvære, hjemskogen med havnegang samt gjenkjøpsrett i tilfelle tvangssalg. Gården ble nå kjøpt av ''Anders Andersen'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Anders døde allerede 1869; hustruen Maren Andrea Mathiasdatter satt så i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte av 1874 ble heromhandlede bruk solgt til Hans Olsen og inngikk i bnr. 2 (s.d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''', «Søistua» (skyld mark 4,83)===

''Anders Andersen'' 1801-47. Kjøpte denne ¼ av Aulesjord av sin mor for 400 rdl. F. 1769, d. 1850. G. 1809 m. Marte Marie Olsdatter, f. 1788 på Sukke i Fon, d. 1875. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1811, overtok gården, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1814, g. 1836 m. em. Hans Jakobsen Prestegården, f. 1778. 3. Karen Olea, f. 1817, g. 1841 m. Mikkel Mikkelsen Sjue, f. 1817 på Askjem. 4. Ingeborg Marie, f. 1829, g. 1853 m. Mathias Hansen Vestre Høyjord, f. 1825. Anders stevnet i 1847 Hans Mathiassen Vestre Høyjord for formentlig uberettiget kjøring over Anders' eiendom. Partene ble forlikt. Hans fikk rett til å kjøre over Vrangedalsløkka når det er frosset eller snø, når ikke jorden beskadiges. Samme rett fikk også Andreas Klausen og Hans Klausen, begge Vestre Høyjord, «ligesom de ogsaa tilstedeværende Hans Olsen Ullensjord og Hans Mathiesen Ullensjord forbeholdes den dem efter Contract af ute October 1842 tilkommende Ret til Kjørsel over Vrangedalspladsen». Alle seks skulle delta i veivedlikeholdet på vestsiden av Vrangedalsløkka. Anders solgte i 1847 gården og en anpart i Vrangedal for 1000 spd. + opphold for seg og hustru til sønnen

''Anders Andersen d.y.'' 1847—69. F. 1811, d. 1868 (druknet i Tveitan-elva). G. 1849 m. Maren Andrea Mathiasdatter, f. 1811 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1877 på Sjue. Barn: Anders, f. 1852, sjømann, g. 1882 m. Bredine Johanne Samuelsdatter, f. 1864 på Store-Dal; de kom til Brekka u. Nedre Gunnerød i Ramnes. Anders kjøpte i 1866 også Bruk 2 b.b (se ovfr.). Utskiftning av fellesskapet mellom denne gård og de øvrige Aulesjord-gårder ble holdt i 1857 og 1864. Etter hans død satt enken en tid i uskiftet bo. Ved oppgjøret i 1869-70 viste boet seg å være fallitt. Ved auksjonsskjøte av 1872 ble bnr. 1 solgt til

''Ole Ellefsen'' 1872-1910. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild Sofie, f. 1875, g. 1895 m. Hans Kristian Kristensen Hynne, f. 1857. 3. Ellef, f. 1877 (tvilling), g. 1902 m. Laura Nilsdatter Tuften, f. 1882; bodde noen år på [[Valmestadrød]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes), deretter på Byjordet i Arnadal. 4. Hans, f. 1877, g. 1907 m. Mathilde Anette Jakobsdatter, f. 1877; bodde en tid på Valmestadrød. 5. Karen Marie, f. 1882, g. 1903 m. Even Martin Kristiansen, f. 1882 i Lardal; de bodde i ''Lille-Dal'' (s.d., hvor personalia finnes) og på Valmestadrød. 6. Elise Andrine, f. 1885. Ole Ellefsen kjøpte i 1874 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 5, «Seterstykket» (s.d.), ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og bnr. 6, «Bjørdalstykket» (s.d.) fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909. Ole Ellefsen solgte i 1910 bnr. 1 for kr. 9 500 til eldste sønn

''Lars Olsen'' 1910—22. F. 1869, d. 1926. Drev også som slakter med torvhandel i Horten og Tønsberg. G. 1895 m. Anne Sofie Kristensdatter (enke etter Anton Hansen Nordre Haugan), f. på Hynne 1866, d. 1935. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1897, g. 1916 m. Henrik L. Næss, Østre Høyjord, f. 1891. 2. Ole, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Andrine, f. 1901, g. 1920 m. snekker Olaf Hansen Skjelbred, f. 1889. 4. Kristen, f. 1905, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903; overtok bnr. 3 og 9, se ndfr. I 1922 ble utskilt bnr. 9, «Østeng» (s.d.). Ved skjøte av 1922 (tgl. 23) solgte Lars Olsen gården for kr. 24 000 til eldste sønn

''Ole L. Aulesjord'' 1922-61. F. 1899, d. 1963, g. 1924 m. Elida Karense Thorvaldsdatter Skjelbred, f. 1903. Barn: 1. Lars, f. 1925, d. 1941. 2. Anne Sofie, f. 1928, g.m. Harald Randolf Badski, f. 1931 på Granum (Østre Berg) i Ramnes; bopel Nordre Revetal. 3. Else Karine, f. 1933, g.m. lastebilkjører Erling Lunde fra Vivestad, de bor på Barkåker. 4. Thorvald, f. 1935, motormann til sjøs, g.m. Gerd Kjærås fra Døvle i Andebu, f. 1943; de bor på Moa-feltet i Høyjord. 5. Odd Edvin, f. 1937, g.m. Randi Amundsen fra Nordre Ektvedt, f. 1938; bor i Tønsberg. 6. Bjarne, f. 1939, maler, g.m. Anne-Lise Ellefsen fra Lerskall i Andebu. — Ole drev også som slakter i slutten av 20-åra og tok deretter turer på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og i 1933 ble gården ved tv.auksj. for kr. 15 000 solgt til Hypotekbanken, men han fikk året etter kjøpt den tilbake for kr. 14 000. Bnr. 1 ble i 1961 kjøpt av

''Asbjørn Olav Johannessen'' 1961— . F. 1921 på Nøtterøy, g.m. Solveig Hallenstvedt, f. 1922. I 1964 fikk Johannessen kjøpt innmarken og husene på bnr.3 (s.d.). Sønnen Sigurd tok over gården i 1987.

Bnr. 1 har 78 mål innmark og 312 mål skog, beliggende vestover fra gården, mest gran og furu, oppdelt i hjemmeskogen og seterskogen. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Det var tidligere humlehage med ca. 20 stenger; den var delt på alle fire gårdene, og parsellen lå øst for husene på bnr. 1. Disse stykkene ble etter hvert makebyttet, slik at hele hagen kom til å ligge på bnr. 1.

Det gamle våningshuset brant i 1911; mange gamle dokumenter og annet strøk med. Nytt framhus bygd året etter; Anton Jakobsen satte det opp. Ellers har gården bryggerhus og uthus, begge gamle, vognskjul m. vedskjul samt smie. Det er merker etter hustufter der hvor vognskjulet ligger. Eiendommen er meget godt drenert. Kunstgjødsel vært brukt siden først i århundret.[[Fil:286.001.001.jpg|mini|Søistua på Aulesjord.]] Lars O. Aulesjord nydyrket 10—15 mål. Vann ble innlagt i fjøset for lang tid siden, i våningshuset i 1912. Gården hadde tidligere hestevandring. I 1924 ble anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2 og 4 og bnr. 1 på Vestre Høyjord; treskeverk m. halmblåser anskaffet 1946.

Naboene var sammen om veiarbeider og snøbrøyting. Dugnad (dunning) ble brukt når større oppgaver skulle løses. Når linet skulle bearbeides, kom kvinnene sammen fra alle gårdene. Veiroten gikk fra Høyjord kirke om Sukke og Sjue til Kjønnerød-heddet. Ved store snøfall måtte alle mann ut. Ofte måtte det måkes foran plogen, som var forspent med 3 hester. To naboer hadde ofte felles gjerde. Grenden var hjelpsom når noe sto på under sykdom eller ulykker.

I hagen står et gammelt epletre som kalles «Marte-Marja-apalen». Gamle folk fortalte at Marte Marja kom fra Fon med den lille planten i hånden som hun plantet her. Det må være den Marte Marie Olsdatter fra Sukke i Fon som i 1809 ble gift her med Anders Andersen (se ovfr.).

'''Marknavn:''' Trahauen, Svinehauen, (i skogen): Hauen, Hamnæ, Vestre Hamnæ, Rien, Riendælen, Moæ.

'''Antikviteter:''' 1 glt. skatoll, skap fra 1700-åra, gl. kiste.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 9 sauer, 4 griser. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 5 000 kg havre, 150 t poteter, 4 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 2''', «Nordistua» (skyld mark 5,79)===

Bnr. 2 oppsto 1879 etter Ole Olsens død ved sammenføyning av dennes to eiendommer Bruk 2 a.b (se ovfr.) og Bruk 2 b.a (se ovfr.) samt Bruk 2 b.b (se ovfr.), som Ole Olsens enearving, sønnen Hans Olsen, hadde kjøpt 1874.

''Hans Olsen'' 1879-1903. F. 1835, d. 1912. G.m. Elen Karine Larsdatter, f. 1845 på Aslaksrød u. Kamfjord i Ramnes (far: Lars Eskildsen), d. 1900. Barn: Else Karine, f. 1873 i Vivestad, g. 1897 m. arb. Thorvald Olsen, Aulesjord, f. i Ramnes. Hans solgte i 1903 bnr. 2 for kr. 12 000 til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Denne skilte i 1904 ut en mindre part, bnr. 5 («Seter-stykket», s.d.), som han beholdt for seg selv. Ved skjøter av 1904 og 1907 solgte L. M. Christensen gården for kr. 8 150 til ''Andreas Andersen'' fra Vestre Høyjord, som allerede to år senere for samme pris solgte videre til broren
[[Fil:086.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]
''Lars Andersen'' 1902—62. F. 1884, d. 1978, g. 1908 m. Elen Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1888, d. 1968. 4 barn: 1. Anders, f. 1909, g. 1932 m. Hilda Hansine Hansen fra Grav i Stokke, f. 1913, ekt. oppløst. Anders har vært maler på Kaldnes mek. Verksted, bopel Høyjord. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1939 m. veiarb. Einar Moe, f. 1906; bopel Mo, Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._30.2C_Mo_.28skyld_1_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 30]], hvor personalia finnes). 3. Kristine Helene, f. 1920, g. 1943 m. Harry Sukke; bopel Steinshagen (gnr. 80, bnr. 21). 4. Lars Johan, f. 1925, se ndfr. I 1923 foregikk makeskifte og grenseregulering mellom d.g. og bnr. 3. Lars A. Aulesjord solgte i 1962 gården for kr. 50 000 til sønnen

''Lars Johan Aulesjord'' 1962—78. F. 1925, d. 1978, ugift.

''Harry Sukke'' og ''Kristine Helene Sukke'' se Østre Høyjord g.nr. 280, br.nr. 66, tok over gården i 1979 og solgte i 1991 til sønnesønn ''Stig Sukke''. Stig f. 1970, saksbehandler/førstekonsulent, foreldre Kari og Torfinn Sukke, se g.nr. 280, br.nr. 66. G. m. Inger Lise Hytten Sukke, f. 1966 i Tønsberg.

''Karl Fredrik Foss'' 2015—. selvstendig næringsdrivende. Er født i 1995, foreldre Espen Foss, f: 1957 og Heidi Foss, f: 1956. Han har gått landbruksskole, interesse traktor, gård og fiske. Firma heter Karl Fredrik Foss A/S.

Bnr. 2 har 125 mål innmark og 300 mål skog, beliggende syd og vest for gården. En mindre del av skogen brukes til havn, for resten brukes kulturbeiter. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. [[Fil:286.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Ca. 1950 ble dyrket gulrøtter på ca. 1,5 mål. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Merker etter kullbrenning flere steder i skogen.

Gårdens framhus er glt., muligens bygd ca. 1780, uthus bygd ca. 1870, videre finnes bryggerhus, vedskjul og smie, samt ei lita hytte i skogen til bruk for skogsarbeide og ved jakt. Det er merker etter hus (murer) i skogen. Jorda er veldrenert; mange hundre lass stein kjørt bort i senere tid. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret.

Vann var innlagt i fjøset før 1909; i 1946 innlagt i framhuset. Gården hadde tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med Nils Sukke, senere fikk gården treskeverk sammen med bnr. 3 og 4.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 10 høns. Ca. 1910 var besetningen på 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' 3 000 kg hvete, 7 000 kg havre, 100 t poteter, 2 mål kålrot.

==== Oppdatering 2017 ====

Gården er i dag på samlet ca. 482 mål hvorav 107 mål dyrket mark, 348 mål skog og 27 mål annet areal. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse'''. Gammelt våningshus revet i 1999 og 200 m2 nytt framhus satt opp s.å. Bryggerhus revet i 2008 og 63 m2 driftsbygning satt opp s.å.
* '''Drift'''. Jorden er bortforpaktet siden 2002.

==='''Bruksnr. 3''', «Oppistua» (skyld mark 2,54)===

Tollef Andersen solgte i 1826 denne halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til

''Hans Olsen'' 1826-68. Var fra Struten i Andebu; d. 1871, 73 ½ år gl. G. 1826 m. Oline Andersdatter, f. på Hotvedt i Andebu 1805, d. 1896 på Gjermundrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, g. 1864 m. Inger Olea Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1841; de kom til Østre Hotvedt. 2. Anders, f. 1839, se ndfr. 3. Hans Kristian, f. 1841, d. 1864 på Aulesjord. Hans Olsen eide ca. 1835-65 et skogstykke på [[Herre-Skjelbred]] (s.d.). Ved skjøte av 1868 solgte han bnr. 3 til sønn

''Anders Hansen'' 1868-74. F. 1839, d. 1913 på Gulli. Anders hadde Nedre Gjermundrød 1874 til 1906, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Datteren Olette Sofie f. på Aulesjord 1867. Anders solgte 1874 bnr. 3 videre til Ole Ellefsen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1911 avhendet Ole gården for kr. 6 500 til
[[Fil:086.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
''Mathias Andrisen (Andreassen)'' 1911-22. Hadde nok drevet gården i adskillige år før formelt skjøte ble utstedt. F. 1865 på Bøen, d. 1960 på Skaug i Vivestad, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864, d. 1941. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Johan Vilhelm Andersen Aarvold, Nedre Lønn i Vivestad, f. 1870; bodde på Lønn. 2. Andrine Lovise, f. 1890, g.m. hvalf. og motormann Bernhard Lønn. 3. Anton, f. 1893, d. 1957, arb. på Hvittingfoss bruk, g.m. Anna Karine Lønn, f. 1900. 4. Lars, f. 1895, d. på Krakken i Fon. 5. Hans, f. 1898, d. 1962, g. 1930 m. Ingeborg Honerød, f. 1907 på Vestre Høyjord; hadde først gård på Rånnerud i Våle, kom så til Skaug på Mellom Vivestad. 6. Mathilde Sofie, f. 1902, d. 1938 i Våle; ugift. I 1912 ble utskilt bnr. 7 (s.d.) og i 1913 bnr. 8 (s.d.). I 1922 solgte Mathias bnr. 3 for kr. 15 000 til ''Lars O. Aulesjord'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia er inntatt). I 1925 solgte Lars bnr. 3 og 9 for kr. 15 000 til sønn

''Kristen L. Aulesjord'' 1922—64. F. 1905, d. 1978, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903, d. 1974. Drev også som slakter i mange år. Barn: 1. Torstein (pleiesønn), f. 1917, grunnarb., g.m. Ruth Nygård, f. 1925; bopel Nordheim, Høyjord. 2. Mary Irene, f. 1936, g.m. bussjåfør Ivar Sommerstad, f. 1935 i Sandsvær; bor i Høyjord. Aulesjord var 1949-52 formann i Høyjord Bondelag.

I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. I 1964 ble gården delt i to og for kr. 80 000 og 80 m3 tømmer solgt til naboene ''Asbjørn Johannessen'' og ''Olav Stokke''.
[[Fil:286.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
Bnr. 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,74. Gården har 70 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. Til havn brukes kulturbeiter. Tidligere var det seterrett i «Seter-stykket», men den retten er siden helt gått over til Søndre Aulesjord (bnr 1) Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Tidligere ble adskillig av eplene solgt i Tønsberg. Grasfrø avles til eget bruk. Merker etter kullmiler flere steder i utmarken.

Hovedbygningen gl., har brutt røst. Uthuset bygd 1931, ellers has bryggerhus ved- og vognskjul. Det finnes tufter etter hus på «Kjellerhaugen». Gården er godt drenert. 12 mål nydyrket. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret. Vann var innlagt i fjøset før 1920 (trepumpe og trerør); i 1923 skiftet ut med alm. pumpe og rør. Innlagt vann i framhuset 1931. Tidligere hadde de tatt vann i en stor brønn ved husene. Men den var ofte tørr og da tok de vann fra et friskt oppkomme på Østre Aulesjord (bnr. 4). Gården hadde tidligere hestevandring; i 1944 anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin alene, rensemaskin sammen med de andre Aulesjord-gårdene. Treskeverk anskaffet sammen med bnr. 2 og 4.

'''Antikviteter:''' Gl. dører. Bandvev. Gl. dokumenter.

'''Marknavn:''' Kjonetrae, Sagengæ, Engæ, Tråe. (I skogen): Seterskauen, Rønningen, Kringlefjell, Nautås, Vrangdælsløkkæ, Milerønningen.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 6 griser, 40 høns. '''Avling:''' 1 500 kg hvete, 3 500 kg havre, 140 t poteter, 3 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 4''', «Østistua» (skyld mark 3,20)===

Tollef Andersen solgte i 1826 denne annen halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til broren

''Villum Andersen'' 1826-43. F. 1776 på Aulesjord, d. 1848 på Vestre Skotvedt i Fon. G. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786, d. 1855. Hadde tidligere bnr. 19 på [[Herre-Skjelbred]] (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Ved skjøte av 1834 makeskiftet Villum d.g. til Hans Mathiassen Vestre Skotvedt i Fon, som fikk 100 spd. i mellomlag. Villum flyttet så til Nordre Holtung, deretter til Vestre Skotvedt.

''Hans Mathiassen'' 1843—87. F. 1814 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1887. G. 1852 m. Maren Elisabet Akselsdatter Nordre Haugan i Andebu, f. 1826, d. 1914. Hans eide ca. 1870 i kortere tidsrom også bruk på Nordre Holtung og Ende i Fon. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1853, g. 1877 m. Inger Kristine Kruge (Kruka) fra Hvarnes, f. 1847; han kjøpte gård på Vestre Lingum i Tjølling. 2. Andrine Olava, f. 1866. Ved minnelig skifte av 1887 (tgl. 1888) ble gården for kr. 4 700 utlagt hennes mann

''Paul Kristian Olsen'' 1887—1935. Var fra Skrikestad i Fon, f. 1866, d. 1938, g. 1889 m. foregående brukers datter Andrine Olava, f. 1866, d. 1931. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Maren Lovise, f. 1899, g. 1920 m. Erik Eriksen, f. 1893 på Skjeau, kjøpmann på Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._33.2C_Haugen_.28skyld_4_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 33]], hvor personalia finnes). 2. Hilda Karense, f. 1903. Paul Kristian Olsen solgte bruket i 1935 for kr. 15 500 til
[[Fil:086.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]
''Kjell Solberg'' 1935-40. F. 1896 på Nordre Solberg i Vassås, g. 1937 m. Svanhild Barbara Flaum fra Nøtterøy, f. 1909. Datteren Randi Mathilde, f. på Aulesjord 1938. Solberg flyttet til Nøtterøy, hvor han ble gartner, og solgte 1940 bnr. 4 for kr. 25 000 til

'' Olav Stokke'' 1940— . F. 1908 på Stokke i Vivestad, d. 1989, g. 1938 m. Hanna Sofie Knatten fra Botne, f. 1914, d. 1996. Barn: 1. Elna, f. 1940, g.m. Bjarne Abrahamsen. 2. Harald, f. 1943, g.m. Reidun Gjelstad. 3. Kari, f. 1946, g.m. Frank Andresen. 4. Ragnhild, f. 1949, g.m. Asbjørn Skaane. 5. Ole Herman, f. 1958. I 1964 fikk Olav Stokke kjøpt skogen på bnr. 3 (s.d.).
[[Fil:286.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]

I 1981 overtok yngste sønn: bonde og skiftarbeider Ole Hermann gården. Gift i 1989 m. sykepleier Tone A. Stokke, f: Askjer, 1965. Foreldre: Anne Sofie, f: 1939 og Ragnar f: 1937 Askjer.
Barn: 1. samfunnsøkonom Ole Magnus Stokke, f: 1990, bosted Oslo. 2. fengselsbetjent Kristian Stokke, f: 1991, g.m. Yvette Stokke, bosted Vik i Sogn. 3. Student Erik Stokke, f: 1994, bosted Ålesund. 4. Student Thomas Stokke, f: 1998, bosted Kristiansand.
Første traktor ble kjøpt i 1960, skurtresker ble kjøpt i 1978. I 1982 ble det bygget redskapshus på 144 m2. I 2002 blei veien flytta syd for uthuset for å slippe tømmerkjøring og kjøring til de andre gårdene gjennom gårdstunet.

Bnr. 4 har 65 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran og furu, beliggende sydvest for eiendommen. I 1857 og 1864 var det utskiftning mellom d.g. og bnr. 1 og 3. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Til havn brukes mest kulturbeiter. Gården hadde tidligere seterrett, som senere gikk over til bnr. 1. Ca. 4 mål uinngjerdet, beplantet hage, anlagt 1941 og utvidet 1948; den har ca. 80 epletrær, 10 plommetrær og en del kirsebærtrær. Gården hadde tidligere andel i humlehage på bnr. 1 (s.d.). Grønnsaker dyrkes til husbehov.

Gården har våningshus, uthus, bryggerhus og hønsehus. Uthuset brant i 1935. Våningshuset restaurert i 1950. Hytte i skogen på Pusås, bygd ca. 1930. Daværende eier Paul Aulesjord var kommet overens med A. O. Marthinsen, Kristian Sperre, Anders Hesby og Arne Harboe om å sette opp denne hytta. Ifølge kontrakten, tgl. 16/12 1930, skulle Paul Aulesjord holde framkjørt tømmer, og de andre holde øvrige materialer samt utføre tømmermannsarbeidet, mot at samtlige skulle ha fri jaktrett på denne eiendom så lenge de levde. Deretter skulle hytta tilfalle eiendommen. Hyttas brukere skulle ha fri rett til vedbrenne.

Vann var innlagt både i uthus og framhus nokså langt tilbake, men fra et usikkert vannbol. I 1948 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn vann til begge hus fra sikkert oppkomme. Tidligere antagelig vært hestevandring. Olav Stokke anskaffet elektrisk motor sammen med bnr. 2. Han har brukt treskeverk sammen med bnr. 2 og 3.

'''Marknavn:''' Sand, Klypingen. I skogen: Moæ, Smalås, Hyttestykket, Pusås.

'''Besetning''' (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 40 høns, 15 bikuber. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, 150 t poteter, 10 000 kg turnips og kålrot, 6 000 kg fôrbeter.

===Bruksnr. 5, Seterstykket (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 5 og 6 til godseier ''F. M. Treschow''. Denne solgte 1952 videre til sønnen godseier ''G. A. Treschow.'' Utgjør i følge NIBIO 170 mål skog.

===Bruksnr. 6, Bjørdalstykket (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909 og ved skjøter fra de respektive eiere solgt til ''L. M. Christensen'', som i 1910 solgte bnr. 5 og 6 til ''F. M. Treschow.'' Denne overdro 1952 de to eiendommer til sønnen ''G. A. Treschow''. Utgjør i følge NIBIO 58,4 mål skog og 15,3 mål av Åletjønn.

===Bruksnr. 7, Sagenga (skyld 47 øre)===

Denne part, utgjørende ca. 25 mål jord, ble utskilt fra bnr. 3 i 1912 og kjøpt av eieren av Nordre Skaug, ''Anders Lerskall''. Hans enke, ''Mina Skaug'', solgte i 1921 parten (sammen med Nordre Skaug) til ''Erling Skarsholt'' (hans og familiens personalia, se under [[Skaug]], bnr. 8). I 1961 solgte han bnr. 7 sammen med gnr. 87, bnr. 8 m.fl. til sønn ''Johan Skarsholt''.

===Bruksnr. 8, Storås (skyld 26 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til ''Hans Olsen'' Østre Høyjord, hvis enke ''Julie Høyjord'' i 1947 solgte parten videre for kr. 2000 til sønn ''Olaf Høyjord'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 2).
Utgjør i følge NIBIO 79,5 mål skog og 11,2 mål annet markslag.

===Bruksnr. 9, Østeng (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1922. ''Lars O. Aulesjord'' solgte parten (sammen med bnr. 3) i 1925 til sønn ''Kristen L. Aulesjord''. Personalia, se bnr. 3.

===Bruksnr. 10, Østistua - Tidligere Olahagen (skyld mark 3,20)===
Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.

===Bruksnr. 11, Tidl. Larshagen I (skyld)===
100 m2.

===Bruksnr. 12, Østistua - Tidligere Larshagen II (skyld mark 3,20)===
Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.

===Bruksnr. 13, Pålshagen - Utgått (skyld)===
02.04.1995 - Sammenføyd med bnr. 2. Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 14, Aulsjord II - Utgått (skyld)===
Utgått matrikkelenhet.

===Vrangedal===

Også kalt «'''Rønningen'''».

Dette lille bruket, som ligger vest for Aulesjord mellom Nautås og Storås, ble utskilt i 1767 og skyldsatt til 1 lispd. tunge. Det selges s.å. av Villum og Anders Anderssønner til ''Kristoffer Olsen''; hans hustru het Else (Elsebet). De fikk her barna Berte, f. 1766, Oline, f. 1768, og Abraham, f. 1771. I 1799 blir Vrangedal kjøpt av ''Ivar Iversen'' for 149 rdl. Folketellingen av 1801 viser at han da bor her sammen med sin bror Ivar d.y. (som senere ektet Gunhild Marie Nilsdatter og kom til [[Lien]] i Høyjord, s.d.) og sin mor Guri Olsdatter. S.å. giftet Ivar seg m. Kristine Simonsdatter fra Ås i Fon, f. 1762. De flyttet til Horn i Fon; begge døde på Gudum i Botne. Ivar Iversen solgte Vrangedal i 1803 for 299 rdl. til

''Ivar Olsen'' 1803-33. Var visstnok fra Låne i Vivestad. G.m. 1) Gunhild Torsdatter, d. 1820. Barn født her: 1. Anne, f. ca. 1802. 2. Ole, f. 1804, g. 1) 1829 m. Olea Andersdatter fra Nes, d. 1836, 28 år; de bodde på Skjeau; 2) 1837 m. Maren Andrea Andersdatter, f. 1807 på Mellom Sønset; i 1865 finner vi dem i Vivestad. 3. Tollef, f. 1807. G. 2) 1821 m. Anne Helvig Evensdatter, f. 1781 på Aulesjord. Iver Olsen solgte i 1833 Vrangedal for 86 spd. og opphold på livstid for seg og sin hustru, til ''Anders Andersen Aulesjord''. Parten går dermed tilbake til hovedbølet (bnr. 1).

Fra ca. 1880 til ut i 90-åra finner vi i Vrangedal som «inderst» ''Nils Kristoffersen''. Han var fra Jerpekjønn i Ramnes og var gift tre ganger. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Østre Høyjord]]; se d.g., bnr. 4, hvor hans og familiens personalia er inntatt. I tillegg til sine der nevnte barn får han i Vrangedal med Inger Sofie Olsdatter barna: 8. Ingvald, f. 1881, sjømann, g. 1902 m. Johanne Marie Jørgensdatter fra Sjue, f. 1879 i Pisserød. 9. Johanne Marie, f. 1884. 10. Ole, f. 1886. 11. Nella Sofie, f. 1890, g. 1911 m. skredder Johan Abrahamsen Gjermundrød, f. 1892. I 1899 kjøpte Nils et bruk på Steinshagen ([[Østre Høyjord]], bnr. 22, s.d.) og flyttet dit. - Vrangedal er nedlagt som bruk for lang tid siden.

===Rasmustomta===

Litt lenger opp i dalen, nord for Vrangedals-husene, lå i midten av 1800-åra et lite hus. Her bodde skomaker ''Rasmus Andersen''. Han var f. 1828 i Stokke, d. 1891 på Høyjord. Rasmus bodde senere på «Høyjordshaugen»; hans og familiens personalia, se under [[Vestre_Høyjord#Husmenn_.28.C3.98stre_og_Vestre_H.C3.B8yjord.29|Høyjord, husmenn]]. Huset i Vrangedal ble flyttet til Høyjord.

===Hagan===

På bnr. 2`s eie er det tufter etter hus på Hagan. Ifølge tradisjonen bodde det her en mann som het Hans. Det må være han som i kildene kalles ''Hans Sørensen'', og som bodde her som «inderst» fra ca. 1822 til han døde 1833, 35 år gl. Han ble 1822 g.m. Marie Rasmusdatter. Hans tjente da på Valmestadrød og Marie på Aulesjord; ingen av dem var født i Andebu. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1822. 2. Rise Andrea, f. 1823, g. 1856 m. skomaker Anders Andersen, som ble husmann i Høyjords-Enga og deretter kjøpte et lite bruk på Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._10_.28skyld_29_.C3.B8re.29|Østre Høyjord, bnr. 10]], hvor personalia finnes). 3. Karen Helene, f. 1827. 4. Nils, f. 1832, g. 1854 m. Anne Helene Olsdatter, f. ca. 1830 på Gjerla i Skjee. Nils Hansen bodde et par år i Hagan. Han og Anne Helene fikk to barn her, hvorav det ene døde som spebarn; det overlevende var Maren Sofie, f. 1855. I 1858 flyttet de til Sandar, og i 1865 finner vi dem som husmannsfolk m. jord i Hørdalen i samme bygd.

Det ser ikke ut til at det har vært egentlige husmannsfolk på Aulesjord. Det gjelder neppe heller følgende personer som er nevnt i kildene:

''Hans'' Aulesjord-stua, får 1672 datteren Marte og 1676 sønnen Hans.

''Jakob Trygsen'', bor ca. 1795 på en «plass» under Aulesjord. Han er g.m. Live Nilsdatter; de får 1795 datteren Olene. Året etter er han kommet til «Bergs-plassen» som «jordløs husmann» (se [[85 Berg|Berg]] i Høyjord).

''Halvor Gundersen'' på «Aulesjord-eie», g.m. Kristine Kristensdatter; de får 1796 sønnen Gunder, som døde 1853 på Engen u. Trolltorød, Nøtterøy.

''Hans Jakobsen'', i 1865 oppført som «husmann uten jord», 71 år gl.; g.m. Marie Rasmusdatter, 70 år gl.

Aulesjord

2026-03-23T12:15:38Z

HansAnders: /* Bruksnr. 3, «Oppistua» (skyld mark 2,54) */

'''86 Aulesjord'''

'''Navnet''' uttales ''au'lesjol'' ell. ''au'lsjol'' og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært ''Aulisgerði'', av det gno. mannsnavn ''Aulir'' og ''gerði'' «jord».

'''Oldtidsminner.''' På Aulesjord er funnet en skafthulløks av stein fra steinalderen eller bronsealderen, en flintespiss (på bnr. 7, «Sagenga», som nå tilhører Nordre Skaug), samt en spydspiss av jern fra vikingetiden; gjenstandene oppbevares på Univ. Oldsaksamling. På bnr. 2 finnes gravhauger. De beskrives slik av O. Brodahl i 1932 (i «Vestfolds oldtidsminner»): «Omtrent 200 m nord for husene ligger en gravhaug, som er 17 x 15 m i størrelse og ca. 4 m høy. Det er en stor, pen haug, men både i dens topp og i den ene side er det tatt grus til veien. Haugen ligger i utkanten av oppdyrket mark. — På samme sted, men sydøst for førstnevnte haug har det tidligere ligget flere gravhauger, etter grunneierens sigende minst 3 stykker. De var alle mer eller mindre utgravd og er nå ganske utjevnet ved pløying, da de ligger i åker.» Se også under [[Vestre Høyjord]].

'''Bålag.''' Aulesjord-gårdene, Høyjord, Skaug, Honerød, ved visse anledninger også Berg.

'''Skylden.''' Aulesjord var fullgård og den gamle skyld var 5 ½ bpd. smør og 3 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble skylden satt til 6 bpd. smør. 1838: 9 daler 9 skill. 1888 og 1904: 17 mark 61 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|16
|8
|15
||1
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|12
|6
|12
|
|
|50
|Sår 16 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|15
|
|10
|
|
|40
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t 4 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|6
|3
|14
|
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|6
|6
|16
|
|14
|
|
|
|1 ⅝ t bygg, 
23 t havre, 
14 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|6
|4
|23
|
|8
|2
|
|227 skpd.
|1 ⅜ t hvete, 
½ t rug, 
2 ⅛ t bygg, 
23 t havre, 
18 t poteter
|5 à 6 
8 
5 à 6 
4 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|5
|
|9
|11
|
|
|
|¾ t hvete, 
¾ t rug, 
3 5/16 t bygg 
23 ¼ t havre, 
11 ½ t poteter, 
40 skålpd. grasfrø
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6
*1888: 4
*1904: 5
*1950: 9

'''Antall personer.'''
*1711: 12
*1801: 29
*1845: 30
*1865: 29
*1891: 30

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til hustømmer og noe smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov og noe sagtømmer. Veksterlig skog. Fehavn hjemme. En flomsag, særskilt taksert til 1 ½ lispd. tunge, dessuten en bekkekvern.
*1803: Fornøden husskog, men havn må til dels leies.
*1820: Skog en del til salg. Havnen slett. Tungvint jordbruk. Et vannfall, hvori en sag, dog ei betydelig.
*1865: Jorda stort sett av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Av gran og furu og tildels av løvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 69 spd.

Aulesjord var ''dragonkvarter'' fra ca. 1750.

'''Sag.'''

Aulesjord-saga nevnes første gang 1612, da det ble skåret 360 bord. I 1615 var skuren bare det halve. I 1635 og 36 var det betydelig økning, da ble det skåret henholdsvis 600 og 480 bord, men i 1643 igjen bare 60 bord. I 1661 var skuren 480 bord, i 1662 720 bord. I 1681 ble sagfossen taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbrukspåbudet av 1688 kom Aulesjord-saga blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget et årlig kvantum på 600 bord. Den faktiske skur utover i 1700-tallet var noe varierende; i åra 1720—24 svinget den således mellom 430 og 960 bord. Bevillingen på 600 bord ble fornyet i 1780. Brukerne på Aulesjord brukte saga i fellesskap. I 1816 ble det holdt besiktelse på «Aulesjord utskipningssag». Den hadde ett blad. Vannfallet var måtelig, bare en bekk. «Moradsig» grunn gjorde at vann gikk tapt. Gårdens skog var medtatt, f. t. uten større betydning, dog av adskillig vidde, men den vokser sent. Saga lå avsides, og det ble derfor ikke levert tømmer fra fremmede skoger. Lagrettet fant at bare 5 tylfter tømmer kunne skjæres årlig.

Aulesjord-saga (oppgangssaga) lå syd i «Damhølet». Den falt ned i Anders Andersens tid (ca. 1860). Ny sag (sirkelsag) ble bygd noe senere; Mathias A. Aulesjord hadde vært med på å bygge den. Den var i gang i flomtidene. Den ble flyttet til Aulesjord-Rønningen, restaurert i 1910 og revet i 1926. Også bnr. 2 på Honerød hadde part i Aulesjord-saga.

I «Sagenga» på bnr. 3 (jfr. bnr. 7) sto det engang en gårdssag ved en liten bekk der.

'''Seter.'''

I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.

__TOC__

==Eiere==

I 1617 eies henved 2 bpd. smør av Nils Mattissøn Øvre Skjærum (Skjerven) i Lardal; i 1624 er hans part minket til ½ bpd. Samme år oppføres Skiens-borgeren Klaus Klaussøn som panthaver i 2 bpd., mens Gullik Trulssøn Hegg i Botne eier ½ bpd. og 1 ½ skinn. I 1625 tilhører 2 ½ bpd. smør lensherren Gunde Lange. I 1639 er parten pantsatt til Anbjørn Larssøn i Tønsberg, men i 1650 er den innløst til Langes datter Ida Lange på Falkensten. Resten er delt mellom Isak Henrikssøn, Skien, 2 bpd., og Anders Bø i Ramnes, 1 bpd. smør og 3 skinn. I 1661 er fordelingen slik: Sogneprest Jens Skabo i Andebu 3 bpd. smør og 1 ½ skinn, Isak Henrikssøn 2 ½ bpd. smør og 1 ½ skinn. Denne fordeling varer til 1680-åra, da de nevnte eieres arvinger beholder partene. I 1684 kjøpte Hans Gran hele Aulesjord. Etter hans hustrus død i 1693 skifter han med sine barn og beholder selv halvparten. Etterkommere etter ham er dels partseiere, dels oppsittere på Aulesjord om lag hundre år framover (se også under [[Gran]]). Ca. 1750 blir brukerne helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Aulesjord var ett samlet bruk til ca 1660, da gården blir delt i to; men det bodde flere familier her allerede fra 1630-åra av.

Første oppsitter vi hører om var ''Jon'', som nevnes fra 1593 til 1604. Deretter ''Even'' fra 1605 til 1626, da han dør. Etterfølgeren heter ''Ole (Oluf)'', som døde 1638; fikk 4 barn i tiden 1625—32. En av sønnene het Even, og Ole er derfor sikkert sønn eller svigersønn av gamle Even. ''Gulbrand'' bor her etter Ole; han døde 1646. En ny ''Ole'' står så som oppsitter til ut i 50-åra. Samtidig med ham bodde her en ''Kristoffer'', som døde 1658; han hadde mange barn, hvorav 3 døde små. Ca. 1660 blir gården delt i to bruk; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Gulbrand Trondssøn'' var leilending ca. 1657—67, da han døde. Etter ham sønnen ''Jens'', 1667-ca. 85. Fikk 7 barn, hvorav 3 døde små. Som ovenfor nevnt, kjøpte Hans Gran i 1684 hele Aulesjord. Og nå lar han sine to svigersønner, Ole og Sebjørn, to brødre fra Lerskall i Andebu, bli oppsittere på de to Aulesjord-brukene, Ole på heromhandlede bruk og Sebjørn på Bruk 2 (s.d.).

''Ole Syvertssøn'' ca. 1685—1724. F. på Lerskall ca. 1655, d. på Aulesjord 1724. G.m. Kari Hansdatter Gran, f. 1661. 10 barn, hvorav flere døde små. Ole var lagrettemann i 1690-åra. Da Hans Grans hustru døde i 1693, skiftet han med sine barn, og også svigersønnene fikk da mindre lodder i Aulesjord, men fortsatt eier han halve Aulesjord. Da han tydeligvis trengte penger, oppbød han flere ganger på tinge sin halvpart av Aulesjord til salgs, i håp om at oppsitterne eller sønnene ville kjøpe, men uten resultat. Ole Syvertssøn lånte etter hvert sin trengende svigerfar 150 rdl. For dette pantsatte denne 1713 sin Aulesjord-del til Ole. Dette var Hans' sønner meget misfornøyd med og ønsket skogen fredlyst, slik at ikke panthaveren skulle få hugge ubegrenset. Hvis pantet ikke ble innløst etter 9 år (dvs. før 1722), skulle det tilfalle bygselmannen Ole Syvertssøn. Hans Gran døde 1718 og Ole 1724. Pantet var ikke blitt innløst. I åra 1725-26 var det rettssak om dette. Hans Grans yngste sønn, Anders Hansen d.y., ønsket å innløse pantet og overta halve Aulesjord. Retten ga ham medhold, dog skulle Ole Syvertssøns enke ha rett til å bo der i sin levetid. Anders lånte så de 150 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata og overtok bruket.

''Anders Hansen d.y.'' 1726-39. F. 1668 på Gran; hadde tidligere vært på Øvre Vivestad og på [[Søndre Sønset]] (personalia, se under d.g.). I åra 1734—36 kom det til ny rettssak ang. eierretten til dette Aulesjord-bruket. Anders' bror, Anders Hansen Gran d.e., mente nemlig at han som eldste sønn var bedre åsetesberettiget enn broren. Underretten ga Anders Hansen d.e. medhold. Broren appellerte imidlertid til overbirkeretten; her vant Anders Hansen d.y. i 1736 saken og beholdt gården. I 1739 solgte han den for 200 rdl. til sønnen

''Anders Andersen'' 1739—56. D. 1761, 62 år gl., g.m. Anne Katrine Villumsdatter, d. 1771, 80 år gl. Barn: 1. Ingeborg, f. 1727, g. 1752 m. Rasmus Gulbrandsen Honerød. 2. Villum, f. 1732, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1735, overtok senere halve gården, se ndfr. Anders lånte 1739 200 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata. I 1756 solgte han gården for 220 rdl. til sønnen

''Villum Andersen'' 1756-64. F. 1732, d. 1779. G. 1) m. Jøran Gjermundsdatter, f. 1729 på Brekke i Sem, d. 1773. Barn (1 døde som liten): 1. Jørgen, f. 1757, d. 1779. 2. Villum, f. 1760, bodde på Aulesjord (se Bruk 2 b.a). 3. Anders, f. 1766, kom til Vestre Høyjord, så til [[Mellom Sønset]] (s.d., hvor personalia finnes) og deretter til Vestre Sulutvedt i Fon; d. 1831 på Orrevål. 4. Mattis, f. 1769. G. 2) 1774 m. Anne Ellefsdatter Bøen, f. 1743, d. 1811. 2 barn sammen: 5. Johan, f. 1775. 6. Ellef, f. 1778. I 1764 delte Villum gården, idet han solgte halvparten ( ¼ av Aulesjord) for 160 rdl. til broren Anders (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====
''Anders Andersen'' 1754-96. F. 1735, d. 1796, g. 1765 m. Anne Tollefsdatter. Barn : 1. Anders, f. 1769, se ndfr. 2. Tollef (Tolli), f. 1773, se ndfr. 3. Villum, f. 1776, g. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786; de bodde først på [[Herre-Skjelbred]] (se gnr. 78, bnr. 19, hvor personalia finnes), kom så til Aulesjord (bnr. 4, s.d.), deretter til Nordre Holtung og til sist til Vestre Skotvedt i Fon. 4. Anne Katrine, f. 1779, g. 1806 m. Johannes Ingebretsen [[Sjue]] (se d.g., hvor personalia finnes). Anders lånte i 1764 160 rdl. av Jochum Paulsen og betalte tilbake i 1781. Han og broren skilte i 1767 ut «Rønningen» («Vrangedal») og solgte det til Kristoffer Olsen; om denne part se nærmere ndfr. i særskilt avsnitt. Mere om Anders Andersen, se ndfr.

====BRUK 1 b====
Villum Andersen, fortsatte på denne sin halvpart til sin død 1779. Da boet etter ham ble oppgjort, viste det en underbalanse på 79 rdl.; Rasmus Alsing i Holmestrand hadde en betydelig panterettighet i gården. Den ble i 1780 ved auksjon solgt til Villums svoger ''Anders Ellefsen Bøen'' og bror ''Anders Andersen Aulesjord''; de tilsa s.å. enken Anne Ellefsdatter opphold. Bruket gikk så noen år i handelen; ''Peder Olsen Sjue'' (senere Vestre Høyjord) solgte det i 1794 for 498 rdl. til eieren av Bruk 1 a, ''Anders Andersen''.

Dermed var de to halvdeler av Bruk 1 igjen sammenføyd til en enhet (halve Aulesjord), som Anders Andersen så eide til sin død i 1796. Ved bo-oppgjøret ble gården taksert til 800 rdl. Den ene halvdel ble s.å. for 370 rdl. solgt til nesteldste sønn

''Tollef (Tolli) Andersen'' 1796-1826. F. 1773, d. 1843 på Skjeau, g. 1797 m. Olea Ambrosiusdatter Høyjord, f. 1778 på Søndre Teigen i Vivestad. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Dorthea, f. 1798, g. 1819 m. Jakob Andersen Skjeau. 2. Anders, f. 1800. Tollef hadde i 1795 også fått kjøpt Bruk 2 a.a (s.d.) av Ole Andersen. I 1797 lånte han 450 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg. Tollef, som var eier av 3/8 av Aulesjord, solgte i 1826 den ene halvdel av sin eiendom til Hans Olsen (se videre bnr. 3), og den annen til sin bror Villum (se videre bnr. 4). Tollef kjøpte i 1826 en part av [[Skjeau]] (s.d.) og flyttet dit.

Tollefs eldre bror, Anders Andersen, fikk i 1801 av sin mor kjøpt den annen halvdel av farens tidligere eiendom; se bnr. 1.

===Bruk 2===

Kristoffers enke ''Mari'' overtok ved delingen ca. 1660 den annen halvdel. Hun levde helt til 1696, men hadde nok ca. 1675 overdratt bruket til sønnen ''Hans Kristofferssøn'', f. 1640. Deretter kommer så Hans Grans annen svigersønn,

''Sebjørn Syvertssøn'' ca. 1690-ca. 1715. Han var bror til Ole Syvertssøn på Bruk 1 (s.d.) og f. 1659 på Lerskall i Andebu, d. ca. 1715. G.m. Anne Hansdatter Gran, f. 1658. 2 barn: 1. Marta, f. 1691. 2. Birgitte, f. 1693. Etter Sebjørns død brukes gården noen år av enken ''Anne''. Deretter følger som leilending

''Anders Andersen'' 1720-35. F. 1688 på Gran (sønn av Anders Hansen d.e.), d. 1756. Fikk 1720 bygselseddel på halve Aulesjord av sin far. G.m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699. Barn: 1. Sibille, f. 1722, g. 1755 m. korporal Erik Madsen Huflåtten, Arnadal. 2. Kristen, f. 1724, g. 1756 m. Live Kristoffersdatter Høyjord. 3. Kari, f. 1727. 4. Guttorm, f. 1732. Anders kjøpte i 1735 halve Gran av faren og flyttet dit. Aulesjord-bruket solgte faren s.å. for 166 rdl. til yngste sønn

''Nils Andersen Bals-Borge'' 1735—43. Nils, som fortsatt bodde i Skjee, lånte 100 rdl. av Sti Wulf på Tufte i Stokke. Han synes å ha bygslet bort gården til en viss Ole, antagelig svoger og g.m. Nils' søster Jøran, f. 1702. 2 barn f. på Aulesjord: 1. Kristen, f. 1737. 2. Abraham, f. 1739. Nils solgte gården igjen 1743 for 240 rdl. til

''Anders Jakobsen'' 1743-52. Visstnok sønnesønn av Ole Syvertssøn (se Bruk 1) og i så fall f. 1716. G.m. Kari Jonsdatter. Barn f. på Aulesjord: 1. Else, f. 1742. 2. Kari, f. 1744. 3. Jakob, f. 1746. 4. Jon, f. 1747. 5. Ole, f. 1749. Anders lånte 1744 120 rdl. av Anders Pettersen i Holmestrand. I 1747 løste han inn en arvepart på 6 mk. smør fra Mari Sebjørnsdatter, g.m. Kristoffer Kristensen Hallenstvedt. Anders flyttet i 1752 til Ødegården og solgte Aulesjord-bruket for 290 rdl. til

''Anders Hansen'' 1752-64. Var fra Ødegården i Andebu. D. 1764, 67 år gl. G. 1) m. Berte, f. 1704, d. 1758, datter av Anders Andersen Gran d.e. De hadde sønnen Abraham, se ndfr. Berte døde 1758; ved skiftet etter henne sto boet i netto 76 rdl. Anders giftet seg igjen 2) 1760 m. Anne Olsdatter fra Østre Kile i Stokke, enke etter Søren Villumsen fra Vestre Gjennestad. Anders Hansen solgte i 1760 halve bruket til sønnen ''Abraham Andersen'', g. 1759 m. Else Jakobsdatter; de fikk barna Berte, f. 1760, og Anne, f. 1763. I 1764 ble familien rammet av en trist ulykke, idet både Anders og sønnen Abraham omkom ved drukning. Skifte etter begge ble holdt i 1766. Abrahams enke giftet seg igjen 1765 med Nils Iversen, de overtok halve bruket (se Bruk 2 a) og Anders's enke Anne Olsdatter ble sittende med den annen halvdel (se Bruk 2b).

====BRUK 2 a====
''Nils Iversen'' 1766—74. Han var fra Vassås i Hof. G.m. enken Else Jakobsdatter. 6 barn på Aulesjord, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1766. 2. Iver, f. 1777. 3. Sibille, f. 1781. I 1774 solgte Nils halve jordveien (1/8 av Aulesjord) for 200 rdl. til Even Jakobsen (se Bruk 2 a.a) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a.b).

=====BRUK 2 a.a=====
''Even Jakobsen'' 1774-83. F. 1743 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1798. G. 1771 m. Antonette Tollefsdatter, d. 1794, 45 år gl. Barn: 1. Tollef, f. ca. 1772 på Horntvedt. 2. Sibille, f. 1775. 3. Idde, f. 1778. 4. Anne Helvig, f. 1781. 5. Ingeborg, f. 1785, d. 1809, g.m. skoleholder Abraham Jørgensen, f. 1780. 6. Petronelle, f. 1790. Even solgte i 1779 bruket til Anders Mortensen Valmestadrød, men både denne og hans hustru døde s.å., og ved auksjon året etter kjøpte Even eiendommen tilbake. Ved auksjonsskjøte av 1783 (tgl. 1793) ble den solgt til ''Nils Hansen Sønset'', som i 1793 solgte videre til ''Ole Andersen'', som så i 1795 avhendet bruket for 260 rdl. til ''Tollef Andersen'', eieren av Bruk 1 (s.d.).

=====BRUK 2 a.b=====
Nils Iversen fortsatte noen år som eier av dette bruk; overdro det så til

''Jørgen Rasmussen'' ca. 1779—87. F. 1753 på Myre, d. 1828. G. 1779 m. Berte, f. 1760, d. 1837, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1780, skoleholder, d. 1822 på Sønset, g. 1) m. Ingeborg Evensdatter Aulesjord, f. 1785, d. 1809; 2) 1810 m. enken Kristine Kristensdatter Sønset. 2. Rasmus, f. 1782, d. ugift 1837 på Aulesjord. 3. Anders, f. 1784, d. ugift 1811. 4. Jakob, f. ca. 1787, skoleholder, g. 1820 m. Grete Kirstine Andersdatter Myre, f. 1795; de hadde et bruk på [[Myre]] (s.d., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 5. Hans, f. 1789. 6. Nils, f. ca. 1794, bruker på Aulesjord, se ndfr. 7. Johannes, f. 1797, bruker på Aulesjord, se ndfr. Jørgen solgte bruket i 1787 til Elling Knutsen; i 1792 kjøpte han isteden Bruk 2 b.b (s.d.).

''Elling Knutsen'' 1787-1824. Sønn av Knut Andersen [[Sjue]] (se d.g.); broren Anders bodde i Mørken i Ramnes og broren Nils på Skaug i Høyjord. F. ca. 1756, g. 1) m. Anne, f. 1763, d. 1826, datter av ovennevnte Abraham Andersen. 3 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kari, f. 1788, d. 1806. 2. Anne, f. 1792, d. 1808. G. 2) m. Anne Olsdatter; med henne datteren Anne Marie, f. 1828. Elling solgte i 1824 parten for 400 spd. + opphold for seg og sin hustru (anslått til 40 spd. årlig) til

''Ole Olsen'' 1824-79. F. 1792 på Gran, d. 1879. G. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt, f. 1793, d. 1850. 3 barn, hvorav 2 døde små; eneste overlevende var sønnen Hans, f. 1835, bruker på Aulesjord, se bnr. 2. Ole Olsen hadde tidligere hatt Bruk 2 b.a (s.d.) og kjøpte det igjen i 1867. Både heromhandlede bruk og Bruk 2 b.a inngikk etter Oles død i bnr. 2 (s.d.).

=====BRUK 2 b.a=====
Denne halvdel av enken Anne Olsdatters part kom til å gå i handelen og ble ca. 1790 kjøpt av ''Rasmus Enersen'', som solgte igjen 1797 for 370 rdl. til

''Kristoffer Rasmussen'' 1797-1803. G.m. Anne Nilsdatter, visst f. 1759 på Sjue. Barn: 1. Søren, f. ca. 1788. 2. Inger Marie, f. ca. 1791. 3. Rasmus, f. ca. 1793. 4. Anne Karine, f. 1797. 5. Karen Olea, f. 1801. Kristoffer flyttet 1802 til Jonstang i Ramnes derfra til Nesengen i Andebu og solgte Aulesjord-bruket s.å. til

''Villum Villumsen'' 1802—22. F. 1760, sønn av ovennevnte Villum Andersen. Villum flyttet 1822 til Heierstad i Fon og solgte s.å. bruket på Aulesjord til ovennevnte ''Ole Olsen'', som alt året etter lot parten gå videre til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1823—65. F. 1798 på Skorge i Kodal, d. 1865. G. 1823 m. Else Kristensdatter, f. 1789 på Berg i Høyjord. 4 barn: 1. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Tale Kristine Klausdatter Vestre Høyjord, f. 1822, de kom til [[Honerød]] (s.d.). 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1850 m. Hans Hansen Trolldalen, f. 1832. 3. Kristen, f. 1829, d. 1841. 4. Karen Andrea, f. 1835, g. 1856 m. Ole Jakobsen Stein i Andebu, f. 1825. Ved auksjonsskjøte av 1867 ble bruket solgt til ovennevnte ''Ole Olsen'' og inngikk etter hans død i bnr. 2 (s.d.).

=====BRUK 2 b.b=====
Også denne annen halvdel av enken Anne Olsdatters part gikk en tid i handelen og ble ca. 1790 ervervet av ''Torkild Halvorsen'', som i 1792 solgte bruket for 180 rdl. til ovennevnte

''Jørgen Rasmussen'' 1792—1828. Han hadde tidligere hatt Bruk 2 a.b (s.d., hvor personalia er inntatt). Jørgen solgte i 1824 halve bruket (= 1/16 av Aulesjord ) for 180 spd. til nest yngste sønn Nils Jørgensen. Ved skiftet etter Jørgen i 1828 gikk den annen halvpart til enken Berte Abrahamsdatter, som året etter solgte parten for 150 spd. og opphold til yngste sønn ''Johannes Jørgensen'', g.m. Ingeborg Isaksdatter; de fikk 1829 på Aulesjord datteren Berte Marie, d. i Tønsberg 1897. Johannes solgte 1831 sin part videre til broren

''Nils Jørgensen'' 1831—55, som dermed var blitt eier av hele farens tidligere bruk. F. 1794, d. 1875, g. 1821 m. Anne Marie Sørensdatter, d. 1866, 72 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Berte Sofie, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristoffersen fra Gjennestad i Skjee. 2. Ingeborg Marie, f. 1823, g. 1850 m. Abraham Isaksen, f. 1820 på Bakke i Andebu. 3. Elen Andrea, f. 1825, g. 1845 m. Johan Ingebretsen Skjeau, f. 1822 på Hundsrød. 4. Jørgen, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 5. Abraham, f. 1834, g. 1860 m. Berte Sofie Gundersdatter Kleppan, f. 1838; Abraham ble vognmann i Tønsberg, hvor han døde 1919. I 1855 tok Nils opphold og solgte gården til eldste sønn

''Jørgen Nilsen'' 1855-66. F. 1828, d. 1868, g. 1858 m. Maren Elisabet Sørensdatter Ødegården, f. 1828. Barn: 1. Nils, f. 1859. 2. Andreas, f. 1860. 3. Samuel, f. 1862. 4. Inger Martine, f. 1864. I 1862 ble utskilt en part og solgt til Jakob Pedersen; parten ble overført til [[Skaug]] (se gnr. 87, bnr. 7). I 1866 solgte Jørgen bruket til følgende eier og forbeholdt seg retten til to jorder, husvære, hjemskogen med havnegang samt gjenkjøpsrett i tilfelle tvangssalg. Gården ble nå kjøpt av ''Anders Andersen'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Anders døde allerede 1869; hustruen Maren Andrea Mathiasdatter satt så i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte av 1874 ble heromhandlede bruk solgt til Hans Olsen og inngikk i bnr. 2 (s.d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''', «Søistua» (skyld mark 4,83)===

''Anders Andersen'' 1801-47. Kjøpte denne ¼ av Aulesjord av sin mor for 400 rdl. F. 1769, d. 1850. G. 1809 m. Marte Marie Olsdatter, f. 1788 på Sukke i Fon, d. 1875. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1811, overtok gården, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1814, g. 1836 m. em. Hans Jakobsen Prestegården, f. 1778. 3. Karen Olea, f. 1817, g. 1841 m. Mikkel Mikkelsen Sjue, f. 1817 på Askjem. 4. Ingeborg Marie, f. 1829, g. 1853 m. Mathias Hansen Vestre Høyjord, f. 1825. Anders stevnet i 1847 Hans Mathiassen Vestre Høyjord for formentlig uberettiget kjøring over Anders' eiendom. Partene ble forlikt. Hans fikk rett til å kjøre over Vrangedalsløkka når det er frosset eller snø, når ikke jorden beskadiges. Samme rett fikk også Andreas Klausen og Hans Klausen, begge Vestre Høyjord, «ligesom de ogsaa tilstedeværende Hans Olsen Ullensjord og Hans Mathiesen Ullensjord forbeholdes den dem efter Contract af ute October 1842 tilkommende Ret til Kjørsel over Vrangedalspladsen». Alle seks skulle delta i veivedlikeholdet på vestsiden av Vrangedalsløkka. Anders solgte i 1847 gården og en anpart i Vrangedal for 1000 spd. + opphold for seg og hustru til sønnen

''Anders Andersen d.y.'' 1847—69. F. 1811, d. 1868 (druknet i Tveitan-elva). G. 1849 m. Maren Andrea Mathiasdatter, f. 1811 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1877 på Sjue. Barn: Anders, f. 1852, sjømann, g. 1882 m. Bredine Johanne Samuelsdatter, f. 1864 på Store-Dal; de kom til Brekka u. Nedre Gunnerød i Ramnes. Anders kjøpte i 1866 også Bruk 2 b.b (se ovfr.). Utskiftning av fellesskapet mellom denne gård og de øvrige Aulesjord-gårder ble holdt i 1857 og 1864. Etter hans død satt enken en tid i uskiftet bo. Ved oppgjøret i 1869-70 viste boet seg å være fallitt. Ved auksjonsskjøte av 1872 ble bnr. 1 solgt til

''Ole Ellefsen'' 1872-1910. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Gunhild Sofie, f. 1875, g. 1895 m. Hans Kristian Kristensen Hynne, f. 1857. 3. Ellef, f. 1877 (tvilling), g. 1902 m. Laura Nilsdatter Tuften, f. 1882; bodde noen år på [[Valmestadrød]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes), deretter på Byjordet i Arnadal. 4. Hans, f. 1877, g. 1907 m. Mathilde Anette Jakobsdatter, f. 1877; bodde en tid på Valmestadrød. 5. Karen Marie, f. 1882, g. 1903 m. Even Martin Kristiansen, f. 1882 i Lardal; de bodde i ''Lille-Dal'' (s.d., hvor personalia finnes) og på Valmestadrød. 6. Elise Andrine, f. 1885. Ole Ellefsen kjøpte i 1874 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 5, «Seterstykket» (s.d.), ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og bnr. 6, «Bjørdalstykket» (s.d.) fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909. Ole Ellefsen solgte i 1910 bnr. 1 for kr. 9 500 til eldste sønn

''Lars Olsen'' 1910—22. F. 1869, d. 1926. Drev også som slakter med torvhandel i Horten og Tønsberg. G. 1895 m. Anne Sofie Kristensdatter (enke etter Anton Hansen Nordre Haugan), f. på Hynne 1866, d. 1935. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1897, g. 1916 m. Henrik L. Næss, Østre Høyjord, f. 1891. 2. Ole, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Andrine, f. 1901, g. 1920 m. snekker Olaf Hansen Skjelbred, f. 1889. 4. Kristen, f. 1905, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903; overtok bnr. 3 og 9, se ndfr. I 1922 ble utskilt bnr. 9, «Østeng» (s.d.). Ved skjøte av 1922 (tgl. 23) solgte Lars Olsen gården for kr. 24 000 til eldste sønn

''Ole L. Aulesjord'' 1922-61. F. 1899, d. 1963, g. 1924 m. Elida Karense Thorvaldsdatter Skjelbred, f. 1903. Barn: 1. Lars, f. 1925, d. 1941. 2. Anne Sofie, f. 1928, g.m. Harald Randolf Badski, f. 1931 på Granum (Østre Berg) i Ramnes; bopel Nordre Revetal. 3. Else Karine, f. 1933, g.m. lastebilkjører Erling Lunde fra Vivestad, de bor på Barkåker. 4. Thorvald, f. 1935, motormann til sjøs, g.m. Gerd Kjærås fra Døvle i Andebu, f. 1943; de bor på Moa-feltet i Høyjord. 5. Odd Edvin, f. 1937, g.m. Randi Amundsen fra Nordre Ektvedt, f. 1938; bor i Tønsberg. 6. Bjarne, f. 1939, maler, g.m. Anne-Lise Ellefsen fra Lerskall i Andebu. — Ole drev også som slakter i slutten av 20-åra og tok deretter turer på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og i 1933 ble gården ved tv.auksj. for kr. 15 000 solgt til Hypotekbanken, men han fikk året etter kjøpt den tilbake for kr. 14 000. Bnr. 1 ble i 1961 kjøpt av

''Asbjørn Olav Johannessen'' 1961— . F. 1921 på Nøtterøy, g.m. Solveig Hallenstvedt, f. 1922. I 1964 fikk Johannessen kjøpt innmarken og husene på bnr.3 (s.d.). Sønnen Sigurd tok over gården i 1987.

Bnr. 1 har 78 mål innmark og 312 mål skog, beliggende vestover fra gården, mest gran og furu, oppdelt i hjemmeskogen og seterskogen. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Det var tidligere humlehage med ca. 20 stenger; den var delt på alle fire gårdene, og parsellen lå øst for husene på bnr. 1. Disse stykkene ble etter hvert makebyttet, slik at hele hagen kom til å ligge på bnr. 1.

Det gamle våningshuset brant i 1911; mange gamle dokumenter og annet strøk med. Nytt framhus bygd året etter; Anton Jakobsen satte det opp. Ellers har gården bryggerhus og uthus, begge gamle, vognskjul m. vedskjul samt smie. Det er merker etter hustufter der hvor vognskjulet ligger. Eiendommen er meget godt drenert. Kunstgjødsel vært brukt siden først i århundret.[[Fil:286.001.001.jpg|mini|Søistua på Aulesjord.]] Lars O. Aulesjord nydyrket 10—15 mål. Vann ble innlagt i fjøset for lang tid siden, i våningshuset i 1912. Gården hadde tidligere hestevandring. I 1924 ble anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2 og 4 og bnr. 1 på Vestre Høyjord; treskeverk m. halmblåser anskaffet 1946.

Naboene var sammen om veiarbeider og snøbrøyting. Dugnad (dunning) ble brukt når større oppgaver skulle løses. Når linet skulle bearbeides, kom kvinnene sammen fra alle gårdene. Veiroten gikk fra Høyjord kirke om Sukke og Sjue til Kjønnerød-heddet. Ved store snøfall måtte alle mann ut. Ofte måtte det måkes foran plogen, som var forspent med 3 hester. To naboer hadde ofte felles gjerde. Grenden var hjelpsom når noe sto på under sykdom eller ulykker.

I hagen står et gammelt epletre som kalles «Marte-Marja-apalen». Gamle folk fortalte at Marte Marja kom fra Fon med den lille planten i hånden som hun plantet her. Det må være den Marte Marie Olsdatter fra Sukke i Fon som i 1809 ble gift her med Anders Andersen (se ovfr.).

'''Marknavn:''' Trahauen, Svinehauen, (i skogen): Hauen, Hamnæ, Vestre Hamnæ, Rien, Riendælen, Moæ.

'''Antikviteter:''' 1 glt. skatoll, skap fra 1700-åra, gl. kiste.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 9 sauer, 4 griser. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 5 000 kg havre, 150 t poteter, 4 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 2''', «Nordistua» (skyld mark 5,79)===

Bnr. 2 oppsto 1879 etter Ole Olsens død ved sammenføyning av dennes to eiendommer Bruk 2 a.b (se ovfr.) og Bruk 2 b.a (se ovfr.) samt Bruk 2 b.b (se ovfr.), som Ole Olsens enearving, sønnen Hans Olsen, hadde kjøpt 1874.

''Hans Olsen'' 1879-1903. F. 1835, d. 1912. G.m. Elen Karine Larsdatter, f. 1845 på Aslaksrød u. Kamfjord i Ramnes (far: Lars Eskildsen), d. 1900. Barn: Else Karine, f. 1873 i Vivestad, g. 1897 m. arb. Thorvald Olsen, Aulesjord, f. i Ramnes. Hans solgte i 1903 bnr. 2 for kr. 12 000 til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Denne skilte i 1904 ut en mindre part, bnr. 5 («Seter-stykket», s.d.), som han beholdt for seg selv. Ved skjøter av 1904 og 1907 solgte L. M. Christensen gården for kr. 8 150 til ''Andreas Andersen'' fra Vestre Høyjord, som allerede to år senere for samme pris solgte videre til broren
[[Fil:086.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]
''Lars Andersen'' 1902—62. F. 1884, d. 1978, g. 1908 m. Elen Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1888, d. 1968. 4 barn: 1. Anders, f. 1909, g. 1932 m. Hilda Hansine Hansen fra Grav i Stokke, f. 1913, ekt. oppløst. Anders har vært maler på Kaldnes mek. Verksted, bopel Høyjord. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1939 m. veiarb. Einar Moe, f. 1906; bopel Mo, Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._30.2C_Mo_.28skyld_1_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 30]], hvor personalia finnes). 3. Kristine Helene, f. 1920, g. 1943 m. Harry Sukke; bopel Steinshagen (gnr. 80, bnr. 21). 4. Lars Johan, f. 1925, se ndfr. I 1923 foregikk makeskifte og grenseregulering mellom d.g. og bnr. 3. Lars A. Aulesjord solgte i 1962 gården for kr. 50 000 til sønnen

''Lars Johan Aulesjord'' 1962—78. F. 1925, d. 1978, ugift.

''Harry Sukke'' og ''Kristine Helene Sukke'' se Østre Høyjord g.nr. 280, br.nr. 66, tok over gården i 1979 og solgte i 1991 til sønnesønn ''Stig Sukke''. Stig f. 1970, saksbehandler/førstekonsulent, foreldre Kari og Torfinn Sukke, se g.nr. 280, br.nr. 66. G. m. Inger Lise Hytten Sukke, f. 1966 i Tønsberg.

''Karl Fredrik Foss'' 2015—. selvstendig næringsdrivende. Er født i 1995, foreldre Espen Foss, f: 1957 og Heidi Foss, f: 1956. Han har gått landbruksskole, interesse traktor, gård og fiske. Firma heter Karl Fredrik Foss A/S.

Bnr. 2 har 125 mål innmark og 300 mål skog, beliggende syd og vest for gården. En mindre del av skogen brukes til havn, for resten brukes kulturbeiter. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. [[Fil:286.002.001.jpg|mini|Nordistua på Aulesjord.]]Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Ca. 1950 ble dyrket gulrøtter på ca. 1,5 mål. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Merker etter kullbrenning flere steder i skogen.

Gårdens framhus er glt., muligens bygd ca. 1780, uthus bygd ca. 1870, videre finnes bryggerhus, vedskjul og smie, samt ei lita hytte i skogen til bruk for skogsarbeide og ved jakt. Det er merker etter hus (murer) i skogen. Jorda er veldrenert; mange hundre lass stein kjørt bort i senere tid. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret.

Vann var innlagt i fjøset før 1909; i 1946 innlagt i framhuset. Gården hadde tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med Nils Sukke, senere fikk gården treskeverk sammen med bnr. 3 og 4.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 10 høns. Ca. 1910 var besetningen på 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' 3 000 kg hvete, 7 000 kg havre, 100 t poteter, 2 mål kålrot.

==== Oppdatering 2017 ====

Gården er i dag på samlet ca. 482 mål hvorav 107 mål dyrket mark, 348 mål skog og 27 mål annet areal. Se gårdskart til høyre.

* '''Bebyggelse'''. Gammelt våningshus revet i 1999 og 200 m2 nytt framhus satt opp s.å. Bryggerhus revet i 2008 og 63 m2 driftsbygning satt opp s.å.
* '''Drift'''. Jorden er bortforpaktet siden 2002.

==='''Bruksnr. 3''', «Oppistua» (skyld mark 2,54)===

Tollef Andersen solgte i 1826 denne halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til

''Hans Olsen'' 1826-68. Var fra Struten i Andebu; d. 1871, 73 ½ år gl. G. 1826 m. Oline Andersdatter, f. på Hotvedt i Andebu 1805, d. 1896 på Gjermundrød. 3 barn: 1. Ole, f. 1832, g. 1864 m. Inger Olea Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1841; de kom til Østre Hotvedt. 2. Anders, f. 1839, se ndfr. 3. Hans Kristian, f. 1841, d. 1864 på Aulesjord. Hans Olsen eide ca. 1835-65 et skogstykke på [[Herre-Skjelbred]] (s.d.). Ved skjøte av 1868 solgte han bnr. 3 til sønn

''Anders Hansen'' 1868-74. F. 1839, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Datteren Olette Sofie f. på Aulesjord 1867. Anders solgte 1874 bnr. 3 videre til Ole Ellefsen, eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1911 avhendet Ole gården for kr. 6 500 til
[[Fil:086.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
''Mathias Andrisen (Andreassen)'' 1911-22. Hadde nok drevet gården i adskillige år før formelt skjøte ble utstedt. F. 1865 på Bøen, d. 1960 på Skaug i Vivestad, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864, d. 1941. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Johan Vilhelm Andersen Aarvold, Nedre Lønn i Vivestad, f. 1870; bodde på Lønn. 2. Andrine Lovise, f. 1890, g.m. hvalf. og motormann Bernhard Lønn. 3. Anton, f. 1893, d. 1957, arb. på Hvittingfoss bruk, g.m. Anna Karine Lønn, f. 1900. 4. Lars, f. 1895, d. på Krakken i Fon. 5. Hans, f. 1898, d. 1962, g. 1930 m. Ingeborg Honerød, f. 1907 på Vestre Høyjord; hadde først gård på Rånnerud i Våle, kom så til Skaug på Mellom Vivestad. 6. Mathilde Sofie, f. 1902, d. 1938 i Våle; ugift. I 1912 ble utskilt bnr. 7 (s.d.) og i 1913 bnr. 8 (s.d.). I 1922 solgte Mathias bnr. 3 for kr. 15 000 til ''Lars O. Aulesjord'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia er inntatt). I 1925 solgte Lars bnr. 3 og 9 for kr. 15 000 til sønn

''Kristen L. Aulesjord'' 1922—64. F. 1905, d. 1978, g. 1926 m. Cisilie Andrine Sønset, f. 1903, d. 1974. Drev også som slakter i mange år. Barn: 1. Torstein (pleiesønn), f. 1917, grunnarb., g.m. Ruth Nygård, f. 1925; bopel Nordheim, Høyjord. 2. Mary Irene, f. 1936, g.m. bussjåfør Ivar Sommerstad, f. 1935 i Sandsvær; bor i Høyjord. Aulesjord var 1949-52 formann i Høyjord Bondelag.

I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. I 1964 ble gården delt i to og for kr. 80 000 og 80 m3 tømmer solgt til naboene ''Asbjørn Johannessen'' og ''Olav Stokke''.
[[Fil:286.003.001.jpg|mini|Oppistua på Aulesjord.]]
Bnr. 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,74. Gården har 70 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. Til havn brukes kulturbeiter. Tidligere var det seterrett i «Seter-stykket», men den retten er siden helt gått over til Søndre Aulesjord (bnr 1) Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Tidligere ble adskillig av eplene solgt i Tønsberg. Grasfrø avles til eget bruk. Merker etter kullmiler flere steder i utmarken.

Hovedbygningen gl., har brutt røst. Uthuset bygd 1931, ellers has bryggerhus ved- og vognskjul. Det finnes tufter etter hus på «Kjellerhaugen». Gården er godt drenert. 12 mål nydyrket. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden først i århundret. Vann var innlagt i fjøset før 1920 (trepumpe og trerør); i 1923 skiftet ut med alm. pumpe og rør. Innlagt vann i framhuset 1931. Tidligere hadde de tatt vann i en stor brønn ved husene. Men den var ofte tørr og da tok de vann fra et friskt oppkomme på Østre Aulesjord (bnr. 4). Gården hadde tidligere hestevandring; i 1944 anskaffet elektrisk motor. Tidligere treskemaskin alene, rensemaskin sammen med de andre Aulesjord-gårdene. Treskeverk anskaffet sammen med bnr. 2 og 4.

'''Antikviteter:''' Gl. dører. Bandvev. Gl. dokumenter.

'''Marknavn:''' Kjonetrae, Sagengæ, Engæ, Tråe. (I skogen): Seterskauen, Rønningen, Kringlefjell, Nautås, Vrangdælsløkkæ, Milerønningen.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 6 griser, 40 høns. '''Avling:''' 1 500 kg hvete, 3 500 kg havre, 140 t poteter, 3 mål kålrot.

==='''Bruksnr. 4''', «Østistua» (skyld mark 3,20)===

Tollef Andersen solgte i 1826 denne annen halvpart av sin eiendom (Bruk 1 b, se ovfr.) for 1 000 spd. til broren

''Villum Andersen'' 1826-43. F. 1776 på Aulesjord, d. 1848 på Vestre Skotvedt i Fon. G. 1813 m. Edel Larsdatter Herre-Skjelbred, f. 1786, d. 1855. Hadde tidligere bnr. 19 på [[Herre-Skjelbred]] (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Ved skjøte av 1834 makeskiftet Villum d.g. til Hans Mathiassen Vestre Skotvedt i Fon, som fikk 100 spd. i mellomlag. Villum flyttet så til Nordre Holtung, deretter til Vestre Skotvedt.

''Hans Mathiassen'' 1843—87. F. 1814 på Vestre Skotvedt i Fon, d. 1887. G. 1852 m. Maren Elisabet Akselsdatter Nordre Haugan i Andebu, f. 1826, d. 1914. Hans eide ca. 1870 i kortere tidsrom også bruk på Nordre Holtung og Ende i Fon. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1853, g. 1877 m. Inger Kristine Kruge (Kruka) fra Hvarnes, f. 1847; han kjøpte gård på Vestre Lingum i Tjølling. 2. Andrine Olava, f. 1866. Ved minnelig skifte av 1887 (tgl. 1888) ble gården for kr. 4 700 utlagt hennes mann

''Paul Kristian Olsen'' 1887—1935. Var fra Skrikestad i Fon, f. 1866, d. 1938, g. 1889 m. foregående brukers datter Andrine Olava, f. 1866, d. 1931. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Maren Lovise, f. 1899, g. 1920 m. Erik Eriksen, f. 1893 på Skjeau, kjøpmann på Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._33.2C_Haugen_.28skyld_4_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 33]], hvor personalia finnes). 2. Hilda Karense, f. 1903. Paul Kristian Olsen solgte bruket i 1935 for kr. 15 500 til
[[Fil:086.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]
''Kjell Solberg'' 1935-40. F. 1896 på Nordre Solberg i Vassås, g. 1937 m. Svanhild Barbara Flaum fra Nøtterøy, f. 1909. Datteren Randi Mathilde, f. på Aulesjord 1938. Solberg flyttet til Nøtterøy, hvor han ble gartner, og solgte 1940 bnr. 4 for kr. 25 000 til

'' Olav Stokke'' 1940— . F. 1908 på Stokke i Vivestad, d. 1989, g. 1938 m. Hanna Sofie Knatten fra Botne, f. 1914, d. 1996. Barn: 1. Elna, f. 1940, g.m. Bjarne Abrahamsen. 2. Harald, f. 1943, g.m. Reidun Gjelstad. 3. Kari, f. 1946, g.m. Frank Andresen. 4. Ragnhild, f. 1949, g.m. Asbjørn Skaane. 5. Ole Herman, f. 1958. I 1964 fikk Olav Stokke kjøpt skogen på bnr. 3 (s.d.).
[[Fil:286.004.001.jpg|mini|Østistua på Aulesjord.]]

I 1981 overtok yngste sønn: bonde og skiftarbeider Ole Hermann gården. Gift i 1989 m. sykepleier Tone A. Stokke, f: Askjer, 1965. Foreldre: Anne Sofie, f: 1939 og Ragnar f: 1937 Askjer.
Barn: 1. samfunnsøkonom Ole Magnus Stokke, f: 1990, bosted Oslo. 2. fengselsbetjent Kristian Stokke, f: 1991, g.m. Yvette Stokke, bosted Vik i Sogn. 3. Student Erik Stokke, f: 1994, bosted Ålesund. 4. Student Thomas Stokke, f: 1998, bosted Kristiansand.
Første traktor ble kjøpt i 1960, skurtresker ble kjøpt i 1978. I 1982 ble det bygget redskapshus på 144 m2. I 2002 blei veien flytta syd for uthuset for å slippe tømmerkjøring og kjøring til de andre gårdene gjennom gårdstunet.

Bnr. 4 har 65 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran og furu, beliggende sydvest for eiendommen. I 1857 og 1864 var det utskiftning mellom d.g. og bnr. 1 og 3. I 1956 ble det gjort et større frivillig makeskifte mellom bnr. 1, 2, 3 og 4. Til havn brukes mest kulturbeiter. Gården hadde tidligere seterrett, som senere gikk over til bnr. 1. Ca. 4 mål uinngjerdet, beplantet hage, anlagt 1941 og utvidet 1948; den har ca. 80 epletrær, 10 plommetrær og en del kirsebærtrær. Gården hadde tidligere andel i humlehage på bnr. 1 (s.d.). Grønnsaker dyrkes til husbehov.

Gården har våningshus, uthus, bryggerhus og hønsehus. Uthuset brant i 1935. Våningshuset restaurert i 1950. Hytte i skogen på Pusås, bygd ca. 1930. Daværende eier Paul Aulesjord var kommet overens med A. O. Marthinsen, Kristian Sperre, Anders Hesby og Arne Harboe om å sette opp denne hytta. Ifølge kontrakten, tgl. 16/12 1930, skulle Paul Aulesjord holde framkjørt tømmer, og de andre holde øvrige materialer samt utføre tømmermannsarbeidet, mot at samtlige skulle ha fri jaktrett på denne eiendom så lenge de levde. Deretter skulle hytta tilfalle eiendommen. Hyttas brukere skulle ha fri rett til vedbrenne.

Vann var innlagt både i uthus og framhus nokså langt tilbake, men fra et usikkert vannbol. I 1948 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn vann til begge hus fra sikkert oppkomme. Tidligere antagelig vært hestevandring. Olav Stokke anskaffet elektrisk motor sammen med bnr. 2. Han har brukt treskeverk sammen med bnr. 2 og 3.

'''Marknavn:''' Sand, Klypingen. I skogen: Moæ, Smalås, Hyttestykket, Pusås.

'''Besetning''' (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 40 høns, 15 bikuber. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, 150 t poteter, 10 000 kg turnips og kålrot, 6 000 kg fôrbeter.

===Bruksnr. 5, Seterstykket (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 5 og 6 til godseier ''F. M. Treschow''. Denne solgte 1952 videre til sønnen godseier ''G. A. Treschow.'' Utgjør i følge NIBIO 170 mål skog.

===Bruksnr. 6, Bjørdalstykket (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 i 1909 og ved skjøter fra de respektive eiere solgt til ''L. M. Christensen'', som i 1910 solgte bnr. 5 og 6 til ''F. M. Treschow.'' Denne overdro 1952 de to eiendommer til sønnen ''G. A. Treschow''. Utgjør i følge NIBIO 58,4 mål skog og 15,3 mål av Åletjønn.

===Bruksnr. 7, Sagenga (skyld 47 øre)===

Denne part, utgjørende ca. 25 mål jord, ble utskilt fra bnr. 3 i 1912 og kjøpt av eieren av Nordre Skaug, ''Anders Lerskall''. Hans enke, ''Mina Skaug'', solgte i 1921 parten (sammen med Nordre Skaug) til ''Erling Skarsholt'' (hans og familiens personalia, se under [[Skaug]], bnr. 8). I 1961 solgte han bnr. 7 sammen med gnr. 87, bnr. 8 m.fl. til sønn ''Johan Skarsholt''.

===Bruksnr. 8, Storås (skyld 26 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til ''Hans Olsen'' Østre Høyjord, hvis enke ''Julie Høyjord'' i 1947 solgte parten videre for kr. 2000 til sønn ''Olaf Høyjord'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 2).
Utgjør i følge NIBIO 79,5 mål skog og 11,2 mål annet markslag.

===Bruksnr. 9, Østeng (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1922. ''Lars O. Aulesjord'' solgte parten (sammen med bnr. 3) i 1925 til sønn ''Kristen L. Aulesjord''. Personalia, se bnr. 3.

===Bruksnr. 10, Østistua - Tidligere Olahagen (skyld mark 3,20)===
Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.

===Bruksnr. 11, Tidl. Larshagen I (skyld)===
100 m2.

===Bruksnr. 12, Østistua - Tidligere Larshagen II (skyld mark 3,20)===
Samme matrikkeleiendom som bnr. 4.

===Bruksnr. 13, Pålshagen - Utgått (skyld)===
02.04.1995 - Sammenføyd med bnr. 2. Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 14, Aulsjord II - Utgått (skyld)===
Utgått matrikkelenhet.

===Vrangedal===

Også kalt «'''Rønningen'''».

Dette lille bruket, som ligger vest for Aulesjord mellom Nautås og Storås, ble utskilt i 1767 og skyldsatt til 1 lispd. tunge. Det selges s.å. av Villum og Anders Anderssønner til ''Kristoffer Olsen''; hans hustru het Else (Elsebet). De fikk her barna Berte, f. 1766, Oline, f. 1768, og Abraham, f. 1771. I 1799 blir Vrangedal kjøpt av ''Ivar Iversen'' for 149 rdl. Folketellingen av 1801 viser at han da bor her sammen med sin bror Ivar d.y. (som senere ektet Gunhild Marie Nilsdatter og kom til [[Lien]] i Høyjord, s.d.) og sin mor Guri Olsdatter. S.å. giftet Ivar seg m. Kristine Simonsdatter fra Ås i Fon, f. 1762. De flyttet til Horn i Fon; begge døde på Gudum i Botne. Ivar Iversen solgte Vrangedal i 1803 for 299 rdl. til

''Ivar Olsen'' 1803-33. Var visstnok fra Låne i Vivestad. G.m. 1) Gunhild Torsdatter, d. 1820. Barn født her: 1. Anne, f. ca. 1802. 2. Ole, f. 1804, g. 1) 1829 m. Olea Andersdatter fra Nes, d. 1836, 28 år; de bodde på Skjeau; 2) 1837 m. Maren Andrea Andersdatter, f. 1807 på Mellom Sønset; i 1865 finner vi dem i Vivestad. 3. Tollef, f. 1807. G. 2) 1821 m. Anne Helvig Evensdatter, f. 1781 på Aulesjord. Iver Olsen solgte i 1833 Vrangedal for 86 spd. og opphold på livstid for seg og sin hustru, til ''Anders Andersen Aulesjord''. Parten går dermed tilbake til hovedbølet (bnr. 1).

Fra ca. 1880 til ut i 90-åra finner vi i Vrangedal som «inderst» ''Nils Kristoffersen''. Han var fra Jerpekjønn i Ramnes og var gift tre ganger. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Østre Høyjord]]; se d.g., bnr. 4, hvor hans og familiens personalia er inntatt. I tillegg til sine der nevnte barn får han i Vrangedal med Inger Sofie Olsdatter barna: 8. Ingvald, f. 1881, sjømann, g. 1902 m. Johanne Marie Jørgensdatter fra Sjue, f. 1879 i Pisserød. 9. Johanne Marie, f. 1884. 10. Ole, f. 1886. 11. Nella Sofie, f. 1890, g. 1911 m. skredder Johan Abrahamsen Gjermundrød, f. 1892. I 1899 kjøpte Nils et bruk på Steinshagen ([[Østre Høyjord]], bnr. 22, s.d.) og flyttet dit. - Vrangedal er nedlagt som bruk for lang tid siden.

===Rasmustomta===

Litt lenger opp i dalen, nord for Vrangedals-husene, lå i midten av 1800-åra et lite hus. Her bodde skomaker ''Rasmus Andersen''. Han var f. 1828 i Stokke, d. 1891 på Høyjord. Rasmus bodde senere på «Høyjordshaugen»; hans og familiens personalia, se under [[Vestre_Høyjord#Husmenn_.28.C3.98stre_og_Vestre_H.C3.B8yjord.29|Høyjord, husmenn]]. Huset i Vrangedal ble flyttet til Høyjord.

===Hagan===

På bnr. 2`s eie er det tufter etter hus på Hagan. Ifølge tradisjonen bodde det her en mann som het Hans. Det må være han som i kildene kalles ''Hans Sørensen'', og som bodde her som «inderst» fra ca. 1822 til han døde 1833, 35 år gl. Han ble 1822 g.m. Marie Rasmusdatter. Hans tjente da på Valmestadrød og Marie på Aulesjord; ingen av dem var født i Andebu. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1822. 2. Rise Andrea, f. 1823, g. 1856 m. skomaker Anders Andersen, som ble husmann i Høyjords-Enga og deretter kjøpte et lite bruk på Høyjord (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._10_.28skyld_29_.C3.B8re.29|Østre Høyjord, bnr. 10]], hvor personalia finnes). 3. Karen Helene, f. 1827. 4. Nils, f. 1832, g. 1854 m. Anne Helene Olsdatter, f. ca. 1830 på Gjerla i Skjee. Nils Hansen bodde et par år i Hagan. Han og Anne Helene fikk to barn her, hvorav det ene døde som spebarn; det overlevende var Maren Sofie, f. 1855. I 1858 flyttet de til Sandar, og i 1865 finner vi dem som husmannsfolk m. jord i Hørdalen i samme bygd.

Det ser ikke ut til at det har vært egentlige husmannsfolk på Aulesjord. Det gjelder neppe heller følgende personer som er nevnt i kildene:

''Hans'' Aulesjord-stua, får 1672 datteren Marte og 1676 sønnen Hans.

''Jakob Trygsen'', bor ca. 1795 på en «plass» under Aulesjord. Han er g.m. Live Nilsdatter; de får 1795 datteren Olene. Året etter er han kommet til «Bergs-plassen» som «jordløs husmann» (se [[85 Berg|Berg]] i Høyjord).

''Halvor Gundersen'' på «Aulesjord-eie», g.m. Kristine Kristensdatter; de får 1796 sønnen Gunder, som døde 1853 på Engen u. Trolltorød, Nøtterøy.

''Hans Jakobsen'', i 1865 oppført som «husmann uten jord», 71 år gl.; g.m. Marie Rasmusdatter, 70 år gl.

Askjem

2026-03-14T19:15:13Z

HansAnders: /* Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar */

'''18 Askjem'''

'''Navnet''' uttales ''a`ssjemm'' og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form ''Askheimr'' eller ''Askeimr'', av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — ''Torbjørnrød'' av mannsnavnet ''Torbjørn'' og ''ruð''.

'''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.

'''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 5
| | 12 kuer, 4 stuter
| | 8
| | 20
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 4
| | 12 kuer
| | 4
| | 10
| |
| | 60
| |Sår 16 t, trær 5t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3
| | 18
| |
| | 10
| |
| | 60
| |3 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 18 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| | 16 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| | 14 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 5 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 20
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ⅛ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 27 t havre, 22 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+3 plasser)
| | 8
| | 37
| |
| | 36
| | 2
| | 373 skpd.
| | 2 t hvete, 2 t rug, 4 ⅝ t bygg, 33 t havre, 36 t poteter
| | 6 à 8 8 7 à 8 4 à 7 5
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 8
| | 25
| | 11
| | 20
| | 2
| |
| | 2 t hvete, 3 ¼ t rug, 6 ¼ t bygg, 33 t havre, 30 ½ t poteter, ¼ t vikker, 60 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5
*1888: 4
*1904: 7
*1950: 22

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 50
*1865: 42
*1891: 24

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage.
*1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.

==Bruk 1==

''Henrik Erikssøn'' 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen

''Erik Henrikssøn'' 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen

''Mads Eriksen'' 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.

I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru ''Karen Winther'', som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.

Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover ''Helge Halvorsen'', muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.

I 1742 ble Askjem kjøpt av

premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.

I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.

I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.

M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen syden for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»

''Mikkel Nilsen'' 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn ''Nils Mikkelsen'', som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.

''Hans Mikkelsen'' 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen [[Nes]] i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (1/8 av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (1/8 av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).

===BRUK 1 a===
''Nils Hansen'' 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn

''Mikkel Hansen'' 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til [[Søndre Holt]], se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn

''Hans Mikkelsen'' ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.

''Kristoffer Iversen'' 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.a====
''Hans Hansen'' 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen [[Stålerød]] (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

====BRUK 1 b.b====
''Ingebret Ingebretsen'' 1824—26. F. 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til

''Anders Eriksen'' 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen [[Nes]] (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.

''Ole Pedersen'' 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen [[Møyland]], se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se [[Møyland]], bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

==Bruk 2==

''Kristen Erikssøn'' 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen
''
Anders Kristenssøn'', f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 farens gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se [[Skarsholt]]. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til [[Østre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lefsrød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3).

Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var

''Halvor Gulbrandsen'' 1756—83. Hadde tidligere vært på [[Østre Hasås]] (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården (¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.

''Nils Halvorsen'' 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården (¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Kristoffer Jakobsen'' 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.

''Henrik Kristoffersen'' 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, [[Nes]] i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,

''Jakob Kristoffersen'' 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til ''Kristoffer Henriksen'' på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.

===BRUK 2 b===
''Nils Halvorsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn

''Henrik Kristoffersen'' 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen

''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,99)===

Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.

Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).
[[Fil:018.001.001.jpg|mini|Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.]]

''Mathias Hansen'' 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. 1924 på Torp. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895 på Vestre Hallenstvedt. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

''Edvard Olsen'' 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn
[[Fil:018.001.002.jpg|mini|Borrone malt under krigen (1941) av Helga Gunnarsen]]
''Arne Askjem'' 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Torvald Trevland, f. 1935, d. 20002 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet. Arne drev gården tradisjonelt og flittig i alle år, med melkekyr, korn- og grassproduksjon samt poteter og kålrabi, men uten særlig endringer på bygningsmassen. Det ble fra ca. 1977 påbegynt et større utsalg av tomter fra gården, som utgjorde ialt 68 stk. og ca. 98 mål av eiendommen. Han overdro gården til sin sønn

''Arne Evard Askjem'' 1980—99. Arne Edvard fortsatte gårdsdriften mye på sammr vis, men fornyet gården ved å rive den gamle låven i 1983 og bygge ca 500 m2 nytt fjøs for melkekuer, og anla et gjødsellager på 790 m3. Dessuten ble framhuset så og si totalrenovert i 1991 ved at 2/3 av framhuset ble revet ned og 1/2 del av huset fikk utgravd kjeller. Tømmerkassen i 1/3 fikk bestå, mens hele huset ble oppgradert, og nytt inngangsparti kom på plass mot gårdsplassen. Se bilde;[[Medium:018.001.004.jpg|Framhuset i Borrone.]]Barn 1. Odd Kenneth, personalia se nedenfor. 2. Mai Kristin Askjem f. 1979, bosted Askjemfeltet, har 2 barn: Idde Sofie Klingen, f. 2000, og Alexandria Askjem Allerød, f. 2005. Overlot i sin tur gården til sin sønn, utenom tomtefeltet som ble delt mellom Anni Merete og Arne Edvard. Er bosatt i Ølen ved Haugesund.

''Odd Kenneth Askjem 1999—2012.'' F. 1975 Andebu, g. 1997–2008 m. Tove Iren Nilsen, f. 1977 Stokke, datter av Gunnar Nilsen f. 1949 og Inger B. Nilsen, f. 1951, d. 2008. Barn 1. Odd Jonas N. Askjem, f. 1996, snekker, bosted Andebu. 2. Ida Marie N. Askjem, f. 1999, elev ved Sandefjord vgs. bosted Andebu. 3. Jon Henrik N. Askjem, f. 2003, elev ved Andebu skole. Odd Kenneth begynte en mer intensiv drift av gården ved i tillegg å forpakte andre gårder, starte med gris og utvide besetningen av dyr og øke fjøsarealet. Se bilde;[[Medium:018.001.005.jpg| Driftsbygningen i Borrone.]] Forpaktet :
2001-2003 Gravdal (Gnr. 2, bnr.1 og 2). 2000-2008 Bjure (Gnr.1), Hagen (Gnr. 16 bnr.28), Søndre Holt (Gnr. 3) og Skjeggerød (Gnr. 16 bnr.6).
1999 – 2001: Hadde ca 16 melkekuer og 20–30 ungdyr.
2001 – 2003: Storfe og ammekuer i alt ca. 80 dyr.
1999 – 2003: Drev først med gris på Gravdal og flyttet besetningen hjem i 2003.
2003 – 2012: Etablerte 28 fødelinjer for gris, samt plass for smågris pluss slakteavdeling.
2003 – Restaurerte ca 550 m² av drftsbygningen.
2004 – Nybygg på ca 400 m² for griseproduksjon.
Odd Kenneth er utdannet elektriker og deleier i SET Elektro AS. Har vært klubbrådgiver i 4H i 6 år og er særlig interessert i jobb og jakt, fiske og friluftsliv. Han solgte gården for 6,65 mill kr. til
[[Fil:018.001.000.jpg|mini|Askjem bnr. 1 Borrone.]]

''Alf Solberg'' 2012—. F. 1988 Holmestrand, sønn av Anne Flåten, f. 1964 i Nykirke, og Bengt Solberg, f. 1962 i Holmestrand. Samboer 2011 m. Karianne Skilbred Lunde, f. 1993 i Re, datter av Janne Skilbred, f.1969 i Høyjord, og Vidar Lunde, f. 1965 i Ramnes. Alf Solberg flyttet til Andebu 2012, driver med 600 slaktegris pr. innsett, ialt ca. 2100 gris pr. år og forpakter i tillegg til egen jord ca. 450 mål for grassproduksjon beliggende i Hof, Re og Andebu. Driver ellers med leiekjøring av landbruksmaskiner og brøyting for vegvesenet, samt deltar i div. montasjejobber. Har planlagt utbygging av 840 m² fjøs for ammekuer i 2016. Har tilleggsisolert hele framhuset samt påbygget 30 m². Har vært styremedlem i Botne og Hillestad Bondelag 2009–13, leder for Botne og Hillestad bygdeungdomslag 2010–12, samt leder av hovedkomiteen for høstarrangementet og er leder i Andebu Bondelag fra 2014–. Har også et staselig gulvur som oldefar til kona, Halvor Ouff har laget i 2003. [[Medium:018.001.003.jpg|Se bilde her.]]

Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.

'''Marknavn:''' Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. '''Avling:''' Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2016 av bruksnr. 1.====

* '''Bebyggelse:'''Endringene i bebyggelsen er beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene, og både framhus og driftsbygning er revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er intensiv, lagt over fra dyr til griseproduksjon og nærmere beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,54)===

Kalt ''Nordigården.'' I mange år tingsted og skysstasjon.

Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier),
[[Fil:018.002.001.jpg|mini|200px|Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.]]
''Andreas Andersen Askjum'' 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, d. 1938, g. 1882 m. gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen
[[Fil:018.002.003.jpg|mini|Askjem bnr.2 Nordigården på 1980-tallet. Bygningene er oprinnelig fra 1780-tallet. Det var en tid skyss-stasjon på gården og det lille huset til høyre ble da brukt til overnatting. Foto; Arvid Askjem]]
''Anders Andreassen'' 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, d. 1995, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av [[Andebu prestegård]]). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, d. 1991 i Windholk, S.W. Afrika, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, d. 1987, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.

Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til

''Johan Hasås'' 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, d. 1982, g. 1932 m. enken etter foreg. bruker, Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, d. 2019, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930, d. 2008; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til

''Erik Rivelsrød'' 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også [[Ruelsrød]], bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, d. 2005, se ndfr. I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.

''Martha Furuheim'' 1971—87, f. 1918, d. 2005, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se [[Myre]], bnr. 18).

''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987—2004. Personalia; se bnr. 55.[[Askjem#Bruksnr._55.2C_.22Knopen.22.2C_Askjemveien_59_.281.2C80_m.C3.A5l.29|Knopen]]
[[Fil:018.002.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.2 i 2015.]]

''Ståle Kvernsmyr'' 2004–. F. 1972 Andebu, bonde og sjåfør/anleggsarbeider, sønn av Birgit og Kåre Kvernsmyr, g. 2000 m. Majken Bø, skilt 2010. Majken er f. 1975 i Andebu, datter av Øystein Bø og Cath Bodil Bø. Ståle er samboer m. Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975 i Høyjord, hjelpepleier, datter av Arnfinn og Elisabeth Lindås, Høyjord. Barn 1. Andrea Bø Kvernsmyr, f. 1995, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. 2. Elise Bø Kvernsmyr, f. 1999 i Andebu, d. 2009 i Andebu, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr.
Ståle driver enkeltmannsforetak, holder på med snøbrøyting og er spesielt interessert i ski- og snøscootersport.
[[Fil:018.002.000.jpg|mini|Askjem bnr.2 .]]
Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.

'''Marknavn:''' Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.

'''Antikviteter:''' 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke, hvilket nå er blitt gjort), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 2.====

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m², og andre trinn i 1993 med 150 m². Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987–90, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.
* '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlighetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.

====Bruksnr. 2 Tomt nr. 1====

Opprettet 1960 for hyttetomt til ''Edel Marie Svensen''.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,86)===

Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,

''Hans Kristian Kristoffersen'' 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til

[[Fil:018.003.001.jpg|mini|200px|Fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike]]
''Edvard Hansen'' 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen

''Hans E. Askjem'' 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor på Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor på Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.

I 1911 ble utskilt bnr. 11, i 1918 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen

''Einar Askjem'' 1948–80. F. 1913, d. 2003, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918, d. 2003. 4 barn: 1. Hans Georg, f. 1949, produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon, g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kasbo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold, f. 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn
[[Fil:018.003.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.3 sett fra vest.]]

''Sverre Askjem'' 1980–. F. 1957, bonde og miljøarbeider, g. 1983 m. Kari Synøve Vestøl Askjem, f. 1961 i Fredrikstad, datter av Reidar Vestøl, f. 1930 i Vegnsdal, og Gudrun Mathiesen Vestøl, f. 1928 i Fredrikstad, d. 1994, bosted Tønsberg. Barn 1. Annelise Askjem, f. 1985 i Andebu. 2. Øyvind Askjem, f. 1988 i Andebu, ingeniør. 3. Andreas Askjem, f. 1993 i Andebu, student. 4. Håvard Askjem, f. 1995 i Andebu, student. 5 Karen-Marie Askjem, f. 2001 Andebu, skoleelev. Sverre Askjem driver et enkeltmannsforetak og er utdannet agronom. Har vært leder av Andebu Krf. i tre år og er spesielt interessert i familieliv, friluftsliv og veteranbiler. Har som en kuriositet samlet Fanta-flasker fra forskjellige land, se foto: [[Medium:018.003.005.jpg|Fanta-samling.]]
[[Fil:018.003.000.jpg|mini|Askjem bnr. 3 (Sørøst).]]
Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-åra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.

Gården har hatt hestevandring (som fortsatt står på gården), se bilde; [[Medium:018.003.008.jpg|Driv-verket til hestevandringen]] støpt av tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem, se bnr.1, siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.

'''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10  000 kg, kålrot 12 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 3.====
Gården har ifølge skog & landskap 184 da dyrket jord og 126 da skog i tillegg til 10 da bebygd areal, og består av mange bygninger.

* '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.
* '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 5,95)===
[[Fil:018.004.003.jpg|mini|200px|Inngangspartiet på Askjem, typisk og flott i Andebu.]]

''Jakob Kristoffersen'' solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til

''Andreas Andersen'' 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5, i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til

''Rikard O. Askjem'' 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til

''Paul Pettersen'' 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, d. 1969, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900, d. 1970. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, d. 2017, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916, d. 2000; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, d. 2009, styrmann, g. 1961 m. Randi Hellum fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, d. 2016, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, d. 2016, lensmannsbetjent, g. 1958 m. Gerd Helene Basberg f. 1928, d. 2017; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til

''Hans Sommerstad'' 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, d. 2000, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911, d. 2000. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, d. 2023, g. 1957 m. gbr. John Arthur Haug fra Stokke, f. 1930, d. 2019,; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, d. 1991, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, d. 2014, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Ramnes, f. 1949; bor på Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn
[[Fil:018.004.004.jpg|mini|200px|Låvebygningen på Askjem (Sommerstad) bnr. 4.]]

''John Magnar Sommerstad'' 1970—2018. F. 1938, bonde og snekker, har ski og orientering som kjerneinteresse, g.m. Turid Bigseth fra Sem, f. 1947, lærer, datter av Irene Bigseth, f. 1924, og Finn Bigseth, f. 1924; bosted Eik. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973 Andebu, se ndfr. 2. Ingjerd, f. 1973 Andebu, lærer, g. m. Espen Røste, f. 1973, fysioterapeut, bosted Kongsberg. Deres barn er Synne Sommerstad Røste, f. 2005 på Kongsberg, og Simen Sommerstad Røste, f. 2007 på Kongsberg. I 2018 solgte John Magnar til eldste datter

''Bente Sommerstad'' 2018—. F. 1973 i Andebu, bioingeniør på blodbanken ved Sykehuset i Vestfold, g. m. Sigurd Hem Eid, f. 1971, lærer. 2 barn: 1. Halvard Sommerstad-Eid, f. 2010. 2. Johan Sommerstad-Eid, f. 2012.

[[Fil:018.004.000.jpg|mini|Askjem bnr. 4.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.

'''Marknavn:''' Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 4.====

Gården består ifølge Skog & Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.
* '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.

====Tomt hytte nr. 1 (0,85 m²)====
[[Fil:018.004.002.jpg|mini|Hyttetomter Askjem ved Askjemvannet sør]]
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 2 (0,60 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kåre Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 3 (0,50 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 4 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 5 (1,10 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 6 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 7 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 8 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 9 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 10 (0,45 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 11 (1,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 12 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 13 (1,00 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 14 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 15 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til ''Hans og Borghild Sommerstad'' og ''Gunnar Sommerstad'' 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 16 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 17 (0,98 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.

====Tomt hytte nr. 18 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.

====Tomt hytte nr. 19 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.

===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun===

Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av ''Hans Anton Hansen'' 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se [[Nordre Haugan]], bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se [[Døvle]], bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte ''K. Hotvedt'', Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntatt uthusbygningen) til ''Kamilla Revå'' (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløpig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av

''Julianna Storfjell'' 1960–82. F. 1905, d. 1991. Eiendommen ble overtatt av

''Marit Antonsen Storfjell'' 1982–2024. Barn: 1. Birgitte f. 1977, 2. Fredrik f. XXXX. Hun solgte til dattera

''Birgitte Storfjell'' 2024–. F. 1977, butikkmedarbeider. Tidligere samboer med Anders Lunde fra Lunde i Hedrum (nå Larvik kommune). Barn: 1. Julianne Birgitte Storfjell f. 2000.

===Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)===

Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til ''Edvard Hansen'', eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra ''Edv. Hansens enk''e og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til ''Ole A. Gravdal'' (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til ''Hans Anton Hansen Askjem'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). Parten gikk så over til dennes sønner ''Nils og Jørgen Askjem'' (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege ''Kaare Reitan''. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av ''Andreas Andersen for'' kr. 280 solgt til sønnen ''Anders Andreassen.'' Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.) med ''Erik Rivelsrød'', ''Martha Furuheim'' og ''Kåre og Birgit Marie Furuheim ''som eiere.

===Bruksnr. 8 Plassen (skyld 56 øre)===

Kalt Plassen.

Dette jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11 med ''Thor Hotvedt'', ''Karin Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' som eiere).

===Bruksnr. 9 Vesleeng (skyld 40 øre)===

Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til ''Hans Anton Hansen''. Videre som bnr. 8. Se ovenfor.

==='''Bruksnr. 10''', Tunheim===
[[Fil:018.010.001.jpg|300px|mini|Tunheim sett fra nord.]]
Het tidligere Nygård.

Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av ''Anders A. Askjem'' for kr. 1800 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (personalia, se [[Møyland]], bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn

tannlege ''Kaare Reitan'', Oslo 1950—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter

''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974—1996. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.

''Andebu kommune'' 1996–98.

''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 1998–2008.

Karin Dahl, f. 1951 Ramnes, førskolelærer, giftet seg 2.gang i 1983 med Sigbjørn Myhre, bygningsingeniør, født 1954, se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. De bygde i 1985 enebolig i Hasselveien 6 i Askjemfeltet, gnr. 18 bnr. 39 fnr.1, og flyttet dit. Askjemveien 44 som ble bygd av Thor Hotvedt og Karin i 1975, ble leid ut 1986 – 2007. I 1997 solgte de Hasselveien 6 og flyttet til Tunheim. Barn: 1. Håvard Myhre, se under. Sigbjørn og Karin flyttet til Askjemveien 44 etter å ha solgt Tunheim til sønnen Håvard i 2008. Personalia se også [[Andebu_prestegård#Bruksnr._11.2C_.C3.85sg.C3.A5rd_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Åsgård", gnr. 16. bnr.11.]]

''Håvard Myhre'' 2008–. F. 1984, har teknisk fagskole, er daglig leder i eget anleggsfirma med 16 ansatte, er opptatt av idrett. Gift 2010 med Susann Fevang, spesialpedagog, født i 1986 (se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården, gnr. 16. bnr. 92.]]), lærer ved Byskolen barneskole i Sandefjord. Barn: 1. Hans f. 2014 i Andebu. 2. Henni f. 2017

Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog iht. opprinnelig bygdebok. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre.

Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980–85. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988–97 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gnr. 16 bnr. 7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gnr. 44 bnr. 3. 1992?–1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gnr. 18 bnr. 1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 10.====

Tunheim består idag ifølge Skog & Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år.

* '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.
* '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)

===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===

Denne parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til

''Reidar Askjem'' 1938—68. F. 1903, d. 1985, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908, d. 1987. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn

''Leif Richard Askjem'' 1968—2013. F. 1941, pensjonert landpostbud, flyttet til Vivestad i 2013, byttet bolig med sin sønn Øystein, se foto; [[Medium:018.011.001.jpg|Laftet hus med grass på taket, Vivestad.]] g. 1966 m. Thorund Lunde, f. 1945 i Vivestad, datter av Ella og Øystein Lunde fra Vivestad. Barn 1. Rune , f. 1966 Sem, koordinator i postverket, samboer m. Heidi Nilsen, f. 1966, revisor; bosted Andebu. 2. Frode, f. 1969 i Andebu, mekaniker og bonde, g.m. Tone C. Askjem, f. 1966, ekspeditør; bosted Vivestad. 3. Øystein, f. 1971 i Andebu, se ndfr. Bnr. 11 ble i 2013 solgt til yngste sønn

''Øystein Askjem 2013–.'' F. 1971 i Andebu, R.O.V. supervisor (operatør av fjernstyrt undervannsbåt), samboer m. Hilde Bårseth, f. 1977, tannlegeassistent; bosted Andebu, tidligere Vivestad.

===Bruksnr. 12, Rønning (skyld 50 øre)===

Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til

''Anton Trolldalen'' 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, d. 2009, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, d. 2013, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912, d. 1984; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, d. 2019 sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927, d. 2016; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. 11 («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn

''Håkon Trolldalen'' 1950—2006. F. 1912, d. 2009, sagbrukseier og trelasthandler, g. 1950 m. Magnhild Trolldalen, f. Svalheim 1916 i Øvre Årdal, d .1999, bestyrerinne på Pleiehjemmet. Barn 1. Arne Trolldalen, f. 1951 i Andebu, journalist i NRK, g.m. Mette Karin Ninive, f. 1959, lærer; bosted Elverum, 2. Inger Lise Trolldalen Bastøe, f. 1952 Andebu, sykepleier, g.m. Per Øyvind Bastøe, f. 1953, avd.dir. i Utenriksdepartementet; bosted Asker. 3. Else Marie Trolldalen, f. 1960 i Andebu, sykelpeier, g.m. Steinar Jensen, f. 1959, rektor; bosted Tønsberg.

''Arne Trolldalen'', ''Inger Lise Trolldalen Bastøe'' og ''Else Marie Trolldalen'' 2006—2007.

''Therese Bakke'' 2007—2014.

''Linda Svensson'' 2014–.

Bnr. 12 og 16 har hatt en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917. Tomt for bror Ivar Trolldalen utskilt i 1951 som bnr. 23.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.

===Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter ''Inga Askjem'' 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren ''Hans Askjem'', og i 1965 av dennes enke '' Kristine Askjem'', som i 1982 for kr. 200 000 solgte til ''Elina Tobiassen'' og ''Odd Tobiassen'' som hadde det til 2006. Areal: 1,5 mål. Fra 2006 ''Per Ingar Jespersen'' (advokat) og ''Arnhild Kjellfrid Gråsletten''.

===Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)===

Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'', overtatt av Hella Trolldalen etter mannens død og senere datter Solveig Trolldalen i 1953, personalia; se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 følger fra 1975.

===Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974, ''Andebu kommune'' 1996 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 15 senere følger.

===Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)===

Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Anton Trolldalen''; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3. Overtatt av ''Sverre Askjem'' 1980.

===Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)===

Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til ''Det offentlige (Klokkergården)''; følger senere gnr. 17, bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)===

Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Kristian J. Møyland'' 1936—1982. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.

''Willy Møyland'' og ''Unni Svendsen'' 1982-1997.

''Astrid Therese Henriksen'' og ''Sven Henriksen'' 1997-2011.

''Reidar Kjær'' 2011-.

===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===

Denne skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor ''Einar Johannesen'', Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor ''Ruth Buer Johannesen'' og fra 1995 ''Haldis Buer Stamnes''.

===Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn ''Trygve Askjem'' 1944—2000. F. 1919, d. 1999, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922, d. 2000. Barn: 1. Tore, f. 1947, d. 2024, systemkonsulent, g.1971 m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g. 1974 m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet. Overtatt av ''Laila Askjem Bakke'' i 2000.

Areal ifølge Skog og Landskap: 48 da hvorav 20 da skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.

===Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta bnr. 24 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' i 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' i 1999. Sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter. Utgjør 13,3 mål.

===Bruksnr. 23, Haugen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til ''Ivar Trolldalen''. (personalia, se bnr. 12).

===Bruksnr. 24, Sagatomta (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med bnr. 22 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' 1999 sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter.

===Bruksnr. 25, Bjørnstad (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1960 og solgt til ''Håkon Trolldalen''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr.3. I 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 26, Askjem (skyld 22 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1962 og solgt til ''Reidar Askjem''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3 i 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 27, Sollia (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1965 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Arne Trolldalen'' og solgt i 1975 til ''Andebu kommune''
Etter at tomtene er arrondert, utgjør det resterende 1,5 mål til vegsystem i Askjemfeltet(1).

====Tomt nr. 1 (0,62 dekar) bnr.93====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jorun og Arne Ruud'' fra 1975 og ''Jorun Ruud Kortgård'' overtok alene i 1990. Sønn ''John Roar Kortgård'' overtok fra 1993. Tomten overført til bnr. 93.

====Tomt nr. 2 (0,69 dekar) bnr.47====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtfelt. ''Gunnbjørn Tangen'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 47, hvor personalia finnes.

====Tomt nr. 3 (0,84 dekar) bnr.43====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Oddvar Kjærås'' fra 1975 til 1993, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søìgården]]. Overtatt deretter av ''Tore og Ragne Haaland'' til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 43.

====Tomt nr. 4 (0,97 dekar) bnr.44====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jan Gerhard Nybak'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 44.

====Tomt nr. 5 (0,77 dekar) bnr.45====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Trond Gravdal'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 45.

====Tomt nr. 6 (0,84 dekar) bnr.46====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Gunnar Horntvedt'' fra 1975 til 2014. Overført s.å. til ''Kari Horntvedt'', og tomten er overført til bnr. 46.

====Tomt nr. 7 (0,79 dekar) bnr.94====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Aksel Sparre'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 94

====Tomt nr. 8 (0,34 dekar) bnr.140====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Magnar Paulsen'' fra 1977. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 140.

====Tomt nr. 9 (0,15 dekar) gnr.16 bnr.63 fnr.3====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Bent Erik Benzen'' fra 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' fra 1993 med hver sin halvdel. ''Dag og Maria Kolkinn'' fra 1996 med hver sin halvdel. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 63 fnr. 3.

===Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar)===
Utskilt fra bnr. 4 av Hans Sommerstad til ''John Magnar Sommerstad'' i 1969 og overdratt til ''Hans og Borghild Sommerstad'' 1970 og videre til deres sønn ''Gunnar Sommerstad'' i 1980 fram til 2014 og tilbakeført til broren Jon Magnar Sommerstad etter sin død i 2014.

===Bruksnr. 29, Gravdal Transformatorstasjon (2,0 dekar)===
Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Andebu Elverk'' i 1970 og overdratt til ''Andebu kommune'' 1979 og videre til ''Arne Edvard Askjem '' i 1996.

===Bruksnr. 30, Åsly (1,30 dekar)===
Utskilt fra bnr. 2 av Martha Furuheim til ''Kåre Kvernsmyr'' i 1973. Overdratt til ''Gerd Vigdis og Bjørn Olav Åsenden'' 1987 og videre til ''Birger og Judith Synnøve Persson'' som overtok i 1991 med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 31, Gravdal Renseanlegg (2,1 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem til ''Andebu kommune'' i 1975.

===Syrinveien 8 (Bruksnr. 32, Tidl. Bokeveien 8 - 0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Arne Edvard Askjem'' i 1977 og overdratt til ''Hans Kristian Hoff'' 1981 og videre til ''Else Marie Hoff'' i 1990. ''Geir Årset'' og ''Stine Hagtvedt'' overtok i 1999 med hver sin halvdel og solgte videre i 2002 til nåværende eier ''Kjell Møyland'', f. 1935 på Sem, flyttet til Andebu i 2006, nå pensjonist, har realskole og skogskole; sønn av Kristian Møyland, f. 1900, og Ellen Møyland, f. 1902. G. 1965 m. Berit Møyland, f. Stokke 1942 i Ramnes, datter av Halvor Stokke, f. 1909, og Ester Stokke, f. 1912, Vivestad. Barn 1. Kristian Møyland, f. 1967 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Hilde Mørken Wang, f. 1966, sykepleier; bosted Andebu. 2. Hallvard Møyland, f. 1969 i Andebu, innkjøper, g. m. Stine Sørhagen, f. 1970, regnskapsansvarlig; bosted Horten. 3. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973 i Andebu, arbeider med økonomi og administrasjon, g. m. Andre Halum, f. 1977, anleggsmaskinfører; bosted Andebu.

===Bruksnr. 33, Askjemfeltet 2 (68,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1978 for ''Andebu kommune'' til tomtefelt. Overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996.

==== Syrinveien 3 (Tidl. Bokeveien 3 - tomt nr. 1) - 0,80 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Reidar Møyland''.

====Syrinveien 5 (Tidl. Bokeveien 5 - tomt nr. 2) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ingolf Sparre''. Overtatt av ''Erik Sparre'' 1986 og videreført til ''Bjørn og Hilde Skatvedt'' 1996 med hver sin halvdel. Overtatt hele av ''Hilde Skatvedt'' 2008.

====Syrinveien 7 (Tidl. Bokeveien 7 - tomt nr. 3) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Geir Wegger''. Overtatt av ''Jan Aadne'' og ''Inger Hustuft Aadne'' 1995 og videreført til ''Inga Britt Hellenes'' 2005 til dd.(2015).

====Syrinveien 9 (Tidl. Bokeveien 9 - tomt nr. 4) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Finn Røyne''. Overtatt av ''Sigurd Wærås'' 1985 og videreført til ''Kristian Møyland'' og ''Beate Kihle'' 1992 med hver sin halvdel. ''Geir Hvål'' overtok i 1999 og ''Hilding Gravdal'' og ''Mona Kværne'' med hver sin halvdel til dd.(2015).

====Syrinveien 11 (Tidl. Bokeveien 11 - tomt nr. 5) - 0,73 dekar====
[[Fil:018.033.005.jpg|mini|Bokeveien 11]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Harald Skatvedt 1978-''. F. 1946 Andebu, finansrådgiver, sønn av Lars Skatvedt (Bjurebakken), f. 1912, og Hedvig B. Skatvedt, f. 1914, personalia; se [[Bjuerød#Bruksnr._7.2C_Bjuer.C3.B8dbakken_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Bjuerødbakken, (gnr.1 bnr.7)]]. G1. m. Sissel Minge Skatvedt, sekretær, f. 1948, Oslo, d. 1982 Sandefjord/Andebu, datter av Margit f. Simensen og Arnt Minge; bosted Oslo. G2. m. Gro Kjersti Skatvedt, f. Skullerud 1961 i Oslo, arbeidsleder, datter av Judith H. Skullerud, f. 1930 i Øsfold, d. 2003, og Erling Skullerud, f. 1926 i Østfold, d. 1998. Barn: 1. Kaja Skatvedt, f. 1990 i Andebu, journalist; bosted Oslo. 2. Guro Skatvedt, f. 1992 i Andebu, student; bosted Trondheim. Harald Skatvedt har assurandøreksamen og er utdannet Autorisert finansrådgiver. Har sittet i Andebu kommunestyre for Høyre og vært formann i Andebu Ungdomslag, samt sittet i styret for menighetshuset i 12 år. Er spesielt interessert i familie, hus, hytte og friluftsliv.

====Syrinveien 13 (Tidl. Bokeveien 13 - tomt nr. 6) - 1,00 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''John Ove Holte'' 1978-1983. Se også; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABV.C3.A5rvang.C2.BB|Vårvang]]

''Thor Sunde'' 1983 1988.

''Elisabeth Rørvik'' og ''Gunnar Straand'' 1988-1993.

'' Elisabeth Rørvik'' 1993-2003.

''Vivian Røvik Hernandez'' og ''Hernandez Arturo David Pulido'' 2003-.

====Syrinveien 15 (Tidl. Bokeveien 15 - tomt nr. 7) - 0,95 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Helge Myhre'' 1978-?. Se også [[Gran#Bruksnr._22.2C_Gran.C3.A5s_.28skyld_12_.C3.B8re.29|gnr. 209 bnr. 29 Granås]]. Gift med Gerd Kirsten Myhre. Barn: 1. Øystein f. 1971, bosted Horten, 2. Marianne f. 1976, gm. Thomas Odberg fra Hvarnes, bosted Oslo.

''Gerd Kirsten Myhre'' ?-2009.

''Frode Bergseter'' og ''Rita Sibylle Myhre'' 2009-2013.

''Rita Sibylle Myhre'', ''Christine Teien Bergseter'' og ''Katrine Teien Bergseter'' 2013-2013.

''Mariusz Robert Karpowicz'' og ''Malgorzata Beata Karpowicz'' 2013-.

====Syrinveien 17 (Tidl. Bokeveien 17 - tomt nr. 8) - 0,94 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Jan Erik Sparre'' 1978-2000.

''Eva Gunilla Rønnblom Henningsen'' og ''Pål Henningsen'' 2000- med hver sin halvdel.

====Syrinveien 19 (Tidl. Bokeveien 19 - tomt nr. 9) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Per Kristian Sjølyst'' 1978-1983.

''Inger Marie Hillestad'' 1983-1993.

''Monika Bjørnsrud'' og ''Hans Anders Kjærås'' 1993-1998.

''Monika Bjørnsrud'' 1998-2000.

''Vidar Kristiansen'' og ''Janne Fredriksen'' 2000-2004.

''Janne Fredriksen'' 2004-2005.

''Gry Moland Sandland'' og ''Svein Asle Sandland'' 2005-.

====Syrinveien 2 (Tidl. del av Bokeveien 2 ) - "Kinnås"====
Se Gnr.16 bnr. 58. - [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Bokeveien 2, (gnr.16 bnr.58)]]

====Syrinveien 4 (Tidl. Bokeveien 4 - tomt nr. 10) - 0,69 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Martin og Merete Sommerstad'' 1978-88. Overtatt 1988 av ''Merete Sommerstad'' 4/6, ''Henny Hillestad'' 1/6 og ''Johan Sommerstad'' 1/6. Fra 2002 ''Johan Sommerstad''. F. 1933 i Andebu, gårdbruker, d. 2013, sønn av Bredo Sommerstad, f. 1898 i Andebu, d. 1947 og Agnes Sommerstad, f. Rød 1903, d. 1975. G. m. Synnøve Sommerstad, f. Johansen 1935 i Stokke, datter av Hans Johansen Solli, f. 1900 i Stokke, og Emma Johansen, f. Bjure 1909 i Andebu. Barn: 1. Eva Sommerstad Nilsen, f. 1959 i Andebu, slakteriarbeider, g. m. Magnar Nilsen, sagbrukseier, f. 1955; bosted Stokke. 2. Bjarne Sommerstad, f. 1964 i Andebu, snekker og ordfører, g. m. Siv Marthine Martinsen, f. 1968, student; bosted Andebu. 3. Irene Sommerstad, f. 1968 Andebu, daglig leder og kokk; bosted Svinevoll Våle.

====Syrinveien 6 (Tidl. Bokeveien 6 - tomt nr. 11) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Svein Helge Bakke'' 1978-2001.

''Lise Skinnes'' og ''Bjørnar Skinnes'' 2001-.

====Syrinveien 8 (Tidl. Bokeveien 8 - tomt nr. - 18/32) ====
Se gnr. 18 bnr. 32.

====Syrinveien 10 (Tidl. Bokeveien 10 - tomt nr. 12) - 0,84 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Leif Thorbjørn Lund'' 1978-. Overført til bnr. 99 hvor personalia er opgitt.

====Syrinveien 12 (Tidl. Bokeveien 12 - tomt nr. 13) - 0,91 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Dag Skjelbred'' 1978-1992.

''Skjelbred Kran og Transport'' 1992-1998.

''Mona Solheim'' 1998-.

====Syrinveien 14 (Tidl. Bokeveien 14 - tomt nr. 14) - 0,96 dekar====
[[Fil:018.033.014.jpg|mini|Bokeveien 14]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ernst-Birger Doksrød'' 1978-. F. 1943 Andebu, pensjonert lærer, utdannet cand. real ved Universitetet i Oslo, sønn av Ragnhild Doksrød, f. 1919 i Sandefjord, og Birger Doksrød i Sandefjord, f. 1918; begge døde i Sandefjord. Han flyttet til Andebu 1976. G. 1969 m. Inger-Lise Doksrød, pensjonert lærer, f. Jørgensen 1943 i Sandar, datter av Ingrid Jørgensen, f. 1913 i Sandefjord, og Robert Jørgensen, f. 1912 i Sandefjord; begge døde Sandefjord . Barn 1. Tone Katharina Gran, f. 1971 i Oslo, tannlege, g. m. Ole Jacob Gran, f. 1970; bosted Andebu. 2. Tron Simen Doksrød, f. 1974 i Lørenskog, lege, g. m. Alfrida Doksrød, f. 1974, lege; bosted Sandefjord.

====Syrinveien 16 (Tidl. Bokeveien 16 - tomt nr. 15) - 1,02 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Gunnar Gåsland Andersen'' 1978-2002. Omfatter også gnr.16 bnr.135. ''Grethe Fevang'' og ''Rolf Fevang'' 2002-. Rolf Fevang, f. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. 1935, og Gunnar Fevang, f. 1931. Barn 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, g/sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård, 2. Maria Viik, f. 1982 Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg, 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g. m. Håvard Myhre, f. 1984, Bosted Andebu (Tunheim).

====Syrinveien 1 (Tidl. Bokeveien 1 - tomt nr. 16) - 0,11 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Rolf A. Jæger'' 1978-1999, som del av tomt, se, gnr.16 bnr.63 fnr.23, [[Andebu_prestegård#Feste_nr._26.2C_.C2.ABBokeveien_1.C2.BB_0.2C74_m.C3.A5l|Bokeveien 1]].

====Briskeveien 20 (tomt nr. 17) - 0,63 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Jan Fredriksen'' 1979 - 1984.

''Edgar Stålerød'' 1984-1998.

''Kjetil og Trine Terjesen'' 1998-2001, med hver sin halvdel.

''Inger Lise Langerød'' og ''Per Thomas Arnesen'' 2001-2002.

''Inger Lise Langerød'' 2002-2003.

''Kirsten Ruud Haugen'' 2003-2012.

''Ole-Kristian Stålerød'' og ''Elisabeth Næss'' 2012-.

====Briskeveien 22 (tomt nr. 18) - 0,76 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Ragnar Johan Aske'' 1979-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 1984-1998.

====Briskeveien 24 (tomt nr. 19) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arve Pettersen'' 1979-1980.

''Tom Pettersen'' 1980-2000.

''Tom Pettersen'' 2000-2003.

''Arne Sollund'' 2003-2004.

''Wenche Kleven Sollund'' 2004-2006.

''Lillian Løke Hvitstein'' 2006-.

====Briskeveien 35 (tomt nr. 20) - 0,86 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Alfredsen'' 1979-2002.

''Jens Morten Johannesen'' 2002-.

====Briskeveien 41 (tomt nr. 21) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Viggo Askjem'' 1979-1988.

''Kent-Ove Rystad'' 1988-2003.

''Alf Myrvollen'' og ''Synnøve Myrvollen'' 2003-.

====Granheimveien 24 (tomt nr. 22) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 som del av tomt til ''Yngvar Knippen'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABGranheimveien_24.C2.BB_0.2C8_m.C3.A5l|Granheimveien 24]]

====Briskeveien 33 (tomt nr. 23) - 0,92 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Frank Peder Johansson'' 1979-.

====Briskeveien 26 (tomt nr. 24) - 0,52 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Sverre Gallis'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]

====Briskeveien 37 (tomt nr. 25) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Vidar Skjeggerød'' 1979-1990.

''Arne og Synnøve Rugseter'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Arne Rugseter'' 1999-.

====Briskeveien 29 (tomt nr. 26) - 1,01 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Bjørnar Eriksen'' 1979-.

====Briskeveien 39 (tomt nr. 27) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thorbjørn Larsen'' 1979-1991.

''Ann Karin Johnsen Grimholt'' og ''Kjetil Øyen'' 1991-1993.

''Jens Morten Johannesen og ''Gry Kjersti Johannesen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Tine Johannesen Svendsen'' og ''Lars Johannesen Svendsen'' 2007-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 27 (tomt nr. 28) - 0,96 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Hans Hjalmar Granerød'' 1979-1985.

''Geir Hansen'' 1985-1989.

''Hjemmet for Døve'' 1989-1997.

''Øystein og Helen Elisabeth Lien'' våren 1997-1997, med hver sin halvdel.

''Per Christensen Vinje'' og ''Lill-Johanne Eilertsen'' høsten 1997-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 31 (tomt nr. 29) - 0,99 dekar====
[[Fil:018.033.029.jpg|mini|200px|Briskeveien 31]]
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Tom Pettersen'' 1979 - 1980.

''Rolf Valstad'' 1980-1990.

''Heidi og Trond Mailund'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Heidi Valstad'' 1999-.

====Briskeveien 4 (tomt nr. 30) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Magnar Sletvold'' 1979-.

====Briskeveien 6 (tomt nr. 31) - 0,80 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Knut Valstad'' 1979-2000.

''Karin Valstad'' og ''Kathe Johansen'' 2000-.

====Briskeveien 8 (tomt nr. 32) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Elisabeth Fugle Mailund'' 1980-2000.

''Kristian og Grete Sunde Rød'' 2000-.

====Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Andersen'' 1979 - 1983.

''Rigmor Elisabeth Andersen'' 1983-1999.

''John Gurijordet'', ''Laila Gurijordet'', ''John Andre Gurijordet'' og ''Heidi Nyland'' 1999-2003, med hver sin fjerdedel.

''John Gurijordet'' og ''Laila Gurijordet'' 2003-. John, f. 1946 Stokke d. 2023, flyttet til Andebu 2002, pensjonist, utdannet stuert og i posten, har handelskole, sønn av Borghild Gurijordet, f. 1921, og Kristian Gurijordet, f. 1913; begge døde. G.m. Laila Gurijordet, f. 1948 i Andebu, datter av Åse Halvorsen, f. 1914 og Olgar Halvorsen, f. 1903; begge døde, personalia se;[[Bjuerød#Bruksnr._6.2C_Gravdal_Bakeri_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Gnr.1 Bnr.6 Gravdal Bakeri.]]. Barn: 1. John Andre Gurijordet, gårdbruker, f. 1970 i Stokke, g. m. Heidi Nyland Gurijordet, kjøkkensjef; bosted Stokke. 2. Janicke Gurijordet, f. 1974, g. m. Stig Magne Hansen Gurijordet; bosted Stokke.

====Briskeveien 12 (tomt nr. 34) - 0,90 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Bjørn H. Erga'' 1980-.

====Briskeveien 14 (tomt nr. 35) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Audun Anglevik'' 1980-.

====Briskeveien 16 (tomt nr. 36) - 0,81 dekar====
[[Fil:018.033.036.jpg|mini|200px|Briskeveien 16]]
Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Jon-Henry Hoff'' 1980-1987.

''Knut Åsenden'' og ''Vigdis Vermelid'' 1987-1990.

''Knut Åsenden'' 1990-.

====Briskeveien 18 (tomt nr. 37) - 0,77 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Einar Askjem'' 1980-2000.

''Hans Askjem'', ''Ellen Sofie Askjem Kasbo'', ''Kari Øllegård Askjem Ellingsen'' og ''Sverre Askjem'' 2000-2004.

''Robert Olsrud'' og ''Mona Bøe'' 2004-.

====Briskeveien 19 (tomt nr. 38) - 0,69 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Stig Smedsrud'' 1980-1985.

''Bernt Martin Huseby'' 1985-.

====Briskeveien 21 (tomt nr. 39) - 1,11 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Svein Askjem'' 1980-2013.

'' Bjørn Erling Askjem'', ''Christine Askjem'' og ''Trond Willy Askjem'' 2013-2013.

''Rasa Sabutis Alfonsdottir'' og ''Skuli Eggertsson'' 2013-.

====Briskeveien 23 (tomt nr. 40) - 1,00 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Kjell Gjermundrød'' 1980-.

====Briskeveien 25 (tomt nr. 41) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Anne Bergan Nicolaysen Nihei'' 1980-1993.

''Leif Espen Jonsrud'' 1993-2012.

''Morten Jonsrud'', ''Christoffer Jonsrud'', ''Irene Jonsrud Kjøs'', ''Eva Jonsrud'', ''Tove Jonsrud'' og ''Vibeke Jonsrud'' 2012-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 2012-.

====Eikeveien 2 (tomt nr. 42) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Hans Johan Lind'' 1981-.

====Eikeveien 4 (tomt nr. 43) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Terje Holm'' 1981-.

====Eikeveien 8 (tomt nr. 44) - 0,79 dekar====
[[Fil:018.091.001.jpg|mini|200px|Eikeveien 8]]
Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 1981-. Opprettet som bnr 91 i 2005 etter kjøp av grunn fra Arne Edvard Askjem.

====Eikeveien 10 (tomt nr. 45) - 0,85 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Frank Robert Gaasholt'' 1981-.

====Eikeveien 14 (tomt nr. 46) - 0,78 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Rolf Otto Sommerstad'' 1981-.

====Eikeveien 16 (tomt nr. 47) - 0,62 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-.

====Eikeveien 18 (tomt nr. 48) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Tom Moland'' 1981-.

====Eikeveien 3 (tomt nr. 49) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001.

''Jarle Kjeldsen'' 2001-2004.

''Bente Mørken Nilsen'' og ''Kurt Morgan Nilsen'' 2004-2010.

''Kurt Morgan Nilsen'' 2010-2013.

''Anders Martin Granberg Andersen'' og ''Aliki Del Carmen Evensen'' 2013-.

====Eikeveien 1 (tomt nr. 50) - 0,15 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu Kommune'' 1995-1998.

''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Eikeveien 12 (tomt nr. 51) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Arne Askjem'' 1981-.

====Briskeveien 2 (tomt nr. 52) - 0,76 dekar====
[[Fil:018.033.052.jpg|mini|Briskeveien 2]]
Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arnt Stålerød'' 1982-1994. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Ragna Stålerød'' 1994-2000. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Hans og Bjørg Elisabeth Myhre'' 2000-, med hver sin halvdel. Hans Myhre, f. 1938 i Andebu, snekker, har Andebu Praktiske Framhalsskole, sønn av Marta Myhre, f. 1909, og Hilmar Myhre, f. 1906, personalia, se ; [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Gnr. 69 Bnr. 4. «Nordigården»]]. G. 1963 m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940 i Andebu, datter av Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 i Ramnes(368-2) og Edvard Gran, f. 1912 i Andebu, personalia, se [[Gran#Bruksnr._5_.28skyld_mark_4.2C30.29|Gnr. 9 Bnr. 5. «Nedistua.»]]. Barn: 1. Hans Marius Myhre, f. 1973 i Andebu, bosted Andebu. 2. Jostein Myhre, f. 1975 i Andebu, g.m. Anette Skarsholt, f. 1982, helsefagarbeider; bosted Andebu.

====Briskeveien 1 (tomt nr. 53) - 0,31 mål====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984.

''Martin og Asora Vesetrud'' 1984-1996.

''Asora Karete Vesetrud'' 1996-2001.

''Thorolf Vesetrud'' 2001-2006.

''Grethe Moland Hansen'' og ''Kjell Hansen'' 2006-.

====Briskeveien 3 (tomt nr. 54) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Bjørg Marit (Molvik) Andersen'' 1982-.

====Briskeveien 5 (tomt nr. 55) - 0,79 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Tor Almgren'' 1982-1983.

''Andebu kommune'' 1983-. Slettet 1983.

====Briskeveien 7 (tomt nr. 56) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Viggo Skarsholt'' 1982-.

====Briskeveien 9 (tomt nr. 57) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Else Bjørg Hotvedt'' og ''Kent Rystad'' 1982-1988, med en halvdel hver.

''Else Bjørg Hotvedt'' 1988-2000.

''Mareno Berntzen'' 2000-2005.

''June Beatrice Haig Zeiner'' 2005-2011.

''Andreas Lie'' og ''Lise Langseth'' 2011-.

====Briskeveien 11 (tomt nr. 58) - 0,91 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Karl Einar Løverød'' 1982-2002.

''Jekaterina Haugen'' og ''Inge Haugen'' 2002-.

====Briskeveien 13 (tomt nr. 59) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Eva Aasenden Reitan'' 1982-.

====Briskeveien 15 (tomt nr. 60) - 0,92 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Jan og Åse-Miriam Smidsrød'' 1983-2013.

''Kine Hvistendahl Skjelbred'' og ''Johann Gudmundsson'' 2013-.

====Briskeveien 17 (tomt nr. 61) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Per Roger Madsen'' 1983-1989.

''Ingrid Nedreberg'' 1989-2003.

''Leif Nedreberg'' 2003-2006.

''Kari Oline Haus'' 2006-2012.

''Ingrid Johanne Nedreberg'' og ''Anna Lena Nedreberg'' 2012-2012.

''Kjell Harald Nesengmo'' og ''Rita Iversen'' 2012-.

====Eikeveien 6 (tomt nr. 62) - 0,75 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Grete-Torild Risdal'' 1983-2011.

''Trond Jensen'' og ''Lise Jensen'' 2011-.

===Bruksnr. 34, Bokeveien 2 ( 16/58)===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1978 som tillegg for ''Odd H. Kolkinn'' i forb. m. arrondering av gnr.16 bnr. 58.[[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]]

===Bruksnr. 35, Furuveien Øst ===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1979 for tomter og overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996-.

====Furuveien 3, (tomt nr. 1) - 1,07 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Magnar Almenning'' 1983-2003.
''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2003-2005. Andel.

''John Robert Ingemar Karlsson'' og ''Elisabeth Jensen'' 2005-2008.

''Jan Kåre Undrum'' 2008-.

====Furuveien 5, (tomt nr. 2) - 1,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Frank Karlsen'' 1983-1995.

''Knut og Lise Jørnsen Herland'' 1995-2000.

''Knut Herland'' 2000-.

====Furuveien 7, (tomt nr. 3) - 1,21 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Kis Amund og Britt Aase Lindhjem'' 1983-1985.

''Astrid Vexal Hamer'' 1985-1987.

''Trond Kvam'' 1987-1989.

''August Wikstøl'' 1989-1989.

''Kjell Madsen'' og ''Randi Elisabet Haugen'' 1989-1998, med hver sin halvdel.

''Karin Moland'' og ''Roy Moland'' 1998-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 9, (tomt nr. 4) - 1,16 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Oddgeir Annar Pettersen'' 1983-1991.

''Torill W. Pettersen'' 1991-2001.

'' Oddgeir Annar Pettersen'' 2001-.

===Bruksnr. 36, Askjemfeltet 2 (8,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1980 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' i 1987, med hver sin halvdel.

====Eikeveien 16, (tomt nr. 1) - 0,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 47.

====Eikeveien 18, (tomt nr. 2) - 0,62 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Tom Moland'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 48.

====Eikeveien 11, (tomt nr. 3) - 0,71 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Kjell Hovde'' 1981-2006.

''Ronny Schröder'' 2006-2012.

''Thomas Overvik'' og ''Annette Gaasholt'' 2012-.

====Eikeveien 9, (tomt nr. 4) - 0,83 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Øystein Bøe'' 1981-1984.

''Liv Lysøbakk'' og ''Jan Roaldset'' 1984-2004.

''Sandra Marie Ydse'' og ''Narve Kristian Ydse'' 2004-2012.

''Narve Kristian Ydse'' 2012-.

====Eikeveien 7, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====
[[Fil:018.036.005.jpg|mini|200px|Eikeveien 7]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Arild Dahl'' 1981-1993.

''Nils Anton og Alvhid Kjærås'' 1993-2004, med hver sin halvdel.

''Unni Helene Steidel'' og ''Jan Skoie'' 2004-2005.

''Solveig Beate Andersson Karlstrøm'' 2005-.

====Eikeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,63 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Bent Muller-Nilssen'' 1983-2003.

''Anne Cecilie Hytten'' og ''Hans-Thorleif Hytten'' 2003-.

====Eikeveien 3, (tomt nr. 7) - 0,42 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001. Se bnr.33 fnr. 49, Eikeveien 3

====Eikeveien 1, (tomt nr. 8) - 0,60 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu kommune'' 1995-1998.

''Andebu kommunale stiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Briskeveien 1, (tomt nr. 9) - 0,45 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984, se bnr. 33 fnr. 53 Briskeveien 1.

====Briskeveien 3, (tomt nr. 10) - 0,06 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Bjørg Marit Molvik'' 1982-, se bnr. 33 fnr. 54 Briskeveien 3.

===Bruksnr. 37, "Lauvåsen" - Askjemveien 60 (2,2 dekar)===

Utskilt av Anne Merete Fasting Reitan Parker fra bnr. 6 og overdradd til ''Knut Moland'' 1981.
[[Fil:018.037.015.JPG|200px|mini|Gnr. 18 bnr. 37 Lauvåsen]]
Knut Moland, f. 1949, montør, sønn av Edvald Moland, f. 1915, d. 1981, og Ambjørg Othilde f. Skatvedt 1920, d. 1997, personalia se [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre Moland]].
G. m. Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu, hjelpepleier i vernepleien, datter av Jakob Kjærås, f. 1911. d. 1996, og Åse Kjærås, f. Skjelland 1914, d. 2013, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Kjærås kalt "Sø`igården"]]. Barn: 1. Gry Moland Sandland, f. 1976 i Andebu, barnevernspedagog, g. m. høvleriformann Svein Asle Sandland, f. 1966 i Tønsberg; bosted Andebu. 2. Jørgen Moland, f. 1980 i Andebu, agronom/fagarbeider, g. m. Ingvild Haugo Moland, f. 1980, barnehageassistent; bosted Andebu. 3. Asgeir Moland, f. 1984 i Andebu, innkjøper Carlsen/Fritzøe, sambo m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande, resepsjonist, datter av Anne og Harald Bråthen fra Sande; bosted Andebu. Knut Moland har vært aktiv skytter og innehar 4 Vestfoldmesterskap, hvorav 3 er i seniorklassen. Se bilder av premiene; [[Medium:018.037.016.JPG|skyttermedaljer fra mesterskap]] og [[Medium:018.037.017.JPG|merker og skyttermedaljer fra militæret]]. Har også drevet med elgjakt i en 25-års periode, og innimellom noe rådyr- og harejakt. Er særlig opptatt av antikviteter, gamle sykler og motorsykler, spesielt Tempo Villiers. Eier også en Triumph sportsbil. Se bilder; [[Medium:018.037.018.JPG|Tempo 1951.]] og [[Medium:018.037.019.JPG|Triumph Herald 1961.]]

===Bruksnr. 38, Askjemfeltet 3 (22,5 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987, med hver sin halvdel.

====Hasselveien 5, (tomt nr. 1) - 0,80 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Elin K. og Terje Larsen'' 1984-1989.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1989-1991, med hver sin halvdel.

''Roar Gulli'' 1991-1997.

''Erik Axelsen'' og ''Mona Bøe'' 1997-2005, med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen'' 2005-.

====Hasselveien 7, (tomt nr. 2) - 0,90 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Egil Bråvold'' 1984-1991.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1991-2002, med hver sin halvdel.

''Jan Tore Johannessen'' og ''Anita Johnsen'' 2002-2005.

''Oddbjørn Lea'' og ''Siv Marit Hynne Lea'' 2005-.

====Hasselveien 9, (tomt nr. 3) - 0,85 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Reidar Olav Lund'' 1984-1993.

''Hans Kristian Linnestad'' og ''Linda Sørensen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Freddy Rasmussen'' og ''Solveig Renate Hem'' 2007-.

====Hasselveien 10, (tomt nr. 4) - 0,20 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Kåre Pettersen'' og ''Rahnja E. Pettersen'' 1984-1989, med hver sin halvdel.

''Rahnja E. Andreassen'' 1989-2012.

''Rahnja E. Eriksrød'' 2012-.

====Hasselveien 3, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Marianne Hillestad'' 1985-1989.

''Anton og Henny Hillestad'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad'' 2008-.

====Furuveien 45, tidl. Askeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Finn Arne Aadne'' og ''Ingveig Skatvedt'' 1985-1989, med hver sin halvdel.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Tom-Olaf Brynjulfsen'' og ''Nina Hunsrød'' 2008-2010.

====Furuveien 46, tidl. Askeveien 6, (tomt nr. 7) - 0,80 dekar====
[[Fil:018.038.007.jpg|mini|200px|Askeveien 6]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Jan Hvitstein'' 1985-1997 og solgt til,

''Britt Røed Lohne'' og ''Bent Dyrøy Lohne'' 1997-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 47, tidl. Askeveien 7, (tomt nr. 8) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Bjørn og Helga Nystuen'' 1985-2012, med hver sin halvdel og solgt til

''Kristin Hove-Ødegård'' og ''Kjetil Svendsrød'' 2012-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 49, tidl. Askeveien 9, (tomt nr. 9) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Magne Ivar Sommerstad'' 1985-1989 og solgt til

''Svein Knutsen'' 1989-2012.

20.06.2012 - Solgt til ''Sigurd Hem Eid og Bente Sommerstad''

====Furuveien 44, tidl. Askeveien 4, (tomt nr. 10) - 0,86 dekar====
Senere bnr. 127.
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Ole Kristian Kjærås'' 1985-1998.

''Ole Kjærås'' 1998-2007.

''Rigmor Kjærås'' 2007-.

====Hasselveien 2, (tomt nr. 11) - 0,05 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen'' 1985-2012.

====Furuveien 43, tidl. Askeveien 3 (tomt nr. 12) - 0,95 dekar====
Senere bnr. 125.

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Ellinor Eilertsen'' 1985-1999, som var enke etter lensmannsbetjent Eilertsen ved Andebu Lemsmannskontor.

''Vigdis Vermelid'' og ''Arnt Rolf Dahl'' 1999-2006, med hver sin halvdel.

''Arnt Rolf Dahl'' 2006-2008. Personalia for Arnt Rolf Dahl; se [[Kleppan#Bruksnr._15.2C_Hauen_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Hauen", Gnr. 91, bnr. 15]]

''Helene Merete Rød'' og ''Magnar Rød'' 2008-. Magnar Rød ,f. 1946 på Rise i Stokke, pensjonert gårdbruker, flyttet til Andebu i 2008, sønn av Ole Rød, f. 1915 på Rise Stokke, d. 1999, og Magnhild Rød, f. Horntvedt 1920 i Stokke, d. 2006. G. 1970 m. Helene Merete Rød, f. Bjune 1949 i Ramnes, kontordame, datter av Adolf Bjune, f. 1915 i Ramnes, d. 1988, og Olaug Bjune, f. Jahre 1916, d. 1987 i Ramnes. Barn: 1. Oddbjørn Rød, f. 1971 i Stokke, g. m. Gro Anita Rød, f. Andersen 1973; bosted Rise i Stokke, 2. Arvid Rød, f. 1975 i Stokke, sambo m. Hege Agnete Rødland, f. 1971, Høyjord; bosted Andebu, 3. Merete Rød Humstad, f. 1979 i Stokke, g. m. Kim Espen Humstad, f. 1975 i Åfjord Sør-Trøndelag; bosted Tønsberg.
Magnar Rød har landbruksutdannelse, har en periode i Stokke kommunestyre og vært formann i Bondelaget, samt representantskaspsmedlem i slakteriet Gilde. Hovedinteressene er landbruk, jordvern, sport, korsang og familie- og slektsgransking.

====Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Sjur Gunnar Fevang'' 1985-1989.

''Signo Stiftelsen'' 1989-1991''.

''Inger Borghild Bratteli'' 1991-2001.

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2001-2012.''med hver sin halvdel.

''Majken Bø'' og ''Atle Bø'' 2012-.

====Hasselveien 1 (tomt nr. 14) - 0,98 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til ''Hans Anders Kjærås'' og ''Astrid Kjærås'' 1987-1991.
[[Fil:018.038.114.jpg|mini|Hasselveien 1]]
''Astrid (Kjærås) Thornæs'' 1991-1996.

''Gro Elin Kolkinn'' og ''Roar Skjelland'' 1996-, med hver sin halvdel. Roar Skjelland, f. 1970 Andebu, kjedesjef i Home & Cottage, styreformann i Fruene AS, høyskoleutdannet i økonomi/ledelse, offiser i militæret, glad i trening og bil. Sønn av Torbjørn og Solveig Skjelland personalia; se [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Gnr. 3, bnr, 6 "Fjellbo"]] og g. m. Gro Elin Kolkinn Skjelland, f. 1972 Andebu, daglig leder Fruene AS, personalia; se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Gnr. 16, bnr, 58 "Kinnås"]]. Barn: 1. Ida Kolkinn Skjelland, skoleelev videregående, f. 1996 i Andebu; bosted Andebu, 2. Tomas Kolkinn Skjelland, skoleelev, f. 1999 i Andebu; bosted Andebu, 3. Matias Kolkinn Skjelland, f. 2001, skoleelev; bosted Andebu. Gro Elin er medeier i Fruene AS, som ble stiftet av henne og Mona Solheim i 2009 med 50% hver. Fruene selger gaver, hobby og leker og har en populær kaffebar.

====Furuveien 41, tidl. Askeveien 1 (tomt nr. 15) - 1,20 dekar====
[[Fil:018.038.015.jpg|mini|200px|Furuveien 41, tidl. Askeveien 1]]

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til '' Odd Borgerud Jacobsen'' 1986-2004.

''Lisbeth Jacobsen'' 2004-2006.

''Tonje Jacobsen og Edgar Wache 2006-.''

===Bruksnr. 39, Askjemfeltet 3 (7,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Edvard Askjem 1984 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt.

====Hasselveien 6 (tomt nr. 1) - 1,25 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Karin Margaret Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre 1984-1997''. Personalia se gnr. 16 bnr. 11.

''Arna Kristine Evjen Pedersen og Jan Erik Pedersen 1997-''

====Hasselveien 8 (tomt nr. 2) - 1,00 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Bjørn Harald Gurijordet og Margaret Gurijordet 1984-1993', med hver sin halvdel.

''Margaret Haala Gurijordet 1993-2003''

''Tomas Borge og Nette Hagtvedt Borge 2003-''

====Hasselveien 10 (tomt nr. 3) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til Rhanja E. Pettersen og Kåre Pettersen 1984-1989.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 4.

''Rahnja E. Andreassen 1989-2012''

''Rahnja E. Eriksrød 2012-''

====Hasselveien 5 (tomt nr. 4) - 0,08 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Elin K. og Terje Larsen 1984-1989''.

''Jon Henry Bråvold og Cathrine Hammer 1989-1991'', med hver sin halvdel.

''Roar Gulli 1991-1997''

''Erik Axelsen og Mona Bøe 1997-2005'', med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen 2005-''

====Hasselveien 3 (tomt nr. 5) - 0,22mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Marianne Hillestad 1985-1989''.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 5.

''Anton og Henny Hillestad 1989-2008'', med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad 2008-''

====Hasselveien 4 (tomt nr. 6) - 0,88 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Bernht Olav Korneliussen 1985-1986''.

Kari og Finn Hødnebø 1986-

====Hasselveien 2 (tomt nr. 7) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen 1985-6''.
Tomt omfatter også bnr. 38 fnr. 11

===Bruksnr. 40, Saga (5,15 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem og sammenføyd 1999 med bnr.22.

===Bruksnr. 41, G/S-vei Andebu-Gravdal (4,28 dekar)===

Utskilt fra gnr. 2, bnr. 2 og 42 og gnr. 18, bnr. 1, 21 og 22 i 1992.

===Bruksnr. 42, Askjemveien (31,5 dekar)===

Breddeutvidelse.

===Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Oddvar Kjærås'', personalia se gnr. 20 bnr. 2.[[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Sø`igården]] Han solgte i 1993 til ''Tore og Ragne Haaland'' med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 på Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland, f. 1920, og Helene Lovise Haaaland, f. 1929 på Sem. G. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 på Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926, og Inger Nordnes, f. 1946 i Tønsberg. Barn: 1. Andreas Haaland, f. 1993 i Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 i Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.

===Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Jan Gerhard Nybak''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 i Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak, f. hhv. 1919 og 1926 i Stange. G. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 på Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset, f. hhv. 1908 og 1909 på Nesna. Barn: 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 i Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal, f. 1969, lærer; bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 i Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal; bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i "Kjærås og Nybak Regnskapskontor".

===Bruksnr. 45, Granheimveien 9 (0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 5 for Andebu kommune i 1994 og overdratt til ''Trond Gravdal''.

===Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Gunnar Horntvedt''. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt, f. 1939 i Sandefjord, d. 2014 i Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt, f. 1911, og Ragna Horntvedt, f. 1910. G. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 i Kodal, nå pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 i Geithus, og Ingeborg Gjerstad f. 1917 i Kodal. Barn: 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 i Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli, f. 1968, sivilingeniør; bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 i Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt, f. 1978; bosted Stokke.

Eiendommen overdratt til ''Kari Horntvedt'' i 2014-.

===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 dekar)===
[[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 i Andebu, bygningsingeniør, nå pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916, og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold "Søistua"]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 i Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 i Gvarv, og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 i Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn: 1. Anders Tangen, f. 1968 i Kristiansand, foreldre er Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000. G. m. Therese Tangen, f. 1968, og har barna Sagalinn, f. 1998, og Sunniva, f. 2002; bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 i Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet; bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten «Elvelangs ved Svartåa» da han var elev ved Tønsberg gymnas, (18 år gammel). Han var medforfatter til boka «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900–2000» og av idrettslaget BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.
Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.
Gunnbjørn Tangen har til nå vært aktiv i Andebu idrettslag i 50 år, og hatt sitt virke i kommunen i over en generasjon og gjort en solid innsats for bygda si, noe som er nærmere redegjort for her i sin CV. Trykk på; [[Medium:018.047.002.jpg|Curruculum Vitae]].

===Bruksnr. 48, G/s vei (0,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 10 for Andebu kommune til arrondering av gang- og sykkelvei.

===Bruksnr. 49, Askjemområdet Sør ; Rogne- og Ospeveien (23,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 3 av ''Sverre Askjem'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' til tomtefeltet Askjem Sør.

Primtall er i Rogneveien 15-29 og partall er i Ospeveien 16-30.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 1 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Synnøve Ruggesæter'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 2 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Remy Andre og Anita Krøger Hallvig'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 3 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Sten Rune Ludvigsen'' og ''Monica Jensen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 4 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Kristin Murud Jacobsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 5 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''May Lisbeth Setre'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 6 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Jan Olav Dahl'' og ''Maritha Hennie Dahl'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 7 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Pål Richard og Ann Karin Tårnby Hansen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 8 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Hans-Thorleif og Ann Cecilie Hytten'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 9 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Tom Nikolas Sar Panayotopulos'' og ''Susanne Flatmo'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 10 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Toril Haraldsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 11 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Renate Gulbrandsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 12 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Ann-Kristin G. Dingen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 13 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Anita Stulen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 14 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Lise Solberg Hansen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 15 ====
[[Fil:018.049.017.jpg|mini|Rogneveien 15/17]]
Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Britt Helene Persson'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 16 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Eric Gottlieb Erdmann'' i 2000.

===Bruksnr. 50, Askjemområdet Sør (35,0 dekar) ===

Etablert fra bnr. 2 av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' i 1999 til tomtefeltet Askjem Sør.

===Bruksnr. 51, Rogneveien 20 ===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit og Kåre Kvernsmyr for ''Stian Kvernsmyr'' i 1998.

===Bruksnr. 52, Tunheim 58,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 av Andebu kommune for ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1998, med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 53, Båtplass 1,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 for ''Andebu kommune'' 1993.

===Bruksnr. 54, Ospeveien 7 (0,95 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 49 for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Aina Skjeggerød Jakobsen'' og ''Ole Kristian Jakobsen'' 1999-2013.

''Ole Kristian Jakobsen'' 2013-.

===Bruksnr. 55, "Knopen", Askjemveien 59 (1,80 dekar)===
[[Fil:018.055.003.jpg|300px|mini|Stor bolle av kote bearbeidet av Kåre Kvernsmyr]]
Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999-2004. Personalia se bnr. 2.

''Birgit Marie Kvernsmyr'' og ''Kåre Kvernsmyr'' 2004-. Kåre Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, anleggsarbeider og utdannet pølsemaker, sønn av Ingrid og Erling Kvernsmyr, personalia se (Døvle gnr. 44 bnr. 9) [[Døvle#Bruksnr._9.2C_Nyg.C3.A5rd_.28skyld_mark_1.2C30.29|Nygård]], g. 1971 m. Birgit Marie Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, d. 2016, datter av Gudrun og Halvor Furuheim, personalia se (Myre gnr. 69 bnr. 18 ) [[Myre#Bruksnr._18_Solli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|Solli]]. Barn: 1. Ståle Kvernsmyr, f. 1972 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Ragnhild Lindås Myhre, bosted bnr. 2, kalt Nordigården. 2. Stian Knippen Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, g. m. Lene Knippen Kvernsmyr; bosted Andebu.
Kåre Kvernsmyr forteller at det på Arbeidsskolen på Gulli ble det møbelsnekret 2 flotte spisestuer for salg, og den ene står i stua her, [[Medium:018.055.001.jpg|se foto her]], arvet etter Elise Døvle. Den andre ble kjøpt på Kolkinn, Nordistua hvor den står idag. Kåre er lidenskapelig interessert i trearbeider og har laget mange boller og krus av koter i forskjellige treslag og størrelser, [[Medium:018.055.002.jpg|se foto her.]]

===Bruksnr. 56, Rogneveien 18 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Narve Skretting'' 1999-.

===Bruksnr. 57, Rogneveien 16 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000.

''Jan Erik Sparre'' 2000-2004.

''Tormod Mansåker'' og ''Mette Erdal Mansåker'' 2004-2007.

''Linda Sørensen Linnestad'' og ''Hans Kristian Linnestad'' 2007-2018.

05.04.2018 - Solgt til ''Elisabeth Randen'' og ''Fredrik Askjer.''

23.12.2021 - Solgt til ''Armand Munther Gustavson'' og ''Frida Munther Gustavson.''

===Bruksnr. 58, Rogneveien 14 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Ernst Rolf Andersen'' og ''Astrid Kvitberg Andersen'' 1999-2010, med hver sin halvdel.

''Ernst Rolf Andersen'' 2010-2010.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 2010-.

===Bruksnr. 59, Rogneveien 12 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' i 1999.

''Mona Kværne'' og ''Hilding Gravdal'' 1999-2000, med hver sin halvdel.

''Kim-Arve Sørensen'' og ''Nina Hunsrød Sørensen'' 2000-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Morten Andre Eriksen'' og ''Linda Marie Johnsen'' 2007-2007.

''Lisbet Fasting'' og ''Per Erik Fasting'' 2007-2007.

''Anette Berntsen'' og ''Daniel Maslø-Hansen'' 2007-2007.

===Bruksnr. 60, Rogneveien 10 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Hege Møyland Lasken'' 1999-2004, med hver sin halvdel.

''Lars Petter Mathisen Lauritzen'' og ''Anita Finnskog'' 2004-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Jan Vidar Klowning'' og ''Gro Anita Dalen'' 2007-2010.

''Jan Vidar Klowning'' 2010-.

===Bruksnr. 61, Rogneveien 8 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2005.

''Alf Johan Balto Sørensen'' og ''Synnøve Lie Sørensen'' 2005-.

===Bruksnr. 62, Rogneveien 6 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

'' Vibeke Longva Stavdal'' og ''Henning Stavdal'' 1999-.

===Bruksnr. 63, Rogneveien 4 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Eirik Knippen'' og ''Elisabeth Bu'' 2000-2005.

''Eirik Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 64, Rogneveien 2 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Thomas Blume Drivarbekk'' 2000-2003.

''Morten Hundsnes'' og ''Mette Hundsnes'' 2003-.

===Bruksnr. 65, Ospeveien 1 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2010.

''Camilla Mørken'' 2010-2015.

16.06.2015 - Solgt til ''Hans-Martin Rød'', ''Ivar Rød'', ''Linn-Therese Hytten.''

16.12.2021 - Andel overdratt fra Linn-Therese Hytten til ''Hans-Martin Rød.''

===Bruksnr. 66, Ospeveien 3 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2006.

''Terje Halvorsen'' 2006-.

===Bruksnr. 67, Ospeveien 5 (0,6 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Heidi Haug'' og ''Sven Erik Haug'' 1999-.

===Bruksnr. 68, Ospeveien 9 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Frode Rindedal'' 2000-.

===Bruksnr. 69, Ospeveien 11 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2005.

''Magnar Lossius Almenning'', ''Susann Bråvold Almenning'', ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2005-2007.

''Magnar Lossius Almenning'' 2007-2009.

''Jan Tore Haugerød'' 2009-.

===Bruksnr. 70, Ospeveien 13 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2004.

''Bente Haugen'' 2004-.

===Bruksnr. 71, Ospeveien 15 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2001.

''Kenneth Ree'' og ''Monica Ree'' 2001-2013.

''Irene Svinsholt Trevland'' 2013-.

===Bruksnr. 72, Ospeveien 17 (0,5 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-

''Oddbjørn Gjermundrød'' og ''Karoline Kathrin Gjermundrød 2005-2007''.

''Arvid Fredriksen'' og ''Mary Ann Waggestad Gjermundrød'' 2007-.

===Bruksnr. 73, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 74, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 75, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 76, Ospeveien 29 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Jan-Terje Gåsholt'' og ''May-Bente Andersen'' 2006-.

===Bruksnr. 77, Ospeveien 31 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Steinar Therkelsen'' 2006-.

===Bruksnr. 78, Ospeveien 33 (0,85 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 2000-''

===Bruksnr. 79, Ospeveien 35 (0,75 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-

===Bruksnr. 80, Ospeveien 37 (0,70 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-.

===Bruksnr. 81, Askjem Syd (25,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 2000.

===Bruksnr. 82, Askjem Syd (5,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 1999 med 14 seksjoner.

====Bruksnr. 82 seksjon 1, Rogneveien 1====

Etablert til ''Anne-Lise Newton'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 2, Ospeveien 2====

Etablert til ''Thomas Holmen'' og ''Camilla Hagemann'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 3, Rogneveien 2====

Etablert til ''Jan Tore Haugerød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 4, Ospeveien 4====

Etablert til ''Toril Haraldsen'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 5, Rogneveien 5====

Etablert til ''Gerd Gulli'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 6, Ospeveien 6====

Etablert til ''Rita Sibylle Myhre'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 7, Rogneveien 7====

Etablert til ''May Britt Lysnes'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 8, Ospeveien 8====

Etablert til ''Liv Haugerød'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 9, Rogneveien 9====

Etablert til ''Roger Erga'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 10, Ospeveien 10====

Etablert til ''Kjell Hasle'' og ''Inger Lise Hasle'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 11, Rogneveien 11====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 12, Ospeveien 12====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 13, Rogneveien 13====

Etablert til ''Arvid Rød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 14, Ospeveien 14====

Etablert til ''Tone Andreassen'' 2006-.

===Bruksnr. 83 Tomt nr. 8 ===

Etablert 2003 som del til tomt gnr. 16 bnr. 140.

===Bruksnr. 84 Ospeveien 19 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Roger Aaslie'' 2005-2007.

''Jeanette Wadel Prebensen'' 2007-.

===Bruksnr. 85 Ospeveien 21 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Tore Fredrik og Elise Kaupang'' 2004-.

===Bruksnr. 86 Ospeveien 23 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Maja og Ozrenko Ackar'' 2004-.

===Bruksnr. 87 Ospeveien 25 ( 0,45 dekar)===

Etablert til ''Marius Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 88 Ospeveien 27 ( 0,44 dekar)===

Etablert til ''Espen Næss'' 2007-.

===Bruksnr. 89 Furuveien 11 ( 0,85 dekar)===

Etablert til ''Ludmilla Elisabeth M. Duinstra'' og ''Ahmed Hadi Mamer'' 2008-.

===Bruksnr. 90 Furuveien 13 ( 0,88 dekar)===

Etablert til ''Arne Edvard Askjem'' 2005-.

===Bruksnr. 91 Eikeveien 8 (1,06 dekar)===

Etablert til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 2005-.

===Bruksnr. 92 Briskeveien 5 (0.79 dekar)===

Etablert til ''Bjarne Kristiansen'' 2006-.

===Bruksnr. 93 Granheimveien 1 (0.77 dekar)===

Etablert til ''John Roar Kortgård'' 2006-.

===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre, f. 1950 i Andebu, formann i asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhatten]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 i Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn: 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 i Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre, f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider; bosted Stokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 i Andebu, regnskapssjef.

===Bruksnr. 95, Askjemområdet Sør-Øst (64,4 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 3 for ''Tyrolerhus Invest AS'' 2007.

===Bruksnr. 96, Eikeveien 12 (0,83 dekar)===

Etablert av Arne Askjem fra bnr. 33 for ''Andebu kommune'' 1978-1981.

''Arne Askjem'' 1981-1996.

''Arne Edvard Askjem'' 1996-2007.

===Bruksnr. 97, Bokeveien 16 (0,64 dekar)===

Etablert fra bnr. 33 for ''Rolf og Grethe Fevang'' 2008-. Ref bnr. 33, tomt nr. 15 hvor personalia finnes, [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16]]. Tomten omfatter også gnr. 16, bnr. 135.

===Bruksnr. 98, Askjemveien 44 (3,1 dekar)===

Opprettet fra bnr. 8 for ''Sigbjørn og Karin Margaret Dahl Myhre'' 2008-. Nytt bolighus bygget på Åsgård 1975, utskilt i 2008 som gnr. 18, bnr. 98. I 1989 ble det bygget nytt redskapshus med korntørke ved Askjemveien 44. Personalia, se [[Andebu_prestegård#Dramatisk_fors.C3.B8k_p.C3.A5_postran|"Åsgård", gnr. 16, bnr. 11]] og [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18, bnr. 10]]

===Bruksnr. 99, Bokeveien 10 (0,8 dekar)===

Opprettet i 2008 fra opprinnelig bnr. 33, tomt nr. 12 i 1978 som også ble opprettet for ''Leif Thorbjørn Lund'' 2008-, f. 1951 i Stokke, lektor i spesialpedagogik og fagsjef, flyttet til Andebu 1975, sønn av Ruth Synnøve Lund, f. 1924, og Sverre Lund, f. 1921 i Stokke. G. 1975 m. Bjørg Lund, f. Trolldalen 1951 i Andebu, konsulent, datter av Kristine, f. Møyland 1922, og Odd Trolldalen, f. 1921. Barn: 1. Magnus Lund, f. 1978 i Andebu, HMS-/QR-ansvarlig, g. m. Linn-Therese Skjeggestad, sykepleier; bosted Andebu. 2. Pål Lund, f. 1982 i Andebu, førskolepedagog og pedagogisk leder, bosted Andebu. Leif Lund er utdannet ved Eik lærerskole og har tatt hovedfag ved universitetet i Oslo. Har 2 valgperioder i lokalplitikken som fast medlem av kulturstyret og som varamann til kommunestyret, (møtte fast i en periode på 1 år). Er spesielt opptatt av jobb, idrett, samfunnet og natur, og har hatt diverse tillits-og trenerverv i idrettsklubber.

===Bruksnr. 100, Askjemveien 63 (1,7 dekar)===

===Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999–2011. Overført som gave fra Ståle Kvernsmyr til broren

''Stian Knippen Kvernsmyr'' 2011–. Stian Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, vaktmester i Andebu kommune og utdannet tømrer med fagbrev, har 3 årig videregående skole, er nestleder i Adebu I.L. og Andebu skigruppe og er generelt interessert i idrett, filuftsliv og jakt, sønn av Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr, personalia se gnr. 18, bnr. 55. G. 2004 m. Lene Knippen Kvernsmyr, f. 1979 i Andebu, spesialpedagog, datter av Bjørn Johan og Gerd Amalie Knippen, personalia se ([[Østre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9 "Ødegården" ). Barn: 1. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004 i Andebu, bosted Andebu. 2. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007, bosted Andebu.

===Bruksnr. 102-109, Seljeveien===

===Bruksnr. 110, Hasselveien 12 (1,7 dekar)===

Fra ''Ståle Kvernsmyr'' til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe'' i 2014.

===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===

==Husmenn==

Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: ''Askjemplassen'', ''Borrone-eiet'' og ''Haugen''. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.

''Ole Olsen'' var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.

''Ketil (Kittil) Svendsen'' (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på ''Askjem-plassen''. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).

''Lars Andersen'' fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — ''Kristoffer Askjem-eie'' og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — ''Martinius Askjem-eie'' og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.

''Ole Jakobsen'' var «husm. m. jord» på ''Borrone-plassen'' ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.

I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.

''Erik Jensen'', husm. på ''Askjemplassen'' ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se [[Ruelsrød]], Husmenn, hvor alle personalia er gitt).

''Jørgen Hansen Askjem-pl.'', husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.

''Nils Hansen'' kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — ''Erik Olsen'', husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. ''Hans Abrahamsen'', husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.

''Hans Hansen'', husm. «uten jord» på ''Askjemplassen'' ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.

''Nils Andreassen'', husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.

''Lars Pedersen'', husm. «med jord» på plassen ''Haugen'' ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.

''Anton Villumsen (Vilhelmsen)'', husm. på pl. ''Haugen'' rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.

Ellefsrød

2026-03-14T19:01:44Z

HansAnders: /* Bruksnr. 7 Solefall */

'''60 Ellefsrød'''

'''Navnet''', som uttales ''ele'ffsere'' (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet ''Eilifr'', Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.

'''Bålag:''' Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.

'''Skylden.''' Ellefsrød var i gammel tid ødegård med skyld 1 bpd. smør og 7 kalvskinn. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, og skylden ble økt til 1 bpd. smør og 8 lispd. tunge. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 6 mark 39 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 5
| | 10
| | 4
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 3
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 7 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 1
| | 8
| |
| | 5
| |
| |
| | 20
| | ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 6 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 à 6t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 1 plass)
| | 2
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ½ t bygg, 7 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 1
| | 7
| |
| | 3
| |
| |
| | 93 skpd.
| | ⅜ t hvete, ⅜ t rug, ⅝ t bygg, 4 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| | 6 à 8 6 6 à 8 3 à 4 2 ½ à 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 6
| | 4
| |
| | 1
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 6 ½ t havre, 6 ¼ t poteter
| |
|}

'''Antall personer.'''
* 1711: 3
* 1801: 8
* 1845: 11
* 1865: 15
* 1891: 6

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skogen mest av vådeild oppbrent, bare nok til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenne og litt til husreparasjon; fehavn hjemme, mager jordart.
* 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn; jordarten skarp.
* 1865: Jorda dels av middels beskaffenhet, dels noe over eller noe under. Bortimot nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

'''Sag og kvern.'''

En ringe ''bekkesag'' nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten ''bekkekvern'' til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet.

__TOC__

== Eiere og brukere ==

Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.

''Hans Kristenssøn Kolkinn'' nevnes som eier og bruker fra 1634; var g.m. Kari Knutsdtr. V. Skorge. 3 sønner, Kristen, Helge og Ivar. Hans d. alt 1643, og Kari giftet seg igjen straks etter m. Ivar Olssøn fra Hvitstein. Kari og Ivar fikk på Ellefsrød 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (personalia, se Gjerstad, Bruk 2). Ivar Olssøn eide også halve V. Haugan (s. d.). Ca. 1660 flyttet han hjem til Hvitstein (se d.g.), hvor han d. 1665, enken Kari og sønnen Ivar Ivarssøn flyttet da til Gjerstad. Ellefsrød ble overtatt av stesønnene.

''Helge Hanssøn'' d. alt 1661. I 1664 har ''Kristen og Ivar Hanssønner'' gården sammen, men Ivar flyttet snart vekk, og Kristen Hanssøn har så gården alene til han døde i 1704, 73 år gl.; de siste år av sitt liv var han helt blind. Var g.m. Mari Olsdtr., som overlevde sin mann i mange år. Hadde visstnok 11 barn, hvorav 6 vokste opp, sønnen Hans, f. 1679 (se ndfr.) og 5 døtre: Marte, f. 1662, d. 1711, g.m. Ole Vennerød i Arnadal, d. før 1720; Barbro, f. 1664, g.m. husm. Sebjørn Larssøn, Bjørke i Våle, som deretter var husm. på Bø i Ramnes, hvor han d. 1735, 90 år gl.; Anne, f. 1674, g.m. Peder Andersen, se ndfr.; Kari, f. 1678, tjente 1723 på Kolkinn; Dorte, f. 1685, g.m. Sakarias Tjøstelsen, se ndfr. Kristen synes på slutten å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Parter i V. Haugan og Bakke som han eide, solgte han, og i 1691 måtte han pantsette Ellefsrød for 55 rdl. til lensmannen i Andebu, Peder Jenssøn Fossane, som s.å. overdro obligasjonen til sin stefar, presten Christianstad, fra hvis arvinger den gikk over til Nils Evenssøn Skarsholt (Bråvoll) og Ivar Gjerstad. Nils løste ut Ivar Gjerstad og betalte Kristens gjeld etter hans død, hvorved han ble den faktiske eier av Ellefsrød. Han overdro i 1713 gården for 125 rdl. til ''Kristens sønn Hans'' og dennes svoger ''Peder Andersen.'' De synes å ha drevet gården sammen.

''Hans Kristensen'', som var f. 1679, fikk 1714 sønnen Kristen (se ndfr.). Ser ut til å ha flyttet vekk ca. 1720, og i hans sted kommer inn svogeren Sakarias Tjøstelsen, d. 1745, 80 år gl., g.m. Dorte Kristensdtr., f. 1685, d. 1750; visstnok barnløse. — Peder Andersen (d. 1720) var g.m. Anne Kristensdtr., f. 1674, d. 1757; 2 barn: 1. Marte, f. 1714. 2. Hans, f. 1719. Etter Peders død overtok enken Anne Kristensdatter. I 172.1 pantsatte Sakarias og Anne sammen Ellefsrød for 126 rdl. til Kristen Jakobsen Skjeau. Sakarias (på Dortes vegne), Anne og søsteren Barbro solgte i 1741 hele Ellefsrød til brorsønn

''Kristen Hansen'' 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).

=== Bruk 1. ===

''Nils Jonsen 1746—76.'' Kom hit fra Torp. Lånte 99 rdl. av kaptein Andreas Duus. G.m. Malene Ingebretsdtr. Gulli, d. 1800, 84 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Idde, f. ca. 1750, g. 1774 m. Ole Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 1). 2. Kristen, f. 1756, se ndfr. Nils solgte i 1774 gods i Gulli for 95 rdl. til svogeren Aksel Kristensen. I 1776 solgte han bruket for 290 rdl. til sønn

''Kristen Nilsen 1776—1821.'' F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

Kristen Hansen hadde, som nevnt, i 1749 kjøpt denne halvpart tilbake for 100 rdl. Lånte s.å. kjøpesummen av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Kristen d. 1752, og enken Mari Olsdtr. giftet seg igjen året etter m.

''Ellef Kristoffersen 1753—64.'' Lånte 100 rdl. av Claus Nilsen Bugge i Larvik. Ingen barn i dette ektesk. Ellef solgte igjen 1764 for 320 rdl. til

''Halvor Kristensen 1764—71'', som likeledes lånte det meste av kjøpesummen av Claus Bugge. F. 1740 (sønn av Kristen Hansen), d. 1773, g. 1764 m. Anne Kristoffersdtr. 5 barn, som d. små, unntagen Kristen, f. 1772. Halvor solgte i 1771 for 400 rdl. til ''Ole Olsen [[Bråvoll]]'' d.e. (se d.g.), som s.å. makeskiftet bruket mot Bråvoll til

''Amund Kristensen 1771—90.'' F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====

''Lars Andersen 1787—90.'' Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

==== BRUK 2 b. ====

''Jakob Amundsen 1790—93.'' F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

'''''Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.'''''

''Kristen Nilsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) ''hadde nå hele Ellefsrød fra 1793 til 1821,'' da han for 500 spd. solgte det til

''Halvor Sørensen Store-Dal 1821—33.'' Personalia, se Store-Dal, Bruk 1, som Halvor fortsatt eide. Han bygslet 1821 Ellefsrød på livstid til Kristen Nilsen «uten avgifts svarelse». Festet 1826 husm. på Bergan-pl. (se ndfr., Husmenn). Halvor d. 1833, og ved skiftet etter ham i 1835 ble gården utlagt enken Idde Kristensdtr., som i 1834 hadde ektet Ole Helliksen Kleppanmoen (f. 1806); ingen barn i dette ektesk. Ole flyttet til Sjue (se d.g., Bruk r b) og solgte igjen i 1836 for 1650 spd. og opphold til

''Halvor Andersen Stålerød 1836—39.'' Personalia, se Stålerød, bnr. 3. En datter av Halvor Store-Dal var i 1835 blitt g.m. Abraham Johannessen Haugberg, som i 1837 på vegne av hustruen forlangte odelsløsning på gården. Han fikk medhold, og Halvor Stålerød ble tilpliktet å gi fra seg gården. Takstsummen ble 1500 spd. Abraham overtok i 1839.

''Abraham Johannessen Haugberg 1839—43.'' Personalia, se ndfr., bnr. 1. Lånte i anl. kjøpet 800 spd. av Ole Nilsen Gokstad (den kjente skipsreder) og i 1841 50 spd. av Jarlsberg Overformynderi. I 1843 delte han Ellefsrød og solgte den ene halvdel (med halvdelen av plassen Bergan) for 800 spd. til Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se ndfr., bnr. 2). Den annen halvdel beholdt han selv til 1849, da han solgte halvparten av denne til Erik Amundsen Berg (se ndfr., bnr. 3); Abrahams gjenværende part, se bnr. 1.

== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,51). ===

''Abraham Johannessen 1843—61.'' F. 1810, d. 1861, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal, f. 1817, d. 1892. 7 barn: 1. Hans, f. 1839, se ndfr. 2. Johan, f. 1841, se Haugberg, bnr. 2. 3. Anders Kristian, f. 1846, se Haugberg, bnr. 3. 4. Mathias, f. 1849, se ndfr., bnr. 2. 5. Olava Andrine, f. 1853, g. 1878 m. sjøm. Bernhard Hansen, f. 1851 i Hedrum; de kom til V. Reppeskål i Hedrum, deretter til Sandefjord. 6. Ingvald, f. 1856, se ndfr. 7. Anton, f. 1859, se ndfr. Ved auksjonsskjøte tgl. 1861 ble bnr. 1 solgt til

''Hans Abrahamsen 1861—84.'' F. 1839, d. 1884; ug. Ved skiftet etter ham ble gården for takstsummen kr. 5200 utlagt bror Anton Abrahamsen. F. 1859, d. 1886; ug. Etter ham ble gården for samme sum utlagt bror

''Ingvald Abrahamsen 1886—1922.'' F. 1856, d. 1932, g. 1892 m. Martine Johannesdtr. Liverød, f. 1867, d. 1942. Barn: 1. Abraham, f. 1893, se ndfr. 2. Johan, f. 1897, se Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7). 3. Agnes Marie, f. 1902, g. 1) m. Asbjørn Bakkeland, se N. Sønset, bnr. 3; 2) m. Kristian Sønseth, se Ø. Høyjord, bnr. 3. Ingvald Ellefsrød solgte gården i 1922 for kr. 8000 + husvær til sønn

''Abraham I. Ellefsrød 1922—47.'' F. 1893, g. 1914 m. Astrid Nøklegård, f. 1894, d. 1964. Var på hvalfangst i 20 sesonger. Barn: 1. Nelly, f. 1916, g. 1937 m. motorm. Sigurd Bakke, f. 1911; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 2. Thordis, f. 1917, g. 1938 m. maskinsjef Trygve Honerød-Bentsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Alf, f. 1919, bygningssnekker, g.m. Marie Liverød, Rømminga, f. 1923 i Skjee; bosatt Mosserød, Sandefjord. 4. Ingjerd Kristine, f. 1923, g. 1947 m. reparatør Erling Vegger, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Odd, f. 1927, g.m. Målfrid Askevold, f. 1931 på Liverød i Kodal; bosatt N. Løve i Tjølling. Ellefsrød skilte i 1946 ut en tomt og bygde hus for seg (se bnr. 6). Året etter solgte han gården for kr. 20 000 m.v. til

''Jarle Ramstad 1947—52.'' Han solgte igjen 1952 til

''John Knutsen 1952-1960'', som i 1960 solgte videre til

''John Huseby 1960-67.'' F. 1915 i Spydberg, Østfold. D. 1973, g.m. Asta Lise (datter av Asta Blom Ohlson, f 1889 i Stavern.) Barn: 1. Karl Fritjof f. 1946. 2. Thor Ivar f. 1949, d. 2003. G.m. Hanne Stensholt. 3. Kirsten Asta f. 1952, g.m. Arild Kathrud f. 1950, bosted Larvik.

''Odd Andersen 1967-72.'' F. 1927 i Skjeberg, Østfold. D. 2009 (Odd var sønn av Jessie Ruth Eugenie og Olaf H. Andersen Helgeroa), g.m. Ella C. Gåsland f. 1928 i Vivestad (datter av Signe og Gunnar Gåsland). Barn: 1. Gunnar G. Andersen f. 1952 g.m. Hanne Åmodt f. 1953 2. Olaf Helge Andersen f. 1954. 3. Ruth Signe Jakobsen f. 1958. 4. Bente Gåsland f. 1960. 5. Marit Gåsland f. 1962 g.m. Georg Waldenstrøm de bor i Lunde Telemark. 6. Hans Petter Andersen f. 1968 g.m. Mona Helseth.
Odd Andersen solgte gården i 1972 til

''Bjørn Erling Mailund 1972—90''. F. 1943, d. 1992, gbr. og lastebilsjåfør, g. 1967 m. Bjørg Haugen fra Ramnes, f. 1946, d. 2024, datter av Ivar Haugen og Maggi Moen. Barn: 1. Trond f. 1966 var samboer med Heidi Valstad f. 1964. (Barn: Jeanette f. 1991.), er nå g.m. Grethe Bakken. 2. Geir, f. 1968. 3. Britt, f. 1969 var samboer med Tormod Finnskog f. 1966 (Barn: Charlotte og Christine f. 1989. Britt var så samboer med Knut Hallenstvedt f. 1967 fra Stokke (Barn: Sandra f. 1994). Britt er nå samboer med Ole Kristian Berg. Etter Bjørn Erlings død satt Bjørg med gården til 1996, da hun solgte gården til sønnen

''Geir Mailund'' 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.

Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kørshauen, Kjellærvennæ, Kjoneroæ, Østre og Vestre Bakken, Setoæ, Ne'på Hauen. Lutmarken: Dunningsåsen, Storemyr, Slettæ, Oppi Hauen.

'''Antikviteter:''' Mangletre fra 1716 med karveskurd, gl. tregreip.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. Avling: 6—8 t hvete, 20 t havre, 25 t poteter, kålrot og turnips til husbehov.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Låven ble revet i 1997. I 2002 ble framhuset med tomt fraskilt og solgt, se bnr. 12 nedenfor.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,90).===

''Johan Jakobsen V- Hallenstvedt 1843—80.'' Personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. Johan drev gården som underbruk under Hallenstvedt. Solgte i 1857 jordstykket Bergan (bnr. 4) for 80 spd. til Kolkinn, bnr. 1. Johan d. 1880, enken Karen Andrea Jakobsdatter solgte så gården i 1883 for kr. 6800 til
[[Fil:Ellefsrød 60-1.jpg|mini|Ellefsrød bnr.1 og 2]]
''Mathias Abrahamsen 1883—1905.'' F. 1849, gbr. og tømmerm., d. 1905 (ved ulykke, i kraftig vind slått utfor låvebrua av døra til låven); ug. Arvingene solgte gården i 1909 for kr. 6500 til Nils Mikkelsen Gjerla. I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Han solgte igjen i 1914 for kr. 14 000 til

''Martinius E. Mailund 1914—47.'' F. 1872 i Fåberg, Gudbrandsdalen, d. 1950, g.m. Berte Olsdtr., f. 1874 i Fåberg, d. 1947. Barn: 1. Borghild, f. 1896 i Fåberg, ysterske. G. 1) 1916 m. sagarb. Oskar Gustav Adolf Ljungberg, f. 1889 i Gøteborg, d. 1916 (drept ved lynnedslag); de fikk s.å. datteren Oddbjørg Borghild, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). G. 2) 1924 m. Johan K. Stålerød (se d.g., bnr. 1). 2. Petra, f. 1898 i Fåberg, g. 1922 m. Gustav Syvertsen Langerud, Lardal, f. 1897; bosatt i Lardal. 3. Emilie, f. 1901 i Fåberg, g. 1924 m. Olaf Slettingdalen (se N. Slettingdalen, bnr. 2). 4. Oskar Marinius, f. 1903 i Fåberg, d. 1962, hvalf., ug. 5. Bergljot, f. 1905 i Fåberg, g. 1932 m. hvalf. Reidar Tolsrød, f. 1906; bosatt Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4), s. d. 6. Erling, f. 1908 i Fåberg, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. skogsarb. Olaf Haugen fra Snertingdal, f. 1901; bosatt Solefall (Kleppan). 8. Eivind, f. 1917, se ndfr., bnr. 7. I 1946 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). M. Mailund solgte bnr. 2 i 1947 for kr. 23 000 til sønn

''Erling Mailund 1947—90.'' F. 1908,d. 1990 g.m. Agnes Skaug fra Høyjord, f. 1914, d 1989. Barn: Bjørn Erling, f. 1943 d. 1989, se bnr. 1. Etter Erlings død ble bnr. 2 overtatt av sønnen

''Bjørn Erling Mailund 1990—92.'' Bjørn Erling eide fra før bnr. 1, se ovenfor. Kona Bjørg Mailund solgte i 1996 bnr. 2 til sønn

''Geir Mailund 1996—''

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården. Forrige eier nydyrket ca. 30 mål jord; i senere tid gravd ca. 3000 m drensgrøft. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1953, uthus bygd ca. 1890, fjøset ombygd 1943, ved- og vognskjul. Vann fra felles vannverk siden 1950. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1953. Hatt treskemaskin og rensemaskin. — På gården ligger en stor stein, som kalles Ormesteinen, fordi det har vært slik en masse orm der.

'''Besetning (ca. 1950)''': 1 hest, 4 kuer, endel ungdyr, 2 griser og 40 høns. Avling: Ca. 2500 kg hvete og havre, ca. 60 t poteter.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.
*'''Bebyggelse'''. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,61).===

Kalles '''Bortistua.'''
[[Fil:Ellefsrød 60-3.jpg|mini|Ellefsrød bnr 3 og 5]]
''Erik Amundsen 1849—87.'' F. 1815 i Kleppanmoen, d. 1899 på Ø. Gallis (se d,g., bnr. 1), g. 1849 m. Anne Dorthea Larsdtr. fra Ådne (dtr. av Lars Andreassen, som senere kom til N. Ambjørnrød), f. 1823, d. 1911. Erik drev også landhandel; om denne, se Kulturbindet, s. 216—18. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Martine, f. 1849 på Berg, g. 1873 m. Kristian Kristensen Ådne, f. 1847, drev forretning i Sandefjord. 2. Andrine Lovise, f. 1851, g. 1880 m. skipskaptein Peder Kristian Lindsholm, se Ø. Gallis, bnr. 1. 3. Hella Dorthea, f. 1853, g. 1877 m. Anders Osmundsen Ø. Gallis, kom til Ø. Hasås (se d.g.). 4. Kristian, f. 1855, se Solberg, bnr. 2. 5. Kristiane Marie, f. 1859, g. 1885 m. Samuel A. Egtvedt; personalia, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 6. Andrine Olava, f. 1862, d. 1889, g. 1887 m. Ole Abrahamsen Wegger, tekniker, senere dir. ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, se Vegger, bnr. 1. 7. Ingvald, f. 1864, se Ø. Gallis, bnr. 1. Erik Amundsen flyttet til Ø. Gallis (se d.g., bnr. 1) og solgte bnr. 3 ved skjøte tgl. 1887 for kr. 6000 til

''Abraham Andersen 1887—1906.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906; hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes). Gården ble ved skjøte fra arvingene tgl. 1909 solgt for kr. 4500 til sønn

''Anders Abrahamsen 1909—37.'' F. 1857, d. 1937, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. Hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor flere personalia finnes) og på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Kjøpte i 1913 også bnr. 5 (s. d.). Etter Anders' død ble gården overtatt av enken

''Olga Ellefsrød 1937—49.'' Hun var kjent for å kunne mange historier og sagn fra gamle dager; en del av dem er tatt med i Kulturbindet, s. 489—93. Ved skjøte tgl. 1949 solgte hun bnr. 3 og 5 for kr. 13 000 + føderåd til døtrene

''Martha Ellefsrød og Margit Gjermundrød 1949—68.'' For personalia, se [[Bakke]], bnr. 5. Det var Martha som drev Ellefsrødgården. Hun døde i 1968, og gården ble i 1970 kjøpt av Margit Gjermundrøds sønn, skipsfører

''Thorstein Gjermundrød 1970—2012'', f. 1919, d. 2012, g. 1946 m. Marie Christine Olsen, f. 1920 i Risør, men oppvokst på Nøtterøy d. 2009; bosatt Nøtterøy. Thorstein Gjermundrød drev i mange år kjøreskole i Tønsberg. Under krigen var Thorstein aktivt med i motstandskampen. Han hadde en god fortellerevne og mange har gode minner om alle de historier han fortalt. I 2012 gav Torstein bort gården til

''Jøran Dahl 2012—''. Jøran f. 1977, er sønn av Astrid Elisabeth og Jan Erland Dahl. Personalia se Haugberg bnr. 4. Jøran Dahl var gift med Anita Solberg f. 1978. Anita er født i Stokke og er datter av Kirsten Arùta og Arve Solberg. Ekteskapet oppløst 2015. Barn: 1. Anton f. 2000, 2. Ada f. 2005. Se også Møyland bnr. 9.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,74. Gården har 40 mål jord og 250 mål skog, mest barskog. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1847, uthus og bryggerhus. Vann innlagt til uthuset i 1958. Har hatt hestevandring og treskemaskin.

Det skal være funnet en steinøks på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2—3 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr 3 har nå ca 35 mål jord, 195 mål skog og 3 mål annet areal. Se gårdskart.

*'''Bebyggelse'''. Uthuset ble i 1973 ombygd til redskapshus.

=== Bruksnr. 4 (skyld 17 øre).===

Dette jordstykket (Bergan) ble utskilt fra bnr. 2 i 1857 og for 80 spd. solgt til Lars Henriksen Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

=== Bruksnr. 5, Bekkevar (skyld 13 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Nils Mikkelsen solgt til Anders Abrahamsen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

=== Bruksnr. 6, Eikeberg (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og overtatt av Abraham I. Ellefsrød (personalia, se bnr. 1). Han bygde hus her i 1949. I 1969 ble eiendommen kjøpt av stuert

''Paal Dagfinn Arnesen 1969—2002'' fra Sem, f. 1946, g.m. Randi Aadne, f. 1941 (se bnr. 8 nedenfor). Barn: 1. Bjørnar f. 1967 (barn: Charlotte f. 2008). Bjørnar bor i Peru. 2. Carina f. 1969 g.m. Trygve Gunnar Adamsrød (barn Camilla Agathe, f. 1995 og Arne Fredrik, f. 2000). De bor på Sem.
Paal har siden 1989 jobbet som kjøkkensjef på Berg kretsfengsel. Randi og Paal solgte huset i 2002 til

''Tommy og Maryann Hansen 2002—2003''. De kom fra Tjøme og solgte huset året etter til

''Anita Krøger 2003—''. Anita er født i 1970. Hun har tre barn sammen med Remi Hallvik (Richard A. K. Hallvik f. 1995, Phillip A. K. Hallvik f. 1998 og Daniel A. K. Hallvik f. 2000). Anita arbeider som kokk på Andebu sykehjem.

==== Oppdatering 2014 ====

* '''Bebyggelse.''' Huset ble restaurert og påbygd i 1983. Det ble forlenget med et påbygg på 24 m².

=== Bruksnr. 7 Solefall ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1946 og overtatt av ''Martinius Mailund'' (personalia, se bnr. 2), som bodde her. I 1950 overtatt av sønnene Oskar Mailund (f. 1903, d. 1962) og Eivind Mailund (se ndfr.). I 1962 overtatt av

''Eivind Mailund 1962—2000''. f. 1917 d. 2000 kontormann, g. 1953 m. Grethe Karoline Hvaal, Lardal, f. 1927 d. 2016. Barn: 1. Ole Marius Mailund f. 1953, 2. Sven Åge Mailund f. 1957 d. 2019. Overtatt i 2000 av sønn

''Ole Marius Mailund'' 2000—03. d. 2016 G. 1979 m. Anne Britt Holm, f. 1961. Barn: 1. Jon Erik Mailund f. 1982, 2. Laila Mailund f. 1983, 3. Stig Mailund f. 1985. I 2003 overtatt av sønn

''Jon Erik Mailund'' 2003—2012. Jon Erik solgte i 2012 eiendommen til

''Jeanette Mathisen'' og ''Anders Veberg'' 2012— 2014. Jeanette f. 1976 er fra Tjøme og er datter av Elsa Agnes Maria Mathisen og Torbjørn Mathiesen. Anders f. 1976 er fra Horten. Han er sønn av Inger Veberg fra Dalskog i Sverige og Arild Tellefsen fra Horten. Jeanette har sammen med Trym Holland datteren Tuva Linea f. 1997. Anders har sammen med Ida Bergum Barø datteren Maiken f. 2006. Jeanette arbeider som sykepleier og Anders er autorisert ambulanse arbeider. Han er også engasjert i Norsk Folkehjelp.
Høsten 2014 ble eiendommen solgt til

''Vidaråsen landsby'' 2014-2021.

23.09.2021 - solgt til ''Karin Rosemaria Buhler''

=== Bruksnr. 8 Fjellbu ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til
''Arne Aadne 1950—2001'' f. 1917 d. 1996, gm. Lilly Aadne f. 1918, d. 2009. Barn: 1. Randi, gm. Paal D. Arnesen se bnr. 6. 2. Jan Erik f. 1946, gm. Aud Lunde f. 1949. 3. Finn Arne f. 1958, gm. Ingveig Skatvedt f. 1961. (Barn: Øystein f. 1989, Vegard f. 1992). Arne Aadne er sønn til Jenny Ellefsrød se gnr. 64 bnr. 7. Arne bygde hus her i 1951. Han var i mange år på hvalfangst og jobbet senere i Andebu kommune. Arne Aadne var den første ansatte i uteavdelingen i kommunen.
Bruksnr. 8 ble i 2001 overtatt av sønn
''Finn Arne Aadne 2001-,'' personalia se ovenfor. Finn Arne jobber som ingeniør. Ingveig jobber med regnskap.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Huset ble totalrenovert og påbygd i 2002/2003. Tilbygget er på 40 m². I tillegg ble det bygd garasje på ca 80 m2.

I 2001 ble det kjøpt 800 m² tilleggsareal til eiendommen.

=== Bruksnr. 9 Furuknatten ===

Boligtomt utskilt fra bnr. 7 i 1980. Ole Marius og Anne Britt Mailund (personalia se bnr.7) bygde enebolig på tomta i 1980.

=== Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) ===
Solgt til Vestre Andebu Menighetshus 1982.

Solgt 2019 til Normisjon Region Vestfold Buskerud

Solgt 6.08.2020 til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

=== Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1 ===

Tunet ble solgt i 2002 til

''Geir og Arne Windvik'' 2002—06. De solgte i 2006 eiendommen til

''Beate Kjøniksen'' 2006—08. I 2008 solgte hun eiendommen til

''Liv Kristin Sæter'' 2008-15 med datter Signe som medeier.

''Signe Stenhaug'' 2015—17. Signe er født i 1968. Hun arbeider som bussjåfør. Signe har for tiden (2012) islandshester og shetlandsponnier. Islandshestene brukes som ridehester og til konkurranser (gangartskonkurranser), når de blir gamle nok. Shetlandsponniene brukes til kjørehester. Hun har også høner.

''Stian Karlsen'' 2017-2020.

''Liv Kristin Sæter'' 2020-2022.

31.08.2022 - solgt til ''Kamil Grzegorz Kaldunski''

Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.

== Husmenn ==

Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.

'''Bergan''' lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.

'''Rønningen''' lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.

Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.

I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) ''Anders Abrahamsen'', f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på [[Stålerød]] (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).

Husm. ''Hans Larsen'' og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.

I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med ''Kristoffer Olsen'', hans h. og barn på pl. ''Bergan'' på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. ''Anders Andersen''; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).

Den siste som bodde her het ''Halvor''. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.

''Hans Andersen'' var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).

''Rønningen'' var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var ''Johan Isaksen'', g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte ''Olaus (Olaves) Andreassen'', g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se [[Ådne]], Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) ''Elias Eriksen'', f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.

Ellefsrød

2026-03-14T17:34:06Z

HansAnders: /* Bruksnr. 7 Solefall */

'''60 Ellefsrød'''

'''Navnet''', som uttales ''ele'ffsere'' (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet ''Eilifr'', Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.

'''Bålag:''' Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.

'''Skylden.''' Ellefsrød var i gammel tid ødegård med skyld 1 bpd. smør og 7 kalvskinn. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, og skylden ble økt til 1 bpd. smør og 8 lispd. tunge. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 6 mark 39 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 5
| | 10
| | 4
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 3
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 7 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 1
| | 8
| |
| | 5
| |
| |
| | 20
| | ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 6 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 à 6t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 1 plass)
| | 2
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ½ t bygg, 7 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 1
| | 7
| |
| | 3
| |
| |
| | 93 skpd.
| | ⅜ t hvete, ⅜ t rug, ⅝ t bygg, 4 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| | 6 à 8 6 6 à 8 3 à 4 2 ½ à 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 6
| | 4
| |
| | 1
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 6 ½ t havre, 6 ¼ t poteter
| |
|}

'''Antall personer.'''
* 1711: 3
* 1801: 8
* 1845: 11
* 1865: 15
* 1891: 6

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skogen mest av vådeild oppbrent, bare nok til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenne og litt til husreparasjon; fehavn hjemme, mager jordart.
* 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn; jordarten skarp.
* 1865: Jorda dels av middels beskaffenhet, dels noe over eller noe under. Bortimot nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

'''Sag og kvern.'''

En ringe ''bekkesag'' nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten ''bekkekvern'' til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet.

__TOC__

== Eiere og brukere ==

Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.

''Hans Kristenssøn Kolkinn'' nevnes som eier og bruker fra 1634; var g.m. Kari Knutsdtr. V. Skorge. 3 sønner, Kristen, Helge og Ivar. Hans d. alt 1643, og Kari giftet seg igjen straks etter m. Ivar Olssøn fra Hvitstein. Kari og Ivar fikk på Ellefsrød 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (personalia, se Gjerstad, Bruk 2). Ivar Olssøn eide også halve V. Haugan (s. d.). Ca. 1660 flyttet han hjem til Hvitstein (se d.g.), hvor han d. 1665, enken Kari og sønnen Ivar Ivarssøn flyttet da til Gjerstad. Ellefsrød ble overtatt av stesønnene.

''Helge Hanssøn'' d. alt 1661. I 1664 har ''Kristen og Ivar Hanssønner'' gården sammen, men Ivar flyttet snart vekk, og Kristen Hanssøn har så gården alene til han døde i 1704, 73 år gl.; de siste år av sitt liv var han helt blind. Var g.m. Mari Olsdtr., som overlevde sin mann i mange år. Hadde visstnok 11 barn, hvorav 6 vokste opp, sønnen Hans, f. 1679 (se ndfr.) og 5 døtre: Marte, f. 1662, d. 1711, g.m. Ole Vennerød i Arnadal, d. før 1720; Barbro, f. 1664, g.m. husm. Sebjørn Larssøn, Bjørke i Våle, som deretter var husm. på Bø i Ramnes, hvor han d. 1735, 90 år gl.; Anne, f. 1674, g.m. Peder Andersen, se ndfr.; Kari, f. 1678, tjente 1723 på Kolkinn; Dorte, f. 1685, g.m. Sakarias Tjøstelsen, se ndfr. Kristen synes på slutten å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Parter i V. Haugan og Bakke som han eide, solgte han, og i 1691 måtte han pantsette Ellefsrød for 55 rdl. til lensmannen i Andebu, Peder Jenssøn Fossane, som s.å. overdro obligasjonen til sin stefar, presten Christianstad, fra hvis arvinger den gikk over til Nils Evenssøn Skarsholt (Bråvoll) og Ivar Gjerstad. Nils løste ut Ivar Gjerstad og betalte Kristens gjeld etter hans død, hvorved han ble den faktiske eier av Ellefsrød. Han overdro i 1713 gården for 125 rdl. til ''Kristens sønn Hans'' og dennes svoger ''Peder Andersen.'' De synes å ha drevet gården sammen.

''Hans Kristensen'', som var f. 1679, fikk 1714 sønnen Kristen (se ndfr.). Ser ut til å ha flyttet vekk ca. 1720, og i hans sted kommer inn svogeren Sakarias Tjøstelsen, d. 1745, 80 år gl., g.m. Dorte Kristensdtr., f. 1685, d. 1750; visstnok barnløse. — Peder Andersen (d. 1720) var g.m. Anne Kristensdtr., f. 1674, d. 1757; 2 barn: 1. Marte, f. 1714. 2. Hans, f. 1719. Etter Peders død overtok enken Anne Kristensdatter. I 172.1 pantsatte Sakarias og Anne sammen Ellefsrød for 126 rdl. til Kristen Jakobsen Skjeau. Sakarias (på Dortes vegne), Anne og søsteren Barbro solgte i 1741 hele Ellefsrød til brorsønn

''Kristen Hansen'' 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).

=== Bruk 1. ===

''Nils Jonsen 1746—76.'' Kom hit fra Torp. Lånte 99 rdl. av kaptein Andreas Duus. G.m. Malene Ingebretsdtr. Gulli, d. 1800, 84 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Idde, f. ca. 1750, g. 1774 m. Ole Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 1). 2. Kristen, f. 1756, se ndfr. Nils solgte i 1774 gods i Gulli for 95 rdl. til svogeren Aksel Kristensen. I 1776 solgte han bruket for 290 rdl. til sønn

''Kristen Nilsen 1776—1821.'' F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

Kristen Hansen hadde, som nevnt, i 1749 kjøpt denne halvpart tilbake for 100 rdl. Lånte s.å. kjøpesummen av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Kristen d. 1752, og enken Mari Olsdtr. giftet seg igjen året etter m.

''Ellef Kristoffersen 1753—64.'' Lånte 100 rdl. av Claus Nilsen Bugge i Larvik. Ingen barn i dette ektesk. Ellef solgte igjen 1764 for 320 rdl. til

''Halvor Kristensen 1764—71'', som likeledes lånte det meste av kjøpesummen av Claus Bugge. F. 1740 (sønn av Kristen Hansen), d. 1773, g. 1764 m. Anne Kristoffersdtr. 5 barn, som d. små, unntagen Kristen, f. 1772. Halvor solgte i 1771 for 400 rdl. til ''Ole Olsen [[Bråvoll]]'' d.e. (se d.g.), som s.å. makeskiftet bruket mot Bråvoll til

''Amund Kristensen 1771—90.'' F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====

''Lars Andersen 1787—90.'' Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

==== BRUK 2 b. ====

''Jakob Amundsen 1790—93.'' F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

'''''Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.'''''

''Kristen Nilsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) ''hadde nå hele Ellefsrød fra 1793 til 1821,'' da han for 500 spd. solgte det til

''Halvor Sørensen Store-Dal 1821—33.'' Personalia, se Store-Dal, Bruk 1, som Halvor fortsatt eide. Han bygslet 1821 Ellefsrød på livstid til Kristen Nilsen «uten avgifts svarelse». Festet 1826 husm. på Bergan-pl. (se ndfr., Husmenn). Halvor d. 1833, og ved skiftet etter ham i 1835 ble gården utlagt enken Idde Kristensdtr., som i 1834 hadde ektet Ole Helliksen Kleppanmoen (f. 1806); ingen barn i dette ektesk. Ole flyttet til Sjue (se d.g., Bruk r b) og solgte igjen i 1836 for 1650 spd. og opphold til

''Halvor Andersen Stålerød 1836—39.'' Personalia, se Stålerød, bnr. 3. En datter av Halvor Store-Dal var i 1835 blitt g.m. Abraham Johannessen Haugberg, som i 1837 på vegne av hustruen forlangte odelsløsning på gården. Han fikk medhold, og Halvor Stålerød ble tilpliktet å gi fra seg gården. Takstsummen ble 1500 spd. Abraham overtok i 1839.

''Abraham Johannessen Haugberg 1839—43.'' Personalia, se ndfr., bnr. 1. Lånte i anl. kjøpet 800 spd. av Ole Nilsen Gokstad (den kjente skipsreder) og i 1841 50 spd. av Jarlsberg Overformynderi. I 1843 delte han Ellefsrød og solgte den ene halvdel (med halvdelen av plassen Bergan) for 800 spd. til Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se ndfr., bnr. 2). Den annen halvdel beholdt han selv til 1849, da han solgte halvparten av denne til Erik Amundsen Berg (se ndfr., bnr. 3); Abrahams gjenværende part, se bnr. 1.

== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,51). ===

''Abraham Johannessen 1843—61.'' F. 1810, d. 1861, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal, f. 1817, d. 1892. 7 barn: 1. Hans, f. 1839, se ndfr. 2. Johan, f. 1841, se Haugberg, bnr. 2. 3. Anders Kristian, f. 1846, se Haugberg, bnr. 3. 4. Mathias, f. 1849, se ndfr., bnr. 2. 5. Olava Andrine, f. 1853, g. 1878 m. sjøm. Bernhard Hansen, f. 1851 i Hedrum; de kom til V. Reppeskål i Hedrum, deretter til Sandefjord. 6. Ingvald, f. 1856, se ndfr. 7. Anton, f. 1859, se ndfr. Ved auksjonsskjøte tgl. 1861 ble bnr. 1 solgt til

''Hans Abrahamsen 1861—84.'' F. 1839, d. 1884; ug. Ved skiftet etter ham ble gården for takstsummen kr. 5200 utlagt bror Anton Abrahamsen. F. 1859, d. 1886; ug. Etter ham ble gården for samme sum utlagt bror

''Ingvald Abrahamsen 1886—1922.'' F. 1856, d. 1932, g. 1892 m. Martine Johannesdtr. Liverød, f. 1867, d. 1942. Barn: 1. Abraham, f. 1893, se ndfr. 2. Johan, f. 1897, se Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7). 3. Agnes Marie, f. 1902, g. 1) m. Asbjørn Bakkeland, se N. Sønset, bnr. 3; 2) m. Kristian Sønseth, se Ø. Høyjord, bnr. 3. Ingvald Ellefsrød solgte gården i 1922 for kr. 8000 + husvær til sønn

''Abraham I. Ellefsrød 1922—47.'' F. 1893, g. 1914 m. Astrid Nøklegård, f. 1894, d. 1964. Var på hvalfangst i 20 sesonger. Barn: 1. Nelly, f. 1916, g. 1937 m. motorm. Sigurd Bakke, f. 1911; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 2. Thordis, f. 1917, g. 1938 m. maskinsjef Trygve Honerød-Bentsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Alf, f. 1919, bygningssnekker, g.m. Marie Liverød, Rømminga, f. 1923 i Skjee; bosatt Mosserød, Sandefjord. 4. Ingjerd Kristine, f. 1923, g. 1947 m. reparatør Erling Vegger, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Odd, f. 1927, g.m. Målfrid Askevold, f. 1931 på Liverød i Kodal; bosatt N. Løve i Tjølling. Ellefsrød skilte i 1946 ut en tomt og bygde hus for seg (se bnr. 6). Året etter solgte han gården for kr. 20 000 m.v. til

''Jarle Ramstad 1947—52.'' Han solgte igjen 1952 til

''John Knutsen 1952-1960'', som i 1960 solgte videre til

''John Huseby 1960-67.'' F. 1915 i Spydberg, Østfold. D. 1973, g.m. Asta Lise (datter av Asta Blom Ohlson, f 1889 i Stavern.) Barn: 1. Karl Fritjof f. 1946. 2. Thor Ivar f. 1949, d. 2003. G.m. Hanne Stensholt. 3. Kirsten Asta f. 1952, g.m. Arild Kathrud f. 1950, bosted Larvik.

''Odd Andersen 1967-72.'' F. 1927 i Skjeberg, Østfold. D. 2009 (Odd var sønn av Jessie Ruth Eugenie og Olaf H. Andersen Helgeroa), g.m. Ella C. Gåsland f. 1928 i Vivestad (datter av Signe og Gunnar Gåsland). Barn: 1. Gunnar G. Andersen f. 1952 g.m. Hanne Åmodt f. 1953 2. Olaf Helge Andersen f. 1954. 3. Ruth Signe Jakobsen f. 1958. 4. Bente Gåsland f. 1960. 5. Marit Gåsland f. 1962 g.m. Georg Waldenstrøm de bor i Lunde Telemark. 6. Hans Petter Andersen f. 1968 g.m. Mona Helseth.
Odd Andersen solgte gården i 1972 til

''Bjørn Erling Mailund 1972—90''. F. 1943, d. 1992, gbr. og lastebilsjåfør, g. 1967 m. Bjørg Haugen fra Ramnes, f. 1946, d. 2024, datter av Ivar Haugen og Maggi Moen. Barn: 1. Trond f. 1966 var samboer med Heidi Valstad f. 1964. (Barn: Jeanette f. 1991.), er nå g.m. Grethe Bakken. 2. Geir, f. 1968. 3. Britt, f. 1969 var samboer med Tormod Finnskog f. 1966 (Barn: Charlotte og Christine f. 1989. Britt var så samboer med Knut Hallenstvedt f. 1967 fra Stokke (Barn: Sandra f. 1994). Britt er nå samboer med Ole Kristian Berg. Etter Bjørn Erlings død satt Bjørg med gården til 1996, da hun solgte gården til sønnen

''Geir Mailund'' 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.

Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kørshauen, Kjellærvennæ, Kjoneroæ, Østre og Vestre Bakken, Setoæ, Ne'på Hauen. Lutmarken: Dunningsåsen, Storemyr, Slettæ, Oppi Hauen.

'''Antikviteter:''' Mangletre fra 1716 med karveskurd, gl. tregreip.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. Avling: 6—8 t hvete, 20 t havre, 25 t poteter, kålrot og turnips til husbehov.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Låven ble revet i 1997. I 2002 ble framhuset med tomt fraskilt og solgt, se bnr. 12 nedenfor.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,90).===

''Johan Jakobsen V- Hallenstvedt 1843—80.'' Personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. Johan drev gården som underbruk under Hallenstvedt. Solgte i 1857 jordstykket Bergan (bnr. 4) for 80 spd. til Kolkinn, bnr. 1. Johan d. 1880, enken Karen Andrea Jakobsdatter solgte så gården i 1883 for kr. 6800 til
[[Fil:Ellefsrød 60-1.jpg|mini|Ellefsrød bnr.1 og 2]]
''Mathias Abrahamsen 1883—1905.'' F. 1849, gbr. og tømmerm., d. 1905 (ved ulykke, i kraftig vind slått utfor låvebrua av døra til låven); ug. Arvingene solgte gården i 1909 for kr. 6500 til Nils Mikkelsen Gjerla. I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Han solgte igjen i 1914 for kr. 14 000 til

''Martinius E. Mailund 1914—47.'' F. 1872 i Fåberg, Gudbrandsdalen, d. 1950, g.m. Berte Olsdtr., f. 1874 i Fåberg, d. 1947. Barn: 1. Borghild, f. 1896 i Fåberg, ysterske. G. 1) 1916 m. sagarb. Oskar Gustav Adolf Ljungberg, f. 1889 i Gøteborg, d. 1916 (drept ved lynnedslag); de fikk s.å. datteren Oddbjørg Borghild, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). G. 2) 1924 m. Johan K. Stålerød (se d.g., bnr. 1). 2. Petra, f. 1898 i Fåberg, g. 1922 m. Gustav Syvertsen Langerud, Lardal, f. 1897; bosatt i Lardal. 3. Emilie, f. 1901 i Fåberg, g. 1924 m. Olaf Slettingdalen (se N. Slettingdalen, bnr. 2). 4. Oskar Marinius, f. 1903 i Fåberg, d. 1962, hvalf., ug. 5. Bergljot, f. 1905 i Fåberg, g. 1932 m. hvalf. Reidar Tolsrød, f. 1906; bosatt Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4), s. d. 6. Erling, f. 1908 i Fåberg, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. skogsarb. Olaf Haugen fra Snertingdal, f. 1901; bosatt Solefall (Kleppan). 8. Eivind, f. 1917, se ndfr., bnr. 7. I 1946 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). M. Mailund solgte bnr. 2 i 1947 for kr. 23 000 til sønn

''Erling Mailund 1947—90.'' F. 1908,d. 1990 g.m. Agnes Skaug fra Høyjord, f. 1914, d 1989. Barn: Bjørn Erling, f. 1943 d. 1989, se bnr. 1. Etter Erlings død ble bnr. 2 overtatt av sønnen

''Bjørn Erling Mailund 1990—92.'' Bjørn Erling eide fra før bnr. 1, se ovenfor. Kona Bjørg Mailund solgte i 1996 bnr. 2 til sønn

''Geir Mailund 1996—''

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården. Forrige eier nydyrket ca. 30 mål jord; i senere tid gravd ca. 3000 m drensgrøft. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1953, uthus bygd ca. 1890, fjøset ombygd 1943, ved- og vognskjul. Vann fra felles vannverk siden 1950. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1953. Hatt treskemaskin og rensemaskin. — På gården ligger en stor stein, som kalles Ormesteinen, fordi det har vært slik en masse orm der.

'''Besetning (ca. 1950)''': 1 hest, 4 kuer, endel ungdyr, 2 griser og 40 høns. Avling: Ca. 2500 kg hvete og havre, ca. 60 t poteter.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.
*'''Bebyggelse'''. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,61).===

Kalles '''Bortistua.'''
[[Fil:Ellefsrød 60-3.jpg|mini|Ellefsrød bnr 3 og 5]]
''Erik Amundsen 1849—87.'' F. 1815 i Kleppanmoen, d. 1899 på Ø. Gallis (se d,g., bnr. 1), g. 1849 m. Anne Dorthea Larsdtr. fra Ådne (dtr. av Lars Andreassen, som senere kom til N. Ambjørnrød), f. 1823, d. 1911. Erik drev også landhandel; om denne, se Kulturbindet, s. 216—18. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Martine, f. 1849 på Berg, g. 1873 m. Kristian Kristensen Ådne, f. 1847, drev forretning i Sandefjord. 2. Andrine Lovise, f. 1851, g. 1880 m. skipskaptein Peder Kristian Lindsholm, se Ø. Gallis, bnr. 1. 3. Hella Dorthea, f. 1853, g. 1877 m. Anders Osmundsen Ø. Gallis, kom til Ø. Hasås (se d.g.). 4. Kristian, f. 1855, se Solberg, bnr. 2. 5. Kristiane Marie, f. 1859, g. 1885 m. Samuel A. Egtvedt; personalia, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 6. Andrine Olava, f. 1862, d. 1889, g. 1887 m. Ole Abrahamsen Wegger, tekniker, senere dir. ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, se Vegger, bnr. 1. 7. Ingvald, f. 1864, se Ø. Gallis, bnr. 1. Erik Amundsen flyttet til Ø. Gallis (se d.g., bnr. 1) og solgte bnr. 3 ved skjøte tgl. 1887 for kr. 6000 til

''Abraham Andersen 1887—1906.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906; hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes). Gården ble ved skjøte fra arvingene tgl. 1909 solgt for kr. 4500 til sønn

''Anders Abrahamsen 1909—37.'' F. 1857, d. 1937, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. Hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor flere personalia finnes) og på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Kjøpte i 1913 også bnr. 5 (s. d.). Etter Anders' død ble gården overtatt av enken

''Olga Ellefsrød 1937—49.'' Hun var kjent for å kunne mange historier og sagn fra gamle dager; en del av dem er tatt med i Kulturbindet, s. 489—93. Ved skjøte tgl. 1949 solgte hun bnr. 3 og 5 for kr. 13 000 + føderåd til døtrene

''Martha Ellefsrød og Margit Gjermundrød 1949—68.'' For personalia, se [[Bakke]], bnr. 5. Det var Martha som drev Ellefsrødgården. Hun døde i 1968, og gården ble i 1970 kjøpt av Margit Gjermundrøds sønn, skipsfører

''Thorstein Gjermundrød 1970—2012'', f. 1919, d. 2012, g. 1946 m. Marie Christine Olsen, f. 1920 i Risør, men oppvokst på Nøtterøy d. 2009; bosatt Nøtterøy. Thorstein Gjermundrød drev i mange år kjøreskole i Tønsberg. Under krigen var Thorstein aktivt med i motstandskampen. Han hadde en god fortellerevne og mange har gode minner om alle de historier han fortalt. I 2012 gav Torstein bort gården til

''Jøran Dahl 2012—''. Jøran f. 1977, er sønn av Astrid Elisabeth og Jan Erland Dahl. Personalia se Haugberg bnr. 4. Jøran Dahl var gift med Anita Solberg f. 1978. Anita er født i Stokke og er datter av Kirsten Arùta og Arve Solberg. Ekteskapet oppløst 2015. Barn: 1. Anton f. 2000, 2. Ada f. 2005. Se også Møyland bnr. 9.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,74. Gården har 40 mål jord og 250 mål skog, mest barskog. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1847, uthus og bryggerhus. Vann innlagt til uthuset i 1958. Har hatt hestevandring og treskemaskin.

Det skal være funnet en steinøks på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2—3 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr 3 har nå ca 35 mål jord, 195 mål skog og 3 mål annet areal. Se gårdskart.

*'''Bebyggelse'''. Uthuset ble i 1973 ombygd til redskapshus.

=== Bruksnr. 4 (skyld 17 øre).===

Dette jordstykket (Bergan) ble utskilt fra bnr. 2 i 1857 og for 80 spd. solgt til Lars Henriksen Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

=== Bruksnr. 5, Bekkevar (skyld 13 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Nils Mikkelsen solgt til Anders Abrahamsen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

=== Bruksnr. 6, Eikeberg (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og overtatt av Abraham I. Ellefsrød (personalia, se bnr. 1). Han bygde hus her i 1949. I 1969 ble eiendommen kjøpt av stuert

''Paal Dagfinn Arnesen 1969—2002'' fra Sem, f. 1946, g.m. Randi Aadne, f. 1941 (se bnr. 8 nedenfor). Barn: 1. Bjørnar f. 1967 (barn: Charlotte f. 2008). Bjørnar bor i Peru. 2. Carina f. 1969 g.m. Trygve Gunnar Adamsrød (barn Camilla Agathe, f. 1995 og Arne Fredrik, f. 2000). De bor på Sem.
Paal har siden 1989 jobbet som kjøkkensjef på Berg kretsfengsel. Randi og Paal solgte huset i 2002 til

''Tommy og Maryann Hansen 2002—2003''. De kom fra Tjøme og solgte huset året etter til

''Anita Krøger 2003—''. Anita er født i 1970. Hun har tre barn sammen med Remi Hallvik (Richard A. K. Hallvik f. 1995, Phillip A. K. Hallvik f. 1998 og Daniel A. K. Hallvik f. 2000). Anita arbeider som kokk på Andebu sykehjem.

==== Oppdatering 2014 ====

* '''Bebyggelse.''' Huset ble restaurert og påbygd i 1983. Det ble forlenget med et påbygg på 24 m².

=== Bruksnr. 7 Solefall ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1946 og overtatt av ''Martinius Mailund'' (personalia, se bnr. 2), som bodde her. I 1950 overtatt av sønnene Oskar Mailund (f. 1903, d. 1962) og Eivind Mailund (se ndfr.). I 1962 overtatt av

''Eivind Mailund 1962—2000''. f. 1917, kontormann, g.m. Grethe Karoline Hvaal, Lardal, f. 1927. Barn: 1. Ole Marius Mailund f. 1953, 2. Sven Åge Mailund f. 1957. Overtatt i 2000 av sønn

''Ole Marius Mailund'' 2000—03. d. 2016 G. 1979 m. Anne Britt Holm, f. 1961. Barn: 1. Jon Erik Mailund f. 1982, 2. Laila Mailund f. 1983, 3. Stig Mailund f. 1985. I 2003 overtatt av sønn

''Jon Erik Mailund'' 2003—2012. Jon Erik solgte i 2012 eiendommen til

''Jeanette Mathisen'' og ''Anders Veberg'' 2012— 2014. Jeanette f. 1976 er fra Tjøme og er datter av Elsa Agnes Maria Mathisen og Torbjørn Mathiesen. Anders f. 1976 er fra Horten. Han er sønn av Inger Veberg fra Dalskog i Sverige og Arild Tellefsen fra Horten. Jeanette har sammen med Trym Holland datteren Tuva Linea f. 1997. Anders har sammen med Ida Bergum Barø datteren Maiken f. 2006. Jeanette arbeider som sykepleier og Anders er autorisert ambulanse arbeider. Han er også engasjert i Norsk Folkehjelp.
Høsten 2014 ble eiendommen solgt til

''Vidaråsen landsby'' 2014-2021.

23.09.2021 - solgt til ''Karin Rosemaria Buhler''

=== Bruksnr. 8 Fjellbu ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til
''Arne Aadne 1950—2001'' f. 1917 d. 1996, gm. Lilly Aadne f. 1918, d. 2009. Barn: 1. Randi, gm. Paal D. Arnesen se bnr. 6. 2. Jan Erik f. 1946, gm. Aud Lunde f. 1949. 3. Finn Arne f. 1958, gm. Ingveig Skatvedt f. 1961. (Barn: Øystein f. 1989, Vegard f. 1992). Arne Aadne er sønn til Jenny Ellefsrød se gnr. 64 bnr. 7. Arne bygde hus her i 1951. Han var i mange år på hvalfangst og jobbet senere i Andebu kommune. Arne Aadne var den første ansatte i uteavdelingen i kommunen.
Bruksnr. 8 ble i 2001 overtatt av sønn
''Finn Arne Aadne 2001-,'' personalia se ovenfor. Finn Arne jobber som ingeniør. Ingveig jobber med regnskap.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Huset ble totalrenovert og påbygd i 2002/2003. Tilbygget er på 40 m². I tillegg ble det bygd garasje på ca 80 m2.

I 2001 ble det kjøpt 800 m² tilleggsareal til eiendommen.

=== Bruksnr. 9 Furuknatten ===

Boligtomt utskilt fra bnr. 7 i 1980. Ole Marius og Anne Britt Mailund (personalia se bnr.7) bygde enebolig på tomta i 1980.

=== Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) ===
Solgt til Vestre Andebu Menighetshus 1982.

Solgt 2019 til Normisjon Region Vestfold Buskerud

Solgt 6.08.2020 til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

=== Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1 ===

Tunet ble solgt i 2002 til

''Geir og Arne Windvik'' 2002—06. De solgte i 2006 eiendommen til

''Beate Kjøniksen'' 2006—08. I 2008 solgte hun eiendommen til

''Liv Kristin Sæter'' 2008-15 med datter Signe som medeier.

''Signe Stenhaug'' 2015—17. Signe er født i 1968. Hun arbeider som bussjåfør. Signe har for tiden (2012) islandshester og shetlandsponnier. Islandshestene brukes som ridehester og til konkurranser (gangartskonkurranser), når de blir gamle nok. Shetlandsponniene brukes til kjørehester. Hun har også høner.

''Stian Karlsen'' 2017-2020.

''Liv Kristin Sæter'' 2020-2022.

31.08.2022 - solgt til ''Kamil Grzegorz Kaldunski''

Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.

== Husmenn ==

Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.

'''Bergan''' lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.

'''Rønningen''' lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.

Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.

I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) ''Anders Abrahamsen'', f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på [[Stålerød]] (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).

Husm. ''Hans Larsen'' og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.

I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med ''Kristoffer Olsen'', hans h. og barn på pl. ''Bergan'' på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. ''Anders Andersen''; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).

Den siste som bodde her het ''Halvor''. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.

''Hans Andersen'' var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).

''Rønningen'' var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var ''Johan Isaksen'', g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte ''Olaus (Olaves) Andreassen'', g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se [[Ådne]], Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) ''Elias Eriksen'', f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.

Ellefsrød

2026-03-14T17:31:15Z

HansAnders: /* Bruksnr. 7 Solefall */

'''60 Ellefsrød'''

'''Navnet''', som uttales ''ele'ffsere'' (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet ''Eilifr'', Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.

'''Bålag:''' Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.

'''Skylden.''' Ellefsrød var i gammel tid ødegård med skyld 1 bpd. smør og 7 kalvskinn. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, og skylden ble økt til 1 bpd. smør og 8 lispd. tunge. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 6 mark 39 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 5
| | 10
| | 4
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 3
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 7 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 1
| | 8
| |
| | 5
| |
| |
| | 20
| | ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 6 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 à 6t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 1 plass)
| | 2
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ½ t bygg, 7 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 1
| | 7
| |
| | 3
| |
| |
| | 93 skpd.
| | ⅜ t hvete, ⅜ t rug, ⅝ t bygg, 4 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| | 6 à 8 6 6 à 8 3 à 4 2 ½ à 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 6
| | 4
| |
| | 1
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 6 ½ t havre, 6 ¼ t poteter
| |
|}

'''Antall personer.'''
* 1711: 3
* 1801: 8
* 1845: 11
* 1865: 15
* 1891: 6

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skogen mest av vådeild oppbrent, bare nok til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenne og litt til husreparasjon; fehavn hjemme, mager jordart.
* 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn; jordarten skarp.
* 1865: Jorda dels av middels beskaffenhet, dels noe over eller noe under. Bortimot nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

'''Sag og kvern.'''

En ringe ''bekkesag'' nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten ''bekkekvern'' til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet.

__TOC__

== Eiere og brukere ==

Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.

''Hans Kristenssøn Kolkinn'' nevnes som eier og bruker fra 1634; var g.m. Kari Knutsdtr. V. Skorge. 3 sønner, Kristen, Helge og Ivar. Hans d. alt 1643, og Kari giftet seg igjen straks etter m. Ivar Olssøn fra Hvitstein. Kari og Ivar fikk på Ellefsrød 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (personalia, se Gjerstad, Bruk 2). Ivar Olssøn eide også halve V. Haugan (s. d.). Ca. 1660 flyttet han hjem til Hvitstein (se d.g.), hvor han d. 1665, enken Kari og sønnen Ivar Ivarssøn flyttet da til Gjerstad. Ellefsrød ble overtatt av stesønnene.

''Helge Hanssøn'' d. alt 1661. I 1664 har ''Kristen og Ivar Hanssønner'' gården sammen, men Ivar flyttet snart vekk, og Kristen Hanssøn har så gården alene til han døde i 1704, 73 år gl.; de siste år av sitt liv var han helt blind. Var g.m. Mari Olsdtr., som overlevde sin mann i mange år. Hadde visstnok 11 barn, hvorav 6 vokste opp, sønnen Hans, f. 1679 (se ndfr.) og 5 døtre: Marte, f. 1662, d. 1711, g.m. Ole Vennerød i Arnadal, d. før 1720; Barbro, f. 1664, g.m. husm. Sebjørn Larssøn, Bjørke i Våle, som deretter var husm. på Bø i Ramnes, hvor han d. 1735, 90 år gl.; Anne, f. 1674, g.m. Peder Andersen, se ndfr.; Kari, f. 1678, tjente 1723 på Kolkinn; Dorte, f. 1685, g.m. Sakarias Tjøstelsen, se ndfr. Kristen synes på slutten å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Parter i V. Haugan og Bakke som han eide, solgte han, og i 1691 måtte han pantsette Ellefsrød for 55 rdl. til lensmannen i Andebu, Peder Jenssøn Fossane, som s.å. overdro obligasjonen til sin stefar, presten Christianstad, fra hvis arvinger den gikk over til Nils Evenssøn Skarsholt (Bråvoll) og Ivar Gjerstad. Nils løste ut Ivar Gjerstad og betalte Kristens gjeld etter hans død, hvorved han ble den faktiske eier av Ellefsrød. Han overdro i 1713 gården for 125 rdl. til ''Kristens sønn Hans'' og dennes svoger ''Peder Andersen.'' De synes å ha drevet gården sammen.

''Hans Kristensen'', som var f. 1679, fikk 1714 sønnen Kristen (se ndfr.). Ser ut til å ha flyttet vekk ca. 1720, og i hans sted kommer inn svogeren Sakarias Tjøstelsen, d. 1745, 80 år gl., g.m. Dorte Kristensdtr., f. 1685, d. 1750; visstnok barnløse. — Peder Andersen (d. 1720) var g.m. Anne Kristensdtr., f. 1674, d. 1757; 2 barn: 1. Marte, f. 1714. 2. Hans, f. 1719. Etter Peders død overtok enken Anne Kristensdatter. I 172.1 pantsatte Sakarias og Anne sammen Ellefsrød for 126 rdl. til Kristen Jakobsen Skjeau. Sakarias (på Dortes vegne), Anne og søsteren Barbro solgte i 1741 hele Ellefsrød til brorsønn

''Kristen Hansen'' 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).

=== Bruk 1. ===

''Nils Jonsen 1746—76.'' Kom hit fra Torp. Lånte 99 rdl. av kaptein Andreas Duus. G.m. Malene Ingebretsdtr. Gulli, d. 1800, 84 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Idde, f. ca. 1750, g. 1774 m. Ole Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 1). 2. Kristen, f. 1756, se ndfr. Nils solgte i 1774 gods i Gulli for 95 rdl. til svogeren Aksel Kristensen. I 1776 solgte han bruket for 290 rdl. til sønn

''Kristen Nilsen 1776—1821.'' F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

Kristen Hansen hadde, som nevnt, i 1749 kjøpt denne halvpart tilbake for 100 rdl. Lånte s.å. kjøpesummen av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Kristen d. 1752, og enken Mari Olsdtr. giftet seg igjen året etter m.

''Ellef Kristoffersen 1753—64.'' Lånte 100 rdl. av Claus Nilsen Bugge i Larvik. Ingen barn i dette ektesk. Ellef solgte igjen 1764 for 320 rdl. til

''Halvor Kristensen 1764—71'', som likeledes lånte det meste av kjøpesummen av Claus Bugge. F. 1740 (sønn av Kristen Hansen), d. 1773, g. 1764 m. Anne Kristoffersdtr. 5 barn, som d. små, unntagen Kristen, f. 1772. Halvor solgte i 1771 for 400 rdl. til ''Ole Olsen [[Bråvoll]]'' d.e. (se d.g.), som s.å. makeskiftet bruket mot Bråvoll til

''Amund Kristensen 1771—90.'' F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====

''Lars Andersen 1787—90.'' Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

==== BRUK 2 b. ====

''Jakob Amundsen 1790—93.'' F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

'''''Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.'''''

''Kristen Nilsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) ''hadde nå hele Ellefsrød fra 1793 til 1821,'' da han for 500 spd. solgte det til

''Halvor Sørensen Store-Dal 1821—33.'' Personalia, se Store-Dal, Bruk 1, som Halvor fortsatt eide. Han bygslet 1821 Ellefsrød på livstid til Kristen Nilsen «uten avgifts svarelse». Festet 1826 husm. på Bergan-pl. (se ndfr., Husmenn). Halvor d. 1833, og ved skiftet etter ham i 1835 ble gården utlagt enken Idde Kristensdtr., som i 1834 hadde ektet Ole Helliksen Kleppanmoen (f. 1806); ingen barn i dette ektesk. Ole flyttet til Sjue (se d.g., Bruk r b) og solgte igjen i 1836 for 1650 spd. og opphold til

''Halvor Andersen Stålerød 1836—39.'' Personalia, se Stålerød, bnr. 3. En datter av Halvor Store-Dal var i 1835 blitt g.m. Abraham Johannessen Haugberg, som i 1837 på vegne av hustruen forlangte odelsløsning på gården. Han fikk medhold, og Halvor Stålerød ble tilpliktet å gi fra seg gården. Takstsummen ble 1500 spd. Abraham overtok i 1839.

''Abraham Johannessen Haugberg 1839—43.'' Personalia, se ndfr., bnr. 1. Lånte i anl. kjøpet 800 spd. av Ole Nilsen Gokstad (den kjente skipsreder) og i 1841 50 spd. av Jarlsberg Overformynderi. I 1843 delte han Ellefsrød og solgte den ene halvdel (med halvdelen av plassen Bergan) for 800 spd. til Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se ndfr., bnr. 2). Den annen halvdel beholdt han selv til 1849, da han solgte halvparten av denne til Erik Amundsen Berg (se ndfr., bnr. 3); Abrahams gjenværende part, se bnr. 1.

== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,51). ===

''Abraham Johannessen 1843—61.'' F. 1810, d. 1861, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal, f. 1817, d. 1892. 7 barn: 1. Hans, f. 1839, se ndfr. 2. Johan, f. 1841, se Haugberg, bnr. 2. 3. Anders Kristian, f. 1846, se Haugberg, bnr. 3. 4. Mathias, f. 1849, se ndfr., bnr. 2. 5. Olava Andrine, f. 1853, g. 1878 m. sjøm. Bernhard Hansen, f. 1851 i Hedrum; de kom til V. Reppeskål i Hedrum, deretter til Sandefjord. 6. Ingvald, f. 1856, se ndfr. 7. Anton, f. 1859, se ndfr. Ved auksjonsskjøte tgl. 1861 ble bnr. 1 solgt til

''Hans Abrahamsen 1861—84.'' F. 1839, d. 1884; ug. Ved skiftet etter ham ble gården for takstsummen kr. 5200 utlagt bror Anton Abrahamsen. F. 1859, d. 1886; ug. Etter ham ble gården for samme sum utlagt bror

''Ingvald Abrahamsen 1886—1922.'' F. 1856, d. 1932, g. 1892 m. Martine Johannesdtr. Liverød, f. 1867, d. 1942. Barn: 1. Abraham, f. 1893, se ndfr. 2. Johan, f. 1897, se Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7). 3. Agnes Marie, f. 1902, g. 1) m. Asbjørn Bakkeland, se N. Sønset, bnr. 3; 2) m. Kristian Sønseth, se Ø. Høyjord, bnr. 3. Ingvald Ellefsrød solgte gården i 1922 for kr. 8000 + husvær til sønn

''Abraham I. Ellefsrød 1922—47.'' F. 1893, g. 1914 m. Astrid Nøklegård, f. 1894, d. 1964. Var på hvalfangst i 20 sesonger. Barn: 1. Nelly, f. 1916, g. 1937 m. motorm. Sigurd Bakke, f. 1911; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 2. Thordis, f. 1917, g. 1938 m. maskinsjef Trygve Honerød-Bentsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Alf, f. 1919, bygningssnekker, g.m. Marie Liverød, Rømminga, f. 1923 i Skjee; bosatt Mosserød, Sandefjord. 4. Ingjerd Kristine, f. 1923, g. 1947 m. reparatør Erling Vegger, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Odd, f. 1927, g.m. Målfrid Askevold, f. 1931 på Liverød i Kodal; bosatt N. Løve i Tjølling. Ellefsrød skilte i 1946 ut en tomt og bygde hus for seg (se bnr. 6). Året etter solgte han gården for kr. 20 000 m.v. til

''Jarle Ramstad 1947—52.'' Han solgte igjen 1952 til

''John Knutsen 1952-1960'', som i 1960 solgte videre til

''John Huseby 1960-67.'' F. 1915 i Spydberg, Østfold. D. 1973, g.m. Asta Lise (datter av Asta Blom Ohlson, f 1889 i Stavern.) Barn: 1. Karl Fritjof f. 1946. 2. Thor Ivar f. 1949, d. 2003. G.m. Hanne Stensholt. 3. Kirsten Asta f. 1952, g.m. Arild Kathrud f. 1950, bosted Larvik.

''Odd Andersen 1967-72.'' F. 1927 i Skjeberg, Østfold. D. 2009 (Odd var sønn av Jessie Ruth Eugenie og Olaf H. Andersen Helgeroa), g.m. Ella C. Gåsland f. 1928 i Vivestad (datter av Signe og Gunnar Gåsland). Barn: 1. Gunnar G. Andersen f. 1952 g.m. Hanne Åmodt f. 1953 2. Olaf Helge Andersen f. 1954. 3. Ruth Signe Jakobsen f. 1958. 4. Bente Gåsland f. 1960. 5. Marit Gåsland f. 1962 g.m. Georg Waldenstrøm de bor i Lunde Telemark. 6. Hans Petter Andersen f. 1968 g.m. Mona Helseth.
Odd Andersen solgte gården i 1972 til

''Bjørn Erling Mailund 1972—90''. F. 1943, d. 1992, gbr. og lastebilsjåfør, g. 1967 m. Bjørg Haugen fra Ramnes, f. 1946, d. 2024, datter av Ivar Haugen og Maggi Moen. Barn: 1. Trond f. 1966 var samboer med Heidi Valstad f. 1964. (Barn: Jeanette f. 1991.), er nå g.m. Grethe Bakken. 2. Geir, f. 1968. 3. Britt, f. 1969 var samboer med Tormod Finnskog f. 1966 (Barn: Charlotte og Christine f. 1989. Britt var så samboer med Knut Hallenstvedt f. 1967 fra Stokke (Barn: Sandra f. 1994). Britt er nå samboer med Ole Kristian Berg. Etter Bjørn Erlings død satt Bjørg med gården til 1996, da hun solgte gården til sønnen

''Geir Mailund'' 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.

Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kørshauen, Kjellærvennæ, Kjoneroæ, Østre og Vestre Bakken, Setoæ, Ne'på Hauen. Lutmarken: Dunningsåsen, Storemyr, Slettæ, Oppi Hauen.

'''Antikviteter:''' Mangletre fra 1716 med karveskurd, gl. tregreip.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. Avling: 6—8 t hvete, 20 t havre, 25 t poteter, kålrot og turnips til husbehov.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Låven ble revet i 1997. I 2002 ble framhuset med tomt fraskilt og solgt, se bnr. 12 nedenfor.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,90).===

''Johan Jakobsen V- Hallenstvedt 1843—80.'' Personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. Johan drev gården som underbruk under Hallenstvedt. Solgte i 1857 jordstykket Bergan (bnr. 4) for 80 spd. til Kolkinn, bnr. 1. Johan d. 1880, enken Karen Andrea Jakobsdatter solgte så gården i 1883 for kr. 6800 til
[[Fil:Ellefsrød 60-1.jpg|mini|Ellefsrød bnr.1 og 2]]
''Mathias Abrahamsen 1883—1905.'' F. 1849, gbr. og tømmerm., d. 1905 (ved ulykke, i kraftig vind slått utfor låvebrua av døra til låven); ug. Arvingene solgte gården i 1909 for kr. 6500 til Nils Mikkelsen Gjerla. I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Han solgte igjen i 1914 for kr. 14 000 til

''Martinius E. Mailund 1914—47.'' F. 1872 i Fåberg, Gudbrandsdalen, d. 1950, g.m. Berte Olsdtr., f. 1874 i Fåberg, d. 1947. Barn: 1. Borghild, f. 1896 i Fåberg, ysterske. G. 1) 1916 m. sagarb. Oskar Gustav Adolf Ljungberg, f. 1889 i Gøteborg, d. 1916 (drept ved lynnedslag); de fikk s.å. datteren Oddbjørg Borghild, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). G. 2) 1924 m. Johan K. Stålerød (se d.g., bnr. 1). 2. Petra, f. 1898 i Fåberg, g. 1922 m. Gustav Syvertsen Langerud, Lardal, f. 1897; bosatt i Lardal. 3. Emilie, f. 1901 i Fåberg, g. 1924 m. Olaf Slettingdalen (se N. Slettingdalen, bnr. 2). 4. Oskar Marinius, f. 1903 i Fåberg, d. 1962, hvalf., ug. 5. Bergljot, f. 1905 i Fåberg, g. 1932 m. hvalf. Reidar Tolsrød, f. 1906; bosatt Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4), s. d. 6. Erling, f. 1908 i Fåberg, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. skogsarb. Olaf Haugen fra Snertingdal, f. 1901; bosatt Solefall (Kleppan). 8. Eivind, f. 1917, se ndfr., bnr. 7. I 1946 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). M. Mailund solgte bnr. 2 i 1947 for kr. 23 000 til sønn

''Erling Mailund 1947—90.'' F. 1908,d. 1990 g.m. Agnes Skaug fra Høyjord, f. 1914, d 1989. Barn: Bjørn Erling, f. 1943 d. 1989, se bnr. 1. Etter Erlings død ble bnr. 2 overtatt av sønnen

''Bjørn Erling Mailund 1990—92.'' Bjørn Erling eide fra før bnr. 1, se ovenfor. Kona Bjørg Mailund solgte i 1996 bnr. 2 til sønn

''Geir Mailund 1996—''

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården. Forrige eier nydyrket ca. 30 mål jord; i senere tid gravd ca. 3000 m drensgrøft. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1953, uthus bygd ca. 1890, fjøset ombygd 1943, ved- og vognskjul. Vann fra felles vannverk siden 1950. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1953. Hatt treskemaskin og rensemaskin. — På gården ligger en stor stein, som kalles Ormesteinen, fordi det har vært slik en masse orm der.

'''Besetning (ca. 1950)''': 1 hest, 4 kuer, endel ungdyr, 2 griser og 40 høns. Avling: Ca. 2500 kg hvete og havre, ca. 60 t poteter.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.
*'''Bebyggelse'''. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,61).===

Kalles '''Bortistua.'''
[[Fil:Ellefsrød 60-3.jpg|mini|Ellefsrød bnr 3 og 5]]
''Erik Amundsen 1849—87.'' F. 1815 i Kleppanmoen, d. 1899 på Ø. Gallis (se d,g., bnr. 1), g. 1849 m. Anne Dorthea Larsdtr. fra Ådne (dtr. av Lars Andreassen, som senere kom til N. Ambjørnrød), f. 1823, d. 1911. Erik drev også landhandel; om denne, se Kulturbindet, s. 216—18. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Martine, f. 1849 på Berg, g. 1873 m. Kristian Kristensen Ådne, f. 1847, drev forretning i Sandefjord. 2. Andrine Lovise, f. 1851, g. 1880 m. skipskaptein Peder Kristian Lindsholm, se Ø. Gallis, bnr. 1. 3. Hella Dorthea, f. 1853, g. 1877 m. Anders Osmundsen Ø. Gallis, kom til Ø. Hasås (se d.g.). 4. Kristian, f. 1855, se Solberg, bnr. 2. 5. Kristiane Marie, f. 1859, g. 1885 m. Samuel A. Egtvedt; personalia, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 6. Andrine Olava, f. 1862, d. 1889, g. 1887 m. Ole Abrahamsen Wegger, tekniker, senere dir. ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, se Vegger, bnr. 1. 7. Ingvald, f. 1864, se Ø. Gallis, bnr. 1. Erik Amundsen flyttet til Ø. Gallis (se d.g., bnr. 1) og solgte bnr. 3 ved skjøte tgl. 1887 for kr. 6000 til

''Abraham Andersen 1887—1906.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906; hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes). Gården ble ved skjøte fra arvingene tgl. 1909 solgt for kr. 4500 til sønn

''Anders Abrahamsen 1909—37.'' F. 1857, d. 1937, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. Hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor flere personalia finnes) og på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Kjøpte i 1913 også bnr. 5 (s. d.). Etter Anders' død ble gården overtatt av enken

''Olga Ellefsrød 1937—49.'' Hun var kjent for å kunne mange historier og sagn fra gamle dager; en del av dem er tatt med i Kulturbindet, s. 489—93. Ved skjøte tgl. 1949 solgte hun bnr. 3 og 5 for kr. 13 000 + føderåd til døtrene

''Martha Ellefsrød og Margit Gjermundrød 1949—68.'' For personalia, se [[Bakke]], bnr. 5. Det var Martha som drev Ellefsrødgården. Hun døde i 1968, og gården ble i 1970 kjøpt av Margit Gjermundrøds sønn, skipsfører

''Thorstein Gjermundrød 1970—2012'', f. 1919, d. 2012, g. 1946 m. Marie Christine Olsen, f. 1920 i Risør, men oppvokst på Nøtterøy d. 2009; bosatt Nøtterøy. Thorstein Gjermundrød drev i mange år kjøreskole i Tønsberg. Under krigen var Thorstein aktivt med i motstandskampen. Han hadde en god fortellerevne og mange har gode minner om alle de historier han fortalt. I 2012 gav Torstein bort gården til

''Jøran Dahl 2012—''. Jøran f. 1977, er sønn av Astrid Elisabeth og Jan Erland Dahl. Personalia se Haugberg bnr. 4. Jøran Dahl var gift med Anita Solberg f. 1978. Anita er født i Stokke og er datter av Kirsten Arùta og Arve Solberg. Ekteskapet oppløst 2015. Barn: 1. Anton f. 2000, 2. Ada f. 2005. Se også Møyland bnr. 9.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,74. Gården har 40 mål jord og 250 mål skog, mest barskog. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1847, uthus og bryggerhus. Vann innlagt til uthuset i 1958. Har hatt hestevandring og treskemaskin.

Det skal være funnet en steinøks på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2—3 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr 3 har nå ca 35 mål jord, 195 mål skog og 3 mål annet areal. Se gårdskart.

*'''Bebyggelse'''. Uthuset ble i 1973 ombygd til redskapshus.

=== Bruksnr. 4 (skyld 17 øre).===

Dette jordstykket (Bergan) ble utskilt fra bnr. 2 i 1857 og for 80 spd. solgt til Lars Henriksen Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

=== Bruksnr. 5, Bekkevar (skyld 13 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Nils Mikkelsen solgt til Anders Abrahamsen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

=== Bruksnr. 6, Eikeberg (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og overtatt av Abraham I. Ellefsrød (personalia, se bnr. 1). Han bygde hus her i 1949. I 1969 ble eiendommen kjøpt av stuert

''Paal Dagfinn Arnesen 1969—2002'' fra Sem, f. 1946, g.m. Randi Aadne, f. 1941 (se bnr. 8 nedenfor). Barn: 1. Bjørnar f. 1967 (barn: Charlotte f. 2008). Bjørnar bor i Peru. 2. Carina f. 1969 g.m. Trygve Gunnar Adamsrød (barn Camilla Agathe, f. 1995 og Arne Fredrik, f. 2000). De bor på Sem.
Paal har siden 1989 jobbet som kjøkkensjef på Berg kretsfengsel. Randi og Paal solgte huset i 2002 til

''Tommy og Maryann Hansen 2002—2003''. De kom fra Tjøme og solgte huset året etter til

''Anita Krøger 2003—''. Anita er født i 1970. Hun har tre barn sammen med Remi Hallvik (Richard A. K. Hallvik f. 1995, Phillip A. K. Hallvik f. 1998 og Daniel A. K. Hallvik f. 2000). Anita arbeider som kokk på Andebu sykehjem.

==== Oppdatering 2014 ====

* '''Bebyggelse.''' Huset ble restaurert og påbygd i 1983. Det ble forlenget med et påbygg på 24 m².

=== Bruksnr. 7 Solefall ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1946 og overtatt av ''Martinius Mailund'' (personalia, se bnr. 2), som bodde her. I 1950 overtatt av sønnene Oskar Mailund (f. 1903, d. 1962) og Eivind Mailund (se ndfr.). I 1962 overtatt av

''Eivind Mailund 1962—2000''. f. 1917, kontormann, g.m. Grethe Karoline Hvaal, Lardal, f. 1927. Barn: 1. Ole Marius Mailund f. 1953, 2. Sven Åge Mailund f. 1957. Overtatt i 2000 av sønn

''Ole Marius Mailund'' 2000—03. d. 2016 G.m. Anne Britt Holm, f. 1961. Barn: 1. Jon Erik Mailund f. 1982, 2. Laila Mailund f. 1983, 3. Stig Mailund f. 1985. I 2003 overtatt av sønn

''Jon Erik Mailund'' 2003—2012. Jon Erik solgte i 2012 eiendommen til

''Jeanette Mathisen'' og ''Anders Veberg'' 2012— 2014. Jeanette f. 1976 er fra Tjøme og er datter av Elsa Agnes Maria Mathisen og Torbjørn Mathiesen. Anders f. 1976 er fra Horten. Han er sønn av Inger Veberg fra Dalskog i Sverige og Arild Tellefsen fra Horten. Jeanette har sammen med Trym Holland datteren Tuva Linea f. 1997. Anders har sammen med Ida Bergum Barø datteren Maiken f. 2006. Jeanette arbeider som sykepleier og Anders er autorisert ambulanse arbeider. Han er også engasjert i Norsk Folkehjelp.
Høsten 2014 ble eiendommen solgt til

''Vidaråsen landsby'' 2014-2021.

23.09.2021 - solgt til ''Karin Rosemaria Buhler''

=== Bruksnr. 8 Fjellbu ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til
''Arne Aadne 1950—2001'' f. 1917 d. 1996, gm. Lilly Aadne f. 1918, d. 2009. Barn: 1. Randi, gm. Paal D. Arnesen se bnr. 6. 2. Jan Erik f. 1946, gm. Aud Lunde f. 1949. 3. Finn Arne f. 1958, gm. Ingveig Skatvedt f. 1961. (Barn: Øystein f. 1989, Vegard f. 1992). Arne Aadne er sønn til Jenny Ellefsrød se gnr. 64 bnr. 7. Arne bygde hus her i 1951. Han var i mange år på hvalfangst og jobbet senere i Andebu kommune. Arne Aadne var den første ansatte i uteavdelingen i kommunen.
Bruksnr. 8 ble i 2001 overtatt av sønn
''Finn Arne Aadne 2001-,'' personalia se ovenfor. Finn Arne jobber som ingeniør. Ingveig jobber med regnskap.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Huset ble totalrenovert og påbygd i 2002/2003. Tilbygget er på 40 m². I tillegg ble det bygd garasje på ca 80 m2.

I 2001 ble det kjøpt 800 m² tilleggsareal til eiendommen.

=== Bruksnr. 9 Furuknatten ===

Boligtomt utskilt fra bnr. 7 i 1980. Ole Marius og Anne Britt Mailund (personalia se bnr.7) bygde enebolig på tomta i 1980.

=== Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) ===
Solgt til Vestre Andebu Menighetshus 1982.

Solgt 2019 til Normisjon Region Vestfold Buskerud

Solgt 6.08.2020 til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

=== Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1 ===

Tunet ble solgt i 2002 til

''Geir og Arne Windvik'' 2002—06. De solgte i 2006 eiendommen til

''Beate Kjøniksen'' 2006—08. I 2008 solgte hun eiendommen til

''Liv Kristin Sæter'' 2008-15 med datter Signe som medeier.

''Signe Stenhaug'' 2015—17. Signe er født i 1968. Hun arbeider som bussjåfør. Signe har for tiden (2012) islandshester og shetlandsponnier. Islandshestene brukes som ridehester og til konkurranser (gangartskonkurranser), når de blir gamle nok. Shetlandsponniene brukes til kjørehester. Hun har også høner.

''Stian Karlsen'' 2017-2020.

''Liv Kristin Sæter'' 2020-2022.

31.08.2022 - solgt til ''Kamil Grzegorz Kaldunski''

Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.

== Husmenn ==

Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.

'''Bergan''' lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.

'''Rønningen''' lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.

Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.

I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) ''Anders Abrahamsen'', f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på [[Stålerød]] (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).

Husm. ''Hans Larsen'' og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.

I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med ''Kristoffer Olsen'', hans h. og barn på pl. ''Bergan'' på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. ''Anders Andersen''; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).

Den siste som bodde her het ''Halvor''. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.

''Hans Andersen'' var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).

''Rønningen'' var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var ''Johan Isaksen'', g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte ''Olaus (Olaves) Andreassen'', g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se [[Ådne]], Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) ''Elias Eriksen'', f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.

Søndre Holt

2026-03-04T19:27:51Z

HansAnders: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,51) */

'''3 Søndre Holt'''

'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

'''Oldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

'''Bålag:''' Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, muligens Langebrekke.

'''Skylden:''' Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| | 18
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 4
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| | 60  skpd.
| | ¼ t hvete, ⅜ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 5 t poteter
| | 7 8 8 4 4
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 2
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | ¼ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 5 skålpd. grasfrø, 5 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 2
* 1950: 6

'''Antall personer''':
* 1711: 2
* 1801: 3
* 1845: 4
* 1865: 8
* 1891: 4

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn.
* 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde.
* 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

__TOC__

== Eiere ==
Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
== Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,51)===
[[Fil:Søndre Holt 1.JPG|mini|Søndre Holt]]
''Mads'' er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av ''Hans'', antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen ''Kristen'', som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står ''Peder'' som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes ''Anders'', som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

''Kristen Kristoffersen'' 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

''Peter (Peder) Jansen'' 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. F. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. [[Østre Flåtten]] (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

''Peder Syversen (Sivertsen)'' 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a).

''Ole Hansen Huflåtten'' 1775—82. F . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

''Gulbrand Halvorsen'' 1782—93. F. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til ''Ole Jakobsen Mellom Holt'' og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken ''Else Mikkelsdatter'', som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en ''Nils'', som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se [[Bjuerød]], Bruk 1 a).

''Erik Nilsen'' 1799—1831. F. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

''Nils Eriksen'' 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

''Mikkel Mikkelsen'' 1846—78. F. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f. 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på [[Sjue]] i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til [[Honerød]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1884 m. sjømann Syvert Olsen Huflåtten, f. 1852. De bodde først på Gjelleåsen i Arnadal, men kjøpte 1892 et bruk på Fetja i Stokke. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene ''Andreas'' og ''Hans Mikkelssønner''. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

''Hans Mikkelsen'' 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

''Anton Mikkelsen'' 1903—39. F. 1867 i Skjeggerød, d. 1949.[[Fil:Ole Holt (2).jpg|mini|Ole Holt.]] G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 ni. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn
[[Fil:002.jpg|mini|Søndre Holt 2012]]
''Ole Holt'' 1939—1981. F. 1909, d. 1989, g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, d. 2024, sjåfør, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, d. 2003, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg; bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

''Roar Holt'' 1981—. F. 1947, d. 2024, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, Tønsberg, f. 1949 av foreldre Helene og Johannes Kristiansen Rigshaug; ble skilt 1992. Barn: 1. Kjersti Holt, f. 1969 i Tønsberg, tidl. postansatt, nå uføretrygdet; g. m. fagarbeider Espen Marcussen, f. 1967 Sem. 2. Irene Holt Michelsen, omsorgsarbeider, f. 1971 Tønsberg; g. m. bonde Arve Kristensen, f. 1967 i Stokke. 3. Kjetil Holt, f. 1981 Tønsberg, g. m. gartner Inger Marie Meen Holt, f. 1987 i Ramnes. Se gården også fra nord: [[Medium:Søndre Holt 2.jpg|Søndre Holt]]

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vognskjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.
[[Fil:203.001.000.jpg|mini|300px|Søndre Holt fra gardskart NIBIO]]
Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

'''Antikviteter'''. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.

==== Oppdatering 2012 Bruksnr.1 (skyld mark 4,39)====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 111 mål fulldyrket jord, 154 mål produktiv skog og 8 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Bruket er ikke veldig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, men jorda er bortforpaktet og det er fradelt 33 tomter pr. i dag med planer om ytterligere ca 30 tomter i nær fremtid. Skogen drives fortsatt fra gården. På jordene er det blitt lukket en bekk over 100 meter.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus fullt restaurert i 1987 og bryggerhuset i 2009.
* '''Drift:''' Det ble slutt med husdyr i 1980. All jorda ble forpaktet bort først til Odd Kenneth Askjem rundt 1996 og for ca. 10 år siden til Tor Borgen. Ole Holt kjøpte tidlig skurtresker for eget bruk og til leietresking. Roar solgte sin Volvo Aktiv 800 i 2010 til Litauen.

Dagens eier Roar Holt har vært slakteri-sjåfør men har i 2012 nylig gått inn pensjonisttilværelsen. Han har vært og er også en lidenskapelig fisker og småviltjeger, og har deltatt i en mengde arrangementer der han har skaffet seg en betydelig premiesamling. Har også fått jaktchampionat for sin harehund.

=== Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til ''Ole A. Gravdal''; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med. Eiendommen overtatt av ''Sigurd og Laura Olsen'' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985, og deretter hans sønn igjen, ''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør ''Albert Trummar'', f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært ''Gustav Kjær'', ''Hans Vaale Olsen'' ''Thorleif Bålsrød'', ''Henrik H. Fredriksen'',og fra 1976
''Harald Evensen'' 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu d. 1986. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, d. 2022, sjøm., g. 1962 m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944, d. 2017; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g. 1966 m. Kari Theane Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, d. 1993, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu. I 1986 overtok ''Finn Willy Evensen'' som i sin tur solgte til ''Inger Lise Knutsen'' i 1989. Inger Lise Knutsen, f. Mørken 1950 i Andebu (Tbg), sambo m. Trond Svendsen, f. 1952 i Moss, d.2022. Barn 1. Geir Knutsen, f. 1971, sønn av Inger Lise og Svein Knutsen. 2. Jannicke Olsen, f. 1974, datter av Inger Lise og Svein Knutsen.

=== Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre)===
Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til ''Ole A. Gravdal''; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger. Eiendommen overtatt av svigersønn og datter ''Sigurd og Laura Olsen '' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985 og deretter hans sønn igjen,''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til ''Steinar Ueland''.
I 1980 overtok ''Jorid Margun Bakke'' som videresolgte ett år etterpå til ''Robert Berg'' og ''Nina Thorsen'' som så igjen solgte til ''Statens Vegvesen'' i 1983.

=== Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre) 1,75 mål===
Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til ''Hans Sommerstad'', men senere av ''Ole Holt'' kjøpt tilbake til hovedbølet.
Sønnen til Ole, ''Torbjørn Holt'' overtok eiendommen i 1979. Personalia se bnr. 1 o.f. Etter Torbjørns død kjøpte industriarbeider ''Trond Olav Jahre'' eiendommen i 2001.

=== Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre)===
Utskilt 1952 fra bnr. 1 og solgt til ''Oddmund Ruggesæter'' Oddmund f. 1904 i Sogndal d. 1995 var bror til Olav Ruggesæter som drev pelsdyrfarmen ved Kulerødlia. (Personalia, se gnr. 2, bnr 10 Fosshaug). I 1979 overført til nevø ''Arvid Ruggesæter'', f. 1934 d. 1994 g. 1958 med Grete Irene Kjærås f. 1936 i Struten, d. 2025. Ektesk. oppløst. 4 barn: 1. Arne f. 1960 d. 2022 g. 1987 med Synnøve Andreassen f. 1959 fra Tjøme. Skilt. 2. Knut f. 1961, samboer med Anita Skjeggerød f. 1960, datter av Kjell Skjeggerød f. 1926 d. 1994 og Astrid Synøve Thorvaldsen f.1932 d. 1989. 3. Laila f. 1963 g. 1980 med Ledvin Loven f. 1963 i Sogndal i Sogn. 4. Kari f. 1965 g. 1991 med Frank Ertesvåg f. 1965 i Sogndal i Sogn. I 1985 overtatt av ''Grete Ruggesæter''. Har i dag ny eier med utenlandsk opprinnelse.

=== Bruksnr. 8, Bjerkeli (skyld 2 øre).===
Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Martin Vesetrud'' i 1958, ''Hans Christian Hjerpekjøn'' overtok eiendommen i 1984. ''Egil Andersen'' og ''Turid Andersen'' kjøpte hver sin halvdel av eiendommen i 1990, som solgte det hele til ''Arna Othelia Gillek'' i 2000.

22.10.2013 - solgt av ''Martin Rainer'', ''Nina Romstad'' og ''Tommy Rainer'' til ''Torbjørn Hamer''.

07.09.2021 - solgt til ''Linda Tuengen''.

=== Bruksnr. 9 & (14), Bjerkholt (skyld 2 øre) 1,95 mål===
[[Fil:Kr. BØ 03.09.jpg|200px|mini|Bjerkholt.]]Bruksnr. 9 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bø, mens bnr. 14 ble føyet til som 0,25 mål tilleggareal i 1969. Kristian, f. 1935 i Høyjord, flyttet til Andebu i 1961. Peronalia; se gnr. 80, bnr. 11 Sprenebakken. Foreldre er Nils Bø, f. 1912 i Lunde Telemark, d. 1975 på Tolvsrød og Lovise Bø, f. 1915, d. 1995. Utdannelse bilfagskole og g. med Hilda Bø, f. Halvorsen 1941 i Andebu(Tbg), datter av Åse og baker Olgar Halvorsen, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri.
Kristian har vært bilmekaniker hos Rutebilene Farmand og Bilservice Volvo Tønsberg. Startet eget verksted for bilreparasjoner og hagemaskiner på Gravdal i 1972, drev fram til 1991. Drevet med salg og rep. av hagemaskiner fra Holteveien 35 i 20 år, fra 1991. Har hatt to sesonger på hvalfangst, 1957—59.
Hilda har praksis fra bakeributikken 1955—60, Tubefabrikken AS 1960—64, Gravdal Blomster 1984—92, og støttekontakt fra 1985—2010.
Barn: 1. Mona Bø, f. 1969 i Andebu (Tbg), hjelpepleier, bosted Sem. 2. Atle Bø, f. 1972 i Andebu (Tbg), vernepleier, bosted Andebu.

=== Bruksnr. 10 & (15), Solås (skyld 2 øre) 2,0 mål===
Bruksnr. 10 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' mens bnr. 15 ble utskilt i 1967 som 0,3 mål tilleggsjord.[[Fil:Chevrolet 36 mod.jpg|200px|mini|Solås, Arvid Møyland med sin egenrestaurerte Chevrolet 1936.]] Personalia; se forpakter på Andebu prestegård C. H. Møiland. Arvid, f. 1934 i Arnadal, d. 2023, sønn av Sverre Møyland, f.1904 i Arnadal og Inga Møyland, f. Askjem 1908; pensjonist, tidligere glassmester i Holmestrand. G. 1959 med Rigmor Amalie Møyland, f. 1937 i Andebu, personalia; se «Kjøvang» gnr. 17, bnr.10. Etter læretid hos C. Christensen i Tønsberg stiftet han Holmestrand Glassmesterforretning 1956 sammen med sin svoger Odd Finnerud fra Efteløtt, bosatt i Arnadal. Overgav og delte bedriften i to selskap i 1997 til: (1) datter Lise Møyland Hansen, f. 1959, g. med Roy Hansen, entreprenør f. 1956 i Fon som driver H.Bygg AS. (2) sønn Arve Kristian Møyland f. 1963, glassmester, g. med Hilde Johanne Haugberg, f. 1965 som driver H.Glass AS sammen med fetter og glassmester Hans Olav Finnerud, f. 1955 fra Arnadal. Arvid har i alle år vært en ivrig friluftsmann og er spesielt en ivrig harejeger. På fritiden har han også drevet med bygging av hytter og annen hobbyvirksomhet.
Kjøpte seg i 1970 en idyllisk setervoll «Bergset» i Øystre Slidre, og helrestaurerte denne og arrangerte i over 30 år Olsok-feiringer fra 1970 til glede for mange venner og andebusokninger. Se bilder: [[Medium:Bergset.jpg|Setervollen Bergset]], og [[Medium:Bergset_2.jpg|Bergset vinterstid.]] Har også bygd i alt fire hytter på Skrim, hvorav de to siste er håndlaftede med tilvirke fra Valdres. Se foto: [[Medium:Skrim.jpg|Skrim]]

=== Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål===
[[Fil:Granbo g3b11.jpg|200px|mini|Granbo.]] Bruksnr. 11 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 som gave fra Ole og Harda Holt til ''Bjarne Brynjulfsen'' m/frue, mens bnr. 16 ble føyet til som 0,4 mål tilleggareal i 1969. Bjarne, f. 1936 i Slagen, d. 2006 på Tønsberg sykehus. Foreldre er Bjarne Brynjulfsen, f. 1901 i Slagen og Astrid Brynjulfsen, f. Akselsen 1900 på Dyrsø. Tidligere lagerarbeider og g. med Ragnhild Brynjulfsen, f. Holt 1939 på Sem, datter av Ole Og Harda Holt, personalia se gnr. 3, bnr. 1 Søndre Holt.
Barn 1. Roger Brynjulfsen, f. 1960 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider ved Farris i Larvik, g. med Anne Klausen Brynjulfsen, f. 1963, barnehageassistent; bosted Knausen Andebu. Skilt 2009. 2. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider hos Holgers på Skjelland, g. m. Hanne Vegger Brynjulfsen, f. 1966, kontorarbeider; bosted Hotvedt. 3. Rune Brynjulfsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), skiftleder ved Scanrope AS; bosted Hotvedt Andebu.

=== Bruksnr. 12, Skogtun (skyld 1 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1965 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arne og Kåre Holt''. ''Kåre Holts arvinger'' fikk overført eiendommen i 1991 som videreførte den samme år til ''Arne Holt''. Arne Holt videresolgte til ''Christian og Lene Butler Wang'' i 2001.

=== Bruksnr. 13, Knausen (skyld 2 øre) 2,5 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til sønnen ''Roar Holt''. Personalia se bnr. 1 o.f. Roar Holt solgte eiendommen videre til
''Roger Brynjulfsen'' i 1986. Personalia se gnr. 3, bnr. 11 ovenfor.

=== Bruksnr. 14, Bjerkholt (skyld 1 øre) 0,25 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Kristian Bøe'' som tilleggsareal til bnr. 9.

=== Bruksnr. 15, Solås (skyld 1 øre) 0,3 mål===
Utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' som tilleggsareal til bnr. 10.

=== Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre) 0,4 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Bjarne Brynjulfsen'' som tilleggsareal til bnr. 11.
Etter Bjarnes død overtok kona ''Ragnhild Brynjulfsen'' i 2006.

=== Bruksnr. 17, Gravdal (skyld 1 øre) 1,4 mål===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til Arvid Møylands sønn ''Arve Kristian Møyland''.
Han solgte eiendommen til ''Henning Gran'' i 2010.

=== Bruksnr. 18===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt til ''Andebu kommune'' for utnyttelse til lekeareal og friområder.

=== Bruksnr. 19. Holtevn. 45 ===
Utskilt 2002 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til husmor ''Molly Besseberg''.

=== Bruksnr. 20. Holtevn. 49 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Kim Martiniussen''.

=== Bruksnr. 21. Holtevn. 47 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til rørlegger ''Pål Gundersrud''.

=== Bruksnr. 22. Holtevn. 43 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til maskinfører ''Dagfinn Gjerden''.

=== Bruksnr. 23. Holtevn. 51 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Lars Jørgen Kjærås''.

=== Bruksnr. 24. Holtevn. 27 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Roger Rørvik''.

=== Bruksnr. 25. Holtevn. 11 ===
Utskilt 2008 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sønn til Irene og Jon Askjem, elektro- og slakteriarbeider ''Bjørn Richard Askjem''.

=== Bruksnr. 26. Holtevn. 17 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til reparatør ''Edvart Larsen'' fra Ramnes.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 A, Holtevn. 21 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sjåførlærer ''Øyvind Haraldsen''.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 B, Holtevn. 19 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til lærer ''Jan Rune Traa''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 A, Holtevn. 53A ====
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Muhittin Øzbay''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 B, Holtevn. 53B ====
13.12.2005 - Utskilt fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år ''Susanne Skøtt'' og ''Lars Tvile Skøtt''.

02.03.2010 - Solgt fra Lars Tvile Skøtt og Susanne Skøtt til ''Ingeborg Emhjellen''.

27.12.2011 - Solgt fra Ingeborg Emhjellen til datter av Rigmor og Ole Kjærås, ''Marianne Kjærås Skjelland''.

=== Bruksnr. 29. Holtevn. 42 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til IT-konsulent ''Vidar Larsen''.

=== Bruksnr. 30. Holtevn. 44 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til ambulansesjåfør ''Per Ivar Rød''.

=== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 A, Holtevn. 46A ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Vilhjálmur Pálsson''.

==== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 B, Holtevn. 46B ====
Utskilt 2010 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sykepleier ''Lise-Gro Moore'', f. 1964.

=== Bruksnr. 32. Holtevn. 48 ===
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til snekker ''Magnus Skjauff''.

=== Bruksnr. 33. Holtevn. 50 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Paul Gydesen''.

==Husmenn==
Husmenn, [[Nordre_Holt#Husmenn_p.C3.A5_Holt-g.C3.A5rdene|se slutten av Nordre Holt]].

Søndre Holt

2026-03-04T19:21:19Z

HansAnders: /* Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål */

'''3 Søndre Holt'''

'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

'''Oldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

'''Bålag:''' Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, muligens Langebrekke.

'''Skylden:''' Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| | 18
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 4
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| | 60  skpd.
| | ¼ t hvete, ⅜ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 5 t poteter
| | 7 8 8 4 4
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 2
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | ¼ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 5 skålpd. grasfrø, 5 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 2
* 1950: 6

'''Antall personer''':
* 1711: 2
* 1801: 3
* 1845: 4
* 1865: 8
* 1891: 4

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn.
* 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde.
* 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

__TOC__

== Eiere ==
Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
== Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,51)===
[[Fil:Søndre Holt 1.JPG|mini|Søndre Holt]]
''Mads'' er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av ''Hans'', antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen ''Kristen'', som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står ''Peder'' som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes ''Anders'', som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

''Kristen Kristoffersen'' 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

''Peter (Peder) Jansen'' 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. F. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. [[Østre Flåtten]] (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

''Peder Syversen (Sivertsen)'' 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a).

''Ole Hansen Huflåtten'' 1775—82. F . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

''Gulbrand Halvorsen'' 1782—93. F. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til ''Ole Jakobsen Mellom Holt'' og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken ''Else Mikkelsdatter'', som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en ''Nils'', som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se [[Bjuerød]], Bruk 1 a).

''Erik Nilsen'' 1799—1831. F. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

''Nils Eriksen'' 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

''Mikkel Mikkelsen'' 1846—78. F. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f. 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på [[Sjue]] i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til [[Honerød]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1884 m. sjømann Syvert Olsen Huflåtten, f. 1852. De bodde først på Gjelleåsen i Arnadal, men kjøpte 1892 et bruk på Fetja i Stokke. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene ''Andreas'' og ''Hans Mikkelssønner''. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

''Hans Mikkelsen'' 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

''Anton Mikkelsen'' 1903—39. F. 1867 i Skjeggerød, d. 1949.[[Fil:Ole Holt (2).jpg|mini|Ole Holt.]] G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 ni. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn
[[Fil:002.jpg|mini|Søndre Holt 2012]]
''Ole Holt'' 1939—1981. F. 1909, d. 1989, g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, sjåfør, g.m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, d. 2003, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg; bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

''Roar Holt'' 1981—. F. 1947, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, Tønsberg, f. 1949 av foreldre Helene og Johannes Kristiansen Rigshaug; ble skilt 1992. Barn: 1. Kjersti Holt, f. 1969 i Tønsberg, tidl. postansatt, nå uføretrygdet; g. m. fagarbeider Espen Marcussen, f. 1967 Sem. 2. Irene Holt Michelsen, omsorgsarbeider, f. 1971 Tønsberg; g. m. bonde Arve Kristensen, f. 1967 i Stokke. 3. Kjetil Holt, f. 1981 Tønsberg, g. m. gartner Inger Marie Meen Holt, f. 1987 i Ramnes. Se gården også fra nord: [[Medium:Søndre Holt 2.jpg|Søndre Holt]]

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vognskjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.
[[Fil:203.001.000.jpg|mini|300px|Søndre Holt fra gardskart NIBIO]]
Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

'''Antikviteter'''. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.

==== Oppdatering 2012 Bruksnr.1 (skyld mark 4,39)====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 111 mål fulldyrket jord, 154 mål produktiv skog og 8 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Bruket er ikke veldig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, men jorda er bortforpaktet og det er fradelt 33 tomter pr. i dag med planer om ytterligere ca 30 tomter i nær fremtid. Skogen drives fortsatt fra gården. På jordene er det blitt lukket en bekk over 100 meter.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus fullt restaurert i 1987 og bryggerhuset i 2009.
* '''Drift:''' Det ble slutt med husdyr i 1980. All jorda ble forpaktet bort først til Odd Kenneth Askjem rundt 1996 og for ca. 10 år siden til Tor Borgen. Ole Holt kjøpte tidlig skurtresker for eget bruk og til leietresking. Roar solgte sin Volvo Aktiv 800 i 2010 til Litauen.

Dagens eier Roar Holt har vært slakteri-sjåfør men har i 2012 nylig gått inn pensjonisttilværelsen. Han har vært og er også en lidenskapelig fisker og småviltjeger, og har deltatt i en mengde arrangementer der han har skaffet seg en betydelig premiesamling. Har også fått jaktchampionat for sin harehund.

=== Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til ''Ole A. Gravdal''; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med. Eiendommen overtatt av ''Sigurd og Laura Olsen'' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985, og deretter hans sønn igjen, ''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør ''Albert Trummar'', f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært ''Gustav Kjær'', ''Hans Vaale Olsen'' ''Thorleif Bålsrød'', ''Henrik H. Fredriksen'',og fra 1976
''Harald Evensen'' 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu d. 1986. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, d. 2022, sjøm., g. 1962 m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944, d. 2017; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g. 1966 m. Kari Theane Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, d. 1993, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu. I 1986 overtok ''Finn Willy Evensen'' som i sin tur solgte til ''Inger Lise Knutsen'' i 1989. Inger Lise Knutsen, f. Mørken 1950 i Andebu (Tbg), sambo m. Trond Svendsen, f. 1952 i Moss, d.2022. Barn 1. Geir Knutsen, f. 1971, sønn av Inger Lise og Svein Knutsen. 2. Jannicke Olsen, f. 1974, datter av Inger Lise og Svein Knutsen.

=== Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre)===
Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til ''Ole A. Gravdal''; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger. Eiendommen overtatt av svigersønn og datter ''Sigurd og Laura Olsen '' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985 og deretter hans sønn igjen,''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til ''Steinar Ueland''.
I 1980 overtok ''Jorid Margun Bakke'' som videresolgte ett år etterpå til ''Robert Berg'' og ''Nina Thorsen'' som så igjen solgte til ''Statens Vegvesen'' i 1983.

=== Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre) 1,75 mål===
Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til ''Hans Sommerstad'', men senere av ''Ole Holt'' kjøpt tilbake til hovedbølet.
Sønnen til Ole, ''Torbjørn Holt'' overtok eiendommen i 1979. Personalia se bnr. 1 o.f. Etter Torbjørns død kjøpte industriarbeider ''Trond Olav Jahre'' eiendommen i 2001.

=== Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre)===
Utskilt 1952 fra bnr. 1 og solgt til ''Oddmund Ruggesæter'' Oddmund f. 1904 i Sogndal d. 1995 var bror til Olav Ruggesæter som drev pelsdyrfarmen ved Kulerødlia. (Personalia, se gnr. 2, bnr 10 Fosshaug). I 1979 overført til nevø ''Arvid Ruggesæter'', f. 1934 d. 1994 g. 1958 med Grete Irene Kjærås f. 1936 i Struten, d. 2025. Ektesk. oppløst. 4 barn: 1. Arne f. 1960 d. 2022 g. 1987 med Synnøve Andreassen f. 1959 fra Tjøme. Skilt. 2. Knut f. 1961, samboer med Anita Skjeggerød f. 1960, datter av Kjell Skjeggerød f. 1926 d. 1994 og Astrid Synøve Thorvaldsen f.1932 d. 1989. 3. Laila f. 1963 g. 1980 med Ledvin Loven f. 1963 i Sogndal i Sogn. 4. Kari f. 1965 g. 1991 med Frank Ertesvåg f. 1965 i Sogndal i Sogn. I 1985 overtatt av ''Grete Ruggesæter''. Har i dag ny eier med utenlandsk opprinnelse.

=== Bruksnr. 8, Bjerkeli (skyld 2 øre).===
Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Martin Vesetrud'' i 1958, ''Hans Christian Hjerpekjøn'' overtok eiendommen i 1984. ''Egil Andersen'' og ''Turid Andersen'' kjøpte hver sin halvdel av eiendommen i 1990, som solgte det hele til ''Arna Othelia Gillek'' i 2000.

22.10.2013 - solgt av ''Martin Rainer'', ''Nina Romstad'' og ''Tommy Rainer'' til ''Torbjørn Hamer''.

07.09.2021 - solgt til ''Linda Tuengen''.

=== Bruksnr. 9 & (14), Bjerkholt (skyld 2 øre) 1,95 mål===
[[Fil:Kr. BØ 03.09.jpg|200px|mini|Bjerkholt.]]Bruksnr. 9 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bø, mens bnr. 14 ble føyet til som 0,25 mål tilleggareal i 1969. Kristian, f. 1935 i Høyjord, flyttet til Andebu i 1961. Peronalia; se gnr. 80, bnr. 11 Sprenebakken. Foreldre er Nils Bø, f. 1912 i Lunde Telemark, d. 1975 på Tolvsrød og Lovise Bø, f. 1915, d. 1995. Utdannelse bilfagskole og g. med Hilda Bø, f. Halvorsen 1941 i Andebu(Tbg), datter av Åse og baker Olgar Halvorsen, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri.
Kristian har vært bilmekaniker hos Rutebilene Farmand og Bilservice Volvo Tønsberg. Startet eget verksted for bilreparasjoner og hagemaskiner på Gravdal i 1972, drev fram til 1991. Drevet med salg og rep. av hagemaskiner fra Holteveien 35 i 20 år, fra 1991. Har hatt to sesonger på hvalfangst, 1957—59.
Hilda har praksis fra bakeributikken 1955—60, Tubefabrikken AS 1960—64, Gravdal Blomster 1984—92, og støttekontakt fra 1985—2010.
Barn: 1. Mona Bø, f. 1969 i Andebu (Tbg), hjelpepleier, bosted Sem. 2. Atle Bø, f. 1972 i Andebu (Tbg), vernepleier, bosted Andebu.

=== Bruksnr. 10 & (15), Solås (skyld 2 øre) 2,0 mål===
Bruksnr. 10 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' mens bnr. 15 ble utskilt i 1967 som 0,3 mål tilleggsjord.[[Fil:Chevrolet 36 mod.jpg|200px|mini|Solås, Arvid Møyland med sin egenrestaurerte Chevrolet 1936.]] Personalia; se forpakter på Andebu prestegård C. H. Møiland. Arvid, f. 1934 i Arnadal, d. 2023, sønn av Sverre Møyland, f.1904 i Arnadal og Inga Møyland, f. Askjem 1908; pensjonist, tidligere glassmester i Holmestrand. G. 1959 med Rigmor Amalie Møyland, f. 1937 i Andebu, personalia; se «Kjøvang» gnr. 17, bnr.10. Etter læretid hos C. Christensen i Tønsberg stiftet han Holmestrand Glassmesterforretning 1956 sammen med sin svoger Odd Finnerud fra Efteløtt, bosatt i Arnadal. Overgav og delte bedriften i to selskap i 1997 til: (1) datter Lise Møyland Hansen, f. 1959, g. med Roy Hansen, entreprenør f. 1956 i Fon som driver H.Bygg AS. (2) sønn Arve Kristian Møyland f. 1963, glassmester, g. med Hilde Johanne Haugberg, f. 1965 som driver H.Glass AS sammen med fetter og glassmester Hans Olav Finnerud, f. 1955 fra Arnadal. Arvid har i alle år vært en ivrig friluftsmann og er spesielt en ivrig harejeger. På fritiden har han også drevet med bygging av hytter og annen hobbyvirksomhet.
Kjøpte seg i 1970 en idyllisk setervoll «Bergset» i Øystre Slidre, og helrestaurerte denne og arrangerte i over 30 år Olsok-feiringer fra 1970 til glede for mange venner og andebusokninger. Se bilder: [[Medium:Bergset.jpg|Setervollen Bergset]], og [[Medium:Bergset_2.jpg|Bergset vinterstid.]] Har også bygd i alt fire hytter på Skrim, hvorav de to siste er håndlaftede med tilvirke fra Valdres. Se foto: [[Medium:Skrim.jpg|Skrim]]

=== Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål===
[[Fil:Granbo g3b11.jpg|200px|mini|Granbo.]] Bruksnr. 11 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 som gave fra Ole og Harda Holt til ''Bjarne Brynjulfsen'' m/frue, mens bnr. 16 ble føyet til som 0,4 mål tilleggareal i 1969. Bjarne, f. 1936 i Slagen, d. 2006 på Tønsberg sykehus. Foreldre er Bjarne Brynjulfsen, f. 1901 i Slagen og Astrid Brynjulfsen, f. Akselsen 1900 på Dyrsø. Tidligere lagerarbeider og g. med Ragnhild Brynjulfsen, f. Holt 1939 på Sem, datter av Ole Og Harda Holt, personalia se gnr. 3, bnr. 1 Søndre Holt.
Barn 1. Roger Brynjulfsen, f. 1960 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider ved Farris i Larvik, g. med Anne Klausen Brynjulfsen, f. 1963, barnehageassistent; bosted Knausen Andebu. Skilt 2009. 2. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider hos Holgers på Skjelland, g. m. Hanne Vegger Brynjulfsen, f. 1966, kontorarbeider; bosted Hotvedt. 3. Rune Brynjulfsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), skiftleder ved Scanrope AS; bosted Hotvedt Andebu.

=== Bruksnr. 12, Skogtun (skyld 1 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1965 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arne og Kåre Holt''. ''Kåre Holts arvinger'' fikk overført eiendommen i 1991 som videreførte den samme år til ''Arne Holt''. Arne Holt videresolgte til ''Christian og Lene Butler Wang'' i 2001.

=== Bruksnr. 13, Knausen (skyld 2 øre) 2,5 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til sønnen ''Roar Holt''. Personalia se bnr. 1 o.f. Roar Holt solgte eiendommen videre til
''Roger Brynjulfsen'' i 1986. Personalia se gnr. 3, bnr. 11 ovenfor.

=== Bruksnr. 14, Bjerkholt (skyld 1 øre) 0,25 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Kristian Bøe'' som tilleggsareal til bnr. 9.

=== Bruksnr. 15, Solås (skyld 1 øre) 0,3 mål===
Utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' som tilleggsareal til bnr. 10.

=== Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre) 0,4 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Bjarne Brynjulfsen'' som tilleggsareal til bnr. 11.
Etter Bjarnes død overtok kona ''Ragnhild Brynjulfsen'' i 2006.

=== Bruksnr. 17, Gravdal (skyld 1 øre) 1,4 mål===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til Arvid Møylands sønn ''Arve Kristian Møyland''.
Han solgte eiendommen til ''Henning Gran'' i 2010.

=== Bruksnr. 18===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt til ''Andebu kommune'' for utnyttelse til lekeareal og friområder.

=== Bruksnr. 19. Holtevn. 45 ===
Utskilt 2002 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til husmor ''Molly Besseberg''.

=== Bruksnr. 20. Holtevn. 49 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Kim Martiniussen''.

=== Bruksnr. 21. Holtevn. 47 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til rørlegger ''Pål Gundersrud''.

=== Bruksnr. 22. Holtevn. 43 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til maskinfører ''Dagfinn Gjerden''.

=== Bruksnr. 23. Holtevn. 51 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Lars Jørgen Kjærås''.

=== Bruksnr. 24. Holtevn. 27 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Roger Rørvik''.

=== Bruksnr. 25. Holtevn. 11 ===
Utskilt 2008 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sønn til Irene og Jon Askjem, elektro- og slakteriarbeider ''Bjørn Richard Askjem''.

=== Bruksnr. 26. Holtevn. 17 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til reparatør ''Edvart Larsen'' fra Ramnes.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 A, Holtevn. 21 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sjåførlærer ''Øyvind Haraldsen''.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 B, Holtevn. 19 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til lærer ''Jan Rune Traa''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 A, Holtevn. 53A ====
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Muhittin Øzbay''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 B, Holtevn. 53B ====
13.12.2005 - Utskilt fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år ''Susanne Skøtt'' og ''Lars Tvile Skøtt''.

02.03.2010 - Solgt fra Lars Tvile Skøtt og Susanne Skøtt til ''Ingeborg Emhjellen''.

27.12.2011 - Solgt fra Ingeborg Emhjellen til datter av Rigmor og Ole Kjærås, ''Marianne Kjærås Skjelland''.

=== Bruksnr. 29. Holtevn. 42 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til IT-konsulent ''Vidar Larsen''.

=== Bruksnr. 30. Holtevn. 44 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til ambulansesjåfør ''Per Ivar Rød''.

=== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 A, Holtevn. 46A ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Vilhjálmur Pálsson''.

==== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 B, Holtevn. 46B ====
Utskilt 2010 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sykepleier ''Lise-Gro Moore'', f. 1964.

=== Bruksnr. 32. Holtevn. 48 ===
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til snekker ''Magnus Skjauff''.

=== Bruksnr. 33. Holtevn. 50 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Paul Gydesen''.

==Husmenn==
Husmenn, [[Nordre_Holt#Husmenn_p.C3.A5_Holt-g.C3.A5rdene|se slutten av Nordre Holt]].

Gravdal

2026-03-04T19:14:15Z

HansAnders: /* Bruksnr. 9, Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre) */

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|200px|Gravdal]]Bnr. 1 ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.1942 m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, d.2019, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Åsen

2026-02-27T13:38:09Z

HansAnders: /* Bruksnr. 1 */

'''19 Åsen'''

(skyld mark 7.94).

'''Navnet''', som uttales å'sen, er vel ganske enkelt bestemt form av ås.

'''Bålag:''' Kjærås, Nesengen, Nedre Gjermundrød, Tunheim.

'''Skylden.''' Ble fra gammelt regnet for fullgård, enda den bare hadde 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1667-matrikkelen satt for halvgard, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 4 daler 3 ort. 1888 og 1904: 8 mark 19 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|4
|3
|9
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|1
|5
|4
|6
|
|28
|Sår 6 t, 
trær 2 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1 ½
|7
|
|6
|
|22
|1 skj.bl.korn, 
6 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|5
|
|
|
|
|6 t
|
|- valign="top"
!1820
|1
|1 à 2
|6
|
|
|
|
|5 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|7
|
|6
|
|
|⅛ t hvete, 
⅛ t rug, 
¼ t bygg, 
6 t havre, 
4 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|2
|11
|
|6
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t bygg, 
6 t havre, 
3 t poteter
|
|- valign="top"
!1875
|1
|2
|7
|3
|3
|1
|85 skpd.
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
⅜ t bygg, 
8 havre, 
3 t poteter
|6 
8 
8 
5 
5

|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1.
*1888: 1.
*1904: 1.
*1950: 3.

'''Antall personer.'''
*1711: 4.
*1801: 5.
*1845: 5.
*1865: 5.
*1891: 5.

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland, Har humlehage.
*1723: Middelmådig jordart, tildels skarplendt, ligger høyt. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
*1820: Havn til behov. Skog litt til salg. Tungvint og lider av vannflod.
*1865: Jorda av over middels beskaffenhet, tungbrukt, dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran og furu selges for 27 spd.

==Eiere==

I 1616 og i 1650 står Åsen oppført som krongods. I 1659 fikk Anders Madsen gården i pant av kronen, og i 1663 selger kongen Åsen til ham. Fra Anders Madsen gikk gården over til hans enke. Åsen gikk så inn i det jordegods som Madsen-familien avsatte til et legat for fattige, «Anders Madsens legat» (om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 339—40). Gårdens oppsittere var dermed leilendinger helt til 1902, da Åsen ble solgt til sjøleige. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

==='''Bruksnr. 1'''===

Den første oppsitter vi hører om er Lars, som bodde her i 1604; døde 1633. Jon, som antagelig var sønn av Lars, nevnes første gang 1611, da han vel har overtatt gården. Jon d. 1641; i 1633 hadde han mistet en datter.

Jons bror, Borger (Børger) Larssøn, som hadde bygslet Honerød ca. 15 år, flyttet nå hjem og overtok farsgården; d. 1667, 73 år gl. En sønn av Borger, Lars, kom til [[Rød]] (s. d.). Etter Borger overtok en annen sønn,

''Ellef Borgerssøn'' 1667—1708. D. 1708, 77 år gl. Ved overtagelsen hadde han nok vært farens medbruker en tid. Ellef var lagrettemann. Fikk 10 barn, hvorav iallfall 4 døde små. Hustruen Anne overlevde Ellef noen år. Deretter ble bygslingen overtatt av sønn

''Gunder Ellefsen'' 1711—31. F. 1664, d. 1731. Fikk bygselseddel av Mads Gregersen i 1711. G.m. Gullaug Pedersdatter, d. 1744, 69 år gl., søster av Gulbrand Pedersen Gravdal, Halvor Pedersen Gravdal og Hans Pedersen Øvre Gjermundrød (slekten var fra Flesberg, se [[Gravdal]], Bruk 1). 2 barn, hvorav sønnen Ellef vokste opp. I åra 1715—17 var det en vidløftig rettssak mellom Buar og Åsen ang. engstykket «Holmen», beliggende like ved Gjermundrøds kirkevei. Etter Gunders død hadde enken Gullaug bygslingen til 1738, da hun avstod den til sønn

''Ellef Gundersen'' 1738—72. F. 1715, d. 1794. Fikk bygselseddel i 1738 av Vincents Stoltenberg. G. 1739 m. Else Nilsdatter Rød, d. 1796, 84 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1741, se ndfr. 2. Idde, f. 1743, g. 1) 1761 m. Halvor Pedersen Ådne, f. 1733; 2) 1776 m. Halvor Andersen Heia, se [[Ådne]]. 3. Gunhild, f. 1749, g.m. Sivert Hansen Søndre Hellenes i Hvarnes. Ca. 1740 kom Ellefs moster Bodil (Bol) Pedersdatter og hennes mann Ole Olsen, som tidligere hadde hatt et bruk på [[Nordre Haugan]] (s. d., del B), flyttende hit til Åsen. De opprettet 1743 fletføringskontrakt med Ellef og bodde i Åsen til sin død; Bodil d. 1758 og Ole 1769. Ellef lånte i 1785 100 rdl. til Kristen Kristensen d.y. på Askjerød i Arnadal og noe senere 250 rdl. til Abraham Kristensen Møyland. Ved skiftet etter Ellef i 1794—95 sto boet i 475 rdl. netto. Ellef overlot i 1772 bygslingen til sønnen

''Hans Ellefsen'' 1772—1811. F. 1741, d. 1811, g. 1780 m. Edel Larsdatter, d. 1846, 87 år gl. Fikk bygselseddel 1772 av Anders Stoltenberg. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Nils, f. 1781, d. ca. 1805. 2. Else Marie, f. 1791, se ndfr. Etter Hans' død ble bygslingen overtatt av enken ''Edel Larsdatter''. Neste leilending ble, ved bygselsbrev fra Anders Madsens legat tgl. 1829, svigersønnen

''Kristen Kristensen 1829—67''. Var tambur, kom hit fra Askjem. F. ca. 1780, d. 1867, g. 1811 m. dtr. av foreg. bruker, Else Marie Hansdatter, f. 1791, d. 1869. 2 barn: 1. Kristen, f. 1811, d. 1837. 2. Helene, f. 1821, se ndfr. Etterat enken hadde hatt bygslingen et par år, gikk denne ved bygselsbrev fra Madsens legat tgl. 1870 over til datteren

''Helene Kristensdatter 1870—98''. F. 1821, d. 1898, ug. Etter hennes død ble det holdt auksjon over løsøret på gården. Det går ennå frasagn i bygda om denne auksjonen, som visst varte i flere dager, og om de mange fine gamle ting som da ble solgt. Siste leilending i Åsen var
[[Fil:219.001.Helene.jpg|200px|thumb|left|Helene Åsen]]
[[Fil:219 1Åsen.jpeg|mini|200px|Åsen. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO]]
''Mathias Kristiansen ca. 1899—1902''. F. 1864 i Nesengen, g.m. Elise Anette Olsdatter, f. 1869 på Byjordet i Arnadal. De fikk her i Åsen sønnen Kristian, f. 1900, som senere hadde Bjuerødrønningen (se Bjuerød, bnr. 3, hvor videre opplysninger om familien finnes). Ved skjøte tgl. 1902 fra bestyreren i Madsens legat ble gården for kr. 10 600 solgt til

''Anton Kolkinn 1902—42''. F. 1877, d. 1942, g. 1909 m. Klara Elise Iversdatter Skarsholt, f. 1881, d. 1945. 4 barn: 1. Ingrid, f. 1909, har vært hushjelp og husholderske. Bor nå på Bokemoa i Stokke; ug. 2. Abraham, f. 1913, se ndfr. 3. Else, f. 1917, g.m. verkstedsarb. Ragnvald Gjermundrød, f. 1916; bopel Nøtterøy. 4. Ragna, f. 1919, g.m. bygg. m. Ralph Magnusdal fra Narverød, f. 1917; bosatt i Slagen.
[[Fil:019.001.001.jpg|200px|mini|Olga Kortgård ca. 1955.]]

I 1945 ble utskilt bnr. 2, i 1946 bnr. 3 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1945 fra Sandar skifterett ble Åsen for kr. 37 000 solgt til sønnen

''Abraham Kolkinn 1945—.'' F. 1913, d. 1997 ug.

''Ragnar Gjermundrød'' 1997–. F. 1952 i Tønsberg (se over); var g.m. Åslaug Nedrelid på Fjørtoft, f. 1951, datter av Albrekt Nedrelid, f. 1919 og Astrid Fjørtoft, f. 1918. Åslaugs barn: 1. Asle Rune, f. 1977; sambo m. Agnethe Skårbrevik - barn (Henrik, f. 2010; Elias, f. 2013; Marthe, f. 2014.) 2. Elise Kristin, f. 1982, g.m. Jan Erik Dyb - barn (Åselill, f. 2007, Ambjørg Kristina, f. 2009). 3. Åsmund, f. 1987, sambo m. Ragnhild Christin Utne Askeland - barn (Ida, f. 2000; Bjørn, f. 2024).
Ragnar som er skipsingeniør arbeider i Norge og i Polen og bygger kraner til Norske Oljeplattformer. Han har bodd på forskjellige plasser i Norge og i Ålesund i 1986-2001. Flyttet da til gården og har bygd to nye kårhus på den gamle tomta hvor hovedhuset tidligere sto på gården og der hvor Tønsberg Turn bygde klubbhytte, som nå er revet. Han giftet seg på nytt med Jolanta Bogoslawa Bielecka. Ingen barn.

Bnr. 1 har ca. 140 mål jord og ca. 300 mål skog. Hage med plommetrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Fiskerett i Askjemvannet. Tunet lå tidligere høyt oppe med skog rundt om, men da hovedbygningen brant for ca. 45 år siden, ble alle husene oppsatt fra nytt nede på den flate innmarken. I gammel tid gikk utveien opp fra nord ved Møylandhagen; den var svært bratt og ble kalt «Huestupe». Senere er veien lagt om to ganger, sist sønnenom fjellet. Det nye våningshuset bygd 1936, uthuset 1937. Gården har silo. Vann lagt inn med trerør i 1944. Hadde hestevandring til for 40—50 år siden, da ble elektrisk motor anskaffet. Tidligere treske- og rensemaskin.

'''Marknavn:''' Nord for uthusene et sted som kalles «Brænnvinsroæ»; det fortelles at grannene byttet julebrennevinet sitt der.

'''Antikviteter:''' 3 gl. bøker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

Gården har vært forpaktet siden 1945. Forpaktere har vært: Arne Hoel, Engebret Kortgård, Reidar Andersen, Trygve Sigbjørn Furuset, Ole Jonsrud (siden 1961).

Midt på 1950 tallet var ''Engebret Kortgård'' forpakter her. Se [[Løverød]] bnr. 4.

''Ole Johnsrud'' 1961-1982. F. 1929 i Botne, d. 1994. Han var sønn av Christoffer Jonsrud, f. 1892 og Jorån(Jøran) Olsdtr Bernaas, f. 1889. Han ble g. 1953 m. Sigrid Dahlen, f. 1933 i Botne, datter av Ola Dahlen, f. 1906 og Hedvig Grønvold, f. 1912. Barn: 1. Christoffer, f. 1954. 2. Irene, f. 1955. 3. Eva, f. 1957. 4. Tove, f. 1961. 5. Vibeke, f. 1963. 6. Morten, f. 1965. 7. Leif Espen, f. 1967, d. 2012.

====Bruksnr. 1 Festetomter for hytter, fnr. 1 - 65====

Bortfestet av ''Abraham Kolkinn'' fra bnr.1 i perioden fra 1962 til 1976.

23.01.1997 - Overtatt av ''Ragna Magnusdal og Else Gjermundrød''.

16.07.1997 - Overtatt av ''Ragnar Gjermundrød''.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Det var kuer til 1955. Under Ragnars tid har dyrket jord økt til 111, da ei stor åkerøy ble fjernet og tillater pløying kant i kant, samt at bnr. 3 er kjøpt tilbake og deler av den blir pløyd. Skogen er på 391 da, hvorav det er 63 betalende hyttetomter. 4 nye hytter har grunneier bygd. Vann og kloakk er gravd til alle hyttene, som pumper kloakk til Andebu Sentrum når de melder seg på. Traktor ble kjøpt 1997 og Valtra 2010.

* '''Bygninger:''' Nytt våningshus ble bygd 1936 da det gamle brant, og gården ble da flyttet nærmere veien. 1.ste etasje ble utleid til forpaktere. Driftsbygning ble bygd 1937 og omfattende renovert før den brant ned i 2018. Nytt ble bygd opp i 2019 med 3 store porter og blir brukt til redskapshus, tørking av ved samt utleie til campingbiler. Dobbel garasje ble bygd ca. 1995.

===Bruksnr. 2, Trollhaugen (areal 1,4 mål)===

Utskilt 1945 fra bnr. 1 og solgt til ''Nøtterøy og Slagen K.F.U.K''. Senere solgt til ''Tønsberg Turnforening'', som i 1975 solgte til ''Gudlaug Olsen''. Videresolgt til ''Ingolf Kristiansen 1978''.

===Bruksnr. 3, Trollhaugen II (areal 4,1 mål)===

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til ''Nøtterøy og Slagen K.F.U.K.,'' som 1950 solgte til ''Tønsberg Turnforening''.

===Bruksnr. 4, Trollhaugveien 23 (areal 4,7 mål)===

22.06.1954 - Overdratt til ''Sigrid Johnsen''

02.09.2004 - Solgt fra Sigrid Johnsen til ''Wenche Hestad''

Tidligere bruksnr. 5 og 6 er sammenføyd 1986/1987 med bnr.4.

Bnr. 8 er også sammenføyd med bnr. 4.

===Bruksnr. 7, Trollhaugveien 45 (areal 1,3 mål)===
27.06.1984 - Overdratt til ''Gunder Krogseth''

26.02.1997 - Overdratt ''Kanda Krogseth''

26.02.1997 - Solgt ''Kai Glenn Istad''

06.07.1998 - Solgt til ''Glenn Huseby''

04.10.1999 - Solgt til ''Per Tormod Slinning og Lillian Slinning''

Bnr. 9 er sammenføyd med bnr. 7.

===Bruksnr. 10, Trollhaugveien 47 (areal 1,7 mål)===
Nov. 1956 - Overdratt til ''Asbjørn M. Rønning''

Sept. 1960 - Overdratt til ''Ove Madsen''

26.10.1965 - Overdratt til ''Alf O Kristensen Larsen''

28.01.2015 - Overdratt til ''Asbjørg Andrea Larsen''

28.01.2015 - Overdratt til ''Britt Margrete Morisbak''

23.07.2021 - Overdratt til ''Tom Andersen og Unni Marie Andersen''.

===Bruksnr. 11, Trollhaugveien 47 (areal 1,0 mål)===
Juni 1959 - Overdratt til ''Karin Hansen''

21.09.1988 - Overdratt til ''Kjell Vaal''

24.05.2002 - Overdratt til ''Marianne E Vaal Juhlin, Hege Vaal og Line Vaal Bjønnes''

24.05.2002 - Overdratt til ''Hege Vaal''

'''Bruksnr.12 ''' er sammenføyd med bnr.1

===Bruksnr. 13, Bjørkebo (skyld 2 øre)===
Juli 1958 - Overdratt til ''Ingolf Holme, Ole Gallis og Reidar Hagen''

Des. 1964 - Overdratt til ''Bjørn Christensen og Robert Christoffersen''

4 kv. 1975 - Overdratt til ''Thora Lie Oppsahl''

29.10.1987 - Overdratt til ''Kari Hårseth''

'''Bruksnr. 14''' er sammenføyd med bnr.5

===Bruksnr. 15, Lyngåsen - (areal 0,9 mål)===
Okt. 1960 - Overdratt til ''Frede Engdahl''

Sept. 1964 - Overdratt til ''Herman Engdahl''

Juni 1971 - Overdratt til ''Frede Engdahl''

03.10.1972 - Overdratt til ''Ragnar Sjuve''

28.06.1985 - Overdratt til ''Kolbjørn Sveås''

21.11.1994 - Overdratt til''Ellen Sofie Askjem''

===Bruksnr. 16, Lyngåsen - (areal 0,8 mål)===
Okt. 1960 - Overdratt til ''Erling Haugland''

Aug. 1971 - Overdratt til ''Ragnar Sjuve''

30.07.1985 - Overdratt til ''Ellen Sofie Kasbo''

===Bruksnr. 17, Lyngåsen - (areal 0,4 mål)===
Sept. 1960 - Overdratt til ''Herman Engdahl''

Sept. 1964 - Overdratt til ''Thor Erling Hauland''

Aug. 1971 - Overdratt til ''Ragnar Sjuve''

===Bruksnr. 18===
er sammenføyd med bnr.4

===Bruksnr. 19, Lyngåsen - (areal 0,? mål)===
juli 1961 - Overdratt til ''Harald Ditmansen''

23.08.1985 - Overdratt til ''Bjørn og Erik Ditmansen''

===Bruksnr. 20, Fredly - (areal 1,3 mål)===
Febr.1965 - Overdratt til ''Thor Jonsrud''

Juni 1968 - Overdratt til ''Ove Madsen''

Aug. 1969 - Overdratt til ''Ola Børresen''

Okt. 1969 - Overdratt til ''Abraham Kolkinn''

16.10.1969 - Overdratt til '' Ola Ingemann Børresen''

02.05.1990 - Overdratt til ''Børre, Fred, William Børresen''

02.05.1990 - Overdratt til ''Tom Krømcke''

23.01.1997 - Overdratt til ''Else Gjermundrød og Ragna Magnusdal

11.02.1998 - Overdratt til ''Ragnar Gjermundrød''

09.06.1998 - Overdratt til ''Georges og Eldrid Helene Dahdji''

===Bruksnr. 21, Tussebu - Trollhaugveien 77 (areal 1,3 mål)===
Febr. 1965 - Overdratt til ''Karo Haug Hansen''

Jan. 1973 - Overdratt til ''Ragnhild Bærland og Kirsten Marie Gjerpen''

08.09.1988 - Overdratt til ''Solveig og Harald Hansen''

06.04.2021 - Overdratt til ''Elin Listrud''

===Bruksnr. 22, Fagerås - (areal 1,2 mål)===

25.03.1969 - Overdratt til ''Ove Madsen''

===Bruksnr. 23, Fjellbo - (areal 1,0 mål)===

Mars 1969 - Overdratt til ''Ove Madsen''

Okt. 1969 - Overdratt til ''Ola Børresen''

02.05.1990 - Overdratt til ''Børre, Fred og William Børresen''

02.05.1990 - Overdratt til ''Tom Krømcke''

09.06.1998 - Overdratt til ''Georges og Eldrid Helene Dahdji''

===Bruksnr. 24, Åsenstranda 29 (areal 4,0 mål)===

20.03.1969 - Overdratt til Andebu Kommune for bading og friluftsformål.

Furuholmen og Nesengen

2026-02-02T17:06:06Z

HansAnders: /* Bruksnr. 2, Nesengen (skyld 25 øre) */

'''24. Furuholmen og Nesengen'''

Furuholmen og Nesengen hørte tidligere til Stokke tinglag, og ble først ved resolusjon av 14/5 1864 overført til Andebu. Vi tar imidlertid her med hovedtrekkene av de to bruks historie også før den tid.

Begge lå fra gammelt under Buar i Arnadal, som igjen lå under Fossnes. Buar ble visstnok ikke ryddet før først på 1600-tallet. I 1630 skal ''Erik Askjem'' ha brukt Nesengen. I 1706 sies Furuholmen og Nesengen å være «engestykker» under Buar. Men snart blir de betenget som husmannsplasser. I de første tiår av 1700-tallet synes Buar, Buarjordet, Furuholmen og Nesengen samlet å ha vært brukt av én og samme husmann; i 1700 ''Jakob Gulbrandsen'', i 1729 ''Helge Halvorsen''.

Furuholmen ble i slutten av 1700-tallet og fram til 1809 brukt av husmennene på Buar, bortsett fra en del som ble drevet av husmannen i Nesengen, ''Ketil Svendsen''. Se videre bnr. 1.

I Nesengen døde 1750 ''Fredrik Andersen'', 56 år gl. Han hadde en sønn Erik, om hvem det i 1748 heter at han er «gevorben soldat».

Ca. 1760 må det ha bodd to familier her. Den ene er ''Kristoffer Olsen'' med sin hustru Viveke Larsdatter; de fikk 1762 sønnen Lars. Må ha flyttet vekk ganske snart.

Den andre en ''Ketil (Kittil) Svendsen'', visstnok en innflyttet døl, som er husmann her fra ca. 1760 til 1809, da han døde, 89 år gl. G. 1753 m. Anne (Ane) Olsdatter fra Stigen (Døvle), d. 1807, 84 år gl. De hadde først vært på Askjemplassen noen år. 9 barn, hvorav 4 døde små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1753, g.m. Hans Andersen på pl. Janholt, Konnerud. 2. Anne Tonette (Antonette), f. 1754, g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland; de ble husmannsfolk i Pipenholt (Nordre Trollsås), s. d. 3. Gunhild, f. ca. 1758, d. 1790, ug. 4. Mari, f. 1760, g. 1790 m. em. Johannes Olsen; de kom til Elta u. Huflåtten i Arnadal. 5. Svend, f. ca. 1767, d. tidlig. Ketil brukte også en del av Furuholmen. Han hadde på slutten en fostersønn, Isak Larsen, brorsønn av hustruen Anne. Boet etter Ketil viste 25 rdl. netto.

I 1809 solgte eieren av Buar (og Fossnes) Kristian Rikard Nygaard, Furuholmen og Nesengen til Hans Pedersen Øvre Gjermundrød; se ndfr., henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2. Skylddeling ble holdt 18/9 1809, og de to utskilte parter ble vurdert å utgjøre ¼ av hele Buar, dvs. 7 skinn, hvorav Furuholmen ble satt til ⅔ ( 4 ⅔ skinn) og Nesengen ⅓ (2 ⅓ skinn).

===Bruksnr. 1, Furuholmen (skyld 60 øre)===
'''Eiere og brukere'''

''Hans Pedersen Gjermundrød'' (personalia, se Ø. Gjermundrød) hadde Furuholmen 1809—12. Deretter gikk bruket flere ganger i handelen; de følgende eiere var:

''Kristoffer Mathiassen Solli'' (Sandar) 1812—14, ''Mikkel Bentsen'' 1814—15, personalia, se Svindalen (de to siste hadde også Bruk 2 på Øvre Gjermundrød), deretter ''Søren Reiersen'', som i 1819 solgte Furuholmen til ''Hans Olsen Buar'' og ''Kristoffer Pedersen Dyrsø''. Disse solgte i 1823 videre til ''Helge Olsen Nordby'', som bor her iallfall til ut i 40-åra. G.m. Karen Knutsdatter. Barn f. her: Else Marie, f. 1824, Kristian, f. 1826, Martin, f. 1829. Kristian ble konfirmert her 1842. I 1825 solgte Helge et jord- og skogstykke, ca. ¼ av eiendommen, til ''Jakob Simensen'', som kom hit fra Sukke i Andebu (s. d., hvor personalia finnes). Han og hustruen Helvig Mortensdatter (de hadde visst ingen barn) bodde her lenge utover; Jakob d. 1859, 70 år gl., og Helvig 1869, 86 år. Jakob var bror av Nils Simensen i Nesengen (se bnr. 2). Ca. 1860 blir Furuholmen kjøpt av

''Gullik Olsen'' ca. 1860—1909. Var fra Husland i Flesberg, Numedal. F. 1830, d. 1909, tømmermann, g.m. Maren Sofie Kristoffersdatter, f. 1827 i Arnadal, d. 1891. Barn: 1. Johan, f. 1861, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1863. 3. Ole Kristian, f. 1867. Etter Gulliks død ble gården overtatt av sønnen

''Johan Gulliksen'' 1909—16. F. 1861, d. 1916, skredder, g. 1900 m. Petrine Hansdatter fra Bergan i Skjee, f. 1875. Barn: 1. Peder Georg, f. 1901. 2. Hans, f. 1903. 3. Ole Martin, f. 1904. 4. Nils Kristian, f. 1907. 5. Jørgen Nikolai, f. 1913. Ved skifteskjøte tgl. 1918 ble gården solgt til ''Martin A. Rød'' og ''Ludvig Gallis'', som s.å. solgte videre til

''Anders Andersen'' 1918—41. F. 1879 i Gjerpen, d. 1959, g.m. Hanna Kaspara Hansen fra Skiptvedt i Østfold, f. 1880, d. 1971. 14 barn, hvorav 7 vokste opp (de 5 første f. i Porsgrunn): 1. Gotfred, f. 1898, d. 1919, ug. 2. Evy, f. 1902, d. 1980, g.m. gbr. Thorvald Buar, Arnadal, f. 1890, d. 1963. 3. Anders, f. 1910, d. 1992, skogsarb., g.m. Helene Hunsrød fra Skjee, f. 1912; bor i Stokke. 4. Hans, f. 1911, se ndfr. 5. Solveig, f. 1914, d. 1983, g.m. gbr. Sverre Larsen, Lingelem, Sandar, f. 1913. 6. Alvild (sønn), f. 1916 i Skotfoss, d. 1963, ug. 7. Inga, f. 1920, d. 2011, ansatt på «Tubefabrikken A/S», Sem, g.m. bygningsarb. Håkon Bråvold, f. 1920; bor Soltun. Anders solgte gården i 1941 for kr. 7000 til sønn

''Hans Andersen'' 1941—72. F. 1911, d. 1985, g.m. Gjertrud Hansen fra Arnadal, f. 1913, d. 1993. Barn: Reidar, f. 1939, d. 2001, maskinfører, g.m. Solfrid Andersen fra Stokke, f. 1957; bor i Ramnes. Hans Andersen kjøpte i 1930 også to parter av Årholt i Arnadal (gnr. 135, bnr. 12 og 21). Han forpaktet 1957—62 Nedre Gjermundrød. Andersen flyttet til Gravdal (gnr. 2, bnr. 4) og solgte 1972 Furuholmen til ''Jan A. Lønstad''. I 1974 solgt til ''Staten v/Fylkeslandbruksstyret''. I 1977 kjøpt av ''Fritz Dalby'', som bor i Stokke og har Furuholmen som tilleggsjord. Gården står nå øde og husene er forfalt.

[[Fil:024.001.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Furuholmen gnr.24 bnr.1]]

Gnr 24, bnr 1 er overdradd til ''Odd Jarle Stener Olsen'' og ''Berit Røed'' i 1987. Overdragelsen omfatter også e.d. i Stokke kommune. Gnr 24, bnr 1 ble overdradd fra ''Odd Jarle Stener Olsen'' og ''Berit Røed'' til

''Dan Hjorteseth'', ''Endre Løwe'' og ''Silje Hjorteseth'' i 2003. Overdragelen omfatter også e.d. i Stokke kommune. Andel av Gnr 24, bnr 1 ble overdradd fra ''Endre Løwe'' til

''Silje Hjorteseth'' og ''Dan Hjorteseth'' i 2010. Overdragelsen omfatter også e.d. i Stokke kommune.

'''Drift i tidligere tider.'''

I Furuholmen fødde de i 1865 1 ku og 2 sauer. De sådde ¼ t bygg (ga 4 fold), 1 ½ t havre (ga 3 fold) og satte 2 t poteter (ga 4 fold). 29 mål jord, skog bare til vedbrenne. Noenlunde tilstrekkelig havn. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungdyr, 1 sau. De sådde ⅝ t bygg, 2 ¼ t havre, 3 skålpd. grasfrø og satte 2 t poteter.

I 1865 var det på gården 5 personer, i 1875 4, og i 1891 3.

'''Oppdatering 2014 Bruksnr. 1 (skyld 60 øre).'''

Bnr. 1 har i følge gårdskart 29 mål fulldyrket jord, 106 mål produktiv skog og 9 mål annet bruksareal, til sammen 144 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

==='''Bruksnr. 2''', Nesengen (skyld 25 øre)===

'''Eiere og brukere'''

''Hans Pedersen Gjermundrød'' kjøpte Nesengen i 1809. Selgerens far, Lars Prebensen Vogn på Fossnes, hadde bedt om at de ikke måtte være harde mot husmannen, som var gammel (det var Ketil Svendsen, se ovfr.), og Hans hadde tilbudt ham et kammers på Gjermundrød. Imidlertid døde Ketil s.å.; husene (som var husmannens eiendom) og løsøret ble solgt ved auksjon. Hans Pedersen solgte straks etter Nesengen til ''Ellef Andersen Skatvedt'' (se d.g.).

''Kristoffer Rasmussen'' er eier og bruker av Nesengen ca. 1819—26. Var fra Aulesjord (se d.g., Bruk 2 b.a, hvor flere personalia finnes); kom hit fra Jonstang i Ramnes. I tillegg til de opplysninger som er gitt under Aulesjord skal nevnes at datteren Inger Marie ble g.m. Ole Olsen Myhre d.e. (se Myre, Bruk 1 b.b), og datteren Karen Olea ble 1826 g.m. Lars Sørensen Øvre Gjermundrød (se d.g.). Kristoffer solgte i 1826 Nesengen for 300 spd. til

''Nils Simensen'' 1826—62, bror av Jakob Simensen på Furuholmen (se ovfr.). F. ca. 1794, var fra pl. Rønningen u. Berg, d. 1866. Kom hit fra Damrønningen u. Vestre Hotvedt. G. 1) 1815 m. Kristine (Kirsti) Olsdatter, som tjente på Taranrød, f. ca. 1775, d. 1861. 1 datter, f. 1818 i Damrønningen, d. s.å. G. 2) 1862 m. Karen Hansdatter, d. s.å. Nils kjøpte i 1851 også Gjermundrød-rønningen (Nedre Gjermundrød, bnr. 2, s. d.), som siden har fulgt Nesengen. Han solgte i 1862 Nesengen til

''Kristian Jørgensen'' 1862—82. F. 1830 på Askjemplassen, d. 1882. G. 1857 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal, d. 1891. Barn: 1. Martine, f. 1858 på Askjem, g. 1893 m. styrmann Hans Kristiansen, f. 1864 på Herre-Skjelbred. 2. Johan, f. 1861, se ndfr. 3. Mathias, f. 1864. Etter Kristians død satt enken ''Anne Marie Larsdatter'' i uskiftet bo til sin død. Arvingene solgte i 1892 Nesengen og Gjermundrød-rønningen for tils. kr. 2600 til medarvingen

''Johan Kristiansen'' 1892—99. F. 1861, g.m. Mina Susanne Hansdatter fra Burvall (V. Skorge), f. 1865. 2 barn f. i Nesengen: 1. Agnes Martine, f. 1892, d. 1898. 2. Jenny Marie, f. 1894. Johan flyttet til Kverne i Arnadal og solgte Nesengen i 1899 for kr. 2500 til

''Anton Paulsen'' 1899—1945. F. 1869 på Østre Hotvedt, d. 1966, g. 1896 m. Nilla Susanne Olsdatter, f. 1872 på Vestre Hotvedt (Båhus), d. 1957. 9 barn: 1. Elise, f. 1896, g. 1921 m. Kristian Hagen, f. 1895; de kom til Kullerød (se Andebu pgd., bnr. 9). 2. Ole, f. 1899, d. 1949, g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899, d. 1978; forpaktet 1929—35 Tunheim (Askjem, bnr. 10, s. d., hvor personalia finnes), senere V. Flåtten og Øvre Gjermundrød, bnr. 3 og 4 (s. d.), til 1946; flyttet så til Klavenes i Sandar, hvor de døde. 3. Gunhilde, f. 1900, d. 1983, g.m. Kristian Anton Johansen, Nordre Freste i Ramnes (d. 1975); kom til Tørkopp på Nøtterøy. 4. Kaja, f. 1901, d. 1976, g.m. gbr. Lorentz Kristoffersen Nordre Velle i Slagen, f. 1888. 5. Nils, f. 1903, d. 1992, hvalf., g. 1931 m. Ester Nikoline, f. 1910 i Våle, dtr. av Ellef Valmestadrød (se d.g.); bopel Barkåker. 6. Astrid Pauline, f. 1905, d. 1954, g.m. gbr. Nils Bjelland i Sem, f. 1892, d. 1972. 7. Sigrid, f. 1908, d. 2007, g. 1927 m. fyrbøter Sigurd Alexander Johnsen, f. 1887 i Halden, d. 1954; bosatt på Sem. 8. Halfdan, f. 1910, se ndfr. 9. Ragnhild, f. 1913, d. 1976, g.m. verkstedarb.[[Fil:024.002.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Nesengen gnr.24 bnr.2]] Håkon Gjelstad fra Stokke, f. 1902, d. 1961 (ved trafikkulykke); bosatt Melsom. Anton Nesengen solgte eiendommen i 1945 for kr. 9000 (hvorav for løsøre kr. 1000) og opphold for livstid (5-årig verdi kr. 1000) til sønn

''Halfdan Nesengen'' 1945—1987. F. 1910, d. 1999, g. 1945 m. Liv Borgny Kalleberg, f. 1925 i Oslo, d. 2014. Barn: Leif Henry, f. 1946, d. 2022, sjøm., g.m. Inger Marie Isaksen fra Nøtterøy, f. 1948. I 1947 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 3 og 4, i 1949 bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Eiendommen ble overtatt av sønnen

''Leif Henry Nesengen'' 1987-2016.

''Lars-Eirik Lekven'' og ''Lizbeth Lekven'' 2016-2018.

''Knut Erik Hovelstad'' og ''Merethe Gallis'' 2018-.

'''Drift i tidligere tider.'''

I 1865 fødde de i Nesengen 1 ku og 1 sau. De sådde ⅛ t hvete (ga 4 fold), ⅛ t bygg (ga 6 fold), 1 t havre (ga 3 fold) og satte 1 t poteter (ga 5 fold). 20 mål jord, skog bare til halvt vedbrenne. Tilstrekkelig havn. I 1875 hadde de 2 kuer og 2 ungdyr. De sådde ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 ½ t poteter. I 1865 var det i Nesengen 6 personer, i 1875 5 og i 1891 5. — I senere år har det ikke vært besetning i Nesengen.

'''Oppdatering 2012 Bruksnr. 2 (skyld 25 øre).'''

Bnr. 2 har i følge gårdskartet 7 mål beitemark, 58 mål produktiv skog og 13 mål annet bruksareal, til sammen 78 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

===Bruksnr. 2, festenr. 1===

===Bruksnr. 2, festenr. 2===
Gnr 24, bnr 2, fnr 2 ble overdradd fra ''Unni Klausen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2006. Salget omfatter også Gnr 24, bnr 20.

===Bruksnr. 2, festenr. 3===
Gnr 24, bnr 2, fnr 3 ble overdradd til ''Synnøve Liverød'' i 1988.

===Bruksnr. 3, Solas (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1947 og solgt til ''Oskar Ruvang''. Brukes som hytte. Eiendommen ble i 1984 overdradd til

''Tormod Ruvang''. Eiendommen ble overdradd fra ''Tormod Ruvang'' til

''Gro Ruvang'' i 2010.

===Bruksnr. 4, Lyngkollen (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1947 og solgt til ''Harald Larsen''. I 1969 solgt videre til ''Leif Pedersen''. Hytte.

Eiendommn ble i 2011 overdradd fra ''Leif Pedersen'' til ''Gerd Pedersen''. Overdragelsen omfatter også Gnr 24, bnr 17.

===Bruksnr. 5, Soltun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Jørgen Aas''. I 1974 overtatt av ''Hildur Aas'', i 1977 av ''Svein Jørgen Aas''. ''Petter Aas'' overtatt i 2021. Hytte.

===Bruksnr. 6, Nesodden (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Arthur Wegger''. Hytte. Eiendommen ble overdradd fra ''Arthur Wegger'' til

''Ragnhild Karoline Jacobsen'' og ''Leif Nedreberg'' i 1988. Andel av bnr 6 ble overdradd fra ''Ragnhild Karoline Jacobsen'' til

''Leif Nedreberg'' i 1988. Eiendommen ble overdradd fra ''Leif Nedreberg'' til

''Eva Danielsen'' i 2001. Gnr 24, bnr 6 ble i 2014 solgt fra ''Eva Danielsen'' til

''Odd-Erik Helgesen''.

===Bruksnr. 7===
Eiendommen ble overdradd til ''Odd Lund Andersen'' i 1961.I !996 ble eiendommen overdrad fra ''Odd Lund Andersen'' til

''Astrid Lund Andersen''. Boligeiendommen ble i 2009 overdradd fra ''Astrid Lund Andersen'' til

''Hanne Wedum''.

===Bruksnr. 8===
Gnr 24, bnr 8 ble overdradd til '''Paal Wilhelm Klaveness'' i 1989.

===Bruksnr. 9 Nesengen 58 ===
Opprettet 7/5-1963 fra bnr. 2.

''Erik Steen-Hansen'' - 1979. Overdratt til sønnen

''Jon Erik Steen-Hansen'' 1979-. Overdragelsen omfatter også bnr. 18.

===Bruksnr. 10===
Eiendommen ble i 1964 overdradd til ''Håkon Skjelland''.

===Bruksnr. 11===
Eiendommen ble i 1966 overdradd til ''Nils Olaf Wilhelmsen''. Eiendommen ble i 2009 overdradd fra ''Nils Olaf Wilhelmsen'' til

''Marit Nesttun Reigstad'' og ''Oddvar Ruud''.

===Bruksnr. 12===
Gnr 24, bnr 12 ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1970. Boligeiendommen ble i 1995 overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Heidi Susanne Nesengen Kamfjord'' og ''Roger Bjørkmo''. Andel av eiendommen ble overdradd fra ''Roger Bjørkmo'' til ''Heidi Susanne Nesengen Kamfjord'' i 1996.

===Bruksnr. 13===
Gnr 24, bnr 13 ble overdradd til ''Eva Lillian Haug'' i 1985. Eiendommen ble overdradd fra ''Eva Lillian Haug'' til

''Elisabeth Sæther'' i 2009.

===Bruksnr. 14===
Gnr 24, bnr 14 ble i 1974 overdradd til ''Hobrack Hermann''. Eiendommen ble i 1999 overdradd fra Hobrack Hermann til

''Lissi Kaggerud Hobrack'' og ''Siegfried Hobrack''.Andel av eiendommen ble i 2014 overdradd fra ''Lissi Kaggerud Hobrack'' til

''Siegfried Hobrack''.

===Bruksnr. 15===
Gnr 24, bnr 15 ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1989. Overdragelsen omfatter også Gnr 24, bnr 16.Eiendommen Gnr 24, bnr 15 ble overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Åse Kjærås'' i 1996.

===Bruksnr. 16===

===Bruksnr. 17===

Gnr 24, bnr 17 ble overdradd til ''Leif Pedersen'' i 1975. Gnr 24, bnr 17 ble i 2011 overdradd sammen med gnr. 24 bnr. 4 fra ''Leif Pedersen'' til

''Gerd Pedersen''. Bruksnr. 17 følger etter dette bnr. 4.

===Bruksnr. 18===
Utskilt fra bnr. 2 i 1978.

Gnr 24, bnr 18 ble i 1979 overdradd til ''Jon Erik Steen-Hansen'' sammen med gnr. 24 bnr. 9. Bnr. 18 følger bnr. 9 senere.

===Bruksnr. 19===
Gnr 24, bnr 19 ble overdradd ''Agnes Othilie Andersen'' i 1987. Eiendommen ble overdradd fra ''Agnes Othilie Andersen'' til

''Anne-Marie Rønnaug Andersen'' i 1994. Overdragelsen omfatter også eiendom i Tønsberg kommune. Gnr. 24 bnr. 19 ble
overdradd fra ''Anne-Marie Rønnaug Andersen'' til ''Nasjonalforeningen For Folkehelsen''. Tomten ble overdradd fra ''Nasjonalforeningen For Folkehelsen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2008.

===Bruksnr. 20 Nesengen 78===
Andel av Gnr 24, bnr 20 ble overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2007. Andel av bnr. 20 ble overdradd sammen med gnr. 2 festenr. 2 fra ''Unni Klausen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' 2006-2014.

12.11.2014 - Solgt til ''Asbjørn Fagernes''.

28.01.2022 - Solgt til ''Cato Signebøen'' og ''Liss Harriet Hansen.'' Omfatter også gnr. 413/108 i Stokke.

===Bruksnr. 21 Nesengen 30 B - (2 mål)===
Utskilt tomt fra bnr. 2 i 2016 og i 2018 bygget bolighus av

''Leif Henry Nesengen''.

===Bruksnr. 22 Nesengen 54 - (1,6 mål)===
(Utgått festenr. gnr. 224, bnr.2, festenr. 3)

''Synnøve Liverød'' 1988-.

===Bruksnr. 23 Nesengen 43 - ( 4,1 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2018.

Solgt i 2016 fra Leif Henry Nesengen til

''Lars-Eirik Lekven'' og ''Lizbeth Lekven'' som selger i 2018 til

''Knut Erik Hovelstad og Merethe Gallis''. De kjøper bnr. 2 s.å. og selger 08.11.2018 til

''Jan Kristian Bredo Larsen''.

Skjeau

2026-01-23T11:56:13Z

HansAnders: /* Bruksnr. 18, Fredheim. */

'''92 Skjeau'''

''Navnet'' uttales ''sjö'u'' (med to stavelser og svært åpen ø) og skrives 1593 Skiede, 1605 Skedog, 1612 Skeedugh, 1649 Skieouff og Skeøuff, 1668 Skeoff, 1723 Skeeouf, 1801 Scheauf, 1865 Sjauff, 1888 og 1904 Skjeau (Norges Matrikel). Den opprinnelige form har sannsynligvis vært ''Skeiðhaugr'' «haug hvor det har vært kappløpsbane, idrettsplass». Sognenavnet ''Skjee'' (utt. sjøe) i Stokke har antagelig samme opphav.

Underbrukene Nordre og Søndre ''Loftsbøen'' skrives 1661 Laasbøen, senere på 1600-tallet mest Lobsbøen, sjeldnere Loftsbøen, 1723 Lobsbøen, 1726 Lofsbøen. Navnet kjennes ennå idag og uttales ''lå'sspen''. Den opprinnelige form har nok vært ''Loptsbørinn''. Første ledd kan være enten mannsnavnet ''Loptr'' eller også ''lopt'' «loft»; i siste fall betyr navnet «gård med loft (bygning i to stokkverk)», og denne forklaring er vel den rimeligste.

Underbruket ''Fekja'' (uttales ''fékjæ'') skrives Fittie både på 1600-tallet og utover i 1700-tallet. Den opprinnelige form er ''Fitjar'', flertall av ''fit'' «frodig gressmark, særlig ved sjø eller elv». Navnet finnes også i Hedrum.

''Bålag'': Bøen, Hundsrød, Skaug, Nes og Kleppan.

I 1600-åra treffer vi Skjeau som én stor gård, sammensmeltet av 3-4 bruk. Samlet gammel skyld for alt sammen var 1 skpd. 13 lispd. ½ bismerpd. korn og 2 bpd. 8 mk. smør. Den fordelte seg slik:

Hovedbølet Skjeau ..................... 16 lispd. korn

Nordre Loftsbøen ...................... 9 lispd. ½ bpd. korn

Søndre Loftsbøen ...................... 6 lispd. korn

Fekja ................................. 2 bpd. 8 mk. smør og 2 lispd. korn

Iflg. L. Berg må vi opprinnelig ha hatt 3 gårder her: Skjeau, Loftsbøen og Fekja. Så er Loftsbøen blitt delt i to bruk. Endelig er hele grenda slått sammen til én gård. Men vi har ingen kildeopplysninger om når dette har skjedd eller om årsakene til denne utvikling.

Ved matrikuleringen i 1667 beholdt hovedbølet sin tidligere skyld, men på underbrukene ble den satt noe ned:

Skjeau ................................ 16 lispd. tunge

Nordre Loftsbøen ...................... 7 lispd. tunge

Søndre Loftsbøen ...................... 5 lispd. tunge

Fekja ................................. 1 ½ bpd. smør og 2 lispd. tunge.

Skjeau, som selvsagt var fullgård, fikk da i samlet ny skyld 1 ½ skpd. tunge og 1 ½ bpd. smør. 1838: 9 daler 2 ort 14 skill. 1888 og 1904: 20 mark 15 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|11
|3
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|12
|5
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2 ½
|13
|
|8
|
|40
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
13 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1820
|1
|3
|12
|
|
|
|
|10 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
(+ 2 
plasser)
|3
|14
|
|10
|1
|
|1 t bygg, 
22 t havre, 
8 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
(+ 2 
plasser)
|4
|15
|
|13
|3
|164 skpd.
|1 ⅞ t hvete,
⅝ t rug,
1 ⅜ t bygg, 
16 ½ t havre, 
7 t poteter
|5 à 6 
6 à 8 
3 ½ à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2
(+ 2
plasser)
|4
|14
|8
|17
|1
|
|⅞ t hvete, 
⅝ t rug, 
2 ⅜ t bygg, 
19 ¼ t havre, 
47skålpd. grasfrø, 
14 t poteter
|
|}

''Matrikulerte bruk''.

* 1838: 2
* 1888: 4
* 1904: 5
* 1950: 14

''Antall personer''.
* 1711: 4
* 1801: 17
* 1845: 19
* 1865: 19
* 1891: 28

''Andre opplysninger''.
*1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage has.
*1723: Skog til husfornødenhet og sagtømmer. Fehavn hjemme.
*1820: God havn. En stor del skog til salg.
*1865: Tilstrekkelig havn til besetningen. Jorda av god eller middels kvalitet. Lider meget av vann. Skog til husbehov, og kan av skogsprodukter av gran, furu og bok årlig selges for i alt 120 spd.

Skjeau sees i 1660-åra å være utlagt til ''offisersgård'' og nevnes som ''dragonkvarter'' i 1720-åra.

'''Sag og kvern.'''

''Skjeau-saga'' nevnes allerede i 1612 med en skur det året på 420 bord. I de følgende år fram til 1636 varierer skuren mellom 240 og 360 bord, men i 1643 er den nede i bare 60 bord. Senere stiger den igjen; i åra 1661 og 62 skjæres tils. 1320 bord. I 1681 ble sagfossen særskilt taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 fikk Skjeau-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilling på 720 bords årlig skur. Skuren holdt seg omtrent på dette nivå også utover i 1720-tallet, med mindre sprang opp og ned. I 1780 ble bevillingen fornyet, også nå med 720 bords årlig skur.

I 1816 holdtes ''besiktelse'' av saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk som gir tilstrekkelig vann høst og vår, men av kort varighet. Når snøen er borte, er det slutt med vassdraget, heter det. Skuren varierer derfor meget fra år til år. Skogen er god og av betydelig vidde, men i siste år sterkt medtatt. Da fremmed tømmer ikke leveres hit, og vassdraget er ustadig, kan skuren pr. år bare settes til 10 tylfter tømmer, uttaler lagrettet. Skjeau-saga ble brukt til 1939.

Skjeau hadde ei lita ''bekkekvern''; den nevnes første gang i 1628. I 1668 heter det at Skjeau har «en ringe bekkekvern til husets maling». Og i 1723 at gården har «en flomkvern til husfornødenhet», men vassdraget er ikkun ringe; damstokken ligger på gårdens egen grunn. I 1770 sies at kverna har 1 par steiner, de maler «noe for seg selv» og skal betale 16 skill, i årlig avgift. Kverna var i bruk til ca. 1870.

__TOC__

==Eiere==

Hovedbølet synes å ha vært selveiergods 1600-tallet igjennom. Når det gjelder underbrukene, så tilhørte fra gammel tid 1 bpd. smør (snaut halvparten) i Fekja St. Olavs-klostret i Tønsberg; etter at klostrets gods var inndratt under kronen, oppførtes denne parten under Tønsberg lens krongods fram til 1670-åra, da den gikk over til grevskapet. Av resten av Fekja eide i 1624 Sebjørn Myre i Ramnes (som siden kom til Sjue i Høyjord) størsteparten, 1 bpd. 2 mk. smør, mens Peder Gjennestad i Stokke hadde 1 ½ mk. Samtidig eide Jakob Heian og Håvard Bø i Ramnes hver 3 lispd. tunge i Nordre Loftsbøen. Senere på 1600-tallet erverver oppsitterslekten mer av restpartene på underbrukene, men oppsplittingen på smålodder blir etter hvert svært stor. I 1661 var f.eks. eierforholdet slik:

Oppsitteren Kristen og Skjeau
>
Paul Tanums arvinger
>
16 lispd. tunge

Oppsitteren Kristen

6 lispd. ½ bpd. tunge

N. Loftsbøen
>
Paul Tanums arvinger
>
3 lispd. tunge

Mari Årholt

2 lispd. tunge

S. Loftsbøen
>
Peder Anholt
>
2 lispd. tunge

Nils Skjelland

2 lispd. tunge

1 bpd. 8 mk. smør,

Oppsitteren Kristen
>
½ lispd. Tunge.

Kronen
>
1 bpd. smør.

Paul Tanums arvinger,

Fekja

Peder Fon,

Halvor Gjerla, hver
>
½ lispd. tunge.

De aller fleste av de her nevnte, muligens alle, tilhører Skjeau-slekten. I 1670— 80-åra sprer småpartene seg videre til bønder på Østre Høyjord, Ruelsrød, Store Fon, Otterstad og Oppsal i Lardal, Bakke i Våle, Furu i Strømmen og Stavnum i Stokke. Samme oppsitterslekt fortsetter også utover i 1700-tallet, og alt før århundreskiftet ser vi at oppsitterne begynner å løse inn småparter. I 1711 løser brukeren inn betydelige lodder fra sine søsken, likeså 1734 fra en rekke loddseiere. I 1751 erverves så grevskapets 1 bpd. smør i Fekja, slik at oppsitteren da står som selveier både av hovedbølet og av alle tre underbrukene. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Vi kjenner ikke til oppsitternavn før ca. 1600.

I 1593 og 1595 bor en enke her, i 1604 ''Søren'', året etter hans enke.

''Anders'' er oppsitter på Skjeau fra ca. 1610. Hans slekt skulle komme til å sitte på Skjeau sammenhengende helt fram til ca. 1900, altså nesten 300 år. Anders døde i 1651, men hadde nok gitt fra seg gården en god stund tidligere.

Sønnen ''Kristen Anderssøn'' overtok gården ca. 1640. Den ovenfor nevnte Paul Tanum må være hans bror og var viktigste medeier i gården. Foruten det meste av hovedbølet og parter i underbrukene eide Kristen (til ca. 1660) 9 ½ mk. smør i Løverød under Hanedalen. Kristen døde 1672, ca. 65 år gl. G. m. Barbro Andersdatter fra [[Øvre Skjelland]], d. 1680. Hadde minst 5 barn, hvorav et par døde små. 3 vokste opp: Simen, f. 1643, som var «svag», døde 1673; Jakob, f. 1645, se ndfr.; Marte, f. 1648, ble g.m. Erik Ruelsrøds yngste sønn Jens, f. 1647, og kom til å bo på Bakke i Våle, senere på Rostad i samme bygd.

''Jakob Kristenssøn'' 1672—89. F. 1645, d. 1689. G.m. Erik Ruelsrøds datter Anne, f. 1651. Av Ruelsrød-arven falt på hans hustru 17 mk. smør i Vestre Gallis og smålodder i Ruelsrød-fossen og i Kjærås. Hans viktigste medeiere i Skjeau var svogeren Jens Bakke og de to andre Ruelsrød-brødrene, som nå hadde arvet Årholt-parten. Jakob og Anne fikk 5 barn: 1. Sibille, f. ca. 1675, g.m. Lars Sivertsen Slettingdalen. 2. Kari, f. 1678, g.m. Hans Guttormsen Berg i Høyjord. 3. Kristen, f. 1680, se ndfr. 4. Erik, f. 1684, døde ung. 5. Barbro, f. 1687. Enken Anne giftet seg snart med

''Rasmus Ingebretssøn'' ca. 1690—99, sønn av Ingebret Kolkinn. Rasmus og Anne fikk 2 sønner, Jakob, f. 1691 og Ingebret, f. 1695, visstnok død som liten. Rasmus eide, foruten parter i Skjeau og dets underbruk, arvelodder i Kolkinn, Lefsrød i Ramnes, Sørby i Våle og Voll i Borre. Han døde 1699, bare 30 år gl. ''Anne'', som nå var blitt enke for annen gang, overtok foreløbig gården, som vel snart gikk over til sønnen av første ekteskap, Kristen Jakobsen. Anne døde 1709, 58 år gl.; hun var «en smuc quinde», heter det i kirkeboken. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 261 rdl., en betydelig sum dengang, og dertil hadde jo første kulls barn fått utskiftet farsarven tidligere. Og velstanden på Skjeau skulle komme til å vare lenge.

''Kristen Jakobsen'' ca. 1705—52. F. 1680, d. 1752. G.m. Live Olsdatter, d. 1774, 83 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Jakob, f. 1714, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1717, d. 1737. 3. Anne, f. 1722, d. 1777, ugift. 4. Erik, f. 1725, d. 1757 («druknet ved Vittingen, funnet igjen ved Blåland i Lardal»). 5. Abraham, f. ca. 1727, g. 1735 m. Edel Asgautsdatter Bøen, f. 1729 på Prestegården; de hadde gård på [[Herre-Skjelbred]] (se d.g., Bruk 2). 6. Isak, f. 1730, d. 1750. Kristen løste etter hvert ut sine søsken og samtlige øvrige lottseiere, slik at han ved sin død eide hele Skjeau med underbrukene; i tillegg hadde han i 1749 for 260 rdl. kjøpt 11 ¼ lispd. tunge i Herre-Skjelbred. Han ble en av prestegjeldets rikeste menn, og han lånte ut betydelige summer til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. Han døde brått i 1752, vel 71 år gl.; «han ble syk i kirken og døde samme aften», står det i kirkeboken. Ved skiftet etter ham sto boet i 1 161 rdl. netto, etter bygdas forhold en svær formue etter den tids pengeverdi. Enken ønsket at boets midler, bortsett fra 170 rdl., som hun forbeholdt for seg selv, skulle deles likt mellom de gjenlevende fire barn, sønnene Jakob, Erik og Abraham og datteren Anne, idet Anne etter brødrenes ønske skulle få samme lodd som de selv («være brodergild»). Av løsøret nevnes: 1 sølvbeger, vekt 12 lodd, 6 rdl.; 1 d°, vekt 7 lodd, 3 rdl. 2 ort; 1 sølvstøp, vekt 7 ½ lodd, 3 rdl. 2 ort; 1 d°, 4 rdl. 1 ort; 6 sølvskjeer, vekt à 2 ¼ lodd, 6 rdl. 3 ort 12 skill. Bøker: 1 postil, 1 salmebok, 1 Doctor Kingo m.fl. Ved skjøte av 1752 løste eldste sønn Jakob for 450 rdl. inn sine tre søskens lodder i gården, slik at han som sin far ble eier av hele Skjeau. Året etter opprettet han oppholdskontrakt med sin mor.

''Jakob Kristensen'' 1752-78. F. 1714, d. 1778, g. 1745 m. Anne Nilsdatter Herre-Skjelbred, f. 1722, d. 1799. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1746 på Skjelbred, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anders, f. 1748, bruker på Skjeau, se ndfr. 3. Nils, f. 1751, d. 1777. 4. Kari, f. 1754, g. 1779 m. Anders Ellefsen Bøen. 5. Anne, f. 1767, d. 1788, g. 1786 m. Kristoffer Kristensen Vestre Hallenstvedt, f. 1744, som kjøpte gård på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. Jakob solgte i 1752 parten i Herre-Skjelbred for 404 rdl. til broren Abraham. I 1764 lånte han 140 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i halve Skjeau. Ved skiftet etter Jakob ble gården taksert til 1 000 rdl., og boet sto i 918 rdl. netto; det var altså fortsatt velstand på Skjeau. Enken satt først et par år med gården, hvoretter eldste sønn Ole innløste de øvrige arvinger og panthaveren på Jerpekjønn og overtok gården.

''Ole Jakobsen'' 1780-89. F. 1746, d. 1789 (han kjørte gjennom isen på Tønsbergfjorden og druknet, ble funnet igjen året etter). Ole var forlovet med Marte Nilsdatter Nordre Sønset. I hans tid gikk det nok nedover med økonomien på Skjeau. Han lånte 1 120 rdl. av Mathias Føyn, kjøpmann og skipsreder i Tønsberg, som han leverte bord til fra Skjeau-skogen. Ved skiftet etter ham i 1789 sto boet i brutto 1 743 rdl., men netto i bare 332 rdl. Oles yngre bror Anders innvilget i å overta gården for 1 500 rdl. (skjøte utstedt s.å.) og fortsette leveringen av bord til Mathias Føyn, som var tilstede ved skifteforretningen. Oles forlovede, Marte Nilsdatter, opplyste at hun etter sin kjærestes død hadde hatt tilsyn med gården og derved hatt adskillige utgifter, såvel med skogshugst og bordskur som med arbeidsfolk og så videre, hvorfor hun påsto seg betalt med 40 rdl., som og arvingene tilsto henne.

''Anders Jakobsen'' 1789-1821. F. 1748, d. 1821. G. 1776 m. Anne Eriksdatter Huflåtten i Arnadal, f. 1756, d. 1830. Anders hadde først svigerfarens tidligere gård på Huflåtten. 5 barn ble født der: 1. Erik, f. 1779. 2. Ellen Sofie, f. 1780, d. 1802. 3. Anne Jakobea, f. 1782, g. 1801 m. Nils Åsmundsen Nes, f. 1767. 4. Kristen, f. 1785, d. tidlig. 5. Jakob, f. 1787, overtok gården, se ndfr. På Skjeau ble født 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6. Else Marie, f. 1797, g. 1819 m. gbr. Johan Kristensen Kleven (Kleiva) i Våle. I 1807 solgte Anders halve Skjeau for 1 500 rdl. til sønnen Jakob og beholdt resten til sin død. Ved skjøte av 1821 solgte enken til ham også resten for 800 spd. og opphold.

''Jakob Andersen'' 1807-48. F. 1787, d. 1848, g. 1819 m. Anne Dorthea (Dorte) Tollefsdatter Aulesjord, f. 1798, d. 1859. 6 barn: 1. Anne Sofie, f. 1820, d. 1832. 2. Elen Olea, f. 1822, g. 1841 m. gbr. Jakob Larsen Søndre Sønset, f. 1810. 3. Karen Andrea, f. 1825, g. 1850 m. gbr. Johan Jakobsen Vestre Hallenstvedt. 4. Anders, f. 1828, overtok bnr. 1 (se ndfr.). 5. Tollef (Tolli), f. 1832, overtok bnr. 3 (se ndfr.). 6. Anne Olea, f. 1836, g. 1860 m. gbr. Anders Mathiassen Bøen, f. 1832. Jakob lånte i 1821 av sin svoger Nils Åsmundsen Nes 214 spd. «rede sølv» mot pant i den ham 1807 hjemlede halvdel av gården, og s.å. 450 spd. av Norges Bank mot pant i den annen halvdel. I 1823 lånte han mot 2. prioritet ytterligere 400 spd. av samme bank, og i 1838 600 spd. av svigerfaren Tollef Andersen Skjeau. Jakob solgte i 1826 ¼ av Skjeau for 700 spd. til Tollef Andersen, som i 1839 solgte parten tilbake til Jakob for 600 spd. og opphold for seg og sin hustru av denne part. Ved skiftet etter Jakob i 1848 ble Skjeau delt, idet den ene halvdel (skyld mark 10,41) ble utlagt til sønnen Anders (se videre bnr. 1), den annen til enken Anne Dorthea Tollefsdatter (se videre bnr. 3). Også den gamle to-etasjes framhusbygningen ble delt, slik at sønnen Tollef fikk den del som var på sydsiden av midtgangen.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Nordre Skjeau (skyld mark 3,22)===

''Anders Jakobsen'' 1848—81. F. 1828, g. 1859 m. Sofie Kristoffersdatter Askjem, f. 1839. 5. barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Dorthea, f. 1860. 2. Ingvald, f. 1867, ugift arb., d. 1918 på Nesbryggen, Nøtterøy. 3. Hella Elise, f. 1869, g. 1893 m. gbr. Kristian Sigbrit Kristensen, Nordre Hesby i Sem, f. 1860 på Holtan i Stokke. 4. Anne Lovise, f. 1878. Anders Jakobsen sluttet 15/10 1875 kontrakt med grev Wedel Jarlsberg, hvoretter denne fikk rett til uthugst i 8 år fra nevnte tidspunkt. Anders var styremedlem i sparebanken 1871—76 og 1879-87 og medlem av forstanderskapet 1870-73. Han kjøpte gård på Oserød i Skjee og flyttet dit og solgte så i 1881 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 (Himbergenga u. [[Bøen]], s.d., som Anders hadde kjøpt i 1867) til

''Mathias Olsen Einarsrød'' 1881-1904. F. 1829 på Store-Dal, d. 1904 (ved en kjøreulykke), g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1835, d. 1908. De hadde tidligere i mange år hatt bnr. 1 på [[Einarsrød]] (s.d., hvor personalia finnes inntatt). I 1884 ble utskilt bnr. 2 (Stigen), s.d. Etter Mathias drev enken gården til sin død. Arvingene solgte i 1908 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 for tils. kr. 25 500 til gbr. og brukseier ''Karl Backe'', Botne, og overrettssakfører ''Th. Laurantzon'', Tønsberg. De skilte i 1911 ut bnr. 6 (skyld oppr. mark 4,64), skogstykket «Skjeaufskogen» (s.d.), beholdt dette og solgte i 1912 resten for kr. 15 000 til
[[Fil:092.001.Mannskap på seilskuta Picama.jpg|200px|thumb|left|Mannskapet på seilskuta «Picama» ca. 1890. Georgius Skjauff er nr. 2 fra venstre i øverste rekke]]
''Georgius (Gorgus) Hansen'' 1912—21 og 1933—41. F. 1872 på Tveitan, d. 1961. G. 1896 m. Josefine Nilsdatter Tveitan, f. 1875 på Gjelstad, d. 1956. Georgius var opprinnelig skipstømmermann og hadde først bnr. 4 på [[Tveitan]] (s.d.) og var deretter en tid i [[Einarsrød]] (s.d.). Barn: 1. Nils Kristian, f. 1897 på Tveitan, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord; de kom til Nedre [[Prestegården]] (s.d., hvor personalia er inntatt). 2. Grete Josefine, f. 1899 på Tveitan, g. 1920 m. Gullik Dokken, [[Herre-Skjelbred]] (s.d., bnr. 2, hvor personalia finnes). 3. Ingvald Anton, f. 1902 på Tveitan, se ndfr., bnr. 2 m.fl. 4. Hjalmar, f. 1905 i Einarsrød, overtok etter faren, se ndfr. 5. Anders Mathias, f. 1912, byggmester og snekker, g. 1949 m. Evelyn Rosita Johanne Bergendahl, f. 1913; bopel Tønsberg. Georgius Hansen solgte i 1921 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 for tils. kr. 30 000 til ''Gullik Dokken''; hans og familiens personalia, se [[Herre-Skjelbred]], bnr. 2, hvorhen de senere kom. I 1932 ble utskilt bnr. 9 (Ås) s.d. Dokken ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 ble i 1933 solgt ved tv.auksj. for kr. 15 000 til Hypotekbanken. Ved auksjonsskjøte s.å. ble disse eiendommer for kr. 17 000 igjen kjøpt av ''Georgius Hansen'' (personalia, se ovfr.), som i 1941 for kr. 15 000 solgte bnr. 1 og 9 (s.d.) samt gnr. 90, bnr. 17 («Snippen») til sønn
[[Fil:092.001.NordreSkjeau.jpg|300px|thumb|Nordre Skjeau, Gunnar Skjauffs gård]]
''Hjalmar Skjauff'' 1941-63. F. 1905 i Einarsrød, var en tid hvalf. G. 1932 m. Maren Evensdatter Lille-Dal, f. 1910, d. 1974. Barn: 1. Gunnar, f. 1932, overtok etter faren, se ndfr. 2. Marit Helene, f. 1935, g.m. Anders Haraldsen, se bnr. 8. I 1963 solgte Hjalmar Skjauff bnr. 1 og 9 samt gnr. 90, bnr. 17 til sønnen
[[Fil:292.001.001.jpg|200px|thumb|Skjeau bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO]]
''Gunnar Skjauff'' 1963— . F. 1932, g.m. Olaug Marie Sogn, f. 1941 i Lardal. Gunnar og Olaug flyttet fra Skjauff til Våle i 2007. Gunnar døde i 2010. Barn: 1. Reidar, f. 1963, g.m. sykepleier/eiendomsmegler Hilde Skjervik fra Undrumsdal, f. 1968 i Trondheim, foreldre Inger Lise og Arve Gustavsen, Drammen. 2. Gerd, f. 1966, g.m. Roy Larsen, Tjøme. 3. Wenche, f. 1970, g.m. Arne Braaseth, Tjøme. 4. Kari, f. 1971, g.m. Roger Kihle, Hjerpetjønn.

''Reidar Skjauff'' 2005-2015. Gårdbr./ingeniør og Hilde overtok gården. Barn: 1. Aleksander, f. 1993. 2. Karina, f. 1995, 3. Ingvild, f. 1997.

''Aleksander Skjauff'' overtok gården i 2017.

Bnr. 1 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,40. Eiendommen har 125 mål innmark og ca. 100 mål skog, mest gran. Skogvidden var tidligere adskillig større, men en god del ble i sin tid solgt fra og eies nå for det meste av andre medlemmer av slekten (se ndfr.). Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere stor humlehage.

Våningshuset meget glt., egentlig den ene halvdel av det store framhuset som ble delt ved delingen av Skjeau i 1848. Den store uthusbygningen ble satt opp ca. 1815 av tømmermennene Ole Abrahamsen Lien og Andreas Hallenstvedt; de hadde 100 rdl. for tømringen. Halvparten av det felles uthus er revet og ny driftsbygning er satt opp av Hjalmar Skjauff.

''Besetning'' (ca 1950): 2 hester, 9 kuer, 9 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det '''avles''' bygg og havre, 300 kg på målet av bygg og ca. 400 kg havre på målet.

====Oppdatering 2014====
* Gunnar dreiv med juletreproduksjon på 1990-tallet og fram til eierskifte.

===Bruksnr. 2, Stigen (skyld 17 øre)===

Stigen, som tidligere hadde vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn), ble utskilt 1884 fra bnr. 1 og året etter av Mathias Olsen for kr. 1500 solgt til

''Johan August Johannessen'' 1885-1908. Var kanskje noen år husmann i Stigen før han kjøpte bruket. F. 1852 i Dalsland, Sverige, g. 1875 m. Karen Anne Johansdatter, f. 1853 på Hundsrødplassen. 8 barn: 1. Jenny, f. 1875, sypike. 2. Johanne Marie, f. 1877, d. 1974, 97 år gl.; g. 1907 m. fjøsrøkter Thore Odland, f. 1876, d. 1936; bodd forskjellige steder, sist i Tønsberg. Intervju med Johanne Marie i Tbg. Blad 20/8 1971, se Kulturbindet, s. 138. 3. Bredine Olava, f. 1880. 4. Anna Pauline, f. 1882. 5. Elen Andrine, f. 1884. 6. Johan, f. 1887. 7. Karoline Anette, f. 1890. 8. Kristian, f. 1893. Johan August kjøpte gård på Fadum i Sem og bodde der noen år. Kom senere til Tønsberg, hvor han og Karen Anne døde. Stigen solgte han i 1908 for kr. 3000 til

lærer ''Hilmar Bernhard Gansmo'' 1908-17. F. 1840 i Overhalla, d. 1929. Var lærer på Bøen skole 1894-1908. Gansmo solgte Stigen i 1917 for kr. 2 000 til ''Ole Bøen'', som i 1919 flyttet til [[Honerød]] (s.d., hvor personalia finnes inntatt) og for kr. 10 000 solgte Stigen til bror.

''Ingar Bøen'' 1919-37. F. 1897 på Bøen (Ulebakken), snekker, d. 1975. G. 1) 1923 m. Margit Sofie Gran, f. 1905. Barn: 1. Aslaug Othilie, f. 1925, bopel Horten, fraskilt; 5 barn. 2. Ivar, f. 1928, verkstedsarb., g. 1948 m. Nina Skinstad, Modum, fraskilt; 4 barn. 3. Ingrid Margrethe, f. 1931, bopel Tønsberg. 4. Marit Andrine, f. 1934, g.m. Jan Pedersen, Isegran, Fredrikstad; 3 barn. G. 2) 1951 m. Paula Skinstad, Modum. Barn: 5. Inge Godtfred, f. 1951. Ved erklæring av 1937 ga Ingar Bøen sin moster Johanne Olsdatter Bråvold rett til så lenge hun lever å bebo de av ham oppførte hus på denne eiendom og rett til å bruke et jordstykke. Hvorfor er betalt en gang for alle kr. 500. Ingar Bøen flyttet til Solås (bnr. 18 på [[Bøen]] s.d.) og solgte ved skjøte av 1937 Stigen for kr. 11300 (hvorav for løsøre kr. 1300) til ''Georgius Hansen Skjauff'' (personalia, se bnr. 1), som i 1948 solgte Stigen, Aasen (bnr. 12) og Himbergenga (gnr. 90, bnr. 9) for tils. kr. 20 000 til sønn ''Ingvald Skjauff''; hans og familiens personalia, se ndfr., bnr. 8, hvori siden 1948 inngår også bnr. 2, 12 og 14.

==='''Bruksnr. 3''', Søndre Skjeau (skyld mark 3,72)===

Dette var opprinnelig den ene halvdel av Skjeau, som fremkom ved delingen av gården i 1848; før den senere deling var skylden mark 9,84. Denne halvdel ble ved skiftet etter Jakob Andersen i 1848 utlagt enken ''Anne Dorthea Tollefsdatter''. I 1853 lot hun Andreas Amundsen feste plassen Skjeau-Enga. Ved skjøte av 1856 forbeholdt hun seg bruken i 2 år fra da av og senere opphold og solgte gården til sønn
[[Fil:092.003.Tollef Jakobsen.jpg|200px|thumb|Tollef Jakobsen Skjauff]]
''Tollef (Tolli) Jakobsen'' 1856-99. F. 1832, d. 1913; ugift. Ved skyldsetning i 1886 ble gården delt i to like store bruk, hvert med skyld mark 4,92; den fraskilte del fikk bnr. 4 (s.d.). Tollef flyttet en halvdel av hovedbygningen på hovedbølet og satte den opp på sin eiendom. Han solgte sin resthalvdel i 1899 for kr. 7 500 til følgende bruker. Med ham døde den gamle Skjeauslekten ut, som hadde sittet på Skjean sammenhengende i over 300 år.

''Johan Eliassen'' 1899—1948. F. 1874 på Nes-Bergan, d. 1960. G. 1899 m. Karen Anne Halvorsdatter, f. 1875 i Skjeau-Enga, d. 1952. Barn: 1. Tora Mathilde, f. 1899, d. 1908. 2. Einar, f. 1901, sjåfør, bopel Sem; g. 1930 m. Aasta Elida Kleppan, f. 1910, d. 1975. 3. Hans Kristian, f. 1902, g. 1933 m. Sigrid Kamilla Grytemark, Våle, f. 1907; bopel Hogsnes i Sem. 4. Margit Alvilde, f. 1905, g.m. Oddmund Fykse, se ndfr. 5. Ingeborg Karoline, f. 1907, g. 1942 m. gbr. Anders Bøen. 6. Jakob, f. 1910, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristian, f. 1912, sjømann, d. 1946. I 1903 ble utskilt bnr. 5, i 1918 bnr. 7 (se disse nr.). Johan Eliassen hadde offentlige tillitsverv. Ved skjøte av 1948 solgte han bnr. 3 og 7 for kr. 37 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) til svigersønn

''Oddmund Fykse'' 1948—75. F. 1907 i Øystese, d. 1975, g. 1941 m. Margit Alvilde Skjauff, f. 1905, d. 1995; ingen barn. Etter hans død ble gården solgt til

''Jakob J. Skjauff'' 1975—1987. F. 1910, d. 2003, g. 1953 m. Else Hole, f. 1924, fra Tønsberg d. 2022; foreldre Ole Bernard og Kirsten, f. Skrikestad. Barn: 1. Karen Anne, f. 1954, g.m. Carl Henning Thoresen, Nøtterøy. 2. Ole Johan, f. 1956, g.m. Heidi, f. Fevang, Eik. 3. Tone Karine, f. 1957, g.m. Arne Thormod Liland, Eik. 4. Kristian, f. 1961, g.m. Tove Solheim, f. 1966, 5. Kjell Jacob, f. 1964.

"Kristian og Tove Skjauff" 1987-2016. Barn: 1. Kristina, f. 1981, grafisk tegner. 2. Henriette, f. 1984, omsorgsarbeider, samboer m. maskinintrepretør Torbjørn Vataker, f. 1975, foreldre: Tore og Jorunn Vataker, Stokke. 3. Martin, f. 1991, samboer m. Eirin Trintend, f. 1991.
[[Fil:292.003.001.jpg|200px|thumb|Skjeau bnr. 3 kart etter Skog og landskap NIBIO]]
I 2016 er eiendommen overtatt av Henriette. Barn: 1. Emma Skjauff Svendsrød, f. 2006. 2. Ludvig Skjauff Vataker, f. 2013, 3. Andrine Skjauff Vataker, f. 2015.

Bnr. 3 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,47. Gården har 116 mål innmark og 400 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1887, videre has bryggerhus, vedskjul og vognskjul. Vann innlagt fra eget vannverk. Separator, kunstgjødsel og moderne maskiner har vært benyttet siden de kom i handelen. Det er to gode fiskevann på eiendommen, Langevann og Veslevann. Bustingen, en høy ås på bnr. 7, blir nå benyttet som slalåmbakke av Tønsberg Turistforening. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—9 kuer og ungdyr. '''Avling''': 25 000 kg bygg, 4800 kg havre samt poteter til husholdningen.

==== Oppdatering 2014. ====

*'''Bebyggelse:''' Våningshus, 150 m2, er restaurert i 2000. Driftsbygning, 180 m2, restaurert i 2007, og bygd inn korntørke i 2008. Ny garasje er bygd i 1980, redskapshus restaurert i 1978.
*'''Drift:''' Restaurert skogsbilvei, 350 m i 2007, samme året er bygd ny 400 m. Steinsatt bekken 400 m i 2007. Slalombakken er avviklet og går tilbake til skogsbruksareal, bortsett fra fradelt tomt. Skurtresker er kjøpt i 2005. Kjøpt tilleggsareal: fra gnr. 93, bnr. 2, 87 dekar jord og 345 dekar skog, og fra gnr. 92, bnr. 5, 25 dekar jord og 20 dekar skog.

===Bruksnr. 4, Søndre Skjeau (skyld mark 4,80)===

Denne gård, som er den annen halvdel av Søndre Skjeau, ble fradelt fra bnr. 3 i 1886 og av Tollef Jakobsen for kr. 6 750 solgt til følgende bruker. Med i handelen var ¼ i Skjeau-saga med dam- og vannrettigheter samt selgerens andel i uthusbygningen, unntagen stall og fjøs.

''Ole Mathiassen'' 1886-98. F. 1859 i Einarsrød (sønn av Mathias Olsen på bnr. 1), g. 1887 m. Hella Kristiane Andreasdatter Næss, f. 1854. Barn: Anders, f. 1889. Ole flyttet til Skjeggestad i Botne og kjøpte i 1920 også et bruk på Øre på Nøtterøy, hvor han døde i 1931; hustruen døde der 1927. Sønnen Anders, som i 1941 ektet Astrid Magdalene Rygh fra Sem, f. 1913, overtok begge brukene etter faren. Ole Mathiassen solgte Skjeau-gården ved skjøte av 1898 for kr. 8 000 til svogeren
[[Fil:092.004.KristianSkjauff.jpg|thumb|200px|Kristian E. Skjauff og h. Mathilde Mathiasdatter. Tatt ca. 1891]]
''Edvard Kristian Eriksen'' 1898—1940. F. 1867 i Høyjord, d. 1941. Hadde tidligere vært styrmann. G. 1891 m. Elen Mathilde Mathiasdatter Einarsrød, f. 1862, d. 1928. Barn: 1. Erik, f. 1893, d. 1957, g. 1920 m. Maren Lovise Paulsdatter, f. 1899 på Aulesjord; personalia, se [[Østre Høyjord]] (gnr. 80, bnr. 33). 2. Martine Elise Josefine, f. 1895, d. 1907. 3. Jakob, f. 1899, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1900, d. 1959. 5. Mathias, f. 1902, d. 1966, se ndfr. 6. Astrid Signora, f. 1904, se ndfr. I 1937 ble utskilt bnr. 11 (s.d.). I 1929 kjøpte Eriksen også bnr. 6 (s.d.). Kristian Eriksen var meget aktiv i det offentlige liv, var videre med i styret for Andebu Brannkasse og Andebu Telefonforening, samt medlem av forstanderskapet og kontrollkomiteen for Andebu Sparebank og var kirkeverge i 25 år.
Ved skjøte av 1940 solgte Eriksen bnr. 4 for kr. 22 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) pluss fritt hus m.v., verdsatt til kr. 200 for 5 år, til barna
[[Fil:092.004.SøndreSkjeau.jpg|250px|thumb|Søndre Skjeau, bnr. 4]]
''Jakob, Mathias og Astrid Skjauff'' 1940- . Etter Mathias' død i 1966 driver Jakob og Astrid gården sammen. Jakob kjøpte i 1939 også bnr. 6 (s.d.).

''Reidar Skjauff'' 1983-2017. F. 1963, overtok gården og overdro til sønn

''Aleksander Skjauff'' 2017-. F. 1993, foreldre Reidar og Hilde Skjauff.

Bnr. 4 har 80 mål innmark og 350 mål skog, vesentlig gran, men på Storås er det furuskog og noe løvskog. Våningshuset bygd 1888, uthuset er glt.; videre has bryggerhus, ved- og vognskjul og smie. Vann er innlagt fra eget vannverk. '''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 6—7 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, endel høns. '''Avling:''' Ca. 300 kg bygg og ca. 400 kg havre pr. mål, samt poteter til eget bruk. Det avles nå i det hele tatt mest korn på gården.

====Oppdatering 2017====
*'''Bebyggelse:''' Våningshuset er renovert. Gammel låve er revet på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990- tallet.
*'''Drift:''' 2010 er Nesbekken senket og punktvis steinsatt, og 100 m opp i Langevannsbekken. I 2010 restaurert 2 km skogsbilvei. I 2017 blei 334 mål av skogen, Storås, freda.

===Bruksnr. 5, Skjeau-Enga (skyld 45 øre)===

Denne eiendom, som tidligere hadde vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn), ble 1903 utskilt fra bnr. 3 og av Johan Eliassen ved skjøte av 1905 solgt til faren
[[Fil:092.008.EliasGulliksen.jpg|200px|thumb|left|Elias Gulliksen og h. Martine Johansdatter]]
''Elias Gulliksen'' 1905—21. Hadde tidligere bodd på [[Nes]]-Bergan (gnr. 93, bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og på [[Kleppan]] (gnr. 91, bnr. 7, s.d.) og også vært «forpakter» her i Skjeau-Enga. Elias solgte Skjeau-Enga i 1921 for kr. 5 000 + husvær samt forbehold av bruksretten for livstid for selgeren og hans hustru, til datteren

''Ellen Andrea Gulliksen'' 1921—56. F. 1878, d. 1959. Hun solgte i 1956 bnr. 5 for kr. 10 000 og opphold til sønn

''Asbjørn Skjauff'' 1956 - . F. 1904, støperiarb., g.m. Eva Iversen, f. 1922. Barn: Egil Ivan, f. 1941, g.m. Aud Jørgensen, f. 1941; bopel Eik, Slagen. I 1974 ble eiendommen overtatt av
[[Fil:292.006.001.jpg|200px|thumb|Skjeau bnr. 6 kart etter Skog og landskap NIBIO]]
''Egil Ivan Skjauff'' 1974-2004. Egil Ivan (bankarbeider) og Aud (syersker) (se over), foreldre Julie Marie og Jacob Anskar Jørgensen, flyttet fra Høyjord i 1964. Barn: Bente, f. 1970, hjelpepleier.

''Jonny og Hanne Hilsen'' 2004-. Jonny Hilsen, f: Jørgensen i 1966, grunnarbeider, og Hanne Hilsen, f: Kristiansen i 1973, butikkmedarbeider. Foreldre til Jonny: Ingrid og Roar Jørgensen, Kodal. Barn: 1: Alina Jørgensen Hilsen, f. 1997. 2: Kiri Jørgensen Hilsen, f. 1999.

Bnr. 5 har 35 mål innmark og 15 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Vann fra eget vannverk. Våningshuset er bygd 1913, uthuset er glt., videre has bryggerhus, vedskjul og hønsehus. '''Besetning''' (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 1 sau, 80 høns. '''Avling:''' 6500 kg bygg, 3000 kg havre og endel høy samt poteter og grønnsaker til husholdningen.

====Oppdatering 2014:====

Bygd bad og soverom i 1963. Låven brent høsten 1992. Jord og skog solgt i 2003.

===Bruksnr. 6, Skjeaufskogen (skyld 80 øre)===

Denne eiendom, som nå utgjør 200 mål skog, ble i 1911 med skyld mark 4,64 utskilt fra bnr. 1, som i 1908 var blitt kjøpt av brukseier ''Karl Backe'', Botne og overrettssakfører ''Th. Laurantzon'', Tønsberg. Disse solgte bnr. 1 i 1911, men beholdt bnr. 6. I 1929 ble utskilt bnr. 8 («Nordskogen», s.d., skyld mark 2,00, senere sammenføyd med «Stigen», bnr. 2). S.å. solgte Backe og Laurantzon bnr. 6 for kr. 9 000 til ''Kristian E. Skjauff'' , eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). I 1937 ble utskilt bnr. 10 («Storås skog», s.d., skyld mark 1,84). Ved skjøte av 1939 solgte Kristian E. Skjauff restparten av bnr. 6 for kr. 3 000 til sønn ''Jakob E. Skjauff'' (om ham, se bnr. 4).

===Bruksnr. 7, Bustingen (skyld 75 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1918, men har hele tiden fulgt bnr. 3 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Stigen (skyld mark 2,24)===

Dette utgjør siden 1948 de tidligere bnr. 2, 8, 12 og 14 (se disse).

Det ''opprinnelige'' bnr. 8, med betegnelsen «''Nordskogen''», ble utskilt fra bnr. 6 i 1929 og av Karl Backe og Th. Laurantzon for kr. 7 000 solgt til Georgius Hansens tre sønner ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre [[Prestegården]]), ''Ingvald Skjauff'' (se ndfr.) og ''Hjalmar Skjauff'' (personalia, se bnr. 1), hver med en tredjedel.

Nils solgte i 1932 sin 1/3 til Ingvald, som imidlertid i 1936 solgte 1/3 tilbake til Nils. I 1937 solgte Hjalmar sin 1/3 til Nils, som da ble eier av 2/3, og i 1939 avhendet sistnevnte sine 2/3 for kr. 6 000 til

''Ingvald Skjauff'' 1939-73. F. 1902 på Tveitan i Kodal; var på hvalfangst i mange år. G. 1929 m. Camilla Ravndal, f. 1907 i Gjestal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anny (tvilling), f. 1929, g.m. Håkon Ødegården, Andebu. 2. Jenny, f. 1929, g.m. Olav Berg, Holt (ekteskapet oppløst); bopel Eik, Slagen. Ved det ovenfor nevnte kjøp av 1939 var Ingvald Skjauff blitt eier av hele (det opprinnelige) bnr. 8. I 1938 ble utskilt bnr. 13 («Solhøgda», s.d.), i 1946 bnr. 14 («Furuås», s.d.). Ingvald Skjauff kjøpte i 1948 også bnr. 2, 12 og 14 (som altså alle inngikk i det nye bnr. 8, «Stigen»), samt Himbergenga (gnr. 90, bnr. 9); se disse nr. I 1937 hadde han sammen med sin bror Nils Skjauff også kjøpt «Storås skog» (bnr. 10) og «Skogmyr» (bnr. 11); se disse nr. Ingvald Skjauff og h. Camilla flyttet i 1955 til [[Gravdal]] (gnr. 2, bnr. 21, s.d.); senere solgte de dette huset og bosatte seg på Eik i Slagen. Ingvald Skjauff solgte ved skjøte av 1973 Stigen for kr. 325 000 til ''Staten v/Vestfold landbruksstyre'', som så solgte videre til Hjalmar Skjauffs datter ''Marit'' og hennes mann ''Anders Haraldsen'', mens ''Gunnar Skjauff'' kjøpte skogen og dermed fikk lagt den inntil skogen på bnr. 1.

Bnr. 2, 8, 12 og 14 samt gnr. 90, bnr. 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,72. Eiendommene har tils. 20 mål jord og 45 mål skog, beliggende sydøst for husene. Hage med frukttrær. Tidligere humlehage. Grasfrø avles på gården. Det har vært kullmile på eiendommen.

Den gamle utveien gikk sydover fra husene, nå går den nordvestover ned til hovedveien. Tunet er utvidet, da uthusene er flyttet. Bebyggelsen består av framhus (restaurert av Ingv. Skjauff), bryggerhus, uthus (bygd ferdig av Ingv. Skjauff) og vedskjul. Nylig bygd nytt pumpehus i nordenden av uthusene samt potetkjeller og gjødselkjeller med lannkum under uthusene. Vann er innlagt fra en kilde på eiendommen. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 5 ungdyr. '''Avling:''' 20 mål korn, 4 mål poteter, 4 mål kålrot og resten høy.

===Bruksnr. 9, Aas (skyld 2,18)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1932. Eiendommen ble i 1933 sammen med bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken; disse tre parter ble s.å. ved auksjonsskjøte solgt til ''Georgius Hansen'' (personalia, se bnr. 1). I 1937 ble utskilt bnr. 12 (Aasen), s.d. Georgius Hansen solgte i 1941 partene for tils. kr. 15 000 pluss husvære og bruksrett til hagen, til sønn ''Hjalmar Skjauff'' (persorialia, se bnr. 1). Denne overdro i 1963 bnr. 1 og 9 og gnr. 90, bnr. 17 til sønnen ''Gunnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 1).

===Bruksnr. 10, Storås skog (skyld mark 1,84)===

Utskilt 1937 fra bnr. 6. Kristian E. Skjauff solgte s.å. bnr. 10 og 11 (s.d.) for tils. kr. 14 500 til ''Nils Skjauff'' og ''Ingvald Skjauff''. Fra 1959 var Nils Skjauff eneeier. Eier fra 1963 er ''Haakon Frank Skjauff'', f. 1945 (sønn av Nils Skjauff; personalia, se Nedre [[Prestegården]]). I 2014 solgt til ''Glenn Nøstdal, Stokke.''

===Bruksnr. 11, Skogmyr (skyld 12 øre)===

Utskilt 1937 fra bnr. 4 og av Kristian E. Skjauff sammen med bnr. 10 solgt s.å. til ''Nils Skjauff'' og ''Ingvald Skjauff''. Fra 1959 var ''Ingvald Skjauff'' eneeier. Han overdro i 1972 eiendommen til datter og svigersønn ''Anny og Håkon Ødegården'', Andebu, se bnr. 1 [[Ødegården]] for personalia. Anny selger 29.12.2000 til

''Bjørn Erik Gran'' 2000 —. F. 1975.

Bruksnr. 24 utskilt fra denne eiendom i 2000.

===Bruksnr. 12, Aasen (skyld 10 øre)===

Utskilt 1937 fra bnr. 9 og i 1948 av Georgius Hansen sammen med flere andre eiendommer (se bnr. 8) solgt til sønn ''Ingvald Skjauff'' (personalia, se bnr. 8). Bnr. 12 ble s.å. innføyd i det nye bnr. 8 (s.d.).

===Bruksnr. 13, Solhøgda (skyld 3 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 og solgt til ''Erik Grinvoll'', Tønsberg.

===Bruksnr. 14, Furuås (skyld 85 øre).===

Utskilt 1946 fra bnr. 8; i 1948 innføyd i det nye bnr. 8 (s.d.). Eier ''Ingvald Skjauff''.

===Bruksnr. 15, Utgått - (skyld).===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 16, Utgått - (skyld).===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 17, Håskenskogen - (187,8 mål)===
06.11.1959 - Etablert fra bnr. 10 for ''Ingvald Skjauff''

Des. 1972 - Overdratt til datter og svigersønn ''Anny og Håkon Ødegården'', se bnr. 1 [[Ødegården]] for personalia.

15.06.1999 - Overdratt til ''Anny Ødegården''. Anny selger 29.12.2000 til

''Bjørn Erik Gran'' 2000 —. F. 1975.

====Festenr. 4, Håskenveien 473 - (1,9 mål)====

====Festenr. 9, Håskenveien - (0,01 mål)====

===Bruksnr. 18, Fredheim.===

Utskilt fra bruksnr. 5.

''Einar Andersen'', f. 1903, død 1991, bygde hytte her i 1958. Gift m. Ingrid Sofie Møyland, f. 1911, død 1986. Barn: 1. Leif Emil, f. 1936, død 1993, gift m. Helga Lone. 2. Finn Otto, f. 1939, død 1980, ugift. 3. Else Marie, f. 1939, gift m. Ragnar Skotte.

Hytta blei solgt i 1985 til ''Jacob og Else Skjauff'', (se bruksnr. 3), og bygget om til bolig. Jacob døde i 2003, Else solgte eiendommen og flytta til Solvang i 2004.

''Henriette Skjauff'' 2004-2009. Helsefagarbeider, samboer m. Kjetil Svendsrød, foreldre Åse og Magnar Svendsrød, Andebu. Barn: 1. Emma Skjauff Svendsrød, f. 2006. Kjetil var eier 2009-2011. Henriette overtok igjen i 2011 og eide da fram til 2016. Huset solgt til

''Lars Ronny Henriksen'' 2016-. Delelagersjef, f. 1966 på Nøtterøy. G.m. ''Aud Hege Dåpan'', f. 1971 i Larvik. Barn: 1. Kim Aleksander, f. 1989, bosted Tønsberg. 2. Caroline, f. 1994, bosted Sandefjord.

===Bruksnr. 19, Utgått - (skyld).===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 20, Maribu - (1,2 mål).===

===Bruksnr. 21, Utgått - (skyld).===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 22,Stigen,===
Har tidligere vært br.nr. 8.

''Anders Haraldsen'' 1973 - 1985. Barn: 1. Terje, f. 1957, g.m. Gry Elg, Oslo. 2. Liv, f. 1958. 3. Jan Erik, f. 1960, g.m. dame fra Thailand. 4. Øyvind, f. 1963, g.m. Ester ?, Stokke. 5. Sonja, f. 1971, g.m. Oddgeir Haugen.
Eiendommen er solgt i 1985 til

"Bo Viftrup Andersen" 1985- Feiersvenn, f. 1961, i S. Bork, Danmark. Foreldre: Elna og Aksel Andersen, Skorbrynet, Danmark. G.m. feiersvenn Hanna Elisabeth, f. 1961, foreldre: Inger Marie og Svend Ove Madsen, Ølgod, Danmark. Barn: 1. elektriker Stian Viftrup Andersen, f. 1987. 2. tømrersvenn Patrick Viftrup Andersen, f. 1989. 3. skoleelev Kristina Viftrup Andersen, f. 1992.

Nytt bolighus er bygget i 1996, det gamle er revet.

===Bruksnr. 23, Håskenveien 480 - (0,7 mål)===

=== Bruksnr. 24, Håskenveien 442 - (0,9 mål)===
Opprettet 20.12.2000 fra bruksnr. 11.

28.06.2021 - solgt til ''Tom Andreas Bøen'' og ''Janstova Dominika Bøen''.

===Bruksnr. 25, Håskenveien 453 - (1,7 mål) ===

===Bruksnr. 26, Håskenveien 460 - (1,7 mål)===
4.07.2022 - overdratt fra ''Reidar Smedsrud'' til ''Arvid Smedsrud'', ''Bjarne Smedsrud'', ''Ingrid Smedsrud'' og ''Karin Smedsrud Smith''.

4.07.2022 - solgt til ''Mikkel Helland Hansen'' og ''Morten Hansen''

===Bruksnr. 27, Håskenveien 439 - (0,5 mål)===

''Inger Therese Arnesen Dahl'', ''Linda Merethe Arnesen Dahl'' og ''Tor Inge Dahl'' selger

22.12.2006 - til ''Ellen Marie Gjersøe Hafsås

26.06.2012 - ''Grethe Jorunn Horn''

18.11.2016 - ''Synnøve Viksand Johnson''

29.08.2019 - ''Svein Ekstrøm''

===Bruksnr. 28, Håskenveien 457 - (0,7 mål)===
Fritidseiendom.

04.10.2021 - solgt til ''Kjell Harald Gjermundrød''.

===Bruksnr. 29, Håskenveien ? - (0,4 mål) ===

===Bruksnr. 30, Håskenveien 465 - (1,2 mål)===

===Bruksnr. 31, Håskenveien 524 - (2,7 mål) ===

05.12.1933 - Overdratt til ''Kolbjørn Wang''

16.03.1987 - Overdratt til ''Kristian Skjauff''

24.12.2002 - Solgt til ''Inger Frøysaker''

20.03.2015 - Overdratt til ''Bjørn Heine Wang og Inger Frøysaker''

20.03.2015 - Andel overdratt til ''Berit Karin Wang

20.03.2015 - Andel overdratt til ''Inger Frøysaker''

21.10.2016 - Overdratt til ''Tine Frøysaker og Runa Frøysaker og Bernt Wiggo Huse''

21.10.2016 - Andel overdratt til ''Runa Frøysaker og Tine Frøysaker''

01.09.2017 - Solgt til ''Bernt Wiggo Huse''

14.04.2020 - solgt til ''Ann Kristin Haukjem'' og ''Per Thomas Arnesen''

30.07.2021 - solgt til ''Katie Shabani-Hansen'' og ''Markus Shabani-Hansen''

===Bruksnr. 32, Utgått - (skyld).===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 33, Bustingen,===

*Tidlig 1960-tallet. Et par familier fra Tønsberg rydder noen trær for å stå alpint i Bustingen, etter avtale med grunneiere Margit og Oddmund Fykse.
*1965. Tønsberg Slalomklubb stiftes.
*1960/70-tallet. Driften i Bustingen utvides og tautrekk kommer til.
*1978. Formalisert festekontrakt: gård nr. 92, bruk nr. 7, tomt nr. 1, inngår mellom Tønsberg Slalomklubb og grunneier Jacob Skjauff. Kontrakten kommer til ved en større utvidelse av festarealet. Totalt festes bort 48,7 da.
*1982. Det gis tillatelse fra Andebu Kommune til oppføring av tørrklosett.
*1980. Nytt heisanlegg (T-krok) oppføres.
*1986. Snøproduksjons-anlegg bygges.
*1986. Varmestue/klubbhus bygges.
*1988. Ny festeavtale inngås mellom Tønsberg Slalomklubb og Kristian Skjauff.
*1997. Bustingen blir fylkesanlegg for alpin idrett.
*1999. Stiftelsen Bustingen alpinsenter under etablering.
*1999. Tønsberg Slalomklubb overdrar anlegget vederlagsfritt til Stiftelsen Bustingen alpinsenter.
*2000. Stiftelsen Bustingen formelt etablert.
*2000. Bakken bygges om for også å tilpasses Snowbaord aktiviteter, blant annet med "half pipe".
*2001. Ny festekontrakt etableres mellom Stiftelsen Bustingen Alpinsenter og grunneier Kristian Skjauff.
*2002/2003. Driften avvikles.
*2004. Festekontrakt slettes, heis- og snø-produksjonsanleg selges. Grunneier overtar bygninger, og bakken tilbakeføres til vanlig skogformål.
*2004. Varmestue/klubbhus omreguleres til bolig.
*2006. Tomt fradeles rundt Varmestue/klubbhus 92,33.
*2007. Varmestue/klubbhus selges til boligformål fra Tove og Kristian Skjauff til Rune Skjauff og Maren Tufte.

Mekaniker ''Rune Skjauff,'' f. 1980, foreldre Ole Johan Skjauff og Heidi Fevang. Gift m. Maren Tufte, f. 1985, foreldre Harald og Anne Tufte. Barn: 1. Birk, f. 2010. 2. Andreas, f. 2013.

I 2016 er eiendommen solgt til avdelingsleder ''Dag Mehammer,'' f. 1964, foreldre: Sverre og Arnhild Mehammer. G.m. Lisbeth Kristin Graftås, skilt i 2015. Barn: 1. Fredrik Mehammer, f. 1990, foreldre: Dag Mehammer og Line Rennebo. 2. Ingrid Kristin Mehammer, f. 1995, foreldre: Dag Mehammer og Line Rennebo. 3. Lars Martin Mehammer, f. 2002, foreldre: Dag Mehammer og Lisbeth Kristin Graftås.

Eiendommen er i 2017 solgt til ''Per Thomas Arnesen'' og ''Ann Kristin Haughjem''.

==Husmenn==

I 1711 nevnes «en husmann og hans kvinne» på Skjeau, og i 1729 dør en pike på Skjeau-eie. Deretter finner vi ikke husmenn omtalt i de gjennomgåtte kilder før slutten av 1700-tallet. Senere hører vi om to husmannsplasser på Skjeau, Stigen og Skjeau-Enga. De husmenn som nevnes nedenfor, er, med et visst forbehold for et par av dem, stedfestet til den ene eller den annen av disse plassene.

'''Stigen.'''

I folketellingen av 1801 heter det om ''Rasmus Rasmussen'' på Skjeau at han er «jordløs husmann og går i dagleie». Han bor temmelig sikkert i Stigen. Han hadde 1787 ektet Nilia Kristensdatter fra Sjue-stua og bodde da selv på Prestegården. 5 barn nevnes: 1. Rasmus, f. ca. 1792. 2. Ingebret, f. ca. 1794, se ndfr. 3. Ingeborg, f. 1795, se ndfr. 4. Mari, f. 1796, g. 1839 m. em. Hans Jakobsen Aulesjord. 5. Kristine, f. 1799. Gamle Rasmus døde i Stigen 1822, 63 år gl., Nilia 1828,75 år gl.

Først på 1800-tallet og altså til dels samtidig med Rasmus har det bodd enda en familie i Stigen, nemlig ''Nils Gulbrandsen'', som døde her 1813, 55 år gl., og hustruen Sibille Olsdatter. De hadde tidligere vært husmannsfolk på [[Herre-Skjelbred]] (s.d.; to barn født der). Sønnen Ole ble født i Stigen i 1806, og datteren Else døde der 1808, 22 år gl.

Tømmermann ''Lars Andersen'' bor i Stigen ca. 1820. Han ble 1819 g.m. Ingeborg, f. 1795, datter av ovennevnte husmann Rasmus Rasmussen; de fikk 1820 sønnen Anders.

''Ingebret Rasmussen'', f. i Stigen ca. 1794, sønn av Rasmus Rasmussen, er husmann her fra ca. 1823 til ut i 1860-åra; han fulgte nok etter sin far, som var død i 1822. Ingebret ble 1821 g.m. Mari Jakobsdatter; hun tjente da på Skjelbred og var visstnok f. 1796 på Hallenstvedt-eie. Ingebret hadde først en kort tid vært husmann på Hundsrød. 8 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Johan, f. 1822 på Hundsrød, kom til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. inderst Johan Jørgen Jonsen, f. 1818 på Skjelbred-eie (se d.g., husmenn). 3. Lars, f. 1825. 4. Berte Marie, f. 1827. 5. Nils, f. 1832. Ingebret døde på Kleppan i 1878.

I 1870-åra bor ''Hans Nilsen'', «husmann med jord og skogsarbeider», i Stigen. F. 1831 i Lien, d. 1878, g. 1854 m. Elen Sofie Amundsdatter, f. 1821 i Kleppanmoen u. Berg i Andebu, d. 1913 på Kleppan. Han hadde tidligere hatt et bruk i [[Lien]] (se gnr. 94, bnr. 2, hvor flere personalia finnes).

Stigen ble i 1884 utskilt fra bnr. 1 og som bnr. 2 solgt til ''Johan August Johannessen'', som kanskje først et par år hadde vært husmann her. Se videre bnr. 2.

'''Skjeau-Enga.'''

Den ''Ole Halvorsen'' som i folketellingen av 1801 oppføres som «soldat, skomaker og jordløs husmann», bodde antagelig i Skjeau-Enga. F. 1770 på Ådne, g. 1799 m. Jøran Andersdatter, f. 1774 på Bøen. De flyttet snart etter til [[Herre-Skjelbred]] (bnr. 1, «Sagrønningen», s.d.). På Skjeau og Skjelbred fikk de ialt 5 barn, som alle døde små.

''Erik Evensen'' var husmann her rundt 1830. G.m. Anne Malene Amundsdatter. Deres datter Anne Marie, f. her 1831, ble g.m. Karl Olsen Tronka (Gunnerød) i Ramnes; Anne Marie døde der 1893.

''Ivar Mathisen'', f. ca. 1812 på Bjertnes i Lardal, g. 1837 m. Inger Olea Abrahamsdatter, f. 1813 på Mellom Sønset, var husmann her rundt 1840. Fra Skjeau-Enga kom Ivar som husmann (senere selveier på bnr. 10) til Nes. Se [[Nes]], husmenn og Nes, bnr. 10, hvor videre personalia finnes.

''Andreas Amundsen'' ble festet som husmann i Skjeau-Enga i 1853; kom etter noen år til Nes (se [[Nes]], bnr. 5 og 6, hvor ytterligere personalia finnes). Andreas' etterfølger som husmann (fra ca. 1858) var

''Olaus Pedersen'', f. ca. 1828 på Buer i Arnadal, g. 1853 m. Helene Andrea, f. 1825, datter av lærer og kirkesanger Erik Torstensen i Steinshagen; hun døde på Hundsrød i 1898. Barn: 1. Preben Edvard, f. 1854 på Høyjord. 2. Karen Marie, f. 1856 på Høyjord, g. 1882 m. Kristian Andersen Skjelbred (se [[Herre-Skjelbred]], bnr. 18). 3. Kristoffer, f. 1858, g. 1891 m. Karen Kristine Paulsdatter, f. 1870 på Solberg i Botne; de kom til Hole i Ramnes. 4. Elen Sofie, f. 1860, g.m. Anton Hansen Lien (se [[Lien#Bruksnr._4.2C_kalt_Rolighet|gnr. 94, bnr. 4, «Rolighet»]]). 5. Elen Karine, f. 1864. Ca. 1870 kom Olaus som husmann til [[Hundsrød]] (s.d.).

''Halvor Pedersen'' er neste husmann i Skjeau-Enga. F. 1830 på Hallenstvedt, g. 1856 m. Karen Anne Larsdatter, f. 1834 på Kjærås, d. 1876. Barn: 1. Preben, f. 1856, kom til [[Lakskjønn]] (s.d.). 2. Elise Karine, f. 1865 i Ramnes, d. 1922, ugift, tjente på Berg hos lensmann Jens Larsen og hos Johan Honerød. 3. Trine Marie, f. 1870, d. 1896. 4. Hella Johanne (tvilling), f. 1875, g.m. Andreas Sørensen Løvås (u. [[Haugberg]]), s.d. 5. Karen Anne, f. 1875, g. 1899 m. gbr. Johan Eliassen Skjeau. 6. Anne Mathilde, f. 1876. 1 barn døde liten. (Muligens flere barn, da familien en tid bodde utenfor prestegjeldet.) Halvor kom senere til Nes-Bergan (se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 4) og døde der 1903.

I folketellingen av 1891 finner vi ''Nils Hansen'' i Skjeau-Enga. F. 1836 på Bøen, g.m. Johanne Andrine Prebensdatter, f. 1849. De kom hit fra [[Lien]] (gnr. 94, bnr. 1, s.d., hvor personalia er inntatt).

I 1900-folketellingen er ''Elias Gulliksen'' oppført i Skjeau-Enga som «forpakter» og skogsarb. Hadde tidligere bodd på [[Nes]]-Bergan (gnr. 93, bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og på [[Kleppan]] (gnr. 91, bnr. 7, s.d.).

I 1903 ble Skjeau-Enga utskilt fra bnr. 3 og ved skjøte av 1905 ''solgt'' til Elias Gulliksen, som så lenge hadde bruket som selveier (se bnr. 5).

Gravdal

2026-01-20T13:17:36Z

HansAnders: /* Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre) */

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|Gravdal]]
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Søndre Holt

2026-01-20T12:55:21Z

HansAnders: /* Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre) */

'''3 Søndre Holt'''

'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

'''Oldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

'''Bålag:''' Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, muligens Langebrekke.

'''Skylden:''' Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| | 18
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 4
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| | 60  skpd.
| | ¼ t hvete, ⅜ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 5 t poteter
| | 7 8 8 4 4
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 2
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | ¼ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 5 skålpd. grasfrø, 5 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 2
* 1950: 6

'''Antall personer''':
* 1711: 2
* 1801: 3
* 1845: 4
* 1865: 8
* 1891: 4

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn.
* 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde.
* 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

__TOC__

== Eiere ==
Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
== Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,51)===
[[Fil:Søndre Holt 1.JPG|mini|Søndre Holt]]
''Mads'' er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av ''Hans'', antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen ''Kristen'', som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står ''Peder'' som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes ''Anders'', som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

''Kristen Kristoffersen'' 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

''Peter (Peder) Jansen'' 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. F. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. [[Østre Flåtten]] (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

''Peder Syversen (Sivertsen)'' 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a).

''Ole Hansen Huflåtten'' 1775—82. F . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

''Gulbrand Halvorsen'' 1782—93. F. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til ''Ole Jakobsen Mellom Holt'' og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken ''Else Mikkelsdatter'', som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en ''Nils'', som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se [[Bjuerød]], Bruk 1 a).

''Erik Nilsen'' 1799—1831. F. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

''Nils Eriksen'' 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

''Mikkel Mikkelsen'' 1846—78. F. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f. 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på [[Sjue]] i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til [[Honerød]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1884 m. sjømann Syvert Olsen Huflåtten, f. 1852. De bodde først på Gjelleåsen i Arnadal, men kjøpte 1892 et bruk på Fetja i Stokke. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene ''Andreas'' og ''Hans Mikkelssønner''. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

''Hans Mikkelsen'' 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

''Anton Mikkelsen'' 1903—39. F. 1867 i Skjeggerød, d. 1949.[[Fil:Ole Holt (2).jpg|mini|Ole Holt.]] G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 ni. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn
[[Fil:002.jpg|mini|Søndre Holt 2012]]
''Ole Holt'' 1939—1981. F. 1909, d. 1989, g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, sjåfør, g.m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, d. 2003, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg; bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

''Roar Holt'' 1981—. F. 1947, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, Tønsberg, f. 1949 av foreldre Helene og Johannes Kristiansen Rigshaug; ble skilt 1992. Barn: 1. Kjersti Holt, f. 1969 i Tønsberg, tidl. postansatt, nå uføretrygdet; g. m. fagarbeider Espen Marcussen, f. 1967 Sem. 2. Irene Holt Michelsen, omsorgsarbeider, f. 1971 Tønsberg; g. m. bonde Arve Kristensen, f. 1967 i Stokke. 3. Kjetil Holt, f. 1981 Tønsberg, g. m. gartner Inger Marie Meen Holt, f. 1987 i Ramnes. Se gården også fra nord: [[Medium:Søndre Holt 2.jpg|Søndre Holt]]

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vognskjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.
[[Fil:203.001.000.jpg|mini|300px|Søndre Holt fra gardskart NIBIO]]
Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

'''Antikviteter'''. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.

==== Oppdatering 2012 Bruksnr.1 (skyld mark 4,39)====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 111 mål fulldyrket jord, 154 mål produktiv skog og 8 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Bruket er ikke veldig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, men jorda er bortforpaktet og det er fradelt 33 tomter pr. i dag med planer om ytterligere ca 30 tomter i nær fremtid. Skogen drives fortsatt fra gården. På jordene er det blitt lukket en bekk over 100 meter.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus fullt restaurert i 1987 og bryggerhuset i 2009.
* '''Drift:''' Det ble slutt med husdyr i 1980. All jorda ble forpaktet bort først til Odd Kenneth Askjem rundt 1996 og for ca. 10 år siden til Tor Borgen. Ole Holt kjøpte tidlig skurtresker for eget bruk og til leietresking. Roar solgte sin Volvo Aktiv 800 i 2010 til Litauen.

Dagens eier Roar Holt har vært slakteri-sjåfør men har i 2012 nylig gått inn pensjonisttilværelsen. Han har vært og er også en lidenskapelig fisker og småviltjeger, og har deltatt i en mengde arrangementer der han har skaffet seg en betydelig premiesamling. Har også fått jaktchampionat for sin harehund.

=== Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til ''Ole A. Gravdal''; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med. Eiendommen overtatt av ''Sigurd og Laura Olsen'' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985, og deretter hans sønn igjen, ''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør ''Albert Trummar'', f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært ''Gustav Kjær'', ''Hans Vaale Olsen'' ''Thorleif Bålsrød'', ''Henrik H. Fredriksen'',og fra 1976
''Harald Evensen'' 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu d. 1986. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, d. 2022, sjøm., g. 1962 m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944, d. 2017; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g. 1966 m. Kari Theane Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, d. 1993, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu. I 1986 overtok ''Finn Willy Evensen'' som i sin tur solgte til ''Inger Lise Knutsen'' i 1989. Inger Lise Knutsen, f. Mørken 1950 i Andebu (Tbg), sambo m. Trond Svendsen, f. 1952 i Moss, d.2022. Barn 1. Geir Knutsen, f. 1971, sønn av Inger Lise og Svein Knutsen. 2. Jannicke Olsen, f. 1974, datter av Inger Lise og Svein Knutsen.

=== Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre)===
Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til ''Ole A. Gravdal''; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger. Eiendommen overtatt av svigersønn og datter ''Sigurd og Laura Olsen '' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985 og deretter hans sønn igjen,''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til ''Steinar Ueland''.
I 1980 overtok ''Jorid Margun Bakke'' som videresolgte ett år etterpå til ''Robert Berg'' og ''Nina Thorsen'' som så igjen solgte til ''Statens Vegvesen'' i 1983.

=== Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre) 1,75 mål===
Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til ''Hans Sommerstad'', men senere av ''Ole Holt'' kjøpt tilbake til hovedbølet.
Sønnen til Ole, ''Torbjørn Holt'' overtok eiendommen i 1979. Personalia se bnr. 1 o.f. Etter Torbjørns død kjøpte industriarbeider ''Trond Olav Jahre'' eiendommen i 2001.

=== Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre)===
Utskilt 1952 fra bnr. 1 og solgt til ''Oddmund Ruggesæter'' Oddmund f. 1904 i Sogndal d. 1995 var bror til Olav Ruggesæter som drev pelsdyrfarmen ved Kulerødlia. (Personalia, se gnr. 2, bnr 10 Fosshaug). I 1979 overført til nevø ''Arvid Ruggesæter'', f. 1934 d. 1994 g. 1958 med Grete Irene Kjærås f. 1936 i Struten, d. 2025. Ektesk. oppløst. 4 barn: 1. Arne f. 1960 d. 2022 g. 1987 med Synnøve Andreassen f. 1959 fra Tjøme. Skilt. 2. Knut f. 1961, samboer med Anita Skjeggerød f. 1960, datter av Kjell Skjeggerød f. 1926 d. 1994 og Astrid Synøve Thorvaldsen f.1932 d. 1989. 3. Laila f. 1963 g. 1980 med Ledvin Loven f. 1963 i Sogndal i Sogn. 4. Kari f. 1965 g. 1991 med Frank Ertesvåg f. 1965 i Sogndal i Sogn. I 1985 overtatt av ''Grete Ruggesæter''. Har i dag ny eier med utenlandsk opprinnelse.

=== Bruksnr. 8, Bjerkeli (skyld 2 øre).===
Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Martin Vesetrud'' i 1958, ''Hans Christian Hjerpekjøn'' overtok eiendommen i 1984. ''Egil Andersen'' og ''Turid Andersen'' kjøpte hver sin halvdel av eiendommen i 1990, som solgte det hele til ''Arna Othelia Gillek'' i 2000.

22.10.2013 - solgt av ''Martin Rainer'', ''Nina Romstad'' og ''Tommy Rainer'' til ''Torbjørn Hamer''.

07.09.2021 - solgt til ''Linda Tuengen''.

=== Bruksnr. 9 & (14), Bjerkholt (skyld 2 øre) 1,95 mål===
[[Fil:Kr. BØ 03.09.jpg|200px|mini|Bjerkholt.]]Bruksnr. 9 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bø, mens bnr. 14 ble føyet til som 0,25 mål tilleggareal i 1969. Kristian, f. 1935 i Høyjord, flyttet til Andebu i 1961. Peronalia; se gnr. 80, bnr. 11 Sprenebakken. Foreldre er Nils Bø, f. 1912 i Lunde Telemark, d. 1975 på Tolvsrød og Lovise Bø, f. 1915, d. 1995. Utdannelse bilfagskole og g. med Hilda Bø, f. Halvorsen 1941 i Andebu(Tbg), datter av Åse og baker Olgar Halvorsen, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri.
Kristian har vært bilmekaniker hos Rutebilene Farmand og Bilservice Volvo Tønsberg. Startet eget verksted for bilreparasjoner og hagemaskiner på Gravdal i 1972, drev fram til 1991. Drevet med salg og rep. av hagemaskiner fra Holteveien 35 i 20 år, fra 1991. Har hatt to sesonger på hvalfangst, 1957—59.
Hilda har praksis fra bakeributikken 1955—60, Tubefabrikken AS 1960—64, Gravdal Blomster 1984—92, og støttekontakt fra 1985—2010.
Barn: 1. Mona Bø, f. 1969 i Andebu (Tbg), hjelpepleier, bosted Sem. 2. Atle Bø, f. 1972 i Andebu (Tbg), vernepleier, bosted Andebu.

=== Bruksnr. 10 & (15), Solås (skyld 2 øre) 2,0 mål===
Bruksnr. 10 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' mens bnr. 15 ble utskilt i 1967 som 0,3 mål tilleggsjord.[[Fil:Chevrolet 36 mod.jpg|200px|mini|Solås, Arvid Møyland med sin egenrestaurerte Chevrolet 1936.]] Personalia; se forpakter på Andebu prestegård C. H. Møiland. Arvid, f. 1934 i Arnadal, d. 2023, sønn av Sverre Møyland, f.1904 i Arnadal og Inga Møyland, f. Askjem 1908; pensjonist, tidligere glassmester i Holmestrand. G. 1959 med Rigmor Amalie Møyland, f. 1937 i Andebu, personalia; se «Kjøvang» gnr. 17, bnr.10. Etter læretid hos C. Christensen i Tønsberg stiftet han Holmestrand Glassmesterforretning 1956 sammen med sin svoger Odd Finnerud fra Efteløtt, bosatt i Arnadal. Overgav og delte bedriften i to selskap i 1997 til: (1) datter Lise Møyland Hansen, f. 1959, g. med Roy Hansen, entreprenør f. 1956 i Fon som driver H.Bygg AS. (2) sønn Arve Kristian Møyland f. 1963, glassmester, g. med Hilde Johanne Haugberg, f. 1965 som driver H.Glass AS sammen med fetter og glassmester Hans Olav Finnerud, f. 1955 fra Arnadal. Arvid har i alle år vært en ivrig friluftsmann og er spesielt en ivrig harejeger. På fritiden har han også drevet med bygging av hytter og annen hobbyvirksomhet.
Kjøpte seg i 1970 en idyllisk setervoll «Bergset» i Øystre Slidre, og helrestaurerte denne og arrangerte i over 30 år Olsok-feiringer fra 1970 til glede for mange venner og andebusokninger. Se bilder: [[Medium:Bergset.jpg|Setervollen Bergset]], og [[Medium:Bergset_2.jpg|Bergset vinterstid.]] Har også bygd i alt fire hytter på Skrim, hvorav de to siste er håndlaftede med tilvirke fra Valdres. Se foto: [[Medium:Skrim.jpg|Skrim]]

=== Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål===
[[Fil:Granbo g3b11.jpg|200px|mini|Granbo.]] Bruksnr. 11 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 som gave fra Ole og Harda Holt til ''Bjarne Brynjulfsen'' m/frue, mens bnr. 16 ble føyet til som 0,4 mål tilleggareal i 1969. Bjarne, f. 1936 i Slagen, d. 2006 på Tønsberg sykehus. Foreldre er Bjarne Brynjulfsen, f. 1901 i Slagen og Astrid Brynjulfsen, f. Akselsen 1900 på Dyrsjø. Tidligere lagerarbeider og g. med Ragnhild Brynjulfsen, f. Holt 1939 på Sem, datter av Ole Og Harda Holt, personalia se gnr. 3, bnr. 1 Søndre Holt.
Barn 1. Roger Brynjulfsen, f. 1960 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider ved Farris i Larvik, g. med Anne Klausen Brynjulfsen, f. 1963, barnehageassistent; bosted Knausen Andebu. Skilt 2009. 2. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider hos Holgers på Skjelland, g. m. Hanne Vegger Brynjulfsen, f. 1966, kontorarbeider; bosted Hotvedt. 3. Rune Brynjulfsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), skiftleder ved Scanrope AS; bosted Hotvedt Andebu.

=== Bruksnr. 12, Skogtun (skyld 1 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1965 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arne og Kåre Holt''. ''Kåre Holts arvinger'' fikk overført eiendommen i 1991 som videreførte den samme år til ''Arne Holt''. Arne Holt videresolgte til ''Christian og Lene Butler Wang'' i 2001.

=== Bruksnr. 13, Knausen (skyld 2 øre) 2,5 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til sønnen ''Roar Holt''. Personalia se bnr. 1 o.f. Roar Holt solgte eiendommen videre til
''Roger Brynjulfsen'' i 1986. Personalia se gnr. 3, bnr. 11 ovenfor.

=== Bruksnr. 14, Bjerkholt (skyld 1 øre) 0,25 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Kristian Bøe'' som tilleggsareal til bnr. 9.

=== Bruksnr. 15, Solås (skyld 1 øre) 0,3 mål===
Utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' som tilleggsareal til bnr. 10.

=== Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre) 0,4 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Bjarne Brynjulfsen'' som tilleggsareal til bnr. 11.
Etter Bjarnes død overtok kona ''Ragnhild Brynjulfsen'' i 2006.

=== Bruksnr. 17, Gravdal (skyld 1 øre) 1,4 mål===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til Arvid Møylands sønn ''Arve Kristian Møyland''.
Han solgte eiendommen til ''Henning Gran'' i 2010.

=== Bruksnr. 18===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt til ''Andebu kommune'' for utnyttelse til lekeareal og friområder.

=== Bruksnr. 19. Holtevn. 45 ===
Utskilt 2002 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til husmor ''Molly Besseberg''.

=== Bruksnr. 20. Holtevn. 49 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Kim Martiniussen''.

=== Bruksnr. 21. Holtevn. 47 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til rørlegger ''Pål Gundersrud''.

=== Bruksnr. 22. Holtevn. 43 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til maskinfører ''Dagfinn Gjerden''.

=== Bruksnr. 23. Holtevn. 51 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Lars Jørgen Kjærås''.

=== Bruksnr. 24. Holtevn. 27 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Roger Rørvik''.

=== Bruksnr. 25. Holtevn. 11 ===
Utskilt 2008 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sønn til Irene og Jon Askjem, elektro- og slakteriarbeider ''Bjørn Richard Askjem''.

=== Bruksnr. 26. Holtevn. 17 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til reparatør ''Edvart Larsen'' fra Ramnes.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 A, Holtevn. 21 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sjåførlærer ''Øyvind Haraldsen''.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 B, Holtevn. 19 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til lærer ''Jan Rune Traa''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 A, Holtevn. 53A ====
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Muhittin Øzbay''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 B, Holtevn. 53B ====
13.12.2005 - Utskilt fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år ''Susanne Skøtt'' og ''Lars Tvile Skøtt''.

02.03.2010 - Solgt fra Lars Tvile Skøtt og Susanne Skøtt til ''Ingeborg Emhjellen''.

27.12.2011 - Solgt fra Ingeborg Emhjellen til datter av Rigmor og Ole Kjærås, ''Marianne Kjærås Skjelland''.

=== Bruksnr. 29. Holtevn. 42 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til IT-konsulent ''Vidar Larsen''.

=== Bruksnr. 30. Holtevn. 44 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til ambulansesjåfør ''Per Ivar Rød''.

=== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 A, Holtevn. 46A ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Vilhjálmur Pálsson''.

==== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 B, Holtevn. 46B ====
Utskilt 2010 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sykepleier ''Lise-Gro Moore'', f. 1964.

=== Bruksnr. 32. Holtevn. 48 ===
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til snekker ''Magnus Skjauff''.

=== Bruksnr. 33. Holtevn. 50 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Paul Gydesen''.

==Husmenn==
Husmenn, [[Nordre_Holt#Husmenn_p.C3.A5_Holt-g.C3.A5rdene|se slutten av Nordre Holt]].

Nes

2026-01-16T11:24:26Z

HansAnders: /* BRUK 1 c */

'''93 Nes'''

'''Navnet''' uttales ''nes'' (med lang e). Den opprinnelige gno. form er ''Nes''. Skrives 1604 Ness, 1624 Nees, 1668 Næs med Kaldagger og Bergen, 1723 Næss med Koldagger og Bergen, 1801 og 1838 Næs, 1865 Næss, 1888 og senere Nes (Norges Matrikel). Navnet kommer av at elva her slår bukt rundt en høyde, slik at det dannes et nes. Vanlig gårdsnavn også ellers i Vestfold.

''Kaldåker'' (utt. ''kællåker''), oppr. gno. form. ''Kaldakr,'' betyr «kald, sur åker». Navnet finnes i Vestfold også i Botne og Våle. ''Bergan'' (utt. ''Bæ’rrjæn''), oppr. gno. form er ''Bergarnir'', bestemt form flertall av ''berg'', altså = «bergene». Vanlig også ellers i Vestfold-bygdene.

'''Bålag:''' Bøen, Lakskjønn, Kleppan og Skjeau, i eldre tid muligens også Vegger og Hallenstvedt.

Nes var fullgård. Slik vi møter det ca. 1600, da vi for alvor får kildeopplysninger om gården, framtrer den som en sammenføyning av tre opprinnelig antagelig selvstendige gårder: Nes, Kaldåker og Bergan.

'''Den gamle skyld var:'''

{| class="wikitable"
|- valign="top"
! Hovedbølet Nes
|3 bpd.||18 mk.||
|- valign="top"
! Kaldåker
|»||3 »||tils. 6 bpd. smør
|- valign="top"
! Bergan
|»||3 »||
|}

I 1667-matrikkelen ble hovedbølets skyld pålagt ½ bpd., slik at den samlede skyld ble 6 ½ bpd. smør. Fossen med sag og kvern fikk snart egen skyld, tils. 3 lispd. tunge. 1838: 10 daler 4 ort 10 skill. 1888 og 1904: 23 mark 64 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 3
| | 13
| | 7
| | 6
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 2
| | 3
| | 11
| | 6
| | 10
| |
| | 57
| | Sår 15 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 2
| | 3 ½
| | 18
| |
| | 12
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 16 t 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
! 1820
| 3
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 10—12 t havre
| |
|- valign="top"
! 1835
| 4
| | 5
| | 14
| |
| | 12
| | 1
| |
| | 1 t bygg, 22 t havre, 9 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 6
| | 5
| | 25
| |
| | 16
| |
| | 270 skpd.
| | 2 ¼ t hvete, ¾ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 ¼ t havre, 17 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1875
| 11
| | 7
| | 25
| |
| | 23
| |
| |
| | ¼ t hvete, 1 ⅝ t rug, 5 ⅛ t bygg, 29 ⅝ t havre, ⅛ t vikker, 136 skålpd. Grasfrø 28 ¾ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 7 3 à 4 4 à 5
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 4
* 1888: 18
* 1904: 18
* 1950: 33

'''Antall personer.'''
* 1711: 6
* 1801: 19
* 1845: 32
* 1865: 33
* 1891: 38

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe ringe sag- og hustømmer. Intet rydningsland. Humlehage has.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels skjærlendt. Ved en besiktigelse i 1727 heter det at her er god skog både til sagtømmer og annen last, og det kan årlig hugges sagtømmer til 1000 bord uten skogens minste skade. Jakob Reiersens husebygninger er i god stand, men Jakob Åsmundsens var ganske forfalne, og han ville med det første bygge nytt.
*1803: Skog til husbehov. Havnen er skral.
*1820: En god del skog til salg.
*1865: Jorda er av middels eller noe under middels beskaffenhet. De fleste bruk har tilstrekkelig havn, men et par bruk er uten havn. Frostlendt. Et par av brukene lider av vann. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 64 spd.

Nes var ''dragonkvarter'' på 1700-tallet.

'''Sag og kvern m.v.'''

''Nes-saga'' omtales fra 1612 av; det året var det skåret 60 bord der. De følgende år øker skuren jevnt til 1635, da den er på 480 bord, så minker den igjen til 120 bord i 1645. For 1661 og 62 til sammen utgjør skuren 1680 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 kom Nes-saga til å høre til de «upriviligerte» sager. I 1720 ble skåret 1800 bord, i 1721 1200 bord, i 1722 1680 bord, det samme i 1724. I 1741 fikk Nes-saga (ved Jakob Åsmundsen) bevilling på skur av 1200 bord årlig. I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Nes-saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget var tilstrekkelig vår og høst, men hadde ikke særlig godt fall. Skogen var tålelig og av temmelig vidde. P.g.a. de mange sagbruk kom intet fremmed tømmer hit. Skogen tålte ikke mer enn 10 tylfter sagtømmer årlig. — Saga, som lå i Nesbekken ved Sagbakken, ble som oppgangssag drevet til ca. 1870, deretter som sirkelsag til ca. 1920.

Nes hadde også ''kvern'' til gårdens behov; den nevnes fra 1661 av. Den ble særskilt skyldsatt til 1 lispd. tunge. Omtales 1723 som en «flomkvern»; nevnes også i 1820. Antagelig nedlagt midt på 1800-tallet.

Nes-gårdene hadde felles kjone; den lå på det stedet som ennå kalles «Kjonehaugen», på Framigårdens eie, syd for husene der. Revet sist på 1800-åra.

'''Seter.'''

Nes-setra lå ved Langevann i østre skog. Sammen med seteråsene tilfalt den Oppigården (bnr. 2 m.fl.) og var i bruk til sist i 1800-åra, men ble da revet av Hans A. Næss, da man ikke lenger fikk noen til å ligge på setra.

__TOC__

==Eiere==

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) oppgis Peterskirken i Tønsberg å eie ½ markebol i Skrellstad (nå under Nes). Senere kjenner vi ingenting til eierforholdet før fram på 1600-tallet. Utenbygds bønder har til dels store lodder i Nes med underbruk i dette århundre. Således eier Guttorm Borge i Skjee i 1612 2 bpd. smør i Nes; lodden går snart over til sønnen Jakob Borge, som i 1624 sees å ha økt den til 2 ½ bpd. Han eier den fortsatt i 1635. I 1617 eier Ingeborg Såtvedt i Sandsvær 1 bpd. smør; denne lodden hører vi ikke mer til. I 1624 eier Ole Østre Høyjord 1 ½ bpd. smør. Oppsitteren Jakob og hans søsken eier samtidig i gården 2 bpd. 6 mk. smør. Ca. 1650 har Jakob alene henved 1 bpd., men eier dessuten 22 mk. smør i Holt i Arnadal, 1 hud i Nordre Haugan i Våle og ½ hud i Tuften.

I 1661 sees Anders Madsen å ha ervervet det meste av hovedbølet og dermed bygselen over det hele. Eierforholdet er da:

Hovedbølet Nes:

Anders Madsen ........................... 2 bpd. 18 mk

Mikkel Skollerød, Sem ................... ½ bpd.

Hans Gjellesåsen, Arnadal ............... ½ bpd.

I alt ................................... 3 bpd. 18 mk smør

Kaldåker:

Oppsitteren Jakob ....................... 14 ½ mk

Mikkel Skollerød ........................ 12 ½ mk

I alt ................................... 1 bpd. 3 mk.smør

Bergan:

Oppsitteren Jakob ..................... 1 bpd. 3 mk.smør

Tils. ................................. 6 bpd. smør.

Senere i 1669-åra finner vi ytterligere oppsplitting på smålodder. I 1666 nevnes som eiere av småparter foruten den ovenfor nevnte Mikkel Skollerød, også Sivert Lerskall, Truls Horntvedt, Kari Rød og Anders Tem; senere finner vi Lars Døvle og Live Døvle i Arnadal, og i 1680-åra Hans Klopp og Halvor Eikeberg i Ramnes. Imidlertid løser oppsitterslekten etter hvert inn betydelige lodder, slik at de ved århundreskiftet eier vel halvparten av gården. Eierforholdet er i 1699:

Hovedbølet Nes:

Stiftamtmann Tonsberg ............. 3 bpd. 4 ½ mk. smør

Oppsitterne Reier og Åsmund ....... 1 bpd. 1 ½ mk. smør

Kaldåker:

Reier og Åsmund ................... 1 bpd. 3 mk. smør

Bergan:

Reier og Åsmund ................... 1 bpd. 3 mk. smør

Stiftamtmann Mathias de Tonsberg var sønn av Anders Madsen. Etter hans død i 1705 gikk hans part i Nes over til sønnen, etatsråd Wilhelm de Tonsberg, som i 1722 solgte til oppsitterne. Deretter var Nes stort sett selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Nes var et samlet bruk til ca. 1660, da det ble delt i to.

De første sikre opplysninger om oppsitterne er fra 1593 og 1595; begge disse år bor enken Mari her. I 1604 står ''Gunder'' (Gunnar) som bruker, året etter ''Åsmund''.

Fra 1612 og helt fram til 1661 står ''Jakob'' som bruker, muligens en bror av Åsmund; kanskje var begge sønner av Gunder. Jakob var gift to ganger, første gang med Gedske Knutsdatter, d. 1620. Flere barn; sønnen Gulbrand, f. ca. 1611, kom til Solum i Stokke. Jakobs annen hustru het Gjertrud, antagelig datter av Nils Nordre Holt i Arnadal. De fikk 12 barn sammen, hvorav 9 vokste opp: 1. Reier, f. 1627, overtok halve Nes, se ndfr. 2. Hauk, f. 1629, d. 1644. 3. Mari, f. 1631, g. m. Søren Sørenssøn Sønset. 4. Ingrid, f. 1633, g. m. Truls Knutssøn Lund i Stokke. 5. Kari, f. 1635, g. 1) m. Nils Rød i Andebu, 2) m. Torsten Rød. 6. Nils, f. 1638, kom til Hynne; hustruen var fra Berg i Andebu. 7. Jakob, f. 1640, d. på Nes 1727, visstnok ugift. 8. Åsmund, f. 1644, overtok halve Nes, se ndfr. 9. Ole (Oluf), f. 1646, kom visstnok til Ringdal i Hedrum. Etter Jakobs død i 1661 ble gården delt mellom sønnene Reier og Åsmund, men moren Gjertrud synes å ha styrt bruket for Åsmund (som da bare var 17 år) en tid; selv eide hun fortsatt en del år Bergan og bodde visst der til sin død i 1689. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Reier Jakobssøn'' 1661—1703. F. 1627, d. 1706. G. m. Jøran Andersdatter Bøen, f. 1636, d. 1707. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1660, g.m. Ingeborg Abrahamsdatter fra Søndre O (enke etter Even Augrimssøn fra Låne); de kom til Bjørndalen i Vivestad. 2. Anne, f. 1663, g. m. Anders Hansen Gran. 3. Birgitte, f. 1665, g. m. Anders Asgautsen Rød. 4. Jakob, f. 1670, overtok etter faren, se ndfr. 5. Marte, f. 1673, d. 1689. 7. Barbro, f. 1679, g.m. Ole Andersen Borge i Stokke. Reier var i 1660-åra kirkeverge i Høyjord. Ved sin død eide han vel ¼ i Nes med underbruk. Reier etterfulgtes som bruker av sønn

''Jakob Reiersen'' 1703—27. F. 1670, d. 1727. Fikk i 1703 av stiftamtmann Tonsberg bygselbrev på halve Nes. G. 1705 m. Mari Kristensdatter fra Søndre Bø i Slagen, d. 1742, 67 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Reier, f. 1709, overtok gården, se ndfr. 2. Kristen, f. 1711, se ndfr. 3. Anders, f. 1714, se ndfr. Bruk 1 b. 4. Jøran, f. 1717, g. 1748 m. Augrim Olsen Bjuerød. Jakob innløste i 1708 sine søstres arvelodder i Nes og i Holt i Arnadal og var da blitt eier av ca. ¼ i Nes. I 1722 kjøpte han av Wilhelm de Tonsberg for 125 rdl. ytterligere 1 ½ bpd. smør i Nes, og ble dermed eier av det meste av sitt bruk. Han lånte s.å. 137 rdl. av Hans Jensen i Tønsberg mot pant i gården. Den ble overtatt av eldste sønn

''Reier Jakobsen'' 1727—42. F. 1709, d. 1742, bare 33 år gl. G. m. Anne Abrahamsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1715. 3 barn; alle døde som spebarn. Anne giftet seg igjen 1744 m. Frans Andersen Hvitstein i Kodal; hun døde på Hvitstein 1748. Med sin hustru, hvis far Abraham Andersen var kommet fra Vestre Hotvedt, hadde Reier og svogeren Aksel arvet lodder i denne gård på tils. 13 ½ mk. smør, som de avhendet i 1739 for 75 rdl. Arvingene solgte i 1744 Nes-gården til broren

''Kristen Jakobsen'' 1742—54. F. 1711, d. 1771, ugift. Kristen lånte 1744 200 rdl. av madame Margarethe Maria Berg og i 1749 igjen 200 rdl. av Peder Stensen Linnestad i Ramnes, begge ganger mot pant i sin eiendom halve Nes. Ved skiftet etter Kristen i 1771 sto boet i netto 255 rdl. Han solgte gården i 1754 for 520 rdl. til ''Hans Hansen Gran'', som overlot driften av Nes-gården til svigersønnen

''Ole Torstensen'' 1754—59. G. 1753 m. Anne Hansdatter Gran, f. 1726. De fikk på Nes sønnen Hans, f. 1757; 3 andre barn døde som spebarn. Eieren Hans Hansen Gran deler nå gården i to, idet han 1759 selger den ene halvdel ( ¼ av Nes) til Hans Kristensen (se Bruk 1 a) og den annen 1761 til Anders Jakobsen (se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====

''Hans Kristensen'' 1759-63. F. 1723 på Bångunnerød, d. 1763, g. 1753 m. Mari Gulliksdatter Søndre Slettingdalen, f. 1726. 4 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kristine, f. 1760. 2. Kirsti, f. 1762, d. 1776. Hadde tidligere bodd i [[Søndre Slettingdalen]] (s. d.) og på [[Bångunnerød]] (s. d.). Ved skiftet etter Hans Kristensen sto boet i netto 250 rdl.; eiendommen taksertes til 380 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1764 med

''Anders Kristoffersen'' 1765—74. D. 1774, 36 år gl. Han og Mari fikk 3 barn, hvorav 2 døde små; sønnen Hans, f. 1767, levde opp. Anders pantsatte 1765 gården for 180 rdl. til Anders Kristoffersen Åsrum i Hedrum. Han solgte i 1771 halve bruket (1/8 av Nes) til Abraham Eriksen (se Bruk 1 a.a) og beholdt selv resten, som etter Anders' død ble solgt til Aksel Ellefsen Bøen (se Bruk 1 a.b).

====BRUK 1 a.a====
''Abraham Eriksen'' kjøpte 1771 denne åttendepart av Nes for 250 rdl. Abraham slo parten sammen med Bruk 1 b (s. d.), utgjørende ¼ av Nes, som han kjøpte s.å. Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c, hvor Abrahams og familiens personalia finnes.

====BRUK 1 a.b====
Denne part ble etter Anders Kristoffersens død ved auksjonsskjøte av 1776 for 216 rdl. solgt til ''Aksel Ellefsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], Bruk 1 b), som to år etter solgte videre til

''Jens Toresen Lien'' 1778—1801. D. 1805, 61 år gl. G. 1) m. Pernille Larsdatter, d. 1781, 33 år gl. 2 barn, som begge døde små. G. 2) m. Berte Jensdatter; dette ekteskap var barnløst. Enken Berte giftet seg igjen 1809 m. em. Ole Pedersen Askjem; hun døde 1813, 61 år gl. Jens hadde i 1801 solgt Nes-parten for 595 rdl. + opphold for seg og hustruen til

''Paul Helgesen'' 1801—08. D. 1835 på Hynne, 77 år gl. G. m. Ingeborg Marie Jakobsdatter, d. 1841 på Hynne, 79 år gl. 3 barn f. på Nes, hvorav 1 døde liten; de andre var: 1. Marte Marie, f. 1801, d. 1843 på Hynne, g. 1842 m. Ole Larsen Ådne, f. 1821. 2. Anne Margrete, f. 1803, g. 1839 m. Kristen Eriksen, f. 1812 på Hotvedt; de kom til [[Lakskjønn]]-Hagan (se gnr. 99, bnr. 3). Mer om Paul Helgesen og hans familie, se [[Hynne]], Bruk 2 a.a. Paul, som så forpaktet [[Lille-Dal]] (s. d.) og deretter halve [[Hynne]] (s. d., Bruk 1), solgte i 1808 for 1 200 rdl. (+ opphold til Berte Jensdatter) videre til naboen Nils Åsmundsen på Bruk 2 (s. d.). Denne avhendet parten igjen for samme pris i 1810 til Isak Jakobsen (fra Søndre Holt i Ramnes, kom siden til Gislerød), som året etter for 1 360 rdl. solgte videre til en annen nabo, Erik Abrahamsen på Bruk 1 c (s. d.).

====BRUK 1 b====

Ved delingen av Bruk i solgte Hans Hansen Gran denne annen halvpart (= ¼ av Nes) i 1761 for 330 rdl. til yngste sønn av Jakob Reiersen, ''Anders Jakobsen'' (f. 1714, d. 1784), som i 1771 solgte bruket for 300 rdl. til ''Abraham Eriksen''; dermed var det ute med Reier-greinen av den gamle Nes-slekten. ''Abraham Eriksen'' hadde s.å. også kjøpt Bruk 1 a.a (s. d.). Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c.

====BRUK 1 c====
(= 1 a.a + Bruk 1 b). Utgjorde 3/8 av Nes og eides altså fra 1771 av

''Abraham Eriksen'' 1771—93. Visstnok sønn av klokker Erik Jørgensen, Gåserød og f. 1735, d. 1803. G. 1) 1765 m. enken Else Olsdatter fra Bjuerød (hun hadde tidligere vært g. m. Abraham Jakobsen Bjuerød, d. 1764, se [[Bjuerød]], Bruk 2), f. 1729, d. 1779. 2 barn: 1. Anne, f. 1766 på Bjuerød. d. 1779. 2. Erik, f. 1771 på Bjuerød, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1780 m. Mari Jørgensdatter, f. 1756 på Østre Holm i Våle, d. 1820. 2 barn: 3. Abraham, f. 1783. 4. Jørgen, f. 1788, se bnr. 7. Ca. 1785 solgte Abraham en tredjedel av bruket til
''Torger Sørensen'' fra Rolighet (bror av Torjus, se [[Lien]], gnr. 94, Bruk 2), g. 1783 m. Marie Abrahamsdatter fra Bøen. Av barna ble Berte g. m. Ole Hansen Ravnås i Hof; Berte Marie ble g. til O i Vivestad; Guri, f. 1786, ble g. 1) 1806 m. Knut Nilsen Skaug, g. 2) 1814 m. sersjant Ole Pedersen, Skaug; Ingrid, f. 1790, ble 1813 g. m. Torger Jakobsen Hynne, f. 1790 i Lakskjønn; Sibille, f. 1792, ble 1813 g. m. Torgers bror Helge Jakobsen Lakskjønn, f. 1788. Torger Sørensen solgte i 1793 sin part for 430 rdl. tilbake til ''Abraham Eriksen'', som nå beholdt denne parten til sin død 1 1803; partens videre skjebne og mer om Abraham, se bnr. 7. Resten av sin eiendom ( ¼ av Nes) solgte Abraham i to omganger. 1792 og 1793, til sønnen Erik av 1. ekteskap. Ved skiftet etter Abraham i 1804 sto boet i 209 rdl. netto, jordegodset taksertes til 400 rdl.

''Erik Abrahamsen'' 1792—1835. F. 1771, d. 1847. G. 1) 1796 m. Berte Olsdatter, f. 1775 på Nordre Teigen i Vivestad, d. 1812. 4 barn: 1. Abraham, f. 1797, d. 1813. 2. Kristine, f. 1800, g. 1836 m. Andreas Klausen Vestre Høyjord. 3. Ole, f. 1802, overtok etter faren, se ndfr. 4. Else, f. 1808, g. 1835 m. Jakob Kristoffersen Askjem. G. 2) 1815 m. Anne Kirstine Olsdatter, f. 1791 på Sukke i Fon, d. 1831. De fikk 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 5. Berte Andrea, f. 1816, g. 1837 m. Hans Mikkelsen Askjem, f. 1815. 6. Rise Olea, f. 1819, g. 1841 m. Jakob Klausen Myre. 7. Abraham Eriksen Bøe, f. 1822, snekker, g. 1) m. Elen Andrea Olsdatter, f. 1816 på Bettum i Våle, 2) m. Olava Jørgine Hansdatter Søndre Heum i Våle, f. 1825. Abraham bodde på Hotvedt i Våle og på Bø i Ramnes, til slutt i Tønsberg; d. 1885. Erik Abrahamsen lånte i 1793 299 rdl. av Nils Mikkelsen Flåtten og i 1813 500 rbdlr. s.v. av løytnant Chr. Fr. Klinck. Han kjøpte i 1811 også Bruk 1 a.b (se ovfr.), utgjørende 1/8 av Nes, slik at han da ble eier av 3/8. I 1835 solgte Erik eiendommen for 950 spd. og opphold til sønnen Ole Eriksen; se videre bnr. 9.

Vi går nå tilbake til 1661, da Nes første gang ble delt, og følger den annen halvparts skjebne.

===Bruk 2===

Etter Jakobs død i 1661 styrte enken Gjertrud denne halvpart til ca. 1668, da den ble overtatt av sønnen.

''Åsmund Jakobssøn'' ca. 1668—1720. F. 1644, d. 1727, g. m. Anne Hansdatter Hallenstvedt, f. 1646, d. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1681, overtok etter faren, se ndfr. 2. Nils, f. 1683, kom til [[Herre-Skjelbred]] (se d. g., Bruk 2). 3. Randi, f. 1686. 4. Gjertrud, f. 1688. 5. Gulbrand, f. 1691, g. m. Berte Kristoffersdatter Vestre Hallenstvedt; de kom til Østre Hallenstvedt. Sammen med Tollef Bøen, Jens Einarsrød og Anders Hynne bygslet Åsmund i 1704 3 bpd. smør i Store-Dal. Nes-gården ble i 1720 overtatt av eldste sønn

''Jakob Åsmundsen'' 1720—55. F. 1681, d. 1768, henved 88 år gl. Fikk 1720 bygselbrev av Wilhelm de Tonsberg på halve Nes, men allerede i 1722 solgte denne 1 ½ bpd. smør i Nes til Jakob (samtidig som han solgte resten av sin lodd i gården til Jakob Reiersen på Bruk 1); faren, Åsmund, beholdt den annen halvpart til sin død i 1727. Jakob lånte i 1727 (vel i forbindelse med overtagelsen av resten av gården etter farens død) 100 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. G. 1) 1719 m. Lisbet Eriksdatter, d. 1735, søster av Kristen Eriksen Øvre Løkje i Skjee. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1722. 2. Søren, f. 1724, døde tidlig. 3. Åsmund, f. 1726, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1736 m. Mari Kristensdatter fra Øde Hotvedt i Andebu, f. 1711; de fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Lisbet, f. 1737, g. 1760 m. Anders Akselsen Nordre Haugan, f. 1732- 5. Jakob, f. 1743; han kom til [[Bøen]] (se d.g., Bruk 1 b). 6. Siri, f. 1747, d. 1763. I 1755 solgte Jakob Åsmundsen «på grunn av alderdom» sin halve gård, ¼ av Nes, for 150 rdl. til sønnen Åsmund; salget gjaldt også ¼ i husebygningene. Jakob sto seg godt økonomisk: ved skiftet etter ham i 1768 lød boet på 523 rdl. netto. Blant løsøret var 1 sølvstøp med innskrift J.A.A.S. — L.E.D. og årstall 1734 — 5 rdl.; 1 sølvskje med rundt blad og knapp — ¾ rdl.; div. tinnsaker; 1 gl. kirkeslede, rød- og blåmalt — 3 rdl. Enken Mari giftet seg igjen alt samme år m. em. Asgaut Torstensen Bøen. Gården ble for 360 rdl. overtatt av eldste gjenlevende sønn

''Åsmund Jakobsen'' 1755—90. F. 1726, d. 1803. G. m. Barbro Jonsdatter Mellom Sønset, f. 1735, d. 1801. Under Åsmunds og Barbros bryllup i 1760 brant den gamle hovedbygnigen på Nes ned til grunnen. Hella Næss beretter at ifølge slektstradisjonen hadde tjenerne den dagen hatt «himealeinemorro» på Nes. Et blyvindu skal ha vært det eneste som ble berget fra brannen, og det har vært oppbevart i Nordigården til våre dager. I tillegg til den halvdel av gården som han hadde kjøpt av faren i 1755, fikk Åsmund i 1769, etter farens død, av medarvingene kjøpt resten for 360 rdl. 7 barn: 1. Erik, f. 1761, d. 1789, ugift. 2. Ole, f. 1762, d. 1779. 3. Lisbet, f. 1764, g. 1785 m. Gulbrand Hansen Nordre Holt i Andebu. 4. Nils, f. 1767, overtok gården, se ndfr. 5. Johannes, f. 1768, d. 1796, g. 1794 m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød og hadde halve Bjuerød et par år til han døde, se [[Bjuerød]], Bruk 1; deres eneste barn Johannes Johannessen, f. 1795, overtok senere Bjuerød, men flyttet 1829 til Orrevål i Vivestad. 6. Ingeborg, f. 1774, g. 1795 m. Abraham Rolfsen Sukke. 7. Jakob, f. 1777, g. 1805 m. enken Kristine Pedersdatter på Mellom Firing i Ramnes og overtok gården der. Han hadde i noen få år hatt en part i [[Lien]] (se d.g., Bruk 1 a). — Åsmund Jakobsen solgte i 1790 halvdelen av sin gård til sønnen Nils for 250 rdl. og s.å. en fjerdepart for 150 rdl. til sønnen Johannes, hvis enke i 1796 for samme pris solgte denne parten tilbake til Nils, som dermed eide halve Nes fullt ut.

''Nils Åsmundsen'' 1790—1833. F. 1767, d. 1847, 80 år gl. G. 1801 m. Anne Jakobea Andersdatter Skjeau, f. 1782, d. 1826. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1805, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1808, overtok den annen halvdel, se bnr. 2. 3. Ole, f. 1811, kom til Lakskjønn. 4. Berte Sofie, f. 1815, g. 1836 m. Nils Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. Datteren Maren Andrine ble 1858 g. m. Hans Mathias Hansen Fonahn fra gården Kvelde; han hadde flere gårder i Kvelde og drev også Kvelde Mølle. En sønn av ham var medisinalhistorikeren og språkforskeren Adolf Mauritz Fonahn, f. 1873 i Hedrum, d. 1940, g. 1915 m. Lilli Kreutz, f. 1889 i Oslo. Fonahn var fra 1917 dosent i medisinens historie, senere også bestyrer av Universitetets myntkabinett og konservator og medbestyrer av Etnografisk museums asiatiske samling. Som språkforsker arbeidet han særlig med gammelegyptisk, arabisk og kinesisk; i det sistnevnte språk underviste han ved Universitetet i Oslo. 5. Johan, f. 1817, se ndfr. bnr. 1. 6. Anne Kristine, f. 1821, g. 1843 m. em. Lars Abrahamsen Hillestad i Botne, f. 1800 på Sukke i Høyjord. 7. Erik, f. 1825, g. m. Anne Marie fra Lislebø i Fon, f. 1826. Begge døde 1902 på Hoksnes i Sem. Nils Åsmundsen kjøpte i 1808 sammen med Ole Olsen Vegger ¼ av Stålerød for 2 325 rdl., men Nils solgte sin 1/8 (unntatt en part av Langevannsskogen) igjen i 1809 til Jøran Kristoffersdatter og Halvor Andersen for 800 rdl. I 1822—23 kjøpte Nils i to omganger for tils. 1 400 spd. det meste av gården Lakskjønn samt 1/8 i Trolldalsaga; dette ble senere overtatt av sønnen Ole Nilsen.

Etter slektstradisjonen var Nils Åsmundsen med i krigen mellom Danmark-Norge og England som tok til i 1807 og varte til 1814. Kona, Anne Jakobea, satt igjen med den vesle sønnen Abraham, som bare var 2—3 år gammel. Sønnen Andreas ble født midt på sommeren 1808, etterat Nils var reist. Nils var en av de ulykkelige som ble tatt til fange og plassert i de beryktede «Prison»-båtene, hvor han skal ha sittet i 4 år, antagelig fra slutten av 1810 til 1814. Fangene ble stuet sammen under dekk, og det kunne være opptil 1 000 fanger på hver båt. En kan tenke seg hva de stakkars fangene måtte tåle av sult og annen elendighet. Anne Jakobea var da alene om å styre gården i nødsåra som fulgte. Det var barkebrødstider, kornet frøs bort, og de blandet det frosne melet med almebark for å drøye det. Da Nils kom tilbake kjente ikke folkene på gården igjen den fremmede mannen til å begynne med, men det ble jo stor glede da han ga seg til kjenne og de skjønte hvem det var.

Ved skiftet etter Nils' hustru Anne Jakobea i 1833 sto boet i den betydelige sum 2 599 spd. netto. Selve gården, taksert til 1 700 spd., ble delt mellom de to eldste sønner, Abraham (se bnr. 1, «Nordigården») og Andreas (se bnr. 2, «Oppigården»). Abraham fraskrev seg odelsretten til brorens del. Godset i Lakskjønn med parten i Trolldalsaga, taksert for 650 spd., tilfalt sønnen Ole. Nils selv nøyde seg med opphold av Nes og 50 spd. og overlot resten av sin hovedlodd. Han bodde i «Oppholdsbygningen» (på Oppigåndens grunn) til sin død i 1847. Gården ble altså delt i to like deler og delings- og skyldsetningsforretning ble holdt 12/7 1834. Hovedtrekkene av delingen gjengis her:

'''A. Innmarken.'''

#) Et innhegnet, stort, dyrket jorde «Brekke» vestenfor hovedbygningen tilfalt Abraham Nilsen.
#) Det «østre jorde» tilfalt Andreas Nilsen, unntagen noe av det vestligste.
#) Den såkalte «Rydning» tilfalt Andreas Nilsen.
#) En innhegnet jordstrekning, «Havna» («Havnevendene»), nordenfor nr. 1 ble delt. Andreas Nilsen fikk den østre og Abraham Nilsen den vestre del.
#) Et innhegnet dyrket jorde «Kaldåker» på østsiden av Nes-elva tilfalt Andreas Nilsen.
#) Et innhegnet jordstykke «Bergan» østenfor gårdens sagbruk ble udelt. [Det ble utskiftet av fellesskapet i 1847. Red.] Det oversvømmes ofte.

'''B. Skog med utmark.'''

Abraham Nilsen fikk «Vestskogen» og dessuten «Nordskogen», som er en skogremse vestenfor «Havna». Andreas Nilsen fikk «Østskogen».

'''C. Bygningene.'''

Abraham Nilsen fikk den underste og Andreas Nilsen den øverste etasje av hovedbygningen. Uthusbygningen ble foreløbig felles, men det skulle ordnes med nybygg.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Nordigården (skyld mark 5,42).===

''Abraham Nilsen'' 1833—50. F. 1805, g. 1839 m. Ellen Sofie Kristoffersdatter Honerød, f. 1816 på Hallenstvedt. Barn f. på Nes: 1. Andrine, f. 1841. 2. Lovise, f. 1843. 3. Kristiane, f. 1846. 4. Johanne, f. 1848. 5. Nils Kristian, f. 1850, overtok farens farm nær Chicago. Yngste barnet var sønnen Kristen, født i USA, som ble misjonsprest i Chicago. I 1847 ble Nes-Bergan utskilt av fellesskapet mellom Abraham og Andreas Nilsen. S.å. utskiltes fra bnr. 1 en part. bnr. 4, Nes-Bergan (s. d.). Abraham solgte i 1850 sin gård for 2 000 spd. til broren Johan og utvandret året etter til USA, hvor han nær Chicago skaffet seg en stor farm som han kalte «Næss».

''Johan Nilsen'' 1850—54. F. 1817, d. 1892 på Tuften i Vivestad, g. m. enken Helene Marie Henriksdatter fra Fuske i Arnadal, f. 1817 på Askjem, d. 1900. Johan solgte gården alt i 1854 for 3 000 spd. til broren Andreas (eieren av bnr. 2), var deretter noen år på Fuske og kjøpte så i 1861 gård på Nordre Tuften (personalia, se Ramnes Bygdebok).

''Andreas Nilsen'' 1854—74. F. 1808, d. 1874. Han hadde fra før også «Oppigården» (bnr. 2, s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas Nilsens enke Karen Sofie Henriksdatter solgte i 1875 bnr. 1 til sønn
[[Fil:093.001.Gina_Ness.jpg|200px|thumb|Gina L. Næss]]
''Johan Andreassen'' 1875—91. F. 1846, d. 1908. Johan drev også en betydelig landhandel på gården, mens broren Samuel hadde bakeri. (Om landhandelen på Nes, se også Kulturbindet, s. 213). På grunn av sykdom måtte Johan avvikle forretningen og solgte Nordigården i 1891 for kr. 7 400 til broren Samuel (se ndfr.). Johan var 1881—83 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 giftet han seg m. enke Gina Olava Larsdatter Bleika i Ramnes, f. 1863, d. 1953 på Sukke. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1896, g. 1923 m. Kristian Sommerstad, f. 1896; han bestyrte først skipsreder Raaums gård på Herre-Skjelbred, var deretter forpakter på Andebu prestegård og kjøpte så 1935 bnr. 2 på [[Sukke]] (s.d., hvor personalia finnes). 2. Andreas, f. 1897, overtok bnr. 9 m. fl. («Framigården»), s. d. 3. Henrik, f. 1903, ugift. 4. Jakob, f. 1902, drev landhandel på [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 10, «Fjellvang», hvor personalia finnes). 5. Ellen Olea, f. 1905, g. 1924 m. forretningsfører Ole R. Kleppan, f. 1894; hun var assistent i Andebu forsyningsnemnd 1940 til 1950, assistent i Nortraship 1950—54, senere fullmektig i Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet. Se ellers [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 6, hvor ytterligere personalia finnes. — Johan Andreassen kjøpte i 1905 «Framigården» av broren Nils, men døde alt tre år etter, og enken Gina Næss drev så denne gård videre til 1928, da sønnen Andreas Johansen overtok (om dette, se ellers bnr. 9).
[[Fil:093.001.SamuelANess KirstianeMarieKristensdatter.jpg|300px|thumb|left|Samuel A. Næss og h. Kristiane Marie Kristensdatter]]
''Samuel Andreassen'' 1891—1916. F. 1849, d. 1916. Hadde en tid sammen med broren Lorens gård på Sundby i Kvelde, hvor Samuel, som var utlært baker, drev et bakeri. Etter en tid solgte de Sundby, og Samuel flyttet hjem til Nes og drev bakeri der, mens broren Johan hadde gården og landhandelen (se ovfr.). I 1891 måtte så Johan p.g.a. sviktende helbred selge gården til Samuel, som i 1892 giftet seg m. Kristiane Marie Kristensdatter, f. 1864 i Våle, d. 1899 av tuberkulose. 3 barn: 1. Karen Sofie, f. 1892, g. 1) 1913 m. hvalf. Anton Paulsen Berg, f. 1884, d. i Vest-Afrika 1914, 2) 1919 m. Mathias Ramm, f. 1892 på Ramnes (hans far bodde senere på Nordre Ås i Sem). Ramm hadde lenge gård på Søndre Firing i Ramnes, som han kjøpte av svogeren Kristian Næss; flyttet senere til Åmot i Våle. 2. Andreas, f. 1894, overtok gården etter faren, se ndfr. 3. Kristian, f. 1896, g. 1922 m. Haldis Henriksen, Oterbekk, f. 1899 på Tjøme. Kjøpte 1918 gård på Søndre Firing, men solgte igjen to år etter til svogeren Mathias Ramm. Kristian drev deretter en tid landhandleri på Oterbekk, Nøtterøy, var senere stuert på hvalfangst. — Samuel A. Næss var 1908 —11 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

[[Fil:093.001Nordigården.jpg|300px|mini|Nordigården på Nes]]
''Andreas Samuelsen'' 1916—72. F. 1894, d. 1972, ugift. I 1947 ble utskilt bnr. 27 og 28 (se disse) og i 1948 bnr. 29 (s. d.). Andreas S. Næss grøftet det meste av gården og dyrket opp mange mål jord, bygde korntørke og restaurerte en del av husene. Han var meget interessert i slektshistorie. Brorbarna Georg, Else og Per Næss arvet ham. Jorda er bortforpaktet fra 1972. ''Georg Næss'' bor på gården.

''Else Falkeng'' 1983-1994. F. 1927, d. 2004; g. 1949 m. Knut Falkeng, Nøtterøy, 1923-1970; foreldre: Camilla og Jens Falkeng. Barn: 1. Jens Kristian, f. 1952, g.m. Rannveig Røssnes. 2. Unni, f. 1955,

''Unni Falkeng'' 1994-2007. Sykepleier, g. 1983 m. datamann Knut Vidar Børretsen; skilt 1987. Barn: 1. datamann Knut Olav, f. 1981; foreldre: Unni Falkeng og Svein Mjølnes.

''Egil Hem og Torunn Svenkerud'' 2007-2013.

''Ronny Mathisen'' 2013-. Driftsleder, f. 1978. Foreldre: Odd Mathisen, f. 1959 og Gunn Annie, f. 1961. Samboer: Kathrine, f. 1985, foreldre: Anne Bakke, f. 1962. Barn: 1. Charlotte, f. 2012. 2. Odd Einar, f. 2014.

Bnr. 1 har 133 mål innmark, ca. 11 mål kulturbeite og 460 mål skog. Av korn har det vært dyrket nok både til gårdens behov og noe til salg. I 1950-åra gikk Andreas S. Næss over til bare korndyrking, bl. a. fordi det var vanskelig å få noen til å stelle dyra. Grasfrø har vært avlet på gården. Det var humlehage fra gammel tid.

Hovedbygningen, som er på to fulle etasjer, ble satt opp etter den dramatiske brannen i 1760 (se ovfr.). Uthusbygningen gl., men ombygd; ellers has ved- og vognskjul og smie. Gården har antagelig den eldste gjødselkjeller i kommunen; den er oppsatt av store steinblokker. Sag, kvern, kjone og seter hadde Nes-gårdene sammen. Vann var tidligere innlagt fra en brønn og fra en olle, men senere ble det innlagt vann fra Nes-gårdenes felles vannverk. Denne gården var blant de første i Høyjord som tok i bruk treskemaskin og hestevandring. I førstningen hadde de én treskemaskin sammen, senere kjøpte hver gård sin.
Traktor er kjøpt i 1955.

'''Antikviteter''': Gl. kister, ridesaler, rokker, gl. skaper m. v. Gl. Toten-klokke, gl. dokumenter fra 1600-åra og nedover til idag.

På gården står en stor lønn, som skal være plantet i 1814 av gardsdrengen Ole Jensen til ære for den hjemvendte Nils Åsmundsen.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' I 1996 blei gårdsveien lagt om, den kom da syd for gården. Jord og skog er i 2006 solgt til Nils Andreas Lien og Harald Andreas Næss, og lagt inn til deres eiendommer. Uthuset er bygget om til sauer, på det meste var det 50 vinterfora sauer.

===Bruksnr. 2, Oppigården (skyld mark 5,43).===

Dette er den annen halvdel av Bruk 2 (se ovfr.), som ble delt i 1833.

''Andreas Nilsen'' 1833-73. F. 1808, d. 1874, g. 1840 m. Karen Sofie Henriksdatter Askjem, f. 1821, d. 1896 (søster av hustruen til broren Johan). Barn: 1. Nils, f. 1841, overtok «Framigården», se bnr. 9 m. fl. 2. Hans, f. 1843, overtok «Oppigården», se ndfr. 3. Johan, f. 1846, overtok «Nordigården», se bnr. 1. 4. Samuel, f. 1849, se bnr. 1. 5. Hella Kristiane, f. 1854, g. 1887 m. gbr. Ole Mathiassen [[Skjauff]] (se gnr. 92, bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Lorens Kristian, f. 1858, g. m. Anne Lovise Sørensdater fra Vestby i Kvelde. De var først på Sundby i Kvelde, dernest i Larvik og kom så til [[Østre Høyjord]] (se gnr. 80, bnr. 1, hvor ytterligere personalia finnes). Andreas kjøpte i 1854 av sin bror Johan også bnr. 1 (s. d.) for 3 000 spd.

Andreas Nilsen var utsatt for en lei ulykke, som gjorde at han ble krøpling for resten av livet. Ifølge slektstradisjonen foregikk det slik: En gang han skulle reparere det store vasshjulet på saga, ble vannet av en eller annen grunn slått på, slik at hjulet kom i gang, og Andreas' ene ben ble helt knust mellom skovlene på hjulet, fra foten og opp til kneet. Han måtte ligge på ryggen i tre år, og var så klein at han ikke tålte veggklokka knepte. Noe av «behandlingen» besto i at alle duker, servietter og annet av rent lin ble brent og asken av dette ble strødd på det vonde benet. Andreas måtte senere alltid gå med to krykker. Når han skulle til Askjem i besøk, pleide han å ri, og sønnen Hans, som da var guttunge, fulgte med ham for å lukke opp grinder og bære krykkene. Andreas greide seg likevel godt i arbeidet senere også. En annen gang var Andreas så uheldig å miste synet på sitt ene øye. Det var på en auksjon på Kleppan, noen fyllefanter kranglet og sloss, de smelte tomflaskene mot støvlehelene, og Andreas som sto et stykke unna, fikk en glassbit fra en flaske i det ene øyet så han mistet det.
Andre ulykker fulgte: av 7 hester ble det ett år bare igjen en liten fjording, flere kuer lå kvalt i båsen og hønene hengte seg opp i nebbet. Og midt i all denne elendigheten falt en gang Andreas's hustru Karen Sofie tilsynelatende livløs om, husets folk sto helt hjelpeløse, to mil var det til nærmeste lege og ingen telefon heller på den tiden. Da var det at de i all hast fikk sendt bud på Kristen Dammen, som hadde hjulpet mange. Han kom med latejernet sitt, slo hull på den store blodåren på overarmen til Karen Sofie, og etter en stund kom blodet strømmende, det ble tappet en tekopp full. Da slo Karen Sofie øyene opp, og med et lykkelig smil sa hun: «Jeg drømte så vakkert!» (Meddelt ved Hella Næss.)

I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Andreas Nilsen solgte ved skjøte av 1873 (kjøpekontrakt 1871) Oppigården for 2 000 spd. til sønnen Hans. Nordigården solgte enken Karen Sofie i 1875 til sønnen Johan (se bnr. 1).
[[Fil:093.002.billedhugger Jacob Ness.jpg|175px|thumb|Billedhugger Jacob Næss]]
[[Fil:093.001.stabbur.jpg|200px|mini|Stabbur på Oppigården Nes, bygd av Jacob Næss]]
''Hans Andreassen'' 1873—1916. F. 1843, d. 1929, g. 1874 m. Trine Elise Jakobsdatter Søndre Sønset, f. 1844, d. 1915. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andreas, f. 1881, overtok etter faren, se ndfr. 2. Jakob, f. 1883, d. 1972 i Oslo, ugift, billedhugger. Utdannet i København hos den kjente billedhugger Anders Bundgaard. Av hans arbeider kan nevnes bystene av hans far Hans A. Næss og av Ole Gabriel Ueland, begge omtalt i Gyldendals Norsk kunsthistorie 1927. Videre bysten av landbruksdirektør Johan L. Hirsch, plasert i festsalen i Bøndernes Hus i Oslo, relieffet av kemner Hansen, Sandefjord, på Sandar kirkegård, bysten av kunststøperiinnehaver Georg Meier i København, samt bysten av Lorens Berg, som utmerker seg ved sin slående portrettlikhet. Jakob Næss var også kyndig som tømmermann, og det var han som satte opp det nye stabburet på gården. Bodde siden 1929 på Grorud i Oslo. 3. Ellen Olea, f. 1886, d. 1962 i Oslo, ugift. Styrte huset på Nes så lenge faren og broren Andreas levde og senere for broren Jakob og søsteren Hella etter de var flyttet til Oslo. 4. Hella Elise Sofie, f. 1891, d. 1966 i Oslo, ugift. Tok 1917 eksamen ved Treiders handelsskole i Oslo, hadde forskjellige kontorposter, drev Tønsberg Hanskemagasin 1920—25, deltok så i gårdsstellet på Nes til 1929, da hun sammen med Jakob og Ellen flyttet til Oslo. Der drev hun endel år som selger og arbeidet så som syerske i firmaet A/S G. R. Fuglesangs Sønner, Oslo, fra 1946—62. Deretter stelte hun huset for broren Jakob og gjorde samtidig et betydelig arbeid med innsamling av materiale til sin slekts historie og opptegnelse av slektstradisjon og sagn og historier fra bygda ellers, hvorav også noe er kommet til nytte ved utarbeidelsen av denne artikkel om Nes-gårdene. — Hans A. Næss deltok aktivt i det kommunale liv, bl. a. som medlem av fattigstyret og skolestyret, og han var takstmann for Norges Brannkasse. Til den nye Bøen-skolen leverte han alt tømmer, bord og tekningsmateriale. Han var levende interessert i slektens og bygdas historie, og med sin gode hukommelse og sin fortellerevne leverte han tradisjonene fra eldre tiders liv videre til barna og sambygdingene. Hans A. Næss, som i 1877 også hadde kjøpt bnr. 3 (s. d.), solgte i 1916 bnr. 2 og 3 for tils. kr. 10 000 pluss opphold til eldste sønn

[[Fil:093.001.AndreasNess.jpg|200px|thumb|left|Andreas Næss]]
''Andreas Næss'' 1916—25. F. 1881, d. 1925, ugift. Han bygde stort nytt mursteinsfjøs, anla stor frukthage og plantet mye gran og furu i skogen. Av Vestfold Skogselskap var han utsendt som lærer i skoleplanting på Vestlandet. Fikk flere påskjønnelser med diplomer og medaljer for frukt, grønnsaker og frø. Ved skjøte av 1924 kjøpte han også «Nordistua» (bnr. 12, 13, 14 og 15, se disse) for kr. 23 000. Andreas Næss deltok ivrig i det kommunale og politiske liv. Han var en av stifterne av Høijord Landboforening i 1904 og foreningens formann i 1906 og 07, var 1912—15 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Andreas Næss skrev ned mange sagn og historier fra livet i Høyjord i eldre tid, og flere av disse fikk han trykt i bladet «Tunsbergeren». I samsvar med Andreas Næss' testamente av 1924 overtok hans søsken ''Jakob, Ellen og Hella Næss'' i 1926 hans bo med arv og gjeld. Familien var imidlertid blitt rammet av den økonomiske krise, og i 1928 ble deres eiendommer, bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15, ved tv.auksj. for kr. 48 900 solgt til søskenbarnet

''Henrik L. Næss'' 1928—31. Hans personalia, se [[Østre Høyjord]] (gnr. 80, bnr. 1). Ved auksjonsskjøte av 1931 ble bnr. 2 m. fl. for kr. 44 000 solgt til

''Ingvald Gjerløw'' og sønnen ''Nils Gjerløw'' 1931—44. Ingvald var f. 1873 på Sti i Kodal (sønn av Ivar Ingebretsen), d. 1944. G. m. Klara Anette Gjerløw, f. 1877 i Skjee, d. 1946. Barn: 1. August, f. 1894. 2. Ragnar, f. 1901. 3. Sigurd, f. 1906. 4. Nils, f. 1911. Nils Gjerløw solgte i 1939 sin halvdel til faren Ingvald for kr. 24 840 (hvorav for løsøre kr. 2 500). Etterat Ingvalds enke Klara var død, solgte arvingene ved skjøte av 1947 eiendommene til broren Nils Gjerløw, som s.å. for kr. 74 000 solgte videre til Henrik L. Næss. Denne solgte igjen 1954 bnr. 2 m. fl. for kr. 124 000 til

''Reinert Nedrebø'' 1954 — 1985. F. 1920 i Time, d. 1988. G. 1) m. Grete Kalberg, f. 1920 i Time, d. 1972; barn: Gerd Ruth, f. 1945, g. m. Kai Erik Michelsen, f. 1942; foreldre: Åse, f. 1921, og Gøsta Michelsen, f. 1921; bopel Nes. G.m. 2) m. Ida Bråten, f. 1926 i Eggedal. Jorda er nå bortforpaktet.

''Gerd Ruth Michelsen'' 1985-2007. Barn: 1. Bente Michelsen, sykepleier, f. 1967, g.m. Tarald Nomeland. 2. Stein Michelsen, råvareplanlegger, f. 1968, g.m. Anne Toril Nomeland. 3. Terje Michelsen, politiadvokat, f. 1976; g.m. Jennifer Goff, Oslo. Gerd Ruth selger jord og skog i 2007 til naboer og resterende eiendom til

''Ann Kristin Drevland'' og ''Kåre Hardersen'' 2007-2020. Ann Kristin er rådgiver, f. 1969 i Mo i Rana, foreldre Åse og Willy Drevland, Mo i Rana. Kåre er salgssjef, f. 1970 i Harstad, foreldre Edel og Yngvar Hardersen, Harstad. Barn: 1. student Viljar Drevland Hardersen, f. 1992.

30.08.2020 - solgt til ''Dick Englund'' og ''Rita Englund''

1.12.2022 - solgt til ''Jørn Andersen Bergsholm'' og ''Karina Sørensen''

Bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,67. Eiendommen har 180 mål innmark og 900 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Noe av den gamle humlehagen er fremdeles bevart. Gården drives nå utelukkende som kornbruk.

Med hensyn til innmarken ble jordstykket «Brekka» og en del av «Havnevendene» i sin tid makebyttet mellom Johan A. Næss og Hans A. Næss, slik at «Brekka» tilfalt Oppigården og «Havnevendene» Nordigården.

Den ene del av våningshuset er meget gammel, det er den gamle oppholds- eller føderådsbygningen, som skal ha stått her lenge før brannen i 1760 (se ovfr., Bruk 2). I 1890 ble bygningen av Hans A. Næss forlenget med to stuer i den søndre enden, og de gamle smårutete vinduene med kuplete glass ble byttet ut med store ruter. Nåværende eier har bygd ny driftsbygning, grisehus med gjødselkjeller m.v. og restaurert hovedbygningen. Ellers has stabbur (bygd av Jakob H. Næss) og ved- og vognskjul. Vann er nå innlagt fra Nes vannverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 hester, 7 kuer, 1 okse, 4 ungdyr, 3 griser, 10 høns.

====Oppgradering 2017====

* '''Bygninger:''' Restaurering: Vognskjul er bygget i 1980, våningshus 1986/87 ca. 330m2, korntørke i 1989.
* '''Drift:''' Slutta med husdyr i 1988. Jord og skog er solgt til naboer i 2006. Eiendommen er nå på 22 mål.

===Bruksnr. 3, Skøbba (skyld 27 øre).===

''Skøbb'' (eller Skobb) betyr «et tørt, steinete og lite fruktbart sted i mark, særlig i åker» (Ross).

Utskilt 1876 fra bnr. 2 og solgt til ''Nils Andreassen'', som året etter avhendet parten for kr. 1 000 til ''Hans Andreassen'' (personalia, se bnr. 2). Denne part har siden fulgt bnr. 2 og hatt samme eiere som dette. I 1949 utskilt bnr. 33 (s. d.).

==='''Bruksnr. 4,''' Nes-Bergan (skyld 30 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1847 og i 1849 av Abraham Nilsen solgt til ''Jakob Andersen Stulen-eiet'', som i 1852 solgte videre til ''Johan Andersen'', som to år senere avhendet parten til

''Gullik Enersen'' (Einarsen) 1854—82. F. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes. Hadde tidligere vært husmann på Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). Etter Gulliks død solgte arvingene parten til yngste sønn

''Elias Gulliksen'' 1883—90. F. 1841 på Kullerød, d. 1927 på Skjeau, g. m. Martine Andrine Johansdatter (datter av Johan Ingebretsen, se [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 5), f. 1845 på Skjeau, d. 1928. 13 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Hans f. 1866, sjømann, ugift, ble borte på sjøen i ung alder, hjemme siste gang ca. 1891. 2. Karen Elise, f. 1870, g. 1893 m. gbr. Gustav Anton Jensen Skaleberg i Ramnes, f. 1856 på Solberg i Ramnes. 3. Gustav Ingvald, f. 1872, sjømann, ugift, ble visstnok borte på sjøen. 4. Johan, f. 1874, g. 1899 m. Karen Anne Halvorsdatter, f. 1875 i Skjeau-Enga; de hadde gård på [[Skjeau]] (bnr. 3, s. d.). 5. Elen, f. 1878, d. 1959, ugift; bodde i Skjeau-Enga. 6. Anton, f. 1880, var «shippingmaster» i Brooklyn, USA, gift der. 7. Gina Olava, f. 1882, utvandret til USA ca. 1911, d. der ca. 1927; g.m. Kristian Rørås fra Slagen. 8. Inga Sofie, f. 1884, g. 1901 m. em. Edvard Olsen, f. 1865 i Gusland i Andebu; de kom til Øvre Moland u. [[Andebu prestegård]] (s.d.), deretter til Brunstad, hvor Edvard døde 1914. Inga ble 2. gang gift Åmodt og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy. 9. Anders Edvard, f. 1886, sjømann, visstnok ugift; de hørte ikke fra ham etter 1906, vel død snart deretter. 10. Hans Kristian, f. 1888, utvandret tidlig til USA, gift der; hadde stor farm ovenfor Brooklyn. Elias Gulliksen eide siden 1873 også bnr. 5 (s. d.). Fra Nes-Bergan kom Elias først til [[Kleppan]], bnr. 7 (s. d.), deretter til [[Skjeau]], bnr. 5 (s. d.). Nes-Bergan bnr. 4 og 5 ble ved auksjonsskjøte av 1890 for tils. kr. 2 000 solgt til

''Andreas Sørensen'' 1890—95. F. 1846 på Ruelsrød, g. 1880 m. Andrine Martine Hansdatter, f. 1843 på Møyland. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ole, f. 1882. For flere personalia se Lauvås under [[Haugberg]]. Solgte igjen 1895 de to parter for kr. 2 000 til

''Halvor Pedersen'' 1895—1903. F. 1830 på Hallenstvedt, d. 1903 på Nes, hadde tidligere vært husmann i Skjeau-Enga; øvrige personalia, se under [[Skjeau]]. Halvors arvinger solgte ved skjøte av 1907 bnr. 4 og 5 for kr. 1500 til
[[Fil:093.004.kart.jpg|250px|thumb|Bnr. 4, Nes-Bergan]]
''Olaus Olsen'' 1907—19. F. 1850 på Bøen, g. 1890 m. Mina Martine Hansdatter Kleppan, f. 1858 i Lien. Hadde tidligere bodd på [[Store-Dal]] (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Olaus kjøpte i 1908 også bnr. 6 (s. d.). Olaus døde 1919, og enken ''Martine Hansdatter'' og arvingene hadde bruket til 1930, da hun og de øvrige arvinger solgte de tre Nes-Bergan-partene, bnr. 4, 5 og 6, for tils. kr. 2 500 til følgende bruker. Martine flyttet til bnr. 4 på Kleppan, hvor hun døde 1933.

''Anders Vegger'' 1930—46. F. 1890 i Vegger, d. 1950; personalia, se under Vegger. Vegger solgte i 1946 bnr. 4, 5 og 6 for tils. kr. 8 000 til

''Johannes Skautvedt'' 1946—70. F. 1896 i Kjose, d. 1974. Hans hustru Marie var f. 1899 i Østfold, d. 1965. I 1949 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 32, «Skautvedt» (s. d.). Skautvedt kjøpte hus på Nanset, Larvik, flyttet dit, og solgte Nes-Bergan 1970 til

''Svend Karlsen'' 1970 — 2019. F. 1936, d. 2014 i Ytre Sandsvær; g. m. Gudrun Inga Heen, f. 1932 i Valdres. Barn: 1. Nils Edvin, f. 1966; g.m. butikkmedarbeider Vigdis Liverød, f. 1967. 2. Margaret, f. 1968, g.m. sjåfør Rune Lie, Revetal. 3. Marianne, f. 1968; samboer m. maskinfører Kai Thore Støtvig, Revetal.

''Kjetil Liverød Karlsen'' 2019-. F. 1993, assistent i barneskolen. Foreldre er Nils Edvin Karlsen, f. 1966, og Vigdis Liverød, f. 1967. Samboer er Stine Abrahamsen, f. 1993, avfallskontrollør i NG. Hennes er foreldre er Morten Abrahamsen, f. 1966, og Anita Vardenær Abrahamsen, f. 1967.

Bnr. 4, 5 og 6 har en samlet matrikkelskyld på 68 øre. Bnr. 4 og 5 har tils. 50 mål innmark og 20 mål skog, bnr. 6 har 3 mål innmark og 1 mål skog. Har hatt stor humlehage. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr, noen sauer

===Bruksnr. 5, Nes-Bergan (skyld 35 øre).===

Utskilt 1858 fra bnr. 2 og av Andreas Nilsen solgt til

''Andreas Amundsen'' 1858—62. F. ca. 1820 på Berg i Andebu. Hadde tidligere bodd i Løverød u. Hanedalen i Andebu og vært husmann i Skjeau-Enga. G. 1847 m. Gunhild Sofie Hansdatter, f. 1824 på Holmen u. Herre-Skjelbred. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1853 i Skjeau-Enga. 2. Hella Andrine, f. 1856 i Skjeau-Enga, g. 1884 m. tømmermann Johan Anton Jensen, f. 1859 i Norderhov. 3. Anne Martine, f. 1858 på Nes-Bergan. 4. Hans Kristian, f. 1868, se bnr. 6. 5. Anton, f. 1871, sjømann, ugift, d. 1895. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble bnr. 5 solgt tilbake til

''Andreas Nilsen'' (Oppigården) 1862-73; personalia, se ovfr. bnr. 2. I 1866 skilte han ut en liten part, bnr. 6 (s. d.), som Andreas Amundsen fikk kjøpt. I 1873 solgte Andreas Nilsen bnr. 5 til ''Elias Gulliksen'', som senere også kjøpte bnr. 4 (s. d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Senere har bnr. 5 dannet en enhet med bnr. 4, hvortil henvises.

===Bruksnr. 6, Nes-Bergan (skyld 3 øre). Kalt Åmundshaugen.===

Denne part, utgjørende 3 mål innmark og 1 mål skog, ble utskilt 1866 fra bnr. 5 og s.å. av Andreas Nilsen Næss solgt til ''Andreas Amundsen'' (personalia, se bnr. 5), som i 1870 solgte videre til

''Tollef Jakobsen Skjeau'' 1870—90; hans personalia, se [[Skjeau]] (gnr. 92, bnr. 3). Ved skjøte av 1890 solgte Tollef bnr. 6 for kr. 350 til

''Hans Kristian Andreassen'' 1890—1902, sjømann og hvalf., f. 1868 (sønn av Andreas Amundsen), d. 1902 på hvalfangst. G. 1900 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1873; hun giftet seg igjen som enke m. Albert Olausen Kleppan, f. 1881, de bodde i Honerød og på [[Vestre Høyjord]] (s. d., gnr. 81, bnr. 2, hvor personalia finnes). Ved skifteskjøte av 1908 fra boet etter Hans Kristian og hans gjenlevende enke ble parten for kr. 70 solgt til Olaus Olsen, som fra før eide bnr. 4 og 5 (personalia, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 6 en enhet sammen med bnr. 4 og 5. Husene på Åmundshaugen er revet og flyttet til Sukke-mølla.

===Bruksnr. 7 (skyld 14 øre).===

Denne part, opprinnelig 1/8 av Nes, var den del som ''Abraham Eriksen'' hadde tilbake av Bruk 1 c (se ovfr., hvor personalia finnes) etterat han i 1792—93 hadde solgt det øvrige av sin eiendom til sønnen Erik. Abraham døde i 1803, og ved skiftet etter ham året etter ble hans igjenhavende heromhandlede part for 430 rdl. utlagt enken ''Mari Jørgensdatter'', som i 1810 forpakter den bort til sønn

''Jørgen Abrahamsen'' 1810—38. F. 1788, d. 1838, g. 1821 m. Anne Jakobsdatter Skatvedt, d. 1864, 63 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Abraham, f. 1824, se ndfr. 2. Jakob, f. 1826, g. 1859 m. Lise Andrine Hansdatter Lien, f. 1839; de kom til Østre Hallenstvedt. 3. Andreas, f. 1829, kjøpte ca. 1860 et bruk på Søndre Fen i Stokke, g. 1870 m. Andrine Martine Johannesdatter fra Mellom-Fen. 4. Maren Andrea, f. 1832, bor 1865 som ugift hos sin bror på Fen. Etter Jørgens død giftet enken seg igjen med Andreas Kristoffersen, se ndfr. Jørgen hadde ikke fått skjøte av sin mor, men ved skiftet etter ham ble likevel parten utlagt eldste sønn

''Abraham Jørgensen'' 1839—50. F. 1824. I 1849 ble utskilt bnr. 11 (s. d.). Ved skjøte av 1850 solgte Abraham bnr. 7 til

''Andreas Kristoffersen'' 1850—69. Kom hit fra Lille-Dal, visstnok f. på Gallis. D. 1870, 55 år gl. G. 1) 1839 m. Anne Jakobsdatter, d. 1864, 63 år gl., enke etter ovennevnte Jørgen Abrahamsen. Barn: 1. Jørgen Kristian, f. 1840, g. 1864 m. Maren Sofie Syvertsdatter Støvland i Hvarnes, f. ca. 1839. 2. Tollef, f. 1845, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1865 m. Ingeborg Andrea Larsdatter, f. 1829 i Rolighet u. Torp, d. 1881. Barn: 3. Andrine, f. 1865; hun og broren Lorents kom som bare unge til sin onkel Paul Larsen på Berg i Andebu og vokste opp der. Andrine fikk utdannelse i søm og flyttet til Skien. 4. Lorents, f. 1866, g.m. Inga Lovise Kristiansdatter, f. 1867 på Kullerød i Andebu; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. Andreas hadde i 1849 også kjøpt bnr. 11 (s.d.). Ved skjøte av 1869 (tgl. 1875) solgte han bnr. 7 og 11 til sønn

''Tollef (Tolli) Andreassen'' 1869—82. F. 1845, g. m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 i Arnadal. 4 barn f. på Nes, hvorav 3 vokste opp: 1. Annette Marie, f. 1872. 2. Andreas, f. 1877. 3. Lars, f. 1879. I 1875 ble utskilt en betydelig part, bnr. 12 (s.d.). Tollef solgte i 1882 bnr. 7 til ''Nils Andreassen'', eieren av «Framigården» (bnr. 9 m. fl., s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 7 danner senere en enhet sammen med bnr. 8, 9 og 10, med samme eiere; se videre bnr. 9. I 1925 ble utskilt «Holmen», bnr. 25 (s. d.). — Tollef Andreassen flyttet til Torbjørnrød på Nøtterøy, hvor han drev som vognmann. Hans og familiens videre personalia, se Nøtterøy Bygdebok, gårdshist., s. 942. Bnr. 7's innmark ble i 1863 oppgitt til 53 mål.

===Bruksnr. 8 (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til ''Nils Andreassen'', eieren av bnr. 9 m. fl. (s. d., hvor personalia finnes). Danner siden en enhet sammen med bnr. 7, 9 og 10; se videre bnr. 9.

==='''Bruksnr. 9,''' Framigården (skyld mark 7,50).===

Dette er de 3/8 av Nes (se ovfr., Bruk 1 c), som Erik Abrahamsen i 1835 for 950 spd. og opphold solgte til sønn

''Ole Eriksen'' 1835—74. F. 1802, d. 1874. G. 1) 1837 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1812 på Vølen i Skjee (faren Hans Mikkelsen var fra Askjem i Andebu), d. 1847. 1 sønn, d. som spebarn. 2) 1847 m. Elen Olea Andersdatter Askjem, f. 1823, d. 1900; ingen barn. De hadde 1866 opprettet gjensidig testamente (tgl. 1876). I 1864 ble utskilt bnr. 10 og bnr. 17 (se disse nr.). Enken Elen Olea giftet seg igjen 1875 m.

''Nils Andreassen'' 1875—1905. F. 1841, d. 1906. Ekteskapet barnløst. I 1876 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Nils kjøpte i 1881 også bnr. 7, 8 og 10 (se disse nr.). Både Nils og Elen Olea var meget religiøst interessert, og det var ofte religiøse møter på gården med bibellesning og oppbyggelse, hvor både prester og omreisende legpredikanter møtte opp, som kunne holde til der i dagevis, bl. a. en gammel mann som het Johan Wettergren, til vanlig kalt Johan Svenske. Det hendte også at de huset store taterfølger fra lørdag og over helgen, med mat både for folk og hester. Året før sin død solgte Nils gården med besetning og redskaper til broren Johan, som tidligere hadde eid Nordigården (bnr. 1), men senere hadde bodd noen år i Framigården og hjulpet Nils, som var blitt enkemann, med gardsstellet.

''Johan Andreassen'' 1905—08. Hans og familiens personalia, se bnr. 1. Han døde alt i 1908; enken Gina fikk uskiftebevilling og overtok driften av gården.

''Gina Næss'' 1909—28; personalia, se bnr. 1. I 1927 kjøpte hun et bruk på [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 3) og flyttet dit; hun solgte året etter Nes, bnr. 7, 8, 9 og 10 for tils. kr. 30 000 til sønnen

[[Fil:093.009.Framigarden.jpg|300px|thumb|Framigården]]
''Andreas Johansen Næss'' 1928—69. F. 1897, d. 1986, g. 1926 m. Anna Hansdatter Høyjord, f. 1903. Barn: 1. Johan, f. 1927, d. 1999, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1930, d. 1978, var lagerekspeditør hos Asbj. Døvle, Sem; bodde på Brekke (bnr. 24, se ndfr.) og var medeier i det. 3. Nils, f. 1932, d. 2014, transportsjef hos Asbj. Døvle, Sem; bor på Brekke og er medeier i det. 4. Arne, f. 1936, gravemaskinfører, g. 1963 m. Astrid Sogn fra Lardal; har bygd hus på tomt fra «Framigården». I 1928 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 21, i 1933 bnr. 22 og i 1948 bnr. 30 (se disse nr.). I 1954 kjøpte Andreas også bnr. 21 (s. d.). Andreas J. Næss har deltatt meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv; har vært medlem av formannskapet 1956—67, vært medlem av skolestyret, fattigstyret, ligningsnemnda, menighetsrådet, styremedlem i Høyjord Bondelag, og siden 1962 medlem av Andebu Bygdeboknemnd.

Andreas Næss solgte i 1969 gården til sønnen Johan og flyttet til Brekke (bnr. 24, s. d.).

''Johan Næss'' 1969–93. F. 1927, d. 1999, g. 1955 m. Herdis Charlotte Hansen fra Jerpekjønn i Ramnes, f. 1936. Hadde alt før overtagelsen forpaktet gården i endel år. Barn: 1. Anne Charlotte, f. 1956, samboer Birger Simonsen, Re. 2. Harald Andreas, se nedenfor.

''Harald Andreas Næss'' 1993–. F. 1960, g. 1980 m. Marit Næss, f. i Hoksrød 1960, foreldre: Thorbjørn, død 2011, og Borghild Hoksrød. Barn: 1. Geir Anders (personalia se bnr. 27 Tranum). 2. Charlotte, f. 1984, g.m. Andreas Skotner.
[[Fil:093.009.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 9, Framigården]]

Bnr. 7, 8, 9, 10 og 21 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,22. Gården har 150 mål innmark og 650 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere også stor humlehage. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Fra gammelt fiskerett i Kleivern. Merker etter kullbånner på eiendommen.

Våningshuset visstnok bygd ca. 1840, uthuset er glt. og påbygd, videre finnes bryggerhus, ved- og vognskjul og smie. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden ca. 1900. Vann fra felles vannverk 1948. Gården har hatt hestevandring Og treskemaskin, senere treskeverk og elektriske motorer. Andreas J. Næss har grøftet gården.

Som tuntre har gården en stor ask, som ifølge tradisjonen skal være over 300 år gammel, plantet av Reier Jakobssøn, den måler 4 meter i omkrets.

Adskillige '''antikviteter'''.

'''Marknavn''' i innmarken: Hølmæne, Kællåker, Nurkæ, Opphøllstrae (her merker etter gammel boplass), Rønningæne, Kjoneroæ, Trølltrae; i utmarken: Bærjænskauen, Engåsen, Myræne, Nordskauen, Purken.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 9 kuer, 6 kvier, 5 kalver, 5 griser, 30 høns. '''Avling''': 600 kg hvete, 19000 kg bygg, 45000 kg silofor, 3800 kg poteter, 27 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2017====

* '''Bygninger''': I 1984 ble ny kårbolig bygget på 100 m², ny løsdriftsbygning på ca. 400 m². i 1994/1995.
* '''Drift:''' Sluttet med melkeproduksjon i 2003. Den første traktoren ble kjøpt i 1952. I 2006 er det kjøpt tilleggsjord, 18 da. beite, 12 da. jord og 109 da. skog.

===Bruksnr. 10, Nes-Enga (skyld 41 øre).===

Denne tidligere husmannsplass ble 1864 utskilt fra bnr. 9 og av Ole Eriksen s.å. solgt til ''Ivar Mathisen'', som tidligere hadde vært husmann her (se ndfr. under Husmenn, hvor personalia finnes) og før der igjen husmann i Skjeau-Enga. Ivar døde alt 1865, og parten gikk over til enken

''Inger Olea Abrahamsdatter'' 1865-80. To av hennes sønner, Abraham og Johan, begge skolelærere, døde av tuberkulose i henholdsvis 1867 og 1868. Ved skjøte av 1880 (tgl. 1881) solgte hun bnr. 10 til ''Nils Andreassen'', eieren av Framigården (bnr. 9 m. fl., hvor personalia finnes); selv flyttet hun til Skjee. Bnr. 10 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 9; se videre bnr. 9. — Bnr. 10 ble i 1863 oppgitt å ha 19 mål innmark, og skog til gjerdefang. I 1946 ble fra bnr. 10 utskilt bnr. 26 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Nes-Bergan (skyld 17 øre).===

Utskilt 1849 fra bnr. 7 og av Abraham Jørgensen s.å. solgt til ''Andreas Kristoffersen'', som året etter også kjøpte bnr. 7 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas solgte ved skjøte av 1869 bnr. 7 og 11 til sønn ''Tollef Andreassen'' (personalia, se bnr. 7). I 1875 ble utskilt bnr. 13 og 16 (se disse nr.), i 1881 bnr. 8 og 14 (se disse nr.) og i 1882 bnr. 15 (s. d.). Tollef solgte i 1882 bnr. 7 til Nils Andreassen, og s.å. bnr. 11 til ''Johan Isaksen'', som tidligere hadde vært husmann på Tolsrød og på [[Bakke]] i Andebu (s. d., hvor personalia finnes). Johan døde i 1887, og arvingene solgte to år senere bnr. 11 til en svigersønn av Johan,

''Martinius Paulsen'' 1889—1914. F. 1859 i Ambjørnrød, d. 1914, sjømann, selfanger. G. 1885 m. Johanne Karoline Johansdatter, f. 1858 på Tolsrød, d. 1930 på Nes. Barn: 1. Johan Peder, f. 1886, skipper, d. 1916 som følge av skade ved arbeidsuhell ombord. 2. Inga Karoline, f. 1887, se ndfr. 3. Trine Elise, f. 1889. 4. Martine Johanne, f. 1892, g. 1911 m. Hans Kristiansen, f. 1886 på Vestre Høyjord; de kom til Søndre Langved i Vivestad. 5. Andrine Amalie, f. 1895, g. 1918 m. Sigurd Helgesen Slettingdalen, f. 1891. Martinius kjøpte ca. 1893 også bnr. 18 (s. d.). Etter hans død ble bruket drevet av enken ''Johanne (Hanna) Paulsen'', som i 1929 solgte bnr. 11 og 18 for kr. 4 000 til datteren ''Karoline Paulsen'' (d. 1964), som i 1941 solgte de to partene for kr. 10 000 til ''Johannes Skautvedt'' (personalia, se bnr. 4). Denne solgte 1970 til ''Svend Karlsen'' (personalia, se bnr. 4).

Bnr. 11 og 18, som har en samlet matrikkelskyld på 54 øre, har ca. 35 mål innmark; utmarken ble brutt opp til dyrkingsjord av Johannes Skautvedt, som også bygde nye hus på eiendommen. Det var tidligere humlehage til bruket. Nå dyrkes bygg, havre og poteter. Vann er innlagt. De hadde tidligere 2 kuer og 2 ungdyr.

===Bruksnr. 12, Nordistua (skyld mark 1,08).===

Utskilt fra bnr. 7 i 1875 og s.å. av Tollef Andreassen sammen med bnr. 13 (s. d.) solgt til

''Hans Mathias Thorsen'' 1875—90. F. 1846 på Lerskall, g. 1875 m. Andrine Olava Isaksdatter, f. 1851 på Nordre Sønset. Ekteskapet barnløst. Hans M. Thorsen kjøpte i 1882 også bnr. 14 og 15 (se disse nr.). I 1890 solgte han for kr. 5000 bnr. 12, 13, 14 og 15 til ''Preben Halvorsen'' og søster ''Elise Halvorsdatter'' (barn av Halvor Pedersen, se ovfr., bnr. 4). Preben fikk sitt gifte fra Lakskjønn og flyttet snart dit (se [[Lakskjønn]], gnr. 99, bnr. 1, hvor Prebens og hans families personalia finnes inntatt), mens faren Halvor Pedersen visst ble boende på Nes, hvor han døde i 1903. I 1904 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Preben og Elise solgte ved skjøte av 1906 (faktisk overtatt allerede 1895, vel ved kjøpekontrakt) bnr. 12, 13, 14 og 15 for tils. kr. 4 000 til

''Ivar Hansen'' 1895—1924. F. 1862 i Lien, d. 1945 sammesteds; g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord, d. 1950. De bodde først på Kleppan, deretter på Skjeau og så i [[Lien]], (bnr. 6, «Gjeitedal», s.d.), før de kom til Nes. Barn: 1. Hans, f. 1882 på Kleppan, g. 1910 m. Amalie Andreasdatter, f. 1880 i Gunnerød; de kom til [[Vestre Hallenstvedt]] (s.d.). 2. Karen Otilde, f. 1885 på Kleppan, dameskredder i Sandefjord, d. 1958. 3. Ole, f. 1887 på Skjeau, skreddermester i Sandefjord, d. 1971; g. 1908 m. Hilda Marie Kjærås, f. 1883, d. 1960. 4. Einar, f. 1890 i Lien, d. 1968, maskinsjef, g. 1918 m. Margit Marthinsen, Solvang, f. 1896 på Sukke i Andebu. 5. Hjalmar, f. 1893 i Lien, d. 1970, farmer i Australia; hustruen Nelly var engelsk. 6. Ingvald Markus, f. 1896, d. 1976, snekker, g. 1920 m. Anna Sofie Hansdatter Dalen, f. 1897. Se bnr. 19 og 31. 7. Nils Anton, f. 1898, g. 1924 m. Lovise Moe, f. 1899 på Østre Høyjord; de kom til Berg i Høyjord, gnr. 85, bnr. 4 (s. d.). 8. Elen Sofie, f. 1901, stelte for sine foreldre så lenge de levde; senere pedell på Bøen skole til den ble nedlagt. 9. Sigurd Kristian, f. 1903, se Lien (gnr. 94, bnr. 1).

I mange år var Ivar Hansen på sel- og bottlenose-fangst i Nordishavet; hvalrossfangst var han også med på. Fartøyet var mest «Vega» fra Gøteborg. Ivar gjorde 1 alt 20 turer nordover, derav 15 år som skytter. De første Ishavs-åra hadde han 3 daler måneden og 3/16 part, senere fikk han 60 kroner måneden og større part. I de beste åra kunne han tjene 700 kroner på 6 måneder, det var ganske mange penger den gangen. (Ved Oscar Bergh.)

Ivar Hansen kjøpte i 1923 gård i Lien (bnr. 1 og 3) og solgte ved skjøte av 1924 bnr. 12, 13, 14 og 15 for tils. kr. 23 000 til ''Andreas Næss'' (personalia, se bnr. 2); denne hadde visstnok faktisk overtatt noen år før. Disse bnr. danner senere en enhet sammen med bnr. 2 og 3, med samme eiere; se videre bnr. 2. — I 1936 ble fra bnr. 12 utskilt bnr. 25 (s.d.).

===Bruksnr. 13, Nordistua (skyld 67 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1875 og av Tollef Andreassen solgt til ''Hans Mathias Thorsen''. Videre som bnr. 12.

===Bruksnr. 14, Nordistua (skyld 12 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til ''Hans Mathias Thorsen''. Videre som bnr. 12.

===Bruksnr. 15, Nordistua (skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til ''Hans Mathias Thorsen''. Videre som bnr. 12. - I 1948 ble fra bnr. 15 utskilt bnr. 31 (s.d.).

===Bruksnr. 16, Sagbakken (skyld 2 øre).===

Utskilt 1875 fra bnr. 11 og av Tollef Andreassen solgt til

''Johan Hansen'' 1875—91. F. 1840 i Pisserød (nå Solberg), d. 1891. G. 1) 1862 m. Elen Sofie Larsdatter, f. 1836 på Skarsholt. De var først husmannsfolk i Hundsrødrønningen (s.d.), hvor Elen Sofie døde 1866; ekteskapet barnløst. G. 2) 1871 m. Inger Lovise Hansdatter, f. 1828 på Sukke i Andebu, d. 1894; faren Hans Gulbrandsen kom siden til Holt. Ingen barn; de hadde en fostersønn, Mathias Olsen, f. 1872. I 1875 fødde de 2 sauer her og hadde litt havre og poteter. Ved testamente av 1893 innsatte Inger Lovise som enearving sin yngre søster

''Rise Olea Hansdatter'' 1894—1919. F. 1840 på Holt i Andebu (datter av den kjente gbr. og «kjøgemester» Hans Gulbrandsen Holt), visstnok d. 1930. Gift 3 ganger: 1) 1864 m. Paul Kristian Pedersen, f. 1843 på Brattås i Arnadal, en tid forpakter på Holt, omkom på selfangst ca. 1871. Sønnen baneformann Peder Anton Kristiansen var far til forfatteren Kåre Holt. 2) 1881 m. Ole Kristoffersen Åmot, f. i Stokke 1825. 3) 1902 m. hvalf. ''Lars Veder Johannessen'', f. 1848 i Dalsland, Sverige, d. 1916. Ved skjøte av 1919 ble bnr. 16 for kr. 2600 solgt til

''Kristian Thorvaldsen Berg'' 1919—73. F. 1889 (var oppfostret hos stefaren Olaus M. Berg), d. 1973, g. m. Elise Edvardsdatter Skaug, f. 1891, d. 1952. Barn: 1. Johan, f. 1916, regnskapsfører, g. m. Aslaug Nygård, Askim. 2. Thorvald, f. 1918, bankfullmektig i Norges Bank, Oslo; g. m. Marie Alstad fra Steigen. 3. Astrid, f. 1920, g. m. Jens Mørken, Ramnes. 4. Anna Elise, f. 1921, sykepleier, Sophies Minde, Oslo. 5. Karen Marie, f. 1923, kontordame, Elkem-Spigerverket, Oslo. 6. Elida Kristine, f. 1925, hjelpepleier, Sentralsykehuset, Tønsberg. 7. Esther Konstanse, f. 1927, ekspeditrise, g.m. Per Kristiansen, Tønsberg. 8. Edvart, f. 1929, handelsgartner, Fyllpå, Slagen; g. m. Inger Horn fra Sandefjord. 9. Bjarne, f. 1931, trygdeavdelingsleder, Nøtterøy; g. m. Kari Heierstad fra Våle. — Kristian Thorvaldsen Berg kjøpte i 1926 også bnr. 20, «Holmen» (s.d.). Etter hans død i 1973 ble bnr. 16 og 20 overtatt av døtrene

''Anna og Elida Berg'' 1973-. Anna og Elida bygde på huset og la inn vann og klosett i 1976. Arvingene etter Anna og Elida solgte

2011 til fjellsprenger ''Marius Tankred Nilsen'', f. 1989 på Nøtterøy. Foreldre: Pål Tankred Nilsen og Anne Britt Aaset Nilsen. Samboer fra 2014 m. Vivi Iren Stenbekk, f. 1989 i Tjodalyng; foreldre: Ellen Sirèn Stenbekk og Vidar Stenbekk. Barn: Daniel, f. 2014.

Eier fra 2015 helsefagarbeider ''Tom Erik Nilsen'', f. 1986 i Drammen. Foreldre: Tone Gutierrez og Erik Nilsen. Barn: Selma, f. 2013. Foreldre: Stina Henriksen og Tom Erik Nilsen.

11.04.2017 solgt til ''Alexandra Soo Hyun Sandvik''

21.10.2022 solgt til ''Damian Marek Fifielski'' og ''Jolanta Fifielska''

===Bruksnr. 17, Vasbånn (skyld 29 øre).===

Utskilt 1864 fra bnr. 9. I denne eiendom inngikk også to små parter utskilt fra Lien, gnr. 94, bnr. 4 og 5 (s. d.). Solgt 1864 av Ole Eriksen til

''Kristian Thorsen'' 1864—84. F. 1811 på Prestegården, g. m. Helvig Kristensdatter, f. 1802 i Ødegården i Andebu. De hadde tidligere vært husmannsfolk på [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (s. d., hvor personalia finnes). Kristian brøt opp hele eiendommen og bygde også husene der. En stor steinhelle som enda ligger som tramstein foran bryggerhusbygningen hadde Kristian båret på ryggen fra Klosteret til Vasbånn. I hans tid hadde de 2 kuer og noen ungdyr her, senere eiere også hest. I 1884 solgte Kristian Thorsen bruket til datteren ''Karen Marie Kristiansdatter'', f. 1832, som i 1891 for kr. 1 500 + opphold solgte videre til

''Rasmus Olsen'' 1891—1919. F. 1843 i Hedrurn, d. 1919 på Kleppan. Rasmus kjøpte i 1897 også bnr. 6 på [[Kleppan]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Eiere var etter Rasmus' død først ''Ingvald Lien'', deretter ''Hans A. Bøen''. Ved auksjonsskjøte av 1934 ble bnr. 17 for kr. 2500 solgt til

''Hans Larsen'' 1934—49. F. 1881 på Moland, d. 1953, g. 1905 m. Ellevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord, d. 1968. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1905, g. 1934 m. Karl Grønoset, f. 1908 i Trysil; de kom til Bakke i Andebu. 2. Marie, f. 1908, g. 1932 m. hvalf. Karl Hansen Bø, f. 1907 i Sauherad, Telemark; se bnr. 23. 3. Jørgen, f. 1912, overtok etter faren, se ndfr. 4. Håkon, f. 1914, lastebilsjåfør, g. 1937 m. Karen Berg, f 1915; se bnr. 29 og 30. 5. Marta Kristiane, f. 1916, g. 1938 m. Darre Jentoft Gjelseth, f. 1916 i Gildeskål; de kom til bnr. 1 på [[Kleppan]] (s. d., hvor personalia finnes). 6. Lovise, f. 1918, g. 1941 m. Gunnar Knippen, f. 1911 i Elverum; de bygde hus på Kleppan. I 1934 ble utskilt bnr. 23 (s. d.). Ved skjøte av 1949 solgte Hans Larsen bnr. 17 for kr. 16 000 (hvorav for innbo kr. 5000) til sønn

''Jørgen Næss'' 1949—68. F. 1912, g. m. Åse Marie Tveit fra Sauherad, f. 1921. Barn: 1. Asbjørn, f. 1945, g. m. Venche Jacobsen; ektesk. oppl. 2. Eldbjørg, f. 1949, g. m. Knut Kvål, f. 1947. 3. Aimar, f. 1952, g. m. Wenche Hermansen, f. 1953, 4. Birger, f. 1954. 5. Håvard, f. 1956, g. m. Beate Hammarsland, f. 1958. 6. Kato, f. 1965. Jørgen Næss flyttet til Slagen og solgte bruket 1968.

''Knut Sørbye'' 1968-2020. Han er fra Horten, f. 1924 i Bærum. G.m. Solveig Aursand, f. 1924 i Bærum. Barn: 1. Einar, f. 1953 i USA, 2. Erik, f. 1954 i USA, g.m. Trine Ery, 3. Gunnar, f. 1958 i USA, 4. Stein, f. 1960 i USA, g.m. Eves Kimberly, 5. Kristin, f. 1964, g.m. Terje Sørdal.
''Solveig Sørbye'' overdrar eiendommen til barna som selger videre til

''Dick Englund og Rita Englund'' 2020-.

Gammelt sjul er revet, nytt er bygget til oppbevaring av ved. Sørby har drevet med birøkt fra 1989 - 2009. Bærbusker er plantet i 1970. Første traktor er kjøpt i 1970.

===Bruksnr. 18, Nes-Bergan (skyld 37 øre).===

Utskilt 1876 fra bnr. 9 og solgt til ''Johan Hansen'' (personalia, se bnr. 16, som Johan også eide). Parten ble ca. 1893 solgt til ''Martinius Paulsen'', ny eier av bnr. 11 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 18 danner senere en enhet med bnr. 11, med samme eiere som dette.

===Bruksnr. 19, Skrellstad (skyld 22 øre).===

Utskilt 1904 fra bnr. 12 og av Preben H. Lakskjønn og søster Elise for kr. 700 solgt til ''Nils Hansen Kleppan'' (personalia, se gnr. 91, bnr. 4), som ved skjøte av 1924 (tgl. 26) for kr. 2000 solgte til

''Markus Ness'' 1924—76. F. 1896, d. 1976, snekker, g. 1920 m. Anna Hansdatter Dalen, f. 1897. Barn: 1. Aslaug, f. 1922, g. m. Lars Bergan fra Ramnes; bor på Sem. 2. Nils, f. 1926, se ndfr. I 1942 kjøpte Markus Ness inntil bnr. 31 (s.d.). Etter Markus' død ble parten overtatt av sønnen

''Nils M. Næss'' 1976 —. F. 1926, snekker, g. m. Ester Fevang, f. 1916 i Sem.

''Tore Næss'' 2003-. F. 1954 i Stokke, museumshåndverker, sønn av ovenstående Nils M. Næss og Esther Vang Næss, f. Fevang. De flyttet hit fra Stokke i 1957. 1979 ble Tore g.m. slakteriarbeider Inger Marie, f. Gravdal 1959. Hun er fra Vivestad. Foreldre er Martin Gravdal og Inga Bredine, f. Oppsal i Lardal. Tore og Inger Marie bor på Byggland i Vivestad fram til de skilles i 1988. Tore flytter tilbake til Skrellstad. Inger Marie har datteren Linda med Stein Roar Andersen. Linda, f. 1977, g.m. Kay Willy Eriksen(død)er først hjemmeværende, så interiørarkitekt; bor i Stokke. Tore og Inger Marie får barna: 1. Elisabet, f. 1982, hjemmeværende/student og samboer m. ingeniør Ole Kristian Stålerød, f. 1980. 2. Helene, f. 1985, student. Tore blir samboer med arkivar Elisabeth Holmsen, f. 1952 i Oslo, d. 2015 i Hellas; bosted Åsgårdstrand. Foreldre er Bentz Holmsen og Inger, f. Vister i Fredrikstad. Tore er utdannet tømrer og arbeidet i Mesterhus og på Hegg bruk før han drev eget restaureringsfirma sammen med Hans Bøen. Han har arbeidet 18 år ved Fylkesmuseet i Tønsberg som museumshåndverker. Siden 10-årsalderen har han samlet på "gammelt fra bygda", som fra 1972 ble "Høyjord bygdesamling"; flere bygninger er flyttet dit. Fra 2016 har han eget restaureringsverksted.

Skrellstad nevnes tidligere flere ganger som en særskilt part av Nes, og muligens har det i middelalderen vært en gård for seg. I Rødeboken (1398) heter det således at Peterskirken i Tønsberg eier ½ markebol i Skrellstad. Og et stykke utpå 1700-tallet omtales Ole Larsen Skrellstad og hans hustru Kari; de får 1738 sønnen Kristoffer og i 1740 sønnen Isak. Samme mann er antagelig den Ole Larsen som i åra forut, uten angitt gårdsnavn, oppføres som far til barna Oline, f. 1723, Kari, f. 1730, Ole, f. 1732, og Abraham, f. 1735.

====Oppdatering 2017====

*'''Drift:''' Det har vært makeskifte to ganger med [[Kleppan]], gnr.91, bnr. 1. Først på 1980-tallet ble ca. 5 da vest for riksveien skiftet mot ca. 5 da skog på nord. 2010 ca. 3 da jord øst for riksveien mot et plantefelt syd for eiendommen.

*'''Bygninger:''' I bygdesamlingen på eiendommen er det satt opp: en garasje, en lite bolighus fra ca. 1850 til gjenstander/møbler fra Høyjord, et framhus fra Bøen fra ca. 1746.

I en knatte sydvest på eiendommen finnes det villvin og humle etter tidligere bebyggelse. Sagnet sier at der skal det være nedgravd en kobberkjele full av mynt.

===Bruksnr. 20, Holmen (skyld 20 øre).===

Utskilt 1925 fra bnr. 7 og av Gina Næss for kr. 2000 solgt til ''Kristian Thorvaldsen Berg'', som fra før eide bnr. 16 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Etter Kristian Thv. Bergs død 1973 overtatt av døtrene ''Anna og Elida Berg''.

===Bruksnr. 21, Myren (skyld 14 øre).===

Utskilt 1928 fra bnr. 9 og kjøpt av ''Gina Næss'' (personalia, se bnr. 1). Ved hennes død 1953 ble parten etter verdi kr. 500 overtatt av arvingene, som i 1954 for kr. 400 solgte den til broren ''Andreas J. Næss'' (personalia, se bnr. 9). Videre som bnr. 9.

===Bruksnr. 22, Vestnes (skyld 2 øre).===

Utskilt 1933 fra bnr. 9 og solgt til rutebileier ''Ludvig Holt''. Senere overtatt av datter ''Ingebjørg Thomas'' (f. Holt), Oslo.

===Bruksnr. 23, Granholt (skyld 1 øre).===

Utskilt 1934 fra bnr. 17 og solgt til hvalf. ''Karl Bø'', f. 1907 i Sauherad, Telemark, g. 1932 m. Marie Næss, f. 1908, datter av Hans Larsen (se bnr. 17). Barn: 1. Elsa Mathilde, f. 1935, ugift; bopel Lunde i Telemark. 2. Hans, f. 1937, g. m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad, f. 1938; bopel Andebu. Parten ble i 1962 overtatt av datter ''Elsa Mathilde Bø'', i 1968 av ''Knut Sørby'', også eier av bnr. 17 (s. d.).

I 2005 solgt til postansatt ''Waila Forsth, Horten'', f. 1969. Er galopphesttrener. Kom til Andebu i 2002.

26.02.2020 - andel overdratt til ''Roger Olaf Nyberg''

===Bruksnr. 24, Brekke (skyld 4 øre).===

Utskilt 1934 fra bnr. 9 og solgt til kjøpm. ''Olav Hynne'', f. 1900, d. 1967, g. 1927 m. Ellen Mathilde Møiland, f. 1903. Hadde tidligere noen år vært gbr. på Solum i Arnadal. Barn: 1. Kathe, f. 1928, g.m. Øivind Johansen, f. 1931; bopel Husvik. 2. Edel Johanne, f. 1930 g.m. Johnny Johansen, f. 1929; bopel Nøtterøy. 3. Anne-Lise (tvilling), f. 1932, g.m. Hans Nummedal, f. 1926; bopel Nøtterøy. 4. Ulf Otto, f. 1932, g.m. Gerd Torp, f. 1933; bopel Husvik. 5. Erik Gaute, f. 1935, d. 1971, g.m. Unni Mathisen, f. 1937; bopel Oslo.

Hynne bygde opp det meste av husene på Brekke og drev landhandleri her til 1960, da han flyttet til Presterød ved Tønsberg og solgte Brekke til ''Johan og Nils Næss'' (personalia, se bnr. 9), sønner av Andreas J. Næss. Butikken var så til 1967 bortleid til Sverre Hynne. Etterat ''Andreas J. Næss'' i 1969 hadde solgt sin gård (bnr. 9 m. fl.) til sønnen Johan, eier av Brekke er Andreas J. Næss og sønnene ''Hans og Nils Næss'' (personalia, se bnr. 9).

''Reinhardt Berg'', f. 1972, elektriker, kjøpte eiendommen i 1995. Foreldre: Tor Arthur og Anita Berg. Gift m. sykepleier Sonja (Andersen) Berg, f. 1971. Foreldre: Einar og Thone, Vear, Stokke. Barn: 1. Karoline Andersen, f. 1993, student, foreldre Sonja Andersen og Tommy Magnussen, 2. Steffen Berg, f. 1999, student.

Eier fra 2013 - 2015 er ''Lise Saksen'' og ''Glenn Ole Haugen''

''Anton Veldman'' 2015-. F. 1969, Almelo i Nederland. Yrke: anleggsleder. Foreldre: Klaasje Flietstra og Gerrit Veldman. G.m. sykepleier Siv Elisabeth, f. 1971. Foreldre: Margun Kari Nessen Kraavik og Erling Bjørn Kraavik. Barn: 1. Ida Elisabeth, student, f. 1993 i Lelystad i Nederland. 2. Julianne, servitør, f. 1994 på Sotra. 3. Alexander, f. 1995 på Sotra. 4. Nicolas, f. 2015 i Andebu.

====Oppdatering 2017====
* '''Areal:''' Eiendommen er blitt utvidet ved at Nils Næss kjøpte 3,2 da. i 1984. Reinhardt Berg kjøpte 7,5 da. i 2006 av gnr. 93 bnr. 2.

* '''Bygninger:''' Våningshus er restaurert i 2012, driftsbygning restaurert i 2006. Hønsehus er omgjort til stall.

===Bruksnr. 25, Aas (skyld 4 øre).===

Utskilt 1936 fra bnr. 12 og solgt til ''Hans Mathisen'', f. 1897, d. 1963, veivokter, g. m. Karen Eriksen, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1921, g. m. Torstein Buer; se bnr. 27. 2. Magnhild, f. 1923, g. m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bopel Fon. 3. Anlaug, f. 1925 (d.), g. m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, g. m. Grete Marie Næss, f. 1929; se [[Kleppan#Bruksnr._10.2C_Fjellvang_.28skyld_5_.C3.B8re.29|gnr. 91, bnr. 10]]. 5. Gudrun, f. 1929, g. m. Ole Sørensen, f. 1924 (d.); bopel Slagen. — Hans Mathisen deltok aktivt i kommunalpolitikken; han var medlem av kommunestyret og i flere år formann i Andebu viltnemnd. — Bnr. 25 ble i 1964 overtatt av datter ''Anlaug Skarrebo'' og ble i 1970 solgt til

sveiser ''Kristian Brekke'', f. 1923 i Ulvik i Hardanger, død 2005. G. i 1950 m. rengjøringsass. Inger Johanne ?, f. 1931 i Hyllestad i Sogn. Barn: 1. omsorgsarb. Magnhild Anni, f. 1951, g.m. snekker Ragnar Bøe. 2. snekker Audun Jon, f. 1953 i Øystese. 3. apoteker Anne Marie, f. 1955 i Øystese; g.m. Sigmund Myrvang, Tønsberg. 4. hjelpepleier Signe Henriette, f. 1962 i Borre; g.m. bonde Olaf Lono, Røldal. 5. vaktmester Kjell Inge, f. 1967, Sem.
''Kjell Inge'' tok over eiendommen i 2003.

===Bruksnr. 26, Solhaug (skyld 3 øre).===

Utskilt 1946 fra bnr. 10 og solgt til ''Ingolf Setre'', f. 1916 i Siljan, g. 1943 m. Kristiane Marie Dahl, f. 1920. Barn: 1 Svein Willy, f. 1943, g. m. Helga Marie Hansen, f. 1946. 2. Magnar, f. 1952, g. m. Jorun Hvål, f. 1953; bopel Larvik. 3. Sidsel, f. 1953, g. m. Håkon Langset, f. 1945. Setre var tidligere hvalfanger. I 1971 kjøpt inntil 0,3 da.
Barna tok over huset etter foreldrene.

Produksjonsmedarbeider ''Heidi Johansen'', f. 1972, overtok huset i 1993. G. i 1994 m. snekker Tore Jacobsen, f. 1969, Åsgårdstrand. Barn: 1. Camilla, f. 1992. 2. Harald, f. 1995. 3. Kristina, f. 1995.

Billakkerer ''Eugen Vegger'', f. 1984 i Rakkevik, Stokke, overtok huset i 2007. Foreldre: Reidun Osdalen og Magnar Vegger (se gnr. 49 bnr. 2. Øvre Vegger). Samboer m. Ine Grading, f. 1987, fra 2007, samboerskapet oppløst i 2012.

I 2012 er huset solgt til butikkmedarbeider ''Lene Nilsen'', f. 1989 i Kristiansand. Samboer m. rørlegger Fredrik Lauby, f. 1989. Barn: 1. André, f. 2014. Hun selger i 2018 til

''Karina Skjauff'' og ''Nils Johan Holt'' 2018–2020.

''Markus Damil Waage'' 2020–

===Bruksnr. 27, Tranum (skyld 2 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til ''Torstein Buer'', f. 1911, d. 2005, g.m. Solveig Mathisen, f. 1921, d. 2011. Barn: 1. Leif, f. 1941, d. 2013, g.m. Anne Sofie Siewers, Hof, f. 1945, d. 2017; bopel Andebu. 2. Bjørg, f. 1947, g. m. gbr. Roar Bettum, f. 1948; bopel Skjee.

''Per Ivar Rød'', f: 1976, ambulansesjåfør, samboer m. Tone Berg Hansen, foreldre Grete og Kristian Rød, Andebu. I 2004 kjøpt av

''Solveig Buer'' 2004–2006, hun solgte i 2006 til

''Simen Gran'' 2006–2012, han solgte i 2012 til

''Geir Anders Næss'' og ''Julia Ohrem Næss'' 2012–. Geir Anders f. 1981, foreldre Harald og Marit Næss (se bnr. 9 Framigården). Gift i 2007 m. Julia Ohrem Næss, f. 1985, foreldre Gunnar Ohrem og Vera Ohrem (bor i nabohuset, bnr. 29 Sørnes). Barn: 1. Noah Ohrem Næss, f. 2008, død 2008. 2. Aurora Ohrem Næss, f. 2010. 3. Mathea Ohrem Næss, f. 2014.

===Bruksnr. 28, Akerrud (skyld 4 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til hvalf. ''Anton Wegger'', f. 1913, g. 1935 m. Aslaug Haldis Flaatten, f. 1912. Barn: 1. Ingolf, f. 1937, g. m. Annie Synøve Thorvaldsen, f. 1941; bopel Andebu. 2. Steinar, f. 1939, g.m. Berit Hynne, f. 1937; bopel Andebu. Ingolf og Steinar overtok etter foreldrene i 1999, som solgte videre til

''Dag Andreas Svendsen'' 1999-2007. F. 1960 i Båtsfjord, yrke maler. Gift i 1983 m. maler Hilde Johansen, f. 1961 i Sandefjord. Barn 1. Odd Erik, f. 1978. 2. Janne Yvonne, f. 1983. 3. Dag Thomas, f. 1984. 4. Frank Andreas, f. 1985. 5. John Marius, f. 1987. 6. Daniel, f. 1988. 7. Martin Antomo, f. 1990. 8. June Maria, f. 1992. 9. Julie Nikita, f. 1994. 10. Andrea Kristell, f. 1997. 11. Mariell, f. 1998. 12. Hilde Victoria, f. 2000. 13. David, f. 2003. 14. Emil Augustin, f. 2005.

Eiendommen er solgt til drosjesjåfør ''Thomas Holmen Sopp'' i 2007, f. 1971 i Sandefjord. G. m. May Britt Karlsen f. 1965. Barn: 1. Sara Helen Karlsen, f. 1988. 2. Morten Andre Karlsen, f. 1990. 3. Fabian Rene Sopp, f. 2001.

===Bruksnr. 29, Sørnes (skyld 1 øre).===

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og solgt til ''Håkon Næss'' (sønn av Hans Larsen, se bnr. 17), f. 1914, lastebilsjåfør, g. 1937 m. Karen Berg, f. 1915 på Berg i Andebu. Barn: 1. Knut Harry, f. 1938, d. 2020, g. m. Ruth Sofie Berntsen, Verdal, f. 1942, d. 2021. 2. Aud, f. 1939, g. m. Ingolf Lakskjønn, f. 1936, d. 2014; bopel Slagen. 3. Lisbeth, f. 1948, g. m. Ole Solum, f. 1946; bopel Tønsberg.

Karen Næss solgte eiendommen i 1995 til ''Ronny Hansen'' fra Ramnes, som i 2014 solgte videre til

''Reidulf Holm'' 2015–2018. F. 1984 i Kvelde, formann på industriverksted. Foreldre: Sissel Harda Torgrimsen og Erling Holm. Samboer m. Linn-Kristin Hansen, f. 1985. Foreldre: Inger Johanne Hansen og Leif Steinar Hansen. Flyttet til Øvre [[Skjelland]], bnr. 12.
Ny garasje er bygd i 2015.

''Gunnar Ohrem og Vera Margareth Ohrem'' 2018–. Gunnar f. 1958, d 2024, Vera f. 19xx. Barn: 1. Julia (bor i nabohuset, Tranum bnr. 27), 2. Peter, 3. Benjamin, 4. Johan, 5. Kristian.

===Bruksnr. 30, Engnes (skyld 3 øre).===

Utskilt 1948 fra bnr. 9 og solgt til ''Håkon Næss''; personalia, se bnr. 29.

===Bruksnr. 31, Omli (skyld 3 øre).===

Utskilt 1948 fra bnr. 15 og solgt til ''Markus Ness'', som fra før eide bnr. 19 (s. d., hvor personalia finnes). I 1975 overtatt av sønnen ''Nils M. Næss''.

===Bruksnr. 32, Skautvedt (skyld 4 øre).===

Utskilt 1949 fra bnr. 4 og solgt til ''Ingvar Skautvedt''. 1969 solgt til ''Jakob Edvard Lund''.

''Nils Edvin Karlsen'' kjøpte stedet i 1988 -. (Se bruksnr. 4). Barn: 1. student Håkon Liverød Knutsen, f. 1989, foreldre Vigdis Liverød Karlsen og Sverre Knutsen. 2. lærling Kjetil, Liverød Karlsen, f. 1933. 3. skolelev Katrine Liverød Karlsen, f. 1996.

===Bruksnr. 33, Hamre (skyld 3 øre).===

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til ''Arthur Dahl'', f. 1914, g. 1943 m. Karen Lovise Jakobsdatter Sønset, f. 1913. Barn: 1. Karin Helen, f. 1944 i Lakskjønn, d. 2021, g. m. Alf Evenstad, f. 1942, d. 1977; foreldre Otto og Tora Evenstad, Stange. 2. Sverre, f. 1951, g. m. Eva Urstad, f. 1952; bopel Fon.

''Karin Helen Evenstad'' arvet huset i 1987. Barn: Elin, f. 1968; samboer Bjørnar Sørensen, Tenvik, (barn: Mette, f. 1998, og Stine, f. 2004). I 2021 overdratt til datteren

''Elin Evenstad''.

29.10.2023 - solgt fra Elin Evenstad Sørensen til ''Ludvik L Jacobsen'' og ''Maren Svorstøl Østli''

===Bruksnr. 42, Rønning.===

Utskilt 1966 fra bnr. 9 og solgt til maskinfører Arne Ness, f. 1936, død 2003, foreldre Andreas og Anna Næss, gift 1963 med Astrid Sogn, f. 1944, foreldre Martin og Anna Sogn, Lardal. Barn: 1. Viggo Ness, f. 1963, gift m. Bente f. Kristiansen 1965. Bosted i Siljan. 2. Berit Ness Brauti, f. 1966, gift m. Tore Brauti f. 1962. Bosted Berg mellom og Lille, Re. Eiendommen ble i 2015 solgt til

''Inger Johanne Lien'' 2015–2018. F. 1961, foreldre Nils og Else Lien. Gift med Tom Nordhaug f. 1963. Ekteskapet er oppløst i 2002. Barn: 1. Tonette, f. 1986, gift m. Åsmund Skaug, bosted Skoger. 2. Juliane Lien Nordhaug f. 1991, 3. Mathias Lien Nordhaug f. 1993. Hun selger 17.08.2018 til sønnen

''Mathias Lien Nordhaug'' 2018–2023 f. 1993. Han solgte 29.09.2023 til

''Vegard Bentzen Hægland'' og ''Wiktoria Lidia Dabrowska'' 2023–. Vegard f. 1996 og Wiktoria f. 2001.

===Bruksnr. 45, Maurhaug.===

Tomt er utskilt fra Oppigården, Gerd Ruth og Kai Michelsen (viser til bruksnr. 2), bygde hus i 1969-70. Solgt i 1988 til ''Solveig og Gerhard Rodahl''. I 1994 solgt til

''Trond Husebråten'', f. 1963 i Halden, foreldre Martha og Harald Husebråten. G.m. Mette, f. 1963, foreldre Arne og Edith Kløv. Barn: 1. Aleksander, f. 1993. 2. Stig Harald, f. 1995.

===Bruksnr. 46, Aaslund.===

''Håkon og Sissel Langseth'', kjøpte tomt av Aslaug Skarrebo i 1970, (gnr. 93, bnr. 25). Håkon, formann på verksted, f. 1945, foreldre Kristine og Ludvig Skatvedt (se gnr. 14 bnr. 12 Kullerød nordre). Sissel, f. 1953; foreldre Kristiane og Ingolf Setre. Barn: 1. Vivian, f. 1975, se gnr. 14 bnr. 12 Kullerød nordre. 2. Lise, f. 1980, samboer m. Andreas Lie. Eiendommen ble i 2015 solgt til

''Reidar Davidsen'' og ''Cathe Kristin Kjoshagen'' 2015–18, fra 2018 er eier

''Reidar Davidsen'' 2018– F. 1961.

===Bruksnr. 47, Solhaug.===

Se Bruksnr. 26.

===Bruksnr. 48, Kleivernstranda.===

Utskilt fra bruksnr. 9 i 1979. Fra Johan Næss til ''Andebu Kommune''

==Husmenn==

I 1718 betaler husmannen ''Kristoffer'' 1 ort i krigsskatt. Omkr. 1730 nevnes husmann ''Lars Borgersen''; barn: Berte, f. 1728; Hans, f. 1731; Borger, f. 1733.

''Jonas Jakobsen Nes-Enga'', g. m. Marte Nilsdatter, mister 1741 et barn på 1 år; året etter får de sønnen Anders. ''Siri Nes-Enga'', muligens Jonas' mor, d. 1743, 80 år gl.

Folketellingen 1801 nevner ingen husmenn på Nes.

Fra 1843 til 1864 finner vi som husmann i ''Nes-Enga''

''Ivar Mathisen'', f. ca. 1812 på Bjertnes i Lardal, g. 1837 m. Inger Olea Abrahamsdatter, f. 1813 på Mellom Sønset. Han hadde tidligere først leid hus på Østre Høyjord og deretter 1838—43 vært husmann i [[Skjeau]]-Enga (s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mathias, f. 1837 på Høyjord, fikk 1856 10 spd. av skolekassen for å gå på amtets lærerseminar i Slagen; det kan ikke sees at han noen tid var lærer i Andebu. 2. Abraham, f. 1838 i Skjeau-Enga. Gikk Asker seminar, var en tid lærer i Torpekretsen, senere i Høyjord. D. 1867 av tuberkulose, ugift. 3. Anne Kirstine, f. 1841 i Skjeau-Enga, g. m. arb. Abraham Andersen, Tønsberg; hun døde der 1898. 4. Johan, f. 1843, gikk Asker seminar, konstituert 1863 som lærer i Torpekretsen under sin bror Abrahams sykepermisjon. D. 1868 av tuberkulose, ugift. 5. Maren Olea, f. 1846, d. 1901, g. 1874 m. em. Johan Hansen Hotvedt. — Ivar Mathisen fikk i 1864 ''kjøpt'' en part av Nes-Enga og ble selveier; familiens videre skjebne se bnr. 10.

''Andreas Amundsen'' nevnes 1858 som husmann (hadde tidligere vært husmann i Skjeau-Enga), men fikk iallfall s.å. ''kjøpt'' en part på Nes-Bergan (bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes).

''Johan Hansen'', som tidligere hadde vært husmann i Hundsrød-Rønningen, kom til Nes ca. 1870. Han og hustruen Inger Lovise var muligens husmannsfolk i ''Sagbakken'' noen år, inntil de i 1875 fikk ''kjøpt'' en part der (bnr. 16, s. d., hvor personalia finnes).

Nes

2026-01-16T11:18:24Z

HansAnders: /* BRUK 1 c */

'''93 Nes'''

'''Navnet''' uttales ''nes'' (med lang e). Den opprinnelige gno. form er ''Nes''. Skrives 1604 Ness, 1624 Nees, 1668 Næs med Kaldagger og Bergen, 1723 Næss med Koldagger og Bergen, 1801 og 1838 Næs, 1865 Næss, 1888 og senere Nes (Norges Matrikel). Navnet kommer av at elva her slår bukt rundt en høyde, slik at det dannes et nes. Vanlig gårdsnavn også ellers i Vestfold.

''Kaldåker'' (utt. ''kællåker''), oppr. gno. form. ''Kaldakr,'' betyr «kald, sur åker». Navnet finnes i Vestfold også i Botne og Våle. ''Bergan'' (utt. ''Bæ’rrjæn''), oppr. gno. form er ''Bergarnir'', bestemt form flertall av ''berg'', altså = «bergene». Vanlig også ellers i Vestfold-bygdene.

'''Bålag:''' Bøen, Lakskjønn, Kleppan og Skjeau, i eldre tid muligens også Vegger og Hallenstvedt.

Nes var fullgård. Slik vi møter det ca. 1600, da vi for alvor får kildeopplysninger om gården, framtrer den som en sammenføyning av tre opprinnelig antagelig selvstendige gårder: Nes, Kaldåker og Bergan.

'''Den gamle skyld var:'''

{| class="wikitable"
|- valign="top"
! Hovedbølet Nes
|3 bpd.||18 mk.||
|- valign="top"
! Kaldåker
|»||3 »||tils. 6 bpd. smør
|- valign="top"
! Bergan
|»||3 »||
|}

I 1667-matrikkelen ble hovedbølets skyld pålagt ½ bpd., slik at den samlede skyld ble 6 ½ bpd. smør. Fossen med sag og kvern fikk snart egen skyld, tils. 3 lispd. tunge. 1838: 10 daler 4 ort 10 skill. 1888 og 1904: 23 mark 64 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 3
| | 13
| | 7
| | 6
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 2
| | 3
| | 11
| | 6
| | 10
| |
| | 57
| | Sår 15 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 2
| | 3 ½
| | 18
| |
| | 12
| |
| | 50
| | 1 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 16 t 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
! 1820
| 3
| | 4
| | 14
| |
| |
| |
| |
| | 10—12 t havre
| |
|- valign="top"
! 1835
| 4
| | 5
| | 14
| |
| | 12
| | 1
| |
| | 1 t bygg, 22 t havre, 9 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 6
| | 5
| | 25
| |
| | 16
| |
| | 270 skpd.
| | 2 ¼ t hvete, ¾ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 ¼ t havre, 17 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1875
| 11
| | 7
| | 25
| |
| | 23
| |
| |
| | ¼ t hvete, 1 ⅝ t rug, 5 ⅛ t bygg, 29 ⅝ t havre, ⅛ t vikker, 136 skålpd. Grasfrø 28 ¾ t poteter
| | 5 à 6 8 6 à 7 3 à 4 4 à 5
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 4
* 1888: 18
* 1904: 18
* 1950: 33

'''Antall personer.'''
* 1711: 6
* 1801: 19
* 1845: 32
* 1865: 33
* 1891: 38

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe ringe sag- og hustømmer. Intet rydningsland. Humlehage has.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels skjærlendt. Ved en besiktigelse i 1727 heter det at her er god skog både til sagtømmer og annen last, og det kan årlig hugges sagtømmer til 1000 bord uten skogens minste skade. Jakob Reiersens husebygninger er i god stand, men Jakob Åsmundsens var ganske forfalne, og han ville med det første bygge nytt.
*1803: Skog til husbehov. Havnen er skral.
*1820: En god del skog til salg.
*1865: Jorda er av middels eller noe under middels beskaffenhet. De fleste bruk har tilstrekkelig havn, men et par bruk er uten havn. Frostlendt. Et par av brukene lider av vann. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 64 spd.

Nes var ''dragonkvarter'' på 1700-tallet.

'''Sag og kvern m.v.'''

''Nes-saga'' omtales fra 1612 av; det året var det skåret 60 bord der. De følgende år øker skuren jevnt til 1635, da den er på 480 bord, så minker den igjen til 120 bord i 1645. For 1661 og 62 til sammen utgjør skuren 1680 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 kom Nes-saga til å høre til de «upriviligerte» sager. I 1720 ble skåret 1800 bord, i 1721 1200 bord, i 1722 1680 bord, det samme i 1724. I 1741 fikk Nes-saga (ved Jakob Åsmundsen) bevilling på skur av 1200 bord årlig. I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Nes-saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget var tilstrekkelig vår og høst, men hadde ikke særlig godt fall. Skogen var tålelig og av temmelig vidde. P.g.a. de mange sagbruk kom intet fremmed tømmer hit. Skogen tålte ikke mer enn 10 tylfter sagtømmer årlig. — Saga, som lå i Nesbekken ved Sagbakken, ble som oppgangssag drevet til ca. 1870, deretter som sirkelsag til ca. 1920.

Nes hadde også ''kvern'' til gårdens behov; den nevnes fra 1661 av. Den ble særskilt skyldsatt til 1 lispd. tunge. Omtales 1723 som en «flomkvern»; nevnes også i 1820. Antagelig nedlagt midt på 1800-tallet.

Nes-gårdene hadde felles kjone; den lå på det stedet som ennå kalles «Kjonehaugen», på Framigårdens eie, syd for husene der. Revet sist på 1800-åra.

'''Seter.'''

Nes-setra lå ved Langevann i østre skog. Sammen med seteråsene tilfalt den Oppigården (bnr. 2 m.fl.) og var i bruk til sist i 1800-åra, men ble da revet av Hans A. Næss, da man ikke lenger fikk noen til å ligge på setra.

__TOC__

==Eiere==

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) oppgis Peterskirken i Tønsberg å eie ½ markebol i Skrellstad (nå under Nes). Senere kjenner vi ingenting til eierforholdet før fram på 1600-tallet. Utenbygds bønder har til dels store lodder i Nes med underbruk i dette århundre. Således eier Guttorm Borge i Skjee i 1612 2 bpd. smør i Nes; lodden går snart over til sønnen Jakob Borge, som i 1624 sees å ha økt den til 2 ½ bpd. Han eier den fortsatt i 1635. I 1617 eier Ingeborg Såtvedt i Sandsvær 1 bpd. smør; denne lodden hører vi ikke mer til. I 1624 eier Ole Østre Høyjord 1 ½ bpd. smør. Oppsitteren Jakob og hans søsken eier samtidig i gården 2 bpd. 6 mk. smør. Ca. 1650 har Jakob alene henved 1 bpd., men eier dessuten 22 mk. smør i Holt i Arnadal, 1 hud i Nordre Haugan i Våle og ½ hud i Tuften.

I 1661 sees Anders Madsen å ha ervervet det meste av hovedbølet og dermed bygselen over det hele. Eierforholdet er da:

Hovedbølet Nes:

Anders Madsen ........................... 2 bpd. 18 mk

Mikkel Skollerød, Sem ................... ½ bpd.

Hans Gjellesåsen, Arnadal ............... ½ bpd.

I alt ................................... 3 bpd. 18 mk smør

Kaldåker:

Oppsitteren Jakob ....................... 14 ½ mk

Mikkel Skollerød ........................ 12 ½ mk

I alt ................................... 1 bpd. 3 mk.smør

Bergan:

Oppsitteren Jakob ..................... 1 bpd. 3 mk.smør

Tils. ................................. 6 bpd. smør.

Senere i 1669-åra finner vi ytterligere oppsplitting på smålodder. I 1666 nevnes som eiere av småparter foruten den ovenfor nevnte Mikkel Skollerød, også Sivert Lerskall, Truls Horntvedt, Kari Rød og Anders Tem; senere finner vi Lars Døvle og Live Døvle i Arnadal, og i 1680-åra Hans Klopp og Halvor Eikeberg i Ramnes. Imidlertid løser oppsitterslekten etter hvert inn betydelige lodder, slik at de ved århundreskiftet eier vel halvparten av gården. Eierforholdet er i 1699:

Hovedbølet Nes:

Stiftamtmann Tonsberg ............. 3 bpd. 4 ½ mk. smør

Oppsitterne Reier og Åsmund ....... 1 bpd. 1 ½ mk. smør

Kaldåker:

Reier og Åsmund ................... 1 bpd. 3 mk. smør

Bergan:

Reier og Åsmund ................... 1 bpd. 3 mk. smør

Stiftamtmann Mathias de Tonsberg var sønn av Anders Madsen. Etter hans død i 1705 gikk hans part i Nes over til sønnen, etatsråd Wilhelm de Tonsberg, som i 1722 solgte til oppsitterne. Deretter var Nes stort sett selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Nes var et samlet bruk til ca. 1660, da det ble delt i to.

De første sikre opplysninger om oppsitterne er fra 1593 og 1595; begge disse år bor enken Mari her. I 1604 står ''Gunder'' (Gunnar) som bruker, året etter ''Åsmund''.

Fra 1612 og helt fram til 1661 står ''Jakob'' som bruker, muligens en bror av Åsmund; kanskje var begge sønner av Gunder. Jakob var gift to ganger, første gang med Gedske Knutsdatter, d. 1620. Flere barn; sønnen Gulbrand, f. ca. 1611, kom til Solum i Stokke. Jakobs annen hustru het Gjertrud, antagelig datter av Nils Nordre Holt i Arnadal. De fikk 12 barn sammen, hvorav 9 vokste opp: 1. Reier, f. 1627, overtok halve Nes, se ndfr. 2. Hauk, f. 1629, d. 1644. 3. Mari, f. 1631, g. m. Søren Sørenssøn Sønset. 4. Ingrid, f. 1633, g. m. Truls Knutssøn Lund i Stokke. 5. Kari, f. 1635, g. 1) m. Nils Rød i Andebu, 2) m. Torsten Rød. 6. Nils, f. 1638, kom til Hynne; hustruen var fra Berg i Andebu. 7. Jakob, f. 1640, d. på Nes 1727, visstnok ugift. 8. Åsmund, f. 1644, overtok halve Nes, se ndfr. 9. Ole (Oluf), f. 1646, kom visstnok til Ringdal i Hedrum. Etter Jakobs død i 1661 ble gården delt mellom sønnene Reier og Åsmund, men moren Gjertrud synes å ha styrt bruket for Åsmund (som da bare var 17 år) en tid; selv eide hun fortsatt en del år Bergan og bodde visst der til sin død i 1689. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Reier Jakobssøn'' 1661—1703. F. 1627, d. 1706. G. m. Jøran Andersdatter Bøen, f. 1636, d. 1707. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1660, g.m. Ingeborg Abrahamsdatter fra Søndre O (enke etter Even Augrimssøn fra Låne); de kom til Bjørndalen i Vivestad. 2. Anne, f. 1663, g. m. Anders Hansen Gran. 3. Birgitte, f. 1665, g. m. Anders Asgautsen Rød. 4. Jakob, f. 1670, overtok etter faren, se ndfr. 5. Marte, f. 1673, d. 1689. 7. Barbro, f. 1679, g.m. Ole Andersen Borge i Stokke. Reier var i 1660-åra kirkeverge i Høyjord. Ved sin død eide han vel ¼ i Nes med underbruk. Reier etterfulgtes som bruker av sønn

''Jakob Reiersen'' 1703—27. F. 1670, d. 1727. Fikk i 1703 av stiftamtmann Tonsberg bygselbrev på halve Nes. G. 1705 m. Mari Kristensdatter fra Søndre Bø i Slagen, d. 1742, 67 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Reier, f. 1709, overtok gården, se ndfr. 2. Kristen, f. 1711, se ndfr. 3. Anders, f. 1714, se ndfr. Bruk 1 b. 4. Jøran, f. 1717, g. 1748 m. Augrim Olsen Bjuerød. Jakob innløste i 1708 sine søstres arvelodder i Nes og i Holt i Arnadal og var da blitt eier av ca. ¼ i Nes. I 1722 kjøpte han av Wilhelm de Tonsberg for 125 rdl. ytterligere 1 ½ bpd. smør i Nes, og ble dermed eier av det meste av sitt bruk. Han lånte s.å. 137 rdl. av Hans Jensen i Tønsberg mot pant i gården. Den ble overtatt av eldste sønn

''Reier Jakobsen'' 1727—42. F. 1709, d. 1742, bare 33 år gl. G. m. Anne Abrahamsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1715. 3 barn; alle døde som spebarn. Anne giftet seg igjen 1744 m. Frans Andersen Hvitstein i Kodal; hun døde på Hvitstein 1748. Med sin hustru, hvis far Abraham Andersen var kommet fra Vestre Hotvedt, hadde Reier og svogeren Aksel arvet lodder i denne gård på tils. 13 ½ mk. smør, som de avhendet i 1739 for 75 rdl. Arvingene solgte i 1744 Nes-gården til broren

''Kristen Jakobsen'' 1742—54. F. 1711, d. 1771, ugift. Kristen lånte 1744 200 rdl. av madame Margarethe Maria Berg og i 1749 igjen 200 rdl. av Peder Stensen Linnestad i Ramnes, begge ganger mot pant i sin eiendom halve Nes. Ved skiftet etter Kristen i 1771 sto boet i netto 255 rdl. Han solgte gården i 1754 for 520 rdl. til ''Hans Hansen Gran'', som overlot driften av Nes-gården til svigersønnen

''Ole Torstensen'' 1754—59. G. 1753 m. Anne Hansdatter Gran, f. 1726. De fikk på Nes sønnen Hans, f. 1757; 3 andre barn døde som spebarn. Eieren Hans Hansen Gran deler nå gården i to, idet han 1759 selger den ene halvdel ( ¼ av Nes) til Hans Kristensen (se Bruk 1 a) og den annen 1761 til Anders Jakobsen (se Bruk 1 b).

====BRUK 1 a====

''Hans Kristensen'' 1759-63. F. 1723 på Bångunnerød, d. 1763, g. 1753 m. Mari Gulliksdatter Søndre Slettingdalen, f. 1726. 4 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kristine, f. 1760. 2. Kirsti, f. 1762, d. 1776. Hadde tidligere bodd i [[Søndre Slettingdalen]] (s. d.) og på [[Bångunnerød]] (s. d.). Ved skiftet etter Hans Kristensen sto boet i netto 250 rdl.; eiendommen taksertes til 380 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1764 med

''Anders Kristoffersen'' 1765—74. D. 1774, 36 år gl. Han og Mari fikk 3 barn, hvorav 2 døde små; sønnen Hans, f. 1767, levde opp. Anders pantsatte 1765 gården for 180 rdl. til Anders Kristoffersen Åsrum i Hedrum. Han solgte i 1771 halve bruket (1/8 av Nes) til Abraham Eriksen (se Bruk 1 a.a) og beholdt selv resten, som etter Anders' død ble solgt til Aksel Ellefsen Bøen (se Bruk 1 a.b).

====BRUK 1 a.a====
''Abraham Eriksen'' kjøpte 1771 denne åttendepart av Nes for 250 rdl. Abraham slo parten sammen med Bruk 1 b (s. d.), utgjørende ¼ av Nes, som han kjøpte s.å. Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c, hvor Abrahams og familiens personalia finnes.

====BRUK 1 a.b====
Denne part ble etter Anders Kristoffersens død ved auksjonsskjøte av 1776 for 216 rdl. solgt til ''Aksel Ellefsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], Bruk 1 b), som to år etter solgte videre til

''Jens Toresen Lien'' 1778—1801. D. 1805, 61 år gl. G. 1) m. Pernille Larsdatter, d. 1781, 33 år gl. 2 barn, som begge døde små. G. 2) m. Berte Jensdatter; dette ekteskap var barnløst. Enken Berte giftet seg igjen 1809 m. em. Ole Pedersen Askjem; hun døde 1813, 61 år gl. Jens hadde i 1801 solgt Nes-parten for 595 rdl. + opphold for seg og hustruen til

''Paul Helgesen'' 1801—08. D. 1835 på Hynne, 77 år gl. G. m. Ingeborg Marie Jakobsdatter, d. 1841 på Hynne, 79 år gl. 3 barn f. på Nes, hvorav 1 døde liten; de andre var: 1. Marte Marie, f. 1801, d. 1843 på Hynne, g. 1842 m. Ole Larsen Ådne, f. 1821. 2. Anne Margrete, f. 1803, g. 1839 m. Kristen Eriksen, f. 1812 på Hotvedt; de kom til [[Lakskjønn]]-Hagan (se gnr. 99, bnr. 3). Mer om Paul Helgesen og hans familie, se [[Hynne]], Bruk 2 a.a. Paul, som så forpaktet [[Lille-Dal]] (s. d.) og deretter halve [[Hynne]] (s. d., Bruk 1), solgte i 1808 for 1 200 rdl. (+ opphold til Berte Jensdatter) videre til naboen Nils Åsmundsen på Bruk 2 (s. d.). Denne avhendet parten igjen for samme pris i 1810 til Isak Jakobsen (fra Søndre Holt i Ramnes, kom siden til Gislerød), som året etter for 1 360 rdl. solgte videre til en annen nabo, Erik Abrahamsen på Bruk 1 c (s. d.).

====BRUK 1 b====

Ved delingen av Bruk i solgte Hans Hansen Gran denne annen halvpart (= ¼ av Nes) i 1761 for 330 rdl. til yngste sønn av Jakob Reiersen, ''Anders Jakobsen'' (f. 1714, d. 1784), som i 1771 solgte bruket for 300 rdl. til ''Abraham Eriksen''; dermed var det ute med Reier-greinen av den gamle Nes-slekten. ''Abraham Eriksen'' hadde s.å. også kjøpt Bruk 1 a.a (s. d.). Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c.

====BRUK 1 c====
(= 1 a.a + Bruk 1 b). Utgjorde 3/8 av Nes og eides altså fra 1771 av

''Abraham Eriksen'' 1771—93. Visstnok sønn av klokker Erik Jørgensen, Gåserød og f. 1735, d. 1803. G. 1) 1765 m. enken Else Olsdatter fra Bjuerød (hun hadde tidligere vært g. m. Abraham Jakobsen Bjuerød, d. 1764, se [[Bjuerød]], Bruk 2), f. 1729, d. 1779. 2 barn: 1. Anne, f. 1766 på Bjuerød. d. 1779. 2. Erik, f. 1771 på Bjuerød, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1780 m. Mari Jørgensdatter, f. 1756 på Østre Holm i Våle, d. 1820. 2 barn: 3. Abraham, f. 1783. 4. Jørgen, f. 1788, se bnr. 7. Ca. 1785 solgte Abraham en tredjedel av bruket til ''Torger Sørensen'' fra Rolighet (bror av Torjus, se [[Lien]], gnr. 94, Bruk 2), g. 1783 m. Marie Abrahamsdatter fra Bøen. Av barna ble Berte g. m. Ole Hansen Ravnås i Hof; Berte Marie ble g. til O i Vivestad; Guri, f. 1786, ble g. 1) 1806 m. Knut Nilsen Skaug, g. 2) 1814 m. sersjant Ole Pedersen, Skaug; Ingrid, f. 1790, ble 1813 g. m. Torger Jakobsen Hynne, f. 1790 i Lakskjønn; Sibille, f. 1792, ble 1813 g. m. Torgers bror Helge Jakobsen Lakskjønn, f. 1788. Torger Sørensen solgte i 1793 sin part for 430 rdl. tilbake til ''Abraham Eriksen'', som nå beholdt denne parten til sin død 1 1803; partens videre skjebne og mer om Abraham, se bnr. 7. Resten av sin eiendom ( ¼ av Nes) solgte Abraham i to omganger. 1792 og 1793, til sønnen Erik av 1. ekteskap. Ved skiftet etter Abraham i 1804 sto boet i 209 rdl. netto, jordegodset taksertes til 400 rdl.

''Erik Abrahamsen'' 1792—1835. F. 1771, d. 1847. G. 1) 1796 m. Berte Olsdatter, f. 1775 på Nordre Teigen i Vivestad, d. 1812. 4 barn: 1. Abraham, f. 1797, d. 1813. 2. Kristine, f. 1800, g. 1836 m. Andreas Klausen Vestre Høyjord. 3. Ole, f. 1802, overtok etter faren, se ndfr. 4. Else, f. 1808, g. 1835 m. Jakob Kristoffersen Askjem. G. 2) 1815 m. Anne Kirstine Olsdatter, f. 1791 på Sukke i Fon, d. 1831. De fikk 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 5. Berte Andrea, f. 1816, g. 1837 m. Hans Mikkelsen Askjem, f. 1815. 6. Rise Olea, f. 1819, g. 1841 m. Jakob Klausen Myre. 7. Abraham Eriksen Bøe, f. 1822, snekker, g. 1) m. Elen Andrea Olsdatter, f. 1816 på Bettum i Våle, 2) m. Olava Jørgine Hansdatter Søndre Heum i Våle, f. 1825. Abraham bodde på Hotvedt i Våle og på Bø i Ramnes, til slutt i Tønsberg; d. 1885. Erik Abrahamsen lånte i 1793 299 rdl. av Nils Mikkelsen Flåtten og i 1813 500 rbdlr. s.v. av løytnant Chr. Fr. Klinck. Han kjøpte i 1811 også Bruk 1 a.b (se ovfr.), utgjørende 1/8 av Nes, slik at han da ble eier av 3/8. I 1835 solgte Erik eiendommen for 950 spd. og opphold til sønnen Ole Eriksen; se videre bnr. 9.

Vi går nå tilbake til 1661, da Nes første gang ble delt, og følger den annen halvparts skjebne.

===Bruk 2===

Etter Jakobs død i 1661 styrte enken Gjertrud denne halvpart til ca. 1668, da den ble overtatt av sønnen.

''Åsmund Jakobssøn'' ca. 1668—1720. F. 1644, d. 1727, g. m. Anne Hansdatter Hallenstvedt, f. 1646, d. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1681, overtok etter faren, se ndfr. 2. Nils, f. 1683, kom til [[Herre-Skjelbred]] (se d. g., Bruk 2). 3. Randi, f. 1686. 4. Gjertrud, f. 1688. 5. Gulbrand, f. 1691, g. m. Berte Kristoffersdatter Vestre Hallenstvedt; de kom til Østre Hallenstvedt. Sammen med Tollef Bøen, Jens Einarsrød og Anders Hynne bygslet Åsmund i 1704 3 bpd. smør i Store-Dal. Nes-gården ble i 1720 overtatt av eldste sønn

''Jakob Åsmundsen'' 1720—55. F. 1681, d. 1768, henved 88 år gl. Fikk 1720 bygselbrev av Wilhelm de Tonsberg på halve Nes, men allerede i 1722 solgte denne 1 ½ bpd. smør i Nes til Jakob (samtidig som han solgte resten av sin lodd i gården til Jakob Reiersen på Bruk 1); faren, Åsmund, beholdt den annen halvpart til sin død i 1727. Jakob lånte i 1727 (vel i forbindelse med overtagelsen av resten av gården etter farens død) 100 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. G. 1) 1719 m. Lisbet Eriksdatter, d. 1735, søster av Kristen Eriksen Øvre Løkje i Skjee. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1722. 2. Søren, f. 1724, døde tidlig. 3. Åsmund, f. 1726, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1736 m. Mari Kristensdatter fra Øde Hotvedt i Andebu, f. 1711; de fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Lisbet, f. 1737, g. 1760 m. Anders Akselsen Nordre Haugan, f. 1732- 5. Jakob, f. 1743; han kom til [[Bøen]] (se d.g., Bruk 1 b). 6. Siri, f. 1747, d. 1763. I 1755 solgte Jakob Åsmundsen «på grunn av alderdom» sin halve gård, ¼ av Nes, for 150 rdl. til sønnen Åsmund; salget gjaldt også ¼ i husebygningene. Jakob sto seg godt økonomisk: ved skiftet etter ham i 1768 lød boet på 523 rdl. netto. Blant løsøret var 1 sølvstøp med innskrift J.A.A.S. — L.E.D. og årstall 1734 — 5 rdl.; 1 sølvskje med rundt blad og knapp — ¾ rdl.; div. tinnsaker; 1 gl. kirkeslede, rød- og blåmalt — 3 rdl. Enken Mari giftet seg igjen alt samme år m. em. Asgaut Torstensen Bøen. Gården ble for 360 rdl. overtatt av eldste gjenlevende sønn

''Åsmund Jakobsen'' 1755—90. F. 1726, d. 1803. G. m. Barbro Jonsdatter Mellom Sønset, f. 1735, d. 1801. Under Åsmunds og Barbros bryllup i 1760 brant den gamle hovedbygnigen på Nes ned til grunnen. Hella Næss beretter at ifølge slektstradisjonen hadde tjenerne den dagen hatt «himealeinemorro» på Nes. Et blyvindu skal ha vært det eneste som ble berget fra brannen, og det har vært oppbevart i Nordigården til våre dager. I tillegg til den halvdel av gården som han hadde kjøpt av faren i 1755, fikk Åsmund i 1769, etter farens død, av medarvingene kjøpt resten for 360 rdl. 7 barn: 1. Erik, f. 1761, d. 1789, ugift. 2. Ole, f. 1762, d. 1779. 3. Lisbet, f. 1764, g. 1785 m. Gulbrand Hansen Nordre Holt i Andebu. 4. Nils, f. 1767, overtok gården, se ndfr. 5. Johannes, f. 1768, d. 1796, g. 1794 m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød og hadde halve Bjuerød et par år til han døde, se [[Bjuerød]], Bruk 1; deres eneste barn Johannes Johannessen, f. 1795, overtok senere Bjuerød, men flyttet 1829 til Orrevål i Vivestad. 6. Ingeborg, f. 1774, g. 1795 m. Abraham Rolfsen Sukke. 7. Jakob, f. 1777, g. 1805 m. enken Kristine Pedersdatter på Mellom Firing i Ramnes og overtok gården der. Han hadde i noen få år hatt en part i [[Lien]] (se d.g., Bruk 1 a). — Åsmund Jakobsen solgte i 1790 halvdelen av sin gård til sønnen Nils for 250 rdl. og s.å. en fjerdepart for 150 rdl. til sønnen Johannes, hvis enke i 1796 for samme pris solgte denne parten tilbake til Nils, som dermed eide halve Nes fullt ut.

''Nils Åsmundsen'' 1790—1833. F. 1767, d. 1847, 80 år gl. G. 1801 m. Anne Jakobea Andersdatter Skjeau, f. 1782, d. 1826. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1805, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1808, overtok den annen halvdel, se bnr. 2. 3. Ole, f. 1811, kom til Lakskjønn. 4. Berte Sofie, f. 1815, g. 1836 m. Nils Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. Datteren Maren Andrine ble 1858 g. m. Hans Mathias Hansen Fonahn fra gården Kvelde; han hadde flere gårder i Kvelde og drev også Kvelde Mølle. En sønn av ham var medisinalhistorikeren og språkforskeren Adolf Mauritz Fonahn, f. 1873 i Hedrum, d. 1940, g. 1915 m. Lilli Kreutz, f. 1889 i Oslo. Fonahn var fra 1917 dosent i medisinens historie, senere også bestyrer av Universitetets myntkabinett og konservator og medbestyrer av Etnografisk museums asiatiske samling. Som språkforsker arbeidet han særlig med gammelegyptisk, arabisk og kinesisk; i det sistnevnte språk underviste han ved Universitetet i Oslo. 5. Johan, f. 1817, se ndfr. bnr. 1. 6. Anne Kristine, f. 1821, g. 1843 m. em. Lars Abrahamsen Hillestad i Botne, f. 1800 på Sukke i Høyjord. 7. Erik, f. 1825, g. m. Anne Marie fra Lislebø i Fon, f. 1826. Begge døde 1902 på Hoksnes i Sem. Nils Åsmundsen kjøpte i 1808 sammen med Ole Olsen Vegger ¼ av Stålerød for 2 325 rdl., men Nils solgte sin 1/8 (unntatt en part av Langevannsskogen) igjen i 1809 til Jøran Kristoffersdatter og Halvor Andersen for 800 rdl. I 1822—23 kjøpte Nils i to omganger for tils. 1 400 spd. det meste av gården Lakskjønn samt 1/8 i Trolldalsaga; dette ble senere overtatt av sønnen Ole Nilsen.

Etter slektstradisjonen var Nils Åsmundsen med i krigen mellom Danmark-Norge og England som tok til i 1807 og varte til 1814. Kona, Anne Jakobea, satt igjen med den vesle sønnen Abraham, som bare var 2—3 år gammel. Sønnen Andreas ble født midt på sommeren 1808, etterat Nils var reist. Nils var en av de ulykkelige som ble tatt til fange og plassert i de beryktede «Prison»-båtene, hvor han skal ha sittet i 4 år, antagelig fra slutten av 1810 til 1814. Fangene ble stuet sammen under dekk, og det kunne være opptil 1 000 fanger på hver båt. En kan tenke seg hva de stakkars fangene måtte tåle av sult og annen elendighet. Anne Jakobea var da alene om å styre gården i nødsåra som fulgte. Det var barkebrødstider, kornet frøs bort, og de blandet det frosne melet med almebark for å drøye det. Da Nils kom tilbake kjente ikke folkene på gården igjen den fremmede mannen til å begynne med, men det ble jo stor glede da han ga seg til kjenne og de skjønte hvem det var.

Ved skiftet etter Nils' hustru Anne Jakobea i 1833 sto boet i den betydelige sum 2 599 spd. netto. Selve gården, taksert til 1 700 spd., ble delt mellom de to eldste sønner, Abraham (se bnr. 1, «Nordigården») og Andreas (se bnr. 2, «Oppigården»). Abraham fraskrev seg odelsretten til brorens del. Godset i Lakskjønn med parten i Trolldalsaga, taksert for 650 spd., tilfalt sønnen Ole. Nils selv nøyde seg med opphold av Nes og 50 spd. og overlot resten av sin hovedlodd. Han bodde i «Oppholdsbygningen» (på Oppigåndens grunn) til sin død i 1847. Gården ble altså delt i to like deler og delings- og skyldsetningsforretning ble holdt 12/7 1834. Hovedtrekkene av delingen gjengis her:

'''A. Innmarken.'''

#) Et innhegnet, stort, dyrket jorde «Brekke» vestenfor hovedbygningen tilfalt Abraham Nilsen.
#) Det «østre jorde» tilfalt Andreas Nilsen, unntagen noe av det vestligste.
#) Den såkalte «Rydning» tilfalt Andreas Nilsen.
#) En innhegnet jordstrekning, «Havna» («Havnevendene»), nordenfor nr. 1 ble delt. Andreas Nilsen fikk den østre og Abraham Nilsen den vestre del.
#) Et innhegnet dyrket jorde «Kaldåker» på østsiden av Nes-elva tilfalt Andreas Nilsen.
#) Et innhegnet jordstykke «Bergan» østenfor gårdens sagbruk ble udelt. [Det ble utskiftet av fellesskapet i 1847. Red.] Det oversvømmes ofte.

'''B. Skog med utmark.'''

Abraham Nilsen fikk «Vestskogen» og dessuten «Nordskogen», som er en skogremse vestenfor «Havna». Andreas Nilsen fikk «Østskogen».

'''C. Bygningene.'''

Abraham Nilsen fikk den underste og Andreas Nilsen den øverste etasje av hovedbygningen. Uthusbygningen ble foreløbig felles, men det skulle ordnes med nybygg.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Nordigården (skyld mark 5,42).===

''Abraham Nilsen'' 1833—50. F. 1805, g. 1839 m. Ellen Sofie Kristoffersdatter Honerød, f. 1816 på Hallenstvedt. Barn f. på Nes: 1. Andrine, f. 1841. 2. Lovise, f. 1843. 3. Kristiane, f. 1846. 4. Johanne, f. 1848. 5. Nils Kristian, f. 1850, overtok farens farm nær Chicago. Yngste barnet var sønnen Kristen, født i USA, som ble misjonsprest i Chicago. I 1847 ble Nes-Bergan utskilt av fellesskapet mellom Abraham og Andreas Nilsen. S.å. utskiltes fra bnr. 1 en part. bnr. 4, Nes-Bergan (s. d.). Abraham solgte i 1850 sin gård for 2 000 spd. til broren Johan og utvandret året etter til USA, hvor han nær Chicago skaffet seg en stor farm som han kalte «Næss».

''Johan Nilsen'' 1850—54. F. 1817, d. 1892 på Tuften i Vivestad, g. m. enken Helene Marie Henriksdatter fra Fuske i Arnadal, f. 1817 på Askjem, d. 1900. Johan solgte gården alt i 1854 for 3 000 spd. til broren Andreas (eieren av bnr. 2), var deretter noen år på Fuske og kjøpte så i 1861 gård på Nordre Tuften (personalia, se Ramnes Bygdebok).

''Andreas Nilsen'' 1854—74. F. 1808, d. 1874. Han hadde fra før også «Oppigården» (bnr. 2, s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas Nilsens enke Karen Sofie Henriksdatter solgte i 1875 bnr. 1 til sønn
[[Fil:093.001.Gina_Ness.jpg|200px|thumb|Gina L. Næss]]
''Johan Andreassen'' 1875—91. F. 1846, d. 1908. Johan drev også en betydelig landhandel på gården, mens broren Samuel hadde bakeri. (Om landhandelen på Nes, se også Kulturbindet, s. 213). På grunn av sykdom måtte Johan avvikle forretningen og solgte Nordigården i 1891 for kr. 7 400 til broren Samuel (se ndfr.). Johan var 1881—83 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 giftet han seg m. enke Gina Olava Larsdatter Bleika i Ramnes, f. 1863, d. 1953 på Sukke. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1896, g. 1923 m. Kristian Sommerstad, f. 1896; han bestyrte først skipsreder Raaums gård på Herre-Skjelbred, var deretter forpakter på Andebu prestegård og kjøpte så 1935 bnr. 2 på [[Sukke]] (s.d., hvor personalia finnes). 2. Andreas, f. 1897, overtok bnr. 9 m. fl. («Framigården»), s. d. 3. Henrik, f. 1903, ugift. 4. Jakob, f. 1902, drev landhandel på [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 10, «Fjellvang», hvor personalia finnes). 5. Ellen Olea, f. 1905, g. 1924 m. forretningsfører Ole R. Kleppan, f. 1894; hun var assistent i Andebu forsyningsnemnd 1940 til 1950, assistent i Nortraship 1950—54, senere fullmektig i Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet. Se ellers [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 6, hvor ytterligere personalia finnes. — Johan Andreassen kjøpte i 1905 «Framigården» av broren Nils, men døde alt tre år etter, og enken Gina Næss drev så denne gård videre til 1928, da sønnen Andreas Johansen overtok (om dette, se ellers bnr. 9).
[[Fil:093.001.SamuelANess KirstianeMarieKristensdatter.jpg|300px|thumb|left|Samuel A. Næss og h. Kristiane Marie Kristensdatter]]
''Samuel Andreassen'' 1891—1916. F. 1849, d. 1916. Hadde en tid sammen med broren Lorens gård på Sundby i Kvelde, hvor Samuel, som var utlært baker, drev et bakeri. Etter en tid solgte de Sundby, og Samuel flyttet hjem til Nes og drev bakeri der, mens broren Johan hadde gården og landhandelen (se ovfr.). I 1891 måtte så Johan p.g.a. sviktende helbred selge gården til Samuel, som i 1892 giftet seg m. Kristiane Marie Kristensdatter, f. 1864 i Våle, d. 1899 av tuberkulose. 3 barn: 1. Karen Sofie, f. 1892, g. 1) 1913 m. hvalf. Anton Paulsen Berg, f. 1884, d. i Vest-Afrika 1914, 2) 1919 m. Mathias Ramm, f. 1892 på Ramnes (hans far bodde senere på Nordre Ås i Sem). Ramm hadde lenge gård på Søndre Firing i Ramnes, som han kjøpte av svogeren Kristian Næss; flyttet senere til Åmot i Våle. 2. Andreas, f. 1894, overtok gården etter faren, se ndfr. 3. Kristian, f. 1896, g. 1922 m. Haldis Henriksen, Oterbekk, f. 1899 på Tjøme. Kjøpte 1918 gård på Søndre Firing, men solgte igjen to år etter til svogeren Mathias Ramm. Kristian drev deretter en tid landhandleri på Oterbekk, Nøtterøy, var senere stuert på hvalfangst. — Samuel A. Næss var 1908 —11 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

[[Fil:093.001Nordigården.jpg|300px|mini|Nordigården på Nes]]
''Andreas Samuelsen'' 1916—72. F. 1894, d. 1972, ugift. I 1947 ble utskilt bnr. 27 og 28 (se disse) og i 1948 bnr. 29 (s. d.). Andreas S. Næss grøftet det meste av gården og dyrket opp mange mål jord, bygde korntørke og restaurerte en del av husene. Han var meget interessert i slektshistorie. Brorbarna Georg, Else og Per Næss arvet ham. Jorda er bortforpaktet fra 1972. ''Georg Næss'' bor på gården.

''Else Falkeng'' 1983-1994. F. 1927, d. 2004; g. 1949 m. Knut Falkeng, Nøtterøy, 1923-1970; foreldre: Camilla og Jens Falkeng. Barn: 1. Jens Kristian, f. 1952, g.m. Rannveig Røssnes. 2. Unni, f. 1955,

''Unni Falkeng'' 1994-2007. Sykepleier, g. 1983 m. datamann Knut Vidar Børretsen; skilt 1987. Barn: 1. datamann Knut Olav, f. 1981; foreldre: Unni Falkeng og Svein Mjølnes.

''Egil Hem og Torunn Svenkerud'' 2007-2013.

''Ronny Mathisen'' 2013-. Driftsleder, f. 1978. Foreldre: Odd Mathisen, f. 1959 og Gunn Annie, f. 1961. Samboer: Kathrine, f. 1985, foreldre: Anne Bakke, f. 1962. Barn: 1. Charlotte, f. 2012. 2. Odd Einar, f. 2014.

Bnr. 1 har 133 mål innmark, ca. 11 mål kulturbeite og 460 mål skog. Av korn har det vært dyrket nok både til gårdens behov og noe til salg. I 1950-åra gikk Andreas S. Næss over til bare korndyrking, bl. a. fordi det var vanskelig å få noen til å stelle dyra. Grasfrø har vært avlet på gården. Det var humlehage fra gammel tid.

Hovedbygningen, som er på to fulle etasjer, ble satt opp etter den dramatiske brannen i 1760 (se ovfr.). Uthusbygningen gl., men ombygd; ellers has ved- og vognskjul og smie. Gården har antagelig den eldste gjødselkjeller i kommunen; den er oppsatt av store steinblokker. Sag, kvern, kjone og seter hadde Nes-gårdene sammen. Vann var tidligere innlagt fra en brønn og fra en olle, men senere ble det innlagt vann fra Nes-gårdenes felles vannverk. Denne gården var blant de første i Høyjord som tok i bruk treskemaskin og hestevandring. I førstningen hadde de én treskemaskin sammen, senere kjøpte hver gård sin.
Traktor er kjøpt i 1955.

'''Antikviteter''': Gl. kister, ridesaler, rokker, gl. skaper m. v. Gl. Toten-klokke, gl. dokumenter fra 1600-åra og nedover til idag.

På gården står en stor lønn, som skal være plantet i 1814 av gardsdrengen Ole Jensen til ære for den hjemvendte Nils Åsmundsen.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' I 1996 blei gårdsveien lagt om, den kom da syd for gården. Jord og skog er i 2006 solgt til Nils Andreas Lien og Harald Andreas Næss, og lagt inn til deres eiendommer. Uthuset er bygget om til sauer, på det meste var det 50 vinterfora sauer.

===Bruksnr. 2, Oppigården (skyld mark 5,43).===

Dette er den annen halvdel av Bruk 2 (se ovfr.), som ble delt i 1833.

''Andreas Nilsen'' 1833-73. F. 1808, d. 1874, g. 1840 m. Karen Sofie Henriksdatter Askjem, f. 1821, d. 1896 (søster av hustruen til broren Johan). Barn: 1. Nils, f. 1841, overtok «Framigården», se bnr. 9 m. fl. 2. Hans, f. 1843, overtok «Oppigården», se ndfr. 3. Johan, f. 1846, overtok «Nordigården», se bnr. 1. 4. Samuel, f. 1849, se bnr. 1. 5. Hella Kristiane, f. 1854, g. 1887 m. gbr. Ole Mathiassen [[Skjauff]] (se gnr. 92, bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Lorens Kristian, f. 1858, g. m. Anne Lovise Sørensdater fra Vestby i Kvelde. De var først på Sundby i Kvelde, dernest i Larvik og kom så til [[Østre Høyjord]] (se gnr. 80, bnr. 1, hvor ytterligere personalia finnes). Andreas kjøpte i 1854 av sin bror Johan også bnr. 1 (s. d.) for 3 000 spd.

Andreas Nilsen var utsatt for en lei ulykke, som gjorde at han ble krøpling for resten av livet. Ifølge slektstradisjonen foregikk det slik: En gang han skulle reparere det store vasshjulet på saga, ble vannet av en eller annen grunn slått på, slik at hjulet kom i gang, og Andreas' ene ben ble helt knust mellom skovlene på hjulet, fra foten og opp til kneet. Han måtte ligge på ryggen i tre år, og var så klein at han ikke tålte veggklokka knepte. Noe av «behandlingen» besto i at alle duker, servietter og annet av rent lin ble brent og asken av dette ble strødd på det vonde benet. Andreas måtte senere alltid gå med to krykker. Når han skulle til Askjem i besøk, pleide han å ri, og sønnen Hans, som da var guttunge, fulgte med ham for å lukke opp grinder og bære krykkene. Andreas greide seg likevel godt i arbeidet senere også. En annen gang var Andreas så uheldig å miste synet på sitt ene øye. Det var på en auksjon på Kleppan, noen fyllefanter kranglet og sloss, de smelte tomflaskene mot støvlehelene, og Andreas som sto et stykke unna, fikk en glassbit fra en flaske i det ene øyet så han mistet det.
Andre ulykker fulgte: av 7 hester ble det ett år bare igjen en liten fjording, flere kuer lå kvalt i båsen og hønene hengte seg opp i nebbet. Og midt i all denne elendigheten falt en gang Andreas's hustru Karen Sofie tilsynelatende livløs om, husets folk sto helt hjelpeløse, to mil var det til nærmeste lege og ingen telefon heller på den tiden. Da var det at de i all hast fikk sendt bud på Kristen Dammen, som hadde hjulpet mange. Han kom med latejernet sitt, slo hull på den store blodåren på overarmen til Karen Sofie, og etter en stund kom blodet strømmende, det ble tappet en tekopp full. Da slo Karen Sofie øyene opp, og med et lykkelig smil sa hun: «Jeg drømte så vakkert!» (Meddelt ved Hella Næss.)

I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Andreas Nilsen solgte ved skjøte av 1873 (kjøpekontrakt 1871) Oppigården for 2 000 spd. til sønnen Hans. Nordigården solgte enken Karen Sofie i 1875 til sønnen Johan (se bnr. 1).
[[Fil:093.002.billedhugger Jacob Ness.jpg|175px|thumb|Billedhugger Jacob Næss]]
[[Fil:093.001.stabbur.jpg|200px|mini|Stabbur på Oppigården Nes, bygd av Jacob Næss]]
''Hans Andreassen'' 1873—1916. F. 1843, d. 1929, g. 1874 m. Trine Elise Jakobsdatter Søndre Sønset, f. 1844, d. 1915. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andreas, f. 1881, overtok etter faren, se ndfr. 2. Jakob, f. 1883, d. 1972 i Oslo, ugift, billedhugger. Utdannet i København hos den kjente billedhugger Anders Bundgaard. Av hans arbeider kan nevnes bystene av hans far Hans A. Næss og av Ole Gabriel Ueland, begge omtalt i Gyldendals Norsk kunsthistorie 1927. Videre bysten av landbruksdirektør Johan L. Hirsch, plasert i festsalen i Bøndernes Hus i Oslo, relieffet av kemner Hansen, Sandefjord, på Sandar kirkegård, bysten av kunststøperiinnehaver Georg Meier i København, samt bysten av Lorens Berg, som utmerker seg ved sin slående portrettlikhet. Jakob Næss var også kyndig som tømmermann, og det var han som satte opp det nye stabburet på gården. Bodde siden 1929 på Grorud i Oslo. 3. Ellen Olea, f. 1886, d. 1962 i Oslo, ugift. Styrte huset på Nes så lenge faren og broren Andreas levde og senere for broren Jakob og søsteren Hella etter de var flyttet til Oslo. 4. Hella Elise Sofie, f. 1891, d. 1966 i Oslo, ugift. Tok 1917 eksamen ved Treiders handelsskole i Oslo, hadde forskjellige kontorposter, drev Tønsberg Hanskemagasin 1920—25, deltok så i gårdsstellet på Nes til 1929, da hun sammen med Jakob og Ellen flyttet til Oslo. Der drev hun endel år som selger og arbeidet så som syerske i firmaet A/S G. R. Fuglesangs Sønner, Oslo, fra 1946—62. Deretter stelte hun huset for broren Jakob og gjorde samtidig et betydelig arbeid med innsamling av materiale til sin slekts historie og opptegnelse av slektstradisjon og sagn og historier fra bygda ellers, hvorav også noe er kommet til nytte ved utarbeidelsen av denne artikkel om Nes-gårdene. — Hans A. Næss deltok aktivt i det kommunale liv, bl. a. som medlem av fattigstyret og skolestyret, og han var takstmann for Norges Brannkasse. Til den nye Bøen-skolen leverte han alt tømmer, bord og tekningsmateriale. Han var levende interessert i slektens og bygdas historie, og med sin gode hukommelse og sin fortellerevne leverte han tradisjonene fra eldre tiders liv videre til barna og sambygdingene. Hans A. Næss, som i 1877 også hadde kjøpt bnr. 3 (s. d.), solgte i 1916 bnr. 2 og 3 for tils. kr. 10 000 pluss opphold til eldste sønn

[[Fil:093.001.AndreasNess.jpg|200px|thumb|left|Andreas Næss]]
''Andreas Næss'' 1916—25. F. 1881, d. 1925, ugift. Han bygde stort nytt mursteinsfjøs, anla stor frukthage og plantet mye gran og furu i skogen. Av Vestfold Skogselskap var han utsendt som lærer i skoleplanting på Vestlandet. Fikk flere påskjønnelser med diplomer og medaljer for frukt, grønnsaker og frø. Ved skjøte av 1924 kjøpte han også «Nordistua» (bnr. 12, 13, 14 og 15, se disse) for kr. 23 000. Andreas Næss deltok ivrig i det kommunale og politiske liv. Han var en av stifterne av Høijord Landboforening i 1904 og foreningens formann i 1906 og 07, var 1912—15 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Andreas Næss skrev ned mange sagn og historier fra livet i Høyjord i eldre tid, og flere av disse fikk han trykt i bladet «Tunsbergeren». I samsvar med Andreas Næss' testamente av 1924 overtok hans søsken ''Jakob, Ellen og Hella Næss'' i 1926 hans bo med arv og gjeld. Familien var imidlertid blitt rammet av den økonomiske krise, og i 1928 ble deres eiendommer, bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15, ved tv.auksj. for kr. 48 900 solgt til søskenbarnet

''Henrik L. Næss'' 1928—31. Hans personalia, se [[Østre Høyjord]] (gnr. 80, bnr. 1). Ved auksjonsskjøte av 1931 ble bnr. 2 m. fl. for kr. 44 000 solgt til

''Ingvald Gjerløw'' og sønnen ''Nils Gjerløw'' 1931—44. Ingvald var f. 1873 på Sti i Kodal (sønn av Ivar Ingebretsen), d. 1944. G. m. Klara Anette Gjerløw, f. 1877 i Skjee, d. 1946. Barn: 1. August, f. 1894. 2. Ragnar, f. 1901. 3. Sigurd, f. 1906. 4. Nils, f. 1911. Nils Gjerløw solgte i 1939 sin halvdel til faren Ingvald for kr. 24 840 (hvorav for løsøre kr. 2 500). Etterat Ingvalds enke Klara var død, solgte arvingene ved skjøte av 1947 eiendommene til broren Nils Gjerløw, som s.å. for kr. 74 000 solgte videre til Henrik L. Næss. Denne solgte igjen 1954 bnr. 2 m. fl. for kr. 124 000 til

''Reinert Nedrebø'' 1954 — 1985. F. 1920 i Time, d. 1988. G. 1) m. Grete Kalberg, f. 1920 i Time, d. 1972; barn: Gerd Ruth, f. 1945, g. m. Kai Erik Michelsen, f. 1942; foreldre: Åse, f. 1921, og Gøsta Michelsen, f. 1921; bopel Nes. G.m. 2) m. Ida Bråten, f. 1926 i Eggedal. Jorda er nå bortforpaktet.

''Gerd Ruth Michelsen'' 1985-2007. Barn: 1. Bente Michelsen, sykepleier, f. 1967, g.m. Tarald Nomeland. 2. Stein Michelsen, råvareplanlegger, f. 1968, g.m. Anne Toril Nomeland. 3. Terje Michelsen, politiadvokat, f. 1976; g.m. Jennifer Goff, Oslo. Gerd Ruth selger jord og skog i 2007 til naboer og resterende eiendom til

''Ann Kristin Drevland'' og ''Kåre Hardersen'' 2007-2020. Ann Kristin er rådgiver, f. 1969 i Mo i Rana, foreldre Åse og Willy Drevland, Mo i Rana. Kåre er salgssjef, f. 1970 i Harstad, foreldre Edel og Yngvar Hardersen, Harstad. Barn: 1. student Viljar Drevland Hardersen, f. 1992.

30.08.2020 - solgt til ''Dick Englund'' og ''Rita Englund''

1.12.2022 - solgt til ''Jørn Andersen Bergsholm'' og ''Karina Sørensen''

Bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,67. Eiendommen har 180 mål innmark og 900 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Noe av den gamle humlehagen er fremdeles bevart. Gården drives nå utelukkende som kornbruk.

Med hensyn til innmarken ble jordstykket «Brekka» og en del av «Havnevendene» i sin tid makebyttet mellom Johan A. Næss og Hans A. Næss, slik at «Brekka» tilfalt Oppigården og «Havnevendene» Nordigården.

Den ene del av våningshuset er meget gammel, det er den gamle oppholds- eller føderådsbygningen, som skal ha stått her lenge før brannen i 1760 (se ovfr., Bruk 2). I 1890 ble bygningen av Hans A. Næss forlenget med to stuer i den søndre enden, og de gamle smårutete vinduene med kuplete glass ble byttet ut med store ruter. Nåværende eier har bygd ny driftsbygning, grisehus med gjødselkjeller m.v. og restaurert hovedbygningen. Ellers has stabbur (bygd av Jakob H. Næss) og ved- og vognskjul. Vann er nå innlagt fra Nes vannverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 hester, 7 kuer, 1 okse, 4 ungdyr, 3 griser, 10 høns.

====Oppgradering 2017====

* '''Bygninger:''' Restaurering: Vognskjul er bygget i 1980, våningshus 1986/87 ca. 330m2, korntørke i 1989.
* '''Drift:''' Slutta med husdyr i 1988. Jord og skog er solgt til naboer i 2006. Eiendommen er nå på 22 mål.

===Bruksnr. 3, Skøbba (skyld 27 øre).===

''Skøbb'' (eller Skobb) betyr «et tørt, steinete og lite fruktbart sted i mark, særlig i åker» (Ross).

Utskilt 1876 fra bnr. 2 og solgt til ''Nils Andreassen'', som året etter avhendet parten for kr. 1 000 til ''Hans Andreassen'' (personalia, se bnr. 2). Denne part har siden fulgt bnr. 2 og hatt samme eiere som dette. I 1949 utskilt bnr. 33 (s. d.).

==='''Bruksnr. 4,''' Nes-Bergan (skyld 30 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1847 og i 1849 av Abraham Nilsen solgt til ''Jakob Andersen Stulen-eiet'', som i 1852 solgte videre til ''Johan Andersen'', som to år senere avhendet parten til

''Gullik Enersen'' (Einarsen) 1854—82. F. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes. Hadde tidligere vært husmann på Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). Etter Gulliks død solgte arvingene parten til yngste sønn

''Elias Gulliksen'' 1883—90. F. 1841 på Kullerød, d. 1927 på Skjeau, g. m. Martine Andrine Johansdatter (datter av Johan Ingebretsen, se [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 5), f. 1845 på Skjeau, d. 1928. 13 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Hans f. 1866, sjømann, ugift, ble borte på sjøen i ung alder, hjemme siste gang ca. 1891. 2. Karen Elise, f. 1870, g. 1893 m. gbr. Gustav Anton Jensen Skaleberg i Ramnes, f. 1856 på Solberg i Ramnes. 3. Gustav Ingvald, f. 1872, sjømann, ugift, ble visstnok borte på sjøen. 4. Johan, f. 1874, g. 1899 m. Karen Anne Halvorsdatter, f. 1875 i Skjeau-Enga; de hadde gård på [[Skjeau]] (bnr. 3, s. d.). 5. Elen, f. 1878, d. 1959, ugift; bodde i Skjeau-Enga. 6. Anton, f. 1880, var «shippingmaster» i Brooklyn, USA, gift der. 7. Gina Olava, f. 1882, utvandret til USA ca. 1911, d. der ca. 1927; g.m. Kristian Rørås fra Slagen. 8. Inga Sofie, f. 1884, g. 1901 m. em. Edvard Olsen, f. 1865 i Gusland i Andebu; de kom til Øvre Moland u. [[Andebu prestegård]] (s.d.), deretter til Brunstad, hvor Edvard døde 1914. Inga ble 2. gang gift Åmodt og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy. 9. Anders Edvard, f. 1886, sjømann, visstnok ugift; de hørte ikke fra ham etter 1906, vel død snart deretter. 10. Hans Kristian, f. 1888, utvandret tidlig til USA, gift der; hadde stor farm ovenfor Brooklyn. Elias Gulliksen eide siden 1873 også bnr. 5 (s. d.). Fra Nes-Bergan kom Elias først til [[Kleppan]], bnr. 7 (s. d.), deretter til [[Skjeau]], bnr. 5 (s. d.). Nes-Bergan bnr. 4 og 5 ble ved auksjonsskjøte av 1890 for tils. kr. 2 000 solgt til

''Andreas Sørensen'' 1890—95. F. 1846 på Ruelsrød, g. 1880 m. Andrine Martine Hansdatter, f. 1843 på Møyland. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ole, f. 1882. For flere personalia se Lauvås under [[Haugberg]]. Solgte igjen 1895 de to parter for kr. 2 000 til

''Halvor Pedersen'' 1895—1903. F. 1830 på Hallenstvedt, d. 1903 på Nes, hadde tidligere vært husmann i Skjeau-Enga; øvrige personalia, se under [[Skjeau]]. Halvors arvinger solgte ved skjøte av 1907 bnr. 4 og 5 for kr. 1500 til
[[Fil:093.004.kart.jpg|250px|thumb|Bnr. 4, Nes-Bergan]]
''Olaus Olsen'' 1907—19. F. 1850 på Bøen, g. 1890 m. Mina Martine Hansdatter Kleppan, f. 1858 i Lien. Hadde tidligere bodd på [[Store-Dal]] (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Olaus kjøpte i 1908 også bnr. 6 (s. d.). Olaus døde 1919, og enken ''Martine Hansdatter'' og arvingene hadde bruket til 1930, da hun og de øvrige arvinger solgte de tre Nes-Bergan-partene, bnr. 4, 5 og 6, for tils. kr. 2 500 til følgende bruker. Martine flyttet til bnr. 4 på Kleppan, hvor hun døde 1933.

''Anders Vegger'' 1930—46. F. 1890 i Vegger, d. 1950; personalia, se under Vegger. Vegger solgte i 1946 bnr. 4, 5 og 6 for tils. kr. 8 000 til

''Johannes Skautvedt'' 1946—70. F. 1896 i Kjose, d. 1974. Hans hustru Marie var f. 1899 i Østfold, d. 1965. I 1949 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 32, «Skautvedt» (s. d.). Skautvedt kjøpte hus på Nanset, Larvik, flyttet dit, og solgte Nes-Bergan 1970 til

''Svend Karlsen'' 1970 — 2019. F. 1936, d. 2014 i Ytre Sandsvær; g. m. Gudrun Inga Heen, f. 1932 i Valdres. Barn: 1. Nils Edvin, f. 1966; g.m. butikkmedarbeider Vigdis Liverød, f. 1967. 2. Margaret, f. 1968, g.m. sjåfør Rune Lie, Revetal. 3. Marianne, f. 1968; samboer m. maskinfører Kai Thore Støtvig, Revetal.

''Kjetil Liverød Karlsen'' 2019-. F. 1993, assistent i barneskolen. Foreldre er Nils Edvin Karlsen, f. 1966, og Vigdis Liverød, f. 1967. Samboer er Stine Abrahamsen, f. 1993, avfallskontrollør i NG. Hennes er foreldre er Morten Abrahamsen, f. 1966, og Anita Vardenær Abrahamsen, f. 1967.

Bnr. 4, 5 og 6 har en samlet matrikkelskyld på 68 øre. Bnr. 4 og 5 har tils. 50 mål innmark og 20 mål skog, bnr. 6 har 3 mål innmark og 1 mål skog. Har hatt stor humlehage. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr, noen sauer

===Bruksnr. 5, Nes-Bergan (skyld 35 øre).===

Utskilt 1858 fra bnr. 2 og av Andreas Nilsen solgt til

''Andreas Amundsen'' 1858—62. F. ca. 1820 på Berg i Andebu. Hadde tidligere bodd i Løverød u. Hanedalen i Andebu og vært husmann i Skjeau-Enga. G. 1847 m. Gunhild Sofie Hansdatter, f. 1824 på Holmen u. Herre-Skjelbred. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1853 i Skjeau-Enga. 2. Hella Andrine, f. 1856 i Skjeau-Enga, g. 1884 m. tømmermann Johan Anton Jensen, f. 1859 i Norderhov. 3. Anne Martine, f. 1858 på Nes-Bergan. 4. Hans Kristian, f. 1868, se bnr. 6. 5. Anton, f. 1871, sjømann, ugift, d. 1895. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble bnr. 5 solgt tilbake til

''Andreas Nilsen'' (Oppigården) 1862-73; personalia, se ovfr. bnr. 2. I 1866 skilte han ut en liten part, bnr. 6 (s. d.), som Andreas Amundsen fikk kjøpt. I 1873 solgte Andreas Nilsen bnr. 5 til ''Elias Gulliksen'', som senere også kjøpte bnr. 4 (s. d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Senere har bnr. 5 dannet en enhet med bnr. 4, hvortil henvises.

===Bruksnr. 6, Nes-Bergan (skyld 3 øre). Kalt Åmundshaugen.===

Denne part, utgjørende 3 mål innmark og 1 mål skog, ble utskilt 1866 fra bnr. 5 og s.å. av Andreas Nilsen Næss solgt til ''Andreas Amundsen'' (personalia, se bnr. 5), som i 1870 solgte videre til

''Tollef Jakobsen Skjeau'' 1870—90; hans personalia, se [[Skjeau]] (gnr. 92, bnr. 3). Ved skjøte av 1890 solgte Tollef bnr. 6 for kr. 350 til

''Hans Kristian Andreassen'' 1890—1902, sjømann og hvalf., f. 1868 (sønn av Andreas Amundsen), d. 1902 på hvalfangst. G. 1900 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1873; hun giftet seg igjen som enke m. Albert Olausen Kleppan, f. 1881, de bodde i Honerød og på [[Vestre Høyjord]] (s. d., gnr. 81, bnr. 2, hvor personalia finnes). Ved skifteskjøte av 1908 fra boet etter Hans Kristian og hans gjenlevende enke ble parten for kr. 70 solgt til Olaus Olsen, som fra før eide bnr. 4 og 5 (personalia, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 6 en enhet sammen med bnr. 4 og 5. Husene på Åmundshaugen er revet og flyttet til Sukke-mølla.

===Bruksnr. 7 (skyld 14 øre).===

Denne part, opprinnelig 1/8 av Nes, var den del som ''Abraham Eriksen'' hadde tilbake av Bruk 1 c (se ovfr., hvor personalia finnes) etterat han i 1792—93 hadde solgt det øvrige av sin eiendom til sønnen Erik. Abraham døde i 1803, og ved skiftet etter ham året etter ble hans igjenhavende heromhandlede part for 430 rdl. utlagt enken ''Mari Jørgensdatter'', som i 1810 forpakter den bort til sønn

''Jørgen Abrahamsen'' 1810—38. F. 1788, d. 1838, g. 1821 m. Anne Jakobsdatter Skatvedt, d. 1864, 63 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Abraham, f. 1824, se ndfr. 2. Jakob, f. 1826, g. 1859 m. Lise Andrine Hansdatter Lien, f. 1839; de kom til Østre Hallenstvedt. 3. Andreas, f. 1829, kjøpte ca. 1860 et bruk på Søndre Fen i Stokke, g. 1870 m. Andrine Martine Johannesdatter fra Mellom-Fen. 4. Maren Andrea, f. 1832, bor 1865 som ugift hos sin bror på Fen. Etter Jørgens død giftet enken seg igjen med Andreas Kristoffersen, se ndfr. Jørgen hadde ikke fått skjøte av sin mor, men ved skiftet etter ham ble likevel parten utlagt eldste sønn

''Abraham Jørgensen'' 1839—50. F. 1824. I 1849 ble utskilt bnr. 11 (s. d.). Ved skjøte av 1850 solgte Abraham bnr. 7 til

''Andreas Kristoffersen'' 1850—69. Kom hit fra Lille-Dal, visstnok f. på Gallis. D. 1870, 55 år gl. G. 1) 1839 m. Anne Jakobsdatter, d. 1864, 63 år gl., enke etter ovennevnte Jørgen Abrahamsen. Barn: 1. Jørgen Kristian, f. 1840, g. 1864 m. Maren Sofie Syvertsdatter Støvland i Hvarnes, f. ca. 1839. 2. Tollef, f. 1845, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1865 m. Ingeborg Andrea Larsdatter, f. 1829 i Rolighet u. Torp, d. 1881. Barn: 3. Andrine, f. 1865; hun og broren Lorents kom som bare unge til sin onkel Paul Larsen på Berg i Andebu og vokste opp der. Andrine fikk utdannelse i søm og flyttet til Skien. 4. Lorents, f. 1866, g.m. Inga Lovise Kristiansdatter, f. 1867 på Kullerød i Andebu; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. Andreas hadde i 1849 også kjøpt bnr. 11 (s.d.). Ved skjøte av 1869 (tgl. 1875) solgte han bnr. 7 og 11 til sønn

''Tollef (Tolli) Andreassen'' 1869—82. F. 1845, g. m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 i Arnadal. 4 barn f. på Nes, hvorav 3 vokste opp: 1. Annette Marie, f. 1872. 2. Andreas, f. 1877. 3. Lars, f. 1879. I 1875 ble utskilt en betydelig part, bnr. 12 (s.d.). Tollef solgte i 1882 bnr. 7 til ''Nils Andreassen'', eieren av «Framigården» (bnr. 9 m. fl., s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 7 danner senere en enhet sammen med bnr. 8, 9 og 10, med samme eiere; se videre bnr. 9. I 1925 ble utskilt «Holmen», bnr. 25 (s. d.). — Tollef Andreassen flyttet til Torbjørnrød på Nøtterøy, hvor han drev som vognmann. Hans og familiens videre personalia, se Nøtterøy Bygdebok, gårdshist., s. 942. Bnr. 7's innmark ble i 1863 oppgitt til 53 mål.

===Bruksnr. 8 (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til ''Nils Andreassen'', eieren av bnr. 9 m. fl. (s. d., hvor personalia finnes). Danner siden en enhet sammen med bnr. 7, 9 og 10; se videre bnr. 9.

==='''Bruksnr. 9,''' Framigården (skyld mark 7,50).===

Dette er de 3/8 av Nes (se ovfr., Bruk 1 c), som Erik Abrahamsen i 1835 for 950 spd. og opphold solgte til sønn

''Ole Eriksen'' 1835—74. F. 1802, d. 1874. G. 1) 1837 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1812 på Vølen i Skjee (faren Hans Mikkelsen var fra Askjem i Andebu), d. 1847. 1 sønn, d. som spebarn. 2) 1847 m. Elen Olea Andersdatter Askjem, f. 1823, d. 1900; ingen barn. De hadde 1866 opprettet gjensidig testamente (tgl. 1876). I 1864 ble utskilt bnr. 10 og bnr. 17 (se disse nr.). Enken Elen Olea giftet seg igjen 1875 m.

''Nils Andreassen'' 1875—1905. F. 1841, d. 1906. Ekteskapet barnløst. I 1876 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Nils kjøpte i 1881 også bnr. 7, 8 og 10 (se disse nr.). Både Nils og Elen Olea var meget religiøst interessert, og det var ofte religiøse møter på gården med bibellesning og oppbyggelse, hvor både prester og omreisende legpredikanter møtte opp, som kunne holde til der i dagevis, bl. a. en gammel mann som het Johan Wettergren, til vanlig kalt Johan Svenske. Det hendte også at de huset store taterfølger fra lørdag og over helgen, med mat både for folk og hester. Året før sin død solgte Nils gården med besetning og redskaper til broren Johan, som tidligere hadde eid Nordigården (bnr. 1), men senere hadde bodd noen år i Framigården og hjulpet Nils, som var blitt enkemann, med gardsstellet.

''Johan Andreassen'' 1905—08. Hans og familiens personalia, se bnr. 1. Han døde alt i 1908; enken Gina fikk uskiftebevilling og overtok driften av gården.

''Gina Næss'' 1909—28; personalia, se bnr. 1. I 1927 kjøpte hun et bruk på [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 3) og flyttet dit; hun solgte året etter Nes, bnr. 7, 8, 9 og 10 for tils. kr. 30 000 til sønnen

[[Fil:093.009.Framigarden.jpg|300px|thumb|Framigården]]
''Andreas Johansen Næss'' 1928—69. F. 1897, d. 1986, g. 1926 m. Anna Hansdatter Høyjord, f. 1903. Barn: 1. Johan, f. 1927, d. 1999, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1930, d. 1978, var lagerekspeditør hos Asbj. Døvle, Sem; bodde på Brekke (bnr. 24, se ndfr.) og var medeier i det. 3. Nils, f. 1932, d. 2014, transportsjef hos Asbj. Døvle, Sem; bor på Brekke og er medeier i det. 4. Arne, f. 1936, gravemaskinfører, g. 1963 m. Astrid Sogn fra Lardal; har bygd hus på tomt fra «Framigården». I 1928 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 21, i 1933 bnr. 22 og i 1948 bnr. 30 (se disse nr.). I 1954 kjøpte Andreas også bnr. 21 (s. d.). Andreas J. Næss har deltatt meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv; har vært medlem av formannskapet 1956—67, vært medlem av skolestyret, fattigstyret, ligningsnemnda, menighetsrådet, styremedlem i Høyjord Bondelag, og siden 1962 medlem av Andebu Bygdeboknemnd.

Andreas Næss solgte i 1969 gården til sønnen Johan og flyttet til Brekke (bnr. 24, s. d.).

''Johan Næss'' 1969–93. F. 1927, d. 1999, g. 1955 m. Herdis Charlotte Hansen fra Jerpekjønn i Ramnes, f. 1936. Hadde alt før overtagelsen forpaktet gården i endel år. Barn: 1. Anne Charlotte, f. 1956, samboer Birger Simonsen, Re. 2. Harald Andreas, se nedenfor.

''Harald Andreas Næss'' 1993–. F. 1960, g. 1980 m. Marit Næss, f. i Hoksrød 1960, foreldre: Thorbjørn, død 2011, og Borghild Hoksrød. Barn: 1. Geir Anders (personalia se bnr. 27 Tranum). 2. Charlotte, f. 1984, g.m. Andreas Skotner.
[[Fil:093.009.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 9, Framigården]]

Bnr. 7, 8, 9, 10 og 21 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,22. Gården har 150 mål innmark og 650 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere også stor humlehage. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Fra gammelt fiskerett i Kleivern. Merker etter kullbånner på eiendommen.

Våningshuset visstnok bygd ca. 1840, uthuset er glt. og påbygd, videre finnes bryggerhus, ved- og vognskjul og smie. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden ca. 1900. Vann fra felles vannverk 1948. Gården har hatt hestevandring Og treskemaskin, senere treskeverk og elektriske motorer. Andreas J. Næss har grøftet gården.

Som tuntre har gården en stor ask, som ifølge tradisjonen skal være over 300 år gammel, plantet av Reier Jakobssøn, den måler 4 meter i omkrets.

Adskillige '''antikviteter'''.

'''Marknavn''' i innmarken: Hølmæne, Kællåker, Nurkæ, Opphøllstrae (her merker etter gammel boplass), Rønningæne, Kjoneroæ, Trølltrae; i utmarken: Bærjænskauen, Engåsen, Myræne, Nordskauen, Purken.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 9 kuer, 6 kvier, 5 kalver, 5 griser, 30 høns. '''Avling''': 600 kg hvete, 19000 kg bygg, 45000 kg silofor, 3800 kg poteter, 27 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2017====

* '''Bygninger''': I 1984 ble ny kårbolig bygget på 100 m², ny løsdriftsbygning på ca. 400 m². i 1994/1995.
* '''Drift:''' Sluttet med melkeproduksjon i 2003. Den første traktoren ble kjøpt i 1952. I 2006 er det kjøpt tilleggsjord, 18 da. beite, 12 da. jord og 109 da. skog.

===Bruksnr. 10, Nes-Enga (skyld 41 øre).===

Denne tidligere husmannsplass ble 1864 utskilt fra bnr. 9 og av Ole Eriksen s.å. solgt til ''Ivar Mathisen'', som tidligere hadde vært husmann her (se ndfr. under Husmenn, hvor personalia finnes) og før der igjen husmann i Skjeau-Enga. Ivar døde alt 1865, og parten gikk over til enken

''Inger Olea Abrahamsdatter'' 1865-80. To av hennes sønner, Abraham og Johan, begge skolelærere, døde av tuberkulose i henholdsvis 1867 og 1868. Ved skjøte av 1880 (tgl. 1881) solgte hun bnr. 10 til ''Nils Andreassen'', eieren av Framigården (bnr. 9 m. fl., hvor personalia finnes); selv flyttet hun til Skjee. Bnr. 10 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 9; se videre bnr. 9. — Bnr. 10 ble i 1863 oppgitt å ha 19 mål innmark, og skog til gjerdefang. I 1946 ble fra bnr. 10 utskilt bnr. 26 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Nes-Bergan (skyld 17 øre).===

Utskilt 1849 fra bnr. 7 og av Abraham Jørgensen s.å. solgt til ''Andreas Kristoffersen'', som året etter også kjøpte bnr. 7 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas solgte ved skjøte av 1869 bnr. 7 og 11 til sønn ''Tollef Andreassen'' (personalia, se bnr. 7). I 1875 ble utskilt bnr. 13 og 16 (se disse nr.), i 1881 bnr. 8 og 14 (se disse nr.) og i 1882 bnr. 15 (s. d.). Tollef solgte i 1882 bnr. 7 til Nils Andreassen, og s.å. bnr. 11 til ''Johan Isaksen'', som tidligere hadde vært husmann på Tolsrød og på [[Bakke]] i Andebu (s. d., hvor personalia finnes). Johan døde i 1887, og arvingene solgte to år senere bnr. 11 til en svigersønn av Johan,

''Martinius Paulsen'' 1889—1914. F. 1859 i Ambjørnrød, d. 1914, sjømann, selfanger. G. 1885 m. Johanne Karoline Johansdatter, f. 1858 på Tolsrød, d. 1930 på Nes. Barn: 1. Johan Peder, f. 1886, skipper, d. 1916 som følge av skade ved arbeidsuhell ombord. 2. Inga Karoline, f. 1887, se ndfr. 3. Trine Elise, f. 1889. 4. Martine Johanne, f. 1892, g. 1911 m. Hans Kristiansen, f. 1886 på Vestre Høyjord; de kom til Søndre Langved i Vivestad. 5. Andrine Amalie, f. 1895, g. 1918 m. Sigurd Helgesen Slettingdalen, f. 1891. Martinius kjøpte ca. 1893 også bnr. 18 (s. d.). Etter hans død ble bruket drevet av enken ''Johanne (Hanna) Paulsen'', som i 1929 solgte bnr. 11 og 18 for kr. 4 000 til datteren ''Karoline Paulsen'' (d. 1964), som i 1941 solgte de to partene for kr. 10 000 til ''Johannes Skautvedt'' (personalia, se bnr. 4). Denne solgte 1970 til ''Svend Karlsen'' (personalia, se bnr. 4).

Bnr. 11 og 18, som har en samlet matrikkelskyld på 54 øre, har ca. 35 mål innmark; utmarken ble brutt opp til dyrkingsjord av Johannes Skautvedt, som også bygde nye hus på eiendommen. Det var tidligere humlehage til bruket. Nå dyrkes bygg, havre og poteter. Vann er innlagt. De hadde tidligere 2 kuer og 2 ungdyr.

===Bruksnr. 12, Nordistua (skyld mark 1,08).===

Utskilt fra bnr. 7 i 1875 og s.å. av Tollef Andreassen sammen med bnr. 13 (s. d.) solgt til

''Hans Mathias Thorsen'' 1875—90. F. 1846 på Lerskall, g. 1875 m. Andrine Olava Isaksdatter, f. 1851 på Nordre Sønset. Ekteskapet barnløst. Hans M. Thorsen kjøpte i 1882 også bnr. 14 og 15 (se disse nr.). I 1890 solgte han for kr. 5000 bnr. 12, 13, 14 og 15 til ''Preben Halvorsen'' og søster ''Elise Halvorsdatter'' (barn av Halvor Pedersen, se ovfr., bnr. 4). Preben fikk sitt gifte fra Lakskjønn og flyttet snart dit (se [[Lakskjønn]], gnr. 99, bnr. 1, hvor Prebens og hans families personalia finnes inntatt), mens faren Halvor Pedersen visst ble boende på Nes, hvor han døde i 1903. I 1904 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Preben og Elise solgte ved skjøte av 1906 (faktisk overtatt allerede 1895, vel ved kjøpekontrakt) bnr. 12, 13, 14 og 15 for tils. kr. 4 000 til

''Ivar Hansen'' 1895—1924. F. 1862 i Lien, d. 1945 sammesteds; g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord, d. 1950. De bodde først på Kleppan, deretter på Skjeau og så i [[Lien]], (bnr. 6, «Gjeitedal», s.d.), før de kom til Nes. Barn: 1. Hans, f. 1882 på Kleppan, g. 1910 m. Amalie Andreasdatter, f. 1880 i Gunnerød; de kom til [[Vestre Hallenstvedt]] (s.d.). 2. Karen Otilde, f. 1885 på Kleppan, dameskredder i Sandefjord, d. 1958. 3. Ole, f. 1887 på Skjeau, skreddermester i Sandefjord, d. 1971; g. 1908 m. Hilda Marie Kjærås, f. 1883, d. 1960. 4. Einar, f. 1890 i Lien, d. 1968, maskinsjef, g. 1918 m. Margit Marthinsen, Solvang, f. 1896 på Sukke i Andebu. 5. Hjalmar, f. 1893 i Lien, d. 1970, farmer i Australia; hustruen Nelly var engelsk. 6. Ingvald Markus, f. 1896, d. 1976, snekker, g. 1920 m. Anna Sofie Hansdatter Dalen, f. 1897. Se bnr. 19 og 31. 7. Nils Anton, f. 1898, g. 1924 m. Lovise Moe, f. 1899 på Østre Høyjord; de kom til Berg i Høyjord, gnr. 85, bnr. 4 (s. d.). 8. Elen Sofie, f. 1901, stelte for sine foreldre så lenge de levde; senere pedell på Bøen skole til den ble nedlagt. 9. Sigurd Kristian, f. 1903, se Lien (gnr. 94, bnr. 1).

I mange år var Ivar Hansen på sel- og bottlenose-fangst i Nordishavet; hvalrossfangst var han også med på. Fartøyet var mest «Vega» fra Gøteborg. Ivar gjorde 1 alt 20 turer nordover, derav 15 år som skytter. De første Ishavs-åra hadde han 3 daler måneden og 3/16 part, senere fikk han 60 kroner måneden og større part. I de beste åra kunne han tjene 700 kroner på 6 måneder, det var ganske mange penger den gangen. (Ved Oscar Bergh.)

Ivar Hansen kjøpte i 1923 gård i Lien (bnr. 1 og 3) og solgte ved skjøte av 1924 bnr. 12, 13, 14 og 15 for tils. kr. 23 000 til ''Andreas Næss'' (personalia, se bnr. 2); denne hadde visstnok faktisk overtatt noen år før. Disse bnr. danner senere en enhet sammen med bnr. 2 og 3, med samme eiere; se videre bnr. 2. — I 1936 ble fra bnr. 12 utskilt bnr. 25 (s.d.).

===Bruksnr. 13, Nordistua (skyld 67 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1875 og av Tollef Andreassen solgt til ''Hans Mathias Thorsen''. Videre som bnr. 12.

===Bruksnr. 14, Nordistua (skyld 12 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til ''Hans Mathias Thorsen''. Videre som bnr. 12.

===Bruksnr. 15, Nordistua (skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til ''Hans Mathias Thorsen''. Videre som bnr. 12. - I 1948 ble fra bnr. 15 utskilt bnr. 31 (s.d.).

===Bruksnr. 16, Sagbakken (skyld 2 øre).===

Utskilt 1875 fra bnr. 11 og av Tollef Andreassen solgt til

''Johan Hansen'' 1875—91. F. 1840 i Pisserød (nå Solberg), d. 1891. G. 1) 1862 m. Elen Sofie Larsdatter, f. 1836 på Skarsholt. De var først husmannsfolk i Hundsrødrønningen (s.d.), hvor Elen Sofie døde 1866; ekteskapet barnløst. G. 2) 1871 m. Inger Lovise Hansdatter, f. 1828 på Sukke i Andebu, d. 1894; faren Hans Gulbrandsen kom siden til Holt. Ingen barn; de hadde en fostersønn, Mathias Olsen, f. 1872. I 1875 fødde de 2 sauer her og hadde litt havre og poteter. Ved testamente av 1893 innsatte Inger Lovise som enearving sin yngre søster

''Rise Olea Hansdatter'' 1894—1919. F. 1840 på Holt i Andebu (datter av den kjente gbr. og «kjøgemester» Hans Gulbrandsen Holt), visstnok d. 1930. Gift 3 ganger: 1) 1864 m. Paul Kristian Pedersen, f. 1843 på Brattås i Arnadal, en tid forpakter på Holt, omkom på selfangst ca. 1871. Sønnen baneformann Peder Anton Kristiansen var far til forfatteren Kåre Holt. 2) 1881 m. Ole Kristoffersen Åmot, f. i Stokke 1825. 3) 1902 m. hvalf. ''Lars Veder Johannessen'', f. 1848 i Dalsland, Sverige, d. 1916. Ved skjøte av 1919 ble bnr. 16 for kr. 2600 solgt til

''Kristian Thorvaldsen Berg'' 1919—73. F. 1889 (var oppfostret hos stefaren Olaus M. Berg), d. 1973, g. m. Elise Edvardsdatter Skaug, f. 1891, d. 1952. Barn: 1. Johan, f. 1916, regnskapsfører, g. m. Aslaug Nygård, Askim. 2. Thorvald, f. 1918, bankfullmektig i Norges Bank, Oslo; g. m. Marie Alstad fra Steigen. 3. Astrid, f. 1920, g. m. Jens Mørken, Ramnes. 4. Anna Elise, f. 1921, sykepleier, Sophies Minde, Oslo. 5. Karen Marie, f. 1923, kontordame, Elkem-Spigerverket, Oslo. 6. Elida Kristine, f. 1925, hjelpepleier, Sentralsykehuset, Tønsberg. 7. Esther Konstanse, f. 1927, ekspeditrise, g.m. Per Kristiansen, Tønsberg. 8. Edvart, f. 1929, handelsgartner, Fyllpå, Slagen; g. m. Inger Horn fra Sandefjord. 9. Bjarne, f. 1931, trygdeavdelingsleder, Nøtterøy; g. m. Kari Heierstad fra Våle. — Kristian Thorvaldsen Berg kjøpte i 1926 også bnr. 20, «Holmen» (s.d.). Etter hans død i 1973 ble bnr. 16 og 20 overtatt av døtrene

''Anna og Elida Berg'' 1973-. Anna og Elida bygde på huset og la inn vann og klosett i 1976. Arvingene etter Anna og Elida solgte

2011 til fjellsprenger ''Marius Tankred Nilsen'', f. 1989 på Nøtterøy. Foreldre: Pål Tankred Nilsen og Anne Britt Aaset Nilsen. Samboer fra 2014 m. Vivi Iren Stenbekk, f. 1989 i Tjodalyng; foreldre: Ellen Sirèn Stenbekk og Vidar Stenbekk. Barn: Daniel, f. 2014.

Eier fra 2015 helsefagarbeider ''Tom Erik Nilsen'', f. 1986 i Drammen. Foreldre: Tone Gutierrez og Erik Nilsen. Barn: Selma, f. 2013. Foreldre: Stina Henriksen og Tom Erik Nilsen.

11.04.2017 solgt til ''Alexandra Soo Hyun Sandvik''

21.10.2022 solgt til ''Damian Marek Fifielski'' og ''Jolanta Fifielska''

===Bruksnr. 17, Vasbånn (skyld 29 øre).===

Utskilt 1864 fra bnr. 9. I denne eiendom inngikk også to små parter utskilt fra Lien, gnr. 94, bnr. 4 og 5 (s. d.). Solgt 1864 av Ole Eriksen til

''Kristian Thorsen'' 1864—84. F. 1811 på Prestegården, g. m. Helvig Kristensdatter, f. 1802 i Ødegården i Andebu. De hadde tidligere vært husmannsfolk på [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (s. d., hvor personalia finnes). Kristian brøt opp hele eiendommen og bygde også husene der. En stor steinhelle som enda ligger som tramstein foran bryggerhusbygningen hadde Kristian båret på ryggen fra Klosteret til Vasbånn. I hans tid hadde de 2 kuer og noen ungdyr her, senere eiere også hest. I 1884 solgte Kristian Thorsen bruket til datteren ''Karen Marie Kristiansdatter'', f. 1832, som i 1891 for kr. 1 500 + opphold solgte videre til

''Rasmus Olsen'' 1891—1919. F. 1843 i Hedrurn, d. 1919 på Kleppan. Rasmus kjøpte i 1897 også bnr. 6 på [[Kleppan]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Eiere var etter Rasmus' død først ''Ingvald Lien'', deretter ''Hans A. Bøen''. Ved auksjonsskjøte av 1934 ble bnr. 17 for kr. 2500 solgt til

''Hans Larsen'' 1934—49. F. 1881 på Moland, d. 1953, g. 1905 m. Ellevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord, d. 1968. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1905, g. 1934 m. Karl Grønoset, f. 1908 i Trysil; de kom til Bakke i Andebu. 2. Marie, f. 1908, g. 1932 m. hvalf. Karl Hansen Bø, f. 1907 i Sauherad, Telemark; se bnr. 23. 3. Jørgen, f. 1912, overtok etter faren, se ndfr. 4. Håkon, f. 1914, lastebilsjåfør, g. 1937 m. Karen Berg, f 1915; se bnr. 29 og 30. 5. Marta Kristiane, f. 1916, g. 1938 m. Darre Jentoft Gjelseth, f. 1916 i Gildeskål; de kom til bnr. 1 på [[Kleppan]] (s. d., hvor personalia finnes). 6. Lovise, f. 1918, g. 1941 m. Gunnar Knippen, f. 1911 i Elverum; de bygde hus på Kleppan. I 1934 ble utskilt bnr. 23 (s. d.). Ved skjøte av 1949 solgte Hans Larsen bnr. 17 for kr. 16 000 (hvorav for innbo kr. 5000) til sønn

''Jørgen Næss'' 1949—68. F. 1912, g. m. Åse Marie Tveit fra Sauherad, f. 1921. Barn: 1. Asbjørn, f. 1945, g. m. Venche Jacobsen; ektesk. oppl. 2. Eldbjørg, f. 1949, g. m. Knut Kvål, f. 1947. 3. Aimar, f. 1952, g. m. Wenche Hermansen, f. 1953, 4. Birger, f. 1954. 5. Håvard, f. 1956, g. m. Beate Hammarsland, f. 1958. 6. Kato, f. 1965. Jørgen Næss flyttet til Slagen og solgte bruket 1968.

''Knut Sørbye'' 1968-2020. Han er fra Horten, f. 1924 i Bærum. G.m. Solveig Aursand, f. 1924 i Bærum. Barn: 1. Einar, f. 1953 i USA, 2. Erik, f. 1954 i USA, g.m. Trine Ery, 3. Gunnar, f. 1958 i USA, 4. Stein, f. 1960 i USA, g.m. Eves Kimberly, 5. Kristin, f. 1964, g.m. Terje Sørdal.
''Solveig Sørbye'' overdrar eiendommen til barna som selger videre til

''Dick Englund og Rita Englund'' 2020-.

Gammelt sjul er revet, nytt er bygget til oppbevaring av ved. Sørby har drevet med birøkt fra 1989 - 2009. Bærbusker er plantet i 1970. Første traktor er kjøpt i 1970.

===Bruksnr. 18, Nes-Bergan (skyld 37 øre).===

Utskilt 1876 fra bnr. 9 og solgt til ''Johan Hansen'' (personalia, se bnr. 16, som Johan også eide). Parten ble ca. 1893 solgt til ''Martinius Paulsen'', ny eier av bnr. 11 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 18 danner senere en enhet med bnr. 11, med samme eiere som dette.

===Bruksnr. 19, Skrellstad (skyld 22 øre).===

Utskilt 1904 fra bnr. 12 og av Preben H. Lakskjønn og søster Elise for kr. 700 solgt til ''Nils Hansen Kleppan'' (personalia, se gnr. 91, bnr. 4), som ved skjøte av 1924 (tgl. 26) for kr. 2000 solgte til

''Markus Ness'' 1924—76. F. 1896, d. 1976, snekker, g. 1920 m. Anna Hansdatter Dalen, f. 1897. Barn: 1. Aslaug, f. 1922, g. m. Lars Bergan fra Ramnes; bor på Sem. 2. Nils, f. 1926, se ndfr. I 1942 kjøpte Markus Ness inntil bnr. 31 (s.d.). Etter Markus' død ble parten overtatt av sønnen

''Nils M. Næss'' 1976 —. F. 1926, snekker, g. m. Ester Fevang, f. 1916 i Sem.

''Tore Næss'' 2003-. F. 1954 i Stokke, museumshåndverker, sønn av ovenstående Nils M. Næss og Esther Vang Næss, f. Fevang. De flyttet hit fra Stokke i 1957. 1979 ble Tore g.m. slakteriarbeider Inger Marie, f. Gravdal 1959. Hun er fra Vivestad. Foreldre er Martin Gravdal og Inga Bredine, f. Oppsal i Lardal. Tore og Inger Marie bor på Byggland i Vivestad fram til de skilles i 1988. Tore flytter tilbake til Skrellstad. Inger Marie har datteren Linda med Stein Roar Andersen. Linda, f. 1977, g.m. Kay Willy Eriksen(død)er først hjemmeværende, så interiørarkitekt; bor i Stokke. Tore og Inger Marie får barna: 1. Elisabet, f. 1982, hjemmeværende/student og samboer m. ingeniør Ole Kristian Stålerød, f. 1980. 2. Helene, f. 1985, student. Tore blir samboer med arkivar Elisabeth Holmsen, f. 1952 i Oslo, d. 2015 i Hellas; bosted Åsgårdstrand. Foreldre er Bentz Holmsen og Inger, f. Vister i Fredrikstad. Tore er utdannet tømrer og arbeidet i Mesterhus og på Hegg bruk før han drev eget restaureringsfirma sammen med Hans Bøen. Han har arbeidet 18 år ved Fylkesmuseet i Tønsberg som museumshåndverker. Siden 10-årsalderen har han samlet på "gammelt fra bygda", som fra 1972 ble "Høyjord bygdesamling"; flere bygninger er flyttet dit. Fra 2016 har han eget restaureringsverksted.

Skrellstad nevnes tidligere flere ganger som en særskilt part av Nes, og muligens har det i middelalderen vært en gård for seg. I Rødeboken (1398) heter det således at Peterskirken i Tønsberg eier ½ markebol i Skrellstad. Og et stykke utpå 1700-tallet omtales Ole Larsen Skrellstad og hans hustru Kari; de får 1738 sønnen Kristoffer og i 1740 sønnen Isak. Samme mann er antagelig den Ole Larsen som i åra forut, uten angitt gårdsnavn, oppføres som far til barna Oline, f. 1723, Kari, f. 1730, Ole, f. 1732, og Abraham, f. 1735.

====Oppdatering 2017====

*'''Drift:''' Det har vært makeskifte to ganger med [[Kleppan]], gnr.91, bnr. 1. Først på 1980-tallet ble ca. 5 da vest for riksveien skiftet mot ca. 5 da skog på nord. 2010 ca. 3 da jord øst for riksveien mot et plantefelt syd for eiendommen.

*'''Bygninger:''' I bygdesamlingen på eiendommen er det satt opp: en garasje, en lite bolighus fra ca. 1850 til gjenstander/møbler fra Høyjord, et framhus fra Bøen fra ca. 1746.

I en knatte sydvest på eiendommen finnes det villvin og humle etter tidligere bebyggelse. Sagnet sier at der skal det være nedgravd en kobberkjele full av mynt.

===Bruksnr. 20, Holmen (skyld 20 øre).===

Utskilt 1925 fra bnr. 7 og av Gina Næss for kr. 2000 solgt til ''Kristian Thorvaldsen Berg'', som fra før eide bnr. 16 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Etter Kristian Thv. Bergs død 1973 overtatt av døtrene ''Anna og Elida Berg''.

===Bruksnr. 21, Myren (skyld 14 øre).===

Utskilt 1928 fra bnr. 9 og kjøpt av ''Gina Næss'' (personalia, se bnr. 1). Ved hennes død 1953 ble parten etter verdi kr. 500 overtatt av arvingene, som i 1954 for kr. 400 solgte den til broren ''Andreas J. Næss'' (personalia, se bnr. 9). Videre som bnr. 9.

===Bruksnr. 22, Vestnes (skyld 2 øre).===

Utskilt 1933 fra bnr. 9 og solgt til rutebileier ''Ludvig Holt''. Senere overtatt av datter ''Ingebjørg Thomas'' (f. Holt), Oslo.

===Bruksnr. 23, Granholt (skyld 1 øre).===

Utskilt 1934 fra bnr. 17 og solgt til hvalf. ''Karl Bø'', f. 1907 i Sauherad, Telemark, g. 1932 m. Marie Næss, f. 1908, datter av Hans Larsen (se bnr. 17). Barn: 1. Elsa Mathilde, f. 1935, ugift; bopel Lunde i Telemark. 2. Hans, f. 1937, g. m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad, f. 1938; bopel Andebu. Parten ble i 1962 overtatt av datter ''Elsa Mathilde Bø'', i 1968 av ''Knut Sørby'', også eier av bnr. 17 (s. d.).

I 2005 solgt til postansatt ''Waila Forsth, Horten'', f. 1969. Er galopphesttrener. Kom til Andebu i 2002.

26.02.2020 - andel overdratt til ''Roger Olaf Nyberg''

===Bruksnr. 24, Brekke (skyld 4 øre).===

Utskilt 1934 fra bnr. 9 og solgt til kjøpm. ''Olav Hynne'', f. 1900, d. 1967, g. 1927 m. Ellen Mathilde Møiland, f. 1903. Hadde tidligere noen år vært gbr. på Solum i Arnadal. Barn: 1. Kathe, f. 1928, g.m. Øivind Johansen, f. 1931; bopel Husvik. 2. Edel Johanne, f. 1930 g.m. Johnny Johansen, f. 1929; bopel Nøtterøy. 3. Anne-Lise (tvilling), f. 1932, g.m. Hans Nummedal, f. 1926; bopel Nøtterøy. 4. Ulf Otto, f. 1932, g.m. Gerd Torp, f. 1933; bopel Husvik. 5. Erik Gaute, f. 1935, d. 1971, g.m. Unni Mathisen, f. 1937; bopel Oslo.

Hynne bygde opp det meste av husene på Brekke og drev landhandleri her til 1960, da han flyttet til Presterød ved Tønsberg og solgte Brekke til ''Johan og Nils Næss'' (personalia, se bnr. 9), sønner av Andreas J. Næss. Butikken var så til 1967 bortleid til Sverre Hynne. Etterat ''Andreas J. Næss'' i 1969 hadde solgt sin gård (bnr. 9 m. fl.) til sønnen Johan, eier av Brekke er Andreas J. Næss og sønnene ''Hans og Nils Næss'' (personalia, se bnr. 9).

''Reinhardt Berg'', f. 1972, elektriker, kjøpte eiendommen i 1995. Foreldre: Tor Arthur og Anita Berg. Gift m. sykepleier Sonja (Andersen) Berg, f. 1971. Foreldre: Einar og Thone, Vear, Stokke. Barn: 1. Karoline Andersen, f. 1993, student, foreldre Sonja Andersen og Tommy Magnussen, 2. Steffen Berg, f. 1999, student.

Eier fra 2013 - 2015 er ''Lise Saksen'' og ''Glenn Ole Haugen''

''Anton Veldman'' 2015-. F. 1969, Almelo i Nederland. Yrke: anleggsleder. Foreldre: Klaasje Flietstra og Gerrit Veldman. G.m. sykepleier Siv Elisabeth, f. 1971. Foreldre: Margun Kari Nessen Kraavik og Erling Bjørn Kraavik. Barn: 1. Ida Elisabeth, student, f. 1993 i Lelystad i Nederland. 2. Julianne, servitør, f. 1994 på Sotra. 3. Alexander, f. 1995 på Sotra. 4. Nicolas, f. 2015 i Andebu.

====Oppdatering 2017====
* '''Areal:''' Eiendommen er blitt utvidet ved at Nils Næss kjøpte 3,2 da. i 1984. Reinhardt Berg kjøpte 7,5 da. i 2006 av gnr. 93 bnr. 2.

* '''Bygninger:''' Våningshus er restaurert i 2012, driftsbygning restaurert i 2006. Hønsehus er omgjort til stall.

===Bruksnr. 25, Aas (skyld 4 øre).===

Utskilt 1936 fra bnr. 12 og solgt til ''Hans Mathisen'', f. 1897, d. 1963, veivokter, g. m. Karen Eriksen, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1921, g. m. Torstein Buer; se bnr. 27. 2. Magnhild, f. 1923, g. m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bopel Fon. 3. Anlaug, f. 1925 (d.), g. m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, g. m. Grete Marie Næss, f. 1929; se [[Kleppan#Bruksnr._10.2C_Fjellvang_.28skyld_5_.C3.B8re.29|gnr. 91, bnr. 10]]. 5. Gudrun, f. 1929, g. m. Ole Sørensen, f. 1924 (d.); bopel Slagen. — Hans Mathisen deltok aktivt i kommunalpolitikken; han var medlem av kommunestyret og i flere år formann i Andebu viltnemnd. — Bnr. 25 ble i 1964 overtatt av datter ''Anlaug Skarrebo'' og ble i 1970 solgt til

sveiser ''Kristian Brekke'', f. 1923 i Ulvik i Hardanger, død 2005. G. i 1950 m. rengjøringsass. Inger Johanne ?, f. 1931 i Hyllestad i Sogn. Barn: 1. omsorgsarb. Magnhild Anni, f. 1951, g.m. snekker Ragnar Bøe. 2. snekker Audun Jon, f. 1953 i Øystese. 3. apoteker Anne Marie, f. 1955 i Øystese; g.m. Sigmund Myrvang, Tønsberg. 4. hjelpepleier Signe Henriette, f. 1962 i Borre; g.m. bonde Olaf Lono, Røldal. 5. vaktmester Kjell Inge, f. 1967, Sem.
''Kjell Inge'' tok over eiendommen i 2003.

===Bruksnr. 26, Solhaug (skyld 3 øre).===

Utskilt 1946 fra bnr. 10 og solgt til ''Ingolf Setre'', f. 1916 i Siljan, g. 1943 m. Kristiane Marie Dahl, f. 1920. Barn: 1 Svein Willy, f. 1943, g. m. Helga Marie Hansen, f. 1946. 2. Magnar, f. 1952, g. m. Jorun Hvål, f. 1953; bopel Larvik. 3. Sidsel, f. 1953, g. m. Håkon Langset, f. 1945. Setre var tidligere hvalfanger. I 1971 kjøpt inntil 0,3 da.
Barna tok over huset etter foreldrene.

Produksjonsmedarbeider ''Heidi Johansen'', f. 1972, overtok huset i 1993. G. i 1994 m. snekker Tore Jacobsen, f. 1969, Åsgårdstrand. Barn: 1. Camilla, f. 1992. 2. Harald, f. 1995. 3. Kristina, f. 1995.

Billakkerer ''Eugen Vegger'', f. 1984 i Rakkevik, Stokke, overtok huset i 2007. Foreldre: Reidun Osdalen og Magnar Vegger (se gnr. 49 bnr. 2. Øvre Vegger). Samboer m. Ine Grading, f. 1987, fra 2007, samboerskapet oppløst i 2012.

I 2012 er huset solgt til butikkmedarbeider ''Lene Nilsen'', f. 1989 i Kristiansand. Samboer m. rørlegger Fredrik Lauby, f. 1989. Barn: 1. André, f. 2014. Hun selger i 2018 til

''Karina Skjauff'' og ''Nils Johan Holt'' 2018–2020.

''Markus Damil Waage'' 2020–

===Bruksnr. 27, Tranum (skyld 2 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til ''Torstein Buer'', f. 1911, d. 2005, g.m. Solveig Mathisen, f. 1921, d. 2011. Barn: 1. Leif, f. 1941, d. 2013, g.m. Anne Sofie Siewers, Hof, f. 1945, d. 2017; bopel Andebu. 2. Bjørg, f. 1947, g. m. gbr. Roar Bettum, f. 1948; bopel Skjee.

''Per Ivar Rød'', f: 1976, ambulansesjåfør, samboer m. Tone Berg Hansen, foreldre Grete og Kristian Rød, Andebu. I 2004 kjøpt av

''Solveig Buer'' 2004–2006, hun solgte i 2006 til

''Simen Gran'' 2006–2012, han solgte i 2012 til

''Geir Anders Næss'' og ''Julia Ohrem Næss'' 2012–. Geir Anders f. 1981, foreldre Harald og Marit Næss (se bnr. 9 Framigården). Gift i 2007 m. Julia Ohrem Næss, f. 1985, foreldre Gunnar Ohrem og Vera Ohrem (bor i nabohuset, bnr. 29 Sørnes). Barn: 1. Noah Ohrem Næss, f. 2008, død 2008. 2. Aurora Ohrem Næss, f. 2010. 3. Mathea Ohrem Næss, f. 2014.

===Bruksnr. 28, Akerrud (skyld 4 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til hvalf. ''Anton Wegger'', f. 1913, g. 1935 m. Aslaug Haldis Flaatten, f. 1912. Barn: 1. Ingolf, f. 1937, g. m. Annie Synøve Thorvaldsen, f. 1941; bopel Andebu. 2. Steinar, f. 1939, g.m. Berit Hynne, f. 1937; bopel Andebu. Ingolf og Steinar overtok etter foreldrene i 1999, som solgte videre til

''Dag Andreas Svendsen'' 1999-2007. F. 1960 i Båtsfjord, yrke maler. Gift i 1983 m. maler Hilde Johansen, f. 1961 i Sandefjord. Barn 1. Odd Erik, f. 1978. 2. Janne Yvonne, f. 1983. 3. Dag Thomas, f. 1984. 4. Frank Andreas, f. 1985. 5. John Marius, f. 1987. 6. Daniel, f. 1988. 7. Martin Antomo, f. 1990. 8. June Maria, f. 1992. 9. Julie Nikita, f. 1994. 10. Andrea Kristell, f. 1997. 11. Mariell, f. 1998. 12. Hilde Victoria, f. 2000. 13. David, f. 2003. 14. Emil Augustin, f. 2005.

Eiendommen er solgt til drosjesjåfør ''Thomas Holmen Sopp'' i 2007, f. 1971 i Sandefjord. G. m. May Britt Karlsen f. 1965. Barn: 1. Sara Helen Karlsen, f. 1988. 2. Morten Andre Karlsen, f. 1990. 3. Fabian Rene Sopp, f. 2001.

===Bruksnr. 29, Sørnes (skyld 1 øre).===

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og solgt til ''Håkon Næss'' (sønn av Hans Larsen, se bnr. 17), f. 1914, lastebilsjåfør, g. 1937 m. Karen Berg, f. 1915 på Berg i Andebu. Barn: 1. Knut Harry, f. 1938, d. 2020, g. m. Ruth Sofie Berntsen, Verdal, f. 1942, d. 2021. 2. Aud, f. 1939, g. m. Ingolf Lakskjønn, f. 1936, d. 2014; bopel Slagen. 3. Lisbeth, f. 1948, g. m. Ole Solum, f. 1946; bopel Tønsberg.

Karen Næss solgte eiendommen i 1995 til ''Ronny Hansen'' fra Ramnes, som i 2014 solgte videre til

''Reidulf Holm'' 2015–2018. F. 1984 i Kvelde, formann på industriverksted. Foreldre: Sissel Harda Torgrimsen og Erling Holm. Samboer m. Linn-Kristin Hansen, f. 1985. Foreldre: Inger Johanne Hansen og Leif Steinar Hansen. Flyttet til Øvre [[Skjelland]], bnr. 12.
Ny garasje er bygd i 2015.

''Gunnar Ohrem og Vera Margareth Ohrem'' 2018–. Gunnar f. 1958, d 2024, Vera f. 19xx. Barn: 1. Julia (bor i nabohuset, Tranum bnr. 27), 2. Peter, 3. Benjamin, 4. Johan, 5. Kristian.

===Bruksnr. 30, Engnes (skyld 3 øre).===

Utskilt 1948 fra bnr. 9 og solgt til ''Håkon Næss''; personalia, se bnr. 29.

===Bruksnr. 31, Omli (skyld 3 øre).===

Utskilt 1948 fra bnr. 15 og solgt til ''Markus Ness'', som fra før eide bnr. 19 (s. d., hvor personalia finnes). I 1975 overtatt av sønnen ''Nils M. Næss''.

===Bruksnr. 32, Skautvedt (skyld 4 øre).===

Utskilt 1949 fra bnr. 4 og solgt til ''Ingvar Skautvedt''. 1969 solgt til ''Jakob Edvard Lund''.

''Nils Edvin Karlsen'' kjøpte stedet i 1988 -. (Se bruksnr. 4). Barn: 1. student Håkon Liverød Knutsen, f. 1989, foreldre Vigdis Liverød Karlsen og Sverre Knutsen. 2. lærling Kjetil, Liverød Karlsen, f. 1933. 3. skolelev Katrine Liverød Karlsen, f. 1996.

===Bruksnr. 33, Hamre (skyld 3 øre).===

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til ''Arthur Dahl'', f. 1914, g. 1943 m. Karen Lovise Jakobsdatter Sønset, f. 1913. Barn: 1. Karin Helen, f. 1944 i Lakskjønn, d. 2021, g. m. Alf Evenstad, f. 1942, d. 1977; foreldre Otto og Tora Evenstad, Stange. 2. Sverre, f. 1951, g. m. Eva Urstad, f. 1952; bopel Fon.

''Karin Helen Evenstad'' arvet huset i 1987. Barn: Elin, f. 1968; samboer Bjørnar Sørensen, Tenvik, (barn: Mette, f. 1998, og Stine, f. 2004). I 2021 overdratt til datteren

''Elin Evenstad''.

29.10.2023 - solgt fra Elin Evenstad Sørensen til ''Ludvik L Jacobsen'' og ''Maren Svorstøl Østli''

===Bruksnr. 42, Rønning.===

Utskilt 1966 fra bnr. 9 og solgt til maskinfører Arne Ness, f. 1936, død 2003, foreldre Andreas og Anna Næss, gift 1963 med Astrid Sogn, f. 1944, foreldre Martin og Anna Sogn, Lardal. Barn: 1. Viggo Ness, f. 1963, gift m. Bente f. Kristiansen 1965. Bosted i Siljan. 2. Berit Ness Brauti, f. 1966, gift m. Tore Brauti f. 1962. Bosted Berg mellom og Lille, Re. Eiendommen ble i 2015 solgt til

''Inger Johanne Lien'' 2015–2018. F. 1961, foreldre Nils og Else Lien. Gift med Tom Nordhaug f. 1963. Ekteskapet er oppløst i 2002. Barn: 1. Tonette, f. 1986, gift m. Åsmund Skaug, bosted Skoger. 2. Juliane Lien Nordhaug f. 1991, 3. Mathias Lien Nordhaug f. 1993. Hun selger 17.08.2018 til sønnen

''Mathias Lien Nordhaug'' 2018–2023 f. 1993. Han solgte 29.09.2023 til

''Vegard Bentzen Hægland'' og ''Wiktoria Lidia Dabrowska'' 2023–. Vegard f. 1996 og Wiktoria f. 2001.

===Bruksnr. 45, Maurhaug.===

Tomt er utskilt fra Oppigården, Gerd Ruth og Kai Michelsen (viser til bruksnr. 2), bygde hus i 1969-70. Solgt i 1988 til ''Solveig og Gerhard Rodahl''. I 1994 solgt til

''Trond Husebråten'', f. 1963 i Halden, foreldre Martha og Harald Husebråten. G.m. Mette, f. 1963, foreldre Arne og Edith Kløv. Barn: 1. Aleksander, f. 1993. 2. Stig Harald, f. 1995.

===Bruksnr. 46, Aaslund.===

''Håkon og Sissel Langseth'', kjøpte tomt av Aslaug Skarrebo i 1970, (gnr. 93, bnr. 25). Håkon, formann på verksted, f. 1945, foreldre Kristine og Ludvig Skatvedt (se gnr. 14 bnr. 12 Kullerød nordre). Sissel, f. 1953; foreldre Kristiane og Ingolf Setre. Barn: 1. Vivian, f. 1975, se gnr. 14 bnr. 12 Kullerød nordre. 2. Lise, f. 1980, samboer m. Andreas Lie. Eiendommen ble i 2015 solgt til

''Reidar Davidsen'' og ''Cathe Kristin Kjoshagen'' 2015–18, fra 2018 er eier

''Reidar Davidsen'' 2018– F. 1961.

===Bruksnr. 47, Solhaug.===

Se Bruksnr. 26.

===Bruksnr. 48, Kleivernstranda.===

Utskilt fra bruksnr. 9 i 1979. Fra Johan Næss til ''Andebu Kommune''

==Husmenn==

I 1718 betaler husmannen ''Kristoffer'' 1 ort i krigsskatt. Omkr. 1730 nevnes husmann ''Lars Borgersen''; barn: Berte, f. 1728; Hans, f. 1731; Borger, f. 1733.

''Jonas Jakobsen Nes-Enga'', g. m. Marte Nilsdatter, mister 1741 et barn på 1 år; året etter får de sønnen Anders. ''Siri Nes-Enga'', muligens Jonas' mor, d. 1743, 80 år gl.

Folketellingen 1801 nevner ingen husmenn på Nes.

Fra 1843 til 1864 finner vi som husmann i ''Nes-Enga''

''Ivar Mathisen'', f. ca. 1812 på Bjertnes i Lardal, g. 1837 m. Inger Olea Abrahamsdatter, f. 1813 på Mellom Sønset. Han hadde tidligere først leid hus på Østre Høyjord og deretter 1838—43 vært husmann i [[Skjeau]]-Enga (s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mathias, f. 1837 på Høyjord, fikk 1856 10 spd. av skolekassen for å gå på amtets lærerseminar i Slagen; det kan ikke sees at han noen tid var lærer i Andebu. 2. Abraham, f. 1838 i Skjeau-Enga. Gikk Asker seminar, var en tid lærer i Torpekretsen, senere i Høyjord. D. 1867 av tuberkulose, ugift. 3. Anne Kirstine, f. 1841 i Skjeau-Enga, g. m. arb. Abraham Andersen, Tønsberg; hun døde der 1898. 4. Johan, f. 1843, gikk Asker seminar, konstituert 1863 som lærer i Torpekretsen under sin bror Abrahams sykepermisjon. D. 1868 av tuberkulose, ugift. 5. Maren Olea, f. 1846, d. 1901, g. 1874 m. em. Johan Hansen Hotvedt. — Ivar Mathisen fikk i 1864 ''kjøpt'' en part av Nes-Enga og ble selveier; familiens videre skjebne se bnr. 10.

''Andreas Amundsen'' nevnes 1858 som husmann (hadde tidligere vært husmann i Skjeau-Enga), men fikk iallfall s.å. ''kjøpt'' en part på Nes-Bergan (bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes).

''Johan Hansen'', som tidligere hadde vært husmann i Hundsrød-Rønningen, kom til Nes ca. 1870. Han og hustruen Inger Lovise var muligens husmannsfolk i ''Sagbakken'' noen år, inntil de i 1875 fikk ''kjøpt'' en part der (bnr. 16, s. d., hvor personalia finnes).